Trommestev. Fokusområde: Musikk. Et kunstprosjekt i regi av Den Kulturelle Bæremeisen i Bergen Kommune. Sissel Saue og Lars Kolstad ( Trommelars)

Transkript

1 Sissel Saue og Lars Kolstad ( Trommelars) Trommestev Fokusområde: Musikk Et magisk møte med stev, triller og rytmer Et kunstprosjekt i regi av Den Kulturelle Bæremeisen i Bergen Kommune BERGEN KOMMUNE Arnatveit barnehage

2 INNHOLD Forord s.3 Del 1. PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1.Prosjektbeskrivelse s.4 Mål s.4 Delmål s.4 Rammebetingelser s.4 Valg av tema s.4 Forventninger i personalgruppen s.5 Ledelse og framdrift s.5 Personalutviklingsprosessen/prosjektarbeidets læring s.6 Forberedelse med Trommestev s.6 2. Teoribakgrunn s.7 3. Metode s.9 Kunstnersamarbeid s.9 Tiltak og arbeidsmetoder s.10 Sissel og Lars forteller s.10 Konserter for foreldre 24 april s.15 Verktøy brukt i prosessen s Resultater Hva har prosjektet gitt barnehagen s.17 Sitat fra barna s.17 Fortellinger s.18 Del 2. EVALUERING 1. Hva var bra med prosjektet? s Hvorfor var det bra? s Hva kan bli bedre? s Hvordan kunne prosjektet blitt forbedret? s.21 DEL 3. AVSLUTNING 1. Videreføring s.21 Litteraturliste og nettadresse s.23 2

3 Forord: Våren 2012 har Arnatveit barnehage arbeidet med sang og trommer. Et prosjekt der kunstnerne ga oss ideen til tittelen på prosjektet, nemlig TROMMESTEV. Sissel Saue har arbeidet med stev og triller i en årrekke, og Lars Kolstad er jo «vår» kjente Trommelars. De to til sammen måtte få navnet, Trommestev. Det konkrete forlaget kom fra den interne prosjektgruppen. Det engasjementet, innlevelsen og nysgjerrigheten musiker Lars Kolstad og Sissel Saue har bidratt med smitter over på barna og personalet. Gjennom sine væremåter og kunnskap har Lars og Sissel ledet oss gjennom en spennende prosess. Vi er blitt inspirert og fortrolig i bruk av trommer, og lært oss sangene. Vi er stolt av barna våre som alle har deltatt med stor iver og interesse gjennom hele prosessen fra 16. februar 25. april Alle 60 barna har deltatt på en konsert for foreldre, søsken og besteforeldre og 10 barn har hatt konsert på DKB sin visningsdag på VilVite, 15. mai. En stor takk til personalet som har lært seg alle sangene, og som tilrettelegger for musikkstunder med stev og trommer for barna. Underveis i prosjektet har vi fått god hjelp fra fagavdelingen v/ Eric Duncan som har ledet nettverket der alle kunne møtes og utveksle informasjon. I gruppen har vi delt våre erfaringer, og fått konkret veiledning underveis. Til slutt vil vi takke foreldregruppen for det engasjementet de har vist, gode tilbakemeldinger og for deltakelsen på konsertene. Med hilsen For Arnatveit barnehage Marta E. Tunes Prosjektleder/styrer 3

4 DEL 1. PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1. Prosjektbeskrivelse Mål: Legge til rette for at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Delmål: Gjennom arbeid med musikk og rytmer skal barna: -utforske rytmeinstrumenter, og videreutvikle seg som trommeslager -bli kjent med, og oppleve glede ved å synge norske stevtoner -bli inspirert, og glede seg over musikalsk kreativitet Rammebetingelser: Barnehagen har 60 barn fordelt på 4 avdelinger. Personalet har en lang fartstid med å arbeide prosjektorganisert. I de siste 6 årene har vi vært med i Den Kulturelle Bæremeisen, og er nå definert som Kompetansebarnehage. Vi fikk tildelt kr. 15,000.- av Bergen Kommune, og i sin helhet har dette blitt brukt på kunstnerhonorar. Utgifter utover tildelingen er finansiert innenfor barnehagens ordinære budsjett. Tromme og stev med grupper av barn 3 ganger og 2 konserter:. Honorar Lars Kolstad: 12,000 kr Honorar Sissel Saue: 12,000 kr Totalt: 24,000kr Valg av tema: Etter å ha arbeidet med tromme i 2011 ønsket vi å utvide med sang og tromme. Vi har kjennskap til Sissel Saue fra tidligere prosjekt, og ønsket å ha henne med oss. Sissel og Lars har hatt ulike prosjekt sammen, så de kjente hverandre fra før. Barnehagen inkluderer barn med nedsatt funksjonsevne, og vi har tradisjon for å la alle barna delta i prosjektet. Det krever en individuell tilrettelegging av tilbudet vi gir hvert barn. Å arbeide med tromme og stev mente vi ville inspirere til rytmiskmusikalske samspillsaktiviteter i barnehagen, og sette i gang en prosess barnehagen selv kan drive videre. De aller yngste vil ha utbytte av å tromme da de får bruke hele kroppen, og alle sine sanser. Dette inspirerer også blinde barn ved at de både auditivt og taktilt får bruke sansene sine. I dette prosjektet kan vi lære med hele kroppen. Stev og triller er morsomt å synge, sangene synges 4

5 med bevegelse og tekstene er språkstimulerende. Barna synes tekstene til Sissel sine stev er morsomme, og de lærer seg teksten da det er inspirerende. Videre arbeider barnehagen med digitale verktøy, og i vår dokumentasjon og vurderingsarbeid er det naturlig å se disse prosjektene i sammenheng. Forventninger i personalgruppen: Vår suksess med prosjektarbeid er at alle deltar. Å organisere et prosjekt krever et grundig forarbeid der alle involveres, og arbeidsoppgaver fordeles. Styrer går på eksterne møter, koordinerer og innkaller den interne prosjektgruppen til møter. Personene som er med har en spesiell interesse og kompetanse for det kunstfaglige arbeidet. En fra hver avdeling deltar og rapporterer tilbake til sin avdeling. Noen saker løftes opp til lederteamet for beslutning før de tas inn i den interne prosjektgruppen. Hele personalet er med på å velge fokusområde, noe som er viktig for å sikre demokratiske prinsipper og engasjement. Ledelse og framdrift: Idefase og skisse er hos oss blitt til på bakgrunn av tidligere erfaringer med kunstprosjekt, og dette fikk konsekvenser for valg av fokusområde. Vi ønsket å ha Lars med oss videre, og et samarbeid med han og Sissel var noe Lars selv anbefalte, og noe personalet ville grunnet et kjennskap til begge to. Bruk av trommer og stev ville være en fin innfalsvinkel for å arbeide i retning målet vårt musikk, rytme og språk. Styrer har vært prosjektleder og er den som har deltatt på eksterne møter, og informert personalet i etterkant. Kunstnernettverket med andre barnehager og fagavdeling er en viktig drivkraft i arbeidet, der det kan hentes ideer og kunnskap som vi selv kan ha nytte av. Visningsdager på VilVite viser barnehagene sin profesjonalitet, og er en god møteplass for kunnskap og refleksjon. Avdelingsmøtene diskuterer/reflekterer over oppgaver og framdrift. I samarbeid med Lars og Sissel organiserte vi arbeidet med innhold og gruppedeling, og progresjonen i gruppene. Prosjektet har hatt en begynnelse, mellomdel og slutt. Vi startet med kjente sanger i avdelingsgruppene, og avsluttet med en stor konsert der 60 barn med personalet var aktører, og foreldre, søsken og besteforeldre publikum. 5

6 Personalutviklingsprosessen / prosjektarbeidets læring. Medbestemmelse og myndiggjorte medarbeidere er filosofien bak hvorfor vi velger å arbeide prosjektorganisert. Det har og en sammenheng med våre verdier. For noen år siden arbeidet alle medarbeidere i en prosess med hvilke verdier som styrer vårt arbeid. En av våre fire verdier er nyskapende. Vi er en organisasjon med lang fartstid, stabilt personale, og et lavt sykefravær. Dette ser vi på som et kvalitetskriterium, stabilitet kan og være en fallgruve. Vi kan gå inn i mønstre med rutiner som hindrer nytenkning og nyskaping. Våre verdier hjelper oss til å ha et bevisst forhold til dette, og vi velger å løse det med å arbeide med prosjekt. Prosjekt sikrer mål-problemstilling- metodegjennomføring og evaluering. Vi lærer av det som vi har fra før, og det er en øvelse. Det er basert på en sammenheng, om progresjon og variasjon. Prosjektarbeid er nært knyttet til utviklingsoppgaver og gjennomføring av endringer i en organisasjon. En lærende organisasjon Lærer å lære Ingen arbeider i fred Deler med andre (Notis fra forelesning med Astrid Manger ) Å arbeide prosjektorganisert gir resultater som: -personalet er mer åpne for innspill og utfordringer -prosjektarbeid er lærerikt, gir inspirasjon og entusiasme -prosjektet nedfelles i årsplan -faste dager settes av til arbeidet, systematisk arbeid med progresjonsplan -oppretter interne prosjektgrupper som forbereder, lager planer og evaluerer arbeidet - Vi løfter arbeidet opp til pedagogisk lederteam, og der tas beslutningene Forberedelse med Trommestev: Vi har et møte med Sissel og Lars før vi begynner med barna. På forhånd har barnehagen laget en prosjektskisse. Vi får innspill til skissen, og den interne prosjektgruppen har sammen med musikerne en brainstorming på hva som skal være innholdet i prosjektet. Vi ville knytte prosjektet til Arnatveit i gamledager. Vi har lest om, besøkt Arnatveit gård, og hatt en representant fra gården på et personalmøte. Dette inspirerte personalet til å arbeide systematisk med et tema» Arnatveit fra middelalder til moderne tid» 6

7 Helt konkret har vi tatt utgangspunkt i en Røykstove fra middelalder. Senere har vi bestemt oss for å la dette prosjektet gå utenom Trommestev prosjektet, og vil inngå i årsplanen vår som skal gjelde fra høsten-12. Det viktigste i Trommestev var å lære sangene og bruke tromme og rytmeinstrumenter. Når vi ikke bruker instrumenter gjør barna bevegelser, og danser til sangene. Det blir en kombinasjon av sang/stev, musikk og bevegelse. Prosjektet ble på denne måten en direkte videreføring av Trommeglede. Vi får en naturlig progresjon fra musikk til sang og musikk. Denne kombinasjonen inspirerer og videreutvikler musikk- området vårt. 2.Teoribakgrunn: "Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet."( Rammeplan pkt. 3.3) I Trommestev opplevde vi en samhørighet i barnegruppen, og med Trommelars og Sissel. Vi observerte barna fra sitt første møte med tromme og stev, og etter flere øvinger. I begynnelsen var noen barn utrygge og mer observerende, men etter kort tid viste de glede ved å smile, spille på trommen, danse og synge på samme tid. Barna viste en stor gjensynsglede da Trommelars kom inn i barnehagen. 7

8 Barna pekte når de så bilen, slapp leker de hadde i hendene og løp opp til gjerdet " Se..Trommelars, sa barna i kor." Kunst- og kulturformidling til børn er ikke kun vigtig, fordi oplevelserne kan sætte varige spor, men også fordi den kan lære børnene at manøvrere rundt i kulturelle rum, som findes i offentligheten. ( Jorunn Spord Borgen) Videre sier hun at kommunikasjonen er kunsten, og dette er flere ganger blitt understreket av prosjektleder for Den Kulturelle Bæremeisen, Greta Evjen. Det som er viktig å prioritere i møtet med barn er kommunikasjonen i selve formidlingsprosessen. Er kommunikasjonen god, kan vi håpe på effekter på kort og lang sikt. Lars Kolstad, Trommelars viste seg å ha disse egenskapene på en sjelden god måte. Den samme genuine interessen kunne vi også se hos Sissel. Begge var godt forberedt, og fra de gikk ut av bilen til de var ferdig fikk barna være deltagende. Barna var stolt og ivrig med å bære inn trommer fra bilen til Trommelars, og de småpratet med barna på samme tid som de rigget til og forberedte samlingene. Alle møter med oss og barna innledet de med å skape den kommunikasjonen før vi begynte med sang og trommer. 8

9 De lærte seg navnet på alle i gruppen, brukte navnesangen, henvendte seg underveis med navn, svarte barna og tolket de yngste barna sine ytringer og svarte bekreftende. Alle ble sett og hørt, og de ledet trommesirkler og sang på en pedagogisk, inkluderende og strukturert måte. På forhånd visste vi hva som skulle skje, og barnehagen hadde brukt mellomperiodene, og forberedt seg godt. 3. Metode Kunstnersamarbeid: Konklusjonen til kunstner: Samarbeidet med de ansatte i barnehagen har vært en ren glede. Hver eneste medarbeider har på sin måte vist en imøtekommenhet, nysgjerrighet og positiv innstilling til alle ledd i prosessen. De har også tatt vare på den gode muligheten til å skape en positiv forventning hos barna på avdelingene, noe som ga meg en stor bonus med godvilje i møte med barna. Det er mitt inntrykk at både barn og voksne har funnet litt av hvert de ønsker å ta med seg videre og videreutvikle i barnehagens videre liv! Jeg er takknemlig og fornøyd! ( Lars Kolstad, 29/4-11) Personalet i barnehagen har sammen med foreldre snakket om at Trommestev er kanskje en av de senere års prosjekt som har vært mest vellykket sett fra barnets perspektiv. Foreldrene har selv ved flere anledninger møtt Trommelars og Sissel, i øving og konserter. Barnehagen har hatt et godt og avklart samarbeid med kunstner. Kommunikasjonen, strukturer og innholdet har innfridd våre forventninger. Vi har lært og blitt inspirert, og mener å være rustet til selv å videreføre bruk av tromme og stev i barnehagen. Barnehagen har sangstund hver fredag. Der har vi øvet sammen og lært oss tekstene. 9

10 De yngste barna likte godt Sissel sine stev Tiltak og arbeidsmåter: Vi delte barna inn i 4 grupper, og hver gruppe fikk møte Trommelars og Sissel 3 ganger. Utenom dette hadde en gruppe på 10 barn øving og visning på VilVite, og alle barna gjennomførte en konsert sammen med personalet, Trommelars og Sissel. Gruppene var inndelt etter avdeling.( 2 småbarns- og 2 stor barnsavdelinger.) Sissel og Lars forteller: Da vi begge har hatt fruktbare samarbeidsprosjekter med Arnatveit barnehage tidligere, samt at vi to har samarbeidet om ulike musikkforestillinger for barn gjennom de siste årene, så vi dette som en fin anledning til å forene disse to formene for samarbeid! Vi kom på besøk i barnehagen en dag i desember -11 og hilste på barna. Det var et hjertelig og godt møte. Det var tydelig at barna var godt forberedt, hadde forventninger og gledet seg. Selv ble vi også inspirert og kjente at vi gledet oss til å ta fatt på prosjektet! Samme dag hadde vi et møte med styrer og de førskolelærerne som ville være mest involvert i prosjektet. Vi drøftet ulike modeller mht innhold, form, varighet og tematikk. I skjæringspunktet mellom gamle stev, rytmisk samspill og fiksjon åpnet det seg mange muligheter. Her er noen av dem: - Lokalhistorie; - kunne vi lykkes i å spore opp gamle lokale sanger, fortellinger og historier og knytte dette sammen til en helhet som gjorde 10

11 barna mer bevisst på lokal tilhørighet og identitet? Den gamle røykestova fra 1495, kunne den spille en rolle? - Barnehagesang; - kunne vi ut fra ovennevnte materiale lage en barnehagesang, spesielt for Arnatveit barnehage? - Friske opp igjen sanger og stev som levde videre i barnehagen etter Sissels tidligere besøk, samt innføre noen nye? - Nyttiggjøre oss av barnas samspillkompetanse og erfaringer fra trommeprosjektet, og tilføre det som et orkesterelement til sanger og stev..? Vi falt umiddelbart for den første muligheten, det hadde jo vært kjempegøy om vi fikk det til.. Lokale undersøkelser ble gjort, en bestefar satt visst på en del materiale men var litt sjenert av seg... Samtidig gikk tiden og vi to hadde andre prosjekter vi måtte holde gående. Dermed ble det dessverre ikke tid og rom til å forfølge den første ideen, og følgelig måtte vi skrinlegge Arnatveit barnehage sin sang også. Vi satt imidlertid igjen med et spennende, aktuelt og fullt mulig alternativ,- nemlig å bygge videre på og forene de impulsene vi begge hadde bidratt med hver for oss tidligere! Vi sydde sammen en slags forestilling/konsert bestående av både gamle og nye sanger, der den siste skulle lede over i et inkluderende trommesamspill for voksne og barn. For at barna ikke skulle oppleve terping men gradvis lære seg tekst og historie brukte vi drama i vår forestilling. Folketonene vi valgte var en kombinasjon som kan brukes på både små og stor avdeling og som barnehagen vil kunne spinne videre på i nestefase av prosjektet. De er lett å lære,- gøy og synge. De kan utbroderes og dramatiseres,- lekes med. Vi la opp til ett besøk á 45 min på hver avdeling, 4 i alt per dag. 16. februar. Våre besøk på de små avdelingene handlet mye om å la barna få bli fortrolige med oss, med sangene og lyden av trommer/perkusjon. Det var mange store øyne og stor indre aktivitet, selv om det ikke kom så mye ut i form av stemme og sang. Det ble lavmælte møter, der trygghet og kontakt overfor barna ble prioritert fremfor forestilling som sådan. På de store avdelingene var det annerledes, her var barna tryggere, var ivrig med og sang der de kunne, de responderte på små og store hendelser i forestillingen, og magien oppsto der og da i samspillet mellom barna og oss. Sissel leverte tekster og melodier på sangene vi hadde brukt. 11

12 15. mars. Én måned var gått, så vi kunne ikke bare gå videre fra sist, her måtte vi ta opp igjen tråder.. Til vår store glede viste det seg at barna hadde sunget masse på sangene i mellomtiden, og nå stolt kunne stemme i med full kraft sammen med oss!! Hos de minste barna, var det nå en viss gjenkjennelse, endog gjensynsglede, både av oss, sangene og instrumentene. Dette skyldes ikke minst de voksnes initiativ til å ta med barna og lage veggutstilling om Sissel og Lars, samt om hovedpersonene i sangene... Vi var ventet!! På de store avdelingene var barna nå enda mer varme i trøya, de hadde også sine minner og forventninger om innslag i forestillingen, og gledet seg over å få gjenoppleve disse. Vi presenterte også én ny sang. 20. april Nok en måned gått.. Nå nærmet det seg konsert, og vi hadde nå mer fokus på barnas deltakelse i forestillingen, enn deres opplevelse som publikummere. Dette var nok litt uvant og kanskje skuffende for dem. Magien var liksom ikke tilstede på samme måte denne dagen; nå skulle det først og fremst øves! Vi skulle være på samme side av scenekanten denne gang, og forberede en magisk stund i møtet med foreldrene!! Vi hadde i samråd med de ansatte delt opp til to konserter, for å få plass til foreldre og søsken i barnehagens egne lokaler. Gruppene var satt sammen slik at hver besto av én småbarngruppe og én med store barn. Dessuten var noen blitt flyttet over i samme gruppe som søsken, slik at foreldre kunne få alt servert på ett brett. Vi hadde merket oss noen av de større barna som var modne for solistoppdrag, enten to og to eller alene, og vi hadde noen gjennomkjøringer underveis for at barna skulle bli trygg på disse innslagene. Konserten ble liksom til på nytt, nå i samarbeid med barna. Etter denne dagen virket en del av barna litt trøtt og lei. Vi tror det hadde å gjøre med fokuset på øving fremfor opplevelse april Om barna hadde vært slitne og litt utmattet sist, var dette nå glatt glemt.. Forventninger, sommerfugler i magen, og opplysninger om -vet du hvem som kommer for å se på oss..?? hang sitrende i luften. Vi hadde lagt opp til samme repertoar på begge konsertene, bortsett fra én sang som ble byttet ut for en solist som kunne alle versene på Dalabondemann! 12

13 Vil du væra vennen min Loppa og lusa Bissam sulli Kjetto ville te kyrkje fara Reven den raude Lars Linkelifot Dalabondemannen Hannemann Veatjuv Likka likka Vi hadde i det hele tatt et svare strev med å velge vekk sanger. Både vi og barna likte jo alle sangene, men vi så raskt at om vi skulle kunne holde trykket oppe gjennom en hel konsert, var 30 min. max. Men dette gjaldt jo bare konsertene; ellers er jo repertoaret godt forankret i barnehagens sangmateriale nå, og det er bra! Konsertene gikk over all forventning barna var oppmerksomme, høytidsstemte og sang av full hals! Vi følte tydelig barnas glede over å være med oss på å overraske og underholde foreldrene, nå var det vi som var på scenen sammen..! Under samspilldelen var det tydelig å merke at barna var langt mer øvet i å lytte på hverandre og bidra til det musikalske uttrykket nå enn i fjor, da jeg tidligere var inne med tromming. Det var gøy! Oppsummering fra Sissel og Lars. Vi har ønsket at barna skal oppleve gleden ved å synge og få et forhold til egen kultur ved å bruke disse gamle norske folketonene. Få kunnskaper om hvordan forfedrene våre levde og kjenne på den vare stemningen som finnes i de ulike sangene. Gjennom å forhåpentligvis også ha inspirert personalet håper vi at sangene lever videre i barnehagen etter konserten og at personalet kan bruke dem i videre arbeid med Arna i gamledager. Som tidligere, har samarbeidet med styrer og personalet ved Arnatveit barnehage vært som en drøm. Vi er blitt møtt med entusiasme, glede, samt vilje og evne til å finne positive løsninger. Det som likevel har vært den største suksessfaktoren, er måten personalet har jobbet materialet inn med barna på, den tiden som gikk mellom våre besøk i barnehagen. 13

14 Dette mener vi er et forbilledlig eksempel på hvordan impulser utenfra kan integreres i barnehagens egen kultur. Vi opplever rett som det er andre barnehager der vi betraktes mer som underholdere som skaper noe der og da, men som så bare blir et minne som ikke holdes levende og bearbeides. Vi tror dette ofte bunner i manglende selvtillit og trygghet innad i personalet. I så måte fremstår personalet ved Arnatveit barnehage som meget ressurssterkt, kompetent og modig, og vi synes barna som går der er av de spesielt heldige! Konsentrerte og engasjerte barn på avslutningskonsert. Det var flere barn som var solister under konsertene. 14

15 Konserter for foreldre 24. april. Vi ville ha en mer intim konsert denne gangen, og valgte å være i barnehagen. I forrige prosjekt var vi i gymsalen på Ådnamarka skule, og der var vi ikke fornøyd med klangen/lyden, da rommet ga gjalling. For å kunne være i barnehagen måtte vi gjennomføre 2 konserter grunnet det fysiske miljø. Vi valgte å sette sammen en stor- og en liten avdeling, og la søsken være sammen på tvers av avdelinger av hensyn til foreldrene / publikum. Å ha små og store barn sammen gir et mangfold av uttrykk, og det viser barnas utbytte på tvers av alder og modning. De eldste barna har lært seg tekstene og synger høyt med. Noen av barna sang også solo sammen med Sissel og Lars. De yngste barna nynnet, noen sang og andre viste med kroppen sin at de hadde lært seg bevegelsene til sangene. Alle barna brukte instrumenter, enten tromme( slag) eller risteinstrumenter. Konserten hadde en varighet på ca. 30 minutter, og vi hadde øvet både alene, og sammen med Sissel og Lars. Før- og etter konserten serverte barnehagen mat. Og det var mulig å se på utstillingen på avdelingene. Relatert til dette prosjektet har avdelingene arbeidet med Trommestev prosjektet på egenhånd. De har bearbeidet møtene, øvet og hatt kreative prosesser sammen med barna. Tegning, maling, dramatisering, lek, tatt bilder og dokumentert. På en avdeling er det en blind jente. Der har de laget en stor tromme på veggen i «svellpapir» slik at hun kan «kjenne» trommen med hendene sine. Vi har lagt stor vekt på at prosjektet er for alle barn, og at individuell tilrettelegging må til for å oppnå det målet. Utfra barnas iver og respons har vi lang på vei lykkes i dette arbeidet. Det var mange stolte foreldre på konserten. 15

16 Verktøy brukt i prosessen: En inspirerende, engasjert og musikalsk Trommelars En genuint interessert sangpedagog, Sissel Saue. Engasjerte, lekende, undrende barn og voksne. Lydhøre og interesserte foreldre. Sekatrommer Pulstrommer Perkusjon: Risteinstrumenter Treinstrumenter Bjeller Sanger og Stev av Sissel Saue Eventyr Dramaleker Det er kjekt når Trommelars «tuller» litt med oss, sier gutt 5 år. 16

17 4. Resultater Hva har prosjektet gitt barnehagen? Prosjektet har gitt barnehagen inspirasjon til rytmisk-musikalske samspillaktiviteter. Trommelars la et grunnlag hos oss i Trommeglede prosjektet, der vi startet med trommekurs for personalet. Gjennom to kvelder har personalet fått et innblikk i bruk av trommer og gitt oss nok selvtillit og mot til å bruke trommer i arbeid med barna. Sissel Saue og sjangeren Stev, fikk vi bekjentskap med i 2006, og dette ønsket vi å ta opp igjen i år. Barnehagen har gått til innkjøp av 5 trommer som skal brukes i musikk, drama og eventyrstunder med barna. Vi har fått en utvidelse av vårt repertoar som kan gi en bedre kvalitet på fagområdet musikk/ rytmer i barnehagen. Trommesangen: Jeg har en tromme som vil hilse på deg kan du si ditt navn? Jeg heter Amalie Du heter Amalie Orkestersang Nå er du venn med trommen Vil du vera vennen min Hannemann oppi Fagerli Ein, to, tre Loppa og lusa Kjetto ville te kyrkje fara Bissa sulla lunt`n min Likka likka Dalabondemannen Og mange flere Sitat fra barna: «Mamma kommer å ser på meg i dag, når Sissel Saue kommer» Jente 2,11 år. «Ho heite ikkje Sissel, ho heite Sissel Saue. Han heite Trommelars» Jente 4 år «Trommelars er en stor røysekatt.» Gutt 6 år. 17

18 Trommelars holder et perkusjonsinstrument, og sier at det er halen til røyskatten. «Nei, det er hull i den» Gutt 6 år Fortellinger: En gutt på 2 år ville ikke kle på seg for å gå ut. Jente på samme alder går bort til han og holder han på ryggen mens hun rister på hodet og synger «Du likka, likka, likka, likka ikkje» - akkurat som i sangen. Gutt på 2 år prater lite. Men da han så Trommelars i vinduet, ropte han,» Likka, likka, likka, likka». Samme gutt løp inn for å øve til konserten, mens han ropte «Tromme- Lars». Vi har brukt «Kjetto» som navnesang, der «Kjetto» tar klærne til barna. Kjempegøy og kribling i magen. Gutt på 2 år står i garderoben og synger Hannemann med bevegelser. Det er fascinerende siden barnet verken snakker eller synger så mye i barnehagen. Jente 1 år setter seg godt til rette i sofaen når de andre barna leker. Hun gjør bevegelser og nynner enkelte ord/strofer av de ulike stev til Sissel Saue. Barna er glade og forventningsfulle når Trommelars og Sissel kommer. Trommelars er helten til barna. De løper til gjerdet når de ser bilen hans. Barna leker at de er Lars og Sissel i uteleken. Barna ville tegne tromme. De sitter rundt bordet og kommenterer tegningene sine: «Dette er pupper». Peker nederst på trommen. Gutt 3 år. «Sant det blir fine prikker på trommen?» «Min ser ut som en blekksprut» Jente 4 år. De yngste barna blir inspirert av de eldre barna, og noen har lært seg alle sangene utenat, og synger høyt og tydelig. 18

19 DEL 2- EVALUERING 1 Hva var bra med prosjektet? Valg av fokusområde og kunstner. Lars og Sissel sine faglige og personlige egenskaper, og at prosjektet inkluderer alle barn og voksne. Dette var noe vi ville, og forberedte oss på. Det var en god prosess med at vi har øvd i mellomperiodene. Sissel Saue har gitt oss cd med tekster. Prosjektet har bidratt til et godt samhold på huset ved at alle har deltatt med samme mål og delmål. Trommestev har skapt et engasjement hos barna. De gleder seg til tromme- og stevstunder. Barna viser en stor gjensynsglede og interesse for Trommelars og Sissel når de kommer, og alle deltar i musikkstundene. Samspillet mellom kunstnerne og barna er basert på en genuin interesse for barn. De følger barnas innspill, og er opptatt av å se alle barn, og bevisst brukt barnas navn. Kunstnerne har vært tilgjengelige for samtaler og innspill fra ansatte, og barna får være med å bære inn instrumenter og tilrettelegge før selve øvingen begynner. Dette har vært viktig for det samspillet kunster- barn. Barna opplever å bli tatt på alvor. Det virker som vi er på" samme» kanal" som barna. Kroppen beveger seg, de smiler, ser, lytter og gjennomfører med full konsentrasjon. Et signal på at vi har funnet et område som appellerer til barnas interesser?! Barna har vist stor sangglede gjennom hele prosjektet. Barna synger hjemme, i barnehagen, på butikken og overalt. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra foreldre. 10 barn synger for et stort publikum på VilVite senteret 15.mai. Det er visningsdager for DKB barnehagene. 19

20 Ved frokostbordet: Vi samtaler om dagen og hva vi skal gjøre. I dag kommer Trommelars sier en voksen. Det kom umiddelbart en kommentar fra en jente på 3 år som viste glede med hele kroppen sin. " Jippi! " Samtale med voksen: Voksen kommer på jobb og blir møtt i garderoben av en jente på 4 år som kommer strålende og hoppende mot henne mens hun synger: "I dag kommer Trommelars, i dag kommer Trommelars» 2. Hvorfor var det bra? Den interne prosjektgruppen har gjort et godt forarbeid Personalet har sammen valgt området, er forberedt og motivert. Et tilstedeværende personale som observerer og følger opp barnets initiativ underveis i prosessen. De organiserer med å tilrettelegge rommet på en måte som muliggjør at barna får gjort seg ferdig, og får en god opplevelse. Organisering og struktur er viktig for at det skal bli en hyggestund for barna, med tid og ro til å følge opp individuelle behov og ønsker. Sissel Saue delte ut CD og tekster, og vi brukte sangene og spilte tromme mellom møtene. Alle føler mestring med prosjektet, da vi tar individuelle hensyn og tilrettelegger etter barnas forutsetninger. De yngste deltar med kroppen ved å gjøre bevegelser og nynne, og de eldste synger alle tekstene. Både Trommelars og Sissel trollbinder barna med sin kunst og tilstedeværelse. Generelt skaper prosjektet mye positivitet på huset. Det viser at prosessen er viktig, at vi tar individuelle hensyn ved å gi barna ulik tid for at de skal bli fortrolig. Sissel og Lars evner å få barna med seg. Ved at de lærer navnet på hvert enkelt barn opplever de seg betydningsfulle. Barna har fått sang til instrument, bevegelser til sangene og morsomme og artige tekster. Utover at stev er kjekt i seg selv, er det også et språkstimuleringstiltak. 20

21 3. Hva kan bli bedre? Generelt er vi godt fornøyd med dette prosjektet. Vi gjorde et valg med å inkludere alle. Hadde vi gjort et utvalg av færre barn ville de fått et større dypdykk og flere treff med Trommelars og Sissel. Trommelars og Sissel var hele dager i barnehagen, noe som krevde en stram organisering. Noen barn hadde trommesirkel og sang på tider de normalt burde spise, vært ute m.m. Det kunne medføre at de var mindre konsentrerte på disse tidspunkter. Den gruppen som var sist kunne og oppleve at Trommelars og Sissel fikk det travelt, fordi vi brukte lenger tid enn planlagt. 4. Hvordan kunne prosjektet blitt forbedret? En enda bedre plan i forkant som beskriver grupper, organisering og ansvar er noe vi kan se på. Vi er godt trent i organisering av prosjekt, og tar for gitt at dette fikser vi fint. Det kan være nytt personale som ikke har vært med på dette før som blir usikker på gjennomføringen. Med bedre planer og kommunikasjon kan dette unngås. Kanskje perioden med prosjektet kunne komprimeres bedre, og en enda bedre ryddeprosess i andre aktiviteter som skjer på samme tid. Vi må vurdere om kunstner må og skal være inne hele dager. Om det var muligheter for at de var noen timer om gangen, så ville dette løst en del praktiske utfordringer. Videre ville kunstner blitt mer opplagt da den ikke har så mange grupper på en gang. DEL 3. AVSLUTNING 1. Videreføring Personalet har lært seg å tromme, og vi har lært nye stev og sanger. Vi har også fått gode konstruktive tilbakemeldinger på hvordan gjennomføre musikkstunder med barn. Der fikk vi: -En positiv oppdagelse av egen musikalitet -Evne til å bidra skapende i samspillet -Gruppen ble forvandlet til et orkester som skaper noe sammen -Vi fikk et godt innblikk på hva tromming går ut på, og ble gjort i stand til å spille med barna -Lysten, motet og motivasjonen til å bruke trommer og perkusjon med barna videre framover i hverdagen, fikk et kraftig oppsving! - Vi har lært å kunne bruke musikkinstrument, bevegelse og sang på en gang. Dette har gitt «nytt liv» i hvordan vi formidler musikk til og sammen med barna. 21

22 På bakgrunn av denne basisferdigheten kunne vi møte barna med helt andre forutsetninger enn uten dette prosjektet. De voksne har nå fått mot til å forplikte seg videre i bruk av trommer og stev. Barna er avhengig av at de voksne legger tilrette for at barna blir inspirert til rytmisk-musikalske samspillsaktiviteter. Som styrer er jeg derfor stolt over den forpliktelsen, lysten og engasjementet vi har i forhold til bruk av trommer og stev. Vi har hatt fokus på dokumentasjon underveis i prosessen, bilder og de voksne har hatt notisbøker lett tilgjengelig for å kunne notere ned barnas utsagn. Ved å være lydhør, notere ned, analysere bildene, filmen justerer de voksne arbeidet og møter barnas initiativ mer bevisst. At barnas synspunkter skal tillegges vekt er en rett barna har ( 3 Barns rett til medvirkning) Det handler om en holdning og grunnverdier som må gjennomsyre møtet med barn. Trommelars og Sissel representerte disse verdiene, og personalet praktiserer Bergen Kommune sine kjerneverdier som - se barnet- varme - inkludering. Å ha et godt samarbeid med kunstner har stor betydning for resultatet av prosjektet. Foreldre har gitt gode tilbakemeldinger både i formelle og uformelle fora på dette prosjektet. Barna har fortalt så mye hjemme, og noen familier har kjøpt trommer til sine barn, og fått kope av tekstene til de stev vi har brukt. Trommestev har vært et vellykket prosjekt, og vi er nå inne i en kreativ periode der vi er interessert i å finne gode måter å videreføre dette prosjektet på. Videre vil vi relatere Trommestev prosjektet til årsplanarbeidet vårt som tar utgangspunkt i «gamle dager». Da vil vi nok en gang komme inn på sjangeren Stev. 22

23 Litteraturliste Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet ( 2006) Formidlingens rom. Om åt skape de optimale rammer omkring kunst-og kulturformidling, Jorunn Spord Borgen, Oslo, Norsk Kulturråd ( 2003) Musikk med de minste, Åslaug Berre, Pedagogisk forum,2000 Nettsideadresse Lars Kolstad, Trommelars Fargespill På avdeling Maurtua har de laget tromme av «svellpapir.» 23

24 24