Magasin for fag, skole og utdanning. Lektorbladet. Psykologiprofessor kritisk til jobbintervjuer

Transkript

1 Magasin for fag, skole og utdanning Lektorbladet Psykologiprofessor kritisk til jobbintervjuer Nr årgang

2 Foto: Reed Foto Svein Magne Sirnes Ansvarlig redaktør Tomhetens triumf Leder 2 Lektorbladet nr Vi har nettopp fått et brev fra barneskolen om at Trine skal begynne i basisgruppe A. Hva i all verden menes med det? Det var en nabo som stilte oss det spørsmålet nylig. Ordet klasse skal visstnok ikke brukes lenger. Nå skal det hete basisgruppe, forklarte vi henne. Det kan tyde på at personalet på skolen har stor endringskompetanse, tenkte vi i vårt stille sinn. Og at de er seg bevisst at det finnes en rekke viktige læringsarenaer utenom basisgrupperommene. De har sikkert som prioritert visjon å øke læringstrykket og har trolig investert i et innovativt og interaktivt læringsmiljøsystem eller LMS. Vi som arbeider i skolen, reagerer knapt på den flom av nye og vidløftige ord og uttrykk som stadig vekk påtvinges oss, spesielt når store og små planer iverksettes og reformer innføres. Ofte er det eksperter og konsulenter uten særlig kontakt med skolens hverdag som lanserer disse buzzwords som rektorer og andre i administrasjonen (unnskyld, ledelsen) ukritisk bringer videre til dem de er satt til å lede. Ja, apropos ledere. Også de får stadig nye betegnelser. Riktignok ser det alltid ut til å være en rektor på topp, som ved sin side har en assisterende rektor, men så kommer alle de kreative titlene. Et studium av hjemmesidene til en tilfeldig valgt gruppe videregående skoler avslører at det etter hvert finnes mange typer mellomledere: avdelingsledere, pedagogiske ledere, fagledere, stabsledere, seksjonsledere, driftsledere, tekniske ledere, administrative ledere, opplæringsledere, undervisningsledere, utdanningsledere, utviklingsledere, studieledere, inspektører, undervisningsinspektører, studieinspektører, studierektorer, studiekoordinatorer og fagkoordinatorer. Listen kunne sikkert forlenges. Vi skjønner at et samfunn og en institusjon som er i stadig forandring, har behov for å utvikle nye ord, begreper og navn. Men når etablerte og noenlunde innarbeidede ord vrakes uten grunn, må det være lov å spørre om hensikten. Vi har ennå i friskt minne navnekonkurransen som ble arrangert før ordet Kunnskapsløftet ble unnfanget, et påfunn som kostet skattebetalerne kroner. Og hva har ikke innføringen av alle de nye betegnelsene som kom med denne reformen som utdanningsprogram, programområde og programfag krevd av ressurser? Mange av de retoriske slagordene som lanseres under sekkebetegnelsen skoleutvikling og i debatten om skole og utdanning, kan trygt kalles en blanding av tradisjonelt ordgyteri og keiserens nye klær. Man kan undres over hvor lett mer eller mindre intetsigende floskler vinner fotfeste blant skoleledere, byråkrater og politikere, ja, også blant lærere. Mange vil nok også hevde at appetitten på nye ord som læringsarena, fleksibilitet og coaching viser at form har fått større betydning enn innhold i den offentlige samtalen om utdanning om opplæring. Den svenske psykologiprofessoren Mats Alvesson, forfatter av boka Tomhetens triumf, sier til Bergens Tidende at vi i dagens samfunn oppgraderer fenomener og lader dem med status og symbolikk. Planer er blitt til strategier, feedback er blitt coaching og arbeidsgrupper er blitt til team. Det er en subtil ladning av noe grandiost. Problemet er at det ofte er fake. Det har lite substans og snev av narsissistisk tilfredsstillelse, sier han.

3 tt Hans-Wilhelm Steinfeld, gjest i LB tt En ny sesong for Oslofilharmonikerne står for døren Leder Tomhetens triumf... s. 2 Apropos En musiker er en musiker er en musiker... s. 4 Gjest i LB Katedralskolen et bolverk mot isolasjon... s. 6 Innspill En ny sesong for Oslo-filharmonikerne står for døren... s. 8 Aktuelt Psykologiprofessor kritisk til bruk av jobbintervjuer... s. 10 Greidde ikkje matematikken... s. 12 Forlaga irritert over statleg støtte til Nasjonal Digital Læringsarena... s. 13 Forlagene er avventende til NDLA... s. 15 Utsyn Yang Yings skolekjærlighet... s. 16 Intervjuet Også bøker har en framtid!... s. 21 Fagtorget engelsk Eksamen i engelsk på Vg1... s. 21 Fagtorget norsk Fleire anbeheitelse-ord må inn i nynorsknormalen!... s. 22 Innsikt Gudmund Herns som dissident... s. 24 Juridisk talt Tettere oppfølging av sykmeldte... s. 29 Fra innholdet LEKTORBLADET Forside: Lektorbladet/Svein M. Sirnes Magasin for fag, skole og utdanning Utgitt av Norsk Lektorlag Nr. 4 september årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: Faks: E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Ansvarlig redaktør: Svein Magne Sirnes Tlf.: Årsabonnement: kr. 280, Annonser: Marit Sola Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: Faks: E-post: marit.sola@cox.no Design & trykk: Flisa Trykkeri AS ane.marte@flisatrykkeri.no Utgivelsesplan høsten 2007: 30/10 Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 21. august Lektorbladet nr

4 Lik lønn for likt arbeid En musiker er en musiker er en musiker Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder Den velkjente parolen om lik lønn for likt arbeid dukker opp med jevne mellomrom. Særlig i likestillingskampen har slagordet effektivt satt fokus på det urimelige i at kvinner som utfører det samme arbeidet som menn, skal ha mindre betalt ene og alene fordi de er kvinner. Slagordet brukes imidlertid også som instrument for generell lønnsutjevning, i realiteten slik at målet blir lik lønn for alt arbeid. Apropos Anklager om elitisme Reaksjonene i sommer da flertallet av musikerne i Oslo-filharmonien (OFO) meldte seg inn i Norsk Lektorlag, viste klare eksempler på slik likelønnsideologi. Filharmonikernes talsmann ble møtt med kraftige reaksjoner i forbindelse fagforeningsskiftet, og parolen om lik lønn for likt arbeid ble kjørt fram som hovedargument, tett fulgt av anklager om elitisme. Dette er velkjente toner for både lektorer og andre akademikere. Parolen brukes ofte for å hindre at det lange forarbeidet som akademikere har lagt ned i utdanning og utvikling av egne kvalifikasjoner, skal gi økonomisk uttelling. Heller ikke den stadige innsatsen som trenges for å holde seg på høyden faglig, skal verdsettes. Både kunstnere og kunnskapsarbeidere vet at en slik personlig innsats betyr en krevende livsstil, både helg og hverdag, som gjør begrepet likt arbeid irrelevant. Grensene mellom hva som er faglig forarbeid, og dermed absolutt nødvendig for å løse de oppgavene man har på jobben, og aktiviteter som gir personlig utvikling, er helt utvisket for en del yrkesgrupper. En norsklektor må lese både romaner, tidsskrifter og aviser for å holde seg faglig oppdatert, men lesingen regnes sjelden som arbeid. Et oppegående menneske vil jo uansett lese. Dessuten ville tidsbruken sprenge alle grenser for arbeidstid dersom man begynte å telle. Timetelleriet Forsøk på å kontorisere og kvantifisere arbeidsoppgavene til forskere, undervisere og kunstnere blir sjelden vellykket, fordi målene på kvalitet og prestasjoner verken kan eller bør bli enkle. Timetelleriet har ridd skolen som en mare de siste tiårene fordi noen fikk gjennomslag for den tanke at lærernes arbeidsinnsats først og fremst skulle dokumenteres 4 Lektorbladet nr. 4-07

5 ved tidsbruk. Så videreføres tanken om lik lønn for likt arbeid med krav om at undervisningstiden skal gjøres lik uavhengig av fag, skoleslag og antall elever. En lærer er en lærer er en lærer og en undervisningstime er en undervisningstime. Da blir det også logisk og rettferdig at alle lærere skal undervise samme timetall i året enten de har ansvaret for 20 eller 200 elever. Diskusjoner om rettferdighet i forhold til arbeidsforhold og lønnsforskjeller blir fort betente. Det er imidlertid forskjell på rettferdig ulikhet og urettferdig likhet. Utgangspunktet for Akademikernes og Lektorlagets lønnspolitikk er det generelt lave lønnsnivået for norske akademikere. En OECD-rapport slo i fjor fast at utdanning lønner seg minst i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Fleksibel lønnsdannelse Lønnsforskjellene innad blant norske akademikere er også store, i disfavør av dem som lønnes over offentlige budsjetter. Disse lave norske akademikerlønningene har vært omtalt som et konkurransefortrinn for Norge, men blir problematiske straks høyt kvalifisert arbeidskraft blir mangelvare. Dette er bakgrunnen for lønnsopprøret i OFO. Oslo-filharmoniens framtid er avhengig av at orkesteret kan rekruttere høykvalifiserte musikere i et internasjonalt arbeidsmarked. Den dårlige lønnsutviklingen i orkesteret rammer ikke bare musikernes privatøkonomi, den rammer også deres faglige og kunstneriske framtidsutsikter. Slik kan orkesterets situasjon tjene som illustrasjon på de utfordringer den internasjonale kunnskapsøkonomien stiller oss overfor. I den internasjonale kampen om hjernekraften kan Norge, med de lave akademikerlønningene og de høye levekostnadene, bli en taper. Prisen på akademisk arbeidskraft i offentlig sektor holdes kunstig lav gjennom de sentralstyrte lønnsoppgjørene. Akademikernes løsning er en mer fleksibel lønnsdannelse. Det er viktigere at alle akademikere får høyere lønn enn at alle får nøyaktig lik lønn. Får man først løsnet på systemet slik at noen får mer, vil effekten måtte bli at andre trekkes etter, enten man argumenterer med rettferdighet eller med markedskrefter. På den måten kan OFO bidra til at også andre norske kulturinstitusjoner må heve lønnsnivået for kunne beholde og rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft. Likhet og rettferdighet er viktige verdier som vi gjerne vil bevare i det norske samfunnet. Men en rettferdig økonomiske fordeling må skje gjennom skattesystemet, ikke ved at enkelte fagforeninger hindrer andres lønnsutvikling. Skole- og studiereiser I Sabra Tours har vi spesialisert oss på turprogram for skole- og studieturer Våre mest populære reisemål er: London, Brighton, Bournemouth, York og Whitley Bay Edinburgh og Aberdeen Dublin og Galway Paris Roma, Firenze og Garda Praha Budapest Tallinn Island Israel USA Ta kontakt med Rolf eller Asbjørn på telefon , faks eller e-post: sabratours@sabratours.no. Besøksadr: Torggt 3, 0181 Oslo Postadr: Pb Youngstorget 0028 Oslo Tlf: Fax: E-post: sabratours@sabratours.no Foreningen Norden, Fondet for dansk-norsk samarbeid og Voksenåsen inviterer til seminar om det skandinaviske språkfellesskapet. I en tid der de skandinaviske kanalene sakte men sikkert forsvinner fra tv-skjermen, og skandinavisk ungdom oftere kommuniserer på engelsk, ønsker arrangørene å sette fokus på hva som kan gjøres for å snu denne trenden. MÅL: Kartlegge hvordan Skandinavia kan gjøres til et reelt og velfungerende språklig fellesskap, og formulere konkrete tiltak for styrking av skandinavisk innen ulike samfunnsområder. 500,- 26.oktober kl Lysebu, Oslo Foreningen Norden arrangerer et nordisk seminar for skoler og andre institusjoner og organisasjoner med ansvar for barn og unge, som gir praktisk innføring i krisekommunikasjon, mediehåndtering, beredskapsplanlegging og sorgarbeid. 2000,- Inkl. lunsj, kaffe/te og kursmateriell. > Når krisen rammer > Kommunikasjon og arbeidsmetoder > Kriterier for god krisehåndtering > Krisekommunikasjon og beredskap > Sorgarbeid Inkl. seminaravgift og helpensjon. Påmelding innen 5. oktober november Seminaret starter kl den 28 november, og avsluttes til samme tid den 29 november. Voksenåsen, Oslo Påmelding innen 12. oktober Lektorbladet nr

6 Katedralskolen et bolverk mot isolasjon Av journalist cand. philol. Hans-Wilhelm Steinfeld Gjest i For 40 år siden, i august 1967, begynte Hans-Wilhelm Steinfeld på reallinjen ved Bergen katedralskole, en skole han ble svært glad i, og som har betydd mye for ham. Før som nå er min respekt stor for den læretradisjon som katedalskolene representerer, skriver han. Denne hilsen fra en gammal Katten-elev handler om respekt. Denne er lett å vise trass i ordene til en gammel latinlektor i lærerråd da kollegiet 6 Lektorbladet nr. 4-07

7 i 1971 diskuterte om det var forsvarlig å ansette allmannamøte-terroristen Steinfeld midlertidig som timelærer i russisk i et vikariat for lektor Finn Sparre: Til forsvar for guttens atferd må dere aldri ett sekund glemme at han er grunnleggende dum! Det er ikke så mange år siden rektorene ved katedralskolene ble rangert like etter Kongen, stortingspresidenten, statsministeren og medlemmene av Høyesterett i Statskalenderen i Kongeriget Norge. Da salig Nicholas Breakspeare grunnla Scuola Bergensis, var det ikke bare for å sikre tilgangen på prester. Den senere pave Hadrian IV så klart behovet for at en så fjern utpost måtte knyttes bedre sammen med det mer geografisk sentrale fellesskapet, eller kristenheten, som det selvsagt dreide seg om den gang. Kall den gjerne en datidens globaliseringstenkning. Fra nyere tid var de norske katedralskolene foregangsarenaer i tenkning da disse tretti år før jernteppets fall satte i gang russiskundervisning. I dag kan ingen ungdom drømme om en jobb i EU-byråkratiet sentralt uten å beherske minst tre språk idiomatisk flytende. For vel ti års tid siden evaluerte det sveitsiske rektorkollegium utdannelse frem til universitetsnivå internasjonalt. Den norske avgangseksamen i videregående skole kom den gang på 42. plass, etter Elfenbenskysten. Bergen katedralskole har alltid holdt allmennkunnskapen høyt. Foruten å ta den norske nasjonale mangelvare realfag på alvor, ble de kvalitetsdannende fag innenfor humanoria som latin og etikk (konfliktlæreundervisningen til Arild Haaland) holdt høyt. Grunnleggende, etisk svikt ligger bak forskerjukset ved Radiumhospitalet som ble avslørt i fjor. En professor fusket i timen. Så enkelt er det, og så grunnleggende er lektorenes formaning til elevene, før som nå. Både min eldre søster, jeg selv og de som fortsatt er mine fem-seks beste venner, gikk på Bergen katedralskole. Jeg har to døtre som gikk på Oslo katedralskole. Før som nå er min respekt stor for den læretradisjon som katedalskolene representerer. Jeg har for min del vokst fra populistisk kritikk som elitisme. Verden kompliseres nå slik at det er et generasjonsforræderi hvis vi eldre lar unge velge bort det som er vanskelig. De blir da akterutseilt av unge i strengere læringsregimer ute. Trollfeltet ble utviklet fordi Norsk Hydro kjøpte sivilingeniør-arbeidstimer i India! Hvem skal drive Snøhvit -feltet? Narsissistiske tekstforfattere i reklamebyråene? Fotomodellene? Mette-Marit eller Ari Behn? Troen på at Julenissen ordner alt til sist bør justeres til rimelig nivå nå. Idealer som en tid kan være hyggelige og bekvemme og derfor relativt rasjonelle, kan gå ut og går ut på dato: Kritik der reinen Vernunft kalte filosofi-professor Immanuel Kant ideen til sin transcendental-filosofi om hvordan forstandsbegrepene ble utledet i Mange ord, altfor mange ord, ledsager ofte et budskap i dagens norske, retoriske kultur. Avsenderen ikler det brutale en glasur av politisk korrekthet: Jeg har som sjef for Dagsrevyen i sin tid hatt jobbintervjuer med laudable cand. polit.-er som ikke engang gjenkjente ansiktet til Karl Marx! Jeg vet at det er et folkebedrag å si at språk kan læres uten pugg. Mer enn noensinne koker det hele ned til noe helt fundamentalt både i skole og arbeidsliv, ikke minst grunnet omsetningshastigheten på informasjon: Følg med i timen! Og de timene elever ved katedralskolene får, hører til landets beste! Det hensettes ikke engang til diskusjon! Ervervet kunnskap er det eneste vi har når alt annet går oss imot: Den sure arbeidsgiver som ikke forstår deg, skilsmissen som satte deg økonomisk ti år tilbake, selvbildet som naturnødvendig slites ned gjennom årene i et yrke, blir alt sammen trivialiteter. Men når trivialitetene etter hvert tar deg, er det bare ett hårstrå som er sterkt nok til å hale deg selv opp av myren etter: din kompetanse! Lektorene har med rette hatt en kultstatus i norsk historie. De representerte universitetsstandardene, hovedfagene og forskningen i den videregående skole. De gav et feste for elevenes ambisjoner fordi de gjorde det synlig at kunnskap på høyt nivå både er overkommelig og spennende og viktig. Gudmund Hernes Bli medlem i Norsk Lektorlag vi organiserer akademikere i mange yrker Ny avtale enda bedre betingelser Ring oss på telefon eller se Lektorbladet nr

8 En ny sesong for Oslofilharmonikerne står for døren Av Erling Sunnarvik, musiker og leder av orkesterkomiteen i OFO Det er høst, og en ny sesong for Oslo-filharmonikerne står for døren. Slik har det vært i mange år, men forskjellen denne gangen er at Filharmonikerne nå er blitt akademikere med medlemskap i Norsk Lektorlag. Ingen hadde trodd at vårt bytte av fagforening skulle skape slike bølger. Nærmest en tsunami oppstod i norsk musikkliv denne våren og holdt seg til langt ut i juli. Historien gjentar seg omtrent slik den gjorde det med opprettelsen av Norsk Lektorlag. Innspill Janteloven Janteloven er sterk i Norge, det har særlig vi fått erfare med vårt lange medlemskap i Norsk Musikerforbund og senere Musikernes Fellesforbund (MFO), der en for alle, alle for en gjelder. Motviljen mot spesialisering begrunnes ofte med likhetstanken, men uttrykkes ofte som fiendtlighet overfor kvalitet og kvalitetsmål. Det finnes dem som blir ytterst provosert av enhver antydning om at noe eller noen skulle holde høyere kvalitet på et gitt område. Vi følte at grensen var nådd, og etter at NLL og Akademikerne ønsket oss velkomne som medlemmer, var valget nesten enstemmig blant Filharmonikerne. Store forventninger Det skal ikke stikkes under en stol at Filharmonikerne har 8 Lektorbladet nr. 4-07

9 meget store forventninger til Norsk Lektorlag og Akademikerne. Kulturminister Trond Giske har flere ganger uttalt at OFO er flaggskipet i norsk musikkliv og et av Europas absolutt ledende orkestre, og at han vil legge forholdene til rette for å opprettholde denne statusen. Vi vil nå gjøre vårt for å få Giske til å følge opp sine uttalelser. I forkant av årets statsbudsjett har MFO til hensikt å legge frem et forslag basert på resultatet av arbeidet i et partssammensatt utvalg bestående av orkestrene, MFO og Spekter (tidligere NAVO). Utvalget ble oppnevnt etter streiken i fjor, og målet med arbeidet er å få til en rekke fleksibilitetsordninger som skal generere mer lønn til landets orkestermusikere. Vi synes det ligner mistenkelig på de tidligere skolepakkene. Dette partssammensatte utvalget ble OFO stengt ute fra da vi byttet fagforening, men vi får bidra fra vårt nye ståsted sammen med NLL og NAVO. Vi er jo bare 109 musikere å forhandle for, så optimismen er stor. Dugnadsånd Mange har undret seg over at det bare er Filharmonien som har hatt en slik internasjonal suksess som de andre orkestrene bare kan drømme om. Årsaken er den dugnadsånd musikerne sammen med Mariss Jansons viste på 80-tallet. Til kritikk fra bl.a. Musikerforbundet gjorde vi plateinnspilinger av Tsjaikovskijs symfonier nærmest uten betaling og delvis på fritiden. Resultatet ble flere prestisjetunge priser, flere kåringer som månedens plate i blant annet New York Times og en internasjonal etterspørsel som overgikk alle forventninger. I snart 30 år har vi vært Norges største kulturambassadør, til dels også for norsk næringsliv over hele verden. Nå må vi snart få lønn som fortjent. Vår oppgave som NLL-medlemmer nå blir å få hevet lønnen slik at vi kan bli konkurransedyktige med tanke på rekruttering og opprettholdelse av vårt høye kunstneriske og faglige nivå. Til sammenligning ligger München Filharmonien mer enn kroner over oss i årslønn, og vi har mistet flere musikere til nettopp dette orkesteret. Dette er en utvikling vi ønsker å reversere, og vi satser på resultater allerede ved det kommende hovedoppgjøret. Hvem er en Oslo-filharmoniker? For ordens skyld, hvem er så en Oslofilharmoniker? En musiker ansatt i et av Europas fremste orkestre, snittlønn etter full opptjeningstid er ca kr ,- i året. Musikerens studietid er ca. 5-7 år, tilsvarende master/hovedfag/realkompetanse og instrumentspesialisering. Han/hun får jobb etter flere omfattende prøvespillrunder, gjerne i konkurranse med opptil femti andre internasjonalt og nasjonalt. En nyansatt musiker går som regel inn i jobben med en instrumentgjeld på over kr ,- pluss studiegjeld. Han/hun må holde instrumenter og arbeidsantrekk (kjole og hvitt) selv. En normal helg starter som regel kl fredag kveld dersom det ikke er turné eller lørdagskonserter. Helgene må som normalt brukes til å forberede neste ukes konsertprogrammer Til slutt vil jeg på vegne av meg selv og orkesterkomiteen i OFO få takke for en særdeles varm velkomst som medlem i Norsk Lektorlag, spesielt vil jeg takke Otto Kristiansen og Gro Elisabeth Paulsen. Lektorbladet nr

10 Psykologiprofessor kritisk til bruk av jobbintervjuer Svein Magne Sirnes Om magefølelsen etter jobbintervjuet strider mot inntrykket du har dannet deg etter å ha lest søkerens CV og søknadspapirer, bør du ikke følge magefølelsen. Det er professor Geir Kirkebøen ved Universitetet i Oslo som gir dette rådet. Aktuelt Elendig utvelgelsesmetode En skole eller en bedrift har behov for en ny medarbeider. Stillingen er utlyst, og innsendte søknadspapirer og CV-er grundig studert. Én av søkerne skiller seg klart ut. Men vil du gi henne stillingen uten først og ha truffet henne ansikt til ansikt? Neppe. Et jobbintervju i forbindelse med en tilsetting er nesten like selvfølgelig som et stevnemøte før du velger kjæreste. Det finnes flere studier som viser at et lite glimt av en mann eller kvinne ofte er nok til at vi treffsikkert kan vurdere trekk ved en fremmed person vi aldri har sett før. Av den grunn er det ikke så rart at mange føler seg trygge på at de etter et timelangt intervju også kan forutsi hvordan søkere vil fungere i jobben. Men de kan ikke det! sier professor Kirkebøen med ettertrykk. Hundre års forskning har vist at jobbintervjuet er en elendig utvelgelsesmetode når en skal fylle stillinger som krever spesiell kompetanse, legger han til. En interessant studie er foretatt av psykologene Bernieri og Prickett. De gav to personer seks ukers intervjutrening. Deretter intervjuet disse 98 frivillige personer, hver i 20 minutter. Intervjuene ble tatt opp på video. Psykologene viste deretter en kortversjon av videoen for folk som ikke hadde fått noen intervjutrening. Disse fikk bare se hvert intervjuobjekt banke på en dør, gå inn, hilse og sette seg ved et bord. Likevel vurderte de på dette syltynne grunnlaget mange personlighetstrekk ved intervjuobjektene tilnærmet likt som de trente intervjuerne etter en lengre samtale. Vi har alle en sterk tendens til å tolke andre mennesker på en måte som bekrefter de oppfatningene vi allerede har av dem. Inntrykket Geir Kirkebøen som intervjuerne har dannet seg av deg før du får satt deg, farger derfor resten av intervjuet. Tenk deg at du i et jobbintervju blir spurt hvordan du forholder deg til konflikter og du svarer: Jeg er direkte og tar konflikter opp umiddelbart. Om dette tas som en bekreftelse på at du er oppriktig 10 Lektorbladet nr. 4-07

11 og fin å ha i miljøet eller at du er bardus og mangler sosiale antenner, kommer an på førsteinntrykket intervjuerne fikk av deg. Problemet er at de trekkene ved deg som intervjuerne raskt plukker opp, vanligvis ikke er de samme egenskapene som avgjør hvor god jobb du vil gjøre. At du er utadvent og har evnen til å kommunisere, sier lite om hvor kunnskapsrik, intelligent, selvstendig, samarbeidsvillig og pliktoppfyllende du er. Han som sjarmerer deg i senk i intervjuet, kan være helt ubrukelig i jobben, sier Kirkebøen. Folk opptrer forskjellig i ulike situasjoner På et universitet i Texas tok man årlig opp 150 av de 800 best kvalifiserte søkerne til medisinstudiet utelukkende på grunnlag av intervjuer. Et år fant ledelsen ved universitetet ut at de hadde plass til ytterligere 50 studenter. Man tok da inn søkere som fortsatt var interessert blant dem som ikke kom inn i første opptaksrunde. En god del av disse hadde skåret lavt i intervjuet. Senere undersøkte man hvordan disse greide seg i studiet sammenlignet med de første 150. Resultatet var entydig: Det var ingen forskjell mellom gruppene. Konklusjonen man kunne trekke, var helt klar: Noen imponerer mer i intervjuer enn andre. En typisk feil mange gjør når de blir bedt om å vurdere folk, f.eks. søkere til stillinger, er at de tar for gitt at de viser de samme karaktertrekk i ulike situasjoner, sier Kirkebøen. Men folk opptrer forskjellig i ulike situasjoner. En 35-åring oppfører seg annerledes når han er på besøk hos sin svigermor, på en pub sammen med kompisene en fredagskveld og i et jobbintervju klokken mandag morgen. Sitter det seks personer og intervjuer deg, vil ikke din væremåte være den samme som i tilfeller der bare én leder intervjuer deg. Et jobbintervju er en spesiell situasjon jobben en helt annen. Test i kombinasjon med strukturert intervju Bør man etter ditt syn heller gå tilbake til ordninger som var vanlige i f.eks. skolen inntil for et par tiår siden, hvor lærere ble ansatt på grunnlag av søknader med oversikt over utdanning og praksis, samt attester? Den beste predikatoren for framtidig atferd er tidligere atferd. Har man pålitelig informasjon om hvordan en person har fungert i lignende jobber tidligere, så er denne informasjonen det klart beste grunnlaget for å vurdere hvordan personen vil fungere i jobben framover. Problemet med jobbintervjuet er at det lett tar oppmerksomheten bort fra den kanskje tørre, men verdifulle, informasjonen i søknadspapirene. Dersom man skal ansette folk som ikke har relevant erfaring fra lignende jobber, er det beste seleksjonsgrunnlaget faktisk en generell evne- og intelligenstest, gjerne kombinert med et såkalt strukturert intervju. I slike intervjuer behandles alle søkerne likt. De får de samme jobbrelaterte spørsmålene, og det er avklart på forhånd hvordan ulike svar skal skåres. Lektorbladet nr

12 Berre 12 av 24 IB-elevar fekk vitnemål Greidde ikkje matematikken Svein Magne Sirnes 24 elevar var oppmelde til avsluttande eksamen på IB-lina ved Vardafjell videregående skole i Haugesund i vår. Av desse var det 12 som ikkje greidde krava til IBdiplom. Matematikken vart for krevjande for dei. I fjor var det tre av ni elevar som ikkje greidde kurset. Skippertak Mange vart overraska over kor krevjande faga er. Det held ikkje å ta eit skippertak ein månad før eksamen, seier Karianne Ellefsen, ein av dei som Karianne Ellefsen fekk det prestisjefylte vitnemålet. Ho meiner det kanskje burde vere vanskelegere å kome inn på IB-linene. Vi vart tekne opp på grunnlag av karakterane i matematikk, engelsk og naturfag. No har skulen i tillegg begynt å intervjue søkjarar, og det er bra. Ein må vere motivert og ha ein god porsjon sjølvdisiplin for å greie seg på denne lina, understrekar ho. International Baccalaureate International Baccalaureate (IB) er eit tilbod ved nær 2000 skular i 124 land, og eksamen kvalifiserer til opptak ved universitet og høgskular verda over. Undervisningsspråket ved dei 20 norske skulane som har IB-line, er engelsk (bortsett frå i morsmål og framandspråk). Prøver og eksamensoppgåver må skrivast på engelsk, og skulane nyttar engelskspråklege lærebøker. Det to-årige IB-kurset byggjer på 1. klasse i vidaregåande opplæring. Karakterskalen går frå 1 til 7 med 7 som beste karakter. Kvar elev har seks fag minst tre av faga må vere på eit høgare nivå (Higher Level, HL), dei resterande på eit lågare nivå (Standard Level, SL). Dei seks karakterane vert summerte, og i tillegg kan ein elev få inntil tre ekstrapoeng for Theory of Knowledge og Extended essay. For å få IB-diplom må ein elev ha 24 poeng eller meir og ingen karakter som er dårlegare enn 2. I HL- kurs må ein ha minst 3 men med 28 poeng eller meir kan ein ha ein 2-ar i eitt HL-kurs. For IB-elevar utan ekstrapoeng må ein altså ha eit snitt på 4 (som tilsvarar ca. 3,4 på ein 1-6-skala). Matematikken vart for krevjande Alle IB-elevane må velje eit matematikkurs, og 11 av elevane ved Vardafjell valde det krevjande HL-kurset. Berre tre valde det lettaste kurset, medan resten valde SL-kurset. Resultata viser at snittet ligg lågt for dei som prøvde seg på HLog SL-kursa: heile 1,8 under gjennomsnittet for alle skulane i heile verda. Det er den viktigaste grunnen til at dei ikkje greidde seg. 11 elevar valde Higher Level-kurset i matematikk ved skulen vår, og det er nok altfor mange. Ved St. Olav videregående skole i Stavanger, som har dobbelt så mange IB-elevar på IB som oss, var det til dømes berre to elevar som tok dette kurset. I tillegg har nok ikkje arbeidsinnsatsen til enkelte elevar hos oss vore den beste, seier rektor Asbjørn Velde ved Vardafjell videregående skole til Lektorbladet. IB-koordinator Erik Thomas Thomassen ved Bergen katedralskole har ikkje inntrykk av IB-elevar slit meir med matematikk og realfag enn andre elevar i vidaregåande opplæring. Dette er krevjande fag, men vi har også svært flinke elevar. Hos oss var det berre ein elev som ikkje fekk vitnemål, men det var klart før eksamen, legg han til. Heller ikkje IB-koordinator Finn Røijen ved Sandefjord videregående skole har inntrykk av at IB-elevane strevar meir med realfag enn andre elevar. Vi har svært lite stryk. Vi gjer det òg klart for elevane at IB-kurset er tøft, seier han. 12 Lektorbladet nr. 4-07

13 Forlaga irritert over statleg støtte til Nasjonal Digital Læringsarena Svein Magne Sirnes Kunnskapsminister Øystein Djupedal har erta på seg norsk skolebokforlag for si støtte til Nasjonal Digital Læringsarena. Somme seier rett ut at læreboka er truga, og at Kunnskapsdepartementet brukar skattepengane til å øydeleggje dei. Men leiinga for NDLA seier målet deira først og fremst er å stimulere til auka aktivitet og kvalitet. Dei første læremidla deira blir presenterte på den offentlege nettportalen utdanning.no 26. september. Kunnskapsdepartementet har løyvd over 15 millionar kroner til NDLA, som no til å begynne med tilbyr digitale læremiddel i norsk og naturfag. Meininga er at dei digitale læremidla frå NDLA på sikt heilt skal erstatte tradisjonelle lærebøker. Gratis læremiddel Kunnskapsdepartementet stør initiativet fordi det vil at læremidla skal vere gratis og leverast over internett. NDLA er eit fellesprosjekt der alle skuleeigarar i vidaregåande opplæring, med unntak av Oslo, står saman om å stimulere til auka aktivitet og kvalitet. Våre eigne folk, i ulike regionale fagnettverk, skal levere innhald som skulen lenge har etterspurd nemleg gode læremiddel som inviterer til deltaking og tilpassing. Dei skal sjølve produsere heildigitale læremiddel og vere pådrivarar for delingskultur. Det er prosjektleiar Øivind Høines i NDLA som seier dette til Lektorbladet. Felles kvalitetskrav På vegner av heile fellesprosjektet skal Øivind Høines vi òg kjøpe læremiddel i marknaden. For første gong vil vi gjennom NDLA utvikle og definere felles kvalitetskrav for digitale læremiddel. Dette er krav som på sikt vil sikre mangfald og valfridom for eleven og læraren. Marknaden har reagert positivt, og vi tek sikte på å tilby innhald både frå tradisjonsrike forlag og nye produsentar. Vi får sjå kva dei ulike leverandørane har fått til og kan tilby. Med digitale læremiddel opnar vi opp for auka tilpassing, deltaking og mangfald. Med dette blir òg læraren si rolle viktigare, seier han. NDLA har som mål å sikre kvalitet, omfang, bredde og tilgjengelighet i tilbudet av digitale læremidler. Til skoleåret skal det tilbys gratis digitale læremidler i norsk og naturfag på Vg1. Utviklingen av digitale læremidler for disse to fagene skal danne grunnlag for utarbeidelse av digitale læremidler og fagnettsteder for alle fag i videregående opplæring. fra Lektorbladet nr

14 NDLA skal fremme delingskulturen i skolen og bidra til å utvikle skolene som lærende organisasjoner øke bestillerkompetansen til skoleeier og fagmiljøer innen videregående opplæring bidra til en sterkere grad av tilpasset opplæring øke lærernes kompetanse i bruk av digitale læremidler gjøre det mulig for digitale læremidler å erstatte tradisjonelle lærebøker bidra til å nå målet om gratis læremidler i videregående opplæring etablere en organisasjon som tilbyr fritt tilgjengelige digitale læremidler som på lengre sikt dekker læreplanens mål for alle fag og fagområder. fra Statsforlag? Somme fryktar at NDLA kan utvikle seg til eit statsforlag, og at tradisjonell forlagsdrift for læremiddel kan vere slutt om få år. Kritiske røyster peikar også på at planane til NDLA overser grunnleggjande opphavsrettslege spørsmål, og dei er ikkje overtydde om at NDLA vil kunne stå for like god kvalitetssikring som skulebokforlaga. Høines strekar under at alle spørsmål som har å gjere med opphavsrett, vil bli handsama på ein seriøs måte. Vi er svært opptekne av kvalitetssikring, på dette og alle andre områda av verksemda vår, legg han til. Forum for fylkesutdanningssjefar Forum for fylkesutdanningssjefar (FFU) står som eigar av prosjektet. I Styringsgruppa, som vert leia av eit kontaktutval, har Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet høve til å delta. Ut med lærere og klasserom inn med elevutviklere Lærere og klasserom er avleggs. Nå blir det arbeidsbaser og elevutviklere i stedet. Vi er ikke ferdige med å drøfte planen om en ny organisering, men vi tror det som skissen antyder kan være en god veg å gå. Det vil løse flere av de problemene vi i dag sliter med, sier Marit Føre, som er rektor ved skolen (Nordlys, 10. januar 2002). Det er mange gode grunner til å bli medlem av Norsk Lektorlag Vi organiserer akademikere i mange yrker. 14 Lektorbladet nr. 4-07

15 Direktør Per Christian Opsahl i Den norske Forleggerforening: Forlagene er avventende til NDLA Norske læremiddelforlag avventer resultatene av den statlige NDLAsatsingen. På det nåværende tidspunkt er det altfor tidlig å felle noen endelig dom over tiltaket. Det er først når NDLAs produkter blir gjort tilgjengelige for skolene at vi kan si noe konkret. Likevel er det korrekt å si at forlagene har vært kritiske til deler av prosjektet, blant annet fordi det har vært knyttet stor usikkerhet til prosjektorganisering, opphavsrett og pedagogisk tilrettelegging. Per Christian Opsahl Det er administrerende direktør Per Christian Opsahl i Den norske Forleggerforening som sier dette til Lektorbladet. Opsahl minner om at norske læremiddelforlag har lang erfaring med å utvikle digitale læremidler, og at de i dag kan tilby en solid liste over tilgjengelige produkter. Norske digitale innholdsprodukter som tilbys skolene, er på høyde med det beste som produseres ellers i verden både når det gjelder innhold, tekniske løsninger og pedagogisk tilrettelegging. Når nær samtlige av fylkeskommunene velger å etablere NDLA, blir det naturligvis møtt med stor interesse i forlagene. En aktør som er stiftet på vegne av det offentlige, må konkurrere om statlige bevilgninger på like vilkår med andre, legger han til. Et sentralt forhold i norsk skole har vært lærernes frie valg av læremidler. At den enkelte faglærer med sin kompetanse og formidlingsform bør ha innflytelse på de læremidlene som skal brukes i egen undervisning, må videreføres når digitale læremidler skal velges. Lærere og elever har til en rekke fag i dag et godt utbud av forskjellige trykte læremidler å velge blant. Et mangfold av læremidler bidrar til en mer variert og bedre tilrettelagt undervisning. Gjennom NDLA får skolene tilbud om gratis læremidler til undervisningen. Det er naturligvis positivt for skoleøkonomien, men vi må unngå at skolene kommer i en situasjon der de må velge et læremiddel framfor et annet bare fordi det er gratis. Parallelt med satsingen gjennom NDLA må det også utlyses midler til alternativer. Det må være et mål for skole-norge at det også skal være mulighet for å velge blant flere digitale innholdskomponenter, ikke bare de som tilbys gjennom NDLA, fortsetter han. Det er viktig at opphavsretten på det digitale området behandles med den samme respekt og forståelse som gjelder for trykt materiale. Det finnes overenskomster mellom forlag og forfattere som setter visse standarder. Det er viktig at vi ikke omgår disse standardene bare fordi teknologien gjør det mulig. For det digitale området er det viktig å finne løsninger som både ivaretar kravene etter åndsverkloven, og som kan bygge videre på det avtaleverket som er utarbeidet for papirbaserte utgivelser, legger Opsahl til og håper at NDLA vil bidra konstruktivt når et avtaleverk for digitale læremidler skal utvikles. NDLA har ennå ikke ferdigstilt noen digitale læremidler til de fagene de har fått midler til. Vi håper at vi utover høsten ser løsninger på de utfordringene NDLA har på sentrale områder slik at de produktene som blir tilbudt, vil være i samsvar med skolenes, elevenes, lærernes, forfatternes og samfunnets interesser. Lektorbladet nr

16 Inspirert av Buddha, Konfucius og kommunismen Yang Yings skolekjærlighet Av professor Arild Tjeldvoll Møte med en internasjonal kvalitetsskole i Kina Utsyn 2003/2004 hadde jeg et sabbatsår ved et universitet i Sør-Kina. Byen var Xiamen på kysten rett innenfor Taiwan. Familien var med, og vi måtte finne skole for en 11-åring. Xiamen er en ny storby. Som en av Kinas fem økonomiske vekstsoner har den hatt en eventyrlig økonomisk utvikling de siste femten årene. Vestlige, japanske og koreanske høyteknologifirmaer har strømmet til. Når det gjaldt skoler med engelsk som arbeidsspråk, var det kun to å velge mellom. Begge var private. En av dem var Xiamen International School (XIS), en arkitektonisk delikatesse, hvor ingenting var spart på. Skolepengene var pr. år, pluss en del tillegg av ulik art. Etter at vi hadde snakket med rektor, ble XIS valgt. Riktig valg Valget viste seg å være riktig. Fra første dag opplevde vi en kvalitetsskole når det gjaldt lærerprofesjonalitet, skoleledelse og ressurser. Den håpefulle lærte masse og trivdes fordi han erfarte gode læringsresultater samtidig som han opplevde et inkluderende skolemiljø og sterk skoleidentitet. Sport var viktig. Raskt oppdaget vi at det rett over gaten lå en annen skole, Yingcai, også den privat, men kun forbeholdt kinesere. Den var mye større og syntes enda mer påkostet. Etter hvert ble vi klar over at begge skolene var resultat av én særlig initiativrik og velstående kvinnes spesielle forkjærlighet for skoler med høy kvalitet Yang Ying. Rykter fortalte at Arild Tjeldvoll 16 Lektorbladet nr. 4-07

17 hun som ung hadde kommet til Xiamen, fått jobb som serveringsdame og deretter blitt forretningskvinne og søkkrik. Som rik hadde hun vist seg meget lokalpatriotisk. Det ble fortalt at hun hadde to anliggender for Xiamen. For det første trengtes det en skole av høy kvalitet for fremtidens kinesiske ledere. Derfor Yingcai. For det andre trengtes det en internasjonal skole av høy kvalitet for å stimulere utenlandske forretningsfolk til Xiamen, og få dem til å bli der over tid. Derfor XIS. Hvem er Yang Ying? I tiden etter sabbatsåret 2003/2004 ble kontakten med Xiamen opprettholdt. Det ble derfor mulig å gjøre alvor av en drøm om å møte henne. I oktober 2006 ble det anledning til intervju. Møtet i seg selv ble en stor inspirasjon. Måten hun uttrykte seg på, gjorde det tydelig at damen var en sterk personlighet med et stort engasjement. Selv om språket stod som en kinesisk mur mellom oss, var det tydelig at dette var en kvinne med sterk vilje til å få viktige ting gjort. Tolken gjorde en utmerket jobb. Likevel, jeg har aldri så sterkt ønsket at jeg skulle skjønt kinesisk og fått umiddelbar forståelse av hva hun uttrykte. Bittersøte barndomsminner Yang Ying vokste opp i en svært fattig familie med mange barn. Gutter hadde førsterett til skolegang. Hele landsbyen arbeidet i jordbruksfellesskap. Dermed trengtes det noen til å registrere de ulike bidragene slik at det kunne bli oversikt over resultatet av innhøstingen. Tilfeldigvis ble lille Ying oppfattet som en som hadde evne til å gjøre slikt arbeid. Derfor ble hun sendt til skole. Skoleveien var lang, og hun måtte bære lillebroren på ryggen når han ble for sliten. Én lærer ble helt avgjørende for Yings liv. Selv om skolepengene bare var 2 RMB (NOK 1,75) pr semester, fant hennes familie ut at de ikke lenger hadde råd og meldte til skolen at hun måtte slutte. Lærer Cai ble hennes redning. Han overbeviste foreldrene om at jenta måtte fortsette. Yang husker ham stadig med dyp takknemmelighet. Fra skoletiden var to fag særlig viktige: mandarin (kinesisk) og matematikk. Hun likte matematikk best. Det hun lærte på skolen, ble aktivt anvendt i arbeidet med å regnskapsføre landsbyens innhøstingsresultat. Kanskje ligger her kimen til hennes senere forretningstalent? 15 år gammel begynte hun som arbeider i en mursteinsfabrikk. Lønnen var 1 RMB (NOK 0,80) pr dag. For dette måtte hun også dekke maten, men fabrikken sørget for hus. Her var det ikke plass for spennende fremtidsdrømmer. All tanke var konsentrert om å overleve fra dag til dag. Den viktigste erfaringen hun husker fra disse årene, var nødvendigheten av å lære seg å arbeide hardt. En annen viktig erfaring fra ungdomsårene var at hun og de andre lærte seg å ta vare på andre. Man ble lært opp til å forstå smerter, lidelser og forsakelser. Forretningstalent Fortsatt meget ung kom hun inn til byen Xiamen og fikk jobb som serveringsdame. Som i oppveksten tok hun vel vare på det hun tjente. Hennes ankomst til Xiamen faller sammen med en lang og vedvarende høykonjunktur i Kina. Ikke minst viste eiendomsmarkedet seg å være en gullgruve. Yang Ying grep mulighetene. Sparepengene ble investert i eiendomsmarkedet, først i Xiamen, og deretter i Beijing. Hun ble rik, meget rik. Men hun glemte aldri barndommen og hvor viktig skole var. Derfor investerte hun i Yingcai og XIS. Hun er styreleder i Yingcai Education Investment Company, som eier og driver begge skolene. Både etablerings- og driftsutgifter garanterte hun selv for, inntil skolene gikk i balanse, basert på skolepenger. Det overskudd hun likevel er mest interessert i, er skolekvalitet. Utdanning som verdi Nå ser ikke Yang lenger økonomske investeringer som viktigst. Når man har vært så heldig å få tilgang til så mye penger som hun har, er det viktigere å tenke på hvordan de kan brukes til beste Lektorbladet nr

18 for hele samfunnet. Samtidig som alle må få tilgang til god utdanning, trenger også samfunnet elite, personer som har forutsetninger for å lede fellesskap. Disse trenger den aller beste utdanningen, ikke minst for å forstå sitt ansvar for fellesskapet. Hennes viktigste verdi nå er å bry seg om andre og å skape tillit. Buddha har betydd mye for henne. Samtidig som det i Kina i hennes tid er blitt stadig flere muligheter for mange til å tjene mye penger, mener hun at grunnleggende tillit og omtanke for andre hele tiden må være til stede. Ellers vil ikke økonomisk suksess bidra til et bedre samfunn. Ambisjon: Skolekvalitet, inspirert av Konfucius Ifølge Konfucius er det aldri for sent å lære. Læring er livslang prosess. Det har hun også merket i eget liv. Å bli etisk belønningssystem er innført. Det fungerer som en pensjonsordning for lærerne, og viser nær sammenheng mellom innsats og belønning. Hun ønsker at det skal være betydelig press på lærerne til å gjøre innsats overfor elevene, men uten negativt stress. Som skoleleder er hun opptatt av indirekte og moralsk ledelse. Hun tror at om hun lykkes i å få den enkelte lærer til å føle at det er en viktig jobb som skal gjøres, så trengs ikke særlig direkte styring fra hennes side. Motiverte lærere styrer seg selv. Yang tar sterkt avstand fra sjefing. Selv om XIS og Yingcai er ganske forskjellige på mange måter, tar hun initiativ til at de skal lære av hverandre. Forskjellen er blant annet at Yingcai bygger på 5000 års historie av respekt for utdanning og lærere. Tøffe adgangsprøver og eksamener er noe normalt. I kinesisk tradisjon er det viktig å arbeid hardt. Samtidig er Stolt av elever og lærere Hennes største gleder har vært å se at elever ved hennes to skoler samtidig gjør det bra faglig og viser sosialt ansvar overfor andre elever og skolefellesskapet. Begge skolene hadde tiårsjubileum i Hun er tydelig stolt over at en av avgangselevene fra XIS har kommet inn på Harvard. Dette ser hun som det beste uttrykk for at skolen er av internasjonal standard. I forlengelsen av skolesuksessen hittil ser hun for seg at fra hennes eliteskoler skal det komme flinke, moralsk bevisste og sterke ledere, som i fremtiden vil styre både politikk og næringsliv. Gleden over Yingcai og XIS har inspirert henne til nå å etablere to tilsvarende skoler i Beijing. Tre visjoner I de senere år har hun, parallelt med å skape eliteskoler, brukt mye penger på å hjelpe fattige barn i Vest-Kina til bedre skole, samt gjøre noe for dem som sliter med alvorlige sykdommer. For resten av livet har hun tre drømmer: bevisst på egne handlinger i forhold til andre er sentral del av Konfucius pedagogiske filosofi. I forhold til skole skal elever som strever og mislykkes, stadig hjelpes til å gjøre ting så godt de kan. Som styreleder for Yingcai eliteskole prøver Yang å sette seg både i foreldrenes og elevenes sted, forstå hvordan de tenker. Hun ser at foreldre og elever oppfatter innsats på skolen som avgjørende for å kunne oppleve et godt liv i fremtiden. Hun er meget opptatt av lærerstabens behov. Som styreleder føler hun ansvar for å inspirere staben emosjonelt. Det er viktig for henne å sørge for at hver enkelt lærer får følelsen av å være mye verdt. Hun satser på å skape familiefølelse. Et man mindre kreative enn i Vesten. Yang ønsker å kombinere vestlig og østlig pedagogisk tenkning og få med seg det beste fra begge. Yang er ikke kommunist, men hun er klar over at kommunismen prøver å bidra til et bedre samfunn for alle. Dette har kommunismen felles med Konfucius og Buddha. I alle tre tankeretningene forventes det at man skal praktisere det man lærer, og prøve å selv være et godt eksempel på etisk riktig livsførsel. Etablere et større antall sentre for frivillig blodgivning, for hjelp til mennesker som har blodkreft. Etablere 1000 skoler for dem som mangler skole (Håp-prosjektet). Støtte blodkreftforskningen. Hun har allerede gitt en milliard RMB (NOK 870 millioner). Dette er langt fra nok. Derfor utfordrer hun myndighetene og andre velstående til å bidra. Men over de tre drømmene ligger kjærligheten til skole og utdanning. Høyst mulig skolekvalitet for flest mulig kinesere er den beste garanti for en harmonisk samfunnsutvikling tror Yang Ying, inspirert av Buddha, Konfucius og kommunismen. 18 Lektorbladet nr. 4-07

19 Lektor og lærebokforfatter Brynjulf Ankerheim: Også bøker har en framtid! Svein Magne Sirnes Selvfølgelig blir digitale læremidler kjempeviktige i årene framover. Jeg håper likevel papirbøker får leve ved siden av pc-ene. Begge medier har sine styrker og svakheter! Det sier lektor og lærebokforfatter Brynjulf Ankerheim. I likhet med andre aktive lærebokforfattere har han i det siste hatt meget travle dager som en følge av Kunnskapsløftet. har noen ideer og opplegg som de er så fornøyd med at de synes andre bør få se dem her var min sjanse. Er det lett å kombinere skrivearbeid og jobb i skolen? Intervjuet Jeg kom inn i dette arbeidet ganske tilfeldig, egentlig. Det var faktisk en kollega, Gro Lokøy, som bad meg bli med på et spennende prosjekt for seks år siden. Hun hadde sendt Gyldendal et forslag til et nytt læreverk i fransk. Redaktøren mente det var et godt konsept, men foreslo at hun skulle finne en medarbeider helst en mann... Smigret Ankerheim hadde tidligere vært konsulent for to store læreverk i engelsk, men hadde i grunnen aldri tenkt på å bli forfatter selv. Jeg må vedgå at jeg ble smigret over å bli spurt. Jeg er blant dem som synes generelt det er vanskelig å si nei når noe høres interessant ut. Jeg tror de fleste lærere Å være kreativ på kveldstid etter full skoledag, aktiviteter med familien og gjerne en prøvebunke som venter på å bli rettet, går sjelden. For meg ble det lite fritid i de periodene det nærmet seg en deadline. Av og til ble jeg sittende og surfe på nettet i stedet for å produsere, rett og slett fordi jeg var for sliten til å skrive, men ikke ville innse det. Riktignok hendte det at jeg kom over noe som viste seg å være nyttig også, men jeg tror min kollega og sjef på franskbøkene var en del mer disiplinert enn meg. Og selv om jeg ikke alltid likte det, var det veldig viktig at både hun og redaktøren gav meg frister. De delene jeg stod for, ble en blanding av å tilpasse opplegg fra egen undervisning til kapitlene i bøkene Brynjulf Ankerheim (f. 1954) er cand.philol. (engelsk hovedfag, fransk mellomfag og teatervitenskap grunnfag, mediekunnskap delfag). Siden 1988 har han vært lektor ved Hetland videregående skole i sin hjemby Stavanger. Ankerheim har vært medforfatter på franskverkene Contact (2002 og 2006), Contours (2003 og 2006) og Experience (2006) (alle Gyldendal). og å finne på nytt, f.eks. skrive en tekst som skulle inneholde en del eksempler på et grammatisk moment eller lage flere typer oppgaver som øvde samme moment. Da var det en stor fordel å kunne bruke egne elever som prøvekaniner. Jeg tror det er vanskelig å skrive lærebok uten å kunne prøve Lektorbladet nr

20 seg fram i klasserommet. Ankerheim legger til at han tror mange i bunn og grunn tenker nokså likt, enten de skriver lærebøker eller planlegger undervisning: Hva er målet med aktiviteten, hvordan kan den best presenteres, hva kan bidra til motivasjon og engasjement, hvilke variasjons- og differensieringsmuligheter ligger i stoffet? Og deretter: Hvordan kan man teste at elevene har lært noe av arbeidet? Veldig interessant har det vært å treffe kolleger fra hele landet når vi har vært ute og presentert bøkene. Da forstår vi også hvor viktig det er å få lov til å sette sitt personlige preg på undervisningen, og jeg tror de fleste opplever at mange bøker fungerer bedre andre gangen man bruker dem. Det er ikke meningen at alle skal lese alle tekstene og gjøre samtlige oppgaver, og mange av oss har uansett eget stoff vi vil inn med. Det er læreren som har kompetanse til å vurdere hva som egner seg best for egne elever, og da velger man ikke bare bok, men også hvordan man bruker boka. Vårt mål er selvfølgelig at bøkene oppfattes som fleksible. Likevel er det av og til slik at det samme som én lærer forteller oss er avgjørende for at hun bruker vår bok, for en annen er grunnen til ikke å bruke den! Litteraturutvalget Noe av det han er mest stolt av i de bøkene han har vært med på å lage, er litteraturutvalget i den nye utgaven av franskverket Contours. Jeg synes vi har fått til en flott blanding av genrer, temaer og av nytt og gammelt. Men jeg tviler på at mange klasser får tid til å lese alt, læreren må vurdere hva som skal brukes. Og det kan f.eks. være egne interesser, mulighet for tverrfaglighet, tilpasning til eventuell klassetur til Frankrike eller nivå som avgjør valget. Synes du læreplanen legger til rette for læremiddelutvikling? Jeg har egentlig aldri tenkt på den problemstillingen. At læreplanen ligger til grunn for innholdet i lærebøkene, er så selvfølgelig at vi i liten grad diskuterte det. Stort tidspress gjorde det uaktuelt, iallfall for meg, å være kritisk til selve planen. Men det som har vært frustrerende i forbindelse med Kunnskapsløftet, er at læreplanene har vært under konstant revisjon samtidig som bøkene måtte skrives for i det hele tatt å bli ferdig tidsnok. Både vi og andre forfattere har nok måttet legge en del i skuffen pga. forandringer i planene underveis. Andre utfordringer? Deadline var en konstant utfordring! Og er man to eller flere som skal skrive sammen, er man selvfølgelig av og til uenige om prioritering dette har likevel gått forbausende bra. Vi har nok også sett at det utvilsomt blir større variasjon og bredde når man ikke er alene om skrivearbeidet. Han legger til at en lærebokforfatter må ha lov til være litt skjult privat oppi det hele, det er bare morsomt. I en tekst om to norske gutter som skal finne veien i Paris, brukte jeg navnene til to av mine tre sønner. Den ene gutten foreslår å spasere i stedet for å ta metroen, og da min yngste sønn leste dette, var hans umiddelbare kommentar: Dette er jo feil jeg ville aldri foreslått å gå, det er Eivind som ville gjort det. For øvrig er det eksperiment å la denne teksten i Contours i stor grad være på norsk og la guttene diskutere hvilke uttrykk de skal bruke når de skal spørre en ung dame om veien. Men jeg tror det var et vellykket forsøk. Hans tredje sønn er avbildet i den første utgaven av Contours. Han sitter på en strand og leser et tegneseriehefte, og det er stranda syden som er det viktige, ikke han. En av mine elever studerte bildet inngående og kom fram til at det måtte være juks han klarte å tyde at det sto Donald Duck på heftet, og han var sikker på at det ikke var det franske navnet. Selv om bildet er ekte nok (det er fra Valras i Sør-Frankrike), er det ikke med i den nye utgaven av boka. Byråkratisering Ankerheim forteller at det har vært slitsomt, men også givende og lærerikt, å utvikle lærebøker. Han synes det har fungert som en motvekt mot å bli altfor deprimert av byråkratiseringen av lærerrollen som politikere og byråkrater er ansvarlig for. I mitt hjemfylke, Rogaland, ser det nå ut til at mange politikere tror at pc-en er svaret på alt de snakker som om lærebøker ikke trengs lenger, og at enhver elev finner alt stoff ferdig tilrettelagt ved å trykke enter. Selvfølgelig blir digitale læremidler kjempeviktige. Jeg håper likevel på en framtid der papirbøker får leve ved siden av pc-ene. Begge medier har sine styrker og svakheter. Jeg ønsker at f.eks. litteratur og forklaringer fortsatt trykkes. Så vidt jeg vet har forskere blant annet regnet ut man i gjennomsnitt leser 25 % fortere på papir enn på skjerm, og mange undersøkelser viser forskjellige former for slitasje på kroppen etter timevis ved tastaturet. Jeg anser meg ikke som inhabil her jeg trives for godt i klasserommet til å satse videre som lærebokforfatter. Og begge deler på én gang blir for hardt i lengden. Ankerheim legger til at han selvfølgelig synes internett er fantastisk for dem som er på jakt etter illustrasjoner, filmbiter og nyheter. Internett gir også mange muligheter for interaktivitet ikke bare den chattingen som for mange fører til en forflatning av språket, sier han. Han har et lite hjertesukk til slutt: Selv om jeg synes det kan være greit å få besvarelser skrevet på pc, håper jeg Utdanningsdirektoratet forstår at eksamen med åpent nett eller tilgang til alle mulige slags mapper, blir håpløst. Jeg ønsker ikke at mitt arbeid framover skal bestå av å lete etter elevenes kilder for å avsløre eventuelt juks! Det blir nesten som Tour de France der utprøving av dopingmidler snart overskygger kåringen av den beste syklisten! 20 Lektorbladet nr. 4-07