PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Hytteområde HC1515 Skansen PlanID Trysil kommune

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Hytteområde HC1515 Skansen PlanID Trysil kommune arkitektbua as dato

2 Innhold 1.0 Bakgrunn Hensikten med planen Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Forslag til reguleringsplan består av følgende dokumenter: Utbyggingsavtaler Krav om konsekvensutredning Planprosessen Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Innkomne innspill Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Eiendomsforhold Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Trafikkforhold og kjøreadkomst Barns interesser Teknisk infrastruktur Grunnforhold Risiko- og sårbarhetsanalyse (eksisterende situasjon) arkitektbua as dato side 2

3 5.0 Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Fritidsbebyggelse (BFF) Skiløypetrasé (BST) Kjøreveg (SKV) og fortau (SF) Grønnstruktur - Turveg (GTD) og vegetasjonsskjerm (GV) Rekkefølgebestemmelser Generelle rekkefølgebestemmelser Rekkefølgekrav fra kommuneplanen Erstatningsareal for statlig sikret friluftslivsområde Trafikkløsning Universell utforming Uteoppholdsareal/ lekeplass Kollektivtilbud Teknisk infrastruktur Plan for avfallshenting Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Naturens mangfold Oppsummering arkitektbua as dato side 3

4 1.0 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Formålet med planen er å legge til rette for bygging av fritidsboliger med tilhørende grønnstruktur, skiløypetrasèer og veger. 1.2 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller og tiltakshaver er Trysilfjell Utmarkslag SA. Arkitektbua AS er utførende plankonsulent. 1.3 Forslag til reguleringsplan består av følgende dokumenter: - Planbeskrivelse, datert Reguleringsbestemmelser, datert Reguleringsplankart i M 1:1000, datert Vedlegg: - Notat oppstartsmøte - Annonse i Østlendingen - Annonse i Trysilposten - Kulturminnerapport - Oppstartsvarsel - Notat med vurdering av teknisk løsning for overvann og VA-anlegg, Norconsult. - Perspektiver og veiprofil av KV4 1.4 Utbyggingsavtaler Det foreligger ingen utbyggingsavtaler knyttet til detaljreguleringen. 1.5 Krav om konsekvensutredning Planen er i hovedsak i samsvar med kommuneplanens arealdel, men det vurderes å gjøre noen endringer i formålsgrensene i kommuneplanens arealdel. Dette for å tilpasse byggeområdene til ovenliggende vei og parkeringsplass for å sikre en hensiktsmessig trafikkløsning. Forslaget medfører mindre endringer i forhold til formålsgrensene i kommuneplanens arealdel. Det er avklart med Trysil kommune at avviket ikke utløser behov for planprogram eller konsekvensutredning. arkitektbua as dato side 4

5 2.0 Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Varsel om oppstart av detaljregulering ble annonsert i Østlendingen og i Trysil-Posten uke 11 samt at aktuelle grunneiere og interessenter ble tilskrevet. Innspill som var innkommet ved fristens utløp den er redegjort for i pkt Innkomne innspill Under er en oppsummering av hovedpunktene fra mottatte innspill til oppstartvarselet. Innspillene er vedlagt i sin helhet. Hedmark Fylkeskommune, brev datert Fylkesdirektøren minner om rekkefølgekravene som gjelder for HC 1515, samt bestemmelsene for fritidsbebyggelse med standard HC, jamfør kommuneplanen. - Forutsetter at planarbeidet søker tilfredsstillende løsninger som tar hensyn til terreng, vegetasjon, skiløyper, vegløsninger, avfallsløsninger, lekeareal, grønt- og friareal, vann og avløp, eksisterende bebyggelse og at universell utforming legges til grunn. - Fylkesdirektøren konstaterer at reguleringen ikke kommer i konflikt med kulturminner fra nyere tid. Det er tidligere gjennomført en kulturminneregistrering i området uten at det ble påvist automatisk fredete kulturminner, men det foreslås likevel at følgende tekst tas inn i planens fellesbestemmelser: Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes Hedmark fylkeskommunes kulturminneavdeling, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd. Kommentar: Oppfylling av rekkefølgekrav avstemmes med kommunen og tas inn i reguleringsbestemmelsene. Reglene for fritidsbebyggelse i områder med HC-standard, samt den anbefalte teksten om kulturminner tas også inn i bestemmelsene som foreslått. Eidsiva Nett, brev datert : - Eidsiva Nett har høyspent og lavspent nettanlegg innenfor, eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Det vil være nødvendig å opprette en eller flere nettstasjoner for å forsyne området. - Utbygger dekker kostnadene ved eventuelle endringer av eksisterende anlegg og nytt netttanlegg i henhold til gjeldende regler for nettbidrag. Kommentar: Det er avsatt areal til to trafoer i området. Antall og plassering er i samråd med Eidsiva Nett. Utbygger tar kostnader ihht gjeldende regler for anleggsbidrag. Statens vegvesen, brev datert : - Det vises til rekkefølgekravene i kommuneplanen når det gjelder: - stier og skiløyper (planfri kryssing av veger) - vegløsninger i og ved Trysil sentrum som utløses ved et visst antall utbygde senger i fjellet. - SVV har ellers ingen merknader til oppstartvarselet. Kommentar: Oppfylling av rekkefølgekrav avstemmes med kommunen og tas inn i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen i Hedmark, brev datert : - Forutsetter at nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fastsatt i kgl. resolusjon blir fulgt opp i det videre planarbeidet. - Forutsetter at forslag til reguleringsplan i hovedsak blir utarbeidet i tråd med overordnet plan. arkitektbua as dato side 5

6 - Kart og bestemmelser forventes utformet i samsvar med gjeldende nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister, samt gjeldende sosistandard - Minner om at planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder: - Tilrettelegging for medvirkning i planprosessen, jf. 5-1 i pbl. - Vurdering av virkninger for naturmangfold jf i naturmangfoldloven - Universell utforming av uteareal og bygninger - Tilrettelegging for alternative oppvarmingskilder og lav energibruk - Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget - Sikring av miljømessig forsvarlige løsninger for vann og avløp - Utbygging godt tilpasset landskapet jf. Den europeiske landskapskonvensjonen og veileder for planlegging av fritidsbebyggelse, T Tilstrekkelige og egnede uteoppholdsareal for barn og unge, T-2/08. Kommentar: Forslagstiller mener at planforslaget er i tråd med nevnte kgl. resolusjon. Planforslaget er i hovedsak i tråd med overordnet plan, og avvik er redegjort for, se pkt. 5.1, og Vegen skal bygges med nødvendig standard mtp busstrafikk. Planforslaget er etter forslagsstillers syn i hovedsak i tråd med de nevnte nasjonale mål og føringer. Se pkt for redegjørelse ihht naturmangfold Planforslaget er utarbeidet i samsvar med gjeldende nasjonale standarder for arealplan og digitale kart.. arkitektbua as dato side 6

7 3.0 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel , KS Rammer i kommuneplanen I kommuneplanen (KP) er området HC 1515 lagt inn med HC-standard, med inntil 35 tomter. I kommunens kartløsning på nett er området skravert som Fritidsbebyggelse nåværende. Krav til HC-standard i kommuneplanen er videreført i planen. Rekkefølgekrav i kommuneplanen er i hovedsak videreført til planforslaget. Se for øvrig pkt. 5.3 for hvordan rekkefølgebestemmelser fra kommuneplanen er tenkt løst i planforslaget. Skihytta Planens begrensning N Utsnitt av gjeldende kommuneplans arealdel med inntegnet plangrense for Hytteområde HC1515 Skansen. 3.2 Gjeldende reguleringsplaner En mindre del av planområdet i nord dekkes av detaljreguleringsplan Skihytta, Planid Området som overlapper er i Skihytta-planen i hovedsak satt av til veiareal og parkering. Her er det som illustrasjonen på neste side viser gjort noen tilpasninger ved at veien er detaljert tegnet inn mot plangrensen i nord. Parkeringsareal som vist i Skihyttaplanen vil dermed kunne bli lagt på oversiden av denne veien. Foruten denne er det ingen andre gjeldende reguleringsplaner i området. Tilgrensende plan nord-vest for planområdet er S1365 HC Trysilfjellet sør, Planid arkitektbua as dato side 7

8 Plangrense for reguleringsplan for Skihytta er tegnet med rød stiplet linje. 3.3 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging (SPR-BATP 2014) Om barn og planlegging, T-2/08 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven (T-1513) Planlegging av fritidsbebyggelse (T-1450) arkitektbua as dato side 8

9 4.0 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet Planområdet ligger på sørsiden av Trysilfjellet i Trysil kommune, og er knyttet til alpinanlegget samt løypenettet for langrenn i Trysilfjellet. Planområdet i reguleringsplanforslaget er på omlag 65 daa. Innbygda Skihytta Turistsenteret Planområdet Vestbyvegen Planområdets beliggenhet N 4.2 Eiendomsforhold Planområdet berører følgende gnr./bnr: 37/57 og 37/ Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Arealbruken innenfor planområdet i dag er skogbruk. Unntaket er en liten flik i nordenden av planområdet hvor adkomstveien til Skihytta ligger. Tilgrensende områder er skianlegg, byggeområde for fritidsboliger, vegareal, skog og utmarksarealer. arkitektbua as dato side 9

10 Flyfoto over området. Planområdets avgrensning markert med rødt. 4.4 Stedets karakter Bebyggelsen i nærområdet består av fritidsboliger med god standard. 4.5 Landskap Planområdet ligger på sørsiden av Trysilfjellet og er tilknyttet alpinanlegget og løypenettet for langrenn. Området ligger på mellom 750 og 800 moh, en høydeforskjell på 50 m. Landskapet består av skog, med innslag av mindre myrdrag, samt eksisterende hytteområder nord-øst for planområdet. Området har meget gode solforhold. Deler av området er ganske kupert, med flere markerte rygger og forsenkninger som vil kreve enkelte tilpasninger ved plassering av bygg og adkomstveier. arkitektbua as dato side 10

11 Fra inne på området. Noen bløte områder i søkkene. Fra inne på området. 4.6 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke lokalisert kjente kulturminner i planområdet. Det samme gjelder kulturmiljø. Hedmark fylkeskommune sier i sin merknad til oppstartsvarselet at reguleringsarbeidet ikke antas å ha vesentlig betydning for nyere tids kulturminner. En kjenner heller ikke til slike i planområdet, det samme gjelder for automatisk fredede kulturminner. Det tas imidlertid forbehold om slike og det vises til varslingsplikten i kulturminnelovens 8. arkitektbua as dato side 11

12 4.7 Naturverdier Planområdet består i hovedsak av skog. Det er innhentet kunnskap om naturmangfoldet fra ulike kilder; og (herunder Artsdatabanken). Et søk på avdekker at den ene skogteigen (Håvi-Kubekkteigen) som berører planområdet er statlig sikret friluftslivområde. Det er ikke tatt inn noen begrensninger knyttet til dette i kommuneplanen for område HC Kommuneplanen har rekkefølgekrav om at det må finnes erstatningsareal for Kubekkteigen før reguleringsplan for felt HC1517 (vest for HC 1515) kan vedtas. Håvi-Kubekkteigen, statlig sikra friluftslivområde. Kartillustrasjon er hentet fra Miljødirektoratets Naturbase. Vernskog er i henhold til Skogbruksloven 12, skog som tjener til vern for annen skog eller gir vern mot naturskader. Det samme gjelder områder opp mot fjellet eller ut mot havet der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. Fjellskogen rundt hele Trysilfjellet over ca moh er klassifisert som vernskog. Hele planområdet ligger i dette vernskogbeltet. Arealene inngår også i verneplanen for Trysilvassdraget. Utover det ovennevnte er det ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. 4.8 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet består pr i dag av skog, og antas å ha en grad av rekreasjonsverdi for tilliggende hytteområder. Planområdet berører ikke eksisterende skiløyper, men det går en sti gjennom området fra Trysilfjellvegen og sørvestover. Deler av denne stien er bevart i sin helhet i turvegformålet. Videre er det tilstrebet å bevare en gang-/sykkelpassasje gjennom området i tillegg til kjørevegene ved å regulere inn 5-meters traséer med turveg i strategiske passasjer. I forbindelse med nytt hyttefelt planlegges nye skitraséer for området. arkitektbua as dato side 12

13 4.9 Trafikkforhold og kjøreadkomst Planområdet ligger i tilknytning til Trysilfjellvegen. Det er ingen kjøreadkomst til planområdet pr i dag, og det skal etableres avkjøring til hytteområdet sør for parkeringa ved Skihytta, det vil si i nordenden av planområdet Barns interesser Det foreligger ingen spesielle interesser for barn og unge knyttet til området pr i dag utover at området antas å ha en funksjon som friluftsområde for den tilliggende hyttebebyggelse og øvrige besøkende i området Teknisk infrastruktur Det ligger VA-nett i nær tilknytning til planområdet som betjener eksisterende hytteområder, samt Skihytta. Dette er beliggende nord for planområdet. I følge nasjonal grunnvannsdatabase GRANADA er det ingen grunnvannsbrønner i området. Det skal etableres VA-nett og trafoer innenfor planområdet som skal betjene det nye hytteområdet, se pkt Grunnforhold I følge NGUs løsmassekart består hele planområdet av morene, men det må påregnes noe fjellgrøfter for VA. Det er ikke registrert radon i området i følge NGUs aktsomhetskart for radon. Eventuell radonproblematikk skal løses i byggesak Risiko- og sårbarhetsanalyse (eksisterende situasjon) ROS-analyse er vist i tabellen under ROS-analysen har ikke avdekket spesielle forhold i området. Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Ja Nei Merknad Naturgitte Er området utsatt for snø-eller steinskred? x forhold Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? x Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Infrastruktur Er det radon i grunnen? Løses uansett i byggesak Annet (angi) Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? -hendelser på veg -hendelser på jernbane -hendelser på sjø/vann/elv -hendelser i luften Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? -utslipp av giftige gasser/væsker -utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker arkitektbua as dato side 13

14 Tidligere bruk Omgivelser Ulovlig Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? -elektrisitet -teletjenester -vannforsyning -renovasjon/spillvann Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: -påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? Legges i bakken. -er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? -til skole/barnehage -til nærmiljøanlegg, idrettsanlegg etc. -til forretning etc. -til busstopp Brannberedskap: -omfatter området spesielt farlige anlegg? -har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? -har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? -gruver: åpne sjakter, steintipper etc. -militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. -industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering -annet (angi) Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Annet (angi) Sabotasje og terrorhandlinger virksomhet - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? arkitektbua as dato side 14

15 5.0 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk Planområdet er på om lag 65 daa. Hensikten med planen er å legge til rette for bygging av fritidsboliger med tilhørende grønt- og friluftsområder, samt tur- og skiløypenett. Det henvises til plankartet og planbestemmelsene for en oversikt over hvilke arealformål som finnes i planen. I forhold til planområdet det ble varslet oppstart på er det gjort noen justeringer. Trysilfjellvegen er regulert langs sørkanten av eksisterende planert veiareal og øvrig areal på nordsiden av denne som var inne i det arealet det var varslet oppstart på er tatt ut av planen. Til gjengjeld er det gjort noen mindre tilpasninger langs øst- og vestkanten, som vist i illustrasjonen under. Reguleringsplanen sett i forhold til plangrensen som fulgte oppstartsvarselet (rød stiplet linje) arkitektbua as dato side 15

16 Etter innspill fra grunneiere i området og i dialog med kommunen er det bestemt at området skal kalles HC 1515 Skansen. Skansen er navnet på en av hyttene nedenfor HC 1515 og det er avklart med eierne av denne at de aksepterer denne navnsettingen. Dermed slipper man å forveksle dette området med naboområdet S1365 Skihytta. Trysilfjell Utmarkslag vil bruke navnet Skansen Hyttegrend i Trysilfjell Hytteområde på lik linje med f.eks. Viksetra Hyttegrend, Mosetra Hyttegrend, Håvi Hyttegrend og Ugla Hyttegrend. 5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Fritidsbebyggelse (BFF) Innenfor disse områdene tillates oppført private fritidsboliger. Det er lagt til rette for til sammen 34 tomter for fritidsbebyggelse i planen, en færre enn det som er angitt i kommuneplanen. Ytterligere fradeling av tomter er ikke ønskelig. Her legges det opp til fritidsbebyggelse av type enkelthytter. Det tillates oppført inntil tre bygninger pr tomt. Det foreslås en maks tillatt mønehøyde på 7 m på hovedbygning og 5 m på sidebygning. Reguleringsbestemmelsene krever at det bygges tre p-plasser som kan vinterbrøytes for hver påbegynt tomt. Det er i plankartet som hovedregel avsatt 4 m byggegrense mot nabogrense og mot skiløypetrasé. For å muliggjøre plassering av garasje nærmere tomtegrensene ut mot vei er byggegrensene avsluttet 10 m fra vegformålet langs adkomstveiene SKV3, SKV4 og SKV5, mens byggegrensen er avsluttet 8 m fra vegformålet ved fellesavkjørslene sør for SKV2 Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgraden er satt til %-BYA=23 % i samsvar med kommuneplanen. Parkeringsareal skal inngå i BYA med 18 m 2 pr p-plass. Maksimalt tillatt bruksareal (BRA) skal ikke overstige 200 m Skiløypetrasé (BST) I planen er det angitt traséer for ski-/transportløyper gjennom området. Disse skal knyttes til det øvrige løypenettet slik at området får en sammenhengende og hensiktsmessig struktur i forhold til det øvrige løypenettet. Skitraséer er regulert med en bredde på minimum 10 m. arkitektbua as dato side 16

17 Skisse for skiløsningene i området utviklet av International Alpine Design (IAD). BST2 følger ryggen på østsiden av planområdet hvor man kan skli ned til starten av Ole-trekket. Tanken er også at man skal kunne betjene ski-inn for tomtene langs denne ryggen. BST1 skal sikre ski-inn for de resterende delene av området. Denne løsningen er diskutert og avtalt i samarbeid med Skistar og bygger på en skisse for skiløsningene i området utviklet av International Alpine Design (IAD). Et utsnitt av skissen er vist over og viser tilknytningen BST1 har til skianlegget nord for planområdet. Hele området vil med de regulerte skitraséer få en god løsning for ski inn/-ut og vil også med enkelthet komme seg ut i langrennsløypenettet som illustrasjonen under viser Kjøreveg (SKV) og fortau (SF) Trysilfjellvegen (SKV1) er regulert med en total bredde på 10 m og kjørebredde 5,5 m. SKV2 som er planlagt videreføringsvei til fremtidige utbyggingsområder lenger vest er regulert med en total bredde på 12 m, inkl. skulder og grøfteareal og kjørebredde på 5,5 m. SKV3 og SKV4 er regulert med en total bredde på hhv 8 m og 10 m inkl. skulder og grøfteareal og med en kjørebredde på 4 m. SKV5, samt felles avkjørsler til to og to tomter øst for SKV2 er regulert med en total bredde på 6 m og en kjørebredde på 3,5 m. Vegene er planlagt ihht Statens vegvesens håndbok, N100. SKV1 og SKV2 er planlagt som samleveger (Sa1), mens de andre vegene er adkomstveger (A1). Terrengforholdene gjør at man på enkelte strekninger får større stigning enn det som anbefales i N100 for de nevnte vegklassene. arkitektbua as dato side 17

18 Planområdet tilknyttes eksisterende løypenett Utsnitt fra løypekart i Trysil. Planområdet er markert med rød ring, planlagte løyper med svart stiplet linje. Det er tatt høyde for en fremtidig videreføring av SKV2 basert på at denne må gå i undergang under Ole-trekket. Vegformålet er utvidet slik at man skal kunne klare å løse dette innenfor formålsgrensen til veien (se illustrasjon under). På nordsiden av SKV1 er det regulert inn et fortau som en del av veien. Fortauet får ikke noe rekkefølgekrav i denne planen, men sikrer at det er avsatt areal til formålet. Fortauet vil være et viktig tiltak for å få en god og trafikksikker løsning for fritidsbebyggelsesfeltet, SkiStar og de som benytter turområdet like ved. Fortauet vil kanskje særlig kunne bli viktig sett i forbindelse med fremtidige, mulige utvidelser i Skihytta-området. arkitektbua as dato side 18

19 Utsnitt fra plankartet som viser at det er tatt høyde for en videreføring av SKV2. Reguleringsplanen for Skihytta legger føringer for utviklingen nord for HC Ny stolheis og etter hvert nytt servicebygg nord-øst for planområdet gjør at man har valgt å avsette arealet på sørsiden av Trysilfjellvegen helt nord i planområdet til et kombinert formål. På denne måten er det en åpning for at man kan bruke dette området til ekstra vegareal, av-/påstigingsområde, snuplass for buss eller liknende Grønnstruktur - Turveg (GTD) og vegetasjonsskjerm (GV) Arealet på nordsiden av byggeområdene er avsatt til vegetasjonsskjerm. Områdene skal tjene som skjerming mellom hytteområdene og Trysilfjellvegen og parkeringen på nordsiden. Skog og vegetasjon i området skal i så stor grad som mulig beholdes og evt. tynning skal ta hensyn til skjermingsformålet. Turvegformålene som er lagt inn skal fungere som grønne korridorer for å sikre noen passasjer internt i området som skal gi god tilgjengelighet til aktivitetsområder, skiløyper og turområder. Det tillates opparbeidet stier og enkel vegplanering i samsvar med formålet innenfor arealet, samt at det tillates framført ledningsnett for VA. 5.3 Rekkefølgebestemmelser Generelle rekkefølgebestemmelser Det er inntatt i rekkefølgebestemmelsene at utbygging ikke kan finne sted før nødvendig teknisk infrastruktur er etablert eller sikret etablert. Rekkefølgebestemmelser sikrer også at grøntområder, arealer for lek og opphold samt trafikkarealer som blir vist på situasjonsplan skal anlegges og opparbeides samtidig med bygningene. arkitektbua as dato side 19

20 5.3.2 Rekkefølgekrav fra kommuneplanen I kommuneplanen pkt. 2.2 er det fastsatt rekkefølgekrav som berører planområdet. Disse er løst som følger i planforslaget: Vegløsninger i sentrum I kommuneplanens pkt. 2.2 bokstav m) er det nedfelt rekkefølgebestemmelser knyttet til vegløsninger i sentrum som utløses ved et visst antall utbygde senger. Disse er videreført i planforslaget uten endringer Erstatningsareal for statlig sikret friluftslivsområde Som beskrevet under kap. 4.7 inneholder ikke kommuneplanen noen rekkefølgekrav for felt HC 1515 i forhold til erstatningsareal for det statlig sikrede friluftslivsområdet Kubekkteigen. Kommunen har likevel gjennom planarbeidet funnet det hensiktsmessig å ta inn en rekkefølgebestemmelse vedrørende dette i reguleringsplanen for HC 1515: «Før det kan gis tillatelse til tiltak innenfor den del av planområdet som berøres av det statlig sikrede friluftsområdet Kubekkteigen, må erstatningsareal være funnet og godkjent av Miljødirektoratet. Dette gjelder tomt , 1045, 1046 og tilhørende teknisk infrastruktur» 5.4 Trafikkløsning I forhold til trafikksituasjonen er det foreslått at det etableres en samleveg gjennom området. Nord og vest for denne er det lagt stikkveger. Avkjøringer til alle hyttetomtene nord for samlevegen skal fortrinnsvis etableres fra stikkveiene. Det er planlagt felles avkjøringer til to og to tomter for alle tomtene sør for samlevegen (SKV2). Stikkvegene er blindveger og det er derfor avsatt snuareal. Det er tatt høyde for en videreføring av vegforbindelse til kommende, nytt hytteområde HC 1517, Skihytta vest som ligger inne i kommuneplanen. Det er avsatt areal til en videreføring av SKV2 i det sør-vestre hjørnet av planområdet. Utsnitt fra kommuneplanen. Planlagt videreført vei til område HC 1517 er illustrert med rød stiplet strek. arkitektbua as dato side 20

21 Adkomst til planområdet Det skal etableres ny avkjørsel fra Trysilfjellveien til hytteområdet som vist i plankartet. Parkering Parkering skal skje på egen tomt. Det er fastsatt minimumskrav til antall p-plasser (min. 3 plasser) i reguleringsbestemmelsene som skal sikre tilstrekkelig parkeringskapasitet. 5.5 Universell utforming Universell tilgjengelighet skal ivaretas så langt det lar seg gjøre i henhold til krav om universell utforming. Det er nedfelt i reguleringsbestemmelsene at ved utbygging og utforming av anlegg skal det sikres god tilgjengelighet for alle (jf. rundskriv T-5/99 fra MD). Bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig, jf. TEK kapittel 8 og Uteoppholdsareal/ lekeplass Planområdet omkranses naturlig av lett tilgjengelige friluftsområder med godt tilrettelagte tur- og skiløyper. Med forholdsvis store tomter og en utnyttingsgrad på 23 % BYA, så er det også relativt godt med utearealer på hver enkelt tomt. Bruk av uteområder vil i stor grad naturlig være knyttet til områdene utenfor planområdet, med tur- og skiløyper og alpinanlegget. Innenfor planområdet er det lagt til rette for en helhetlig struktur av grøntarealer, tur- og skiløyper som sikrer god tilgjengelighet til friluftsområder. Med de utbyggingsplanene som foreligger for Skihyttaområdet, så mener forslagsstiller at det kan være aktuelt med en felles lekeplass for hele området. Nord for BFF5 og vest for veien opp til Skihytta ligger et delvis planert område, samt noe skog. Her ligger det til rette for å etablere en lekeplass til glede for beboere både i hyttefeltet HC 1515 og andre besøkende i området. Skisse som viser areal som kan egne seg som lekeplassområde. Det planerte området brukes i dag som parkeringsareal og det er ikke aktuelt å opparbeide noe lekeareal før Skistar har ferdigstilt parkeringsløsningen som er planlagt i reguleringsplanen for Skihytta. For å sikre at de aller minste barna (0-6 år) har et tilbud fra dag én, foreslås tomt 16 regulert til et kombinert formål. Fram til det er opparbeidet ny lekeplass nord for området skal tomta benyttes arkitektbua as dato side 21

22 som lekeplass for HC Den bør inneholde 2-3 lekeapparater, samt benker/sittegrupper. Når ny lekeplass er anlagt kan denne lekeplassen fjernes og arealet kan bebygges som en vanlig hyttetomt. Motiv fra planområdet. Typisk markert rygg som det er flere av i området. 5.7 Kollektivtilbud I skisesongen går det skibuss mellom hytteområdene og alpinanlegget. Siden hele hytteområdet vil få ski inn ski ut er det ikke planlagt at Skibussen skal kjøre innom hytteområdet ut over at den passerer langs Trysilfjellvegen på tur til og fra Skihytta. 5.8 Teknisk infrastruktur Vann og avløp Norconsult AS er rådgivende ingeniør med ansvaret for detaljprosjektering av veger og VA-anlegg for hytteområdet. Vannforsyning til hytteområdet vil bli tilknyttet eksisterende vannledning langs hovedadkomstvegen mot nord. Avløpsledninger innen hytteområdet vil stort sett følge hovedadkomstvegen innen hytteområdet med påkoblinger fra ledningstraseene i tverrvegene og i trase for skiløyper. I tillegg vil det bli anlagt en separat ledningsgrøft beliggende i terrenget på vestsiden av hytteområdet for å oppnå fall for spillvannsledninger fra disse hyttene. Det vil bli bygget en ny pumpestasjon for spillvann lengst i sør av hytteområdet ved planlagt heis/nedfartstrase, for deretter å pumpe avløpet tilbake til eksisterende avløpsledning beliggende i eksisterende hovedadkomstveg til Skihytta. Det er avsatt areal til denne pumpestasjonen i planen. Trysilfjell Utmarkslag er ansvarlig for drift av vann- og avløpsanlegg. arkitektbua as dato side 22

23 Overvann Det er lagt opp til at overvann skal dreneres i grøntarealer. Det er gode bunnforhold for drenering av overvann i området. Bekkegjennomføringer/ stikkrenner skal dimensjoneres for vannføringer tilsvarende 200 års nedbørsintensitet og med en sikkerhetsmargin på + 20%. Håndtering av overvann på de enkelte tomtene skal angis på situasjonsplan ved søknad om tillatelse til tiltak. Norconsult har delt opp området i tre delområder når de har beregnet de respektive dimensjonerende overvannsmengder. Under følger et kort sammendrag av deres vurderinger vedrørende overvannshåndteringen. Andelen av hyttefeltene som benyttes til veger, parkering og takflater for hytter utgjør et totalt areal på 10,7 daa. For beregning av dimensjonerende overvannsmengder fra hyttefeltene er det vurdert regnskyll med gjentaks-intervall på 10 år og med varighet på 5, 10 og 15 min. Ut fra hyttefeltets utstrekning vil et regnskyll med varighet 10 min være dimensjonerende. Hyttefeltet har et lokalt høybrekk omtrent i senter av området og er inndelt i 3 stk delområder, som hver vil ha sin naturlige avrenning til ulike deler av omkringliggende områder. For delområde 1 (ved adkomstvegen) er avrenningsmengden fra overvann beregnet til 13 l/s. Vannmengden fra adkomstvegen vil kunne samles opp i grøft og ledes ut til eksisterende terreng for infiltrasjon i eksisterende vegetasjon på østsiden av vegen. Siden vannmengden vil være liten (kun 13 l/s) vil den derfor raskt kunne tas opp i terrenget. Nærmeste hytte er 100 meter unna og ligger høyere i terrenget. For delområde 2, for den øvre delen av hytteområdet, er avrenningsmengden beregnet til 71 l/s. Overvannet vil kunne ledes i veggrøft, gjennom skitrase 1 mellom hytte 4 og 29, og derfra ut i terrenget mot øst for infiltrasjon i grunnen. Det er god helning i terrenget og langt til nærmeste bebyggelse. Overskytende overvann vil bli ledet til Kubekken. Avrenningsmengden for delområde 3 er beregnet til 77 l/s. Overvannet føres i veggrøft sørover, langs hovedvegen i hytteområdet. Lengst i sør skal vegen i fremtiden gå i kulvert under en nedfarts- /heistrase. Dette medfører at vegen må senkes ca. 3 m ned i terrenget og ettersom veggrøften følger vegen, må det etableres et grøftesluk med en overvannsledning ut i terrenget mot sørøst. Overvannet vil da kunne infiltreres i terrenget før det eventuelt når Kubekken. Trafo Tre trafoer er inntegnet på plankartet etter anvisning fra Eidsiva Nett. Det er avsatt 25 m 2 til hver trafo med 5 m faresone i tillegg. Energiforsyning Energiforsyning er i hovedsak basert på strøm og vedfyring. Det er nedfelt i reguleringsbestemmelsene at utbygger plikter å kontakte konsesjonshaver for distribusjon av elektrisitet for tilknytning til distribusjonsnettet. 5.9 Plan for avfallshenting Det skal etableres felles miljøstasjon for alle hytteområdene innenfor bomringen til Trysilfjell Utmarkslag. Denne skal plasseres like innenfor bommen langs Trysilfjellvegen slik at man enkelt kan levere avfallet ved avreise. Utmarkslaget har ansvaret for renovasjon for husholdningsavfall som leveres i utsatte containere, øvrig avfall leveres på gjenvinningsstasjonen i Trysil. Miljøstasjonen skal utformes med ulike containere for ulike typer avfall og det oppfordres til kildesortering Avbøtende tiltak/ løsninger ROS ROS-analysen er gjort ut i fra sjekkliste for ROS-analyse utarbeidet av Fylkesmannen i Hedmark, og denne er vedlagt i sin helhet. ROS-analysen avdekker ikke spesielle utfordringer. Vedrørende radon er det ikke foretatt egne målinger i forbindelse med planarbeidet. Området har kun en hovedadkomst for brannbil og beredskapskjøretøy. arkitektbua as dato side 23

24 Støy Man kunne tenke seg at støy fra Ole-trekket ville kunne være sjenerende for enkelte av fritidsboligene i området. Ole-trekket er konstruert slik at det først og fremst er ved dal- og toppstasjonene, hvor motorene som driver heisen sitter, det er noe støy. Vaieren går langs støysvake rullebatterier, slik at det langs selve heistraséen er minimalt med støy. Ved Viksetra ligger hyttene helt inntil dalstasjonen, men det har likevel ikke vært noen klager på støy fra heisen. Det er derfor svært lite sannsynlig at man i område HC 1515 vil oppleve noe støyproblem fra Ole-trekket Naturens mangfold Naturgrunnlaget og hvordan det aktuelle tiltaket kan påvirke naturmangfoldet skal beskrives og vurderes i henhold til krav i Naturmangfoldloven. Vurdering av planens virkninger i forhold til naturmangfoldloven: 8: Kunnskapsgrunnlaget Det er innhentet kunnskap om naturmangfoldet fra ulike kilder; og (herunder Artsdatabanken). Et søk på avdekker at det ligger deler av et statlig sikret friluftslivområde innenfor planområdet. I tillegg ligger hele planområdet i vernskogbeltet rundt Trysilfjellet. Dette er også omtalt i pkt Utover dette er det ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. Ut fra den foreliggende kunnskapen legges det til grunn at det ikke finnes noen spesielle, verdifulle eller sårbare/utrydningstruede arter innenfor planområdet. 9 føre-var prinsippet: Tiltaket vil medføre hogst av hoveddelen av skogen innenfor planområdet, og nedbygging av skogarealer. Når det gjelder naturmangfoldet for øvrig, er det som tidligere nevnt ingen kjente forekomster innenfor planområdet. Området ligger i nær tilknytning til eksisterende hytteområde og skiløyper og kan ikke anses som uberørt verken med tanke på støy eller aktivitet. Det vurderes at tiltaket ikke medfører noen fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. 10 samlet belastning: Tiltaket ligger nært inntil allerede bebygde områder og det vurderes at tiltaket ikke vil utgjøre noen belastning for økosystemer, naturtyper eller arter utover det som er beskrevet ovenfor. 11- kostnader ved miljøforringelse Anses ikke som aktuelt ettersom tiltaket etter ovenforstående vurdering ikke medfører skade for naturmangfoldet. 12 alternativ lokalisering: Det er ikke vurdert alternative lokaliseringer for tiltaket. I forhold til å ivareta naturmangfoldet anses det som mest hensiktsmessig å legge ny utbygging inntil allerede eksisterende utbygde områder. arkitektbua as dato side 24

25 5.12 Oppsummering Planforslaget legger til rette for utbygging av 34 hyttetomter. Planforslaget er i tråd med kommuneplanen. Planområdet ligger sentralt til i forhold til tilknytning til løypenettet og øvrig infrastruktur som vei, VA og el-forsyning. Det er ingen kjente forekomster av spesielle arter eller naturtyper innenfor planområdet, og heller ikke kjente kulturminner. Planprosessen har ikke avdekket forhold av vesentlig negativ art som tilsier at området ikke bør bygges ut. Trysil Rev Rev Rev P.A.R./Ø.L. arkitektbua as dato side 25