Engelsk + Naturfag. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Engelsk + Naturfag. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009"

Transkript

1 Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Allmennlærerutdanningen/ Naturfag 1 Eksamenskode/ NA125L 001 Engelsk + Naturfag av Cecilia Richter Hilde Pettersen Remi André Antonsen

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Naturfag på norsk... 2 Overgangen Naturfag på engelsk... 3 Begrepslæring... 3 Formellære... 4 Tekstoppbygning... 4 Diagnostikk... 4 Læreplanen... 5 Etter 7. årstrinn... 5 Etter 10. årstrinn... 6 Didaktikken... 6 Konklusjon... 7 Kildehenvisning... 7

3 Innledning Realfag er viktig. Språk er viktig. Om dette hersker det en generell enighet, på tvers av de ulike nivåene i samfunnet, fra stortinget ned til foreldre. Næringslivet etterspør stadig større kompetanse innenfor realfag, for å kunne henge med i et globalisert marked. Samtidig har fokuset på fremmedspråkene økt, av nettopp samme grunn. Økt kunnskap innenfor realfag har liten hensikt for en internasjonal bedrift, dersom man ikke kan formidle den til potensielle kunder og samarbeidspartnere på det globale markedet. I den forbindelse har man oppdaget at nordmenns språkferdigheter er manglende, både generelt og fagspesifikt, og bedrifter går glipp av store avtaler på grunn av det. Dette gjelder ikke bare tysk, spansk og fransk, men også engelsk (Rugtvedt 2008). Dessuten er flerspråklig kompetanse ikke bare en kilde til kommunikasjon og kontakt, men kan bidra til viktig innsikt og forståelse innenfor et fagfelt, hvor andre land kanskje er kommet lengre enn Norge. Tilpasning til globaliseringen belønnes faktisk innenfor en del yrker. For eksempel så får en ingeniør som driver etterutdanning 30 poeng som førsteforfatter i en internasjonal artikkel, men kun 20 poeng i en nasjonal artikkel (NITO 2005). Altså teller en artikkel 10 poeng mer, bare den er skrevet på engelsk, forutsatt at den i utgangspunktet er innholdsmessig god nok til å komme med. Dette understreker at språkkompetanse er, om ikke en absolutt nødvendighet, så i det minste en stor fordel. Vitenskapelig kunnskap er også i økende grad del av hverdagslige samtaler om alt fra natur og politikk til fotball og familieliv, helse og fritid. Slik sett er vitenskapene mer relevante og mer innflytelsesrike enn noen gang i historien (Sørensen 2008 s. 9). Altså er det stor sannsynlighet for at personer som kjenner de engelske naturfagsbegrepene vil få god nytte for de i en helt vanlig samtale på engelsk. Kompetanseøkningen innenfor språk og realfag må begynne et sted, og skolen er en naturlig plass, da både engelsk og naturfag allerede ligger som fag i kunnskapløftet. I denne teksten ønsker jeg derfor å se på muligheten for et tverrfaglig arbeid mellom engelsk og naturfag, hvor man bruker engelsken for å repetere naturfag. 1

4 Naturfag på norsk Det er et par argumenter som gjør at jeg forkaster ideen om å undervise et nytt naturfagemne på engelsk. Naturfag, som de andre realfagene, bør undervises på norsk. Naturfag er i seg selv et eget språk (Wellington/Osborne 2001 s. 3), med egne begreper og en egen struktur. Å undervise naturfag på engelsk blir med andre ord som å undervise tysk på fransk. Det er teoretisk mulig, men forutsetter så god beherskelse av fransk at det dermed blir poengløst. Dessuten skiller det naturvitenskapelige språket seg i graden av teknikalitet, ved bruk av konsistente, nøyaktige og dermed effektive fagbegreper, fra språket i de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene (Maagerø 2007 s. 179). Naturfag bør altså i første omgang undervises selvstendig, slik at elevene først kjenner og forstår de norske fagbegrepene, for å unngå forveksling med dagligtalen, da naturfaget har oversatt dagliglivets begreper ved å gi dem et annet innhold enn det de har i dagliglivet (Maagerø 2007 s. 183). I en forelesning i regi av lingvisten Stephan Stein ved universitet i Lüneburg, tok han opp en problemstilling, som er relevant i denne sammenhengen. Det var blitt stadig vanligere at tyske forskere publiserte forskningen sin på engelsk. På en side vel og bra, da det åpnet for et større publikum, men samtidig uheldig. Et språk er nemlig en tenkemåte, og for forskning er det en fordel med mange forskjellige språk, fordi det betyr mange forskjellige tenkemåter, noe som bidrar til mer kreative løsninger innenfor forskningen, i tillegg til et større mangfold. Dersom all undervisning, og for den saks skyld forskning, skulle vært gjennomført på engelsk, hadde det vært en katastrofe. Spesielt med hensyn på Rugtvedts uttalelse om at nordmenns engelskkompetanse ikke når mål. Det er nemlig slik at språkvansker skaper fornuftsvansker (Wellington/Osborne 2001 s. 6). Altså vil læringsutbyttet i naturfag være elendig, da emner som fysikk, fenomener og stoffer og mangfold i naturen forutsetter en evne til å føre en fornuftig tankerekke. For mange elever er det største hinderet for å lære seg vitenskap, å lære seg dets språk (Wellington/Osborne 2001 s. 3). Av denne grunn vil det være hensiktmessig at et tverrfaglig samarbeid mellom naturfag og engelsk tar utgangspunkt i at elevene allerede har lært noe om emnet fra før, på norsk. 2

5 Overgangen Naturfag på engelsk Naturfagsundervisningen som foregår i engelsktimene blir dermed en repetisjon av eksisterende kunnskap. Det betyr ikke at undervisningen er overflødig og unyttig. Dersom undervisningen i engelsken gjennomføres kort tid etter at emnet er avsluttet i naturfag, vil elevene få mer tid til å jobbe med emnet, og det vil ha en konsoliderende effekt. Samtidig vil det ikke føles repetitivt, da den språklige biten, dvs. arbeidet med de engelske begrepene, vil være ny kunnskap. Det man må være påpasselig med, er at man unngår en interferenseffekt (Imsen 2005 s. 208), hvor det de har lært i naturfaget glemmes fordi samme emnet gjennomgås på nytt i engelsken innenfor forholdsvis samme tidsrom. Her vil nærhet i tid være et viktig element som må justeres avhengig av emnets kompleksitet. En annen, muligens litt tryggere mulighet, er å gjennomgå et emne som ligger et stykke bak i tid. Sett at man jobber på cellenivå i naturfaget, og snakker om celleånding. Da kan man bruke engelsken for å repetere CO 2 kretsløpet. På den måten vil det ha nytteverdi i naturfaget, samtidig som det i forbindelse med global oppvarming er et svært aktuelt tema, som det kan være bra å kunne snakke om på engelsk. Begrepslæring Begrepslæringen kan være problematisk i et tverrfaglig samarbeid. Som nevnt har vi dagligtale og fagspråk, og det samme gjelder for engelsk. Det kan bli mye å holde styr på, når man skal koordinere norsk dagligtale, norsk fagspråk, engelsk dagligtale og engelsk fagspråk. Elevene må jo, med hjelp fra læreren, utvikle en tilstrekkelig kompetanse innenfor alle fire, slik at de ikke oversetter et norsk fagbegrep til et ord i den engelske dagligtalen, som ikke stemmer overens med det engelske faguttrykket. Hvordan man jobber med begrepslæringen må tilpasses det aktuelle emnet, og det er fordelaktig at læreren i engelsken har satt seg inn i hvilke begreper som kan by på problemer. Enkelte begreper lar seg enkelt oversette, og trenger kanskje ingen videre forklaring, som atom (NO) atom (ENG), partikkel particle, elektromagnetisk electromagnetic, energi energy. Andre begreper er ulike, som kraft force, ladning charge, bølge wave. En ting som kan skape problemer, er den hyppige nominaliseringen man finner i fagspråket (Maagerø 2007 s. 181f). Et godt eksempel er stråle beam. På norsk er det 3

6 enkelt, stråle blir til stråling. Men på engelsk snakker vi ikke om beaming, men om radiation. Samme feilen kan oppstå ved denominalisering, hvor radiation vil bli radiate, som ikke betyr stråle, men utstråle og dermed har en annen betydning. Altså kan enkelte begreper skape ganske stor forvirring, og det er viktig med tilstrekkelig tid til å gjennomgå slike begreper på en ryddig måte, for å unngå motivasjonssvikt og ergrelse, både hos elever og lærer. Formellære Det finnes likevel et lyspunkt i bruken av engelsk. Det er nemlig at den kan bidra til økt forståelse, og enklere innlæring av en del formler. Naturfaget er i den forstand ganske grei, at det på en del områder finnes en standard som går på tvers av språk. Formelen s = v t blir enklere å huske og forstå dersom man kjenner til begrepene stretch, velocity og time. I slike tilfeller lar kunnskapen seg overføres mellom engelsk og norsk uten vanskeligheter. Det samme gjelder den periodiske tabellen, hvor Na brukes på alle språk, selv om det heter natrium på norsk og sodium på engelsk. Tekstoppbygning Naturfaglige teksters oppbygning vil i tverrfaglig sammenheng lette på en overgang fra norsk til engelsk. Det er nemlig en høy grad av multimodalitet i naturfaget. Det vil si at tekst svært ofte akkompagneres av bilder, diagrammer og andre illustrasjoner. Disse illustrasjonene vil hjelpe på tekstforståelsen, uansett om teksten er engelsk eller norsk. Den kinesiske forskeren Tang fant at tospråklige studenter med engelsk og kinesisk, brukte diagrammer fra skolebøker på førstespråket sitt for å forstå innholdet i naturfaglige tekster på andrespråket sitt. Dessuten brukes ofte de samme diagrammene i forskjellige lærebøker, uansett hvilket språk de er skrevet på (Maagerø 2007 s. 178). Det eneste med multimodalitet er at det krever navigeringskompetanse. Men har man lært det på norske tekster, så kan man det også på engelske. Diagnostikk Et siste aspekt ved overgangen fra norsk til engelsk, er at engelsken i visse tilfeller kan fungere som et diagnostisk verktøy. For selv om elevene kan bruke vitenskapelige termer i tale og skrift, betyr det ikke at de forstår dem (Wellington/Osborne 2001 s. 6). Og siden de fleste naturfagtekstene har en noenlunde lik oppbygning, hender det at 4

7 elever bruker syntaks for å kompensere for manglende semantisk forståelse (Wellington/Osborne 2001 s. 10). Altså kan denne overgangen til et annet språk avdekke misoppfatninger og kunnskapsluker. Det kan selvfølgelig hende at evt. problemer skyldes språket, og i så måte vil man ikke få et absolutt svar. Men det kan være en nyttig indikator. Dersom en elev som snakker svært godt engelsk ikke klarer å svare for seg, er det nærliggende å ane manglende kunnskaper. Og siden naturfagsemnene skal være repetisjon, har det på et eller annet tidspunkt skjedd en glipp i en naturfagstime, eller eleven har glemt det, og da oppnår jo uansett repetisjonen i engelsken sin hensikt. Læreplanen Om et tverrfaglig samarbeid lar seg gjøre på generelt grunnlag, er en ting, men det alene er ikke nok. For at et slikt tverrfaglig samarbeid skal være fruktbart for begge ender, burde det være et langsiktig arbeid, hvor det med jevne mellomrom arbeides med naturfag i engelsken, i stedet for korte perioder hvor all engelsken vies til naturfag. Samarbeid som går over lengre tid, krever ofte en god begrunnelse med hjemmel i læreplanen, ettersom det krever litt mer planlegging. Etter 7. årstrinn I læreplanen for engelsk er det i et slikt henseende rikelig med læreplanmål som kan dekkes av naturfagsemner. Allerede på mellomtrinnet finner man en del mål, som ikke spesifikt nevner naturfag, men som kan oppfylles gjennom et arbeid med naturfaglige emner. Under språklæring skal elevene kunne identifisere noen språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål (LK06). Dette målet passer fint inn i arbeidet med naturvitenskapelige begreper, som diskutert ovenfor. Under kommunikasjon, står det at elevene skal kunne forstå muntlige og skriftlige tekster om en rekke ulike emner, gi en kort muntlig og skriftlig presentasjon av et emne og lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere (LK06). Sistnevnte mål er spesielt relevant med tanke på at alle fag har sine tekster (Maagerø 2007 s. 174), og at fagtekster er en helt egen sjanger, som elevene leser daglig, men som sjeldent arbeides med innenfor sjangerlære. 5

8 Etter 10. årstrinn Under språklæring er det ovennevnte målet etter 7. årstrinn utvidet med at elevene skal kunne utnytte de språklige likhetene og forskjellene i egen språklæring. Altså handler dette målet om elevautonomi (Neuner Anfindsen 2005 s. 14), som i et tverrfaglig samarbeid mellom engelsk og naturfag vil gjøre elevene i stand til, på selvstendig basis, å trene sine engelskferdigheter og samtidig få mye større mulighet til å fordype seg i naturvitenskapelige emner, da også engelske tekster vil være en potensiell kilde til kunnskap. Læreplanmålene etter 10. årstrinn under kommunikasjon, dikterer at elevene skal kunne beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner (LK06). Allsidigheten til naturfaget oppfordrer på dette området til svært variert kunnskap, om alt fra elektronikk til metrologi, og siden naturvitenskapen inkluderes i stadig større grad i hverdagslige temaer, vil arbeidet med naturfag virke fruktbart på oppfyllelsen av dette læremålet. Det er et mål under kommunikasjon etter 10. årstrinn som er perfekt i denne sammenhengen: elevene skal kunne presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer (LK06). Klimapolitikk og drivhuseffekten vil være et både aktuelt og tverrfaglig tema, som kan settes i sammenheng med målet i naturfag etter 10. årstrinn under mangfold i naturen, hvor elevene skal kunne observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner (LK06). Didaktikken Didaktisk sett burde ikke det tverrfaglige arbeidet mellom engelsk og naturfag by på noen særlige vanskeligheter. Det finnes en del ulikheter i fagdidaktikken, blant annet at man i naturfag helst befinner seg utenfor klasserommet, mens man i engelsk prøver å bringe hele verden inn i klasserommet. Men hvis man er enig i utsagnet om at naturfagslærere er språklærere (Wellington/Osborne 2001 s. 5), så vil det si at man i begge fagene har med språklære å gjøre, og da burde i utgangspunktet ikke fagdidaktikken i de to fagene være så ulik, at et samarbeid vil medbringe store didaktiske uoverensstemmelser. 6

9 Konklusjon I denne oppgaven har vi sett på muligheten for en tverrfaglig kombinasjon av engelsk og naturfag, både på generelt grunnlag og ut ifra spesifikke læreplanmål. Ut ifra det ulike kilder sier om naturfaget og fordelene av å ha gode språkkunnskaper innenfor fremmedspråk, er det tydelig at det ligger en nytteverdi i et slikt samarbeid. Men på grunn av naturfagets komplekse art, og at det må forstås som et eget språk, vil altså læringsutbyttet til elever kunne bli forringet dersom man blander engelsk inn i naturfag. Men å legge naturfaglige emner inn i engelskundervisningen, er noe begge fagene kan tjene på. Altså kan det tverrfaglige arbeidet være svært nyttig, under gitte omstendigheter. Kildehenvisning Imsen, G. (2005): Elevens verden Innføring i pedagogisk psykologi. Universitetsforlaget. LK06/Kunnskapsløftet: ( ) Maagerø, E. (2007): Finnes det et naturfaglig språk? Om noen typiske trekk ved pedagogiske tekster i naturfag. I: Knudsen, S., Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B.: Tekst i vekst Teoretiske, historiske og analytiske perspektiver på pedagogiske tekster. Novus Forlag. Side Neuner Anfindsen, S. (2005): Fremdsprachenlernen und lernerautonomie Sprachlernbewusstsein, Lernprozessorganisation und Lernstrategien zum Wortschatzlernen in Deutsch als Fremdsprache. Schneider Verlag Hohengehren. NITO Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (2005): Poengtabell. institutt/program foretterutdanning/17592/ ( ) Rugtvedt, L. (2008): Tale på konferansen Språkmøter Internasjonalt utdanningssamarbeid som arena for å lære språk. Gardermoen. Lisbet Rugtvedt/taler_artikler/2008/sprakmoter internasjonaltutdanningssa.html?id= ( ) 7

10 Sørensen, K. (2008): Dialog og tverrfaglighet som kunnskapspolitikk. I: Sørensen, K., Gansmo, H., Lagesen, V. og Amdahl, E.: Vitenskap som dialog Kunnskap i bevegelse Tverrfaglighet og kunnskapskulturer i forskning. Tapir Akademisk Forlag. Side Wellington, J. og Osborne, J. (2001): Language and literacy in science education. Open University Press. 8

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

CLIL i fremmedspråkene. Bruk av fremmedspråk i ikke-språklige fag fra barneskolen til universitet

CLIL i fremmedspråkene. Bruk av fremmedspråk i ikke-språklige fag fra barneskolen til universitet CLIL i fremmedspråkene. Bruk av fremmedspråk i ikke-språklige fag fra barneskolen til universitet Beate Lindemann (professor i anvendt tysk språkvitenskap og språkdidaktikk, UiT Norges arktiske universitet)

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for

Detaljer

HVORDAN STYRKE SPRÅKKUNSSKAPENE HOS ELEVER SOM HAR LAV SPRÅKKOMPETANSE Berit Grønn 1 Frogn VGS

HVORDAN STYRKE SPRÅKKUNSSKAPENE HOS ELEVER SOM HAR LAV SPRÅKKOMPETANSE Berit Grønn 1 Frogn VGS HVORDAN STYRKE SPRÅKKUNSSKAPENE HOS ELEVER SOM HAR LAV SPRÅKKOMPETANSE Berit Grønn 1 Frogn VGS Innledning Dette innlegget er basert på erfaringer jeg gjorde meg våren 2006 da jeg underviste i 1SPC i den

Detaljer

Lesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder

Lesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder Lesing i naturfag Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU Bilder: bt.no; google bilder Oversikt Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag Naturfagets språk Konkret arbeid med lesing i naturfag 2

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan for Spansk 1

Studieplan for Spansk 1 NTNU KOMPiS Studieplan for Spansk 1 Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere og kvalifiserer til å undervise i spansk på 8. 10. trinn. 1 Læringsmål Etter fullførte 30 studiepoeng

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet Lesing i engelsk på ungdomstrinnet 1. Les gjennom følgende påstander og velg ett svaralternativ: Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Elevene mine er generelt godt motivert for å lese på engelsk. 30,0%

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

FAGPLAN, SPANSK, 10. TRINN

FAGPLAN, SPANSK, 10. TRINN FAGPLAN, SPANSK, 10. TRINN GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er end el av fagkompetansen. I fremmedspråk forstås grunnleggende

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 8.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli

Detaljer

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere som underviser engelsk i ungdomsskolen, og som har mindre enn 60 sp i faget.

Detaljer

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole RØNVIK SKOLE 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole skoleåret 2014/2015 Orientering om 2.fremmedspråk og faglig fordypning Når du skal begynne på 8.trinn skal du velge et fremmedspråk eller

Detaljer

Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017

Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017 Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017 Innholdsfortegnelse SPA1202 Spansk språkferdighet og litteratur... 1 SPA1104 Spansk språk II... 4 SPA2402 Spanskspråklige tekster... 7 SPA1202 Spansk språkferdighet

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 10 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

RAMMEPLAN I FRANSK. for lærere. 10 + 10 vekttall

RAMMEPLAN I FRANSK. for lærere. 10 + 10 vekttall RAMMEPLAN I FRANSK for lærere 10 + 10 vekttall Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler med virkning

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

BEKLAGER AT FORMATERINGEN BLIR LITT RAR I OVERGANGEN MELLOM GOOGLE DOCS OG WORD

BEKLAGER AT FORMATERINGEN BLIR LITT RAR I OVERGANGEN MELLOM GOOGLE DOCS OG WORD Oppsummering spørreundersøkelse BEKLAGER AT FORMATERINGEN BLIR LITT RAR I OVERGANGEN MELLOM GOOGLE DOCS OG WORD 1. Her kommer noen påstander om en felles nasjonal samling i Teknologi og forskningslære

Detaljer

RAMMEPLAN I TYSK. for lærere. 10 + 10 vekttall

RAMMEPLAN I TYSK. for lærere. 10 + 10 vekttall RAMMEPLAN I TYSK for lærere 10 + 10 vekttall Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler med virkning fra

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: 34-39 Kunne ha samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet. Kunne bruke språkets alfabet

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen

2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen 2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen Emnekode: 2NF5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen særskilte Læringsutbytte For å bli

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Fransk TRINN: 8. TRINN Kompetansemål Språklæring utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

282 Studiehåndboka for humanistiske fag

282 Studiehåndboka for humanistiske fag 282 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

Årsplan for Spansk Trinn 10, 2016/2017 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos

Årsplan for Spansk Trinn 10, 2016/2017 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos Årsplan for Spansk Trinn 10, 2016/2017 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06)

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emne: SPRÅKDIDAKTIKK Kode: SPD130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017 Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017 Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5 FORFATTERE: Cecilie Thorsen og Hege Dahl Unnerud FORLAG: Cappelen Damm

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 9.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis.

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO Alternativ tittel: Holder det med dårlig engelsk? Studenter

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Læring? Men hvordan skal de få det til da? Alle elevene tenkere jo at det er et sted man går bare for å ha det gøy. Johannes 12 år Læring i vitensentre

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1

Studieplan for ENGELSK 1 NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30 sp i faget. Målgruppa er lærere på 8.-13.

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Historikk om læreplaner og kartlegging Læreplan i norsk som andrespråk 1987-2007 Læreplanreformen Kunnskapsløftet

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015 Hola! Cómo te llamas? Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I spansk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt. Petter de Presno Borthen Oslo

Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt. Petter de Presno Borthen Oslo Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt Petter de Presno Borthen Oslo 13.11.15 1 44 videregående skoler med nesten 18.000 elever + 11 private med ca. 2.500 elever

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER 5. APRIL 2016, 14.00-15.00 PROGRAM 14.00-15.00 Oppbygging av UDIRs Kartleggingsmateriell:

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer