Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr PS 5/17 Innhold Salmar Farming as - dispensasjon for oppdrettsvirksomhet ved Aldgården PS 6/17 Dialog om mellomoppgjøret 2017 PS 7/17 PS 8/17 Status og anbefaling om videre arbeid knyttet til kommunens eiendomsstrategi 17. maikomite, hovedkomiteen - valg av nye medlemmer og varamedlem PS 9/17 Budsjettendring som følge av endringer i statsbudsjett 2017 Orientering: Prosjekt hurtigbåtkai/gjestehavn v/kjell Ivar Tranås Namsos, Arnhild Holstad/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 5/17 Innhold Salmar Farming as - dispensasjon for oppdrettsvirksomhet ved Aldgården PS 6/17 Dialog om mellomoppgjøret 2017 PS 7/17 PS 8/17 Status og anbefaling om videre arbeid knyttet til kommunens eiendomsstrategi 17. maikomite, hovedkomiteen - valg av nye medlemmer og varamedlem PS 9/17 Budsjettendring som følge av endringer i statsbudsjett 2017

3 Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Salmar Farming as - dispensasjon for oppdrettsvirksomhet ved Aldgården Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 10/ Namsos formannskap 5/ Forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i Plan og Bygningsloven 19-2 gis Salmar Farming as dispensasjon for oppdrett av laks i området Aldegården ihht. søknad av Det settes følgende vilkår: a. Virksomheten må ikke komme i konflikt med viktige kulturminner. b. En evt. konsesjonen må tas i bruk og benyttes. Lokaliteten må ikke bli stående tom og hindre andre i å komme i gang. c. Resipienten må ikke belastes utover sin bæreevne. d. Virksomheten må ikke føre til nedgang i bestander av trua og sårbare arter ved Aldegården naturreservat. e. Virksomheten må ikke føre til nedgang i bestanden av villaks. 2. Det delegeres til rådmannen å avgi høringsuttalelse til evt. søknad etter lov om akvakultur av nr 79. Ved vesentlige endringer i saksgrunnlaget må saken legges fram for politisk behandling. 3. Ihht. Namsos Kommunes regulativet for 2017 pkt 8a), fastsettes et saksbehandlingsgebyr på kr 6335,00. Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Rådmannens innstilling fikk 5 stemmer, 1 stemte imot (Trond Prytz) som innstilling til formannsskapet.

4 Innstilling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Med hjemmel i Plan og Bygningsloven 19-2 gis Salmar Farming as dispensasjon for oppdrett av laks i området Aldegården ihht. søknad av Det settes følgende vilkår: f. Virksomheten må ikke komme i konflikt med viktige kulturminner. g. En evt. konsesjonen må tas i bruk og benyttes. Lokaliteten må ikke bli stående tom og hindre andre i å komme i gang. h. Resipienten må ikke belastes utover sin bæreevne. i. Virksomheten må ikke føre til nedgang i bestander av trua og sårbare arter ved Aldegården naturreservat. j. Virksomheten må ikke føre til nedgang i bestanden av villaks. 5. Det delegeres til rådmannen å avgi høringsuttalelse til evt. søknad etter lov om akvakultur av nr 79. Ved vesentlige endringer i saksgrunnlaget må saken legges fram for politisk behandling. 6. Ihht. Namsos Kommunes regulativet for 2017 pkt 8a), fastsettes et saksbehandlingsgebyr på kr 6335,00. Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningsloven 19-2 og kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret i Namsos den og Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsreglementet for Namsos kommune vedtatt av kommunestyret og sist revidert og vedtatt i kommunestyret delegasjon til Namsos Plan, byggesak og teknisk drift.

5 Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningsloven 19-2 og kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret i Namsos den og Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsreglementet for Namsos kommune vedtatt av kommunestyret og sist revidert og vedtatt i kommunestyret delegasjon til Namsos Plan, byggesak og teknisk drift. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om oppdrettslokalitet SalMar Farming AS U Salmar Faring as - Aldgården i adresseliste Namsos Kommune - søknad om disp fra kommuneplanens arealdel - høring I Salmar Faring as - Aldgården i Namsos Kommune - søknad om disp SalMar Farming AS, Region Nord fra kommuneplanens arealdel - høring I Aldegården - møteplan Mnsk - Kjell Ivar Tranås X kopi konv brev til grunneier Mnsutvikling - I fiskeridirektoratet region Midt - Fiskeridirektoratet Region uttalelse I Salmar Faring as - Aldgården i Namsos Kommune - søknad om disp fra kommuneplanens arealdel - høring I Salmar Farming AS - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av matfiskanlegg for oppdrett av laks Aldgården Namsos kommune I Uttalelse - Salmar Farming AS - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til etablering av akvakulturanlegg ved Aldegården I Marinarkeologisk uttalelse til søknad om disp fra kommuneplanens arealdel for akvakulturlokalitet Aldgården, Namsos kommune I Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Etablering av matfiskanlegg for oppdrett av laks - Aldgården Trøndelag Abelvær Gård Nord-Trøndelag fylkeskommune Kystverket NTNU Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

6 Namsos kommune - Salmar Farming AS - Fylkesmannen går imot at det blir gitt dispensasjon I Høringsuttalelse til søknad om dis. NJFF Nord- Trøndelag fra arealplan av oppdrett i område Aldegården I Oversending av Fylkesmannens Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttalelse til søknad om dispensasjon, Aldgården i Namsos - kopi av brev I Uttalelse oppdrett Aldegården Naturvernforbundet Nord- I Høring angående Salmar Farming AS sin søknad om disp. fra kommuneplanens arealdel - Aldgården i Namsos kommune I Uttalelse fra Aqua Kompetanse angående Aldegården S Salmar Farming as - dispensasjon for oppdrettsvirksomhet ved Aldgården Trøndelag Namsenvassdraget Elveierlag Salmar - Olaf Skjærvik Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av akvakulturanlegg ved Aldegården i Namsos kommune 2 Namsos kommune Nord-Trøndelag - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel(1) 3 Salmar Farming AS - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av matfiskanlegg for oppdrett av laks Aldgården Namsos kommune 4 Uttalelse - Salmar Farming AS - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til etablering av akvakulturanlegg ved Aldegården 5 Marinarkeologisk uttalelse til søknad om disp fra kommuneplanens arealdel for akvakulturlokalitet Aldgården, Namsos kommune 6 Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Etablering av matfiskanlegg for oppdrett av laks - Aldgården Namsos kommune - Salmar Farming AS - Fylkesmannen går imot at det blir gitt dispensasjon 7 Høringsuttalelse til søknad om dis. fra arealplan av oppdrett i område Aldegården 8 Aldegården_NNV 9 Høring angående Salmar Farming AS sin søknad om disp. fra kommuneplanens arealdel - Aldgården i Namsos kommune 11 Tilsvar høring Aldegården Saksopplysninger Salmar Farming as driver pr idag matfiskoppdrett på laks på Årnes og Barøya. Fisken på disse lokalitetene slaktes ut nå denne vinteren. Bedriften ønsker å utvide sin aktivitet i Namsos Kommune og har behov for nye lokaliteter for fisk som settes ut høsten 2017.

7 Aldgården lengst vest i Namsos Kommune er interessant fordi det her er bedre vannutskifting og strømforhold enn lokaliteter inne i fjordene. Søker viser til at utvikling av bedre teknisk utstyr har gjort det mulig å drive i mer eksponerte lokaliteter. Søker viser også til at et viktig tiltak for bekjempelse av lakselus og sykdommer er oppdelingen av kysten i ulike soner etter år og tidspunkt for utsett. I en og samme region er det delt inn i fire soner: - Vårfisk i partallsår - Høstfisk i partallår - Vårfisk i oddetallsår - Høstfisk i oddetallsår (Namsos og Fosnes ligger i denne sonen) Slik har man mulighet til å slakte ut helt i en sone, legge denne brakk i en periode, og sette ut samtidig i en annen sone. Søker presiserer at de ikke søkes om en lokalitet til Havmerd for Ocean Farming, men at det søkes om lokalitet til drift med konvensjonelt og utprøvd oppdrettsteknologi. Videre ber søker om at det ses bort fra Aldgården som reservelokalitet, slik det står i søknaden. Søknaden har vært på høring og følgende uttalelser er mottatt: - Fylkesmannen: går imot at det gis dispensasjon og mener at føre-var-prinsippet må komme til anvendelse for smolt av villaks fra Namsenvassdraget, Årgårdsvassdraget og Bogna. Anlegget vil påvirke både truede arter, naturtyper og økosystemet negativt. Disse verdiene er grunnlaget for vernet av Aldgården naturreservat og må gis avgjørende vekt i saken. Tiltaket vil også påvirke landskapsverdier negativt i et urørt område - Namsenvassdraget Elveierlag: går imot at det gis dispensasjon og mener at dette vil ha negative effekter på villaksstammen i Namsen - Norges Naturvernforbund: går imot at det blir gitt dispensasjon og mener at tiltaket vil ha negative effekter på sårbare naturverdier i et nærliggende naturreservat, samt på villaks. - Norges Jeger- og Fiskeforbund: går imot at det etableres oppdrettsanlegg ved Aldegården grunnet tiltakets påvirkning på vandrende villaks fra Namsenvassdraget. Anlegg i området er særdeles ufordelaktig med tanke på lusepåslag for utvandrende laksesmolt. - Vitenskapsmuseet: Området kan inneholde viktige kulturminner og må undersøkes før området tas i bruk. - Kystverket: ingen merknad - NTFK: ingen merknad - Fiskeridirektoratet: Vil ikke fraråde dispensasjon. - Mattilsynet: ingen merknad. Høringsuttalelsene er oversendt søker som har kommentert i eget vedlegg her. Formannskapet er delegert myndighet til å dispensere fra kommuneplan, etter innstilling fra Utvalg for PBD, i saker som gjelder konsesjon etter oppdrettsloven for områder utenfor oppdrettsområder i vedtatt plan. Når det gjelder akvakulturloven så er det Nord Trøndelag Fylkeskommune som avgjør søknaden etter høring i kommunen. I denne saken legges det opp til at kommunens høringsuttalelse kan gis administrativt, men høringsuttalelsene fra andre legges ved i tilfelle politikerne ønsker å gi signaler til administrasjonen før uttalelsen oversendes fylkeskommunen.

8 Vurdering Søknaden er vurdert ihht. Regelverk, lokalpolitiske retningslinjer og tidligere praksis. Kommuneplanens arealdel: o Den omsøkte lokaliteten ligger i et område som i Namsos kommune sin arealplan er avsatt til ferdsel. I tillegg er selve øya Aldegården avmerket som båndlagt område pga vernestatusen. Generelt så er områder som er avsatt til akvakultur i arealplanen, relativt små. Dette fordi man ved siste rullering av arealplanen ønsket å ha en bedre styring med tildeling av nye områder. Akvakultur ble dermed ikke utelukket i andre områder fra kommunens side. Saksbehandler kan derfor ikke se at en etablering som omsøkte vil komme i konflikt med arealplanen i dette området. o Vitenskapsmuseet anfører at området bør undersøkes mhp kulturminner før det gis dispensasjon. For å unngå unødig utsettelse av saken foreslår saksbehandler at det settes vilkår som sikrer at en dispensasjon ikke blir gyldig før området er undersøkt nærmere. Hvis en undersøkelse avdekker viktige kulturminner så må saken utsettes til det foreligger en avklaring på tiltak for å sikre kulturminnene. Motsatt vil saken kunne gå videre med vanlig klagefrist og evt. behandling etter akvakulturloven. o Fylkesmannen anfører at et evt. anlegg vil komme i konflikt med viktige miljøverdier. Det vises bl.a. til truede og sårbare arters bruk av området rundt naturreservatet. Saksbehandler kan imidlertid ikke se at et evt. anlegg vil komme i direkte konflikt med vernebestemmelsene eller arealplan på dette området. Generelt vil det være problematisk at man benytter verneinteressene i reservatet i sin argumentasjon langt utenfor reservatgrensene. En slik forvaltningspraksis vil føre til stor uforutsigbarhet for bl.a. næringsinteressene. Saksbehandler mener imidlertid at selv om et evt. anlegg vil ligge over 500 meter fra vernegrensen så bør det i den videre behandling, settes vilkår som sikrer at man kan iverksette tiltak hvis artsmangfoldet endres. o Spredning av lakselus og sykdommer: Fylkesmannen og Namsenvassdraget Elveierlag uttaler at økt tetthet av anlegg i Raudsunda vil bety økt fare for spredning av lakselus og sykdommer i området, i tillegg til økt genetisk forurensning fra rømt oppdrettsfisk. Saksbehandler tolker imidlertid Mattilsynets uttalelser nå og under tilsvarende dispensasjonsak ved Stamnesset ytterst i Raudsunda , dithen at dette kan ivaretas med gode rutiner og stor aktsomhet. Kommuneplan for Namsos Kommune - strategidelen: Det er en uttrykt strategi i kap. 5.7 at det må legges til rette for lokal og regional verdiskaping innen havbruk. Etablering som omsøkt vil gi økt verdiskaping i Namsos. Anlegget etableres i et næringssvakt område og tilgang på nye arbeidsplasser kan bety vekst lokalt. Saksbehandler tolker kommuneplanen dithen at etablering av lokalitet for oppdrett av laks og ørret i omsøkte område, vil være i samsvar med lokalpolitiske målsettinger. Forurensning: Fylkesmannen har påpekt faren for forurensninger. Lokaliteter for matfisk i sjø er imidlertid pålagt en rekke undersøkelser både før oppstart og i driftsfasen. For å overvåke miljøet på, under og ved lokaliteten blir det først gjennomført en undersøkelse før oppstart / i søknadsfasen (søknad etter akvakulturloven). Deretter skal det tas jevnlige undersøkelser i driftsfasen som en trendovervåking av miljøet på lokaliteten. Det er i utgangspunktet to typer undersøkelser som blir gjennomført. MOM-B benyttes for å overvåke bunnforholdene under ethvert akvakulturanlegg for fisk (faunaundersøkelse,

9 kjemisk undersøkelse og sensorisk undersøkelse). B-undersøkelsen tas på maksimal belastning (størst biomasse på lokaliteten), men det er også vanlig å ta flere undersøkelser gjennom en driftssyklus. Hvis undersøkelsen viser dårlig eller meget dårlig tilstand skal lokaliteten brakklegges. Det er også krav om tilstand meget god eller god på siste miljøundersøkelse hvis det skal settes ut ny fisk på lokaliteten. MOM-C benyttes som en tilleggsundersøkelse for å overvåke bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). MOM-C benyttes derfor til undersøkelse av eventuell påvirkning av større områder (deler av fjordsystemer). De fleste store akvakulturlokalitetene får i dag pålegg om å gjennomføre C-undersøkelser med jevne intervaller. Resultatene fra trendovervåkingen rapporteres til myndighetene og legges til grunn ved forvaltningen av akvakulturnæringa. For å få et inntrykk av påvirkningen i de frie vannmassene er det i det siste også stilt krav om enkelte tilleggsundersøkelser i noen fjordsystemer. I disse undersøkelsene gjennomføres det bl.a. målinger av klorofyll, nitrogen, fosfor og siktedyp. Konkret for Raudsunda: Området er vurdert til å ha god tilstand. For å overvåke området, ble det i sin tid pålagt både MOM-C og tilleggsundersøkelser ved godkjenning av lokaliteten Barøya. Tidsfrist og bruk av lokaliteter over tid: Ved søknad om akvakulturlokaliteter vurderer fylkeskommunen bl.a. selskapets behov for lokaliteten (eventuelt behov for utvidelse av lokaliteten). Bruken av lokaliteter skjer i henhold til selskapenes driftsplaner og det til en hver tid gjeldende driftsopplegg i regionen. Pr. i dag er kyststrekningen mellom Osen og Leka delt inn i områder med felles utsett av fisk og felles brakklegging i det enkelte område. Denne inndelingen bestemmer i stor grad hvilke lokaliteter som benyttes til henholdsvis vårutsett og høstutsett i partallsår og oddetalsår. Enkelte lokaliteter kan bli liggende ubrukte over tid. Årsaken til dette kan for eksempel være at den er for liten og ikke tilfredsstiller dagens krav til gode lokaliteter. Selskapene sier ofte fra seg slike lokaliteter i forbindelse med søknad om nye lokaliteter. Årsaken til dette er at det er begrensninger for hvor mange lokaliteter som kan knyttes til en akvakulturtillatelse. Hvis lokaliteter allikevel blir liggende ubrukt over lengre tid (flere år), kan de bli trukket inn av Fiskeridirektoratet. Plan- og bygningsloven: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig satt til side. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må således ses hen til hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensert fra, og fordelene må være større enn ulempene, etter en objektiv vurdering. Videre skal det legges stor vekt på sektormyndighetenes uttalelser. Når en direkte berørt sektormyndighet uttaler seg negativt, bør kommunen heller ikke dispensere fra plan, planbestemmelser eller lovens bestemmelse jfr. pbl 19-2, fjerde ledd. Med unntak av Fylkesmannen, så finner saksbehandler at alle sektormyndigheter kan akseptere en lokalisering som omsøkt. De klart største fordelene ved etableringen synes å være verdiskaping og nye arbeidsplasser lokalt. Når det gjelder evt. andre fordeler for vertskommuner så jobbes det blant annet med å få på plass en avgift/kompensasjon i forbindelse med slike etableringer. Dette kan bety overføring av nye store summer fra næringen i tillegg til eksisterende avgifter og sponsing av lokalsamfunn. De største ulempene vil være knyttet til usikkerhet omkring et evt. anleggs påvirkning av trua og

10 sårbare arter. Da dette kan avbøtes med ekstraordinære tiltak fra søkers side, velger saksbehandler å bruke lovens åpning i formuleringen «bør», og anbefale en lokalisering som omsøkt. Gebyr: Gebyrregulativet for 2017 angir satser for behandling av dispensasjoner i pkt 8a. Gebyret blir etter dette kr 6335,00.

11 Miljømessig vurdering: Generelt: Lokaliteter for matfisk i sjø er pålagt en rekke undersøkelser både før oppstart og i driftsfasen. For å overvåke miljøet på, under og ved lokaliteten blir det først gjennomført en undersøkelse før oppstart / i søknadsfasen. Deretter skal det tas jevnlige undersøkelser i driftsfasen som en trendovervåking av miljøet på lokaliteten. Det er i utgangspunktet to typer undersøkelser som blir gjennomført. MOM-B benyttes for å overvåke bunnforholdene under ethvert akvakulturanlegg for fisk (faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse og sensorisk undersøkelse). B-undersøkelsen tas på maksimal belastning (størst biomasse på lokaliteten), men det er også vanlig å ta flere undersøkelser gjennom en driftssyklus. Hvis undersøkelsen viser dårlig eller meget dårlig tilstand skal lokaliteten brakklegges. Det er også krav om tilstand meget god eller god på siste miljøundersøkelse hvis det skal settes ut ny fisk på lokaliteten. MOM-C benyttes som en tilleggsundersøkelse for å overvåke bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). MOM-C benyttes derfor til undersøkelse av eventuell påvirkning av større områder (deler av fjordsystemer). De fleste store akvakulturlokalitetene får i dag pålegg om å gjennomføre C-undersøkelser med jevne intervaller. Resultatene fra trendovervåkingen rapporteres til myndighetene og legges til grunn ved forvaltningen av akvakulturnæringa. For å få et inntrykk av påvirkningen i de frie vannmassene er det i det siste også stilt krav om enkelte tilleggsundersøkelser i noen fjordsystemer. I disse undersøkelsene gjennomføres det bl.a. målinger av klorofyll, nitrogen, fosfor og siktedyp. Konkret for Raudsunda: Området er vurdert til å ha god tilstand. For å overvåke området er det pålagt både MOM-C og tilleggsundersøkelser ved godkjenning av lokaliteter her de siste årene. Tidsfrist og bruk av lokaliteter over tid: Ved søknad om godkjenning av nye lokaliteter, vurderer fylkeskommunen bl.a. selskapets behov. Bruken av lokaliteter skjer i henhold til selskapenes driftsplaner og gjeldende driftsopplegg i regionen. Pr. i dag er kyststrekningen mellom Osen og Leka delt inn i områder med felles utsett av fisk og felles brakklegging i det enkelte område. Denne inndelingen bestemmer i stor grad hvilke lokaliteter som benyttes til henholdsvis vårutsett og høstutsett i partallsår og oddetalsår. Enkelte lokaliteter kan bli liggende ubrukte over tid. Årsaken til dette kan for eksempel være at den er for liten og ikke tilfredsstiller dagens krav til gode lokaliteter. Selskapene sier ofte fra seg slike lokaliteter i forbindelse med søknad om nye lokaliteter. Årsaken til dette er at det er begrensninger for hvor mange lokaliteter som kan knyttes til en akvakulturtillatelse. Hvis lokaliteter allikevel blir liggende ubrukt over lengre tid (flere år), kan de bli trukket inn av Fiskeridirektoratet. Gebyr: Gebyrregulativet for 2015 angir satser for behandling av dispensasjoner i pkt 8a. Gebyret blir etter dette kr 6000,00.

12

13

14

15 Midtre Namdal samkommune - utvikling Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø Att: Kjell Ivar Tranås Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt Vår referanse: 16/16946 Deres referanse: 2016/ Vår dato: Deres dato: NAMSOS KOMMUNE NORD-TRØNDELAG - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR ETABLERING AV AKVAKULTURANLEGG VED ALDGÅRDEN - UTTALELSE FRA FISKERIDIREKTORATET REGION MIDT Vi viser til brev fra Namsos kommune datert , med vedlagt søknad fra SalMar Farming AS, hvor det søkes om dispensasjon fra Namsos kommune sin arealplan for etablering av akvakulturanlegg ved Aldgården helt vest i kommunen. Den omsøkte lokaliteten ligger i et område som i Namsos kommune sin arealplan er avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone med underformål ferdsel. Fiskeridirektoratets ansvar og medvirkning Fiskerimyndighetene er ansvarlig for forvaltningen av de levende marine ressursene, fiskerinæringen og kontroll med akvakulturnæringen. Fiskeridirektoratets regioner skal ivareta disse interessene i det regionale og lokale planarbeidet. Reguleringsmyndigheten, i dette tilfellet kommunen, er forpliktet etter plan- og bygningsloven å legge til rette for medvirkning, mens Fiskeridirektoratets regionkontor er forpliktet til å delta. Fiskeridirektoratet region Midt sin vurdering Namsos kommune har nå startet arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel. Sjøarealene i kommunen er ikke rullert siden 2003, med unntak av korrigeringer for endringer som følge av dispensasjonssaker. Det er i dagens plan avsatt få områder til akvakultur og fiske. Med den utviklingen vi ser i dag, der det er et stort behov for nye områder for akvakultur, er det sannsynlig at interessen for nye arealer i Namsos kommune også vil øke. Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

16 Fiskeridirektoratet har utført kartlegging av kystnære fiskeridata i Namsos kommune. Sist gang i Det ble den gang ikke registrert noen fiskeriinteresser i det aktuelle området. Fiskeridirektoratet region Midt kan ikke se at den omsøkte lokaliteten vil komme i konflikt med de interesser vi er satt til å ivareta, og vil derfor ikke frarå at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av akvakulturanlegg ved Aldgården. Vi gjør oppmerksom på at om søker får innvilget dispensasjon fra arealplanen, og søknaden blir oversendt fylkeskommunen for behandling etter vanlig prosedyre for akvakultursøknader, vil Fiskeridirektoratet vurdere søknaden på nytt etter akvakulturloven. Det kan i en slik prosessen komme fram momenter som gjør at vi vil komme til en annen konklusjon. Med hilsen Kristin Skarbøvik seksjonssjef Magny Grindvik Blikø rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift 2

17 Mottakerliste: Midtre Namdal samkommune - utvikling Kopi til: Fiskarlaget Midt-Norge Postboks TRONDHEIM Sluppen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Kystverket Midt-Norge Postboks ÅLESUND Nord-Trøndelag fylkeskommune Seilmakergata STEINKJER Norges Kystfiskarlag v/ove Morten Hagen 7950 ABELVÆR 3

18 Avdeling for kultur og regional utvikling - et ansvar for FYLKES1INGET ILJ i Nord-Trendelag Namsos kommune Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 16/ Sigurd Kristiansen Salmar Farming AS - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av matfiskanlegg for oppdrett av laks Aldgården Namsos kommune - Fylkeskommunens uttalelse Nord-Trøndelag fylkeskommune har behandlet saken som plan-, akvakultur-. friluftsliv- og kulturminnemyndighet og vi har følgende merknader: Akvakultur: Fylkeskommunen er tildelingsmyndighet i akvakultursaker. Søknad om tillatelse til etablering eller utvidelse av lokalitet for akvakultur forutsetter at det aktuelle området er satt av til akvakulturformål eller flerbruksformål der akvakultur inngår. Dersom det planlegges etablering av akvakulturlokalitet i et område som er avsatt til et annet formål, må det gis dispensasjon fra plan før en søknad om tillatelse til lokalitetsetablering kan tas til behandling. Selskapene som driver produksjon av laks leter fortløpende etter nye lokaliteter. Årsaken til dette kan være et ønske om å finne lokaliteter med større bæreevne, etablering av en mer optimal lokalitetsstruktur eller tilpasse selskapets drift til endringer i sonestrukturen i et område. SalMar Farming AS har søkt om dispensasjon fra arealplanen til Namsos kommune med sikte på å søke om tillatelse til etablering av akvakulturanlegg ved Aldgården mellom Otterøya og Gjæslingan. Området er avsatt til ferdselsformål i gjeldende arealplan. Selskapet begrunner søknaden med at det aktuelle området vurderes som godt egnet ut fra bl.a. vannutskifting og bunntopografi. Selskapet viser også til nye driftsformer, utvikling av bedre teknisk utstyr, investeringer i havmerd mm. Kommuneplanens arealdel sjø i Namsos kommune er ikke revidert i de siste årene. Havbruksnæringa har vokst betydelig siden siste revisjon, det er derfor naturlig at næringa også ønsker å utvikle seg videre i disse sjøområdene. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Avdeling for kultur og regional utvikling Postadresse: Postboks STEINKJER Besøksadresse: Seilmakergata STEINKJER Org.nr.: Telefon: Bankkonto: E-postadresse: postmottak@ntfk.no Internet:

19 Vi har ingen merknader til dispensasjonssøknaden. Hvis det blir gitt dispensasjon fra arealplanen, vil fylkeskommunen og relevante sektormyndigheter behandle søknaden i tråd med gjeldende regelverk. Kulturminner: Tiltaket befinner seg i sin helhet i vann. Søknaden er derfor rutinemessig videresendt til NTNU Vitenskapsmuseet for deres vurdering av behov for marinarkeologiske undersøkelser i området. Vitenskapsmuseet svarer som regel direkte til tiltakshaver/kommune. Tiltaket må ikke igangsettes før Vitenskapsmuseet har avgitt sin endelige uttalelse. Vennlig hilsen Karl-Heinz Cegla Funksjonsleder Plan og kulturminner Sigurd Kristiansen Rådgiver Saksbehandler akvakultur: Bjørn Grenne, rådgiver akvakultur Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sametinget - Såmediggi Statens Vegvesen Region midt 2

20 Midt-Norge Midtre Namdal Samkommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Dykkar ref.: 2016/ Vår ref.: 2016/ Arkiv nr.: Saksbehandlar: Tormod Hjørungnes Engen Dato: Fråsegn - Salmar Farming AS - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til etablering av akvakulturanlegg ved Aldegården - Namsos kommune - Nord-Trøndelag fylke Vi viser til dykkar høyringsbrev vedlagt tiltakshavar sin dispensasjonssøknad. Kystverket er ein nasjonal etat knytt til Samferdselsdepartementet med fagleg ansvar for kystforvaltning og sjøverts ferdsle. Kystverket skal gjennom handsaming av planar og tiltak ta vare på føremålet med Lov om havner og farvann av 17. april 2009 nr 19 mm. Føremålet med lova er å sørgje for trygg ferdsle, framkommeleg farvatn og ei best mogleg planlegging, utbygging og drift av hamner og farleier. Vår vurdering Ut frå kartvedlegget i søknaden kan vi ikkje sjå at tenkt akvakulturanlegg vil særskild innverknad på dei omsyn Kystverket er satt til å ivareta i medhald av Lov om havner og farvann og har såleis ikkje vesentleg å merke til dispensasjonssaka. Med helsing Harald Tronstad regiondirektør Tormod Hjørungnes Engen rådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent Eksterne kopimottakere: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Nord-Trøndelag Fylkeskommune Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Region Kystverket Midt-Norge Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Vi ber om at brev, sakskorrespondanse og e-post vert adressert til Kystverket, ikkje til avdeling eller enkeltperson

21 Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie Vår dato Deres dato av 2 Vår referanse 2016/30516/FSO Deres referanse 2016/ Midtre Namdal Samkommune Utvikling Bx Namsos Marinarkeologisk uttalelse til søknad om disp fra kommuneplanens arealdel for akvakulturlokalitet Aldgården, Namsos kommune NTNU Vitenskapsmuseet mottok den i e-post fra Nord-Trøndelag ovennevnte sak til uttalelse vedrørende konflikt med eventuelle kulturminner under vann. Saken er behandlet med bakgrunn i Lov om Kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml). Salmar Farming AS søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å anlegge et matfiskanlegg for oppdrett av laks ved Aldgården på Folla. En skisse over anleggets utstrekning er vedlagt til Salmar Farmings søknad til Namsos kommune av Av disse tegningene fremgår det at anlegg og fôrflåte vil forankres til bunnen ved bruk av ploganker, og at det er planlagt benyttet totalt 41 stk. Det er fysiske inngrep på sjøbunnen vi i størst grad vurderer når vi ser på konfliktpotensialet. Utslipp fra fôring og annet som akkumuleres på bunnen vil uten vil kunne bidra til en økt nedbryting av skipsvrak og kulturhistorisk materiale, men dette er lite kvantifiserbart. Man ønsker også å etablere anlegg i områder med større dyp og gode strømforhold, og da vil man også kunne redusere de fysiske akkumuleringer av sedimenter rett under anleggene. De fysiske inngrep derimot er mer håndgripelige å vurdere. Ploganker må trekkes på plass og vil, dersom de komme i kontakt med eldre skipsvrak eller kulturhistorisk materiale generelt, kunne medføre uopprettelig skade. I forbindelse med det nå omsøkte tiltaket vil man forankre anlegget med et svært høyt antall ankre, og dette øker potensialet for konflikt dersom slikt materiale befinner seg på bunnen. Det aktuelle området har aldri vært undersøkt av marinarkeologer med tanke på kartlegging av kulturminner under vann, og vi kjenner derfor ikke til hvorvidt det er kulturminner der som kan påvirkes av tiltaket. Vi anser imidlertid området for å ha potensial for tilstedeværelse av kulturminner under vann i tillegg til forholdsvis gode bevaringsforhold. Dette skyldes både områdets plassering i forhold til skipsleia og på Folla i nærhet til der skip har ferdes over flere hundre år. Dessuten er det flere kjente forlis i området, hvorav bla. dampskipet DS Sortland skal ha forlist i området i desember Dette skipet ble bygd på Stavanger Støberi & Dok i 1906 (byggenr. 52), og er således vernet av kulturminnelovens 14. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Erling Skakkes gt. 47 b Fredrik Skoglund 7491 Trondheim arkeologi@vm.ntnu.no Telefaks Tlf: +47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

22 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato av 2 Vår referanse 2016/30516/FSO På grunn av det omsøkte tiltakets karakter og omfang ser NTNU Vitenskapsmuseet det som nødvendig å gjennomføre en marinarkeologisk befaring før videre uttalelser til søknaden kan gis, jfr. kml 9. Hensikten med en slik befaring er å avklare hvorvidt de tiltak reguleringsplanen åpner for kan skade fredede eller vernede kulturminner vernet i.h.t. kml 4 og 14. Det er viktig å understreke at undersøkelsesplikten må være oppfylt før tiltaket kan vedtas og kommunen må således ikke gjøre vedtak i planen før vår endelige uttalelse er avgitt. Kostnadene i forbindelse med slike befaringer må i.h.t. kml 10 bæres av tiltakshaver. Hvis det under disse undersøkelsene blir påvist kulturminner under vann, skipsvrak o.l. som er fredet eller vernet i.h.t. kml 4 eller 14, må det påregnes begrensninger i forhold til utbygging av områdene. Det er ikke adgang til å dispensere fra (frigi) skipsfunn gjennom reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Alternativt kan det, etter at kulturminner er påvist, søkes Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminneloven. En undersøkelse vil grunnet dybdene søkes gjennomført ved bruk av ROV. Det er fordelaktig hvis tiltakshaver stiller med båt og ROV. Denne visuelle undersøkelsen vil fokusere seg primært rundt ankerpunktene, og kan godt samkjøres med andre undersøkelser knyttet til anlegget. Vi ber tiltakshaver om å ta direkte kontakt med oss for nærmere avtale om budsjett og tidspunkt for når befaringen kan gjennomføres. Med hilsen Bernt Rundberget Seksjonsleder Fredrik Skoglund Saksbehandler I samsvar med fullmakt er dette dokumentet godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur Kopi: Nord-Trøndelag fylkeskommune Salmar Farming AS

23 Midtre Namdal samkommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2016/7346 Deres ref.: 2016/ Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Etablering av matfiskanlegg for oppdrett av laks Aldgården, Namsos kommune Salmar Farming AS Fylkesmannen går imot at det blir gitt dispensasjon. Fylkesmannen viser til oversendelse av Saken gjelder søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av akvakulturanlegg. Det opplyses ikke om hvilket formål det søkes dispensasjon fra, men plankartet til kommuneplanens arealdel viser at området er avsatt til formål ferdsel. Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger som etter dette har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Vi har ingen merknader. Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen har benyttet seg av tilgjengelige databaser som GiNT, artskart, ortofoto og skråfoto i behandling av saken. Det er ikke gjennomført befaring i saken da det etter vår vurdering ikke ville opplyst saken ytterligere. Ønsket plassering er nord øst i Namsos kommune på grensen mot Fosnes kommune. Omsøkte anlegg ønskes plassert ca. 500 meter fra grensen til naturreservatet Aldgården. Formålet med fredningen er å ta vare på et øy- og skjærgårdsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv. Mellom annet er området viktig for havert, og som myte-, beite- og overvintringsområde for fugler med marin tilknytning. Aldgården har særlig verdi som hekkeområde for sjøfugl. Det er hekkende kolonier av flere truede arter. Artene innenfor verneområdet bruker området rundt som leveområde og aktiviteter i dette influensområdet vil kunne påvirke verneverdiene negativt. Av de truede artene på rødlisten 2015 er det registrert: Havhest (sterkt truet) Krykkje (sterkt truet) Makrellterne (sterkt truet) Teist (sårbar) Oter (sårbar) Storspove (sårbar) I tillegg er det registrert flere nær truede arter innenfor området som bl.a. ærfugl, tyvjo, fiskemåke med flere. Oter er en art som ofte kommer i konflikt med oppdrettsnæringen da den raskt oppdager at det er enkelt å skaffe seg mat i merdene. Samtidig er det en økologisk Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Thomas Aarskog 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmnttaa@fylkesmannen.no

24 Side 2 av 4 viktig art i skjærgården og rundt sjøfuglkoloniene. Oteren holder den introduserte uønskede arten mink unna sjøfuglkoloniene. Det vil derfor være svært uheldig å få konflikt mellom oteren og en akvakulturlokalitet på Aldgården. Å legge til rette for mer akvakultur i området vil etter vår vurdering påvirke de ulike artene svært negativt i form av forstyrrelser. Landskapsverdiene langs denne delen av kysten er store. I Folda finnes urørte holmer og skjær med et stort biologisk mangfold. I bakgrunnen ligger Aglen ytterst på Otterøya med særegene landskapsverdier. Rundt Aldgården er det registrert flere nasjonalt- og regionalt viktige naturtyper for tareskog og skjellsand. Det er viktig å se sammenhengen mellom naturtyper/arter og verdiene innenfor verneområdet. Slike områder utgjør viktige produksjonsområder for biologisk mangfold i sjø og særlig for artene innenfor verneområdet som bruker området rundt som sitt leve- og beiteområde. Det er kjent at kjemikaliebruk ved akvakulturlokaliteter påvirker økosystemet, og da særlig krepsdyr negativt. I tillegg er det gjort undersøkelser som viser at avfallsstoffene fra matfiskanlegg kan endre tareskogen. Utslipp av NH 4 (ammonium) stimulerer til vekst av opportunistiske hurtigvoksende alger. Disse algene vil igjen endre siktforhold for tareskogen og den reduseres fordi lystilgangen blir dårligere. Ny akvakultur i dette området vil ikke bare kunne påvirke enkeltarter negativt, men samlet belastning på økosystemet i fjorden vil kunne gi en negativ innvirkning på arter, naturtyper og økosystem. Vi viser i denne sammenheng til Naturmangfoldloven (NML) 10 om økosystemtilnærming og belastning. Vi vil også minne om NML 49 som sier: «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6.» Fylkesmannen er av den oppfatning at det ikke bør legges til rette for akvakultur i dette området grunnet negativ innvirkning på naturtyper og økosystem. Vi mener og at en tillatelse til plassering av akvakultur her vil gi negativ innvirkning på formålet med verneområdet og at dette må veie tungt i denne saken. Fra Namsenfjorden, med status nasjonal laksefjord, ut forbi Innvorda/Utvorda og Aglen vandrer smolt på vei ut i havet. Det er sannsynlig at dette er hovedruten for smolt fra Namsen, Årgårdsvassdraget og Bogna ut i havet. Namsen er Norges andre største lakseelv og svært viktig for Nord-Trøndelag og regionen for laksefiske. Smolten er svært lite motstandsdyktig mot lus i denne perioden og situasjonen for smolten kan forverres ved å tillate et anlegg ved Aldgården. Havforskningsinstituttets årlige rapport om lakslusinfeksjonen langs kysten viser dårlige forhold for smolten i det aktuelle området. Dødeligheten grunnet lakselus er for Flatanger og flere områder i Vikna høy. Kolonnene i tabell 1 er årene Tabell 1: Estimat av lakselusrelatert dødelighet i smoltutvandringen i periode 1 på de ulike lokalitetene i prosent per år. Fargekoden bygger på grenseverdier foreslått i Taranger mfl. (2012) og refererer til vurdering av mulig populasjonsreduserende effekt (rød = høy, gul = moderat, grønn = lav). Dødelighetsestimatene bygger på luseinfestasjon på fisk mindre enn 150 g, som indikerer risikoen for smitte på vill laksesmolt i samme område.

25 Side 3 av 4 Grunnet sannsynligheten for at en akvakulturlokalitet ved Aldgården kommer til å påvirke en nasjonalt viktig laksebestand negativt bør Naturmangfoldloven 9 føre-var-prinsippet komme til anvendelse. Den største faren for Namslaksen pr. d.d. er genetisk forurensing fra oppdrettslaks. Vi mener at derfor at det er uheldig å legge til rette for ny akvakulturnæring så nært Namsen/Namsenfjorden mtp. utfordringer med rømming. I forhold til muligheter for havgående merder vil vi knytte noen kommentarer. Miljøvernavdelingen vil påpeke at vi i utgangspunktet er positive til havgående merder og utvikling av nye mer miljøvennlig teknologi innen oppdrettsnæringen. Den havgående merden dispensasjonssøknaden nevner er gitt utviklingskonsesjon og må ses på som et prøveprosjekt. Vi er av den oppfatning at det vil være uheldig å prøve ut ny teknologi så nært Midt-Norges viktigste villaksbestand. Miljøvernavdelingen går i mot at det gis dispensasjon for etablering av akvakulturlokalitet ved Aldgården i Namsos kommune. Miljøvernavdelingen mener at NML 9 føre-var-prinsippet må komme til anvendelse for smolt av villaks fra Namsenvassdraget, Årgårdsvassdraget og Bogna. Etter vår oppfatning vil en akvakulturlokalitet på omsøkte plassering påvirke både truede arter, naturtyper og økosystemet jf. NML 10 negativt.. Disse verdiene er grunnlaget for vernet av Aldgården naturreservat og vi mener NML 49 må gis avgjørende vekt i saken. Tiltaket vil også påvirke landskapsverdier negativt i et urørt område Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: Vi har ingen merknader. Reindriftsavdelingen: Vi har ingen merknader. Et positivt vedtak i saken vil bli påklaget. Vi derfor om å få oversendt vedtak i saken. Med hilsen Anne Sundet Tangen (e.f.) Assisterende miljøverndirektør Thomas Aarskog Seniorrådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Svein Bjørk Miljøvernavdelingen: Thomas Aarskog Kommunalavdelingen: Thomas Møller Reindriftsavdelingen: Svein Bjørk Kopi til: Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER

26 Side 4 av 4

27 Namsos kommune PB 333, 7081 Namsos Vår ref: Høringer Aldegården oppdrett Deres ref: 2016/ Markabygda, Høringsuttalelse til søknad om disp. fra arealplan til etablering av oppdrett i område Aldegården Innledning Norges Jeger- og Fiskerforbund avdeling Nord-Trøndelags (NJFF-NT) formål er å arbeide for jakt, fiske og annet friluftsliv slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for å sikre levedyktige og høstbare bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres gode jakt- og fiskemuligheter. Vi er særlig opptatt av å sikre naturgrunnlaget, herunder villaksen for å bevare dens egenart som et nasjonalt symbol og fiskeressurs. Oppsummering og konklusjon NJFF-NT går imot at det etableres oppdrettsanlegg ved Aldegården grunnet tiltakets påvirkning på vandrende villaks fra Namsenvassdraget. Dette begrunner vi med at området er særdeles ufordelaktig med tanke på lusepåslag for utvandrende laksesmolt. Vi etterlyser også en mer helhetlig kystsoneplanlegging som tar høyde for bevaring av villaks og andre sårbare arealformål. Tiltakets påvirkning på villaks og sjøørret Vitenskapelig råd for lakseforvaltning publiserte nettopp en rapport 1 hvor 104 laksebestander ble vurdert etter kvalitetsnormen for villaks, som har målsetting at alle villaksbestandene i Norge skal ha minst god kvalitet. Av undersøkte bestander så nådde 78% ikke opp til kvalitetsnormens mål, mye på grunn av lakselus og genetisk utvanning av stammene fra rømt oppdrettslaks. Det totale innsiget av villaks fra havet til Norske elver er mer enn halvert siden Redusert overlevelse i sjøen må ta en stor del av skylda, og påvirkning fra lakseoppdrett er trolig en viktig årsak til dette. Aldegården ligger rett utenfor munningen til Namsenfjorden og Namsen, som er henholdsvis nasjonal laksefjord og nasjonalt laksevassdrag. Vassdraget er Trøndelags viktigste laksevassdrag, og det er i relativt god forfatning når man ser på oppnåelse av gytebestandsmål over tid 3. Dette er fordi det er gode naturgitte forhold i elva det er gode gyteforhold og lang lakseførende strekning, men det er også fordi laksens direkte vandringsrute ut i havet ved fjordåpningen er relativt forskånet fra oppdrettsanlegg. Selve vandringsruta for namsenlaks ut av fjorden er for tiden under kartlegging, og det er derfor svært negativt å vurdere nye oppdrettsanlegg før dette viktige kunnskapsgrunnlaget 1 Anon Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks. Temarapport nr 4, 85 s. 2 Anon Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 8, 300 s. 3 søk på «Namsen».

28 foreligger. Når man vurderer saken etter føre-var-prinsippet så bør man ta høyde for at oppdrett ved Aldegården vil kunne skape en lusebarriere for utvandrende laks, særlig smolt er sårbar for et høyt lusepress. Lakselussituasjonen i Namdal er per dags dato bedre enn den var i 2015, men det er fortsatt seks lokaliteter i Namdal med pålegg fra mattilsynet om redusert produksjon på grunn av vedvarende høye lusetall. Den ene av disse er i Flatanger, noen få kilometer sørvest for Aldegården, og havstrømmene som i hovedsak går nordover i området vil kunne føre til en ufordelaktig lusespredning til et eventuelt oppdrettsanlegg ved Aldegården. Planstatus og utfordringer Området er i dagens arealplan regulert som ferdselsområde til sjøs. Dette ivaretar til dels villaks, friluftsliv og annet naturmangfold, men vi finner ikke at det foreligger konkrete kartlegginger og vurderinger i store deler av områdene som har dette arealformålet i dagens kommuneplan. Vi etterlyser en bedre og mer helhetlig arealplanlegging av sjøarealene i hele Ytre Namdal og vi oppfordrer til at kommunene går sammen om utarbeidelse av en felles kystsoneplan hvor man fokuserer på å ivareta sårbare interesser som villaks, friluftsliv, landskapsverdier og naturverdier, samtidig som man tilrettelegger for en økologisk bærekraftig oppdrettsvirksomhet. Med hilsen NJFF Nord-Trøndelag (s) Anders Reitan Leder (s) Endre Alstad Fylkessekretær Saksutreder: Marius Nilsen FNF

29 Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Stjørdal 14. des nordtrondelag@naturvern.no Namsos kommune PB 333, 7081 Namsos postmottak@midtre-namdal.no Høringsuttalelse til dispensasjonssøknad fra arealplan til etablering av oppdrett ved Aldegården ref 2016/ Oppsummering Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag går imot at det blir gitt dispensasjon til lakseoppdrett ved Aldegården. Dette begrunner vi med at tiltaket vil ha negative effekter på sårbare naturverdier i et nærliggende naturreservat, samt påvirkning på villaks. Vi etterlyser også en mer helhetlig kystsoneplanlegging i Ytre Namdal. Naturmangfold Omsøkt lokalitet ligger like utenfor Aldgården naturreservat. Spesielle verneverdige hekkeområder for sjøfugl finnes her, blant annet flere typer terner og havhest. Det er bevist at oppdrettsanlegg har en negativ effekt på fugleliv 1, og lokalitetens avstand på 500 meter fra naturreservatet er innenfor influensområdet til fuglelivet, og synes å gå klart imot verneformålet i Forskrift om Aldgården naturreservat 2. Det finnes skjellsand og større tareskogsforekomster som kan synes å bli berørt av det omsøkte anlegget, og disse naturtypene innehar økologiske nøkkelfunksjoner for fugl, fisk og annet marint dyreliv. Etablering av oppdrett i nærhet til disse områdene vil føre til en nedslamming og ødelegging av naturtypenes økologiske funksjon 3. Når oppdrettsanlegget både vil være et forstyrrende element for fuglelivet og i tillegg bidrar til å ødelegge matsøksområder mener vi det bør gjøres en vurdering ut i fra Naturmangfoldlovens (NML) 10. om økosystemtilnærming og samlet belastning. Fuglene mister mattilgang og blir forstyrret på samme tid. Villaksen i Norge har gjennomgått en dramatisk bestandsnedgang i de siste tiår, med en halvering i det totale innsiget av villaks til elvene 4. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning publiserte nylig en rapport 5 som sier at 78% av undersøkte laksebestander ikke når opp til kvalitetsnormens mål for villaks. 1 Follestad, A Effekter av forstyrrelser på fugl og pattedyr fra akvakulturanlegg i sjø - en litteraturstudie. - NINA Rapport s Anon Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 8, 300 s. 5 Anon Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks. Temarapport nr 4, 85 s.

30 Omsøkt lokalitet ligger rett utenfor munningen av Namsenfjorden som bunner i Namsenvassdraget begge er henholdsvis nasjonal laksefjord og nasjonalt laksevassdrag. Elva er Trøndelags viktigste lakseelv, og er således svært verdifull. På grunn av anleggets plassering i forhold til fjorden og strømforhold så kan man anta at en stor andel av utvandrende laks går forbi Aldegården. Derfor bør man etter jf. NML 9. om føre-var-prinsippet ikke tillate oppdrettsvirksomhet her. I tillegg så er det i området sørvest for Aldegården et oppdrettsanlegg i Flatanger som har fått pålegg om redusert produksjon på grunn av vedvarende høye lusetall. Havstrømmene, som primært går nordover forbi Ytre Namdal, kan derfor medføre at et oppdrettsanlegg ved Aldegården kan få problemer med lakselus 6 og bidra til å ytterligere sperre av fjordmunningen med lakselus. Planstatus og utfordringer Området er i dagens arealplan regulert som ferdselsområde til sjøs. Dette ivaretar til dels villaks, friluftsliv og annet naturmangfold, men dette gir ikke tilstrekkelig vern av nevnte interesser, og vi finner ikke at det foreligger konkrete kartlegginger og vurderinger i store deler av områdene som har dette arealformålet i dagens kommuneplan. Vi etterlyser en bedre og mer helhetlig arealplanlegging av sjøarealene i hele Ytre Namdal og vi oppfordrer til at kommunene går sammen om utarbeidelse av en felles kystsoneplan hvor man fokuserer på å ivareta sårbare interesser som villaks, natur- og landskapsverdier og friluftsliv, samtidig som man tilrettelegger for en økologisk bærekraftig oppdrettsvirksomhet. Med vennlig hilsen Marius Nilsen FNF Nord-Trøndelag på vegne av Naturvernforbundet i NT Rune Logstein Leder Naturvernforbundet i NT 6

31 Namsenvassdraget Elveierlag v/styret Midtre Namdal samkommune - utvikling Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos \AMSFNVASSD[MET \'[ RLAC, Deres referanse: 2016/988-2 Dato: 14/ Høring angående Salmar Farming AS sin søknad om disp. fra kommuneplanens arealdel Aldgården i Namsos kommune Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Namsos kommune for å etablere oppdrettsanlegg for laks ved Aldgården. Et nyetablert oppdrettsanlegg like utenfor Namsfjorden, som er en nasjonal laksefjord og hører til et av landets største og viktigste lakseelver, vil sannsynligvis føre til økt smittepress av lakselus på villaks og sjøørret i Namsfjorden. Namsenvassdraget Elveierlag (NE) frykter konsekvensene av en rømming fra et anlegg som ligger like utenfor inngangen til Namsfjorden. Ved rømming herfra vil rømt oppdrettslaks vandre opp i de nærliggende elvene for å gyte sammen med villaksen. Dermed vil flere oppdrettsanlegg i dette området kunne medføre både negative genetiske og økologiske effekter for villaks- og sjøørretbestandene rundt Namsfjorden. NE mener at planene om et nytt oppdrettsanlegg like utenfor inngangen til Namsfjorden ikke bør godkjennes og tre i kraft. Man vet lite om smoltens og vinterstøingens vandringsruter ut Namsfjorden. Men det er planlagt en omfattende smoltemerkingsundersøkelse i 2017, Salnam, som vil kartlegge smoltens og støingens vandringsruter ut fra Namsenvassdraget på vei til havet på næringsvandring. NE mener at kartlegging av vandringsrutene til villaksen bør kartlegges før man etablerer eventuelle nye lokaliteter av oppdrettsanlegg like utenfor Namsfjorden. Lokaliteten for det planlagte oppdrettsanlegget ligger cirka 10 kilometer unna grensene for den nasjonale laksefjorden. Av St.prp. nr. 32 av fremgår det at "Den internasjonale føre-var-tilnærmingen i lakseforvaltningen skal legges til grunn av alle involverte sektorer". Videre fremgår det i Naturmangfoldsloven 9 at hvis det "foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som en begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak". Lusenivået i Namsfjorden må på et lavere nivå, og antallet rømminger må ned, før man eventuelt kan etablere nye oppdrettsanlegg ved Namsfjorden. Rømt oppdrettslaks har negativ innvirkning på villaksen ved at den vandrer opp i elvene for å gyte. De tar plass på gyteplassene til villaksen, og ved at de gyter med villaks vil villaksen miste sin genetiske integritet. Dette er negative konsekvenser for villaksen som er ikke-

32 reversible. Som laksunger er avkom som er krysning av vill- og mmt oppdrettslaks mer augressive enn laksunger av ren villaks, og krysninger har dårligere overlevelse på senere stadier enn individer av ren villaks. Resultatet av krysninger av vill- og rømt oppdrettslaks er en laks som er dårligere tilpasset elva den er vokst opp i. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har fastslått at lakselus og romt oppdrettslaks er såkalte ikke-stabiliserte bestandstrusler mot villaksen, og var i 2015 de klart største truslene mot villaksbestandene i Norge. Videre mente de at lakselusa er hovedgrunnen til meget dårlig innsig av villaks i elvene rundt Trondheimsfiorden i NE mener at man bor lære av situasjonen som oppsto i elvene rundt Trondheimsfiorden, og heller være føre-var enn ettersnar. Den ville laksebestanden må bevares, slik at også kommende generasjoner kan fiske villaks og sjoorret i Namsenvassdraget. Den atlantiske laksen er i tilbakegang på verdensbasis, og lakseinnsiget langs norskekysten er mer enn halvert siden 1980-tallet. Det gir oss et internasjonalt og nasjonalt ansvar for å ta vare på den og forvalte den riktig. Laksefiske er også en viktig del av norsk kultur, og det er lanue tradisjoner for laksefiske i hele Namsenvassdraget og andre elver rundt Namsfjorden. Regjeringen ønsker en vekst i oppdrettsnæringen. En betingelse regjeringen setter for at dette skal realiseres. er at veksten skal være forutsigbar og miljørnessig bærekraffig. I St.m1d. nr. 16 ( ) heter det at kysten skal deles inn i produksjonsområder hvor det drives oppdrett av laksefisk. Disse skal i liten grad påvirke hverandre. Innenfor hvert område skal miljøpåvirkningene måles før man eventuelt kan øke produksjonen. Havforskningsinstituttet (HI) har utarbeidet et forslag til inndeling av kysten, hvor kysten deles opp i områder. NE vil jobbe for at Namsljorden, som er en viktig og stor nasjonal laksefjord, blir liggende mellom to produksjonsområder. Følgelig vil det bli dannet et belte med liten påvirkning av oppdrett og lakselus, hvor villaks- og sjøørretsmolten vandrer ut i havet. Dette er en viktig og riktig måte å sikre villaks- og sjoorretbestandene i Namsen. og de andre elvene rundt Namsfjorden. NE vil på det sterkeste fraråde Namsos kommune å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for at Salmar Farming as skal få tillatelse til å etablere oppdrettsanlegg ved Aldgården. Med vennlig hilsen "(År Jan Olav Tom lerås (styreleder i NE) Karina Moe (daglig leder i NE)

33 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/721996_fix.htm Side 1 av Fra: Olaf Skjærvik (olaf.skjaervik@salmar.no) Sendt: :13:11 Til: Kjell Ivar Tranås Kopi: Kai Staven Emne: Uttalelse fra Aqua Kompetanse angående Aldegården Vedlegg: image001.png;tilsvar høring Aldegården.pdf Hei Kjell Vedlagt er brev fra Aqua Kompetanse i forhold til høringsuttalelsene og mht til fiskevelferd. Vi ønsker at dette følger med som en uttalelse i forhold til fiskevelferd og andre forhold. Lokaliteten ønskes tatt i bruk på for Høst-17 generasjon, vi søker dermed om dispensasjon fra arealplanen, vi ser behovet for rullering av planen i Namsos kommune, men vet at dette tar tid og ønsker gjerne å starte produksjon på Aldegården før en eventuell rullering vil være utført. Det er viktig å presisere at vi ikke søker om en lokalitet til Havmerd for Ocean Farming, det søkes om lokalitet til drift med konvensjonelt og utprøvd oppdrettsteknologi på vegne av SalMar Farming As. I søknaden står det reservelokalitet, det var da tenkt som beredskapslokalitet mht flytting av fisk. Vi ber om at det ses bort fra dette punktet i søknaden og det har ingen betydning for søknad om dispensasjon i forhold til arealplanen. Mvh Olaf Skjærvik Olaf Skjærvik Regionleder SalMar Farming SalMar Farming AS Søren Thornæs veg Namsos Mob: Sentralbord: Faks: E-post: olaf.skjaervik@salmar.no cid:image001.png@01 D BF30

34 Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: 7770 Flatanger Telefon: Mobil: E-post: Bankgiro: Org. Nr.: Salmar Farming AS V/Olaf Skjærvik Deres ref.: Olaf Skjærvik. Vår ref.: Otto Sandnes Disp.søknad fra kommuneplanens arealdel for oppdrettslokalitet ved Aldegården i Namsos kommune. Kommentarer til høringsuttalelsene. Aqua Kompetanse AS er bedt om å kommentere høringsuttalelsene fra fem forskjellige høringsinstanser. Flertallet av høringsinstansene kommenterer de samme temaene og derfor kommenterer vi ikke hver enkelt uttalelse, men det enkelte tema. Kravet om marinarkeologisk undersøkelse vil bli imøtekommet i samarbeid med NTNU. Kystsoneplan og tilgang på areal. En av de største utfordringene for havbruksnæringa pr i dag er tilgang på areal. Gode og kunnskapsbaserte kystsoneplaner i den enkelte kommune danner grunnlaget for at havbruksnæringa skal kunne drive så effektivt og bærekraftig som mulig på gode lokaliteter. Selv om denne enkeltsaken må behandles som en dispensasjonssak, mener vi at en rullering av Namsos kommunes kystsoneplan vil både på kort og lang sikt være helt nødvendig for å kunne forvalte sjøområdene på en god og mer forhandsavklart måte. Et regime hvor dispensasjonssøknader heller er regelen enn unntaket vil ikke være med på å legge forholdene til rette for næringsutvikling i en ellers næringsvennlig kommune. Nedslamming av tareskoger og skjellsandområder. Slam fra en matfisklokalitet i så åpent farvann som ved Aldegården, spres med strømmen og tynnes ut så kraftig, at det trolig vil være problematisk å gjenfinne slamrester. Ved overvåkning av matfisklokaliteters bærekraft er det deponering av dette slammet man er på jakt etter, og ved eksponerte havlokaliteter er det ofte problemer med å finne både myk bunn og slam. I de tilfeller hvor det finnes, i gryter og hull, er det gjerne overvekt av organisk materiale fra naturens side, i form av tang- og tarerester. Det at en lokalitet ligger i et område med skjellsand, er i seg selv et bevis på at området har sterk strøm ved bunnen. Påstanden om at tareskoger og skjellsandområder i åpent eksponert farvann nedslammes av oppdrettslokaliteter er etter vår mening ikke dokumenterbar. Uønsket algevekst og redusert tarevekst. Vi har overvåket nitrogenmengden og algeveksten rundt oppdrettsanlegg i flere fjordsystemer, der i blant Indre Follafjord. Det har i alle tilfellene blitt konkludert med at næringsstoffene raskt blir oppspist av algene, og at algene spres hurtig med strømmen, slik at man hverken fikk redusert siktedyp eller økt klorofyllnivå (algetetthet). Når det gjelder rasktvoksende, fastsittende alger, er disse så skjøre at de ikke vil ha muligheter til å feste seg og gro i eksponerte områder med stadige bevegelser i sjøen.

35 Sjukdom og lusespredning. Et viktig formål med etableringen er å undersøke om dette området representerer en lokalitet som kan bidra til bedre miljø og dermed bedre fiskehelse. Lusesituasjonen har i lengre tid vært vanskelig på grunn av dårlig effekt av lusemidlene. Det siste året er imidlertid situasjonen betydelig bedret. Det er over 10 år siden en hadde så lave gjennomsnittlige luseverdier i Nord-Trøndelag som sist høst. Årsaken til dette er at en har tatt i bruk virkemidler som bedre lokaliteter, bedre og større soner, flere tiltak som mekanisk avlusing, luse-skjørt og bruk av fjorder med lav salinitet til oppfôring av fisk første måneder i sjø. Optimalisering av miljøforhold ved driftsmessige tiltak er riktig vei å gå for å få bedre kontroll med lakselusa. Ensidig bruk av medikament har vært uheldig med økt resistensproblematikk og negativ miljøpåvirkning. Etablering av lokaliteter i åpne områder er et ledd i denne strategien. Aqua Kompetanse vurderer dette tiltaket som et forsøk på nettopp å løse de problemer som mange av høringssvarene tar opp. Et annet formål med etableringen ved Aldegården, er på lengre sikt å kunne ha muligheten til å flytte produksjon fra lokalitetene Årnes, Saltkjelvika og Barøya som ligger langt inne i selve Nord- Namsen. Dersom en forutsetter samme utslipp av luselarver fra anlegg inne i fjordene og i åpne områder vil en lokalitet inne i en fjord lage mye større tetthet av luselarver som vill-smolten må passere på vei ut i havet. Eventuelle trusler mot villaksstammene som vandrer i Namsenfjorden, vil dermed bli redusert. Det er viktig å presisere at enkelte områder i Namsos Kommune er stengt for oppdrett av laks på grunn av Nasjonal laksefjord. Aldegården, som det er søkt dispensasjon om, ligger ca. 10 kilometer unna en slik grense. Nærhet til fredet område. For næringsinteresser vil det være problematisk at forvaltningsmyndighetene benytter verneinteressene i reservatet i sin argumentasjon langt utenfor reservatgrensene. En slik forvaltningspraksis vil føre til stor uforutsigbarhet for næringsinteressene. Hvis man mener at oter utkonkurrerer minken, burde det være fordelaktig med mer oter på Aldegården. Ellers burde det være mulig for næring og forvaltning å spille på lag i bekjemping av mink, ved en eventuell etablering ved Aldegården. Med vennlig hilsen Aqua Kompetanse AS Otto K. Sandens Kai Erling Staven Sturla Romstad

36 Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe: 2017/136-3 Saksbehandler: Bjørg Bragstad Saksframlegg Dialog om mellomoppgjøret 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 6/ Rådmannens innstilling Namsos formannskap vedtar vedlagte forslag til svar på spørsmålene i KS debatthefte 2017 som Namsos kommunes innspill til en felles uttalelse fra kommunene i Nord-Trøndelag. Hjemmel for vedtaket er: Delegering fra kommunestyret til formannskapet punkt 4.6.

37 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Innspill til svar på spørsmålene i debatthefte 2017 X Debatthefte - KS spør Bjørg Bragstad S Dialog om mellomoppgjøret 2017 Vedlegg: 1 Debatthefte - KS spør 2 Innspill til svar på spørsmålene i debatthefte 2017 Saksopplysninger 1. Om forhandlingene 2017 I 2017 er det mellomoppgjør som innebærer at bare lønnsreguleringer forhandles sentralt i KSområdet. Forhandlingene har frist 30. april. Siden 2009 har partene alltid blitt enige om en forhandlingsløsning i mellomoppgjørene. Hvis partene ikke kommer til enighet, går oppgjøret til mekling. Høsten 2017 vil KS på vegne av medlemmene reforhandle Hovedavtalen og tre særavtaler. De tre særavtalene er Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale og Barnehageavtalen. KS har som arbeidsgiverorganisasjon fått fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på våre vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatene for forhandlingene. I henhold til KS vedtekter skal Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning når forhandlingene er ferdig. Det fremkommer av kommunens delegasjonsreglement at det er formannskapet som avgir stemme på vegne av Namsos kommune. Mellomoppgjøret og resultatet av særavtaleforhandlingene godkjennes gjennom vedtak i KS Hovedstyre. Bred forankring hos KS medlemmene er viktig, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune og på de fylkesvise strategikonferansene. KS har nå sendt ut årets debatthefte med spørsmål knyttet til mellomoppgjøret, Hovedavtaleforhandlingene og særavtaleforhandlingene. Fylkestinget/kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret i den enkelte fylkeskommune/kommune, og rådmannen legger derfor fra problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. 2. Mellomoppgjøret 2017 Forhandlingsgrunnlaget for mellomoppgjøret 2017 ble langt på vei avtalt mellom partene allerede i hovedoppgjøret Sentrale lønnstillegg, avsetningen til lokale forhandlinger, beregnet overheng og anslått lønnsglidning, innebærer at om lag 2,2 prosent av årslønnsvekstrammen er bundet før forhandlingene starter. Partene la videre til grunn at det i 2017 skal avsettes midler til lokale forhandlinger (i HTA kapittel 4) på 0,9 prosent pr KS har fremført overfor partene at eventuelle disponible midler i 2017 bør brukes til å justere den lokale potten. Det kan gjøres på to måter. Øke potten utover de 0,9 prosent som er

38 avsatt eller ved å endre virkningsdato til tidligere på året enn Det siste vil bidra til et lavere overheng ved hovedoppgjøret i Det er ikke ventet at pensjon vil bli en del av mellomoppgjøret Hovedavtalen Avtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom partene, både på sentralt og lokalt nivå. Hovedavtalen inneholder bestemmelser om forhandlingsordningen, tvisteløsninger, samarbeid, tillitsvalgtordninger og medbestemmelse mellom partene. Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å legge til rette for gode prosesser mellom partene og for utvikling av kvalitativt gode tjenester. 4. Kort om innholdet i særavtalene som skal forhandles høsten Kommunelegeavtalen (SFS 2305). Avtalen regulerer både lønns- og arbeidsforhold for fastlønte leger uansett type legearbeid i kommunehelsetjenesten. I tillegg har avtalen bestemmelser om arbeidstid og godtgjøring for legevaktslegene, herunder privatpraktiserende leger som går legevakt. Kommende endringer i akuttmedisinforskriften vil etter hvert stille strengere krav til kompetanse hos legevaktslegene. Kompetansekravene, arbeidstids- og vernebestemmelser kan medføre utfordringer for organiseringen av legevaktene. Kravene til et godt pasientforløp må balanseres mot forsvarlige ordninger for legene. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale (SFS2213). Da arbeidstidsavtalen ble reforhandlet i 2013 ble det brudd, og avtalen ble bragt inn i Hovedtariffoppgjøret i Oppgjøret endte med et meklingsresultat som både KS og Utdanningsforbundet anbefalte sine medlemmer. De øvrige lærerorganisasjonene anbefalte ikke forslaget. Resultatet ble ikke akseptert av Utdanningsforbundets medlemmer i uravstemningen. Det ble streik 25. juni 2014., og streiken varte i litt over to måneder. De viktigste endringene i avtalen som kom til da streiken ble avsluttet, var at hver kommune skal forhandle om arbeidsårets lengde, og at det på hver enkelt skole skal forhandles om arbeidstid på skolen, dvs. hvor lenge lærerne skal være på arbeidsplassen. Målet er en lokal arbeidstidsordning som blant annet bidrar til økt samarbeid og bygging av kollektiv samhandlingskultur. KS gjennomfører for tiden et FOU-arbeid som ser på hvordan de lokale forhandlingsprosessene har forløpt i kommuner/fylkeskommuner og på den enkelte skol. Et partssammensatt utvalg bestående av KS og lærerorganisasjonene arbeider med å bygge opp et felles kunnskaps- og erfaringsgrunnlag som vil danne bakteppe for diskusjoner om mulige endringer i arbeidstidsavtalen, frem mot forhandlingene i KS trenger både politisk forankring for og innspill til det som skal bli forhandlingsmandatet for arbeidstidsavtalen i Særavtale for barnehager, SFO og skole (SFS 2201). Avtalen regulerer blant annet planleggingstid for pedagogisk personale. Dagens ordning legger opp til at pedagogenes planleggingstid på minst fire timer skal foregå i barnehagen. Det muliggjør individuelt planleggingsarbeid og samarbeid mellom pedagogene. 5. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Det siste året har KS satt fokus på det som er kalt utenforskap, og i denne sammenheng på de som står utenfor arbeidslivet.

39 Utenforskap er en samfunnsutfordring som må løses med ulike virkemidler. Kommunesektoren som arbeidsgivere kan gjennom rekruttering bidra til mer inkludering og mindre utenforskap, og på samme tid få tilgang til den arbeidskraften det er behov for. Kommuner og fylkeskommuner er inkluderende arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for mangfold. KS mener at det må bli bedre sammenheng mellom arbeidskraftsbehov i kommunesektoren, utdanningstilbud på alle nivå og virkemiddelapparatet i NAV for å bidra til en økt inkludering i arbeidslivet. Kommuner og fylkeskommuner har gjennom IA-avtalen forpliktet seg til å åpne opp for arbeidsutprøving av personer som står utenfor arbeidslivet. Mange virksomheter har arbeidspraksisplasser og gjør en stor innsats i å tilrettelegge for arbeidsutprøving. Det er likevel ikke slik at disse personene nødvendigvis blir ansatt i kommunen. Namsos kommune har gjennom alle år hatt samarbeid med NAV om arbeidsutprøving av personer som har stått utenfor arbeidslivet, både gjennom offentlige sysselsettingstiltak, praksisplasser, hospitering og lærlinger på attføring. Flere av disse har også etter hvert fått ordinær tilsetting i kommunen. I de senere årene har de økonomiske rammene til slike tiltak blitt redusert og tiltakene mere kortsiktige. 6. I debattheftet for 2017 stilles følgende spørsmål til debatt: 1. Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? 2. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? 3. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? Debatthefte for mellomoppgjøret 2017 gir nyttig bakgrunnsinformasjon og oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle i tariffoppgjøret 2017 følger som vedlegg til saken. Vurdering Debattheftet med de 5 spørsmålene er drøftet i personalledernettverket i Midtre Namdal i desember. Innspill er delt pr epost etter møtet. Forslag til svar på spørsmålene fra Namsos kommune, som innspill til felles uttalelse fra KS Nord-Trøndelag, ligger som eget dokument i saken. Miljømessig vurdering Ingen miljøaspekter

40 Debatthefte - KS spør Mellomoppgjøret 2017 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON

41 Innhold Til kommunene og fylkeskommunene TiL KOMMUNEP OG FYLKESKOMr/JNER 03 KOMMUNAL SEKTOR I STADIGUTVKLING 04 MELLOMOPPOJOR 2017 OKONOMISKE RAMMER 08 IlOVEDAVTALEN 10 SÆRAvTALEFORHANDLNGERI ARDEIDSGIVERPOLITISKE utfordringer 18 FORHANDLINGERI KS-OMRÅDET OPPGJORETS GANG Våren 2016 var det hovedoppgjør, og for første gang klarte partene å komme til enighet uten mekling i et slikt oppgjør. Det var svært mange veklig fornøyd med. I 2017 er det mellomoppgjør der de sentrale partene i utgangspunktet bare skal forhandle om lønnsreguleringer. Flere lønnsendringer for 2017 ble lagt allerede i 2016-oppgjøret, så handlingsrommet er stramt. I tillegg til mellomoppgjøret skal Hovedavtalen og flere viktige særavtaler reforhandles i Det gjelder Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale og Særavtalen for barnehager, SFO og skole som alle utløper Før KS" Landsting i 2016 hadde vi en bred medlemsdialog om utenforskap. Uttalelsene fra Landstinget følges opp i KS" langtidsplaner. På arbeidsgiverområdet ser vi blant annet nærmere på rekruttering av de som står utenfor arbeidslivet. Hovedstyret i KS vedtar mandatene for forhandlingene. Dette skjer etter bred forankring i kommuner og fylkeskommuner, og på de Mkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. Strategikonferansene er viktige for å sikre at kommunesektoren står samlet bak behov og prioriteringer. Det gir KS en solid forhandlingsposisjon og sikrer grunnlaget for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. Debattheftet gir en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle under forhandlingene i 2017 og stiller spørsmål som KS ønsker svar på. Svarene danner grunnlaget for KS" forhandlingsmandat. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter i perioden januar-mars Her presenteres det mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for dialog og debatt. Medlemmenes involvering er ikke over etter å ha gitt KS tilbakemelding før forhandlingene. Det er også svært viktig at medlemmene svarer når Hovedavtalen blir sendt på uravstemning. God debatt! 19 ORD OG UTTRYKK Oslo, november 2016 Lasse Hansen Administrerende direktør

42 GA TIL INNHOLD KOMMUNAL SEKTOR I STADIG UTVIKUNG Kommunalsektor i stadig utvikling Kommunen er til for innbyggerne og skal sikre dem et godt og likeverdig velferdstilbud gjennom hele livet. Det stilles høye krav til kvalitet på tjenestene. Kompetanse og kontinuerlig læring hos de ansatte og god organisering av arbeidet er avgjørende for å kunne leveretjenester av god kvalftet. VISSTE DU AT... Helse og omsorg, undervisning og barnehager er de største tjenesteområdene med henholdsvis , og årsverk?' Barnehage og skole skal fremme trivsel, læring og god helse slik at barn og unge er forberedt til et aktivt samfunnsliv. Det er forventet at kommunene finner innovative løsninger for å dempe frafallet i videregående skole. Den demografiske utviklingen vil kreve store ressurser og mange ansatte i eldreomsorgen fremover. «Et arbeidsliv med plass for alle» var overskriften på en av uttalelsene fra KS Landsting i Hva gjør vi for å lykkes med det målet? For å få til disse oppgavene, har kommunene gode muligheter for å se ulike tjenesteområder i sammenheng. Omstilling ster hver dag i norske kommuner. Digitalisering og tjenesteutvikling innebærer endringer i organisering og oppgaveløsning. Det kan også gi effektive arbeidsprosecser og frigjøre ressurser som kan brukes på andre måter for å sikre gode tjenester. Kommuner og fylkeskommuner er inne i reformprosaq-ser for tiden, noe som igjen utfordrer organisasjonsformer og samarbeid. Driften av norske kommuner og fylkeskommuner baserer seg på et godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og deres organisasjoner. Hovedavtalen, som legger grunnlaget for samarbeidet, bygger på to grunnleggende prinsipper: Kommunen og fylkeskommunen styres av folkevalgte og ansatte har medbestemmelse og medinnflytelse over sin egen arbeidssituasjon. I tillegg til Hovedavtalen reguleres lønns- og arbeidsvilkår gjennom Hovedtariffavtalen og særavtaler som gjelder enkelte tjenesteområder. Alle disse avtalene er med på å danne rammer for den kommunale og fylkeskommunale driften og for hvordan arbeidet kan organiseres. Forbeddngstiltak og kvalitetsutvikling må kunne gjennomføres innenfor rammene av det avtaleverket som finnes. Og, avtalene må «henge med i tiden». De skal være utformet slik at kommunene lykkes med å få til nødvendig tjenesteutvikling og nyskaping. 3

43 GÅ TIL INNI-IOLD MELLOMOPPGJØRET 2017 Mellomoppgjøret Økonomiske rammer Norsk økonomi er i bedring. Fra en reallønnsnedgang i 2016, anslås det en svak reallønnsvekst i Før partene møtes til forhandlinger, er om lag 2,2 prosent av årslønnsveksten allerede disponert. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet bidra til at det blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør i samsvar med premissene for VISSTEDU AT... De sentrale forhandlingene omfatter om lag personer som utfører om lag årsverk? Den samlede lønnsmassen inklusiv sosiale kostnader utgjør ca. 231 milliarder kroner.2 Hovedtariffoppgjøret i 2016 virker inn på handlingsrommet i 2017 Tariffoppgjøret i 2017 er et mellomoppgjør der de sentrale parter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Ved hovedtariffoppgjøret i 2016 ble lønnskapitlene samordnet slik at undervisningspersonale og andre stillingsgrupper i kap. 4 nå tilhører ett og samme kapittel, med samme lønnstabell. Innfasingen gjøres over to år. Partene har derfor allerede avtalt sentrale lønnstillegg for 2017 per Når samordningen av lønnskapitlene er gjennomført med virkning fra samme dato, har lærergruppene og de øvrige stillingsgruppene med like lang utdanning lik garantilønn og like tillegg for ansiennitet basert på krav til utdanningens lengde. De avtalte sentrale lønnstilleggene, avsetningen til lokale forhandlinger, beregnet overheng og anslått lønnsglidning, innebærer at om lag 2,2 prosent av årslønnsvekstrammen er bundet opp før forhandlingene starter. Dersom det blir rom for en høyere årslønnsvekst enn det som allerede er disponert, vil dette i så fall være beskjedent. 4

44 Lokale forhandlinger i 2017 Forhandlingsgrunnlaget for mellomoppgøret er avtalt mellom partene. Det går i korte trekk ut på at forbandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsiktene for 2017 og at lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder legges til grunn. Anslaget for en troverdig ramme i frontfaget 2017 er også en del av grunnlaget. Gitt forutsetningene over, legger partene til grunn at det i 2017 avsettes midler til lokale forhandlinger (i HTA kapittel 4) på 0,9 prosent per KS har overfor partene fremført at eventuelle disponible midler i 2017 bør brukes til å justere den lokale potten. 2,7 2,7 2,0 2,0 2,6 3,2 Finansdepartementet SSB Norges Bank Prognoser Konsurnprisindeks (KPI) i 2017 i prosent Prognoser for norninell årslanns vekst fra i prosent 5

45 GA TIL INNHOLD KS SPØR MELLOMOPPGJØRET Hvordan kan en eventuei endret disponibel tamme brukcs t a justere den lokale potten?

46 GÅ TIL INNHOLD MELLOMOPPGJØRET 2017 DETTE ER FRONTFAGET Det norske systemet for lonnsdannelse bygger på at lonnsveksten skal tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Frontfagsmodellen, som alle partene i arbeidslivet slutter seg til, innebærer at avtale- og forhandlingsområder med store innslag av internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter forhandler og slutter avtaler forst. Frontfaget har tradisjonelt vært Verkstedoverenskomsten'Industrioverenskomsten ved forbundsvise oppgjor og det bredere LO- NHO-omradet ved sentrale/samordnede oppgjor. Resultatet her virker som en norm for de påfolgende lonnsoppgjor i andre tariffområder, Frontfagsmodellen sikrer en sunn samfunnsokonorni med et sterkt og konkurransedyktig arbeidsliv og hoy sysselsetting, samt at man unngar at lonnsveksten over tid ikke blir hoyere enn hos vare handelspartnere. Pensjon Partene ble i hovedtariffoppgjøret 2016 enige om å fortsette arbeidet med å tilpasse pensjonsordningen i KS-området til den nye folketrygden og pensjonsordningen i staten. Det partssammensatte pensjonsutvalget i KS-området har gjennom Pensjonskontoret fått utarbeidet rapporter om uttak av AFP og uttak for ansatte med særaldersgrense og en rapport om kjønns- og likestillingsperspektivet (ferdig desember 2016). I tillegg pågår det en dialog med partene omkring pensjonsspørsmål. Arbeidet i staten skjer i form av utredninger og møter, uten at det er satt klare tidsfrister. Fordi staten ikke har kommet så langt med sitt arbeid, ligger det ikke an til at pensjon blir forhandlingstema i KS ønsker, som tidligere sagt, å følge staten med utgangspunkt i felles regelverk. 7

47 GÅ TIL INNHOLD HOVEDAVTALEN Hovedavtalen Hovedavtalen fikk ved en omfattende revisjon i 2002, et innhold og en form som partene siden har videreutviklet. Avtalen er i dag et godt utgangspunkt for samarbeid på alle nivåer og for utvikling av kvalitativt gode tjenester i Kommune-Norge. VISSTEDU AT... Nærmere arbeidsgiverrepresentanter og tillitsvalgte deltok på fellesopplæring i Hovedavtalen i 2016?3 Hovedavtalen er en viktig avtale som partene har utviklet over lang tid. Avtalen er inngått for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer og den er et virkemiddel for utvikling av kvalitativt gode tjenester i sektoren. Hovedavtalen utløper Avtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom partene, både på sentralt og lokalt nivå. Hovedavtalen inneholder bestemmelser om blant annet forhandlingsordningen, tvisteløsninger, samarbeid og medbestemmelse mellom partene. Reglene om samarbeid har en forrnålspreget form. Dette har sammenheng med at Hovedavtalen dekker en sektor med stort mangfold og variasjon. Hovedavtalen gjennomgikk som nevnt en stor revisjon i Frem til revisjonen gjeldende fra 2014 ble det inngått fire-årige avtaler. Gjeldende avtale ble inngått per og løper ut De viktigste endringene de siste 10 årene har vært enigheten om et tydeligere felles formål, tilpasninger til etableringen av KS Bedrift som selvstendig tariffpart og nærmere regulering av medbestemmelsesordningen ved kommunal samhandling og interkommunatt samarbeid. Det siste er særlig relevant i forbindelse med endret kommunestruktur. Samhandlingen mellom partene på alle nivå fungerer gjennomgående godt. Hovedavtalen er lite omtvistet og gir partene lokalt et handlingsrom for å finne felles løsninger. KS og sammenslutningene har i felleskap utviklet og holdt felles opplæring i Hovedavtalen, henholdsvis i 2007, 2010 og Som et bidrag til felles forståelse av Hovedavtalens enkelte bestemmelser, har sammenslutningene blitt involvert i KS" arbeid med utviklingen av egne B-rundskriv om avtalen. 8

48 á

49 GÅ TIL INNHOLD SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 Særavtaleforhandlingeri 2017 Tre sentrale forbundsvise særavtaler utløper Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og Særavtalen for barnehager, SFO og skole. Innbyggerne forventer at tjenestene innenfor helse- og utdanningsområdet er av høy kvalitet og avtalene må fungere som gode verktøy for å få dette til. God ledelse er også avgjørende for at ressursene som er til rådighet blir brukt best mulig. Det er viktig med en bred medlemsdialog før forhandlingene, både for å dele erfaringer om hvordan avtalene fungerer lokalt, og for å avklare krav og forventinger til hvilke justeringer det eventuelt vil være behov for. Det er KS' Hovedstyre som gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet. Kommunelegeavtalen (SFS 2305) Tariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for fastlønte leger i hel- og deltidsstillinger for alle typer legearbeid i kornmunehelsetjenesten. Arbeidstid og godtgjøring for legevaktslegene utgjør en sentral del av avtalen. Dette gjelder legevakt både på dagtid og utenfor ordinær åpningstid for så vel kommunale som interkommunale ordninger. VISSTE DU AT... Fra er det kun lege som er spesialist i allmennmedisin eller godkjent allmennlege med tre års veiledet tjeneste Fem av ti legevakter har for få leger som oppfyller kompetansekravene som vil gjelde fra mai 2018? Blant legevakter uten tilstrekkelig bemanning opplever åtte av ti rekrutteringssituasjonen som vanskelig.' som kan ha legevakt alene. Hvis ikke legen fyller kravene, må legevakten ha kvalifisert bakvakt. Dette gjelder også for leger med hjemmevakt. Planlegging og organisering av legevakten må ses i sammenheng med vemebestemmelsene i kommunelegeavtalen. Et forsvarlig arbeidsmiljø bidrar til både god kvalitet og pasientsikkerhet. For pasienten er det viktig med en helhetlig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede. Utviklingen går mot sentralisering av blant annet AMK-sentraler. Dette får betydning for organiseringen av legevaktene. 10

50 VISSTE DU AT prosent av fastlegene er spesialister i allmennmedisin og prosent er under spesialisering?5 1 1

51 GÅ TIL INNHOLD SÆRAVTALEFORHANDLINGER VISSTE DU AT.. 95 prosent av lærerne er tilfreds med jobben sin - en klart høyere andel enn for eksempel finske lærere?6 Norske lærere underviser mindre enn det som er gjennomsnittet for lærere i andre OECD-land, men har mer arbeidstid lagt til skolen? Forskjellen i undervisningstid mellom Norge og snittet i OECD er størst i videregående opplæring.7 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale (SFS 2213) Tariffavtalen regulerer arbeidstid, bestemmelser om lokale forhandlinger om arbeidstid og arbeidsårets lengde, samt en rekke bestemmelser knyttet til årsrammer for undervisning, livsfasetiltak, tidsressurser m.m. VISSTE DU AT.. Lærerrolleutvalget anbefaler at det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren og understreker betydningen av profesjonsfellesskapet?8 Norske lærere tjener over gjennomsnittet i OECD, justert for forskjeller i kjøpekraft? Lærerlønnen øker med utdanningsnivået og med lærernes utdanning og ansiennitet.9 Arteidstidsavtalen for undervisningspersonalet er et verktøy for blant annet å kunne gjennomføre kvalitetsarbeidet i skolen. Det er viktig at særavtalen gir tilstrekkelig handlingsrom for skoleeiere, skoleledere og lærere til å utvikle skolen i henhold til nasjonale og lokale mål. Arbeidstidsavtalen må legge til rette for lokatt samarbeld og en kollektiv samhandlingskultur som styrker profesjonsfellesskapet og dermed kvaliteten i skolen. Arbeidstiden i skolen må også organiseres slik at lærerne får mulighet til å forberede og gjennomføre god undervisning og til å følge opp den enkeite elev. Etter gjeldende arbeidstidsavtale skal arbeidstiden og arbeidsårets lengde forhandles lokalt. Partene skal med utgangspunkt i lokale behov og avtalens intensjoner søke å komme frem til hensiktsmessige arbeidstidsordninger for den enkette skole og kommune eller fylkeskommune. Erfaringene så langt viser at det har vært gode prosesser lokalt, og konstruktiv dialog knyttet til arbeidstidsorganisering og lokale behov. Det har imidlertid i svært liten grad ført til endringer i den lokale arbeidstidsordningen, selv om mange skoleledere og skoleeiere har ønsket dette. 12

52 VISSTE DU AT.. Adjunkter og lektorer er den yrkesgruppen i kommunal sektor med lavest turnover? Videre er det flere lærerutdannede som har gått fra andre næringer til skolen enn omvendt de siste årene - og det positive bytteforholdet øker.' 13

53 GÅ TIL INNHOLD SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 Særavtalen for barnehager, SFO og skole (SFS 2201) Avtalen regulerer blant annet planleggingstid og ledelsesressurser i barnehage, SFO og skole. Omfang av planleggingstid for pedagogene i barnehagen er regulert i særavtaien. Dagens avtale angir en minimumstid til planlegging for pedagogene (minst 4 timer) og omtaler hvordan planleggingstiden kan brukes og organiseres i den enkette bamehage slik at arbeidet med bamegruppene blir best mulig. Fra 2011 er planleggingstiden lagt til barnehagen. Omleggingen fra at pedagogene tidligere selv disponerte tiden utenfor arbeidsplassen, var en positiv og viktig endring. Å videreføre dagens avtale gir muligheter både til individuell planlegging og planlegging sammen med kollegaer, slik at kvaliteten på tilbudet til barna skal bli best mulig. En ytterligere økning av minimumstiden til planlegging i sentral særavtale vil kunne føre til mindre lokatt handlingsrom og dtfferensiering av tid ut fra aktiviteter og behov og ansvaret til den enkelte pedagog. VISSTEDU AT... Norge er i verdenstoppen når det gjelder hvor mye penger vi bruker på barnehager (målt i prosent av BNP), og at norske barnehager har høyere bemanning enn gjennomsnittet i OECD? I Norge er det i gjennomsnitt fem barn per barnehageansatt og 11 barn per barnehagelærer. OECD-snittet er 11 barn per ansatt og 14 barn per barnehagelærer.'1 14

54 KS SPØR SÆRAVTALENE 3. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer særavtalene som har ullop i 2017? I sa fall hvilke endringe[?

55 GÅ TIL INNHOLD AFIBEIDSGIVERPOLITISKE UTFORDRINGER Arbeidsgiverpolitiskeutfordringer VISSTE DU AT... 12,5 prosent av de kommunalt tilsatte hadde nedsatt funksjonsevne i 2. kvartal 2015?12 Kommunesektoren sysselsetter en større andel personer med nedsatt funksjonsevne enn det privat og statlig sektor gjør?'3 Fra utenforskap til arbeid Utenforskap er en samfunnsutfordring som må løses med ulike virkemidler. Kommunesektoren som arbeidsgivere kan gjennom rekruttering bidra til mer inkludering og mindre utenforskap, og på samme tid få tilgang til den arbeidskraften det er behov for. Kommuner og fylkeskommuner er inkluderende arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for mangfold. KS mener at det må bli bedre sammenheng mellom arbeidskraftsbehov i kommunesektoren, utdanningstilbud på alle nivå og virkemiddelapparatet i NAV for å bidra til økt inkludering i arbeidslivet. Kommuner og fylkeskommuner har gjennom IA-avtalen forpliktet seg til å åpne opp for arbeidsutprøving av personer som står utenfor arbeidslivet. Mange virksomheter har arbeidspraksisplasser og gjør en stor innsats i å tilrettelegge for arbeidsutprøving. Det er likevel ikke slik at disse personene nøvendigvis blir ansatt i kommunesektoren. 16

56 GA 11LINNHOLD KS SPØR INKLUDERING 4. Hva kan bidra til at flere personet, som dag star utenfor arbeidshvet,blir ansatt ordinære stillingeri kommuner og fylkeskommuner? 5. Hvordan kan NAV gi kommuner od fylkeskommuner som arbeidsgiveie god og hensiktsmessig bkstand,slik at fleæ kommer i jobb?

57 GÅ TIL INNHOLD FORHANDLINGER I KS-OMRÅDET - OPPGJØRETS GANG Forhandlingeri KS-området Oppgjøretsgang KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger. Det er Hovedstyrets mandat som er grunnlaget for administrasjonens forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikeme Kommune. Disse fire sammenslutningene representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner. Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS skriftlig fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av medlemmene. I henhold til vedtektene skal Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene faktisk tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av kommunenifylkeskommunen vil normatt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uraystemningsresuttat når det foreligger. Det samme gjelder hovedstyrevedtak der Hovedstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag i mellomoppgjør og for sentrale særavtaler. REFERANSER - «VISSTE DU AT» Kommunesektorerts Arbeidsgivermonitor 2016 Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor 2016 ks.no TNS-Gallup tabellrapport Bernanning ved kornmunale legevakter 2015 (upublisert) Regjeringens høringsnotat, spesialister i allmennmedisin 2016 Talis 2013 Arbeidsnotat 10/2014 NIFU Education at a Glance 2016 Lærerrolleutvalget 2016 Education at a Glance Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Education at a Glance Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Kommunesektorens Arbeidsgiverrnonitor

58 ...- GA TIL INNHOLD ORD OG UTTRYKK Hovedavtalen Grunnleggende spilleregler blant annet om forhandlingsordning, partsforhold, medbestemmelse og samarbeid. HTA HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området. Hovedtariffavtalen er 2-årig, og er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Hovedtariffoppgjør I hovedtartffoppgjør kan det forhandles om hele HTA og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke følger av tarifftillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk, endringer i lønn ved skifte av stilling eller at en ny medarbeider får høyere eller lavere lønn enn personen som sluttet. Overheng Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Økonomisk ramme Angir lønnsoppgjørets kostnad, det vil si hvor mye lønnsveksten øker fra et kalenderår til neste. Lønnsoppgjør beregnes som årslønnskostnad. Frontfagmodellen/ forhandlingsmodellen Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Liannsveksten for industrien (frontfaget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/ sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkette sektor. Særavtaler Dette er tariffavtaler som inngås i fredsplikt. Det er tre typer særavtaler, sentrale generelle særavtaler (SGS), sentrale forbundsvise særavtaler (SFS) og lokale særavtaler. Særavtalene regulerer spesifikke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder alle (f.eks. reiseregulativet) eller særskilte vilkår for spesifikke yrkesgrupper, som for eksempel leger og undervisningspersonalet. Forhandlingene om SGSene skjer mellom KS og forhandlingssammenslutningene og SFS forhandles mellom KS og de forbund som har interesser i saken. 19

59 ISBN

60 Tariffoppgjøret 2017/debatthefte: Innspill til svar på spørsmålene til Strategikonferansen Namsos kommune SPØRSMÅL 1. Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokal pott? SVAR Vi ønsker at lønnsoppgjøret i stor grad besluttes gjennom sentrale forhandlinger. Generelt er det erfaring for at sentrale tillegg gir mindre grunnlag for misnøye lokalt kontra lokale tillegg. Lokale forhandlinger kan skape overdrevne forventninger om lønnsvekst. Et nøkternt lønnsoppgjør bør ha større fokus på sentrale tillegg enn lokale, for å redusere forventningene. Gjennomføringen av lokale forhandlinger krever dessuten uforholdsmessig store ressurser i forhold til effekten. I tillegg til at lokale forhandlinger er krevende, oppleves det utfordrende å finne gode kriterier for forhandlingsresultatet. Avsetning til lokale forhandlinger bør derfor ikke økes ut over hva som allerede er fastsatt. Dersom rammen for lokale forhandlinger skal økes, bør dette knyttes til oppjustering av ubekvemstillegg, og i særdeleshet helgetillegget. Helgetillegget bør verdisettes langt høyere enn hva som fremkommer av dagens tariffavtale. Samtidig bør det åpnes for arbeidstidsordninger som stimulerer til økt helgearbeid. Herunder ordninger med arbeid i perioder hyppigere enn hver tredje helg. En økning i ubekvemstilleggene (herunder helgetillegg) antas dessuten å ha positiv virkning med hensyn til rekruttering. Tilleggsmerknad til tema lønn: Det er ønskelig at lønnssystemet forenkles så mye som mulig. Dagens ordninger som omhandler lønn under sykdom gir utfordringer knyttet til utbetaling av høytidstillegg ved sykefravær. Ubekvemstillegg og høytidstillegg bør kun utbetales for utført arbeid. 2. Ser kommunen/ fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? 3. Ser kommunen/ Fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? Hovedavtalen legger et godt grunnlag for forhandlinger og samarbeid mellom partene og er lite omtvistet. Arbeidskonflikter/streik har uforholdsmessige samfunnsmessige konsekvenser ikke minst for tredjepart, og det bør vurderes å videreutvikle HA 5 Interessekonflikter og sympatiaksjoner for å styrke forhandlingsinstituttet og redusere faren for arbeidskonflikter/streik. Vi har ikke erfaring med særavtalene som tilsier behov for særskilte endringer, utover særavtale Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale. Her har lokale prosesser i liten grad ført til endringer i den lokale arbeidstidsordningen selv om mange skoleledere og skoleeiere har ønsket det. Det synes ikke realistisk at

61 Forts. pkt 3 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? eventuelle ambisjoner om radikale endringer i arbeidstidsordningen vil kunne bli innfridd gjennom lokale prosesser, det må løses sentralt. Gruppene utenfor arbeidslivet og deres forutsetninger er meget sammensatte og høy integreringsgrad i ordinære stillinger vil kreve et bredt spekter av innsatsområder og tiltak. Det er bruk for sterkere satsing og insitamenter enn i dag fra statens side og også i et langsiktig samfunnsutviklingsperspektiv. Det er behov for mer effektive rammevilkår for arbeidsgivere med gode, forutsigbare og langsiktige støtteordninger som gir bedre rom for utprøving, tilvenning, opplæring. Som del av dette er det behov for styrking av varig lønnstilskuddsordning som vil øke muligheten til ordinært arbeid for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Det vil være behov for et tydeligere rettslig grunnlag for i inkluderingsøyemed å kunne tilsette personer (f.eks. for personer med nedsatt arbeidsevne) som ikke nødvendigvis er best kvalifisert, i faste ordinære stillinger. Det bør generelt tilstrebes / legges til rette for tettere samarbeid om arbeidslivstiltak mellom NAV, kommunene og øvrige relevante parter, både på det generelle plan og i konkrete enkelttilfeller.

62 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Status og anbefaling om videre arbeid knyttet til kommunens eiendomsstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 7/ Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre tar fremlagt Grunnlagsdokument for eiendomsstrategi i Namsos kommune til orientering som et godt utgangspunkt for videre arbeid. Rådmannen bes med utgangspunkt i grunnlagsdokumentet og fremlagt sak, utarbeide en eiendomsstrategi og fremme denne for politisk behandling våren Namsos kommunestyre ber rådmannen utrede muligheten for bygging av et nytt rådhus. Utredningen skal baseres på de strategiske momenter som vektlegges i kommunens eiendomsstrategi slik denne blir fremmet for politisk behandling. 3. Namsos kommunestyre ber rådmannen utrede lokalitetene for kommunens kulturskole og opplæringssenter. Utredningen skal baseres på de strategiske momenter som vektlegges i kommunens eiendomsstrategi slik denne blir fremmet for politisk behandling. Hjemmel for vedtaket er:

63 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat N Utfordringsnotat vedrørende Gunnar Lien kommunale bygg og eiendommer X Eiendoms-strategi i Namsos Gunnar Lien kommune - innspill til diskusjon om videre arbeid N Prosjektplan eiendomsstrategi i Nils Hallvard Brørs Namsos kommune N Eiendomsstrategi - innspill helse og Ståle Ruud omsorg N Eiendomsstrategi - innspill fra Ståle Ruud fagområde oppvekst. N Innspill på utfordringer til videre Nils Hallvard Brørs arbeid med eiendomsstrategi X Svar ang. innspill på utfordringer til Ståle Ruud videre arbeid med eiendomsstrategi N Kommunal eiendomsstrategi - Nils Hallvard Brørs innspill på framtidige behov N En første tilbakemelding på Nils Hallvard Brørs utfordringer mm med fokus på bygg N Kontorarbeidsplasser - mandat for Ivar Oskar Skage m.fl. arbeidsgruppe N Anskaffelsesprotokoll Ivar Oskar Skage X Kontorlokaler oversikt Ivar Oskar Skage X Prosjektplan vedlegg Ivar Oskar Skage tilbudsinvitasjon X Prosjektplan ny eiendomsstrategi i Namsos kommune U Tilbudsinvitasjon - Namdalshagen AS konsulentoppdrag U Tilbudsinvitasjon - Cowi AS konsulentoppdrag U Tilbudsinvitasjon - Arcon Prosjekt AS konsulentoppdrag U Tilbudsinvitasjon - Norconsult AS konsulentoppdrag U Tilbudsinvitasjon - Sweco Norge AS konsulentoppdrag X Samlet utsendelse tilbudsinvitasjon Ivar Oskar Skage X Meldt behov fra personal Ivar Oskar Skage U Felles info tilbydere etter møte Namdalshagen X Tilbudsprotokoll Ivar Oskar Skage I Handlingsplan Norconsult I Kontraktsdokumenter Nordconsult AS X Rapport AMU Familiens Ivar Oskar Skage Hus X Eiendomsstrategi - oppnevning av Tore Flosand m.fl.

64 arbeidsgruppe I Oppfølging arbeid eiendomsstrategi Namsos Kommune - Ståle Ruud U Oversendelse anskaffelsesprotokoll Arcon prosjekt AS X Referat oppstartsmøte SG Ivar Oskar Skage X Signert avtaledokument Ivar Oskar Skage X Møteplan utkast Ivar Oskar Skage X Agenda oppstartsmøte Ivar Oskar Skage X Status uke 20 Ivar Oskar Skage X Statusrapport 02 - uke 26 Ivar Oskar Skage X Statusrapport uke 26 Intranett Ivar Oskar Skage X Økonomioversikt pr Ivar Oskar Skage S Status og anbefaling om videre arbeid knyttet til kommunens eiendomsstrategi Vedlegg: 1 Rapport grunnlagsdokument eiendomsstrategi Avgrensing av saken Denne saken gjelder kommunens formålsbygg og ikke de boligeiendommer kommunen eier og forvalter. Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som, blant annet i samarbeid med Husbanken, vil adressere ulike spørsmål rundt kommunens boligpolitikk hvor da dette blir en del av tematikken. Denne arbeidsgruppen rapporterer til rådmannen som på et senere tidspunkt vil fremme anbefalinger for kommunestyret. Saksopplysninger Namsos kommune er en stor bruker av eiendom. Både som leietaker og som eier er kommunens engasjement stort. Betydelige økonomiske ressurser knyttes til området både direkte og indirekte. Hvordan kommunens eiendommer drives er viktig for samfunnsutviklingen og for hvordan kommunen kan yte sine velferdstjenester. Gjennom effektive, gode og riktige lokaler samt gjennom utvikling og forvaltning av eiendommene bidrar de ulike virksomheter til verdiskapning. Kommunens eiendomsforvaltning er slik sett en sentral del av tjenesteproduksjonen og har langt større betydning enn den rent bygningstekniske. Over lang tid har kommunen manglet en overordnet strategi i sin tilnærming på saksfeltet. Kombinert med en periodevis anstrengt økonomi, har dette blant annet resultert i at kommunen i dag sitter som eier og leietaker av en lang rekke bygg. Disse bygningene er av varierende alder og kvalitet og de kan være lite funksjonelle i forhold til moderne krav, dårlig vedlikeholdte og forøvrig lite egnet for effektiv tjenesteyting og leveranse av god service til publikum. Hvordan de ulike tjenestene kommunen i dag er lokalisert har preg av primært å være et resultat av behovet for å løse kortsiktige akutte utfordringer fremfor en langsiktig planlagt og ønsket utvikling. Denne situasjonen, sammen med at flere av de sentrale bygningene kommunen benytter nærmer seg slutten av sin funksjonelle levetid, har tydeliggjort en politisk og administrativ erkjennelse om et behov for en helhetlig plan og strategi. Med dette utgangspunktet igangsatte rådmannen våren 2016 et arbeid for å utarbeide en eiendomsstrategi. Konsulentfirmaet Norconsult ble engasjert som prosjektleder og fasilitator i

65 arbeidet, og det ble nedsatt bredt sammensatte arbeidsgrupper innenfor alle fagområder. Gruppene har gjennom året hatt ulike møter hvor dagens situasjon og behov er kartlagt. Resultatet av dette arbeidet er nedfelt i Grunnlagsdokument for eiendomsstrategi i Namsos kommune som er vedlagt saken. Arbeidet går nå over i en ny fase og saken fremmes derfor som delrapportering av arbeidet og nødvendig involvering/innspill til retning av politisk nivå. Vurdering Arbeidet med eiendomsstrategien har så langt båret preg av å skaffe en oversikt og kartlegge situasjonen. Videre har diskusjonene på de enkelte fagområdene gitt gode innspill på behov og ønsker i forhold til fremtiden. Allikevel blir en slik gjennomgang fort en ønskeliste over det ideelle fremfor å sette en strategisk retning. Neste fase i arbeidet må derfor å nedfelle en kortfattet strategi over eiendomsforvaltningen i Namsos kommune basert på det kunnskapsgrunnlaget som nå er kartlagt. Selv om grunnlagsdokumentet som sådan ikke er en fullverdig strategi peker arbeidet på flere forhold som vil være viktige elementer. Rådmannen ønsker å trekke frem noen av disse stolpene som allerede nå synes som viktige faktorer i den endelige strategien. Noen av forholdene bør bearbeides ytterligere, mens andre forhold synes med utgangspunktet i det som er gjort allerede avklarte. Listen med forhold er ikke ment uttømmende og en endelig strategi bør trolig også inneholde andre elementer i tillegg, men rådmannen ønsker i denne omgang å peke på følgende forhold: Færre tak / En dør inn Arbeidet med eiendomsstrategien har så langt tydelig vist at det er vesentlige gevinster å hente ved å samlokalisere flere av de kommunale tjenestene. For publikum vil kommunens tjenester oppleves betydelig bedre ved å redusere antallet dører inn, fremfor å bli sendt fra bygg til bygg for å finne rette enhet. Videre er det et betydelig effektivitetspotensiale målt både i arbeidskraft og på bygningsmasse ved en slik samordning. Dette potensialet bør hentes ut enten i form av reduserte kostnader, og/eller gjennom økt kvalitet i tjenestene til kommunens innbyggere. Det bør derfor være en langsiktig bærende ambisjon for kommunen å arbeide mot å samle flere av tjenestene under ett tak. Sambruk Bygg og eiendom er en vesentlig kostnadspost for kommunen. En effektiv utnyttelse er derfor av stor betydning for kommunens økonomiske handlingsrom. For å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse bør det søkes løsninger hvor de enkelte bygningene dekker flest mulig behov gjennom sambruk. Selv om spesialbygg for mange formål kan være nødvendig i en del henseende skal sambruk/kombinasjonsbygg være vurdert som en del av prosessen. Nybygg vs. renovering Alle bygg har en forventet livstid. Over tid vil effektiviteten til bygningene både gå ut over selve tjenesteproduksjonen og driftsøkonomien av bygningsmassen, og det vil være behov for en vesentlig oppgradering til nye moderne løsninger. Det kreves da en bevissthet i forhold spørsmålet om å bygge nytt eller å rehabiliterer det gamle. På ett gitt tidspunkt vil kostnadene med å bringe bygningene opp til en tilfredsstillende standard være så høye at det vil være mere fornuftig å bygge nytt fremfor å rehabilitere gamle bygg. Nybygg vil i de fleste sammenhenger gi mere fleksible og moderne løsninger uten de begrensinger som ligger i rammene av en gammel bygningsmasse. Ofte vil nye prosjekter også bidra med en positivitet som i seg selv løfter kvaliteten på tjenestene på en annen møte enn det en rehabilitering vil gi. Nybygg vil representere en bedre mulighet til å tenke helt nytt, og dermed gi et bedre grunnlag for å

66 videreutvikle leveransen av tjenester til kommunens innbyggere. Samtidig er usikkerheten i et rehabiliteringsprosjekt i mange sammenhenger vesentlig større enn ved et nybygg. Som følge av de merfordelene som ett nybygg representerer, bør kommunen i større grad velge en slik løsning dersom rehabiliteringen målt i kostnad blir for høy. I den grad kostnadene til rehabilitering ligger i området % av kostnadene ved å bygge nytt, bør kommunen ha som utgangspunkt at det trolig er mest hensiktsmessig med nybygg. I en endelig eiendomsstrategi bør det vurderes å etablere en fast tommelfingerregel på denne avveiningen. Leie vs. eie Det er to alternative måter for en kommune å få tilgang til nødvendige arealer. Enten kan kommunen selv eie nødvendig bygningsmasse eller det kan inngås nødvendige leieavtaler. Norconsult har i sin rapport anbefalt at formålsbygg som benyttes til kommunens kjernevirksomhet i et langsiktig perspektiv eies av kommunen, mens tilbud av mere kortsiktig horisont og/eller usikre prognoser for behov vurderes leid. Rådmannen deler denne vurderingen og anbefaler at en slik hovedregel nedfelles i en fremtidig eiendomsstrategi. Salg av uhensiktsmessig eiendom Eide bygg som ikke lenger tjener et formål er kostbare og kan representere død kapital både økonomisk og som del av byrommet. I for stor grad har Namsos kommune over tid vært restriktive med å selge unna eldre bygninger. Som en konsekvens av anbefalingen om i større grad å bygge nytt fremfor å renovere bør en fremtidig eiendomsstrategi også legge føringer for at uvirksomme bygg uten konkrete bruksområder eller fremtidige planer skal selges. Dette vil bidra til å frigjøre ressurser til de bygninger som rent faktisk er i bruk samtidig som det også åpner muligheter for privat utvikling av eiendommer som kommunen ikke selv ønsker å satse på. Innovasjon og miljø Som stor eiendoms besitter representerer bygningsmassen en stor mulighet for innovasjon og miljø. Spesielt ved nybygg kan nye og fremtidsrettede løsninger bidra til mere areal-, kostnadsog miljøeffektive bygninger. Håndtert riktig vil dette også gi en god mulighet for å utvikle lokalt næringsliv. Eiendomsstrategien bør nedfelle en generell målsetning knyttet til tematikken og en uttalt ambisjon om at alle vesentlige nybygg bør inkludere målsettinger om innovasjon og miljø. By- og stedsutvikling Kommunen kan påvirke bolig-, by- og stedsutviklingen gjennom rollen som planmyndighet og grunneier/eiendomsutvikler. De kommunale eiendommene representerer viktige pilarer for byrommet og har potensielt stor betydning for bolyst og attraktiviteten til byen. Dette forholdet bør tydeliggjøres og vektlegges større også i en fremtidig eiendomsstrategi. En hovedmålsetting for byutvikling bør tas med videre i arbeidet. Spesielle bygningsmessige behov og anbefalte prosjekter Som et resultat av det foreløpige arbeidet er det noen spesielle bygningsmessige problemstillinger som må løftes fram og som det i et relativt kortsiktig perspektiv må legges en konkret plan for. Dette er områder med til dels store uløste utfordringer og som det innen kort tid bør søkes å finne løsninger på. Samfunnshuset Samfunnshuset er et bygg som ble reist og tatt i bruk først på 1960-tallet. Bygget var den gang en storstue for byen med kafé, festsaler, kino og svømmebasseng i tillegg til å huse kommuneadministrasjonen. Bygget er i dag i svært dårlig teknisk stand med betydelige utfordringer for de ansattes fysiske arbeidsmiljø. Samfunnshusets planløsning med mange trapper og ulike nivåer gir betydelige utfordringer med tilgjengeligheten for brukere med nedsatt

67 funksjonsevne. Mangelen på universell utforming, som i realiteten avskjærer en gruppe mennesker fra å bruke huset og å møte i kommunestyresalen, er et stort problem for en så viktig kommunal enhet. Arkitektonisk er bygningen tidstypisk og spesiell. Mange Namsosinger er også følelsesmessig knyttet til bygningen ut i fra den rollen bygningen i sin tid hadde i byen. Bruken av bygget har over tid endret seg, og huset er ikke lenger den storstuen det en gang var. Store deler av huset er i realiteten ikke lenger i bruk og står tomme. Dette er kostnadskrevende, og unyttig bruk av areal i en viktig sentrumseiendom. Samlet sett er samfunnshuset slik det i dag fremstår uegnet som kontor- og servicebygg uten vesentlig rehabilitering og ombygning. Kostnadene for en slik rehabilitering er i dag ikke utredet, men det er ikke urimelig å anta at kostnadene langt på vei vil tilsvare bygging av et nytt bygg. Samtidig er størrelsen på bygningen, selv om festsaler og kinolokaler bygges om til kontorer, ikke nok til å sikre en ønsket samlokalisering under samme tak. I realiteten betyr dette at dagens samfunnshus IKKE er egnet som et fremtidig rådhus. Rådmannen anbefaler derfor at det igangsettes et arbeid med å utrede et fremtidig rådhus. Utforming og lokalisering bør være del av utredningen. Flere alternativer for lokalisering er foreslått i grunnlagsdokumentet og disse må vurderes nærmere. Utredningen bør også ta sikte på å sette et fremtidig rådhus inn i et byutviklingsperspektiv. Det betyr i realiteten at også alternativ nytte av dagens samfunnshus må vurderes. Samfunnshuset har en svært sentral plassering i byrommet og fremtidig bruk av bygning og tomt er kritisk viktig for utviklingen av Namsos sentrum. I det perspektivet må også spørsmålet om riving av bygningen adresseres. Det er i dag ikke lett å se egnet alternativ bruk av bygningen. Dersom det er ønskelig med en lokalisering av et fremtidig rådhus der det i dag ligger, er konsekvensen at samfunnshuset må rives. Som investering vil et slikt prosjekt være et stort løft for Namsos kommune. Det er derfor viktig at prosjektet oppfyller flest mulig av de strategiske mål man ønsker å få ut av en slik satsing. For driftsbudsjettet er konsekvensene allikevel ikke like dramatiske. De foreløpige anslagene tilsier at kostnadene med et nybygg ikke behøver å medføre en vesentlig økning i kostnader enn alternativet. Dette forutsetter at kommunen avvikler de lokalitetene som i dag benyttes og samtidig er villig til å se på mulige effektiviseringsgevinster som følge av samlokaliseringen. Dette må vurderes nærmere som del av utredningsarbeidet. Namsos kommune skal sammen med Fosnes og Namdalseid danne en ny kommune fra Det er avklart at Namsos vil være administrasjonssenter også i den nye kommunen. Allikevel er det viktig at utredningen om et fremtidig rådhus også tar med eventuelle effekter fra kommunesammenslåingen i betraktning. Det er også viktig at et slikt prosjekt eies av den nye kommunen i fellesskap. Prosjektet kan samtidig også tenkes som et virkemiddel for å bygge en felles kultur på tvers av de gamle kommunegrensene. Rådmannen legger derfor til grunn at et eventuelt prosjekt må behandles og støttes av fellesnemda. Namsos opplæringssenter / Kulturskolen Den gamle sykepleierskolen på Geilin huser i dag den kommune kulturskolen og deler av Namsos opplæringssenter. I tillegg leier opplæringssenteret undervisningslokaler i de tidligere undervisningslokalene ved Olav Duun videregående skole. Lokalene både ved Geilin og de leide lokalene har stort behov for rehabilitering og er dårlig egnet for formålet. Videre er størrelsen på lokalene i Geilin ikke tilstrekkelig til at begge enheter kan samlokaliseres der uten vesentlig påbygning. Det er derfor behov for en overordnet vurdering av lokalisering og om Geilin i seg selv er riktig plassering for kulturskole og Namsos opplæringssenter.

68 Følgende alternativer, og ulike varianter og kombinasjoner av disse, kan blant annet tenkes: 1. Rendyrking av Geilin som lokaler for opplæringssenteret. Alternative lokaler må finnes for kulturskolen. Alternativet krever en del påbygging og vesentlig renovering av Geilin og kan være vanskelig gjennomførbart som følge av grunnforhold. 2. Rendyrking av Geilin som lokaler for kulturskolen. Alternative lokaler må finnes for opplæringssenteret. Krever en vesentlig renovering av Geilin. 3. Flytting av kulturskolen til kulturhuset. Dette vil være ønskelig og fornuftig sett i lys av kulturskolen sine ønsker og behov og er en god strategisk plassering sentralt i byen, men vil kreve utvidelse av kulturhuset. 4. Det er også mulig å tenke seg en fortsatt samlokalisering av opplæringssenteret og kulturskolen i tilknytning til kulturhuset. Det vil bidra til å redusere antallet tak kommunen benytter og øke muligheten for sambruk ved at lokalene musikkskolen benytter på ettermiddag/kveld kan benyttes av opplæringssenteret på dagtid. Tilknytningen til kulturhuset øvrige lokaliteter kan bidra til å øke fleksibiliteten i utnyttelsen av lokaler ytterligere. Dette er spesielt aktuelt all den tid størrelsen på aktiviteten i opplæringssenteret svinger. Det vil kreve et relativt stort tilbygg til kulturhuset og kan være krevende som følge av grunnforholdene. 5. Nybygg av lokaler for opplæringssenteret på annen lokalitet. Muligheter kan være gamle brannstasjonstomta eller ved nye brannstasjon. 6. Utlysning av en leiekontrakt for opplæringssenteret med mulighet for private tilbydere å skissere fleksible løsninger. Felles for alle alternativene er at det bør vurderes om andre enheter kan samlokaliseres med opplæringssenteret og/eller kulturskolen. Et eksempel på dette er kommunes flyktningetjeneste. I den grad Geilin IKKE får en fremtidig rolle som lokaler for kulturskole og/eller opplæringssenteret bør eiendommen eventuelt omreguleres til annet formål og selges. Rådmannen anbefaler at det igangsettes et utredningsarbeid for å konkretisere de ulike alternativ og fremme forslag til valg av løsning for lokaler til Opplæringssenteret og Kulturskolen. Miljømessig vurdering Kommunens eiendomsmasse kan potensielt ha stor betydning for mange sider av miljøspørsmålet. Som eksempler på viktige miljøsider saken har kan følgende nevnes. Nye og energieffektive bygninger vil kunne gi grunnlag for en reduksjon i kommunens energibruk og miljømessige fotavtrykk. Videre er kommunens bygninger en vesentlig premiss for den enkelte arbeidstakers arbeidsmiljø. Som stor eiendomsbesitter er kommunens bygningsmasse også en viktig faktor i utviklingen av bymiljøet.

69 Namsos kommune Grunnlagsdokument for "Eiendomsstrategi" i Namsos Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C

70 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Namsos kommune Ståle Ruud Norconsult AS, Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Randi Torås Atle Romstad C For gjennomgåelse hos oppdragsgiver Randi Torås Atle Romstad A Foreløpig versjon Randi Torås Atle Romstad Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 2 av 54

71 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Sammendrag Namsos kommune skal være et godt sted å være. Bygningsmassen med alle tjenestene som innbyggerne i en eller annen form har nytte av, behov for eller glede av, er redskaper med tanke på utvikling, bolyst, helsetilstand, sysselsetting osv. Det må foreligge overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen i kommunen, samtidig som det er behov for strategisk forvaltning av kommunal eiendom i et langsiktig perspektiv med fokus på god drift, planlagt vedlikehold, riktige investeringer og god kapitalforvaltning. I dette prosjektet har hensikten vært å se på mulighetene for en helhetlig strategi for kommunens eiendomsvirksomhet, hva er behovet, hva kan samlokaliseres, hva er det fornuftig å eie, hva kan leies. Med utgangspunkt i begrepet - Namsos kommune et godt sted å være - er det fokusert på hva har kommunen i dag, hvilke utfordringer kommunen har, hvordan nye løsninger kan gi redusert arealbruk, bedre ressursstyring og samtidig et tilfredsstillende tilbud til innbyggerne. De oppnevnte arbeidsgruppene har gjennom prosjektet «Prosess eiendomsstrategi for Namsos kommune» kartlagt behov, diskutert løsninger og prioritert tiltak. Behovskartlegging, kartlegging av bygningsmassens tilstand og egnethet og løsninger for hvordan behovene best kan tilfredsstilles, er omtalt under kapittel 4 og har fått en vesentlig plass i denne rapporten. Kommunens eiendomsvirksomhet skal forvaltes og levere resultater samtidig som arbeidet med utvikling og nødvendig omstilling pågår. Lite effektiv arealutnyttelse er et gjennomgående problem for skoler, helsebygg og andre formålsbygg hvor behovene endrer seg som følge av endringer i befolkningen, befolkningens behov og endringer i de faglige kravene som bruksformålene stiller til lokalene. Planlegging og gjennomføring av vedlikehold må ha et bygningsfaglig hovedfokus. Det er dårlig totaløkonomi å vedlikeholde eiendom dårlig. Effektene av dårlig vedlikehold rammer imidlertid ikke umiddelbart, og i en anstrengt budsjettsituasjon kan det være fristende eller til og med nødvendig å skjære ned på vedlikeholdet. De negative virkningene for eiendommens verdiutvikling, for brukernes verdiskaping og i form av økte kostnader til reparasjoner og ekstraordinært vedlikehold blir først synlig på lengre sikt. Det er derfor viktig at eiendomsforvaltningens økonomiske rammebetingelser er tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter. Hvordan kommunens eiendommer drives er viktig for samfunnsutviklingen og for hvordan kommunen kan yte sine velferdstjenester. Gjennom effektive, gode og riktige lokaler samt gjennom utvikling og forvaltning av eiendommene bidrar de ulike virksomheter til verdiskaping. I en aktiv og strategisk rolle som eier kan kommunen bidra til ønsket steds- og byutvikling hvor eiendommer er viktige redskaper og strategiske virkemidler. Eiendomsstrategien vil danne grunnlaget for hvordan prioriteringer, utvikling og organisering innenfor de ulike tjenesteområdene skal styres i tiden fremover. Den vil være et virkemiddel for å etablere planer med den hensikt å få god drift, tilfredsstillende vedlikehold, investeringer, kapitalforvaltning og sist, men ikke minst, gode tilbud til kommunens innbyggere. Tidligere engasjement blant kommunens innbyggere i forbindelse med utarbeidelse med en plan for Namsos sentrum og kommuneplanen med sine sju hovedsatsningsområder, må også kobles opp mot det videre arbeidet mot bedre ressursstyring. Involvering, engasjement, langsiktig perspektiv og tro på en fremtidsrettet utvikling har vært avgjørende i arbeidet med eiendomsstrategien. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 3 av 54

72 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Innhold Eiendomsstrategi i Namsos Målsetting Tall og fakta Organisering Framdrift 10 Kommunal forvaltning av eiendom Interesser i kommunal eiendomsforvaltning Roller og nivåer Generelle kriterier på god forvaltning av eiendom Situasjonsbeskrivelse og behov for tiltak Eiendomsvirksomhet aktiv og strategisk rolle 14 Utfordringer Organisering Kommuneplan Tilgang på areal 16 Prosess eiendomsstrategi Hovedprinsipp for arbeidet Kostnadsoverslag, prosjektkostnad Noen ord og utrykk Tjenesteområde Oppvekst Behov for bygningsarealer Bygningsmassens tilstand og egnethet Hvordan kan behovene best tilfredsstilles? Tjenesteområde Kultur og idrett Behov for bygningsarealer Bygningsmassens tilstand og egnethet Hvordan skal behovene best tilfredsstilles? Tjenesteområde Helse Behov for bygningsarealer Bygningsmassens tilstand og egnethet Hvordan kan behovene best tilfredsstilles? Tjenesteområde Administrasjon Behov for bygningsarealer Bygningsmassens tilstand og egnethet 41 c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 4 av 54

73 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Hvordan kan behovene best tilfredsstilles? 42 5 Konklusjon og anbefaling, strategisk byutvikling Aktiv rolle i samfunnsutviklingen Eierskap og forvaltning Ivaretakelse og utvikling Tilfredsstille kommunens behov Sammendrag prosess eiendomsstrategi 51 c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 5 av 54

74 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune 1 Eiendomsstrategi i Namsos 1.1 Målsetting Namsos kommune skal være et godt sted å leve. Kommunal eiendomsforvaltning og strategi skal tilfredsstille samfunnet, eier og brukerne. Dette er målsettingen med å etablere en ny eiendomsstrategi for Namsos kommune. Eierrollen skal ivareta eiendomsretten og de strategiske valgene, dvs. eiendomsstrategien omfatter å fastlegge formålet med å eie eiendom. Hvilke eiendommer er det interessant å eie og hvorfor, og hvordan skal man gå fram for å anskaffe, forvalte, utvikle og avhende eiendom. Det er satt som mål at prosessen skal ende i en ny strategi som forankres politisk og vil være styrende for kommunen både på kort og lang tid. Kommunen ser behovet for strategisk forvaltning av kommunale eiendommer i et langsiktig perspektiv med fokus på god drift, planlagt vedlikehold, riktige investeringer og en god kapitalforvaltning. Målet med prosjektet har vært å utarbeide en eiendomsstrategi for kommunens eiendommer. Hensikten er å optimalisere kommunens eiendomsmasse og gjennom dette gi mer hensiktsmessige eiendommer med lavere driftskostnader for kommunen. Namsos kommune eier betydelig bygningsmasse, er en stor eiendomsforvalter. Forvaltning, drift og vedlikehold har ikke blitt sterkt nok prioritert for å sikre verdibevaringen, det har blitt et betydelig og voksende vedlikeholdsetterslep. Arbeidet med en helhetlig strategi for kommunenes eiendomsvirksomhet har tatt utgangspunkt i nåsituasjonen og kommunens utfordringer, med blant annet behov for nye løsninger, redusert arealbruk, mer langsiktige planer og grunnlag for bedre ressursstyring. Underveis mens dette prosjektet er gjennomført har det pågått en nasjonal prosess, kommunereform, vedrørende sammenslåing av flere kommuner. En rådgivende folkeavstemming i nabokommunene til Namsos har gitt signal om en utvidelse av Namsos kommune med nabokommunene Fosnes og Namdalseid. Dette er det imidlertid ikke tatt hensyn til i gjennomført prosess med utforming av eiendomsstrategi i Namsos kommune. 1.2 Tall og fakta Namsos kommune eier i dag ca m 2 bygningsmasse og disponerer ca m 2 inkludert innleiet areal. Kommunens totale eiendomsvirksomhet forvaltes av Eiendomsavdelingen. Formålsbygg for tjenesteyting, skolebygg, barnehager og større bygninger med botilbud, utgjør den største porteføljen som krever ressurser til drift, vedlikehold og investeringer. Denne bygningsmassen utgjør ca 69% av den totale bygningsmassen. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 6 av 54

75 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Tabellen under viser areal formålsbygg i forhold til de ulike gruppene. Kommunale utleieboliger er ikke inkludert i disse tallene. Areal formålsbygg i kvadratmeter Eiet Innleie Barnehager Skolelokaler Institusjonslokaler, bygninger med botilbud Administrasjonslokaler I tillegg til kommunens eide bygningsmasse har Namsos kommune to eiendomsselskap, Namsos Kulturhus Eiendom AS og Namsos Industribyggeselskap AS. Namsos Kulturhus Eiendom AS (Kulturhuset) er et heleid kommunalt selskap, der kommunen leier deler av bygget til tjenesteområdet kultur. Namsos Industribyggeselskap AS (NIB) er et heleid kommunalt selskap som eier bla. Næringshagen og lokaler for Nord Universitet. Selskapet disponerer ca m 2 med kontor- og undervisningslokaler. Norske kommuner er pålagt å rapportere de ressurser de setter inn i den kommunale tjenesteproduksjonen i løpet av et år, til Statistisk Sentralbyrå. Denne rapporteringen blir betegnet som KOSTRA (KOmmune STat RApportering). KOSTRA-rapporteringen gir grunnlag for analyser for kommunene for å vurdere utviklingen på egen tjenesteproduksjon over tid. KOSTRA er en kilde til å forstå hvordan produktiviteten, dekningsgraden og prioriteringene i den enkelte kommune er, sett i lys av hvordan andre kommuner velger å løse sine oppgaver. I dag har Namsos kommune ca innbyggere. KOSTRA-analyse Namsos kommune, Befolkningsutvikling og demografikostnader , er benyttet som grunnlagsmaterialet i dette prosjektet. Namsos kommune er, sammen med Namdalen for øvrig, et distrikt med lav prognostisert befolkningsvekst. Sammensetningen av befolkningen vil de nærmeste 20 til 30 år forskyve seg med en noe lavere andel barn og unge og en større gruppe eldre innbyggere. Dette vil på sikt ha konsekvenser for kommunens prioriteringer innen tjenesteproduksjon. Ut fra en prognose for grunnskolen ser elevtallet ganske stabilt ut over 10-årsprognose, basert på lavvekst-prognose, trolig noe synkende etter Totalt antall barn i barnehage vil reduseres fra ca 940 i dag til 880 i Det vil totalt være en nedgang på 60 barn i løpet av 10 år, ( 6%). Befolkningsprognose for voksne (20-66 år), viser en lav vekst de første årene, videre relativt stabilt antall mennesker innenfor denne aldersgruppen. For gruppen eldre (67 år og eldre) vil det totale antallet stige over hele 10-årsperioden. De yngste eldre har siden 2011 hatt en økning som vil vedvare helt fram til Antallet eldre mellom 80 og 90 år vil fra 2021 øke slik at dette vil utfordre helse og omsorgstjenestene. Antallet eldre over 90 år vil fra 2031 øke kraftig og forsterke presset mot de offentlige tjenestene. Figuren på neste side viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr. innbygger i Namsos. Namsos er klassifisert i Kostragruppe 11; mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. Levanger er gruppert under mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. Steinkjer og Stjørdal klassifisert under store kommuner (>20 000) utenom de fire største byene. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 7 av 54

76 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Kommunens kostnader ved å nå minstestandarder og tilby lovpålagte tjenester er kommunens bundne kostnader. Kommunene står ovenfor ulike kostnader for å innfri oppgavene sine, noe som er avhenger av demografi og sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter, det vil si inntektene som står til disposisjon etter at minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket. Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Gruppert per år Namsos Levanger Steinkjer Stjørdal Verdal Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe Kilde: KOSTRA 2015 Figuren viser at Namsos ligger lavere enn snittet for fylket, for landet uten Oslo og sammenlignbare kommuner, men i utvalget er det bare Stjørdal som har større netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger enn Namsos. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 8 av 54

77 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Bygningsareal er den viktigste kostnadsdriveren relatert til bygningsmassen. Statistikken viser at Namsos kommune har mer areal formålsbygg per innbygger enn de kommunene som er naturlig å sammenligne seg med. Redusert bruk av bygningsarealer gir muligheter til reduserte driftskostnader samlet og/eller mulighet til å frigjøre midler til f.eks. mer vedlikehold. Tabellen under viser samlet areal på formålsbygg (eiet og leid), pr. innbygger og areal i forhold tilde ulike målgruppene. Namsos Steinkjer Kostragr.11 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 5,6 3,5 5,4 Administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 0,7 0,6 0,6 Barnehagelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 8,0 12,9 11,0 Skoleareal i kvadratmeter per elev i grunnskolen 21,6 17,0 20,1 Institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon 94,9 52,7 139,9 Kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger 0,9 0,1 0,6 Kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger 0,4 0,3 0,3 Kilde: KOSTRA 2015 Samlet sett har Namsos noe over gjennomsnittet til sammenlignbare kommuner med areal formålsbygg per innbygger. Kvadratmeter per barn i kommunal barnehage vesentlig under snitt, det samme for areal per beboer i institusjonslokaler. Areal administrasjonslokaler litt høyere, det samme med skoleareal, idrettsbygg og kulturbygg. Steinkjer kommune, som ligger i Kostragruppe 13, er tatt med for sammenligning. 1.3 Organisering Prosjektorganisasjonen har omfattet en styringsgruppe bestående av administrativ toppledelseog hovedtillitsvalgte. En prosjektleder har hatt ansvaret for involvering av organisasjonen og drift av prosessen, informasjon, rapportering og utførelse av sluttrapport. Namsos kommune har opprettet egne arbeidsgrupper for hvert tjenesteområde. Valgte ressurspersoner fra virksomhetene i linjen er dratt inn i arbeidet og utført arbeidet med behovskartlegging, kartlegging av bygningsmessig status og videre vurdert hvordan behovene best kan tilfredsstilles i framtiden. De fire tjenesteområdene er Oppvekst, Kultur og idrett, Helse og Administrasjon. Midtre Namdal samkommune er representert både i prosjektgruppe for Helse og for Administrasjon. Teknisk er representert under prosjektgruppe Administrasjon. Alle fagområdene er viktige bidragsytere i prosessen. Hva er de ulike områdene sine behov? Hva med fremtidige visjoner og målsettinger? Er det mulig å organisere på en annen måte? c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 9 av 54

78 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Organisasjonskart Styringsgruppe: Rådmann, Fagsjefer, HTV. Prosjektansvarlig: Ståle Ruud Prosjektledelse: Randi Torås Arbeidsgruppe Oppvekst: - Svein Arild Rye (L) - Marit Brøndbo - Knut Storeide - Knut Erik Heia - Marthe Hatland - Marit Haukø Arbeidsgruppe Kultur og idrett: - Erik Fossland Lænd (L) - Roger Grande - Nils Hallvard Brørs - Terje Adde - Ann Evy Duun / Terje Vie - Karin Sinnes Arbeidsgruppe Helse: - Morten Sommer (L) - Tore Flosand - Eva Fiskum - Wenche Arnø - Frode Båtnes - Ann Helen Westermann - Gørhill S. Andreassen - Kirsti Myrvang - Lill Iren Kristiansen Arbeidsgruppe Administrasjon: - Ketil Sørvig (L) - Sigrun Mosand - Anne Kristin Melgård - Ivar Stenvik - Dagfinn Wagnild - Tor Brenne - Tormod Breistrand 1.4 Framdrift Arbeidet med «Prosess eiendomsstrategi» kom i gang i april Arbeidet oppsummeres i denne sluttrapporten som legges fram for politisk behandling vinteren 2017., Deretter tas arbeidet videre ved å konkretisere en samlet eiendomsstrategi for kommunen med ambisjoner om ferdigbehandling til sommeren Denne sluttrapporten skal danne grunnlaget slik at ny strategi kan besluttes og forankres politisk. Dette skal sikre at eier kjenner de langsiktige utfordringene og prioriteringene og dermed legge grunnlag for de økonomiske prioriteringene som igjen skal gjenspeiles i kommunens budsjett og økonomiplan. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 10 av 54

79 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune 2 Kommunal forvaltning av eiendom Kommunens samlede bygningsmasse utgjør en vesentlig del av kommunens aktiva.bygningene og lokalene de inneholder, er nødvendige for de tjenester som benytter og bruker bygningene. Slik er det i kommunens eiendomsvirksomhet viktig å bidra til at den enkelte tjeneste når sine mål på en mest mulig effektiv måte. 2.1 Interesser i kommunal eiendomsforvaltning Namsos kommune skal være et godt sted å leve. Kommunal eiendomsforvaltning og strategi skal tilfredsstille samfunnet, eier og brukerne. Utfordringen kan være å utvikle en helhetlig forvaltning av eiendomsporteføljen en forvaltning som ivaretar alle interesseområdene på en god måte. De samfunnsmessige interessene er de som angår oss alle på kort og lang sikt. Disse interessene ivaretas av statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, presse og interesseorganisasjoner som taler på vegne av felleskapet og fremtiden. Kriterier som de samfunnsmessige interessene knyttes opp mot kan være miljøhensyn, forebygging av helseskader, tilfredsstillende arbeidsmiljø, sikkerhet, ivaretakelse av kulturarv osv. For en stor del er disse interessene ivaretatt av offentlige myndigheter med hjemmel i lover og forskrifter. De fleste kravene vil forutsette en ressursinnsats, som må prioriteres i forhold til om det representerer en god økonomisk forvaltning av samfunnets ressurser og felles kapital. De politiske organene som skal ivareta fellesskapets interesser, vil også ha ulike oppfatninger om hvilke krav som bør stilles, hvordan de bør prioriteres innbyrdes, og dermed hva som er god eiendomsforvaltning. Politisk interesse, samfunnsinteresse, når det gjelder eiendom drives ikke av finansielle motiver. Bygningsmassen er også redskaper for å nå de politiske mål en kommune har knyttet til sysselsetting, stedsutvikling, kulturutvikling, turisme osv. Som eier handler det om å forvalte eiendomsporteføljen på en best mulig effektiv måte, målt i kvadratmeter per arbeidsplass, per elev eller sykehjemspasient. Eventuelt best mulig utnyttet målt i døgntidsbruk. Det handler også om virksomhetsøkonomiske forhold, bygningen skal være funksjonell slik at virksomheten kan drives på en effektiv måte. Praktiske og hensiktsmessig utformede lokaler vil gi et grunnlag for både en mere effektiv tjenesteproduksjon og en større grad av opplevd service for mottakere av de enkelte tjenester. Dette handler om planlegging og utforming av bygningene. Den som ivaretar forvalterrollen, vil også være en interessent med interesser som gir grunnlag for å utlede kriterier for eiendomsforvaltningen. Forvalterens interesser og kriterier vil imidlertid primært avspeile de kriteriene som samfunnet, eieren og brukerne har til eiendommen og forvaltning av den. For brukerne av offentlige bygninger er det av interesse for dem at bygningene understøtter virksomheten på en god og effektiv måte. Helst til en lavest mulig pris selvfølgelig. Offentlige virksomheter er stadig i endring. Det handler om undervisningsmetoder, hvordan omsorg skal utføres og hvordan administrative tjenester skal utføres og ytes. Det er nødvendig å ha god kunnskap om virksomhetene og hvilke endringer de er eller blir utsatt for. Det er viktig at nye bygninger utformes fleksibelt slik at de kan tilpasse seg endringer som skjer over tid. Kommunens miljømål angår i høy grad hvordan eiendomsutvikling og forvaltning skal foregå både når det gjelder ren byggeprosess, miljøriktig materialbruk, gjenbruk av materialer, lavenergiløsninger, miljøriktig forvaltning osv. Infrastruktur, tilrettelegging for sykkel, fotgjengere og kollektivtrafikk er også med på å styre retningen for kommunens eiendomsforvalning. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 11 av 54

80 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune 2.2 Roller og nivåer Organiseringen av eiendomsvirksomheten tar vanligvis utgangspunkt i rollene som eier, forvalter og bruker av eiendommen. Disse rollene har ulike funksjoner og ansvar i forhold til eiendommen, i forhold til hverandre og i forhold til omgivelsene. NOU 2004: 22 «Velholdte bygninger gir mer til alle» angir at: Eierrollen skal ivareta eiendomsretten og de strategiske funksjonene som knytter seg til eierskapet av bygningene. Rollen ivaretas av kommunestyret. Forvalterrollen kjennetegnes primært av å forestå løpende drift og vedlikehold av bygningen så langt dette er eierens (og ikke brukerens) ansvar. Forvaltningen innebærer også å ivareta andre funksjoner på vegne av eieren, som å følge opp eierens plikter og rettigheter etter inngåtte avtaler ovenfor brukeren. Brukerrollen ivaretas av vedkommende brukervirksomhet på stedet (for eksempel skolens ledelse, ansatte, elever, foresatte), men også av den sentrale fagadministrasjonen (som i Namsos utgjør f.eks. oppvekstsjef) og kommunestyret som er ansvarlig for skoletilbudet. En sortering av eiendomsforvaltningens funksjoner i ulike nivåer, for eksempel et overordnet strategisk nivå, et administrativt eller taktisk nivå og et praktisk operativt nivå, er et godt utgangspunkt for å avklare rollene som eier og forvalter. Denne inndelingen gir grunnlag for å få oversikt over funksjonene og for å organisere disse på ulike måter innenfor ulike organisasjonsmodeller for eiendomsforvaltning som helhet. På strategisk nivå er eiendomsstrategien sentral. Eiendomsstategi omfatter å fastlegge formålet med å eie eiendom, hvordan man skal gå frem for å anskaffe, forvalte, utvikle og avhende eiendom, samt mål og rammebetingelser for taktisk nivå. Kilde: NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 12 av 54

81 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune 2.3 Generelle kriterier på god forvaltning av eiendom God eiendomsforvaltning kan defineres slik: «God eiendomsforvaltning er å gi brukerne gode og effektive bygg til lavest mulig kostnad. Dette innebærer å skape best mulige rammevilkår for brukernes virksomhet over tid.» Denne definisjonen forankrer kriteriene i det som i mange tilfeller er hovedformålet med og resultatet av eiendomsforvaltningen: å dekke bestemte praktiske behov, som her er knyttet til brukerne. Kilde: NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle God eiendomsforvaltning er avhengig av et godt samspill mellom eier, forvalter og bruker på alle nivåer, både strategisk, taktisk og operativt. Det er viktig at aktørene har en avklart forståelse av hverandres roller og ansvar. En god dialog om ansvar og roller gir beste grunnlaget for et godt samarbeid og balanserte løsninger. Gode og funksjonelle bygninger må være funksjonelle over tid, både i forhold til sine bruksformål og med hensyn til forvaltning, drift og vedlikehold. Hensiktsmessige, funksjonelle lokaler er viktig produksjonsfaktor for brukerne og har stor betydning for brukervirksomhetens produktivitet og kvalitet på de tjenestene som den leverer. Brukernes behov og krav til lokalene er på den andre siden av helt grunnleggende betydning for kostnadsnivået til investering og drift av bygningene og må vurderes grundig og kritisk. Behov og krav omfatter en rekke forhold fra utforing og vedlikehold av utendørs anlegg og bygningens ytre til et godt inneklima og trivselsfremmende forhold som farger, lys, rene og pene overflater. Kjennetegn ved gode og effektive bygninger er at de har hensiktsmessige utforming, innredning, inventar og tekniske løsninger som gir en arealeffektiv bruk og dermed bidrar til brukervirksomhetens verdiskaping. De samfunnsmessige interessene som er knyttet til eiendomsforvaltningen, gjelder blant annet miljøhensyn, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, kulturarv, estetikk, god økonomisk forvaltning av samfunnets ressurser og tilstrekkelig kvalitet på offentlig tjenesteyting som er tilgjengelig for alle brukere. 2.4 Situasjonsbeskrivelse og behov for tiltak Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon av 21. november 2003 et utvalg for å gjennomgå og evaluere eiendomsforvaltningen i kommuner og fylkeskommuner. Utvalget hadde som mandat å evaluere den kommunale og fylkeskommunale eiendomsforvaltningen. Evalueringen skulle foretas med sikte på å avdekke eventuelle strukturelle svakheter eller systemfeil i eiendomsforvaltningen. Utvalget la til grunn de kriterier for god eiendomsforvaltning de mente burde tilfredsstillesfor at den kommunale eiendomsforvaltningen skal kunne karakteriseres som god. For utvalget var hovedpoenget at det faktisk utvikles et sett av overordnede mål som eiendomsforvaltningen kan styres og vurderes etter. Dette er et viktig tiltak i seg selv med sikte på en bedre eiendomsforvaltning. Utvalget har i sitt arbeid hatt bred kontakt med relevante fagmiljøer og forskningsinstitusjoner. Utvalget hadde også møter og kontakter opp mot aktører og organisasjoner knyttet til eiendomsforvaltning i Norge. I tillegg har utvalget i sitt arbeid støttet seg til en rekke tilgjengelige rapporter, utredninger med videre. Utvalgets innstilling, datert 5.november 2004, NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle er den publikasjonen som gir den bredeste oversikten over kommunal eiendomsforvaltning og dennes tilstand og utfordringer. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 13 av 54

82 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune En betydelig andel av den kommunale og den fylkeskommunale eiendomsmassen blir mangelfullt vedlikeholdt og er i dårlig stand. En tredjedel av landets kommuner, (i 2004), har et genereltfor dårlig vedlikehold av bygningsmassen, slik at det bygningsmessige forfallet er blitt et betydelig problem. I Namsos kommune har heller ikke forvaltning, drift og vedlikehold blitt sterkt nok prioritert for å sikre verdibevaringen, det har blitt et betydelig og voksende vedlikeholdsetterslep. Dette er en tilstand som det er nødvendig å rette opp. Ved gjennomgang av situasjonen i forhold til de ulike kriteriene for god eiendomsforvaltning, er det potensiale for forbedringer og behov for tiltak på en rekke områder. Gjennom en mer målrettet, rasjonell og planmessig eiendomsforvaltning vil man kunne oppnå store besparelser ved mindre arealforbruk, økt arealeffektivitet og bedre utnyttelse av bygningsmassen. Bedre vedlikehold vil gi lavere kostnader og bedre økonomi i et langsiktig perspektiv. 2.5 Eiendomsvirksomhet aktiv og strategisk rolle Kommunen kan styre/ påvirke bolig-, by- og stedsutvikling gjennom rollen som planmyndighet og i rollen som grunneier og eiendomsutvikler. Det ligger et ikke ubetydelig potensiale for at kommunen kan øke sin påvirkning ved å ta en mer aktiv rolle. Dette forutsetter profesjonalitet i rolleforståelsen, mellom kommunen som forvalter av plan- og bygningsloven og kommunen som eiendomsutvikler. For å sikre fremtidige eierposisjoner og realisere kommunens behov for lokaler og for å bidra til ønsket samfunns- og byutvikling, bør eierskapet brukes mere aktivt og strategisk. I en aktiv eierrolle ivaretas kommunens eiendommer og verdier gjennom investering og utvikling. Der kommunenser behov eller kan være minoritetseier, kan det vurderes å foreta strategiske tomtekjøp eller kjøpe seg inn som partner i et prosjekt. Det «å ta en aktiv posisjon», og å være tidlig ute for å sikre avtaler som gir tilgang til arealer i utviklingsområder, vil gi kommunen større muligheter til å ivareta arealer til formålsbygg til lavere kostnad. Kommunen kan også bruke den posisjon man allerede har som eier av en eller flere eiendommer, eller gjennom kjøp og salg av eiendommer. Det kreves riktig kompetanse, kapasitet, aktiv deltagelse og god dialog med andre grunneiere for å komme i posisjon til å gripe de muligheter som dukker opp, og på den måten sikre de arealene som kommunen trenger i et langsiktig perspektiv. Kommunen eier noen større eiendommer i sentrumsområdet. Dersom kommunen ikke trenger alle arealer reguleringsplanen gir mulighet for, kan eksterne partnere gis muligheter for utvikling av eiendom. Slike avtaler vil kunne skaffe utfyllende kompetanse i eiendomsutviklingen, sikre at kommunen kun investerer i de arealene kommunen selv trenger, minimere og fordele risiko, samtidig som eiendommen og utviklingsverdien maksimeres. For å sikre riktig utvikling av et område, som bidrag til å oppnå ønsket samfunnsutvikling eller kanskje for å sikre god infrastruktur, kan det i enkelte tilfelle være nødvendig at kommunen kjøper seg inn som partner i konkrete prosjekter. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 14 av 54

83 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune 3 Utfordringer Namsos kommune eier i dag en betydelig bygningsmasse, er en stor eiendoms-besitter. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), har ikke vært prioritert på en slik måte at realverdiene har blitt ivaretatt, og kommunen har et voksende vedlikeholdsetterslep for sine bygninger. Bygningsmassen øker, det bygges nytt, men lite avhendes eller saneres. Manglende overordnet strategisk retning og plan har over tid tvunget frem kortsiktige løsninger basert på akutte behov uten en tilstrekkelig langsiktig samordning og retning. Man ser behov for nye løsninger som vil gi en bedre arealutnyttelse og samtidig legge bedre grunnlag for en effektiv tjenesteproduksjon med gode tjenester til innbyggerne i kommunen. Velferdstjenestene er i endring og trenger lokaler som best mulig understøtter funksjonell og effektiv drift. 3.1 Organisering Kommunen er både eier, forvalter, bruker, utleier og leietaker. Det er viktig å tydeliggjøre mål og strategier for kommunens totale eiendomsvirksomhet, og klargjøre hvordan kommunens eiendomsbehov og eiendommer kan styres optimalt på tvers av fagmiljø, sektorer, organisatoriske enheter og selskapers eventuelle særinteresser. Det er for enkelte sektorer knapphet på areal, for andre areal «ledig». Hvordan skal nødvendig areal fremskaffes for å løse utfordringene? Hvem skal holde til i eksisterende bygninger og hvordan kan lokalene utvikles? Hvor og når skal det bygges nytt og hvor er det hensiktsmessig å finne løsninger sammen med andre aktører? Dette er problemstillinger som er svært aktuelle for prosjektet. 3.2 Kommuneplan Kommuneplanen har i sin strategidel følgene sju hovedsatsingsområder: 1. Bærekraftig utvikling 2. Barn og unge 3. Attraktive bo- og oppvekstmiljøer 4. Kultur 5. Utdanning og forskning 6. Regionbyen Namsos 7. Næringsutvikling Det er en visjon å fortsatt ha sterke bygdesenter. Sørenget, Otterøy og Bangsund skal fortsatt gi sine innbyggere som er knyttet til stedet tilbud om barnehage, skole, omsorgstjenester, ulike kulturtilbud og formelle og uformelle møteplasser. Kleppen flerbrukspark med Oasen svømmeanlegg og flerbrukshallen skal være kommunens hovedarena for idrett. Idrettslagene driver sine nærmiljøanlegg og de ulike aktivitetene rundt om i kommunen. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 15 av 54

84 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Målet for den kommunale kulturpolitikken er, i samarbeid med innbyggerne, å legge til rette for et allsidig og kvalitativt godt kultur- og fritidstilbud. Velkjente kulturinstitusjoner må få de best mulige arbeidsforhold. Det skal legges til rette for sang- musikk- og idrettsliv. Namsos har mål som å være en livskraftig og attraktiv regionby. Namsos kommune skal ta en ledende rolle i arbeidet for at Namdalen i framtida skal være en region med et konkurransedyktig næringsliv og offentlige funksjoner som gjør regionen attraktiv for både kapital og arbeidskraft. Et godt og variert kulturtilbud er en viktig del av «et godt sted å leve». Sykehuset Namsos er en hjørnestein i Namsos-samfunnet og gir en trygghet / bolyst av stor betydning for et stort omland. En av de viktigste utfordringen for regionen og for Namsos i årene fremover vil være knyttet til befolkningsutviklingen; både innbyggerantallet og sammensetningen av aldersgruppene. Endringer i befolkningssammensetningen vil over tid påvirke behovet for kommunale tjenester. Gjennom flere år har investerings- og vedlikeholdsbehovet i kommunale bygg og infrastruktur for øvrig vært neglisjert. Det har de siste årene vært eksempler på at bygg er blitt stengt og hastetiltak med kortsiktige løsninger er gjennomført. En spesiell utfordring i den sammenhengen er knyttet til Namsos samfunnshus hvor arbeidsforholdene over tid har vært kritikkverdige som følge av dårlig inneklima og lite funksjonelle lokaler. Norges handikapforbund har i flere runder pekt på den dårlige tilgjengeligheten til huset noe som medfører en reell diskriminering av bevegelseshemmede. Kommuneplanen peker på satsing av samordnet bolig- areal- og transportplanlegging. Lokalisering av nærings-, bolig- og nøkkelfunksjoner i lokalsamfunnene som fremmer bruken av lokal offentlig kommunikasjon eller gange- og sykkel til intern hverdagstransport for å minimalisere energibruken. Tilrettelegge for gang- og sykkelbruk i sentrum med et sammenhengende gang-sykkelvegnett fra boligområder i utkanten av sentrum. Som følge av neglisjering av investerings- og vedlikeholdsbehovet over tid, har kommunen et vedlikeholdsetterslep som har ført til behov for innsats for å løfte bygningsmassens tilstand. Det må tas beslutninger vedrørende kvalitets- og ambisjonsnivå for dette løftet, så de riktige prosjektene kan prioriteres og gode langsiktige oppgraderingsplaner legges. Utvikling og omstilling krever ny kompetanse og kapasitet. Det er et betydelig effektiviseringspotensial både i forbindelse med kostnader og kvalitet innenfor eiendomsforvaltningen når kompetansen hos eiendomsforvaltere, eiere og brukere øker. Oppfølging av byggeprosjekter og drift av teknisk avanserte bygninger krever mer teknisk kompetanse enn tidligere. Det krever god forretningsmessig forståelse, kompetanse innen eiendomsøkonomi og strategisk eiendomsutvikling, for å gjennomføre samarbeidsprosjekter med profesjonelle aktører i markedet. Planarbeid, mulighetsstudier og investeringsprosjekter fremover vil kreve mye av kommunen som utvikler og tiltakshaver (byggherre). Dagens organisasjon innenfor eiendomsområdet må utvikles til en fremtidsrettet divisjon som bidrar til innovasjon og gjennomføringskraft. 3.3 Tilgang på areal Det er for enkelte sektorer knapphet på areal, for andre areal «ledig». Hva kan gjøres for å fremskaffe nok areal for å løse utfordringene? Hvem skal holde til i eksisterende bygninger og hvordan kan lokalene utvikles? Hvor er det tilgjengelige tomter og når skal det bygges nytt og hvor er det hensiktsmessig å sanere? Dette er problemstillinger som er svært aktuelle for prosjektet. Det har i de siste årene vært stor byggeaktivitet i Namsos sentrum, det har skjedd store utbygginger på Østre byområde og flere utbyggingsprosjekter for boligformål er i gang flere steder. Også i Namsos er det flere og flere som ønsker å bo sentralt slik som også trenden er i andre byer i Norge. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 16 av 54

85 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Namsos har mange fine hus som byens befolkning er stolte av og som bør tas vare på. En stor del av gjenreisningsbebyggelsen i sentrum er original og innehar sin egenart og kvaliteter som skiller seg fra trehusbebyggelsen og bryggerekkene. I arbeidet med eiendomsstrategi er det ikke vært fokusert på arkitektur, estetikk eller miljø i prosessen med å foreslå alternative løsninger og plasseringer for nybygg. En slik oppgave må tas vare på i en videreføring av denne prosessen, hvor eiendomsstrategi og byutvikling må gå hånd i hånd. Samfunnshuset som i dag rommer kommunens administrasjon, ligger «midt i sentrum» på en meget attraktiv tomt. Det meste av kvartalet hvor teknisk etat og brannstasjonen holdt til tidligere, Carl Gulbransons gate 23, har kommunen råderett over (festetomt). Dette området har mer eller mindre stått tomt siden Dette området er forholdsvis romslig og må ses på som et aktuelt tomteområde. Et annet område som kommunen råder over er tomta mellom brannstasjonen og Namdalshagen, relativt stor tomt og sentralt beliggende. Andre muligheter kan være tomtearealer som kommunen kan tilegne seg på andre måter, de har private/andre aktører som eiere i dag. Gjelder blant annet Schenker/Linjegodstomta langs Klingavegen og Jernbaneverkets tomt mellom Klingavegen og fylkesveg 769. Mot sjøen ligger Nexanstomta, industriområdet som kommunen har kjøpt r etter nedleggelse av fabrikk i produksjon. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 17 av 54

86 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune 4 Prosess eiendomsstrategi 4.1 Hovedprinsipp for arbeidet For hver av de fire tjenesteområdene oppvekst, helse, kultur og idrett samt administrasjon er arbeidet lagt opp etter følgende hovedprinsipp: 1. Kartlegging av behovet for bygningsarealer 2. Kartlegging av hvilke eiendommer kommunen disponerer, vurdering av tilstand og egnethet til formålet. 3. Vurdering av hvordan behovene best kan tilfredsstilles i de disponible bygningene, ombygging, tilbygg, sanering, nybygg eller leie. LCC kalkyler benyttes for å sammenligne alternativene. Vurdering om kommunen skal eie eller leie. 4. Konklusjon og anbefaling. Namsos kommune er, sammen med Namdalen for øvrig, et distrikt med lav prognostisert befolkningsvekst. Sammensetningen av befolkningen vil de nærmeste 20 til 30 år forskyve seg med en noe lavere andel barn og unge og en større gruppe eldre innbyggere. Dette vil på sikt ha konsekvenser for kommunens prioriteringer innen tjenesteproduksjon. Dette vil kreve investeringer i eller leie av lokaler, for å ta vare på endring i typetjenestetilbud. Samtidig må eksisterende bygningsmasse vedlikeholdes, oppgraderes og optimaliseres så disse lokalene kan fungere godt i mange år fremover. Areal er en viktig kostnadsdriver ved drift av eiendom. Det er behov for å se helhetlig nærmere på løsninger som fremmer arealeffektivitet, synliggjør levetidskostnader og gir god ressursstyring. En oversikt over behovene for skole, barnehage, bo- og velferdssenter, omsorgsboliger, kulturarenaer og administrative tjenestesteder, er viktig for å ta riktige valg i kommunens videre utvikling av eksisterende eiendommer og anskaffelser av nye. Ved vurdering av løsninger og utvikling av kommunens formålsbygg er det vektlagt at bygget aktivt skal bidra til å optimalisere tjenestens eller brukerens behov. Andre kriterier som spiller inn er egenskaper ved omliggende område og samfunnet rundt bygget, eiendommens beskaffenhet, beliggenhet etc. Behov på tvers av de ulike kommunale tjenesteområdene er også viktig. Det finnes flere lovpålagte bestemmelser som må ivaretas i tilknytning til utforming og utvikling av de ulike type formålsbygg. Arealpraksis knyttet til uteareal pr. elev, areal pr. barnehagebarn, antall etasjer i en skole, avstand til offentlig kommunikasjon osv. kan ofte være standardverdier som kommunen har vedtatt i sin strategi. Det kan være krevende å vurdere hva som er sentrale fastlagte kriterier og hva som virker fornuftig av egne standarder og arealkrav. Økonomiske rammer, tilgang på areal, endring av tjenesteform og økt innvandring gjør at kommunen må tenke nytt når det gjelder sambruk, samlokalisering, driftsformer og utforming av rom og bygninger. Kan enheter klare seg med mindre arealer? c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 18 av 54

87 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Kostnadsoverslag, prosjektkostnad Det er naturlig å belyse en kostnad ved eventuelle nye bygg eller total-renovering av eksisterende. Norconsult benytter ISY Calcus som er et kalkyleverktøy, benyttes ofre ved utarbeidelse av tidligfase vurderinger. Kostnadskalkyler er ikke en eksakt vitenskap, det er derfor behov for skjønn i mange sammenhenger. Kostnader for grunn og fundamenter avhenger av stedlige geologiske og geotekniske forhold knyttet til tomtesituasjonen, slik at dette er en usikkerhetsfaktor. Et byggs arealeffektivitet er forholdet mellom det bruttoareal som kan leses av plantegning og programarealet uttrykt ved brutto/netto-faktoren. Sammenligning mellom prosjekter kan være direkte feilaktig, en må sjekke hva programmet inneholder før en sammenligner. Er f.eks. tekniske rom, heiser, bøttekott, spesielle kommunikasjons- eller forbindelsesarealer medtatt i programarealet. Brutto/netto-faktor er utslagsgivende for et prosjekts kostnad. Lav brutto/netto-faktor gir lavere byggekostnad, da ca 70% av alle kostnadene er relatert til bruttoarealets størrelse. For å redusere bruttoarealet, brutto/netto-faktor og øke arealeffektiviteten er det viktig å planlegge blant annet sambruk av arealer, åpne løsninger for å redusere vegg- og gangarealer, plassering av teknisk rom slik at føringsveiene blir så kort som mulig. Løsningens geometri, dvs. bygningens geometriske utforming, er i sterk grad med på å bestemme prosjektets kostnad. Stor grunnflate kontra liten grunnflate og flere etasjer gir ulik kvadratmeterpris. Denne geometriske forskjellen slår særlig ut på kostnader til fundamentering, bærende konstruksjoner, yttervegger, tak, heiser og trapper. Ved ombygging eller rehabilitering av eksisterende bygg er det mange faktorer som spiller inn. Ved valget mellom rehabilitering og riving for å så å bygge nytt må følgende problemstilling på dagsorden: Kan man spare areal ved å bygge nytt? Blir et nybygg vesentlig mer arealeffektivt enn et rehabilitert areal når bygget skal gi plass for de samme funksjonene? Kan personalressursen utnyttes bedre i et nytt bygg enn i et rehabilitert bygg? Hvordan kan et rehabilitert bygg og et nytt bygg sammenliknes som ressurs i forhold til de oppgaver som skal ivaretas av kommunen? Ved rehabilitering av et eksisterende bygg skal funksjonaliteten i bygget ha et vesentlig forbedringspotensiale. Ved et rehabiliteringsprogram i Trondheim i forbindelse med skolebygg, fant de et skille mellom skoleanlegg bygd før og etter De som er bygget før 1973 er preget av en lukket romstruktur hvor klasserommene varierer fra 48 til 60 kvadratmeter med lange korridorer som fører fram til rommene. Sentraltoalett av dårlig standard preger også denne bygningsmassen. Disse anleggene mangler muligheter for å etablere grupperom og lagerkapasitet er nærmest fraværende. Byggene bærer også preg av dårlige forhold for personale. De skoleanleggene som er bygd etter 1973 i Trondheim kommune, er alle anlegg med mer fleksibel romstruktur. Uten vesentlige bygningsmessige endringer kan byggene romme en skole som organiseres ut fra organisasjonsmønstre som bygger på varierte gruppestørrelser. En kommunal eiendomsportefølje er primært en bruks- og ikke en investeringsportefølje. I et investeringsperspektiv kan bygninger som ikke kan omsettes i markedet ses på som verdiløse eller som en ren utgiftspost. For brukerne kan de imidlertid ha stor verdi, eller de kan bety mye i forhold til å fremme viktige politiske mål. Kommunal eiendom er en nyttig investering når den understøtter kommunal virksomhet eller politikk på en gunstig eller god og effektiv måte. Det er dette som bør ligge i grunnen for kommunens porteføljestrategi, enten det gjelder nybygging, rehabilitering eller avhending av bygninger i porteføljen. Ved vurdering av rehabilitering fremfor riving og bygging av nytt bygg, bør også kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling beregnes i tillegg til selve investerings- eller c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 19 av 54

88 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune rehabiliteringskostnadene. Funksjoner i bygget, tilgjengelighet, arealutnyttelse og utnyttelse av personellressurser er viktige faktorer i en vurdering Noen ord og utrykk FDVUS F (Forvaltning) D (Drift) V (vedlikehold) U (Utvikling) S (Service / støtte) Livssykluskostnader Livssykluskostnader omfatter alle kostnader i løpet av en bygnings/bygningsdels levetid: o Investering ved anskaffelse o FDVU og S i driftsfasen o Restkostnad/verdi (riving/salg) Livssykluskostnader omtales som LCC, som er en forkortelse for det engelske uttrykket Life Cycle Costing. Konseptet er å danne et helhetlig bilde av et produkts livssyklus. Hvorfor LLC o Synliggjøre totale kostnader forbundet med en investering o Muliggjør sammenligning av alternativer som grunnlag for å velge o Hva gir mest kostnadseffektiv balanse mellom kapital- og driftskostnader. Hva kan vinnes på driftssiden mot hvilken investering på kapitalsiden? o Utarbeidelse av kostnadsrammer, FDV(U)- budsjetter, arealkostnader/grunnlag for husleie, etablere nøkkeltall, avdekke forbedringsmuligheter, benchmarking etc. o I Lov om offentlige anskaffelser 6 stilles krav til LCC og miljø. Over levetiden utgjør FDV ca 1/3 av totalkostnadene ved en bygning. I tillegg kommer utvikling og service. Kilde: Multiconsult; Fokus på kommunal bygg- og eiendomsforvaltning, c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 20 av 54

89 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune 4.2 Tjenesteområde Oppvekst Behov for bygningsarealer Ut fra en prognose for grunnskolen ser elevtallet ganske stabilt ut over 10-årsprognose, basert på lavvekst-prognose, trolig noe synkende etter Totalt antall barn i barnehage vil reduseres fra ca 940 i dag til 880 i Det vil totalt være en nedgang på 60 barn i løpet av 10 år. Det er i dag ut fra kretsinndelinger ingen skole i kommunen som har mangel på plass. Namsos barneskole og Vestbyen skole er de skolene som har mest press på antall rom og areal. I disse skolekretsene er det ingen store, konkrete utbyggingsplaner for boliger. Høknes barneskole har noe ekstra areal. Dette er også den skolekretsen hvor det er mest utbygging og hvor elevtallet kan øke noe. Dagens areal vurderes som tilstrekkelig. SFO-tilbudet; Mye tyder på at elevtallet de kommende årene vil være tilnærmet på samme nivå som i dag, trolig noe synkende etter Det finnes totalareal ved skolene som dekker behovene, men enkelte av dagens romareal synes for små. (Vestbyen skole). Basert på tidligere nevnte 10-års lavvekstprognose ses det ut til at totalt antall barnehagebarn vil reduseres fra ca. 940 i dag til 880 i Det vil totalt være en nedgang på 60 barn, i snitt 10 barn per årskull. Kommunen har i dag full barnehagedekning og har tatt høyde for to hovedopptak i utbyggingen som skjer nå for full barnehagedekning. Samlet sett vurderes det å ikke være behov for flere antall barnehageplasser. Svak økning av antall deltakere på norskopplæring og grunnskole for voksne, antagelse ca stk i Mange usikkerhetsmomenter; kjøp av tjenester fra nabokommuner, kommunesammenslåing, usikre tall i forbindelse med mottak og bosetting av flyktninger. Helhetlig pedagogisk tenkemåte er vanskelig ved opplæringssenteret. Er spredt over tre lokaliteter. Fokus for arealbehov fremover: Fleksibilitet i bygg ut fra ulike barn og gruppers behov i tillegg til fysiske arbeidsforhold for de ansatte. Gjelder både barnehager og skoler. Gode arbeidsrom for ansatte, gode møte- og spiserom. Gode garderobeforhold, skofri sone innendørs. Lys- og lyd-forhold i tråd med gjeldende krav. Kantine/kjøkkenmuligheter og store fellesrom i barnehager. Amfi eller stort fellesareal for alle skoler. Kantine/kjøkkenmuligheter i skolene. (Ikke usannsynlig at krav om måltider i skolehverdagen kommer) Andre spesialrom som kreves; Mat & helse, skolebibliotek, Kunst & Håndtverk, Naturfagrom, gymnastikksal, musikkrom. Fleksible romløsninger for voksenopplæringen, samarbeid med andre aktører. Kantine mulighet for kjøp av mat/drikke for deltakere i voksenopplæringen. Uteområdene ved barnehagene og skolene er viktige for å motivere til mest mulig aktivitet i utelek og friminutter. Gode uteområder ses på i sammenheng med de enkelte enhetene. For voksenopplæringen gjelder gode parkeringsmuligheter for sykkel og bil. Dette må ivaretas ved alle barnehager og skoler. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 21 av 54

90 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Bygningsmassens tilstand og egnethet Hvordan er bygningsmassen ved barnehagene og skolene i kommunen med tanke på tilstand og egnethet for sitt formål? Det er ferdigstilt en ny barnehage, Solvang (august 2016), som erstatter to barnehager som har blitt avviklet, Ludvik barnehage og Barnas Hus. Denne barnehagen ligger i sentrum. Otterøy barnehage vil også avvikles (2017), og inngå i Otterøy oppvekstsenter som er under bygging. I disse bygningene forutsettes det at alle forhold er tatt vare på. Fossbrenna barnehage har tidligere vært med i en rehabiliteringsplan, men har ikke blitt prioritert. Den er i dårlig bygningsmessig tilstand og er ikke egnet for sitt formål. Bygningene er tatt i bruk som et strakstiltak og det er ikke utført tiltak på bygningene etter oppstart. Det samme gjelder Kleppen barnehage. Det er en 2-avd.- barnehage tilknyttet en avdeling i brakkebygg. Dårlig tilstand på brakkebygg og behov for omfattende rehabilitering på hovedbygg. Dårlige arbeidsforhold for ansatte med tanke på kontorplasser, møterom, garderober etc. Bangsund barnehage er etablert i en gammel bygning som er ombygd til 2-avdelings barnehage i Noe begrensning med tanke på fleksibilitet, ellers greit fungerende. Spillum barnehage, bygget 1979, har behov for oppgradering. Noen begrensninger på kontorfasiliteter, garderober, grupperom og kjøkken, men fungerer greit til sitt formål. Vestbyen barnehage er bygget i Her er det noe behov for vedlikehold. Lite fleksibel i forhold til antall barn/alder, noe begrensninger på kjøkken og mangler grupperom. Egnet for sitt formål. Namsos barneskole består av eldre bygg fra 1972 og et nyere bygg fra Generelt vedlikeholdsbehov. Har ikke tilfredsstillende gymnastikksal og garderober, har tilgang til gymnastikksal ved Namsos ungdomsskole. Gjelder også kjøkken for undervisning i «Mat og Helse». Mangelfulle fasiliteter for ansatte, garderobesituasjon, arbeidsplasser. Namsos ungdomsskole er generelt i en dårlig bygningsmessig tilstand. Lite fleksibel med tanke på rominndeling og tykke betongvegger vanskeliggjør en god teknisk infrastruktur. Mangler garderobefasiliteter til ansatte. Fungerer godt i sitt formål som skole. Høknes barneskole er i god bygningsmessig tilstand. Nybygg/rehabilitering Eldre bygg (gamle ungdomsskole) fra 1968, ytre overflater er slitte. Godt egnet som skole med tanke på inndeling av areal, god plass, ønskelig med stort fellesrom, amfi. Høknes ungdomsskole ble pusset opp for 10 år siden. Bygningene er i bra bygningsmessig tilstand. Godt egnet, stor kapasitet. God plass, skofri skole gir rolig innemiljø. Bangsund skole, barne- og ungdomstrinn, er generelt i god tilstand. Slitt skolekjøkken og gymnastikksal og mangler plass til fellessamlinger. Noe mangelfullt med tanke på arbeidsplasser og garderober for ansatte. Otterøy oppvekstsenter er under oppføring, dette vil erstatte barne- og ungdomsskolen. Vestbyen skole er bra bygningsmessig og godt egnet til sitt formål. Mangler grupperom og arbeidsplasser til ansatte. Tiltak i forhold til lydisolering er nødvendig. Trafikkmessige utfordringer. Sørenget oppvekstsenter, 5 ulike bygg av ulik alder og tilstand. Noe preget av alder, krever mye vedlikehold. Dårlig egnet med tanke på undervisning spredt på 4 bygg, adm. i 5.bygg. Mye ineffektivt areal, dårlig lydisolering vanskeliggjør undervisning av flere grupper samtidig. Mangelfull tilrettelegging for funksjonshemmede. Geilin 1, Namsos opplæringssenter, gammelt bygg, Behov for rehabilitering. Godt egnet til skoleformål, men er ikke tilfredsstillende med tanke på universell utforming. Bygningsmassen deles c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 22 av 54

91 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune mellom Namsos opplæringssenter og Kulturskolen. Begge enhetene har behov for areal utenom i tillegg, det er ikke tilstrekkelig i Geilin. Trafikale utfordringer Hvordan kan behovene best tilfredsstilles? Arealbehov barnehager Kommunen har i dag full barnehagedekning. Fremover vil barnetallet i henhold til lavvekstprognosene minke med ca 6% i løpet av 10 år. Antall barnehagelokaler i kvadratmeter per barn er mindre enn i sammenlignbare kommuner. Fordelingen mellom kommunale og private barnehager spiller en rolle i denne sammenhengen. Det er nettopp åpnet en ny barnehage, Solvang, den erstatter to tidligere barnehager i sentrum. Den har 5 avdelinger. Per i dag er det ledig kapasitet ved Solvang. To barnehager, Fossbrenna og Kleppen barnehage, har ikke tilfredsstillende bygningsmasse og har behov for omfattende rehabilitering. Arbeidsgruppen har vurdert at en sammenslåing av disse to barnehagene i Kleppen-området vil være en god fremtidig løsning. I dag har disse to barnehagene samlet en kapasitet for 75 barn. Behov for kapasitet for en fremtidig barnehage må ses i sammenheng med kapasitet ved nærliggende barnehager. Kleppen-området vil være aktuelt som lokalisering for en ny barnehage. De som hører til i Fossbrenna har en naturlig kommunikasjonsforbindelse gjennom dette området. Eksisterende tomt for Kleppen barnehage vil være aktuell plassering, avhengig av behov for størrelse av tomt. Annen plassering som er diskutert er øst for Kleppen idrettshall, mellom Høknes barneskole og Namdalsvegen. Dette er jordbruksareal i dag. Alternative tomter er vist på kart neste side. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 23 av 54

92 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Fig I. Tomtealternativ i Kleppen-området Arealbehov grunnskolebygg Som kartlagt har ingen skole i kommunen mangel på plass i dag og prognosene viser nedgang i elevtall i årene fremover. Regulering av boligbygging etc. er faktorer som kan spille inn på antall elever i skolekretsene, men justeringer av kretsgrenser ved tilfeller av overfylte klasser er mulig med enkle grep. Som nevnt under kapittel 4.3 «Bygningsmassens tilstand og egnethet» er det ved enkelte skoler mangel på spesialrom. Namsos barneskole har ikke kjøkken til undervisning i faget «Mat og helse». De benytter kjøkken ved Namsos ungdomsskole som ligger i nærheten, ca 150 meter unna, på andre siden av Olav Duuns veg. Her benyttes også gymnastikksal, da gymsalen ved barneskolen er for liten og dårlig egnet. Bedre funksjonelt skolekjøkken og gymnastikksal ved Bangsund barne- og ungdomsskole er også på prioriteringsliste. Mangelfulle fasiliteter for ansatte, garderobesituasjon, gjelder både ved Namsos barneskole, Namsos ungdomsskole og Bangsund barne- og ungdomsskole. Det er behov for flere arbeidsplasser for ansatte ved Namsos barneskole, Vestbyen skole og Bangsund barne- og ungdomsskole. Generelt er fleksibilitet i romstørrelser og form ønskelig, her spiller bygningenes utforming en rolle om det er muligheter for endringer. Store fellesrom, amfi, er hensiktsmessig for å samle mange. Skoleanleggene er også sosiale arenaer der mange aktiviteter for befolkningen som sokner til finner sted. Tidvis innebærer det å være tilstede på skolen og delta i møter og andre aktiviteter. En bygning kan legges til rette for sosial omgang ved at det skapes møtesteder og treffpunkter. Derved kan den fysiske utformingen stimulere til ulike grader av samhandling og sosial kontakt. Tilretteleggelse for mat i skole, behov for kantine, er fremtidsrettet tankegang. Kombinert med stort fellesrom kan slike installasjoner bli «hjertet» i en skole. Tilrettelagt garderobesituasjonen for elevene slik at det benyttes kun innesko i skolebygningene, er med på å minke renholdsutgifter og til å skape et roligere innemiljø. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 24 av 54

93 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Vi lever i en tid der endringene kommer raskt. Tilpasningsdyktige skoleanlegg må derfor etterstrebes. Tilpasningsdyktighet handler om mulighet for kortsiktig og langsiktig endring av arealer med henblikk på endrede gruppesammensetninger og aktiviteter. Endringsmuligheter avhenger av bygningsstrukturer og tekniske systemer. Det er ofte et uttrykt ønske at skoleanlegg skal brukes mest mulig og være et pulserende hjerte i et lokalsamfunn. Argumentene for sambruk kan være både av økonomisk og sosial karakter. Andre brukere kan gis tilgang til større eller mindre deler av arealet i skolen, i eller utenom skolens åpningstid. Bygningene kan for eksempel huse kulturskole, samt lag og organisasjoner, og være en møteplass for lokalsamfunnet med muligheter for kurs, konferanser, konserter og forestillinger. Skolen kan også dele bygningsanlegg med andre virksomheter, som bibliotek, barnehage og helsestasjon. Otterøy oppvekstsenter er under oppføring. Situasjonen for barnehage og skole på Otterøy er derfor ikke tatt med i vurderingene i prosessen. Det forventes at det ved planleggingen av et nytt oppvekstsenter er tatt vare på de funksjoner og behov som en moderne organisasjonsmodell krever. Sørenget oppvekstsenter derimot består av 5 bygg av ulik alder og tilstand. Noe er preget av alder, krever mye vedlikehold. 3 av byggene er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Undervisningen er spredt på 4 bygg, det er uhensiktsmessig både for elever og ansatte. Som byggene fremstår i dag er det mye ineffektivt areal. Fasiliteter for personell er generelt mangelfullt. Det er enighet om at Sørenget oppvekstsenter bør samles i færre og mer egnede lokaler. Det vil gi en mere arealeffektiv enhet og tilfredsstille krav om tilgjengelighet for alle. Gymnastikksal er renovert i 2015, bygg som inneholder barnehage/sfo/småskole er forholdsvis av nyere dato. Om disse bygningene skal sette rammene for en samlet bygningsmasse eller om det skal tenkes helt nytt bygg uten binding til eksisterende bygningsmasse, er det ikke opp til arbeidsgruppen å avgjøre. I sentrum ligger to ungdomsskoler forholdsvis nært hverandre, ca 700 meter gangavstand mellom de to skolene. Begge ungdomsskolene har stor bygningsmasse av eldre årgang. I henhold til tilstandsrapport for Plan for vedlikehold kommunale bygninger Namsos kommune perioden , har Namsos ungdomsskole tilstandsgrad 1,7, Høknes 1,8. Det vil si at tilstandsgraden tilsier behov for vesentlig vedlikehold. Noe er utført siden tilstandsvurdering ble utført Skoleareal i kvadratmeter per elev er stort, spesielt ved ungdomsskolene; Namsos ungdomsskole: ca. 28m 2 per elev Høknes undomsskole: ca.36m 2 per elev. Som sammenligningsgrunnlag kan det nevnes at ved planlegging av en arealeffektiv ny skole, beregnes 13-14m 2 per elev. Spørsmålet vedrørende sammenslåing av ungdomsskolene er et aktuelt spørsmål i strategiprosessen. Begge ungdomsskolene har stor bygningsmasse, men ingen av ungdomsskolene har kapasitet til å ta alle elevene, det vil kreve utbygging. Vil det fram i tid være aktuelt å diskutere sammenslåing til en ungdomsskoleenhet i sentrum? En enhet vil klart gi driftsmessige fordeler, også gi et større fagmiljø. Mellommenneskelige relasjoner, utfordringer med større og mere uoversiktlige forhold i skolehverdagen kan gi ulemper som ikke er ønskelige. Flere av grunnskolene leier ut gymsal og garderober, klasserom og kantine til lag og foreninger. Gymsalene er spesielt viktige for ulike lag, de er nyttige bidrag til fellesskapet. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 25 av 54

94 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Opplæringssenteret Opplæringssenteret deler lokaler med Kulturskolen i Geilin 1. Lokalene tilfredsstiller ikke behovene som situasjonen er i dag. Opplæringssenteret må også leie lokaler andre steder i sentrum. Aktuelle løsninger som er diskutert er flytting av Opplæringssenteret til andre aktuelle lokaler, rehabilitering av eksisterende lokaler eller nybygg i Geilin 1 eller annen lokasjon. Skal Opplæringssenteret ha tilstrekkelig areal i nåværende lokaler er det avhengig av at Kulturskolen flytter ut og at Opplæringssenteret tar over hele bygget. Begrensninger i konstruksjonene kan gi behov for tilbygg. Hvis Opplæringssenteret skal forbli værende i Geilin, er det behov for en total-renovering av bygningsmassen. En total-renovering av bygningsmassen vil kreve at begge virksomhetene flytter ut midlertidig fra lokalene til andre lokaler. Skal både Opplæringssenteret og Kulturskolen fortsatt ha samlokalisering i Geilin 1 er det behov for tilbygg. Opplæringssenteret har behov for å være lokalisert på en plass og ikke spredt på flere lokasjoner. Lokaler i sentrum som kan være aktuelle for å huse Opplæringssenteret er ikke lokalisert. Nybygg for Opplæringssenteret er vurdert framfor å rehabilitere Geilin. Det er viktig at senteret er sentrumsnært, nært kollektivtrafikk. Aktuell tomt kan være hvor gamle brannstasjon og teknisk står i dag. Disse bygningene står tomme i dag og foreslås sanert. En samlokalisering med Flyktningetjenesten ses på som meget aktuelt. Flyktningetjenesten er samhandlingspart, vil gjøre det mere lettvint for brukerne. Andre funksjoner som kan fungere sammen med Opplæringssenteret er kantine - café-drift (internasjonal), møteplass, språkcafé. Et internasjonalt kjøkken kan benyttes til arbeidstrening, tilrettelegging, kurs etc. Fig II. Aktuell tomt Opplæringssenteret. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 26 av 54

95 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune 4.3 Tjenesteområde Kultur og idrett Behov for bygningsarealer Kulturskolen har i dag litt over 900 elever. Elevtallet har vært stabilt i noen år, potensialet for økning er tilstede. Kulturskolen tilbyr også kurs for voksne, her oppleves en økende etterspørsel. Intensjonsavtalen for Midtre Namdal samkommune slår fast et kulturskolen skal være en stedbunden tjeneste. Det kan likevel være mulig for at enkelte spesialinstrumenter og fordypningsprogram tilbys mer sentralisert. Desentralisert musikkundervisning drives på Sørenget, Bangsund, Otterøy og Bjørkly. Dette er en ordning som vektlegges å videreføre. Kulturskolen drives i dag på flere steder i sentrum i tillegg til hovedlokalitet, Geilin 1. Kulturskolen låner lokaler i kulturhuset, ved Olav Duun videregående skole og ved Vestbyen skole. Fokus for arealbehov framover: Samlokalisering av kulturskolens tilbud i sentrum Dansesaler Nødvendig garderobefasiliteter Lagerareal Teatersal m/kjøkkentilgang Arbeidsplasser til ansatte, møterom, spiserom Undervisningsrom Venterom for elever/foresatte Parkeringsareal trafikksikker plass for hente/bringe-situasjon Kulturhuset i Namsos hadde sin beste sesong i 2015 med hensyn på billetterte besøk. Prognoser tyder på fortsatt positiv utvikling, (forutsatt god tilgang på produksjoner). Lag og foreninger bruker kulturhuset alle ukedager og de fleste helger. Stadig utfordringer med å finne aktivitetsrom til de grupper som ønsker det. Fokus: Logistikkutfordringer ved publikumsmottak til sceniske arrangementer. Innlasting til konsertsal. Mangel på sidescene til konsertsal Namsos kino har hatt gode kinosesonger de to siste årene og den positive trenden fortsetter. Ca solgte billetter i Selvfølgelig avhengig av tilgang på god film. Behov for fasiliteter for ansatte. Potensiale for aktivitet på dagtid; filmvisning, kurs og konferanser. NTE-Arena største aktivitet her er det Scandic RC som står for. Logistikkmessige utfordringer når det skal gjennomføres et arrangement i arenaen. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 27 av 54

96 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Rock City-bygget; Det foregår politiske og administrative prosesser for å finne en framtidig retning på bruk av arealene. Namsos Samfunnshus Festsaler, gamle kinosaler; benyttes noe til møter, selskaper. Prosess er i gang parallelt med denne for å se på muligheten for tilrettelegging av store kinosal til livsnøytralt sermonirom. Museum; Per dato foreligger tanker om en samordning av de museale samlingene som er i kommunen. (Utenfor Museet Midt IKS sin forvaltning). Det som bør vurderes og som vil kunne påvirke arealfordelingen, er videre drift av Rock City-bygget og arealfordelingen der. Også nødvendig med en endelig avklaring i forhold til framtidige behov i Kulturhuset for Kunstmuseet. Biblioteket ligger i dag i lyse lokaler i Kulturhuset. Det foreligger ikke planer for endret drift eller utforming av dagens bibliotekdrift. Idrettsanlegg; Utviklingsprosess Kleppen idrettsanlegg pågår parallelt. Synliggjøring av alle anlegg som ligger under kommunalt ansvar. Oasen, Granåsen, Bråten vedlikehold, videre drift. Samarbeid med frivilligheten Bygningsmassens tilstand og egnethet Hovedlokalitet for Kulturskolen er Geilin 1. Kulturskolen låner i tillegg lokaler i Kulturhuset, ved Olav Duun videregående skole og ved Vestbyen skole. Som nevnt i punkt under «Oppvekst» over, deler Kulturskolen lokalene i Geilin med Namsos opplæringssenter. Tilstand beskrevet i samme punkt. Trafikkforholdene ved Geilin 1 ses på som den største utfordringen for kulturskolen for å være der den er. Trangt og uoversiktlig område, skaper farlige situasjoner. Avvik på gulv i dansesal, belastningsskader. Kulturhuset i Namsos, god bygningsmessig tilstand. Stor aktivitet og stort areal er i bruk som bibliotek og som kunstgalleri i tillegg til fast konsertsal. Sentral plassering i Namsos. Kulturhuset har utfordringer i forhold til logistikk ved publikumsmottak til arrangementer. Mangel på sidescene til konsertsal og problemer med innlasting til konsertsal. Rock City-bygget NTE-arena; Forholdsvis nye bygg, meget god bygningsmessig tilstand. Andre etasje i Rock-City-bygget er ikke innredet, heis er ikke installert, (heissjakt er etablert). Nødvendig med tiltak i skall, vegger, for å få inn dagslys. Dette skal være mulig. Areal i første etasje under vurdering, omfang opplevelsessenter næringsareal. Behov for løsninger for logistikk og backstage ved NTE-arena. Namsos Samfunnshus, kun mindre bygningsmessige vedlikeholdsarbeider er utført. Usikkerhet pga. byggets alder og usikkerhet knyttet til fremtidig bruk. Festsaler og kinosaler benyttes lite til kulturelle aktiviteter. Mangelfull universell tilrettelegging. Idrettsanlegg; Utviklingsprosess Kleppen idrettsanlegg pågår parallelt. Betydelig oppgradering utført de siste år. Systematisk vedlikehold, rehabilitering, ved Oasen svømmehall. Hoppanlegg Granåsen har ikke prioritert vedlikeholdet, liten brukergruppe i forhold til anleggets kapasitet. Forholdsvis nytt klubbhus, ny garasje. Bråten Alpinsenter oppgradering må påregnes hvis videre drift. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 28 av 54

97 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Hvordan skal behovene best tilfredsstilles? Kulturskolen Namsos kommune er stolt av kulturskolen. Det er ønskelig å legge til rette, nå flere, ha mest mulig aktivitet. Lokalene for Kulturskolen, Geilin 1, tilfredsstiller ikke behovene som situasjonen er i dag. Aktuelle løsninger som er diskutert er flytting av Kulturskolen til andre aktuelle lokaler, rehabilitering av eksisterende lokaler eller nybygg i Geilin 1 eller annen lokasjon. Som egen institusjon ønsker Kulturskolen å ha en grad av profesjonalitet, samlokalisering med f.eks. en skole er ikke ønskelig. Hvis Kulturskolen skal forbli værende i Geilin, er det behov for en total-renovering av bygningsmassen. Det er ikke vært gjennomført vesentlige bygningsmessige tiltak etter at kommunen tok over bygget i Lokalene deles i dag mellom Kulturskolen og Opplæringssenteret, ingen har nok eller tilfredsstillende areal til sin virksomhet. En total-renovering av bygningsmassen vil kreve at begge virksomhetene flytter ut midlertidig fra lokalene til andre lokaler. Skal både Opplæringssenteret og Kulturskolen fortsatt ha samlokalisering i Geilin 1 er det behov for tilbygg. Da i vesentlig form av dansesaler og garderober. Flytter Opplæringssenteret vil totalarealet være mer enn nok for Kulturskolen, men begrensninger i bygningskonstruksjonene gir behov for tilbygg for å få tilfredsstillende dansesaler. Ledig uinnredet 2.etasje i Rock City-bygget er tidligere vært nevnt som mulig areal for Kulturskolen. Dette er per i dag ikke aktuelt, slik at eventuell løsning med kulturskole her er ikke diskutert videre. Kulturhuset ses på som en meget aktuell plassering av Kulturskolen. Flytting av Kulturskolen til Kulturhuset vil gi liv og røre i sentrum. Antall kulturhus bør holdes nede, dette er et godt argument for å koble Kulturskolen på eksisterende kulturhus hvor mange av fasilitetene som skolen allerede benytter er på plass. Namsos er også vertskommune for 3 distriktsmusikere, som har sine lokaliteter ved Kulturhuset. Disse musikerne benyttes også i kulturskolen. Flytting av Kulturskolen til Kulturhuset vil gi en samling av kulturfaglige ressurser, faglig fellesskap, sambruk av lokaliteter og funksjoner. Arbeidsgruppen har sett på 2 alternativ til utbyggingsmodeller. Biblioteket som ligger i Kulturhuset i dag disponerer ca 950m 2, fordelt på 746m 2 i 1.etasje og 197m 2 i 2.etasje. Bærekonstruksjonen i Kulturhuset, spesifikt i den delen hvor biblioteket er plassert, gir muligheter for fleksible planløsninger. I 1.etasje er det åpne flater i yttervegg som gir dagslys inn i lokalene. Dette gjelder også yttervegg i 2.etasje. 2.etasje dekker i underkant av halve bygningens bredde og har yttervegg på en side. Etasjen kan være åpen på andre siden mot høy 1.etasje. Kunstmuseet Nord-Trøndelag ligger i Kulturhuset. Kulturhuset har et totalt areal på ca 4 480m m 2 av dette disponeres av Museet Midt og Nord-Trøndelag Fylkeskommune (distriktsmusikerne). Fellesarealer bestående av publikumsmottak, møterom og personalrom benyttes av alle på huset på tvers av avdelingene. Utstillingslokaler for kunstmuseet i hovedetasje og magasin for lager ikjeller utgjør en vesentlig del av arealene i Kulturhuset. Rominndelingen for selve museet er tilpasset fleksibel bruk for utstillinger og fungere godt. Kunstmuseet ønsker å være der de er og har lang leieavtale. Arbeidsgruppen kan ikke se at økt aktivitet ved Kulturhuset skal ikke være et minus for museet. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 29 av 54

98 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Alternativer og utbyggingsmodeller Alternativ A Biblioteket er også en viktig del av aktiviteten ved Kulturhuset og beholdes i sine lokaler. For å få tilstrekkelig med areal for kulturskolen må det påregnes et nybygg for å utvide huset. I tillegg tilpasninger i eksisterende hus for å nytte ut fellesarealer. Utomhusområdet ved Kulturhuset, mot vest, består av tilkomstvei og grøntareal. Mot nord er det biinngang, kommunikasjonsareal i form av transport- og parkeringsareal. Plassering av nybygg bør skje nord for eksisterende bygningskropp og være koblet mot kjerne hvor det i dag er kommunikasjonsareal; trapp, heis, kafé og hovedinngang mot sør. Det gir minst mulig tilpasninger/ombygging og kortest mulig avstander mellom de ulike funksjoner i bygget. Egen inngang for nybygg i tillegg. Plassering nord for eksisterende bygg gir gode trafikale forhold med tanke på sikker av- og påstiging for barn som skal til kulturskolen. Kulturskolen har behov for dansesaler, 3 stk er ønskelig, øvingsrom hvor kvaliteten på lydforhold er tilfredsstillende. Garderober for elever og lærere er påkrevd i tillegg til nok areal for administrasjon. Totalt har kulturskolen antydet et arealbehov lik m 2 for sine aktiviteter. Kulturskolen benytter i dag øvingsrom ved Kulturhuset. Konsertsal med tilhørende garderober benyttes ved forestillinger. Konsertsal kan ved tilstedeværelse ved huset benyttes mere ved samspill, teater etc. Omdisponering av enkelte rom i kjelleretasje kan gi nødvendig lagerrom og verkstedrom for kulturskolen. En del fellesareal som adkomst, personalfasiliteter og administrasjonsareal vil fungere felles for alle som vil jobbe ved huset. For å løse arealbehovet kan man antyde et nybygg i 2 etasjer, totalt 900 m 2. Bestående av dansesaler med garderober, øvingsrom og nødvendig kontorlokaler. Egen tilkomst i tillegg til kobling mot eksisterende bygg gir større fleksibilitet i bruk. I tillegg må det påregnes noen tilpasninger i eksisterende bygg for å få en funksjonalitet som er ønskelig. Arealene må være fleksible, tilretteleggelse for bruk av det frivillige kulturlivet er også viktig. Sambruk av lokaler, bruk av fellesareal, felles nytte. Øvingsrom og dansesaler kan benyttes til flere formål. Kor, korps og band trenger øvingslokaler. Fig. III. Alternativ A: Tilbygg 2 etasjer ca 900m 2, tilbygg sidescene c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 30 av 54

99 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Alternativ B Areal kan frigjøres i Kulturhuset. Dette må fortrinnsvis gjelde biblioteket som det må vurderes en annen plassering av. Bibliotekarealet i vestre fløy omdisponeres og benyttes til dansesaler, øvingsrom og kontorarealer. Det må i tillegg påregnes et nybygg, anslagsvis 230 m 2, 1 etasje, som kan inneholde garderobeanlegg og store øvingsrom som samspillrom, teaterrom. I eksisterende arealer er det begrensninger i forhold til anbefalinger når det gjelder areal og etasjehøyde for dansesaler. Høyde under tak i dansesaler anbefales til å være minimum 3,4 meter gjerne høyere. Størrelse og fasong for dansesaler anbefales til å være ca m 2 fritt areal dvs ingen søyler eller annet som blokkerer. Kilde: NoDa Norske dansekunstnere, Forbundet for dansere, koreografer og pedagoger. Kulturskolen har selv antydet noe mindre flate i dansesalene enn dette, ca 100m 2 i hver sal, men avstand mellom søylene i eksisterende bygg er under 8 meter og takhøyde under 2.etasje er begrenset. Det gir ikke optimale forhold. Omdisponering av eksisterende arealer vil gi et mindre nybygg, plassering som for alternativ A, mot nord. Lokalene som inneholder bibliotek i dag vil kreve en middels ombygging, mer omfattende tiltak enn bare overflaterenovering eller utskifting av tekniske anlegg, men lokalenes hovedstruktur bærekonstruksjon beholdes. Som konsekvens må bibliotek flyttes over i andre lokaler. Det har underveis i prosessen vært diskutert flytting av bibliotek til Rock City-bygget. Innredning av 2.etasje her, åpne opp mot 1.etasje og samlokalisere bibliotek, opplevelsessenter, næring kultur, kinodrift, turistinformasjon etc. Tilførelse av bibliotek til Rock City vil mer aktivitet i bygget og være positivt for denne delen av sentrum. Det har parallelt skjedd bestemmelser vedrørende næringsaktivitet og drift av areal ved Rock Citybygget. Dette gjør alternativ plassering av bibliotek der uaktuelt. Bibliotek kan være en viktig enhet i et eventuelt rådhus, tas med i diskusjon under arbeidsgruppe Administrasjon. Fig. IV. Alternativ B: Tilbygg 1 etasje ca 230m 2, tilbygg sidescene c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 31 av 54

100 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Det er utarbeidet et enkelt kostnadsestimat (pris pr. areal på grunnlag av erfaringstall) for de arealer som er anslått i alternativ A og B. Alternativ A Alternativ B Nybygg 900m2 Ombygging Nybygg 230m2 Ombygging Huskostnad Generelle kostnader Spesielle kostnader (Mva.) Sikkerhetsmargin Prosjektkostnad Rammekostnad Kostnad med flytting av bibliotek vil komme som en egen kostnad til rammekostnad for alternativ B. I kostnadsmodellen er det ikke inkludert: o Tilbygg sidescene o Utendørsarbeider o Løst inventar o Tomtekostnader o Finanskostnader o Prisstigning Ved konsertsal er det ønskelig med avlastningsscene ved konsertsal slik at denne skal fungere optimalt. Hvis nybygg mot øst i sørende av konsertsal, med sidescene og sceneteknisk rom, kan areal i kjeller omdisponeres til f.eks areal for aktivitet i kulturskole. Rock City Kinoen i Rock City har gode forhold og det er god aktivitet. Prognosene for aktivitet ved NTE-arena er økende. Opplevelsessenteret for Trønderrock skal videreføres uten store endringer og disponering av næringsareal er under utvikling. Det har parallelt skjedd bestemmelser vedrørende næringsaktivitet og drift av areal ved Rock City-bygget. Samfunnshuset Det er utført tiltak i samfunnshuset for å gjøre stor kinosal tilgjengelig som livsnøytralt sermonirom. Dette er å regne som en midlertidig løsning. Som kulturbygg kan samfunnshuset avskrives. Det har ikke vært aktuelt å se på eksisterende bygg som alternativ for de aktiviteter som er diskutert i arbeidsgruppen. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 32 av 54

101 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Idrettsbygg og anlegg Det foregår en utviklingsprosess ved Kleppen idrettsanlegg. Idrettsparken utbedres fortløpende og utvikling i forhold til framtidige behov vurderes. Sandvolleyballanlegg, kunstgressbaner, basishall for turn, løpestripe i fotballhall, nytt kunstgress i fotballhall er blant tiltakene som etterspørres. For Oasen svømmeanlegg pågår fortløpende vedlikehold. Deler av VVS-anlegget er snart 30 år. Tilstand, kostnader og prioriteringer av vedlikehold utredes. Nødvendige oppgraderinger bygningsmessig og anleggsbasert vurderes systematisk. Hoppanlegg Granåsen har ikke prioritert vedlikeholdet, liten brukergruppe i forhold til anleggets kapasitet. Forholdsvis nytt klubbhus, ny garasje. Bråten Alpinsenter oppgradering må påregnes hvis videre drift. 4.4 Tjenesteområde Helse Behov for bygningsarealer Befolkningsprognose for voksne (20-66 år), viser en lav vekst de første årene, videre relativt stabilt antall mennesker innenfor denne aldersgruppen. For gruppen eldre (67 år og eldre) vil det totale antallet stige over hele 10-årsperioden. De yngste eldre har siden 2011 hatt en økning som vil vedvare helt fram til Antallet eldre mellom 80 og 90 år vil fra 2021 øke slik at dette vil utfordre helse og omsorgstjenestene. Antallet eldre over 90 år vil fra 2031 øke kraftig og forsterke presset mot de offentlige tjenestene. Det er diskutert og skrevet ned flere tanker om fremtidige løsninger for omsorgstjenester, hvordan bo, samling av brukertjenester, terskel for tilbud av tjenester blant annet. Retningen for morgendagens omsorg peker mot mere hjemmebaserte tjenester. Fokus blir hvordan disse skal betjenes, organiseres. Det må diskuteres om tjenesten skal sentraliseres eller fordeles. Utfordringer; flere demente, flere unge brukere innen psykiatri. Det som også må tas videre inn i arbeidet er på hvilket nivå skal hjemmetjenester tilbys. Forventningen hos befolkningen er et viktig punkt her. Hva forventes som ytelse av kommunen og hvem er det som har behov for tjenester. Fokus: Fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjonsplasser. Fortetningsmiljø med flerbruksmuligheter Kompetanseplanlegging, mobilisering av kompetanse på tvers, ambulerende utnyttelse Arbeidskraft spisskompetanse, rekruttering Ambulerende tjenester organisering. Felle base spredte baser Dagplasser, møteplasser, korttidsopphold Arena for fysisk aktivitet, egenmestring Tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vurdering av profil mht. eierskap og planlegging av boligbygging i kommunal regi. Dagtilbud, tilbud til andre kommuner, avlastningsbolig. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 33 av 54

102 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Rus/psyk behov for egnede lokaler. Dagtilbud, skjermet enhet, egnede lokaler for hardt bruk. Tilby spesialkompetanse til andre kommuner. Namsos helsestasjon har tilhold i Postgården. Helsestasjonen har for lite areal for samtale, behandling og konsultasjoner. Tjenester innen barnevern, PPT, Kommuneoverlege Midtre Namdal samkommune. Behov for samlokalisering/nærlokalisering med andre «beslektede tjenester». Tjenesteutvikling som understøtter et folkehelseperspektiv. Tjenester som tilbys på tvers av de inndelinger som er i dag; Kjøkken, Frisklivsentral, Frivilligsentral. Geografisk tilhørighet eventuell sentral base? Naturlig samlokalisering med hvem? Bygningsmassens tilstand og egnethet Retningen for morgendagens omsorg peker mot mere hjemmebaserte tjenester. Fokus blir hvordan disse skal betjenes, organiseres. Utfordringer; flere demente, flere unge brukere innen psykiatri. Det vil være for omfattende å gå inn på hver enkelt enhet innen helse- og omsorgstjenesten. Deler opp bygningsmassen i Hjemmetjenesten, Tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser, Tjenester for forebygging og helsefremming og Namsos helsehus. Hjemmetjenesten, Namsos bo- og velferdssenter og Vestre Havn bo- og velferdssenter. Leilighetene er godt egnet for brukerne. Fellesarealer egnet for formålet. Antall ansatte ved Namsos bo- og velferdssenter har etter hvert blitt så mange slik at det utløser behov for større areal til kontorplasser, garderober, spiserom. Lokalene fungerer, men er ikke optimale. Vestre Havn mangler også kontorarealer, lager, medisinrom og garderober. Lokalene er ikke i samsvar med antall ansatte. Bangsund bo- og velferdssenter består av 24 omsorgsboliger, samt at det er 5 kommunale boliger i rimelig nærhet til bo- og velsenteret. Tilstanden og egnetheten oppfattes å være gode, både for beboere og ansatte. Det er romslig, noe som gir rom for alle fasiliteter som arbeidsplasser for ansatte, garderober, tilstrekkelig møterom osv. Innen Rus & Psykiatri; stort sett godt egnet for brukerne. Mangler noe fasilitet for ansatte ved Løvetanna. Tiltak 2 Bjørumsbrekka dårlig tilstand og egnethet. Utetjenesten har gode kontorer, utfordringer noen ganger med utagerende personer. Tiltak 3 Ludvik Kr. Daaes veg, meget god tilstand og egnet for formålet. Tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelse, omsorgsboliger. Godt egnet for brukerne. Noe små bad. Mangler kontorlokaler, lager, garderober for ansatte enkelte steder. For de som bor i Namsos sentrum omsorgsboliger er disse leilighetene tilfredsstillende. Stort bofellesskap kan gi utfordringer med tanke på oversikt for ansatte, utfordringer for brukere med nedsatt funksjonsevne. Ludvik Kr. Daaes veg 8, godt egnet bolig for bruker. Meget godt fungerende for ansatte. Avlastningsbolig, Lonet; Arealmessig er bygningen for liten. Den er lite egnet for aktivitet og skjerming for de som trenger det. Bad og toalett er lite tilrettelagt, manglende fasiliteter for personell, mangel på rom for å kunne ha samtaler med pårørende etc. Liten lagringskapasitet for utstyr. Forebyggende tjenester, Fysio- og ergoterapi dårlig ventilasjon, liten plass, liten trenings-sal for gruppeaktiviteter. Optimisten mangler universell utforming, manglende fasiliteter for ansatte. Seniorhuset meget godt for bruker og ansatt, behov for noe oppgradering. Namsos helsestasjon, lite egnet til sitt formål. Utformingen av rom og lokaler ikke tilpasset brukergruppen. Lytt mellom rommene, skaper utfordringer i forhold til taushetsplikt. Åpent kontorlokale gir uro, vanskeligheter i forbindelse med telefonsamtaler etc. Dårlig inneklima, varme, luft og lys. Manglende fasiliteter for ansatte som garderobe, spiserom, gode møterom. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 34 av 54

103 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Namsos helsehus. Avd. psykisk helse, lite godt både for brukere og personal. Demensavdeling, godt egnet for brukere og ansatte. Noe små rom for personell, utfordringer ved ulikt omsorgsnivå. Korttidsavdelingen, pasientrommene for små til to personer, for liten plass til hjelpemidler, manglende rom for samtaler, liten plass i fellesareal. Noe manglende fasiliteter for ansatte, liten lagerplass. Barneverntjenesten forventes å ha vekst i årene fremover. Det er blant annet en klar tendens til at flere oppgaver overføres fra stat til kommune. Fosterhjemsrekruttering og oppfølging er en slik oppgave som kommunen får økt ansvar for innen de første årene. Tjenesten har vokst betraktelig og har i dag kontorer både i 1. og 2.etasje i Familiens Hus (Postgården). Kontorlokalene tilfredsstiller ikke alle krav med tanke på taushetsbelagt informasjon og sikkerhet for tjenesten. Det er trangt om plassen og det skaper utfordringer for de ansatte Hvordan kan behovene best tilfredsstilles? Nasjonale helsemyndigheter har tatt til orde for å samlokalisere tjenestetilbud innen helse- og omsorgssektoren, samle ulike helsetjenester under samme tak. Viktige punkter er å fremme utvikling av tilbud som bidrar til forebygging og tidlig intervensjon, bedre pasientforløp og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Samlokalisering bør bidra til mer tilgjengelige helsetjenester og stimulere til økt kvalitet. Det skal stimulere til at nye arbeidsmetoder for samhandling og organisering av kommunale helse- og omsorgstjenester og samarbeidstiltak med spesialhelsetjenesten tas i bruk og bidra til bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenestene. Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) formidler i kap. 5 at framtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste skal innbefatte helhetlige og samordnede tjenester som omfatter forebyggende tiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorer. Planen framholder at det er en målsetting at tilgjengeligheten til tjenestene skal økes og kvaliteten og kompetansen skal heves. Planen omtaler lokalmedisinske senter som er kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Namsos er vertskommune for sykehus, Sykehuset Namsos er lokalsykehus for innbyggere i nordre del av fylket. Sykehuset er en del av spesialisthelsetjenesten i fylket, har funksjoner innenfor akuttmottak, fødeavdeling, medisinske og kirurgiske klinikker og psykiatri. Vurderinger Retningen for morgendagens omsorg peker mot mere hjemmebaserte tjenester. Fokus for vurderinger har vært hvordan disse skal betjenes, hvordan skal det organiseres? Det er flere utfordringer, det blir flere demente, flere unge brukere innen psykiatri, rusrelaterte helseproblemer. Psykisk og fysisk utviklingshemmede hvordan planlegge for denne gruppen fremover? Hva med helsefremming, primærforebyggende perspektiv knyttet til aldring kan kommunen legge til rette for dette? Barneverntjenesten er organisert under Midtre Namdal samkommune. Selv om ikke alle kommunene som i dag er medlemmer i MNS blir sammenslått og styringsmodellen for interkommunalt samarbeid blir avviklet, vil sannsynligvis Namsos kommune være vertskap for barneverntjenesten for en vesentlig del av Namdalens befolkning. Dagens barneverntjeneste har en dekningsgrad på innbyggere, mindre enhet er ikke faglig godt nok. Oppgavefordeling fra stat til kommune er i endring, det er en tilbøyelighet til at flere oppgaver overføres fra stat til kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), kommuneoverlegen og legevakt sorterer også under MNS. I Namsos fordeles ansvaret for legevakttjenesten mellom kommunens 3 legekontor. Legevakta er lokalisert i tilknytningen til mottakelsen ved Sykehuset Namsos. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 35 av 54

104 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med brukerne, som er opptatt av hva som er deres mål, behov og ønsker for eget liv, og som legger dette til grunn for hvilke tjenester som leveres og hvordan de er utformet. En fremtidsrettet kommunal helse- og omsorgstjeneste har god tilgjengelighet, slik at problemer kan forebygges og avklares før de vokser seg større. Det er en tjeneste som bidrar til mestring gjennom god opplæring og systematisk oppfølging i samråd med brukerne og basert på faglige retningslinjer. Slik kan også de som lever med sykdom være aktive deltakere i skole og arbeid og annen aktivitet de finner meningsfylt. En fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste er innrettet i tråd med utviklingen i sykdomsforekomst, fag, teknologi og samfunnsutvikling for øvrig. Mål; å være aktiv i egen bolig så lenge som mulig, underbygge mestring slik at øverste trinn i omsorgstrappa ønskes eller behøves så seint i livet som mulig i så korte intervall som mulig. Målrettet bruk av korttidsopphold i institusjon, individuell tilpasning av avlastningsopphold alle varianter. Det kan skje hjemme i bolig, på institusjon fra timer til dager, etter fast plan ved adhocbehov. De norske kommunenes dekningsgrad innen heldøgns omsorg er høy sammenliknet med de andre nordiske landene. Det er et potensial for å satse mer på tjenester på lavere trinn i omsorgstrappen, samt å se hele boligplanleggingen under ett. Nivået for dekningsgrad for den enkelte kommune er avhengig av faktorer som levealder, kulturelle forhold, geografi, velfungerende trinn i omsorgstrappen, hjemmetjenestenes kompetanse og en vellykket boligpolitikk for eldre. Mange nye boliger bygges i sentrum i dag. Boliger som bygges er tilrettelagt for å kunne bo lengre hjemme, livsløpsstandard. Hvilke forventninger fra befolkningen er der når behovet for hjelp er tilstede? Hvem er det som har behov for tjenester? Lærings- og mestringssenter Fokus på helsefremming, vekt på mestring og aktivitet. Arbeidsgruppa ønsker i et fremtidsperspektiv å legge planer for et helsesenter for seniorer og eldre. Lærings- og mestringssenter er et bedre og positivt dekkende navn på et slikt senter. Senteret skal ivareta et primærforebyggende perspektiv knyttet til aldring. Være en aktiv samarbeidspartner med frivilligheten og tilby lokaler som fremmer et bredt spekter av aktivitetstilbud for seniorer og eldre. Lærings- og mestringssenteret skal primært tilby tjenester på dagtid. Hva kan et slikt senter inneholde? Ordinære dagtilbud for eldre Dagtilbud for demente, også egne uteområder Aktivitetsavdeling Møterom, grupperom av ulike størrelser Treningsrom, stort nok til grupper Treningskjøkken Frisklivsentral Fotpleiesalong Frisør c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 36 av 54

105 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Helsestasjon for seniorer, med lege, fysioterapeut, relevante polokliniske tilbud (demenskontakter, sår, diabetes, lunge, kreft, motivasjonssamtaler, osv), innsatsteam, demonstrasjon av og veiledning knyttet til velferdsteknologi og hjelpemidler. Seniorer og eldre bør tilbys kulturelt påfyll og deltakelse gjennom lavterskeltilbud. Dette er tiltak som bidrar til sosialisering og trivsel. Også på tvers av generasjoner og ulike kulturer. Arbeidsgruppa vurderer en plassering av et lærings- og mestringssenter som fornuftig knyttet til Østre byområde. Her ligger Østre bo- og velferdssenter i tillegg til Kulturhuset. Kulturhuset har tilbud som bibliotek, kunstutstilling, kafeteria, musikk og underholdning. Fig. V Aktuell plassering av lærings- og mestringssenter Boliger for mennesker med funksjonsnedsettelse Boligfelleskapet Jorunn Ekkers veg; bofellesskap med 16 leiligheter, Østre byområde. Ved Mørkvedtunet, Vestre Havn, er det 8 leiligheter. I Johan Wiiks veg 14, Svingen, er det 2 leiligheter, i Johan Wiiks veg 23 1 leilighet. Lokalisering i område Gullvikmoen. Klingkorsen omsorgsboliger, bestående av Skogtun, Åkertun og Klingenbergveien har til sammen 8 leiligheter. Ligger ved Klinga, noen kilometer sør for sentrum. Lonet avlastningsbolig ligger i sentrum, består av 2 leiligheter. Antall leiligheter for denne brukergruppen er til sammen 37 stk. Ut fra behovet fremover er dette for få. Organisering Med tanke på organisering kan arbeidsgruppen se for seg en base for «hjemmetjeneste» for mennesker med funksjonsnedsettelse. Mål; økt mestring i egen bolig. Et kjøkken med mulighet for c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 37 av 54

106 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune felles bespisning av blant annet middag for de som bor rundt. Kan ivareta god ernæring og bygging av sosiale relasjoner. Dette kan lokaliseres til området Vestre havn. Bygningsmessige endringer utføres slik at leilighetene i Vestre Havn Bo og velferdssenter blir noe større, f.eks. 5 stk i hver etasje. I samme område ligger Mørkvedtunet 21-24, hvor det i dag er 8 leiligheter, disse beholdes. Det er i dag 20 omsorgsleiligheter i Mørkvedtunet 1-9. Kan disse endres til boliger for mennesker med funksjonsnedsettelse? Bofellesskap Østre byområde flyttes til Vestre Havn, dette vil frigjøre leilighetene i Jorun Ekkers veg til eldre og seniorer. Ved en samlokalisering av Svingen og Åkertun samt at Johan Wiiks veg også innlemmes i et felleskap, gir dette driftsmessige fordeler og alle blir en del av et «fellesskap». Avlastning utenfor hjemmet Omsorgsplan 2015: Gode utbygde avlastningsordninger er et viktig forebyggende tiltak som kan bidra til at omsorgsyteren kan opprettholde evnen tikl å fortsette omsorgen. Gode avlastningsordninger kan spille en avgjørende rolle for at mennesker med store omsorgsbehov fortsatt skal kunne bo hjemme. Namsos kommune har avlastning i bolig/ institusjon (Lonet) i tillegg til avlastning i private hjem og ved kjøp av tjenester på Jørem gård og Inn på tunet Trøndelag. I Lonet avlastningsbolig gis tilbudet til barn/ unge med store hjelpebehov. Brukerne mottar ikke døgntilbud i ukedagene da boligen er døgnbemannet kun i helger. Dette med bakgrunn i at barna på dagtid har tilbud i barnehage eller skole. Det gis tjenester til en brukergruppe med stort spenn i funksjonsnivå. Avlastningsboligen har bygningsmessig kapasitet til 4 brukere til enhver tid. Lonets fysiske bygningsmasse begrenser tjenestetilbudet til barn og unge. Boligen er imidlertid lite tilrettelagt for denne brukergruppen, både bygningsmessig og tilrettelegging for aktivitet inne eller ute. Det er behov for ny tilrettelagt bolig for å kunne gi individuelle tilpassede tjenester ut fra det enkeltes barns behov. Fig. VI. Interessant tomt er Jernbaneverkets tomt ved rundkjøringen FV769. Det gir nærhet til Solvang barnehage med sitt uteområde som vil være positivt for tilbudet. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 38 av 54

107 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Helsehuset I Namsos helsehus er det plass til 90 pasienter. Dette betraktes som nok kapasitet frem til Det er planer om å flytte ut grupper til ROP (Rus og Psykiatri), dette vil øke kapasiteten. Sentralkjøkkenet ligger ved helsehuset. Dette har god kapasitet, mangler kjøle- og frysekapasitet og generell lagerplass. Ved en satsing på å oppgradere kjøl- og frysekapasiteten, vil generell kapasitet ved kjøkkenet øke vesentlig. Omdisponering av rom internt i Helsehuset kan frigjøre rom til treningsrom fysio- og ergo. Dette bør også ses på som et viktig tiltak Rus og Psykiatri På sikt kan man se for seg at Rus- og psykiatritjeneste samlokaliseres i større grad. «Rehabbenbygget» på Bjørum som Helseforetaket står som eier av i dag, er tilgjengelig på markedet. ROP har 4 steder hvor det er døgnbemanning rundt brukere i dag. Å samlokalisere tjenesten på Bjørum vil gi flere fordeler. Området ligger skjermet til, det er romslig og har muligheter. Det må også utredes om det vil være plass for de som trenger «forsterket oppfølging», 6 plasser ved Namsos helsehus i dag. Nærheten til psykiatriavdelingen ved helsehuset vil føre til et samlet kompetansemiljø. Tomta kan ivareta behov for mindre boliger som kan ivareta de personene som av en grunn ikke kan være i fellesskap med andre brukere, som trenger en forsterket oppfølging. Arbeidsgruppen tror at med denne måten å organisere tjenesten på vil fremstå som mer tydelig internt i organisasjonen og dermed også bli tydeligere eksternt. Tjenesten vil fremstå som en attraktiv arbeidsplass med bedre muligheter for rekruttering av de fagfolk som ønskes og som igjen vil føre til god kvalitet på tjenestene. Fig VIII. Aktuell tomt på Bjørum, inkludert bolig som er kommunal eiendom. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 39 av 54

108 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune 4.5 Tjenesteområde Administrasjon Behov for bygningsarealer Administrasjon- og støttetjenester er i dag spredt i mange bygg. Kommunen leier lokaler eksternt i Postgården, Hansengården, sameiet CG7 og Forsikringsgården i tillegg til lokaler i Namsos samfunnshus som kommunen eier. Det har ikke vært mulig å samlokalisere hele teknisk avdeling i samme kontorfellesskap, det skaper en utfordrende situasjon. For administrasjon- og støttetjenester rent arealmessig er det ut fra dagens situasjon mangel på noen kontorplasser. Ressursgruppa, renhold, har behov for en fast oppmøteplass, de benytter i dag overflødige kontorer til spiserom møterom. Samlokalisering av politisk og administrativ ledelse og dets støttetjenester er et betydelig bidrag for arealeffektivisering. Prinsippet «Ei dør inn» for flest mulig brukere danner grunnlaget for diskusjoner vedrørende hvem som bør samlokaliseres eller ikke. Samlokalisering eller spredte lokaliteter, for å betjene teknisk infrastruktur er det behov for areal for serverrom. Løsninger for å opprettholde nødvendig drift i krisesituasjoner. Teknisk avdelings garasjeanlegg, verksted og vaskehall har beliggenhet Hestmarka. Bygningsmassen er ikke tilpasset dagens krav til fasiliteter med tanke på kjønnsdelte garderober, universell utforming og egnet spiserom. Fokus for arealbehov: Samlokalisering av administrative tjenester komprimering av totalt areal Kantine spiserom Møterom Arkiv Avfallshåndtering Garasje parkering bil, sykkel Garderobefasiliteter Framtidige arealbehov til Midtre Namdal samkommune (MNS) er også sentralt i strategiprosessen i og med at Namsos kommune er vertskap til flere av enhetene som ligger under MNS. MNS har ikke tilfredsstillende lokaler og de har mange leieforhold som er i ferd med å utløpe. Midtre Namdal samkommune, regionale funksjoner, har tilholdssted i Namdalshagen. Kontorfellesskap med kommuneoverlege og MNS utvikling. Utvikling leier i tillegg kontor i Fosnes kommune. Regionale funksjoner (region Namdal og framtidig regionråd) kan vi forvente at Namsos kommune må ta seg av etter Antatt behov 2-3 kontorer. Innen utviklingsseksjonen er behovet etter 2020 avhengig av resultatet av kommunereformen. Dersom en stor kommune må det forventes økt satsing på området (overføring fra stat til kommune). Dersom en eller flere ikke går inn i ny kommune avhenger det om kommunene fortsatt velger å samarbeide om næringsapparatet. Resultat fra rådgivende folkeavstemming tilsier at Namdalseid og Fosnes innlemmes i Namsos kommune fra Det er sannsynlig at kommunene vil fortsette å samarbeide om skatteinnkreving, lønn og regnskapstjenester uavhengig av resultatet av kommunereformen. Det er også sannsynlig at flere ønsker å kjøpe tjenester på området framover. Samtidig foregår en rasjonalisering med bruk av ny teknologi. Arealbehov forventes om lag som i dag. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 40 av 54

109 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune NAV Namsos har i dag et leieforhold i Hansen-gården, leieavtale går ut Enheten er samlokalisert med NAV Arbeidslivssenter og Karrieresenteret i Nord-Trøndelag. MNS NAV har ønsker om at etaten i fremtiden må inn i et fellesskap med øvrig kommunal (og ev. også statlig) virksomhet og ikke på en «øy» for seg selv som nå. Det skjer ting innen organisering, slik at det er en viss usikkerhet om sentralisering eller desentralisering innen NAV-området. Innen miljø og landbruk vil behov for kontorareal etter 2020 være avhengig av om kommunene fortsatt velger å samarbeide om landbruk og naturforvaltning. Kontorareal leies i dag i Namdalseid Bygningsmassens tilstand og egnethet Ansatte er i dag fordelt over flere bygg, noe som er uhensiktsmessig. Samfunnshuset, Postgården, Carl Gulbransons gate. Teknisk avdeling drift, er lokalisert i Hestmarka. Midtre Namdal samkommune, MNS, har tilhold i Namdalshagen og i Hansen-gården, (NAV). Avdeling for Miljø- og landbruk er lokalisert i Overhalla og Namdalseid. Legevakt lokalisert ved Sykehuset Namsos. Leieavtaler i Postgården, Namdalshagen, Hansen-gården og for lokaler i Overhalla og Namdalseid. Gjelder også ved sykehuset Namsos. Hvordan er bygningsmassens tilstand med tanke på tilstand og egnethet for sitt formål? Ved Samfunnshuset meldes om mangelfull ventilasjon, tett og varmt om sommeren, tett og kaldt om vinteren. Mangelfull solskjerming. Møterommene er få og mangelfulle med tanke på luft, lys og utstyr. Det er utfordringer med lyd, støy, mellom kontorer og fra korridor. Spiserom savnes. Utfordringer med avfallshåndtering. Teknisk avdeling som har tilhold i Hestmarka, mangler universell utforming. Det er også behov for større garderober, det er i dag ikke plass til garderobe for kvinner. For eiendomsavdelingen som har plassering i Carl Gulbransons gate skaper dette avstand til avdeling for Plan/Byggesak som det er naturlig å samarbeide med. Lokalene fungerer greit, noe uheldig plassering i forhold til toaletter etc. Uhensiktsmessig plassering for publikum, mangler spiserom. Fordeling av avdelingene på flere bygg gir utfordringer innen teknisk infrastruktur. Utfordringer også for besøkende, publikum, for å finne fram til den enkelte og for å få riktig informasjon på riktig sted. Tilstandsvurdering av leide lokaler kommenteres ikke. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 41 av 54

110 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Hvordan kan behovene best tilfredsstilles? Innen administrative oppgaver og tjenester er det nærliggende å tenke på et samlet administrasjonssenter, et rådhus som kan inneholde alle tjenester. Et rådhus er betegnelsen på en bygning som huser de lokale myndighetene i en kommune. Ikke sjelden er en slik bygning ofte sentralt plassert og gjerne ved et torg eller plass. Rådhuset skal huse kommunens administrasjon og være utstyrt med møtelokaler for kommunestyret. For år siden ble mange samfunnshus bygget rundt om i landet. Samfunnshuset er et bygg hvor medlemmene av et lokalsamfunn kan komme sammen til møter, kurs, fester, seremonier, kino, svømming, etc. Et felles tilbud og samlingssted for befolkningen. Ikke uvanlig er kombinasjonen samfunnshus og rådhus. I Namsos er det samfunnshuset som huser de administrative tjenestene og de lokale myndigheter. Eller riktigere sagt, deler av dem, det er ikke plass nok til alle. Vurderinger I dette prosjektet har «Ei dør inn» vært fokus for å se på framtidige muligheter. Å samle mest mulig av offentlig virksomhet på ett sted mener arbeidsgruppen har mange fordeler. Statlige etater vil gjerne være i offentlige eide lokaler. Å åpne opp for statlige og fylkeskommunale virksomheter i felles bygg med kommunale tjenester, samlokalisering, vil gi mange positive effekter. Å benytte seg av en offentlig tjeneste skal være lettvint for publikum. Om nødvendig skal det være lettvint å be om hjelp og som publikum med sammensatte behov skal man slippe å besøke flere lokaliteter i byen. Det er viktig å bli tatt godt imot, møte service og få den informasjon og veiledning som er nødvendig. En felles ekspedisjon, servicetorg, vil være navet i en felles bygningsmasse hvor de fleste og meste benyttede publikumstjenester blir utført. Annet areal som benyttes felles kan være kantine og møterom i ulike størrelser Hvem kan eventuelt samlokaliseres i Namsos? Utover de kommunale tjenestene som i dag er lokalisert i samfunnshuset, i Postgården, i Hansengården og i CG7, er det naturlig å samle tjenestene i Midtre Namdal samkommune (MNS), under samme tak. Samkommunen vil bli oppløst i 2020, men det forventes at Namsos fortsatt vil være vertskommune for mange av de tjenestene som i dag betjenes av MNS. Herunder ligger barnevern, kommuneoverlege, lønn- og regnskap, skatteoppkrever og PPT. NAV, som er et partnerskap mellom stat og kommune, er naturlige samarbeidspartnere. Politi, mattilsyn, kirkekontor og tingretten for å nevne noen, vil være andre som kan være meget aktuelle samlokaliseringspartnere. Hva vil et eventuelt arealbehov være? Det avhenger av hvor mange virksomheter og tjenester som samlokaliseres. Hvis man går ut fra de virksomheter som nevnt over, kommunale tjenester, NAV, tjenestefunksjoner i MNS og helsestasjon kan et arealbehov antas å være ca 7 000m 2 BTA. Hvis tingrett, politi kan være aktuelle, vil dette utløse areal utover dette igjen som spesialiseres for disse virksomhetene. Namsos samfunnshus har fotavtrykk like under 1 800m 2, bruttoareal ca. 5180m 2. Av dette benyttes ca m 2 som lokaler for kommuneadministrasjon og politisk ledelse i dag. Et kontorbygg med bruttoareal 7 000m 2 i 4 etasjer, har et tilsvarende avtrykk. Det er så sent som i 2014 gjort utredninger vedrørende rehabilitering og ombygging av samfunnshuset for å få tilfredsstillende universell utforming og et bedre tilbud til publikum med tanke på å flytte servicetorget til husets vestfløy med inngang fra Abel Margrethe Meyers gate. Dette er areal som tidligere er benyttet til noen mindre butikker og lobby kino. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 42 av 54

111 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Det er ikke fattet vedtak om å gå videre med investeringer i form av å flytte servicetorget til husets vestfløy. Samfunnshuset består av en del areal som ikke benyttes i særlig grad i dag, kinosaler og festsal. De ulike delene av huset har ulike etasjehøyder og nivå, slik at samlet sett er samfunnshuset et vanskelig bygg å få funksjonelt, arealeffektivt og tilfredsstillende tilgjengelig. Ut fra vurderingene vedrørende ombygging og rehabilitering av samfunnshuset, vurderer arbeidsgruppen det som ikke hensiktsmessig å benytte tid på dette. Arealmessig er det for lite for å samle de tjenester som er ønskelig uten påbygging, arealeffektivitet og funksjonelt bygg er vanskelig ut fra byggets konstruksjon. Hvor skal et nytt rådhus lokaliseres? Fotavtrykket til dagens samfunnshus er ca 1800m 2. En tettbygget tomt i 4 etasjer er ca 7000 m 2 som vurderes til å være for lite i forhold til målsettingen om en «kompaktkommune», og det vil være helt uten fremtidig utviklingspotensiale. En tett kloss med 7000m 2 administrasjonsbygg vil ikke bidra positivt i et byutviklingsperspektiv, men bli et mastoment/fremmedelement. Arealet kan utvides ved å også å bebygge parkeringsplass øst for samfunnshuset med de forutsetninger som er mulige med hensyn på reguleringsbestemmelser. «ABC-tomta» sammen med ledig nabotomt sør for brannstasjonen peker seg ut som det beste og mest fremtidsrettede lokaliseringsalternativet. Det forutsetter at hele arealet mellom brannstasjonen og Namdalshagen kan disponeres. Dagligvarebutikken på ovenfor nevnte tomt overtas/makeskiftes med kommunen, eller at en matbutikk inngår som et element i «Nye rådhuskvartalet». Et rådhus her kan inneholde flere samarbeidspartnere/leietakere som krever plass, som f.eks. politiet med celler og kjøretøy. En slik plassering vil også tilfredsstille politiets ønske om nærhet til brann/beredskap. Plasseringen har tilstrekkelig utviklingspotensial i et langt perspektiv. En annen tomt som er interessant er sør på Tomt Nexans. Alternativet har elementer fra alternativ «ABC-tomta», men bidrar ikke til kompaktkommune med sammenbinding til blant annet brannstasjon eller et eventuelt helsebygg ved Namsos bo- og velferdssenter. Det vil ikke tilfredsstille politiets ønske om nærhet til beredskap/brann. Et rådhus på denne tomta ved sjøen, vil bidra positivt med tanke på byutvikling, men vil være kommunikasjonsmessig litt på sidelinjen. Tomt nord for Kulturhuset med østre del av kulturparken, er også vurdert som en alternativ tomt. Elementer av egenskaper som for de to forannevnte tomtealternativer, men har noe redusert utviklingspotensial. Det ligger begrensninger i muligheter for effektive løsninger på grunn av blant annet tomtens beskaffenhet/ utforming, to sider av Kulturhuset. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 43 av 54

112 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Fig. IX. Alternative tomter for rådhus Byggekostnader nytt rådhus Det er interessant for prosessen å ha et bilde av investeringskostnader og driftskostnader for et eventuelt nytt rådhus. Arealbehovet er som nevnt over avhengig av hvor mange virksomheter og tjenester som skal inn rådhuset. I vårt eksempel går vi ut fra 7 000m 2 fordelt på 4 etasjer. Det er anslagsvis nødvendig areal for de tjenester som nevnt over. I kostnadskalkyle er ikke forberedende kostnader ved tomt som eventuell riving av eksisterende bygninger, omregulering eller eventuell opparbeidelse av ny adkomst. Utendørsanlegg og parkering er ikke inkludert i kostnadskalkylen. Kostnadskalkyle for bygg vist på side Årskostnader nytt rådhus Kapitalkostnader Kapitalkostnadene for investeringen består av rentekostnader og avdrag. Forutsetter at kommunen får 100% fradrag for merverdiavgiften slik at investeringskostnadene det skal beregnes kapitalkostnader av er styringsmålet med fradrag for mva. Regner med kalkulasjonsrente 3%, serielån, 50 års nedbetalingstid. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 44 av 54

113 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune FDV-kostnader Kalkyleprogrammet Isy Calcus angir normale årlige FDV-kostnader (forvaltning-drift-vedlikehold) for en rekke type bygninger. Tabellen under viser statistikktall for årlig fdv-kostnader pr. m 2 bruttoareal for et kontorbygg. FDVkostnadene kan variere svært mye fra bygg til bygg avhengig av kvalitet og huseiers driftsopplegg. Kontorbygg Forvaltningskostnader Kr. 100 Drifts- og vedlikeholdskostnader Kr. 205 Utskifting og utviklingskostnader Kr. 410 Forskyningskostnader Kr. 170 Renholdskostnader Kr. 215 Sum Kr Vedlikeholds-, utskiftings- og utviklingskostnadene er imidlertid minst i starten og øker med tiden. Med serielån får en maksimale kapitalkostnader det første året og de vil avta etter hvert som avdrag betales. Disse kostnadene har derfor motsatt utvikling og det blir derfor for store årskostnader ved å summere kapitalkostnader basert på serielån med gjennomsnittlig fdv-kostnader. Velger derfor å ikke ta med utskiftings og utviklingskostnadene i årskostnadene når kapitalkostnadene er tatt med for serielån. Tabell for årskostnader er vist på side 47. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 45 av 54

114 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Kostnadskalkyle eventuelt nytt rådhus I kalkylen er ikke tomtekostnader eller generelt utomhusanlegg inkludert. Dette gjelder også løst inventar og prisstigning fram til byggestart. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 46 av 54

115 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: PL-01 Versjon: C02 "Eiendomsstrategi" for Namsos kommune Årskostnader for eventuelt nytt rådhus Årskostnader på grunn av utomhusanlegg, parkering, eventuelt ny adkomst er ikke tatt med. For de samme tjenester som i eksempel over, er årskostnader for eid og leid areal per i dag beregnet til ca. kr Dette gjelder for ca.4 640m 2 som kommunen er eier av og ca 3 860m 2 som Namsos kommune og MNS leier av andre aktører. Totalt ca 8 500m 2. Disse kostnadene inkluderer også tilgang til møterom og kantine som er i felles bruk med flere virksomheter. Det bemerkes imidlertid at det brukes et minimum av midler til vedlikehold av dagens lokaler i kommunens eie. Tallene representerer slik sett ikke et fullstendig bilde på den samlede kostnaden kommunen i dag har med bygningsmassen. Det betyr at en direkte sammenligning med alternativet knyttet til et nybygg ikke vil gi et riktig bilde. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side 47 av 54

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2016/ Kjell Ivar Tranås

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2016/ Kjell Ivar Tranås Namsos Kommune adresseliste Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2016/9899-22 Kjell Ivar Tranås 47817262 03.02.2017 Salmar Farming as - dispensasjon for oppdrettsvirksomhet ved Aldgården

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Tine Nermark Johnsen

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Tine Nermark Johnsen Namsos kommune Servicetorg Namsos SalMar Farming AS Region Nord 7266 KVERVA Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/5159-17 Tine Nermark Johnsen 941 74 355 07.09.2012 Melding om vedtak

Detaljer

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Hans Petter Haukø

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Hans Petter Haukø Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Aqua-kompetanse as v/otto Sandnes 7770 FLATANGER Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/8684-14 91693825 29.01.2015 Bjørøya fiskeoppdrett

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2017/ Kjell Ivar Tranås

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2017/ Kjell Ivar Tranås Namsos Kommune Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2017/4135-11 Kjell var Tranås 47817262 22.06.2017 Salmar Farming as - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for justering og utvidelse

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Utvikling adresseliste Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2015/3028-37 Kjell Ivar Tranås 47817262 22.06.2015 Melding om vedtak - Bjørøya Fiskeoppdrett as -

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2015/3028-9 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Bjørøya Fiskeoppdrett as - etablering av lokalitet for oppdrett av laks ved Stamnesset - dispensasjon

Detaljer

Leka kommune. Formannskap. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 10:30

Leka kommune. Formannskap. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 10:30 Leka kommune Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 14.07.2016 Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Forfall: Navn Funksjon Representerer Frode Båtnes MEDL NAAP Siv Grav MEDL NAAP Hilmar Klingen MEDL NAAP

Forfall: Navn Funksjon Representerer Frode Båtnes MEDL NAAP Siv Grav MEDL NAAP Hilmar Klingen MEDL NAAP Møteprotokoll Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 31.01.2017 Tidspunkt: Fra 12:00 til 15:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arnhild Holstad

Detaljer

Fosnes Kommune. Saksframlegg. Marine Harvest as - godkjenning av ny lokalitet - Gyltnesset

Fosnes Kommune. Saksframlegg. Marine Harvest as - godkjenning av ny lokalitet - Gyltnesset Fosnes Kommune Saksmappe: 2017/2412-14 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Marine Harvest as - godkjenning av ny lokalitet - Gyltnesset Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 24/17 09.05.2017

Detaljer

Namsos kommune - Reguleringsplan Otterøya - Kunngjøring oppstart av planarbeid

Namsos kommune - Reguleringsplan Otterøya - Kunngjøring oppstart av planarbeid Arkitektkontoret Blom AS Namdalshagen, Postboks 416 7801 NAMSOS Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/02999-2 Anne Caroline Haugan 03.04.2013 Namsos kommune - Reguleringsplan Otterøya - Kunngjøring

Detaljer

Bjørøya AS, Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokaliteten Kyrøyene i Vikna kommune

Bjørøya AS, Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokaliteten Kyrøyene i Vikna kommune Bjørøya AS Flatanger 7770 FLATANGER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 16/10294-8 Solveig Skjei 21.12.2016 Knudtsen Bjørøya AS, 932 186 497 - Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret

Detaljer

EMILSEN FISK AS 828829092 - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE

EMILSEN FISK AS 828829092 - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø Postboks 2560 Telefon: 90974374 Seksjon: Region Trøndelag forvaltningsseksjon 7735 STEINKJER Vår referanse: 15/6282 Att: Deres referanse:

Detaljer

Formannskap

Formannskap LEKA KOMMUNE Dato: 22.05.2014 SAKSFRAMLEGG Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Møtedato Formannskap 03.06.14 Saknr. Tittel: 45/14 Plansak, Emilsen Fisk AS, dispensasjon fra

Detaljer

Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region

Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Lill Connie Furu Att: Bjørn Grenne Telefon: 91837522 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt Vår referanse: 16/8777 Deres referanse: 16/07604-12 Vår dato:

Detaljer

SALMAR FARMING AS - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK FOR AKVAKULTUR PÅ NY LOKALITET DREVFLESA I ROAN KOMMUNE

SALMAR FARMING AS - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK FOR AKVAKULTUR PÅ NY LOKALITET DREVFLESA I ROAN KOMMUNE Sør-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Lill Connie Furu Postboks 2350 Sluppen Telefon: 91837522 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 7004 TRONDHEIM Vår referanse: 16/8222 Att: Ellen Malen Myren

Detaljer

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato:

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: KOpir 1 cy /8-56 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Bjørn Grenne 10/07277-25 313 Marine Harvest Norway AS Postboks 4102 Dreggen 5835 Bergen Att.: Knut Staven Dato: 12.7.2011 Ugradert

Detaljer

Dispensasjon fra arealplan for fortøyninger til akvakulturanlegg i Kjølvika

Dispensasjon fra arealplan for fortøyninger til akvakulturanlegg i Kjølvika Arkivsaknr: 2017/894 Arkivkode: Saksbehandler: Anders Berget Owrenn Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Dispensasjon fra arealplan for fortøyninger til akvakulturanlegg i Kjølvika Rådmannens

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 19.04.2010 2010/1002/BETH/421.3 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Bente Røsok Thornes, 71 25 84 78 22.01.2010 2009/315-34 Vår ref.

Detaljer

Stavanger kommune Rogaland - Høring av planprogram og varsel om planoppstart - Kommuneplan for Stavanger Innspill fra Fiskeridirektoratet

Stavanger kommune Rogaland - Høring av planprogram og varsel om planoppstart - Kommuneplan for Stavanger Innspill fra Fiskeridirektoratet Stavanger kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Sør Postboks 8001 Saksbehandler: Eli-Kristine Lund Telefon: 48239656 4068 STAVANGER Vår referanse: 17/7781 Deres 16/29778-13 referanse: Dato:

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. 13/1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra 1-8 i pbl. for oppføring av adkomstbrygge

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. 13/1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra 1-8 i pbl. for oppføring av adkomstbrygge Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2015/2123-14 Saksbehandler: Britt Frantzen Saksframlegg 13/1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra 1-8 i pbl. for oppføring

Detaljer

KYSTSONEPLANEN FOR NORDREISA OG SKJERVØY KOMMUNER INNSPILL FRA FISKERIDIREKTORATET REGION TROMS - INNSIGELSE

KYSTSONEPLANEN FOR NORDREISA OG SKJERVØY KOMMUNER INNSPILL FRA FISKERIDIREKTORATET REGION TROMS - INNSIGELSE Kopi Planseksjonen Saksbehandler: Tom Hansen Postboks 185 - Sentrum Telefon: 97589511 Strandgaten 229 Seksjon: Region Troms 5804 BERGEN Vår referanse: 12/16234 Att: postmottak@fiskeridir.no Deres referanse:

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.02.2017 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos

Byggesak, kart og oppmåling Namsos Namsos s kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe:2013/7578-8 Saksbehandler: Inger Lyng Saksframlegg 35/26/62 Brannøya - søknad om dispensasjon for oppføring av flytebrygge Utvalg Namsos Plan,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 16/4258-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 16/4258-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 16/4258-3 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS - AKVAKULTURANLEGG - GADDHOLMEN Ferdigbehandles i: Formannskap

Detaljer

Norsk Havbrukssenter Visning AS org.nr Akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokalitet Lamholmen i Brønnøy kommune

Norsk Havbrukssenter Visning AS org.nr Akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokalitet Lamholmen i Brønnøy kommune Vår dato: 06.06.2017 Vår referanse: 17/40801 Deres dato: Deres referanse: Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 Org.nr: 964 982 953 6025 ÅLESUND Norsk Havbrukssenter Visning AS org.nr. 918 003

Detaljer

Vi gjør oppdretter oppmerksom på 9 i akvakulturloven om endring og tilbaketrekking av tillatelser.

Vi gjør oppdretter oppmerksom på 9 i akvakulturloven om endring og tilbaketrekking av tillatelser. Vår dato: 08.01.2015 Vår referanse: 15/731 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 6025 ÅLESUND N-HR-10, N-HR-12, N-HR-14, N-HR-16, N-DA-3, N-DA-4,

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 17/ / Gunhild Kvistad

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 17/ / Gunhild Kvistad Statens Vegvesen Region midt Postboks 2525 6404 MOLDE Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 17/48644-4 17/06031-2 Gunhild Kvistad 05.07.2017 Steinkjer - Fylkeskommunens uttalelse til detaljreguleringsplan

Detaljer

Marinarkeologisk uttalelse til reguleringsplan for gbnr. 34/6, Strømsneset, Namsos kommune

Marinarkeologisk uttalelse til reguleringsplan for gbnr. 34/6, Strømsneset, Namsos kommune NTNU Vitenskapsmuseet Institutt for arkeologi og kulturhistorie Vår dato 31.01.2018 Deres dato 23.01.2018 1 av 2 Vår referanse 2017/33819/FSO Deres referanse Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS

Detaljer

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier Kristiansund Kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 178 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6501 KRISTIANSUND N Vår referanse: 16/17348 Deres referanse: 2016/3447-2

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for plassering av tretopphytter i LNF-R område på eiendommen Breksillan i Fosnes kommune.

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for plassering av tretopphytter i LNF-R område på eiendommen Breksillan i Fosnes kommune. Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2015/3022-2 Saksbehandler: Jan Arne Løvås Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for plassering av tretopphytter i LNF-R område

Detaljer

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Arkivsaknr: 2017/597 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Rådmannens

Detaljer

1748 gnr 43 bnr 4 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - naust - Disp pbl 1-8 og LNF. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

1748 gnr 43 bnr 4 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - naust - Disp pbl 1-8 og LNF. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2013/4090-7 Saksbehandler: Jan Arne Løvås Saksframlegg 1748 gnr 43 bnr 4 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - naust - Disp pbl 1-8 og LNF Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Den blir søknaden sendt ut på høring om behovet for konsekvensutredning (KU).

Den blir søknaden sendt ut på høring om behovet for konsekvensutredning (KU). Vår dato: 23.11.2015 Vår ref: 201500048-37 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: +4778963079 Majliz.Berget@ffk.no NRS FINNMARK AS Postboks 1154 9504 ALTA Norwegian

Detaljer

Høle bydelsutvalg sak 21/09. Kommunalteknikk Høle Bydelsutvalg Skonnertveien STAVANGER Sandnes,

Høle bydelsutvalg sak 21/09. Kommunalteknikk Høle Bydelsutvalg Skonnertveien STAVANGER Sandnes, Høle bydelsutvalg 03.12.09 - sak 21/09 Kommunalteknikk Høle Bydelsutvalg Skonnertveien 57 4012 STAVANGER Sandnes, 28.10.2009 v/gunn Trodal Deres ref: Vår ref: 200906454-9 Saksbehandler HGSK Arkiv: E: U43

Detaljer

Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 08:30 til 10.

Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 08:30 til 10. Møteprotokoll Utvalg: Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 24.05.2017 Tidspunkt: Fra 08:30 til 10.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 18/662

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 18/662 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 18/662 BIOMAR AS - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE KYSTSONEPLAN I OMRÅDET SLAPØYFJORDEN Rådmannens innstilling: Med hjemmel i

Detaljer

Uttalelse etter marinarkeologisk befaring av sjøområder i Helland sentrum, Vestnes kommune, utført

Uttalelse etter marinarkeologisk befaring av sjøområder i Helland sentrum, Vestnes kommune, utført Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie Deres dato 1 av 5 Deres referanse Vestnes kommune Rådhuset 6390 VESTNES Uttalelse etter marinarkeologisk befaring av sjøområder i Helland sentrum,

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Vedtak: NT-NR-47 Pharmaq AS gis med dette tillatelse til å disponere lokalitetene Kråkøya og Kvaløya i Vikna kommune.

Vedtak: NT-NR-47 Pharmaq AS gis med dette tillatelse til å disponere lokalitetene Kråkøya og Kvaløya i Vikna kommune. Pharmaq AS Skogmo Industriområde 7863 OVERHALLA Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/06294-6 Bjørn Grenne 31.10.2014 NT-NR-47, Pharmaq AS - org. nr. 886 953 402 - Akvakulturtillatelse for

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2015/ «REF» Carl Danielsen

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2015/ «REF» Carl Danielsen Byggesak, kart og oppmåling Namsos Tor Bjarne Mortensen Skorstadvegen 186 7819 Fosslandsosen Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2015/2139-24 «REF» Carl Danielsen 90986677 17.12.2015

Detaljer

Fiskeridirektoratet er forvaltningsmyndighet for fiskeri og akvakultur. Vi har et særskilt ansvar for marine ressurser og marint miljø.

Fiskeridirektoratet er forvaltningsmyndighet for fiskeri og akvakultur. Vi har et særskilt ansvar for marine ressurser og marint miljø. Tana kommune Adm.enhet: Kyst og havbruksseksjonen i region Nord Rådhusveien 24 Saksbehandler: Fredrikke Johansen Musæus Telefon: 91340551 9845 TANA Vår referanse: 16/3544-10 Deres 2016/546 referanse: Dato:

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Sven Norland /1272. Saksnr Utvalg Type Dato 081/16 Forvaltningsutvalget PS

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Sven Norland /1272. Saksnr Utvalg Type Dato 081/16 Forvaltningsutvalget PS Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Sven Norland 140 16/1272 Saksnr Utvalg Type Dato 081/16 Forvaltningsutvalget PS 20.10.2016 Søknad om dispensasjon for ettablering av oppdrettsanlegg ved lokalitet

Detaljer

N-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest Norway AS Tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret

N-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest Norway AS Tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret Vår dato: 20.08.2014 Vår referanse: 14/37076 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 6025 ÅLESUND N-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest

Detaljer

Ulstein kommune Møre og Romsdal - Svar på høring av kommuneplanens arealdel

Ulstein kommune Møre og Romsdal - Svar på høring av kommuneplanens arealdel Ulstein kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 143 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6067 ULSTEINVIK Vår referanse: 15/3613 Deres 2015/83 referanse: Dato: 13.07.2017

Detaljer

Kommunalteknikk og eiendom. Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/ Bjørg Fladseth

Kommunalteknikk og eiendom. Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/ Bjørg Fladseth Aure kommune Kommunalteknikk og eiendom «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/3421-11 Bjørg Fladseth 16.02.2017 Partsbrev

Detaljer

Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/ Frode Mikalsen U43 AKVA Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 2984/

Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/ Frode Mikalsen U43 AKVA Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 2984/ TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasuohkan Næringsetaten Northern Lights Salmon AS 9446 GROVFJORD Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/7107-10 Frode Mikalsen U43 AKVA Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato:

Detaljer

1748 gnr 59 bnr 6 - søknad om klubbhus / redskapshus Lennavika hyttefelt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

1748 gnr 59 bnr 6 - søknad om klubbhus / redskapshus Lennavika hyttefelt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2012/3249-6 Saksbehandler: Jan Arne Løvås Saksframlegg 1748 gnr 59 bnr 6 - søknad om klubbhus / redskapshus Lennavika hyttefelt Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /14

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /14 Lierne kommune Arkiv: GNR 22/67 Arkivsaksnr.: 14/1127 Saksbehandler: Roy Nilsen Dato: 06.02.2014 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap 04.02.2014 13/14 SØKNAD OM RIVING AV

Detaljer

Vedrørende flytting av fiberoptisk sjøkabel i Djupvika - Flekkefjord kommune - Vest-Agder fylke

Vedrørende flytting av fiberoptisk sjøkabel i Djupvika - Flekkefjord kommune - Vest-Agder fylke SØRØST Altifiber AS Deres ref.: Vår ref.: 2015/4684-14 Arkiv nr.: 423.2 Saksbehandler: Tanya Boye Worsley Dato: 25.01.2016 Vedrørende flytting av fiberoptisk sjøkabel i Djupvika - Flekkefjord kommune -

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 17/11 Planutvalg Planutvalg

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 17/11 Planutvalg Planutvalg SAKSFRAMLEGG Arkiv: U43 Dato: 26.01.2017 Saksnr Utvalg Møtedato 17/11 Planutvalg 25.01.2017 Planutvalg Saksbehandler: Kjell Vingen Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av stamfiskanlegg

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/ /2016 U

Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/ /2016 U Lyngen kommune Plan, næring og teknikk «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/209-53 10453/2016 U43 13.10.2016 Høring søknad om dispensasjon

Detaljer

Byggesak,kartog oppmålingnamsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Hanne Marthe Breivik

Byggesak,kartog oppmålingnamsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Hanne Marthe Breivik Namsos kommune Byggesak,kartog oppmålingnamsos Norges vassdrags- og energidirektorat Vestre Rosten 81 7075 Tiller Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/9692-5 Hanne Marthe Breivik

Detaljer

Malvik kommune Trøndelag - kommuneplanens arealdel uttalelse fra Fiskeridirektoratet region Midt

Malvik kommune Trøndelag - kommuneplanens arealdel uttalelse fra Fiskeridirektoratet region Midt Malvik kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 140 Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø Telefon: 90974374 7551 HOMMELVIK Vår referanse: 18/10573 Deres 2017/590-100 referanse: Dato:

Detaljer

SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING / : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse

SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING / : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse 1 av 5 Vår dato Vår referanse SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING 10.12.2014 14/26885-4 : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse Marine Harvest Norway AS Hundsnes 4130

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Stærk & Co. a.s. Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2012/5955 / FMAATCK 10.01.2013 MELDING OM OPPSTART AV ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region

Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Mottakere ifølge liste Saksbehandler: Sven Michael Feyling Barstad Att: Telefon: 91558710 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Sør Vår referanse: 16/11479 Deres referanse: Vår dato: 27.09.2016 Deres

Detaljer

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8 Salmo Future AS, NT-NR-60, NT-NR-61

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8 Salmo Future AS, NT-NR-60, NT-NR-61 Emilsen Fisk AS Lauvøya 7900 Rørvik Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/08588-52 Bjørn Grenne 29.09.2016 Emilsen Fisk AS, org. nr. 828829092 - Akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Planutvalget Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus Kommunestyresalen Møtedato: Tid:

Møteinnkalling. Utvalg: Planutvalget Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Møteinnkalling Utvalg: Planutvalget Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus Kommunestyresalen Møtedato: 21.06.2012 Tid: Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Kystplan Helgeland. Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund Svein Einar Stuen - seniorrådgiver

Kystplan Helgeland. Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund Svein Einar Stuen - seniorrådgiver Kystplan Helgeland Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund 11.06.2015 Svein Einar Stuen - seniorrådgiver Tidligere medvirkning fra Fylkesmannen En serie skriftlige innspill til berørte

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER Miljødirektoratet Saksbehandler: Henrik Hareide Postboks 5672 Sluppen Telefon: 97147978 7485 Trondheim Seksjon: Kyst- og havbruksavdelingen Vår referanse: 14/9788 Deres referanse: Vår dato: 20.10.2014

Detaljer

STAVANGER KOMMUNE ROGALAND - HØRING AV PLANFORSLAG KOMMUNEPLAN 2014-2029 - INNSIGELSE

STAVANGER KOMMUNE ROGALAND - HØRING AV PLANFORSLAG KOMMUNEPLAN 2014-2029 - INNSIGELSE Fylkesmannen i Rogaland Saksbehandler: Roaldsen, Eirin Postboks 59 Telefon: 95049105 Seksjon: 4001 STAVANGER Vår referanse: 12/17505 Att: fmropost@fylkesmannen.no Deres referanse: Vår dato: 23.09.2014

Detaljer

SalMar Farming AS Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt

SalMar Farming AS Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt SalMar Farming AS Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Industriveien 51 Saksbehandler: Tore Wiik Telefon: 97980288 7266 KVERVA Vår referanse: 17/11215 Deres referanse: Dato: 05.10.2017 SalMar

Detaljer

Byggesak - Holadalen 40 - gbnr. 168/3 - flytebrygge - Disp. fra PBL meters beltet langs sjøen

Byggesak - Holadalen 40 - gbnr. 168/3 - flytebrygge - Disp. fra PBL meters beltet langs sjøen HULSUND ENTREPRENØR AS Deres ref: Hulsundet Vår ref: 12192/2017 7114 RÅKVÅG Saksnr: 2017/1595 Dato: 20.11.2017 Byggesak - Holadalen 40 - gbnr. 168/3 - flytebrygge - Disp. fra PBL 1-8 100-meters beltet

Detaljer

Søknad om dispensasjons fra arealplan til deling av grunneiendom gnr 34 bnr 68. Søker: Finn og Charles Pettersen

Søknad om dispensasjons fra arealplan til deling av grunneiendom gnr 34 bnr 68. Søker: Finn og Charles Pettersen Arkiv: 34/68 Arkivsaksnr: 2018/71-25 Saksbehandler: Camilla Vonheim Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Søknad om dispensasjons fra arealplan til deling av grunneiendom gnr 34 bnr 68.

Detaljer

Statens vegvesen. Vi vil gi ytterligere tilbakemelding når forslag til reguleringsplan forelegges oss.

Statens vegvesen. Vi vil gi ytterligere tilbakemelding når forslag til reguleringsplan forelegges oss. Statens vegvesen Trønderplan AS Postboks 446 7705 STEINKJER Erlend Gystad Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Geir Halvard Risvik / 74122536

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune Sjøbadet Småbåthavn Boks 241 7600 LEVANGER Vår dato: 11.02.2015 Deres dato: 25.11.2014 Vår ref.: 2014/7103 Arkivkode:461.5 Deres ref.: Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger

Detaljer

STRAND KOMMUNE Møtebok

STRAND KOMMUNE Møtebok STRAND KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Saksnr. Utvalg Dato 010/13 Forvaltningsutvalget 31.01.2013 Arkivkode Saksbehandler Arkivsak/j.post 140 Jan Leland 13/187 13/245 Dispensasjon fra kommuneplanen - oppdrettslokalitet

Detaljer

Kommunalteknikk og eiendom. Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/ Bjørg Fladseth

Kommunalteknikk og eiendom. Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/ Bjørg Fladseth Aure kommune Kommunalteknikk og eiendom «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/2810-17 Bjørg Fladseth 09.12.2016 Partsbrev

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2017/383-9 Astri Christine Bævre Istad

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2017/383-9 Astri Christine Bævre Istad Averøy kommune MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Postboks 2500 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2017/383-9 Astri Christine Bævre Istad 24.03.2017 Namgam AS - Søknad om godkjenning

Detaljer

Avslag på søknad om ny akvakulturlokalitet i Skjellvika, Lebesby kommune.

Avslag på søknad om ny akvakulturlokalitet i Skjellvika, Lebesby kommune. Vår dato: 26.04.2017 Vår ref: 201602265-11 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: +78963267 Nora.Dahl@ffk.no SalMar Nord AS Sjøgata 39 9300 FINNSNES Avslag på søknad om

Detaljer

Formannskap /14 Søknad Marin Harvest AS om utvidelse av eksisterende lokalitet, Jakobsteinsvika i Leka kommune.

Formannskap /14 Søknad Marin Harvest AS om utvidelse av eksisterende lokalitet, Jakobsteinsvika i Leka kommune. Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Annette T. Pettersen SAKSFRAMLEGG Dato: 12.05.2014 Referanse Møtedato Formannskap 03.06.2014 Saknr. Tittel: 39/14 Søknad Marin Harvest AS om utvidelse av

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

Leka kommune Møteinnkalling

Leka kommune Møteinnkalling Leka kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 21.1.2015 Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 979 60 687. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 04.04.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

VESTNES KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE

VESTNES KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE Vestnes Kommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Rådhuset Telefon: 94135463 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 6390 VESTNES Vår referanse: 16/16599 Att: Jan Rune Jacobsen Deres referanse: Vår

Detaljer

Marin arealforvaltning og akvakultur

Marin arealforvaltning og akvakultur Marin arealforvaltning og akvakultur Frank Jacobsen Håkonsvern 6.10. 2016 Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig

Detaljer

Felles kystsoneplan for Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune

Felles kystsoneplan for Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune Arkivsakn: 2015/2 Arkiv: Saksbehandler: Steinar Høgtun Dato: 21.09.15 Vedlegg: Merknadsbehandling 2. gang Sak Utvalgsnavn Møtedato 2/15 Styringsgruppe for kystsoneplan Lyngenfjorden 30.09.15 Felles kystsoneplan

Detaljer

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2012/ //PAUUGL Dok:4403/

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2012/ //PAUUGL Dok:4403/ Selbu kommune Plan, bygg og landbruk B. Langseth Eiendom AS Delegert vedtak 7580 SELBU Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2012/1530-23//PAUUGL Dok:4403/2013 25.03.2013 Selbu Camping - helårs

Detaljer

MAINSTREAM NORWAY AS TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSØKS- OG FORSKNINGSFORMÅL FOR LAKS PÅ LOKALITETER I NORDLAND FYLKE

MAINSTREAM NORWAY AS TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSØKS- OG FORSKNINGSFORMÅL FOR LAKS PÅ LOKALITETER I NORDLAND FYLKE Mainstream Norway AS Saksbehandler: Anita Sagstad Telefon: 48290259 Seksjon: Kyst- og havbruksavdelingen 8286 NORDFOLD Vår referanse: 12/11383 Deres referanse: Vår dato: 18.01.2013 Deres dato: 03.09.2012

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Vedlagt følger kommunens behandling og kopi av utlysningstekst. Det er ikke kommet inn uttalelser til saken.

Vedlagt følger kommunens behandling og kopi av utlysningstekst. Det er ikke kommet inn uttalelser til saken. Vår dato: 15.03.2017 Vår ref: 201400296-55 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: +78963267 Nora.Dahl@ffk.no Kystverket Troms og Finnmark Postboks 1502 6025 ÅLESUND Cermaq

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Statens vegvesen Region Nord Postboks 1403 8002 BODØ Deres ref.: 2014/074534-006 Vår ref.: 2014/5324-5 Arkiv nr.: 423.5 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 26.01.2015 Tillatelse etter HFL

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Uttalelse til videre behandling etter akvakulturloven og matloven for lokaliteten Pundsvik i Ballangen kommune

Uttalelse til videre behandling etter akvakulturloven og matloven for lokaliteten Pundsvik i Ballangen kommune Se adresseliste Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75531673 Vår ref.: 2006/284 Deres ref.: 16/66273 Vår dato: 03.03.2017 Deres dato: 24.06.2016 Arkivkode: 542.1 Uttalelse

Detaljer

KÅRE TÅRNES - RIVING AV 2 GAMLE NAUST SAMT OPPFØRING AV 2 NYE NAUST - 81/008

KÅRE TÅRNES - RIVING AV 2 GAMLE NAUST SAMT OPPFØRING AV 2 NYE NAUST - 81/008 Arealbruk Kåre Tårnes Øseveien 66 7167 VALLERSUND Deres ref. Vår ref. Dato 1466/2016/81/008/1627GUEN 29.01.2016 KÅRE TÅRNES - RIVING AV 2 GAMLE NAUST SAMT OPPFØRING AV 2 NYE NAUST - 81/008 Bjugn kommune

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/ Ivar Guntvedt

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/ Ivar Guntvedt Statens Vegvesen Region midt Postboks 2525 6404 MOLDE Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/09587-7 Ivar Guntvedt 12.05.2016 Levanger - Fylkeskommunens uttalelse til detaljreguleringsplan

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 292/1 Arkivsaksnr: 2013/3850-7 Saksbehandler: Anniken Hastadklev Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 292/1 - Avelsgaard, 7520 Hegra - dispensasjon fra byggeforbudet

Detaljer

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2010/ Solgunn Normann, L

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2010/ Solgunn Normann, L VIKNA KOMMUNE Rådmannen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2010/429-30 Solgunn Normann, 74 39 33 16 L12 31.05.2011

Detaljer

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8 Emilsen Fisk AS Lauvøya 7900 Rørvik Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/08588-21 Bjørn Grenne 10.07.2015 Emilsen Fisk AS, org. nr. 828829092 - Akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret

Detaljer

AUKRA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE

AUKRA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE Aukra Kommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Aukraringen 25 Telefon: 94135463 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 6480 AUKRA Vår referanse: 16/17511 Att: Geir Göncz Deres referanse: 16/1296-1

Detaljer

Leka kommune Møteinnkalling

Leka kommune Møteinnkalling Leka kommune Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 09:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/5127-11 07.06.2016 Osen kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel 2015-2026 Saken er oversendt

Detaljer

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken. Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos

Byggesak, kart og oppmåling Namsos Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2013/4686-8 Saksbehandler: Britt Frantzen Saksframlegg 32/1 - Hallarenghaugen, Reitan - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for

Detaljer

FORMANNSKAP /12 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra forbudet mot bygging i 100 m sonen, gnr 2 bnr 18, Gutvik, Leka kommune.

FORMANNSKAP /12 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra forbudet mot bygging i 100 m sonen, gnr 2 bnr 18, Gutvik, Leka kommune. LEKA KOMMUNE Dato: 25.10.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.2012 Saknr.

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra bebyggelsesplan - for bygging av anneks til hytte - gbnr 131/25 - søker Einar Anshus

Søknad om dispensasjon fra bebyggelsesplan - for bygging av anneks til hytte - gbnr 131/25 - søker Einar Anshus Saksframlegg Arkivnr. L13 Saksnr. 2015/1017-9 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Ola Hage Søknad om dispensasjon fra bebyggelsesplan - for bygging av anneks til

Detaljer

NORWAY ROYAL SALMON FINNMARK AS ENDELIG AVGJØRELSE AV KLAGE VEDRØRENDE LOKALITENE MORTENSNES OG ELVA

NORWAY ROYAL SALMON FINNMARK AS ENDELIG AVGJØRELSE AV KLAGE VEDRØRENDE LOKALITENE MORTENSNES OG ELVA Mottakere ifølge liste Saksbehandler: Linn Håland Vetaas Telefon: Seksjon: Tildelingsseksjonen Vår referanse: 15/17766 Deres referanse: Vår dato: 09.05.2016 Deres dato: Att: NORWAY ROYAL SALMON FINNMARK

Detaljer