Søknad om utsleppsløyve IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli Godkjent av Arild Bruland

Transkript

1 Søknad om utsleppsløyve IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli Godkjent av Arild Bruland Østerbø kraftverk Søknad om utsleppsløyve Utarbeiding og godkjenning av utsleppsløyve Tabell fylles ut med signatur for godkjenning. Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Østerbø kraftvek Vegard Fagerli Dato: Godkjent av: Arild Bruland Oversikt over endringar i søknaden Ved endring av detaljplan er det ikkje naudsynt å endre tekst i dokumentet, men ein må legge inn endringar i lista under med referanse til endringa (IFS nr på e-post og liknande). Ajourføring Dato Omtale av endring IFS dok.nr. eller anna henvising: Godkjend av FM/ referanse dok.nr: Side 1 av 9

2 1 Innleiing SFE Produksjon AS søkjer om utsleppsløyve etter ureiningslova 11 for midlertidige utslepp i anleggsperioden for Østerbø kraftverk, Høyanger kommune. Dette gjeld partikkelutslepp frå tunelldrift, nitrogenutslepp frå uomsett sprengstoff, høg ph ved bruk av sementprodukt og fare for oljeutslepp. Denne søknaden er ein oppdatert versjon av tidlegare søknad (dykkar ref.: 2015/ ). Tiltakshavar er i samråd med NVE einige om å dele Detaljplan for landskap og miljø opp i 2 delar, der den eine omhandlar første del av prosjektet; portalområde og rigg på Østerbø. Vi søkjer her om utsleppsløyve gjeldande berre denne delen av prosjektet. I neste fase vil vi søkje om løyve til utslepp knytt til inntak og overføring Rusteelvane, overføring Fessene, dam og inntak Strupefossvatnet, eventuelle terrenginngrep Nykjevatnet, lukehus og inntak Randalen. 1.1 Om prosjektet Sjå vedlegg. 1.2 Prosjektets framdriftsplan Sjå vedlegg. 1.3 Resipienten Østerbøvatnet Sjå vedlegg. 2 Omtale av utslepp 2.1 Kontor og bustadrigg Entreprenøren er ansvarleg for byggjemelding til Høyanger kommune av kontor og bustadrigg med godkjenning for sanitæranlegg. 2.2 Verkstadrigg Entreprenøren er ansvarleg for byggjemelding av verkstadrigg til Høyanger kommune. Entreprenøren er og ansvarleg for å søkje Høyanger kommune om godkjent handsaming av avløpsvatn frå verkstad og eventuell vaskeplass. Entreprenøren skal og dokumentere at oljehaldig vatn og spillolje blir levert til godkjent mottak. 2.3 Tunell Tunellen skal drivast frå Østerbøvatnet. Frå tunellpåhogget vert det drive på stigning heilt til Nykjevatnet (sjå vedlegg). Under drivinga på stigning vert drifts- og lekkasjevatn samla opp før utløpet av tunellen. Der skal det gjennom sedimentasjonsbasseng før det vert ført inn i eit reinseanlegg. I starten av tunelldrivinga vil reinseanlegget bli plassert i forskjæringa. Entreprenør kan deretter velje om han vil flytte reinseanlegget inn i tunellen. Etter at vatnet har gått igjennom reinseanlegget vil det bli ført i røyr til Østerbøvatnet. Røyret skal plasserast med avløp innanfor siltgardin. Entreprenør skal også vurdere effekten av å sleppe reinsa tunellvatn på djupna i Østerbøvatnet (5 m under vassflata eller lågare). Dette for å sleppe eventuelt transport av suspendert stoff i overflatevatnet. Side 2 av 9

3 Søknad om utsleppsløyve IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli Godkjent av Arild Bruland Dimensjonerande mengder av drifts- og tunellvatn Til boreriggar for tunellbygging må det tilførast vatn som skal kjøle ned mekanisk utsyr og fjerne borkaks frå borehola. Driftstida er om lag 9 timar i døgnet. Etter sprenging i tunellen vert det og nytta vatn til å spyle steinmassane ved lasting for å redusere støvmengda i tunell og finstoff i dei deponerte massane. Ved vekseldrift med tilkomst- og utløpstunnel, samt stasjon og fram til kryss Rustelvane regner entreprenør med eit forbruk på omtrent 750 m 3 /veke (inkludert spyling av røys og driftsvatn). Dette forbruket har ei varighet på 5-6 månadar. På resten av tunnellen reknar ein eit vassforbruk på omtrent 600 m3/veke (inkludert spyling av røys og driftsvatn). Dette forbruket har ei varighet på omtrent 1,5 år. En må også rekne noko meir vatn inn i tunnelen etter gjennomslag mot Randalen Rusteelvane. Som tabell 1 viser vil det ved ulik lengde på tunellen verte ulik maksimalt dimensjonert vassmengd. Som vist i tabellen under er drivinga av tunnellen frå kraftstasjon og opp den tida med høgast vassmengd i tunellen. Teoretisk maksimal vassmengd vil vere 510 l/min i opptil 9 timar per døgn. Dimensjonering av sedimentbasseng er baser på dette. På grunn av fordrøyningsbasseng (nisjer) i tunnellen, pumpesystem og mindre lekkasjevatn i største delen av anleggsperioden vil vassmengda i hovudsak vere lågare. Tabell 1 Tabellen viser drifts- og lekkasjevatn for tunellen som drivast på stigning frå Østerbøvatnet. I innlekkasje er det også rekna med vatn frå gjennomslag i Randalen og Rusteelvane. Tal Eining Tunnell Vassmengd gjennomsnitt over døgn Teoretisk maksimal vassmengd Driftsvann inkl. vatn til spyling av masse Maksimal innlekkasje Maksimal dim. vassmengd 5-6 månadar 200 l/min i 9 timar/døgn m 3 /time l/sek l/min 4,5 1, l/min/km 1 km 3 0,8 50 Drift + innlekkasje 7,5 2, Driftsvann inkl. vatn til spyling av masse 160 l/min i 9 timar/døgn 3,6 1, Maksimal innlekkasje 1,5 år 50 l/min/km 2-7 km ,6-5,8 350 Maksimal dim. vassmengd Drift + innlekkasje 9,6 24,6 2,85 7, Vasskvalitet på prosessavløpsvatnet Gjennom anleggsperioden vil vasskvaliteten på drifts- og drensvatnet variere. I dei tidsromma det føregår boring og sprenging vert det utvikla mykje steinstøv, slampartiklar og diverse grunnstoff i partikulær eller oppløyst form som følgjer avløpsvatnet i suspensjon. Side 3 av 9

4 Søknad om utsleppsløyve IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli Godkjent av Arild Bruland Fjellsprenginga vil gje utslepp av nitrogen i drens- og driftsvatn (ikkje omsett sprengstoff). Det vert nytta emulsjonssprengstoff (slurry) i fjellsprenginga i tunellen. Emulsjonssprengstoff har ein nitrogeninnhald på 26,2 %. Omtrent 7-15 % av nitrogenet vert ikkje omsett. Erfaringar og teoretiske berekningar viser at 2-5 % av totalt nitrogen følgjer tunellvatnet til utslepp og resipienten. Det vert nytta sementprodukt til sikringsarbeid (sprøytebetong) og injeksjon. Når slike produkt vert nytta, vil ein kunne få høge ph-verdiar i avrenningsvatnet. Eventuelt oljesøl vil kome frå lekkasje på maskiner og utstyr, og det er forventa at det blir små mengder Reinsetiltak Reinseanlegga vert dimensjonert for vassbelastning i tunellen, jamfør Tabell 1 under punkt Alt vatn må igjennom nisjer i tunellen, sedimenteringsbasseng og oljeutskiljar før utslepp til resipient. Dette er ei kort omtale frå entreprenøren: For å håndtere vatn fra tunnelboringen benytter vi en containerløsning som består av 2 stk 30 fot containere til avslamming og en 10 fot container til oljeutskilling. Dette arrangementet plasseres i påhuggsområdet. Ca 100m inn i utløpstunnelen etableres en slam/oljeutskiller nisje. Herfra pumpes prosessvannet videre til containere på utsiden. Det borres et 100mm hull fra adkomsttunnelen ned til nisjen i utløpstunnelen for å ta hånd om vannet fra adkomsttunnel og stasjonsområdet. Ved driving av tilløpstunnel (1:6) etableres terskler med jevne intervall i grøften, med denne løsningen reduseres slaminnholdet i borvatnet til ett minimum. Dette vannet pumpes videre til nisje i utløpstunnel og så til slutt innom containere før det slippes ut i endelig resipient. Denne løsningen har vi god erfaring med fra tidligere prosjekt. Q dim = 10 l/sek frå tunellpåhogget ved Østerbøvatnet. I kontrakt med entreprenør vil vi krevje bruk av komplett containerløysing der vatnet i tunellen går via nisjer der det sedimenterast, før det kjem inn i først går gjennom 2 sedimenteringsbasseng, deretter oljeutskiljarbasseng der det vert teke prøvar av det reinsa vatnet. Entreprenøren vil ha utstyr for tilsetjing av kjemikalie for ph-regulering. I kontrakten vert det kravd eit automatisk, mengdeproporsjonalt prøvetakingssystem. Ved endring i drivelengde av tunnell eller endring i innlekkasjevatn må dimensjonar på eventuell reinsing av vatnet justerast tilsvarande. Krav entreprenør når det gjeld deponering av oljehaldig avfall: All olje som fjernast frå tersklar i tunell, frå overflate i sedimenteringsbasseng og frå oljeutskiljar må deponerast i høve regelverk for deponering av oljehaldig avfall. Det må nyttast godkjent firma for denne operasjonen. 2.4 Steindeponi Massane frå tunelldrifta utgjer omtrent m 3. Dette vert fordelt med m 3 i Østerbøvatnet og m 3 plassert for nydyrking av landbruksjord Deponi i Østerbøvatnet Steindeponiet i Østerbøvatnet kan innehalde relativt mykje sprengstoffrestar med innhald av nitrogenstoffar. Førekjem dette i høge konsentrasjonar kan det vere skadeleg for botndyr og fisk. Nitrogenet kan også gje autrofieringseffektar i resipienten. Steinstøv frå sprengstein kan også Side 4 av 9

5 Søknad om utsleppsløyve IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli Godkjent av Arild Bruland innehalde partiklar med skarpe kantar som kan gje skader på fiskegjeller og andre vasslevande organismar som pustar med gjeller. Det er dei største partiklane frå særleg harde bergartar som utgjer risiko for skade. Viser til det Sweco skriv i vedlegg «Østerbø, sedimenter fra fylling»: Basert på disse grunnleggende betraktninger ser det ut til at spredning av sedimenter fra fylling av tunnelmasser vil være begrenset til et lite og lokalt område rundt fyllingen. Hydrologiske, hydrauliske og limnologiske betraktninger viser at det er generelt små vannhastigheter i Østerbøvatnet. Ein vil her setje opp lense med lange skjørt for å hindre spreiing av suspendert materiale frå steintippen. Dette i kombinasjon med at massane vert spylte før transport ut av tunell vil sørge for at noko av finpartiklane Deponi på landbruksjord Det vert utarbeid eigen søknad til Høyanger kommune om løyve til deponering av stein til landbruksføremål. Under anleggsfasen og delvis driftsfasen kan det ventast avrenning av partiklar frå steintippen, men det er ikkje venta at det skal skje i så stor grad at det vil vere skadeleg for vasslevande organismar i Østerbøelva. Det er også venta utslepp av nitrogenhaldige forbindingar frå tippen. Ein går ut frå at dette er vaska ut innan eit par år etter at tippen er ferdigstilt. Tippen skal fungere som landbruksareal og denne tilsåinga er venta å redusere avrenning av partiklar. Ut frå erfaring med liknande tiltak er det ikkje venta at tippen vil ha uakseptabel verknad på naturverdiar i området. Ved før høge verdiar av suspendert stoff eller nitrogenstoffar er ulike tiltak moglege å gjennomføre, det kan mellom anna vere grøfting for å samle avrenning og sedimentere/behandle vatnet før det går i Østerbøelva. Resipient skal skjermast mot avrenning som forureinar. Om det vert naudsynt skal det etablerast grøfter eller andre tiltak for skjerming av sigevann. 3 Kontroll og oppfølging I kontrakten med entreprenøren vert det kravd at han skal utarbeide drifts- og tømmerutinar for olje og suspendert stoff frå reinseanlegga, og at bassenga rutinemessig skal tømmast for sand, olje og slam. Det vert kravd at slam frå sandfang og andre reinsinstallasjonar vert analyserte og levert til godkjent mottak. Det vert også kravd at entreprenøren skal ha rutine for visuell inspeksjon ved utsleppsstadene, der observasjon av oljefilm, blakking av vatn eller anna forureining skal registrerast. Entreprenøren sitt kontrollprogram skal godkjennast av byggherren før tunneldrivinga startar. Side 5 av 9

6 Søknad om utsleppsløyve IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli Godkjent av Arild Bruland Figur 1 Forslag til punkt for oppfølging av utslepp til resipient. Grøn farge er areal for deponi til landbruksføremål. Oransje farge er deponi til Østerbøvatnet. Side 6 av 9

7 Søknad om utsleppsløyve IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli Godkjent av Arild Bruland Tabell 2 Forslag til tabell for oppfølging av forureining Utsleppstad Punkt Parameter Målemetode Frekvens Grenseverdi 1 Oljeinnhald 1 Suspendert stoff Tunnelldrift 1 Ammoniakk 1 ph 1 Visuell kontroll Deponi Østerbøvatnet 2 Suspendert stoff i vatnet innanfor siltgardina 2 Visuell kontroll Deponi landbruksjord 3 og 4 3 og 4 3 og 4 Suspendert stoff i elva nedstraums steintippen Ammoniakk Visuell kontroll 4 Andre miljøtiltak Nisjane i tunnellen (fordrøyningsbasseng) gjev kontroll over vassmengdene og gjev lågare risiko for støtutslepp. For å minimere avrenning av nitrogen (fyst og fremst ammoniakk) frå tunellanlegget skal det vere gode arbeidsrutinar der søl av sprengstoff under handtering og lagring reduserast mest mogleg. Reinseanlegget er dimensjonert etter faktisk vassmengd. Fleire og større containarar skal setjast inn om det er naudsynt. Alternativt tiltak for å redusere partikkelinnhald i tunellvatnet kan vere tilsetting av flokkuleringsmiddel for å auke graden av sedimentering. Påvist olje som følgje av anleggsdrift skal fjernast med ein gong og årsak skal identifiserast for å hindre vidare spreiing. Kontroll av reinseanlegg og sedimentering skal vere innarbeidd i entreprenør sin kontrollplan. Slam frå sedimenteringsbasseng, reinseinnretningar og sandfang skal analyserast og leverast godkjent mottak. Utslepp av avløpsvatn frå verkstad og liknande på riggområde skal gjennom oljeutskiljar og så til eigne tankar. Innhald skal leverast mottaksanlegg. Side 7 av 9

8 Søknad om utsleppsløyve IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli Godkjent av Arild Bruland Det skal utarbeidast avfallsplanar for handtering av avfall. Entreprenør og byggherre skal i samarbeid utarbeide beredskapsplan for ytre miljø. Ved modifikasjonar og endra produksjonstilhøve skal miljørisikoanalysen oppdaterast. Siltgardin i Østerbøvatnet skal bytast om den er tett som følgje av organisk groe på duken eller partiklar. Skader på gardina skal reparerast. Den skal ikkje plasserast så den kjem i konflikt med utløp av bekk frå Rusteelvane. 5 Oppsummerande vurdering Det er utført eigen risikovurdering knytt til utslepp i samband med tunnelldrivinga og anleggsarbeidet som kan ha verknad på vassdraget. Miljøoppfølgingsplan ligg vedlagt. Vi viser til vedlagte rapportar på ytre miljø og vurderer er at 8 i naturmangfaldlova, offentlege avgjersle som røyrar naturmangfaldet skal byggje på vitskapeleg kunnskap, er tilfredsstillande oppfylt. Desse avbøtande tiltaka er planlagt i prosjektet: 1. Utslepp av tunellvatn til resipienten Alt vatn frå tunellen går inn i system som sørger for sedimentering, oljeutskilling og prøvetaking før det går i resipienten. 2. Spreiingsrisiko frå utfylte steinmasser Det påverka området blir redusert innanfor siltgardiner rundt utfyllingsområdet. Steinmasser som skal deponerast i Østerbøvatnet vert som omtala spylt ved stuff på førehand. 3. Utslett frå deponi for landbruksføremål Her er overvaking av utslepp prioritet. Det ikkje venta at tippen vil ha uakseptabel verknad på naturverdiar i området. 4. Kontor, bustad- og verkstadrigg Entreprenøren er ansvarleg for å søkje Høyanger kommune om godkjent handsaming av avløpsvatn frå verkstad og eventuell vaskeplass, samt byggjemelding til Høyanger kommune av kontor og bustadrigg med godkjenning for sanitæranlegg. Side 8 av 9

9 6 Vedlegg 6.1 Prosjektinformasjon 6.2 Prosjektets framdriftsplan 6.3 Miljøoppfølgingsplan 6.4 Konsulentoppdrag ytre miljø Side 9 av 9

10 1307 Østerbø kraftverk Prosjektinformasjon Desember 2016 SFE Produksjon AS Dok. nr. # r.3 Side 1 av 4

11 1. ORGANISERING AV PROSJEKTET Byggherre for Østerbø kraftverk er SFE Produksjon AS, lokalisert på Sandane (Gloppen kommune i Sogn og Fjordane). Prosjektet utførasts i samarbeid med BKK Produksjon AS (Bergen). Prosjektet vil bli organisert på følgende måte (prinsipp): 2. PROSJEKTETS BELIGGENHET Østerbø kraftverk er lokalisert ved bygda Østerbø i Høyanger kommune. Østerbø ligger på sydsida av Sognefjorden og tilkomst frå E39 er fra Ytre Oppedal og østover langs fjorden til ein kjem til Søreide. Frå Søreide tek ein innover langs Østerbøvatnet mot Østerbø. Avstanden frå Ytre Oppedal til Østerbø er ca. 40km. Påhogget/kraftstasjon ligger ved Østerbøvatnet ca 0,5km før sjølve bygda Østerbø. Figur 2.1 Østerbø kraftverk, oversiktskart Side 2 av 4

12 3. PROSJEKTBESKRIVELSE Det nye Østerbø kraftverk planleggast med ny kraftstasjon ca 600m inne i fjellet frå Østerbøvatnet. Frå kraftstasjonen vil hovedvassvegen gå på stigning opp til inntaksmagasinet, Nykjevatnet, med HRV på 614m og LRV på 538m. Strupefossvatnet med HRV på 878m og 1 meter regulering førast over til øvre Randalen og deretter inn på driftstunnelen ved ca kote 614 i Randalen. I tillegg skal 6 bekkar takast inn på hovedvassvegen via overføringar og bora sjakter. I kraftstasjonshallen vil det verte installert en Peltonturbin med tilhøyrande generator, apparatanlegg, hjelpeanlegg og kontrollanlegg samt diverse fellesanlegg. Aggregatet får ein ytelse på 55MVA. Transformator vert plassert utandørs, saman med koblingsanlegg og transformator til lokal forsyning i området. Det skal byggast ny 132kV-linje fra Østerbø til Stordal. Dette er ein del av prosjektet. Figur 3.1 Østerbø kraftverk, utbyggingsplan 4. FORHOLD PÅ ANLEGGSTADEN 4.1 Transportar På grunn av begrensningar på vegnettet frå Ytre Oppedal og inn til Østerbø må dei største komponentane fraktast med båt/ferge til Søreide (omlasting i f.eks. Bergen). Derfrå er det bru- og tunnelfritt inn til portalen (ca 3km), men vegbredde og maks tonnasje er begrensa. Veg frå Ytre Oppedal til Søreide: Fylkesveg, BK.10 Høgde maks 4,1 meter, då er maks. bredde 3,0 meter (tunnel) Kan transportere breiare kolli ved lavere høgde Veg frå Søreide (tilkomst ferge) til portal Østerbø: Kommunal veg, BK.8 Begrensa last bredde, maks. sentrert last bredde 3,7m. Ingen begrensning i høgda. Det må søkast dispensasjon til Høyanger kommune og Statens Vegvesen for å transportere store og tunge kolli. Antatt maksimal komponent transportvekt er kg Side 3 av 4

13 Figur Østerbø kraftverk, plassering 4.2 Kontor-/boligfasiliteter Byggherre planlegg å etablere eit nytt kontorbygg i Østerbø med kontor- og kantinefasiliteter. Østerbø Maskin Nytt kontor- /kantinebygg Område for brakkerigg Figur Østerbø kraftverk, område for rigg Side 4 av 4

14 1307 Østerbø kraftverk Orienterande framdriftsplan ( , underlag investeringsvedtak) # dok nr ID Aktivitetsnavn 1 Østerbø kraftverk 2 Milepelar 3 Oppstart bygging Næringsbygg 4 Oppstart bygging skogsveg til Rustelvane 5 Oppstart bygging kraftverk 6 Gjenomslag Nykjevatnat 7 Igangkøyring kraftverk, vassfylling og våtprøver 8 Overlevering til drift 9 10 Forberedande arbeid Byggherre 11 Næringsbygg på Østerbø 12 Skogsveg til Rustelvane Tunnelarbeid Kraftstasjon bygg Kraftstasjon ElMek (ikkje kvalitetssikra, ikkje på kritisk linje) Rustelvane Randalen Strupefossvatnet Fessene kV-linje Igangkøyring kraftverk, vassfylling og våtprøver 93 Prøvedrift 3 månadar 94 Overlevering til Drift Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Oppstart bygging Næringsbygg Oppstart bygging skogsveg til Rustelvane Oppstart bygging kraftverk Gjenomslag Nykjevatnat Igangkøyring kraftverk, vassfylling og våtprøver Overlevering til drift Overlevering til Drift Side 1 av 1

15 1307 Østerbø kraftverk Miljøoppfølgingsplan BY01 Vedlegg SFE Produksjon AS Dok.nr rev. 5

16 Miljøoppfølgingsplan Østerbø kraftverk IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Godkjent av.. Utarbeidelse og godkjenning av Miljøoppfølgingsplan Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Østerbø kraftverk Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Dato: 20. juni 2014 Ajourføring av revisjoner SFE Produksjon AS har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av Miljøoppfølgingsplan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Ved endringer i Miljøoppfølgingsplanen skal dette feltet fylles. I feltet beskrivelse av endring skal det kort (stikkord) beskrives hvilke endringer som er utført. Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: Endring i samband med utarbeiding av søknad om utsleppsløyve Fjerna kap. 2 «Om prosjektet», retta opp datoar Vegard Fagerli Side 2 av 14

17 Miljøoppfølgingsplan (MOP) Miljøoppfølgingsplanen skal beskrive; hva skjer når og hvordan? Hva kan dette føre til? Hva må gjøres av tiltak, for å sikre et fullt forsvarlig hensyn til ytre miljø. Miljøoppfølgingsplanen skal være konkret og spesifikk på de tiltak som er planlagt i forhold til arbeidsoperasjoner som kan innebære særlig fare for skade på ytre miljø og uønskede miljøhendelser. Miljøoppfølgingsplanen skal bygge på gjennomførte risikovurderinger og vurderinger av hva som er nødvendig for å forebygge skade på ytre miljø og for å unngå uønskede miljøhendelser. Tiltakshaver har det overordnede ansvar for oppfølging av MOP. Det betyr å sørge for: Å innarbeide miljømålene i byggeplaner, arkitektkonkurranser, anbudsinnbydelser og kontrakter. At avtalepartene er blitt gjort kjent med innholdet i MOP. At avtalepartene har den nødvendige kompetanse i gjennomføring av prosjektet på en slik måte at miljømål kan realiseres (for eksempel gjennom dokumentert kunnskap om miljløoppfølgningssystemer som NS-ISO eller lignende). Aktivt å tilrettelegge, motivere og prioritere slik at miljømål kan realiseres. Forankring av Miljøoppfølgingsplan Til grunn for utbygging av Østerbø kraftverk med reguleringer og overføringer, ligger OED sin tillatelse/konsesjon med vilkår, datert 27/ Det foreligger en planendringssøknad til konsesjonen, denne er til behandling i NVE/OED. Miljøoppfølgingsplanen er en selvstendig plan for ytre miljø for dette spesifikke bygge- og anleggsprosjektet og en slik plan skal utarbeides for prosjekter som hører inn under byggherreforskriften. Miljøoppfølgingsplanen er internt i SFE-P forankret i fasemodellen for prosjekter, under prosjekteringsfasen. Miljøoppfølgingsplanen vil kontinuerlig bli oppdatert og skal fungere som et grunnlagsdokument for utarbeidelse av plan- og anbudsdokumenter. Miljøoppfølgingsplanen vil være et styringsdokument for gjennomføringsfasen. Andre systemer for ivaretagelse av miljøhensyn Lovgivning knytt til vassdrag, forurensing, plan- og bygningslov, naturmangfold og kulturminne inkludert relevante forskrifter (som for eksempel internkontroll for vassdrag). For SFE Produksjon gjelder dette: o o Miljøpolitikk for SFE Produksjon AS Detaljplan for landskap og miljø, Østerbø kraftverk (under utarbeidelse) Side 3 av 14

18 Miljøoppfølgingsplan Østerbø kraftverk IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Godkjent av.. Innhold 1 Miljømål Organisering Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen (Iht. miljø) Informasjon og koordinering Konsulentoppdrag ytre miljø Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet Beredskap og varsling Avfallshåndtering Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Særlige risikoforhold (fra risikovurderinga) Utsleppsløyve Inngrep i natur og landskap Avviksbehandling Relevante dokument Miljømål Sogn og Fjordane Energi har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet skal gjennomføres i samsvar med SFE sin klima- og miljøpolitikk og overordnede miljømål. SFE Produksjon har overordnede mål om 0 miljøhendelser (utslipp, brudd på konsesjonsbestemmelser), fokus på avfallsreduksjon og en sorteringsgrad av avfall på mer en 80 %. 2 Organisering 2.1 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen (Iht. miljø) Prosjektansvarlig Ola Lingaas Prosjektleder Arild Bruland SHA koordinator Arild Bruland Miljøansvarlig Vegard Fagerli Byggeleder Ikke avklart Side 4 av 14

19 Miljøoppfølgingsplan Østerbø kraftverk IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Godkjent av Informasjon og koordinering Byggherren er ansvarlig for at informasjon om miljøbestemmelsene i kontrakten blir gjort kjent for alle virksomheter som er involvert i prosjektet/arbeidet til enhver tid. Slik informasjon blir gitt i oppstartsmøter og i egne møter som eksempelvis byggemøter underveis i utførelsen hvor miljø er tema. Den enkelte virksomhet eller arbeidsgiver er ansvarlig for å gi informasjon videre til egne ansatte. Byggherren følger opp at dette blir gjort, og sørger for å få det dokumentert. 2.3 Konsulentoppdrag ytre miljø Det er innhentet eksterne konsulenter for miljøundersøkelse etter tabellen under. Eksterne ressurser - konsulentoppdrag ytre miljø Firma Oppdrag Kontaktperson Referanse Rådgivende Biologer AS Sweco AS Resipientanalyse og bistand ved utforming av terskler Konsekvensutredning i forbindelse med planendring på konsesjonen Geir Helge Johnsen IFS # Erik Roall Roalsø IFS # Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet 3.1 Beredskap og varsling Entreprenør blir ansvarlig for å utarbeide en HMS-plan, og i denne ligger beredskaps- og varslingsplan for byggefasen. Informasjon om beredskapsplanen må ut til alle involverte i prosjektet. 3.2 Avfallshåndtering Bestemmelser og krav til avfallshåndtering og forurensing er hjemla i Plan- og bygningsloven og Forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Avfallshåndtering er en fellesbetegnelse for innsamling, mottak, mellomlagring, behandling og annen disponering av farlig avfall, samt tankrensing som medfører farlig avfall. SFE har i kvalitetssystemet Soludyne en beste praksis for avfallshåndtering (se figuren under). Avfallshåndtering for Østerbø-utbygginga faller inn under avfall som skal avhendes fra et prosjekt. Side 5 av 14

20 Miljøoppfølgingsplan Østerbø kraftverk IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Godkjent av.. SFE-P er som tiltakshaver (byggherre) ansvarlig for at alt bygge- og anleggsavfall blir håndtert etter gjeldende regelverk. I medhold av konsesjonen er tiltakshaver også pliktig til å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. NVE fører tilsyn med det som angår opprydding etter anleggstida, samt ser til at tiltakshaver har de rette godkjenninger og avtaler med de relevante forurensningsmyndigheter. Forurensningsmyndighetene kan tilsvarende føre tilsyn på sitt ansvarsområde. For store prosjekter som dette, er det miljøoppfølgingsplanen som skal sikre at avfallshåndteringa blir gjort med best mulig gjennomføring, og i dette prosjektet er det entreprenøren som blir ansvarlig for denne gjennomføringa. For Østerbø-prosjektet har SFE-P satt følgende krav til avfallshåndtering: - Entreprenøren har ansvar for all avfallshåndtering. - Entreprenøren må beskrive et opplegg for avfallshåndtering som en del av tilbud og kontrakt. - Entreprenøren må forholde seg til SFE-P sine overordna mål om 0 utslipp og 80 % sorteringsgrad. - Entreprenøren er ansvarlig for at avfallsinnsamling blir utført av godkjent avfallsentreprenør og at avfallet leveres til godkjent avfallsmottak. - Entreprenøren må utarbeide en avfallsplan som setter de krav som regelverket (inkludert evt. lokale forskrifter) og SFE-P, stiller til forsvarlig avfallshåndtering i dag, blant annet: o Sorteringsgrad o Forventa avfallsmengde og faktisk levert/sortert mengde skal rapporteres (gjerne ByggSøk-skjema) o Kvitteringer for levering til avfallsmottak må fremvises som dokumentasjon på oppnådd sorteringsgrad. o Sorteringsveileder for de ulike avfallstypene skal ligge ved, samt en beskrivelse av hvordan de ulike typene skal håndteres i prosjektet. o Kart over midlertidige avfallsstasjoner/deponier må inngå. - Entreprenøren må kunne dokumentere krav og gjennomføring både underveis og i ettertid av utbyggingen. Dersom entreprenøren har egne interne krav til avfallshåndtering i kontrakter som går utover dette, er det en styrke om også dette framgår og dokumenteres. Oppfølging av krav og miljømål: Avfallshåndtering skal være et fast punkt på sakslista i alle møter med entreprenør der miljørelaterte saker er naturlig å diskutere (for eksempel byggemøter). Slik vil SFE-P sørge for at entreprenøren følger opp avfallsplanen. SFE-P kan også selv gjøre tilsyn med at entreprenøren overholder krav og miljømål i løpet av bygge- og anleggsperioden. Side 6 av 14

21 Miljøoppfølgingsplan Østerbø kraftverk IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Godkjent av Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Samspillet mellom aktiviteter kan føre til konflikter og behov for koordinering og planlegging av konkrete tiltak. Risikovurderingen gjort under er ment for å synliggjøre hva som er potensielle konfliktområder og faremomenter i prosjektet. For å kunne ivareta hensynet til ytre miljø er det er foreslått tiltak som skal gjennomføres. Entreprenøren skal levere sin risikovurdering til byggherren. Denne kommer som et supplement til risikovurdering i denne planen. Se under. Side 7 av 14

22 Analyseobjekt Beskriv den enkelte arbeidsprosess / analyseobjekt. Hva kan gå galt? Identifikasjon av farer og uønskede hendelser. Hvor galt kan det gå? Hva er årsak til hendelsen? Beskriv hva som kan være årsak/årsaker til hendelsen. Avfallshåndtering Søppel i omgivelsene Dårlig kontroll på sortering og plassering av avfall Rensing av tunellvann Utslipp/forurensing Svikt i renseanlegg tunnelvann Svikt i rutiner for tømming av renseanlegg. Utslipp under tømming av renseanlegg Hva kan konsekvensen være? Hvilken mulig følge kan hendelsen medføre? Kan hendelsen ha flere konsekvenser? Redusert omdømme Skade på flora og fauna Visuelt skjemmende Skade på ytre miljø, særlig til vann. Redusert omdømme Tiltak Beskriv identifiserte tiltak som skal utføres. Avfallshåndteringsplan som alle er informert om. Kontroll med avfallshåndtering (byggherre) Periodisk ettersyn med renseanlegg. Ansvarlig Ansvarlig for at tiltak gjennomføres. Entreprenør Entreprenør Sedimentering Utslipp/forurensing For små sedimentasjonsbasseng, for høy fart på vannet Kjemikalier (herunder drivstoff og olje) Utslipp/forurensing Oljelekkasje ved utforming av stasjonsarrangement og ved oppbevaring av olje. Svikt i oppbevaring av kjemikalier Svikt i rutiner for håndtering av drivstoff og olje Manglende anordninger for oppsamling av lekkasjeolje. Skade på ytre miljø Reduser omdømme Skade på ytre miljø Reduser omdømme Entreprenør må sikre størrelse og omfang på sedimentasjonsbasseng - Lage gode prosedyrer for oppbevaring og håndtering av kjemikalier og drivstoff, samt informere om disse. - ta hensyn til substitusjonsplikten - Bruk av doble tanker. - Plassering av smøremiddel og drivstoff - Velge et hensiktsmessig stasjonsarrangement Entreprenør Entreprenør Sanitæranlegg/brakkerigg uten tilkobling til permanent anlegg Helikopterflyging Utlegging av tunellstein i Østerbøvatnet Utslipp/forurensing Svikt sanitæranlegg Skade på ytre miljø Reduser omdømme Flyging utenfor angitte tidspunkt Tap av last Finstoff i Østerbøvatnet Utforkjøring ved utlegging Forurensing Dårlig planlegging Hastearbeid Dårlig sikring Ikke rengjorte masser dumpa i vatnet Graving i fyllingstå Bratt fyllingsskråning Støy til omgivelser Skade på ytre miljø, herunder unødig forstyrrelse av fauna. Reduser omdømme Skade på ytre miljø Reduser omdømme Personskader Materielle skader Skade på vannmiljø (opprøring av vatn, spredning av finstoff) - minirenseanlegg type Biovac FD 5 N eller tilsvarende med kapasitet ca 4m3 - slamavskiller Planlegging av arbeidet Informasjon om tidspunkt for flyging Rutiner for sikringa v last Spyling av masser ved stuff etter salven Velge trygg metode for utlegging Siltgardin Entreprenør Entreprenør Entreprenør Side 8 av 14

23 Miljøoppfølgingsplan Østerbø kraftverk IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Godkjent av.. Analyseobjekt Beskriv den enkelte arbeidsprosess / analyseobjekt. Hva kan gå galt? Identifikasjon av farer og uønskede hendelser. Hvor galt kan det gå? Hva er årsak til hendelsen? Beskriv hva som kan være årsak/årsaker til hendelsen. Skogrydding ved Østerbøvannet Uttak av skog i viktig naturtype Dårlig informasjon til den som gjer arbeidet Sprenging av forskjæring for adkomst- og avløpstunnel Ukontrollert sprengning Steinsprut Ras Nedfall av stein Pilsalve Eksplosjon/detonasjon Brudd på rutiner Ikke tilstrekkelig tildekket salve Mangelfull rensk/sikring av tunnel Ikke alt gammelt sprengstoff er detonert/boring i gjenstående sprengstoff Hva kan konsekvensen være? Hvilken mulig følge kan hendelsen medføre? Kan hendelsen ha flere konsekvenser? Reduser omdømme Prioriterte arter blir tatt ut Personskader Materielle skader Skader på omgivelsene Tiltak Beskriv identifiserte tiltak som skal utføres. Fysisk merking av inngrepsgrense Sprengningsplaner Kontroll og sikring av fjell etter hver salve, før utlasting. Instruks/prosedyre for pilsalver. Uke kontroll av sprengt tunnel Støy fra tunelldrift Støy påvirker nærmiljøet negativt Ugunstig plassering av vifter Ulemper for 3. person - vurdere støyskjerming - vurdere retning på tunellvifter Bruk av dieselaggregat Slangebrudd, lekkasje fra tank Ikke brukt godkjente klemmer og slanger. Miljøhendelse God planlegging av drivstofflager Feil plassert eller transportert tank. Redusert omdømme og kontroll på vernerunder. Ansvarlig Ansvarlig for at tiltak gjennomføres. Entreprenør Entreprenør Entreprenør Entreprenør Utslipp Oljelekkasje ved: Bruk av kjøretøy/transport Oppbevaring av olje/drivstoff på alle anleggsplasser -Manglende anordninger for oppsamling av lekkasjeolje. Kulturminner Ødeleggelse av kulturminner Dårlig informasjon om plassering og omfang av kulturminner -Skade på miljø -Ulemper for 3.person Ødelagte kulturminner Redusert omdømme - vise til substitusjonsplikten - Bruk av doble tanker. - Plassering av smøremiddel og drivstoff på trygt sted - oppbevare absorberende stoff i nærheten av all olje Spre informasjon om plassering av kulturminner (detaljplan for landskap og miljø) Entreprenør Entreprenør Side 9 av 14

24 3.4 Særlige risikoforhold (fra risikovurderinga) Renseanlegg Det er viktig med renseanlegg som fungerer tilfredsstillende. Dette må entreprenør vise til i sitt tilbud. Renseanlegget skal også etterses men jevne mellomrom. Se Teknisk Rapport 09 fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk «Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg» for referanse og beskrivelse av gjennomføring. Utlegging av stein i Østerbøvatnet og siltgardin Metode for utlegging av stein avklares i samarbeid med entreprenør. Metode for og utstyr til etablering av siltgaring er viktig. Dybde på gardin og gjennomføring av tiltaket må beskrives av entreprenør. Oppbevaring og håndtering av kjemikalier og drivstoff Utslipp av kjemikalier til naturmiljøet har stor negativ konsekvens. Det er av stor betydning for byggherre at dette unngås. Vi vil gjerne se gode beskrivelser av og forklaringer på hvordan dette er tenkt sikret i prosjektet. 3.5 Utsleppsløyve Det blir søkt om utslippstillatelse for utslipp relatert til resipienten Østerbøvatnet. Utgangspunktet for søknad er forurensningsloven Hva det gjelder Er det søkt om utslippstillatelse Er tillatelsen gitt Ansvarlig Tunellvatn SFE P Sanitæranlegg kontor- og Entreprenør brakkerigg Sanitæranlegg portalbygg SFE P Avløpsvatn fra Entreprenør verkstedrigg og vaskeplass Utslipp fra deponert stein SFE P i Østerbøvatnet Støyforurensing Entreprenør Luftforurensing Entreprenør Rystelse?? Entreprenør Tabell 1 Oversikt over tillatelser til utslipp etter forurensingsloven. 4 Inngrep i natur og landskap Tiltak blir beskrevet i Detaljplan for landskap og miljø som er under utarbeiding. 1 Side 10 av 14

25 Miljøoppfølgingsplan Østerbø kraftverk IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Godkjent av.. Side 11 av 14

26 Miljøoppfølgingsplan Østerbø kraftverk IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Godkjent av.. 5 Avviksbehandling Side 12 av 14

27 Miljøoppfølgingsplan Østerbø kraftverk IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Godkjent av.. Benyttes ved avvik fra Miljøoppfølgingsplanen Prosjektnr-/navn: 1307 Østerbø kraftverk Dato: Beskrivelse av avviket: Avvik nr.: Kl: Angivelse av sted/arbeidsoperasjon avviket er knyttet til: Forslag til forbedring/løsning: Meldt av: Leveres til KU som har oppfølgingsansvar. Valgt løsning på avviket: Sign KU: Avviket er lukket: Sted/dato: Sign byggherre/pl Kommentar: Sted/dato: Side 13 av 14

28 Miljøoppfølgingsplan Østerbø kraftverk IFS Oppdatert Utarbeidd av Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Godkjent av.. 6 Relevante dokument A) Framdriftsplan, vedlegg 2.3 B) Tegning B501 Riggplan Østerbø og B401 Situasjonsplan C) Midlertidige utslippstillatelser (vedlegges senere) D) Varslingsprosedyre (utarbeides senere) E) Instruks for varsling av uønskede hendelser (se kapittel 6) F) Avfallsplan (utarbeides av entreprenør) G) Detaljplan for landskap og miljø (vedlegges senere) Side 14 av 14

29 Rådgivende Biologer AS SFE Produksjon AS Bukta 6823 Sandane Ved Vegard Fagerli Bergen, 4. juli Beskrivelse av Østerbøvatnet til søknad om utslippsløyve I forbindelse med bygging av Østerbø kraftverk, skal det søkes om utslippsløyve for anleggsfasen. I epost fra Fylkesmannen vedrørende elementer som skal inngå i en slik søknad, er Rådgivende Biologer AS spurt om å bistå med følgende elementer: 1) Beskrivelse av resipienten Østerbøvatnet med eksisterende belastning 2) Vurdere ulike typer utslipp og mulige konsekvenser av disse Grunnlaget for vurderingene er KU-rapporter med beskrivelse av Østerbøvatnet (Johnsen & Kålås 2007 og Johnsen mfl. 2007), Sweco sin nylig gjennomførte biologisk kartlegging langs strandlinjen og i Østerbøvatnet i forbindelse om planer for utfylling av inntil m³ sprengsteinmasser (Roalsø & Marchand 2013), samt to feltbefaringer i juni 2014 for å etablere et «før-punkt» for videre overvåking i selve anleggsfasen. Vi har innledningsvis også hatt kontakt med Grete Hamre hos Fylkesmannen for at vårt opplegg svarer på Fylkesmannens forventninger til dokumentasjonen for en slik søknad. I vedlagte notat er resipienten beskrevet og typer tilførsler og deres virkninger omtalt. Videre oppfølging av de skisserte avbøtende tiltak vil bestå av tilsvarende vannprøvetaking i området utenfor utfyllingsområdene. Med vennlig hilsen Geir Helge Johnsen Dr.philos. Vedlegg: Beskrivelse av Østerbøvatnet med virkning og konsekvenser av eventuelle utslipp Bredsgården, Bryggen Tel: Bergen Fax: post@radgivende-biologer.no

30 Rådgivende Biologer AS Østerbøvatnet Østerbøvatnet er omtrent 3 km langt, har et areal på 2,2 km² og med et største dyp på nærmere 100 meter, rommer innsjøen et samlet volum på omtrent 128 millioner m³ (Bjerknes 1983). Det gir et middeldyp på hele 58 meter. Utløpskanalen er omtrent 2 meter dyp og fem meter bred, og ble gravd ut en gang omkring Før dette var sannsynlig Østerbøvatnet en innsjø som lå et par meter over havnivå. I «Vannmiljø» er imdlertid Østerbøvatnet (vannlokalitetskode ) fremdeles betraktet som en innsjø med «moderat» miljøtilstand. Det samme gjelder for NVEs innsjødatabase (Regine). Fylkesmannen (ved Gunn Helen Henne) har helt riktig bemerket at vannforekomsten etter kanaliseringen for 150 år siden nå er en fjord. Når en vannforekomst endrer kategori på denne måten, er den pr. definisjon sterkt modifisert (SMVF). Videre utbygging av vannkraft i nedbørfeltet vil medføre enda en sterk modifsiering, da med forskyving av ferskvannstilrenning fra høst til vinter. Østerbøvatnet er nå altså en fjord/poll, som har sitt utløp til Fuglesetfjorden og Sognefjorden gjennom en grunn utløpskanal, der tidevann to ganger daglig strømmer inn og ut. Dette medfører at Østerbøvatnet er sjiktet, der dypvannet er naturlig uten oksygen og med betydelige konsentrasjoner av hydrogensulfid (Johnsen & Kålås 2007). Figur 1. Dybdekart over Østerbøvatnet, tegnet med 10-meterskoter (fra Sogn og Fjordane Kraftverk). Østerbøelven kommer inn i sørvest og utløpet til Sognefjorden er i nordøst. Bredsgården, Bryggen Tel: Bergen Fax: post@radgivende-biologer.no

31 Rådgivende Biologer AS HYDROGRAFI OG SJIKTNING I ØSTERBØVATNET Måling av hydrografiske forhold er foretatt i Østerbøvatnet høsten 1983 (Bjerknes 1983), ved KU-undersøkelsene i (Johnsen & Kålås 2007) og i juni 2014 (dette notatet). KUundersøkelene omfatter en årssyklus, og det er definert tre markerte sjikt i vannsøylen i Østerbøvatnet. Øverst er et varierende tykt fersk-/brakkvannslag, under dette ligger et tidevannslag ned til omtrent meters dyp, og et stagnerende og oksygenfritt dypvann til bunns. Vinteren 2005/2006 var ferskvannslaget på Østerbøvatnet relativt tynt. Allerede 0,5 meter nedi vannsøylen var saltinnholdet på 10, og på to meters dyp var det opp mot 20. Tykkelsen på ferskvannslaget varierer med tilrenningen, som er størst på høsten ved mye nedbør og ved snøsmeltingen på våren og forsommeren. 11. juni 2014 var det 6 på 0,3 m dyp og 10 på 1,3 m dyp utenfor Rusteelvenes utløp (figur 2). Tidevannslaget under brakkvannslaget, med omtrent 20 strakte seg omtrent til meters dyp, og var ofte betydelig varmere enn både det underliggende saltere vannet og det kalde ferskvannslaget oppå. Temperaturene i dette mellomsjiktet var opp mot 10 o C i november 2005, og sank til 8 o C utover i januar og ned mot 6 o C i februar 2006, ettersom overflatetemperaturen i fjordvannet utenfor ble avkjølt (Johnsen & Kålås 2007). Under dette laget er det stagnerende dypvann med saltholdigheter på opp mot 30, og oksygenmangel til bunns hele året. Når oksygenet i dypet er brukt opp, vil sulfatreduserende bakterier fortsette nedbrytingen uten oksygen, og den giftige gassen hydrogensulfid (H2S) dannes. Dyreliv vil ikke forekomme under slike betingelser. Dypvannet i Østerbøvatnet har fra naturens side en balanse som gjør at slike situasjoner vil opptrer naturlig, og det er derfor ikke et tegn på overbelastning at det forekommer hydrogensulfid i dypvannet. Figur 2. Hydrografiske profiler fra de øvesrte 25 metrene av Østerbøvatnet ved befaringen 11. juni Tilførsler av steinstøv og sprengstoffrester ved avrenning fra anleggsområder på land og utvasking fra utfylte steinmasser langs land i Østerbøvatnet, vil i hovedsak holde seg i brakkvanns- og tidevannslaget i de øverste 25 meterne av vannsøylen. Dette laget skiftes relativt hyppig ut av tidevannet. Bredsgården, Bryggen Tel: Bergen Fax: post@radgivende-biologer.no

32 Rådgivende Biologer AS VANNKVALITET I ØSTERBØVATNET 2014 Det er foretatt to innsamlinger av vannprøver fra overflaten inne i Østerbøvatnet og fra utstrømmende tidevann i utløpet, henholdsvis 11. og 24. juni Prøvene er analysert for næringsinnhold med vekt på nitrogenstoffer som nitrat og ammonium foruten total-nitrogen, samt turbiditet. Dette vil være de sentrale parameterne for videre overvåking av det kommende anleggsarbeidet, med både utslipp far tunneldrift, vasking av tunnel samt tilførsler fra massedeponi og tippområder til Østerbøvatnet. Parameter Enhet Analysemetode Overflate Utløp Ammonium µg N/l NS EN ISO Nitritt+nitrat µg N/l NS EN ISO Tot nitrogen µg N/l NS EN ISO Turbiditet FTU NS ,7* 0,35 0,42 0,28 *) Prøveresultatet ansees å være feil, fordi det er svært avvikende fra de øvrige og forventning. Innholdet av total-nitrogen i overflaten og utløpet i juni 2014 tilsvarer næringsfattige og upåvirkete forhold, med tilstandsklasse I = «meget god» for saltholdigheter under 20. Vannet er generelt «klart» og turbiditeten tilsvarer dette. Overflatemålingen på 4,7 FTU fra 11. juni er ikke riktig, mens de øvrige er som forventet. Vurdert etter ferskvanns-skala tilsvarer turbiditeter under 0,5 FTU tilstandsklsase I = «meget god». Turbiditet er et mål på partiklers refleksjon av hvitt lys, og vil kunne bli høy ved tilførsler av fint steinstøv til vannmassene. BIOLOGISK MANGFOLD I ØSTERBØVATNET I Østerbøvatnet er det påvist forekomst av minst 20 fiskearter, og det er sannsynlig at det også finnes ål (Anguilla anguilla), stingsild (Gasterosteus acuelatus) og andre på kysten vanlig forekommende fiskearter. Det var også ulike typer kråkeboller, sjøstjerner og maneter i garnene ved prøvefisket. Silden i Østerbøvatnet utgjør ikke noen egen isolert bestand. Dette baserer seg på at den ikke kan skilles genetisk fra norsk vårgytende sild verken på analyser av DNA-mikrosatelitter eller ved tidligere elektroforesestudier, at den kun synes å oppholde seg periodevis i Østerbøvatnet, og også fordi lengdefordelingen viser fravær av individer under 20 cm og dermed antyder at det ikke skjer noen lokal rekruttering (Johnsen mfl. 2007). Sweco fant ingen rødlistede terrestriske eller ferskvannstilhørende arter på sin befaring (Roalsø & Marchand 2013). En rødlistet marin art, sandmusling (VU-sårbar), ble imidlertid registrert ved siden av to naturtyper, som inngår i og ved prosjektområdet. Store deler av det marine utredningsområdet består av fylling og rasmark, hovedsakelig menneskepåvirket som et resultat av veibygging langs den bratte strandlinjen på østsiden av Østerbøvatnet. Fyllingen strekker seg til ca. 15 meters dyp. Utover den marine naturtypen brakkvannspoll, ble det ikke kartlagt viktige marine utforminger (etter DN håndbok 19) i det aktuelle området (Roalsø & Marchand 2013). Bredsgården, Bryggen Tel: Bergen Fax: post@radgivende-biologer.no

33 Rådgivende Biologer AS Virkninger og konsekvenser av utslipp Mulige virkninger av utbyggingen av Østerbø kraftverk på Østerbøvatnet, er knyttet til avrenning fra sprengsteinfyllinger ut i vannet, anleggsområder og tunneldriving som også kan føre til utvasking av sprengsteinstøv og sprengstoffrester til resipienten. Slik avrenning kan inneholde betydelige mengder både steinstøv og nitrogenstoffer som er rester av sprengstoff. Steinstøv fra sprengstein kan inneholde partikler med skarpe kanter som kan gi skader på fiskegjeller og andre vannslevende organismer som puster med gjeller. Det er særlig de største partiklene fra særlig harde bergarter som utgjør risiko for skade. Generell tilslamming av vannet i vassdrag med leire- og siltpartikler behøver ikke medføre risiko for akutt skade på organismer, men omfattende nedslamming av områder kan resultere i lavere biologisk produksjon i for eksempel innsjøer, der langvarig redusert sikt medfører mindre primærproduksjon og dermed totalt lavere biologisk produksjon. Avrenning fra sprengsteinfyllinger kan også inneholde relativt mye sprengstoffrester, med betydelig innhold av nitrogenstoffer, som i høye konsentrasjoner kan være skadelig for bunndyr og fisk. Det er særlig innholdet av ammonium (NH4), som er i surhetsavhengig balanse med ammoniakk (NH3), som kan utløse akutt giftighet hos vannlevende organismer. Det foreligger en del eksempler på at slike avrenninger har gitt virkninger på livet i vassdrag nedstrøms, og ett av de mest markerte er rapportert av Hessen mfl. (1989) ved et kraftutbyggingsprosjekt i Sogn og Fjordane. En tilsvarende sak var oppe i Bergen Byrett, etter at settefiskanlegget Trengereid Fisk AS på Trengereid i Bergen opplevde en episode med betydelig fiskedød etter tilførsler av steinstøv til vanninntaket fra veiarbeidet ved omlegging av E16 Trengereidsvingene tidlig på 1990-tallet. Anlegget ble tilkjent erstatning for tapene. SWECO har vurdert spredningsrisiko fra utfylte sprengsteinmasser i Østerbøvatnet og foreslått standard sett med avbøtende tiltak (Roalsø & Marchand 2013), og konkluderer at: «Basert på disse grunnleggende betraktninger ser det ut til at spredning av sedimenter fra fylling av tunnelmasser vil være begrenset til et lite og lokalt område rundt fyllingen. Hydrologiske, hydrauliske og limnologiske betraktninger viser at det er generelt små vannhastigheter i Østerbøvatnet». AVBØTENDE TILTAK Ved vassdragsnært anleggsarbeid må en sikre at spylevann fra tunneldrift, avrenningsvann fra anleggsområdet generelt og fra massedeponier, sedimenteres lokalt. Vanligvis vil de største partiklene la seg sedimentere nokså raskt, mens de minste leirpartiklene som sedimenterer langsomt, vil kunne farge resipienten over betydelige strekninger nedstrøms. For steinfylling i selve Østerbøvatnet, vil det også kunne vaskes ut betydelige mengder av finpartikulært steinstøv og nitrogenforbindelser fra sprengstoffrester, men virkning kan reduseres ved at påvirkningsområdet blir redusert innenfor siltgardiner rundt utfyllingsområdet. Roalsø & Marchand (2013) anbefaler at steinmasser som skal deponeres i Østerbøvatnet spyles på forhånd. Østerbøvatnet er i dag lite belastet med tilførsler av denne typen, noe de foretatte målingene fra juni 2014 bekrefter. Bredsgården, Bryggen Tel: Bergen Fax: post@radgivende-biologer.no

34 Rådgivende Biologer AS Referanser Bjerknes, V Fiskeribiologiske granskingar av Østerbø-, Mjølsvik- og Ortnevikvassdraga. AS Akva Plan rapport 107/83. Hessen, D., V. Bjerknes, T. Bækken & K.J. Aanes Økt slamføring i Vetlefjordelva som følge av anleggsarbeid. Effekter på fisk og bunndyr. NIVA rapport 2226, 36 s. Johnsen, G.H. & S.Kålås Konsekvensutredning for Østerbø og Randalen kraftverk, Høyanger kommune. Tema: Vannkvalitet, vanntemperatur og isforhold Rådgivende Biologer AS, rapport 987, ISBN , 45 sider. Johnsen, G.H., S. Kålås & B.A. Hellen Konsekvensutredning for Østerbø og Randalen kraftverk, Høyanger kommune. Tema: Fisk og ferskvannsbiologi Rådgivende Biologer AS, rapport 988, ISBN , 45 sider. Roalsø, E.R. & W.-D. Marchand Utfylling av masser i Østerbøvatnet. Konsekvenser for biologisk mangfold. SWECO rapport, oppdragsnummer , datert , 34 sider. Bredsgården, Bryggen Tel: Bergen Fax: post@radgivende-biologer.no

35 memo02.docx RAPPORT OPPDRAG Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold i forbindelse med utfylling av masser i Østerbøvatnet OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Erik R. Roalsø OPPRETTET AV Erik R. Roalsø DATO KUNDE SFE Produksjon AS UTFYLLING AV MASSER I ØSTERBØVATNET KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD 1 (26) Sweco Norge AS RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

36 memo02.docx SAMMENDRAG Sogn og Fjordane Energi (SFE) vurderer å søke om planendring på bygging av Østerbø Kraftverk. Planendringene innebærer at et betydelig mye større volum av steinmasser blir deponert i Østerbøvatnet i forhold til hva dagens konsesjon legger opp til. Sweco Norge AS har gjennomført undersøkelser av biologisk mangfold i prosjektområdet for å vurdere potensielle konsekvenser av tiltaket. Prosjektområdet omfatter ca. 175 meter av kommunal vei, tilhørende strandsone og areal i sjø mellom den nordre av Rustelvene til nes sør for Svarthammeren, langs Østerbøvatnet i Høyanger kommune. I tillegg omfattes areal berørt av finstoff transportert i vannet som et resultat av deponeringen. Terrestrisk, akvatisk og marin befaring ble gjennomført av Sweco, ved to biologer. Kartlegging av marine naturtyper ble utført av tre dykkere fra Buskerud Dykkerservice, koordinert av Sweco. Det definerte undersøkelsesområdet 175 meter bredt og 70 meter langt, med relativt jevn helling fra 0-20 meter. Hele området ble gjennomsøkt i transsekter langs dybdekvotene (20,15,10, 5 og 0 meter). Ingen rødlista terrestriske eller rødlista ferskvannstilhørende arter ble registrert på befaring. En rødlista marin art ble registrert, Sandmusling (VU-sårbar). Arten er sårbar for konkurranse fra den introduserte arten amerikansk knivskjell på Sørlandet. Amerikansk knivskjell er ikke registrert i Østerbøvatnet. To naturtyper inngår i og ved prosjektområdet, rik edelløvskog og brakkvannspoll, henholdsvis av stor og middels verdi. Prosjektområdet inngår i leveområdet til flere rødlista fuglearter, oter og hjort. Det er ikke registrert noen verdifulle ferskvannslokaliteter. Anadrom fisk kan i teorien gå opp i den nordre av Rustelvene, men bekken er ikke av optimal utforming for gyting. Vassdraget har ingen kjent verdi for ål. Store deler av det marine utredningsområdet består av fylling og rasmark, hovedsakelig menneskepåvirket som et resultat av veibygging. Fyllingen strekker seg til ca. 15 meters dyp. Utover den marine naturtypen brakkvannspoll, ble det ikke kartlagt viktige marine utforminger (etter DN håndbok 19) i det aktuelle området. Hydrologiske, hydrauliske og limnologiske betraktninger viser at det generelt er små vannhastigheter i Østerbøvatnet. Strømninger i vannet er vurdert som hovedsakelig vindindusert. Deponering av sprengstein kan medføre forurensning, bl.a. direkte fra sprengstoffrester og fra sprøytebetongrester. Giftstoffer fra masser kan være dødelig for bl.a. fisk. Avbøtende tiltak kan likevel medføre at deponering ikke vil få store negative konsekvenser for naturen. Aktivitet i anleggsperioden vil ha en skremselseffekt på dyr. Funksjonen til området vil endre seg noe ettersom masser fylles ut i vannet/sjøen. Etter anleggsperiodens slutt forventes det imidlertid at flere arter vil vende tilbake til området og bruke området tilnærmet som i dag. Samlet forventes det en det liten til middels negativ konsekvens på terrestrisk -og ferskvannsmiljø, og middels negativ konsekvens for marint miljø. 2 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

37

38 memo02.docx Innhold 1. Innledning 5 2. Utbyggingsplaner og influensområde 5 3. Metode Datagrunnlag Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurdering Feltregistreringer Kunnskapsstatus 7 4. Resultat Naturgrunnlag Rødlistearter Terrestrisk miljø og ferskvannsmiljø Marint miljø Konklusjon, verdi 16 5 Omfang og konsekvens 18 6 Avbøtende tiltak Usikkerhet 21 8 Litteratur Muntlige kilder/brev Litteratur Databaser og andre kilder 23 9 Vedlegg Vedlegg 1 Artsfunn fra marin befaring Vedlegg 2 Notat, sedimenter fra fylling 26 4 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

39 memo02.docx Innledning Sogn og Fjordane Energi (SFE) vurderer å søke om planendring på bygging av Østerbø Kraftverk. Planendringene innebærer at et betydelig mye større volum av steinmasser blir deponert i Østerbøvatnet i forhold til hva dagens konsesjon legger opp til. Sweco Norge AS har gjennomført undersøkelser av biologisk mangfold i prosjektområdet for å vurdere potensielle konsekvenser av tiltaket. Sweco har flere erfarne økologer, som bl.a. har utført mange konskvensutredninger og utredninger av biologisk mangfoldrapporter. Sweco har tidligere vurdert konsekvenser for biologisk mangfold i Østerbøvatnet, i forbindelse med reguleringsplan Hagerset Østerbø. Rapporten er utarbeidet av Erik R. Roalsø, som er utdannet biolog fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Dr. ing Wolf-Dietrich Marchand har vurdert strømningsforholdene i Østerbøvatnet. Rapporten er kvalitetssikret av biolog Solveig Angell- Petersen. 2. Utbyggingsplaner og influensområde SFE ønsker å deponere steinmasser fra arbeidet med i Østerbø Randalen kraftverk i Østerbøvatnet. Det planlegges også en planering og utfylling i strandsonen. Det er planlagt å bruke m 3 steinmasser til utfylling. Opprinnelig er konsesjon gitt for m 3. Prosjektområdet ligger ved Østerbøvatnet langs kommunal vei, like nord for Østerbø i Høyanger kommune. Prosjektområdet omfatter deler av kommunal vei, strandsone og areal i sjø. Prosjektområdet berører også utløpet av den nordre "Rustelva". Prosjektets influensområde er definert som selve deponiarealet og areal som blir berørt av finstoff transportert av vannet. Vurdering for bygging av Østerbø kraftverk inngår ikke i denne rapporten. Det er konsekvensene av deponering av masser i Østerbøvatnet som vurderes her. Det må imidlertid nevnes at Rustelvene vil bli tørrlagt som et resultat av regulering av vassdraget, og derfor vil eventuelle verdier knyttet til disse bekkene bli påvirket uavhengig av de deponerte massene. Hele Østerbøvatnet inngår i naturtypen brakkvannspoll. Østerbøvatnet var tidligere et ferskvann, men på 1800-tallet ble det gravd ut en kanal fra vannet og ut i fjorden, og Østerbøvatnet ble senket to meter. 3. Metode 3.1 Datagrunnlag Informasjon fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Høyanger kommune, kjentfolk og skriftlige retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene og kommune er brukt som vurderingsgrunnlag. Informasjon fra miljøvurderingene og andre fagtema fra konsesjonssøknad til Østerbø-Randalen kraftverk er også brukt som vurderingsgrunnlag. Opplysninger er videre hentet fra litteratur- og databaser, deriblant Miljødirektoratets "Naturbase", Artsdatabankens "Artskart" og Skog og Landskaps karttjeneste "Kilden". 5 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

40 memo02.docx Feltundersøkelse ble gjennomført Det ble både gjennomført terrestriske, ferskvanns- og marine undersøkelser. Den marine undersøkelsen ble gjennomført av dykkere. Det ble ikke registrert terrestriske rødlista arter. En marin rødlista arter ble registrert. 3.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurdering Kartlegging av verdifulle naturtyper er utført etter DNs Håndbøker 13 og 19. Rødlistearter blir vurdert i forhold til gjeldende rødliste for Norge (Kålås m.fl. 2010). Truede vegetasjonstyper blir vurdert etter Fremstad og Moen (2001). Rødlista for naturtyper (Lindegaard og Henriksen 2011) er også brukt. For vilt er DN-håndbok 11 (2000) benyttet. Verdivurdering av tiltakets påvirkning er utført etter Korbøl et al. (2009), hvor det er benyttet en firedelt skala: ubetydelig, middels og stor positiv/negativ påvirkning. Konsekvensvurderingen er gjort etter Statens vegvesens Håndbok 140 (2006), og innebærer at konsekvensen uttrykkes som en funksjon av verdien til influensområdet og tiltakets grad av påvirkning (se figur 1). Figur 1 Utredning av konsekvens, uttrykt som funksjon av verdien til området og tiltaket sin grad av påvirkning (Statens vegvesen, 2006). 6 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

41 memo02.docx Feltregistreringer Terrestrisk, ferskvanns- og marin befaring ble gjennomført Erik Roalsø (Sweco) gjennomførte terrestrisk- og ferskvannsbefaring i strandsonen iht. DN-håndbok 13 og DNhåndbok 15. Kartlegging av marine naturtyper iht. DN-håndbok 19 ble utført av Håkon Gregersen (Sweco) og tre dykkere fra Buskerud Dykkerservice. Det definerte undersøkelsesområdet er ca. 175 meter bredt og 70 meter langt, med relativt jevn helning fra 0-20 meter. Hele området ble gjennomsøkt i transsekter langs dybdekvotene (20,15,10, 5 og 0 meter). Innsamling av biologisk materiale fra bløtbunn ble gjennomført med kjerneprøvetagning. Det ble tatt tre kjerneprøver for hvert dybdetransekt. Prøvene ble behandlet og analysert på overflaten. Det ble ellers samlet inn prøver av alger, bløtdyr, pigghuder mm. Håkon Gregesen (Sweco) koordinerte den marine befaringen. Det var pent og ca. 16 C. 3.4 Kunnskapsstatus Forskning- og utredningsarbeid gjennomført i prosjektområdet Det finnes noen artsregistreringer av rødlista arter i nærheten av prosjektområdet i Artskart. Sweco utførte tidligere i år en befaring like sør for tiltaksområdet og vurderte deretter konsekvenser for biologisk mangfold i forbindelse med etalering av et rekreasjonsområde ved Østerbø. Deler av planen innebar her planering og utfylling av masser i strandsonen, samt utfylling av masser i Østerbøvatnet. Sweco har utarbeidet et notat hvor utfellingshastighet og strømningshastighet i forhold til sediment i Østerbøvatnet er vurdert (Sweco 2013). Dokumentet er vedlagt (vedlegg 2). Rådgivende biologer AS gjorde i 2007 en vurdering av fisk og ferskvannsbiologi i og rundt Østerbøvatnet, i sammenheng med konsesjonssøknad for Østerbø Randalen kraftverk (Johnsen et al. 2007). I sammenheng med konsesjonssøknad for Østerbø Randalen kraftverk ble det tatt DNAprøver av sild fanget i Østerbøvatnet for å se om den var genetisk forskjellig fra norsk vårgytende sild. Tidligere har også Havforskningsinstituttet gjennomført egne studier på sild i Østerbøvatnet (Johnsen et al. 2007). Multiconsult (2007) laget en fagrapport for flora og fauna i sammenheng med konsesjonssøknad for Østerbø Randalen kraftverk. De registrerte arter innenfor influensområdet for kraftverket. Blant disse var noen fuglearter registrert ved Østerbøvatnet og disse er inkludert i verdivurderingen i denne rapporten. Vilt- og biologisk mangfoldkartlegging Det er ikke registrert noen viltområder i eller nær prosjektområde (Naturbase). Det er registrert to viktig naturtyper i prosjektområdet. Østerbøvatnet er registrert som "brakkvannspoll" av regional verdi (B-verdi). På land ligger hele prosjektområdet innenfor området registrert som "rik edellauvskog" av nasjonal verdi (A-verdi). Lengre sør, like øst for Østerbø ligger også et annet område registrert som rik edellauvskog (B-verdi). I Høyanger kommune ble bare områdene nord 7 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

42 memo02.docx for Sognefjorden kartlagt i forbindelse med den nye kartleggingen av naturtyper, (Dag Endre Stedje, pers medd.). Tiltaksområdet ligger sør for Sognefjorden og er derfor ikke kartlagt. Miljøregisteringer i skog (MiS) Det er ingen MiS-registreringer i eller i nærheten av prosjektområdet (Kilden, Skog og Landskap). Verneplan Østerbøvatnet er en del av kandidatområde Sognefjorden i marin verneplan, og det er gitt føringer i sammenheng med verneplanarbeidet om at det så langt som mulig må unngås fylling i disse områdene (Dag Endre Stedje, pers medd.). 4. Resultat 4.1 Naturgrunnlag Prosjektområdet omfatter ca. 175 meter av kommunal vei, tilhørende strandsone og areal i sjø mellom den nordre av Rustelvene til nes sør for Svarthammeren, langs Østerbøvatnet i Høyanger kommune. I tillegg omfattes areal berørt av finstoff transportert i vannet som et resultat av deponeringen. Østerbøvatnet er omtrent 3,5 km langt og har et areal på ca. 2,2 km 2. Vannet er dypt, ca. 90 meter på det dypeste. I følge dybdekart (figur 3) er det fra 0 til ca. 80 meter dypt der massene er planlagt deponert. Areal i sjø tilsvarer ca m 2. Store deler av utredningsområdet består av fylling og rasmark, hovedsakelig som et resultat av menneskelig påvirkning i form av veibygging. Fyllingen strekker seg ca. 15 meter ut i Østerbøvatnet. Fyllingen består av stein og store blokker, i størrelsesorden 1 cm til 1,5 meter. Innimellom steinmassene finnes grus, sand og finsand. For ca. 150 år siden ble det gravd ut en kanal mellom Østerbøvatnet og Fuglsetfjorden/ Sognefjorden. Dette resulterte i at vannet ble en brakkvannsjø med rottent sjøvann på bunnen (under ca. 30 meter) og friskt sjøvann i de øvre vannlagene. Helt på toppen ligger et lag med ferskvann (0,5 1 meters dypt). Under befaring ble det observert haloklin (grenseflate mellom ferskvann og saltvann) på ca. 3,2 meter. Oksygennivået reduseres nedover i vannmassene. Ved fjære sjø renner strømmen ut av pollen, og ved flo strømmer vannet inn. Det er ca. 10 cm forskjell mellom flo og fjære i Østerbøvatnet (Arne Olav Østerbø, pers medd.). Strømningsforholdene i Østerbøvatnet er lite påvirket av avrenning fra nedbørfelt og tidevann ettersom begge disse kildene er for små. Vannet er omgitt av høye fjell og det antas at de største vannhastighetene er vindindusert. Vindstyrke og vindretning varierer og strømninger er derfor svært uforutsigbare. Hydrologiske, hydrauliske og limnologiske betraktninger viser at det generelt er små vannhastigheter i Østerbøvatnet. Strømninger som forekommer vil være største ved overflaten og avta med dybde (vedlegg 2). Bergartene i området er harde, og er dominert av gneis og kvartsitt. Det finnes lite løsmasser i området, hovedsakelig som et resultat av de harde bergartene. Bunnsedimentene i 8 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

43 memo02.docx tiltaksområdet i Østerbøvatnet består av sand og finsand. Det er ikke kjent at sedimentene er forurenset. Figur 2 Prosjektområdet hvor m3 masser er planlagt deponert (Kart: Sweco) Figur 3 Dybdekart. Gul kvadrat viser omtrentlig plassering av tiltaksområde. De røde strekene er 2,5 meters koter (Kilde: SFE) 9 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

44 memo02.docx Rødlistearter To rødlista arter er registrert i nærheten av tiltaksområdet, henholdsvis sopp og lav (Artskart). Langs den søndre rustelva er ospehvitkjuke (NT nært truet) registrert. Soppen trives i blandingsskog med osp. Hasselrulav (NT) er registrert like nord for tiltaksområdet. Lavarten er knyttet til eldre fuktig gran-eller bjørkedominert skog. Det ble ikke registret noen rødlista karplanter, lav, sopp eller moser på befaring. Strandsnipe (NT) har tidligere blitt registrer på befaring i området (Sweco 2013a). Arten ble observert ved rustelvene. Det er mulig at arten hekker her. Makrellterne (VU-sårbar) og storlom (NT) er tidligere registrert i Østerbøvatnet. Fiskemåke (NT) er registrert øst for Østerbøvatnet, ved Østerbøelva. Artene ble ikke observert på befaring. I følge Multiconsult sin fagrapport (2007) for flora og fauna, er hønsehauk (NT) og storspove (NT) mulige hekkearter i landskapet rundt Østerbøvatnet. Det har tidligere ikke vært registrert ål (CR-kritisk trua) i Østerbøvatnet. Ål lever både i ferskvann og i sjø. I følge grunneier har det aldri blitt fanget ål her. I teorien skal det kunne finnes ål i Østerbøvatnet og i tilgrensende elver og bekker. De viktigste vassdragene for ål er kystnære vassdrag med lavtliggende næringsrike vann. Det er lite trolig at den nordre rustelva har noen verdi for arten. I følge Rådgivende biologer vil imidlertid det ikke være usannsynlig å finne ål i Østerbøvatnet (Johnsen et al. 2007). Området inngår ikke i leveområdet for noen av de store rovdyrene på rødlista. Oter (VU) finnes i området og lever trolig også i Østerbøvatnet. Ingen marine rødlistearter er registrert ved Østerbøvatnet. I følge grunneier, er det aldri fisket europeisk hummer (NT) i Østerbøvatnet (Arne Olav Østerbø pers medd.). En rødlista art ble registrert på marin befaring, vanlig sandmusling/sandskjell (VU). Observasjoner fra Sverige tyder på at arten er på tilbakegang. Arten vurderes som sårbar fordi den er i mulig konkurranse med den introduserte arten amerikansk knivskjell på Sørlandet (artsportalen). Sandmusling forekommer langs hele norskekysten. Det er ikke kjent at amerikansk knivskjell forekommer i Østerbøvatnet. Utenom sandmusling, ble ingen rødlista arter registrert på marin befaring eller fra kjerneprøvene som ble samlet inn. Tabell 1 viser oversikt over påviste eller potensielle terrestriske, ferskvannstilhørende og marine rødlistearter i/nær planområdet. 10 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

45 memo02.docx Tabell 1 Påviste eller potensielle rødlistearter i eller nær prosjektområdet. Norsk navn Vitenskapelig navn Forekomst/sannsynlig forekomst i planområdet Rødlistekategori Ospehvitkjuke Andtrodia pulvinascens Blandingsskog med osp. Ikke tilhold i tiltaksområdet. NT Hasselrurlav Thelotrema suecicum I Bjørkeskog sør for Ysterbøelva. Ikke tilhold i tiltaksområdet NT Strandsnipe Actitis hypoleucos Sannsynlig tilhold i tiltaksområdet Makrellterne Sterna hirundo Sannsynlig tilhold i tiltaksområdet Hønsehauk Accipiter gentilis Potensiell hekkeart i landskapett nær Østerbøvatnet NT VU NT Fiskemåke Larus canus Registret ved Østerbøelva NT Storspove Numenius arquata Potensiell hekkeart i landskapet nær Østerbøvatnet NT Storlom Gavia arctica Mulig leveområde NT Oter Lutra lutra Mulig leveområde VU Ål Anguilla anguilla Mulig leveområde CR Sandmusling Mye arenaria Leveområde VU Tiltaksområdet har middels verdi for terrestriske, ferskvannstilhørende og marine rødlistearter. 4.3 Terrestrisk miljø og ferskvannsmiljø Verdifulle naturtyper To verdifulle naturtyper er registrert i eller i nærheten til prosjektområdet. En naturtype inngår delvis i prosjektområdet, hele Østerbøvatnet er registrert som brakkvannspoll (Poller I05). Naturtypen kartlegges etter håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold (2007), men inngår også som brakkvannsdelta (G07) i håndbok 13 (2007). Naturtypen er avgrenset til Østerbøvatnet, men blir også vurdert her for terrestrisk miljø ettersom den har en økologisk betydning for strandsonen. Verdien av naturtypen er i Naturbase satt til middels verdi (B-verdi) ettersom dette er en intakt, stor brakkvannspoll, samtidig som det ikke er påvist spesielle eller sjeldne arter eller trua elementer. I lia som omslutter prosjektområdet i øst og nord er naturtypen rik edelløvskog registrert. Naturtypen er gitt stor verdi (A-verdi). Naturtypen er hovedsakelig definert øst og nord for 11 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

46 memo02.docx kommunal bilvei, men sør i strandsonen, innenfor tiltaksområdet, er noe av naturtypeutformingen representert ved enkelte treoppslag. De største verdiene ligger imidlertid utenfor tiltaksområdet og verdivurderingen justeres som følge av dette til middels (B-verdi). Sørøst for prosjektområdet er det registrert rik edelløvskog (B-verdi). Naturtypen ligger her utenfor tiltaksområdet. Ingen av de registrerte naturtypene er rødlista (Lindegaard og Henriksen, 2011). Tiltaksområdet har middels verdi for terrestriske og ferskvannstilhørende verdifulle naturtyper. Flora Prosjektområdet er avgrenset til strandsonen, langs ca. 175 meter av bilveien, og areal i Østerbøvatnet ut fra strandsonen. Prosjektområdet starter like nord for den nordlige av de to Rustelvene og ender på en liten odde lenger nord. Sør for bekken er skogbildet preget av plantet granskog. Fra bekken og nordover består skogen ovenfor veien av rik edelløvskog. Treslag som lind og alm er her synlige fra veien. Også arter som bjørk, osp, gråor, hegg, hassel og selje er representert i skogen. Naturtypen rik edelløvskog er en naturtype som vanligvis forekommer lengre inne i Sognefjorden (naturbase). Langs vei forekommer ordinære arter som markjordbær, ryllik, tepperot, kløver, engsoleie og sølvbunke. Ved utløp av bekk i Østerbøvatnet, helt sør i prosjektområde, er det relativt frodig. Over bekken og ca. 50 meter nordover vokser hassel, rogn og selje. Dette er trearter som er representative for naturtypen "rik edelløvskog". Bakkevegetasjonen er relativt rik på arter. Myrfiol, mjødurt, blåknapp, markjordbær, tepperot, hvitsoleie, skogstorkenebb, bringebær, sisselrot og hanekam ble bl.a. registrert på befaring. Resten av strandsonen er lite frodig og artssammensetningen kan sammenliknes med veivegetasjonen over. Det er ingen utpreget strandvegetasjon i prosjektområdet. Enkelte fuktighetskrevende arter ble registrert, blant annet vendelrot, hvitsoleie og åkersnelle. Det ble ikke registret planter med spesiell toleranse for saltvann. Ingen rødlista karplanter ble registrert på befaring. Strandsonen på prosjektstrekning er tydelig en del av en gammel fylling som bilveien er bygd på. Tiltaksområdet har liten verdi for flora. Fugl og pattedyr Det foreligger en rødlisteregistrering i Artskart for fugl i Østerbøvatnet; makrellterne (VU). Storlom (NT) er tidligere observert her (Multiconsult 2007), men er ikke registrert i artskart. Det er usikkert hvorvidt artene hekker i området, men det er ikke usannsynlig. Strandsnipe (NT) ble registrert på befaring tidligere i år (Sweco 2013a). Av ikke rødlista fugl, ble det på befaring observert skarv. Smålom, tårnfalk og linerle ble observert på befaring tidligere i år (Sweco, 2013a). I følge Multiconsult (2007) sin fagrapport for flora og fauna, er hønsehauk (NT) og storspove (NT) mulige hekkearter i landskapet rundt Østerbøvatnet. Fra samme rapport er også Østerbøvatnet nevnt som potensielt leveområde for Oter (VU). 12 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

47 memo02.docx Området inngår ikke i leveområder for noen av de store rovdyrene på rødlista (Rovbase). Området er ikke registrert som funksjonsområde for annet vilt heller. Det fremkommer imidlertid fra Multiconsult (2007) sin rapport at det finnes en god bestand av hjort i området. Tiltaksområdet har liten til middels verdi for fugl og pattedyr. Ferskvannsfauna Rustelvene renner inn i Østerbøvatnet like sør for prosjektområdet. Den nordre av Rustelvene definerer den sørlige grensen for tiltaksområdet. Fra Østerbøvatnet er det ca. 20 meter med potensiell anadrom strekning i denne bekken. Deler av bekken renner under bilveien. Tunellen er steinsatt og bekken delvis kanalisert. Substratet i bekken består av relativt store stein. Det er ikke kjent hvorvidt sjøørret gyter i Rustelvene, men det kan ikke utelukkes. Substratet er imidlertid ikke spesielt godt egnet. Det har tidligere ikke vært registrert ål (CR-kritisk trua) i Østerbøvatnet. I følge grunneier har det aldri blitt fanget ål her. De viktigste vassdragene for ål er kystnære vassdrag med lavtliggende næringsrike vann. Den nordre av Rustelvene vurderes ikke å ha verdi for ål. Østerbøvatnet kan imidlertid ikke utelukkes som leveområde for arten. Tiltaksområdet har liten verdi for fisk og ferskvannsfauna. 13 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

48 memo02.docx Figur 4 Bilder fra prosjektområdet. Øverst til venstre: Nordre av Rustelvene. Bildet er tatt fra Østerbøvatn. Øverst til høyre: Oversikt over den sørlige delen av prosjektområdet. Trærne indikerer den frodige delen av strandsonen. Nederst til venstre: Nordre rustelv under bilveien. Nederst til høyre: Oversikt over hele prosjektområde sett fra nord. 4.4 Marint miljø Verdifulle naturtyper Hele Østerbøvatnet er registrert som naturtypen Brakkvannspoll etter håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold. Den marine naturtypen har fått verdi B (regionalt viktig). Store deler av det marine utredningsområdet bestod av fylling og rasmark, hovedsakelig menneskepåvirket som et resultat av veibygging. Fyllingen strekker seg til ca. 15 meters dyp. På meters dyp blir helningen etter fyllingen mindre, og det er stedvis innslag av bløtbunn. Utover brakkvannspoll ble det ikke kartlagt viktige marine naturtyper i det aktuelle området. I tiltaksområdet inngår den marine naturtypen brakkvannspoll. Prosjektområdet har derfor middels verdi for verdifulle marine naturtyper. 14 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

49 memo02.docx Marin fauna og flora I 2005, 2006 og 2007, ble det gjennomført prøvefiske i Østerbøvatnet. Det ble fanget 15 forskjellige fiskearter. I tillegg har Søreide grunneierlag registrert ytterligere 5 arter i vannet fra før. DNA analyser fra sild fanget i Østerbøvatnet viser at sild som gyter i vannet, ikke er genetisk annerledes fra norsk vårgytende sil (Johnsen et al. 2007). Det ble registrert 28 arter på befaring. Artsliste fra marin befaring følger som vedlegg (vedlegg 1, tabell 9.1). Tidligere er det ikke registrert noen rødlista marine arter i Østerbøvatnet. I følge grunneier har det aldri blitt fanget europeisk hummer (NT) i Østerbøvatnet (Arne Olav Østerbø, pers medd.). En rødlista art ble registrert på befaring, vanlig sandskjell (VU). Sandskjell lever nedgravd i sand og muddersand blandet med grus. De liker seg best på grunt vann ned til 20 meters dyp (miljolere.no). På befaring ble arten registrert i både 20- og 15 meterstransektene, hvor noe bløtbunn fantes. Det er ikke kjent om prosjektområdet har noen spesiell funksjon for arten utover leveområde og arten trues ikke av den introduserte arten amerikansk knivskjell i Østerbøvatnet, som er hovedårsaken til rødlistekategoriseringen. Steinfyllingen som fra før utgjør ca. 15 meter av deponeringsområdet, har en festefunksjon for bløtdyr, korralldyr, krepsdyr og alger, og fungerer som næringsområde for bl.a. krokeboller og sjøstjerner. Fyllingen tilbyr vern for fisk og krepsdyr. Innimellom steinene er også sedimentene leveområde for leddormer. Til tross for artsdiversiteten registrert på befaring, er ikke området særlig produktivt. Ettersom vanlig sandskjell ikke er utsatt for konkurranse av amerikansk knivskjell i Østerbøvatnet, blir artens verdi for tiltaksområdet nedjustert. Tiltaksområdet har liten verdi for marin fauna og flora. 15 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

50 memo02.docx Figur 5. Øverst til venstre: Slettrugl. Øverst til høyre: Vortrugl. Nederst til høyre: O-skjell, drøbakkråkebolle og vanlig korstroll. Nederst til venstre: Algene Tarmgrønske, fjæreslo og brunsli. 4.5 Konklusjon, verdi Terrestrisk miljø og ferskvannmiljø Det er registrert to viktige naturtyper i prosjektområde: brakkvannspoll (middels verdi) og rik edelløvskog (stor verdi). Brakkvannspoll er for terrestrisk miljø kartlagt som brakkvannsdelta (G07) etter håndbok 13. Ettersom edelløvskogen nord og øst for veien ikke blir påvirket av tiltaket, blir prosjektets verdi for viktige naturtyper nedjustert fra stor verdi til middels verdi. Det er sannsynlig at prosjektområdet kan inngå i deler av leveområdet til strandsnipe (NT), makrellterne (VU), storlom (NT), storspove (NT) og oter (VU). Prosjektområdet eller nærliggende områder inngår ikke i leveområdet for noen av de store rovdyrene. Området er heller ikke registrert som et viktig funksjonsområde for annet vilt. Det finnes imidlertid en god bestand av hjort i traktene rundt Østerbøvatnet. Det er en potensiell anadrom strekning fra Østerbøvatnet og opp i den nordre av Rustelvene, men bekken har ikke en optimal utforming for gytende sjøørret. Bekken har liten eller ingen verdi for ål (CR). 16 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

51 memo02.docx Tiltaksområdet har middels verdi for terrestrisk og ferskvannsbiologisk mangfold. Verdivurdering terrestrisk og ferskvannsmiljø Liten Middels Stor Marint miljø Det er registrert en viktig marin naturtype i Østerbøvatn, brakkvannspoll (middels verdi). Naturtypen er stor og intakt. Utover naturtypen brakkvannpoll, ble ingen verdifulle marine naturtyper eller viktige marine utforminger registrert under befaring. Det er ikke tidligere påvist sjeldne eller truete elementer i Østerbøvatnet (fugl og pattedyr er verdisatt i terrestrisk vurdering). På marin befaring ble det registrert en rødlista art, Sandskjell (VU). Det er ikke kjent om prosjektområdet har noen spesiell funksjon for arten eller for andre marine organismer utover leveområde og arten trues ikke av den introduserte arten amerikansk knivskjell i Østerbøvatnet, som er hovedårsaken til rødlistekategoriseringen. Tiltaksområdet har middels verdi for marint mangfold. Verdivurdering terrestrisk og akvatisk miljø Liten Middels Stor 17 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

52 memo02.docx Omfang og konsekvens Terrestrisk og ferskvannstilhørende miljø Planering og utfylling/deponering av masser i prosjektområdet vil føre til beslaglegning av areal i veikant og i tilhørende strandsone. Prosjektområdet, men spesielt de nærliggende områdene, er leveområr for en rekke dyrearter. Økt aktivitet og støy i området kan gi en skremselseffekt på fugl og annet vil i anleggsperioden. Artenes bruk av området forventes derfor tidvis å endres. Etter anleggsperiodens slutt forventes det at flere arter vil bruke området igjen, men ikke nødvendigvis slik som i dag. Utover hogst av relativt få trær i den sørlige delen av strandsonen på prosjektstrekningen vil ikke naturtypen rik edelløvskog bli påvirket av tiltaket. Utfylling på land i strandsonen vil ha liten påvirkning på naturtypen "Brakkvannspoll". Tiltaket kan i teorien få konsekvenser for anadrom fisk i den nordlige av Rustelvene, spesielt med tanke på forurensning i forbindelse med deponering. Begge rustelvene vil imidlertid bli tørrlagt som et resultat av regulering av vassdraget i forbindelse med bygging av kraftverk. Verdier knyttet til Rustelvene vil derfor bli påvirket, uavhengig av massedeponering. Planering og utfylling i planområdet ved Østerbøvatnet forventes å gi liten til middels negativ påvirkning. Når verdien for terrestrisk -og ferskvannsmiljø er middels gir dette liten til middels negativ konsekvens. Marint miljø Utfylling av steinmasser vil føre til beslaglegning av areal i Østerbøvatnet, og et lite areal bløtbunn går tapt. Aktivitet i anleggsperioden vil ha en skremselseffekt på dyr. Funksjonen til området vil endre seg noe ettersom masser fylles ut i vannet/sjøen. Etter anleggsperiodens slutt forventes det imidlertid at flere arter, blant annet fisk, vil vende tilbake og bruke området i og utenfor den nye fyllingen tilnærmet som i dag. I dag er flere av artene i området knyttet til eksisterende fylling (festepunkt, næringssøk, tilfluktssted). Disse artene vil benytte den nye fyllingen på samme måte som i dag. Deponering av sprengsmasser kan føre til lokal forurensning og spredning av bunnsedimenter. Det er ikke kjent at bunnsedimentene fra Østerbøvatn er forurenset eller inneholder giftige stoffer. I tiltaksområdet, ser det ut som at bunnsedimentene hovedsakelig er sammensatt av stein med innlagrede områder av sand og finsand. Det er ikke gjort analyser av sedimentene. Bruk av filterduk under planlagt deponi kan være et tiltak for å holde sedimentene forholdsvis stabile og forhindre unødvendig oppvirvling (vedlegg 2). Sprengningsarbeidet vil føre til at finstoff blir dannet. Utslipp av partikler til vassdrag og sjø kan gi skade på fisk og bunndyr. Partikler fra myke bergarter er mer kritiske enn fra harde bergarter. Berggrunnen i tiltaksområdet består i all hovedsak av harde bergarter og det derfor ikke ventet at dette får stor betydning for vannkvaliteten. Masser fra tunnel inneholder rester fra sprengstoff (ammoniumnitrat) i varierende grad. En del av disse sprengstoffrestene vil følge med massene til deponering og kan få konsekvenser for miljø, blant annet algeoppblomstring. Et annet forurensningsproblem er ammoniakk fra 18 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

53 memo02.docx sprøytebetong. Sprøytebetong brukes for å sikre tak og vegger i tunneler. Sprøytebetong brukes hovedsakelig etter at tunellen er drevet, men i tilfeller der tunellen er lang eller hvor det skal tas ut masser i etterkant, kan rester fra betong følge med massene. Betongen inneholder sterkt alkaliske stoffer og tunnelmasse som inneholder søl fra sprøytebetong og vil ha en høy ph og en høy andel ammoniakk, ettersom andel ammoniakk fra sprengstoffrester øker ved bl.a. høy ph. Ammoniakk er forholdsvis giftig for vannlevende organismer, for eksempel fisk (NIVA, 1998). I tillegg til sprengstoffrester og sprøytebetongrester kan det forekomme forurensning fra hydraulikkolje/ diesel/ smøreolje og borekaks. Ettersom resipientkapasiteten er relativt liten i Østerbøvatnet, grunnet små vannhastigheter, forutsettes det at masser spyles før deponering. Spyling av tunnelmasse før utkjøring vil redusere avrenning fra deponert masse. Fortynning på minst 1:10 fjerner faren for skadelige effekter (Statens Vegvesen 2010). Spyling av masse vil i midlertid øke avrenning via tunnel/prosessvann (NIVA, 1998). Det forutsettes at prosessvann fra tunneldrift, og i forbindelse med fortynning, føres til en kombinert slam- og oljeavskiller før det føres videre ut. Oppsamlet slam deponeres slik at en unngår utvasking og forurensning. Ettersom de største vannhastighetene i Østerbøvatnet antageligvis er vindindusert forutsettes det at deponering av tunnelmasser gjennomføres i en periode med rolig vær (lite vind). For sikkerhetsskyld kan med fordel brukes lenser med skjørt i vannet for å redusere eventuelt suspendert materiale. Ved gjennomføring av avbøtende tiltak beskrevet over, vil utfylling av masser i Østerbøvatnet forventes å gi middels negativ påvirkning på marine forhold. Når verdien for marint miljø er middels gir dette middels negativ konsekvens. 19 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

54 memo02.docx Avbøtende tiltak Forutsatte avbøtende tiltak Spyling av masser og behandling av prosess- og fortynningsvann Ettersom resipientkapasiteten er relativt liten i Østerbøvatnet, grunnet små vannhastigheter, forutsettes det at masser spyles før deponering. Spyling av tunnelmasse før utkjøring vil redusere avrenning fra deponert masse. Fortynning på minst 1:10 fjerner faren for skadelige effekter. Spyling av masse vil i midlertid øke avrenning via tunnel/prosessvann. Det forutsettes derfor at prosessvann fra tunneldrift, og i forbindelse med fortynning, føres til en kombinert slam- og oljeavskiller før det føres videre ut. Oppsamlet slam deponeres slik at en unngår utvasking og forurensning. Opprydding og revegetering Tilsåing med frøblandinger som ikke har sin opprinnelse i inngrepsområdet, kan gi uønskede effekter for det biologiske mangfoldet, også om de har lik artssammensetning som i området. Det er derfor forutsatt at inngrep fra anleggsperioden ikke skal tilsås med ordinære gressfrøblandinger, men bli revegetert av den naturlige flora på stedet. Dersom dette gjøres riktig, forventes det at revegetering får forholdsvis raskt uten spesiell tilførsel av annen vekstmasse enn avdekningsmasse. Mulige avbøtende tiltak Bruk av lenser Til tross for at sannsynligheten er liten for spredning av sedimenter, kan det for sikkerhetsskyld brukes lenser med skjørt i vannet for å redusere eventuelt suspendert materiale. 20 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

55 memo02.docx Usikkerhet Registreringsarbeidet for terrestrisk, ferskvannstilhørende og marint miljø ble gjennomført Tidspunktet for befaring er noe seint i forhold til vegetasjon. En del indikatorarter kan ha visnet. De fleste vegetasjonstrekkene og naturtypene ble likevel fanget opp. Det ble også i juni (2013) gjennomført befaring i nærområdet til tiltaksområdet. Områdets verdi for vegetasjon og naturtyper er derfor vurdert som godt kartlagt. Tidspunktet er for sent for å kunne registrere fuglelivet i området. Fuglesang og synlig hekketilknyttet aktivitet har avtatt, og arter er ikke lengre knyttet til sine hekkeplasser. En vil likevel kunne danne seg et bilde av fuglelivet gjennom enkeltobservasjoner, tidligere registreringer og variasjon i naturtyper. Det ble gjennomført befaring ved Østerbøvatnet i juni (2013). Områdets verdi for fugl er derfor vurdert som godt kartlagt. Usikkerhet i påvirkningens omfang Det er en liten usikkerhet knyttet til påvirkningen av inngrepene. Det er lite kunnskap om arters, spesielt marine arters, toleranse for forstyrrelse. Usikkerhet i vurdering av konsekvens Konsekvensen er en funksjon av verdivurdering og påvirkningens omfang. Det er rom for å justere denne glidende skalaen skjønnsmessig. I dette tilfellet er usikkerhetene i verdi og omfang forholdsvis små, og konklusjonen vedrørende konsekvensgrad vurderes dermed også å ha forholdsvis liten grad av usikkerhet. 21 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

56 memo02.docx Litteratur 8.1 Muntlige kilder/brev Dag Endre Stedje. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Seniorådgiver. Bidratt med informasjon om verdier i området rundt Østerbøvatn. Olav Arne Østerbø. Grunneier. Bidratt med informasjon om området. 8.2 Litteratur Direktoratet for naturforvaltning, Viltkartlegging DN håndbok 11, 2.utgave Direktoratet for naturforvaltning, 2007a. Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13, 2. utgave 2006 oppdatert Direktoratet for naturforvaltning, 2007b. Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN håndbok 19, 2.utgave 2001 oppdatert Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN håndbok utgave Fremstad, E. og Moen, A. (red) Truete vegetasjonstyper i Norge NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser Johnsen, G.H., Kålås, S. og Hellen, B.A Konsekvensutrednin for Østerbø og Randalen kraftverk, Høyanger kommune. Tema: Fisk og ferskvannsbiologi. Korbøl, A., Kjellevold, D. og selboe, O.K Små vannkraftverk. Evaluering av dokumentasjon av biologisk mangfold. Miljøfaglig tredning rapport 2008: s. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S.(red) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindegaard og Henriksen Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken. Multiconsult AS Konsekvensutredning for Østerbø og Randalen kraftverk, Høyanger kommune. Tema: Naturmiljø (flora og fauna). NIVA 1998, Avrenning av nitrogen fra tunnelmasse. Rapport LNR Statens Vegvesen 2010, Prosjekt: E39 Fardal Osestad. Søknad om utfylling i Tarvannet Statens Vegvesen 2006, Håndbok 140 Sweco Norge AS 2013a. Reguleringsplan Hagerset Østerbø Konsekvenser for biologisk mangfold. Oppdragsnummer Sweco Norge AS 2013b. Østerbøvatn, sedimenter fra fylling. Notat. Oppdragsnummer (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

57 memo02.docx Databaser og andre kilder Artsdatanken. Artskart, Artsdatabanken. Artsportalen, Miljødirektoratet, Naturbase, Skog og Landskap, Kilden, Miljødirektoratet, Rovbasen 3.0, Miljolare.no, 23 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

58 memo02.docx Vedlegg 9.1 Vedlegg 1 Artsfunn fra marin befaring Tabell 9.1 Artsfunn fra marin befaring. Artsfunn er fordelt etter dykkertransekter. Dybdemeter Arter Strandsone Norsk navn Latinsk navn Bløtdyr Blåskjell Mytilus edulis X V. Sandmusling Mya arenaria X X Kuskjell Arctica islandica X X O-skjell Modiolus modiolus X X X Pelikanfotsnegl Aporrhais pespelecani X X V. Strandsnegl Melarhaphe neritoides X X S. Tangsnegl Rissoa sp. X X Pigghuder N. slangestjerne Ophiophrixus spinosus X V. Korstroll Asterias rubens X X X Drøbakkråkebolle Strongylocentrotus droebachiensis X X X Leddormer Posthornorm Spirirbis spirorbis X X X Buet kambørsteorm Pectinaria auricoma X X Terebellidae sp X Nicolea zostericola X Fisk Bergnebb Ctenolabrus rupestris X X x X Sjøørret Salmo trutta X Kutling Sp. Lebetus guilleti X X X Krepsdyr Rød skallus Polyplacophora sp. x Steinrur Balanus balanus X Strandkrabbe Carcinus maenas X X V. tangloppe Gammarus locusta X Koralldyr Sjønellik Mudderbunnsjørose Nesledyr Brennmanet Fam. Actinostolidae Gen. Metridium Fam. Metridiidae Gen. Bolocera Fam. Cyanidae Gen. Cyanea Alger Slettrugl Phymatolithon lenormandii X X Vorterugl Lithothamnion glaciale X X X Fiskeløk Cystoclonium purpureum X X X X X 24 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

59 memo02.docx Grønndusk Cladophora rupestris X Enteromorpha sp. X Fjæreslo Scytosiphon lomentaria X V. brunsli Ectocarpus siliculosus X 25 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

60 memo02.docx Vedlegg 2 Notat, sedimenter fra fylling 26 (26) RAPPORT RER p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\rapporter\revidert \rapport østerbøvatnet.docx

61 NOTAT OPPDRAG Østerbøvatn, konsekvensutredning OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Erik Roaldsø OPPRETTET AV Wolf-Dietrich Marchand DATO Østerbøvatn, sedimenter fra fylling På oppdrag av SFE har Sweco undersøkt virkning av den planlagte utfylling i Østerbøvatn. Grunnleggende betraktninger er knyttet til to forskjellige kilder for sedimentene: 1. Sedimenter fra tunnelmasser 2. Sedimenter på bunnen av Østerbøvatnet (disse kan virvles opp når man tipper tunnelmassene) For å kunne si noe om spredning eller fordeling av sedimentene må man se på hastighet som sedimentar har når de synker til bunns (utfellingshastighet) og strømningshastighet i vannet. Følgende strømninger i vannet er analysert: Strømning på grunn av avrenning fra nedbørfeltet Strømning på grunn av vind Strømning på grunn av flo og fjære Grunnlagsmaterialet for den presenterte analysen er dybdekart over vannet, observasjoner fra dykkerne (film), en generell kornfordelingskurve for sprengningsmassene fra tunnelen, beregningsformler fra litteraturen, data fra NVE og informasjon fra miljøutredningen. Sedimenter fra tunnelmasser I følge siktekurven for sprengte masser fra tunneldriften (se Figur 1) er de minste partiklene i størrelsesorden 0,2 mm (D5 ligger ved 0,6 mm), altså i området for finsand. Disse partiklene vil ha en utfellingshastighet på ca. 20 mm/s. Dette er beregnet basert på Stokes lov med en antatt vanntemperatur på 5 grader C og partikkeltetthet på 2650 kg/m 3 (kvarts). 1 (4) memo01.docx Sweco Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Wolf- Dietrich Marchand Dr. ing. Hydrologi og vassdragsteknikk Mobil Wolf.Marchand@sweco.no wdm p:\251\ østerbøvatnet, konsekvensutredning\08 rapporter\notater\sedimenter.docx