Psykomotorisk fysioterapi til tenåringer

Transkript

1 Psykmtrisk fysiterapi til tenåringer - en kartleggingsstudie med fkus på mestring g utfrdringer Psychmtr physitherapy fr teenagers - a survey study with a fcus n cping and the challenges Bjørn Erik Opaas Avdeling fr flkehelsefag Master i psykisk helsearbeid (MMHC) Mastergradsppgave HØGSKOLEN I HEDMARK 2012

2 2 Frrd I denne masterppgaven i psykisk helsearbeid ved Høgsklen i Hedmark, ønsket jeg å se nærmere på psykmtrisk fysiterapi til tenåringer. Bakgrunnen fr at jeg ønsket å frske på denne pasientgruppen, var at jeg hadde en antakelse m at det er frhldsvis uvanlig med psykmtrisk fysiterapi til tenåringer, g at det er et felt det er frsket lite på g skrevet lite m. Tenåringer er en pasientgruppe jeg selv har liten erfaring i å arbeide med, men sm jeg er interessert i å lære mer m. Spesielt synes jeg det virker spennende g viktig å arbeide fr at unge mennesker skal kunne ppleve mestring av livet sitt. Målgruppen fr prsjektet er først g fremst psykmtriske fysiterapeuter. Jeg håper frøvrig at gså andre sm arbeider med tenåringer innen psykisk helsearbeid, samt tenåringer selv, kan dra nytte av resultatene i denne studien. Det er mange sm har bidratt til dette frskningsprsjektet. Først vil jeg takke min veileder Kari Kvaal, førsteamanuensis, dr. phils, fr utmerket hjelp gjennm hele frskningsprsessen. Jeg vil gså takke andre lærere g medstudenter ved Høgsklen i Hedmark fr å ha delt av sin kunnskap. Viktige bidragsytere i arbeidet med å utfrme spørreskjemaet var Alette Ottesen, Kari Nysveen, Berit H. Bunkan g Kirsten Ekerhlt. En str takk til dere alle fr gd hjelp, interesse, knstruktiv kritikk, inspirasjn g ppmuntring. Carle Andertn har gitt gde råd vedrørende den engelske versettelsen. Jeg vil gså takke Nrsk Fysiterapeutfrbunds Fnd til etter- g videreutdanning av fysiterapeuter fr øknmisk støtte. Det er flere sm har hatt str tålmdighet med meg i studietiden. Jeg vil takke venner, pasienter g kllegaer fr dette. Familien min frtjener en str takk fr sin tålmdighet, støtte g varme. En helt spesiell takk vil jeg gi min lille skatt Nra Eline fr å ha gitt meg ekstra mtivasjn til å fullføre dette frskningsprsjektet. Hamar, januar 2012.

3 3 Sammendrag Hensikt: Studiens hensikt var å bidra til økt kunnskap m psykmtrisk fysiterapi til tenåringer. Frskningsspørsmålene var: 1. Hvr utbredt er det blant psykmtriske fysiterapeuter å arbeide med tenåringer? 2. Hva kjennetegner psykmtriske fysiterapeuter sm arbeider med tenåringer? 3. Hva er de vanligste grunnene til at tenåringer går til psykmtrisk fysiterapi? 4. Kan psykmtrisk fysiterapi bidra til å hjelpe tenåringer til å mestre sitt eget liv? 5. Hvilke utfrdringer har psykmtrisk fysiterapi når det gjelder arbeid med tenåringer? Metde: Det ble brukt et semistrukturert spørreskjema sm ble sendt ut elektrnisk til 398 psykmtriske fysiterapeuter. Det km inn 184 svar (svarprsent: 46). 86,3 % av respndentene var kvinner. Resultatene ble analysert ved bruk av statistikkprgrammet SPSS (19.0) g systematisk tekstkndensering. Dette var en tverrssnittstudie fr år Resultater: Seks av ti respndenter arbeidet med tenåringer, med gjennmsnittlig syv tenåringspasienter hver. Flere kvinner (84,8 %) enn menn (15,2 %) arbeidet med tenåringer, men det var en ne større prsentandel blant menn (64 %) enn blant kvinner (60,1 %), sm arbeidet med tenåringer. Gjennmsnittsalderen var høyere blant de sm arbeidet med tenåringer enn blant de sm ikke gjrde det. Videre viste resultatene at j eldre respndentene var, j ftere arbeidet de med tenåringer. Fr eksempel arbeidet 68,3 % av de i alderen år med tenåringer, mens 50 % av de i alderen år gjrde det. Det var mtrent like mange med videreutdanning i psykmtrisk fysiterapi etter ny g gammel rdning sm arbeidet med tenåringer. Innenfr hver av disse gruppene arbeidet statistisk signifikant flere blant de med videreutdanning etter gammel rdning (70,7 %) enn etter ny rdning (53,6 %), med tenåringer. 43,8 % av alle respndentene sm arbeidet med tenåringer, hadde 0-9 års arbeidserfaring. Men resultatene viste at j lengre arbeidserfaring de hadde, j større prsentandel blant dem arbeidet med tenåringer. Fr eksempel arbeidet 76,9 % av de med års arbeidserfaring med tenåringer, mens 54,8 % av de med 0-9 års arbeidserfaring gjrde det. Det var en liten vervekt av spesialister i psykmtrisk fysiterapi sm arbeidet med tenåringer sammenlignet med de sm ikke var spesialister, men

4 4 mtrent like mange prsent innenfr hver av disse gruppene arbeidet med tenåringer. De vanligste grunnene til at tenåringer gikk til psykmtrisk fysiterapi var; hdepine, muskelg skjelettplager, angst, uspesifiserte krppslige symptmer, depresjn, utmattelse, anspenthet/spenninger, spisefrstyrrelser, pusteprblemer, ur, ADHD g stress. Resultatene viste at psykmtrisk fysiterapi kan bidra til å hjelpe tenåringer til å mestre sitt eget liv ved å: (1) ha en nær arbeidsallianse ver tid med tenåringer; (2) møte tenåringer med anerkjennelse g bekreftelse; (3) ha en krppslig tilnærming til tenåringenes plager; (4) gi tenåringer økt frståelse av sine plager; (5) gjøre tenåringer tryggere på sine egne grenser; (6) gi tenåringer større krppslig trygghet; g (7) gi de økt selvtillit g økt mestring i ssiale sammenhenger. Respndentene hadde følgende tanker m hvilke utfrdringer psykmtrisk fysiterapi har når det gjelder arbeid med tenåringer: (1) lite mdenhet g refleksjnsevne hs tenåringer; (2) høy drp-ut fra behandlingstimer; (3) alliansebygging (å etablere tillit, å ha tålmdighet g å treffe tenåringer); (4) å ha en frsiktig nk tilnærming til krppen; (5) å fkusere på mestring istedenfr å sykeliggjøre pasienten; (6) å samarbeide med freldrene til tenåringene; (7) å tilpasse metden til tenåringer; g (8) at psykmtrisk fysiterapi er et lite kjent behandlingstilbud blant ptensielle samarbeidspartnere. Knklusjn: Psykmtrisk fysiterapi til tenåringer er relativt lite utbredt. Det sm kjennetegner de sm arbeider mest med tenåringer (sett i frhld til antallet psykmtriske fysiterapeuter) er: høy alder, lang arbeidserfaring g videreutdanning etter gammel rdning. Menn arbeider relativt sett ne mer med tenåringer enn kvinner. Tenåringer går til psykmtrisk fysiterapi på grunn av både krppslige g psykiske plager. Psykmtrisk fysiterapi kan på mange måter bidra til at tenåringer kan mestre livet sitt bedre, g er relevant innen psykisk helsearbeid. Psykmtrisk fysiterapi har gså flere utfrdringer når det gjelder arbeid med tenåringer. Nøkkelrd: Psykmtrisk fysiterapi, psykisk helsearbeid, tenåringer, psykiske lidelser, salutgenese, pplevelse av sammenheng, mestring.

5 5 Abstract Aim: The study's purpse was t cntribute t increased knwledge f psychmtr physitherapy fr teenagers. Research questins were: 1. Hw widespread is it amng psychmtr physitherapists t wrk with teenagers? 2. What characterizes the psychmtr physitherapists wh wrk with teenagers? 3. What is the mst cmmn reasns that teenagers g t psychmtr physitherapy? 4. Can psychmtr physitherapy cntribute t help teenagers t cpe with their wn lives? 5. What challenges des psychmtr physitherapy have when it cmes t wrking with teenagers? Methd: It was used a semi-structured questinnaire that was sent ut electrnically t 398 psychmtr therapists. There were 184 respnses (respnse rate: 46) % f the respndents were wmen. The results were analyzed using the statistical prgram SPSS (19.0) and systematic text cndensatin. This was a crss sectin study fr year Results: Six ut f ten respndents wrked with teenagers, with an average f seven adlescent patients each. Mre wmen (84.8 %) than men (15.2 %) wrked with teenagers, but it was a slightly greater percentage f men (64 %) than amng wmen (60.1 %), wrking with teenagers. The average age was higher amng thse wh wrked with teenagers than amng thse wh did nt. Furthermre, the results shwed that the lder the respndents were, the mre ften they wrked with teenagers. Fr example, 68.3 % f thse aged years wrked with teenagers, while 50 % f thse aged years wrked with teenagers. It was abut the same number f further educatin in psychmtr physitherapy fr the new and ld scheme, wrking with teenagers. Within each f these grups, statistically there were significantly mre amng thse with further educatin under the ld scheme (70.7 %) than under the new scheme (53.6 %), wrking with teenagers % f all respndents wh wrked with teenagers, had 0-9 years f wrk experience. But the results shwed that the lnger the wrk experience they had, the greater the percentage f thse wrking with teenagers. Fr example, 76.9 % f thse with years f wrk experience wrked with teenagers, while 54.8 % f thse with 0-9 years f wrk experience wrked with teenagers.

6 6 There was a slight prepnderance f specialists in psychmtr physitherapy wrking with teenagers cmpared with thse wh were nt specialists, but abut the same percentage in each f these grups wrk with teenagers. The mst cmmn reasns that teenagers went t psychmtr physitherapy were: headache, musculskeletal disrders, anxiety, unspecified bdily symptms, depressin, fatigue, tensin, eating disrders, breathing prblems, unrest, ADHD and stress. The results shwed that psychmtr physitherapy can cntribute t help teenagers t cpe with their wn lives by: (1) Having a clse wrking alliance ver time with teenagers; (2) Meeting the teenagers with recgnitin and verificatin; (3) Having a bdily apprach t the teenagers ailments; (4) Giving teenagers a better understanding f their prblems; (5) Making teenagers safer n their wn brders; (6) Giving teenagers greater bdily security; and (7) Giving the teenagers increased self-cnfidence and increased ability t cpe in scial situatins. The respndents had the fllwing thughts abut the challenges psychmtr physitherapy have when it cmes t wrking with teenagers: (1) Little maturity and ability t reflect amng teenagers; (2) High drp-ut frm the sessins; (3) Alliance-building (t establish cnfidence, t have patience and t meet teenagers); (4) T have a careful enugh apprach t the bdy; (5) T fcus n cping rather than cncentrating n their disability; (6) T cllabrate with the teenagers parents; (7) T adapt the methd t teenagers; and (8) That psychmtr physitherapy is a little knwn treatment amng ptential partners. Cnclusin: Psychmtr physitherapy fr teenagers has relatively lw extensiveness. The characteristics f thse wh wrk mstly with teenagers (relative t the number f psychmtr physitherapists) are: advanced age, lng wrk experience and further educatin under the ld scheme. Men wrk in relative terms mre with teenagers than wmen d. Teenagers g t psychmtr physitherapy because f bth physical and mental ailments. Psychmtr physitherapy can in many ways cntribute t the teenagers ability t cpe with their wn lives, and it is relevant in mental health care. Psychmtr physitherapy als has several challenges when it cmes t wrking with teenagers. Key wrds: Psychmtr physitherapy, mental health care, teenagers, mental disrders, salutgenesis, sense f cherence, cping.

7 7 Innhldsfrtegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 ABSTRACT INNLEDNING PRESENTASJON AV OPPGAVEN Hensikt g frskningsspørsmål Valg av tema Oppgavens ppbygning BEGREPSAVKLARINGER PMF INNEN PSYKISK HELSEARBEID TEORIKAPITTEL TIDLIGERE FORSKNING PSYKISKE LIDELSER HOS BARN OG UNGE Utbredelse Ungdmsalderen Ulike typer psykiske lidelser Emsjnelle lidelser Atferdsfrstyrrelser Nevrpsyklgiske utviklingsfrstyrrelser Spisefrstyrrelser Psykser Psyksmatiske lidelser UTVIKLING AV PSYKISKE LIDELSER Arv g miljø Risikfaktrer Beskyttende faktrer Mestring Salutgenese METODEKAPITTEL FORSKNINGSDESIGN... 27

8 Vitenskapsteretiske perspektiver Kvantitativ g kvalitativ frskning Valg av design Spørreskjema Om spørreskjema sm metde Utarbeidelse av spørreskjema Elektrnisk spørreskjema (webskjema) UTVALGSSTRATEGI Inklusjns- g eksklusjnskriterier Svarprsent ANALYSE Kvantitativ analyse Kvalitativ analyse DATAKVALITET Validitet Reliabilitet Generaliserbarhet METODISK REFLEKSJON Svakheter ved spørreskjemaer Svakheter ved webskjemaer Frskerens rlle FORSKNINGSETIKK Grunnleggende frskningsetiske prinsipper NSD RESULTATER PRESENTASJON AV UTVALGET Kjønn Alder Arbeidserfaring Videreutdanning Ny eller gammel rdning Spesialistkmpetanse UTBREDELSE AV PMF TIL TENÅRINGER Antall pasienter ttalt Antall tenåringer DE VANLIGSTE GRUNNENE TIL AT TENÅRINGER GÅR TIL PMF... 48

9 9 4.4 KAN PMF BIDRA TIL Å HJELPE TENÅRINGER TIL Å MESTRE SITT EGET LIV? Relasjnens betydning Nær allianse Anerkjennelse g bekreftelse Krppslig tilnærming Frståelse av sine plager Grensesetting Tenåringer blir tryggere på seg selv Krppslig trygghet Økt selvtillit g ssial mestring HVILKE UTFORDRINGER HAR PMF NÅR DET GJELDER ARBEID MED TENÅRINGER? Tenårene Mdenhet Sårbar alder Høy drp-ut Alliansebygging Etablere tillit Ha tålmdighet Å treffe tenåringer Frsiktig tilnærming til krppen Krpp g grenser Avkledning g berøring Fkusere på mestring Familien til tenåringen Freldrene Dysfunksjnelle familier Utfrdringer fr PMF sm metde Metden må tilpasses pasienten Tenke kreativt PMF er et lite kjent behandlingstilbud Lite tverrfaglig samarbeid Bli synlige DISKUSJON KONKLUSJON REFERANSELISTE VEDLEGG... I 7.1 VEDLEGG 1: INFORMASJONSSKRIV... I

10 VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA... I Antall rd i ppgaven: Tabell- g figurliste TABELL I. Kjønnsfrdelingen blant respndentene TABELL II. Alderen på respndentene med spredningsmål TABELL III. Respndentenes arbeidserfaring TABELL IV. Videreutdanning etter ny eller gammel rdning TABELL V. Spesialist i psykmtrisk fysiterapi eller ikke TABELL VI. Antall pasienter i alle aldre i undersøkelse g/eller behandling i TABELL VII. Antall tenåringer i undersøkelse g/eller behandling i TABELL VIII. De sentrale verdiene i frhld til antall tenåringer TABELL IX. Frskjeller i hvrvidt respndentene arbeidet med tenåringer eller ikke sett i frhld til kjønn, spesialist eller ikke spesialist, ny eller gammel videreutdanning, alder g arbeidserfaring FIGUR I. De vanligste grunnene til at tenåringer gikk til psykmtrisk fysiterapi i

11 11 1. Innledning 1.1 Presentasjn av ppgaven Hensikt g frskningsspørsmål Hensikten med studien var å bidra til økt kunnskap m psykmtrisk fysiterapi til tenåringer. Mine frskningsspørsmål var sm følger: 1. Hvr utbredt er det blant psykmtriske fysiterapeuter å arbeide med tenåringer? 2. Hva kjennetegner psykmtriske fysiterapeuter sm arbeider med tenåringer? 3. Hva er de vanligste grunnene til at tenåringer går til psykmtrisk fysiterapi? 4. Kan psykmtrisk fysiterapi bidra til å hjelpe tenåringer til å mestre sitt eget liv? 5. Hvilke utfrdringer har psykmtrisk fysiterapi når det gjelder arbeid med tenåringer? Valg av tema Psykiske (g fysiske) lidelser er et strt helseprblem hs tenåringer i dag. Frebygging g behandling av psykiske lidelser fr denne aldersgruppen har de siste årene vært et satsingsmråde fr ffentlige myndigheter, jfr. Opptrappingsplanen fr psykisk helse (St.prp. nr. 63, ) g Regjeringens strategiplan fr barn g unges psykiske helse (Helsedepartementet & Ssial- g helsedirektratet, 2003). Ofte vil mange psykiske plager ppstå i ung alder, g de har en tendens til å vedvare ut i vksenlivet, ne sm kan resultere i betydelig nedsatt funksjnsevne, redusert livskvalitet g stre lidelser på mange livsmråder. Fr eksempel viser tall fra Nav at halvparten av unge vksne mellm 25 g 39 år sm fikk innvilget en uføreytelse i periden , hadde en psykisk lidelse (Brage & Thune, 2009). Også fr pårørende vil det kunne medføre stre belastninger. Å få mer kunnskap m hvrdan man kan hjelpe unge mennesker, kan gi mange av disse menneskene en bedre hverdag g spare de fr langvarige lidelser, g dette igjen kan gså ha en gd

12 12 samfunnsøknmisk effekt. Ett av mine frskningsspørsmål mhandlet derfr hvrdan psykmtrisk fysiterapi kan bidra til å hjelpe tenåringer til å mestre sitt eget liv. Ut fra hva jeg har lest g hørt, er det få fysiterapeuter sm arbeider med barn g unge med psykiske vansker i Nrge. Men jeg har kjennskap til nen få psykmtriske fysiterapeuter sm gjør det. Jeg ønsket i denne studien derfr å kartlegge hvr utbredt det er blant psykmtriske fysiterapeuter å arbeide med tenåringer, g hva sm kjennetegner de sm arbeider med tenåringer sammenlignet med de sm ikke gjør det. Videre ønsket jeg å kartlegge hva sm er de vanligste grunnene til at tenåringer går til psykmtrisk fysiterapi. Alle behandlingsmetder g behandlingsfrmer trenger å utvikle seg gjennm både erfaring g vitenskapelig frskning. Derfr var jeg gså interessert i å få et innblikk i de psykmtriske fysiterapeutenes tanker m hvilke utfrdringer psykmtrisk fysiterapi har når det gjelder arbeid med tenåringer. Det finnes fra før lite frskning m psykmtrisk fysiterapi til tenåringer. Jeg mener derfr at anvendt frskning er nødvendig, g mitt ønske er derfr at denne studien kan bidra til økt kunnskap m dette temaet Oppgavens ppbygning Videre i innledningskapittelet vil jeg frklare sentrale begreper sm jeg bruker i ppgaven, g begrunne psykmtrisk fysiterapi sin plass innen psykisk helsearbeid. I terikapittelet vil jeg presentere det jeg har funnet m tidligere frskning m psykmtrisk fysiterapi til tenåringer. Deretter vil jeg presentere tall m frekmst av g fakta m psykiske lidelser hs barn g unge. Her har jeg hvedsakelig støttet meg til lærebken Psykiske lidelser blant barn g unge i Nrge sm er utgitt av Flkehelseinstituttet. Dette har jeg valgt å gjøre frdi denne bken innehlder en ppdatert g systematisk gjennmgang av frskningslitteraturen hvr nrsk frskning er priritert. Tilslutt i terikapittelet vil jeg presentere risik- g beskyttelsesfaktrer fr psykiske plager g lidelser, samt teri m mestring av eget liv. I kapittel 3 vil jeg presentere frskningsdesignet g metden jeg har brukt i denne studien. Fr å samle inn data har jeg brukt elektrnisk spørreskjema sm jeg har sendt ut til 398

13 13 psykmtriske fysiterapeuter. Resultatene fra spørreundersøkelsen vil jeg så presentere i kapittel 4, g i kapittel 5 vil jeg diskutere disse resultatene pp mt terien. I frskningsspørsmålet sm mhandler tenåringers mestring av eget liv, har jeg diskutert svarene fra spørreundersøkelsen pp mt Antnvskys teri m pplevelse av sammenheng (OAS). I kapittel 6 kmmer knklusjnen på studien, med knsekvenser fr praksis, implikasjner fr psykisk helsearbeid g frslag til videre frskning m temaet. Jeg har lagt ved infrmasjnsskrivet g spørreskjemaet helt tilslutt i ppgaven. Det var nen spørsmål i spørreskjemaet sm jeg ikke har analysert g diskutert i denne studien. Data fra disse spørsmålene håper jeg vil bli brukt i senere frskningsstudier. Det er fte nødvendig å kjenne til patgenesen bak utviklingen av plager g lidelser. I denne studien har jeg imidlertid valgt å ikke fkusere på hvrfr sykdm g plager har ppstått. Jeg ønsket heller å fkusere på mestring g hva sm kan fremme helsen til tenåringer (salutgenese). Dette er gså sentralt innen både psykisk helsearbeid g psykmtrisk fysiterapi. Mestring har jeg valgt å ikke definere på èn bestemt måte, så mestringsbegrepet brukes i denne studien i vid betydning. 1.2 Begrepsavklaringer Tenåringer er mennesker fra g med 13 år til g med 19 år. Jeg valgte å avgrense studien til å gjelde tenåringer frdi tenåringer er en klart definerbar aldersgruppe i mtsetning til ungdm eller unge sm aldersmessig kan defineres mer fritt. Psykiske plager, eller psykiske vansker, er plager sm gir så høy symptmbelastning at det går ut ver trivsel, læring, daglige gjøremål g samvær med andre, men ikke er så alvrlige at de kan de klassifiseres sm diagnser (Mathiesen, Karevld, & Knudsen, 2009). Eksempler her er lettere frmer fr angst g depresjn, alkhlmisbruk g enkle fbier. Psykiske lidelser er mer alvrlig symptmbelastning sm klassifiserer fr at det kan stilles en diagnse, fr eksempel alvrlig depresjn, generalisert angstlidelse, anreksi, ADHD g psykse (ibid.).

14 14 Psykisk helse: Verdens Helserganisasjn (WHO) sin definisjn på psykisk helse: Mental health is a state f well-being in which an individual realizes his r her wn abilities, can cpe with the nrmal stresses f life, can wrk prductively and is able t make a cntributin t his r her cmmunity (Wrld Health Organizatin [WHO], 2010, faktaark). Psykisk helsearbeid: Studieplanen fr Master i psykisk helsearbeid beskriver psykisk helsearbeid sm: En relasjnsbyggende virksmhet sm er rettet mt å fremme helse g redusere knsekvensene av psykisk uhelse, sykdm g lidelse i beflkningen. Det er et tverrfaglig arbeid sm fregår både på individ-, gruppe- g lkalsamfunnsnivå. Kunnskapsgrunnlaget er flerfaglig g tverrfaglig med fkus på faktrer g prsesser sm henhldsvis fremmer g hemmer menneskers pplevelse av helse g ssial tilhørighet fr individer g grupper, hvilke tiltak sm lindrer lidelse g mtvirker funksjnshindringer - g hvilke tjenester sm samsvarer med behv hs de sm søker/trenger hjelp. Arbeidet frutsetter tverrfaglig g tverrsektrielt samarbeid, samarbeid på tvers av tjenestenivåer - g fremfr alt samarbeid med brukere g deres ssiale nettverk (Høgsklen i Hedmark, 2011). Studieplanen sier videre at psykisk helsearbeid gså må frstås sm en virksmhet sm søker å styrke individer, familier g lkalsamfunn slik at de blir mer mtstandsdyktige til å kunne tåle det stress sm uvegerlig følger hverdagsliv g samfunnsliv. Man kan ikke fjerne all risik frdi slike frhld er en innebygd del av et aktivt liv (ibid.). Psykmtrisk fysiterapi (PMF): Psykmtrisk fysiterapi er ett av fagfeltene innen fysiterapien. Dette fagfeltet innehlder flere behandlingsmetder g behandlingstilnærminger, men det er metden Nrsk psykmtrisk fysiterapi (NPMF) sm er basisen i fagfeltet. NPMF ble utviklet av fysiterapeut Aadel Bülw-Hansen g psykiater Trygve Braatøy fra slutten av 1940-årene. Det er krppen sm er innfallsprten i behandlingen, men metden bygger på et helhetsperspektiv g frståelsen av at psykiske, fysiske g ssiale frhld gjensidig påvirker hverandre (Thrnquist & Bunkan, 1986). Man pererer ikke med skarpe skiller mellm følelsesmessige, psyklgiske g krppslige reaksjner i psykmtrisk fysiterapi. Psyke g sma blir sett på sm uatskillelige enheter (ibid.). Denne studien har jeg valgt å ikke avgrense til èn bestemt metde, men heller ta fr meg hvrdan psykmtriske fysiterapeuter arbeider med tenåringer innen hele fagfeltet psykmtrisk fysiterapi. Når jeg har skrevet psykmtrisk fysiterapi så mfatter dette derfr alle metder sm benyttes innen fagfeltet psykmtrisk fysiterapi. Samtlige

15 15 respndenter i undersøkelsen hadde frøvrig videreutdanning i nrsk psykmtrisk fysiterapi. Enkelte steder i ppgaven har jeg brukt frkrtelsen PMF fr psykmtrisk fysiterapi. Psykmtriske fysiterapeuter har videreutdanning i nrsk psykmtrisk fysiterapi i tillegg til grunnutdanning i fysiterapi. Psykmtriske fysiterapeuter har sin egen faggruppe i Nrsk Fysiterapeutfrbund (NFF). Tidligere het denne faggruppen Faggruppen fr psykiatrisk g psyksmatisk fysiterapi. I 2011 ble navnet endret til Faggruppen fr psykmtrisk fysiterapi. I denne studien blir psykmtrisk fysiterapi g psykiatrisk g psyksmatisk fysiterapi brukt synnymt. ROK: Den ressursrienterte krppsundersøkelsen. Vanlig undersøkelsesmetde innen psykmtrisk fysiterapi. 1.3 PMF innen psykisk helsearbeid Verken psykisk eller fysisk helse kan eksistere alene. Mental, fysisk g ssial fungering avhenger av hverandre (WHO, 2004b). Dette synspunktet kmmer gså frem i Studieplanen fr Master i psykisk helsearbeid sm beskriver helse sm en multidimensjnal g integrerende prsess g inkluderer fysiske, intellektuelle, utviklingsmessige, emsjnelle, åndelige g ssikulturelle aspekter sm er avhengige av tid, sted g situasjn (Høgsklen i Hedmark, 2011). Både innen psykisk helsearbeid g psykmtrisk fysiterapi legges det vekt på helhetsperspektivet i frståelsen av mennesket. Bunkan (2008) sier at det er vesentlig å frstå mennesket i et utvidet perspektiv hvr legemet, sjelen g ånden er relatert til hverandre g påvirkes av samfunnet man lever i. Da psykmtrisk fysiterapi km i slutten av 1940-årene, representerte den en utvidelse av det psykterapeutiske tilbudet. Det gjrde den frdi parallellt med at pasientene gjennmgikk en krppslig mstillingsprsess, så gjennmgikk de gså en psykisk mstilling (Thrnquist & Bunkan, 1986).

16 16 Masterutdanningen i psykisk helsearbeid har en tverrfaglig prfil g et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag. Sm nevnt i punkt 1.2 frutsetter psykisk helsearbeid et tverrfaglig samarbeid, g jeg mener at psykmtrisk fysiterapi er en naturlig del av dette tverrfaglige samarbeidet.

17 17 2. Terikapittel 2.1 Tidligere frskning Jeg brukte Pedr g Cinahl, samt Ovid (sm inkluderer søk fra blant annet Medline, British Nursing Index, EMBASE, AMED g PsycINFO), sm databaser fr å søke etter tidligere frskning m psykmtrisk fysiterapi til tenåringer. Søkerdene var psychmtr physitherapy g adlescent. Det var ingen relevante treff på disse databasene. I tillegg søkte jeg i databasen til sm innehlder fagartikler fra Her fant jeg t artikler sm mhandlet psykmtrisk fysiterapi til tenåringer. Det var èn fagartikkel sm mhandlet krppen sm bærer av relasjnelle erfaringer hs en tenåring (Thrnquist, 2000), g èn fagartikkel m ungdmmers pplevelse av egen krpp g helse (Smedbråten, Råheim, & Heiberg, 2003). 2.2 Psykiske lidelser hs barn g unge Utbredelse Man antar at i Nrge vil til enhver tid % av barn under 18 år ha nedsatt funksjn på grunn av psykiske vansker (Mathiesen et al., 2009). Frekmsten av psykiske lidelser blant barn g unge mellm 3 g 18 år blir beregnet til å ligge på rundt åtte prsent. Med andre rd vil det si at til enhver tid har ca barn g unge i Nrge en psykisk lidelse (ibid.). Frekmsten av psykiske lidelser hs barn øker med alderen, g flere av de psykiske lidelsene debuterer fr alvr først etter puberteten. Når det gjelder frekmsten av psykiske lidelser blant ungdm i Nrge, så finnes det ikke tall på dette ennå, men ifølge en internasjnal versiktsstudie så ligger den på rundt 15 % i den vestlige verden (ibid.).

18 Ungdmsalderen Puberteten er en peride i livet hvr det skjer stre endringer hs et menneske. De psyklgiske endringene sm skjer, sm sterkere følelsesuttrykk g identitetsutvikling, er knyttet til både bilgiske endringer, den intellektuelle utviklingen g til ssiale faktrer sm endringer i samhandlingsmønstre g ssiale rller (Mathiesen et al., 2009). Før puberteten er atferdsfrstyrrelser g utviklingsfrstyrrelser mtrent like vanlig sm emsjnelle lidelser. Etter puberteten reduseres atferdsfrstyrrelsene, men frekmsten av de emsjnelle lidelsene dbles (ibid.). Kjønnsfrskjellene når det gjelder frekmsten av psykiske lidelser varierer gså etter alderen. Fram til 6 års alder er frekmsten mtrent like str hs jenter g gutter. Fra 6 til 12 års alder er t tredjedeler av de med psykiske lidelser gutter, mens etter puberteten er frhldet mellm jenter g gutter mtsatt (ibid.). Flest gutter blir henvist til behandling i det psykiske helsevernet på grunn av hyperaktivitet, atferdsfrstyrrelser g ADHD, mens flest jenter blir henvist på grunn av angst, depresjn g andre emsjnelle symptmer (ibid.) Ulike typer psykiske lidelser Før jeg presenterer de vanligste psykiske lidelsene, vil jeg understreke at fr de fleste er psykiske symptmer frbigående, g at det ikke er unrmalt å ha hatt en psykisk lidelse eller atferdsfrstyrrelse i tidsavgrensede perider i løpet av barne- g ungdmsårene (Mathiesen et al., 2009). Når det er sagt er det fremdeles mange sm har symptmer sm varer i mange år. Emsjnelle lidelser Den hyppigste psykiske lidelsen i barne- g ungdmsårene er angst. Ca. 20 % får i løpet av ppveksten en angstlidelse, g pp mt halvparten av disse vil ha tydelig

19 19 funksjnsnedsettelse på grunn av dette. Det sm kjennetegner en angstlidelse hs et barn, er at barnet pplever en intenst skremmende engstelse, sm frårsaker mye ubehag g påvirker barnets funksjn hjemme, på sklen g/eller blant venner. Engstelsen må gså være atypisk fr alderen. Før puberteten er fbier g separasjnsangst mest typisk, g med stigende alder blir generalisert angst g ssial angst mer vanlig. Dbbelt så mange jenter sm gutter får en angstlidelse, dette gjelder både i barne- g ungdmsalder (ibid.). Depresjn er en lidelse sm debuterer i grunnsklen. Frekmsten øker i ungdmsårene, g etter puberteten er depresjnssymptmer nesten like vanlig sm angstsymptmer % får betydelige symptmer på depresjn før de fyller 18 år, g pptil fem prsent får en diagnstiserbar depressiv lidelse. Til frskjell fra hs vksne sm har tristhet sm det fremtredende trekket ved en depresjn, så kan depresjn hs barn g unge uttrykkes gjennm irritabelt humør. Andre kjennetegn kan være tilbaketrekking, pplevelse av verdiløshet, skyld eller skam, prblemer med å tenke eller knsentrere seg, mangel på matlyst, vektøkning g søvnprblemer. Jenter har t til tre ganger større sannsynlighet fr å bli deprimert etter puberteten enn gutter (ibid.). Angst g depresjn frekmmer fte samtidig hs barn g ungdm. Rundt 20 % av ungdm med en angstlidelse har gså en depresjnslidelse, mens ca. 40 % av unge med en depresjnslidelse gså har en angstlidelse (ibid.). Atferdsfrstyrrelser Atferdsfrstyrrelser mfatter mange g ulike typer utagerende g nrmbrytende atferd. T eksempler på alvrlige atferdsfrstyrrelsesdiagnser er alvrlig atferdsfrstyrrelse g ppsisjnell atferdsfrstyrrelse. Det er frøvrig en glidende vergang mellm hva sm er nrmalatferd g hva sm er mer avvikende atferd. Mange barn har prblemer med aggressiv g nrmbrytende atferd uten at det kvalifiserer til en diagnse. De aldersmessige variasjnene er stre i frhld til typer prblematferd, hyppighet g utbredelse. Fra sklealder anses følgende sm symptmer på atferdsfrstyrrelser: ppsisjnell atferd, aggressiv atferd, skleskulk, tyveri, hærverk g mbbing. Fra ungdmsårene gjelder gså rusmisbruk g lvbrudd (ibid.).

20 20 Når det gjelder frekmsten av atferdsfrstyrrelser, så kan det tyde på at mellm fem g ti prsent av barn g ungdm har en atferdsfrstyrrelse, g rundt halvparten av disse er alvrlig frstyrret. Utviklingsfrløpet til de frskjellige typene prblematferd er ulik. Fr eksempel vil regelbrudd sm skleskulk, å stikke hjemmefra g bruk av alkhl g andre rusmidler, ha økende frekmst gjennm ungdmsårene. På den andre siden vil frekmsten av aggressiv atferd være høyest i barneårene, g synke gjennm ungdmsårene, selv m et lite mindretall frtsetter å være utvise mye aggressiv atferd gså da (ibid.). Nevrpsyklgiske utviklingsfrstyrrelser Det er mange lidelser sm går inn under nevrpsyklgiske utviklingsfrstyrrelser. Eksempler her er: ADHD, lærevansker, autisme, autismelignende frstyrrelser, Turettes syndrm g mtriske vansker uten kjent årsak (ibid.). ADHD er den vanligste g mest kjente at disse lidelsene, g kjennetegnes ved knsentrasjnsvansker, impulsivitet g hyperaktivitet. Internasjnale undersøkelser viser at den gjennmsnittlige utbredelsen på verdensbasis er på rundt fem prsent av alle barn under 18 år (Planczyk, de Lima, Hrta, Biederman, & Rhde, 2007). Flertallet får diagnsen i åtte-ni års alderen, selv m symptmene fte har vart i flere år. Mer enn 80 % av barn sm får en ADHD-diagnse vil ha symptmer på lidelsen gså senere i ungdmmen g sm vksne, selv m de ikke alltid vil ppfylle alle diagnsekriteriene. Hs de fleste vil hyperaktiviteten dempe seg etter ungdmsalderen, g symptmene vil da ppleves mer sm indre ur g rastløshet, samtidig sm at ppmerksmhetsvanskene blir mer fremtredende g frstyrrende (Mathiesen et al. 2009). Spisefrstyrrelser Spisefrstyrrelser er vanligst i ungdmsårene g i ung vksen alder. Rundt èn prsent utvikler en alvrlig spisefrstyrrelse i ungdmsalderen. Spisefrstyrrelser kjennetegnes ved verpptatthet av krpp, mat g spising, g man skiller mellm tre typer spisefrstyrrelser (ibid.):

21 21 1. Anreksi (anrexia nervsa), hvr svært undervektige persner med en frstyrret pplevelse av krppens frm g størrelse, har en intens frykt fr å legge på seg. Det er anslagsvis jenter i Nrge mellm 15 g 19 år sm har behandlingstrengende anreksi. Denne spisefrstyrrelsen når en tpp rundt 17 års alderen (ibid.). 2. Bulimi (bulimia nervsa), hvr fte nrmal- eller vervektige persner har gjentatte episder hvr de verspiser g deretter utfører ulike kmpenserende handlinger (bruk av avføringstabletter, selvfremkalt ppkast, fasteperider eller trening). Denne spisefrstyrrelsen utvikles vanligvis mellm 18 g 22 år (ibid.). 3. Overspisingslidelse (binge eating disrder), hvr man har episder med verspising uten påfølgende kmpenserende handling. Denne spisefrstyrrelsen er jevnt frdelt ver aldersgruppene fra sen ungdmsalder til langt inn i vksenalderen (ibid.). Det er ikke uvanlig at disse diagnsene kan skifte hs enkeltpersner ver tid. Samtidig er det verdt å merke seg at rundt en tredjedel av ungdmmer med en spisefrstyrrelse ikke passer inn under nen av de tre typene spisefrstyrrelser (ibid). I frhld til kjønnsfrskjeller når det gjelder frekmsten av spisefrstyrrelser, så antas de å være små når det gjelder verspisingslidelse, mens ca. 90 % av de sm lider av anreksi g bulimi er jenter (ibid.). Psykser Barn g unge sm får en psykse har en frstyrret virkelighetsppfatning. Kjennetegn ved denne lidelsen er tilbaketrekking g symptmer sm hallusinasjner eller vrangfrestillinger, ppmerksmhetsvansker g endret selvpplevelse. Følgelig får dette sterk innvirkning på den daglige fungeringen både på sklen, i hjemmet g i samvær med andre (ibid.). Frekmsten av psykser er svært lav før puberteten, anslagsvis 0,1-0,2. Frekmsten øker gradvis med alderen, g ifølge internasjnale tverrsnittstudier er frekmsten i aldersgruppen 13 til 18 år 0,3-0,6 %. Insidensen i den samme aldersgruppen anslås til å være ca. 1 av 100 pr. år (ibid.).

22 Psyksmatiske lidelser Ifølge Verdens helserganisasjn vil psykiske lidelser ikke bare representere en enrm psyklgisk, ssial g øknmisk byrde til samfunnet, men de kan gså øke risiken fr fysisk sykdm (WHO, 2004a). Både hs barn, ungdm g vksne er krnisk eller tilbakevendende krppslige symptmer uten påvisbar rganisk årsak vanlig. Slike krppslige plager kan være vndt i hdet, magen, ryggen, eller i armene g/eller beina, g det er en str g økende frekmst av disse symptmene hs ungdm (Petersen, Brulin, & Bergström, 2006). En studie har vist at hele ni av ti ungdmmer hadde hatt ett eller flere uspesifikke krppslige symptmer i løpet av det siste året (Helland & Mathiesen, 2009). Psykiske symptmer sm angst g depresjn, samt negative livshendelser (større belastende hendelser g krnisk stress i hverdagen), kan påvirke frløpet av krppslige helseplager i negativ retning (Chitkara, Rawat, & Talley, 2005). Men dette kan gså gå mtsatt vei. En nyere studie viser at tenåringer sm har krppslige smerter, har økt risik fr å få psykiske prblemer sm fr eksempel angst g depresjn, senere i livet (Lien, Green, Thresen, & Bjertness, 2011). 2.3 Utvikling av psykiske lidelser Arv g miljø Mennesket er et resultat av både arv g miljøpåvirkninger. Kringlen (2011) sier at arv/miljøsamspillet er uhyre kmplisert både ved menneskelig helse g sykdm. Alle mennesker er, unntatt eneggede tvillinger, genetisk sett ulike. Selv m genene bestemmer hvrdan cellene skal utvikle seg, så er genenes kliniske betydning uklar. Blant annet kan genene skrus av g på. De må derfr ppfattes sm uttrykk fr en dispsisjn, heller enn å sees på sm fullstendig determinerende (ibid.). Når det gjelder miljøets påvirkning på mennesket, så er det strt gjennm hele livsløpet. Men miljøpåvirkningene står i nøye sammenheng med den

23 23 bilgiske rganismen sm påvirkes, ettersm de påvirker mennesket veldig frskjellig. Kringlen slår derfr fast at det er umulig å skille arv g miljø fra hverandre, men at de er kmplementære (ibid.) Risikfaktrer Studier viser at de fleste barn sm utvikler symptmer på psykiske lidelser, vkser pp i vanlige familier med tilfredsstillende ssiale ressurser g gjennmgående få risikfaktrer (Mathiesen et al., 2009). Allikevel vil risiken fr at barn g unge skal utvikle psykiske vansker øke i familier hvr freldrene har stre belastninger sm rammer flere mråder i livet, eller sm varer ver lang tid. Høyest risik er det i familier hvr; freldrene har psykiske lidelser sm sm varer ver tid, freldrene er rusmisbrukere eller vldelige, familien eller barna selv er flyktninger g har med seg traumatiske erfaringer, barna er marginaliserte eller ssialt islerte, barna er dårlig integrert i nablaget eller blir mbbet på sklen, g/eller hvis barna er født med særlig bilgisk risik (knyttet til ekspnering fr medikamenter, tbakk, alkhl, illegale rusmidler, miljøgifter g under- g feilernæring (ibid.). I en ny studie er det vist at prblemer med skleresultater g mbbing på sklen var de viktigste risikfaktrene fr utvikling av psykiske vansker hs ungdm (Myklestad, Røysamb, & Tambs, 2011) Beskyttende faktrer Det fins flere psitive faktrer sm kan beskytte mt utvikling av psykiske lidelser hs barn g ungdm. Egenskaper ved barna selv kan være av betydning. Barn med gde kgnitive evner g psitive temperamentstrekk, sm høy grad av fleksibilitet g ssialitet, vil lettere tiltrekke seg andre mennesker sm de bygger støttende relasjner til. Dette vil igjen kunne gi dem hjelp i utsatte situasjner (Mathiesen et al., 2009). Barn sm kan regulere sine følelser gjennm å re seg selv ned, knsentrere seg g være målbevisste, være bedre beskyttet mt negativ påvirkning fra freldres alkhlprblemer g knflikter mellm freldrene (ibid.).

24 24 Videre kan følgende være beskyttende faktrer: å vkse pp med ressurssterke freldre med en varm, støttende g knsekvent ppdragelsesstil, å få gd støtte fra familie g venner i belastende perider, samt å ha støttende lærere g medelever (ibid.). Sklen er altså en viktig arena hvr barn g ungdm bør får være en del av et psitivt ssialt fellesskap g et sted hvr de gis anledning til å utflde seg g erfare at de mestrer (Majr et al., 2011). Mestring Individuelle mestringsressurser er av betydning fr å beskytte mt psykiske plager g lidelser (ibid.). Verdens Helserganisasjn sier at evnen til å mestre mtgang, stress g livsbelastninger er et mål på psykisk helse (WHO, 2010, faktaark). I Opptrappingsplanen fr psykisk helse (St.prp. nr. 63, ), er et av de verrdnede prinsippene at brukerne skal få kunne leve et mest mulig nrmalt liv, g her trekkes evnen til å mestre eget liv fram sm en viktig frutsetning fr det. I Regjeringens strategiplan fr barn g unges psykiske helse (Helsedepartementet & Ssial- g helsedirektratet, 2003) settes barn g unges egne ressurser g mestringsevne i sentrum. Mestring av eget liv er det første hvedmålet i denne strategiplanen. I denne planen står det at mestringsperspektivet bygger på en erkjennelse av at evnen til å utvikle g å ta i bruk egne ressurser er en sentral faktr i persnlig utvikling g til å bygge en gd psykisk helse. Det står videre at hvis barn g unge utvikler psykiske prblemer er det viktig å ppretthlde et mestrings- g et såkalt nrmalperspektiv fr å hindre unødig sykeliggjøring. Man må unngå å fkusere på prblemet, symptmene eller teriene, men heller sette persnen med dens muligheter g håp, i fkus. I det følgende vil jeg først presentere Antnvskys teri m salutgenese, g deretter belyse mestring gjennm hans mdell m pplevelse av sammenheng (OAS). Salutgenese Aarn Antnvsky ( ), prfessr i medisinsk ssilgi, var mannen bak begrepet salutgenese. Salutgenese er dannet av det latinske rdet salus sm betyr helse, g det

25 25 greske rdet genesis sm betyr pprinnelse. Salutgenese mhandler derfr hvrdan helse ppstår, eller hva sm fremmer helse. I den salutgene mdellen tk Antnvsky avstand fra diktmien mellm syk g frisk, men valgte heller å se på helse sm et kntinuum mellm alvrlig syk g fullstendig frisk. I denne mdellen interesserer man seg fr hva sm bringer en nærmere den friske plen, i mtsetning til hva sm bringer en nærmere den syke plen (Antnvsky & Lev, 2000). Antnvsky påpekte frøvrig at både den salutgene g den patgene rienteringen er viktige g bør være kmplementære (ibid.). Alle mennesker blir utsatt fr stressfaktrer i større eller mindre grad. Hvis man ser brt fra stressfaktrer sm er direkte ødeleggende fr rganismen, så er det avgjørende hvrdan man håndterer stressfaktrene, i frhld til m utfallet av påvirkningene blir patlgisk, nøytralt eller helsefremmende (ibid.). I salutgenesen er det altså snakk m menneskers mestringsevne. Opplevelse av sammenheng Fr å få svar på hvrfr nen mennesker mestrer stressfaktrer på en gd måte, utviklet Antnvsky begrepet pplevelse av sammenheng (OAS) (eng. sense f cherence - SOC). Han mente at vår pplevelse av sammenheng i tilværelsen, er avgjørende fr hvrdan vi greier ss. J sterkere pplevelse av sammenheng, j større muligheter har mennesket til å kunne håndtere de stressfaktrene sm livet byr på (ibid.). Antnvskys definisjn av OAS: Opplevelsen av sammenheng er en glbal innstilling, sm uttrykker i hvilken utstrekning man har en gjennmgående, blivende, men gså dynamisk følelse av tillit til at (1) de stimuli sm kmmer fra ens indre g ytre miljø, er strukturerte, frutsigbare g frståelige; (2) det står tilstrekkelige ressurser til rådighet fr at en skal klare de krav disse stimuli stiller; g (3) disse krav er utfrdringer sm det er verdt å engasjere seg i (2000, s. 37, egen versettelse). Det er tre kmpnenter i begrepet OAS; tilværelsen må ppleves sm: 1) begripelig, 2) håndterbar g 3) meningsfull.

26 26 Begripelighet henviser til i hvilken utstrekning man ppfatter de stimuli man utsettes fr, enten i det indre eller ytre miljø, sm kgnitivt frståelige. Med andre rd at infrmasjn er rdnet, sammenhengende, strukturert g tydelig, i stedet fr at det ppleves sm katisk, urdnet, tilfeldig g ufrklarlig støy. Håndterbarhet har å gjøre med i hvilken utstrekning man ppfatter at det står tilstrekkelige ressurser til sin rådighet, fr at man skal klare de krav man blir stilt av de stimuli man blir bmbardert med. Meningsfullhet henviser til i hvilken utstrekning man føler at livet er frståelig rent følelsesmessig, g at i hvertfall nen av tilværelsens prblemer g krav er verdt å investere energi g engasjement i. Det har gså å gjøre med at man ser på disse prblemene g kravene sm utfrdringer man gleder seg ver, i stedet fr byrder man heller ville vært fruten. Selv m mestring avhenger av OAS sm en helhet, rangerer Antnvsky meningsfullhet sm den viktigste kmpnenten fran begripelighet sm nest viktigst g håndterbarhet sm tredje viktigst (ibid.). Antnvsky påpekte gså at alle mennesker trekker pp grenser fr hva sm er viktig i livet sitt, g at det sm skjer utenfr disse grensene ikke betyr spesielt mye i frhld til pplevelse av sammenheng. Med andre rd trenger ikke alt i ens liv være begripelig, håndterbart g meningsfullt fr at man skal ha en sterk OAS. Det avgjørende er at det finnes livsmråder sm persnen pplever sm viktige, g m disse mrådene ppleves sm begripelige, håndterbare g meningsfulle. Antnvsky sa videre at det er fire mråder man ikke kan hlde utenfr betydningsgrensene sine g samtidig ha en sterk OAS. Disse er sine indre følelser, sine nærmeste interpersnelle relasjner, sin primære rlleaktivitet g eksistensielle frhld (ibid.).

27 27 3. Metdekapittel 3.1 Frskningsdesign Vitenskapsteretiske perspektiver Når man skal frske, er det viktig å stille seg nen epistemlgiske g ntlgiske spørsmål sm fr eksempel; hva er sikker kunnskap?, hvrdan gå til verks fr å skaffe sikker kunnskap? g hva er tings sanne natur? Å reflektere ver slike grunnlagsspørsmål er viktig når man skal drive med frskning (Thrnquist, 2003). Det har gjennm tidene vært frskjellige meninger m hva kunnskap er g hvrdan man kan kmme fram til kunnskap. Den kvantitative frskningstradisjnen har sitt utspring i naturvitenskapen. I rasjnalismen mente man at frnuften var den sikreste kunnskapskilden. I empirismen var det kun det erfarte man kan ha sikker kunnskap m, g dette ble videreutviklet i psitivismen hvr det erfarte kun dreide seg m det bserverbare, knstaterbare g målbare; det sm kunne telles, veies g måles (ibid.). I den lgiske psitivismen utviklet man idèen m at det kun var èn metde sm skulle gjelde fr alle vitenskaper, nemlig enhetsmetden (den hyptetiskdeduktive metde) (Hummelvll, 2010b). Den kvalitative frskningstradisjnen har sitt utspring i humanvitenskapen. Innen fenmenlgien er man pptatt av å beskrive fenmener slik de viser seg g erfares fr frskningssubjektet, med andre rd hvrdan dets livsverden er. Her prøver frskeren å sette sin egen frfrståelse i parentes (bracketing) fr å gjøre en så nøytral, nøyaktig g krrekt beskrivelse sm mulig (ibid.). Innen hermeneutikken vektlegges det en frtlkning av det sm kmmer frem; altså man søker å frstå meningen i det sm frmidles (Thrnquist, 2003). Frståelse av mening skjer alltid i en sammenheng eller kntekst, det vil si at sannheten må sees i frhld til ne, g at det derfr kan tenkes at flere ulike tlkninger kan være like riktige (Friis & Vaglum, 1999). Ifølge den hermeneutiske sirkel/spiral så skjer all frståelse alltid på bakgrunn av vår frfrståelse, samt at vi frstår delene ut fra helheten g helheten ut fra delene (Thrnquist, 2003).

28 28 Psykmtrisk fysiterapi et fagfelt sm er bygget på en fenmenlgisk krppsfrståelse (Gretland, 2007; Råheim, 2003). Her er sm nevnt menneskets livsverden sentral. Maurice Merleau-Pnty satte krppen i sentrum fr den levde erfaringen g det levde liv (Thrnquist, 2003). Psykmtrisk fysiterapi er en krppslig innrettet behandlingsmetde, g innen dette fagfeltet har det tradisjnelt vært vanlig å frske på hvrdan fenmener ppleves fr et menneske. Til denne typen frskning vil en kvalitativ tilnærming, med utgangspunkt i fenmenlgien g hermeneutikken, være mest hensiktsmessig Kvantitativ g kvalitativ frskning Kvalitativ frskning brukes hvis man ønsker å få dybdekunnskap m få enheter, g dataene man får her uttrykkes i tekst, såkalte myke data. Man ønsker å få et så helhetlig g innsiktsfullt bilde sm mulig av fenmenet sm undersøkes, det vil si menneskets erfaringer, pplevelser, meninger g frståelser av fenmenet. Her er det ikke bjektiv, men subjektiv kunnskap man finner. Frskeren bruker gså seg selv g sin frkunnskap aktivt i datainnsamlingen g frtlkningen (Thrnquist, 2003). Kvantitativ frskning kjennetegnes ved at man ønsker å undersøke mange enheter, g dataene man får kan uttrykkes i tall, såkalte harde data (Hellevik, 2002). Man benytter seg av strukturerte g standardiserte metder, slik at man kan ppnå en høy grad av bjektivitet, nøytralitet g replikerbarhet i frskningen; det er med andre rd bjektiv kunnskap man finner. Det sies at kvantiative studier er framtunge, det vil si at det er mye arbeid med studien før selve datainnsamlingen, f.eks. i frhld til å utarbeide et gdt vitenskapelig design i frhld til prsedyrer, utvalg, randmisering, bruk av valide måleinstrumenter g så videre. Det sies gså at det er liten fleksibilitet underveis i studien, da datainnsamlingen er standardisert g analysen fte går ut på pptelling g statistikkberegning (ibid.).

29 Valg av design Valg av frskningsmetde må være tilpasset de fenmener sm skal undersøkes (Thrnquist, 2003). I min studie ville jeg gjøre en kartlegging blant flere hundre psykmtriske fysiterapeuter. Det jeg ønsket å få svar på, var hvr utbredt det er blant psykmtriske fysiterapeuter å arbeide med tenåringer. Jeg ønsket deretter å sammenlikne de sm arbeidet med tenåringer, med de sm ikke arbeidet med tenåringer, g se på frskjeller i frhld til deres kjønn, alder, arbeidserfaring, type videreutdanning g spesialisering. I tillegg ville jeg undersøke hva sm var de vanligste grunnene til at tenåringer gikk til psykmtrisk fysiterapi. Fr å undersøke dette mente jeg at kvantitativ frskning med spørreskjema sm metde var den best egnede g gså den mest praktisk gjennmførbare. Her var det målbare, såkalte harde, data jeg var ute etter. I tillegg til de kvantitative spørsmålene, ville jeg kartlegge m respndentene hadde nen erfaringer m psykmtrisk fysiterapi kan ha bidratt til å hjelpe tenåringer til å mestre sitt eget liv, samt m de mener at psykmtrisk fysiterapi har nen spesielle utfrdringer i frhld til å arbeide med tenåringer. Fr å få svar på dette ønsket jeg å få en mer grunnleggende beskrivelse g frståelse av fysiterapeutenes erfaringer g meninger m disse spørsmålene. I frhld til dette valgte jeg å ha en hermeneutisk-fenmenlgisk tilnærming. Jeg lagde her åpne spørsmål, g lt respndentene selv skrive inn med egne rd sine erfaringer g meninger. Dette ble derfr et semistrukturert spørreskjema; en studie med både kvantitativ g kvalitativ tilnærming. Ved bruk av slike kmbinerte pplegg har en mulighet fr å utnytte begge tilnærmingsmåtenes sterke sider (Hellevik, 2002). Frdelen med å bruke kvalitativ metde i tillegg til kvantitativ i denne studien, var at jeg kunne få utdypende kunnskaper m bestemte temaer. Jeg kunne få fram nyanser sm faste svaralternativer ikke ville gitt rm fr (Friis & Vaglum, 1999; Hellevik, 2002). Triangulering er å kmbinere ulike metdiske tilnærminger ved studier av samme fenmen (Ellefsen, 1998). Triangulering kan brukes enten fr å validere funnene i en undersøkelse, ellers fr å få flere perspektiver på samme fenmen (ibid.). Selv m jeg i denne kartleggingsstudien brukte bare èn datainnsamlingsmetde, så er dette en frm fr

30 30 triangulering ettersm semistrukturerte spørreskjemaer innehlder både kvantitative g kvalitative spørsmål. Denne metdiske tilnærmingen kan gså ha likhetstrekk med mixed methds research (MMR). I MMR bruker man gså både kvalitative g kvantitative tilnærminger i èn empirisk studie (Hllway & Wheeler, 2010). Frskjellen mellm MMR g triangulering er, slik jeg ser det, at MMR brukes fr å belyse det samme frskningsspørsmålet, mens jeg i min studie brukte kvantitativ g kvalitativ tilnærming på henhldsvis kvantitative g kvalitative frskningsspørsmål. Denne kartleggingsstudien er en tverrsnittsstudie fr år Den har en induktiv tilnærming, siden den tar utgangspunkt i empirien (Malterud, 2003). Den er gså deskriptiv g eksplrativ, da den både skal beskrive g utfrske et nytt felt Spørreskjema Om spørreskjema sm metde I denne studien skulle jeg sm tidligere nevnt gjøre en kartlegging av flere hundre psykmtriske fysiterapeuter gegrafisk spredt ver hele landet. Fr å gjøre dette mente jeg at spørreskjema ville være en hensiktsmessig metde å bruke fr å innhente data. Ifølge Friis & Vaglum (1999), brukes spørreskjemaundersøkelser gjerne når man skal gjøre brede undersøkelser med mange respndenter, g det er praktisk når man skal gjøre undersøkelser ver stre gegrafiske avstander. Andre frdeler ved bruk av spørreskjemaer med en standardisert g frutsigbar frm, er at rammen rundt spørsmålene blir nenlunde lik fr alle respndentene, g at spørsmålssituasjnen g måleinstrumentet spiller en tilbaketrukket rlle i frhld til det vi spør m (Haraldsen, 1999). Det kan gså være en frdel at spørreskjemaene kan besvares annymt, g at respndentene har gd tid på å besvare spørsmålene (Friis & Vaglum, 1999).

31 31 Utarbeidelse av spørreskjema Fr det første er det viktig å lage spørsmål sm sammen skal belyse frskningsspørsmålene. Videre er det viktig å lage spørsmål sm må frstås av respndentene. Det må lages lett frståelige g entydige spørsmål. Spørsmålene g svaralternativene må ikke være ledende, men balanserte. Tilslutt bør spørsmålene gså gi mening fr respndentene (Hellevik, 2002). Ved valg av spørsmål g frmulering av spørsmålene bør man legge til grunn respndentenes frutsetninger g kmpetanse (Hummelvll, 2010a). I mitt utvalg hadde alle samme fagbakgrunn sm psykmtriske fysiterapeuter, så spørsmålene knstruerte jeg med det sm utgangspunkt. Språkbruken g spørsmålsfrmuleringene prøvde jeg å tilpasse utvalget mitt. Videre er det viktig å ikke stille fr stre krav til respndentenes hukmmelse (ibid.). Derfr valgte jeg å bruke år 2010 sm tidsperiden frskningen skulle gjelde fr, frdi dette er en peride sm ville være relativt friskt i minne fr de fleste. Jeg brukte tlv lukkede spørsmål med svaralternativer på nminal-, rdinal- g intervallskalaer, samt tre åpne spørsmål. Ved lukkede spørsmål gis respndentene svaralternativer sm de skal velge sm mest riktig. Ved åpne spørsmål gis respndentene mulighet til å besvare spørsmålet med sine egne rd (ibid.). Jeg hadde ubegrenset svarplass på de åpne spørsmålene, slik at respndentene kunne gi så utfyllende svar de selv ønsket. Det er både frdeler g ulemper ved bruk av lukkede g åpne spørsmål. Frdelene ved bruk av lukkede spørsmål er at de er lettere å administrere g analysere enn åpne spørsmål. Lukkede spørsmål er gså lettere å besvare fr persner sm ikke er så verbale, g de kan gså besvares raskt. Ulempene med lukkede spørsmål er at de er vanskelige å knstruere. Det er gså en risik fr at undersøkelsen kan bli fr verflatisk, g at frskeren kan neglisjere eller verse vesentlige aspekter ved det sm spørres m. Ved bruk av lukkede spørsmål bør man derfr ta hensyn til at svaralternativene skal dekke bredden av mulige svar. Man kan gså legge til et siste svaralternativ, fr eksempel Annet, vennligst spesifiser.... Videre bør alternativene være gjensidig utelukkende, g de bør presenteres på en frnuftig måte, fr eksempel i stigende eller avtagende rden (ibid.).

32 32 Frdelen ved bruk av åpne spørsmål er at man får mulighet til å se et tema fra flere synsvikler, g man kan få en større bredde m temaet sm undersøkes enn ved lukkede spørsmål. Ulempene med åpne spørsmål er at de er mer tidkrevende å besvare, g kan derfr føre til brtfall. Videre er gså analysen av åpne spørsmål tidkrevende g vanskelig. Kategriseringen g klassifikasjnen av resultatene ligger mere i frskerens enn i respndentenes hender g kan føre til feiltlkning av respndentenes svar (ibid.). Den første kntakten med respndentene er viktig fr deres mtivasjn fr å svare. Intrduksjnen fr spørreskjemaet bør være krt, infrmativt g aktivt, g man bør klargjøre hensikten med studien. I tillegg vil en versiktlig utfrming (layut) av spørreskjemaet g en klar instruksjn m svarmåte, være vesentlig fr ikke å skape frvirring m hvrdan spørsmålene skal besvares. Dette er gså avgjørende fr kvaliteten av datamaterialet (ibid.). Jeg frsøkte å etterkmme dette ved å gjøre både intrduksjnen/invitasjnen g spørreskjemaet så enkelt g lettfattelig sm mulig (se vedleggene). Elektrnisk spørreskjema (webskjema) Siden slutten av 1980-årene har datastyrte selvutfyllingsskjemaer blitt brukt i statistiske undersøkelser g andre frmer fr mfattende datainnsamlinger (Statistisk sentralbyrå [SSB], 2004). Idag er elektrniske spørreskjemaer i ferd med å erstatte tradisjnelle papirskjemaer (Haraldsen, 1999). Frdelene med elektrniske spørreundersøkelser er blant annet at det er en billig måte å nå mange på, g datainnsamlingen kan gjennmføres raskere enn hva sm er mulig med papirskjemaer (ibid.). I denne studien benyttet jeg meg av dataprgrammet QuestBack fr å gjennmføre spørreundersøkelsen. Et webskjema er annerledes enn et papirskjema, g den viktigste frskjellen mellm disse typene skjemaer er at dataprgrammet er i stand til å reagere på innhentet infrmasjn. Dette kalles fr betingede spørsmålssløyfer, g er med på å øke brukervennligheten i spørreskjemaundersøkelsen (SSB, 2004). I mitt spørreskjema ble de sm svarte at de hadde 0 pasienter til undersøkelse g/eller behandling i 2010, styrt rett til avslutningssiden. Det samme ble de sm svarte nei på spørsmålet m de hadde hatt tenåringer til undersøkelse g/eller behandling i 2010.

33 33 I webskjemaer er det gså mange andre muligheter g virkemidler når det gjelder layut g funksjner. Det er imidlertid sm nevnt viktig å utfrme spørreskjemaet så enkelt sm mulig fr ikke å påvirke g frvirre respndenten. Man bør sikte mt å lage et enkelt g leservennlig webskjema fr å styre respndentenes ppmerksmhet mt den ppgaven vi ønsker at de skal utføre (ibid.). Dette prøvde jeg å gjøre ved å ha kun ett enkelt spørsmål i hvert vindu/skjermbilde. Jeg valgte gså å ikke legge inn en Tilbake -knapp ved hvert spørsmål, slik at det ikke var mulig å gå tilbake til tidligere spørsmål. Dette gjrde jeg fr å styre i hvilken rekkefølge respndentene skulle lese g besvare spørsmålene. Jeg ønsket gså at respndentene skulle knsentrere seg m hvert spørsmål, da fr mange valg g muligheter fr å skifte mellm vinduer g bla frem g tilbake, kan skape frvirring hs respndentene (ibid.). Jeg frsøkte gså å gjøre menyvalgene enklest mulig ved bruk av rullegardin- g knapperadsmenyer der det var mest hensiktsmessig. Når det gjelder spørreskjemaets layut, frsøkte jeg å gjøre den så nøytral sm mulig. Jeg brukte ikke audivisuelle virkemidler sm bilder g lyd, kun Høgsklen i Hedmark sin lg på hver side i spørreskjemaet. Jeg valgte å ikke bruke framdriftsindikatr fr å angi hvr str del av skjemaet sm var fylt ut g hvr langt det var igjen av skjemaet. Dette frdi slike kan skape falske frventninger, ettersm nen spørsmål har lengre frventet utfyllingstid enn andre, g frdi nen spørsmål var såkalte filterspørsmål (betingede spørsmålssløyfer) sm kunne lede nen respndenter frbi aktuelle ppfølgingsspørsmål, hvilket ville gi ulik lengde på spørreskjemaet (ibid.). Respnskntrll er en kntrll av at alle spørsmål sm skal besvares er besvart. Dette valgte jeg å ikke bruke fr å unngå at nen respndenter skulle avbryte utfyllingen hvis det var spørsmål de hadde vanskeligheter med å besvare. Jeg ville gså unngå at de ville gjette seg fram til riktig svar, eller bare gi et tilfeldig svar fr å kmme videre i spørreundersøkelsen. Dette kan være mer skadelig enn at respndentene hpper ver spørsmål de ikke har svar på (ibid.). Når det gjelder kmmentarer til spørsmålene, la jeg de inn ved de ulike spørsmålene. Begrepsavklaringen m at studien gjaldt ulike metder g tilnærminger innen psykmtrisk fysiterapi, presenterte jeg i e-pstinvitasjnen g i innledningen på spørreskjemaet.

34 Utvalgsstrategi Jeg ønsket å gjøre en kartlegging blant så mange sm mulig av landets rundt 500 psykmtriske fysiterapeuter, sm utgjør hele ppulasjnen. Nrsk Fysiterapeutfrbund (NFF) er landets største rganisasjn fr fysiterapeuter. På deres hjemmeside ligger det lister ver medlemmer med frskjellige videreutdanninger g spesialiteter. Alle disse har samtykket i at deres navn g e-pstadresse ligger åpent ute. Jeg valgte å benytte meg av disse listene da jeg skulle finne utvalget til undersøkelsen min. Mitt utvalg ble derfr alle sm pr var registrert med navn g e-pstadresse på under Finn psykmtriker eller Finn spesialist psykiatrisk g psyksmatisk fysiterapi. Denne utvelgingsstrategien kalles skjønnsmessig utvelging (Hellevik, 2002). Det ttale antallet respndenter i undersøkelsen var 398 persner Inklusjns- g eksklusjnskriterier Av praktiske hensyn valgte jeg å inkludere kun psykmtriske fysiterapeuter sm var medlemmer av NFF, da det var lettest å få tilgang til disse persnene. Nen av persnene sm var registrert på under Finn psykmtriker g Finn spesialist psykiatrisk g psyksmatisk fysiterapi hadde ikke registrert nen e-pstadresse, så de ble derfr ikke inkludert i undersøkelsen. NFFs faggruppe fr psykmtrisk fysiterapi har medlemmer med frskjellige typer videreutdanning, men ikke alle har videreutdanning i psykmtrisk fysiterapi. Jeg stilte sm krav at alle sm skulle være med i denne undersøkelsen skulle ha videreutdanning i psykmtrisk fysiterapi. Ved henvendelse til NFF fikk jeg vite at alle sm er registrert på Finn psykmtriker g Finn spesialist psykiatrisk g psyksmatisk fysiterapi har denne videreutdanningen.

35 Svarprsent Spørreskjemaene ble sendt ut den , med svarfrist Den sendte jeg ut en purring til de sm ikke hadde besvart med ny svarfrist den Spørreskjemaundersøkelsen ble lukket den , så det var de sm hadde besvart spørreskjemaet innen denne daten sm km med i undersøkelsen. Av de 398 sm fikk tilsendt spørreskjemaet, benyttet 11 persner seg av avmeldingslinken i QuestBack. Av de resterende fikk jeg svar fra 184, mens 203 ikke besvarte spørreskjemaet. Svarprsenten ble dermed Analyse Kvantitativ analyse Datamaterialet fra de lukkede spørsmålene ble analysert ved hjelp av statistikkprgrammet SPSS (versjn 19.0). Datamaterialet bearbeidet jeg først ved å kde manglende svar sm missing. Disse manglende svarene ble tatt ut av analysen. Dette anså jeg sm frsvarlig i frhld til analysen ettersm denne gruppen var svært liten. Videre subgrupperte jeg enkelte svar fr at analysen skulle fremstå mer versiktlig. Det ble utført deskriptiv statistikk g Pearsn Kji-kvadrat-analyser (Kirkpatrick & Feeney, 2011). P-verdier lik eller lavere enn 0,05 ble ansett fr å være statistisk signifikante. Resultatene har jeg presentert i tekst g tabeller, samt i en figur Kvalitativ analyse Malterud (2003) sier at hvis materiale fra åpne spørsmål i spørreskjemaer skal lede til vitenskapelig kunnskap, kreves det at kvalitative analyser gjennmføres på en kvalifisert måte. Jeg brukte analysemetden systematisk tekstkndensering mdifisert av Malterud fr å

36 36 analysere de åpne spørsmålene i spørreundersøkelsen (ibid.). Denne analysemetden starter med en grundig gjennmlesning av datamaterialet fr å få et helhetsinntrykk. Deretter lager man freløpige temaer, g identifiserer meningsbærende enheter sm kan passe inn under disse temaene. De meningsbærende enhetene systematiseres så inn under kder sm utvikles med utgangspunkt i temaene fra første analysetrinn. I analysens tredje trinn abstraherer man innhldet i hver av kdegruppene ved å kndensere innhldet i de meningsbærende enhetene. Her kan man srtere materialet i kdegruppene i subgrupper, g deretter frtette innhldet i hver subgruppe ved å utvikle et kunstig sitat frankret i data. I analysens fjerde trinn sammenfatter man kunnskapen ved å lage en innhldsbeskrivelse fr hver kdegruppe hvr hver subgruppe får sitt eget avsnitt. Disse innhldsbeskrivelsene innehlder sitater fra de meningsbærende enhetene, g gis tilslutt en verskrift sm sammenfatter det de handler m. Helt tilslutt validerer man innhldsbeskrivelsene i frhld til datamaterialet (ibid.). Dette har vært en datastyrt analyse, men jeg har drøftet resultatene pp mt den teretiske referanserammen i diskusjnskapittelet. 3.4 Datakvalitet Validitet I frskning må vi spørre ss selv i hvilken grad de verktøy vi bruker fr å få frem kunnskap er egnet til å gi gyldige svar på de spørsmål vi har stilt (Malterud, 2003). Dette kalles fr validitet, g har med andre rd å gjøre med hvilken relevans datamaterialet har til prblemstillingene i undersøkelsen (Hellevik, 2002; Malterud, 2003). Malterud sier at vi må kunne stille de validitetskrav til en metde at den kartlegger det den har til hensikt å kartlegge, g det den sier at den kartlegger (2003, s.181). Det finnes mange typer validitet, g mange måter å teste validiteten i en studie på. Et av hvedkriteriene i frhld til validitet vil være m en sakkyndig vurdering viser at undersøkelsen dekker de prblemstillingene den var ment å belyse (Haraldsen, 1999). I min studie har jeg hatt t ekspertpaneler sm har vurdert spørreskjemaet mitt i frhld til face

37 37 validity g innhldsvaliditet. Først hadde jeg en erfaren psykmtrisk fysiterapeut g en erfaren psykiatrisk sykepleier sm vurderte spørreskjemaet mitt. Deres vurdering gikk både på spørsmålenes relevans i frhld til temaet jeg skulle undersøke, samt spørsmålsfrmulering g frslag til svaralternativer. Da disse t sa seg frnøyd, sendte jeg spørreskjemaet til det andre ekspertpanelet sm bestd av t meget praksis- g frskningserfarne psykmtriske fysiterapeuter. Etter flere runder med kmmentarer g innspill fra gså disse ekspertene, g etter å ha gjrt nødvendige endringer, sa jeg meg frnøyd med spørreskjemaets validitet. På bakgrunn av dette håpet jeg at spørsmålene jeg skulle bruke i spørreundersøkelsen ikke kunne misfrstås, g at de ville gi svar på det jeg ønsket å undersøke. I ettertid viste det seg gså at ingen av respndentene kntaktet meg i frhld til uklarheter m hvrdan spørsmålene skulle frstås Reliabilitet Reliabilitetsmålinger dreier seg m å vurdere spørsmålenes kvalitet sm måleinstrument (Haraldsen, 1999). Reliable spørsmål bør kunne gi hldbare svar. Med andre rd bør de gi svar sm har en viss bestandighet ver tid, en viss bestandighet i frhld til hvrdan spørsmålene er samlet inn, g en viss bestandighet i frhld til andre spørsmål sm er ment å måle samme fenmen (ibid.). Fr å måle denne stabiliteten ver tid kan man fr eksempel stille de samme spørsmålene i en ny undersøkelse på et senere tidspunkt (ibid.). Når samme frsker gjennmfører den samme målingen på t ulike tidspunkter, kalles dette fr en stabilitetstest (Hellevik, 2002); det vil si en test sm måler test-retest reliabiliteten (Friis & Vaglum, 1999). En høy stabilitet i resultatene vil da vise at man har høy grad av intrasubjektivitet i målingen (ibid.). Det kan gså være aktuelt at man ved en ny undersøkelse legger tilleggsspørsmål m reliabiliteten inn i ppfølgingsundersøkelsen, fr eksempel ved å spørre m respndenten ga det samme svaret nå sm i frrige undersøkelse (Haraldsen, 1999). Jeg har ikke gjennmført denne undersøkelsen flere ganger, men det kan være aktuelt å få gjrt dette senere fr å sjekke reliabiliteten. Et prblem ved stabilitetstester kan være at fenmener kan endre seg i periden mellm undersøkelsene (Haraldsen, 1999; Hellevik, 2002).

38 38 Det andre kravet i frhld til reliabilitet er at spørsmålene bør bli stilt på den samme måten ved hver undersøkelse (Haraldsen, 1999). Ved å gjøre en såkalt ekvivalenstest, hvr t eller flere frskere gjennmfører den samme undersøkelsen samtidig, vil man undersøke hvrdan intersubjektiviteten er (Hellevik, 2002). Dette kalles gså fr inter-rater reliabilitet (Friis & Vaglum, 1999). Fr eksempel i intervjuundersøkelser med flere intervjuere kan det være et prblem at spørsmålene stilles på ulik måte, men når man sender ut elektrniske spørreskjemaer mener jeg at intersubjektiviteten ikke vil være ne prblem. Den tredje frmen fr reliabilitet kalles intern knsistens reliabilitet (Friis & Vaglum, 1999). Her kan man beregne knsistensen i sammensatte spørsmål (Haraldsen, 1999), det vil si m spørsmål sm måler samme egenskap krrelerer med hverandre. Slike sammensatte spørsmål siktet jeg mt å unngå Generaliserbarhet Selv m et strt flertall av alle psykmtriske fysiterapeuter i landet fikk tilsendt spørreskjemaet, var det nen sm ikke fikk det, blant annet de sm ikke var medlemmer av NFF eller sm ikke st registrert med e-pstadresse på Utvelgingsstrategien jeg brukte, skjønnsmessig utvelging, er en ikke-sannsynlighetsutvelging, det vil si at ikke alle i hele ppulasjnen hadde en kjent sannsynlighet fr å bli med i studien (Hellevik, 2002). Dette kan svekke resultatenes generaliserbarhet. Resultatene fra denne studien er derfr ikke uten videre gyldige fr alle psykmtriske fysiterapeuter i landet. Spørsmålet m utvalget i studien er representativt fr hele ppulasjnen, vil være vanskelig å si ne sikkert m, da jeg ikke vet ne m de sm ikke var med i studien. En høyere svarprsent ville dessuten kunne ha styrket resultatenes generaliserbarhet.

39 Metdisk refleksjn Svakheter ved spørreskjemaer Spørreskjemaer har, sm all annen datainnsamling, flere fallgruber (Elstad, 2010). Sm nevnt under punkt finnes det ulemper ved både lukkede g åpne spørsmål. Lukkede spørsmål har utfrdringer i frhld til å gi dekkende g gjensidig utelukkende svaralternativer til spørsmålene, mens åpne spørsmål har utfrdringer i frhld til analysen g brtfallsrisik (Hummelvll, 2010a). Videre er spørreskjemaer avhengige av at respndentene har frstått spørsmålene slik frskeren mente. Spørreskjemaer er med andre rd sårbare i frhld til uklarheter g tvetydigheter i rettledninger, spørsmål g svaralternativer, frdi frskeren ikke er tilgjengelig fr frklaring eller krrigering (Elstad, 2010). I invitasjnen til denne spørreundersøkelsen ppga jeg min kntaktinfrmasjn, slik at respndentene kunne kntakte meg ved eventuelle uklarheter g/eller spørsmål. Ved bruk av spørreskjema vil man ikke kunne fange pp stemningen g krppsspråket hs respndentene, g dermed gå glipp av viktig infrmasjn. Frskeren kan ikke stille ppfølgingsspørsmål, g det er vanskeligere å få til rike svar sm andre metder egner seg bedre til, ved at svarene går mindre i dybden. Andre svakheter kan være at man ikke vet hvem sm faktisk har besvart spørreskjemaet. Dette kan ha skjedd i denne undersøkelsen, selv m jeg trr det er lite sannsynlig. Ne sm kan ha redusert sannsynligheten fr at dette har skjedd, er at ved bruk av QuestBack var spørreskjemaet låst til hver enkelt e-pstadresse, slik at det ikke var mulig å videresende spørreskjemaet til andre e-pstadresser. Videre kan nen respndenter ha vanskeligheter med å lese eller skrive, så det kan være en risik fr at respndentene ikke har frstått spørsmålene, g at de ikke svarer på spørsmålene (men ne annet) (Haraldsen, 1999). Dette er frhld sm kan gjøre spørreskjema uegnet sm metde. I spørreskjemaundersøkelser har man sm nevnt ingen muligheter fr utdypende tilleggsspørsmål eller dialgisk validering, så en piltstudie ville ha kunnet frtelle sm spørsmålene fungerte etter hensikten (Malterud, 2003). Jeg gjennmførte ikke en piltstudie av tidsmessige hensyn, g frdi jeg mente at spørreskjemaet var bra nk kvalitetssikret etter å ha blitt vurdert av t ekspert-paneler. Men en piltundersøkelse ville kunne ha avdekket eventuelle svakheter ved spørreskjemaet (Haraldsen, 1999).

40 Svakheter ved webskjemaer Siden elektrniske spørreskjemaer fte gir en raskere datainnsamling enn papirskjemaer, kan det være fristende å gså bruke krtere tid på å lage spørsmålene (ibid.). Dette har ikke vært tilfelle i denne undersøkelsen, ettersm jeg har vært igjennm mange runder med spørsmålsutprøving g pretesting hs mine ekspertpaneler. Selve utfrmingen av spørreskjemaet i QuestBack ble gjrt helt tilslutt når alle spørsmålene var klare. Fr at et spørreskjema skal frtne seg sm brukervennlig, må det være tilpasset situasjnen g frutsetningene hs de sm skal svare (SSB, 2004). Respndentene i denne studien hadde nk ulike frutsetninger fr eksempel når det gjelder datakunnskaper. Dette ville kunne påvirket svarene, selv m de aller fleste sannsynligvis ikke hadde prblemer med å besvare spørreskjemaet elektrnisk. Ved elektrniske spørreundersøkelser kan det gså være en fare fr tekniske feil hs respndentene, fr eksempel at internett-tilgangen er nede, at man har prblemer med nettleseren, datavirus på maskinen g annet, g at de derfr ikke får besvart spørreskjemaet Frskerens rlle Målet mitt var å gjøre en kartlegging av et felt sm var mer eller mindre ukjent fr meg, g å få svar på de frskningsspørsmålene jeg hadde. Det var ikke ne ønske fra meg å få resultater sm skulle trekke i bestemte retninger, g jeg prøvde derfr å gå inn i studien med et åpent sinn i frhld til hvilke resultater jeg ville få. Frøvrig er det i medisinsk frskning ikke et spørsmål m frskeren påvirker frskningsprsessen, men hvrdan (Malterud, 2003). Jeg er selv fysiterapeut med videreutdanning i psykmtrisk fysiterapi, g selv m jeg hadde minimal erfaring med å arbeide med tenåringer, så preget nk mitt faglige perspektiv g ståsted hele frskningsprsessen. Jeg frsøkte allikevel etter beste evne å ha et reflektert frhld til hvrdan min egen frfrståelse kunne innvirke på frskningen g frskningsresultatene.

41 41 Ved å bruke spørreskjema sm metde, hlder man seg selv sm frsker litt i bakgrunnen i datainnsamlingen. Men det kan likevel tenkes at respndentene ble ne påvirket av at jeg sm frsker gså var psykmtrisk fysiterapeut sm dem selv, g at de kanskje hadde svart annerledes hvis det var en med en annen faglig bakgrunn sm std bak undersøkelsen. 3.6 Frskningsetikk Grunnleggende frskningsetiske prinsipper Fr å verhlde kravet til gd frskningsetikk, valgte jeg å følge Sykepleiernes Samarbeid i Nrden ([SSN], 2003) sine frskningsetiske retningslinjer sm bygger på de etiske prinsippene sm kmmer til uttrykk Helsinki-deklarasjnen. Ifølge disse retningslinjene er det fire grunnleggende frskningsetiske prinsipper sm man sm frsker må ta hensyn til (SSN, 2003). Det første er prinsippet m autnmi. I dette ligger det at man skal ha respekt fr frsøkspersnenes integritet g verdighet, g at de skal kunne bestemme selv m de vil delta i frskningen. Det skal være frivillig å delta, g det må ikke brukes nen frm fr tvang, press eller vertalelse verfr frsøkspersnene. Det kreves et infrmert samtykke fra frsøkspersnene før de kan frskes på. De må være gitt tilstrekkelig infrmasjn på frhånd. Dette frsøkte jeg å ivareta gjennm et infrmasjnsskriv sm respndentene fikk i e-psten jeg sendte hver av dem. I dette infrmasjnsskrivet presiserte jeg at henvendelsen var en invitasjn til å delta i min studie, hva sm var studiens hensikt, at det var frivillig å delta g at de hadde mulighet til når sm helst å trekke seg fra undersøkelsen underveis. I tillegg infrmerte jeg m at alle pplysningene ville bli behandlet knfidensielt, samt at datamaterialet ved prsjektslutt ville annymiseres ved at e-pstadressene ville bli slettet. De sm ikke ønsket å delta i undersøkelsen ble ppfrdret til å klikke på en avmeldingslink nederst i e-psten. I kravet m infrmert samtykke ligger det gså at infrmasjnen skal være frstått av frsøkspersnene, g at de er samtykkekmpetente. Dette går jeg ut fra var ppfylt når det gjelder samtlige av mine respndenter. Jeg regnet det sm frivillig infrmert samtykke når de besvarte g returnerte spørreskjemaet.

42 42 Det neste prinsippet er prinsippet m å gjøre gdt (ibid.). Dette innebærer at frskningen skal være til ptensiell nytte fr den eller de grupper sm frskningen retter seg mt, g at deltakerne i studien skal kunne nyte gdt av resultatene. Frskningen min rettet seg mt psykmtrisk fysiterapi til tenåringer, g jeg håpet at resultatene ville føre til økt kunnskap sm kunnne kmme denne pasientgruppen tilgde. I tillegg håpet jeg at de psykmtriske fysiterapeutene sm deltk i studien, andre psykmtriske fysiterapeuter g andre sm arbeider med tenåringer innen psykisk helsearbeid, gså kunne dra nytte av frskningsresultatene. Prinsippet m ikke å gjøre skade innebærer at frskningen ikke må få skadelige virkninger på de sm deltar i studien (ibid.). Fr det første var svarene fra respndentene mine annyme fr meg, ettersm Skjult identitet -funksjnen i QuestBack ble brukt. I spørreskjemaet spurte jeg heller ikke m sensitive pplysninger m hver enkelt fysiterapeut. Det sm kunne kmmet fram av sensitive pplysninger kunne ha vært i de t siste åpne spørsmålene (spørsmål 14 g 15) i spørreskjemaet. Jeg la derfr inn en kmmentar til disse spørsmålene i spørreskjemaet hvr jeg presiserte at respndentene ikke skulle ppgi infrmasjn sm kunne identifisere tredjepersner. Dette verhldt samtlige sm besvarte spørreskjemaet. Dersm det hadde kmmet fram helt spesielle pplysninger m tredjepersner, fr eksempel m sjeldne sykdmmer, ville jeg vurdert å ta disse besvarelsene ut av datamaterialet, men dette ble altså ikke nødvendig. I tillegg ble hele datamaterialet frsvarlig ppbevart under hele prsjektperiden. Det siste prinsippet er prinsippet m rettferdighet. Dette innebærer at frskeren har plikt til å verne m svake grupper g ha msrg fr at disse ikke utnyttes i frskning (ibid.). Svake grupper i min studie kunne ha vært tenåringene sm ble mtalt i svarene, men sm nevnt venfr tk jeg frhldsregler fr å hindre at det kunne kmme fram pplysninger sm kunne identifisere dem NSD Frskningsprsjektet ble sendt inn til Nrsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD) den Etter å ha gjrt nødvendige endringer, fikk jeg gdkjenning derfra den

43 43 4. Resultater Under punkt 4.1 presenteres først hele utvalget. Deretter presenteres frskjeller mellm den gruppen med respndenter sm arbeidet med tenåringer, g den gruppen sm ikke arbeidet med tenåringer; i frhld til kjønn, alder, arbeidserfaring, ny eller gammel videreutdanning g spesialistkmpetanse. Under punkt 4.2 presenteres hvr mange pasienter respndentene behandlet i 2010, både antall pasienter ttalt g antall tenåringspasienter. I tabell IX fremstilles en versikt ver hvr str prsentandel sm arbeidet med tenåringer eller ikke; i frhld til kjønn, spesialistkmpetanse, ny eller gammel videreutdanning, alder g arbeidserfaring. Under punkt 4.3 vises de vanligste grunnene til at tenåringer gikk til psykmtrisk fysiterapi i Videre presenteres hvilke erfaringer respndentene hadde m hvrdan psykmtrisk fysiterapi kan bidra til å hjelpe tenåringer å mestre sitt eget liv, under punkt 4.4. Tilslutt under punkt 4.5 presenteres hvilke tanker respndentene hadde m hvilke utfrdringer psykmtrisk fysiterapi har når det gjelder arbeid med tenåringer. 4.1 Presentasjn av utvalget Hele utvalget bestd av 184 persner med en gjennmsnittsalder på 50,6 år. Laveste alder var 30 år g høyeste alder var 69 år. 86,3 % var kvinner Kjønn Tabell I. Kjønnsfrdelingen blant respndentene. ARBEIDET MED TENÅRINGER (n=105) ARBEIDET IKKE MED TENÅRINGER (n=68) Menn 15,2 % 13,2 % Kvinner 84,8 % 86,8 % Missing=11.

44 Alder Tabell II. Alderen på respndentene med spredningsmål. GJENNOMSNITT (MEAN) MINIMUM MAKSIMUM STANDARDAVVIK Arbeidet med tenåringer 51,7 år 30 år 69 år 10,0 Arbeidet ikke med tenåringer 48,9 år 30 år 68 år 10, Arbeidserfaring Tabell III. Prsentvis frdeling etter respndentenes arbeidserfaring. ARBEIDSERFARING SOM PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPEUT ARBEIDET MED TENÅRINGER ARBEIDET IKKE MED TENÅRINGER 0-9 år 43,8 % 55,9 % år 21,0 % 17,6 % år 25,7 % 20,6 % år 9,5 % 4,4 % 40 år 0 % 1,5 %

45 Videreutdanning Ny eller gammel rdning Tabell IV. Prsentvis frdeling etter m respndentene hadde videreutdanning etter ny eller gammel rdning 1. ARBEIDET MED TENÅRINGER ARBEIDET IKKE MED TENÅRINGER Ny rdning 49,5 % 67,2 % Gammel rdning 50,5 % 32,8 % 1 Ny rdning er videreutdanning i psykmtrisk fysiterapi med studiepeng/vekttall, gammel rdning er uten studiepeng/vekttall Spesialistkmpetanse Tabell V. Prsentvis frdeling etter hvr mange respndenter sm var spesialist 1 fysiterapi eller ikke. i psykmtrisk ARBEIDET MED TENÅRINGER ARBEIDET IKKE MED TENÅRINGER Spesialist 56,2 % 54,4 % Ikke spesialist 43,8 % 45,6 % 1 Spesialist i psykmtrisk fysiterapi / psykiatrisk g psyksmatisk fysiterapi etter Nrsk Fysiterapeutfrbunds krav til spesialistkmpetanse.

46 Utbredelse av PMF til tenåringer Antall pasienter ttalt Tabell VI. Prsentandeler fr hvr mange pasienter i alle aldre hele utvalget hadde i undersøkelse g/eller behandling i ANTALL PASIENTER Andel av respndentene 3,6 % 40,8 % 38,5 % 8,9 % 3 % 0 % 1,2 % 4,1 % Antall tenåringer Det var 60,7 % av de spurte sm arbeidet med tenåringer. Tabell VII. Prsentandeler fr hvr mange tenåringer disse undersøkte g/eller behandlet i ANTALL TENÅRINGER Andel av respndentene 68,6 % 19 % 8,6 % 3,8 % Tabell VIII. De sentrale verdiene i frhld til antall tenåringer. GJENNOMSNITT MINIMUM MAKSIMUM MEDIAN STANDARDAVVIK Antall tenåringer 6, ,00 11,53

47 47 Tabell IX. Frskjeller i hvrvidt respndentene arbeidet med tenåringer eller ikke sett i frhld til kjønn, spesialist eller ikke spesialist, ny eller gammel videreutdanning, alder g arbeidserfaring. ARBEIDET MED TENÅRINGER? P-VERDI 1 JA NEI Menn 64,0 % 36,0 % Kvinner 60,1 % 39,9 % 0,71 Spesialist 61,5 % 38,5 % Ikke spesialist 59,7 % 40,3 % 0,81 Ny videreutdanning 53,6 % 46,4 % Gammel videreutdanning 70,7 % 29,3 % 0,023 2 Respndentenes alder år 50 % 50 % år 56,3 % 43,8 % 0, år 64,8 % 35,2 % år 68,3 % 31,7 % Respndentenes arbeidserfaring 0-9 år 54,8 % 45,2 % år år 64,7 % 65,9 % 35,3 % 34,1 % 0, år 76,9 % 23,1 % 40 år 0 % 100 % 1 P-verdier basert på Kji-kvadrat-tester. 2 p 0,05.

48 De vanligste grunnene til at tenåringer går til PMF Figur I. De vanligste grunnene 1 til at tenåringer gikk til psykmtrisk fysiterapi i Hdepine Muskel- g skjelettplager Angst Krppslige symptmer (uspes.)² Depresjn Utmattelse Anspenthet/spenninger Spisefrstyrrelser Pusteprblemer Ur ADHD Stress Magesmerter Traumatiske pplevelser Stemmeprblematikk Skleprblemer Krppsbildefrstyrrelser Søvnprblemer Psykssiale vansker Svimmelhet Andre grunner³ Respndentene ble bedt m å ppgi de tre vanligste grunnene sm ifølge tenåringene selv var hvedgrunnen fr at de ønsket time g/eller ble henvist til time. Figur I viser hvr mange ganger de frskjellige grunnene ble nevnt av respndentene. 2 I kategrien Krppslige symptmer (uspesifiserte) ble det ppgitt følgende: diffus smatisk prblematikk, uspesifiserte generelle smerter, smerter, smerter/vndt i krppen. 3 I kategrien Andre grunner ble det ppgitt følgende: tvang, atferdsprblematikk, mtrisk frsinket, tilpasningsvansker, destruktive tanker, dysfunksjn, relasjnsprblemer, tleranse fr egne følelser, selvpålagt prestasjnspress, innlagt på sykehus, psykse, rus.