Miljøundersøkelse Ekkilsøy / Nekstadfjorden Averøy, November 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøundersøkelse Ekkilsøy / Nekstadfjorden Averøy, November 2011"

Transkript

1 Miljøundersøkelse Ekkilsøy / Nekstadfjorden Averøy, November 2011 Annelise Chapman og Roger Kvalsund Runde miljøsenter 23 mai, 2012

2 Innhold 1. Sammendrag Norsk Summary English 2. Innledning Bakgrunn Ekkilsøy- / Nekstadfjorden, Averøy Side Materiale og Metoder Hydrografi (CTD og oksygen) Secchi-dybde (sikteskive) Bunndyr (bentisk macrofauna) Sedimentanalyser og hydromorfologi 4. Resultater og diskusjon Hydrografi (CTD og oksygen) og secchi-dybde Bunndyr (bentisk macrofauna) Sedimentanalyser og hydromorfologi Tidligere undersøkelser Konklusjon og anbefalinger Litteratur Vedlegg Side 2

3 1. Sammendrag Norsk I november 2011 ble miljøtilstanden i Ekkilsøy- Nekstadfjordsystemet, Averøy kommune, vurdert basert på (i) hydrografi (CTD- og oksygen-profiler i vannsøylen, 8 stasjoner), (ii) bunnfaunaanalyser fra grabbprøver (makrofauna, 6 stasjoner), (iii) organisk stoff i sedimentet etter glødetap (6 stasjoner) og (iv) hydromorfologi (kornstørrelsesfordeling, 6 stasjoner). CTD-profiler fra alle stasjoner med unntak av St 7 viser en typisk vannsjiktning med kystvann i det øverste lag og atlantisk påvirket vann lenger nede. Både saltholdighet og temperatur er forskjellige i de to lag. St 7 er med 15m så grunn, at hele vannsøylen er jevnlig blandet. Oksygeninnholdet i bunn-nært vann var lavt ( 2.5 mg*l -1 ) på 4 av de 8 stasjonene (St 1, St 4, TS 2 og St 6), dvs. i den sentrale delen av Ekkilsøy-/ Nekstadfjordsystemet. Her ble miljøtilstanden etter oksygeninnhold klassifisert som meget dårlig (St 1, St 4, TS 2) eller dårlig (St 6). Både de ytre stasjonene (TS 1, St 3, St 2) og den innerste stasjonen (St 7) viste meget god vannkvalitet etter oksygeninnhold nær bunn. Bunndyrsamfunnet i Ekkilsøy-/Nekstadfjordsystemet var i god eller meget god økologisk tilstand etter forskjellige diversitetsindekser på 4 av de 6 stasjonene som ble undersøkt. Begge de ytre og indre stasjonene (dvs St 3 - Tjønnøyholmen, St 2 Sveggvika, St. 6 Sildsundfjorden og St 7 - Nekstadfjorden) var både arts- og individrike og var dominert av børstemark i de fleste tilfellene. I motsetningen til dette viste bunnfaunasamfunnet i de sentrale delene av systemet at disse hadde meget dårlig (St 1 - Ekkilsøyvika) eller mindre god miljøtilstand (St 4 Hendvika), med redusert artsmangfold og færre individ, og dermed lavere diversitet. Organisk innhold i sediment var høyere enn normalt på alle de undersøkte stasjonene, som dermed blir klassifisert å ha meget dårlig miljøtilstand etter denne parameteren. Relativt sett fremkom også her det samme bilde som for andre parametere: den sentralen delen av systemet var særlig påvirket. I likhet med tidligere undersøkelser i systemet, var det fortsatt St 1 (Ekkilsøyvika) som viste meget dårlig miljøtilstand etter absolutt alle kriterier som blir brukt. Generelt sett var det den sentrale delen av Ekkilsø y-/ Nekstadfjordsystemet som enten allerede viste dårlig miljøtilstand eller var i fare med å forverre seg. Her har det vært noe variasjon over tid, men bildet har ikke forandr et seg grunnleggende. Både de ytterste stasjonene (St 3 og St 2) og den innerste stasjon (St 7) viste meget god eller god miljøtilstand etter alle parameter e som ble målt i Som sannsynlig årsak for den dårlige miljøtilstanden i den sentrale delen av Ekkilsøy-/ Nekstadfjordsystemet kan nevnes høy organisk belastning. Kjente kilder for tilførsel av organisk stoff og næringssalter er flere oppdrettsanlegg, mens mulige andre kilder (f. eks. fra landbruk) har ikke blitt identifisert. Siden det er ingen tegn på at dette fjordsystemet eller deler av det er naturlig oksygenfattig, bør en rette evt. forbedringstiltak mot de kjente kilder for organisk stoff og næringssalt, dvs. oppdrettsnæringen. Side 3

4 Summary English The environmental status of the fjord-region Ekkilsøy- / Nekstadfjorden, Averøy municipality, was assessed in November The study was based on an evaluation of (i) hydrography (CTD- and oxygen profiles in the water column, 8 stations), (ii) benthic macrofauna analysis (sediment grab samples, 6 stations), (iii) organic content in bottom sediments (weight loss on ignition, 6 stations) and (iv) hydromorphology (grain size analysis, 6 stations). CTD profiles from all stations except St 7 show water column layering typical for western Norwegian fjords, i.e. with less saline coastal current water in the upper layer and high salinity oceanic-influenced water below a halo- (thermocline). St 7 was the shallowest of all stations with 15m water depth, and hence the water column was mixed, with no cline. Oxygen content in bottom waters was very low or low ( 2.5 mg*l -1 ) at 4 of the 8 tested stations (St 1, St 4, TS 2 and St 6), i.e. especially in the central parts of the Ekkilsøy- / Nekstadfjord area. Accordingly, environmental status at those stations was classified as very poor (St 1, St 4 og TS 2) or poor (St 6). Both the outer stations (TS 1, St 3 and St 2), as well as the innermost station (St 7), were classified as having very good water quality according to evaluation using this parameter. The benthic macrofauna community in the Ekkilsøy- / Nekstadfjord area was classified to have good or very good ecological standard at 4 of the 6 investigated stations, using various diversity indices. Both the outermost stations (St 3, St 2) and the innermost stations (St 7 and St 6) were species rich and had a high number of individuals. In almost all cases, polychaetes contributed the majority of species (followed by molluscs). In contrast, benthic macrofauna in the central parts of the investigation area (St 1 and St 4) was characterised by reduced species richness and fewer individuals. This led to a water quality classification of St 1 as very poor, and moderate for St 4. Organic content in the bottom sediments was higher than normal at all stations investigated during this study, and all stations were hence characterised as having poor environmental standard according to this parameter. Comparing the stations with one another, the same picture emerged as for the other parameters: the central parts of the fjord system were in especially poor condition. Both this investigation and previous studies of the Ekkilsøy-/ Nekstadford area identified St 1 (Ekkilsøyvika) as the one location with very poor environmental standard for all parameters that were measured. In addition, the central part of the fjord system was either already classified as having poor environmental standard or had a demonstrated risk to develop in that direction. Although there has been some variation over time, the general picture remains the same. Both the outermost stations (St 3 and St 2) and the innermost station (St 7) were classified as having good or very good environm ental standard according to all parameters investigated in The most likely cause for poor environmental standard in the central parts of Ekkilsøy- /Nekstadford area is high organic content in bottom sediments. Known sources of organic material and nutrients entering the system are several fish aquaculture operations. However, it is not known to what extent other sources (e.g. from agriculture) might exist. Since there is no indication for this fjord system (or parts of it) to be naturally oxygen depleted, one should focus potential management activities for improving environmental standards in the area on the known sources of organic material, i.e. aquaculture operations. Side 4

5 2. Innledning Bakgrunn Denne miljøundersøkelsen ble gjennomført på oppdrag av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, som ønsket den som grunnlag for karakterisering av området etter EUs vanndirektiv. Vanndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2008 og setter som hovedmål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene (Vannportalen, 2011). Miljøtilstanden av ulike vannforekomster innenfor direktivet blir karakterisert i forhold til vanntype og en økologisk og kjemisk tilstand i sammenligning med en forventet naturlig tilstand for denne vanntypen. Miljømålet i direktivet er at en skal beskytte og om nødvendig forbedre tilstanden til vannforekomstene slik at man sikrer bærekraftig bruk, det vil si at avviket fra naturtilstanden ikke skal være større enn at økosystemet fremdeles fungerer (Vannportalen, 2011). Vannforvaltningen under vanndirektivet ble introdusert suksessivt i Norge og myndighetene i vannregionene styrer arbeidet med å gjennomføre forskriftene. Figur 2.1: Olexkart av undersøkelsesområdet i Ekkil søy- og Nekstadfjorden (Averøy kommune) med prøvestasjoner (St 1, St 2, St 3, St 4, St 6, St 7) og Tilleggsstasjoner (TS 1, TS 2) for detaljene se metodekapittel. Side 5

6 Ekkilsøy- / Nekstadfjorden, Averøy Fjordsystemet rundt Averøy, nærmere bestemt Ekkilsøy- og Nekstadfjordområdet (Fig. 2.1), har blitt identifisert som en lokalitet med risiko for ikke å nå miljømål om minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 under miljøklassifiseringen i vanndirektivet. Systemet består av en rekke fjordbasseng sørvest og nordøst av Ekkilsøya, som varierer i dybde fra 15m til 90m. Fjordbassengene er delvis skjermet mot åpent hav i nordvest av en rekke øyer som begrenser vannutskifting til både Ekkilsøy- og Nekstadfjorden, men vanntilførselen til indre deler av systemet virker rimelig god, og terskler mellom fjordbasseng er ikke spesielt grunne. Likevel er det antakelig en gradient for vanntilførsel fra ytre til indre basseng. Tidligere undersøkelser har vist oksygenfattigdom og som følge fattig bunnfauna i deler av systemet (se oversikt Brun, 2000 og diskusjon i kapittel fire), spesielt i områdene Ekkilsøyvika (St 1) og Hendvika (St 4). Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet har blitt brukt til fiskeoppdrett, som har vært en av hovedkildene til organisk materiale i systemet. Dagens oppdrettsanlegg er plassert på østsida av Storrøssøya (matfiskanlegg i Sveggvika, kapasitet 2340 t), på øst- og sørsida av Ekkilsøya (forsøks-matfiskanlegg i Ekkilsøyvika med kapasitet 325t og Gullurdsundet med kapasitet 585t), og på Hendneset (slaktemerdet i Hendvika med kapasitet 130t). I tillegg finnes det et landbasert kveiteoppdrettsanlegg på Hendneset med kapasitet 429t (som evt. kan bidra til næringssalt-tilførsel til systemet) kilde Fiskeridirektoratet ( Denne undersøkelsen skal bidra til at en kan bedømme dagens miljøstatus og klassifisere systemet etter kriterier fra vannforskriftene. Så skal dette sammenlignes med tidligere undersøkelser gjennomført i systemet (se kapittel fire). Undersøkelsen ble gjennomført i Averøyfjordsystemet i November Formålet med undersøkelsen var å klassifisere området i forhold til økologisk tilstand etter vannforskriftene. Hovedfokus ble lagt på bunnfaunaanalyse og klassifisering etter Norsk Kvalitetsindeks 1 (NQI 1), hydrografiske karakter (CTD-profiler og oksygen i vannsøylen) og hydromorfologiske forhold sammen med sedimentparametere som en indirekte vurdering av strømforhold og mulig organisk belastning i sedimentet. Side 6

7 3. Materiale og Metoder Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2011 (15. til 17. november). Feltmålingene omfattet et tokt med (i) målinger av vertikale hydrografi-parametere i vannsøylen (CTD og oksygen), (ii) målinger av siktedybde med en Secchi-skive, (iii) kvalitative sedimentanalyser av prøver tatt med grabb, (iv) kvantitative sedimentprøver (tatt med grabb) for hydromorfologiske analyser og bestemmelser av organisk innhold i sediment, og (v) grabb-prøver for analyse av bunnfauna i sedimentet. Stasjonsutvalget var basert på premissene fra Fylkesmannen, og utvidet med to referanse-stasjoner for hydrografiske parametere. Prøvetakingsprogrammet er oppsummert i tabell 3.1. RMS brukte båten Lophelia til prøvetakingen i feltet. Personell om bord var Arne Sævik (kaptein) og Annelise Chapman og Roger Kvalsund (begge marinbiologer). Tabell 3.1: Prøvetakingsstasjoner for hydrografi (CTD / oksygen / siktedybde), sedimentforhold (kvalitativt), hydromorfologi i sedimentet (kvantit ativt) og bunnfauna (grabb) Miljøundersøkelser 2011 Stasjon Posisjon (WGS-84) [og i desimalgrader] Dybde [m] CTD / O 2 / Siktedybde Sediment kvalitativt Sediment kvantitativt (organisk innhold, kornstørrelse) Bunnfauna (grabb) TS 1 - Hestskjer X TS 2 - Sandholmen X St 1 Ekkilsøyfjorden X X X X St 2 Sveggvika X X X X St 3 - Tjønnøyholmen X X X X St 4 - Hendvika X X X X St 6 - Sildsundfjorden X X X X St 7 - Nekstadfjorden X X X X Side 7

8 Hydrografi (CTD og oksygen) Hydrografiske målinger ble utført med CTD-sonde (SAIV TM A/S SD 204, 205) som gir dybdeprofiler for temperatur, salinitet, egenvekt, oksygeninnhold og oksygenmetning. Secchi-dybde (sikteskive) På alle CTD-stasjonene (hovedstasjonene og tillegsstasjoner) ble det målt siktedybde som en parameter for aktuell turbiditet i vannsøylen. Ved å sammenligne referansestasjonen TS1 med stasjonene inn i bassenget, får vi en antydning på mulig menneskelig forårsaket tilførsel av materiale til systemet. Bunndyr (bentisk makrofauna) I motsetning til parameterne målt i vannsøylen (hydrografi) som gir informasjon spesifikt (og begrenset) til et sted og et tidspunkt, gir en analyse av bunndyrsamfunnet et integrert bilde av miljøtilstanden, dvs. miljøhistorien blir gjenspeilet i arts- og individrikdom og artssammensetning. Derfor blir diversitet og bunndyrsamfunnet spesielt vektlagt for å klassifisere miljøtilstanden i vannforekomster etter vanndirektivet. Alle grabb-prøvene ble tatt etter norsk standard (NS-EN ISO 16665) med en 0.1m 2 Van Veen grabb. En elektrisk vinsj ble brukt for å hale opp grabben. To replikat-prøver ble tatt på hver stasjon. Bite-dybde av grabben ble notert først. Deretter ble sedimentoverflate og -type beskrevet kvalitativt og så ble alt sediment vasket gjennom en 1mm sold. Rest-sediment og bunndyr ble fiksert i 4% formalin og senere ( ) overført til 70% etanol. Dyrene ble sortert ut fra sedimentrestene på RMS laboratoriet, talt og identifisert til lavest mulig taksonomisk nivå. For identifisering brukte vi både en stereolupe (Leica MZ 9.5) og en mikroskop (Leitz HM-Lux) og en del standard identifikasjons-litteratur, inkludert elektroniske bestemmelsesnøkler utviklet av ETI Bioinformatics (Marine Species Identification Portal, se kapittel 6. Dyresamfunnet ble beskrevet med både univariate og multivariate metoder. Diversitetsindekser som brukes i klassifiseringen av vannmiljøet inkluderer Hurlberts ES (100), norsk kvalitets indeks 1 og 2 (NQI1 og NQI 2) og Shannon diversitet (H log2 ). Multivariate analyser inkluderte ikke-parametrisk ordinasjon (multidimensional scaling) basert på Bray-Curtis similaritet mellom prøvene. Alle analysene ble gjennomført med PRIMER TM software (Clark & Gorley, 2006), og AMBI (AZTI Marine Biotic Index) software ( Sedimentanalyser og hydromorfologi Som tilleggsparameter (for informasjon om oksygeninnhold i sedimentet) ble sedimentet fra alle grabbhuggene også brukt for å bestemme: Sedimentlukt (mulig indikasjon på hydrogensulfid og dermed mangel av oksygen) Sedimentfarge (mulig indikasjon på jernsulfid og dermed mangel av oksygen) Sedimentkonsistens (indikasjon på andel organisk materiale) En kvantitativ grabb per hovedstasjon ble tatt for (i) å ta en sedimentprøve fra overflaten (blandingsprøve, fire skjeer, øverste 0.5cm) for å bestemme organisk innhold etter NS 4764 (etter glødetap, justert for finfraksjon, dvs <63µm kornstørrelse), og Side 8

9 (ii) å ta en sedimentprøve med rør (blandingsprøve av to rør, 5cm dybde, 5.5cm diameter) for å bestemme kornstørrelsesfordelingen. Organisk innhold Organisk innhold i et område kan tilføres utenfra gjennom t.d. (i) avrenning fra kring liggende landområde, (ii) innstrømmende vann fra strømmer og tidevann og (iii) utslepp av kloakk, ekskrement og fòrrester fra oppdrettsanlegg. Alternativt kan det være området sin egen produksjon fra alger og dyr. Oftest er tilførselen en kombinasjon av flere av disse faktorene. Slike prosesser fører til sedimentasjon av ikke-levende organisk materiale, som blir føde til organismer som lever på eller i sedimentet. Denne naturlige prosessen er viktig næringstilførsel for bunnlevende dyr, men det bør være balanse mellom tilførsel og omsetning av organisk materiale til sedimentet. Nedbrytingen er oksygenavhengig, og økt tilførsel av organisk stoff kan gi uønskete effekter dersom oksygentilgangen er lav. I verste fall kan dette bety at omsetningen i bunnsystemet blir overtatt av svovelbakterier som produserer hydrogensulfid - noe som gjør biotopen ulevelig for bunndyr. Glødetap er et mål for organisk innhold i sediment. Glødetapet er den fraksjonen som går tapt etter at sedimentprøven først er tørket i 105 C for deretter å bli brent i 550 C. På en lokalitet med god omsetning er dette innholdet mindre enn 10% av tørrvekta i prøven. Et annet mål for organisk innhold er TOC (total organisk karbon). Dette er naturligvis lavere enn glødetapet (siden glødetapet har med alle andre elementer i organiske molekyler), og er ofte regnet som 40% av glødetapet. Prøvene for glødetap var analysert av Kystlab AS etter NS 4764 «Tørrstoff og gløderest i vann, slam og sedimenter»: Veiing av våtvekt Tørking i varmeskap ved 105 C i 24 timer Veiing for tørrstoff bestemmelse Brenning i 550 C i 2 timer før Veiing av gløderest Kornstørrelsesfordeling Kornfordelingen av sedimentet er et indirekte mål for strømningsforhold over tid. Gode strømningsforhold vasker ut og transporterer bort de små partiklene mens de store ligger igjen. Kornfordelingen vil da bli forskjøvet mot den grovere delen av størrelsesspekteret. Dersom det er svakt strømfart vil de finere fraksjonene kunne felle ut og kornfordelingen blir dominert av leire/silt fraksjonen (kornstørrelse mindre enn 63µm). En skeivhet mot høyre siden av kornstørrelsesskalaen indikerer innslag av sand. Bimodal fordeling av fraksjonene tyder på usortert materiale, dvs. at det er svak strøm. Unimodal fordeling indikerer sortering og brukbar utskiftning. Få fraksjoner innenfor et korngradområde tyder på god sortering. Prøvene for kornfordeling ble tørket i varmeskap i 105 C i 24 timer. Etterpå ble prøvene fraksjonert ved risting gjennom sold med lysåpning på hhv. 1000, 500, Side 9

10 250, 125 og 63 µm. Deretter ble fraksjonene veiet med nøyaktighet 0.01g. Dette gav 6 fraksjoner. Beregninger Glødetapet ble oppgitt som prosent av tørrstoff (av Kystlab AS) og deretter omgjort til mg*g -1. TOC (mg*g -1 ) ble beregnet som 40% av glødetapsverdi. Finfraksjonen (< 63µm) for prøver i kornfordelingsanalyser ble brukt til normalisering av TOC (mg*g -1 ) etter formelen: TOC (normalisert) = TOC (beregnet) + 18*(1-F), der F er fraksjonen av finstoff (< 63 µm) i prøven. Tilstandsbedømming er gjort etter følgende kriterier (Molvær et al, 1997, tab. 3.2) Tabell 3.2: Klassifiseringen av miljøtilstand i mar ine sedimenter basert på normalisert TOC (total organisk karbon), etter Molvær et al, Klasse Tilstand Normalisert TOC (mg*g -1 ) I Svært god >20 II God III Mindre god IV Dårlig V Svært dårlig >41 Side 10

11 4. Resultater og diskusjon Hydrografi (CTD og oksygen) og Secchi-dybde Forkortelsen CTD står for engelsk C-Conductivity (konduktivitet), T-Temperature (temperatur) og D-Depth (dybde), hvor konduktivitet er en indirekte måte å beregne saliniteten på. CTD-profiler ble målt på både hovedstasjoner og tilleggsstasjoner og vises i figur 4A,B og i større opplysning i vedlegg (fig. V1.1 V1.8) mg/l Ox % Temp db Sal Up-cast selected TS 1: O 2 min : 7.65 mg*l -1 meget god, SD: 11m mg/l Ox % Temp db Sal Up-cast selected St 4: O 2 min : 1.8 mg*l -1 meget dårlig, SD: 14m mg/l Ox % Temp db Sal Up-cast selected St 3: O 2 min : 6.65 mg*l -1 meget god, SD: 13m db Up-cast selected mg/l Ox % Temp Sal. TS 2: O 2 min : 1.4 mg*l -1 meget dårlig, SD: 14.5m Figur 4.1 A: CTD-profiler fra stasjon TS 1, St 3, St 4 og TS 2. Temperatur i C (rød), salinitet (blågrå) og oksygen i mg/l og i % metning (begge bl å). 15. november Bare data fra opphaling (upcast) vises. I tillegg er minimum oksy genverdier nær bunnen vist og klassifiseringen av vannkvalitet etter disse (Molvæ r et al., 1997). Secchi Dybde (SD) i meter. Side 11

12 mg/l Ox % Temp db Sal db mg/l 82.0 Ox % Temp Sal Up-cast selected St 6: O 2 min : 2.5 mg*l -1 - dårlig, SD: 11m mg/l Ox % Temp db Sal Up-cast selected St 2: O 2 min : 7.3 mg*l -1 meget god, SD: 14m Up-cast selected St 7: O 2 min : 7.65 mg*l -1 meget god, SD: 11m mg/l Ox % Temp db Sal Up-cast selected St 1: O 2 min : 2.0 mg*l -1 meget dårlig, SD: 12m Figur 4.1 B: CTD-profiler fra stasjon St 1, St 7, St 2 og St 1. Temperatur i C (rød), salinitet (blågrå) og oksygen i mg/l og i % metning (begge bl å). 15. november Bare data fra opphaling (upcast) vises. I tillegg er minimum oksy genverdier nær bunnen vist og klassifiseringen av vannkvalitet etter disse (Molvæ r et al., 1997). Secchi Dybde (SD) i meter. Alle profiler viser en klar sjiktning av vanntyper, med relativt mer saltholdig vann (32 til 34+ psu) nederst og vann fra kyststrømmen, som er mindre saltholdig (ca. 31 psu) på overflaten. Kun stasjon 7, som ligger lengst inn i systemet, viser ikke denne sjiktningen, antakeligvis fordi den er veldig grunn (15m dyp), sånn at vannsøylen blir fullstendig blandet. Dybden til sjiktningssonen varierte lite fra stasjon til stasjon, og la stort sett mellom 25m og 35-40m på prøvetakingstidspunktet i november Side 12

13 De to vannlagene ble også manifestert gjennom temperatur, som er forskjellig i atlantisk påvirket vs. kystvann. Mens temperaturen i salt kystvann i dypere lag forandrer seg lite gjennom året langs Vestlandskysten, er kyststrømvannet i de øvre lag varmere om sommeren enn atlantisk påvirket vann lenger nede, og kaldere om vinteren. Våre målinger i Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet i november tyder på at vi akkurat observerte dette sesongskifte, siden stasjonene som ligger lengst mot åpen kyst (TS 1, St 3 og St 2) hadde kaldere overflatevann enn lenger nede, mens for stasjonene lenger inn i fjordsystemet var situasjonen omvendt eller viste en tredje temperatur i mellomsjiktet (Fig. 4.1). For alle stasjonene var vanntemperaturen nær overflaten mellom 9 og 10 C. De ytre stasjonene (TS1, St 3, St 2) hadde dype vannlag (>30m dyp) med ca C, mens de indre stasjonene (St 4, TS 2, St 1, St 6) viste C i mellomsjiktet, og lavere temperatur (ca C) dypere nede. På den innerste og grunneste stasjonen (St 7) varierte temperaturen lite og lå rundt 9 grader i hele vannsøylen. Figur 4.2: Klassifisering av vannkvalitet i Ekkilsø y-/nekstadfjordsystemet etter minimum oksygen i vannsøylen (etter Molvæer et al., 1997 se tabell 4.1). Klassifiseringskriterier: Blå - meget god (> 6.4 mg O 2 *l -1 ), oransje dårlig (> mg O 2 *l -1 ), rød meget dårlig ( 2.1 mg O 2 *l -1 ). Nov Side 13

14 I forhold til oksygeninnhold i vannsøylen er stasjonene gruppert på samme måte: mens de tre ytterste stasjonene viser høyt oksygeninnhold helt ned til bunnen (Fig. 4.1, 4.2), har stasjonene lenger inn i systemet (St 4, TS 2, St 6) mindre oksygen nær bunnen. Etter klassifiseringssystemet utviklet av Molvær et al. i 1997 (tab. 4.1), blir dermed disse stasjonene klassifisert med dårlig eller meget dårlig vannkvalitet på undersøkelsestidspunktet (Fig. 4.1, 4.2). Tabell 4.1: Klassifiseringen av vannkvalitet basert på oksygeninnholdet i fjord- og kystvanntyper (etter Molvær et al, 1997). Klasse I II III IV V Klassifisering Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Oksygen(ml / l) > <1.5 Oksygen(mg/ l) > <2.1 Et flertall av de undersøkte fjordbassengene er både dype og viser den typiske vannsjiktning, som betyr at tilførsel av oksygenrikt atlantisk vann til de dypere lagene skjer uregelmessig og kun under visse værforhold (Chapman & Hareide, 2009), men ikke gjennom blanding fra overflate. Hvis i tillegg oksygenforbruk i dypere vannlag er høy (f. eks. på grunn av tilførsel av organisk materiale), kan slike fjordbasseng være spesielt utsatt for oksygenfattigdom. En tredje parameter som påvirker tilgjengelighet av oksygen nær bunnen er eksponering. Stasjonene, som er mer eksponert mot åpen kyst har større sannsynlighet for å få tilført oksygenrikt vann også i dypere lag enn stasjonene som ligger beskyttet til. Fig. 4.3 gir en skjematisk framstilling av hvordan topografiske og oseanografiske parametere påvirker oksygeninnhold nær bunnen. Side 14

15 Figur 4.3: Skjematisk framstilling av topografiske og oseanografiske parametere som påvirker oksygeninnhold nær bunnen i fjordbasseng. Farger in dikerer vannkvalitet i tilstandsklasser etter Molvær et al. (1997), og piler peker mot økni ng av denne parameteren. Etter skjema 4.3 kan dårlige og meget dårlige oksygenforhold på stasjonene som ligger lenger inn i Ekkilsøy-/Nedstadfjordsystemet godt forklares med både manglende eksponering, økt tilførsel av organisk materiale (se nedenfor) og samtidig dybde av bassengene. Den stasjonen som ligger innerst i systemet gjør et unntak (og viser meget gode oksygenforhold), fordi vanndybden her er så lav. Med kun 15m er den mindre enn sjiktningsdybden på alle andre stasjoner, som betyr at hele vannsøylen er jevnlig blandet, og dermed også får oksygen tilført fra overflaten. De ytre stasjonene med gode oksygenforhold (TS 1, St 3, St 2) har både høy grad av eksponering, mindre tilførsel av organisk materiale og/eller er litt mindre dype. (Fig. 4.1, 4.2). Side 15

16 Bunndyr (benthisk makrofauna) Grabbprøver fra bunnsedimentet ble tatt på seks stasjoner i Ekkilsøy- /Nekstadfjordsystemet (St 3, St 4, St 6, St 7, St 2, St 1) Førsteinntrykk av sedimenttype og kvalitet ble beskrevet allerede under prøvetakingen (tabell 4.2). Tabell 4.2: Beskrivelse av grabbprøvene fra bunnsed iment under prøvetaking /Nekstadfjordsystemet i Averøy kommune, 16. / 17. november 2011 i Ekkilsøy- Stasjon Prøve Vanndybde (m) Bite - dybde (cm) Beskrivelse av sediment Bilde St 3 Tjønnøyholmen P Lys brun sand, skjellsand, mudder, ingen sulfidlukt St 3 Tjønnøyholmen P Lys brun sand, skjellsand, mudder, ingen sulfidlukt St 4 Hendvika P Mørkt brun sediment, ingen sulfidlukt St 4 Hendvika P Mørkt brun sediment, ingen sulfidlukt St 6 Sildsundfjorden P Mørkt brun sediment (mykt slam) med mange skjellfragmenter, ingen sulfidlukt St 6 Sildsundfjorden P Mørkt brun sediment med mange skjellfragmenter, ingen sulfidlukt St 7 Nekstadfjorden P Mørkt brun mudd, ingen sulfidlukt Side 16

17 Tabell 4.2 forts.: Beskrivelse av grabbprøvene fra bunnsediment under prøvetaking i Ekkilsøy- /Nekstadfjordsystemet i Averøy kommune, 16. / 17. november 2011 Stasjon Prøve Vanndybde (m) Bite - dybde (cm) Beskrivelse av sediment Bilde St 7 Nekstadfjorden P Mørkt brun mudd, ingen sulfidlukt St 2 Sveggvika P Lys brun sediment (grov sand), ingen sulfidlukt St 2 Sveggvika P Lys brun sediment (grov sand), ingen sulfidlukt St 1 Ekkilsøyfjorden P Svart sediment (mudd), sterk sulfidlukt St 1 Ekkilsøyfjorden P Svart sediment (mudd), sterk sulfidlukt Grabbprøver fra de forskjellige stasjoner var ekstremt varierte, både når det gjelder sedimenttype, konsistens og sulfid-dannelse. I flere tilfeller var også de to parallell-prøvene som ble tatt på samme stasjon ganske ulike hverandre (f. eks. St 2, St 4, St 7). Dette skyldes evt. ujevn bunntopografi og variasjon på liten skala, og bør tas i betraktning for evt. fremtidige undersøkelser. St 1 (Ekkilsøyfjorden) skilte seg ut allerede under prøvetaking, siden prøven innholdt åpenbart lite liv og luktet sterk av hydrogensulfid (H 2 S). Tabell 4.3 oppsummerer resultat fra bunnfaunaanalysene i en artstabell. Side 17

18 Tabell 4.3: Bunnfauna fra grabbprøver i Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet, november Antall som individ*m -2, listet etter taksonomiske grupper. Phylum- Klasse/ Orden Art (Takson) Tjønnøyfjorden Hendvika Sildsundfjorden Nekstadfjorden Sveggvika Ekkilsøyfjorden Stasjon ST3-1 ST3-2 ST4-1 ST4-2 ST6-1 ST6-2 ST7-1 ST7-2 ST2-1 ST2-2 ST1-1 ST1-2 Mollusca- Bivalvia Abranitida Acanthocardiaechinata 10 Arcticaislandica Corbulagibba Crenelladecussata 20 Hyalopectensimilis 10 Limatulagwyni 10 Lucinomaborealis 10 Myrteaspinifera Nuculomatenuis Thyasirasarsi Thraciasp. 20 Yoldiellaphilippiana Unid.bivalve 10 Mollusca- Gastropoda Euspiramontagui Philinescabra Mollusca- Caudofoveata Chaetodermanitidulum Mollusca- Polyplacophora Lepidochitonacinerea 60 Annelida- PolychaetaAbyssoninoehibernica Amphitritecirrata 20 Amythasidesmacroglossus 20 Amphicteisgunneri 40 Aonidespaucibranchiata Aonidessp. 10 Aphelochaetamarioni 10 Aphelochaetavivipara Arenicolamarina 10 Bispiracrassicornis 100 Capitellaminima 10 Chaetozonesetosa Diplocirrusglaucus Euchoneanalis 30 Euclymenesp. 10 Eupolymnianebulosa Eteonebarbata 20 Glyceraalba Glyceratridactyla 20 Goniadamaculata Heteromastusfiliformis Lanassavenusta Laonicesarsi Laonomekroeyeri Levinseniagracilis 10 Lumbrinereismagnidentata 20 Maldanidaesp Malmgreniellamcintoshi Malmgreniasp.1 10 Malmgreniasp.2 10 Melinnacristata Myriocheleoculata Myxicolainfundibulum 10 Nephtysparadoxa 10 Nicoleavenustula 10 Ophelinaacuminata Ophiodromusflexuosus 20 Orbiniasp. 10 Oweniafusiformis Paramphinomejeffreysii Side 18

19 Tabell 4.3 forts: Bunnfauna fra grabbprøver i Ekkil søy- / Nekstadfjordsystemet, november Antall som individ*m -2, listet etter taksonomiske grupper. Phylum- Klasse/ Orden Art (Takson) Tjønnøyfjorden Hendvika Sildsundfjorden Nekstadfjorden Sveggvika Ekkilsøyfjorden Stasjon ST3-1 ST3-2 ST4-1 ST4-2 ST6-1 ST6-2 ST7-1 ST7-2 ST2-1 ST2-2 ST1-1 ST1-2 Annelida- PolychaetaPectinariahyperborea 10 Pectinariakoreni Peramphitritetetrabranchiata 10 Pettapusilla 10 Phyllodocelongipes 20 Phyllodocerosea Pistacristata Pistellalornensis Polycirrusplumosus 20 Polycirru sp. 50 Praxilellaaffinis 10 Prionospiobanyuliensis Prionospiocirrifera Prionospiofallax 20 Prionospiosteenstrupi Procleagraffii Rhodinegracilor 50 Sabellidesborealis Scalibregmainflatum Scolelepisfoliosa 10 Scolelepisp Spiophanesbombyx 20 Spiophaneskroyeri Spiophanesurceolata 210 Terebellidestroemii Typosyllisvariegata Unid.Orbiniidae 20 Unid.Sabellidae 40 Unid.Spionidae 160 Unid.Terebellidae Unid.Terebellidae2 40 Unid.Polychaeta1 10 Unid.Polychaeta2 30 Unid.Polychaeta3 10 Unid.Polychaeta4 10 Annelida- Hirudinea Unid.Hirudinea 10 Annelida- Andre Unid.Annelida Nemertea Micrurasp Unid.Nemertea 10 Priapulida Priapuluscaudatus Sipuncula Phascolosomasp. 20 Unid.Sipunculida Unid.Sipunculida2 20 Echinodermata- Ophiuroidea Amphiurachiajei Amphiurasecurigera 10 Ophiuraaffinis Echinodermata- Echinoidea Echinocyamuspusillus Echinodermata- Holothuroidea Leptosynaptainhaerens Arthropoda- Cumacea Diastylisrathkei Diastylisrugosa 20 Vaunthomsoniacristata 50 Arthropoda- Mysida Unid.Mysida 10 Arthropoda- Amphipoda Unid.Amphipoda Arthropoda- Euphausiacea Unid.Euphausiacea 20 Arthropoda- Pycnogonida Nymphongracile 10 Cnidaria- Anthozoa Edwardsiasp. 10 Totalantall ind. m -2 N Totalantall taxa (arter) S Side 19

20 Crenella decussata Limatula gwyni Nuculoma tenuis Nuculoma tenuis Philine scabra Corbula gibba Hyalopecten similis Chaetoderma nitidulum Figur 4.4 A: Bunnfauna fra Ekkilsøy- / Nekstadfjord systemet. November Eksempler del A: Molluska (bløtdyr) Side 20

21 Glycera alba Malmgrenia sp. Spiophanes kroyeri Prionospio steentrupi Pectinaria koreni Pectinaria koreni rør Typosyllis variegata Diverse børstemark rør Figur 4.4 B: Bunnfauna fra Ekkilsøy- / Nekstadfjord systemet. November Eksempler del B: Polychaeta (børstemark) Side 21

22 Diastylis rathkei Leptosynapta inhaerens Amphiura chiajei dorsal Amphiura chiajei ventral Ophiura affinis dorsal Ophiura affinis ventral Figur 4.4 C: Bunnfauna fra Ekkilsøy- / Nekstadfjord systemet. November Eksempler del C: Crustacea (krepsdyr) og Echinoderm ata (pigghuder). Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet viste seg å være et svært mangfoldig område når det gjelder marin bunnfauna (tab. 4.3 og eksempler fig. 4.4 A-C, fig. 4.5 A). 114 arter ble funnet til sammen, med mange forskjellige taksonomiske grupper som var representerte. Vi fant 18 arter av Molluska (bløtdyr), 77 arter av Annelida (leddormer), 6 arter av forskjellige typer andre mark (Nemertea, Priapulida, Sipunculida), 5 arter av Echinodermata (pigghuder), 7 arter av Arthropoda (leddyr) og 1 art av Anthozoa (koralldyr). Alle stasjonene, unntatt St 7, var dominerte av Annelida, spesielt Polychaeta (børstemark), med mer enn 60% av artene (fig. 4.5B). På St 7 var det Molluska som dominerte. Denne gruppa utgjorte den neststørste andelen av arter på alle andre stasjonene (ca. 20%). Side 22

23 A B Molluska Nemertea,Priapulida,Sipunculida Arthropoda Annelida Echinodermata Anthozoa r 80 l a rte ta n a 60 l a v e d n A 40 % 20 0 ST3 Tjønnøy ST4 Hendvika ST6 Sildsund ST7 Nekstad ST2 Sveggvika ST1 Ekkilsøy Figur 4.5 A, B: Antall arter og Hurlbert s ES (100) indeks for bunnfauna-prøvestasjonene i Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet (A). Artsfordeling på taksonomiske grupper i prosent (B) Aritmetisk middelverdi (n=2) + 1 standardavvik. Nov Side 23

24 Resultatene fra de multivariate analysene viser i utgangspunktet at alle stasjoner, med unntak av St 1 (Ekkilsøyfjorden), har liknende bunnfauna, selv om der er en del variasjon i både antall arter, artssammensetning og diversitet (fig. 4.6). I tillegg til at St 1 skiller seg ut fordi bunnfauna der er ekstrem fattig og har både få arter og få individ (tab. 4.3), er det også åpenbart at de to parallellprøvene på både St 4 og særlig St 7 er veldig ulike hverandre og har særdeles forskjellig bunnfaunasammensetning. Figur 4.6: MDS (multidimensional scaling) plott av bunndyrprøvene fra Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet Multivariate analyser by gger på Bray-Curtis similarity index og var kvadratrot-transformert. Større avstand mellom prøv ene indikerer større ulikhet av prøvene i forhold til artssammensetning og antall individ. Tabell 4.4 oppsummerer diversitetsparameterne i bunnfauna for alle stasjonene og prøvene fra Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet. Indekser som er tatt med i betraktning er Hurlberts ES (100) (eller Rarefaction indeks), Shannon Wiener Indeks og Norsk Kvalitetsindeks 1 og 2 (NQI 1 og NQI 2). Klassifiseringen av miljøtilstanden i vannet ble gjennomført etter klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009 tab. 4.5) for de forskjellige stasjonene (tab. 4.4) og indikert med farger for tilstandsklasser. Selv om de forskjellige diversitetsindekser gir litt forskjellig klassifisering, er resultatet entydig på begge ender av skalaen: Mens de ytterst liggende stasjoner St 2 og St 3 viser meget god vannkvalitet, skiller også her St 1 seg ut med meget dårlig vannkvalitet. St 6 og St 7 (innerst inn i systemet) viser god van nkvalitet etter bunnfaunadiversitet å dømme, i noen tilfelle evt. med tenden s til forverring mot mindre god kvalitet. St 4 derimot viser mindre god vannkva litet etter bunnfaunadiversitetsindekser. Klassifisering av stasjonene etter bunnfauna i geografisk sammenheng er vist i figur 4.7. Side 24

25 Tabell 4.4: Diversitetsparametere for bunndyrprøven e fra Ekkilsøy- /Nekstadfjordsystemet. Enkeltverdier per prøve og aritmetisk middel (MV, n=2) og standardavvik (STAV) per stasjon november Fargene indikerer klassifi sering av miljøtilstanden etter klassifiseringsveilederen for de forskjellige diver sitetsindekser (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009, se tab. 4.5), hvor fargene in dikerer følgende tilstandsklasser: blå - svært god, grønn - god, gul moderat, oransje dårlig og rød svært dårlig. Stasjon S N J' H'(log2) ES (100) NQI1 NQI2 Hurlbert's rarefaction NorwegianQuality index Index1 Antall arter Antall individ Evenness Shannon diversitet Antall ind. /0.1m 2 H' / log S - i pi log (pi) 0.5*(1-AMBI/7)+ 0.5(SN/2.7)*(N/(N+5)) NorwegianQuality Index2 0.5*(1-AMBI/7)+ 0.5*(H'/6) ST ST MV STAV ST ST MV STAV ST ST MV STAV ST ST MV STAV ST ST MV STAV ST ST MV #NUM! 0.26 STAV #DIV/0! #NUM! 0.06 Side 25

26 Tabell 4.5: Klassifiseringen av vannkvalitet basert på diversitetsindekser for bløtbunnfauna i fjord- og kystvanntyper (Direktoratgruppa Vanndirek tivet, 2009). Referanseverdi I II III IV V Parameter Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig NQI > < 0.31 NQI > < 0.2 H' 4.40 > < 0.9 ES > < 5 ISI 9.00 > < 4.2 Figur 4.7: Bunnfaunaprøver tatt i Ekkilsøy-/Nekstad fjordsystemet i november 2011 og representert for stasjonene med klassifisering av vannkvalitet etter diversitetsindekser H (Shannon Wiener), ES (100) ( Hurlbert s Rarefaction), NQI 1 og NQI 1 (Norsk Kvalitetsindeks 1 og 2) (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009) se tabell 4.4, 4.5). Klassifiseringskriterier: Blå - meget god, grønn god, gul mindre god, oransje dårlig, rød meget dårlig. Nov Framstilling av bunnfauna med multidimensionale verktøy (MDS analyse, fig. 4.8), viser også at samsvar mellom tilstandsklasser etter diversitetsindeks og likhet i bunnfaunaprøver er bra. Prøvene som blir klassifisert med meget god eller god miljøtilstand er gruppert i lag, de med mindre god eller dårlig miljøtilstand representerer en overgang, og så skiller de to prøvene fra St 1 med meget dårlig miljøtilstand seg ut på MDS-plottet. Side 26

27 A B Figur 4.8 A, B: MDS (multidimensional scaling) plot t av bunndyrprøvene fra Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet Fargene representerer ti lstandsklassifisering i bunnfauna etter diversitetsindekser NQI 1 (4.8 A) og ES (100) (4.8 B). For klassegrenser se tab Farger for tilstandsklasser: blå - svært god, grønn - god, gul moderat, oransje dårlig og rød svært dårlig. Multivariate analyser bygger på Bray-Curtis similar ity index og var kvadratrot-transformert. Større avstand mellom prøvene indikerer større ulik het av prøvene i forhold til artssammensetning og antall individ. Side 27

28 Sedimentanalyser og hydromorfologi Tabell 4.6 viser at bare stasjonene St 2, St 3 og St 7 har glødetap verdier som indikerer balanse. Stasjonene St 1, St 4 og St 6 derimot har nær doblete glødetap verdier i sammenligning til første gruppe. Dette indikerer akkumulering av organisk materiale, siden kornfordelingen tyder på minst like gode strømforhold som på stasjonene St 2, St 3 og St 7 (tabell 4.7). Omregnet til normalisert TOC (total organisk karbon), og justert for finfraksjonen, viser alle stasjonene verdier større enn 40mg*g -1, dvs. klassifisert som «meget dårlig» (tilstandsklasse V) etter systemet fra Molvær et al, 1997 (tab. 3.2). Stasjon 1 (Ekkilsøyvika) har den høyeste normalisert verdi, mens stasjon 7 (Nekstadfjorden) er den eneste stasjon hvor den ujusterte verdien er under 40mg*g -1. Det overordnete bildet av miljøtilstanden i forhold til organisk innhold i sediment (oppgitt som justerte TOC verdier) tilsvarer resultatet for andre målte parametere: St 1 (Ekkilsøyvika) skiller seg ut som den verste (124mg*g -1 ), St. 4 (Hendvika) og St 6 (Sildsundfjorden) følger etter og er ganske likt hverandre (102 og 105mg*g -1 ), mens både de to ytre stasjonene (St 3 Tjønnøyholmen og St 2 Sveggvika) og den innerste stasjonen (St 7 Nekstadfjorden) viser laveste verdier (57, 54 og 46mg*g -1 ). Tabell 4.6: Glødetap,prosent finstoff (<64µm) og beregnet TOC (total organisk karbon) for sedimentprøver i Ekkilsøy-/ Nekstadfjordsystemet November Miljøtilstandsklassifisering etter Molvær et al., 1997 (se tab.3.2). Stasjon St3 St4 St6 St7 St2 St1 Glødetap (%av tørrstoff) Glødetap (mg*g -1 ) TOC (mg*g -1 ) Finstoff(<63µm) (%) JustertTOC (mg*g -1 ) Tilstandsklasse V V V V V V Karakter Meget dårlig Meget dårlig Meget dårlig Meget dårlig Meget dårlig Meget dårlig Side 28

29 Tabell 4.7: Kornstørrelsesfordeling for sedimentprø ver i Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet November Etter fraksjoner i prosent. Fraksjon(µm) < > 1000 Leire/silt Veldigfin Fin Medium Grov Grus sand sand sand sand St 3 Tjønnøyholmen 15.5% 33.7% 31.6% 12.6% 6.2 % 0.5% St 4 Hendvika 12.3% 18.4% 31.7% 30.9% 6.7 % 0.0 % St 6 Sildsundfjorden 5.4 % 18.0% 29.3% 34.6% 11.1% 1.7 % St 7 Nekstadfjorden 8.0 % 28.9% 31.1% 16.8% 12.1% 3.0 % St 2 Sveggvika 31.2% 29.9% 27.4% 7.7 % 3.0 % 0.7 % St 1 Ekkilsøyvika 17.7% 20.2% 26.4% 30.2% 5.5 % 0.0% Tabell 4.7: Kumulativ Kornstørrelsesfordeling for sedimentprøver i Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet November Etter kumulativ e fraksjoner i prosent. K o r n f Fraksjon(µm) < 63 < 125 < 250 < 500 < 1000 Leire/silt Veldigfin Fin Medium Grov Grus sand sand sand sand St 3 Tjønnøyholmen 15.5% 49.2% 80.8% 93.4% 99.5% 100.0% St 4 Hendvika 12.3% 30.7% 62.4% 93.3% 100.0% St 6 Sildsundfjorden 5.4 % 23.3% 52.6% 87.3% 98.3% 100.0% St 7 Nekstadfjorden 8.0 % 36.9% 68.1% 84.9% 97.0% 100.0% St 2 Sveggvika 31.2% 61.2% 88.6% 96.3% 99.3% 100.0% St 1 Ekkilsøyvika 17.7% 37.9% 64.3% 94.5% 100.0% Kornfordelingen (tab. 4.6) viser at andelen med grus og grov sand er mindre enn 10% for stasjon St 1, St 2, St 3 og St 4, mens andelen er 12.8% for stasjon St 6, og 15.1% for stasjon St 7. De to sistnevnte stasjonene skiller seg også ut med å ha den laveste andel av den minste fraksjonen (< 63µm), bestående av silt og leire. Begge disse stasjonene er mest påvirket av tidevannet, siden det er relativ trange passasjer inn fra hovedbassenget. Stasjon St 7 er i tillegg den grunneste. Tar vi med fraksjonen mindre enn 125µm, som består av leire, silt og veldig fin sand, ser vi av tabell 4.7 at en har med 23.3 til 61.2% av sedimenter. Inkluderer en også neste fraksjon som består av fin sand er 52.6 til 88.6% av sedimenter med, altså moderat strømhastighet i området. Side 29

30 Tidligere undersøkelser Brun (2000), oppsummerer miljøundersøkelser som har blitt gjennomført i fjord- og kystøkosystem i Møre og Romsdal opp til året Det går fram av rapporten hans at både resipientundersøkelser og andre miljøgranskinger har foregått i fjordsystemet rundt Averøy mellom 1982 og 1996 (se tabell 4.8). Stasjons-navn tilsvarer stasjonene brukt i denne undersøkelsen (Figs. 2.1, 4.9), men prøvetakingsårstidene er ofte ulike. Tabell 4.8 (fra Brun, 2000): Oversikt over ulike gr anskingar i Ekkilsøy-/ Nekstadfjordområdet År Tidspunkt Tal Parameter Institusjon Referanse stasjonar 1982 Mai og sept./okt. 6 Temp., salinitet, Fylkesmannen, Brun, 1982 siktedjup, oksygen og næringssalt FM 1986 Mars-april 4 Staummåling SINTEF- Jacobson, (6)* Salinitet og temp. NHL 1986/ -87 Juli-86 - juni-87 (vekeprøver) Juli-desember-86 (månadsprøver) 4 6 Havforskn. Inst. HI Aure og Stigebrandt 1989a 1987 Februar og mai Temp., salinitet, siktedjup, og næringssalt Temp., salinitet, siktedjup, oksygen, klorofyll a og næringssalt Straummåling Hydrologi og -kjemi Sediment (ikkje på kartet) Blautbotnfauna Enkel strandundersøking 1996 Februar 4 Temp., salinitet, oksygen, Sediment Blautbotnfauna (3 stasjonar) Inst. for marinbiologi, IMB OCEANOR Aure og Stigebrandt, 1989b Johannesen og Aure, 1988 (Omfattar også data frå Aure og Stigebrandt, 1989a og b) Stokland og Lønseth, 1996 Side 30

31 # St. 2 # St. 5 Henda # St. 3 Ekkilsøya St. 3b c # %a %a II b %a %a # a St. 4a %a # St. 4 I # St. 1 # St. 6 Averøya # St. 7 # St. 8 Hydrografi og oksygen St. 1, 2, 4 og FM St. 1-4 og 6 og /-87 HI St IMB St. 3, 3a, 4, 4a 1996 OCEANOR Straummåling a-d 1986 NHL I-II 1987 IMB Blautbotnfauna St IMB St. 3, 4, 4a 1996 OCEANOR Figur 4.9 (fra Brun, 2000): Ekkilsøy-/ Nekstadfjord området med innteikna prøvestasjonar ulike granskingar frå Sammenligner man oksygenmålinger fra tidligere undersøkelser med denne undersøkelsen, vises de samme tendenser, dvs. en fare for oksygenmangel nær bunnen i sentrale deler av Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet (spesielt i Ekkilsøyvika St 1, og i Hendvika St 4). Problemet ser ut til å være årstidsbetinget og dermed spesielt relevant om høsten (tab. 4.9 fra Brun, 2000). Siden undersøkelsen i 2011 var begrenset til høst-sesongen, har vi sammenlignet oksygenverdier kun med tidligere målinger på samme årstid (fig. 4.10). Disse var tilgjengelige bare for 1982 og Her er bildet ganske så stabilt: mens stasjon St 1, St 4 og St 6 har vært utsatt for oksygenmangel nær bunnen (mer så i 1982 enn i 1986), har St 2 og St 7 alltid har hatt meget god vannkvalitet i forhold til oksygen. Inntrykket som vi fikk av St 7 i denne undersøkelsen at selv om den ligger lengst inn i systemet og en kunne dermed forvente problemer pga. begrenset vannutskiftning, har stasjonen alltid hatt Side 31

32 rikelig med oksygen. Det er sannsynlig at den lave dybden på stasjonen (kun 15m) fører til en jevn blanding i vannsøylen med god oksygentilførsel fra overflaten. Tabell 4.9 (fra Brun, 2000): Oksygeninnhaldet (ml/l ) i djupvatnet i Ekkilsøy-/ Nekstadfjordområdet ved ulike tidspunkt i 1982, 1986/87 og 1996 Stasjon Djup (m) Mai Sept./ Okt. Febr. Mai Febr. okt. 1 Ekkilsøyvika ,3 1,3 3,1 6,9 6,0-2. Sveggevika ,4 5,6-7,0 7,2-3. Ramsøy ,2 7,1 8,5 3a Ramsøy ,6 4. Hendvika ,0 1,5 6,6 6,3 2,4 4a Hendvika ,7 5. Ellingvågen ,0 7,8-6. Sundsfjorden ,7 1,0 3,6 5, Nekstadfjorden ,2 6,4 6,0 6, Baefjorden 5-5, Ingen prøver Figur 4.10: Oksygeninnhold i bunn-nært vann i Ekkil søy- / Nekstadfjordsystemet. Sammenlikning av resultater fra 1982, 1986 (Brun, 2000) og denne undersøkelsen i De fargete linjene representerer øvre klassegrenser (se tab. 4.1). Farger for tilstandsklasser: blå - meget god, grønn - god, gul mindre god, oransje dårlig og rød meget dårlig (Molvær et al, 1997). Side 32

33 Når det gjelder bunnfauna, er muligheter til sammenligning med tidligere undersøkelser begrenset til få stasjoner med kvantitative data som ble undersøkt på samme årstid som denne undersøkelsen fokuserte på (høsten). Figur 4.11 oppsummerer Shannon-diversitet (H basert på log 2 ) sammenlignet med undersøkelser fra 1987 og 1996 (etter Brun, 2000). I forhold til begge tidligere studier, har diversitet gått ned på St 3 (Tjønnøyholmen) fra svært god til god, men har vært nesten samme (mindre god) på St 4 (Hendvika). Det finnes dessverre ikke datagrunnlag for å sammenligne miljøtilstanden i bunnfauna på de andre stasjonene med tidligere undersøkelser. Figur 4.11: Shannon-Wiener diversitet (H basert på log 2 ) for bunnfauna i Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet. Sammenlikning av resultater fra 1987, 1996 og denne undersøkelsen i I 1987 og 1996 var kun data for St 2 og St 3 tilgjengelig (Brun, 2000). For 2011: Aritmetiske middelverdier (n=2) + 1 standardavvik. De fargete linjene representerer øvre klassegrenser (se tab. 4.5). Farger for tilstandskl asser: blå - svært god, grønn - god, gul moderat, oransje dårlig og rød svært dårlig. Organisk stoff i sedimentet blir vanligvis målt med glødetapsmetoden. Både i 1987, i 1996 og i 2011 ble organisk innhold i sedimentet målt på denne måten (Brun, 2000; denne undersøkelsen). I 1987 gjaldt det St 1 til 5 og i 1996 stasjon 3 og 4 (Fig. 4.12). Også når det gjelder denne parameteren, har bildet ikke forandret seg vesentlig. Fremdeles er det St 1 og St 4 som har mest organisk materiale. Selv om Stokland og Lønseth i 1996 rapporterer redusert tilførsel av organisk stoff i systemet og derfor noe redusert glødetap i sedimenter sammenlignet med 1987, viser også i 2011 disse to stasjonene langt over normalverdier for organisk innhold i sediment (fig. 4.12, tab.4.6). Side 33

34 Figur 4.12: Glødetap i % av tørrstoff (som mål for organisk innhold i sedimentet) i Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet. Sammenlikning av resultater fra 1987, 1996 og denne undersøkelsen i I 1987 var kun data for St 1 til 4 tilgjengel ig, og i 1996 kun for St. 4 (Brun, 2000). Den fargete linjen representerer det som blir sett på som et normalt glødetap (10%). I 2011 viser samtlige stasjoner der organisk materiale ble målt økte glødetapsverdier (i forhold til referanseverdi av 10%). I tillegg til St 1 og St 4, som hadde en historie som stasjoner med risiko for økt organisk innhold i sedimentet, er det spesielt St 6, som i 2011 hadde like høyt organisk innhold som St 4 (21.9%). Siden denne stasjonen ligger lenger inn i systemet og er relativ avskilt fra vanntilførsel fra Hendvika gjennom en terskel og to trange sund, kan dette være en stasjon som er utsatt for forverring av økologisk tilstand i fremtiden. Ser man på oksygenmålinger nær bunn og bunnfaunaanalysen i 2011, så tyder også disse parameterne på risiko for at St 6 ikke vil nå miljømål i framtida (miljøtilstand etter oksygeninnhold er klassifisert som dårlig, og etter NQI 1 god, men med mulighet til forverring). Side 34

35 5. Konklusjon og anbefalinger Resultatene viser at sentrale deler av Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet står i fare for ikke å nå miljømål etter vannforskriftene innen Mens St 1 (Ekkilsøyvika) har meget dårlig miljøtilstand etter alle kriterier brukt i denne undersøkelsen (innhold organisk stoff i sediment, oksygeninnhold i bunn-nært vann og diversitet i bunnfauna), viser St 4 (Hendvika) både høyt organisk innhold i sediment og meget dårlig oksygenforhold nær bunn, men bunnfaunaanalyser tyder på tilstandsklassen mindre god. Siden St 4 har gode muligheter for vannutskiftning, kan det hende at oksygenmangelen er et sesongbegrenset fenomen, slik at store mengder organisk stoff ikke nødvendigvis fører til oksygensvikt på andre tider av året (i 1982 og 1987 var oksygeninnhold i Hendvika tilfredsstillende både under februar- og mai-målinger Brun, 2000). På St 6, hvor også organisk innhold er høyt, og oksygeninnhold i bunnvann tyder på dårlig miljøtilstand, viser bunnfaunaanalysen fremdeles miljøtilstandsklasse god. Her er det risiko for forverring, siden bassenget er relativt skjermet, sånn at oksygentilførselen er i utgangspunkt mer begrenset enn på de ytre stasjonene. Skulle organisk belastning i Ekkilsøyvika og Hendvika fortsette, kan man evt. forvente en videre forverring av oksygentilgang, som på sikt også vil føre til redusert diversitet i bunnfauna på St 6. Åpenbare kilder for både organisk materiale og næringssalter i systemet er flere oppdrettsanlegg, som er plassert på sør- og østsida av Ekkilsøya og på Hendneset (mot Hendvika). Både høyt organisk innhold i sediment og oksygensvikt på stasjonene som ligger i de sentrale deler av systemet (St 1, St 4 og St 6) tyder på at disse lokaliteter er mest påvirket av disse kilder. Mens St 1 har den dårligste miljøtilstanden etter alle kriterier og den lengste historie med dårlig miljøtilstand, har St 4 vist mer variasjon til forbedring. Både St 4 og St 6 har det største potensialet til forbedring av miljøtilstanden, skulle tilførsel av organisk stoff og evt. næringssalter til systemet bli redusert. Samtidig står begge stasjonene under risiko til forverring av miljøtilstanden om ikke organisk belastning reduseres. Tidligere undersøkelser tyder på at det finnes ingen deler av systemet som kan karakteriseres som naturlig oksygenfattig, og en må vurdere antropogene kilder som årsak for den aktuelle miljøtilstanden og evt. risiko for ikke å nå miljømål innen Side 35

36 6. Litteratur Aure J. og Stigebrandt A. (1989a). Fiskeoppdrett og fjorder. En konsekvensanalyse av miljøbelastning for 30 fjorder i Møre og Romsdal. Temarapport 3. I. Næringsavdelinga, Møre og Romsdal Fylkeskommune. Havforskningsinstituttet, Rapport nr. FO Aure J. og Stigebrandt A. (1989b). Fiskeoppdrett i fjorder. En konsekvensanalyse av miljøbelastning for 30 fjorder i Møre og Romsdal. Temarapport 3. II. Næringsavdelinga, Møre og Romsdal Fylkeskommune. Havforskningsinstituttet, Rapport nr. FO Brun, P. F. (1982). Forurensingsovervaking av fjordområde i Møre og Romsdal Rapport. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Brun, P. F. (2000). Miljøkartleggingar i fjordar og kystfarvatn i Møre og Romsdal pr Rapport. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Chapman, A. S. & Hareide, N. R. (2009). The Green Corridor. Water Quality and Ecological Benthic Communities Revisited in a Western Norwegian Fjord System. REC Tech Reports. 57pp. Chapman, A. S. & Kvalsund, R. (2011). Eggesbøstraumen miljøundersøkelse. Runde miljøsenter rapport. 29pp. Clarke, K. R. & Gorley, R. N. (2006). PRIMER v6: User manual /tutorial, PRIMER-E, Plymouth UK, 192pp. Direktoratsgruppa Vanndirektivet (2009). Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. ETI Bioinformatics (2012). Marine Species Identification Portal. Hartmann-Schröder, G. (1996). Annelida, Borstenwürmer, Polychaeta. In: Die Tierwelt Deutschlands, 58. Teil, begründet 1925 von Friedrich Dahl. Gustav Fischer Verlag, Jena, 648pp. Hayward, P. J. & Ryland, J. S. (eds) (1994). The marine fauna of the British Isles and North-West Europe. Vol. 1 Introduction and Protozoans to Arthropods. Oxford University Press, Oxford, 996 pp. Hayward, P. J. & Ryland, J. S. (eds) (1995). The marine fauna of the British Isles and North-West Europe. Vol. 2 Molluscs to Chordates. Oxford University Press, Oxford, 996 pp. Side 36

37 Iversen, A. (2009). Veileder 01:2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssytem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratet for Naturforvaltning, Direktoratsgruppa for gjrennomføringen av vanndirektivet. 184pp. Jacobson P. (1986). Vurdering av strømforholdene i området Henda-Fårøy/Sauøy i Averøy kommune. SINTEF-NHL rapport nr. ST60 F Johannesen P. og Aure J. (1988). Resipientundersøkelser i Averøy kommune. UiB rapport nr Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. & Dørensen, J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. SFT veiledning 97:03. 36pp. Stokland Ø. og Lønseth L. (1996). Resipientundersøkelse i området Langøysundet/ Ramsøy/ Hendvika, Averøy kommune, Møre og Romsdal, februar OCEANOR-rapport OCN R Side 37

38 7. Vedlegg 0 db mg/l Ox % Temp Sal Up-cast selected O 2 min : 7.65 mg*l -1 meget god, SD: 11m Figur V1.1: CTD-profil fra stasjon TS 1. Temperatur i C (rød), salinitet (blågrå) og oksygen i mg/l og i % metning (begge blå). 15. november Bare data fra opphaling (upcast) vises. Minimum oksygenverdi nær bunnen vist og klassifiser ingen av vannkvalitet etter disse (Molvær et al., 1997). Secchi Dybde (SD) i meter. Side 38

39 db mg/l Ox % Temp Sal Up-cast selected O 2 min : 6.65 mg*l -1 meget god, SD: 13m Figur V1.2: CTD-profil fra stasjon St 3. Temperatur i C (rød), salinitet (blågrå) og oksygen i mg/l og i % metning (begge blå). 15. november Bare data fra opphaling (upcast) vises. Minimum oksygenverdi nær bunnen vist og klassifiser ingen av vannkvalitet etter disse (Molvær et al., 1997). Secchi Dybde (SD) i meter. Side 39

40 db mg/l 85.0 Ox % Temp Sal Up-cast selected O 2 min : 1.8 mg*l -1 meget dårlig, SD: 14m Figur V1.3: CTD-profil fra stasjon St 4. Temperatur i C (rød), salinitet (blågrå) og oksygen i mg/l og i % metning (begge blå). 15. november Bare data fra opphaling (upcast) vises. Minimum oksygenverdi nær bunnen vist og klassifiser ingen av vannkvalitet etter disse (Molvær et al., 1997). Secchi Dybde (SD) i meter. Side 40

41 db mg/l Ox % Temp Sal Up-cast selected O 2 min : 1.4 mg*l -1 meget dårlig, SD: 14.5m Figur V1.4: CTD-profil fra stasjon TS 2. Temperatur i C (rød), salinitet (blågrå) og oksygen i mg/l og i % metning (begge blå). 15. november Bare data fra opphaling (upcast) vises. Minimum oksygenverdi nær bunnen vist og klassifiser ingen av vannkvalitet etter disse (Molvær et al., 1997). Secchi Dybde (SD) i meter. Side 41

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 1.01.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Lokalitet: Fjordprakken

Lokalitet: Fjordprakken HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Fjordprakken Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 30.10.2009 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 20.09.2006 Innholdsfortegnelse Side Forside, metodikk, firmaopplysninger

Detaljer

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand Dato: 10.07.2010 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS

Detaljer

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda B-Undersøkelse Lokalitet Drevflesa Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato 28.11.14 Dato for feltarbeid 10.11.14 Oppdragsgiver Rapportansvarlig SalMar Farming AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260

Detaljer

Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune

Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling 08.03.2010 Antall

Detaljer

Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand 1, beste tilstand

Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand 1, beste tilstand HAVBRUKS TJENES TEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand, beste tilstand Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Oppsummering

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (jan-14) Your Evaluation Period has Expired BRØNNØYSKJÆRAN HELLIGVÆR BODØ KOMMUNE

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (jan-14) Your Evaluation Period has Expired BRØNNØYSKJÆRAN HELLIGVÆR BODØ KOMMUNE MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE licence or redeem your licence certificate. FX ChemStruct. Otherw ise contact Efofex Softw are or one of ou If you have already obtained a registration code, go the Help men

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember2015 11273 Skysselvika Vest i Fauske Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett

Detaljer

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 28.01.2011 Antall sider totalt

Detaljer

Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges 150 m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november 2008

Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges 150 m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november 2008 Trondheim Lufthavn Værnes Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november Utarbeidet av Aqua Kompetanse A/S Flatanger tlf: tlf: (mobil) e-post:

Detaljer

Rapporttittel: Kartlegging av marin bunnfauna i gruntområdet ved Halsøen, Stjørdal

Rapporttittel: Kartlegging av marin bunnfauna i gruntområdet ved Halsøen, Stjørdal Aqua Kompetanse A/S 7770 Flatanger tlf: 7 28 8 30 tlf: 90 51 69 7 (mobil) e-post: post@aqua-kompetanse.no Organisasjonsnr. 982 226 163 Rapporttittel: Kartlegging av marin bunnfauna i gruntområdet ved Halsøen,

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning Kystvann: Bunndyr Makroevertebrater og indeks for organisk belastning 1 Innledning Makroevertebrater (virvelløse dyr) ofte kalt bløtbunnsfauna er dyr som ikke spyles gjennom sikt på 1 mm hullstørrelse.

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Akvafarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Sørfjord i Dyrøy

Akvafarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Sørfjord i Dyrøy Akvafarm AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar 2016 13946 Sørfjord i Dyrøy Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Akvafarm AS v/ Odd Steinar Olsen MOM - B, Lokalitetsundersøkelse,

Detaljer

Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand 1

Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand 1 HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand Dato: 2.. Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 11.04.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 37 2013 MOM-C undersøkelse ved Smineset og Ternskjæret i Follafjorden Nærøy kommune, februar 2013. Vidar Strøm Linda Hagen

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Lokalitetstilstand 1

Lokalitetstilstand 1 Miljøovervaking av marine matfiskanlegg Norsk Standard NS 9410 B- undersøkinga Lokalitet: Langholmen Gildeskål Nordland Laks, torsk, aure Prøvetakingsdato: 04.11.2013 Lokalitetstilstand 1 Undersøkinga

Detaljer

Lokalitet: Storskogøya

Lokalitet: Storskogøya HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Storskogøya Tilstand 1 Maks produksjon Dato: 06.12.10 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

Lokalitet: Hogsneset Nord

Lokalitet: Hogsneset Nord HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Hogsneset Nord Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 07.03.2012 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Resipientundersøkelse av Indre Stjørdalsfjord 2013

Resipientundersøkelse av Indre Stjørdalsfjord 2013 Resipientundersøkelse av Indre Stjørdalsfjord 1 Vurdering av eksisterende utslipp fra renseanlegg og planlagt utslippssted for nytt renseanlegg vest for innløp til båthavn Vidar Strøm Otto K. Sandnes Øystein

Detaljer

Toktrapport hovedtokt

Toktrapport hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 19.05.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Lokalitet: Hogsneset sør

Lokalitet: Hogsneset sør HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Hogsneset sør Tilstand, beste tilstand Dato: 6.2.09 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata

Detaljer

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Sett frå ein miljøkonsulent si side v/ Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse www.resipientanalyse.no Miljøstatus i havbruksanlegg

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad

MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda E-post: arild@havbrukstjenesten.no/ christian@havbrukstjenesten.no Mobil nummer: 9092055/92658599 Org. nummer:963 55 052 MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad Tilstand

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Lokalitet: Gjeldsøya Oppfølging

Lokalitet: Gjeldsøya Oppfølging HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Gjeldsøya Oppfølging Tilstand 2 Dato: 19.06.2014 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

Forundersøkelse og alternative undersøkelser

Forundersøkelse og alternative undersøkelser Forundersøkelse og alternative undersøkelser Miljøseminar Florø 07.02.2017 Pia Kupka Hansen Miljøundersøkelser av oppdrettslokaliteter NS9410:2016 Forundersøkelse Hvorfor gjøre en forundersøkelse Hvor

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 07.12.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Mobil: 909 42 055 Arbeid: Rapport Kartlegging av miljøforhold

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Lokalitet: OR Tilstand 1. «oppfølging»

Lokalitet: OR Tilstand 1. «oppfølging» HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: OR Tilstand. «oppfølging» Dato: 05.0.20 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata

Detaljer

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 2017 Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 VikingBase Havbruk AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS

Wenberg Fiskeoppdrett AS Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM B undersøkelse September 2013 19098 Leivsethamran, Fauske kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 11.09.2013

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 27-2013 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Utåker i Kvinnherad kommune. Januar 2013 Trond E. Isaksen Tone Vassdal Per-Otto Johansen

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.08.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (okt-14) Your Evaluation Period has Expired KORSNES AUSTVÅGØY HADSEL KOMMUNE

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (okt-14) Your Evaluation Period has Expired KORSNES AUSTVÅGØY HADSEL KOMMUNE MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE licence or redeem your licence certificate. FX ChemStruct. Otherw ise contact Efofex Softw are or one of o If you have already obtained a registration code, go the Help men

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Langstein Fisk Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Dato for prøvetaking: 25.6.2010 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN:

Detaljer

Lokalitet: Kornstad 2 0-prøve

Lokalitet: Kornstad 2 0-prøve HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kornstad 2 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 01.03.2012 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE

LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE LOKALITETSUNDERSØKELSE MOM B (nov 09) ÅRSTEINFOTEN VÅGAN KOMMUNE Biolog Haakon O. Christiansen Boks 328 8301 Svolvær Org.nr: 981 764 897 mva Tel 760 78561 fax 760 78688 Mobil 99 62 52 60 E-mail: haach@online.no

Detaljer

Kystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS

Kystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS Kystvann: Bunndyr Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS 1 Hva er bunndyr? Makroevertebrater (virvelløse dyr) i sedimenter ofte kalt bløtbunnsfauna

Detaljer

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS AQUA KOMPETANSE AS --H SKRÅFJORDEN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

B-undersøkelse ved lokalitet Silda,

B-undersøkelse ved lokalitet Silda, Fishguard Miljø Notat nr: 8-2017 Bergen, 24.05.2017 B-undersøkelse ved lokalitet Silda, Vågsøy kommune, april 2017 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. MATERIALE OG METODE... 4 3. UNDERSØKELSESOMRÅDET... 5 4.

Detaljer

Vedlegg 5. Miljøundersøkelser a. Utvidet Mom B _Laksefjord AS april 2013 b. Strømmålinger

Vedlegg 5. Miljøundersøkelser a. Utvidet Mom B _Laksefjord AS april 2013 b. Strømmålinger Vedlegg 5 Miljøundersøkelser a. Utvidet Mom B _Laksefjord AS april 2013 b. Strømmålinger Laksefjord AS MOM - B, utvidet undersøkelse April 2013 Avløpsledning Frierfjorden, Lebesby kommune MOM-B UNDERSØKELSE,

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1977

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1977 MOM C Resipientundersøkelse i sjøområdet utenfor Grieg Seafood Rogaland AS, avd. Hognaland, i Bokn kommune 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1977 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: MOM C Resipientundersøkelse

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 20-2013 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Tallaksholmen i Bokn kommune, Oktober -2012 Tone Vassdal Ragni Torvanger Silje Hadler

Detaljer

Lokalitet: Seiskjæret Maks produksjon Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Seiskjæret Maks produksjon Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Seiskjæret Maks produksjon Tilstand : Beste tilstand Dato: 0.0.20 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 26.10.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Sak: Marine undersøkelser for Vannområde Glomma Sør i 2018

Sak: Marine undersøkelser for Vannområde Glomma Sør i 2018 NOTAT 28. juni 2019 Mottakere: Vannområde Glomma Sør, ved Maria Ystrøm Bislingen Utarbeidet av NIVA v/: Gunhild Borgersen, Bjørnar Beylich, Mats Walday og Lars J Naustvoll (HI) Kopi: Arkiv Journalnummer:

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø e-rapport nr: 37 2012 MOM-C undersøkelse for Osland Havbruk AS fra lokalitetene Mjølsvik, Eidesberget, Bjønnspjotneset, Oslandsura og Sørevik

Detaljer

Utslippsmodelleringer

Utslippsmodelleringer Til: Fra: Gunn Lise Haugestøl Pernille Bechmann Sted, dato Horten, 2017-11-23 Kopi til: Utslippsmodelleringer Dette notatet er oppdatert med modellering gjennomført med resipientbetingelser fra målinger

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse i Søre Sekkingstadosen i Fjell kommune 1997 FORFATTER: Dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Vågen Seafood as, ved John Sekkingstad,

Detaljer

B-undersøkelse. Tilstand 2. Dato for feltarbeid 30.10.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no.

B-undersøkelse. Tilstand 2. Dato for feltarbeid 30.10.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no. B-undersøkelse Lokalitet Gaustad Tilstand 2 Dato for feltarbeid 30.10.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Atlantos AS Arild Kjerstad Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no Oppdragsansvarlig

Detaljer

Mainstream AS. Flehammer B-undersøkelse Akvaplan-niva AS Rapport: D

Mainstream AS. Flehammer B-undersøkelse Akvaplan-niva AS Rapport: D Mainstream AS Flehammer B-undersøkelse 2008 Akvaplan-niva AS Rapport: 4070 - D Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

Endring av miljøtilstand i fjordene. Einar Bye-Ingebrigtsen, Trond E. Isaksen. NORCE Miljø.

Endring av miljøtilstand i fjordene. Einar Bye-Ingebrigtsen, Trond E. Isaksen. NORCE Miljø. Endring av miljøtilstand i fjordene Einar Bye-Ingebrigtsen, Trond E. Isaksen. NORCE Miljø. Norwegian Research Centre Fusjon av 6 forskningsinstitutt: Uni Research IRIS CMR Norut Agderforsk Teknova TROMSØ

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 10-2014 MOM-C undersøkelse fra lokalitetene Uløya og Klokkstein i Rotsundet, Nordreisa kommune, august 2013 Rune Haugen Øydis

Detaljer

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05.

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05. B-undersøkelse Lokalitet Dyrvikholman «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd Tilstand 1 Dato for feltarbeid 20.05.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Nekton

Detaljer

Miljøundersøkelse ved lokalitet nr Vindhammeren i Bø kommune - Nordland

Miljøundersøkelse ved lokalitet nr Vindhammeren i Bø kommune - Nordland VFH-Rapport: 01515 Miljøundersøkelse ved lokalitet nr. 11252 Vindhammeren i Bø kommune - Nordland September 2015 Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS, Sortland Side 2 Rapporttittel Miljøundersøkelse ved lokalitet

Detaljer

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport: B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark AS

Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Laholmen oktober 2013 Akvaplan-niva AS Rapport: 6632.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Skysselvika V, Fauske kommune

Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Skysselvika V, Fauske kommune Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar 2013 11273 Skysselvika V, Fauske kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Dato for ferdigstilling: 07.04.2013 Antall

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. oktober Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lars-Johan Naustvoll og Svein Erik Enersen

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 45 2013 MOM-C undersøkelse ved Belsvik Settefiskanlegg i Belsvikfjorden, Hemne kommune, mai 2013 Vidar Strøm Silje Hadler-Jacobsen

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø e-rapport nr. 6-2013 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Rennaren i Talgjefjorden, Rennesøy kommune i 2012 Ragni Torvanger Tone Vassdal Silje

Detaljer

MOM-B - undersøkelse lokalitet Rokset

MOM-B - undersøkelse lokalitet Rokset Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda E-post: arild@havbrukstjenesten.no/ christian@havbrukstjenesten.no Mobil nummer: 9092055/92658599 Org. nummer:963 55 052 MOM-B - undersøkelse lokalitet Rokset Tilstand

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 20.02.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 13-29/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. -. februar Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk

Detaljer

B-undersøkelse. Ventemerder. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 18.02.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda dagfinn@havbrukstjenesten.

B-undersøkelse. Ventemerder. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 18.02.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda dagfinn@havbrukstjenesten. B-undersøkelse Lokalitet Ulvan Ventemerder Tilstand 1 Dato for feltarbeid 18.02.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Marine Harvest AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260 Sistranda dagfinn@havbrukstjenesten.no

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø e-rapport nr. 42-2013 Endringsrapport til SAM e-rapport nr. 42-2013: MOM C- undersøkelse fra lokalitet Åpenvika i Varangerfjorden, Sør-Varanger

Detaljer

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 08.12.2014 MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune Oktober 2014 Torben Lode Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen -Hva gjør Vann- og avløpsetaten?

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr:1 2014 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Digermulen i Eiterfjorden, Nærøy kommune, april 2013 Vidar Strøm Silje Hadler-Jacobsen

Detaljer

Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak. Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF

Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak. Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF 2016-04-07 Innhold i denne presentasjonen Undersøkelsens formål Beskrivelse av prøvetaking

Detaljer

Wilsgård Fiskeoppdrett AS

Wilsgård Fiskeoppdrett AS Wilsgård Fiskeoppdrett AS MOM -B, Lokalitetsundersøkelse Oktober 2013 22495 Værnes itorsken Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wilsgård Fiskeoppdrett AS v/fredd

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 17.10.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer