RÅDMANNENS BETRAKTNINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅDMANNENS BETRAKTNINGER"

Transkript

1 Årsrapport 2015

2 2

3 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS BETRAKTNINGER... 5 ØKONOMISK RESULTAT... 6 Driftsregnskapet... 7 Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansforvaltning MEDARBEIDERE ORGANISASJON AKTIVITET I SENTRALE FOLKEVALGTE ORGAN INNBYGGERNE OG TJENESTENE Virksomhet Familiesenteret Virksomhet Skole Virksomhet Barnehage Virksomhet Edwin Ruuds Omsorgssenter Virksomhet Hjemmebaserte tjenester Virksomhet Bo- og dagtilbud til voksne utviklingshemmede Virksomhet NAV Eidsberg Virksomhet Næring og utvikling Virksomhet Eiendom og beredskap Virksomhet Miljø og kommunalteknikk Stabs- og støttetjenester REVISJONSBERETNING

4 4

5 RÅDMANNENS BETRAKTNINGER Når historiebøkene skrives om noen år vil 2015 kunne representere et vendepunkt for utviklingen av Mysen som by. Et omfattende plan- og utviklingsarbeid med områderegulering av sentrum ble ferdigstilt. Samtidig opplever vi at stadig flere engasjerer seg og er opptatt av å bidra til å utvikle «småbyen» Mysen. Etableringen av Sagtomta Utvikling Mysen AS viser at kommunen selv aktivt deltar i arbeidet med nødvendig fornyelse av sentrum. I tillegg foreligger det utbyggingsplaner for både Kaupangkvartalet og andre sentrale sentrumsområder. Arbeid med å realisere vårt eget byutviklingsprosjekt Mysen2021 er et annet viktig virkemiddel hvor kommunen sammen med næringsliv, gårdeiere, frivillige og andre ildsjeler setter fart i utviklingen av byen vår. De senere årene har kommunens økonomi vært preget av store merutgifter knyttet til omsorgstjenester, ressurskrevende brukere og ikke minst arbeid med utsatte barn og unge. Til tross for god økonomistyring - og et avlagt nullresultat for er kommunens økonomiske situasjon forverret det siste året. Konsulentselskapet Ernst & Young AS gjennomgikk i 2015 kommunens totale virksomhet for å vurdere muligheter for å øke det økonomiske handlingsrommet. Ikke overraskende pekte man på at potensialet for ressurseffektivisering (sammenlignet mot andre kommuner) i både barnevern og ved de øvrige sosiale tjenestene i kommunen. Dette er tjenester som har vært presset gjennom flere år og som vi følger tett. I tillegg ble det fokusert på en kostbar skolestruktur og flere av de tekniske tjenestene. På disse områdene er det krevende å hente ut store effekter raskt. Når det samtidig er lite å hente på øvrige tjenester, og på eldreomsorg spesielt, så er utgangspunkt for å foreta nye kostnadsreduksjoner i mange-millionersklassen krevende. Kommunestyret vil derfor måtte avveie ulempene med å innføre eiendomsskatt opp mot konsekvensene av ytterligere tjenestereduksjoner. Det blir nødvendig å avklare hvilket omfang og nivå på tjenestene det er akseptabelt å tilby kommunens innbyggere, og hvilket ambisjonsnivå som legges for investering og utvikling. Vedtas regjeringens forslag til nytt inntektssystem vil de økonomiske utfordringer forsterkes ytterligere om Eidsberg skal fortsette som egen selvstendig kommune også i framtiden. Når en titter i bakspeilet er det mye å glede seg over når en ser tilbake på fjoråret. Jubileumsfeiringen på Høytorp fort var et klart høydepunkt. Kulturministerens offisielle åpning av helsestien langs Mysenelva et annet. Inspirerende var det også å møte Helseministeren som på eget initiativ tok turen til Eidsberg for å se hvordan vi løser oppgavene innen eldreomsorgen. I 2015 ble det nye fabrikkanlegget ved Nortura Hærland tatt i full bruk. Kommunens bidrag særlig på vann og avløpssiden for å muliggjøre dette skal vi være stolte av. Det samme gjelder måten vi håndterte en svært krevende sanering av overføringsledningen i Vandugveien til stor ulempe for mange av våre innbyggere i anleggsfasen. Denne listen kunne gjøres lang, men viktigst er det likevel at vi også i 2015 erfarer at våre innbyggere i all hovedsak er fornøyd med våre tjenester og det betydelige arbeidet som nedlegges for å videreutvikle vårt lokalsamfunn. Avslutningsvis er det derfor på sin plass å rette en særlig oppmerksomhet og takk til alle ansatte for godt utført arbeid gjennom 2015 for å gjøre Eidsberg til et fortsatt godt sted å bo, besøke og å drive næring. Uten en samlet og god laginnsats hadde resultatene kunnet sett vesentlig annerledes ut. Vi har likevel forbedringspunkter og vil arbeide kontinuerlig med dem. Eidsberg, 31. mars 2016 Tom-Arne Tørfoss Rådmann 5

6 ØKONOMISK RESULTAT Det reviderte regnskapet for 2015 endte til slutt med et regnskap i balanse (mer-/mindreforbruk = 0). Regnskapsresultatet er vesentlig bedre enn signalisert gjennom året, men med skattinntekter på 4,1 mill kroner over revidert budsjett, 7,7 mill kroner i positivt avvik på pensjon, 1,5 mill kroner i positivt avvik på finanskostnader, lavere rentekostnader på låneporteføljen tross 80 mill kroner i økt låneportefølje sammenlignet med 31. desember 2014, samt inntektsføring av 1,0 mill kroner i bruk av disposisjonsfond som ikke er benyttet til formålet, burde regnskapsresultatet vært i størrelsesorden mill kroner, sammenlignet med våre nabokommuner. Virksomhetene Familiesenteret, Skole har et samlet merforbruk på 9,9 mill kroner. Virksomhetene Barnehage, NAV, Eiendom og beredskap og politisk styring øker merforbruket med ytterligere 1,8 mill kroner, mens virksomhetene Edwin Ruuds omsorgssenter, Hjemmebaserte tjenester, Bo- og dagtilbud for voksne utviklingshemmede, Næring og utvikling, samt Stabs- og støttetjenestene bedrer regnskapsresultatet med 5,6 mill kroner. Selvkostområdet og avsetning til bunde selvkostfond på virksomhet Miljø- og kommunalteknikk, gjør at det dette trekker ned regnskapsresultatet med 8,4 mill kroner, selv om den løpende driften av virksomheten viser et positivt avvik på 0,3 mill kroner. Til tross for at netto driftsresultat ender over anbefalt minimumsnivå på 1,75 prosent av brutto drifsinntekter - 17,2 mill kroner/2,1 prosent er det viktig å understreke av 14,6 mill kroner av dette netto driftsresultatet er knyttet til selvkostområdet og er ikke frie midler til bruk i framtidig drift. Investeringsnivået har over flere år vært høyt, men i 2015 ble investeringsnivået noe redusert og endte på 63,8 mill kroner i investeringer i bygninger og anlegg. Dette er en nedgang på 43,0 mill kroner sammenlignet med Nedgangen skyldes blant annet noe svakere framdrift på flere investeringsprosjekter enn planlagt. Til tross for merforbruk på flere investeringsprosjekter i 2015 enn revidert budsjett, er det funnet inndekning på investeringene gjennom bruk av økte inntekter i investeringsregnskapet. Investeringregnskapet er følgelig gjort opp i balanse. Den økonomiske situasjonen for Eidsberg kommune er til tross for et nullresultat forverret fra Merforbruket på virksomhetene vil gjør det nødvendig å ta tydelige grep i den løpende driften allerede i 2016 for å redusere merforbruk i Dette vil rådmannen komme tilbake til, men det er behov for et kontinuerlig fokus på å holde utgiftene nede og finne effektiviseringsgrep for å bedre den økonomiske situasjonen fremover. 6

7 Hobøl Spydeberg Aremark Skiptvet Askim Rakkestad Østfold Eidsberg Rømskog Landet Marker Trøgstad -0,1 % 0,0 % 0,5 % 1,5 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 2,1 % 2,5 % 2,8 % 3,3 % 5,1 % Driftsregnskapet Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er differansen mellom løpende driftsinntekter og driftsutgifter, og viser resultatet av driften før finansposter. I 2015 endte brutto driftsresultat 18,0 mill kroner, mens det i 2014 var på 13,3 mill kroner. Driftsutgifter og driftsinntekter, prosentvis endring 15,0 % Fra 2014 til 2015 var veksten i 13,0 % driftsutgiftene 5,1 prosent, mens 11,0 % 9,7 % 9,3 % 8,5 % veksten i driftsinntektene var 5,6 9,0 % 6,8 % 5,6 % 5,6 % 7,0 % prosent. I overgangen fra 2012 til ,1 % 3,7 % 5,0 % 3,3 % ble det bytte av regnskapsprinsipp 3,0 % 2,1 % vedrørende premieavvik. Tallene for 1,0 % 2011 og 2012 er derfor ikke direkte -1,0 % sammenlignbare med de siste årene. Driftsutgifter Driftsinntekter Frem til og med 2012 var det ettårig amortisering av premieavviket, mens det nå er amortisering av premieavvik over 10 (2013) og 7 år (fra 2014 og utover). Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer, etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. For å sikre en forsvarlig formuesforvaltning var det anbefalt frem til og med 2014 at netto driftsresultat i prosent av inntektene utgjør minimum 3 prosent over tid. På grunn av endringer i regelverket vedrørende momskompensasjon på investeringer er anbefalt netto driftsresultat i prosent justert ned til 1,75 prosent fra og med Selv om en vesentlig andel av Eidsberg kommunes gjeld er knyttet opp mot selvkost, og dette er investeringer hvor det er abbonnentene som betaler rentekostnadene gjennom gebyrene, bør Eidsberg kommune allikevel unngå å øke gjeldsgraden i forhold til løpende driftsinntekter. Handlingsrommet er marginalt og med fortsatt vekst i befolkningstallet vil Eidsberg kommune ha store investeringsoppgaver foran seg. For å være i stand til å opprettholde et stabilt investeringsnivå uten reell økning av gjelden, er det nødvendig at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene holder seg på et reellt nivå over anbefalt nivå. -1,0 % Eidsberg kommune bør ha fokus på å øke netto driftsresultat, slik at renter og avdrag ikke tar en større del av de løpende driftsinntektene. Om en større del av de løpende driftsinntektene går til renter og avdrag, vil det undergrave grunnlaget for utvikling av driften i årene som kommer. 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE, INDRE ØSTFOLDKOMMUNENE Eidsberg kommune Landet Mål 7

8 Netto driftsresultat endte i 2015 på 17,2 mill kroner og utgjør i overkant av 2,1 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Det er en økning på 8,1 mill kroner i forhold til netto driftsresultat for 2014 som utgjorde 9,1 mill kroner. Det som er bekymringsfullt er at hele 14,6 mill kroner av netto driftsresultat avsette til selvkostfond og ytterligere midler avsettes til bundne fond. Så selv om netto driftsresultat ligger over anbefalt nivå, er det lite som reelt er av frie midler som kan gå inn som egenkapital i framtidige investeringer. DRIFTSINNTEKTER Driftsinntektene Regnskap 2015 Regnskap 2014 Vekst (+) Millioner kroner Netto driftsresultat 8,4 24,6 14,1 9,1 17,2 3/1,75pst.(måltall) 19,7 20,8 22,2 22,9 14,1 Avvik -11,3 3,8-8,1-13,8 3,1 Budsjett 2015 Avvik Prosentvis avvik ifht. Budsjett Brukerbetalinger ,82 % ,5 % Andre salgs- og leieinntekter ,11 % ,2 % Overføringer med krav til motytelse ,27 % ,0 % Rammetilskudd ,42 % ,5 % Andre statlige overføringer ,95 % ,1 % Andre overføringer ,35 % Inntekts og formuesskatt ,60 % ,8 % Andre dir/indir. skatter ,24 % 0 9 Sum driftsinntekter ,59 % ,0 % Eidsberg kommunes driftsinntekter er grovt sammensatt som følger: Skatt på inntekt og formue (30 %) Rammetilskudd og inntektsutjevning fra staten (40 %) Øvrig salgs- og gebyrinntekter og refusjonsinntekter som er generert av tjenestene (30 %) De samlede driftsinntektene var i 2015 på 806,9 mill kroner. Dette er en økning på 42,7 mill kroner som tilsvarer 5,6 prosent fra I forhold til revidert budsjett er dette en vekst på 23,6 mill kroner (3,0 %) i Det er til dels store avvik mellom regnskap og budsjett innenfor noen inntektsarter. Merinntektene har i hovedsak motposter på utgiftssiden, og avviket framkommer da det ikke er foretatt tilsvarende balanserende budsjettendringer. Nedenfor kommenteres hovedavvikene. I Eidsberg kommune styres det etter brutto budsjettrammer, og det arbeides med å få et større fokus på å styre etter tildelte rammer. I avsnittene om tjenestene vil det bli fokusert på avvik i forhold til budsjetterte rammer. I budsjettet for 2015 ble det lagt som forutsetning en generell prisvekst på 3,0 pst på inntektene. Brukerbetalingene hadde en vekst på 0,5 mill kroner (1,82 %) i 2015, og endte på totalt 29,1 mill kroner. Salgs- og leieinntektene hadde en vekst på 13,8 mill kroner (20,11 %), og endte på totalt 82,4 mill kroner. Salgs- og leieinntektene har et positivt avvik i forhold til revidert budsjett på 1,0 mill kroner (1,2 %). At veksten avviker fra de anslåtte 3,0 prosentpoengene som det er lagt til grunn i budsjettet, skyldes at det i det totale inntektsbeløpet er sammensatt av både en volumendring og en prisendring, hvor nasjonale satser og selvkostberegninger også påvirker prisnivået. 8

9 Overføringer med krav til motytelse, samt statlige og andre overføringer har økt med 14,5 mill kroner (12,2 %) i forhold til regnskap Avvik i forhold til revidert budsjett utgjør 17,4 mill kroner (15,0 %). Budsjettavviket gjelder blant annet refusjoner vedrørende IA-tilskudd, lønnstilskudd fra NAV, sykdom og foreldrepermisjon tilsammen 7,0 mill kroner, refujson fra Bufetat vedrørende barn plassert i fosterhjem 1,9 mill kroner, ressurskrevende brukere med 1,2 mill kroner samt øremerkede midler, som foreksempel opplæringsmidler, prosjektmidler til ulike stillinger og utdanningsperminsjoner, refusjon for elever i grunnskolen og barn i barnehagen som tilhører andre kommuner og høyere refusjon fra andre enn budsjettert. Dette inntektsavviket gjenspeiler tilsvarende avvik på de ulike utgiftenepostene. Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd endte samlet sett 5,6 mill kroner (1%) høyere enn revidert budsjett i Skatteinngangen endte i 2015 på 237,5 mill kroner som er 12,6 mill kroner høyere enn i 2014 og tilsvarer en økning på 5,6 prosent. Opprinnelig budsjettert skatteinngang var satt til 237,9 mill kroner med bakgrunn i en forventet skatteinngang på samme nivå som landsgjennomsnittet som tidligere år 78,5 prosent. Et skatteanslag på 237,9 mill kroner tilsvarte en forventet vekst i skatteinngangen på om lag 4,5 prosent med utgangspunkt i forventet inntektsnivå i I Nasjonalbudsjettet 2015 var det opprinnelig forventet en vekst i skatteinngangen på 5,6 prosent, men da skatteinngangen i starten av 2015 var lavere enn anslaget ble forventet vekst redusert til 4,6 prosent i Revidert nasjonalbudsjett. Skatteinngangen ble imidlertid høyere enn forventet i siste halvdel av Samlet ble skatteinngangen for kommunene på 136,6 mrd kroner som tilsvarer en vekst på 6 prosent i forhold til Skatteinngangen må sees i sammenheng med den inntektsutjevnende delen av rammetilskuddet SKATT PR INNBYGGER Landet Eidsberg kommune e/inntektsutjevning Eidsberg kommune f/inntektsutjevning Akkumulert inntektsutjevning for Eidsberg kommune knyttet til skatteinngangen for 2015 utgjorde 45,4 mill kroner, mens budsjettert inntektsutjevning var på 46,1 mill kroner. Gjennom inntektsutjevningen blir Eidsberg kommune løftet opp nærmere landsgjennomsnittet i skatteinntekter. I 2015 ble Eidsberg kommune løftet fra skatteinntekter på 79,1 prosent av landsgjennomsnittet til 94,2 prosent av landsgjennomsnittet. Selv med en inntektsutjevning på 45,4 mill kroner er landsgjennomsnittet kroner høyere i skatteinntekter pr innbygger enn Eidsberg, dvs. at Eidsberg har 17,3 mill kroner mindre i skatteinntekter enn om Eidsberg hadde hatt skatteinntekter som landsgjennomsnittet. De lave skatteinntektene er en konsekvens av blant annet kommunens næringsstruktur. Pr er det bare en andel av personbeskatningen som tilføres kommunens inntekter. Med en annen næringsstruktur og andre arbeidsplasser, og med dertil høyere skattbar inntekt blant innbyggerne i Eidsberg, ville dette generert høyere skatteinntekter pr. innbygger til Eidsberg. 9

10 DRIFTSUTGIFTER Driftsutgiftene Regnskap 2015 Regnskap 2014 Vekst (+) Budsjett 2015 Avvik Prosentvis avvik ifht. Budsjett Lønnsutgifter ,73 % ,0 % Sosiale utgifter ,23 % ,1 % Varer og tj. som inngår i tjenesteprod ,48 % ,9 % Varer og tj. som erstatter tjenesteprod ,68 % ,8 % Overføringer ,52 % ,5 % Fordelte utgifter ,68 % ,8 % Sum driftsutgifter eks. avskrivninger ,84 % ,1 % Avskrivninger ,32 % ,9 % Sum driftsutgifter ,06 % ,0 % Eidsberg kommunes driftsutgifter (ekskl. avskrivninger) består av: - Lønn og sosiale utgifter (65 prosent) - Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen (12 prosent) - Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen (18 prosent) - Overføringer (5 prosent) Driftsutgiftene ekskl. avskrivninger økte med 34,9 mill kroner (4,8 prosent) til totalt 756,3 mill kroner i I forhold til budsjett er det et negativt avvik på 15,7 mill kroner ekskl. avskrivninger. Lønn og sosiale utgifter har en økning på 32,3 mill kroner (7,0 prosent). Korrigert for premieavvik vedrørende pensjon, har lønn og sosiale utgifter en økning på 10,1 mill kroner (2,1 prosent), som i hovedsak forklares med lønnsglidning fra 2014 og lønnsoppgjøret i Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen minus fordelte utgifter er økt med 7,2 mill kroner (8,6 prosent), og kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon økte med 7,2 mill kroner (5,7 prosent). Overføringene er redusert med 11,8 mill kroner (24,5 prosent) i 2015 i forhold til 2014 og skyldes i hovedsak medfinansisering av samhandlingsreformen som utgjorde 11,75 mill kroner i

11 Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner Regnskap 2015 Finansinntekter Regnskap 2014 Vekst (+) Budsjett 2015 Avvik Prosentvis avvik ifht. Budsjett Renteinntekter og utbytte ,00 % ,0 % Mottatte avdrag på utlån ,27 % ,7 % Sum eksterne finansinntekter ,86 % ,5 % Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger ,27 % ,9 % Avdrag på lån ,42 % ,0 % Utlån ,42 % ,8 % Sum eksterne finansutgifter ,93 % ,1 % Sum eksterne finanstransaksjoner ,82 % ,7 % Eksterne finanstransaksjoner 1 viser en netto finansutgift på 33,5 mill kroner som er en reduksjon på 0,3 mill kroner i forhold til I forhold til regulert budsjett er det et positivt avvik på 2,8 mill kroner. Hovedforklaringen til avviket fra regulert budsjett skyldes høyere rente- og swapinntekter og lavere renteutgifter enn budsjettert. Renteinntektene er 1,46 mill kroner høyere enn i 2014 til tross for rentenedgangen. Dette skyldes i første rekke at Eidsberg kommune har hatt et høyere beløp til forrentning gjennom Årets låneopptak ble gjort i 1. kvartal og et større beløp da har stått til forrentning i store deler av året som følge av mindre framdrift på investeringsprosjekter enn forutsatt. Dette er greit å så lenge innlånskostnadene er lavere enn innskuddsrentene. Eierandelen i Østfold Energi er på 2,86 prosent. Utbytte fra Østfold Energi regnskapsføres i driften og var i 2015 på 3,371 mill kroner. Dette er om lag kroner lavere utbytte enn i Rentekostnadene på kommunens lån ble 0,7 mill kroner lavere enn i Dette forklares med utviklingen i rentemarkedet, hvor styringsrenten ble redusert med 0,5 prosentpoeng gjennom året, 3-måneders NIBOR-rente hadde en tilsvarende reduksjon. For å utnytte markedet og redusere finanskostnadene ble, parallelt med at Kommunalbanken økte påslaget på sine utlån (50 punkter), og påslaget på obligasjonslån holdt seg oppe, en større andel av låneporteføljen tatt opp i sertifikatmarkedet. I tillegg ble forskjellen mellom utviklingen av husbankrentene og markedsrentene utnyttet i en 3-måneders periode i sommer. Det gjorde at Eidsberg kommune kunne inntektsføre en underkursgevinst på 0,9 mill kroner ved å binde 30 mill kroner i fastrente fra mai til september. I sum har markedets utvikling og strategiske vurderinger gjort sitt til at rentekostnadene er lavere i 2015 enn i 2014, tross 80 mill kroner mer i låneportefølje i Netto finansutgifter inkl. utbytte fra Østfold Energi Netto finansutgifter ekskl. utbytte fra Østfold Energi 1 Eksterne finanstransaksjoner består av renter, avdrag og utbytte. 11

12 Interne finanstransaksjoner Interne finanstransaksjoner Regnskap 2015 Regnskap 2014 Vekst (+) Budsjett 2015 Avvik Prosentvis avvik ifht. Budsjett Bruk av tidligere års regnsk. mindreforb ,88 % ,0 % Bruk av disposisjonsfond ,23 % ,0 % Bruk av bundne fond ,79 % ,1 % Sum bruk av avsetninger ,55 % ,0 % Overført til investeringsregnskapet ,15 % ,5 % Avsatt til disposisjonsfond ,61 % ,3 % Avsatt til bundne fond ,13 % ,8 % Sum avsatt til fond og overført til investering ,63 % ,8 % Sum interne finanstransaksjoner ,90 % ,2 % Interne finanstransaksjoner 2 utgjør en nettoutgift 17,2 mill kroner. Det er overført 3,6 mill kroner til investeringsregnskapet. Videre er det avsatt 7,6 mill kroner til disposisjonsfond som gjelder disponering av fjorårets mindreforbruk. Det avsatt 18,8 mill kroner til bundne fond. Årets avsetninger til bundne fond gjelder i hovedsak avsetning til selvkostfond som utgjør 14,6 mill kroner. I tillegg er det foretatt avsetning til bundne fond som tilhører blant annet kommunalt rusarbeide og utvikling av Krystallen, avdelingslege og koordinator for virituell avdeling, samt kompetansemidler innen for skole. Bruk av tidligere års avsetninger utgjør til sammen 5,8 mill kroner. 2 Interne finanstransaksjoner består av bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, bruk av avsetninger til fond samt overføring til investeringsregnskapet. 12

13 Regnskapsskjema 1A driftsregnskap Regnskapsskjema 1A driftsregnskap REG OPPR. REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT REGNSKAP KOSTRA-ART L1 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE , ,24 L2 ORDINÆRT RAMMETILSKUDD , ,00 L3 SKATT PÅ EIENDOM 874 0, ,00 L4 ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER , ,00 L5 ANDRE GENERELLE STATSTILSKUDD , ,00 L6 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER SUM(L1:L5) , ,24 L7 RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE SUM(900:905) , ,87 L8 RENTEUTGIFTER, PROVISJONER OG ANDRE FINANSUTGIFTER , ,32 L9 AVDRAG PÅ LÅN , ,00 L10 NETTO FINANSINNTEKTER/- UTGIFTER SUM(L7:L9) , ,45 L11 TIL DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK 530 0, ,00 L12 TIL UBUNDNE AVSETNINGER , ,41 L13 TIL BUNDNE AVSETNINGER , ,38 L14 BRUK AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPSMESSIGE MINDREFORBRUK , ,41 L15 BRUK AV UBUNDNE AVSETNINGER , ,00 L16 BRUK AV BUNDNE AVSETNINGER , ,65 L17 NETTO AVSETNINGER SUM(L11:L16) , ,27 L18 OVERFØRT TIL INVESTERINGSREGNSKAPET , ,08 L19 TIL FORDELING DRIFT (L6+L10-L17-L18) , ,98 SUM(010:490; L20 SUM FORDELT TIL DRIFT 520;590;600:790; , ,71 L21 (FRA SKJEMA 1B) 830:860;880:890; 920;990) MERFORBRUK/MINDREFORBRUK = 0 L20 - L19 0,00 0,00 0, ,27 Tall pr

14 Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt - investering KOSTRA-ART REGNSKAP 2015 REG BUDSJETT 2015 OPPR BUDSJETT 2015 REGNSKAP 2014 L1 SALG AV DRIFTSMIDLER OG FAST EIENDOM SUM(660:670) , ,00 L2 ANDRE SALGSINNTEKTER SUM(600:650) , ,00 L3 OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE SUM((700:770)-728) , ,00 L4 KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT SUM (728) , ,65 L5 STATLIGE OVERFØRINGER SUM(800:810) 0, ,00 L6 ANDRE OVERFØRINGER SUM(830:890) 0, ,00 L7 RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE SUM(900:905) 3 408, ,03 L8 SUM INNTEKTER SUM(L3:L8) , ,68 L9 LØNNSUTGIFTER SUM(010:080;160:165) , ,13 L10 SOSIALE UTGIFTER SUM(090:099) , ,36 KJØP AV VARER OG TJENESTER SOM L11 INNGÅR SUM(100:285)- I KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON SUM(160:165) , ,65 L12 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTER KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON SUM(300:380) , ,60 L13 OVERFØRINGER SUM(400:490) , ,65 L14 RENTEUTGIFTER OG OMKOSTNINGER 500 0, ,00 L15 FORDELTE UTGIFTER 690+( ) 0, ,00 L16 SUM UTGIFTER SUM(L11:L17) , ,39 L17 AVDRAG PÅ LÅN , ,85 L18 UTLÅN , ,71 L19 KJØP AV AKSJER OG ANDELER , ,00 L20 DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS UDEKKET 530 0, ,00 L21 AVSATT TIL UBUNDNE INVESTERINGSFOND 548 0, ,44 L22 AVSATT TIL BUNDNE FOND , ,27 L23 AVSATT TIL LIKVIDITETSRESERVEN 560 0, ,00 L24 SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER SUM(L20:L25) , ,27 L25 FINANSIERINGSBEHOV L18+L26-L , ,98 L26 BRUK AV LÅN , ,72 L27 MOTATTE AVDRAG PÅ UTLÅN , ,56 L28 SALG AV AKSJER OG ANDELER 929 0, ,00 L29 BRUK AV TIDLIGERE ÅRS MINDREFORBRUK 930 0, ,75 L30 OVERFØRT FRA DRIFTSBUDSJETTET , ,08 L31 BRUK AV DISPOSISJONSFOND 940 0, ,00 L32 BRUK AV UBUNDNE INVESTERINGSFOND , ,81 L33 BRUK AV BUNDNE FOND 950 0, ,06 L34 BRUK AV LIKVIDITETSRESERVEN 960 0, ,00 L35 SUM FINANSIERING SUM(L29:L36) , ,98 L36 UDEKKET/UDISPONERT L27-L37 0,00 0,00 0,00 0,00 Tall pr

15 Tusen kroner Regnskap 2015 Regnskap 2014 Avvik Prosentvis avvik Årsbudsjett 2015 Avvik budsjett Prosenvis avvik Investeringsutgifter ,28 % ,7 % Finansieringstransaksjoner ,58 % ,0 % Investeringsinntekter ,94 % ,8 % Finansieringsbehov ,99 % ,7 % Finansiert slik: Bruk av lån, inkl. startlån ,91 % ,5 % Mottatte avdrag på utlån ,63 % ,9 % Salg av aksjer og andeler ,00 % 0 0 0,0 % Bruk av tidligere års mindreforbruk ,00 % ,0 % Overføring fra driftsregnskapet ,15 % ,5 % Bruk av disposisjonfond ,00 % 0 0 0,0 % Bruk av ubundne investeringsfond ,16 % ,5 % Bruk av bundne fond ,00 % 0 0 0,0 % Bruk av likviditetsreserve ,00 % 0 0 0,0 % Sum finansiering ,99 % ,7 % Udekket/udisponert ,00 % 0 0 0,0 % Investeringsutgifter Totale investeringsutgifter endte på 63,8 mill kroner, som langt på vei er i tråd med revidert budsjett, mens det er en reduksjon på 43,0 mill kroner (40,3 %) i forhold til De totale investeringsutgiftene er 51,7 mill kroner (44,8 %) lavere enn opprinnelig budsjett. Dette forklares blant annet med noe senere framdrift bl.a. innenfor VA-prosjektene, Edw. Ruuds barnehage og Ungdomshus som ferdigstilles i 2016, samt forsinkelser i boligsosial handlingsplan i forhold til opprinnelig budsjett. Investeringer innenfor VA består i hovedsak av overføringsledning strekningen Sponeset-Laslett, Laslett-Melleby og Visterbekken, sanering på Slitu, fjernvarme i sentrum, avløpsrenseanlegg, reservevannsforsyning, vannforsyningsanlegg Sandstangen og høydebasseng. Investeringen utover VA i 2015 var blant annet oppgradering til trådlåst nettverk på Edwin Ruud omsorgssenter og Eidsberg ungdomsskole, bygging av ny Edwin Ruuds barnehage og arbeid med boligsosial handlingsplan. Investeringsinntekter Investeringsinntektene er på 11,6 mill kroner, som er 1,9 mill kroner lavere enn i ,6 mill kroner av investeringsinntektene kommer fra salg av eiendom, hvor Bergheimveien utgjør ca 0,5 mill kroner, Gnr.59, bnr 441 ved Pennestråket på om lag 1,8 mill kroner, Susebakkeveien 6 med 1,0 mill kroner, Søndre Mysens vei 4 med 1,5 mill kroner, Vestengveien 20E med om lag 0,6 mill kroner og Tittutveien 10 med 0,1 mill kroner. Inntekter vedrørende kompensasjon for merverdiavgift vedrørende investeringer utgjør 4,9 mill kroner. Resterende inntekter gjelder refusjoner og anleggsbidrag. 15

16 Regnskapsskjema 2 B investering Tall i hele 1000 Prosjekt Rev budsjett 2015 Regnskap 2015 Rev budsjett 2014 Regnskap 2014 nummer IU II IU II IU II IU II Salg av varige driftsmidler IKT-investeringer Salg av aksjer D kino Salg av eiendom Salg av nærings- og tomteareal Salg Brennemoen Høytorp Fort, standardhevning Høytorp Fort, tak og bygninger Avløpsrenseanlegg, C01/ Sanering Slitu VA-anlegg Laslett-Melleby Reservevannforsyning Høytorp Fort, sikringsarbeider Gatelys Ledningsnett Laslett-Sponeset Asfaltering og sentrumstiltak Festiviteten, rahabilitering bad Sikkerhetsutstyr, brann VA-fjernvarme, sentrum Kommunale bygg, standardheving Maskiner, teknisk Avløp, generelt Vann, generelt Boligsosial handlingsplan Oppgradering av lekeplasser Oppgradering av idrettsanlegg Uteområde familiesenteret Fjernvarme, påkobling kommunale bygg Edw.Ruuds b.hage, rehabilitering Visterbekken PST og tilbehør Vannmagasin/Høydebasseng Vannforsyning, Sandstangen Ungdomshus Energiovervåkning (EOS) BSH Kløverveien BSH Kløverveien BSH Sanering Kløverveien BSH Boliger vanskeligstilte Byutvikling-oppfølging fra områdereg Brannstasjon Modulbygg for VPA/FDV Transportmidler, generelt Sum = L 1 fra skjema 2A Tall pr

17 Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet KOSTRA-ART REGNSKAP 2015 REG BUDSJETT 2015 OPPR. BUDSJETT 2015 REGNSKAP 2014 L1 INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER SUM(010:490) , ,39 L2 UTLÅN OG FORSKUTTERINGER , ,71 L3 KJØP AV AKSJER OG ANDELER , ,00 L4 AVDRAG PÅ LÅN SUM(500:510) , ,85 L5 AVSETNINGER SUM(548:560) , ,71 L6 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV SUM(L1:L5) , ,66 FINANSIERT SLIK: L7 BRUK AV LÅNEMIDLER , ,72 L8 INNTEKTER FRA SALG AV ANLEGGSMIDLER SUM(660:670) , ,00 L9 TILSKUDD TIL INVESTERINGER SUM(810:850;880:890) 0, ,00 L10 KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT , ,65 L11 MOTTATTE AVDRAG PÅ UTLÅN OG REFUSJONER SUM(700:770) , ,56 L12 ANDRE INNTEKTER SUM(600:650;900:905) , ,03 L13 SUM EKSTERN FINANSIERING SUM(L7:L12) , ,96 L14 OVERFØRT FRA DRIFTSBUDSJETTET , ,08 L15 BRUK AV TIDLIGERE ÅRS UDISPONERT 930 0, ,75 L16 BRUK AV AVSETNINGER SUM(940:960) , ,87 L17 SUM FINANSIERING SUM(L13:L16) , ,66 L18 UDEKKET/UDISPONERT = 0 (L6-L17) 0, ,00 Tall pr

18 Balanseregnskapet Balanseregnskapet KAPITTEL REGNSKAP 2015 REGNSKAP 2014 ENDRING EIENDELER A ANLEGGSMIDLER KAP , , ,56 FASTE EIENDOMMER OG ANLEGG ( ) , , ,89 UTSTYR, MASKINER OG TRANSPORTMIDLER ( ) , , ,31 UTLÅN ( ) , , ,98 AKSJER OG ANDELER (2.21) , , ,00 PENSJONSMIDLER (2.20) , , ,00 B OMLØPSMIDLER KAP , , ,14 KORTSIKTIGE FORDRINGER ( ) , , ,17 PREMIEAVVIK (2.19) , , ,00 AKSJER OG ANDELER (2.18) 0,00 0,00 0,00 SERTIFIKATER (2.12) 0,00 0,00 0,00 OBLIGASJONER (2.11) , , ,00 KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKUDD (2.10) , , ,97 SUM EIENDELER (A + B) , , ,70 EGENKAPITAL OG GJELD C EGENKAPITAL KAP , , ,15 DISPOSISJONSFOND ( ) , , ,09 BUNDNE DRIFTSFOND ( ) , , ,12 UBUNDNE INVESTERINGSFOND ( ) , , ,37 BUNDNE INVESTERINGSFOND (2.55) , , ,92 REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (2.5950) 0, , ,27 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK (2.5900) 0,00 0,00 0,00 UDISPONERT I INVESTERINGSREGNSKAP (2.5960) 0,00 0,00 0,00 UDEKKET I INVESTERINGSREGNSKAP (2.5970) 0,00 0,00 0,00 LIKVIDITETSRESERVE (2.5980) 0,00 0,00 0,00 KAPITALKONTO (2.5990) , , ,66 ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP SOM PÅVIRKER AK (DRIFT) ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP SOM PÅVIRKER AK (INVESTERING) D GJELD , ,68 0,00 0,00 0,00 0,00 LANGSIKTIG GJELD KAP , , ,00 - PENSJONSFORPLIKTELSE (2.40) , , ,00 - IHENDEHAVEROBLIGASJONSJONSLÅN ( ) 0,00 0,00 0,00 - SERTIFIKATLÅN ( ) , , ,00 - ANDRE LÅN ( ) , , ,00 KORTSIKTIG GJELD KAP , , ,45 - KASSEKREDITTLÅN (2.31) 0,00 0,00 0,00 - ANNEN KORTSIKTIG GJELD ( ) , , ,45 - PREMIEAVVIK (2.39) , , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) , , ,70 18

19 Balansen viser verdien av kommunens eiendeler pr , og hvordan eiendelene er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. Eiendeler Kommunens eiendeler er bokført med 1,98 mrd. kroner ved utgangen av Verdien av anleggsmidler har økt fra 1,63 mrd. kroner i 2014 til 1,71 mrd. kroner i 2015 som tilsvarer en økning på 5,1 prosent. Økning i aktiverte investeringer med fradrag for avgang og avskrivninger utgjør 19,9 mill kroner. I tillegg kommer økning i utlån på 5,2 mill kroner, en økning i aksjer og andeler på 2,8 mill kroner og en økning på pensjonsmidler på 54,4 mill kroner. De samlede omløpsmidlene har økt med 51,1 mill kroner fra 2014 til De kortsiktige fordringene har økt med 16,5 mill kroner. Akkumulert premieavvik er redusert med 9,0 mill kroner og er på 41,9 mill kroner ved utgangen av året. Obligasjoner som består av pengepmarkedsfond i KLP har hatt en avkastning på 0,15 mill kroner. Likviditeten (kasse og bankinnskudd) utgjorde 153,6 mill kroner pr , en økning på 43,4 mill kroner siden året før og skyldes i første rekke en økning i ubrukte lånemidler. Egenkapital Egenkapitalen er et regnskapsmessig begrep som brukes på den delen av kapitalen kommunen selv eier. Ved utgangen av 2015 var bokført egenkapital 174,9 mill kroner, en økning på 26,8 mill kroner i forhold til Eidsberg kommune hadde ved utgangen av ,2 mill kroner fordelt mellom disposisjonsfond og bundne driftsfond. I forhold til 2014 har disse fondene økt med 21,2 mill kroner, men av dette er hele 17,8 mill kroner en økning på bunde fond. Gjeld Gjeld vil si betalingsforpliktelser kommunen har ovenfor utenforstående parter. Samlet gjeld inkl. pensjonsforpliktelser har økt fra 1,698 mrd kroner i 2014 til 1,805 mrd kroner i 2015, en økning på 6,3 prosent. Herav utgjør økningen i langsiktig gjeld 117,3 mill kroner, mens kortsiktig gjeld har en reduksjon på 10,6 mill kroner. Arbeidskapital Arbeidskapitalen er definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er den kapitalen som er disponibel til investeringer og innkjøp. Nøkkeltallet gir en beskrivelse av handlingsrommet til kommunen. Denne bør være positiv, slik at det er nok langsiktig kapital til å finansiere kommunens anleggsmidler. Ved utgangen av 2015 utgjorde arbeidskapitalen 189,6 mill kroner. Dette er en bedring på 61,7 mill kroner fra Likviditetsgrad Likviditetsgraden forteller om kommunens evne til å ARBEIDSKAPITAL

20 dekke sine kortsiktige forpliktelser, og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktige gjeld. Likviditetsgrad 1 består av omløpsmidler sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad I er at omløpsmidler delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidlene bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Forholdstallet på god likviditet er satt til 2. År Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad ,9 1, ,2 1, ,2 1, ,4 1, ,4 1,9 Likviditetsgrad 3 består av de mest likvide omløpsmidlene (kasse, bank) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Forholdstallet på god likviditetsgrad 3 er 0,33. Likviditetssituasjonen i Eidsberg kommune er tilfredsstillende. Dette må sees i sammenheng med at det er foretatt låneopptak til finansiering av flere store investeringsprosjekter hvor tidsplanen/betalingsplanen er skjøvet ut i tid. Eidsberg kommune har pr 31. desember 2015 ubrukte lånemidler på 90,9 mill kroner som er bundet opp mot prosjekter som er igangsatt. Soliditet Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle framtidig underskudd. Når man vurderer soliditeten ser man på hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital og hvor stor andel som er finansiert med lånte midler. Egenkapitalandelen sier noe om hvor mye egenkapital det er i forhold til kommunenes eiendeler. Jo høyere egenkapitalandelen er, jo bedre kan kommunen tåle tap. I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav med hensyn til hvor stor likviditetsgraden, egenkapitalandel eller gjeldsgrad bør være. En bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene over tid. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten og kan føre til svekket nivå på tjenesteproduksjonen Egenkapitalandel 9,6 % 10,4 % 7,8 % 8,0 % 8,8 % Nøkkeltallene er regnet ut med bakgrunn i tallene i balansen. Det er imidlertid viktig å understreke at i disse tallene ligger premieavviket som skal amortiseres i årene fremover. Nøkkeltallene vil svekkes dersom man justerer for premieavviket. Finansforvaltning Eidsberg kommunestyret vedtok 5. mai 2011 i k-sak 18/11 Eidsberg kommunes reglement for finansforvaltning. Reglementet gir en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder for Eidsberg kommunes finansforvaltning. Et av punktene i reglementet er rapportering til kommunestyret. Eidsberg kommunes reglement for finansforvaltning er planlagt revidert i løpet av Ledig likviditet Ihht. Eidsberg kommunes finansreglement 6, kan Eidsberg kommunes midler til driftsformål plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Eidsberg kommune har hovedbankavtale med Eidsberg Sparebank. Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre spare- og forretningsbanker. Ledig likviditet er i all hovedsak plassert ihht. avtalte innskuddsbetingelser i Eidsberg Sparebank. I tillegg er det plassert overskuddslikviditet på 14,8 mill kroner i KLP pengemarkedsfond og obligasjonsfond. 20

21 Ved utgangen av året var innskuddsrenten i Eidsberg Sparebank 2,11 prosent, mens gjennomsnittlig innskuddsrente har vært på 2,27 prosent i Til sammenligning har gjennomsnittlig 3 mnd. NIBOR-rente, som brukes som referanserente for både Eidsberg kommunes innskudd og innlån, vært 1,29 pst. i Ved utgangen av året var 3-mnd. NIBOR-rente 1,13 prosent. Likvide midler Institusjon Saldo Gj.sn. avk. Andel Likvide midler 1 Kasse Kontantkasser ,00-0,01% 2 Bankinnskudd Eidsberg Sparebank ,40 2,27 3 Bankinnskudd Nordea (avregningskonto) ,88 - Finansielle omløpsmidler 4 Pengemarkedsfond KLP Pengmarked ,00 1,32 % 5 KLP Pensjon ,00 0,74 % ,28 91,2% 8,79% I finansreglementets 4 er det klart at i avveiningen mellom økt avkastning og redusert risiko skal redusert risiko foretrekkes. Eidsberg kommune har valgt en meget konservativ forvaltning av likvide midler og har hatt fokus på gode innskuddsbetingelser ved inngåelse av hovedbankavtale. Avtalen gir Eidsberg kommune en god meravkastning utover gjeldende markedsrente uten å påta seg risiko og nytte ressurser til å drive en mer aktiv forvaltning. Avkastningen 2015 på KLP pengemarkedsfond var 1,32 prosent og på KLP Pensjon 0,74 prosent, som gir en gjennomsnittlig avkastning på 1,02 prosent gjennom året. Gjeldsporteføljen Gjeldsporteføljen hadde et volum på 803,0 mill kroner pr mot 721,9 mill kroner pr Gjennomsnittlig lånerente ved årsskiftet var er 2,4 prosent. Gjeldsporteføljen til Eidsberg kommune har en andel fastrente på 51 prosent og en gjennomsnittlig rentebindingstid på 4,59 år. Begge nøkkeltallene er innenfor beskrankningene i kommunens finansreglement som indikerer minimum 1/3 fastrente og 1/3 flytende rente, mens 1/3 skal være vurdert ut fra markedsforholdene. Vektet gjennomsnittlig rentebindingstid skal til enhver tid være mellom 1-5 år. Det er gjennom 2015 gjort flere refinansieringer av eksisterende lån, for best mulig tilpasse seg rentemarkedet. For å oppnå lavest mulig rentekostnader er det valgt å nytte seg av serifikatlån med 3 måneders rullering. Dette medfører en høyere refinansieringsrisiko. 10 % av låneporteføljen er knyttet opp mot startlån gjennom Husbanken, 36 % er knyttet til sertifikatlån og 54 % er ordinære lån uten avdrag men med full innfrielse ved forfall (bulletlån). I 2015 er det tatt opp følgende nye lån: Låneinstitusjon Formål Beløp 1) Husbanken Startlån for videretild ,00 2) Den danske bank Lån til finansiering av investeringer ,00 21

22 LÅ N EP OR T EF ØLJE pr F ast/ R ente- N o minell Ny Innfrielse/ Kredito r A vdrag flytende Lånebelø p pro dukt R ente rentedato R estgjeld D elsum H usbanken Husbanken Halvårlig (04/10) Flytende , Husbanken Halvårlig (04/10) Flytende , Husbanken Halvårlig (05/11) Flytende , Husbanken Halvårlig (05/11) Flytende , Husbanken Kvartal (02/05/08/11) Flytende , Husbanken Kvartal (02/05/08/11) Flytende , Husbanken Halvårlig (05/11) Flytende , Husbanken Halvårlig (05/11) Flytende , Husbanken Halvårlig (05/11) Flytende , Husbanken Kvartal (01/04/07/10) Flytende , Husbanken Kvartal (01/04/07/10) Flytende , Husbanken Halvårlig (06/12) Flytende , Husbanken Halvårlig (05/11) Flytende , Husbanken Halvårlig (04/10) Flytende , Husbanken Halvårlig (04/10) Flytende , Husbanken Halvårlig (06/12) Flytende , Sum H usbanken Sertifikatlån Nordea 3 måneders rullering , Nordea 3 måneders rullering , Danske bank 3 måneders rullering , Sum F o rretningsbanker Ko mmunalbanken Kommunalbanken Bullet Flytende mnd. NIBOR 1, Kommunalbanken Bullet Flytende mnd. NIBOR 1, Kommunalbanken Bullet Flytende mnd. NIBOR 1, Kommunalbanken Bullet Flytende mnd. NIBOR 1, Kommunalbanken Bullet Flytende mnd. NIBOR 1, Kommunalbanken Bullet Flytende mnd. NIBOR 1, Kommunalbanken Bullet Flytende mnd. NIBOR 1, Sum Ko mmunalbanken Gjeldspo rtefø lje Det vesentligste av låneporteføljen ligger i flytende rente, men som sikring mot renteoppgang ligger det 8 rentesikringsavtaler som gjør at renteøkningen ikke slår ut 100 pst ved en renteoppgang. Rentesikring, SWAP, pr R ente Ko ntrakt A vtale inngått B elø p B etingelser F o rfall M argin / desember års NOK/CM S 4. juli 2023 Betaler 0,50 NIBOR 3 mnd. M ottar 1,120 0, / februar Fast rente 5, oktober 2029 Betaler 5,251 NIBOR 3 mnd. M ottar 1, / februar Fast rente 4, august 2029 Betaler 4,22 NIBOR 3 mnd. M ottar 1, / juni Fast rente 3,16 5. april 2022 Betaler 3,16 NIBOR 3 mnd. M ottar 1, / oktober Fast rente 2, februar 2023 Betaler 2,37 NIBOR 3 mnd. M ottar Oppstart Nye avtaler i / mars Fast rente 2, oktober 2023 Betaler 2,275 NIBOR 3 mnd. M ottar Oppstart / mai Fast rente 2, april 2020 Betaler 2,538 Reduseres til NIBOR 3 mnd. M ottar 1,12 55 mill / juli års NOK/CM S 4. september 2020 Betaler 0,50 NIBOR 3 mnd. M ottar 1,16 1,205 Sum renteswap pr

23 MEDARBEIDERE Medarbeiderne er Eidsberg kommunes viktigste ressurs. Det er et mål at arbeidsmiljøet i Eidsberg kommune skal være godt, og at medarbeiderne skal trives for å yte sitt beste til alle som har behov for kommunale tjenester i Eidsberg kommune. Medarbeiderundersøkelser gir en god indikasjon på om medarbeiderne trives som ansatte i Eidsberg kommune. Det er en målsetting om å gjennomføre medarbeiderundersøkelser minst annethvert år, og det ble gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant kommunens medarbeidere høsten Undersøkelsen som ble gjennomført er nyutviklet og ikke den samme som tidligere. På en scoreskala fra 1-5 ligger gjennomsnittet i Eidsberg kommune på 4,2. Et inkluderende arbeidsliv er viktigere enn noen gang. Det skal være høyt under taket og rom for alle i Eidsberg kommune. En strammere økonomi gjør imidlertid at alle må «løpe» litt fortere. Det er godt å registrere at nærværet har en positiv utvikling. I 2015 var nærværet på 92,2 prosent. Dette er en bedring i nærværet på 0,4 prosentpoeng fra Medarbeidertilfredshet Eidsberg kommune har som mål å gjennomføre medarbeiderundersøkelser med jevne mellomrom for å måle temperaturen på medarbeidertilfredshet. Målinger holder fokuset på medarbeidertilfredshet oppe. Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse høsten Slike undersøkeler har god svarprosent og det er grunn til å feste lit til resultatene. Undersøkelsen er ny og utviklet av KS i samarbeid med Linda Lai, professor i organisasjonspsykologi, og har i løpet av kort tid blitt tatt i bruk av mange kommuner. Dette borger for gode sammenlignbare resultater i fremtiden.. Undersøkelsen er forskningsbasert og har fokus på hva som er viktige innsatsfaktorer for å oppnå gode resultater. Den har ikke et ensidig fokus på ledelsen, men på medarbeiderskap hvor det er 23

24 fokus både på medarbeider-, gruppe-, organisasjons- og ledelsesnivå. Her måles faktorer som ledere og medarbeidere kan påvirke og som kan danne grunnlag for endring og utvikling. På en scoreskala fra 1-5 ligger gjennomsnittet i Eidsberg kommune på 4,2 og varierer mellom virksomhetene fra 4,0 til 4,5. Gjennomsnittet for Eidsberg kommune er på nivå med gjennomsnittet for andre kommuner som hittil har kjørt denne undesøkelsen. Det er forskjeller mellom avdelinger og virksomheter på score på de ulike faktorer. Gjennomsnittstallene for Eidsberg viser imidlertid at faktorene mestringsorientert ledelse 3 og relevant kompetanseutvikling 4 skiller seg ut gjennomgående med lavest score. Resultatene fra undersøkelsen er tema under avdelingsmøter og virksomhetsmøter med det fokuset å fortsette med det som er bra, men samtidig jobbe med tiltak for å få økt fokus på de områdene som den enkelte avdeling har lavest score på. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen og hvordan det jobbes med resultatene i form av gjennomgang og tiltak, vil behandles i arbeidsmiljøutvalget i løpet av Mestringsorientert ledelse er ledelse som vektlegger at den enkelte medarbedier skal få utvike seg og bli best mulig ut fra sine egne forutsetninger, slik at medarbeideren opplever mestring og yter sitt beste. 4 Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet, og er avgjørende for kvaliteten på de tjenestene som leveres, uansett hvilken type tjeneste vi snakker om. 24

25 Skåre 2015 Vurdering Eidsberg kommun e samlet Skole Familiesenteret Barnehage ERO Bo- og Hjemme dagtilbu baserte d voksne tjenester utv.hem. NAV Næring og utvikling Eiendom og beredsk. Miljø og kommun alteknikk HR-avd. Økonomiavd. Beskrivelse Oppgavemotivasjon 4,2 4,4 4,3 4,4 4,1 4,3 4,2 4,3 4,2 4,0 3,9 4,3 4,3 Motivasjonen for oppgavene i seg selv, det vil si om oppgavene oppleves som en drivkraft og som spennende og stimulerende. (Også kalt indre jobbmotivasjon) Mestringstro 4,3 4,2 4,3 4,2 4,4 4,4 4,4 4,5 4,3 4,4 4,1 4,4 4,4 Mestringstroen gjenspeiler hver enkelt medarbeiders tiltro til egen kompetanse og mulighet til å mestre utfordringer i jobbsammenheng. Selvstendighet 4,3 4,4 4,3 4,2 4,0 4,6 4,3 4,4 4,2 4,3 3,8 4,3 4,5 Medarbeidernes opplevelse av å ha mulighet til å jobbe selvstendig og gjøre egne vurderinger i jobben sin, basert på egen kompetanse, og innen en definert jobbrolle. Bruk av kompetanse 4,2 4,4 4,1 4,4 4,1 4,3 4,2 4,5 4,2 4,2 4,1 4,1 4,3 Medarbeidernes opplevelse av å få brukt egen jobbrelevante kompetanse på en god måte i sin nåværende jobb. Mestringsorientert ledelse 4,0 4,2 3,8 4,0 3,8 4,1 4,2 4,0 4,1 4,0 3,8 4,4 3,6 Ledelse som vektlegger at den enkelte medarbeider skal få utvikle seg og bli best mulig ut fra sine egne forutsetninger, slik at medarbeideren opplever mestring og yter sitt beste. Rolleklarhet 4,3 4,1 4,2 4,2 4,4 4,3 4,5 4,4 4,3 4,5 3,9 4,3 4,5 Høy rolleklarhet innebærer at forventningene til den jobben medarbeideren skal gjøre er tydelig definert og kommunisert. Relevant kompetanseutvikl 3,7 3,8 3,8 3,8 3,4 4,3 3,8 4,4 3,3 3,9 3,7 3,9 4,4 Fleksibilitetsvilje 4,4 4,5 4,4 4,3 4,4 4,4 4,7 4,6 4,4 4,4 4,1 4,9 4,6 Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet, og er avgjørende for kvaliteten på de tjeneste som leveres, uansett hvilken type tjeneste vi snakker om. Medarbeiderens villighet til å være fleksibel på jobb og tilpasse sin måte å jobbe på til nye behov og krav. Mestringsklima 4,1 4,2 4,2 4,2 3,8 4,1 4,3 4,7 3,7 4,2 3,8 4,3 3,7 I et mestringsklima motiveres medarbeiderne av å lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode, fremfor å rivalisere om å bli best. Nytteroientert motivasjon 4,6 4,7 4,6 4,7 4,7 4,7 4,8 4,8 4,5 4,7 4,2 4,5 4,2 Motivasjon for å gjøre noe nyttig og verdifullt for andre, også kalt prososial motivasjon, er en viktig drivkraft for mange og har en rekke godt dokumenterte, positive effekter. Gjennomsnsittsskåre 4,2 4,3 4,2 4,2 4,1 4,4 4,3 4,5 4,1 4,2 4,0 4,3 4,2 25

26 Kompetanse og lederutvikling Kompetanseutvikling er et satsingsområde for Eidsberg kommune. Det er viktig å tilføre organisasjonen ny og relevant kompetanse. Kompetanseutvikling er også en viktig faktor i forhold til rekruttering av arbeidskraft og omdømmebygging. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser også at dette er viktig satsingsområde for å økte medarbeidertilfredsheten. I budsjettet for 2015 var det sentralt avsatt 1,0 mill kr til kompetanseutvikling for hele organisasjonen. Utover dette var det også avsatt noe midler i virksomhetene til kompetansehevende tiltak. I Eidsberg arbeides det med kompetanseutvikling på to «arenaer» - internt hvor det utarbeides en kompetanseplan. Kompetanseplanen er basert på midler budsjettert til kompetanseutvikling i Eidsberg kommune samt eksterne midler som det søkes fortløpende om fra blant annet fylkesmannen, KS, KLP og andre steder. Regnskapet viser at Eidsberg kommune tar ut lang mer i kompetansehevende tiltak enn hva det avsettes midler til i budsjettene. Tilskudd fra andre steder krever imidlertid ofte kommunale egenandeler. Eksternt er det et samarbeid mellom kommunene i indre Østfold når det gjelder mindre omfattende, men viktige kurs og kompetanseutvikling innenfor HR området (arbeidsmiljø, arbeidsrett ol). Det utarbeides en felles kurskatalog der kommunene tar ansvar for å gjennomføre aktuelle dagskurs. Det ble i 2013 inngått et samarbeid med Høgskolen i Østfold om desentraliserte studier. Studiestedet er kulturtorget i Eidsberg. Eidsberg kommune har hatt mange deltakere på studiene som til nå er gjennomført, men dette tilbudet har dessverre ikke latt seg videreføre høsten 2015, selv om Fylkesmannen i Østfold har opprettholdt støtte til finansiering av slike tilbud. Årsakene synes å ligge i mangelen på koordineringskapasitet mellom kommunene, og i noen grad evnen til å definere behovene og prioritere dette på tvers av kommunene. I tillegg oppfattes Høgskolen i Østfold ikke å prioritere indre Østfold sammenlignet med de andre studietilbudene i nedre Glomma regionen. Av andre mulige årsaker er uvissheten i påvente av kommunesammenslåing eller ikke. Aktiviteten i lederutvikling som omfatter alle ledere med personalansvar i Eidsberg kommune i alt 55 ledere har vært noe lavere i Tidligere lederevaluering viser at Eidsberg kommune har gjennomgående gode ledere, men det fremkom også klare utviklingsområder. Medarbeiderundersøkelsen 2015 har også gitt noen indikasjoner (Mestringssorientert ledelse). Arbeidet med leder- og medarbeiderutvikling søkes videreutviklet i perioden Konkurransedyktige betingelser Lønn På mange fagområder, konkurrerer kommunen med andre kommuner om kvalifisert arbeidskraft og på andre områder konkurrerer kommunesektoren også med privat sektor (ingeniører, enkelte fagarbeiderstillinger, økonomiområdet m.v.). Der hvor det er mangel på arbeidskraft er det krevende å besette stillinger, da lønnskravene ofte ligger langt over det vi som kommunen kan innfri. I 2015 var det et mellomoppgjør. Det ble gjennomført både sentrale og lokale forhandlinger selv om mye av forutsetningene for oppgjøret var lagt i hovedoppgjøret i I de sentrale forhandlingene i mellomoppgjøret ble det ikke gitt nye lønnstillegg utover det partene hadde avtalt i Gjennomstnittlig lønnsoppgjør i kommunal sektore ble i 2015 på 3,25 pst inkl. glidning og overheng. For Eidsberg kommune ble det gitt et gjennomsnittlig tillegg på hhv. 1,55 pst./1,90 pst./2,1 pst. for kapitlene 4, 3 og 5. I tillegg kommer eventuell lønssglidning og overheng. Sammenlignet med andre 26

27 kommuner i indre Østfold ligger Eidsberg omtrent på gjennomsnitt, eller litt under når det gjelder lønnsvekst i Nivåmessig ligger vi i gjennomsnitt blant de to tre øverste kommunene, her troner Askim på topp. Seniorpolitikk Eidsberg kommune har en vedtatt seniorpolitikk. Skal Eidsberg kommune stå rustet i forhold til framtidens behov for arbeidskraft, er en avhengig av at ansatte står lenger i jobb. Dersom de fleste skulle velge å ta ut pensjon ved første mulighet, dvs 62 år, vil kommunen om kort tid få en betydelig arbeidskraftutfordring. Gjennom vedtatt seniorpolitikk beskrives enkelte konkrete tiltak som f.eks. fridager i tillegg til at det gis et signal om at arbeidsgiver ønsker at de ansatte skal stå i jobb lengst mulig. Svært få tar nå ut pensjon ved fylte 62 år. I tillegg til kommunens egne virkemidler, gjør fleksible ordninger i forhold til uttak av folketrygd kombinert med jobb at ansatte nå velger å jobbe lenger. Pensjonsordningen, og kanskje spesielt AFP, synes å være i bevegelse, og kommunen vil bli oppdateret av KLP våren Likestilling Eidsberg kommune hadde i 2015 om lag 697 årsverk. Kjønnsbalansen fordeler seg slik: Antall %-vis andel kvinner menn kvinner menn Eidsberg kom Totalt Ledernivå: Rådmannteam Stabsledere Virksomhetsled Totalt Årstall 2013 % 2014 % 2015 % M K M K M K Deltidsstilling Full stilling Totalt Kjønnsbalansen blant de ansatte er gjennomgående skjevfordelt i alle virksomheter. Andelen menn er overrepresentert innenfor tekniske tjenester, mens stabstjenestene, oppvekst og helse har en overrepresentasjon av kvinner. På ledernivå er 20 prosent kvinner og 80 prosent menn. Gjennomgående er det en skjevfordelt kjønnsbalanse på ledernivå. Kjønnsbalansen har vært relativt stabil over flere år. Få kvinnelige søkere på lederstillinger gjør det til en utfordring å endre kjønnsbalansen på ledernivå. Arbeidstid Eidsberg kommune har en klar overvekt av kvinner i deltidsstillinger. Andelen kvinner som jobber deltid er om lag +/- 70 prosent, mens andelen av menn som jobber deltid ligger rundt +/- 40 prosent. 27

28 Gjennomsnittslønn Justert for Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Årstall Kvinners Kvinners Kvinners Kvinners grunnlønn månedsfortjeneste grunnlønn måneds- i % av i % av fortjeneste i menns i % av menns % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns menns Ujustert Alder Arbeidstakergruppe Stillingskode Utdanning Kvinner har gjennomgående lavere lønn enn menn. Dette er tilfelle også om man justerer for alder og utdanning, og selv med justering for arbeidstakergruppe og stillingskode er det fortsatt slik at kvinner har lavere lønn enn menn, men forskjellene er mindre. Vi ser at forskjellene mellom kvinner og menn justert for alder og utdanning har hatt en bevegelse i retning av at forskjellene har bedret seg slik at kvinner er i bevegelse mot menns lønnsnivå M K Differanse i menns favør M K Differanse i menns favør Virksomhets-/stabsledere ,1 % ,5 % Den totale lønnsdifferansen mellom kvinnelige og mannlige virksomhetsledere/stabsledere uten justering for virksomhetens størrelse og ansvar utgjør nå 6,5 prosent. Eidsberg kommune har ingen vedtatte retningslinjer for likestilling mellom kjønnene, men søker å fremme likestilling mellom kjønnene og gi like utviklings-, lærings- og karrieremuligheter. Personalpolitiske satsinger Seniorpolitiske retningslinjer er de senere årene strammet noe til i forhold til tidligere. Eidsberg kommune har nå en ordning med ekstra fridager for ansatte over 62 år inntil 5 fridager pr. år. Som arbeidsgiver ønsker Eidsberg kommune at de ansatte skal stå i jobb så lenge som mulig, og opplever at tydelige signaler fra arbeidsgiver om et slikt ønske sammen med noen virkemidler fører til at få velger å ta ut pensjon ved fylte 62 år. Personer med nedsatt funksjonsevne Det er fokus på aktivt tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne samt holdningsskapende arbeid ift. å tilrettelegge og rekruttere denne gruppen arbeidstakere. 28

29 Nærvær Eidsberg kommune har de 5 forutgående årene hatt en nærværsprosent som følger: 2011: 91,3 % 2012: 92,0 % 2013: 92,0 % 2014: 91,8 % 2015: 92,2 % Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet Eidsberg kommune samlet 91,5 91,8 92,2 92,2 91,8 Eidsberg kommune er en IA-bedrift og jobber kontinuerlig med helsefremmende og forebyggende tiltak blant de ansatte i kommunen. Eidsberg kommune har også støtte/tilbud knyttet til: - Tilskudd til trening på treningssenter - Innebandy - Morgensvømming Etter hvert er det mange ansatte som benytter seg av tilbudet på treningssenter. 29

30 ORGANISASJON Eidsberg kommune er en organisasjon i kontinuerlig endring. Eidsberg kommune er nå organisert i en ren to-nivåmodell hvor kommunens 10 virksomheter og 2 sentraliserte stabs- og støtteenheter ledes av et rådmannsteam bestående av 2 kommunalsjefer og rådmannen. Rådmannsteam Stabs- og støttetjenester Familiesenteret Skole Barnehage Edwin Ruuds omsorgssenter Hjemmebaserte tjenester Bo- og dagtilbud for voksne utviklingsh. Nav Eidsberg Næring og utvikling Eiendom og beredskap Miljø og kommuntal teknikk Eidsberg kommunes organisasjon er organisert som en virksomhetsmodell bestående av rådmannsteamet, 2 sentrale stabsenheter og 10 virksomheter. Stabs- og støttetjenestene består av økonomiavdelingen og HR-avdelingen. Det er en kontinuerlig vurdering av organisasjonens virksomhetsorganisering, men pr er organisasjonen splittet i 10 ulike virksomheter som samhandler på tvers. Rådmannen og kommunalsjefene har oppfølging av sine virksomheter, mens 30

31 rådmannen har ukentlig møter i rådmannsteamet (RT), rådmannens ledergruppe (RLG) har felles møter hver 14. dag, mens de 3 nettverkene oppvekstnettverket, helse- og omsorgsnettverket og samfunnsnettverket har møter hver 14. dag. Styringsprinsipper I forbindelse med overgangen til 2-nivå modellen ble det jobbet med å etablere styringssystemer med et bredere fokus enn økonomi. Dette arbeidet vil fortsette, og det vil være et fokus på å knytte styringsdokumentene kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett tettere sammen. Balansert målstyring og prinsippene om resultatledelse og verdiledelse vil da stå sentralt. Etikk Eidsberg kommune har ikke utarbeidet eget etikkreglement, men en verdiplakat og et verdireglement som uttrykker hvilke kjerneverdier organisasjonskulturen i Eidsberg kommune skal tuftes på tillit, respekt og engasjement, hvordan ledere skal opptre troverdighet, forbilder, engasjement, interesse for egen virksomhet og medarbeidere samt utvikle og inspirere egne medarbeidere, stille krav, vise ansvar og ydmykhet, samt levere resultater. Det er også nedfelt i verdiplakaten at det skal legges til rette for møteplasser for å diskutere etiske dilemmaer. Det er over lengre tid vært jobbet med et samarbeidsprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving». Hovedmålet har vært en styrket etiske kompetanse i hele organisasjonen. Prosjektet startet innenfor områdene helse, sosial og omsorg, men målet er å utvide prosjektet til å omfatte flere virksomheter i kommunen. Varsling Eidsberg kommune har utarbeidet rutiner for varsling. Det er et mål å ha en kultur der det er stor grad av åpenhet for å ta opp og drøfte kritikkverdige forhold. Varsling er alltid et tema på de faste møtene mellom arbeidsgiver, hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet i kommunen. Rutiner for håndtering av vold, trakasering og trusselhandlinger Eidsberg kommune har også rutiner for håndtering av vold og trakassering (herunder mobbing). Rutinene er en del av kommunens HMS-rutiner. Rutinene må ikke forveksles med systemet for håndtering av løpende avvik. Kommunale tjenester som løses i egne selskaper/foretak Eidsberg kommune er med i en rekke interkommunale samarbeid og selskaper. De mest sentrale oppgavene som løses gjennom interkommunalt samarbeid er: - Mortenstua skole IKS - Avlastningshjemmet for Indre Østfold - Indre Østfold Data IKS - Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS - Indre Østfold Krisesenter IKS - Indre Østfold Renovasjon IKS - Indre Østfold Kommunerevisjon IKS - Pedagogisk Psykologisk Tjeneste for Indre Østfold - Driftsassistansen i Østfold - Deltagruppen AS 31

32 Sammen med Askim kommune har Eidsberg kommune en egen bedriftshelsetjeneste Smaalenene bedriftshelsetjeneste. I tillegg til å yte tjenester til eierkommunene, selger virksomheten tjenester til offentlige og private bedrifter. Tjenester løst av andre Alle barn i Eidsberg kommune har rett til barnehageplass fra de har fylt 1 år. Barnehageplasser i Eidsberg kommune leveres både av private aktører og kommunen. I 2015 har følgende private barnehager hatt aktivitet i kommunen: - Menighetens barnehage - Linnea Natur- og gårdsbarnehage - Espira Høytorp Fort barnehage - Espira Opsahl barnehage De private barnehagene representerte i 2015 om lag 55 prosent av det samlede barnehagetilbudet i kommunen. 32

33 AKTIVITET I SENTRALE FOLKEVALGTE ORGAN Kommunen er en politisk styrt organisasjon hvor kommunestyret er øverste besluttende organ med overordnet ansvar for hele kommunens virksomhet. Kommunestyret velges for fire år om gangen, etter kommunestyre- og fylkestingsvalget. Eidsberg kommunestyre består av 35 valgte medlemmer. Kommunestyret velger så formannskap, ordfører, varaordfører, komiteer og andre styrer, utvalg og råd for samme fireårsperiode. Kommunestyret setter rammene og trekker opp retningslinjene for kommunens virksomhet og bestemmer hvilket ansvarsområde og hvilke fullmakter formannskapet og de faste utvalgene skal ha. Styrende organer og styringsprinsipper Kapittelet gir i korte trekk en oversikt over prinsipper for styring og styringsprinsipper i organisasjonen. Prinsippene regulerer forholdet mellom innbyggerne, kommunestyret som øverste folkevalgte organ og administrasjon. Kommunene har en langvarig tradisjon bak seg som et lokaldemokratisk organ. Det stilles forventninger til kommunene både som demokratisk organ, serviceorgan og som iverksetter av statlig vedtatt politikk. Samtidig skal de folkevalgte ha en selvstendig rolle med plass for lokal politisk deltakelse. Lokaldemokratiet er nært knyttet til det lokale selvstyret. Bare gjennom frihet fra staten kan innbyggerne lokalt gjennom kommunen og fylkeskommunen øve innflytelse over viktige beslutninger som gjelder akkurat deres lokalsamfunn. Eidsberg kommune styres etter formannskapsmodellen, hvor rådmannen som øverste administrative leder har ansvar for å iverksette politiske vedtak og gjennomføre den daglige driften. Alternativet til formannskapsmodellen innenfor den demokratiske modellen er parlamentarismen hvor byrådet er det utøvende organ. 33

34 Innbyggerne Kommunene og fylkeskommunene i Norge er sterkt knyttet til demokratiske verdier og en demokratisk tradisjon. Stemmeberettigede innbyggere lokalt har anledning til å velge sine egne folkevalgte organer i kommunene, kommunestyrene. Kommunene og fylkeskommunene sikrer innbyggerne bedre innflytelse over egen hverdag. Når innbyggerne har anledning til selv å velge sine lokale politiske ledere, kan de også stille dem til ansvar for deres innsats som er en del av kjernen i hele det demokratiske system. Det bidrar til at kommunens ledelse må ta hensyn til hva innbyggerne mener om hvordan kommunen fungerer som demokratisk organ, om de tjenestene kommunen tilbyr og hvordan pengene brukes. Dette er også en spore til effektivitet i den enkelte kommune. Kommunestyret Kommunestyret er det øverste politiske organet i en kommune. Representantene i kommunestyret blir valgt av kommunens innbyggere hvert 4 år, nå 14. september Kommunestyret er det øverste organ i kommunen og består av folkevalgte representanter. Kommunestyrevalget avgjør maktbalansen mellom posisjon og opposisjon i kommunestyret, formannskap og alle utvalgene. Eidsberg kommunestyre treffer vedtak i saker på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov. Kommunen har selv ingen lovgivende makt, men tilhører den utøvende makt også når det vedtar vedtekter. Kommunestyret konstituerer seg i løpet av 3 uker etter gjennomført valg. Kommunestyret velger så formannskap, ordfører, varaordfører, komiteer og andre styrer, utvalg og råd for samme fireårsperiode. Kommunestyret setter rammene og trekker opp retningslinjene for kommunens virksomhet og bestemmer hvilket ansvarsområde og hvilke fullmakter formannskapet og de faste utvalgene skal ha. Formannskapet Formannskapet forbereder saker for kommunestyret og har myndighet til å ta avgjørelser i mindre saker, eller i spesielle hastesaker. Kommunestyret velger et av medlemmene i formannskapet som ordfører og et medlem som varaordfører. Ordfører er det høyeste tillitsvervet i en kommune, og det er ordfører som leder møtene i kommunestyret og formannskapet. Råd og utvalg Utvalgene i kommunene har som oftest et særskilt fagansvar for tjenester i kommunen. Etter valget i 2015 har det vært en omorganisering av den politiske strukturen hvor tre hovedutvalg oppvekst og kultur, helse og velferd og miljø og teknikk er ersattet med et livsløpsutvalg og et miljø- og teknikkutvalg. Administrasjonsutvalget er erstattet av partssamensatt utvalg, som har et overordnet fokus på organisasjons-, arbeidgiverpolitikk og en tett dialog mot ansattes organisasjoner. I tillegg velges det et eldreråd og et råd for funksjonshemmede som talerør for disse gruppene. Komunestyret har vedtatt at kommunene skal ha et ungdomsråd. Ungdomsrådet velger sine egne medlemmer etter vedtatt mandat. Kontrollutvalg Kontrollutvalgets mandat er omfattende. Det utøver kontroll og tilsyn på vegne av kommunestyret, og dets mulige operasjonsområde er derfor i praksis like vidt som kommunestyrets når det gjelder kontroll og tilsyn. Kommunens kontrollutvalg behøver ikke begrense seg til å påpeke regelbrudd, men kan også gi uttrykk for at et forhold er uheldig av for eksempel etiske grunner. Det vil blant annet også ligge innenfor kontrollutvalgets mandat å gi uttrykk for hvorvidt kommunens arbeid med å opprettholde en høy etisk bevissthet i forvaltningen er tilfredsstillende. Dette er imidlertid et område hvor det er 34

35 få klare normer, og det kan gjøre det vanskelig å ha bastante oppfatninger om hvordan ting bør være. En aktuell oppgave for kontrollutvalget er å bidra til en levende diskusjon om etiske spørsmål i forvaltningen. Administrasjon Kommuneadministrasjonen er en egen stab av fast ansatte personer som ledes av en rådmann. Rådmannen er den høyeste administrative lederen i en kommune og har ansvaret for å gjennomføre den daglige driften i kommunen. Administrasjonens oppgave er å forberede og iverksette det politikerne vedtar både lokalt og nasjonalt. Økonomisk resultat Regnskapsmessige resultat m/kommentar Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,2 % B Andre driftsutgifter ,2 % C=A+B Sum driftsutgifter ,7 % D Sum driftsinntekter ,8 % E=C-D Sum ,2 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,7 % Avvikskommentarer på totalt resultat Lønnsutgifter Lønnsutgiftene viser et positivt avvik på kroner. Godtgjørelse folkevalgte (ordfører, varaordfører) viser et merforbruk utover budsjettet på kroner. Dette er marginalt i og med at vervet som varaordfører ble utvidet til 40 % etter valget høsten Møtegodtgjørelsen viser et mindreforbruk på kroner. Her kan det være noe etterslep og virkningen av omleggingen til utvalgsstruktur kan gjøre at dette kan endre seg noe i Det er utbetalt om lag kroner i tapt arbeidsfortjeneste for politiske medlemmer i lønningsregnskapet. Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter viser et merforbruk på kroner. Av særskilte poster som viser et stort merforuk er bevertning på kroner som er om lag mer enn budsjettert. Hotellutgifter viser et merforbruk på om lag kroner og er knyttet til overnatting ifbm. 2 politikersamlinger hhv. vinter 2015 og høst Videre er det et merforbruk på kroner i transportutgifter knyttet til bl.a. et trettitalls busser til Ullevål. Videre er det om lag kroner i merforbruk knyttet til innkjøp av IPADs forbindelse med valg og nye politikere. Videre viser overføring til kommuner utgifter knyttet til drift av Regionrådet og kommunestrukturutredningen om lag i merforbruk. Driftsinntekter Driftsinntektene er kroner høyere enn budsjettert. Dette er både økte inntekter knyttet til kommunestrukturprosjektet kroner, kroner i refusjon fra Bama og Fotballforbundet for 2/3 av utgiftene knyttet til busser til Ullevål, samt økte momskompensasjonsinntekter pga. økt aktivitet.. Avsetning til fond Det er avsatt om lag knyttet til mottatte midler fra fylkesmannen til kommunestrukturprosjektet. 35

36 Regnskapsmessig resultat fordelt pr. avdeling/fagområde Rev. budsjett Regnskap Avvik regnskap vs rev. budsjett Virksomhet DU DI DU DI DU DI Sum 00 Politisk styring - ordfører Ungdomsrådet Valg Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Politisk sekretariat Sum virksomhet (Tilsvarer sum E i forrige tabell) DU = driftsutgifter / DI = driftsinntekter Avvikskommentarer på avdeling/fagområde Politisk styring ordfører Innenfor området politisk styring framkommer det et merforbruk på om lag kroner. Dette skyldes høyere aktivitet enn lagt til grunn i budsjettet, både hva gjelder politiske samlinger, kommunestrukturarbeid og andre aktiviteter Ungdomsrådet Utgiftene på budsjettkapittelet for ungdomsrådet er i tråd med budsjett Valg Budsjettkapittelet valgavvikling 2015 er netto i balanse. Noe høyere utgifter som er finansiert med tilnærmet økte inntekter Eldrerådet Forbruket er i tråd med budsjett Råd for funksjonsh. Budsjettmidlene er ikke nyttet Politisk sekretariat Budsjettkapittelet er tilnærmet i balanse. Valg og valgresultat Valgresultatet fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 gav følgende resultater og mandatfordeling: Parti Antall stemmer Prosentvis andel Framgang/ Tilbakgang i %-poeng Antall mandater H ,8 + 0,7 15 AP ,1 + 2,9 8 SP ,7-0,7 5 FrP 282 6,0-1,6 2 V 216 4,6-1,6 2 KrF 260 5,5-0,3 2 SV 153 3,3 + 0,6 1 36

37 Kommunestyret Kommunestyret Eidsberg Ordfører Erik Unaas (H) Varaordfører Øivind Tønnes Reymert (Krf) FORMANNSKAPETS ØVRIGE MEDLEMMER Jan Fredrik Mortvedt (H) Anne Borger Mysen (H) Janne H. Mustorp Ultvedt (Ap) Kjetil Igletjern (Ap) Elisabeth Gundersen (Sp) Per Inge Bjerknes (Sp) Ingunn Herstad Hensel (V) KOMMUNESTYRETS ØVRIGE MEDLEMMER Per Hermann Bodahl (H) Espen Andreas Volden (H) Helge Gabriel Lundeby (H) Jenny W. Leung (H) Johanna Vold Andresen (H) May Chanett Bernhus (H) Mette Synnøve Røen (H) Morten Greger Ree (H) Rolf Johan Dillevik (H) Terje Pettersen (H) Unni Jorunn Gangnæs (H) Øivind Grefslie (H) Brita Christine Fladberg (Ap) Camilla Aas (Ap) Linnea Lund Holth (Ap) Sven Erik Windt (Ap) Tore Mysen (Ap) Vegar Fjell (Ap) Hanne M. Føyset Herland (Sp) Jørn Arild Pettersen (Sp) Ragnhild Duserud (Sp) Stina A. Lintho Lippestad (V) Svein Syversen (SV) Svein Andersen Ødeby (FrP) Inger M. Ø. Dalset (FrP) Bjørn Sætra (Krf.) Fremtidsutsikter - muligheter og utfordringer Kommunestyret må innen 1. juli 2016 ta stilling i kommunereformen. Slik situasjonen er ved utgangen av 2015 er alternativene: - å bli den del av storkommunen som har arbeidstittel 6K bestående av Hobøl, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg og Marker, - bli en del av en kommunen med arbeidstittel 4K/øst alternativet - bestående av Trøgstad, Eidsberg, Marker og Rakkestad, - eller forbli egen kommune som i dag. Det skal være folkeavstemninger i 4 av samarbeidskommunene, så alternativene kan endres utifra de vedtak som blir besluttet i de andre kommunene. Etter planen i den statlige initierte kommunereformen vil en eventuelt ny sammenslått kommune være etablert senest innen 01. januar Etter vedtak om Eidsbergs fremtidige eksistens, vil det bli viktig med en grundig og god prosess for å ivareta Eidsbergs innbyggere og næringsdrivende. Uavhengig av kommunereformen må kommunestyret i denne kommunestyreperioden måtte foreta viktige valg vedrørende investeringsprosjekter som oppfølgning av boligsosial handlingsplan, svømmehall/idrettsanlegg og fortløpende investeringer innen vann og avløp, samt vurdere behovet for økt kapasitet innenfor skole, barnehage og eldreomsorg. På kort sikt må kommunestyret rullere økonomiplanen i tråd med vedatt kommuneplan for å sikre at Eidsberg kommune vil ha en bærekraftig økonomi. 37

38 INNBYGGERNE OG TJENESTENE Eidsberg kommune står overfor ikke ubetydelige utfordringer med å få tildelte ressurser til å strekke til. Knappheten på ressurser gjør det spesielt utfordrende å opprettholde kvaliteten på tjenestene og utvikle disse videre. Tilbakemeldinger fra brukerne spiller en viktig rolle når kommunen skal utvikle tjenestetilbudet, men begrensninger i de økonomiske rammene gjør at tjenestene må balanseres for å oppnå best mulig samsvar med behov og ønsker. Virksomhet Familiesenteret Resultater/måloppnåelse Selv med mange og daglige utfordringer lykkes virksomheten med å yte gode tjenester til de aller fleste brukerne. Samlokaliseringen av hjelpetjenestene fungerer etter intensjonen og Familiesenteret får tilbakemeldinger om at dette er en god arena å oppsøke for barn og voksne. Familiesenteret yter tjenester innenfor følgende fagområder/avdelinger: Helsestasjonen, åpen barnehage, helseavd. v/mysebu mottak, kriseteam Eidsberg/Askim Forebyggende avdeling (tiltaksrettet avdeling) Barneverntjeneste Rus-og psykisk helseteam, herunder døgnbemannet botilbud Sandbo Funksjonshemmede barn 0-18 år 38

39 Virksomheten samlet har et merforbruk på 7,5 mill kroner, men dette skyldes i stor grad barnevernet som viser et negativt avvik på driftsresultatet på 9,2 mill kroner. Til tross for store utfordringer har familiesenteret en nærværesprosent og resultat på medarbeiderundersøkelsen som er høyere enn snittet for Eidsberg kommune. Brukere Familiesenteret For å sikre god tilgjengelighet og lavterskel-profil har Familiesenteret egen resepsjon og sentralbord med åpningtid alle hverdager. Alle våre kunder skal oppleve imøtekommenhet, respekt og profesjonalitet når de kommer til Familiesenteret. Rus- og psykisk helseteam I tillegg til oppfølgingsteamet for rus- og psykisk helse gis det tjenester på Sandbo omsorgsboliger, Krystallen dagsenter, ACT- teamet og boveiledning til innbyggere i Eidsberg som har rus- og psykiske problemer. Boveileder tjenesten gir veiledning og støtte til personer over atten år, med diagnoser innenfor autismespekteret. Denne tjenesten bemannes av 0,60 årsverk fordelt på to ansatte. Ved årsskifte er det åtte klienter som får oppfølging, men flere ønsker tilbudet. Arbeidsformen som er etablert i boveiledertjenesten får anerkjennelse fra samarbeidspartnere både internt og fra spesialisthelsetjenesten. Søknader om støttekontakt til klienter ved rus- og psykisk helseteam mottas og behandles på Forvaltningskontoret, men rekruttering og oppfølging ligger til tjenesten og krever en del tid. Høsten 2015 ble et årsverk omdisponert fra oppfølgingsteamet psykisk helse til barnevernstjenesten, noe som medførte betraktelig lengre venteliste. Ventetiden er økt fra ca 3 til 5 måneder. Sandbo omsorgsboliger har beboere med alvorlige psykiske lidelser. I enkelte tilfeller har beboerne også et rusmisbruk, noe som er krevende for øvrige beboere og for ansatte. For øvrig er det ca personer som har henteordning på medisiner eller andre tjenester fra Sandbo. Sandbo har hatt flere innleggelser under tvang. En av beboerne har vedtak på tvang i forhold til medisinering. Krystallen dagsenter for psykisk syke har mellom personer inne hver åpningsdag. ACT, sykehusets oppfølgingsteam, har åtte pasienter i sin portefølje. ACT følger opp pasienter med alvorlige psykiske lidelser (schizofreni) og som samtidig kan ha et rusmiddelmisbruk. Helsestasjonen Skolehelsetjenesten ble styrket i budsjett 2015 og det har ført til oppstart av flere gruppetilbud, bedre tid til enkeltelever samt mer tid til godt tverrfaglig samarbeid. Jordmortjenesten har godt samarbeid med andre yrkesgruppene i Familiesenteret. I tråd med nasjonale retningslinjer er det kortere liggetid i føde/barselavdelingen, noe som påvirker helsestasjonstjenesten generellt og jordmortjenesten spesielt. Det er anbefalt hjemmebesøk av jordmor to dager etter hjemkomst. Kommunen klarer dessverre ikke å følge opp de nasjonale retningslinjene med dagens bemanning. 39

40 Samarbeid om et felles psykososialt kriseteam med Askim kommune har fungert etter intensjonene. I 2015 hadde teamet åtte utkallelser, fem med utgangspunkt i Eidsberg og tre i Askim. Åpen barnehage er fortsatt godt besøkt av brukere med stor spredning i etnisk opprinnelse. Tilbudet fanger opp familier med barn uten barnehageplass og er et tiltak som fremmer integrering og språkutvikling. Barnehagen har åpent to dager pr uke, til sammen 78 åpningsdager i løpet av barn samt 1097 voksne benyttet seg av tilbudet gjennom året. For helseavdelingen på Mysebu mottak ble 2015 et svært annerledes år i forhold til økningen i antall asylsøkere som ankom Europa og Norge. Økningen i ankomster startet i april og nådde et maksimum i oktober måned med over 500 ankomster. Helsekontoret fikk tildelt ekstrabevilgninger fra UDI for seks måneder for å kunne håndtere dette.totalt var det 2479 ankomster av asylanter i 2015, mot litt over 1000 forrige år. Med økte ankomstene ble lokalene til helsetjenesten på Mysebu for små for å kunne utrette forsvarlig helsehjelp. Tjenesten er nå tildelt større kontorer. Bemanningen ved Mysebu er nå 4,6 årsverk fordelt på 9 ansatte. I tillegg engasjeres tre ufaglærte sommervikarer i ferier. De ansatte har tilegnet seg stor kompetanse på flyktninghelsetjeneste. Forebyggende avdeling 2015 var første år med helårsdrift ved Forebyggende tjeneste. Tjenesten gir tilbud til og samarbeider med familier med fokus på endringsarbeid, og møter barn, ungdom og familier med et bredt spekter av utfordringer. Pr. 31. desember 2015 arbeidet tjenesten i 75 familier, hvorav åtte som tiltak for barneverntjenesten. Disse åtte tiltakene er ofte saker som krever mye tid i forhold til kontakt med familiene og tverrfaglig samarbeid, men ordningen medfører at Eidsberg kommune eier en rekke egne barneverntiltak, som man slipper å kjøpe eksternt. Denne innsatsen må imidlertid balanseres opp mot å ha kapasitet til tiltak av forebyggende art, i tråd med intensjonen om tidlig intervensjon. Ungdomskontakten har utstrakt kontakt og oppfølging av barn og unge individuelt, i grupper og med oppsøkende virksomhet. Tjenesten tilbyr LØFT- kurs for alle foreldre med barn i 1-7 trinn. Avdelingen var i løpet av høsten på 11 foreldremøter i både kommunale og private barnehager og informerte om tilbudet ved Familiesenteret. For å styrke det forebyggende arbeidet i kommunen, er det i samarbeid med barnehagene utarbeidet mandat og plan for et Barnehageteam. Dette blir en tverrfaglig møtearena der kompetanse fra Familiesenteret, representert ved to ansatte på Forebyggende avdeling, tilbyr støtte til barnehagene i saker de og foreldrene opplever som vanskelige. I oktober ble det foretatt en omfordeling av personalressurser i virksomheten, og en av avdelingens ansatte ble midlertidig flyttet til barneverntjenesten. Fra august ble også faglederstillingen stående ubesatt. Tjenesten har hatt fokus på tilgjengelighet og å komme raskt inn i saker til tross for redusert bemanning. Gjennom høsten var det en betydelig økning i antall henvendelser, og året ble avsluttet med fem saker på venteliste. Tjenester til funksjonshemmede barn Tjenester til funksjonshemmede barn består i hovedsak av støttekontakt, avlastning og omsorgslønn til de aktuelle familier, men også råd og veiledning, deltagelse i ansvarsgrupper, kontakt med skoler og barnehager, oppfølging av aktivitetsplaner og utarbeidelse av Individuell plan. Pr 31. desember 2015 hadde tjenesten 68 aktive saker, hvorav 9 er nye saker i løpet av

41 Barneverntjenesten Barneverntjenesten har mange saker og arbeidet som utføres får tett oppfølgning av Fylkesmannen. Barneverntjenesten har totalt 52 barn boende i fosterhjem, og ved utgangen av året var det 87 familier som mottok hjelpetiltak fra barnevernet for at barna skal kunne bo hjemme. Kommunen har også ansvar for å føre tilsyn med de barna som bor i fosterhjem i kommunen, plassert fra andre barneverntjenester. Ved utgangen av året var det 41 barn som var i behov av tilsynsfører, mens manglende kapasitet i barneverntjenesten medførte at kun 32 barn hadde fått oppnevnt tilsynsfører. Barneverntjenesten har etter vedtak i kommunestyret styrket bemanningen med to midlertidige årsverk til saksbehandling, i tillegg til to omdisponerte stillinger ved Familiesenteret. Ved utgangen av året telte barneverntjenesten med dette totalt 16,8 ansatte, men grunnbemanningen er på 13, 8 årsverk. Barneverntjenesten har hatt en stor tilstedeværelsesprosent gjennom hele året. Barneverntjenesten foretok i april 2015 en intern omorganisering og delte ansattegruppa inn i to team: Team undersøkelse og tiltak og Team omsorg. Dette har blant annet ført til en bedre kvalitet på arbeidet og bedre oversikt. Denne organiseringen er i tråd med anbefalinger i rapporten fra Ernst &Young. Medarbeidere Familiesenteret er fornøyd med resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015, som ga et gjennomsnittsscore på 4,3 mot 4,2 for kommunen samlet. Virksomheten hadde en besvarelsesprosent på 86 %. Det er valgt å fokusere på følgende delemner; mestringstro og oppgavemotivasjon i det videre arbeidet med arbeidsmiljøet på Familiesenteret. Hvordan bevare høy jobbmotivasjon og hvordan styrke mestringstroen blant våre ansatte? Det er gjennomført gruppearbeid på tvers av avdelinger og resultatene følges opp i personalmøter. Det legges opp til en prosess der ansatte selv legger inn forslag til tiltak som så inkluderes i en tiltaksplan. Nærvær Avdeling Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet Familiesenteret 89,3 % 86,4 % 89,7 % 89,7 % 88,0 % Rus/psykisk helsearbeid 89,7 % 93,0 % 94,5 % 94,5 % 92,8 % Helsestasjonen 91,0 % 87,8 % 88,4 % 88,4 % 85,4 % Forebyggende avdeling 90,3 % 90,3 % 93,7 % 93,7 % 95,7 % Barnevern 93,8 % 95,3 % 97,1 % 97,1 % 88,9 % Sum virksomhet 91,1 % 91,5 % 93,3 % 93,3 % 90,5 % Eidsberg kommune samlet 91,5 % 91,8 % 92,2 % 92,2 % 91,9 % Virksomheten samlet har hatt en positiv utvikling på nærværsprosenten, og snittet er høyere enn for kommunen samlet. Fire av fem avdelinger har økt nærværsprosenten, men det er stor variasjon mellom de ulike avdelingene Fraværet meldes å ikke være arbeidsrelatert, men av rent helsemessig art. Det betyr at arbeidsgivers oppgave, i samarbeid med den ansatte, lege og BHT, blir oppfølging, tilrettelegging og eventuelt avklaring av videre arbeidskapasitet. 41

42 Økonomisk resultat Regnskapsmessige resultat m/kommentar Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,5 % B Andre driftsutgifter ,1 % C=A+B Sum driftsutgifter ,0 % D Sum driftsinntekter ,1 % E=C-D Sum ,1 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,9 % Avvikskommentarer på totalt resultat Lønnsutgifter Avviket på 4,1 mill kroner refererer seg i hovedsak til fosterhjemsgodtgjørelse og avlastning til fosterbarn som har et merforbruk på 5,7 mill kroner. Helsestasjonen har også er merforbruk på lønn på 0,4 mill kroner mens de andre avdelingene har et mindreforbruk. Andre driftsutgifter Merforbruket på 7,6 mill kroner referer seg i hovedsak til barnevernet som har et merforbruk på 6,7 mill kroner og funksjonshemmede barn som har et merforbruk på 1,0 mill kroner. Driftsinntekter Avviket på 4,6 mill kroner i inntekter skyldes i stor grad høyere refusjoner fra staten og sykelønn og fødselspengerefusjoner enn budsjettert. De økte refusjonene gjenspeiler de økte utgiftene. Avsetning til fond Utover budsjetterte avsetninger til fond, er det avsatt midler til kommunalt rusarbeid, sjumilsteget og arbeid knyttet til asperger/autisme. Bruk av fond Regnskapsmessig resultat fordelt pr. avdeling/fagområde Rev. budsjett Regnskap Avvik regnskap vs rev. budsjett Virksomhet DU DI DU DI DU DI Sum Familiesenteret Rus/psykisk helsearbeid Helsestasjonen Forebyggende avdeling Funksjonshemmede barn Barnevern Sum virksomhet (Tilsvarer sum E i forrige tabell) 42

43 Avvikskommentarer på avdeling/fagområde Familiesenteret Inntekter og utgifter til Mysebu helsetjenesten føres på dette området. Tjenesten håndterte den massive arbeidsmengden som fulgte med flyktningsituasjonen sommeren 2015 uten å bruke budsjettert ramme. Dette skyldes egen avtale med UDI som regulerer finansiering og drift av helsetjenesten i denne nye situasjonen Rus- og psykisk helseteam Samlet mindreforbruk er knyttet til inntekter fra staten som er avsatt på fond for bruk i 2016, samt at det ved sykefravær ikke har blitt benyttet vikar Helsestasjonen Merforbruk på lønn dekkes igjennom sykelønnsrefusjon. Noe merforbruk knyttet til kurs og løpende driftsutgifter, men må sees i sammenheng med hele familiesenteret Forebyggende avd. Mindreforbruk lønn pga. vakant lederstilling i perioden august- desember. Omdisponering av et årsverk til barnevern innebærer at planlagte forebyggende aktiviteter må utsettes/avlyses og budsjetterte driftsutgifter til tiltakene spares Inntekt over budsjett gjelder sykelønnsrefusjon Funksj.h. barn Effektuering av vedtak som har ligget på vent, samt omfattende vedtak for nye barn gir merforbruk på omsorgslønn, ca 0,2 mill kroner. Videre er det merforbruk på avlastning på ca 1 mill kroner, primært brukt på Indre Østfold Avlastningshjem, men mindreforbruk på privat avlastning på ca 0,2 mill kroner Barnevern Merforbruket på barnevernet er fordelt på barnevernstjenesten inkl barnevernsvakta på 0,3 mill kroner, barnevernstiltak i familien på 2,2 mill kroner og barnevernstiltak utenfor familien på 6,7 mill kroner. Merkostnader er i hovedsak knyttet til godgjøring til fosterhjem og avlastning, utgiftsdekning, transport og juridisk bistand. Nøkkeltall Rus- og psykisk helse År Antall klienter Nye søknader til tjenesten Aktive saker pr psykisk helse Aktive saker pr rus Saker på venteliste pr Helsestasjonen År Innflyttede 0-16 år Utflyttede 0-16 år Nyfødte Vaksinasjonsdekning* ,4% ,6% *Dekning innenfor anbefalt barnevaksinasjonsprogram Barnevern År Aktive saker (i us. eller med tiltak) pr Barn under kommunens omsorg pr Antall bekymringsmeldinger Antall undersøkte saker Antall saker på vent til us. pr

44 Fremtidsutsikter - muligheter og utfordringer Familiesenteret vil utfordres på flere fronter også de kommende år. Kommunens innbyggerprofil synliggjøres i antallet mennesker som søker bistand fra Rus- og psykisk helseteam. Her er kapasiteten for lav i forhold til etterspørsel og behov. Barneverntjenesten er fortsatt ikke i stand til å undersøke og saksbehandle alle innkomne saker innenfor lovpålagte frister. Den store andelen barn med autisme-/aspergerdiagnoser utfordrer det kommunale apparatets tradisjonelle virksomhetsinndeling av hvordan og hvorfra tjenester skal gis. I dette bildet er det viktig å balanse ressursene slik at forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen, dvs.universellt arbeid, også får plass, fokus og midler. Nye krav til tilgjengelighet og oppgaver i jordmortjenesten er allerede et område der kommunen med dagens kapasitet ikke klarer å innfri. Familiesenterets lokaler er nå mer enn fullt utnyttet. Virksomheten huser kontorplasser, ankomst- og ventesoner for publikum, møte- og samtalerom, rom for samvær med tilsyn, dagsenter, barnehage og lekeplass. Det er etablert to kontorfellesskap. Hver av dem huser seks ansatte på ett rom. På flere ordinære kontorer sitter ansatte to eller tre sammen. Dette utfordrer effektivitet, hensyn til taushetsplikt og trivselen på arbeidsplassen. Ved behov for ytterligere økning av antall ansatte, nye tjenester etc. inn i Familiesenteret, vil det være nødvendig å se på utvidelse eller flytting til andre lokaler. Barneverntjenesten skal med støtte fra eksternt fagmiljø gjennomføre en analyse av effektivitet og ressursbruk som det stilles store forhåpninger til. Det har vært et stort fokus på barneverntjenesten i Eidsberg, da tjenesten ikke overholder budsjett og bryter lovkravene hva blant annet gjelder undersøkelser. Arbeidet med å bygge et barnevern som blant annet er riktig dimensjonert hva gjelder ansatteressurser blir en sentral oppgave også i Virksomheten er i rekruttering- og tilsettingsprosess på flere sentrale stillinger som del av å organisere tjenestene best mulig. Boligsituasjonen for vanskeligstilte i Eidsberg kommune er svært krevende. Det finnes ikke egnede boliger til nye klienter med diagnoser rus og samtidig psykisk lidelse. Det planlegges bygging av boliger for rusavhengige, samt til mennesker innenfor autismespekteret. I samarbeid med konsulent for funksjonshemmede barn er det kartlagt at de neste 10 årene vil ytterligere 36 klienter med diagnoser innen autismespekteret komme til. Klientgruppa er voksende og det er behov for styrking av tjenesten i årene fremover. 44

45 Virksomhet Skole Resultater/måloppnåelse Eidsbergskolens visjon er «God læring for alle», noe som etterstrebes for å gi et så godt tilbud som mulig til alle elevene. Eidsbergskolen leverer generelt gode resultater, med variasjoner mellom de ulike skolene. Det jobbes systematisk med å bedre kvaliteten i det daglige arbeidet med mål om at alle elever skal få et likeverdig tilbud. Skolene opplever i stor grad mange positive tilbakemeldinger fra elever og foresatte, men det er også spørsmål og utfordringer som krever mye ressurser. Et godt samspill mellom hjemmene og skolen er viktig for at resultatet skal bli bra. Det har i 2015 vært jobbet med temaet klasseledelse ved alle skolene, hvor profesjonalitet i roller og kompetanseutnyttelse har stått i fokus. Økonomisk resultat for virksomheten viser et merforbruk på 2,4 mill kroner, som i hovedsak referere seg til høyere utgifter enn forventet knyttet til elever ved Mortenstua skole og elever tilhørende i Eidsberg som er plassert i andre kommuner. Årets medarbeiderundersøkelse viser gjennomgående gode resultater for virksomheten som har et gjennomsnittscore på 4,2 av 5 oppnålige, og som tilsvarer resultatet for kommunen samlet. Brukere Eidsbergskolen leverer gjennomgående tilsfredstillende resultater. Til tross for dette jobbes det systematisk med ytterligere å forbedre resultatene på trivsel/læringsmiljø, nasjonale prøver og eksamen. Folkehelseprofien 2016 for Eidsberg viser at det er 32 % frafall i den videregående skole, mot 24 % for landet generelt. Virksomheten vil ha økt fokus på å redusere frafallet i årene fremover. 45

46 Skolen er bekymet for alle elevene som har ulike utfordringer knyttet til ulike diagnoser og typer adferd. Virksomheten ser ingen store endringer i hjelpeapparatet rundt disse elevene og familiene deres, noe som er bekymringsfullt. Dette har vært en gjentagende bekymring i flere år, hvilket også påvirker det økonomiske aspektet. Medarbeidere Eidsbergskolen har gjennomgående gode resultater på medarbeiderundersøkelsen med en gjennomsnittsscore på 4,2 som er samme score som Eidsberg kommune samlet. Det er ingen store avvik mellom skolene, og utslag stort sett på de samme faktorene. To av faktorene som utmerker seg er bruk av kompetanse, med score på 4,1, og relevant kompetanseutvikling, med score på 3,8. Det er i etterkant av medarbeiderundersøkelsen lagt vekt på at den enkelte medarbeider skal få utvikle sine sterke sider og benytte sin spisskompetanse i hverdagen. Dette er ikke alltid forenlig med den enkelte skoles behov, men tilpasses så langt det er forenlig. På emnet mestringsorientert ledelse scorer virksomheten lavere enn snittet i Eidsberg, score på 3,8 mot 4,0 for kommunen samlet. Det er gode intensjoner om tettere oppfølgning av ansatte og fokus på personlig utvikling og profesjonalitet. Virksomheten har imidlertid utfordringer med å få satt dette i system, da hverdagen er bredt sammensatt av oppgaver som skal løses. Tettere oppfølgning av medarbeidere utfordrer tidsbruk og kontinuitet over tid. I 2015 har det vært stort fokus på kompetanseheving. Om lag 20 lærere og ledere har vært knyttet opp til kompetanseløft innenfor ulike fagfelt gjennom den statlige finansieringsordningen. Det er positivt med ny kompetanse inn i eidsbergskolen, men det utfordrer virksomheten organisatorisk og rekrutteringsmessig. For andre yrkesgrupper innenfor skole er det pr i dag få tilbud til etter- og videreutdanning i regi av kommunen grunnet manglende økonomisk handlingsrom. I løpet av 2015 har det vært mange utskiftninger på ledernivå etter at ledere har søkt nye utfordringer. Stort fokus på rekruttering av gode ledere og lærere har krevd mye arbeid i virksomheten, men dette gjenspeiles også gjennom det gode resultatet som er oppnådd. Nærvær Avdeling Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet Administrasjon skole 97,6 % 98,4 % 98,6 % 98,6 % 99,2 % Hærland skole 94,4 % 96,2 % 97,1 % 97,1 % 93,3 % Kirkefjerdingen skole 90,4 % 90,7 % 91,0 % 91,0 % 95,7 % Trømborg skole 91,1 % 88,7 % 89,7 % 89,7 % 95,8 % Tenor skole 88,6 % 86,5 % 86,1 % 86,1 % 91,8 % Mysen skole 93,0 % 94,0 % 93,3 % 93,3 % 94,1 % Eidsberg ungdomsskole 95,5 % 96,2 % 97,1 % 97,1 % 93,3 % Sum virksomhet 93,2 % 93,4 % 93,5 % 93,5 % 94,0 % Eidsberg kommune samlet 91,5 % 91,8 % 92,2 % 92,2 % 91,9 % Grunnet mange sykmeldinger og i perioder veldig stort sykefravær, har nærværet for 2015 vært på 93,5%. Virksomheten er ikke fornøyd med utviklingen på nærværet og jobber med å snu trenden. Virksomheten har som mål å ha en så høy tilstedeværelse som mulig på skolene, og det jobbes systematisk med dette. Å ha medarbeiderne på jobb er det beste for alle parter. 46

47 Økonomisk resultat Regnskapsmessige resultat m/kommentar Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,4 % B Andre driftsutgifter ,6 % C=A+B Sum driftsutgifter ,2 % D Sum driftsinntekter ,8 % E=C-D Sum ,9 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,9 % Avvikskommentarer på totalt resultat Lønnsutgifter Avvik på lønn handler om tiltak knyttet til enkeltelever uten vedtak om spesialundervisning. Dette er elever som krever tiltak med økt bemanning for å ha en forsvarlig og forutsigbar skolehverdag for både enkeltelever, klasser og ansatte. Grunnbemanningen er lav, noe som gjør handlingsrommet lite i ekstreme og akutte situasjoner. Andre driftsutgifter På drift har virksomheten avvik på Mortenstua på 1,4 mill kroner I tillegg har virksomheten kostnader til elever plassert i andre kommune som er ca kr høyere enn budsjettert. Kostnader til skolekyss ser i 2015 ut til å ha gått ned, dette i sammenheng med ny fremforhandlet avtale. De reelle tallene er her fortsatt usikre, da skoleåret ikke følger kalenderåret. Driftsinntekter Driftsinntektene er høyere enn budsjettert. Det henger sammen med noe økt brukerbetaling på SFO, og noe høyere refusjoner på gjesteelever. Hovedsummen handler om prosjektmidler og statlige overføringer knyttet til etter- og videreutdanning av lærere, ungdomstrinn i utvikling og LOS-prosjekt. Disse midlene er knyttet opp til lønnsutgifter. Midlene følger skoleår og ikke budsjettår, noe som gjør det vanskelig å budsjettere. Avsetning til fond Det er avsatt midler på fond for å videreføre flere av prosjektene ut skoleåret. Flere av prosjektene følger skoleåret og går således på tvers av budsjettår. Bruk av fond Det er brukt noe fondsmidler på lærebøker. I tillegg kommer nevnte fond knyttet til prosjekter pr skoleår. 47

48 Regnskapsmessig resultat fordelt pr. avdeling/fagområde Rev. budsjett Regnskap Avvik regnskap vs rev. budsjett Virksomhet DU DI DU DI DU DI Sum Skoleadministrasjon Hærland skole Kirkefjerdingen skole Tenor skole Trømborg skole Mysen skole Eidsberg ungdomsskole Sum virksomhet (Tilsvarer sum E i forrige tabell) Avvikskommentarer på avdeling/fagområde Skoleadministrasjonen Avviket er i hovedsak knyttet til flere elever og høyere kostnadsnivå på Mortenstua og gjesteelever (barnevernsplasserte barn i andre kommuner) Hærland skole Avvik er primært ekstra bemanning tilknyttet elevsaker Kirkefjerdingen skole Noe avvik på lønn knyttet til ekstra bemanning i elevsaker Tenor skole Avvik på lønn er primært ekstra bemanning tilknyttet elevsaker. Kommer i balanse grunnet større inntekter enn budsjettert Trømborg skole Har et positivt resultat dette året, til tross for utfordringer Mysen skole Noe avvik på lønn knyttet til ekstra bemanning i elevsaker. I tillegg perioder med meget høyt sykefravær og sykemeldinger. Merforbruk på SFO Eidsberg ungdomsskole Avvik på lønn knyttet til adferd/ elevsaker. Også merforbruk på drift i 2015 som må korrigeres i Nøkkeltall Elevtall GSI Elever med spesialundervisning 4,7 % 6,5 % 8,2 % 9,87 % 9,38 % Elever med speialundervisning i Eidsbergskolen 7,3 % 7,7 % 7,5 % 8,0 % 7,9 % Elever i SFO 265 / 50,9 % 261 / 50,7 % 284 / 54,2 % 275 / 53 % 269 /50,9 % Landssnitt for spesialundervisning er i ,9 %. (8,0 % i 2014) Fremtidsutsikter - muligheter og utfordringer Vedtatt kommuneplan sier: «Alle barn og unge skal ha trygge, likeverdige og utfordrende oppvekstmuligheter». Det innebærer likeverdige og gode vilkår for det enkelte barn også innenfor eidsbergskolen. Det innebærer at kvaliteten i klasserommet, tilgang på ikt-verktøy, trivsel og miljø, lærebøker og materiell må stå i samsvar med de intensjoner det jobbes etter. Her er det noe bra, men det er også mye å strekke seg etter. Et eksempel er IKT hvor eidsbergskolen henger etter i utviklingen sammenlignet med andre kommuner. Ett annet eksempel er alle de utsatte barna som har et behov for andre tjenester fra ulike virksomheter enn hva kommunen klarer å levere i dag innenfor gitte rammer. Økonomisk er det håp om at Mortenstua stabiliserer seg mtp kostnadsnivå. Økonomisk er bekymringen knyttet til de ekstratiltakene som settes inn når krisene oppstår. Dette er det ikke dekning for i budsjettet. Det som også bekymrer er at virksomheten fra oppstart skoleåret mister 5 ekstra årsverk på EUS da den statlige ordningen opphører. 5 stillinger på en virksomhet som allerede drifter kostnadseffektivt (ref rapporten fra Ernest&Young) vil bli krevende og vil i stor grad medføre reduksjon i kvalitet. 48

49 Virksomhet Barnehage Resultater/måloppnåelse I Eidsberg gis det i dag tilbud til barn i førskolealder i 3 kommunale og 4 private barnehager. Virksomheten er tillagt ansvar som barnehagemyndighet og økonomiske overføringer til private barnehager. Virksomheten har i 2015 et samlet negativt avvik på ca kroner. Det er mindreforbruk på lønn i kommunale barnehager, mens overføringene til private barnehager er høyere enn budsjettert. Nærvær i virksomheten har i 2015 vært på 91,2 %, en bedring fra året før. Brukere Eidsberg kommune etterkommer Barnehagelovens 12 a, som gir barn rett til plass i barnehage fra fylte 1 år. I tillegg er enkelte brukere uten rett til plass gitt et tilbud i løpet av året. Ved siste rapportering til statlig nivå, 15. desember 2015, benyttet 29 barn uten juridisk rett til plass et tilbud i barnehage. For småbarnsforeldre som skal tilbake til jobb etter permisjon og for familier som flytter til Eidsberg er det et godt tilbud å kunne tilby plass i barnehage også utenom ordinært inntak. Ved siste rapportering disponerte 560 barn en plass i barnehage i Eidsberg kommune. Det er tilnærmet samme antall som året før. Plassene fordelte seg i kommunale og private barnehager med henholdsvis 45 % og 55 %. Ved samme rapporteringstidspunkt var det registrert 11 søkere på venteliste, som ønsket plass ved årsskiftet. Øvrige søkere på venteliste ønsket plass i løpet av våren, alternativt fra høsten

50 Opplæringsloven hjemler retten til spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder. I løpet av 2015 er det gitt spesialpedagogisk hjelp til 16 barn etter sakkyndig vurdering fra PPT. Det er 5 flere barn enn i Spesialpedagogisk team ivaretar disse barnas behov for tilrettelegging og trening utover et ordinært barnehagetilbud, uavhengig av om barna går i en kommunal eller privat barnehage. Også i 2015 har det fra spesialpedagogisk team vært fokusert på å kunne gi veiledning til personalet i barnehagene tidlig i prosessen når barnehagen melder om behov hos barn utover et ordinært barnehagetilbud. Teamet har hatt 28 avtaler om observasjon, råd og veiledning. Det er gitt gode tilbakemeldinger fra barnehagene til en slik organisering. I 2015 har det vært fokus på tett samarbeid mellom virksomheter som jobber mot de samme brukerne. I samarbeid med Familiesenteret er det utarbeidet mandat for et barnehageteam, bestående av ansatte i forebyggende tjenester, som skal delta i tverrfaglig arbeid i barnehagen når det er behov for kompetanse utover det barnehagefaglige. I 2015 er det gjennomført stedlig tilsyn i henhold til lov om barnehager i 2 barnehager, med temaene barnehagens innhold, pedagogisk bemanning, foreldresamarbeid, krav til politiattest og kjennskap til annet lovverk. Avvik og pålegg er rettet ved årets slutt. Eidsberg har også i 2015 deltatt i «Innertieren», et samarbeid om kompetanse i barnehagene i de 10 kommunene i Indre Østfold. Virksomheten har vært tett på å deltatt i prosessen rundt bygging av ny Edwin Ruud barnehage i samarbeid med virksomheten Eiendom og beredskap. All honnør til personalet i Edwin Ruud barnehage som har bidratt til at flytting til midlertidige lokaler har gått bra og at både barn, foresatte og de ansatte har funnet seg til rette i lokalene. Prosjekt kompetanse for mangfold er avsluttet. Deltagende barnehager har utvidet sin kompetanse i flerkulturelt arbeid. Det er blant annet satt fokus på betydningen av dialog og kommunikasjon i møte med nye familier. Bruk av tolk er nødvendig i noen sammenhenger for å sikre gjensidig forståelse. I de kommunale barnehagene er det utarbeidet en mobbeforebyggende plan for arbeidet i barnehagene. Fra 01. mai 2015 er det innført en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen for husholdninger med lav inntekt. I tillegg er det fra 01. august 2015 innført en ordning med 20 timer gratis barnehagetilbud for 4 og 5 åringer i husholdninger med inntekt under en fastsatt sum. Sistnevnte ordning vil fra 01.august 2016 også gjelde 3-åringene. Regnskapstall for 2015 viser at ordningen ikke er fullfinansiert i rammeoverføringene. Medarbeidere Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse i alle virksomheter i Eidsberg kommune høsten Virksomheten fikk en gjennomsnittsscore på 4,2 som er lik gjennomsnittet for hele kommunen. Virksomhet barnehages samlede resultat er gjennomgått i virksomhetens ledergruppe. Samlet resultat så vel som resultatet for hver avdeling viser et personale som er motivert i jobben og besitter god kompetanse. Resultatene for hver enkelt barnehage viser noe ulik spredning innenfor de 10 faktorene, noe det vil jobbes videre med i den enkelte barnehage. 50

51 Nærvær Avdeling Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet Administrasjon barnehage 95,0 % 95,1 % 92,9 % 92,9 % 92,5 % Edwin Ruuds barnehage 85,4 % 86,2 % 92,3 % 92,3 % 87,8 % Symra barnehage 92,6 % 93,1 % 92,8 % 92,8 % 94,9 % Susebakke barnehage 86,9 % 87,6 % 87,9 % 87,9 % 87,7 % Sum virksomhet 89,2 % 89,8 % 91,2 % 91,2 % 90,4 % Eidsberg kommune samlet 91,5 % 91,8 % 92,2 % 92,2 % 91,9 % Gjennomsnittlig nærvær i de kommunale barnehagene i 2015 er samlet noe høyere enn forrige år en økning fra 90,4 % til 91,2 %. Styrer i barnehagen er tett på de ansatte i det daglige arbeidet og har god kompetanse på sykefraværsoppfølging. I tillegg benyttes de muligheter som finnes med tilrettelegging der det er ønskelig og nødvendig, med bistand fra IA. Ingen oppgir at sykefraværet er knyttet til forhold på arbeidsplassen. Imidlertid kan det ikke legges skjul på at ansatte og barn i barnehagen er tett på hverandre, og at det er høy smitterisiko i miljøet. Tilretteleggingstilskudd har vært benyttet til ekstern coach i to av de kommunale barnehagene med målsetting å øke personalets nærvær og styrke barnehagens lederteam. Økonomisk resultat Regnskapsmessige resultat m/kommentar Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,3 % B Andre driftsutgifter ,4 % C=A+B Sum driftsutgifter ,1 % D Sum driftsinntekter ,6 % E=C-D Sum ,1 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,9 % 51

52 Avvikskommentarer på totalt resultat Lønnsutgifter Mindreforbruk lønn er i tillegg til vakanse del av året, knyttet til lavere lønnsutgifter til barn med tilrettelagt barnehagetilbud (færre barn med spesialpedagogisk hjelp høsten 2015) Vikarbruk vurderes kontinuerlig. I perioder med stort sykefravær har det vært nødvendig å benytte vikarbyrå. Denne utgiften synliggjøres i regnskapet på annen post enn lønn. Andre driftsutgifter Merforbruk er knyttet til drift- og kapitaltilskudd til private barnehager, utgifter knyttet til endringer i forskrift om foreldrebetaling og utbetalinger til andre kommuner for barn bosatt i Eidsberg og som benytter en plass i annen kommune. Driftsinntekter Inntekter samlet er høyere enn budsjett, og er i hovedsak knyttet til sykelønnsrefusjon og refusjon fra andre kommuner for barn som benytter et barnehagetilbud i Eidsberg og er folkeregistrert i andre kommuner. Avsetning til fond Avsetning til fond er prosjektmidler fra Fylkesmannen knyttet til kompetanse for mangfold. Midlene er øremerket og avsatt til erfaringsdeling. I tillegg er gaver fra Fau, som ikke er benyttet ved årsslutt satt på fond. Bruk av fond Prosjektmidler fra Fylkesmannne fra 2014 er tatt inn i driftsbudsjettet i Regnskapsmessig resultat fordelt pr. avdeling/fagområde Rev. budsjett Regnskap Avvik regnskap vs rev. budsjett Virksomhet DU DI DU DI DU DI Sum Administrasjon barnehage Styrket tilbud (funksjon 211) Edwin Ruuds barnehage Symra barnehage Susebakke barnehage Private barnehager Sum virksomhet (Tilsv arer sum E i forrige tabell) Avvikskommentarer på avdeling/fagområde 270 Administrasjon Vakanse del av året. Avviket gjelder barn tilhørende Eidsberg som har barnehageplass i andre kommuner, og refusjon vedrørende barn fra andre kommuner som har barnehageplass i Eidsberg. 270 Styrket tilbud (funksjon 211) Færre barn enn beregnet i budsjettet er tilkjent retten til spesialpedagogisk hjelp høsten 2015 (kommunale og private barnehager). Barnehagesektoren avviker i organisering fra budsjettår, noe som gjør det utfordrende å budsjettere, særlig for nye brukere med behov utover et ordinært barnehagetilbud. 271 Kommunale barnehager Driftsutgifter i kommunale barnehager viser samlet et mindreforbruk ( merforbruk i Symra barnehage). Lavere driftsinntekter enn budsjettert 280 Private barnehager Regnskapet viser at det er utbetalt 2,7 mill kroner mer til private barnehager enn budsjettert. I tillegg til drifts- og kapitaltilskudd (utbetalt i forhold til antall plasser ved telletidspunkter) er det utbetalt refusjon knyttet til barn med spesielle behov og refusjon for redusert foreldrebetaling for husstander med lav inntekt og søskenmoderasjon. 52

53 Nøkkeltall KOSTRA TALL Andel barn 1-5 år med plass i barnehage 89,7 % 87,1 % 88,4 % 89,3 % Andel barn 1-2 år med plass i barnehage 75,8 % 74,2 % 76,0 % 77,8 % Andel barn 3-5 år med plass i barnehage 98,1 % 95,1 % 95,6 % 96,8 % Andel barn i kommunal barnehage i forhold til alle barn i barnehage 46,7 % 46,1 % 46,6 % 45,1 % Andel minoritetsspråklige barn i barneh. i forhold til alle barn i barneh. 13,5 % 14,7 % 17,9 % 18,1 % Leke- og oppholdsareal (m2 pr barn) i kommunal barnehage 5,8 m2 5,9 m2 5,8 m2 6,0 m2 Leke- og oppholdsareal (m2 pr barn) i privat barnehage 4,9 m2 4,8 m2 4,9 m2 4,8 m2 Andel barn med oppholdstid 33 timer el mer pr uke alle barnehager 87,8 % 91,9 % 90,9 % 93,9 % Andel barn med oppholdstid 33 timer el mindre pr uke alle 12,2 % 8,1 % 9,1 % 6,1 % barnehager Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 34,5 % 35,0 % 37,0 % 36,6 % Andel barn som får ekstra ressurs til styrket tilbud i førskolealder, i ,5 % 19,0 % forhold til barn i alle barnehager Andel ansatte menn i basisvirksomhet i barnehage 7,2 % 7,3 % 8,5 % 8,9 % Fremtidsutsikter - muligheter og utfordringer Eidsberg kommune gir i dag tilbud i barnehage til alle søkere med rett til plass fra ett års alder. Med ny Edwin Ruud barnehage, hvor faste plasser i midlertidige lokaler inkluderes, vil nok en kommunal barnehage få tidsriktige lokaler. Fra 2016 utvides retten til plass i barnehage for søkere som fyller 1 år, det året det søkes plass. Flere søkere med rett til plass, sammen med kommuneplanens målsetting om tilflytting til regionen og bosetting av flyktninger, vil medføre behov for ytterligere flere barnehageplasser. Fra statlig hold er det foreslått minimum to inntak i året til plass i barnehage. Dette vil utfordre sektoren både på organisering, økonomi og samordning mellom kommunale og private aktører. Kommunen som barnehagemyndighet vil måtte planlegge for periodevis ledighet samtidig som personalet skal ivaretas med forutsigbarhet og krav nedfelt i Arbeidsmiljølov. Krevende barnegrupper, utfordrer organiseringen for å ivareta først og fremst barna, deretter personalets oppgaver, som tid til samarbeid med foresatte, eksterne samarbeidsparter og krav til planlegging og dokumentasjon. Det vil fortsatt være en utfordring i sektoren å rekruttere et tilstrekkelig antall pedagoger med godkjent barnehagelærerutdanning og å kunne øke andelen pedagoger i barnehagene. Statlige retningslinjer knyttet til lov og forskrift setter krav til et visst antall pedagoger, noe som også følges nøye fra Fylkesmannen som tilsynsmyndighet overfor barnehagemyndigheten. Sektoren har et stabilt personale, og som en følge av det også flere seniorer. Det vil være en utfordring for den enkelte barnehage å legge til rette en arbeidshverdag som ivaretar disse medarbeidernes behov. Gruppen flerkulturelle barn utgjorde ved siste rapportering til statlig nivå 18,1 % av alle barn med plass i barnehage i Eidsberg. Inkludering og ivaretakelse av minoritetsspråklige barn og familier sammen med fokus på kultur og språkets betydning vil ha fortsatt fokus og kreve kompetanse. 53

54 Forskrift om likeverdig behandling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager er fra 2015 er endret slik at det gis tilskudd til private barnehager på grunnlag av regnskap for kommunale barnehager. Dette gir et noe mer forutsigbart tilskudd for private barnehageeiere. Fra 2016 er forskriften justert for beregning av tilskudd til pensjon og kapital. Ny nasjonal ordning med reduksjon i foreldrebetalingen for husholdninger med lav inntekt og gratis kjernetid for prioriterte aldersgrupper, er et godt tilbud til familier med lav inntekt og sikrer et barnehagetilbud for barna i familien. For barnehagesektoren vil det gi lavere inntekter i de kommunale barnehager og økt refusjon til private barnehager. Regnskapstall for 2015 viser at ordningen ikke er fullfinansiert i rammeoverføringene. Symra barnehage deltar i prosjekt «Atten tusen timer», en del av Folkehelsearbeidet. Det er utarbeidet handlingsplan fra 2015, med fokus på fysisk aktivitet, psykisk helse og kosthold. Søknad om å bli godkjent som helsefremmende barnehage vil bli sendt i begynnelsen av Det er en målsetting at erfaringer fra dette arbeidet skal deles og integreres i øvrige barnehager i kommunen. Symra skriver i sin evaluering at de har savnet det å ha samarbeidspartnere i egen kommune. 54

55 Virksomhet Edwin Ruuds Omsorgssenter Resultater/måloppnåelse Det er gitt tilbud om døgn- og dagopphold til pasienter innenfor budsjettert antall plasser gjennom året. Mange pasienter trenger omfattende tjenester på et høyt faglig nivå, og disse utfordringene har blitt løst på en god måte. Pasienter fra sykehus og Helsehuset er blitt tatt i mot innenfor gjeldende samarbeidsavtaler. Fra september har det også vært kapasitet til å selge sykehjemsplasser til Trøgstad kommune. Det er arbeidet med fagutvikling blant annet innenfor omsorg for alvorlig syke og døende, demens og rehabilitering. I løpet av året har det kommet på plass trådløst internett. Det har også blitt arbeidet målrettet med arbeidsmiljø, og nærværet har økt gjennom året som et resultat av dette. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i 2015 viser mange gode resultater, men også noen forbedringsområder. Det arbeides godt med å holde seg innenfor de økonomiske rammene, og virksomheten har et samlet positivt avvik på om lag 0,7 mill kroner. Det er overforbruk på lønn på grunn av stor pleietyngde og særlig ressurskrevende brukere, men det er mindre utgifter enn budsjettert til andre driftsutgifter. På inntektssiden er det svikt i inntekter på salg og et negativt avvik på sykelønnsrefusjoner. Brukere Etter at samhandlingsreformen trådde i kraft må pasienter tas imot raskt etter at de meldes som utskrivningsklare fra sykehuset. Pasientene krever også stadig mer avansert behandling og høyere sykepleiefaglig kompetanse. Gjennom året har det vært et stabilt antall pasienter som trenger plass i sykehjem og omsorgsboliger med døgnbemanning. 55

56 Medarbeiderne har vært flinke til å samarbeide på tvers av avdelinger for å løse oppgavene, og det er lagt ned en imponerende innsats innenfor de rammene virksomheten har til rådighet. Bemanningen oppleves allikevel som knapp, og det er tidligere signalisert at ved økte rammer vil en ekstra stilling på natt bli prioritert. Alle medarbeidere har vært delaktig i utarbeiding av en verdiplakat for virksomheten. Det er gjennomført pårørendemøter i avdelingene, hvor det er gitt tilbakemeldinger på tjenestene og verdiene som er utarbeidet. Det er i hovedsak gode tilbakemeldinger på tjenestene, men også på noen områder som kan forbedres. Korttid- og rehabiliteringsavdelingen har hatt god nok kapasitet til å ta i mot pasienter i løpet av året, og mange pasienter skrives ut til eget hjem etter et godt tverrfaglig arbeid. Pasienter som ikke får tilbud om sykehjemsplass får lagt til rette tjenester i eget hjem gjennom et svært godt samarbeid med forvaltningskontoret og hjemmebaserte tjenester. Ved Helsehuset er det etablert plasser for utskrivningsklare pasienter. Disse plassene er primært brukt til ressurskrevende pasienter med kompliserte diagnoser og som trenger legetjeneste døgnet rundt. Virksomheten har to palliative senger og det arbeides med et prosjekt finansiert gjennom statlige tilskudd for å legge til rette for god palliativ omsorg. Det er mange positive tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende på denne tjenesten. Det er et godt dagaktivitetstilbud for personer med demens, og det er fokus på miljøarbeid i avdelingene. Det er flere svært ressurskrevende brukere hvor kompetanse er viktig for å møte krevende adferd. Kommunen har også et godt tverrfaglig demensteam som utfører kartlegginger hos hjemmeboende. Det er gjennomført pårørendeskole i samarbeid med Askim og omegn demensforening og Spydeberg og Askim kommuner. I løpet av året har det kommet på plass trådløst internett til glede for beboere og besøkende, og dette gjør det mulig å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Kjøkkenet leverer mat av god kvalitet, og det er mange positive tilbakemeldinger fra beboerne. Det er arbeidet med et ernæringsprosjekt i samarbeid med Helsehuset. I storstua er det aktiviteter og underholdning, blant annet gjennom den Kulturelle Spaserstokken og ukentlige besøk fra Edwin Ruuds barnehage. Det er også mange frivillige som legger ned en stor innsats. Røde Kors Besøkstjeneste har tilbud om besøkshunder i flere avdelinger, noe som blir satt stor pris på av beboerne. Medarbeidere Gjennom året har det vært arbeidet med prosjekt Arbeidsglede. Hensikten med prosjektet er å legge til rette for en bedre arbeidshverdag for alle medarbeidere gjennom en helhetlig ressursutnyttelse. Det har vært samlinger for medarbeidere, verneombud og tillitsvalgte hvor det blant annet er utarbeidet felles spilleregler for ansatte. Det er jevnlige faglunsjer og kurs blant annet i samarbeid med Helsehuset. 56

57 Virksomheten har en engasjert verneombudsgruppe, som har deltatt aktivt i prosjekt Arbeidsglede. Det er også etablert et lokalt dialogmøte med tillitsvalgte og HMS-team som arbeider med arbeidsmiljø i de enkelte avdelingene. Det er god søkning til stillinger som lyses ut, og de fleste stillingene er besatt. Mange søkere oppgir at et godt fagmiljø og muligheter for videreutdanning er årsaken til at de søker seg til virksomheten. Virksomheten er praksissted for elever innen helsefag fra videregående skoler og for Høgskolen i Østfold. Mange medarbeidere er også instruktører for lærlinger. Det er et godt samarbeid med skolene, og ansatte legger ned en stor innsats for å legge til rette for god læring i avdelingene. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2015 gir et gjennomsnittsscore for virksomheten på 4,1, mot 4,2 for kommunen samlet. Undersøkelsen viser at virksomheten har forbedringsområder innenfor relevant kompetanseutvikling med score på 3,4 og mestringsklima og mestringsorientert ledelse med score på 3,8. Det er noe varierende resultater mellom avdelingene, og det lages tiltaksplaner for å følge dette opp. Et viktig tiltak vil være å legge til rette for kompetanseutvikling innenfor knappe økonomiske rammer. Det blir også viktig å utnytte den store kompetansen medarbeiderne har i det daglige arbeidet og gjennom internundervisning. Nettbasert undervisning vil også være et virkemiddel. Det gode arbeidet som er lagt ned gjennom prosjekt Arbeidsglede vil bli videreført for å bedre mestringsklimaet. Det planlegges derfor tiltak, blant annet samlinger på TeamKraft, i de enkelte avdelingene. Nærvær Avdeling Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet Administrasjon 96,1 % 97,5 % 93,7 % 93,7 % 99,1 % Kjøkken 98,7 % 98,1 % 98,8 % 98,8 % 90,8 % Avdeling 1 88,0 % 89,2 % 90,2 % 90,2 % 86,0 % Avdeling 2 82,2 % 82,6 % 87,4 % 87,4 % 87,0 % Avdeling 3 85,6 % 86,8 % 88,1 % 88,1 % 88,2 % Velhaven 87,7 % 88,0 % 90,4 % 90,4 % 93,0 % Omsorgsboliger 91,4 % 92,8 % 90,6 % 90,6 % 91,0 % Sum virksomhet 88,6 % 89,4 % 90,4 % 90,4 % 89,5 % Eidsberg kommune samlet 91,5 % 91,8 % 92,2 % 92,2 % 91,9 % Tallene for nærvær viser en positiv utvikling gjennom året. Det arbeides systematisk med å øke dette gjennom god oppfølging av sykmeldte i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Avdelingene har bra med hjelpemidler til forflytning, og virksomheten har flinke forflytningsveiledere som gir veiledning i riktig bruk av disse. Virksomheten har en målsetting om et nærvær på 92 %, og flere avdelinger er nær denne målsettingen. 57

58 Økonomisk resultat Regnskapsmessige resultat m/kommentar Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,5 % B Andre driftsutgifter ,6 % C=A+B Sum driftsutgifter ,2 % D Sum driftsinntekter ,1 % E=C-D Sum ,2 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,1 % Avvikskommentarer på totalt resultat Lønnsutgifter Merutgifter på lønn på 1,2 mill kroer er knyttet til særlig ressurskrevende brukere og stor pleietyngde. Andre driftsutgifter Avregning av samhandlingsreformen på 0,5 mill kroner og for høyt budsjettert momskompensasjon på 0,9 mill kroner bidrar sterkt til et mindreforbruk på andre driftsutgifter. Videre er merutgifter til vikarbyrå på grunn av nye vedtak til særlig ressurskrevende brukere, men mindre forbruk av utgifter til døgnplasser på Helsehuset,utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, medisinsk forbruksmateriell, inkontinensutstyr, medikamenter og energikostnader. Driftsinntekter Mindre inntekter enn budsjettert skyldes avvik på momskompensjasjon 0,9 mill kroner og lavere sykepengerefunsjon. Videre er det lavere inntekter på brukerbetalinger og mat, men dette må sees i sammenheng med økt inntekt vedrørende salg av plasser. I tillegg er refusjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere 0,9 mill mer enn budsjettert og har direkte sammenheng med de økte lønnsutgiftene. Avsetning til fond Er knyttet til gavemidler Bruk av fond Gavemidler Regnskapsmessig resultat fordelt pr. avdeling/fagområde Rev. budsjett Regnskap Avvik regnskap vs rev. budsjett Virksomhet DU DI DU DI DU DI Sum Administrasjon Kjøkken xxx Sykehjem Omsorgsboliger Sum virksomhet (Tilsvarer sum E i forrige tabell) DU = driftsutgifter / DI = driftsinntekter 58

59 Avvikskommentarer på avdeling/fagområde Administrasjon Avvik driftsutgifter skyldes kostnader som ikke er fordelt ut på ansvarssteder Kjøkken Avviket skyldes i hovedsak lavere levering av varer ut fra ERO samt et gjennomsnittlig lavere belegg ved DPS igjennom året. 3.1xxx Sykehjem Merforbruk er i hovedsak knyttet til lønn og bruk av vikarbyråer på avdelingene 1, 2, Omsorgsboliger Avviket er i hovedsak knyttet til ressurskrevende brukere. Nøkkeltall Antall pasienter i 2015 (pr. siste dag i mnd.) Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Langtidsplass Omsorgsbolig Korttidsopphold Rehabilitering Avlastning Antall Det har vært 2 døgn for utskrivningsklare pasienter ved Sykehuset Østfold i (4 døgn i 2014, 16 døgn i 2013 og 17 døgn i 2012). Ved Helsehuset har kommunen hatt 177 døgn på kommunal akutt døgnplass og 73 døgn på plass for utskrivningsklare pasienter. Det er behandlet 211 søknader om sykehjemsplass i løpet av Søknadene fordeler seg slik: Avlastning i institusjon 25 Dagopphold: 4 Korttidsopphold: 150 Langtidsopphold: 32 Det ble gitt 20 avslag, og ett av avslagene ble påklaget til Fylkesmannen. Kommunen fikk medhold i denne klagesaken. 59

60 Framtidsutsikter - muligheter og utfordringer Oppfølging av samhandlingsreformen vil være en utfordring for kommunen i årene framover. Pasientene som skrives ut fra sykehuset vil kreve mer avansert sykepleie og medisinsk behandling. Virksomheten er godt forberedt til å møte fremtidens utfordringer. Flere sykepleiere har tatt videreutdanning og legetjenesten er styrket. Gjennom etablering av Helsehuset i regionen er det også lagt til rette for et godt tilbud før, i stedet for og etter innleggelse i sykehus. En eventuell sammenslåing av kommunene i Indre Østfold vil gi mulighet for oppgavedeling, spesialisering og sterkere fagmiljøer. Videre satsning på kompetanse vil også bidra til rekruttering av gode fagfolk. Gjennom satsning på videreutdanning innen blant annet akuttgeriatri, fagnettverk og arbeid med kvalitetssystemer legges det til rette for et attraktivt fagmiljø. Vekst i antall personer med demens vil være en annen utfordring for kommunen i årene framover. Videre utvikling av dagsenteret for personer med demens vil sammen med velferdsteknologiske løsninger kunne bidra til å utsette behovet for sykehjemsplass. Gjennom samhandlingsprosjektet for Indre Østfold ble det utredet en mulighet for forsterkede plasser for personer med demens ved Edwin Ruuds Omsorgssenter. Det er særlig fra 2025 behovet for heldøgns omsorgsplasser vil øke. Det er derfor viktig å planlegge nye botilbud i god tid før dette. Omsorgsplan 2020 peker også på viktigheten av samarbeid med pårørende og frivillig innsats. Det er allerede mange frivillige ved omsorgssenteret, og pårørende sees på som en ressurs. Edwin Ruuds venner som ble stiftet i mars 2016 og pårørendegruppe som er startet ved Velhaven vil bidra til å sette dette samarbeidet ennå mer i system. Arbeidet med å sikre et godt arbeidsmiljø er en viktig oppgave og samarbeid med tillitsvalgte og verneombud er helt sentralt i dette arbeidet. Nye teknologiske løsninger er også et sentralt område i dette prosjektet. Trådløst nettverk er installert, og dette vil gi muligheter for bruk av velferdsteknologiske løsninger og bedre utnyttelse av virksomhetens fagsystem. Gode turnusløsninger og reduksjon av uønsket deltid er også et prioritert område. Arbeid på tvers av avdelinger vil gi bedre utnyttelse av personalressursene ved varierende aktivitet og fravær. Det arbeides med utvikling av en heltidskultur i tråd med vedtatt budsjett for

61 Virksomhet Hjemmebaserte tjenester Resultater/måloppnåelse Virksomhet hjemmebaserte tjenester har ansvaret for helse- og omsorgstjenestene for hjemmeboende, praktisk bistand i hjemmet, fysio- og ergoterapi-tjenester og velferdssenteret. Kjerneoppgavene er å gi brukerne gode og verdige tjenester som bidrar til at innbyggerne i Eidsberg kommune kan bo i eget hjem så lenge de ønsker det. Eidsberg kommune er vertskap for Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold, et prosjekt som er planlagt videreført i første omgang ut Siden hjemmebaserte tjenester har eierskapet til Utviklingssenteret er det viktig med engasjerte og interesserte medarbeidere med fokus på fagutvikling. Alle stillinger i virksomheten som krever fagkompetanse er besatt med fagpersonell. Sykefraværet har vært litt økende gjennom 2015 der hovedårsaker er kronisk sykdom og ulykker som ikke kan relateres til belastninger på arbeidsplassen. Virksomheten har også mange unge medarbeidere som er i etableringsfasen med barn, noe som erfaringsvis fører til en del sykdom/fravær. I årets medarbeiderundersøkelse får virksomheten en score på 4,35, hvor 5 er mulige score, noe som indikerer et godt arbeidsmiljø. Økonomisk resultat for 2015 viser et mindreforbruk for virksomheten på 0,9 mill kroner etter bruk og avsetninger til fond. Resultatet fremkommer i hovedsak av høyere tilskudd til ulike prosjekter som benyttes i driften og et høyere sykefravær og dertil refusjon av sykepenger enn forutsatt. Brukere Antall brukere sett av tjenesten hjemmesykepleie har stabilisert seg på i overkant av 220 til enhver tid. Det har imidlertid vært en stor dreining i sammensetting av brukergruppen. Det er de yngste aldersgruppene som fortsatt øker, samtidig som aldersgruppen 85+ har stagnert. Dette er en trend 61

62 som er beskrevet i tidligere årsmeldinger, men hvor utvikligen har gått noe raskere enn hva vi hadde forutsett. Denne utviklingen stiller nye krav til hjemmesykepleien i forhold til hvordan man skal utforme tjenestene i fremtiden. Endringene i brukergruppen merkes også innenfor fysio-/ ergoterapitjenesten hvor mer av arbeidsoppgavene er viet til brukere utenfor institusjon. I 2013 deltok Hjemmesykepleien i en brukerundersøkelse i samarbeid med Høgskolen i Østfold og var en KUPP undersøkelse (KUPP: modell for helsetjenestekvalitet i et pasientperspektiv). På en skala fra 1-6 hvor 6 er høyeste score svarte over 90%, 5 eller høyere på hvordan de vurderer kvaliteten på tjenestene de mottar fra hjemmesykepleien. Medarbeidere Resultatene av medarbeiderundersøkelsen for virksomheten sett under ett er gode med en gjennomsnittsscore på 4,4, mot 4,2 for Eidsberg kommune samlet. Det er gjennomgående like bra score på alle avdelingene. Fokus innad i virksomheten blir å opprettholde den gode trenden. Det har blitt lagt mye vekt på kompetansebygging, med både interne og eksterne kurs. Fokus på at enkeltansatte skal bli sett, er også et viktig moment for virksomheten, og tilbakemeldingene fra medarbeidersamtalene indikerer at virksomheten er på god vei når det gjelder dette fokusområdet. Nærvær Avdeling Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet Administrasjon 89,8 % 89,4 % 94,4 % 94,4 % 99,5 % Hjemmesykepleien gruppe 1 91,9 % 93,7 % 91,0 % 91,0 % 91,2 % Hjemmesykepleien gruppe 2 86,2 % 86,9 % 87,4 % 87,4 % 93,8 % Fysio/ergoterapi-tjenesten 95,1 % 95,4 % 94,7 % 94,7 % 96,0 % Sum virksomhet 90,0 % 91,1 % 90,8 % 90,8 % 93,4 % Eidsberg kommune samlet 91,5 % 91,8 % 92,2 % 92,2 % 91,9 % Sykefraværet har vært litt høyere i 2015 sammenlignet med Hovedårsaken til dette er sykdom/ skader hos den enkelte arbeidstager som ikke har vært forenelig med å være på jobb. Det blir jobbet aktivt med IA-arbeid innad i virksomheten, og det er stort fokus på at den enkelte skal utnytte sin «restarbeidsevne». En del av korttidsfraværet skyldes i tillegg syke barn, som kan ha sammenheng med at virksomheten har en stor andel ansatte i etableringsfasen. Virksomheten har også startet opp med obligatorisk fellestrening i arbeidstiden, dette er et tiltak for å styrke mage/ryggmuskulaturen, noe som på sin side er positivt for forebygging av belastningslidelser. 62

63 Økonomisk resultat Regnskapsmessige resultat m/kommentarer Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,2 % B Andre driftsutgifter ,0 % C=A+B Sum driftsutgifter ,6 % D Sum driftsinntekter ,6 % E=C-D Sum ,4 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,5 % Avvikskommentarer på totalt resultat Lønnsutgifter Mindre forbruk lønn skyldes i stor gradbruk av vikarbyrå, restriktivt innleieregime ved fravær og lavere bruk av omsorgslønn enn budsjettert Andre driftsutgifter Merforbruket skyldes innleiefirmaer ift ordinære vakter og BPA Driftsinntekter Mer-inntektene skyldes refusjon av følgepersonell ved sykehusinnleggelse (BPA), opplæringstilskudd av assistenter, tilskudd til lege ved virtuell avdeling og gave fra veldedige organisasjoner Avsetning til fond Midler til lege og koordinator i virtuell avdeling Bruk av fond Gjelder tidligere avsatte midler på prosjektet undervisning hjemmetjenester Regnskapsmessig resultat fordelt pr. avdeling/fagområde Rev. budsjett Regnskap Avvik regnskap vs rev. budsjett Virksomhet DU DI DU DI DU DI Sum Hjemmesykepleien Fysio/ ergoterapi tjenesten Velferdssenteret Sum virksomhet (Tilsvarer sum E i forrige tabell) DU = driftsutgifter / DI = driftsinntekter Avvikskommentarer på avdeling/fagområde Hjemmesykepleien Det positive økonomiske resultatet som fremkommer på hjemmesykepleien skyldes flere faktorer; restriktivt innleieregime ved korttidsfravær, mindre forbruk omsorgslønn, tilskudd til lege virtuell avdeling og refusjon for følgepersonell når bruker med BPA er innlagt sykehus er i hovedsak forklaring på resultatet Fysio/ergoterapi tjenesten Avvik skyldes i hovedsak lønn og mindreinntekter av sykepenger Velferdssenteret Avviket skyldes lav aktivitet 63

64 Nøkkeltall Hjemmebaserte tjenester er dimensjonert for ca 200 brukere innenfor tjenesten hjemmesykepleie, dette er et erfaringsbasert tall som virkomsheten har kommet frem til ved å se på driften gjennom flere år. Grunnen til at virksomheten klarer å levere gode tjenester til over 220 brukere er sammensatt. På generelt grunnlag handler dette om hvor brukeren bor, og hva de trenger hjelp til i hverdagen. Virksomheten har for eksempel flere brukere nå sammenlignet med tidligere som kun trenger hjelp til medisin administrering, dette er korte besøk ute hos brukeren sammenlignet med f. eks et stell. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall registrerte brukere i hjemmesykepleien fra 31. desember desember år år år år år år år år og over I alt Tabellen over viser en liten nedgang i antall brukere fra 2014 til Trenden med yngre brukere holder seg og det har også vært en liten nedgang i gruppen 90 år og over. Tabellen under viser det samlede antall brukere som mottar tjenester fra hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie, praktisk bistand, praktisk bistand med opplæring, BPA, omsorgslønn, støttekontakt og trygghetsalarm) år år år år år år år år og over I alt Sett i forhold til tabellen over kan det bemerkes at antall brukere som har hatt et eller annet vedtak i løpet av 2015 er 400 brukere, med til sammen 634 tjenester. Fremtidsutsikter - muligheter og utfordringer Det har i tidligere årsmeldinger vært rapportert at brukersammensettingen har vært i endring, denne endringen har fortsatt gjennom Tilsiget av nye brukere har flatet ut, slik at antall brukere ift hjemmesykepleie har stabilisert seg rundt 220 brukere. Tabellen som viser aldersammensettingen av 64

65 brukere er også forholdsvis lik sammenlignet med tidligere år. Trenden med flere yngre brukere som har utfordringer i forhold til rus/ psykiatri samt brukere under 60 år med nevrologiske lidelser ser ut til å vedvare. Dette er uforutsigbare grupper å dimensjonere tjenestene i forhold til, da brukerne har fått sine lidelser som følge av skader/akutt sykdom. Virksomheten har gjennom flere år satset på videreutdanning av de ansatte. Gjennom 2015 har særlig vurderingskompetanse hatt et stort fokus, i praksis vil det si at nesten samtlige ansatte innen hjemmesykepleie og praktisk bistand har fått opplæring i et kartleggingsverktøy som skal sette den enkelte pleier i stand til å rapportere avvik videre tjenestevei etter standardiserte kriterier. Dette er et ledd i en prosess for å møte fremtidens krav til kompetanse i tjenestene. Nytt sykehusbygg på Kalnes kombinert med nye behandlingsformer gir tidligere(raskere) utskrivning fra spesialisthelsetjenesten og dette ventes å fortsette. Brukere med diagnoser som tidligere krevde lang innleggelse på sykehus blir nå igangsatt og skrevet ut/tilbake til kommunene for videre oppfølging. Konsekvensene er at hjemmesykepleien stadig oftere må ta imot nye medisinske utfordringer hjemme, som igjen krever fagkompetanse. Behovet for høgskoleutdannet personell ventes å ytterligere øke. Pilotprosjektet Virtuell avdeling, et av satsningsprosjektene i Utviklingssenteret. Hovedintensjonen i piloten var å sikre overgangsfasen for brukere som ble skrevet ut fra sykehus til hjemmesykepleien, og gjøre denne fasen mest mulig sømløs. Resultatene var meget gode, og har fått mye oppmerksomhet nasjonalt. Prosjektet er nå videreført til også å gjelde Askim kommune. Virksomheten ser at med alle de nye utfordringene hjemmesykepleien står overfor er dette en riktig vei å gå i forhold til å styrke og flytte kompetansen ut til den enkelte bruker. Fysio-/ergoterapitjenesten merker også trenden med tidlig utskrivning fra sykehus, og at utfordringene hjemme hos den enkelte bruker blir mer sammensatte og faglig utfordrende. Tross utviklingen leverer hjemmebaserte tjenester fortsatt tjenester av høy kvalitet, slik at den enkelte innbygger skal kunne bo hjemme så lenge de måtte ønske det. 65

66 Virksomhet Bo- og dagtilbud til voksne utviklingshemmede Resultater/måloppnåelse Virksomheten Bo- og dagtilbud til voksne utviklingshemmede har et mindreforbruk på 0,7 mill. kroner i Virksomheten kommer ut med et positivt avvik til tross for en økning i kjøp av tjenester og økning i årsverk i siste halvdel av året. Virksomheten drives effektivt og budsjettrammen holdes som følge av økte inntekter. Deltakelsen i medarbeiderundersøkelsen var høy og gjennomsnittsscoren ligger noe høyere enn kommunens. Laveste score framkommer innenfor «Relevant kompetanseutvikling» som da går på at medarbeiderne opplever at mulighetene for relevant kompetansutvikling kunne vært større. Medarbeiderne gjør en god jobb og tjenestemottakerne og pårørende er stort sett fornøyd. Arbeidsnærværet er i svak bedring fra Brukerrådet er nå i funksjon, i tråd med prosjekt brukermedvirkning og økt selvbestemmelse. Virksomheten fikk tildelt Trygve Gulbrandsens ærespris, noe brukere og ansatte satte stor pris på. Det er vanskelig å rekruttere støttekontakter. Brukere Antall tjenestemottakere holder seg stabilt. Det samme er tilfellet for antall tjenestemottakere som kommer inn under ordningen ressurskrevende tjenester. Flere av brukerne begynner å komme under kategorien «gammel» i virksomheten, og det krever bl.a. fysisk tilrettelegging, noe som ikke er mulig i enkelte bofellesskap. Å få på plass 16 nye leiligheter blir viktig. Enkelte brukere klarer ikke lengre å nytte Heggin dagsenter som dagtilbud. Disse får tilbud i sin egen bolig.tjenestemottakerne som har et dagsentertilbud har et lavere funksjonsnivå enn tidligere. Antall tjenestemottakere som får tilrettelagt arbeidsplass har økt de siste årene, men er nå stabil. 66

67 Kjøp av tjenester fra vikarbyrå til et eget skjermet tilbud måtte økes i 2015, da virksomheten måtte etablere et botilbud til en tjenestemottaker som stod uten bopel fra juni. Virksomheten har mottatt 3 klager i I en av klagene fikk virksomheten medhold av fylkesmannen, i en annen klage fikk klager medhold som førte til at klagen ikke gikk videre til fylkesmannen, og en tredje klage er fortsatt under behandling. Til tross for klagene er tjenestemottakerne gjennomgående fornøyd med tjenesten. Medarbeidere Virksomhetens gjennomsnittsscore i medarbeiderundersøkelsen var på 4,3 poeng og ligger noe høyere enn kommunens snitt score på 4,2 poeng. Spesielt positiv er at virksomheten har høyere score på «mestringsorientert ledelse» (4,2) og «mestringsklima» (4,3) enn gjennomsnittet i kommunen. Dette er også noen av områdene virksomheten skal ha fokus på videre. Laveste score framkommer innenfor «Relevant kompetanseutvikling» (3,8) som da går på at medarbeiderne opplever at mulighetene for relevant kompetansutvikling kunne vært større. Ansatte er engasjerte i bearbeidingen av undersøkelsen og det utarbeides tiltaksplaner. Den enkelte leder har ansvar for å følge opp planene. Nærvær Avdeling Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet Administrasjon bo- og dagtilbud for v. utv.hem. 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Bjørneveien bofellesskap 92,1 % 95,3 % 94,6 % 94,6 % 94,7 % Hæra bofellesskap 78,4 % 77,7 % 78,4 % 78,4 % 78,8 % Pennestrøket bofellesskap 94,9 % 94,3 % 93,6 % 93,6 % 93,2 % Vesteng bofellesskap 96,5 % 97,9 % 97,5 % 97,5 % 83,6 % Spurveveien bofellesskap 85,0 % 85,2 % 84,2% 84,2% 88,9 % Opsahlåsen bofellesskap 92,7 % 91,4 % 91,8 % 91,8 % 93,8 % Heggin verksteder 85,0 % 84,6 % 81,0 % 81,0 % 76,5% Sum virksomhet 89,0 % 89,3 % 88,7 % 88,7 % 87,6 % Eidsberg kommune samlet 91,5 % 91,8 % 92,2 % 92,2 % 91,9 % Det er en svak bedring i arbeidsnærværet. Siden det er få årsverk pr avdeling slår fravær fort ut på nærværsprosenten når medarbeidere i store stillinger er sykmeldt over tid. Virksomheten har over år innlemmet medarbeidere som ikke har kunnet jobbe i andre virksomheter i tillegg til å tilby arbeid etter at arbeidsutprøving er ferdig i navs regi. Dette er flinke medarbeidere, men flere har en tilleggsproblematikk som medfører et noe større fravær. Det jobbes med å øke nærværet. Den enkelte medarbeider jobber en del, en til en med tjenestemottakerne, og det er til tider svært krevende da det er enkelte som utagerer. Virksomheten jobber med å styrke den enkelte medarbeider i slike situasjoner. Økonomisk resultat Virksomheten ender ut med et mindreforbruk på 0,7 mill kroner i Dette er et resultat av dyktige ledere som er gode til å styre ressursene de har til rådighet. Det er tatt grep i forhold til avlastning noe som medvirker til større fleksibilitet. Midler til avlastning omdisponeres til lønnsmidler i det bofellesskapet som har avlastning og på denne måten minskes sårbarheten. Det er et merforbruk i forhold til driftsutgifter, noe som skyldes økt kjøp av tjenester og at en person som 67

68 var uten bopel måtte etableres i bolig. Driftsinntektene er noe høyere på grunn av økt momsrefusjon, økte sykelønnsinntekter og refusjon for ressurskrevende tjenester. Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,0 % B Andre driftsutgifter ,5 % C=A+B Sum driftsutgifter ,3 % D Sum driftsinntekter ,3 % E=C-D Sum ,7 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,2 % Avvikskommentarer på totalt resultat Lønnsutgifter Virksomheten har et mindreforbruk på lønn, noe som skyldes økt behov for kjøp av tjenester fra vikarbyr. Andre driftsutgifter Virksomheten har hatt behov for økt innleie av vikarer for å løse tjenestene. Driftsinntekter Driftsinntektene er samlet om lag 1,06 mill kroner høyere enn budsjettert. Økte inntekter skyldes økt moms- og sykelønnsrefusjon, samt refusjon fra toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Avsetning til fond Avsetningen til fond er knyttet til gjenstående øremerkede midler til brukermedvirkning, selvbestemmelse, opplæringsmidler fra Fylkesmannen og gaver. Bruk av fond Bruk av fond er knyttet til ubrukte midler opplæringsmidler fra Fylkesmannnen. Regnskapsmessig resultat fordelt pr. avdeling/fagområde Rev. budsjett Regnskap Avvik regnskap vs rev. budsjett Virksomhet DU DI DU DI DU DI Sum Administrasjon Bofellesskap Heggin dagsenter Sum virksomhet (Tilsvarer sum E i forrige tabell) Oppgitte driftsinntekter for 2014 er fratrukket refundert momskompensasjon (art 728-) for reell sammenligning mot budsjett. DU = driftsutgifter / DI = driftsinntekter

69 Avvikskommentarer på avdeling/fagområde 330 Administrasjon Endring i organisering ved at virksomheten har overtatt avlastning siste halvdel av året har medført reduksjon i kjøp fra eksterne som gjør at det er lavere forbruk under administrasjon og noe høyere ute på bofellesskapene. Økning i driftsinntekter er bla. midler til prosjekt brukermedvirkning og selvbestemmelse 331 Bofellesskap Det er forskjeller mellom bofellesskapene, men samlet sett er driftsutgiftene i tråd med budsjett. Driftsinntekter er litt høyere enn budsjettert noe som skyldes økt sykelønnsrefusjon og refusjon for ressurskrevende tjenester. 332 Heggin dagsenter Merforbruk av lønnsmidler, strøm, husleieutgifter. Økt sykelønnsrefusjon og momsrefusjon. Nøkkeltall Avdeling Antall brukere i tjenesten totalt Antall brukere av Dagsenteret Antall brukere med varig tilrettelagt arbeid ute i bedrift Antall ressurskrevende tjenestemottakere Antall brukere av tjenester ved virksomheten holder seg stabilt, men vil øke noe i årene som kommer. Antall brukere av dagsenteret holder seg stabilt. Enkelte eldre må vike for at yngre brukere skal få plass. Konsekvensen er at det må bemannes opp i boligen der den enkelte bor. Antall brukere med arbeid ute i bedrift har stabilisert seg. Det samme har antall ressurskrevende tjenestemottakere. Framtidsutsikter - muligheter og utfordringer Dagens pårørende/verger er bevist rettighetene den enkelte har, noe som bl.a. krever en annen tilrettelegging av tjenestene som ytes. I årene som kommer må flere av tjenestene organiseres med 1 til 1 bemanning og det må legges inn ressurser til administrering, planlegging og møter. Dette vil kunne påvirke arbeidsnærværet positivt. Noe som ikke er tilfelle pr d.d. Begge deler medfører økt behov for flere årsverk. Brukermedvirkning og selvbestemmelse er sentrale områder i utvikling av tjenestene. Hvilket er i tråd med nasjonale føringer. Brukerrådet er nå etablert og fungerer etter intensjonen. I april deltok tjenestemottakere på Nordisk kongress i Danmark. Etter planen skal brukerrådet overta driften av fritidsklubben Blinken fra januar Her er det ca 100 deltakere fra alle kommunene i indre. Enkelte av bofellesskapene oppfyller ikke kravene til universell utforming og i boligsosial handlingsplan er det lagt opp til bygging av 16 leiligheter som forhåpentlig ferdigstilles i løpet av Da blir det mulig å avvikle 3 av bofellesskapene. I denne prosessen er det viktig å involvere brukere og ansatte. I perioden har 10 ungdommer behov for tilrettelagt bolig. Husleieavtalen der Dagsenteret holder til løper ut Dagsenteret har store utgifter til strøm og trenger oppussing. Kostnader knyttet til vedlikehold øker og heisen er ikke driftsstabil og trenger å renoveres. Jfr. leieavtalen er dette kommunen sitt ansvar. Det beste hadde vært å finne andre egnede lokaler når leieavtalen går ut. I fremtiden vil dagsenteret vær et tilbud til de svakest 69

70 fungerende. De som har et høyere funksjonsnivå, er det ønskelig med arbeid i Navs regi i form av varig tilrettelagt arbeid (VTA). Samhandlingsreformen medvirker til at stadig flere oppgaver nå utføres av kommunehelsetjenesten og ikke spesialisthelsetjenesten som tidligere. En konsekvens av dette er behov for en annen kompetansesammensetning av personale. Målet på sikt er 40% høgskoleutdannet (nå 22%), 50% faglært (nå 57,6%) og 10% ufaglært (nå 19,4%). Spesielt viktig er det å få opp andelen høgskoleutdannet slik at virksomheten blir i stand til å takle de nye arbeidsoppgavene samt å fylle lovens krav i forhold til kompetanse ved bruk av tvang og makt. (Helse- og omsorgstjenesteloven, kap 9) Det vil også medvirke til at omsorgsnivået holde på et lavest mulig nivå lengst mulig. Virksomheten trenger også kompetanse innen fagområdene: psykiatri, utviklingshemmede og aldring. Det er viktig å benytte mulighetene som ligger i kompetanseløftet Virksomheten har i 2015 faset ut radiolink i 3 av bofellesskapene, da dette er meget ustabilt. De øvrige bofellesskapene vil følge etter i Det er viktig å ha stabil driftstilgang til datasystemene. Spesielt viktig siden velferdsteknologi vil være et viktig arbeidsredskap i fremtiden. 70

71 Virksomhet NAV Eidsberg Resultater/måloppnåelse Virksomhet NAV Eidsberg balanserer sitt resultat tilnærmet i balanse med kroner i merforbruk. En nedgang i antall sosialhjelpsklienter har redusert utbetalingene til økonomisk sosialhjelp, mens flere deltakere på introduksjonsstønad og en bevisst bruk av kvalifisieringsprogrammet gjør at dette har et betydelige merforbruk. Samlet sett er disse tre livsoppholsytelsene tilnærmet i tråd med budsjett. Kjøp av voksenopplæring til flyktninger og innvandrere med rett til kommnalt finansiert voksenopplæring har et betydelig merforbruk, noe som delvis oppveies av tilsvarende økte inntekter. Nærveret ved NAV Eidsberg er høyt og endte i 2015 på 95,9 prosent. Tilsvarende var nærværet i 2014 på 96,4 prosent. Altså en nedgang på 0,5 prosentpoeng. Brukere Sosialhjelp Tabellen viser endringen i antall sosialhjelpsmottakere Endring i antall Endring i % 1. kvartal ,7 % 2. kvartal ,4 % 3. kvartal ,2 % 4. kvartal ,6 % Totalt ,0 % Under 25 år (totalt) ,3 % Antall sosialhjelpsmottakere har hatt en positiv utvikling gjennom Dette er et resultat av et godt samarbeid med flyktningekonsulenter, boveileder og los mot barnefamilier, og det er jobbet 71

72 tett sammen med boligkontoret og boligteamet som har vært på når det er funnet ledige leiligheter. Videre har helsestasjon satt av ressurser til vaksinasjoner, kartlegging av helse, vurdering av og søknader om særskilt tilskudd i de tilfeller dette har vært aktuelt. Det er jobbet godt på tvers av virksomheter for å planlegge og gå gjennom aktuelle saker. Økonomisk rådgivning Dette fagområdet ble bemannet opp fra 50 % stillingsressurs til 100 % stillingsressurs fra februar På denne måten har Eidsberg kommune fått redusert ventelistene som var på måneder. I løpet av 2015 har ventetiden gått ned, og allerede i slutten av april var den nede i 4-6 ukers ventetid. Ved utgangen av året er ventetiden så å si avviklet og saker tas fortløpende. Er det ventetid, er det fordi sakene ikke er tilstrekkelig kartlagt og dokumenterte eller det er hensiktsmessig å vente for å få avklart alle forhold. NAV har i 2015 sluttført 39 saker, tatt inn 52 nye saker og ventelisten har blitt redusert fra 5 saker ved utgangen av 1. tertial til en sak ved utgangen av året. Arbeidet med økonomisk rådgivning er tidkrevende og starter gjerne med en kartlegging med påfølgende oppstillinger over økonomien. Deretter følges dette opp med en analyse av situasjonen som følges opp med tiltak. NAV bistår også brukeren med å tilby frivillig forvaltning i form av bistand til sin daglige økonomi, og en god del av de som mottar gjeldsrådgivning, har også frivillig forvaltning. Når gjeldsbyrden er så stor at den ikke kan nedbetales i overskuelig fremtid, og frivillig utenrettslig gjeldsordning ikke kan oppnås, vurderes gjeldsordning etter gjeldsordningsloven og vi forbereder da søknad med nødvendig dokumentasjon som oversendes namsmannen i Indre Østfold. Kvalifiseringsprogrammet Eidsberg kommune har hatt en bevisst bruk av kvalifisieringsprogrammet som gjør at dette har et betydelige merforbruk i NAV har mottatt 22 søknader hvorav 21 har fått innvilget sin søknad om kvalifiseringsprogram. Ved utgangen av 2015 var 17 av disse fortsatt i programmet, 4 personer er 24 år eller yngre, mens 13 er 25 år eller eldre. Medarbeidere Mederabeiderundersøkelen innenfor NAV gav god score og endte på en gjennomsnittlig score på 4,5 av 5,0 mulige. Dette er 0,3 høyere enn gjennomsnittsscoren i Eidsberg kommune. NAV Eidsberg scorer spesielt godt innenfor faktorene fleksibilitetsviljen til ansatte, de ansattes motivasjon for å utvikle seg og gjøre hverandre gode, samt den ansattes motivasjon for å gjøre noe nytttig og verdifullt for andre, mens det innenfor mestringsorientert ledelse - dvs. ledelsens fokus på at den enkelte medarbeider skal få utvikle seg og bli best mulig ut fra sine engne forutsetninger for å få mest mulig ut medarbeidern, scorer lavest. Nærvær Avdeling Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet NAV Eidsberg 98,8 % 96,7 % 95,9 % 95,9 % 96,4 % Sum virksomhet 98,8 % 96,7 % 95,9 % 95,9 % 96,4 % Eidsberg kommune samlet 91,5 % 91,8 % 92,2 % 92,2 % 91,9 % Nærværet ved NAV Eidsberg har sunket utover i året og endte til slutt på 95,9 %. Dette er 3,7 prosentpoeng høyere enn for Eidsberg kommune samlet, men det er en nedgang fra 2014 hvor nærværet var på hele 96,4 prosent. 72

73 Økonomisk resultat Regnskapsmessige resultat m/kommentar Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,4 % B Andre driftsutgifter ,0 % C=A+B Sum driftsutgifter ,0 % D Sum driftsinntekter ,8 % E=C-D Sum ,3 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,2 % Avvikskommentarer på totalt resultat Lønnsutgifter Lønnsutgiftene er kroner høyere enn budsjettert. Det er spesielt innenfor introdokusjonsstønad og kvalifiseringsstønad hvor det er større avvik hhv og kroner. Dette skyldes en bevist bruk av KVP og flere deltakere i intro enn forutsatt. Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter viser et merforbruk på kroner. Innbakt i dette tallet ligger blant annet et mindreforbruk på 1,3 mill kroner i økonomisk sosialhjelp, et merforbruk på 1,1 mill kroner innen kjøp av voksenopplæring. Ser en de tre livsoppholdsytelsene introduksjonsstønad, kvalifiseringsstønad og økonoisk sosialhjelp under ett, er forbruket om lag som budsjettert. Utbetalingene av økonomisk sosialhjelp er om lag 2,0 mill kroner lavere i 2015 enn i Driftsinntekter Driftsinntektene er om lag 1,5 mill kroner høyere enn budsjettert. Om lag av disse kommer fra merinntekter som følge av flere elever ved voksenopplæringen enn forutsatt, samt merinntekter knyttet til alternativ mottaksplass for asylsøkere og refusjon fra NAV der det er gitt økonomisk sosialhjelp i påvente av statlig ytelse. Avsetning til fond Det er avsatt kroner av ubenyttede midler til bundne fond innenfor prosjektene boveileder, barnefattigdom og radikalisering. Bruk av fond Det er nyttet kroner fra bundet fond. Nøkkeltall Antallet sosialhjelpsmottakere som har mottatt stønad er redusert fra 465 i 2014 til 410 i Dette er positivt og spesielt positivt når arbeidsledigheten hadde en økning. Det er også gledelig å se at antallet sosialhjelpsmottakere under 25 år er redusert og har gått ned fra 153 i 2014 til 123 i Kostrastatistikken viser også at antall sosialhjelpsmottakere med stønadslengde over 6 måneder er redusert fra 149 i 2014 til 116 i 2015, og stønadslengden for sosialhjelpsmottakere over 25 år er redusert fra 4,6 måneder til 4,1 måneder. Selv om antall sosialhjelpsmottakere under 25 år er redusert er imidlertid stønadslengden økt noe fra 2014 hvor den var 4,3 måneder til 4,5 måneder i

74 Fremtidsutsikter - muligheter og utfordringer NAV har fokus på en ennå tettere oppfølging av brukerne. Innen sosialfaglig oppfølging samarbeides det tett med særlig Familiesenterets tjenesteområder innen rus, psykiatri og barnevern. Innen arbeidsrettet oppfølging merker man reduksjonen i de statlige tiltaksplassene, men markedskontakten styrkes, slik at flere av NAV s brukere kan komme i kontakt med aktuelle arbeidsgivere. Markedsteamet for Eidsberg er slått sammen med markedsteamet for Askimregionen, og det samarbeides også tett med Delta. Et viktig mål for NAV er å komme inn tidlig når bruker blir sykmeldt eller arbeidsledig, og bidra til en rask tilbakeføring til ordinært arbeid. Oppfølgingen innen boliger for vanskeligstilte videreføres. Ettersom antallet kommunale boliger til denne gruppa er få, er det et viktig satsningsområde å ha et godt samarbeid med private utleiere, både der det er leiligheter med kommunal tildelingsrett, samt de ordinære private. 74

75 Virksomhet Næring og utvikling Resultater/måloppnåelse Virksomheten har som formål å levere gode tjenester innenfor kulturskolen, bibliotek, kino, bad, folkehelse, byggesak, plan, oppmåling, miljø, næring, byutvikling, landbruksforvaltning og øvrig alment kulturarbeid. Året har vært preget av mye planarbeid der Kommuneplan , Områdeplan Mysen sentrum og Kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv, har vært de sentrale og mest arbeidskrevende. Kommuneplanens samfunnsdel ble behandlet og vedtatt i desember 2014, men Kommuneplanens arealdel har det vært mange politiske innspill rundt og ved utgangen av året var det ennå ikke vedtatt noen fullstendig arealplan. Kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv ble vedtatt i kommunestyret i april. Kapitlene som gjelder anlegg og spillemidler skal rulleres årlig og ble første gang rullert i desember. Områdereguleringsplan for Mysen sentrum ble vedtatt i kommunestyret i september. Planen er et godt utgangspunkt for den ønskede fortetting og utvikling av byen. I mars ble det ansatt byutvikler i full stilling. Byutvikling går særskilt på utvikling av Mysen by inkludert knutepunktutvikling innen samferdsel og kollektivtrafikk. Nyansatt byutvikler vil være sentral i dette arbeidet, og jobber tett opp mot både kultur og plan. På kulturfeltet har året vært det mest aktive noensinne. Kulturskolen har gjennomført flere store oppsetninger med meget godt resultat. Det er arrangert store konserter både på Kulturtorget med sommerkonserten og på Høytorp Fort under jubileumsdagene. 75

76 Totalt sett har virksomheten et mindreforbruk på om lag 1,2 mill. kroner. Kulturavdelingen har totalt sett ett merforbruk på 0,3 mill kroner. Avdelingen Samfunn og utvikling har på den annen side et mindreforbruk på 1,5 kroner. Det store mindreforbruket er bl.a. et resultat av store inntekter på oppmåling, sykelønnsrefusjon uten vikarutgifter, hogstinntekter over budsjett og LUKmidler(prosjekt: lokal samfunnsutvikling i kommunene). Samtidig er det noe etterslep på utgifter knyttet til kjøp av tjenester fra Askim kommune. Brukere Kulturavdelingen I 2015 har kulturavdelingen videreutviklet arbeidet med fokus på å synliggjøre virksomheten, både gjennom ulike prosjekter, arrangementer, informasjonsskriv, hjemmesider og sosiale medier. Kulturavdelingen styrer til daglig biblioteket, kulturskolen, Kulturtorget og Festiviteten med bad og kino. Virksomheten er bidragsytere til utviklingen av Høytorp fort, og er kommunens primærkontakt for frivillige lag og foreninger. Avdelingen har fokus på å være en utadrettet og publikumsorientert virksomhet der koordinering, synliggjøring og tilgjengeliggjøring av egen og andres kulturbaserte virksomhet står sentralt. For egne arrangementer og tiltak legges det vekt på høy kvalitet og aktiv markedsføring for å sette Eidsberg på kartet som kultur- og idrettskommune. Som et ledd i dette var promofilm for «Kultur- og idrettskommunen i Indre Østfold» et virkemiddel som ble testet ut for første gang i Det er stilt store forventninger til utviklingen av Høytorp fort, blant annet som kulturarena. Et viktig delmål var istandsetting av Haubitsbatteriet, og utprøving av denne som arena. Dette ble realisert i august 2015, hvor konsertene med Pulse of Floyd og Det Norske Blåseensemble trakk omtrent 2000 tilskuere på en helg har vært et innholdsrikt år for Eidsberg bibliotek. Stort fokus på aktivitet og tilgjengelighet for innbyggerne i Eidsberg har gitt oss et morsomt og spennende år. Eidsberg Kulturskole hadde 153 elever registrert i høstsemesteret Av disse var 64 tilknyttet scenekunstdisipliner og 89 tilknyttet musikkdisipliner. Musikkelevene har i løpet av 2015 holdt flere små konserter på Edwin Ruud omsorgssenter og på biblioteket. Både gitar-, stryk- og musikalelever er med i samarbeidsprosjekter på kryss og tvers av kommunegrensene. Dette fører til større fagmiljø både for både elever og lærere. Året har vært et stort produksjonsår for kulturskolens scenekunstfag. Våren 2015 iscenesatte musikalklassen «Grease» som ble vist for 1200 tilskuere fordelt på 4 forestillinger. Samtidig arrangerte teaterklassene «Barneteaterfestival» med fire forskjellige teaterforestillinger fra vår kulturskole og to av Kulturskolen Askim-Skiptvet-Spydeberg. Før jul iscenesatte teater og musikal klassikeren «Reisen til julestjernen». Det ble gjennomført 6 forestillinger for om lag 1750 tilskuere. For 2015 var målsettingen å stabilisere besøkstallet til Festiviteten på minst , og dette målet ble nådd med totalt besøkende (19 % økning fra 2014). Dette kommer blant annet av et bedre filmår med flere storfilmer. I kommunestyremøtet i mai ble det også vedtatt en kinorabatt for ungdom som en prøveordning. Billettprisen ble satt ned for de under 18 år, og dette har vært populært og resulterte i høyere besøk. Til tross for reduserte priser for denne gruppen har Festiviteten totalt hatt en omsetningsøkning på nær kr

77 Festiviteten bad hadde en nedgang i antall besøk. Det er en del utfordringer med at bygget er gammelt og slitt, og badet har flere ganger måttet stenge for kortere perioder pga driftsproblemer. Totalt sett har badet en nedgang i besøkstallet på 19 prosent fra 2014 til 2015 (fra til besøkende). Kommunen bruker lokalene på kulturtorget til egne møter, konferanser, kurs og konserter. Ellers benytter både næringslivet og frivillige organisasjoner seg av lokalene. Kafelokalene sto tomme fra sommeren 2014 til ny driver startet opp i april Det er forventninger til at Kulturtorget skal være en aktiv møteplass og kulturarena. Det kommende ungdomshuset blir i så måte et godt tilskudd til innholdet på Kulturtorget, men det er en stor utfordring å realisere potensialet i bygget. I 2016 vil en viktig oppgave bli å finne løsninger på fysiske, strukturelle og organisatoriske barrierer for en positiv utvikling av Kulturtorget. I september ble det ansatt søkolog i full stilling, i første omgang for to år, med evaluering og politisk behandling av videreføring våren Søkologen skal være godt oppdatert på tilgjengelige tilskuddsordninger og arbeide aktivt med å søke eksterne midler til diverse prosjekter på tvers av kommunens virksomheter. Det er forutsatt at stillingen skal være selvfinansierende gjennom de tilskudd kommunen mottar. Søkologen kan også bistå, veilede og produsere søknader for frivillig sektor i Eidsberg kommune i den grad det er kapasitet til det. Samfunns- og utviklingsavdelingen Avdelingen er aktiv med mye utadrettet informasjon og publikumskontakt, særlig innen landbruk, der kommunen utgir et informasjonsskriv 5-6 ganger i året. Innenfor byggesak har en styrket bemanning bedret arbeidssituasjonen. Endringer i Plan- og bygningsloven har også medført at en del mindre tiltak nå er unntatt fra søknadsplikt. Eidsberg kommune har fortsatt en vei å gå for å bli bedre på å føre tilsyn med godkjente prosjekter, og ikke minst slå ned på ulovlige byggetiltak. Året har vært preget av mye planarbeid der Kommuneplan , Områdeplan Mysen sentrum og Kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv, har vært de sentrale og mest arbeidskrevende. Kommuneplanens samfunnsdel ble behandlet og vedtatt i desember 2014, men Kommuneplanens arealdel har det vært mange politiske innspill rundt og ved utgangen av året var det ennå ikke vedtatt noen fullstendig arealplan. Områdereguleringsplan for Mysen sentrum ble vedtatt i kommunestyret i september etter en lang planprosess som startet med at det skulle lage en kommunedelplan for Mysen. Det ble etter hvert klart at planen burde spisses mot en områderegulering av et begrenset område av Mysen sentrum. Planen er et godt utgangspunkt for den ønskede fortetting og utvikling av byen. I mars ble det ansatt byutvikler i full stilling. Byutvikling går særskilt på utvikling av Mysen by inkludert knutepunktutvikling innen samferdsel og kollektivtrafikk. Nyansatt byutvikler vil være sentral i dette arbeidet, og jobber tett opp mot både kultur og plan. Målet er å sette fokus på ambisjonen «Mysen som Østlandets mest attraktive småby», og gjennom prosjektplanen «MYSEN 2021» er det gitt føringer for retningsvalget i dette arbeidet. Planens skal følges opp av en egen tiltaks-/handlingsplan for byen, med prioriterte prosjekter som oppdateres kontinuerlig. Folkehelsearbeidet er også lagt til avdelingen, og arbeidet drives innenfor rammen av en 40 prosent stilling. Arbeidet styres av ei tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra de tre ledernettverkene. 77

78 Medarbeidere Virksomheten fikk en gjennomsnittsscore på 4,1 på årets medarbeiderundersøkelse. Tallene er et gjennomsnitt av resultatene fra Samfunn og utvikling, kulturadministrasjon, bibliotek, kulturskolen og bad/kino. Virksomheten har flere forbedringsområder, men det er store forskjeller mellom ulike avdelinger og underavdelinger. Som et ledd i oppfølging har resultatene blitt diskutert i virksomheten og det er gjennomført gruppearbeider og lagt planer for videre oppfølging og forbedring. Nærvær Avdeling Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet Kultur 96,7 % 97,1 % 94,0 % 94,0 % 94,4 % Samfunn og utvikling 88,4 % 88,3 % 87,4 % 87,4 % 95,3 % Sum virksomhet 93,3 % 93,5 % 91,6 % 91,6 % 94,7 % Eidsberg kommune samlet 91,5 % 91,8 % 92,2 % 92,2 % 91,9 % Nærværet ved virksomheten er redusert fra 94,7 prosent i 2014 til 91,6 prosent i Det er spesielt innenfor avdeling for samfunn og utvikling som trekker ned nærværet hvor det har vært et langtidsfravær gjennomgående hele året. Totalt sett står langtidsfraværet for 87,5% (424 dager) av det totale sykefraværet (485 dager). Økonomisk resultat Regnskapsmessige resultat m/kommentar Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,0 % B Andre driftsutgifter ,7 % C=A+B Sum driftsutgifter ,5 % D Sum driftsinntekter ,4 % E=C-D Sum ,8 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,2 % 78

79 Avvikskommentarer på totalt resultat Lønnsutgifter Virksomheten har et merforbruk på lønn på 1,36 mill kroner. Merforbruket skyldes i all hovedsak overforbruk på kulturområdet som følge av innleid arbeidskraft til konserter, arrangementer og prosjekter. Overforbruket oppveies for en stor del av inntekter ved de samme konserter m.v., men virksomheten vil legge mer vekt på å lage prosjektbudsjetter framover slik at disse gjenspeiles bedre i driftsbudsjettene. På Samfunn og utvikling er det et overforbruk som skyldes at en ansettelse skjedde tidligere enn budsjettert. Dette mer enn oppveies av sykelønnsrefusjon. Andre driftsutgifter Merforbruket på driftsutgiftene framkommer innenfor kulturområdet og har mye av de samme årsaker som lønnsoverskridelsene. Driftsinntekter Overforbruket på kulturområdet har samme årsakssammenheng som over; dvs store inntekter på konserter, arrangementer og prosjekter. På Samfunn og utvikling er det store inntekter på sykelønnsrefusjon, tilskudd fra fylkeskommunen og inntekter fra oppmåling. Inntekter fra oppmåling må sees i sammenheng med et akkumulert merforbruk på kostnadssiden som ennå ikke er fakturert fra Askim kommune. Avsetning til fond Det er avsatt om lag kroner til bundne fond. Det er spesielt innenfor kultur hvor størstedelen av avsetningen skjer innenfor blant annet midler bevilget av fylkeskommunen kroner til kulturminnebrosjyre, kroner til kulturell spaserstokk og kroner til turskilt. Det er også noen midler bevilget til barnefattigdomstiltak. Bruk av fond Det er nyttet i overkant av kroner av midler avsatt til ulike arrangementer. På Samfunn og utvikling er kroner midler avsatt til områderegulering i sentrum inntektsført som budsjettert. Regnskapsmessig resultat fordelt pr. avdeling/fagområde Rev. budsjett Regnskap Avvik regnskap vs rev. budsjett Virksomhet DU DI DU DI DU DI Sum Kultur Samfunn og utvikling Sum virksomhet (Tilsvarer sum E i forrige tabell) DU = driftsutgifter / DI = driftsinntekter Avvikskommentarer på avdeling/fagområde Kultur Kulturavdelingen har et samlet merforbruk på kroner. Det er store avvik både på inntekter og utgifter, og disse skriver seg i hovedsak fra arrangementer. Drøyt kroner av merforbruket skyldes disposisjoner foretatt av utviklingsstyret for Høytorp Fort. Flere av virksomhetes arrangementer har også et merforbruk ut over budsjett Samfunn og utvikling Samfunnsavdelingen har et mindreforbruk på hele kroner. Dette kommer blant annet av sykelønnsrefusjon med kroner, LUK-midler kroner og store oppmålingsgebyrer på om lag kroner. Oppmålingstjenestene kjøpes fra Askim hvor Eidsberg kommune har et etterslep på faktureringen fra Askim kommune på om lag kroner. Oversikt over dette forelå ikke tidsnok for å komme med på regnskapet for

80 Nøkkeltall Alle tall i tabellene under er egenprodusert statistikk. Bibliotek År Besøk Utlån Aktive lånere Antall arrangementer Antall utstillinger 17 5 Det totale utlånet for alle typer medier i 2015 er , og det gir et snitt på 7,5 utlån pr. innbygger. Siden lanseringen av ebokbib i september 2014 har Eidsberg bibliotek lånt ut 1512 e-bøker. Resultatene for 2015 viser en økning i besøket på 11,6 % og en nedgang i utlånet på ca 2,9 %. Tallene i Eidsberg viser det samme som tallene for landet som helhet; besøket øker, bokutlånet er litt økende mens utlånet av film faller. Kino År Antall forestillinger Besøk Gj.snitt pr forestilling Det lave besøkstallet i 2014 skyldtes nok flere faktorer, bl.a. et dårligere filmtilbud. Besøk pr. forestilling er det høyeste på mange år. Kulturskole År Elevplasser Venteliste Den store økningen i 2014 skyldes vårt musikal- og teatertilbud der enkeltelever kan ha flere elevplasser. I 2014 hadde 159 elever 196 elevplasser og i 2015 hadde 153 elever 197 plasser. Flest på venteliste er det på teater(68), sang(36), musikal(35), piano(15) og gitar(12). Byggesak/ plan og oppmåling År Antall innkomne byggesaker Området har ansvar for saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Endringer i plan- og bygningslov innebærer færre søknader, men nedgangen skyldes også lavere byggeaktivitet. Landbruk År Produksjonstilskuddssøknader Regionale miljøprogramsøknader Spesielle miljøtiltak i landbruket Konsesjonssaker Inkl. drenering. 80

81 Utviklingstrenden med færre bønder og mer spesialisering seg på enkeltproduksjoner fortsetter. Det har vært en markant økning i salg av eiendommer ut av nærmeste familie(konsesjonssaker) siste 2 år. Framtidsutsikter - muligheter og utfordringer Økt satsing på byutvikling, attraktivitet, befolkningsutvikling og stor vekst har høy politisk prioritet. Det er satt inn betydelige ressurser i dette utviklingsarbeidet, med ansettelse av byutvikler, satsing på kultur, eiendomsutvikling i sentrum og et oppdatert planverk. Ny kommuneplan og ny sentrumsplan innebærer intensjoner om kraftig vekst, og en forventet utbygging av kollektivtilbudet vil være en positiv faktor i dette arbeidet. Alt dette gir store muligheter i å utvikle Mysen i den ønskede retning; «Østlandets mest attraktive småby». Den planlagte veksten vil på sikt kreve mye ressurser innen plan og byggesak, og for å ta høyde for en effektivisering arbeides det med å få digitalisert byggesaksarkivet. Innen næringsutvikling er det, i tillegg til arbeidet med byutvikling, betydelig fokus på å utvikle det regionale næringsområdet på Brennemoen. Området er et viktig knutepunkt for plasskrevende handel, og det arbeides for tiden med flere større utviklingsplaner. Innen kulturvirksomheten er det også flere større saker som vil få fokus. Biblioteket står overfor spennende utfordringer gitt i ny biblioteklov. Biblioteklovens formålsparagraf sier at «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt», og Eidsberg bibliotek satser derfor på flere arrangementer i tiden som kommer med varierte temaer som kan trekke nye brukergrupper til biblioteket. Kino og bad må utvikles i tråd med dagens standard, og ungdomshus skal etableres i Kulturtorget. Festiviteten fyller 60 år i Bygget er en ærverdig og tradisjonsrik kulturbærer i Indre Østfold. Samtidig har bygget behov for vedlikehold og utvikling. I 2016 vil dette bli konkretisert og dokumentert i en egen rapport. Styringsgruppa for idrettsanlegg leverte i 2015 sin innstilling til kommunedelplanen for kultur, kulturminnevern, idrett og friluftsliv. Innstillingen inneholder flere investeringsprosjekter av betydelig størrelse. Noen av de er tilknyttet Mysen idrettspark, og vil bli behandlet i anleggsplanen som skal opp til behandling i kommunestyret juni Kommunestyrets budsjettvedtak innebærer også flere større utredningsoppgaver innen idrett/anleggsstruktur, næringsutvikling og samferdselstiltak. 81

82 Virksomhet Eiendom og beredskap Resultater/måloppnåelse Virksomhet for Eiendom og beredskap har gjennom 2015 utført sitt arbeid i tråd med strategier, vedtatte planer og økonomiske mål. Virksomheten var i 2015 organisert i fire enheter administrasjon, vedlikeholdsavdeling, renholdsavdeling samt enhet for brann, redning og feiing. Økonomisk resultat for virksomheten samlet viser et merforbruk på 0,2 mill kroner for 2015, inkludert avsetninger til fond. Sum driftsutgifter viser et mindreforbruk på kroner. Medarbeiderundersøkelsen som er gjennomført viser et resultat på linje med kommunen samlet, og gjennspeiler et god arbeidsmiljø i virksomheten. Brukere Virksomhetens yter i stor grad interne tjenester for kommuenen. I tillegg til primæroppgaver er det gjennomført en rekke administrasjons-, plan- og byggeprosjekter, herunder blant annet: Oppgradering og utbygging ved Edwin Ruud barnehage, herunder etablering av midlertidige lokaler i byggeperioden Salg av eiendom og sonderinger rundt kjøp Ferdigstillelse av nye kontorer i Stallen Fibertilknytning til Edwin Ruuds omsorgssenter, Eidsberg ungdomsskole, kulturtorget og Festiviteten er ferdigstilt. Planlagt og påbegynt nytt ungdomshus Oppfølging av prosjekter knyttet til boligsosial handlingsplan 82

83 o Kløverveien 1 - ferdigstilt påbygg og ombygging o Kløverveien 5 prosjektert og inngått avtale med entreprenør o Boliger vanskeligstilte avklart tomt og oppstart prosjektering o Kløverveien 13 og 15 - revet Fulgt opp og idriftsatt fjernvarme i kommunale bygg Utredning av nye lokaler til Heggin Dagsenter Boligkontor er etablert under virksomhetens administrasjon Det er igangsatt energiledelse av kommunale bygg som vil være en del av ordinær drift og oppfølgning i årene fremover Utredet og etablert felles brannvesen i Indre Østfold, samt påbegynt ombygging av Eidsberg brannstasjon for å huse nye Indre Østfold brann og redning IKS Revidert overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Revidert og klargjort overordnet beredskapsplan for politisk behandling i 2016 Virksomhetens egen vaktordning (eiendomsvakt) har hatt drøyt 200 utrykninger på kveld, natt og helg. Dette er heisalarmer, innbruddsalarmer, flagging på offentlige høytidsdager og annen bistand. Det er nedlagt et betydelig arbeid med utredning av felles brannvesen i Indre Østfold, hvor flere av medarbeiderne har vært involvert. Høsten 2015 ble det fattet et endelig vedtak om å etablere Indre Østfold brann og redning som et eget interkommunalt selskap. Selskapet ble operativt fra 1. januar Det er gjennom året videreført arbeid med å legge detaljert informasjon om kommunens eiendommer inn i FDV-verktøyet Famac. Gevinsten ved bruk av Famac er betydelig, og gir mulighet for planlegging på en ny måte. Renholdsavdelingen foretar også sin planlegging av renhold i Famac, og det planlegges full utnyttelse av dette i I 2015 har virksomhetene barnehage og kultur tatt i bruk Famac. Medarbeidere Virksomheten har et gjennomsnittsscore på 4,2 på årets medarbeiderundersøkelse som er tilsvarende for Eidsberg kommune samlet. Med unntak av oppgavemotivasjon har de ulike delene av medarbeiderundersøkelsen samme score eller høyere enn gjennomsnittet for kommunen. Videre er det høyere score blant renholdere enn det er blant vaktmesterne. Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse for brann og redningstjenesten. Medarbeiderundersøkelsen har i virksomheten hatt betydelig fokus. Dette gjelder på alle nivåer, så som virksomhetsmøter, ledermøter og avdelingsmøter. Alle resultater er gjennomgått med de ansatte, som er gitt anledning til å kommentere og bemerke resultatene. Medarbeiderundersøkelsen vil bli fulgt opp inn i 2016 hvor arbeidsgrupper vil se på særskilte fokusområder. Medarbeidersamtaler er gjennomført i virksomheten med unntak av medarbeidere som er overført til Indre Østfold brann og redning IKS. 83

84 Nærvær Avdeling Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet Administrasjon 99,7 % 99,6 % 98,5 % 98,5 % 99,6 % Forvaltning, drift og vedlikehold 95,6 % 93,3 % 94,7 % 94,7 % 94,4 % Renhold 89,2 % 89,1 % 90,5 % 90,5 % 90,1 % Brann, redning og feiing 95,7 % 95,2 % 90,5 % 90,5 % 94,8 % Sum virksomhet 92,5 % 91,8 % 92,3 % 92,3 % 92,6 % Eidsberg kommune samlet 91,5 % 91,8 % 92,2 % 92,2 % 91,9 % Ved forrige årsmelding var økningen i nærværet på 1,8 % sammenlignet med fjoråret. Sammenlignet med 2014 er nå nærværet i virksomheten redusert med 0,3 %. Dette skyldes i hovedsak langtidsfravær i brann og redningstjenesten. Det er et forbedret nærvær i avdeling for både renhold og vaktmestere. Totalt sett er virksomheten godt fornøyd med denne utviklingen i nærværet som viser at stort fokus og gjennomførte tiltak gir resultater. Det psykososiale arbeidsmiljøet oppleves som godt, og manglende nærvær anses ikke å kunne relateres til arbeidsmessige forhold. Økonomisk resultat Regnskapsmessige resultat m/ kommentar Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,2 % B Andre driftsutgifter ,7 % C=A+B Sum driftsutgifter ,3 % D Sum driftsinntekter ,5 % E=C-D Sum ,3 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,7 % Et mindreforbruk på kroner, som tilsvarer 0,3 % må samlet sett sies å være i henhold til budsjett innenfor en netto driftsramme på 28,5 mill kroner. Netto driftsramme for 2015 var 1,5 mill kroner lavere enn for 2014 Lønnsutgifter Virksomheten har samlet et mindreforbruk på kroner på lønn, som tilsvarer 1,2 % under budsjett. Dette er en direkte følge at tett økonomioppfølging gjennom året. Lavere inntekter har medført at virksomheten har skjerpet inn bruk av vikarer, herunder sommervikarer. Andre driftsutgifter Det er et mindreforbruk på kroner, som tilsvarer 3,7 % under budsjett. Dette er en direkte følge av lavere driftsinntekter som i hovedsak skyldes bortfall i leieinntekter. Aktivitetsnivået er således justert i forhold til lavere leie. Driftsinntekter Driftsinntektene er kroner lavere enn budsjett, som tilsvarer 4,5 % lavere enn budsjett. Dette skyldes i hovedsak lavere leieinntekter enn budsjettert. Riving av to rekker i Kløverveien og rehabilitering av Kløverveien 5 bidrar sterkt til dette. Det har også vært noe leiebortfall på Høytorp fort. Avsetning til fond Avsetning til selvkostfond vedrørende feiing Bruk av fond 84

85 Regnskapsmessig resultat fordelt pr. avdeling/fagområde Rev. budsjett Regnskap Avvik regnskap vs rev. budsjett Virksomhet DU DI DU DI DU DI Sum Administrasjon Forvaltning, drift og vedlikehold Renhold Brann, redning og feiing Sum virksomhet (Tilsvarer sum E i forrige tabell) Avvikskommentarer på avdeling/fagområde Totalt sett er regnskapet i henhold til budsjett. For 2016 er det gjennomført justering mellom ansvarområdene for å redusere feil mellom avdelinger Administrasjon Et lavere innteksnivå har vært kjent gjennom året. Driftsutgifter er således regulert og tilpasset forventede inntekter. Mindreforbruket skyldes regulering mot merforbruk i øvrige avdelinger FDV Et samlet merforbruk på må sees i sammenheng med mindreforbruk i administrasjonen Renhold Et merforbruk på kroner må sees i sammenheng med mindreforbruk i administrasjonen Brann, redning og feiing Merforbruket på kroner skyldes i hovedsak at brann og redning har måttet gjøre tilpasninger i forhold til forskriften. Det er således tillagt noen timer med mer fokus på forebyggende arbeid. Videre skyldes merforbruket utbedring av skade på et kjøretøy som følge av elde og en ødelagt vannpumpe. Nøkkeltall Brann og redning Utrykninger totalt Bygningsbranner Unødige alarmer Diverse bistand helse Trafikkulykke Pipebrann, bilbrann, etc Eiendomsdrift Innmeldte oppdrag/avvik Ubehandlede/forkastet Under utførelse Utført/lukket Kostnader pr. innbygger Eidsberg Østfold Norge Eidsberg Østfold Norge Eiendomsforvaltning Brann og redning Gebyr for feiing

86 Fremtidsutsikter - muligheter og utfordringer Virksomhet for Eiendom og beredskap vil også i 2016 ha ansvar for kriseberedskap. Det vil være fokus på oppfølging og implementering av vedtatt overordnet beredskapsplan. Videre vil en hovedoppgave være rullering av strategisk plan for eiendomsforvaltning i samarbeid med polititsk oppnevnt saksordfører. Arbeidet er omfattende og vil måtte ta opp i seg de utfordringer det medfører å ha en retningsbestemt strategi som bygger oppunder budsjettvedtak med tilhørende verbalpunkter. En viktig sak knyttet til dette er kjøp og salg av eiendom med tilhørende strategier, så som for eksempel eie eller leie. De store utrednings-, bygge- og rehabiliteringsprosjekter som bl.a. prosjekter knyttet til boligsosial handlingsplan bør også gjennomføres i tråd med det som blir den endelige strategien. Det arbeides kortsiktig med å knytte til seg bistand til oppfølging i de enkelte prosjektene. For å kunne møte de store utfordringene knyttet til dette, salg av eiendom og store prosjekter forøvrig burde ressursene i stab vært styrket. De pågående utbyggings- og rehabiliteringsprosjeter gjennomføres i tråd med vedtatt klimaplan. Boligkontoret som ble etablert i 2015 vil fortsette arbeidet med å utarbeide gode standarddokumenter og rutiner både når gjelder kommunale boliger og Husbankordningene med startlån/tiskudd og bostøtte. FDV-verktøyet Famac benyttes for all informasjon vedrørende kommunale utleieboliger, leietakere og leiekontrakter. Boligkontoret vil i 2016 ha stort fokus på å bistå NAV med bosetting av flyktninger. Det er ikke ledige kommunale boliger, og det må derfor skaffes boliger i det private leiemarkedet. Forholdet mellom å eie egne kommunale boliger eller benytte det private utleiemarkedet, samt å se på behovet for hvilke typer og antall boliger kommunen bør ha tilgang på, vil bli gjenstand for vurdering i I tillegg jobbes det med å knytte enda tettere samarbeid med Husbanken som har ulike tilskuddsordninger kommunen kan dra nytte av. Det vil i 2016 fortsatt jobbes med å kunne utnytte Famac ytterligere bl.a ved å få flere funksjoner inn i systemet, slik at det kan benyttes til ytterligere å effektivisere og organisere arbeidet med kommunale boliger. Virksomheten vil fortsette arbeidet med å oppgradere IKT strukturen i alle kommunale bygg. I tråd med vedtak i budsjett for 2016 vil virksomheten bidra positivt til å utrede muligheten for samordning av ressursene knyttet til vei, park og anlegg og forvaltning, drift og vedlikehold. Arbeidet er også utvidet til å gjelde deler av ansvar knyttet til virksomhet for Næring og utvikling. Arbeidet vil bli gjennomført i nært samarbeid med de ansattes organisasjoner 86

87 Virksomhet Miljø og kommunalteknikk Resultater/måloppnåelse Virksomheten har ansvar for å bygge, drifte og vedlikeholde kommunale veier, parkeringsplasser, fortau, gang- og sykkelveier, samt vedlikeholde parker og anlegg. Videre har virksomheten ansvar for at alle abonnenter får rent drikkevann og tar hånd om avløpsvannet i henhold til lov og forskrifter. Virksomheten følger opp renovasjonsordningen for alle husholdninger og har også oppgaver knyttet til renovasjon i Mysen sentrum og spesialavfall. Ansvarsområdet omfatter også oppfølgings- og myndighetsansvar for avløp i spredt bebyggelse. Virksomheten har gjennom 2015 fulgt opp prosjekter og utbygginger som langt overstiger normal aktivitet både innenfor vei, park og anlegg hvor der er gjort betydelig oppgraderingsarbeid i Mysen sentrum, men kanskje spesielt innen vann og avløp. Virksomheten har et samlet merforbruk på 8,4 mill kroner etter bruk og avsetninger til fond. Det er i all hovedsak avsetningene til bundne driftsfond innenfor selvkostområdene som gjør at merforbruket blir så stort. Driften er noe bedre enn budsjettert, mens det avsettes 14,3 mill kroner til bunde fond innenfor selvkostområdene mot budsjettert 6,1 mill kroner. Bakgrunnen for det store avviket på avsetninger til fond innenfor selvkostområdet skyldes flere forhold langt lavere kalkylerente enn forutsatt i budsjettene, tilsvarende også for indirekte kostnader som er lavere enn forutsatt i budsjettet, samt en forskyvning i investeringene. Nærværet i har hatt en positiv utvikling i 2015 og endte i 2015 på 97,7 % mot 97,3 % i

88 Brukere Virksomhet for miljø- og kommunalteknikk har en tredelt organisering: Avdelingen VA-drift som har ansvaret for daglig oppfølging og drift av kommunens vannforsyning og avløpshåndtering. Avdelingen Vei, park og anlegg har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veier, fordelt omtrent 50/50 på asfalt- og grusveier, gang/sykkelveier, fortau, park og anlegg. I tillegg er det drifting av gatelys med ca 1500 lyspunkter. Virksomheten har en administrasjon og prosjektstab som står for de forvaltningsmessige oppgavene den har ansvaret for, samt planlegging og gjennomføring av prosjekter. Virksomheten har hatt god styring på driftsbudsjettet og hatt en gunstig utvikling i nærværet i 2015 selv om virksomheten har hatt mange store tunge oppgaver å følge opp. Virksomheten har også ansvarer for å følge opp investeringsprosjekter. Størrelsen, omfang og framdrift på prosjektene har gjort det krevende å balansere forbruket mot budsjettrammer. Virksomheten hadde en gjennomgang av finansieringen av prosjektene ved 2. tertial 2015, men framdriften på flere prosjekter ble ikke helt som forutsatt, noe som medførte betydelige merforbruk på flere prosjekter. Dette gjør at rammene for 2016 må justeres. Virksomheten leverer i forhold til de myndighetskrav som gjelder for vann, avløp og renovasjon. Tilbakemeldinger fra brukere er i all hovedsak positive. Avdelingen for vei, park og anlegg (VPA) har drift og vedlikehold av veier og parkanlegg som sitt hovedfokusområde. Den er også viktig i beredskapsøyemed og bistår avdelingen VA-drift med vedlikehold og reparasjoner av VA-anlegg, samt bistår andre virksomheter. Med den organiseringen Eidsberg kommune har valgt med egen drift framfor innleie er avdelingen avhengig av en maskinpark som er oppdatert og tilpasset de oppgaver som skal utføres. I 2015 ble planen for utskifting og fornyelse av maskinparken revidert. Avdelingen har medarbeidere med bred erfaring og god kompetanse på våre sentrale fagområder. Dette gjenspeiler seg i at de utfører flere oppgaver og tjenester med egne mannskaper som andre kommuner har valgt å kjøpe fra eksterne. Uavhengig av det økonomiske aspektet gjør det avdelingen mer fleksibel, og virksomheten er bedre rustet til å ta uforutsette oppgaver og bistå andre virksomheter på mange områder. Organisasjonsgjennomgangen som ble utført av Ernst & Young viste at denne måten å drifte virksomheten på, ikke skilte seg ugunstig ut mot sammenlignbare kommuner generelt, eller mot kommuner som likner på Eidsberg og med nærliggende bykommuner. For avdelingen VA-drift har gjennomføring av tilrettelegging for og konsekvensen av utvidelser ved Nortura hatt stort fokus. Nortura sitt vannforbruk og avløpsmengden er mer enn 3-doblet fra 2014 til Gjennom året har deler av vann- og avløpsanleggene måttet driftes nærmere sin maksimale kapasitet i stadig lengre perioder av gangen. De må da følges opp mye tettere og krever mer vedlikehold. Effekten av uforutsette hendelser kommer raskere og kan lett få større omfang. Selv om tilrettelegging for Nortura har bidratt til å forsere flere planlagte utskiftinger, er etterslepet i fornyelse av vann- og avløpsanlegg fortsatt stort. I 2015 har virksomheten også hatt fokus på avvik etter tilsyn fra overordnet myndighet som Mattilsynet og Fylkesmannen. Medarbeidere Virksomheten har gjennom de siste årene knyttet til seg og utviklet medarbeidere slik at virksomheten har klart å bygge opp en betydelig kompetanse og erfaring innen egne rekker på sentrale fagområder. Kommunens attraktivitet og store prosjekter innen vann og avløpssektoren har vært en viktig faktor. På området vei, park og anlegg har virksomheten medarbeidere med bred 88

89 erfaring og god kompetanse. Innen forvaltning og saksbehandling er rutiner og samarbeid forbedret. I tett samarbeid med stab og andre avdelinger er denne virksomheten langt framme når det gjelder digitalisering og det å ta i bruk ny teknologi. Virksomheten fikk en score på 4,0 i medarbeiderundersøkelsen. Dette er 0,2 bak gjennomsnittsscoren i kommunen. Virksomheten følger opp resultatene fra undersøkelsen avdelingsvis og det iverksettes tiltak der hver avdeling hadde et resultat som tilsier at tiltak bør gjennomføres. Disse tilpasses både gruppenes sammensetning og medarbeidernes tilbakemelding i etterarbeidet med undersøkelsen. Noen av fokusområdene det jobbes med er rolleklarhet, selvstendighet og kompetanseutvikling. Nærvær Avdeling Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet VA drift + adm/prosjekt 97,9 % 98,6 % 98,3 % 98,3 % 96,4 % 444 Vei, park og anlegg 97,7 % 98,1 % 96,9 % 96,9 % 98,6 % Sum virksomhet 97,8 % 98,4 % 97,7 % 97,7 % 97,3 % Eidsberg kommune samlet 91,5 % 91,8 % 92,2 % 92,2 % 91,9 % Virksomheten har gjennom flere år hatt stabilt nærvær på over 97 %, og for 2015 endte nærværet på 97,7 pst. Det har vært lite korttidsfravær, og det meste av langtidsfraværet er knyttet til sykdom/skader som ikke er arbeidsrelatert. Økonomisk resultat Regnskapsmessige resultat m/kommentar Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,7 % B Andre driftsutgifter ,6 % C=A+B Sum driftsutgifter ,4 % D Sum driftsinntekter ,5 % E=C-D Sum ,2 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,1 % Avvikskommentarer på totalt resultat Lønnsutgifter Mindreforbruk skyldes blant annet vakanse og redusert bemanning. Andre driftsutgifter Merforbruket er i hovedsak knyttet til avløpsanleggene, både på ledningsnett og renseanlegget og kostnader vedrørende maskinparken/fordelte maskinkostnader. Driftsinntekter Merinntekt skyldes i hovedsak internfakturering og inntekter vedr samtømming fra andre kommuner/aktører. Avsetning til fond Høyere avsetninger til fond en antatt skyldes i hovedsak lavere kalkulasjonsrente og en forskyvning av investeringene. 89

90 kubikkmeter, m3 Regnskapsmessig resultat fordelt pr. avdeling/fagområde Rev. budsjett Regnskap Avvik regnskap vs rev. budsjett Virksomhet DU DI DU DI DU DI Sum 440 VAR Vei, park og anlegg Sum virksomhet (Tilsv arer sum E i forrige tabell) DU = driftsutgifter / DI = driftsinntekter Avvikskommentarer på avdeling/fagområde 440 VAR Et netto merforbruk på er marginalt ut fra virskomhetens ramme. Driftsutgifter er høyere enn forventet på drift og vedlikehold av avløpsanlegg, mens det er høyere inntekter knyttet til slamtømming fra andre kommuner. Internt salg mellom avdelingene blåser opp tallene noe. 444 Vei, park og anlegg Netto mindreforbruk på 0,4 mill kroner skyldes i hovesak internfaktureringer til andre virksomheter i kommunen. Samlet har denne avdelingen et mindreforbruk av lønn på 0,6 mill kroner og et merforbruk på vedlikehold transportmidler, som resulter i høyere fordelte maskinkostnader. Nøkkeltall Som figurene viser, har Nortura ASA s utvidelse av virksomheten stor påvirkning på utviklingen av volumet på vann og avløp. Tilgang av nye boliger er høyere enn de to foregående årene. Figuren viser vannforbruk målt i kubikkmeter (m 3 ) Vann - utvikling i fakturert volum Totalt fakturert volum Norturas andel Andre abonnenter 90

91 kubikkmeter, m3 Figuren viser avløpsmengder målt i kubikkmeter (m 3 ) Avløp - utvikling i fakturert volum Totalt fakturert volum Norturas andel Andre abonnenter Antall i avgiftegrupper - vann Fast gebyr bolig næring/off < 500 m næring/off > 500 m3 < 5 000m næring/off > 5 000m3 < m3 4 6 næring/off > m3 < m3 0 0 næring/off > m3 1 1 Antall i avgiftegrupper - avløp Fast gebyr bolig næring/off < 500 m næring/off > 500 m3 < 5 000m næring/off > 5 000m3 < m3 1 3 næring/off > m3 < m3 0 0 næring/off > m3 1 1 Fremtidsutsikter - muligheter og utfordringer I likhet med alle andre kommuner i Norge vil etterslepet på vedlikehold av veier, vann- og avløpsanlegg også være en utfordring for Eidsberg i overskuelig framtid. Selv med positiv effekt av tilrettelegging for Norturas utvidelser, vil ikke det være tilstrekkelig for å ta igjen etterslepet på VAområdet innen rimelig tid og innenfor normale budsjettrammer. Utvidet samarbeid mellom 91

92 kommunene i Indre Østfold som for eksempel reservevannsamarbeidet, vil kunne gi muligheter for å utnytte restkapasiteter i nabokommuner og ikke minst gi økt fleksibilitet og sikkerhet for vannforsyningen. Selv om maskinparken de siste årene er styrket med en del nytt utstyr er fortsatt gjennomsnittsalderen høy for maskinparken. Endringer i oppgaver, faglig utvikling og krav til HMS gjør at maskiner ikke er tidsmessige og tilpasset dagens drift. Det vil være viktig for virksomheten å følge opp utskifting av maskinparken. I 2014 fikk graving og nytt ledningsnett mye oppmerksomhet. I 2015 var fokus på utfasing og nedstenging av det gamle som ble erstattet og ikke minst en stor økning av belastningen på både vann og avløpsanlegg. Virksomheten har opparbeidet betydelig erfaring og kompetanse på gjennomføring av store utbygginger. Omfang og kompleksitet på utbyggingsprosjekter vil fortsatt være slik at Eidsberg kommune må kjøpe tjenester til planlegging, prosjektering og utførelse. Det er behov for å vedlikeholde og oppgradere veier, fortau, gang og sykkelveier. Det blir viktig å legge ressurser i disse oppgavene. Det er ikke alltid like lett å se og forstå behovet for å gjøre noe med infrastruktur som er gravd ned i bakken. Mange kommuner har slitt med å skape forståelse for behovet for oppgradering av eksisterende- og videre utbygging av infrastruktur innen VA-sektoren. Oppgradering og utbygging i VA-sektoren må følgelig fortsette, men avveies mot gebyrnivå. 92

93 Stabs- og støttetjenester Resultater/måloppnåelse Innenfor en knapphet på ressurser er det i stabs- og støttetjenestene et kontinuerlig fokus på å søke optimale løsninger innenfor driftsrelaterte oppgaver i organisasjonen. I 2015 har det vært et særskilt fokus på å utvikle og etablere bedre løsninger for informasjon, kommunikasjon og dialog med innbyggerne. Det er etablert en rekke nye løsninger for bedret dialog med og mot innbyggerne. Videre har det vært lagt ned mye ressurser i å følge opp den overordnede gjennomgangen av organisasjonen gjennomført av Ernst & Young. Resultatene i rapporten viste at Eidsberg kommune i all hovedsak produserer billige tjenester. Økt bruk av IKT i interne arbeidsprosesser har ikke hatt den ønskede framdrift på grunn av lengre redusert kapasitet av nøkkelpersonell i staben. Videre arbeid med å få på plass endrede arbeidsprosesser vil videreføres i Stabs- og støttetjenestene fikk i 2015 et mindreforbruk på omlag 2,6 mill kroner i Sum driftsutgifter ble om lag 1,25 mill kroner høyere enn budsjettert, men som følge av langt høyere inntekter i form av salgs- og gebyrinntekter og refusjoner, samt bruk av fondsmidler. Nærværet for stabs- og støttetjenestene samlet endte på 94,0 pst, noe som er 1,6 prosentpoeng bedre enn året før. Brukere Stabs- og støttetjenestenes primæroppgaver er å ivareta interne funksjoner som lønn, personalforvaltning, regnskap, økonomi, fakturering, innkjøp, IKT, servicekontor, informasjon, kommunikasjon og dialog mot innbyggere. I tillegg skal stabs- og støtteavdelingen bistå kommunens virksomheter på overordnede strategiske og utviklingsorienterte felt, som f. eks. leder-, medarbeider- og organisasjonsutvikling. Annet halvår 2015 har det vært brukt mye tid på å følge opp og arbeide med den overordnede eksterne gjennomgangen av organisasjonen. Parallelt med den eksterne gjennomgangen har stabsog støttetjenesten vært sentral i å drive interne prosesser. Gjennomgangen bekreftet det både KOSTRA og Kommunebarometeret har vist, at Eidsberg kommune gjennomgående driver sine tjenester rimelig. Det ble satt fokus på spesielt 4 områder sosiale tjenester, barnevern, skole og eiendomsforvaltning, beredskap, vei, park og anlegg som det blir jobbet videre med inn i I 2015 har det vært stort fokus på å utvikle og etablere bedre løsninger for informasjon, kommunikasjon og dialog med innbyggerne. Ulike løsninger er testet og det er etablert flere løsninger for dialog med og mot innbyggerne. Abbonementsløsning for informasjon fra Eidsberg kommune (app), varslingsløsning (sms) som gjør det mulig å informere alle innbyggere i kommunen, innbyggere i et begrenset geografisk område eller enkeltinnbyggere om hendelser o.l. Nye websider er etablert og det er et økt fokus på bruk av sosial medier. Det er også jobbet med å få på plass et henvendelsessystem som gjør innbyggerne i større grad selvhjulpne i å finne løsninger og svar selv på kommunens hjemmesider. Det er gjennom 2015 blitt arbeidet med å forbedre sammenhengen mellom kommunens plan- og styringsdokumenter. Samtidig er det knapphet med ressurser slik at ressursene og fokuset i stadig 93

94 større grad blir brukt på å finne finansielle løsninger på å balansere økonomien, fremfor utvikling. Det vil allikevel være slik at endringer vil synligjøres i kommunens plan- og styringssystemer i Det ligger fortsatt et potensiale for å ta ut flere elektroniske løsninger for interne arbeidsprosesser. Knapphet på ressurser og midlertidig redusert kapasitet blant nøkkelpersonell, har gjort at løpende drift har måttet prioriteres i økonomiavdelingen. En rekke planlagte implementeringsløp for å effektivisere og endre arbeidsprosesser er satt noe på vent, men vil tas opp igjen så snart bemanningssituasjonen er bedret. Avdelingen har til tross for svært redusert bemanning implementert elektroniske reiseregninger, satt fokus på å få på plass et helelektronisk regnskap (alle bilag skannes), tatt i bruk e-bilag og e-ordre internt i organisasjonen, samt tatt ansvar og idriftssatt et nytt selskap med både lønn, fakturering og regnskap innenfor eksisterende bemanning. Arbeidet som gjøres og resultatene som oppnås av Skatteoppkreveren for Eidsberg og Trøgstad er meget gode sammenlignet med øvrige skatteoppkrevere i Østfold og regionen. Den årlige kontrollen av arbeidet ved skatteoppkreveren for Eidsberg og Trøgstad viser at oppgaven er gjennomført på beste måte. Medarbeidere Det ble i november 2015 gjennomført medarbeiderundersøkelse for alle virksomheter i Eidsberg kommune. Stabsenheten for økonomi hadde en gjennomsnittlig score på 4,2 av 5 mulig oppnåelige poeng, mens HR hadde 4,3. Undersøkelsen ble gjennomført på 10 ulike faktorer som anses være sentrale for å måle medarbeidertilfredshet i organisasjonen. For økonomiavdelingen var det emnene mestringsorientert ledelse og mestringsklima som gav lavest score med hhv. 3,6 og 3,7. Best score ble det på ansattes fleksibilitetsvilje. For HR avdelingen, som innbefatter arkiv, servicetorg og rådgivere, var de laveste scorene på områdene relevant kompetanseutvikling (3,9) og bruk av kompetanse (4,1). Best score ble oppnådd på fleksibilitetsvilje og nytteorientert motivasjon. Undersøkelsen er gjennomgått og blir fulgt opp i avdelingen, hvor det blir satt fokus på områder for å bedre resultatene. For flere detaljer henvises det til fellestabell under kapitel «Medarbeidere». Nærvær Avdeling Nærværsprosent målt pr. tertial og for året samlet Rådmannsteam 97,6 % 98,5 % 99,1 % 99,1 % 100,0 % 120 Informasjon og interne servicetjenester 91,4 % 85,9 % 84,7 % 84,7 % 87,2 % 130 Organisasjon og utvikling 92,2 % 94,2 % 95,5 % 95,5 % 96,5 % 140 Økonomiavdelingen 94,7 % 94,3 % 94,9 % 94,9 % 90,0 % 160 Forvaltningskontoret 86,9 % 99,1 % 99,1 % 99,1 % 92,2 % Sum virksomhet 92,6 % 93,5 % 94,0 % 94,0 % 92,4 % Eidsberg kommune samlet 91,5 % 91,8 % 92,2 % 92,2 % 91,9 % Stabs- og støtteavdelingen har samlet en nærværsprosent på 94 prosent i 2015, mens det samlede nærværet i kommunen var på 92,2 prosent. Det samlede nærværet er 1,6 prosentpoeng bedre enn i Til å være administrative stillinger er nærværet lavt, og for flere avdelinger, og da spesielt innenfor økonomiavdelingen og deler av HR-avdelingen, har det vært flere tilfeller av langtidsfravær som ikke er arbeidssituasjonsbestemt. 94

95 Økonomisk resultat Regnskapsmessige resultat m/kommentar Tall hele kr Oppr. budsj Rev. budsj Regnskap 2015 Avvik regnskap vs. rev. budsjett Avvik i % A Lønnsutgifter ,5 % B Andre driftsutgifter ,8 % C=A+B Sum driftsutgifter ,7 % D Sum driftsinntekter ,9 % E=C-D Sum ,5 % F Bruk av fond G Avsetning til fond H Avskrivninger I=E:H Netto utgifter ,9 % Avvikskommentarer på totalt resultat Lønnsutgifter Lønnsutgiftene for stabs- og støttetjenestene er kroner høyere enn budsjettert. Gjennomgående er det god kontroll på lønnskostnadene for stabs- og støttetjenestene samlet, men det er påløpt vikarutgifter i størrelsesorden på servicekontoret, og høyere lønnsutgifter hver seg på hhv. Lærlinger og tillitsvalgte. I tillegg er det om lag kroner høyere lønnsutgifter på forvaltningskontoret. Det meste av dette er i sin helhet kompensert gjennom høyere tilskudd/overføringsinntekter og sykepenger. Andre områder har også et mindreforbruk.. Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter viser et merforbruk på kroner. Av større negative avvik er utgifter knyttet til forebyggende tiltak for blant annet å få langtidssykmeldte tilbake i jobb på kroner, porto på kroner, kroner til forsikringer/alarmsystemer, kroner i avgifter/gebyrer og kroner i overføringer til andre. De økte kostnadene er i stor grad finansiert gjennom økte inntekter/refusjoner eller bruk av bundne fond. Driftsinntekter Driftsinntektene er 2,9 mill kroner høyere enn budsjettert kroner er økte salgs- /gebyrinntekter, mens hele 2,6 mill kroner er økte refusjoner og tilskudd. Av dette utgjør sykepenerefusjoner om lag kroner. Avsetning til fond Det er ikke gjort avsetninger til fond. Bruk av fond Det er nyttet kroner av fond. Utover kroner brukt av disposisjonsfond til Kirkelig fellesråd for finansiering av utbedring av tårnet i Hærland kirke, er det nyttet kroner av bundne fond. Dette er bunde fond knyttet til utbedringstilskudd til innbyggere (Husbanken), fylkesmannsmidler til digitalt førstevalg og noen mindre bunde fondsmidler. 95

96 Regnskapsmessig resultat fordelt pr. avdeling/fagområde Rev. budsjett Regnskap Avvik regnskap vs rev. budsjett Virksomhet DU DI DU DI DU DI Sum 100 Rådmannsteam Kirkelig fellesråd og ymist anna Informasjon og interne servicetj Organisasjon og utvikling Økonomiavdelingen Forvaltningskontor Sum virksomhet (Tilsvarer sum E i forrige tabell) DU = driftsutgifter / DI = driftsinntekter Avvikskommentarer på avdeling/fagområde 100 Rådmannsteam Forbruket er kroner bedre enn budsjett. Lønnsutgiftene har et positivt avvik på og vare- og tjeneser har et positivt avvik på kroner. 110 Kirkelig fellesråd og ymist Overføringene til kirkelige fellesråd og andre trossamfunn er samlet sett kroner lavere enn budsjettert. Mindreforbruket skyldes at overføring vedrørende utbygging av Trømborg kirkegård ikke er foretatt. 120 Informasjon og interne serv. Samlet viser dette kostnadsområdet om lag kroner i merforbruk. Av særskilte poster som viser et merforbruk er forsikring med kroner, overføring av Eidsberg kommunes andel av kostnadene til Interkommunalt arkivselskap med kroner, samt kroner i ulike kostnader knyttet til IKT(oppslagskostnader mot folkeregister, service- og liseenskostnader på trådløse sendere, andre lisenskostnader mv). I tillegg viser porto om lag kroner i merforbruk, vikarkostnader servicekontoret kroner og utbedringstilskudd til innbyggere med kroner. De tre siste avvikende har imidlertid tilsvarende inntektspost. 130 Personal og organisasjon Samlet viser personal og organisasjonsavdelingen et merforbruk på om lag kroner. Merforbruket innenfor HR-avdelingen er utgjør kroner, Lærlinger har et merforbruk på kroner og Kommunale fellesoppgaver (tillitsvalgte) er det et mindreforbruk på om lag kroner. Lønnspostene viser et merforbruk på kroner både innenfor kostnadsområdet for lærlinger, hvor tilleggene (for vaktturnuser) er høyere enn budsjettert, kostnadsområdet kommunale fellesoppgaver/tillitsvalgte hvor Eidsberg kommune får refundert dette fra organisasjonene. Ellers er det høyere utgifter innenfor forebyggende tiltak. Tiltak som er gjennomført for å få langtidssykmeldte tilbake i jobb. 140 Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen har samlet et mindreforbruk på om lag kroner. Økonomiseksjonen har et mindreforbruk på kroner, hvor kroner kommer fra ubenyttede midler i forbindelse med organisasjonsgjennomgangen med Ernst & Young. Lønns- og regnskapsseksjonen har et mindreforbruk på om lag Skatteoppkreverkontoret og kontroll/tilsyn har et mindreforbruk på hhv og kroner. Innkjøpskontoret har et merforbruk på om lag kroner. 160 Forvaltningskontor Forvaltningskontoret, legetjenester og interkommunale selskaper (Kriseenteret, Helsehuset mv.) har et et samlet mindreforbruk på 1,6 mill kroner. De store avvikene ligger i første rekke på kjøp av plasser fra Helsehuset med 1,062 mill kroner, hvor Eidsberg har nyttet egen kapasitet fremfor kjøp av plasser fra Helsehuset. I tillegg er det generelt lavere kostnader enn budsjettert. 96

97 Fremtidsutsikter - muligheter og utfordringer Fokuset på IKT som arbeidsverktøy vil fortsette. Arbeidet med å effektivsere administrative arbeidsprosesser i organisasjonen vil fortsatt være i fokus. Dette innebærer å ta i bruk nye muligheter i økonomisystemet med personalmeldinger, sykefraværsoppfølging og automatisk rapportering mot NAV mv. Det samme vil arbeide med å utvikle IKT som informasjons- og kommunikasjonverktøy videre. Etablering av Svar-Ut funksjonen for sending av brev til innbyggere og organisasjoner er igangsatt høsten 2015, men skal videreføres ved at flere tar denne i bruk utover i Det vil i 2016 bli et økt fokus på å følge opp intensjonsavtalen om flere lærlinger i organisasjonen (2 lærlinger pr innbyggere eller 24 lærlinger innen 2019). Det innebærer en endret fokus på bruk av lærlinger i tjenesteproduksjonen. Videre pågår det flere interne prosesser for å søke å redusere kostnader rundt vikarer mv. Stabs- og støttetjenester er sentrale i forhold til dette arbeidet. Stabs- og støttetjenestene vil også være sentral i arbeidet med å støtte virksomheter i ulike nedbemanningsprosesser. Videre vil arbeidet med kommunestruktur ta mye ressurser det kommende året for flere ved stabsog støttetjenesten. 97

98 REVISJONSBERETNING 98

99 99

100 Ordfører Voldensvei 1, 1850 Mysen Telefon: Telefaks:

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

RÅDMANNENS BETRAKTNINGER

RÅDMANNENS BETRAKTNINGER Årsrapport 2017 2 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS BETRAKTNINGER... 5 ØKONOMISK RESULTAT... 6 Driftsregnskapet... 7 Investeringsregnskapet... 17 Balanseregnskapet... 21 Finansforvaltning... 23 MEDARBEIDERE...

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

RÅDMANNENS BETRAKTNINGER

RÅDMANNENS BETRAKTNINGER Årsberetning 2018 2 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS BETRAKTNINGER... 5 ØKONOMISK RESULTAT... 6 Driftsregnskapet... 7 Investeringsregnskapet... 17 Balanseregnskapet... 21 Finansforvaltning... 23 Økonomiske

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.910.697,06 7.509.900,00 7.509.900,00 7.456.313,93 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd 18.2.2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Regnskapsprinsipper Kommunens tilskudd Regnskapsskjema drift Regnskapsskjema investering Regnskapsskjema balansen Gravlegater pr

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

Årsregnskap Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet

Årsregnskap Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet Årsregnskap 2009 -Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet INNHOLDSFORTEGNELSE KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...3 DRIFTSREGNSKAP...3

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Årsmelding 2012 Side 2

Årsmelding 2012 Side 2 Årsmelding Årsmelding Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE RÅDMANNENS TILBAKEBLIKK...5 ØKONOMISK RESULTAT...6 DRIFTSREGNSKAPET... 6 INVESTERINGSREGNSKAPET...15 BALANSEN...19 FINANSFORVALTNING...22 MEDARBEIDERE...

Detaljer

REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018

REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018 REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018 2 REGNSKAP 2018 HAMMERFEST HAVN KF 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Fordeling inntekter... 4 3 Økonomisk oversikt drift... 5 4 Innvesteringer 2018... 6 5 Balanse...

Detaljer

â Høgskolen i Hedmark

â Høgskolen i Hedmark 19 /22% es â Høgskolen i Hedmark Campus Rena Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: Eksamenstid: 8. juni 215 O9.-13. Sensurfrist: 29.juni 215 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kompendium «Regnskap

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 6 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 6 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 7 ANSKAFFELSE

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD DOLSTAD MENIGHETSRÅD ÅRSREGNSKAP 2016 1 Innholdsfortegnelse: Driftsregnskap 2016... 3 Investeringsregnskap 2016... 4 Balansen 2016... 5 Note 1 Regnskapsprinsipper... 6 Note 2 Bruk og avsetning fond...

Detaljer

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018 AUKRA SOKN REKNESKAP 2018 Innhaldsliste Rekneskapsskjema-Drift... 4 Rekneskapsskjema-Investering... 6 Rekneskapsskjema-Balanse... 8... 9 REVISJONSBERETNING... 17 2 DRIFTSREKNESKAP OG INVESTERINGSREKNESKAP

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET.

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET. Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAPET... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING... 9 ANSKAFFELSER

Detaljer

Petter Dass Eiendom KF

Petter Dass Eiendom KF rcn-3 PE Petter Dass Eiendom KF Regnskap 2011 Økonomisk oversikt - drift 10 PETTER DASS EIENDOM KF - 2011 Regnska0 Reg budsjett Opprbudsjett Regnskap I fjor DrIftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs-

Detaljer

Forsikringer er i 2018 budsjettert med kr ,- en økning på kr ,- sammenlignet med 2017.

Forsikringer er i 2018 budsjettert med kr ,- en økning på kr ,- sammenlignet med 2017. 2018 budsjettforslag Modum Boligeiendom KF (MBKF) Driftsbudsjett 2018 Det er i budsjettet for 2018 ikke medregnet overføring fra Modum Kommune og MBKF dekker selv renter og avdrag på lån. Det er budsjettert

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Frogner Menighetsråd. Regnskap 2018

Frogner Menighetsråd. Regnskap 2018 Frogner Menighetsråd Regnskap 2018 Økonomisk oversikt - Driftsregnskapet Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 172 350,18

Detaljer

Foto: Jan Hansen. Årsbudsjett 2015 og. økonomiplan

Foto: Jan Hansen. Årsbudsjett 2015 og. økonomiplan Foto: Jan Hansen Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden

Detaljer

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune Økonomiske oversikter budsjett Meland kommune Side Driftsregnskap V3-2 Investeringsregnskap V3-3 Anskaffing og bruk av midlar V3-4 skjema 1 A - Drift V3-5 skjema 2 A Investering V3-5 skjema 1 B - Drift

Detaljer

Årsmelding 2011 Side 2

Årsmelding 2011 Side 2 Årsmelding 2011 Årsmelding 2011 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE RÅDMANNENS BETRAKTNINGER... 5 ØKONOMISK RESULTAT... 6 DRIFTSREGNSKAPET... 6 INVESTERINGSREGNSKAPET... 14 BALANSEN... 18 FINANSFORVALTNING... 21

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2013

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2013 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2013 Regnskap Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Driftsinntekter Brukerbetalinger 85 950 985 88 900 000 90 979 000 Andre salgs- og leieinntekter 179 069 462 192 178

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

R 2016 R 2017 RB 2017 VB

R 2016 R 2017 RB 2017 VB 1. Driftsregnskap Regnskap Gjerdrum og Heni sokn 2017 i 1000 kr. R 2016 R 2017 RB 2017 VB 2017 INNTEKTER Brukerbetaling, salg-, avgifter og leieinntekter -1 184-1 358-1 357-1 298 Salg av driftsmidler/fast

Detaljer

Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den sak 14/17 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak

Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den sak 14/17 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den 28.09.17 - sak 14/17 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet Vedlegg 1 Regnskap Regnskap Regnskap Rammer Rammer Brukerbetaling

Detaljer

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

INNLEDNING. Ringerike kommune betalte i 2014 minimumsavdrag på sine lån, dette var mindre enn avskrivningene i Signatur

INNLEDNING. Ringerike kommune betalte i 2014 minimumsavdrag på sine lån, dette var mindre enn avskrivningene i Signatur Årsberetning 2014 1 INNLEDNING 2014 var også et krevende år økonomisk for Ringerike kommune. Svikt i egne skatteinntekter opp mot budsjett og svikt i skatteinngangen for landet som helhet medførte at regnskapet

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913

Detaljer