De visste, men tiet. Utviklingshemmedes rettssikkerhet

Transkript

1 De visste, men tiet Reportasjer om utviklingshemmedes rettssikkerhet, Thomas Ergo, journalist, Nafo-konferansen, Storefjell, 28. april Utviklingshemmedes rettssikkerhet 83 nyhetsreportasjer i Dagbladet, dagbladet.no og Magasinet, (utviklingshemmede som overgrepsofre) Reportasje i Magasinet Plot, undersøkelse (utviklingshemmede som gjerningsmenn) 1

2 2

3 Hovedfunn 1. Alvorlige systemfeil svekker utviklingshemmede overgrepsofres rettssikkerhet 2. Kommuner anmelder ikke overgrep (11 av 15 saker - andre enn kommunene varslet politiet) 3. Kommuners varslingsbredskap er svært mangelfull, muligens ulovlig (Kun 1 av 10 spesifikke rutiner for varsling av overgrep) 4. Kommuner beskytter ikke utviklingshemmede overgrepsofre (Kritikkverdig i 14 av 20 saker) (Dagbladet, 2010) 3

4 DOKUMENTARPROSJEKTET DE VISSTE, MEN TIET Dagbladet, Hovedfunn forts. 5. Utviklingshemmede har draps- og voldtektsmenn som kolleger 6. Seksualovergripere kan bli ansatt i kommunale skjermede bedrifter 7. Kommuneledere som ikke varsler om overgrep går fri 8. Mangelfull og nedprioritert politietterforskning av overgrepssaker 4

5 Sjekkliste varslingsinstrukser (Dagbladet, 2010) 1. Har generell varslingsinstruks? 2. Har spesifikk varslingsinstruks for overgrep? 3. Viktigste innhold på plass? a. Nøyaktig og ordrett journalføring av hhv. mistenkelige observasjoner og betroelser om mulige overgrep? b. Gis det råd om ikke å konfrontere mistenkte (fare for bevisforspillelse)? c. Gis det råd for varsling av politiet, særlig i akutte situasjoner? d.går det fram at varslingsplikt går foran taushetsplikt. e. Gis det råd om å informere foreldre/pårørende (med mindre de er mistenkt)? f. Gis det råd om ikke å forspille fysiske bevis (DNA-spor etc)? 4.Gis det råd om tiltak for å beskytte mulig offer? 5. Er instruksen godt kjent på arbeidsplassen? a. Ledelse: b. Stikkprøve: ( ) 8. Kommentar: (Pluss/minus) 5

6 Undersøkelse varslingsinstrukser overgrep - Kommune-Norge 10 av 10 hadde en generell instruks for varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kun 1 av 10 hadde en egen varslingsinstruks til bruk ved mistanke om overgrep. 6

7 7 av 10 instrukser manglet råd om nøyaktig og ordrett journalføring av mistenkelige observasjoner og betroelser om mulige overgrep. 9 av 10 manglet råd om ikke å konfrontere mistenkte (fare for bevisforspillelse). Kun 4 av 10 stresset nødvendigheten av å varsle politiet umiddelbart ved akutte situasjoner. 7

8 Flere understreket retten til å varsle. Ingen informerte om at varslings- og avvergingsplikten går foran taushetsplikten. (Strl. 139) Flere understreker tvert i mot det straffbare i å bryte taushetsplikten. Kun en av ni instrukser sa at pårørende skal informeres (dersom de ikke selv er mistenkt). Kun 1 av 10 ga råd for ikke å forspille fysiske bevis, som DNA. Kun 2 av 10 ga råd om tiltak for å beskytte offeret. (Dagbladet, 2010) 8

9 Kjennskap til varslingsinstruksen Ledere (kommuneledelsen, leder bofellesskap, skjermet bedrift, etc): Ja, godt kjent! Stikkprøver ansatte på gulvet : Nei/lite kjent. 9

10 Hva forventer loven av hjelpeapparatet? Arbeidsmiljølovens 3-6: Kommunene plikter å legge forholdene til rette for varsling. Internkontrollforskriftens 5: Pålegger kommunene å vurdere risikoforhold på tjenestestedene. Strl. 139: enhver har plikt til å avverge en alvorlig straffbar handling. Avvergingsplikten foran taushetsplikten. 10

11 Systemsvikt i politiet 6 av 8 saker: Politiet fikk kritikk for etterforskningen, grunnlag for kritikk av, eller politi tok selvkritikk for etterforskningen 5 av 8 saker. Påstander om eller dokumentert treg start eller lavt prioritert etterforskning. Fristen for å utføre dommeravhør overskredet - fra noen uker til ett år, i fem av åtte saker Minst 6 av de 8 saker: Over to uker før anmeldte ble avhørt Sentrale eller relevante vitner ikke avhørt i minst tre saker. Kritikk for mangel på kompetente fagpersoner i minst fire av åtte saker. (Dagbladet, 2010) Hvorfor det offentlige ikke reagerer når utviklingshemmede begår alvorlige forbrytelser Magasinet Plot,

12 Familien Alkoholisert voldelig far Skilsmisse i tenåra Alene med voldelig far rømmer Har lært. Vold en grei løsning 12

13 Skolen Skoletaper, vil bare sitte på Frøkens fang Lærer: Visste ikke det var så alvorlig Noe ekstratiltak i undervisningen Nabojente: Alle visste hva som foregikk. Tredje-fjerdeklassenivå på ungdomsskolen Ingen diagnose Svak lærerinnsats, lar ham droppe ut 13

14 Ungdomshjemmet Får bruk for sin voldserfaring Lærer å drikke alkohol En uttagerende problemungdom Utredninger, psykiatrisk sykehus: alarm om ansvarsfraskrivelse Hjemkommunen Lot ungdomshjemmet ta ansvar 18 år: Barnevernet kvitter seg med Roger Vold & rus, kastes ut av hybler, vender hjem Hjemkommune spake forsøk Settes på ferga garanti for hospits 14

15 Rogers nye hjemby For kommunen: Udugelig, alkoholisert sosialklient For Legevakta: Blir slått ned/slår ned/anfall For sykehuset: Anfall, håpløs epileptiker, gis opp For politi: Husbråk, vold, forvirret, livløs på gata For rettsapp: En stakkar, nye sjanser Psykiatri: medisinerer, ut dagen etter 15

16 Roger nye hjemby, forts. Fastlege: Ekspederer Roger uke til uke Familie: Fjern destruktivt For habiliteringstj: Eksisterer ikke For tjenestene for utv. hem: Eksisterer ikke For alkoholikermiljøet: Drikkekompis + gærning = noen Månedene før drapet Varselbjellene gjaller Utredes: Utviklingshemmet, IQ 41, alarm om hjelpebehov ingen reaksjon 1. Selvmordsforsøk 2. Innleggelse psykiatri 3. Nær drapsforsøk kompis Tidl. ungdomshjemsleder slår alarm 16

17 Månedene før drapet, forts. Endelig tverretatlig samarbeid Tjenester utviklingshemmede, psykiatrisk tjeneste, psykiatri sykehus, sosialkontor etc. Ikke fastlege. Ikke politi. Ikke hjelpeverge Fungerer ikke. Grunn? 17

18 Det er faktisk lov å gå til grunne i dette landet. Selvråderetten er stor. Leder av hjembaserte tjenester, Haugesund kommune Viktig rett å kunne gjøre dårlige valg. Prof. Jan Fridthjof Bernt Emmanuel Revis, Brøset: Kle seg med 5 dunjakker er tullete, men ok. Å se noen kjøre mot fjellveggen i 150 km/t og ikke stanse ham er? Tvang, kap. 4a vikarierende for å ikke gripe inn for å sove mens liv går til grunne? 18

19 Roger er ikke alene Gjennomgang 12 av 19 dommer til tvungen omsorg. (Plot, juni 2011) Majoriteten forsømt av hjelpeapparet 9 av 12 dømte fikk ikke adekvat hjelp, omsorg og/eller tilsyn før den kriminelle handlingen. 3 tilfeller med god oppfølging: Oppofrende familiemedlemmer. Flere er kjenninger 5 av 12 dømte er tidligere straffedømt og/eller kjenninger av politiet. 4 involvert i mindre alvorlig kriminalitet. Mælandutvalget (2008): 7 medén eller flere straffedommer. 10 ikke tidligere dømt. De plagsomme 7 av 10 en plage for seg selv og sine omgivelser. (5 usikre.) 19

20 Psykiske problemer i tillegg som var kjente for psykiatrien 6 av 12 var psykisk syk, psykiatripasient eller fikk psykiatrisk bistand forut for den kriminelle handlingen. Mæland-utvalget: 15 av 17 psykiatrisk diagnose i tillegg til utviklingshemming. Tendens: Underdiagnostisert på domstidspunktet. Hjelpeapparatet problem Usynliggjøring Manglende prioritering Manglende kunnskap Manglende systemer Manglende samhandling Frykt for å erkjenne feil Grove forsømmelser får ikke konsekvenser Ideologi/lovverk: Retten til å gå til grunne 20