Nordre Land kommune kommunedelplan for Synnfjell Øst høring

Transkript

1 Nordre Land kommune Postboks Dokka Att. Håvard Telstø Deres referanse Dato Vår referanse 2013/ PME Saksbehandler Philip Mellison, tlf Nordre Land kommune kommunedelplan for Synnfjell Øst høring Fylkesmannens mener kommunen har gjennomført et grundig og faglig solid planarbeid. Planen tilrettelegger for videreutvikling av en etablert destinasjon, samtidig som det i hovedsak tas hensyn til øvrige brukerinteresser og natur-/kulturkvaliteter. Unntaket er deler av turvegnettet, som Fylkesmannen har innsigelse til. En ny turveg er lagt gjennom Skardberga naturreservat, mens fleire andre ligger helt ned i strandsonen/elvekanten av Synnfjorden/Synna. Her må det etter Fylkesmannens vurdering tas mer hensyn til naturmangfold og vassdrag/strandsone. Vi viser til oversending i e-post vedlagt et omfattende planmateriale i form av planbeskrivelse, konsekvensutredning, planbestemmelser, ROS-analyse, vann- og avløpsplan samt plankart og temakart. Planen har vært tilgjengelig på InnlandsGIS i høringsperioden. Fylkesmannen viser også til våre innspill ved oppstart i brev og til drøfting i regionalt planforum i møte Plansituasjon samt innhold og opplegg i planmaterialet Det er formulert et overordna mål for planarbeidet, om å legge til rette for næringsbasert hytteutvikling, samtidig som planen tar hensyn til landbruk, fast bosetting, natur- og kulturkvaliteter i området. Arbeidet med kommunedelplanen har pågått over en lengre tidsperiode. Det er Fylkesmannens klare hovedinntrykk at det er gjennomført et grundig og faglig solid planarbeid, i hovedsak i tråd med den overordna målsettingen som er satt. Planen bygger opp under en etablert destinasjon, og fortetter og videreutvikler denne bl.a. gjennom et opplegg for investeringer i forbedret og fornyet infrastruktur. Plansituasjonen er etter det vi oppfatter mange gjeldende reguleringsplaner som den nye kommunedelplanen nå legger til grunn at skal oppheves. Samtidig etableres plankrav for planlagte nye utbyggingsområder i kommunedelplanen og rekkefølgekrav som bl.a. sikrer en helt nødvendig oppgradering av eksisterende vann- og avløpsanlegg før videre hytteutbygging. Samla utbyggingsareal er stort, men er etter det vi kan se ikke oppgitt i daa. Antall nye enheter (hytter) er oppgitt med et anslag på enheter. Det er åpnet for at en del av disse kan etableres som leiligheter. Samlet utbyggingsvolum innenfor området oppgis til å ligge på mellom 40 og 60 Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 enheter pr. år. Dersom dette videreføres er det utbyggingsareal for vel 20 år framover. Dette anslaget tar ikke høyde for reserver i eksisterende reguleringsplaner. Kommunen har tatt initiativ til et opplegg for felles planlegging mellom to grunneierorganisasjoner og Statskog, og det er underskrevet en intensjonsavtale mellom alle parter med kommunen som gjennomføringsorgan for fellestiltak. Dette er svært positivt. Naturmangfold GTD46, ny turveg gjennom Skardberga naturreservat og svært viktig naturtype Ny turveg GTD46 gjennom Skardberga naturreservat vil kreve en dispensasjon etter verneforskriften der Langsua nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet. Vi viser her til innspill fra nasjonalparkstyret, der de ønsker en annen trase. Generelt er det svært uheldig at en ny trase i reservatet legges slik at behov for hogst av større, eldre trær er nødvendig. Videre vil GTD46 berøre den registrerte naturtypen gammel barskog av verdi A (svært viktig) og andre rødlista artsforekomster. Bruk av denne traséen vår- og sommerstid kan være svært konfliktfylt for reservatets verneverdier når det gjelder fugl, spesielt knyttet til våtmark. Her kan nevnes en rødlista art som myrhauk (status EN, sterkt truet) som kan knyttes til naturreservatet. Fylkesmannen kan ikke se at effekten av påvirkningen for naturmangfoldet som er beskrevet innenfor naturreservatet, som følge av turvegen, er godt nok synliggjort. Det foreligger dermed en reell fare for at konsekvensene av nevnte tiltak for dokumenterte naturmangfoldsverdier innenfor området kan bli skadelidende. Ut fra dette fremmer Fylkesmannen innsigelse til turveg GTD46. Vi viser til kravet om kunnskapsgrunnlag og føre-var prinsippet i naturmangfoldloven, 8 og 9, og rundskriv T-2/16 om Nasjonale og regionale interesser på miljøområdet. Disse føringene er grunnlag for innsigelsen. I nevnte rundskriv går det også fram at innsigelse skal vurderes når foreslått arealbruk bl.a. kommer i konflikt med: - Etablerte verneområder, - A-lokaliteter av naturtyper, - Truede arter (rødlistekategori CR, EN, VU). Innsigelsen kan bare imøtekommes ved å ta turveg GTD46 slik den er innarbeidet nå, ut av planforslaget. Vi anbefaler kommunen en nærmere dialog med nasjonalparkstyret og nasjonalparkforvaltningen, for å finne alternative og akseptable løsninger. GTD7 og GF1, GF2 og GF3, ny turveg og friområder inn mot Knausen Ny, universelt utformet turveg GTD7 med tilhørende tre rasteplasser svinger innom tre små vann som ligger på veien mot Knausen. Dette er gjort for å øke opplevelsesverdien av turen. Disse små vannene ser imidlertid ut til å fungere som hekkeplasser for sårbare og rødlista fuglearter, som for eksempel flere måkearter og tidligere også vipe. Artsregistreringene er gamle, og Fylkesmannen er ikke kjent med status per i dag. Fylkesmannen forventer imidlertid at det utredes nærmere om området fortsatt har en funksjon for fuglelivet, eller kan ha et potensiale for slik funksjon. Hvis området fortsatt har en slik verdi, bør det utredes alternative traseer som unngår passering helt inntil disse åpne vannspeilene (minst 100 m fra vannkanten). En slik alternativ trase vil ikke bare ivareta fuglelivet i seg selv, men også opplevelsesverdien da nettopp fuglelivet er viktig for mange brukere. Hvis status/potensiale for fuglelivet er vanskelig å utrede før planen skal vedtas bør føre-var prinsippet brukes og traseen justeres. 2

3 Vassdrag og myr/våtmark Planområdet framstår som en mosaikk av små- og større myr- og våtmarksområder, med fastmark i form av skog og høyfjell innimellom. Inne i planområdet ligger Synnfjorden og Dokkfløyvatnet (magasinet). Synnfjorden er uregulert og elva Synna renner fra vatnet og sørover gjennom kommunedelplanområdet. Vassdraget har delvis nærføring til fv. 196, lokalveg på en avgrensa strekning og etablert sannsynligvis eldre hyttebebyggelse. Bortsett fra dette framstår vassdraget og tilhørende strandsone relativt uberørt og med klare naturfaglige kvaliteter samt attraktivitet for friluftsliv, både for hytteeiere og tilreisende. Kommunedelplanen legger opp til et omfattende nytt nettverk av turveger (GTD, jf. reguleringsbestemmelser i kapittel 7.3). Turvegene oppfatter vi skal brukes både sommerstid som godt tilrettelagte turveger og vinterstid som skiløyper. Bestemmelsene åpner for å fjerne toppdekke samt å påføre et bærelag på 0,2 0,4 m knust fjell samt topplag med min. 0,1 m grus. Videre kan toppdekke/humus lagres i ranker på inntil 2 m høgde langs turvegen og det kan etableres stikkrenner langs turvegen. Fylkesmannen registrerer at flere av disse turvegene legges helt ned i strandsonen/elvekanten av Synnfjorden/Synna. Dette gjelder etter det vi kan se følgende turveger, i kortere/lengre delstrekninger: GTD 5, 6, 10, 22, 25, 35, 36, 38 og 43. Rammer i plankart og planbestemmelser åpner for at turvegen legges helt ut i strandsonen på deler av nevnte strekninger med mulighet for ødeleggelse av bl.a. naturlig og nødvendig kantvegetasjon her. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til slik lokalisering av nevnte turvegtraseer på avgrensa strekninger, og grunngir dette med føringer i 11 i vannressursloven, St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand samt kap i rundskriv T-2/16. Innsigelsen kan imøtekommes f.eks. ved å etablere en sone med LNF 6-10 m mellom turvegen og vassdraget, og etablere generelle bestemmelser om sikring av kantvegetasjon, jf. pbl nr. 5. Vi viser her også til våre innspill ved oppstart. Fylkesmannen har videre et klart faglig råd om ikke å etablere byggeområde for eksisterende fritidsboliger helt ned til vassdraget, rett nok og etter det vi kan se i tråd med opplegg i nylig vedtatt kommuneplan. Dette gjelder bl.a. flere eksisterende fritidsboliger mot Synna. Med en ramme på BYA=215 m 2 for eksisterende fritidsbebyggelse vil denne bestemmelsen kunne føre til videre og uheldig privatiserende bygningstiltak i strandsonen. Dette faglige rådet har også et flomsikkerhetselement. Fylkesmannen registrerer at en ikke ubetydelig andel av nye utbyggingsområder er myr, etter våre beregninger ca. 10 %. Vi kjenner ikke status for disse myrarealene. Ut fra den mosaikken som er beskrevet i planområdet, med svært mange spredte myrområder, forstår vi at en omfattende fortetting vanskelig kan unngå utbygging av myr helt. Men myr som blir nedbygd medfører på generelt grunnlag uheldige konsekvenser for naturmangfold, vannhusholdning og ikke minst klimagassutslipp. Fylkesmannen har dermed også et klart faglig råd om å unnta de største myrområdene for utbygging, jf. f.eks. BFR47 og 48. Slik nedbygging av myr blir enda mer uheldig sett i lys av at vi hvert år bruker store summer på restaurering av myr, som et klimatiltak, med positive konsekvenser også for naturmangfold og vannhusholdning. Klima- og energi, areal og transport Vi viser til våre innspill ved oppstart om energikrav og transportløsninger i form av kollektivtransport. Fylkesmannen registrerer opplegg i planen som innebærer konsentrasjon av eksisterende og planlagt bebyggelse. Vi forutsetter videre at ny bebyggelse legges til rette med rimelig høg arealutnytting. Vi savner ellers en mer grunnleggende drøfting i planmaterialet om mulige grep knyttet til klima- og energieffektivitet, f.eks. sikring av effektiv energibruk utover minimumskrav i gjeldende TEK. 3

4 Vann- og avløpsplan, renovasjon Fylkesmannen registrerer at det er gjort et omfattende og etter det vi kan se også grundig og helt nødvendig arbeid knyttet til framtidig vannforsyning og avløpsløsning. Vi tar vann- og avløpsplanen til etterretning og har ikke merknader til innhold og opplegg i planen nå. Størrelsen på anlegget tilsier imidlertid at vi skal behandle konsesjonssøknad for planlagt nytt Nordrumsetra renseanlegg og tilhørende avløpsanlegg. Fylkesmannen savner en beskrivelse av kapasitet i eksisterende renovasjonssystem, dvs. en vurdering av om det kommunale avfallstorget som er etablert vil dekke framtidig behov etter planlagt ny utbygging. Gjennom henvendelse til Fylkesmannen er vi kjent med at kapasiteten i anlegget tidvis ikke har vært tilstrekkelig. Vi oppfordrer kommunen til å vurdere etablering av flere avfallstorg og evt. sørge for å sette av areal til dette, gjennom det pågående kommunedelplanarbeidet. Landskap og masseuttak Det er lagt gode rammer for framtidig fritidsbebyggelse i kap. 3.2 i forslag til kommunedelplanbestemmelser. Dette vil kunne sikre god landskapstilpasning. Utfordringen blir å ta vare på eksisterende skog/vegetasjon i og rundt utbyggingsområdene. Ønsket om høy utnyttingsgrad kan av og til være i motstrid til ønsket om god landskapstilpasning. Nye utbyggingsområder har gjennomgående få/små bratte partier, med spesielle krav til terrengtilpasning. Kommunen har også etablert en generell planbestemmelse i kap. 3.2 om at terreng brattere enn fall 1:4 ikke skal bygges ut, dette er positivt. Avstand fra sentrum av utvidet areal for Åssætra masseuttak (BRU1) til nærmeste eksisterende bebyggelse er i underkant av 600 m, mens tilsvarende avstand til planlagt ny bebyggelse er i underkant av 800 m. Fylkesmannen legger til grunn at dette ikke vil skape vesentlig ulemper for fritidsbebyggelsen. Det er positivt at kommunen allerede nå har lagt føringer for bl.a. tidspunkt for knusing og pigging i masseuttaket, som rammer for kommende detaljregulering. Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap er ivaretatt på en helhetlig og god måte i planen. Vi har imidlertid en merknad til plankart og planbestemmelser. Flomfare er beskrevet i ROS-analysen og tatt inn i planbestemmelsene, men hensynssone for flomfare framgår ikke av plankartet etter det vi kan se. Vi ber kommunen kontrollere både ny og eksisterende bebyggelse mht. sidevassdrag/bekker og få disse inn på det tematiske plankartet som hensynssone for flomfare. Dessuten bør det i planbestemmelsene ( 2.18) skilles mellom flom og skred med hver sin bestemmelse. Fylkesmannen forutsetter at påpekte forhold rettes opp i planen. Oppsummering/konklusjon: Fylkesmannen viser til merknadene og anbefalingene over, og ber kommunen følge dem opp. Fylkesmannen har slike innsigelser til planforslaget: Effekten av påvirkningen for naturmangfoldet som er beskrevet innenfor naturreservatet, som følge av turvegen GTD46, er ikke godt nok synliggjort. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til turveg GTD46. Fylkesmannen fremmer innsigelse til lokalisering av turvegtraseer langs vassdrag på avgrensa strekninger: GTD 5, 6, 10, 22, 25, 35, 36, 38 og 43. Fylkesmannen har slike faglige råd: Føre var prinsippet bør legges til grunn for plassering av turveier for å ivareta naturmangfold. Følgende traseer bør justeres: GTD7 og GF1, GF2 og GF3. 4

5 Unngå å etablere byggeområder for eksisterende fritidsboliger helt ned til vassdraget. Unnta de største myrområdene for utbygging, jf. f.eks. BFR47 og 48. Vi ber kommunen kontrollere både nye og eksisterende bebyggelse mht. sidevassdrag/bekker og få disse inn på det tematiske plankartet som hensynssone for flomfare. I planbestemmelsene ( 2.18) bør det skilles mellom flom og skred med hver sin bestemmelse. Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar 5