Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag Kl 18:00 på Haugestad HELDAGSBEFARING: Avreise med buss fra Haugestad kl retur kl Program følger i tilleggslisten. Gruppemøter fra kl 16:30. Bespisning kl 17:30 Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 26/2008 Godkjenning av protokoll 27/2008 Meldinger 11/2008 Foreløpige KOSTRA tall /2008 Kontrollutvalgets protokoll fra møte /2008 Hovedutvalgenes sakslister i mai 14/2008 Hovedutvalgenes protokoller i mai 28/2008 Handlingsplan kunnskapsløftet /2008 Regnskap og årsrapport /2008 Sluttbehandling av reguleringsendring for Lille Valle felt N2 og I1 31/2008 Kontrollrapport fra skatteetaten 2007

3 26/2008 Godkjenning av protokoll

4

5 27/2008 Meldinger

6 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3012 Saksbehandler: Trond Larsen 14/2008 Planutvalget /2008 Miljøutvalget /2008 Tjenesteutvalget /2008 Formannskapet /2008 Kommunestyret Foreløpige KOSTRA tall 2007 Formålet med meldingen er å orientere om at foreløpige KOSTRAtall for 2007 nå er publisert og tilgjengelige på SSB sine hjemmesider. Tallene er sendt virksomhetene for kvalitetssikring. I denne meldingen er det lagt ved utvalgte nøkkeltall på overordnet nivå. Gjennomsnitt egen kommunegruppe er gjennomsnitt for Ski, Nesodden, Gjøvik, Kongsberg, Øvre Eiker, Os og Askøy, de samme kommunene som benyttes som sammenligning i omstillingsprosjektet. Detaljerte nøkkeltall for tjenesteområdene er tilgjengelig på Dato for publisering av de endelige KOSTRAtall er 15.juni.07.

7 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Lier Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,3 5,1 2,9 1,6 1,4 1,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,5 4,8 2,7 1,7 1,8 1,9 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 175,3 175,1 183,0 176,6 164,9 169,0 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 8,5 14,6 19,2 29,2 29,2 26,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 86,9 86,3 88,6 86,2 84,1 84,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 7,0 7,2 6,9 6,2 5,7 6,3 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,7 7,4 8,4 8,4 8,4 9,1 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,0 8,3 8,3 9,1 9,1 8,7 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 62,6 62, Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 84,7 88,9 91,7 93,3 91,5 92,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon ,8 12,5 12,0 13,9 And. Sos.hjelpsmottakere i alderen år, av innb år 3,6 3,3 3,1 3,4 3,6 3,6 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 3,1 3,4 3,4 3,5 3,5 3,8 Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 6,6 6,5 6,3 5,4 5,7 9,0 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 1,0 0, Produktivitet/enhetskostnader Kor. Bto. Driftsutg. per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13,2 13,2 13,0 14,3 14,3 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 14,1 14,1 13,8 15,5 16,0 14,9 Kor. bto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Snitt saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Snittsaksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Sammenl. Kommuner Kommunegr. 13 Landet (eks. Oslo)

8 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3250 Saksbehandler: Anne K Olafsen 12/2008 Kommunestyret Kontrollutvalgets protokoll fra møte Vedlagt følger til orientering protokoll fra kontrollutvalgets møte

9 LIER KOMMUNE Kontrollutvalget Protokoll 02/08 Møtedato : Klokkeslett: Til stede: Paul Christian Justad (AP) : leder Granli, Sverre (H) : nestleder Magnus Angeltveit (KRF) : medlem Venke De Lange (H) : medlem Mirza Maldonado (AP) : medlem Forfall Innkalt(e) varamedlem(mer) Fra sekretariatet: : Audun Helleland Fra revisjonen Fra administrasjonen : Rådmann Hans-Petter Christensen deltok under behandlingen av sak 07/08 Til behandling forelå sak 06/08-10/08. SAK 06/08 Protokoll fra møte Sekretariatets forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes Kontrollutvalgets behandling: Det fremkom ingen merknader til protokollen. Kontrollutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. SAK 07/08 Generell redegjørelse om skolene Lier kommune, herunder fordelingsgrunnlaget for tildeling av økonomiske rammer til de enkelte skolene. Sekretariatets forslag til vedtak: Saken ble lagt frem uten forslag til vedtak.

10 Kontrollutvalgets behandling: Etter tidligere formidlet anmodning fra kontrollutvalget gjennomførte rådmannen en omfattende og informativ orientering om skolene i Lier, med spesiell vekt på kommunens utfordringer i og håndtering av lovpålagt spesialundervisning. Rådmannen opplyste innledningsvis at han i en vakant kommunalsjefstilling i en lengre periode hadde hatt kommunalsjefansvar for skolesektoren. På denne bakgrunn hadde han kommet forholdsvis "nær" kommunens utfordringer innen sektoren. Stikkordsvis kan rådmannens orientering oppsummeres slik: Det finnes til sammen 13 skoler i Lier Rektorene er virksomhetsledere med rådmannens fullmakter Det er innen enkelte områder store forskjeller skolene imellom Opplæringsloven er en rettighetslov som pålegger kommunen å tilby grunnskoleopplæring. Loven gir imidlertid ingen nøyaktig spesifikasjon på hva som skal "leveres". Loven pålegger kommunen å ha skolefaglig kompetanse i administrasjonen Den totale ressursbruken i skolene i Lier er forholdsvis stort Det er en økende bruk av timer (ressurser) til spesialundervisning (pålagt etter opplæringslovens 5-1). Det har, spesielt etter år 2000, vært en økende og høy andel av spesialundervisning etter 5-1. Tildeling av spesialundervisning skjer etter enkeltvedtak, hvor det i vurderingene legges vekt på de faglige uttalelsene til PP-tjenesten Det er vanskelig å vurdere og måle hvilken synlig effekt som kommer ut av de store resursene som medgår til spesialundervisning For øvrig besvarte og utdypet rådmannen en rekke spørsmål fra kontrollutvalget. Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar den grundige redegjørelsen om skolene i Lier til orientering. SAK 08/08 Oversikt over tilsyn i perioden fra eksterne tilsynsmyndigheter. Sekretariatets forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar oversikten over gjennomførte tilsyn i Lier kommune til orientering. Kontrollutvalgets behandling: Sekretæren opplyste innledningsvis at det i etterkant av utsendelse av møteinnkalling/saksliste var fremkommet ytterligere opplysninger om gjennomførte tilsyn fra eksterne kontrollmyndigheter. Side 2 av 4

11 Kontrollutvalget uttrykte ønske om at de i protokollen tas inn en samlet oversikt over eksterne tilsyn i perioden Oversikten viser følgende: 2006: Tilsyn med beredskap (kommuneledelsen) 2006: Tilsyn med beredskap, kommuneøvelse (kommuneledelsen) 2006: Tilsyn med kommunens habiliteringstjeneste for barn - gjennomført av Helsetilsynet i Buskerud 2006: Tilsyn med kommunens tilbud til rusmisbrukere - gjennomført av Fylkesmannen i Buskerud 2006: Tilsyn med grunnskoleopplæringen - gjennomført av Fylkesmannen i Buskerud 2006: Tilsyn med hjemmetjenesten - gjennomført av Arbeidstilsynet 2007: Tilsyn inne sosialtjenesten 2007: Tilsyn med deler av hjemmesykepleietjenesten, herunder nattjenesten - gjennomført av Helsetilsynet i Buskerud. 2007: Tilsyn med overformynderiet - gjennomført av Fylkesmannen i Buskerud 2007: Tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap - gjennomført av Fylkesmannen i Buskerud 2007: Tilsyn med barne- og avlastningsboligen - gjennomført av Arbeidstilsynet Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar oversikten over gjennomførte tilsyn i Lier kommune til orientering. SAK 09/08 Forslag til virksomhetsplan Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget oppfattet det fremlagte forslaget til virksomhetsplan som et omfattende og detaljert dokument som krever tid til en grundig behandling. På denne bakgrunn ønsket utvalget å avsette et helt møte til denne behandlingen. Planen settes derfor opp som eneste sak til behandling på neste møte. Kontrollutvalgets vedtak: Saken utsettes til behandling på neste møte i kontrollutvalget. SAK 10/08 Oppsummering etter arbeidsseminaret på Kongsberg 18. og 19. januar 2008 Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Side 3 av 4

12 Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget gav uttrykk for at det avholdte seminaret var nyttig både i forhold til faglig utbytte og i forhold til de sosiale relasjonene. En spesielt positiv side var erfaringsutveksling med de tre øvrige kontrollutvalgene. For øvrig fremsatte kontrollutvalget et forslag om at det etter noe tid kunne være fornuftig med en ny samling på dag-/ettermiddagstid. Kontrollutvalgets vedtak: Arbeidsseminaret på Kongsberg den 18. og 19. januar 2008 var et vellykket seminar med godt faglig og sosialt utbytte. Eventuelt Endring av møtedato Neste møte flyttes fra 26. mars 2008 til 03. april Drammen/Lier, Paul Christian Justad ( sign.) 'Audun Helleland leder sekretær Side 4 av 4

13 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/415 Saksbehandler: Anne K Olafsen 13/2008 Kommunestyret Hovedutvalgenes sakslister i mai Vedlagt følger til orientering sakslister til: Planutvalgets møte Miljøutvalgets møte Tjenesteutvalgets møte Formannskapets møte

14 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/417 Saksbehandler: Anne K Olafsen 14/2008 Kommunestyret Hovedutvalgenes protokoller i mai Vedlagt følger til orientering protokoller fra: Planutvalgets møte Miljøutvalgets møte Tjenesteutvalgets møte Formannskapets møte

15 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1089 Arkiv: 233 Saksbehandler: Johanna Lervik Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 18/2008 Tjenesteutvalget /2008 Formannskapet /2008 Kommunestyret Handlingsplan kunnskapsløftet Rådmannens forslag til vedtak: Den foreliggende handlingsplanen for for grunnskolen i Lier kommune vedtas. Rådmannens saksutredning: Det statlige tilskuddet til kompetanseutvikling i grunnopplæringen fastsettes i de årlige statsbudsjettene. Disse midlene sammen med en kommunal egenandel- skal forvaltes på en måte som ivaretar nasjonale og kommunale føringer og behov for løpende kompetanseutvikling knyttet til innføring av ny reform. Det er en forutsetning for statlige tilskudd til kompetanseutvikling at skoleeierne ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom planer vedtatt i kommunestyret. Planene skal omfatte en kompetanseutviklingsstrategi for perioden og en plan for det enkelte budsjettår som redegjør for konkrete kompetanseutviklingstiltak, og skoleeiernes egen finansiering. Strategiplanen ble vedtatt i august Årets handlingsplan bygger på denne strategiplanen og tidlige års handlingsplaner. Tiltakene i planen er utarbeidet som et resultat av en kartlegging og vurdering av behovene for kompetanseutvikling ved den enkelte skole. Rektorene har også vært involverte i stor grad. Det er tatt hensyn til den kartlegging som ble gjennomført i Vi går nå inn i det siste året med store nasjonale tilskudd. Årets plan er et resultat av en evaluering av hvilke områder i de nasjonale føringene som er ivaretatt, og hvilke områder vi enda ikke har gjennomført tiltak på. En vurdering av organiseringen av gjennomførte tiltak har vært med på å forme årets plan. De føringer som følger med årets bevilgninger er strekt vektlagt i handlingsplanen for Inneværende år utgjør de statlige tilskuddet ,- mill kroner. Den kommunale egenandelen utgjør kr kroner.

16 Handlingsplanen må ses på som en perspektivplan. I saksutredningen er det gjort rede for de nasjonale føringene for bruk av midlene. Det er også gjort rede for tiltakene som er gjennomført i Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge. Det er store forskjeller på elevenes faglige resultater som følge av sosial ulikhet. Det er dårlig progresjon i videregående skole. Det er for få elever som fullfører opplæringen. Det er ikke god nok tilpasset opplæring for alle elever. Det var en bred politisk enighet om reformen Kunnskapsløftet. Dette er Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående skole. Reformen fører til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Reformen startet i august 2006 og omfatter fra høsten 2007 elevene på trinn i grunnskolen og på første og andre trinn i videregående opplæring. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å ta aktiv del i kunnskapssamfunnet. Norsk skole er en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring. Dette er de viktigste endringene i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter styrkes Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse Ny fag- og timefordeling Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen Slik blir Kunnskapsløftet innført Skoleåret : trinn i grunnskolen og Vg1 tok i bruk nye læreplaner for fag og ny fag- og timefordeling. Fremmedspråk/språklig fordypning ble gradvis innført med start på 8. trinn. Skolene kan tilby programfag til valg på ungdomstrinnet. Skoleåret : Nye læreplaner tas i bruk for 10. trinn og Vg2. Skoleåret : Kunnskapsløftet innføres i Vg3. Alle skoler må tilby programfag til valg.

17 Kunnskapsløftets innehold Generell del Utdyper verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn fro opplæringen. Videreføres fra tidligere læreplanverk. Fag- og timefordeling For grunnskolen fastsatt samlet for barnetrinnet (1.-7. trinn) og for ungdomstrinnet (8.-10.trinn). Skoleeier har ansvar for å fordele timene på de enkelte trinn. Inntil 25 prosent av timene som er fastsatt til det enkelte fag kan omdisponeres for å øke mulighetene for tilpasset opplæring for den enkelte elev. Avgjørelsen skal skje i samarbeid med hjemmet og krever samtykke fra foresatte. Gjennomgående læreplaner for alle trinn De grunnleggende ferdighetene, å kunne lese, regne, bruke digitale verktøy, uttrykke seg skriftlig og muntlig skal ivaretas i alle fag. Alle lærere har ansvar for at elevene får utvikle disse ferdighetene gjennom arbeid med de ulike fagene. Gjennom fremmedspråk eller språklig fordypning skal alle elever på 8. trinn enten ha et nytt fremmedspråk eller fordypning i norsk, engelsk eller samisk. Gjennom programfag til valg gis elevene på ungdomsskolen smaksprøver på fag fra videregående opplæring. Elevvurdering Nasjonale prøver av høy faglig kvalitet skal bidra til å vurdere om skolen lykkes med å gi elevene grunnleggende ferdigheter. Resultatene skal være grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeier og på regionalt og nasjonalt nivå. Fra høsten 2007 gjennomføres nasjonale prøver i regning og i lesing på norsk og engelsk på 5. og 8. trinn. Det innføres nasjonale kartleggingsprøver i lesing, regning og tallforståelse for 2. trinn. Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og må ses i lyset av det samlede regelverket. Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og foreskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsipper for opplæring skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift.

18 Prinsipper for opplæringen inneholder føringer om Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen I forbindelse med stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring og Inst. S 268 ( ) sluttet seg stortinget til en rekke forslag som samlet skal bidra til å gjøre grunnopplæringen bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet en strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen for perioden Det er bevilget midler til å gjennomføre denne strategiplanen. Det er Fylkesmannen som administrerer midlene. I forkant av at midlene deles ut skal kommunen skrive en handlingsplan for hvordan vi har tenkt å bruke pengene. Planen skal ta utgangspunkt i de satsningsområdene som fremgår av strategien. Utdannings- og forsknings departementet har gitt ut et hefte som redegjør for strategien. Heftet har tittelen Kompetanse for utvikling. Vi går nå inn i den siste perioden med bevilgninger. Formålet med strategien Personalet i grunnskolen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag. Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Fokusområder i strategien Kompetanseutvikling for ledelsen av den enkelte skole og lærebedrift Bedre tilpasset opplæring og utvikling av skoler som lærende organisasjoner stiller særlige krav om et tydelig og kraftfullt lederskap som har evne til å initiere og lede felles utviklingsarbeid. Reformrelatert kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen og utvikling av kulturen for læring i den enkelte skole og lærebedrift Hovedutfordringen for skolen som lærende organisasjon er utvikling av læringsmiljøet og organisering av det slik at best mulig fremmer læring, for elevene og for personalet som profesjonelt fellesskap.

19 Nye læreplaner De nye læreplanene legger vekt på at elvene skal kunne utvikle grunnleggende ferdigheter i alle fag gjennom hele det 13-årige løpet. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en forutsetning for god læring, og har betydning som generelt helsefremmende tiltak. Skolen bør i sin organisering av skoledagen legge til rette for at elevene på alle trinn skal ha fysisk aktivitet de dagene de ikke har kroppsøving. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Målgrupper Kompetansetiltakene skal fremst rettes mot ledelsen på skolenivå, lærere i grunnskoler og videregående skoler. I tillegg kan personalet i PP-tjenesten og assistenter være aktuelle målgrupper for kompetansetiltak. Ansvar og oppgaver for å gjennomføre et kompetanseløft er et delt ansvar mellom skoleeiere ( kommuner/fylkeskommuner), fylkesmannen, utdanningsdirektoratet og kunnskapsdepartementet. Kompetanseløftet i Lierskolen I 2005 ble det laget en strategiplan for perioden Denne planen gjorde rede for hvordan kompetanse for utvikling skulle gjennomføres i Lier. I årene har vi laget handlingsplaner på området. Lederutdanning Lier kommune innledet et samarbeid med Høgskolen i Oslo som ble avsluttet rundt årsskiftet Begrunnelsen for dette er at programmet ikke kunne imøtekomme de krav til kvalitet vi mente vi kunne forvente. Lier kommune har nå et samarbeid med Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS). Programmet skal kvalifisere for profesjonell og kreativ ledelse på alle nivåer i utdanningssystemet og gi innsikt i hvordan ledelse, endringsarbeid og organisasjonslæring inngår i en samfunnsmessig og utdanningspolitisk sammenheng. Studiet startet opp høsten 2006, og vil avsluttes våren Utviklingsprogrammet innebærer 11 hele dager for alle deltakerne, samt planleggingsmøter med styringsgrupper og referansegruppe. ILS tar ansvar for ledelse og det faglige innholdet i samlingene. Det vil være mulig å ta inntil 30 studiepoeng og således første trinn i en mastergrad i ledelse. Det forutsettes at alle deltagerne forplikter seg til å skrive 3 gruppeoppgaver og ev en individuell oppgave mellom samlingene. Lier har invitert deltakere fra Røyken, Hurum og Nore og Uvdal inn i dette programmet.

20 Så langt i studiet har vi mottatt svært positiv respons fra deltagerne. ILS rapporterer også at alle deltagerne er i rute i forhold til skriving av oppgaver. Med inntil 40 deltagere er dette programmet kostnadsberegnet til om lag 1,6 mill. kr. Fordelt på 3 budsjettår vil dette bli i ca ,- per år. Annet fremmedspråk Et videreutdanningsprogram i fransk og tysk er gjennomført. Digitale ferdigheter Det er for tiden stort trykk på utvikling av digitale ferdigheter. Skolene har i samråd med fag- og rådgivningsenheten utviklet en handlingsplan for det pedagogiske feltet. Handlingsplanen inneholder en tenkt fremdriftsplan for ulike satsingsområder, og skal fungere som en hjelp til skolene med å strukturere arbeidet, og som rettesnor for styring av ressurser knyttet til kompetanseutvikling og ekstern bistand inn mot skolene. Oppstart og etablering av ulike tiltak ved den enkelte skole vil kunne avvike fra denne planen, men intensjonen er at skolene skal ha berørt alle tema i løpet av perioden En satsning på å innføre digitale mapper er startet opp. Tanken er at de digitale mappene skal være et verktøy for å drive vurdering for læring. Satsningen bidrar også til at elevene utvikler digitale ferdigheter. Lier har hatt fokus på de digitale ferdighetene gjennom deltakelse i prosjektet lærende nettverk. Prosjektet er igangsatt av Utdanningsdirektoratet for å etablere nettverk som et virkemeiddel for å drive IKT-basert utviklingsarbeid. I Lier har fire skoler deltatt i regi av fylkesmannen og Høgskolen i Buskerud. Lier kommune har vedtatt IKT-plan for utbygging av teknologisk plattform, læringsplattform, et kommunalt støttesystem og gitt lærere innføring i bruk av digitale mapper, men det gjenstår å sikre at utvikling av digital kompetanse blir en integrert del av det daglige arbeidet med fag og læringsstrategier. Matematikk Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet har i tiltaksplanen Realfag, naturligvis - Strategi for styrking av realfagene skissert ulike tiltak for å styrke realfagene. Fylkesmannen i Buskerud har på bakgrunn av planen iverksatt prosjektet Kan vi regne med deg. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Matematikksenteret og med fagpersoner ved Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og ILS Universitetet i Oslo. Målet med prosjektet er å øke kompetansen og interessen for faget både blant skoleledere, lærere og elever gjennom utprøving av ulike metoder og samarbeid. Hegg og Tranby deltar fra Lier kommune. Disse vil også få et ansvar for å dele av sin kompetanse internt i kommunen.

21 Kunnskapsløftet fra ord til handling Kunnskapsløftet fra ord til handling er initiert av Utdannings- og forskningsdepartementet (Kunnskapsdepartementet fra januar 2006). Programmet har en varighet på fire år fra Programmet administreres av Utdanningsdirektoratet. Kjernen i programmet er å få satt i gang praktiske utviklingsprosjekter i grunnskoler og videregående skoler. Skolene og skoleeierne sitter i førersetet når det gjelder å planlegge og gjennomføre prosjektene. De skal knytte til seg eksterne kompetansemiljøer og ressurspersoner som veiledere og prosessledere. Prosjektet er tenkt som en styrking for å sikre at den nye læreplanen blir innført. Fire skoler i Lier (Hennummarka, Hegg, Heia, Sylling) søkte sammen med fire skoler i Kongsberg (Gamlegrendåsen, Raumyr, Madsebakken, Kongsgårdmoen) på midler til Kunnskapsløftet fra ord til handling med oppstart høsten I perioden høsten 2006 til og med våren 2008 har vi fått innvilget ca 1,8 millioner kroner. Prosjektet skal bidra til at disse skolene lykkes godt i å lage fagplaner med utgangspunkt i Kunnskapsløftet. Lier har i tillegg fått innvilget til et prosjekt innenfor Kunnskapsløftet fra ord til handling, hvor Tranby, Stoppen og Lierbyen deltar. Prosjektet er et samarbeid med Øvre Eiker. Dette prosjektet skal bidra til at skolene lykkes godt i sitt arbeid med å utvikle elevenes digitale ferdigheter. Midlene i begge disse prosjektene brukes hovedsakelig til å eksterne kompetansemiljøer. Programfag til valg I 2008 innføres et nytt fag på ungdomstrinnet: Programfag til valg. Programfag til valg er ment å være et praktisk fag, hvor elevene skal gjøre oppgaver og arbeide med temaer basert på VG1 s ulike utdanningsprogram. I tiden frem til faget blir obligatorisk, skal det gjennomføres systematisk utprøving av faget og skoleeier har ansvar for å lage en lokal læreplan. I Lier kommune har Tranby skole som startet opp et pilotprosjekt høsten Skoleåret 2006/2007 vil være et utprøvingsår og gjenstand for en prosessuell evaluering slik at programfaget kan finne sin form. Tranby vil i få ansvar for å spre sine erfaringer til de andre ungdomsskolene i kommunen. Engelsk Det har i inneværende skoleår vært gjennomført kurs i engelsk for lærere i barneskolen. Behovet kom frem gjennom kartlegging av hvilke behov den enkelte skole hadde. Naturfag Det har i inneværende skoleåre vært gjennomført kurs for lærere på alle trinn i naturfag. Behovet kom frem gjennom kartlegging av den enkelte skoles behov.

22 Handlingsplan skoleåret I år skal kompetanseutvikling i elevvurdering og temaer knyttet til grunnleggende ferdigheter prioriteres. For øvrig skal midlene som tidligere brukes i tråd med prioriteringen i strategiplanen: kompetanse for utvikling Skoleledelse Innføring av et kvalitetssystem skal hjelpe skolelederne ved den enkelte skole med å ivareta lederoppgavene. For at reformen (Kunnskapsløftet) skal lykkes, er det nødvendig med profesjonell samhandling mellom skoleeiere og skoleledere, samt en utviklingsorientert ledelse ved den enkelte skole. Evaluering av statens satsning på kvalitetsutvikling viser at skoler med samarbeidsbasert arbeidsform og systematisk evaluering av egen praksis i større grad enn andre evner å gi elevene tilpasset opplæring. Det er på denne bakgrunn nødvendig å prioritere kompetansetiltak for å utvikle skolens evne til å organisere opplæringen og tilrettelegge innhold og arbeidsmåter for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. For å utvikle skolen som lærende organisasjon er det avgjørende å styrke skoleledelsens og personalets evne til å evaluere resultatene av egen praksis. God anvendelse av det nasjonale systemet for kvalitetsutvikling forutsetter evner til å analysere og nyttiggjøre seg informasjonen om ressurser, læringsmiljø og læringsutbytte på nettstedet skoleporten.no. Skoleeiernes ansvar for kompetanseutvikling innebærer også ansvar for å utuvikle lokalt tilpassede metoder og rutiner for vurdering avskolens kvalitet og resultater. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Gjennom prosjektet Kvalitet i Lierskolen vil skoleledere få veiledning og kompetanseutvikling for å kunne ivareta føringene i strategien fra Kunnskapsdepartementet. Veiledningen vil skje med utgangspunkt i den enkelte skoles behov knyttet opp mot skoleeiers behov av informasjon og styring. Gjennom prosjektet skal skolelederne få økt kompetanse om kvalitetsarbeid og dermed kunne forankre dette arbeid på den enkelte skole. Vi kommer til å trekke inn eksternt fagmiljø / konsulentbistand. Tilpasset opplæring og vurdering Det er gjennomført kartlegging på alle skolene om hvilket kompetanseutviklings behov de har. Tilpasset opplæring og elevvurdering har kommet frem som et felles behov. Utviklingsarbeidet på den enkelte skole skal organiseres i prosjektform. Målene handler om videre innføring av Kunnskapsløftet. Tiltakene tar utgangspunkt i læreplanens del, prinsipper for opplæringen. Skolene har gjennomført en ståstedsanalyse som viser hvor de befinner seg i utviklingen for å ivareta disse prinsippene. Fokus på motivasjon og læringsstrategier, elevmedvirkning og vurdering for læring er felles for skolene. Målene for skolene er bla. å utvikle elevsamtaler og porteføljemetodikk som verktøy for å bedre kunne ivareta elevvurdering. Å gi elevene muligheter til å velge blant flere læringsstrategier er et annet fokusområde. Skolene får veiledning av kompetansemiljø. Det legges til rette for å samordne forelesninger og kurs i skolekretsen. Samlet vil disse satsningsområdene føre frem til bedre tilrettelegging for tilpasset opplæring.

23 Stortingsmelding nr. 30 ( ), Kultur for læring poengterer nødvendigheten av å styrke den tilpassede opplæringen. Dermed skal alle sider ved opplæringen ta hensyn til variasjonene i elevenes forutsetninger og behov. Vi må ta hensyn til at elever modnes og lærer ulikt. Skolen skal gi elevene likeverdige muligheter for læring i form av tilpasset og ikke lik, opplæring. Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper for grunnopplæringen. Opplæringen skal tilpasses elevenes evner og forutsetninger, og alle skal gis gode muligheter for læring. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Lokal delaktighet Det er presisert fra Fylkesmannen at skoleeier plikter å ha sikret lokal delaktighet og forankring i vurderingen av kompetansebehov. I Lier har vi ivaretatt dette gjennom at hver enkelt skole har prioritert sine behov og spesifikke utfordringer gjennom en kartleggingsprosess. Prosessen ledet frem til mål som skal oppnås i løpet av en toårsperiode. Lærende organisasjon Den enkelte skole skal arbeide for at utvikling skjer gjennom lokale tiltak. Skolene vil få veiledning og kursing av eksterne fagmiljøer. Vi vil vektlegge samarbeid og erfaringsutveksling mellom skolene i Lier. Vi vil i tillegg fokusere på et tett samarbeid og erfaringsutveksling mellom skolene i den samme skolekretsen. Dermed vil vi styrke et helhetlig skoleløp fra trinn. Gjennom å ta utgangspunkt i den enkelte skoles kartlagte behov vil vi i tillegg utvikle Lierskolen til å bli en lærende organisasjon. Den enkelte skole ved skoleledelsen må selv ta styringen av sin utvikling. Den enkelte skole må selv utvikle en kultur for kontinuerlig læring, der alle er ansvarlige for og føler seg forpliktet til å realisere felles mål. Evnen til kontinuerlig refleksjon over mål som settes og veivalg som gjøres, er de riktige for virksomheten, er grunnleggende egenskaper i en lærende organisasjon. Kompetanseutviklingstiltakene bør derfor i stor grad være knyttet til lærernes og instruktørenes daglige praksis, og arbeidsplassen bør brukes aktivt som arena for kompetanseutvikling. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Spesialundervisning og tilpasset opplæring Det vil bli gjennomført kursing av lærere som underviser elever med spesialpedagogiske behov. Denne satsningen vil inkludere PP-tjenesten. Vi ønsker å styrke kompetansen innefor spesialundervisningen slik at de elver som mottar spesialundervisning får dokumentert bedre fremgang. Det er også behov for å bedre kvaliteten på spesialundervisningen, samtidig som behovet for spesialundervisning bør forebygges og reduseres ved å gi en bedre tilpasset opplæring. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD)

24 Lesing i alle fag Resultatene av de nasjonale prøvene viste at det er flere skoler i Lier som har behov for å bedre elevenes resultater i lesing på 5. trinn. Gjennom å utvikle en kommunal plan for lesing i alle fag, tror vi at denne viktige oppgave blir bedre ivaretatt. Et utvalg av skoler og barnehager skal delta i et pilotprosjekt. Prosjektet skal gi økt kompetanse om hvordan ivareta det viktige forberedende arbeidet i barnehagene. På barneskolene skal tidlig innsats for de elvene som ikke lykkes med den første leseopplæringen prøves ut. Elever fra trinn skal utvikle sine lesestrategier gjennom det så kalte CRISS prosjektet. Dessuten skal vi i prosjektet prøve ut systematisk vurdering av elevenes leseferdigheter på alle trinn gjennom programmet SOL. PP-tjenesten skal involveres i prosjektet. Fysisk aktivitet Skolene skal bedre ivareta daglig fysisk aktivitet. Dette skal ivaretas gjennom et samarbeid med Buskerud idrettskrets i et prosjekt som heter aktiv 365. Hver skole skal utvikle lokale planer for formålet. Prosjektet er en del av Liers satsning på folkehelse. Fysisk aktivitet er en forutsetning for god læring og har betydning som generelt helsefremmende tiltak. Skolen bør i sin organisering av skoledagen legge til rette for at elevene på alle trinn i grunnopplæringen skal ha fysisk aktivitet de dagene de ikke har kroppsøving. Fysisk aktivitet er et prioritert område også når det gjelder kompetanseutvikling. (Kompetanse for utvikling strategi for kompetanse i grunnopplæringen , UFD) Sentrale begreper Kompetansebegrepet i departementet strategi defineres som evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Grad av læring avhenger av det læringstrykk som fellesskapet selv og omgivelsene skaper. Metodisk skilles det mellom videreutdanning, etterutdanning og uformell læring. Videreutdanning gir formell kompetanse (studiepoeng). Etterutdanning er kurs, seminarer, veiledning osv, knyttet til egen praksis. Uformell læring kan være hospitering, studieturer, nettverksbygging osv. For at kommunen skal lykkes i sitt arbeid med å møte de mange utfordringer vi står overfor er det viktig at vi utvikler strategier og planer som treffer lærerne i forhold til både innhold og metode. Kommunene oppfordres til å se hvordan vi i dette arbeidet kan samarbeide med eksterne kompetansemiljøer, men vi kan også se på hvordan vi kan løse noen av behovene internt. Handlingsplanen for vil fremst legge til rette for etterutdanning og uformell læring. For å imøtekomme videreutdanning har Lier kommune en stipendordning.

25

26 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/671 Arkiv: Saksbehandler: Atle Thorud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 64/2008 Planutvalget /2008 Miljøutvalget /2008 Tjenesteutvalget /2008 Formannskapet /2008 Kommunestyret Regnskap og årsrapport 2007 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannens årsrapport for år 2007 tas til orientering. 2. Regnskapsoverskuddet for år 2007 på kr disponeres slik: Finansiering av ordningen med overføring av over- og underskudd kr Søkte overføringer fra virksomhetene ubundne* kr Avsetning til kommunens generelle disposisjonsfond kr Sum kr *jfr. vedlegg 1 i årsrapporten 3. Følgende midler godkjennes avsatt til bundne driftsfond: Avregningsfond VAR kr. 0 Søkte overføringer fra virksomhetene* kr Sum kr *jfr. vedlegg 1 i årsrapporten 4. Følgende midler godkjennes avsatt til det frie investeringsfondet i forbindelse med avslutning av investeringsprosjekter: Udekket avsluttede prosjekter kr Til disposisjon avsluttede prosjekter kr Netto avsatt til det frie investeringsfondet kr Rapport fra revisjonen om finansforvaltningen tas til orientering.

27 Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Vedlegg: -Årsrapport 2007 (egen forsendelse) -Regnskap 2007 (egen forsendelse) -Revisjonsberetning for Rapportering fra uavhengig instans om finansforvaltningen -Møteprotokoll fra kontrollutvalget (ettersendes) Utredning: Kommunens regnskap for 2007 ble avlagt for revisjonen innenfor fristen den 15. februar 2008 og er ferdig revidert i begynnelsen av april Kontrollutvalget behandler regnskapet i møte onsdag 30. april Kontrollutvalget avgir uttalelse til formannskapet og kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Hovedtallene i regnskapet er kommentert i årsrapporten, og rådmannen viser til denne. Årsrapporten legges frem for hovedutvalgene til orientering og uttalelse, samt formannskapet og kommunestyret til behandling. Den sendes også kontrollutvalget. Årsrapporten legger hovedvekt på inngåtte resultatavtaler, økonomisk resultat og analyser av kommunens økonomiske tilstand. Den inneholder også en oversikt over fullførte investeringsprosjekter i 2007 til godkjenning. Revisjonsberetningen for 2007 inneholder to merknader. Den ene merknaden går ut på at en del av kommunens selvkostfond for vann og avløp fortsatt er eldre enn den foreskrevne tidsrammen på 3-5 år. Når det gjelder avgiftene for vann og avløp er det slik at det som del av regnskapet gjennomføres en selvkostavregning. Over- eller underskudd i ordningene avregnes mot fond. For mye innkrevd avgift skal benyttes til reduksjon av avgiftene innenfor en tidsramme på 3-5 år. Fondene godskrives årlig med renter. I regnskapet for 2007 ble det brukt betydelig mindre fra fond enn budsjettert. Dette skyldes merinntekter (økte volum solgt) og mindreutgifter (noe forsinket gjennomføring investeringsprosjekter og lavere drift/indirekte kostnader). I handlingsprogrammet for 2008 til 2011 er det forutsatt en vesentlig bruk av fond og at kommunen i 2008 vil være à jour med tidskravet. Hvis den forutsetningen skulle opprettholdes med det mindreforbruk av fond som ble i 2007, og foreliggende prognoser for inntekter og utgifter i 2008, må avgiftene settes ned. Rådmannen la derfor frem en sak for kommunestyret i mars. Kommunestyret vedtok en reduksjon av satsene for Med dette som utgangspunkt så bør kommunen i løpet av 2008 komme à jour med tidskravet. Den andre merknaden revisjonen har oppført i beretningen sier at en del av de disposisjoner som avslutter investeringsregnskapet ikke er basert på budsjettvedtak. Denne merknaden har sammenheng med hvordan man posteringsmessig avslutter investeringsregnskapet. Når nye økonomiforskrifter kom for noen år tilbake var disse i stor

28 grad rammepreget, og det har dannet seg noe ulik praksis i kommunene i forhold til hvordan investeringsregnskapet avsluttes hvert år. Dette er nå i ferd med å skjerpes inn og merknaden innebærer at kommunen må justere sin praksis (regnskapet er i år avsluttes på samme måte som i øvrige år etter at de nye forskriften kom). Rådmannen understreket at forholdet kun er av regnskapsteknisk karakter og at dette ikke har noen realøkonomisk betydning. Rådmannen vil i år ha dialog med revisjonen om mulige løsninger slik at vi unngår tilsvarende merknad i 2008 regnskapet.

29

30

31

32

33

34 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2007/1884 Arkiv: L12 Saksbehandler: Anders Johansen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 54/2008 Planutvalget /2008 Kommunestyret Sluttbehandling av reguleringsendring for Lille Valle felt N2 og I1 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til reguleringsendring for Lille Valle felt I1, datert , med bestemmelser, datert , godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 27-2, forutsatt at: (om felt N2) tas ut av gjeldene bestemmelser for området. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Viktigste problemstilling i denne saken er om man vil tillate å omgjøre et regulert naturområde til næringsareal. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Plankart, datert Bestemmelser datert Utsnitt av gjeldene reguleringsplan 5. Planbeskrivelse 6. Illustrasjonstegning Gjeldene regulerings- og bebyggelsesplaner ligger på hjemmesiden til kommunen. Du finner disse ved å åpne karttjenesten (menyvalget Kart), søke opp eiendom eller område og krysse av for plandata. Her er det vist omriss av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner samt arealbruksformål i kommuneplanen (kommuneplanbestemmelsene ligger under menyvalget Politikk og organisasjon). Ved å klikke innenfor omrisset av en plan vil du få opp linker til plantegninger, bestemmelser m.v.

35 Utredning: 1. BAKGRUNN OG BESKRIVELSE Arkitektkontoret Nils Tveit AS har, på vegen av grunneier, sendt inn forslag til reguleringsendring for Lille Valle felt N1. Forslaget legger opp endring fra naturvernområde til industri. For bakgrunn, beskrivelse av prosjektet og illustrasjoner vises det til vedleggene. Der er også endringene fra gjeldene reguleringsplan beskrevet. Under følger vurderinger av noen problemstillinger knyttet til planforslaget. 2. VURDERINGER Allerede åpnet for tiltak I gjeldene reguleringsplan er det åpnet for at man kan fylle noe i bekkedalen. Man kan fylle til kote 20, mens bekkedalen går fra kote 17 til 22. D.v.s. at det er åpnet for å fylle noe over bekkedalens halve høyde. Man kan også anlegge vei til næringsområdet gjennom/over bekkedalen. Ellers skal bekkedalen opparbeides som del av grøntstrukturen. Holdning til bekkedaler og grøntstruktur I andre saker har kommunen hatt en forholdsvis streng praksis i forhold til å tillate inngrep i bekkedaler og grøntstruktur. Slik sett kan man si at næringsområdet på Lille Valle har en absolutt grense gitt i gjeldene reguleringsplan og at man ikke bør åpne for utvidelser, noe som bør være forutsigbart for alle. Synlighet Næringsområdet ligger i en del av Lier som i dag framstår som sammenhengende landbruksområde. Når man nå foreslår å øke næringsarealet på bekostning av naturområdet vil området bli mer eksponert. I gjelden reguleringsplan er det lagt inn et naturområde langs veien (N1) og rådmannen mener derfor at dette vil gi tiltrekkelig skjerming, fra den retningen. Fra ridesenteret vil derimot næringsområdet bli noe mer eksponert. Sammenhengende bekkedal Den bekkedalen som nå foreslås endret er del av en mindre bekkedal som leder opp mot ridesenteret. Under selve ridesenteret er bekken lagt i rør og rådmannen mener derfor vi må anta at bekkedalens betydning for dyrelivet allerede er sterkt redusert. Det er for øvrig rester av bekkedalen inn på ridesenteret som, samme med N2, virker som en grønn lunge inn i disse områdene. Det kan være uheldig med en praksis der vi bygger ned grøntstrukturen bit for bit. Hver bit i seg selv er ikke så betydningsfull, men til sammen kan det bli en dramatisk oppsplitting av grøntstrukturen. Økt gesimshøyde I forslaget er det foreslått å øke maks tillatt gesimshøyde fra 5 til 9 m (nær en fordobling). Dette vil, slik rådmannen ser det, gi en massiv bebyggelse og en brå og lite heldig overgang

36 til jordbruksområdene lenger sør. Rådmannen ser det som en fordel om bebyggelsen kan trappes noe ned mot jordbruksarealene, slik det er lagt opp til i gjeldene plan. Næringsområdets beliggenhet I gjeldene reguleringsplan er det allerede åpnet for å etablere næringsområde på andre siden av bekkedalen, sørover i et område med sammenhengende jordbruksarealer. Det var en omdiskutert lokalisering i forhold til jordvern. Siden planen er av nyere dato (7/ ) er det derfor ikke naturlig å ta opp dette spørsmålet nå. Grunnforhold og flomfare Det er utarbeidet en geoteknisk rapport der grunnforhold og flomfare er vurdert. Rapporten konkludere med at området er bebyggbart slik reguleringsforslaget legger opp til. På bakgrunn av denne rapporten har også NVE trukket sin innsigelse til planforslaget. Kravet om tilfredsstillende dokumentasjon på dette feltet anses derfor for å være oppfylt, men rådmannen vil presisere at tiltakshavere har, som i alle byggesaker, ansvar for at det bygges i tråd med regelverket og om nødvendig utfører nødvendige undersøkelser og avbøtende tiltak. 3. KONKLUSJON Planforslaget er i store trekk i tråd med reguleringsplanen og de råd kommunen tidligere har gitt i saken og bør derfor kunne godkjennes.

37

38 R=72,75 R=50,00 R=15,00 R=8,25 R=8,25 R=70,00 Fa2 R=10,00 R=15,00 R=5,00 TEGNFORKLARING: PBL 25 Reguleringsformål Område for industri/lager Linjesymboler Planens begrensning Fa3 Parkbelte i industristrøk Formålsgrense Felles avkjørsel Frisikt Regulert senterlinje veg Regulert kjørefelt Frisiktlinje N MÅLESTOKK 1:1000 Område for industri/lager Areal: 4,28 daa I1 REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE BESTEMMELSER FOR Omregulering av del av Lille Valle, Lier kommune SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Pk2 Parkbelte i industristrøk Areal: 0,44 daa Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker Offentlig ettersyn i perioden REV/SAKSNR: DATO Signatur VFA 2. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker Kommunestyrets behandling dato sist revidert SAKSNR. - TEGN. NR

39

40

41

42

43

44

45

46 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2007/3250 Arkiv: 033 Saksbehandler: Anne K Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 31/2008 Kommunestyret Kontrollrapport fra skatteetaten 2007 Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret tar kontrollrapport fra skatteetaten, kemnerens årsmelding for 2007 og kemnerens virksomhetsplan for 2008 til orientering. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Utskrift av møtebok fra kontrollutvalgets sak 12/08 Brev fra skatteetaten datert Årsmelding 2007 fra kemneren i Lier Virksomhetsplan 2008 fra kemneren i Lier

47 KEMNEREN I LIER VIRKSOMHETSPLAN 2008 DET SKAL IKKE LØNNE SEG Å SKYLDE SKATT ELLER KOMMUNALE FORDRINGER OG KRAV TIL LIER KOMMUNE

48 INNEHOLDSFORTEGNELSE Inneholdsfortegnelse... 2 Innledning... 3 Kemnerkontorets resultatmål... 4 Hovedoppgaver... 5 Overordnet målsetting... 5 Hovedmål... 5 Delmål... 6 Fagfunksj oner og virksomhetsområder... 7 Administrasj on og ledelse... 7 Innfordring personlig skatt, arbeidsgivere og kommunale fordringer og krav... 8 Skatteregnskap/kasse... 9 Arbeidsgiverkontroll Faktaopplysninger Lier kemnerkontor vil i 2008 ha en omsetning på over 2,5 milliarder kroner. Over skattytere og 500 selskaper vil fa skatteoppgjør-/ avregning fra kemnerkontoret. Kemnerkontoret vil ha ansvar for regnskapsføring og innfordring fra ca arbeidsgivere som vil levere oppgaver og oppgjør 6 ganger i året. Lier kommune vil i 2008 utfakturere for over 150 millioner kroner. Kemnerkontoret vil ha inkasso- og oppfølgingsansvar for alle ubetalte kommunale fordringer og krav. Lier kemnerkontor vil også i 2008 inneha 9,5 stillingshjemler. 2

49 Innledning Kemnerkontoret har tidligere hatt års- og virksomhetsplaner med gode resultater, både innenfor hovedområdene og innenfor de spesielle satsingsområdene virksomheten har prioritert det enkelte år. Disse planene videreføres gjennom dette dokumentet vil Lier kemnerkontor fortsatt ha 9,5 stillingshjemler. Vi starter det nye året med 7 medarbeidere. Tre personer sa opp sine stillinger i Fagleder innfordring valgte etter permisjonstiden å takke ja til å arbeide i Skattedirektoratet, samt en rådgiver innfordring begynte i ny stilling i Riksrevisjonen. Det har vært merkbart for kontoret at dyktige medarbeidere har sluttet i løpet av fjoråret, men det er vanskelig å konkurrere på lønn i dagens marked. Jeg regner med at vi i løpet av våren 2008, i hvertfall, skal få tilsatt en ny innfordringsmedarbeider. Konferanse med søkere vil bli avholdt medium januar Gjennom annet halvår har kontoret hatt stor nytte av at tre personer ved kontoret har tatt på seg ekstra oppgaver i forbindelse med det nye skatteregnskapet "SOFIE". Det er utdannet en instruktør og to superbrukere, hvorav to av disse personene i 2007 har vært utlånt i Regionen for å drive sluttbrukeropplæring i andre kommuner i tillegg til å undervise ved eget kontor. Disse ressurspersonene vil også i 2008 bidra til intern og ekstern kursvirksomhet. Kemneren er forespurt og har sagt ja til å delta i en prosjektgruppe i regi av Skattedirektoratet, for videre å samordne regelverket i forbindelse med vanskeligstilte skattyterne, både når det gjelder skatt og merverdiavgift. Kontoret hadde i 2007 en medarbeiderundersøkelse hvor det i etterkant ble besluttet at vi i 2008 konkret skal arbeide med to utvalgte utfordringer. Dette arbeidet skal foregå internt på kontoret. Utfordringene er i korthet, bedre å planlegge arbeidsoperasjoner, slik at ansatte ikke kommer i tidsklemmer. Arbeidet startet i desember Lier kemnerkontor vil også i 2008 ha fokus på vanskeligstilte skattytere (personer med vilje, men ikke evne) for å bidra til at manglende selvangivelser blir innlevert. I tillegg skal vi ta opp gamle innfordringssaker (15-20 år) for å se om det kan være mulig å avslutte disse. En viktig oppgave ved oppstart i 2008 vil bli å etablere en kontakt mot det nye Skattekontoret i Drammen. Reorganiseringen av skatteetaten (ROS) har medført at Likningskontor, Skattefogdkontor og Fylkesskattekontor har blitt underlagt en ny enhet kalt Skattekontor. Det er foretatt endringer i tidligere strukturer og arbeidsoppgaver, så det kan synes å bli en utfordring. Faglig vil kemnerkontoret nå bli styrt fra et Regionskontor i Skien, mens enkelte oppgaver vil bli lagt til Skattekontoret vil vi fortsatt fokusere på å oppnå et best mulig resultat på totalt innbetalt på måletidspunktene og vi skal være bedre enn snittet i Buskerud og for landet. 3