HÅNDBOK. Tidlig intervensjon. unge og rus i Ringsaker RINGSAKER KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HÅNDBOK. Tidlig intervensjon. unge og rus i Ringsaker RINGSAKER KOMMUNE"

Transkript

1 HÅNDBOK Tidlig intervensjon unge og rus i Ringsaker RINGSAKER KOMMUNE

2 Utgitt av: Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Kompetansesenter rus region øst Postboks 104, 2381 Brumunddal E-post: Internett: Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet Foto: Ungdomskontakten i Ringsaker og Dreamstime.com Trykk: Wittusen & Jensen Opplag: utgave, august 2015 ISBN: TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

3 Forord Ringsaker kommune satser offensivt på rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid gjennom SLT-modellen. Satsingen er i tråd med kommunens visjon om vekst og utvikling og kommuneplanens føringer for å sikre trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Tidlig intervensjon unge og rus (TIUR) i Ringsaker er et produkt av SLTsamarbeidet mellom kommune og politi. Etter en treårig prosjektperiode ble TIUR implementert som modell i ordinær drift fra Håndbok Tidlig intervensjon unge og rus er utarbeidet for å sikre videreføring av prosjektets metodiske tilnærming i det rusforebyggende arbeidet i Ringsaker. Erfaringene som beskrives vil også kunne være til nytte for andre kommuner i deres forebyggende arbeid. Det rettes en stor takk til ansatte som har bidratt til å utvikle en modell vi er stolte av og til KoRus-Øst og fylkesmannen i Hedmark for et godt samarbeid i prosjekt- og implementeringsarbeidet. Ringsaker, august 2015 Jørn Strand rådmann Anne Kari Thorsrud kommunalsjef TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 3

4

5 Innhold 1.0 Innledning og bakgrunn Grunnleggende forutsetninger Avdekkingskompetanse Kompetansehevende tiltak Tverretatlig samarbeid Politiets rolle og virkemidler Samarbeidet med skolene Kontaktmøtet Samtykke og kontrakt for oppfølging Fra bekymring til handling: TIUR-KJEDEN Tiltak i TIUR Obligatoriske tiltak Kartleggingssamtaler Bevisstgjøringssamtaler Avtaler om urinprøvekontroll Avslutningssamtale Individtilpassede tiltak Individuelt hasjavvenningsprogram IHAP Gruppebasert hasjavvenningsprogram Kortprogram Familiearbeid Ansvarsgruppe Jobb eller dagaktivitet Fritidsaktiviteter Bo- og hybelveiledning Sommerjobb Oppsummering Vedlegg... 26

6 1.0 Innledning og bakgrunn Det ligger store besparelser i å forebygge og begrense marginalisering blant ungdom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2010 Tidlig intervensjon har siden opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) vært et prioritert satsingsområde fra regjerningen. I rundskriv Q-16/2007 Forebyggende innsats for barn og unge framheves viktigheten av gode oppvekstmiljø og at det gripes tidlig inn i en problemutvikling. Helsedirektoratet ga i 2009 ut veilederen Fra bekymring til handling (IS-1742), som ga kunnskap om hvordan en kan identifisere et rusrelatert problem og hvordan en kan gå fra bekymring til handling. Denne veilederen ble førende for Lokal handlingsveileder for ansatte i barnehager i Ringsaker ( ) og for prosjektet «Tidlig intervensjon- unge og rus» ( ). Ringsaker kommune etablerte allerede i 2006 SLT modellen ( Samordning av lokale rusog kriminalitetsforebyggende tiltak ). Formålet med modellen er å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid mellom kommune og politi både på strategisk og operativt nivå. Kommune og politi har sammenfallende mål om å sikre trygge oppvekstsvilkår og lokalsamfunn gjennom å forebygge negativ utvikling av rusproblematikk og kriminalitet. Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, Gjennom SLT-samarbeidet, først og fremst gjennom politiets statistikk og erfaringer, framkom det opplysninger som indikerte en bekymringsfull utvikling knyttet til ungdom og bruk av narkotika. Samtidig så man behov for å styrke kommunale tjenesters kunnskap og avdekkingskompetanse knyttet til ungdom og narkotika. Med dette som bakgrunn tok kommunen initiativ til å opprette prosjekt «Tidlig intervensjon - unge og rus» (TIUR). I 2010 søkte og mottok kommunen tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet via fylkesmannen i Hedmark og Kompetansesenter rus- region øst (KoRus-Øst). TIUR ble etablert som et treårig prosjekt med egen styringsgruppe og øvrig prosjektorganisering forankret i SLTmodellen. Prosjektet la til grunn en helhetlig samhandling mellom sosialfaglige og politifaglige virkemidler i det rusforebyggende arbeidet. Prosjektet hadde følgende hovedmål: Forebygge at ungdom i alder opp mot 24 år, som har debutert med narkotika, opprettholder sitt bruk med fare for å utvikle avhengighet og varige problemer knyttet til rus og kriminalitet. Virkemidler skal blant annet bestå av tidlig intervensjon, tverrprofesjonelt samarbeid og individtilpassede tiltak. Hovedmålet ble videre splittet opp i to delmål: 1) avdekking og oppfølging av enkeltungdommer 6 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

7 2) utvikle kompetanse og metoder for tverrfaglig samarbeid og oppfølging av ungdom med rusproblematikk Som et resultat av TIUR-prosjektet fikk i alt 81 ungdommer oppfølging i prosjektperioden, herav 59 gutter og 22 jenter. Av disse var 45 under 18 år og 22 i ungdomsskolealder. Prosjektet utviklet en vifte med tiltak som ungdommene fikk tilbud om. Etter fullført prosjektperiode ble prosjektet besluttet videreført i ordinær drift. Koordinerende ansvar ble tillagt Ungdomskontakten, som ble styrket med en stilling som rusforebyggende miljøterapeut. For å sikre kvalitet i videreføringen ble denne TIUR-håndboka utarbeidet. Her gis beskrivelse av metodisk tilnærming, prosedyrer, samarbeidsarenaer, tiltak og erfaringer. Målgruppen for håndboka er ansatte som gjennom sitt arbeid møter ungdom. TIURhåndboka skal være et hjelpemiddel for å håndtere bekymring knyttet til ungdom som prøver ut narkotika og/eller er i risiko for å utvikle avhengighet. Samarbeidsmetodikken som skisseres har også overføringsverdi til andre områder innen rusog kriminalitetsforebyggende arbeid. I tillegg er det utviklet en metodeperm som skal fungere som et oppslagsverk med maler for arbeidet med ungdom som er i risikofylte situasjoner knyttet til rus. Formålet er å beskrive nødvendig faktakunnskap om cannabis og stoffets virkninger, samt kvalitetsrutiner knyttet til oppfølging og tiltak. Informasjon om TIUR kan fås ved henvendelse til SLT-koordinator eller Ungdomskontakten i Ringsaker. TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 7

8 2.0 Grunnleggende forutsetninger 2.1 Avdekkingskompetanse Tradisjonelt har det vært politiet som har avdekket bruk av narkotika blant de yngste i Ringsaker. TIUR satte derfor tidlig som mål at alle tjenester som arbeider med ungdom i prosjektets målgruppe skal ha ansatte med kompetanse på dette området. Dette har bidratt til at ansatte i skoler og andre tjenester nå i større grad enn tidligere avdekker rus og narkotikabruk blant ungdom. Avdekking i TIUR-sammenheng handler om å komme i posisjon til ungdom som er i fare for å utvikle rusproblemer, gi ungdom kunnskap om valgmuligheter og konsekvenser av valg - og skape et gjensidig tillitsforhold. For å kunne avdekke ungdom som bruker narkotika er det nødvendig å kjenne til tegn og symptomer på rusmiddelbruk, slik at man vet hva man skal se etter. God kunnskap om rusmidler og deres virkning gjør at man har bedre forutsetninger for å stille de riktige spørsmålene i samtale med ungdom. Det har derfor vært en bevisst satsning på kompetanseutvikling for å tilføre flere tjenester nødvendig kunnskap. 2.2 Kompetansehevende tiltak Tidlig i prosjektet ble det definert et mål om å styrke kunnskap og kompetanse når det gjaldt å oppdage bruk av narkotika, med hovedvekt på cannabis. Det var nødvendig med god faktakunnskap om stoffet, samt kunnskap om virkningsfulle metoder i forhold til forebygging og behandling. Det var også avgjørende å sikre en bred tverrfaglig kunnskapsplattform og involvere mange tjenester. Målgruppen har bestått av ansatte i ungdomskoler, videregående skole, barnevern, Ungdomskontakt, ungdomshelsetjenesten, NAV, psykisk helse- og rustjenester, fritidsklubber og politi. Det ble gjennomført flere opplæringstiltak, slik som: To dagers fagseminar med kursholdere fra Hasjavvenning Kristiansand Link: hasjnettverk/kristiansand/ Studiet Cannabis forebygging og behandling ved universitetet i Agder Link: Ut av tåka - årlige nettverkskonferanser i Kristiansand. Link til konferansen 2013: html/ut-av-taaka-2013.html I tillegg ble det i prosjektperioden avholdt flere lokale fagøkter og foredrag om narkotika for ansatte i kommune og politi. 2.3 Tverretatlig samarbeid I det rusforebyggende arbeidet må flere tjenester samarbeide om avdekking og oppfølging av ungdom. Dette samarbeidet har vært og er en av de viktigste suksessfaktorene i TIUR. 8 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

9 For å lykkes i det forebyggende arbeidet er forpliktende og omforent samarbeid på tvers av ulike samfunnssektorer nødvendig Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, Kommunen legger opp til god samordning av sine tjenester. For at det tverretatlige samarbeidet skal fungere godt, er en avhengig av en omforent forståelse av de ulike tjenesteområdenes lovverk. Når det gjelder lovverk knyttet til taushetsplikt vil en god praktisering av dette lovverket også skape tillit i samarbeidet med brukerne. Lovverket knyttet til taushetsplikt kan i noen sammenhenger oppleves å være til hinder for samarbeid. I TIUR-prosjektet ble det tidlig viktig å tilrettelegge for god informasjonsdeling. Dette ble ivaretatt gjennom lovverkets muligheter knyttet til opplysningsplikten, opplysningsretten, anonymisert drøftinger og først og fremst ved bruk av samtykke. Når den eller de som har krav på personvern samtykker, vil alle instanser i det tverrfaglige samarbeidet kunne formidle informasjon om deres sak. Barn under 18 år (16 år innenfor helselovgivningen) er ikke samtykkekompetente og en må innhente samtykke fra foreldre/foresatte. Erfaringer fra TIUR viste at en god utforming og forklaring av formålet med samtykkeerklæringer, gjorde at man så godt som alltid oppnådde å få samtykke. Dersom en i prosjektet ikke oppnådde å få samtykke, eller var i en så tidlig fase at en ikke hadde startet dialog med ungdommen, ble det allikevel arbeidet tverrfaglig, blant annet med hjemmel i forvaltningslovens 13b punkt 5 og 6: Forvaltningsloven 13b Taushetsplikt er ikke til hinder for: 5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag. 6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. Også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver. For mer informasjon om taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn, ungdom og familier: Innovasjon-og-forskning1/Forskning-og- utredning/kortversjoner-og-hefter/veileder- Taushetsplikt-og-samhandling-i-kommunaltarbeid-for-barn-ungdom-og-familier-/ 2.4 Politiets rolle og virkemidler Samarbeidet mellom kommune og politi samt politiets rolle og forankring i TIUR har vært av uvurderlig betydning. Lensmannen har del- TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 9

10 tatt i prosjektets styringsgruppe. Prosjektleder ble rekruttert fra politiet samtidig som han i prosjektperioden har vært ansatt hos lensmannen. Politiet i Ringsaker har ungdom og narkotika som prioritert satsningsområde, og deres innsats har vært avgjørende for å rekruttere ungdom til prosjektet. Politiet har anledning til å bruke tvangsmidler i form av pågripelse og ransaking i saker hvor kriteriene for dette er oppfylt. Disse virkemidlene skal være forholdsmessige og blir sjelden brukt mot den yngste aldersgruppen. Videre kan påtalemyndigheten beslutte kroppslig undersøkelse i form av urinprøve for å avdekke rusbruk. I flere av sakene har politiets tvangsmidler vært starten på en tverrfaglig oppfølging av ungdommen gjennom bruk av alternative straffereaksjoner. Sammen med andre statlige myndigheter, kommunale myndigheter og frivillige aktører skal politiet bidra til å oppdage barn og unge som eksperimenterer med rusmidler i tidlig alder eller i en begynnende fase Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, Som nevnt innledningsvis var det en grunnleggende forutsetning å skape en helhetlig samhandling mellom sosialfaglig og politifaglig virkemidler i det rusforebyggende arbeidet. I det følgende beskrives noen av politiets virkemidler som har vært av stor betydning i TIUR-arbeidet. Bekymringssamtale hos politiet Politiet kan gjennomføre bekymringssamtaler med ungdom og foresatte når det foreligger en bekymring knyttet til rus eller kriminalitet. Samtalen kan gjennomføres etter initiativ fra politiet, men også etter anmodning fra foresatte eller andre. Politiet kan pålegge ungdom under 18 år å møte til bekymringssamtale, jf. Politilovens 13. Politiet har en egen veileder for gjennomføring av bekymringssamtalen. Politiet kan også gjennomføre bekymringssamtaler med grupper av ungdom og foresatte, såkalte stormøter. Informasjon til andre offentlige organer Politiet har gjennom sitt lovverk anledning til å informere skole og andre offentlige etater om ellers taushetsbelagt informasjon når hensikten er å forebygge kriminalitet. I TIUR har eksempelvis politiet informert skolen når det er kjent at en elev bruker narkotika og/ eller det er risiko for at narkotika vil kunne bli omsatt på skolen. Alternative straffereaksjoner påtaleunnlatelse med vilkår Politi og påtalemyndighet kan som sanksjonsmulighet ta i bruk det strafferettslige virkemiddelet påtaleunnlatelse med vilkår, som et alternativ til ordinære straffereaksjonsformer, slik som forelegg. Dette innebærer å kunne tilpasse reaksjonsform i forhold til den enkelte ungdoms situasjon, gjerne i samarbeid med foreldre og andre offentlige etater. I TIUR har de fleste 10 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

11 Straffeprosesslovens 69 Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtale unnlates såfremt slike særlige forhold er til stede at påtalemyndigheten etter en samlet vurdering finner at overveiende grunner taler for ikke å påtale handlingen. Unnlatelse av påtale etter første ledd kan gjøres betinget av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for handlingen. For siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan prøvetiden settes ti 6, 12, 18 eller 24 måneder. Unnlatelse av påtale kan også gjøres betinget av slike vilkår som er nevnt i str.l. 53, nr. 2.2, nr. 3 a i, nr. 4 og nr. 5. Den siktede skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Når den siktedes forhold gir grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre vilkår som er fastsatt og sette nye vilkår. ungdommene blitt tilbudt påtaleunnlatelse med vilkår urinprøvekontroll og gjennomføring av bevisstgjøringssamtaler, se punkt Noen har også fått andre tilleggsvilkår, slik som krav til oppmøte på skole og arbeid. Erfaringer fra TIUR har vist at bruk av urinprøvekontroll har hatt god effekt. Kontrollformen har både gitt foresatte trygghet om at ungdommen holder seg rusfri, og ungdommen selv et argument for å avstå fra narkotikabruk. Påtaleunnlatelse med vilkår er et frivillig tilbud. Dersom vilkårene brytes, kan saken omgjøres til ordinær straffereaksjon. Bekymring for barn som oppholder seg i tilknytning til rusmiljøer skal meldes til barnevernet slik at nødvendige tiltak kan vurderes Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 11

12 2.5 Samarbeidet med skolene Alle ungdomsskolene og videregående skole i Ringsaker har sitt eget SLT oppvekstteam. Teamene har tverrfaglig sammensetning og møtes en gang pr. måned. Oppvekstteamene er en viktig arena for deling av ruskunnskap, drøfting av konkrete rusbekymringer og informasjon om tiltak. Det skjer også mye samarbeid i tillegg til disse faste møtepunktene. Når en rådgiver eller sosiallærer på en skole får kjennskap til at en elev enten bruker, eller er i et risikomiljø for bruk av narkotika, skal foresatte varsles og informeres om tilbudet som kan gis gjennom TIUR. Skolene kan også drøfte saker anonymt med ungdomskontakten eller politiet der det er mistanke om narkotikabruk, og få råd og veiledning for videre framgangsmåte. Skolen kan tilrettelegge for samarbeidsmøter mellom ungdom, foresatte og instanser som følger opp eleven gjennom TIUR. For enkelte elever har det blitt gjennomført bevisstgjøringssamtaler i skoletiden. Det tilbys og avholdes foreldremøter på ungdomsskoler, der ansatte med god kunnskap om narkotika deltar og informerer. Hensikten er å gi foreldre kunnskap om cannabis, råd om hvordan de kan oppdage bruk av narkotika og hvordan de kan håndtere dette. 2.6 Kontaktmøtet Rammen for arbeidet i Ringsaker er ukentlige kontaktmøter mellom samarbeidsinstansene. Kontaktmøtet består av få instanser som har et tydelig delegert ansvar og mandat. Her deltar leder, samt rusforebyggende miljøterapeut hos Ungdomskontakten, leder av ungdomsteamet i barnevernet, leder av ungdomshelsetjenesten, leder av avsnittet med ansvar for narkotikasaker på ungdom hos politiet og leder av ungdomsteamet i NAV. Sistnevnte har eget ungdomsmottak hvor de tar i mot og følger opp ungdom under 25 år. Teamet er samlokalisert og samarbeider tett med oppfølgingstjenesten (OT), som følger opp ungdom som faller ut fra videregående opplæring. Ungdomskontakten koordinerer og leder kontaktmøtet. Antall deltakere vurderes å ha innvirkning på hvor effektivt arenaen kan brukes og hvor god kjennskap deltakerne får til hverandres fagområde og virkemidler. Derfor ble denne gruppestørrelse og sammensetning valgt. På kontaktmøtene drøftes og koordineres tiltak og oppfølging av den enkelte ungdom. Møtet kan også foreslå tiltak som kan integreres i politiets påtaleunnlatelse med vilkår, se pkt Møtene bidrar til nyttig informasjonsdeling i det tverrfaglige samarbeidet i tillegg til å gi god oversikt over ungdomsmiljøer i kommunen. 2.7 Samtykke og kontrakt for oppfølging Det er laget en egen mal for kontrakt som inneholder både samtykkeerklæring og plan for tiltak knyttet til oppfølging, se vedlegg Fra bekymring til handling: TIUR-KJEDEN Kontaktmøtet er et viktig ledd i det systematiske arbeidet som går fra bekymring til handling. Strukturen og prosessene i dette arbeidet beskrives gjennom TIUR-kjeden. 12 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

13 TIUR KJEDEN To alternative innganger: NARKOTIKASAK HOS POLITIET som følge av straffesak som følge av bekymringssamtale BEKYMRING KNYTTET TIL NARKOTIKABRUK fra skole eller andre tjenester fra foresatte eller ungdom selv Vurderer: Påtaleunnlatelse med vilkår Bekymringsmelding til barnevernet Kontakt med Ungdomskontakten Anonym drøfting eller etter samtykke Samtykke til kartlegging og drøfting i kontaktmøte Kartlegging Samtykke til drøfting i kontaktmøte KONTAKTMØTE ukentlig (Ungdomskontakten, barnevernet, ungdomshelsetjenesten, NAV og politiet) Drøfter ungdom som blir meldt inn Vurderer behov for oppfølgingstiltak, evt. bekymringsmelding til barnevernet Gir tilbud om oppfølgingstiltak utformer TIUR- kontrakt og innhenter samtykke Fordeler oppgaver og ansvar i forhold til gjennomføring og koordinering av tiltak Gir råd i saker som omhandler påtaleunnlatelse med vilkår Drøfter status i oppfølging av ungdom Obligatoriske tiltak (for alle) Kartleggingssamtale med ungdom og foreldre*, jf. vedl. 2 og 3 Kontrakt om urinprøvekontroll i 6 måneder eller mer, jf. vedl. 5 Bevisstgjøringssamtale med ungdom og egne samtaler med foreldre til ungdom under 18 år*, jf. vedl. Avslutningssamtale med ungdom og foreldre til ungdom under 18 år*, jf. vedl. 6 *etter samtykke gjennomføres tilsvarende samtaler med foreldre til ungdom over 18 år Individtilpassede tiltak (ved behov utover obligatoriske tiltak), eksempler: Samarbeid med skole Jobb/ aktivitet på dagtid Fritidsaktiviteter Hasjavvenningsprogram (HAP) Familiesamtaler/veiledning til foresatte TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 13

14 3.0 Tiltak i TIUR Å komme i posisjon så tidlig som mulig er en viktig suksessfaktor for å hindre negativ utvikling. For noen ungdommer har det vist seg at veien fra eksperimentering til avhengighet har vært kort, for andre har det tatt lengre tid. Erfaringer fra TIUR har vist at jo mer langvarig og befestet rusbruken er, desto mer krevende har det vært å skape endring. Det tar imidlertid ofte lang tid før ungdommene selv innser at de har mistet kontrollen og enda lenger tid før de ønsker hjelp til endring. Grad av avhengighet, tilknytning til rusmiljøer og ungdommens livssituasjon har vist seg å påvirke motivasjon for endring. Det er viktig å huske at motivasjon ikke er en egenskap hos ungdom, men en prosess som flere parter kan bidra til. Gjennom TIUR har en sett betydningen av dedikerte ansatte som gjennom relasjon til ungdom har bidratt til å motivere de unge til og ta i mot hjelp. I tillegg er vår erfaring at bruk av påtaleunnlatelse med vilkår har vært en viktig faktor for å komme i posisjon og motivere til endring. 3.1 Obligatoriske tiltak Tiur har utviklet en tiltaksvifte knyttet til arbeidet i prosjektet. Flere av tiltakene er videreføring av allerede etablerte tiltak i kommune og politi, mens andre er nye. Enkelte tiltak er obligatoriske for alle ungdommer som får oppfølging gjennom TIUR. De obligatoriske tiltakene er: kartleggingssamtaler bevisstgjøringssamtaler kontrakt om urinprøvekontroll hos politi eller urinprøveavtale hos helsesøster avslutningssamtale Kartleggingssamtaler Med ungdom: Hensikten er å kartlegge omfanget av rusbruk, eventuelt misbruk og hvor motivert den enkelte er for endring. Et viktig spørsmål er om motivasjonen for endring er iboende eller om det er ytre press som skaper denne. For å kunne gi riktig hjelp er det nødvendig å kjenne til den enkeltes rushistorie, hvor god kunnskap ungdommen har om rus, omfang av bruk og hvilke rusopplevelser en erfarer av positiv og negativ karakter. I tillegg kartlegges familie og vennenettverk, forhold til skole og jobb og eventuelt kontakt med annet hjelpeapparat. Av hensyn til videre oppfølging er det viktig å kartlegge hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer ungdommen har i seg selv og i sitt nettverk. Mal for kartleggingssamtale, se vedlegg 2. Med foreldre: Foreldre og foresatte er ofte de som kjenner barna best, og foreldremedvirkning står sentralt i TIUR. Det er utarbeidet en egen mal for kartlegging til bruk i samtale med foreldre, der dette er hensiktsmessig, se vedlegg 3. I TIUR gjennomfører Ungdomskontakten, barnevernet og NAV kartleggingssamtaler Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringssamtaler skal gis til ungdom som trenger å øke sin bevissthet og kunnskap rundt cannabis og andre rusmidler. Dette tilbys ungdom som har ruset seg, men som ennå ikke har utviklet et problematisk bruk eller avhengighet. Hensikten er å forebygge 14 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

15 videre bruk ved å utfordre holdninger, gi ungdommene faktakunnskap om fysiske, psykiske og kognitive skadevirkninger samt sosiale konsekvenser. TIUR gjennomfører minimum fire samtaler med den enkelte ungdom og det tilbys minimum en samtale til foreldre. For å framstå som troverdig i formidlingen, er det en forutsetning at den som skal lede samtalene har nødvendig kompetanse om cannabis og andre rusmidler. Mal for gjennomføring av bevisstgjøringssamtale, se vedlegg Avtaler om urinprøvekontroll Tidligere har det vært politiet som har stått for urinprøvekontroll, både i straffesaker og i saker med frivillig oppfølging av ungdom. Gjennom TIUR har helsestasjon for ungdom gjennomført urinprøvetesting av ungdom som er på frivillige avtaler. Det blir gjort en individuell vurdering i hver enkelt sak om det er politi eller helsesøster som skal foreta urinprøvekontrollen. Dette avgjøres i kontaktmøtet. Helsesøster gjennomfører urinprøvetesting på helsestasjon for ungdom, samt på skolen i de sakene hvor det er mer hensiktsmessig. Helsesøster har anledning til å sende inn urinprøver for analyse ved laboratorium, slik at man kan fastslå verdier av rusmidler i kroppen. Dette har vært nyttig i saker hvor ungdom har brukt lang tid på å avslutte sitt rusbruk og hvor det har vært behov for å fastslå mengde virkestoff i kroppen. Når det blir avdekket at ungdomsskoleelever bruker narkotika eller har tilknytning til et Gutt 16 år ved oppstart Bor hjemme hos foreldrene og går på videregående skole. Hans interesser er musikk og venner. Han har debutert med alkohol, men drikker ikke ofte. Han forteller selv at han har røyket cannabis 2-3 ganger sammen med kamerater. Han tenker at cannabis ikke er farlig, og han har vært nysgjerrig på hvordan det virker. På grunn av noe endret atferd, ble foreldrene mistenksomme. De valgte å se gjennom rommet hans og fant en hasjpipe. Foreldrene konfronterte gutten med funnet og han innrømmet litt cannabisrøyking. Mor tok kontakt med TIUR gjennom politiet og ba om hjelp. Hun hadde hørt om TIUR fra andre foreldre. Bekymringssamtalen ble gjennomført dagen etter at mor tok kontakt med politiet. Tilstede var gutten, foreldrene, politiet og Ungdomskontakten. Samtykke og kontrakt for frivillige urinprøver og bevisstgjøringssamtaler ble skrevet i møtet. Tiltak: n Bekymringssamtale med gutt og foreldre n Foreldreveiledning n Kartleggingssamtale hos Ungdomskontakten n Urinprøveavtale hos helsesøster n Bevisstgjøringssamtaler hos Ungdomskontakten Resultat: n Leverte negative urinprøver n Gutten sier at konsekvensene cannabis røykingen fikk, gjør at han ikke vil ruse seg igjen TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 15

16 16 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

17 rusmiljø, kan det være nyttig å etablere et tett samarbeid mellom skole, Ungdomskontakt og helsesøster. Tilsvarende kan også gjelde elever i videregående skole. Gjennom et slikt samarbeid kan oppfølging skje på skolen, uten at politiet blir involvert. Dette kan bidra til at det blir en lavere terskel for å søke hjelp. Rusprøve hos helsesøster, etter anmodning fra politiet, er hjemlet i helsepersonelloven 12. Avtale om urinprøvetesting hos helsesøster, se vedlegg 5. Urinprøvene som i kontraktsperioden blir gjennomført i regi av politiet blir tatt på lensmannskontoret etter innkalling eller som stikkprøver Avslutningssamtale Når oppfølgingsperioden for ungdom i TIUR er fullført, gjennomføres det en obligatorisk avslutningssamtale. Tilsvarende gjennomføres en samtale med foresatte dersom ungdom er under 18 år eller over 18 år dersom det er gitt samtykke til dette. Formålet med samtalen er å oppsummere erfaringer og resultater fra oppfølgingsperioden og konkludere i forhold til nå-situasjonen. Konklusjonen kan enten bli at det ikke er behov for videre oppfølging, eller at oppfølging gjennom TIUR ikke har resultert i positiv endring. Da er det nødvendig med nye tiltak og henvisning videre i hjelpeapparat og eventuelt spesialisthelsetjenesten. Det er utarbeidet en egen mal for avslutningssamtale med ungdom, se vedlegg Individtilpassede tiltak For mange ungdommer vil de obligatoriske tiltakene være tilstrekkelig, mens andre kan ha behov for mer omfattende hjelp til å slutte med bruk og misbruk av narkotika. TIUR har utviklet en verktøykasse med tiltak, og i det følgende beskrives noen av dem Individuelt hasjavvenningsprogram IHAP IHAP er et tilbud til personer som har utviklet et misbruk når det gjelder cannabis, og som er motivert for å slutte. Programmet bygger på professorene T. Lundqvist og D. Ericssons behandlingsmodell, og består av 15 individuelle samtaler. Programmet er delt inn i tre faser: 1. Det biologiske fokus - frem til 12 dager etter røykeslutt 2. Det psykologiske fokus - frem til 21 dager etter røykeslutt 3. Det psykososiale fokus - frem til ungdommen kan klare seg selv Begrunnelsen for inndeling av fasene er at jo lavere nivået av virkestoffet THC er i kroppen, jo mer kan en øke den psykososiale tilnærmingen. Man starter derfor med å gi faktakunnskap om cannabis og informere om hvordan kroppen fysisk og psykisk reagerer når man slutter. Gradvis forflytter en seg fra ren faktakunnskap via det følelsesmessige aspektet og frem til det psykososiale fokuset som omhandler hvordan ungdommen skal leve videre i en hverdag og et samfunn uten å misbruke cannabis. I TIUR tilbyr Ungdomskontakten dette tilbudet. TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 17

18 3.2.2 Gruppebasert hasjavvenningsprogram Dette er et tilbud til personer som har utviklet et misbruk når det gjelder cannabis, og som er motivert for å slutte, men her jobber man med en gruppeorientert tilnærming. Programmet bygger ellers på de samme prinsippene som ved individuelt hasjavvenningsprogram. Gruppebasert hasjavvenningsprogram egner seg ikke for ungdom under 18 år. Programmet ble prøvd ut i et samarbeid mellom Ungdomskontakten og enhet for psykisk helse og rustjenester. Da det viste seg både å være vanskelig og rekruttere deltakere til tiltaket samtidig som de som deltok viste lav gjennomføringsevne, ble dette tilbudet foreløpig avsluttet Kortprogram Kortprogram retter seg i hovedsak mot ungdom under 18 år og foreldrene deres. Målgruppen er ungdom som røyker cannabis eller ungdom som har tett tilknytning til et ungdoms-/vennemiljø der det brukes cannabis. Målsetting med kortprogrammet er å forbygge bruk av cannabis ved å gi faktakunnskap samt og bevisstgjøre deltakerne og foreldrene når det gjelder holdninger og valg i forhold til bruk av stoffet. Deltakerne blir valgt ut på følgende måter: n Ungdom som skole eller foreldre er bekymret for i forhold til cannabisrøyking. n Ungdommer som blir tatt av politiet og innrømmer bruk av cannabis. Programmet er gruppebasert med deltakelse fra en mindre gruppe ungdommer og deres foresatte. Det gjennomføres to ettermiddagssamlinger, hver på ca. 2 timer. Samling 1 - for både ungdom og foreldre. Innhold: Faktakunnskap om cannabis, identitet, virkninger, helseskader, hva som skjer når man slutter, samt hvilke øvrige konsekvenser man kan få av bruk. Samling 2 - kun for foreldre. Innhold: Foreldrene gis mer utfyllende kunnskap om narkotika og spesielt cannabis, hvor de blant annet får se fysiske eksempler på narkotika og utstyr som ofte benyttes i forbindelse med bruk. Det fokuseres på foreldrerollen og betydningen av samarbeid med andre foreldre/foreldrenettverk. Avslutningsvis gis det informasjon om ulike hjelpetiltak som finnes for ungdom i kommunen og hvordan de kan komme i kontakt med disse Familiearbeid Noen ganger er det viktig å samle foreldre og ungdom for å snakke om situasjonen i familien, sette ord på det som har skjedd og hvordan de ønsker å ha det framover. En eller flere av tjenestene som er med i TIUR-samarbeidet kan ta initiativ til dette. Når det er et konfliktfylt forhold mellom ungdom og foreldre kan det være hensiktsmessig å få hjelp av en utenforstående til å bistå med synspunkter, råd og veiledning. Den som ser familien litt utenfra kan bidra til å sette ord på ting familien ikke selv klarer. Det kan også gis bistand til å lage avtaler i forhold til oppgaver, grenser og regler som både foreldre og ungdom kan godta og forholde seg til. Mange foreldre blir redde, sinte og fortvilte når de oppdager at ungdommen deres har begynt å røyke cannabis. Gjennom foreldreveiledning gis foreldre kunnskap om cannabis, både når 18 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

19 det gjelder utseende, tegn og symptomer og virkning. De får veiledning på hvordan de bør reagere og hvordan de både må være tydelige i forhold til grensesetting, men samtidig støttende for å bygge opp igjen gjensidig tillit. Noen foreldre trenger kun bekreftelse på at det de gjør er riktig, mens andre trenger mye støtte og veiledning Ansvarsgruppe For ungdom som sliter med sammensatte og/ eller alvorlige utfordringer, er det nødvendig med tett oppfølging. Det kan da være hensiktsmessig å danne en ansvarsgruppe hvor ungdom, eventuelt foresatte og andre instanser som er i kontakt med ungdommen møtes. Samarbeid om felles mål, samt tydelig ansvarsfordeling Gutt 20 år ved oppstart Foreldrene kontaktet NAV og politiet for å be om et møte da de var bekymret for cannabisbruk hos sønnen. Det ble avtalt et møte, men foreldrene fikk ikke med seg sønnen. Noe senere ble gutten pågrepet av politiet og anmeldt for bruk av cannabis. Han fikk tilbud om påtaleunnlatelse med vilkår om urinprøver og oppfølging av NAV og Ungdomskontakten. Kartleggingssamtale ble gjennomført av NAV og Ungdomskontakten sammen. Gutten fortalte at han hadde sluttet på videregående skole. Han bodde hjemme hos foreldrene og sa at han hadde et greit forhold til mor, men at forholdet til far var anstrengt. Han sa selv at han ikke hadde røykt cannabis mer enn et par ganger. Han ønsket å slutte å komme seg ut i jobb. Gutten fikk tilbud om bevisstgjøringssamtaler og det ble gitt informasjon om arbeidspraksis gjennom NAV. Han ble utfordret til å kontakte praksissteder selv. Etter en tid uten at gutten fant noe praksisplass fikk han tilbud om en praksisplass gjennom NAV. Han takket nei til dette tilbudet. Han fikk senere tilbud om sommerjobb gjennom TIUR, noe han takket ja til. Han møtte på sommerjobben hver dag og viste stor arbeidslyst. Han fikk svært gode tilbakemeldinger fra arbeidsleder. Senere kom gutten i kontakt med et firma der han fikk ordinær praksisplass. Firmaet sa at hvis de er fornøyd med den jobben han gjør, og han ønsker det, er det mulighet for å få fast jobb etterhvert. Tiltak: n Kartleggingssamtale med NAV / Ungdomskontakten n Påtaleunnlatelse og urinprøver hos politiet n Bevisstgjøringssamtaler med NAV og Ungdomskontakten. Politiet deltok på to samtaler. n Sommerjobb gjennom TIUR n Praksisplass gjennom NAV Resultat: n Gutten fulgte opp urinprøvene og de var negative n Han sier selv at hvis han ikke hadde blitt tatt av poilitiet, ville han ha fortsatt med å ruse seg og ikke hatt noe jobb eller arbeidspraksis n Gutten fikk tilbud om fort satt oppfølging fra NAV iforbindelse med arbeidspraksis og videre arbeid TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 19

20 20 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

21 kan bidra til å gjøre situasjonen mer forutsigbar for alle parter. Møtehyppighet må avklares i hver enkelt situasjon. Arbeidet i ansvarsgruppen må kontinuerlig evalueres og de ulike oppgavene må justeres etter behov. Samtykkeskjemaet som danner grunnlaget for ansvarsgruppen vil være styrende for hvor lenge arbeidet skal vare og hvilke tema som skal drøftes. Det er viktig at ansvarsgruppen blir en arena der ungdommen føler seg trygg. Gutt 19 år ved oppstart Gutten har vokst opp med to søsken og foreldre som har et turbulent forhold. Far har fast jobb, men drikker mye alkohol i perioder. Mor sliter fysisk og psykisk. Sønnen opplever at far har en aggressiv væremåte og mest fokus på seg selv. Han opplever mor mer forståelsesfull og ivaretakende. Gutten har ADHD og blir medisinert for dette. Han har hatt jevnlig kontakt med Ungdomskontakten fra han var 13 år. Det var jevnlige ansvarsgruppemøter før gutten begynte å ruse seg. Medarbeider på Ungdomskontakten hadde det koordinerende ansvaret. Gutten startet med å sniffe i 12-årsalderen, samtidig som han prøvde cannabis. Da han startet på ungdomsskolen skiftet han miljø og kuttet ut rusingen. Han begynte imidlertid å ruse seg igjen i 17-årsalderen etter nok en gang å ha skiftet miljø. Han flyttet sammen med en annen gutt som var en etablert rusmisbruker. Gutten startet med å røyke cannabis og bruke amfetamin jevnlig. Etter hvert gikk han over til amfetamin i sprøyteform, sniffet kokain og brukte rivotril. Gutten ruset seg jevnlig i to år. Det siste halvåret brukte han kun amfetamin. Medarbeidere på Ungdomskontakten og BUP så et fall i skoleoppmøte, endring av utseende og manglende oppmøte til samtaler. De konfronterte han med rusbekymringen ved flere anledninger. Gutten blånektet. Forandringen kom etter at familien sa til gutten at de ikke kunne ha kontakt med han fordi vennen hans ruset seg for mye. De kommenterte også sønnens ustabilitet i forhold til avtaler og at det var mye rot og søppel i leiligheten. Gutten sluttet da brått med å ruse seg. Han fortalte om rusingen til familien og Ungdomskontakten. Tiltak: n Ansvarsgruppa møttes raskt og sydde sammen et «sikkerhetsnett» n Ukentlige samtaler hos Ungdomskontakten n Jevnlige urinprøver hos politiet n Månedlige ansvarsgruppemøter n Økonomisk støtte fra Nav n Lærer på videregående skole fikk vite om rusing og kunne følge ekstra tett opp n Mor skulle være omsorgsfull og sørge for vekking og struktur n BUP skulle være i beredskap ved behov Resultat: n Rusfri i snart to år n Avsluttet videregående skole med svært gode karakterer n Kom inn på ønskestudiet sitt på høgskole n Godt forhold til mor og søsken, fortsatt anstrengt forhold til far TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 21

22 Jobb eller dagaktivitet Ungdom som ikke går på skole eller har jobb, trenger et dagtilbud. Ungdom skal gis bistand til å ta kontakt med NAV, og de skal prioriteres i forhold til ulike kurs eller praksisplasser ut fra individuelle vurderinger. Ungdom skal få hjelp til å skrive jobbsøknader. De skal få råd og veiledning i hvordan de leverer denne og hvordan de bør framstå i et jobbintervju Fritidsaktiviteter Ungdom som bruker rusmidler trenger ofte hjelp til å finne tilbake til tidligere aktiviteter som har gitt dem glede, mestring og sosial tilhørighet. Noen ungdommer ønsker hjelp til for eksempel å ta kontakt med en teatergruppe eller et fotballag, mens andre trenger økonomisk hjelp til å dekke treningsavgift på treningssenter. Enhet for kultur og fritid kan være behjelpelig med en del utstyr. Alle ungdommer som har urinprøver uten spor av narkotika kan få tilbud om å delta på ferieaktiviteter på Ungdomskontakten. Det lages program for sommerferie, høstferie og vinterferie. Dette er aktiviteter som for eksempel klatring, fisking, ballspill, hundekjøring, matlaging, baking, spillkveld, bowling, kino- og filmkveld. Hensikten med aktivitetene er at ungdom som av ulike grunner ikke har mulighet til å reise på ferie eller delta på andre aktiviteter, kan få tilbud om dette. Målet er gode opplevelser, mestring, sosial trening og glede Bo- og hybelveiledning Noen ungdommer bor alene på hybel. Enkelte har lite familie- og vennenettverk i området, og noen har hatt en oppvekst som ikke har gjort dem godt nok rustet til å mestre voksentilværelsen i tilstrekkelig grad. Flere har behov for opplæring og veiledning i hvordan de skal holde hybelen ryddig og ren, hvordan de skal betale husleie og forvalte penger slik at de har råd til mat hver dag. I en slik situasjon trenger noen ungdommer å være tilknyttet NAV og få oppfølging derfra. I tillegg blir det vurdert om de trenger oppfølging av Ungdomskontakten, som kan tilby samtaleveiledning, gruppetilbud og praktisk bistand i forhold til å mestre sin hybeltilværelse Sommerjobb Hver sommer samarbeider enhet for kultur og fritid, Ungdomskontakt, NAV, barnevernstjenesten og politiet om å arrangere et sommerjobbprosjekt. Kommunen legger til rette for at 5-8 ungdommer, under kyndig veiledning og oppfølging, får jobbe tre uker i skoleferien. Formålet med sommerjobbprosjektene er å gi ungdom mestringsopplevelser og positive aktiviteter i sommerferien, som for mange er en utsatt tid. Arbeidet har blant annet bestått i snekring, maling og vedlikeholdsoppgaver. Sommerjobbtilbudet inkluderer også andre aktiviteter og opplæringstiltak, slik som førstehjelpskurs, demonstrasjon og deltakelse i brannslukkingsarbeid i samarbeid med brannvesenet samt gjennomføring av ulike friluftsaktiviteter. Utvelgelse skjer ved at utvalgte ungdom blir oppfordret til å levere en skriftlig søknad på sommerjobben, for deretter å bli innkalt til intervju. 22 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

23 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 23

24 4.0 Oppsummering I TIUR har vi sett at følgende faktorer har vært spesielt viktige: n God forankring av mål, gjennomføring og tiltak i kommune og politi n Et godt tverrfaglig samarbeid for å realisere prosjektets mål n Kompetanseheving blant kommunalt ansatte i forhold til narkotika generelt og cannabis spesielt n Et sterkt tverretatlig fokus på å avdekke unge brukere og misbrukere av narkotika, samt god person- og miljøkunnskap n Ukentlige kontaktmøter n Rask reaksjon og tidlig innsats etter avdekking n Involvering av foresatte også når ungdom er over 18 år n Kartlegging av omfang av narkotikabruk og andre risikofaktorer n Tett og koordinert oppfølging hvor flere tjenester samarbeider n Utvikling av nye tiltak og metoder i forhold til oppfølging og tverretatlig samarbeid Nyttige lenker: forebygging.no tidligintervensjon.no snakkomrus.no rustelefonen.no nnpf.no wikiprevent.no sirus.no 24 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

25 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 25

26 5.0 Vedlegg Kontrakt for oppfølging i TIUR...Vedlegg 1 Kartleggingsskjema ungdom... Vedlegg 2 Kartleggingsskjema foreldre... Vedlegg 3 Bevisstgjøringssamtaler...Vedlegg 4 Urinprøveavtale med helsesøster...vedlegg 5 Avslutningssamtale...Vedlegg 6 26 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

27 Vedlegg 1: Kontrakt for oppfølging i TIUR Kontrakt for oppfølging i TIUR (Tidlig intervensjon unge og rus) Navn: Adresse: Verge: Fnr: Tlf: Tlf: Bakgrunn for oppfølging er en avgjørelse fattet av påtalemyndighet eller av domstolen, og/eller med samtykke fra angjeldende ungdom og evt. foresatte. TIUR er en samarbeidsmodell i Ringsaker kommune med formål å forebygge utvikling av rusavhengighet og kriminalitet. Modellen bygger på tverrfaglig samarbeid og det gjennomføres Kontaktmøte hver uke hvor representanter fra politi, ungdomskontakt, barneverntjeneste, NAV og helsestasjonen deltar. Jeg samtykker i at følgende instanser er kjent med at jeg får oppfølging gjennom TIUR og at saken blir drøftet i Kontaktmøtet: Politiet, Ungdomskontakten, Barneverntjenesten, NAV, Helsesøster, Skole, evt. andre... Hovedmål: Oppfølging består av: Tiltak 1: Tiltak 2: Tiltak 3: osv.: Ansvar: Ansvar: Ansvar: Kontrakten gjelder fram til (dato): Sted: Dato: Underskrift:.. Ungdom Foresatt Ansvarlig for oppfølgingen Hvis foreldre ikke bor sammen, er det tilstrekkelig med underskrift av den av foreldrene som har daglige omsorg. TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 27

28 Vedlegg 2: Kartleggingsskjema ungdom Tidlig intervensjon unge og rus KARTLEGGINGSSKJEMA - ungdom Intervjudato: Intervjuer: Personalia Navn: Adresse: Mobilnr.: Fødselsdato: Jobb/fritid Jobb/skole: Arbeidstid: Kontaktperson: Skolehistorie: Fravær: Framtidig ønske om skole / utdanning: Fritidssysler: Hvilke interesser har du: Nettverk Bor sammen med: Forhold til nære familiemedlemmer: Familie / utvidet nettverk: Venner: Rusfrie venner: Noen du stoler på/støttespiller: Kontakt med annet hjelpeapparat: Fastlege: Rushistorie: Når brukte du cannabis første gang? Hvor mye cannabis bruker du nå? Har du narkogjeld? Kjenner du til andre stoffer og har du brukt noen av disse? Kjenner du til leagal high/syntetisk cannabis? Nåsituasjonen? 28 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

29 Alkoholbruk? (Debutalder, mengde og (på)virkning) Har du opplevd at noen i nær familie har misbrukt alkohol eller andre rusmidler? I tilfelle hvem og hvordan? Motivasjon til å slutte Hvilke positive sider har cannabis for deg? Når røyker du? Må du røyke når du gjør spesielle ting? (eks se film, høre musikk ) Røyker du alene eller sammen med andre? Hvilke negative sider har cannabis for deg Hvorfor vil du slutte nå? Har du prøvd å slutte før? Hvilke erfaringer har du gjort fra det? Hva gjorde at du valgte å begynne og ruse deg igjen? Hva skal til for at du skal klare det denne gangen? Hvem eller hva motiverer deg til å slutte? Hva skal til for at du skal klare å følge opp tiltaket? TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 29

30 Vedlegg 3: Kartleggingsskjema foreldre Intervjudato: Personalia Navn: Adresse: Mobilnr.: Fødselsdato: Tidlig intervensjon unge og rus KARTLEGGINGSSKJEMA - foreldre Intervjuer: Jobb/fritid Jobb: Arbeidstid: Fritidssysler / hobbyer: Om ungdommen: Beskriv personlighet: Interesser og hobbyer: Skolefungering: Venner: Kjenner dere venners foreldre? Forholdet mellom ungdommen og dere foreldre: Viktige relasjoner til familie / nettverk: Kontakt med annet hjelpeapparat: Rushistorie: Når oppdaget du/dere at ungdommen hadde prøvd hasj? Hva gjorde at dere oppdaget dette? Hvordan reagerte dere? Kjenner dere til bruk eller misbruk av alkohol og/eller røyk? Hvordan reagerte dere på dette? Hvordan har ungdommen reagert overfor dere? Hva slags oppdragerstil gjennomfører dere? Er dere enige? Hvem har dere tatt opp bekymringene med? Hva nå? Trenger dere hjelp eller bistand videre? 30 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

31 Foreldre informeres i tillegg om: TYPISKE KJENNETEGN: Atferdsendring sinne, irritert, sløvhet, rastløs Økt pengebruk Nye, ukjente venner Holder ikke avtaler, glemmer tiden, bryter grenser Synkende skoleprestasjoner, skoleskulk Lyving Positive holdninger til hasj cannabismerker Svarte sakser, istykkerrevet riszla-papir, vannpipe, tobakk, røkelse på rommet Røde øyne, tørst, matkick SJEKK-LISTA Kjenner du igjen flere av disse signalene hos barnet ditt, kan det være grunn til å reagere: Skulker skolen og får dårligere karakterer. Aggressiv og ustabil oppførsel. Sløv, innadvendt og deprimert. Nye og ukjente venner. Klarer ikke å utføre kompliserte oppgaver uten å bli frustrert og aggressiv. Ikke så opptatt av personlig hygiene lenger. Har unormal appetitt på søtsaker og er ofte tørst. Penger og verdigjenstander forsvinner hjemmefra. Pupillene blir større (amfetamin og ecstasy) eller mindre (heroin) enn normalt og de reagerer tregt på endringer i lysforholdene. Pulsen er over eller under det normale. Unormal kjeveaktivitet, skjærer tenner og slikker seg stadig om munnen. Ukontrollerte kroppsbevegelser og dårlig motorikk. Mister mye vekt. Svetter mer enn vanlig. Hyperaktiv oppførsel, er ute eller oppe hele natta. kilde: Landsforeningen mot stoffmisbruk TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 31

32 Vedlegg 4: Bevisstgjøringssamtaler BEVISSTGJØRINGSSAMTALER. Målsetting Hindre videre cannabisbruk/rusmisbruk Gi økt kunnskap om cannabis og dens skadevirkninger. Gjøre ungdom bevisst på egne valg i forhold til cannabisbruk. Inkludere og involvere foreldre. Tilbys til: Ungdom og unge voksne som av ulike årsaker trenger kunnskapsheving og bevisstgjøring Som en del av en påtaleunnlatelse i tillegg til urinprøvekontrakt Som et tiltak i barneverntjenesten Foreldresamtale Det gjøres individuelle vurderinger om når det er hensiktsmessig å gjennomføre foreldresamtalen. Det skal alltid gjennomføres samtale med foreldre når ungdom er under 18 år. Det skal vurderes og motiveres for å gjennomføre hos ungdom over 18 år. Kartlegging av hjemmesituasjonen (Her kan egen mal brukes). Info om: Akutt og kronisk rus De kognitive funksjonene (bilkjøring/øvelseskjøring) Positive og negative sider ved cannabis Tegn og symptomer Grensesetting Samarbeid videre? 1. Samtale Gjennomføres innen 1 uke etter henvendelse Fortelle om oss selv, hva vi jobber med og hvorfor vi har denne samtalen Kartlegging bruk egen mal Ha fokus på positive og negative sider ved cannabis Kontraktskriving Oppsummering og videre avtale 2. samtale Gjennomføres 1-3 uker etter 1. samtalen. Hvordan opplevde du å være her sist? Hvordan har du hatt det siden sist? Har det skjedd noe spesielt siden sist? 32 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

33 Har du brukt cannabis eller andre rusmidler siden sist? Har du startet med urinprøver? Hvordan har det i tilfelle vært? Ta utgangspunkt i ungdommens uttalelser om positive og negative sider ved cannabisrøyking fra kartleggingssamtalen og ha fokus på: Faktakunnskap om cannabis Akutt og kronisk rus Kognitiv påvirkning Helseskader Konsekvenser for Skole/jobbmuligheter, bilkjøring, reiser til visse land Oppsummering. 3. samtale Gjennomføres 2-3 uker etter 2. samtalen. Hvordan opplevde du å være her sist? Hvordan har du hatt det siden sist? Har det skjedd noe spesielt siden sist? Har du brukt cannabis eller andre rusmidler siden sist? Hvordan går det å følge opp urinprøvene? Hva husker du av det vi snakket om sist? Hva ønsker du for deg selv nå? - Hvordan ønsker du å bli oppfattet? - Har du fått tilbakemelding fra noen om hvordan de oppfatter deg? Drømmer for framtiden? - Hvordan skal du nå disse drømmene? - Hvordan vil evt. videre cannabisrøyking kunne påvirke dette? Har du behov for mer hjelp? Vi kan skissere aktuelle tilbud og evt. formidle kontakt. 4. Avslutningssamtale ved endt kontrakt Det gjøres en individuell vurdering om foreldre og evt. andre samarbeidsparter skal delta på denne samtalen. Hvordan har du hatt det siden sist? Har det skjedd noe spesielt siden sist? Hvordan er nåsituasjonen i forhold til ved oppstart når det gjelder jobb/skole, fritid, familie, venner, helse, rus, alkohol og annen kriminalitet? Bruk mal på avslutningssamtale. Hvordan har det vært å følge opp kontrakten med urinprøver og samtaler? - Hva har vært nyttig? - Er det noe som kunne eller burde vært annerledes? Veien videre, med eller uten videre oppfølging? TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS 33

34 Vedlegg 5: Urinprøveavtale med helsesøster Tidlig intervensjon Unge og rus Avtale om frivillig urinprøvetesting hos helsesøster Avtalen er frivillig og inngås mellom ungdommen, foresatte og helsesøster. Prøvene gjennomføres hos helsesøster. Prøvene skal være en motivasjon for ungdommen til å avstå fra rusbruk og en kontroll på at ungdommen ikke bruker narkotika. Avtalen kan også brukes av ungdommen som et argument for å avstå fra bruk av narkotika i en pressituasjon. Navn: bor: Foresatte: født: tlf: tlf: Kontrakten inngås for perioden (min. 6 mnd): 1. Det skal avlegges jevnlige prøver etter innkalling fra helsesøster. 2. Stikkprøver skal i tillegg forekomme. Ungdommen plikter å møte til kontroll innen 24 timer. 3. Helsesøster skal være tilstede og se på at urinprøven avlegges. 4. Foresatte gir informasjon til helsesøster hvis ungdommen får medisiner av lege. 5. Prøveresultatene formidles til foresatte av helsesøster. 6. Ved en evt positiv prøve vil helsesøster vurdere å varsle barnevernet. Tidlig Intervensjon Unge og Rus er en samarbeidsmodell i Ringsaker kommune med formål å forebygge utvikling av rusavhengighet og kriminalitet. Modellen bygger på tverrfaglig samarbeid og det gjennomføres Kontaktmøte hver uke hvor representanter fra politi, ungdomskontakt, barneverntjeneste, NAV og helsestasjonen deltar. Jeg samtykker i at følgende instanser er kjent med at jeg får oppfølging gjennom TIUR og at saken blir drøftet i Kontaktmøtet; Politi, Ungdomskontakten, Barneverntjenesten, NAV, Helsesøster, Skole og evt. andre Samtykket kan helt eller delvis trekkes tilbake når som helst. Sted:.. Dato: Underskrift:. Foresatte, verge Ungdom Helsesøster 34 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Prosjekt: Tidlig intervensjon unge & rus Samarbeid

Detaljer

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer - eksempel fra Ringsaker kommune Kommunen med mangfoldet og de gode bostedene!

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tema: Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. Godkjent av: Magne Nesvik Gyldig Januar 2012 januar 2014 fra til: Ansvarlig Arne-Petter Gjørøy Saks- Arne-Petter Gjørøy

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Oslo 18. okt.. 2012

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Oslo 18. okt.. 2012 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Oslo 18. okt.. 2012 Bakgrunn Startet i 2005 Thomas Lundqvists metode, samt egne erfaringer og ny forskning Kommunalt tilbud forankret i samfunnsmedisinsk enhet Mange fra ulike

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand Hasjavvenning Hvorfor og hvordan? 2014 Erfaringer fra Kristiansand HASJAVVENNING KRISTIANSAND Kommunalt tilbud som startet i 2005. Mange fra ulike enheter jobber sammen. Lavterskeltilbud. Lett å få kontakt.

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE!

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! HANDLINGSPLAN MOT RUS DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! Innledning Samisk videregående skole og reindriftsskole/sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla SVSRS vil vektlegge

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13

Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13 Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13 Malin Rørendal Prosjektleder Ut av tåka Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Håvard Haugstvedt Lena Moen http://uteseksjonen.no/ut-av-taka Ut av tåka Uteseksjonen

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET n n -. _ I «f -, _ I -n s Til kommunene på Helgeland v/ordfører og rådmann. /ééä 7 M OSJØCII ' dcii 30. apr1 12014. ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET Konfliktrådet på Helgeland

Detaljer

Handlingsplan for en rusfri Kongsberg videregående skole

Handlingsplan for en rusfri Kongsberg videregående skole Handlingsplan for en rusfri Kongsberg videregående skole Foto: Marita Pytte Innhold MÅL FOR HANDLINGSPLANEN... 4 FOREBYGGENDE ARBEID... 4 ÅRSHJUL FOREBYGGENDE ARBEID... 5 RUTINER VED BEKYMRING FOR ELEVENS

Detaljer

Et mangfold av stemmer. Ungdommens medvirkning i barnevernsarbeidet

Et mangfold av stemmer. Ungdommens medvirkning i barnevernsarbeidet Et mangfold av stemmer. Ungdommens medvirkning i barnevernsarbeidet 1 Opphav og virkeområder Barneverntjenesten i Trondheim kommune Ungdomsenheten en byomfattende tiltaksenhet LINK et byomfattende barneverntiltak

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Ungdomstjenesten. Årsrapport 2014. Hasjavvenning Kristiansand. - Informasjon om tiltak og statistikk

HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Ungdomstjenesten. Årsrapport 2014. Hasjavvenning Kristiansand. - Informasjon om tiltak og statistikk HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Ungdomstjenesten Årsrapport 2014 Hasjavvenning Kristiansand - Informasjon om tiltak og statistikk Om rapporten: Rapporten er utarbeidet av Madelene Skårdal, Koordinator

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON

FORSTERKET HELSESTASJON FORSTERKET HELSESTASJON HELSESTASJON FOR GRAVIDE OG SMÅBARNS BARNS- MØDRE MED RUSPROBLEMER Hvem er brukerne på Forsterket Helsestasjon? Tilbakeblikk på 8 års virksomhet. Hvem jobber på FSH Jordmor 50%

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne

Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne SLT i Hemne Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne Den overordnete styringen av SLT-arbeidet er forankret politisk og gjennom en styringsgruppe. Den består av ordfører, lensmann, rådmann, leder NAV og

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring Fra mage til hode Som førskolelærer har vi et etisk ansvar i vårt samspill med barn, og det kan komme dager hvor man kan få en magefølelse av at det er et barn som ikke får den omsorgen det trenger, dette

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Handlingsplan mot rus i ungdomsskolene i Stjørdal kommune

Handlingsplan mot rus i ungdomsskolene i Stjørdal kommune Handlingsplan mot rus i ungdomsskolene i Stjørdal kommune Innledning Handlingsplan mot rus omfatter både legale og illegale stoffer som for eksempel alkohol, cannabis og amfetamin. Skolens fokus på rusforebyggende

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013 Pr. 01.01.2013 Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: Rutiner ved fravær i skolen i Lunner Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.01.2013 Tidspunkt for

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

05/11/13 Fra bekymring til handling

05/11/13 Fra bekymring til handling 05/11/13 Fra bekymring til handling Tidlig intervensjon rus hva vil det si? Hvordan angår det deg i din yrkesutøvelse? Hva er vi bekymret for og når slår bekymringen inn? Hva kan du gjøre? Alene eller

Detaljer