Transport og miljø. Konrad Pütz, Bellona Marintekniske dager 25 okt 2007

Transkript

1

2 Transport og miljø Noen innledende betraktninger Skipsfartens miljøpåvirkning i kontekst og de viktigste miljøutfordringene Drivkrefter for endring og noen mulige løsninger Konrad Pütz, Bellona Marintekniske dager 25 okt 2007

3 Bellona: Løsningsorientert Internasjonalt fokus Samarbeid med næringslivet Investering + Kapital FINANS Marked, Media, Info + Undervisning SAMFUNN Aksept, Virkemidler & Tiltak Rammevilkår + Virkemidler POLITIKK Demo er, Produksjon + Infrastruktur INDUSTRI

4 Veien framover, en kort intro Vi må miljøforbedre transporten ved å Handle straks på de felt der det finnes gode løsninger allerede idag (teknologi, rammevilkår, kunnskap, operasjonelle valg) og ved å Bidra til langsiktig utvikling og implementering av ny teknologi. Disse vil etter hvert skape grunnleggende forandring av transportsektoren. På sikt trenger vi et systemskifte basert på nye drivstoff og nye energi/motor løsninger

5 Noen viktige trekk ved skipsfartsnæringen CO2-utslipp fra skipsfart er idag mellom 2,5 og 5% av globale CO2-utslipp Internasjonalisert bransje Svake miljøreguleringer sammenlignet med andre bransjer Energieffektiv sammenlignet med annen transport, men med stort forbedringspotensiale Problematiske og økende utslipp av svovel, NOx, partikler mm Tungolje dominerer Kraftig vekst i transportvolum CO2-utslipp fra internasjonal skipsfart er gratis: ingen drivstoffavgifter, ingen kvoteplikt eller CO2-avgifter

6 Noen paradokser De fleste industrialiserte land er i ferd med å sette mål for betydelige utslippsreduksjoner, men Klimautslippene fra internasjonal skipsfart forventes å øke med 50-70% innen 2020 om ikke særskilte tiltak iverksettes. Teknologiske og operasjonelle tiltak for å redusere utslipp fra skip finnes, men ofte ikke lønnsomme å ta i bruk

7 Transport i kontekst Klimaendringer Matproduksjon Fattigdom Luftkvalitet Helse Sur nedbør Ulykker, kø, støy

8 The first light bulb was not cheap and the first mobile phone was not small. All teknologi er ikke lønnsom fra første stund

9 Store forandringer skjer. 1987: kr 7000 g 2003: 500 kr 150 g

10 Global Energy Demand Fossil fuel Source: IEA Reference Scenario

11 Løsningene Klima-utslipp fra transport kan reduseres på flere måter: Ved å redusere etterspørselen etter utslippsintensive varer og tjenester Ved bedret effektivitet på de enkelte transportmidler Ved bedret effektivitet av transportsystemer Overgang til lav-karbonteknologier for energiformål og transport

12 Hvordan redusere CO2-utslippene?

13 Hvordan ser framtida ut? Mål: Å redusere CO2-utslipp med 50-80% innen 2050 Energy year 0 Decarbonised Fossil energy Renewable energy Time

14 Klimastabilisering, transporten må bli en del av løsningen!

15 Global warming is the largest market failure the world has seen IMO, noen utfordringer: Global organisasjon der flaggstater får innflytelse avhengig av registrert tonnasje: - De som forurenser mest har størst innflytelse: Panama, Liberia og Bahamas. - Marshall Islands med 65,000 innbyggere har større stemmekraft enn USA Flaggstatenes inntekter er avhengig av registrert tonnasje. Hvilken politisk kontroll har innbyggerne med deres skipsfartspolitikk? Hvilke incentiver til å arbeide for miljøforbedringer har de? IMO representerer i større grad (kortsiktige) skipsfartsinteresser enn fellesinteresser Skipsfarten er langt svakere regulert enn industri og landtransport Tragedy of the commons

16 Hvordan håndtere koordineringssvikt på globalt nivå? Globale løsninger på globale utfordringer er å foretrekke, men miljøbelastning og politisk agenda varierer rundt i verden. Framskritt må søkes der politisk mulig. IMO setter kun minimumsstandarder, EU: består i større grad av befolkningstette kyststater enn skipsfartsnasjoner er mer homogent og handlingskraftig enn IMO har åpnere beslutningsprosesser, kan utsettes for politisk press og må stå politisk til ansvar for beslutninger og handlinger har investert store beløp i å miljøforbedre landtransport og industri har gjentatte ganger annonsert at de kommer til å miljøregulere skipsfarten har annonsert intensjoner om å inkludere internasjonal luftfart og EU (og andre nasjonale og regionale aktører) må regnes med som regulatorer om IMO ikke leverer!

17 Europa: NOx-utslipp; noen trender

18 Europa: SOx-utslipp, noen trender

19

20 Tiltak er rimeligere til sjøs enn på land!

21 Internasjonal skipsfart og klima, noen muligheter Inkludere internasjonal skipsfart (og luftfart) i Kyoto II kvotesystemer Globale eller regionale avgiftssystemer Regionale eller nasjonale tiltak Regulering av tilgang til farvann og havner/påbud om tiltak: - landstrøm; renere drivstoff, hastighetsreduksjoner, utslippstak Økonomiske virkemidler: - differensierte havne og farledsavgifter; CO2-avgifter/kvotehandel, drivstoffavgifter Ved kvoteordninger: Utslippsallokering i forhold til 1) hvor utslippene foregår 2) hvor skipet er registrert 3) godsstrømmer eller avgangs/anløpshavn 4) Eierskap?

22 Hva kan Norge gjøre? Vi trenger styrkede incentivordninger som gjør miljøforbedrede løsninger lønnsomme Ikke bare økte avgifter: (ikke skatt i hjel folks miljøengasjement) men kombinasjoner av virkemidler: miljødifferensierte avgifter, miljøfond, styrket FoU Norske myndigheters har en viktig rolle i å etterspørre og implementere forbedrede løsninger, for eksempel som eier og oppdragsgiver (ferje, hurtigbåter, hurtigruten etc) Ikke bare myndigheter, det finnes mange miljødrivere: Investorer, laste-eiere, befolkning, redere, skipsverft, klasseselskap, forskere, utstyrsleverandører etc Hvilke tiltak trengs for at næringen skal satse? Hvordan bidra til at tilgjengelige løsninger blir tatt i bruk?

23 Hva kan dere gjøre ( bransjen )? Bidra med tekniske løsninger og vise muligheter Bidra til reduserte kostnader på forbedringer Påvirke IMO og EU gjennom relevante fag-kanaler Påvirke politikere og opinion her hjemme Forbedringspotensialet innen mange segmenter er stort!

24 Effektivisering: Stort forbedringspotensiale på kort sikt Tekniske tiltak eksisterende skip Tekniske tiltak nye skip Operasjonelle tiltak : opptil 20% reduksjon opptil 30% reduksjon opptil 40% reduksjon (Marintek, Econ, DNV, Carnegie Mellon: Study of Greenhouse Gas Emissions from Ships)

25 På litt lengre sikt: Storskala innfasing av renere drivstoff: - Hydrogen, metanol, biodrivstoff gir % reduksjon Nye teknologier: Brenselcelle gir 30-50% økt effektivitet Annen fornybar energi: Vind, sol, bølger etc

26 Forbedrede teknologier finnes allerede i dag (men ikke uten utfordringer ) NOx: 90+% reduksjon: SCR, HAM, LNG SOx 90+% reduksjon Lav svovel olje, scrubbere, LNG Partikler 90+% reduction Renere drivstoff, scrubbere

27 Environmental performance criteria will change the industry. Main factors, an economist s view: Climate changes: A main variable of uncertainty may lead to the direct taxation of fossil fuels with immense negative effects on shipping Higher prices will spur the development of alternative fuels and energy (fuel cells, fusion energy) Pollution/Emissions: Regulation will lead to changes in energy demand (clean fuels) and a new and competitive environment Shipping will see more demanding customers. Proactive environmental strategies can create new market opportunities Source: Tor Wergeland, Copenhagen Business School

28 Riktig pris på drivstoff og utslipp har konsekvenser: Økt fokus på utslippsreduksjoner og effektivitet Bedret konkurransesituasjon for renere drivstoff Lønnsomhet i å effektivisere logistikkjeder Økte investeringer i skip og framdriftsystemer Lønnsomhet for ny teknologi Økte transportpriser (mindre fisk tur/retur Kina) Lavere hastigheter Er det så ille da? Endrede rammebetingelser skaper nye markeder og nye forretningsmuligheter; Det er mye å hente for norske aktører!

29 Skipsfart og miljø: La oss utnytte mulighetene!