Byutviklingsfondet - Ålesund, Molde og Kristiansund som regionale motorar

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget Byutviklingsfondet - Ålesund, Molde og Kristiansund som regionale motorar BAKGRUNN I fylkesrådmannen sitt framlegg til Økonomiplan s. 28 vart det sagt følgjande om eit fond for byutvikling: «Fylkesrådmannen ønskjer etablert eit utviklingsfond for dei tre større byane i Møre og Romsdal. Størrelsen på fondet blir sett til 100 mill. kroner og det er ønskjeleg at midlane i eit spleiselag med både offentlege og private aktørar skal kunne disponerast til både investerings- og driftsformål. Formål og innretning til fondet blir å kome tilbake til i eiga sak over nyttår, men samferdselsprosjekt som naturleg høyrer heime i bypakkane vil ikkje inngå i formålet.» Denne saka utdjupar kvifor meir attraktive byregionar vil gi eit meir attraktivt fylke, og drøftar korleis fylkeskommunen kan rette sin innsats mot byregionane gjennom etablering av eit byutviklingsfond. Møre og Romsdal treng meir attraktive byregionar Både lokalt, nasjonalt og globalt ser vi at veksten i verdiskaping, arbeidsplassar og befolkning er sterkast i byar og sentrale strøk. Møre og Romsdal er eit distriktsfylke, med mange lokalsamfunn og relativt små byar og tettstader. Sjølv om verdiskapinga er høg i vårt fylke, så er vi lite attraktive i høve til storbyregionane som Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Det er særleg dei høgt utdanna som tek andre vegar enn til Møre og Romsdal. Kvifor er det slik? Kan det ha samanheng med at byregionane våre er for lite attraktive? NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet tek utgangspunkt i at det over tid er tilgangen på arbeidsplassar som styrer kva regionar som har vekst i folketalet og kva regionar som ikkje har det. Samtidig er det sannsynleg at veksten i norsk næringsliv, no og i framtida, hovudsakleg skjer innanfor næringar som nyttar arbeidskraft med høgare utdanning. Dette er også ønskeleg, då Norge har ei høgt utdanna befolkning, som kan gi eit konkurransefortrinn i kompetanseintensive næringar, trass i høgt kostnadsnivå. Kompetansearbeidsplassane veks helst fram i større, sentrale arbeidsmarknader, der større fagmiljø og eit større mangfald av arbeidsgivarar er attraktivt både for bedrifter som vil utvikle seg, og for høgt utdanna arbeidstakarar med karriereambisjonar.

2 Høgt utdanna personar flyttar i større grad frå mindre sentrale regionar til sentrale regionar, enn personar utan høgare utdanning. Utdanningsnivået blant folk aukar med aukande sentralitet, og sentraliseringa aukar med høgare utdanningsnivå. Ein ser altså at veksten i kompetansearbeidsplassar først og fremst kjem dei store byane til gode. Likevel konkluderer NOU-en med at utdanningsnivået er aukande over heile landet, og at tilhøva ligg til rette både for å oppretthalde og utvikle nye kompetansearbeidsplassar over heile landet. Men ei viss kritisk masse må til for at ein arbeidsmarknad skal vere attraktiv for nyetablering av kompetanseintensive arbeidsplassar og rekruttering av høgt utdanna personar. Det blir difor avgjerande å legge til rette for regionforstørring og robuste arbeidsmarknader. Attraktive regionale sentra bidreg til å gjere heile regionar attraktive for etablering av nye arbeidsplassar. Utgreiinga meiner difor at regionale sentra må styrkast for å skape vekst og auka dynamikk i arbeidsmarknaden, noko som også vil kome omkringliggande kommunar til gode. Regional delplan for attraktive byar og tettstadar legg grunnlaget for ei satsing på byregionane I forslag til regional delplan for attraktive byar og tettstader er Kristiansund, Molde og Ålesund definert som senter i sine regionar, som er det øvste senternivået i Møre og Romsdal. I eit regionsenter skal regional handel og tenesteyting for kommunane i ein ABS-region lokaliserast. I regionsenteret legg ikkje planen nokon avgrensing på omfanget av etablering og utviding av kjøpesenter og andre handelsog tenestetilbod. Under punkt 4 seier planen at «Møre og Romsdal har ikkje noko markert landsdelssenter, men tre mellomstore byar som representerer urbaniteten i fylket. Byane har ulike særpreg men er i planen sidestilte som regionsenter innanfor kvar sine ABS-regionar». Punkt 9 i planen slår fast at «Ålesund, Molde og Kristiansund skal utviklast som regionale motorar med urbane kvalitetar og levande bysentrum. Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme høg arealutnytting og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange». Forslag til regional delplan for attraktive byar og tettstader deler fylket i fire regionar, dei tre byregionane og Eiksundregionen. Det som skil Eiksundregionen frå dei tre andre er fråveret av tyngdepunkt i form av eit regionsenter, der det i staden skal utviklast kompletterande funksjonar i dei fire delregionsentra Ørsta, Volda, Ulsteinvik og Fosnavåg. Sjølv om Eiksundregionen totalt sett har enkelte byfunksjonar, så manglar den eitt bysenter med kraft til å vere regional motor. Eit fond for byutvikling i Møre og Romsdal bør difor ikkje omfatte Eiksundregionen, som heller kan utviklast med andre virkemiddel. I kva grad er Ålesund, Molde og Kristiansund regionale motorar i Møre og Romsdal per i dag?

3 Fylkeskommunen har gjennom Fylkesstatistikk og Kommunestatistikk mykje informasjon om korleis dei tre byane fungerer som motorar eller nav for sitt omland. Relevant her er faktorar som demografisk utvikling, arbeidsplassdekning, utdanningsnivå, pendling, type hushald og inntektsnivå. Vi har også teke inn tal frå undersøkinga som Møreforsking gjennomførte om kulturpendling i 2011 og funn frå handelsanalysen som Asplan Viak har utarbeidd for fylkeskommunen i år. Vi tar også med talet på handels- og servicetenester slik dei er berekna av NIBR (NIBRrapport 2013:1) Folketalsutvikling: Ålesund har dei siste ti åra hatt ei sterk auke i talet på innbyggjarar, men dette er ei utvikling som også har kome i nabokommunane. Det er fleire kommunar på Sunnmøre som har hatt enno større relativ vekst enn Ålesund. Dei andre bykommunane Molde og Kristiansund har ikkje hatt same veksten, dei siste ti åra har veksten berre vore litt over fylkesgjennomsnittet. Desse byane har likevel større befolkningsauke enn dei fleste av sine nabokommunar i eit tiårsperspektiv. Unge vaksne: Attraktive byar har ei tiltrekking på unge vaksne som ønskjer å busette seg der. Ålesund er den av byane våre som best har klart å behalde og tiltrekke seg unge. Molde og Kristiansund har ikkje i same grad klart dette, delen åringar er omtrent på fylkesgjennomsnittet, men lågare enn landsgjennomsnittet. Desse to byane har likevel ein relativt større del åringar enn sine nabokommunar. Kjønnsbalanse: Det er kvinner som blir sagt å vere dei som i størst grad verdset urbane tilbod. Ut frå dette burde kvinnedelen vore høgare i byane enn i landkommunane. Statistikken tydar på at dei tre byane ikkje har lukkast med å gjere seg spesielt attraktive for kvinner. Molde og Kristiansund har ikkje større del kvinner i aldersgruppa år enn gjennomsnittet for kommunane i fylket, og Ålesund ligg berre så vidt over fylkesgjennomsnittet. Byane ser ikkje ut til å tiltrekke seg kvinner i større grad enn nabokommunane. Mangfald: Grad av mangfald og internasjonalt miljø er ofte kjenneteikn på byar i vekst. Også her innfrir Ålesund, som er den kommunen i Møre og Romsdal der det bur flest innvandrarar. Dette internasjonale miljøet må dei likevel dele med nabokommunane, sett i forhold til folketalet er det fleire andre kommunar på Sunnmøre som har ein større del innvandrarar. Delen innvandrar i Molde og Kristiansund er om lag som gjennomsnittet for fylket. På Nordmøre er likevel delen innvandrar klart større i Kristiansund enn i nabokommunane. I Romsdalen er det fleire kommunar som ligg på nivå med Molde når det gjeld relativ del innvandrarar. Utdanningsnivå: Skal vi rekruttere unge høgt utdanna til fylket, er ein viktig føresetnad at dei trur dei vil treffe «likesinna» her. Den føresetnaden er oppfylt i Molde kommune, der delen med høgare utdanning er godt over landsgjennomsnittet. Også i Ålesund er delen med høgare utdanning større enn landsgjennomsnittet, og byen sin storleik gjer miljøet her enno større enn i Molde. Kristiansund er i ein vanskelegare situasjon, med ein lågare del høgt utdanna enn landsgjennomsnittet. Utdanningsnivået i Kristiansund er likevel høgare enn i nabokommunane.

4 Løn: Utdanningsnivå og lønsnivå heng til dels saman. Vi ser at innbyggjarane i Molde har den høgaste medianinntekta i fylket, og denne er også klart høgare enn landsgjennomsnittet. Også Ålesund har ei medianinntekt godt over fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. I Kristiansund er medianinntekta under fylkesgjennomsnittet, og vi ser også at innbyggjarane i kommunane Eide, Averøy, Gjemnes og Sunndal har ei medianinntekt som er på linje med det dei har i Kristiansund. Kultur: Skal byane oppfattast som motorar i sine regionar, må dei ha tilbod som også innbyggjarane i omlandskommunane nyttar. Undersøkinga om kulturpendling i fylket viste at det i første rekke er byane som fungerer som trekkplaster på befolkninga i andre kommunar, sjølv om enkelte tilbod også dreg publikum den andre vegen. Blant byane skil Molde seg ut, ved å ha ein sterk posisjon blant Romsdalskommunane. Romsdal synes i større grad enn Sunnmøre og Nordmøre å utgjere det vi kan kalle ein integrert kultur- og fritidsregion. Arbeidsplassar: Sentralisering av arbeidsplassar går raskare enn sentralisering av folk i vårt fylke, og regionsdanning er i større grad styrt av kvar arbeidsplassane er lokalisert enn kvar folk er busett. Her er det byane, og dei større tettstadene, som er vinnarane. Sidan tusenårsskiftet har talet på arbeidsplassar i dei tre «store» byane auka dobbelt så raskt som i resten av fylket. Tek vi med Ulstein, der auken har vore enda sterkare enn i byane, står desse kommunane for nesten 70 prosent av alle nye arbeidsplassar i fylket i denne perioden, men «berre» om lag 50 prosent av folketalsveksten. Det er gjennomgåande at veksten i omlandet til desse kommunane er avhengig av nærleik og integrasjon i desse arbeidsmarknadane. Handel: Dei tre byane er betydelege handelsmagnetar i fylket med ein dekningsgrad på langt over 100 prosent for alle varegrupper. I tillegg har Ulstein ein svært høg dekningsgrad. Med unntak for dagligvarer er det generelt låge dekningsgrader for kommunane rundt byane. Omsetninga i desse tre bykommunane utgjer i overkant av halvparten av omsetninga i fylket, medan befolkningsmengda til samanlikning berre utgjer 37 prosent av innbyggartalet i Møre og Romsdal. Handelstilboda i Ålesund, Molde og Kristiansund tiltrekk seg handlande frå eit vesentleg større omland enn eigen kommune. Men Ålesund er i ein eigen klasse her, i 2012 var omsetninga i her åleine større enn omsetninga i Molde og Kristiansund til saman. Tenestetilbod: Det kjem også tydeleg fram av NIBR si berekning av talet på tilgjengelege handels- og servicefunksjonar, inkludert ei vekta tilbod av offentlege institusjonar at dei tre byane er i ein særstilling blant kommunane i fylket. Dei har klart breiare tenestetilbod enn nabokommunane. Når vi oppsummerer dei ovannemnte faktorane, så ser vi at alle tre byane har fleire kjenneteikn på at dei er motorar for sine omgivnader, men at dei samtidig har kvar sine utfordringar. Ålesund kjem godt ut på nesten alle faktorar, men det gjer for det meste nabokommunane også. Her er ikkje berre byen motor men heile regionen, noko som set store krav til samarbeid. På mange

5 av faktorane dreg Ålesundsregionen opp fylkesgjennomsnittet, og Kristiansund kjem ut under eller på fylkesgjennomsnittet på t.d. utdanning, innvandrarar og inntekt. Her er likevel nivået i Kristiansund høgare enn i dei fleste nabokommunane, noko som tilseier at bykommunen representerer eit viktig urbant supplement for omlandet. Molde har ein svært positiv vekst i arbeidsplassar, noko som er ein viktig faktor for regional utvikling. Vi ser til dømes at nabokommunen Fræna har stor folketalsvekst, basert på arbeidsplassar i Molde. Utfordringa for Molde kommune er at folketilveksten ikkje aukar tilsvarande og at folketalet i aldersgruppa år framleis ligg lågare enn landsgjennomsnittet. Ei felles utfordring for byane våre er at dei ikkje har greidd å tiltrekke seg fleire kvinner, slik byar ofte gjer. Eit forskarblikk frå utsida - utgreiing frå Møreforsking Fylkeskommunen har i arbeidet med denne saka engasjert Møreforsking til å drøfte følgjande spørsmål: Kva rolle spelar utviklinga i Ålesund, Molde og Kristiansund som drivkraft for den regionale utviklinga i dag Kva skal til for at Ålesund, Molde og Kristiansund blir sterkare motorar i den regionale utviklinga? Innanfor kva innsatsområde kan fylkeskommunen bidra til å styrke byregionane som regionale motorar? Spørsmåla er drøfta i notatet «Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar» som ligg ved. Møreforsking tek utgangspunkt i den kjende forskaren Richard Florida sine teoriar om at byen ikkje berre er ein åstad for verdiskaping, men sjølve årsaken til vekst. Dette forklarar Florida med at det er i byane ein finn flest høgkompetente og talentfulle menneske, og at det er i møte og interaksjon mellom desse at ny verdiskaping oppstår. Florida hevdar det avgjerande er den rette miksen mellom dei fire T-ane: 1. Talent (mange med høg utdanning, og mange i kreative yrke) 2. Teknologi (kompetanseintensiv næringsstruktur) 3. Toleranse (mange innvandrarar) 4. Teritorielle kvalitetar (stadspesifikke tilhøve som kultur- og tenestetilbod) Har byane Ålesund, Molde og Kristiansund slike kjenneteikn, og gjer det dei til regionale motorar i Møre og Romsdal? I følgje Møreforsking har ikkje byane noko soleklar leiarrolle når det gjeld å trekke til seg unge vaksne, kvinner, innvandrarar eller folk med utdanning, slik Floridamodellen skulle tilseie, men dette er når ein ser på kommunegrensene. Når ein ser bort frå desse og tek med omlandskommunane, skårar Ålesundsområdet og Moldeområdet betre på dei fleste variablane. Kristiansund får lite hjelp frå omlandet, då nabokommunane er tynt befolka. Volda og Ulstein og til dels Ørsta går igjen når det gjeld attraktivitet og utdanningsnivå, noko som gjer at det ser ut til at det urbane i seg sjølv ikkje er så viktig som tilgang på kompetansekrevjande

6 arbeid. Dette er heilt i tråd med fleire nordiske studiar som viser at det viktigaste flyttemotivet for høgt utdanna er jobb. Kva meiner så folk om dei tre byane sin attraktivitet? Møreforsking har spurt utflyttarar frå dei tre byane, og tilflyttar til Ålesund, Molde og Kristiansund frå inn og utland. Informantane Møreforsking har brukt, meiner i grove trekk at dei tre byane i fylket er litt for «snevre», det skjer for lite og fleire er usikre på om det finst jobb til dei. Samtidig vart positive sider som vakker natur, friluftsmoglegheiter, billige bustader, enkelt kvardagsliv mm nemnt. Fleire nemner ein fare for å stagnere i eit lite fagmiljø, og at kunnskapskulturen er for snever. Det viktigaste innsatsområdet i følgje Møreforsking, bør vere å styrke kunnskapsmiljøa og dermed bidra til å skape ein meir attraktiv arbeidsmarknad. Informantane som Møreforsking nytta, meinte vidare at byane bør dyrke småbyfordelane, framfor å prøve å konkurrere med storbyane om urbanitet. Dei ønska mellom anna fleire studentar i sentrum, fleire utanbys studentar, fleire og meir varierte møtestader, meir aktivitet i sentrum, meir tilrettelegging for gåande og syklistar, utvikle eit kompakt og oversikteleg sentrum og gi betre informasjon om eksisterande tilbod. Ingen av dei tre byane skårar spesielt høgt på Florida sine fire t-ar. Likevel er det ingen ting i Møreforsking si undersøking som tyder på at Richard Florida sin teori om å satse på urbane kvalitetar, som fleire møtestader og meir varierte kulturtilbod åleine vil få fleire tilflyttarar til Kristiansund, Molde og Ålesund. Florida kan likevel ha rett i at toleranse og mangfald er viktig i alle fall ser vi at ein påstått mangel på dette kan medverke til at våre høgt utdanna informantar held seg unna Møre og Romsdal. Mangfald er eit allsidig omgrep som kan romme både nasjonalitet, livssyn, bransjar, yrke, fritidssyslar og all anna variasjon vi har i måten å leve livet på. Møreforsking sine informantar stadfestar Møre og Romsdal sitt omdømme som eit fylke der ein helst bør vere ingeniør med interesse for friluftsliv for å trivast. Målingar stadfestar dette, til dømes Norsk Kulturindeks, der fylket kjem på tredje siste plass på grunn av ein særleg låg andel kunstnarar og kulturarbeidarar. Eit større mangfald på arbeidsmarknaden bør vere eit satsingsområde. Det kan skje både ved utvikling av nye næringar og ved at bedrifter og offentleg sektor er litt "dristigare" og etterspør ei større breidde av fagbakgrunn ved rekruttering. Møreforsking meiner det også bør satsast på ein «t» som manglar i Florida sin modell, «t» for tilkopling. Det er nemlig viktig for målgruppa å kjenne at dei er tilkopla resten av verda, å få impulsar utanfrå og kunne ta del i nasjonale og internasjonale nettverk og miljø. Frykta for fagleg isolasjon hindrar fagentusiastar å flytte til desse byane, og det å vere tilkopla eit sterkt fagmiljø, er det som sterkast held kompetansepersonane i regionen i dag. Møreforsking rår difor fylkeskommunen til å støtte tiltak som kan styrke koplingar mellom fagmiljø, og der nye fagmiljø kan bli kopla på institusjonar og næringsliv knytt til dei tre byane.

7 Arbeidet er i gang i prosjektet «Byen som regional motor» Prosjektet «Byen som regional motor» er eit tverrfagleg byutviklingsarbeid som er sett i gang i Ålesund, Molde og Kristiansund. Fylkeskommunen er initiativtakar, og har med seg konsulentmiljøa PwC og Gehl Architects, som saman med bykommunane skal løfte byutviklingsarbeidet i dei tre byane. Det vert no jobba i lokale arbeidsgrupper i dei tre byane, der både kommunar, næringsliv og frivillege organisasjonar er med. I første omgang skal arbeidet munne ut i ein handlingsplan for kvar by. Eit fond for byutvikling vil vere avgjerande for å kome vidare med tiltak som blir planlagt i prosjektet «Byen som regional motor». Omlandet har forventningar til byane I samband med foresight-prosessane «Sunnmøre i framtida» og «Nordmøre og Romsdal saman om framtida» vart det i 2010 gjort undersøkingar for å finne ut kva haldningar kommunane, representert ved ordførar og rådmann, hadde til Ålesund, Molde og Kristiansund sin funksjon som «lokomotiv» for regionane dei er ein del av. Undersøkinga viser at omlandskommunane ser nytten av, og ønsker at Ålesund, Molde og Kristiansund skal vere «lokomotiv» i sine regionar. Det er delte meiningar om kor sterk denne lokomotivfunksjonen er i dag, og omlandskommunane er bekymra for å miste funksjonar viss byane blir for sterke. Det er særleg innan næringsliv og kultur at byane blir sett på som lokomotiv, medan dei innan politikken ofte kan vere seg sjølv nok. Samstundes blir det rapportert at haldningane er i endring, og at by og omland nærmar seg kvarandre også politisk. Det betyr at det politiske landskapet nærmar seg dei funksjonelle byregionane vi ser i busetnads- og pendlingsmønster. Kommunereformen vil truleg sette ekstra fart på dette. Fylkeskommunen har stort engasjement i byane Fylkeskommunen har i dag ein omfattande aktivitet i byane. Det er både gjennom drift av eigne institusjonar, som dei vidaregåande skulane og tannhelseklinikkar, gjennom investeringar og drift av infrastruktur som vegar og kollektivtrafikk, og gjennom investeringar og prosjektstøtte til kultur, kunnskapsmiljø, nærings- og samfunnsutvikling. For næringslivet er dei tre byane viktige som vertskap for kompetansemiljø. Fylkeskommunen er ein viktig bidragsytar og partner for høgskulane og forskingsmiljøa, Ålesund Kunnskapspark, Molde Kunnskapspark og Bølgen Næringshage og Knudtzonsenteret i Kristiansund. Fylkeskommunen er ein viktig medspelar for den maritime og marine klynga med hovudsete i Ålesund, vi har vore med på å etablere ikuben i Molde, og vi er med på utviklinga av utdanningstilbod innan petroleum i Kristiansund. Det er i byane bedriftene helst plasserer sine hovudkontor og kompetansefunksjonar, og då er det viktig med tette koplingar til høgskule og forskingsmiljø. Dette er viktige satsingsområde både no og framover.

8 På utdanningssida er det dei seinare åra satsa sterkt på dei vidaregåande skulane i Ålesund, Molde og Kristiansund. Det skal i perioden investerast for kr 1 mrd i skulebygg i dei tre byane. I byane finn ein også spesielle fagtilbod, som IB og entreprenørskap, og vi har dei to fagskulane, i Ålesund og Kristiansund. Fylkeskommunen har også bidratt sterkt til etablering av Internasjonal skule i Ålesund, eit tilbod som gjer regionen attraktiv for høgkompetente innvandrarar og andre med verda som arbeidsplass. Innanfor kultursektoren gir fylkeskommunen investerings- og driftstilskot til kulturinstitusjonar som museum, teater, opera og opplevingspark. Fylkesbiblioteket i Ålesund er rådgivarteneste for resten av fylket. Fylkeskommunen gjev også støtte til festivalar og arrangement med regional betydning som til dømes Moldejazz, Nordic Light i Kristiansund og Matfestivalen i Ålesund. Også for tannhelseverksemda er byane motorar. Det er grunn til å tru at sterke fagmiljø i byane har lettare for å rekruttere og behalde spesialistar enn klinikkar i distrikta. Regional delplan for tannhelse legg opp til etablering av kompetanseklinikkar i Ålesund, Molde og Kristiansund. Når det gjeld samferdsel i og rundt byane er dette ivaretatt gjennom bypakkane og fylkeskommunen sitt ordinære arbeid på området. Kollektivtrafikken er viktig i og rundt byane, og er viktig for fylkeskommunen framover. Å legge til rette for gåande og syklande i byane er også høgt på dagsorden. Fylkeskommunen har altså eit stort engasjement i byane allereie. Det er fordi byane er senter for sine regionar, og at dei difor er vertskap for regionale funksjonar. Den innsatsen fylkeskommunen legg att i byane er altså ikkje berre til fordel for byane sjølve, men for heile fylket. Kva seier ungdommen? Uttale frå Ungdomspanelet 5. september 2014 Ungdomspanelet diskuterte byane sin betydning og forslag til bruk av eit fond for byutvikling på sitt møte 5. september I ungdomspanelet er både by- og bygdeungdom representert. På spørsmål om kva som kan få ungdom til å oppleve næraste by som meir attraktiv, svarar dei som bur i byen at kulturtilbod, kollektivtransport, helsetilbod og skuletilbod er viktig. For ungdom i nabokommunar er kommunikasjon svært viktig, særleg kollektivtransport ut frå distrikta og tilbake igjen. I følgje Ungdomspanelet er bustadpris, barnehagedekning, miljø, utdanningsmoglegheiter og arbeid kor ein får brukt utdanninga si viktig for tilflyttarar. OPPSUMMERING OG TILRÅDING KVAR KAN FYLKESKOMMEN SITT BYUTVIKLINGSFOND UTGJERE EIN SKILNAD? Vi legg til grunn at det framover er næringar som krev høgare utdanning som vil vekse mest, og den veksten er størst i sentrale strøk. Der vil dei høgt utdanna bu på grunn av dei attraktive arbeidsplassane, og der vil bedriftene vere, for der finn dei den beste arbeidskrafta. Effekten er sjølvforsterkande.

9 Hvis Møre og Romsdal skal ta del i veksten framover må fylket trekke til seg både fleire kompetansearbeidsplassar og fleire høgt utdanna arbeidstakarar. Vi konkurrerer med Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og for den del, London og Singapore. I den konkurransen er vinnarsjansane størst om vi konsentrer innsatsen om å utvikle byregionane, med Ålesund, Molde og Kristiansund som attraktive sentrum. Vekst i eit regionsenter smittar over på omlandet. Ein sterk by er ein regional motor. Oppsummert er Ålesund, Molde og Kristiansund i dag tydelege regionale motorar på nokre område, medan dei på andre område skil seg mindre frå omlandet. Fylkeskommunen kan, både som medspelar, eigar, prosjektleiar og formidlar vere med og gjere byregionane Ålesund, Molde og Kristiansund til sterkare regionale motorar for Møre og Romsdal. Det vil vere ei konkret oppfølging av strategiane i forslag til delplan for attraktive byar og tettstader i Møre og Romsdal. Det vil også kunne sikre gjennomføring av dei tiltaka som blir utvikla saman med byane i prosjektet «Byen som regional motor». Vi foreslår to innsatsområde: 1. Større fagmiljø og ein meir mangfaldig arbeidsmarknad Det er mange motiv for å flytte, men det viktigaste enkeltmotivet for dei høgt utdanna er ein attraktiv jobb. Det er etterlatt eit inntrykk av at arbeidsmarknaden i Møre og Romsdal er snever. Difor bør innsatsen konsentrerast om å gjere arbeidsmarknaden knytt til Ålesund, Molde og Kristiansund både breiare og djupare. Vi må både utvikle og synleggjere eit meir mangfaldig tilbod til høgt utdanna, og vi må kople fagmiljø, både mellom byane, og frå byane og ut i verda. Vi blir aldri større enn konkurrentane, men vi kan jobbe med å utvikle tilbod som ein vanlegvis ikkje finn i byar og regionar på vår storleik. Vi må utnytte småbyfordelane ved at det hos oss ligg til rette for kort avstand mellom produksjon, utvikling og forsking, samtidig som vi må legge til rette for tett kontakt med fagmiljø og krevjande kundar i resten av verda. Vi har eit internasjonalt retta næringsliv, og mange innflyttarar er positivt overraska over muligheitene når dei kjem. Men dei spennande arbeidsplassane som finst i dei tre byane må gjerast meir synlege, og meir tilgjengelege for eit større mangfald av høgkompetente arbeidstakarar. 2. Meir «liv» i bysentrum Både innbyggjarar og fastbuande ynskjer seg bysentrum med meir urbane kvalitetar. Det vil seie med fleire og meir varierte tilbod innan kultur, handel, møteplassar, bustader og generelt "meir liv i byen". Fylkeskommunen kan bidra mykje til å utvikle bysentrum. For det første ved å følgje opp regional delplan for byar og tettstadar som fortel kva funksjonar eit byregionsenter bør innehalde. For det andre ved konkret støtte til byane sitt sentrumsutviklingsarbeid, gjennom prosjektet «Byen som regional motor», og for det tredje som eigar og deleigar av viktige funksjonar, som dei vidaregåande skulane og kulturinstitusjonar. Ved å

10 tenke tverrfagleg og kombinere ulike funksjonar kan eit og same bygg skape aktivitet i bysentrum frå tidleg morgon til sein kveld. Plassen i Molde er eit godt døme på det i dag, og den nye vidaregåande skulen i Ålesund kan bli det om nokre år. Betre handelstilbod og fleire kompetansearbeidsplassar kan dra folk til sentrum av byane. Fagmiljø på tvers av bransjar bør lokaliserast i sentrum, og koplast til høgskulane og forskarmiljø. Kreative miljø bør særleg stimulerast til å bruke sentrum og sette preg på byane. Dessutan vil tilrettelegging for fleire små bustader i sentrum kunne trekke til seg ei yngre målgruppe, og bidra til liv i sentrum etter stengetid. Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget understreker Ålesund, Molde og Kristiansund si betydning som regionale motorar for utviklinga i Møre og Romsdal. 2. Fylkestinget etablerer eit fond for utvikling av byregionane Ålesund, Molde og Kristiansund som regionale motorar i Møre og Romsdal. Målet er å skape vekst i heile Møre og Romsdal ved å gjere byregionane meir attraktive for bedrifter og tilflyttarar. 3. Fondet skal brukast innan følgjande innsatsområde: Utvikle ein meir mangfaldig arbeidsmarknad knytt til byane Utvikle møteplassar, tenester og opplevingar i sentrum av byane 4. Arbeidet skal byggje på Fylkesplan , Regional delplan for byar og tettstader i Møre og Romsdal og plan for prosjektet «Byen som regional motor». Tiltak finansiert av byutviklingsfondet skal ha regional effekt, og bidra til vekst for heile Møre og Romsdal. 5. Fylkestinget ber fylkesrådmannen kome tilbake til fylkestinget med forslag om størrelse og forvaltningsreglar for fondet i forbindelse med Økonomiplan Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Frank Madsøy kst. regional- og næringssjef Vedlegg 1 Rapport frå Møreforsking - Ålesund, Molde og Kristiansund som regionale motorar