Rekruttering og bolyst i Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rekruttering og bolyst i Finnmark"

Transkript

1 Rapport 2010:2 Rekruttering og bolyst i Finnmark Fra bedrifters og kommuners ståsted Trine Kvidal Vigdis Nygaard

2

3 Tittel: Forfattere: Rekruttering, stedsutvikling og bolyst i Finnmark Vigdis Nygaard og Trine Kvidal Norut Alta-Áltá rapport: 2010:2 ISBN Prosjektleder: Oppsummering: ISBN Vigdis Nygaard Denne rapporten presenterer de tre bedriftene Kimek, North Energy og Elkem Tanas erfaringer med rekruttering av arbeidskraft og utvikling av bolyst - både fra ledere og ansattes ståsted. Fokus er på stedets betydning for rekrutteringsprosesser. I tillegg presenteres de respektive kommuneadministrasjonens forståelse av utfordringene knyttet til stedsutvikling og arbeidskraftsbehov, samt syn på stedets betydning for rekruttering og tilflytting. Rapporten trekker fram næringslivstedsdynamikker knyttet til rekruttering. Emneord: Rekruttering, stedsutvikling, bolyst Dato: 17. mars 2010 Antall sider: 62 Utgiver: Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk: Norut Alta Àltá as Norut Alta-Áltá as 2010

4

5 Forord Denne rapporten skal bidra til styrking av kunnskapen om hvordan arbeidskraft- og rekrutteringsutfordringer håndteres i den nordlige periferien som Finnmark representerer. Rapporten er basert på et forskningsprosjekt som har fokusert på hvordan tre konkrete bedrifter som i en norsk nasjonal sammenheng ligger i en perifer region, jobber med rekruttering. De tre bedriftene, Kimek, North Energy og Elkem Tana, har alle hatt utfordringer med å rekruttere arbeidskraft, og har til dels valgt forskjellige rekrutteringsstrategier. Vi har spesielt forsøkt å løfte fram stedets betydning for rekrutteringsprosesser, slik både ledelse og ansatte ser det. I tillegg presenterer rapporten også kommuneadministrasjonenes forståelse av utfordringene knyttet til stedsutvikling og arbeidskraftsbehov, samt syn på stedets betydning for rekruttering og tilflytting. Målet har vært å synliggjøre næringsliv-stedsdynamikker knyttet til rekruttering i de tre kommunene. Arbeidet er utført av forsker Vigdis Nygaard og seniorforsker Trine Kvidal. Vigdis Nygaard har vært prosjektleder. Forskerne vil takke alle informantene som har deltatt. Alta Sveinung Eikeland Direktør, Norut Alta-Áltá Vigdis Nygaard Forsker, Norut Alta-Áltá Trine Kvidal Seniorforsker, Norut Alta-Áltá

6

7 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Trenger hoder og hender for å utvikle seg Stor mobilitet i regionen Rekrutteringsstrategier blir viktige Bolyst og rekruttering Kommunens rolle Kunnskapsbehov Problemstillinger, mål og dataproduksjon Rapportens oppbygging Tre kommuner og tre bedrifter Tana kommune Elkem Tana Alta kommune North Energy Sør-Varanger kommune Kimek Kommunenes perspektiv Stort og bredt behov for arbeidskraft Stedets betydning fokus på tjenestetilbud Et attraktivt sted for hvem? Kommunenes syn på rekruttering Samarbeid om rekruttering Bedriftenes perspektiv Rekrutteringsstrategier Samarbeid om rekruttering Stedet De ansattes perspektiv Hvorfor ny jobb? Stedets betydning Konklusjoner og anbefalinger Stedet viktig for rekruttering Kommunens viktige rolle Kommunene og rekruttering Kommunene og stedet Bedriftenes rekrutteringsstrategier Bedriftene og stedet Hva med de ansatte?...53

8 6.8 Media et uutnyttet potensiale? Anbefalinger...54 Intervjuguide, kommuneadministrasjon...59 Intervjuguide, bedriftsledelse...60 Intervjuguide, ansatte...61

9 1 Sammendrag For at Finnmark skal tiltrekke seg ny arbeidskraft, må det jobbes strategisk, bevisst og målrettet med rekruttering utenfra, både fra resten av landet og utlandet. I tillegg må man fokusere på å beholde den arbeidskraften, og med dette en viktig kunnskapsbase, regionen alt har i dag. Til dette trengs det attraktive arbeidsplasser og gode bosteder som får innbyggerne til å trives. I dette prosjektet har vi fokus på hvordan bedrifter som i en norsk nasjonal sammenheng ligger i en perifer region, jobber med rekruttering. Vi har sett på tre case-bedrifters erfaringer med rekruttering av arbeidskraft og utvikling av bolyst - både fra ledere og ansattes ståsted. De tre bedriftene som har utgjort casene i dette prosjektet er Kimek, North Energy og Elkem Tana. Disse har alle hatt utfordringer med å rekruttere arbeidskraft, og har til dels valgt forskjellige rekrutteringsstrategier. Vi har spesielt forsøkt å løfte fram stedets betydning for rekrutteringsprosesser, slik både ledelse og ansatte ser det. Bedriftene er lokalisert i kommuner med ulike utfordringer; mens Tana kommune er spredtbygd og hvor fraflytting er et problem, er Alta og Sør-Varanger to vekstkommuner og har en del utfordringer knyttet til dette. Vi har vært interessert i disse tre kommunenes forståelse av utfordringene knyttet til stedsutvikling og arbeidskraftsbehov, samt syn på stedets betydning for rekruttering og tilflytting. Når det gjelder kommunenes egen rolle i tilknytning til rekruttering ser vi blant kommunene til dels ulikt syn på hva denne innebærer. Mens noen ser det som sentralt å jobbe sammen med bedriftene, er det for andre mer naturlig å bistå bedrifter hvis de tar kontakt. Vi ser på et vis konturene av flere ulike samarbeidsmodeller, hvor noen gjerne jobber direkte med konkrete bedrifter og er aktive og oppsøkende mot næringer, mens andre lar for eksempel næringshagen ha den direkte kontakten med bedrifter og næringsliv. Kommunene er tydelige på hvor viktig det er å få rekruttert (tilbake) egen ungdom. Flere har mange tanker og ideer relatert til hvordan dette kan gjøres. Mange av disse tiltakene krever kontinuitet, både når det gjelder finansiering, men også når det gjelder annen oppfølging. Kommunene snakker imidlertid i mindre grad om hvordan de har fokus på nytilflyttede, og de vet mindre om hva som skal til for at disse skal trives og bli boende på stedet over tid. Kommunene vektlegger i stor grad kultur som viktig for stedet og for innbyggernes bolyst. De legger vekt på kulturtilbud ved for eksempel kulturskoler, og hvor viktig det er for utenlandske arbeidere å ha et godt kulturtilbud. Viktige kulturbegivenheter trekkes også fram. Sted beskrives ikke som noe entydig og stabilt, av kommuneinformantene. Ulike grupper mennesker tiltrekkes av ulike ting, og den fasen i livet man er inne i påvirker også hva man ønsker seg av et sted. Å skaffe boliger til (potensielle) innbyggere er utfordrende for

10 2 kommunene. Selv på steder som har hatt stor fraflytting er det vanskelig for tilflyttere å få tak i bolig. De tre case-bedriftene jobber ut i fra ulike rekrutteringsstrategier. Mens Elkem Tana har satset på lokal arbeidskraft og ønsket seg folk med tilhørighet til stedet og kommunen, har Kimek satset på rekruttering fra Russland i tillegg til lokalt. De har jobbet strategisk med grupperekruttering og kjørt egne kurs. Kimek har brukt sitt kontor i Russland i rekrutteringsøyemed, og de har også et godt utviklet nettverk i Russland som de har hatt god nytte av. Elkem Tana er den av case-bedriftene som basert seg mest på tradisjonell annonsering etter arbeidskraft. North Energy har sett ut av regionen og landet for å få tak i den kompetansen de er avhengig av. North Energy har benyttet seg av ulike rekrutteringsbyrå i Russland, Øst-Europa og Norge og de har satset på folk som kan være villige til å etablere seg i Alta. Bedriftene mener stedet har betydning for muligheten for å rekruttere, og de legger alle vekt på å rekruttere folk som de tror vil komme til å trives på stedet. Rekrutteringstematikken og boligtematikken går hånd i hånd og alle bedriftene har måttet forholde seg til at det kan være vanskelig for nyansatte å skaffe seg bolig på stedet. Case-bedriftene har god erfaring med å rekruttere fra utlandet og en viktig lærdom fra intervjuene er at for at det skal fungere godt med et multikulturelt arbeidsmiljø er det viktig at både arbeidstakere og arbeidsledere må jobbe med sin kulturkompetanse. Å rekruttere lokalt kan gi en fordel gjennom at aktuelle arbeidere som regel har bolig og nettverk på stedet allerede. Samtidig er det noen utfordringer for bedrifter som baserer seg på lokal rekruttering, er det greit å ta hensyn til nabobedrifter og ikke aktivt headhunte fra hverandre. Bedriftene understreker at det er viktig å gi arbeidstakere rom til egen utvikling i jobben for å beholde arbeidskraften over tid. I intervju med de ansatte ser vi at det er en rekke ting som påvirker en beslutning om å ta en ny jobb. Ønsket om å flytte hjem eller prøve noe nytt, utfordre seg selv og/eller få muligheten til å jobbe på en annen måte er viktig for mange. Det å kunne påvirke og å gjøre en forskjell, det være seg på arbeidsplassen og/eller i lokalmiljøet er også viktig. Oppfølging på arbeidsplassen er viktig for å sikre at ansatte trives. Flere utenlandske arbeidstakere setter pris på at bostedet oppleves trygt og rent og naturen er lett tilgjengelig. Det er også positivt at praktiske ting kan ordnes kjapt og greit på grunn av kompakte sentrum og muligheten til å komme seg rundt kjapt og enkelt. Det er viktig at arbeidsgiveren er seg sitt ansvar bevisst og følger opp utenlandske arbeidstakere med tanke på mulige kulturforskjeller. Det er også viktig å være bevisst andre utfordringer som kan ligge i det å flytte til et nytt land. Mange praktiske ting skal organiseres, også utenfor det som har med jobb å gjøre.

11 3 1 Innledning Knapphet på arbeidskraft fremstår som en bremsekloss på vekst og utvikling i Norge, og konkurransen om de gode hodene blir stadig tøffere. Bedrifter i Nord-Norge konkurrerer ikke bare med andre arbeidsgivere i Norge om den arbeidskraften de behøver, men de må også posisjonere seg i forhold til en global konkurranse om arbeidskraften. 1.1 Trenger hoder og hender for å utvikle seg Samtidig har Finnmark, som tradisjonelt har hatt høy ledighet, nå en situasjon der arbeidsledigheten er relativt lav, og det er slikt sett en liten arbeidskraftsreserve å ta av i regionen. Paradokset er det slik at selv om regionen de siste årene har fått en liten økt sysselsetting, har ikke dette resultert i en tilsvarende økning i tilflytting til regionen. Mens finanskrisa har dempet den nasjonale etterspørselen etter arbeidskraft noe, sliter Finnmark ennå med å få nok hoder og hender. Derfor er det spesielt viktig at man i Finnmark greier å tiltrekke seg arbeidskraft utenfra, samt å beholde den arbeidskraften man har, for at næringslivet skal kunne utvikle seg og vokse. Finnmark ligger på bunnen når man ser på innovasjonsnivå i næringslivet (Eikeland, Krogh & Kvidal, 2008), og uten høykompetent arbeidskraft er det lite som tyder på at dette vil endre seg. Finnmark har også spesielle utfordringer når det gjelder utdanningsnivå, som er lavere enn i andre regioner. Regionen mangler også fagkompetanse på områder som vil være viktige for utviklingen framover (for eksempel knyttet til olje og gass). Fylket har relativt små fagmiljø, noe som også er en utfordring, både når det gjelder den kompetansehevingen man ønsker internt i regionen, men også når det gjelder å fremstå som et attraktivt arbeidssted å flytte til. 1.2 Stor mobilitet i regionen Tradisjonelt sett har arbeidsstyrken i Finnmark vært mobil med stor inn- og utflytting. Mange flytter ut av fylket for å ta utdanning, eller for å få en ønsket jobb. I høykonjunkturperioder, hvor etterspørselen etter arbeidskraft og kompetanse er stor i landet, er det mange som flytter ut. I dårligere tider finner mange av disse veien tilbake til Finnmark. Vi er nå i begynnelsen av 2010 inne i en nasjonal lavkonjunkturperiode med økende arbeidsledighet, mens det ennå går ganske bra med næringslivet i Finnmark. I en slik situasjon vil det teoretisk sett være lettere både å tiltrekke seg nye folk og holde på de som er i fylket. Men dette er noe som ikke kommer av seg selv.

12 4 1.3 Rekrutteringsstrategier blir viktige For at Finnmark skal tiltrekke seg ny arbeidskraft, må det jobbes strategisk, bevisst og målrettet med rekruttering utenfra, både fra resten av landet og utlandet. I tillegg må man fokusere på å beholde den arbeidskraften, og med dette en viktig kunnskapsbase, regionen alt har i dag. Bedriftsundersøkelser gjennomført av NAV Finnmark (2009) har pekt på at rekrutteringsproblemene i Finnmark har avtatt noe i forhold til toppåret Likevel oppgir 42 % av bedriftene å ha rekrutteringsproblemer, og hvor 20 % har alvorlige rekrutteringsproblemer. Størst mangel på arbeidskraft rapporteres innen helse- og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg og varehandel. Flere bedrifter i Finnmark mangler altså kvalifisert arbeidskraft og de siste konjunkturbarometer for Nord-Norge indikerer at det er nettopp økt tilgang på arbeidskraft og kompetanse som vil være drivere for en eventuell vekst i nord. Enkelte bedrifter i fylket sliter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, men vi har også eksempler på at bedrifter har sikret/er i ferd med å sikre seg arbeidskraft fra utlandet. Når det gjelder rekruttering søker noen bedrifter i hovedsak arbeidskraft med lokal tilhørighet, mens andre følger et grupperekrutteringsmønster og/eller søker enkeltindivider med nødvendig kompetanse på det åpne markedet, både nasjonalt og internasjonalt. Dokumentasjon av ulike rekrutteringsstrategier på bedriftsnivå er temaet for denne rapporten, og vårt fokus ligger på hvordan bedrifter som i hvert fall i en norsk nasjonal sammenheng må karakteriseres å ligge i en perifer region, jobber for å skaffe seg de rette folkene. 1.4 Bolyst og rekruttering Men en vellykket rekruttering har ikke utelukkende med bedriftens attraktivitet og arbeidstilbud å gjøre. Vi ser at i et presset arbeidsmarket blir en bevisstgjøring om stedsutvikling og bolyst viktig for å rekruttere og beholde arbeidskraft også i Finnmark. Tidligere undersøkelser viser at det å trekke til seg og beholde kvalifisert arbeidskraft henger mye sammen med hva bostedet kan tilby, for eksempel når det gjelder kulturtilbud, offentlig og privat service, fritidstilbud og miljø (Statistisk sentralbyrå, 2008). Det er ikke tvil om at egenskaper ved det stedet hvor en bedrift er lokalisert ofte har stor betydning for bedriftens utviklingsmuligheter. Vi ser derfor at flere bedrifter og organisasjoner refererer i stillingsannonsen til hva stedet hvor bedriften er lokalisert har å tilby sine innbyggere. 1.5 Kommunens rolle For Finnmark, som kanskje ikke kan tilby like stor variasjon i type arbeid som i sentrale strøk, vil stedene ha spesielt stor betydning for rekrutteringen. I perifere regioner spiller dessuten kommunene en spesielt viktig rolle i tilrettelegging for næringsutvikling. 1 Samtidig mener svært mange bedriftsledere at kommunene bør gjøre mer for å legge til rette for at næringslivet skal skaffe seg kvalifisert arbeidskraft. Mye tyder på at mange 1 Aarsæther og Nyseth (2007) hevder at nettverksarbeid og at kommunen tar en sentral posisjon, har størst betydning for innovasjonsarbeid i Nordens periferi.

13 5 kommuner har et positivt fokus på næringslivet, men vi ser at det er ofte er et stykke å gå når det gjelder utvikling av en fullstendig næringspolitikk i overensstemmelse med lokalt næringslivs behov (NHO, 2003). Utgangspunktet er dessuten svært ulikt med både næringsfattige og næringsdynamiske kommuner. Vi kan også nevne at kommunens rolle som samfunnsutvikler har fått et økt fokus, og at en slik rolle som går utover de rent lovpålagte oppgavene, er under utvikling. Vi kan snakke om en bolystarbeidskraftdynamikk; samtidig som stedet er viktig for bedrifts- og næringsutviklingen, er igjen næringslivet viktig for verdiskapingen, aktiviteten og velstanden på stedet. Bedre innsikt i samspillet mellom bedrift og (bo)sted er derfor sentralt, både for bedrifters og steders utvikling. Det er da også avgjørende at lokalt næringsliv, kommunen og andre sentrale aktører jobber sammen med strategier for å bedre bo-kvalitetene ved et sted. 1.6 Kunnskapsbehov Samtidig som Finnmark har et økende behov for arbeidskraft vet man lite om hvordan arbeidskraft- og rekrutteringsutfordringer håndteres i den nordlige periferien som Finnmark representerer. Utfordringer kan her være noe annerledes enn i mer sentrale strøk hvor markedskreftene kanskje er mer tydelige. Bedriftsstrukturen preges av små virksomheter og Finnmarks befolkning er konsentrert rundt små byer og kompakte tettsteder og regionen har en geografisk nærhet til Russland. I lys av arbeidskraftskonkurranse i et globalt perspektiv så er det viktig å fokusere på det spesielle Finnmark kan tilby og som kan være attraktivt for utlendinger, og hvilke fordeler regionen har i forhold til nærhet til nabolandene og som kan virke nedbrytende med hensyn til grensebarrierer. Dokumentasjonen og analysen i prosjektet skaper en mulighet for at de involverte bedriftene kan lære av hverandres erfaringer når det gjelder opplegg for rekruttering og bevissthet rundt å skape bolyst for sine ansatte. Dette kan de eventuelt samarbeide med kommunen og/eller andre aktører om. Målet med prosjektet er derfor å i etterkant av rapporten bidra til at det blir satt i gang prosesser i de tre kommunene og at kommunen, deres bedrifter og andre lokale aktører sammen kan utvikle nye strategier. Rapporten vil forhåpentligvis gi et kunnskapsgrunnlag som aktørene kan bygge videre på i sitt arbeid og forhåpentligvis gi litt inspirasjon på veien. 1.7 Problemstillinger, mål og dataproduksjon I denne rapporten søker vi å få svar på følgende problemstillinger: Hvordan jobber bedrifter i den nordlige periferi med rekrutterings- og bolystrelaterte prosesser? Hvilken rolle ser de at, eller ønsker de at, kommuneadministrasjonen, evt andre aktører, har i disse rekrutterings- og bolyst-relaterte prosessene? Hvilken rolle inntar kommuneadministrasjonen i rekrutterings- og bolyst-relaterte prosesser, og hvilken dialog har kommunen med sine bedrifter? Hvilke rekrutterings- og bolyst-relaterte strategier er spesielt viktige i lys av de kontekst-spesifikke utfordringene i nord? På bakgrunn av problemstillingene som er beskrevet ovenfor, har målet med dette prosjektet vært å peke på kompleksiteten og analysere de ulike utgangspunktene bedrifter i nord har for et slikt arbeid. Dette gjør vi ved å ta for oss stedsutviklings- og

14 6 rekrutteringsprosesser i tre case-bedrifter lokalisert i tre Finnmarkskommuner. Utgangspunktet har vært bedriftene: Elkem Tana i Tana Kimek Offshore i Sør-Varanger North Energy i Alta Analysene er basert på intervjuer med disse tre bedriftene, men vi ønsker også vi å kunne trekke ut noen felles erfaringer og lærdommer som bedrifter i en periferi som Finnmark kan dra nytte av. Vi har vært interessert i case-bedriftenes erfaringer med rekruttering av arbeidskraft og utvikling av bolyst - både fra ledere og ansattes ståsted. Vi har spesielt forsøkt å løfte fram stedets betydning for rekrutteringsprosesser, slik både ledelse og ansatte ser det. I tillegg til bedriftene har vi har vært interessert i kommuneadministrasjonens forståelse av utfordringene knyttet til stedsutvikling og arbeidskraftsbehov, samt disse aktørenes syn på stedets betydning for rekruttering og tilflytting generelt. Vi har også snakket med, og brukt informasjon fra, enkelte andre aktører som har hatt fokus på rekrutterings- og bolyststrategier relevant for de tre casene våre. I tillegg har vi analysert intervjuene inspirert av en sosiokulturelle stedstilnærming 2 for å synliggjøre næringsliv-stedsdynamikker knyttet til rekruttering i de tre case-kommunene. Vi har forsøkt å få fram kompleksiteten ved de ulike bedrifter/steders utfordringer og/eller løsninger knyttet til stedsutvikling og behov for arbeidskraft. Vi har intervjuet ledelse og ansatte i de tre case-bedrifter. I tillegg har vi intervjuet representanter fra kommunene Tana, Sør-Varanger og Alta. 3 Til sammen har vi intervjuet 16 personer, fem kvinner og ti menn. Fem av informantene representerte ledelsen og/eller administrasjonen i bedriften og tre av informantene representerte kommuneadministrasjonen. De siste åtte informantene representerte ansatte i bedriftene. 4 2 Tradisjonelt sett har stedsanalyser dreid seg om registrering av steders fysiske og historiske utvikling, med fokus på natur, landskap, bebyggelse, organisering, bygninger og enkeltelementer. Tanken bak en slik tradisjonell tilnærming er at det materielle er det som gir stedet identitet, og at dette er noe som kan avdekkes og bygges videre på. Slike analyser legges gjerne til grunn for tradisjonelle stedsutviklingsprosjekter, for eksempel byplanlegging og forskjønningsprosjekter. Sosiokulturelle stedsanalyser er en videreutvikling av stedsbegrepet, og i slike analyser står det sosiale og kulturelle i fokus i stedet for det rent fysiske. Stedet sees på som noe som skapes i samspillet mellom materielle, kulturelle og sosiale elementer. Sosiokulturelle stedsanalyser tar gjerne utgangspunkt i slike ting som intervju, observasjon og medietekster. Slike analyser kan brukes til å få fram ulike interesser og konflikter og gi et bedre kunnskapsgrunnlag for strategiarbeid og planlegging (Røe, Eidheim og Schmidt, 2002). 3 Intervjuene ble gjort over telefon eller ansikt til ansikt, avhengig av hva informantene foretrakk. Tre av intervjuene ble gjennomført på engelsk fordi informantene foretrakk engelsk språk. Sitater hentet fra intervjuer som foregikk på engelsk er oversatt til norsk før gjengivelse i denne rapporten. Informantene fikk tilbud om å få tilsendt intervjuguide på forhånd. Tre av informantene ønsket å få tilsendt intervjuguiden på forhånd. 4 To kvinner og seks menn i aldersgruppen år ble intervjuet. Bedriftene fant selv fram til ansatte som vi kunne intervjue, basert på at vi ønsket å snakke med noen som hadde blitt ansatt i løpet av de siste par-tre år. Vi ba også om å få snakke med både menn og kvinner, hvis det var mulig.

15 Refleksjoner rundt metodiske og analytiske forhold Det er som regel både fordeler og ulemper knyttet til de metodene som velges for å belyse forskningsspørsmål. Det samme kan sies når det gjelder den analytiske tilnærmingen til et tema. I denne undersøkelsen har vi valgt å produsere data ved hjelp av dybdeintervju. Vi har valgt en semistrukturert tilnærming til intervjuprosessen. Respondentene gis mulighet til å utdype og nyansere sine svar, men de spørsmålene vi har valgt å inkludere, og ikke minst de spørsmålene vi ikke har stilt, har likevel lagt føringer for de historiene som informantene har fortalt. Underveis i intervjuprosessene kan det også komme opp interessante tema som man ikke opprinnelig har lagt inn i intervjuguiden. I dette prosjektet så vi for eksempel at forholdet til media var noe bedriftene kom inn på. Som det fremgår av intervjuguiden ble imidlertid ikke kommuneinformantene spurt direkte om deres bruk av media. Vi har likevel valgt å ta med dette temaet i rapporten, fordi det kan være til hjelp for både bedrifter og kommuner. I selekteringen av case-bedrifter ble det lagt vekt på å velge bedrifter som hadde ulike utfordringer knyttet til rekruttering eller å beholde arbeidskraft. Alle bedriftene er relativt store i Finnmarkssammenheng. Det kunne imidlertid vært interessant og visst mer om de utfordringene som mindre bedrifter opplever. Vi vil også understreke at dette prosjektet kun fokuserer på noen få case, og at funnene ikke er generaliserbare til alle bedrifter eller kommuner i regionen. Det som har kommet fram gjennom prosjektet kan nok likevel være nyttig for andre bedrifter og kommuner i Finnmark, gjennom at det kan gi innspill til å reflektere rundt egen praksis og holdninger til rekruttering og det å jobbe med bolyst. 1.8 Rapportens oppbygging I kapittel to vil vi gi bakgrunnsinformasjon om de tre kommunene og de tre bedriftene som er analysert. Kapitlene tre, fire og fem utgjør selve analysene av casene. Først presenterer kommunenes perspektiv, så bedriftsledelsen sitt syn, og til slutt de ansattes forståelse for rekrutteringsprosesser og forhold ved stedet bedriften er lokalisert. I kapittel sju vil vi oppsummere hovedfunnene i rapporten og komme med noen anbefalinger til hvordan bedrifter og kommuner kan jobbe videre med stedsutviklings- og rekrutteringsproblematikken.

16 8

17 9 2 Tre kommuner og tre bedrifter Dette kapittelet skal gi bakgrunnsinformasjon om de tre kommunene som er valgt ut i denne undersøkelsen, og de tre case-bedriftene som er brukt for å illustrere ulike rekrutteringsprosesser. I beskrivelsen av de tre kommunene legger vi vekt på forhold knyttet befolkningstall og -mobilitet, bosetningsstruktur, næringsstruktur, arbeidsmarked, boligmarked og mulighet for videregående og høgere utdanning i kommunen. Vi kommer også inn på kommunens arbeid med å skape bolyst; hvordan de har jobbet med disse problemstillingene gjennom prosjekter eller planarbeid. I bakgrunnsinformasjonen om bedriftene legger vi vekt på lokalisering, historikk, eierskap og lokal tilknytting. 2.1 Tana kommune Tanas bosetning er tradisjonelt bygd opp rundt områder der høsting av naturen kunne foregå; som laksefiske i elva, fjordfiske, jordbruk, reindrift og utmarksnæringer. Kommunen er spesiell i Finnmarkssammenheng med en spredtbygd bosetning med mange mindre bygder lokalisert langs Tanaelva og ved utløpet, i Tanafjorden. Kommunesenteret Tana Bru, ble først etablert i 1968 og er i praksis bygget opp fra grunnen av. Denne lokaliseringen har påvirket befolkningsmønsteret ved at det har vært en sentralisering fra bygdene til kommunesenteret. Denne sentraliseringen har i større grad rammet ytterdistriktene i fjorden og elvemunningen. Innerdistriktene, som fram til 1964 var en egen kommune, Polmak, har hatt en forholdsvis stabil befolkningsutvikling. Denne delen av kommunen har en hovedsakelig samisk befolkning, mens ytterdistriktene i større grad har norsk innslag. Oppbyggingen av Tana bru har til en viss grad dempet de etniske geografiske skillelinjene, kommunale tjenestetilbud er flyttet og nye institusjoner er kommet til i Tana bru. Tana er en kommune med lav befolkningstetthet, og i 2007 bikket innbyggertallet i Tana kommune for første gang under Dette er en fortsettelse på en langsiktig trend med en negativ befolkningsutvikling. Nedgangen skyldes både negativ flyttebalanse og fødselsunderskudd. Kommunen får stadig flere eldre. Selv om Tana har hatt en negativ befolkningsutvikling de siste årene, har nedgangen til en viss grad stagnert. Sammenlignet med de to andre case-kommunene har Tana en noe mindre mobilitet, det vil si at en mindre andel av befolkningen flytter inn og ut, og at flere er bofaste. Dette gjelder i mindre grad kommunens ungdommer, og henger sammen med skoletilbud. Tana kommune har et begrenset tilbud med videregående skole, og de fleste elevene reiser ut av kommunen for å ta videregående og høyere utdanning. De nærmeste skolene med et bredt tilbud ligger i Vadsø og Kirkenes. Det at ungdommen må reise ut resulterer ofte i manglende tilbakeflytting til kommunen når de er ferdig utdannet. Nye nettverk etableres, og arbeidsmulighetene på hjemplassen er begrensede. Det er derfor satset en del på å få flere utdanningstilbud til kommunen. Den videregående skolen i Tana har kun tilbud i landbruk og naturbruk. Fra høsten 2009 ble det for første gang startet opp et

18 10 LOSA-tilbud (lokal opplæring i samarbeid med næringslivet) i Tana der elevene kan gå vg1 i kommunen. Med sin spredte bebyggelse domineres kommunen av eneboliger. Nybygging, i den siste tiden også men noen leiligheter, har hovedsakelig funnet sted i regulerte boligfelt i kommunesenteret Tana bru. Selv om fraflyttingen fra bygdene har vært stor, foregår det lite salg av hus. Mange velger å beholde husene til fritidsbolig. Når et salg først skjer, er husene ganske rimelige. Kommunen har kommunale leiligheter til utleie, og disse benyttes hovedsakelig av kommunens egne ansatte og til boligsosiale formål, og er for det meste utleid. I kommunen finnes det pratisk talt ikke et privat utleiemarked. Det kan derfor være en stor utfordring for innflyttere å skaffe seg en bolig, og det finnes lite som kan brukes i rekrutteringsøyemed. Dette er problemstillinger vi kjenner fra annen forskning på boligmarkeder i små kommuner med fraflytting (Nygaard & Ness, 2007). Tana er et eksempel på at selv om det finnes ledige boliger, er de ikke nødvendigvis tilgjengelige på markedet. Kommunens næringsliv har ingen store hjørnesteinsbedrifter å vise til, og har heller ingen store statlige eller fylkeskommunale arbeidsplasser. Sysselsettingen domineres derfor i stor grad av selvstendig næringsdrivende eller ansatte i små bedrifter. Naturressurser og bearbeiding av disse utgjør bærebjelken i sysselsettingen og de viktigste næringene er bergverk, bygg og anlegg, jordbruk, reindrift og tjenesteyting. I kommunen finner vi næringsforening, næringshage og et samisk nærings- og utredningssenter SEG. De ulike bygdene har aktive bygdelag. Befolkningen er dels samisk, dels norsk og kommunen har også et betydelig innslag av innvandrere fra Finland og Russland. De tre elvebåtene i Tanas kommunevåpen illustrerer på mange måter møtet mellom det samiske, norske og finske. Tana er en del av forvaltningsområdet for samisk språk og har forpliktet seg til tospråklig kommunikasjon og undervisning i samisk i skolen. Kommunen har stort fokus på å utvikle bygdene og skape bolyst gjennom å gjennomføre utviklingsverksteder. Dette ble gjennomført for noen år tilbake, og høgskolen i Finnmark bidro med analyser av situasjonen i Tana. Gjennom sitt planarbeid ønsker kommunen å jobbe videre med bolyst- og stedsutviklingsprosjekter, og ser særlig en utfordring i å holde på ungdommen (Kommuneplanens samfunnsdel ). 2.2 Elkem Tana Ett av verdens største kvartsittbrudd ligger i Austertana, ei lita bygd i en fjordarm på østsida av utløpet av Tanaelva. Bygda har ca 350 innbyggere, og Elkem Tana er den største arbeidsplass en på stedet. Kvartsitt hentes ut fra et dagbrudd 350 meter opp i fjellsida og transporteres ned til knuseverket ved fjorden. Produksjonen ligger på rundt 1,2 millioner tonn i året. Kvartsitten går til eksport i ferrosilisiumindustrien i hele verden, og lastes ut med båt. Produktet brukes i produksjon av computere, glass, stål, kosmetikk og maling. Kompetansen som kreves i bedriften er hovedsakelig innen anleggsarbeid som maskinfører og noe ingeniørkompetanse. Bedriften har rundt årsverk. Dagbruddet har vært i produksjon siden 1974, mens Elkem kom inn som eier på midten av 80-tallet. Selskapet er den største private bedriften i kommune, og en ikke ubetydelig skatteyter. Elkem er og hjørnesteinsbedriften i bygda Austertana hvor de fleste ansatte bor. Elkem-konsernet totalt har rundt 3000 ansatte, og er igjen er et datterselskap av Orkla. Selv om Elkem Tana inngår i et større konsern er det liten rullering av ansatte fra

19 11 andre deler av konsernet. Til det er virksomheten i Tana, og den kompetansen som kreves, litt på siden av resten av konsernet. 2.3 Alta kommune Kommunens bosetningsmønster domineres i dag av et sterkt sentrum i bunnen av fjorden. Alta fikk bystatus i 2000, og i tillegg finnes en rekke mindre bygder utover fjorden. Noen av disse kan bare nås med båt. Kommunesenteret består av tre tettsteder (Elvebakken, Bukta, og Bossekop) som etter hvert har vokst sammen, og på 80-tallet ble det nye sentrum, city anlagt. Det moderne sentrum har kanskje vært gjenstand for markedets tilfeldigheter når det gjelder arkitektur og byplanlegging, og Alta ble for et tiår siden kåret til Norges styggeste by. Dette er det grepet tak i, og i dag er det gjort mye for å utvikle en egen sentrumsplan og tilrettelegge for en mer helhetlig arkitektur og forskjønnende sentrumsområder med blant annet gågate. Alta har i dag over innbyggere, og er Finnmarks største og hurtigst voksende kommune. Veksten skyldes hovedsakelig en ung befolkning med mange barnefødsler, og i mindre grad en netto tilflytting fra andre fylker. En del av tilflyttingen kommer derimot fra andre Finnmarkskommuner, noe som delvis skyldes at byen er Finnmarks største skole- og studiested og huser vel 3000 tilreisende studenter og skoleelever. I tillegg til en sterk offentlig sektor med flere statlige og fylkeskommunale virksomheter, har kommunen et variert næringsliv med en rekke små og mellomstore bedrifter. Bygg- og anleggssektoren står spesielt sterkt i tillegg til en omfattende servicebransje. Den sterke befolkningsveksten legger press på kommunens sentrumsnære arealer som må prioriteres til bolig, industri, og annen type næringsliv. Kommunen har derfor gjennom sine kommuneplanprosesser lagt stor vekt på sin rolle som tilrettelegger for private aktører som ønsker å investere i byen og bygge ut bolig- og næringsarealer. Flere store utbygginger som kjøpesenter, badeland, kino og katedral er realisert eller under oppføring/planlegging. Med en ung befolkning er det derfor satset mye på å legge til rette for barn og unges trivsel og gode fritidstilbud. Kommunesenteret har med sin positive befolkningsutvikling de siste årene hatt en stor vekst i boligbyggingen. Det meste av veksten har vært innenfor sentrumsnære blokkleiligheter og småhus. Prisnivået har vært svært høyt og det har vært vanskelig for lavintektsgrupper å komme inn på markedet. Utleiemarkedet i byen er bredt med stor etterspørsel, særlig blant studenter og skoleelever. Det finnes også kommunale utleieboliger, men her er etterspørselen mye høyere enn tilbudet. Det er altså forholdsvis god omsetning av boliger og mulighet for å finne utleiebolig. For tilflyttere er det ikke problemer med boligtilbudet, men prisnivået kan virke avskrekkende. I kommunens ytterdistrikter har boliger et mye lavere prisnivå, men bygdene som er nær kommunesenteret slik at det ligger innenfor en rimelig daglig reiseavstand, har også et forholdsvis høyt prisnivå (Kåfjord, Talvik, Mathisdalen, Rafsbotn, Øvre Alta, Eiby, Kviby). Kommunen har fylkets best utbygde utdanningstilbud med den største videregående skolen og Finnmark høgskole. Dette gjør det mulig for ungdommen å ta utdanningen på hjemstedet uten å nødvendigvis reise bort. Slik sett har kommunen gode muligheter for å holde på ungdommen og få dem til å etablere seg i byen etter endt utdanning. Likevel har Alta kommune en forholdsvis høy mobilitet, mange kommer flyttende til kommunen, men det er også mange som flytter ut. På tross av befolkningsvekst har kommunen en negativ nasjonal flyttebalanse. Veksten skyldes hovedsakelig mange barnefødsler og innvandring fra utlandet.

20 North Energy Etableringen av oljeselskapet North Energy i Alta er på mange måter unik. Alta hadde ingen kompetansemessige forutsetninger som skulle tilsi at det ville være naturlig å legge et slikt selskaps hovedkontor til byen. Statoil var alt etablert i Hammerfest gjennom utbyggingen av Snøhvitfeltet, og Harstad var utpekt som Nord-Norges oljehovedstad. Da North Energy likevel valgte Alta som lokalisering, var de klar over at rekrutteringen av ansatte måtte foregå utenfor byen og regionen. Det var snarere byens kvaliteter som bosted og den gode tilretteleggingen for næringsutvikling som gjorde det naturlig å velge Alta. Samtidig var det en del personlige forhold rundt initiativet til opprettelsen av selskapet som virket inn på lokaliseringsvalget. Direktøren for det nye selskapet var fra Alta og noen av de viktigste investorene var hjemmehørende i byen. Da selskapet ble stiftet høsten 2007 var det lagt stor vekt på at North Energy skulle ha et nordnorsk forankret eierskap og kapital. Dette har preget selskapets første år, men fra februar 2010 foretok selskapet en ny emisjon og selskapet gikk på børs. På de 2 ½ årene som er gått siden opprettelsen har North Energy blitt et middels stort lete- og utforskningsselskap. Selskapet har per i dag 10 lisenser fordelt på i hovedsak Norskehavet og Barentshavet, men har også to lisenser i Nordsjøen. Selskapet har kjøpt aksjene til 4 Sea energy og overtatt deres letelisenser. De har også overtatt andeler av Statoils utvinningstillatelse 385. Selskapet har i dag i dag 40 ansatte hvor de fleste er lokalisert til Alta og hovedkontoret, mens en mindre andel er lokalisert til avdelingskontoret i Oslo. 2.5 Sør-Varanger kommune Befolkningsmessig er Sør-Varanger den største kommunen i Øst-Finnmark med innbyggere (pr. 1. januar 2010). Sør-Varanger er den av de tre case-kommunene som har størst mobilitet i befolkningen, det vil si at en større andel av befolkningen flytter inn og ut, og at færre er bofaste. Kommunen har opplevd en kontinuerlig nedgang i folketallet siden midten av 90-tallet, etter at hjørnesteinsbedriften AS Sydvaranger ble lagt ned. I de siste par årene har kommunen opplev en moderat befolkningsvekst, og i plansammenheng har kommunen store mål om å vokse fort. Mye av denne optimismen henger sammen med gjenåpninga av gruva i mars 2009 som umiddelbart skapte behov for ny arbeidskraft. I følge Sør-Varangers kommuneplan ( ) så var Sør-Varanger samfunnets utvikling gjennom hele 1900-tallet nesten utelukkende basert på staten som tilnærmet enerådende grunneier og hjørnesteinsbedriften Sydvaranger ASA som utvinner og foredler av lokale malmressurser. Privat næringsvirksomhet var i hovedsak knyttet til vare- og tjenesteproduksjon ovenfor Sydvaranger og dens ansatte. Tidligere hadde Sør- Varangersamfunnet også en markert overvekt av menn, noe som hang sammen med den mannsdominerte gruveindustriens sentrale posisjon i kommunen. Mot slutten av 90-tallet jevnet dette seg ut. Etter at det i 1996 ble tatt en avgjørelse om at Sydvarangers malmbaserte virksomhet skulle avvikles og statens aksjepost selges, måtte Sør-Varanger kommune gjennom en stor omstillingsprosess. Det har vært satset mye på å skape alternative arbeidsplasser, både i privat og offentlig sektor. Mye av den private næringsvirksomheten har rettet seg mot å betjene et stadig viktigere russisk marked. Kommunen har som eneste norske grenseovergang til Russland et betydelig antall passeringer av russere både med private og næringsmessige ærend. Særlig har service i

21 13 forbindelse med mannskapsbytte, bunkring, proviantering og reparasjon av russiske fiskefartøy stått for en stor del av omsetningen. I dag finner vi rundt halvparten av arbeidstakerne i kommunen sysselsatt i offentlig sektor. Viktige statlige institusjoner er sykehuset, forsvaret og NAVs innkrevingssentral. Fylkeskommunen er godt representert med den videregående skolen. Privat tjenesteyting er i vekst og særlig innen varehandel, fiskeoppdrett og turisme. Særlig har med gjenåpning av Sydvaranger Gruve AS ført til en vekst i sysselsatte innen bergverk og industri. De aller fleste av kommunens innbyggere bor i Bjørnevatn, Hesseng - og Kirkenesområdet, men kommunen har også flere andre tettsteder, blant annet Bugøynes, Pasvikdalen, Jakobsnes og Neiden. Befolkningen i Sør-Varanger er norsk, finsk og samisk, og det er over 50 ulike nasjonaliteter som bor i kommunen og det har blitt anslått at mellom 5-10 prosent av befolkningen i kommunesenteret Kirkenes er russiske (Berglund, 2007). Den økte tilflyttingen og behovet for flere ansatte i privat og offentlig sektor, har ført til en stor etterspørsel etter boliger. Prisnivået på omsetningen av boliger har skutt i været, og det er stor mangel på utleieboliger. Dette har presset utleieprisene oppover. Etterspørselen etter kommunale boliger overstiger også tilbudet. Kommunen har jobbet mye for å klargjøre arealer for boligbygging, men med finanskrisen har det vært vanskelig å få entreprenører til å satse på utbygging av mindre boenheter, særlig slike som kan brukes til utleie. Kommunen har heller ikke sett det som sin rolle å selv stå for boligbygging ment for det private leiemarkedet. Gjenåpningen av gruva har ført til ansettelse av mange som ikke er etablert i kommunen. Mangel på boliger har gjort det svært vanskelig å få disse til å flytte permanent til Kirkenes. Bedriften har derfor måttet satse på brakkerigger som bolig og turnusordninger som gjør det mulig å pendle til annet bosted. Dette er en utvikling verken kommunen eller bedriften ønsker seg og som fører til fremveksten av et pendlersamfunn som i liten grad trekker til seg familier med langsiktige boplaner. Det er altså et stort sprik mellom kommunens mål om befolkningsøkning, næringslivets behov for arbeidskraft, og tilgjengelige boliger som skal huse disse. 2.6 Kimek Kirkenes mekaniske verksted ble etablert i Dette var en tid hvor det alt var fattet et Stortingsvedtak om at gruvevirksomheten i Sør-Varanger på sikt skulle legges ned, og det var behov for å skape nye, alternative arbeidsplasser gjennom et Omstillingsprogram. Samtidig så en muligheter i lys av perestroikaen på sovjetisk side, den økte aktiviteten på tvers av russergrensa og nærheten til det russiske markedet. På begynnelsen av 90-tallet opplevde foredlingsindustrien i Finnmark noe helt nytt med at russiske fiskebåter leverte betydelige mengder fisk til brukene. Privatisering av russiske rederier, oppgjør i vestlig valuta, dårlige kontrollrutiner og mekanisk industri i krise på russisk side, åpnet et nytt marked for reparasjoner og bygging av fiskebåter for det russiske markedet. Kirkenes mekaniske verksted så dagens lys ved hjelp av betydelige offentlige omstillingsmidler. I 1991 kom Kværner inn som eier og investerte ytterligere 70 millioner i bedriften. Kværners investeringer i Kirkenes var et ledd i å bygge seg opp på det russiske markedet, og etter hvert komme inn på petroleumsrelaterte utbygginger slik som Shtokman-feltet. Kværner etablerte seg i denne perioden i Russland, og etablerte et datterselskap, Kimek Offshore i Kirkenes. Gjennom neste 10 år drev Kværner bedriften i Kirkenes med betydelige underskudd, og da selskapet begynte å tjene penger i 1999

22 14 solgte de seg ut. Ulike eierkonstellasjoner fulgte i årene etter, og i 2007 ble Kimek og datterselskapet Kimek offshore en del av Bergen Group. Dette prosjektet tar først og fremst utgangspunkt i bedriftenes behov for kunnskap knyttet til en stedsutvikling-arbeidskraftsdynamikk. Bedriftene i dette prosjektet har alle behov for og/eller ser for seg et økende behov for at arbeidskraft. I tillegg er de interessert i å beholde den arbeidskraften de allerede har knyttet til seg. Den internasjonale konteksten spiller helt klart en viktig rolle for arbeidsmarkedet i Finnmark og i enkelte næringer utgjør spesielt russisk arbeidskraft en betydelig del av arbeidsstaben. Selv om russisk arbeidskraft mest sannsynlig kommer til å få en økende betydning for fylket er det imidlertid viktig å huske at denne type arbeidskraft, som tidligere kanskje var lettere å trekke til seg på grunn av gunstige lønnsbetingelser i Norge, etter hvert kan bli vanskeligere å rekruttere når lønnsnivået i land som Russland stiger i forhold til det norske. 5 Det vil med andre ord bli en kamp om kompetansen, uavhengig av om den er norsk eller russisk. 5 For en grundigere gjennomgang av arbeidskraftbehov og russisk arbeidskrafts rolle i Finnmark, se Kvidal, Lie og Nygaard (2008).

23 15 3 Kommunenes perspektiv I dette kapittelet tar vi for oss kommunenes perspektiv på rekruttering og bolyst, og spesielt deres forhold til næringslivet når det gjelder disse temaene. Vi tar utgangspunkt i det som har kommet fram i intervju med informanter fra kommuneadministrasjonene i Tana, Sør-Varanger og Alta, men som nevnt tidligere trekker vi på et sosiokulturelt perspektiv og trekker i den forbindelse inn elementer fra media, annen forskning og observasjon på steder. 3.1 Stort og bredt behov for arbeidskraft Kommunene har forskjellige utfordringer knyttet til rekruttering, men har alle behov for å trekke til seg, samt å beholde eksisterende, arbeidskraft framover. Informanten fra Tana kommune forteller at arbeidskraftsbehovet i kommunen ikke er ulikt det generelle behovet i landet, spesielt innen bygg og anlegg. Sør-Varanger kommunes informant sierat de har noen store utfordringer knyttet til rekruttering. Vi har en situasjon med null arbeidsledige, ikke vikarer tilgjengelig. Hun forteller videre at de mangler arbeidskraft innen helsevesenet, på barne- og ungdomsskolene og at det ellers er behov for arbeidskraft for bedrifter i alle deler av næringslivet. Mange etterlyser ingeniører og folk med lederkompetanse, sier hun. Alta kommunes informant uttaler at på intervjutidspunktet er det behov for arbeidskraft innenfor alle områder, men at det om litt vil være et noe mindre behov innen bygg og anlegg. Vi vil fortsatt ha et økende behov innen helse og omsorg. Også innenfor skolesektoren kommer vi til å få et kjempeproblem, forteller han. Vi ser at kommunene kommuniserer et bredt behov for arbeidskraft både i det private og det offentlige. 3.2 Stedets betydning fokus på tjenestetilbud I dette prosjektet var vi interessert i å få innspill på hvilken betydning kommunene så at stedet hadde for rekruttering av ny, samt det å beholde eksisterende, arbeidskraft. Alle informantene fra kommunene sier at stedet har stor betydning for rekruttering. Når informantene fra kommunene blir bedt om å fortelle mer om stedets betydning er det i stor grad tjenestetilbudet på stedet som trekkes fram. En sier at handel og servicenæringen er veldig viktig når en ønsker å framstå som et attraktivt sted for ny (og eksisterende) arbeidskraft. Det å ha de riktige butikkene (som Hennes & Mauritz og Biltema) er med på å gjøre stedet attraktivt, forklarer han. Samtidig kan et mangelfullt tjenestetilbud på stedet være en utfordring når det kommer til rekruttering, i følge informantene. Informanten fra Tana kommune forklarer at for Tana sin del så er dette med tjenestetilbudet på stedet en utfordring i lys av at steder i nærheten

24 16 kan friste med et enda mer utbygd tilbud. Vi kan ikke konkurrere med for eksempel Vadsø, forklarer han. Alta kommune er stor i Finnmarkssammenheng og har et tjenestetilbud som er relativt godt utbygd, men også informanten fra Alta kommune trekker fram at her er rom for forbedring. Han sier for eksempel at han skulle ønske at vi hadde et enda bedre legetilbud her i Alta, fordi helse og velvære vil bety mer og mer for folk vi vil rekruttere. En av informantene reflekterer også rundt hvordan innbyggeres forventninger og tanker rundt helsetilbud har endret seg de senere årene, og gjort det mindre attraktivt å bo langt fra et godt utbygd helsetilbud i dag enn tidligere. Han sier, Det har skjedd noe med oss. [ ] Vi hører om det gode helsetilbudet som finnes i mer sentrale områder, og da må vi dra dit. For kommuneinformantene virker det naturlig å først og fremst fokusere på tjenestetilbudet på stedet når vi spør om stedets betydning. De trekker i mindre grad fram det arbeidet som kommunene har gjort med stedsutvikling, for eksempel forskjønning av sentrumsområder. Det virker som at for informantene er det viktigere å fokusere på hva stedet tilbyr enn hvordan det fremstår. 3.3 Et attraktivt sted for hvem? Å lage attraktive steder for tilflyttere og beboere er ofte noe som trekkes fram når man snakker om stedsutvikling og bolyst. Men steder er ikke noe enhetlig og fast og steder skapes hele tiden basert på hva som sies og gjøres i tilknytning til dem. Det vil si at steder, og stedenes opplevde mulighetsrom, kan være forskjellig avhengig av hvem det er snakk om. Her kan det for eksempel være kjønnsforskjeller eller forskjeller avhengig av om man er tilflytter eller oppvokst på stedet. Vi ser fra intervjuene med kommunene at sted ikke er noe som oppfattes som noe entydig og statisk. Kommuneinformantene trekker fram at stedets attraktivitet kan endres etter hvert som folk går gjennom ulike faser i livet. I tillegg har stedets ulike aspekter ulik betydning for ulike beboere. Det vil si, noe som sees på som positivt ved et sted av enkelte grupper, er kanskje mindre viktig for andre grupper. Et godt eksempel ser vi i det informanten fra Sør-Varanger forteller. Hun sier man i kan se en to-deling i samfunnet i kommunen mellom Barentskosmopolittene, og industriarbeiderne, og at det som appellerer til den førstnevnte gruppen og det som appellerer til den andre gruppen kan være svært forskjellige aspekter ved stedet. Kirkenes har blitt en internasjonal by etter hvert, men hun sier at det er ikke sikkert at [alle] Kirkenesbeboerne vet at dette er spennende. Mange har gamle holdninger. Samtidig sier informanten at det er en utfordring å åpne opp det som skjer i kommunen. Vi må ikke dyrke Barentseliten [hele] samfunnet må henge med. For Sør-Varanger kommune er det ønskelig med en mer tydelig identitet sier informanten og med det at befolkningen blir mer samstemt. Liknende eksempler kunne man funnet i de Tana og Alta kommune også for vi vet at ulike grupper involveres ulikt i de stedsidentitetene som til en hver tid er gjeldende (Kvidal & Nygaard, 2009). I Alta kan man for eksempel si at et sterkt fokus på fokus på entreprenørskap og privat næringsutvikling fremhever entreprenører og suksessfulle næringslivsaktører, mens andre aktører i samfunnet kommer mer i bakgrunnen. I Tana kan man si at med et sterkt fokus på slike ting som jakt og fiske er noe som fremhever grupper som identifiserer seg med disse aktivitetene. Steder er med andre ord ikke

25 17 nøytrale og enhetlige, og når man snakker om stedets attraktivitet så må man i samme åndedrag spørre for hvem stedet eventuelt er attraktivt Økt fokus på kultur? I diskusjoner rundt bolyst fokuseres det ofte på slike ting som fritidstilbud og kulturtilbud. Også i intervjuene til dette prosjektet trekkes kultur fram som viktig for et sted som ønsker at nye og eksisterende arbeidstakere skal trives. Både i forbindelse med det tilbudet som gis til beboere, men også når det gjelder hvor vidt et sted er attraktivt for bedrifter som vurderer å etablere seg på stedet, snakker informantene om kultur. De tre case-kommunene har imidlertid til dels ulike utgangspunkt og kontekster for kultur, og kulturtilbud, gjennom blant annet ulik bosettingsstruktur, og variasjoner i folketall og befolkningsutvikling. Tana er en kommune med lav befolkningstetthet og befolkningen er i stor grad bosatt i spredte bygder, mens Alta er en kommune som over en lang periode har vokst. Også Sør-Varanger har vokst, men her har veksten vært litt mer beskjeden og av nyere dato. Informantene fra alle disse tre kommunene forteller at kultur er en spesielt viktig del av stedet. Informanten fra Tana kommune trekker for eksempel fram kulturelle arrangement som Skippagurrafestivalen, Tanamarkedet og Vinterfestivalen og sier at for ungdom i kommunen [er] disse hendelsene høydepunkt i året. Han forteller videre at man i større grad kunne tenke seg å satse på kultur i rekrutteringsøyemed. Han sier, Tana blir ofte blir trukket fram som en landbrukskommune, men man burde kanskje i større grad legge vekt på kultur og idrett. Han trekker spesielt fram kulturskolen i kommunen som noe positivt. Kultur er også noe som trekkes fram som viktig på kommunens nettsider og i kommuneplanens samfunnsdel. Også Altas informant understreker betydningen av kulturtilbud i tilknytning til rekruttering av arbeidskraft. Det vil være et element når man skal få folk til å trives, sier han, samtidig som han forteller at kommunen sliter med lange ventelister på kulturskolen. Dette problemet henger sammen med Alta som presskommune. Befolkningsøkninger, slik vi til en viss grad har sett i Alta, fører altså ikke bare med seg positive aspekter som etablering av nye arbeidsplasser, økt skatteingang og økt boligbygging, men kan gi kommunen problemer med å tilrettelegge tidsnok. Ikke bare skal skole- og barnehagetilbudet bygges ut og nye boligtomter og næringsarealer tilrettelegges, også kulturtilbud og service må utvikles, noe som krever mye av kommunens administrasjon og politikere. Alta kommune har på intervjutidspunktet 600 stykker på venteliste på kulturskolen, og informanten er usikker på om dette holder mål i dag. Spesielt mener han dette er et problem når man rekrutterer arbeidskraft internasjonalt, fordi mange av disse vil være vant til et mer omfattende kulturtilbud fra hjemlandet. Når det gjelder denne store etterspørselen etter kulturtilbud er det lite som tyder på at dette vil endre seg. Alta er en av de kommunene i landet med høyest andel 0-5 åringer og kommunens befolkningsvekst skyldes et fødselsoverskudd. Sammen med den unge befolkningen i kommunen kommer også et stort behov for kulturtilbud til barn og unge, for eksempel gjennom slike ting som kulturskolen. Behovet for mer fokus på kultur er noe som i Altasammenheng også har blitt pekt på tidligere. På oppdrag fra Alta næringsforening har Julie Katrine Berg skrevet en Strategiog handlingsplan med fokus på hvordan Altasamfunnet skal tiltrekke seg relevant arbeidskraft og opprettholde kontakten med, og ha oversikt over, utflyttede Altafolk. I dette dokumentet understreker Berg at kulturtilbudet i Alta må bli mye bedre og sier det

Rekruttering, stedsutvikling og bolyst i Finnmark

Rekruttering, stedsutvikling og bolyst i Finnmark Rapport 2010: Rekruttering, stedsutvikling og bolyst i Finnmark Vigdis Nygaard Trine Kvidal Tittel: Forfattere: Rekruttering, stedsutvikling og bolyst i Finnmark Vigdis Nygaard og Trine Kvidal Norut Alta-Áltá

Detaljer

Rekruttering og bolyst i Finnmark

Rekruttering og bolyst i Finnmark Rekruttering og bolyst i Finnmark Presentasjon av resultater fra et forskningsprosjekt Vigdis Nygaard, forsker Norut Alta Finnmarkskonferansen, 8.september 2010 Sesjon 1 Humankapital Kunnskapsbehov Hvordan

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana Søknad Søknadsnr. 2013-0120 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Tana som vekstkommune Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/147-2 Saksbehandler: Frans Eriksen. Innspill til viktige utfordringer i Finnmark 2012-2015

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/147-2 Saksbehandler: Frans Eriksen. Innspill til viktige utfordringer i Finnmark 2012-2015 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/147-2 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 31.03.2011 Innspill til viktige utfordringer i Finnmark

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bolysttiltak og betydning for verdiskaping. Presentasjon Oslo, 10.12.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Bolysttiltak og betydning for verdiskaping. Presentasjon Oslo, 10.12.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Bolysttiltak og betydning for verdiskaping Presentasjon Oslo, 10.12.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Bakgrunn TFoU Forskningsinstitutt med base Samfunnsøkonom og forsker på regional utvikling

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Snap Shot Finnmark 2012

Snap Shot Finnmark 2012 Snap Shot Finnmark 2012 Finnmarkskonferansen 4.september 2012 Regiondirektør Marit Helene Pedersen Et næringsliv i vekst i Finnmark, store investeringer pågår og kommer Flere lovende olje- og gassfunn,

Detaljer

Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual?

Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Trine Kvidal Ph.D., Førsteamanuensis Institutt for reiseliv og nordlige studier Finnmarkskonferansen 2014 "Varför gör hon på detta

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Rapport Statusvurdering

Rapport Statusvurdering Rapport Statusvurdering Kommune: Fylke: Storfjord Troms Dato: 8. januar 2014 Deltakere: Stilling / rolle: Rådmann Ordfører Plan- og næringssjef Kulturkonsulent Ingeniør Utenfor kommunen, jobbet med stedsutvikling,

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Innspill fra IKT Alta vedrørende IT utdanning i videregående skole og på Høgskolen i Finnmark Sammendrag Alta har det største

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Espen Solberg, Pål Børing, Kristoffer Rørstad Tysk språkkompetanse rangeres høyt En større kartlegging blant NHOs medlemsbedrifter

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy

Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy Søknad Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy Kort beskrivelse Iverksette tiltak som bidrar til at næringslivet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015 Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune 21.5.2015 Fakta om Rendalen 3172 kvkm 2 1887 innbyggere (per 31.3.2015), (0,6

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer