i vindusposten et magasin fra Pensjonist Partiet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i vindusposten et magasin fra Pensjonist Partiet"

Transkript

1 i vindusposten et magasin fra Pensjonist Partiet Helse, velferd og omsorg Nr. 3/ årgang 7 Bo lengre hjemme med velferdsteknologien Grunnpensjon Kursing av tillitsvalgte Spesialsykehus for Innlandet Regjeringens budsjettforslag uten ambisjoner! ne r e gj r g nå e m ed r! a T m gå du

2 i vindusposten Nr årgang Ansvarlig utgiver: Pensjonistpartiet K O N TA K T S I D E N Redaktør: Einar Lonstad Redaksjonell leder: Gjert-Are Valberg Redaksjon: Hovedstyret Bilder: Om ikke annet er oppgitt er bildene egenprodusert eller hentet fra Wikimedia Commons Forside: Den blå timen Foto: Gjert-Are Valberg 2 Vervekampanje På side 10 kan du lese mer om den nylig avsluttede vervekampanjen. Hele 57 nye medlemmer ble vervet i denne «aksjonen». Vi trenger flere medlemmer. Hovedstyret vil oppfordre alle til å fortsette verving av nye medlemmer, selv om kampanjen er over. Vi har plass til mange flere! Husk på å ta godt imot de nye Pensjonistpartimedlemmene! Hvordan komme i kontakt med Tlf: e-post: Besøksadr: Postadr: Prinsensgate 3 A, 0152 OSLO Postboks 6, Sentrum, 0101 OSLO Hovedstyret: Leder 1. Nestleder, politisk 2. Nestleder, org. Kasserer Studieleder Styremedlem Styremedlem 1. Varamedlem 2. Varamedlem 3. Varamedlem Fylkesledere: Akershus Aust-Agder Hedmark Hordaland Nordland Oppland Oslo Rogaland Sør-Trøndelsg Telemark Vest-Agder Vestfold Østfold Einar Lonstad Harald Fagervold Tlf: Tlf Liv Remmen Ottar Gjermundnes Nordal Torstensen Gjert-Are Valberg Torgrim Nordgarden Borgny Irene Nygaard Marie T. Haugaløkken Tlf Tlf Tlf Tlf: Tlf Tlf Tlf Ragnar Dahl Odd V Jørgensen Leif Peder Østmo Frank Hansen Gjert-Are Valberg Mona Bergh Brustad Einar Lonstad Karl W. Sandvig Robert Johansen Berit S. Pedersen Ottar Gjermundnes Steinar Haraldsen Berit Minge Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: God jul og et godt nyttår ønskes alle tillitsvalgte og medlemmer i Pensjonistpartiet! Vi vil samtidig få takke for den frivillige innsatsen dere har gjort i året som snart er historie. Sammen skal vi bli sterke og skaffe oss innflytelse, så vi må også i fortsettelsen påregne at vi alle yter det vi makter til beste for Pensjonistpartiet. Det er dere alle som er Pensjonistpartiet. Er du ikke medlem og leser dette magasinet, bruk baksida til å melde deg inn! Vi sender Ottar Gjermundnes våre beste julehilsner med ønske om god bedring slik at du snart er med oss igjen i Hovedstyret. Layout & Trykk av: Norvald Strands veg 43, Siva 2212 Kongsvinger Tlf En spesiell hilsen til alle våre nye medlemmer. Velkommen i Pensjonistpartiet! Hovedstyret i Pensjonistpartiet

3 Ikke alt blir som planlagt! Jeg er den første til å beklage dette, og jeg har HS med meg når vi nå beklager dette, men samtidig kjente vi til hennes situasjon, slik den ble etter Landsmøtet, der hun fikk en brå og alvorlig melding om alvorlig sykdom i familien. Jeg må bare innrømme, selv om «hjertet kanskje følte det», at ting kunne skje. Brått var det uansett. Dette vil føre til endringer innad i vår organisasjon, og i en overgang, som også vil kunne ta noe tid. Men Pensjonistpartiet skal leve videre, om kanskje i et noe lengere tidsperspektiv. Ikke minst håper jeg at vår organi- sasjon har «tålmodighet» til at rutiner som er innarbeidet, også nå vil kunne ta noe lengere tid. Når nå «I Vindusposten» leses har HS sendt ut for høring i Fylkeslagene diverse høringsdokumenter som skal behandles i første Landsstyremøte i La meg nevne: Navnespørsmålet m/ logo og nytt slagord Strategiplan m/ 3-4 hovedvalgkampsaker Utkast til nytt Prinsipp- og handlingsprogram. Noen vil sikkert komme med kritikk av HS for sene høringer, dårlig planarbeid osv. La meg vise til de store partier med massevis av penger på bok og med rikelig administrasjon. De samme partier er i ferd med å avslutte det samme som Pensjonistpartiet i disse dager (begynnelsen av desember). LEDER At Cecilie så seg nødt til å ta den tunge avgjørelsen i oktober ved å si opp sin kontorlederstilling og samtidig også valgte å fratre som Org. nestleder i Pensjonistpartiet kom som et sjokk på mange i vår organisasjon. Gjennom sitt arbeid vet vi at hun kanskje er den som har hatt den største kontakten med våre tillitsvalgte rundt om i landet. Einar Lonstad, leder Alle disse høringene er viktige momenter for nytenkning i Pensjonistpartiet. Skal vi komme videre i Pensjonistpartiet må vi være villig til å gjøre endringer, ikke minst i forhold til vårt nye program som skal endelig vedtas på Landsmøtet i Men før dette, må vi ha en skikkelig idedugnad med innspill fra «grasrota». Her skal ingen utelates. Nestleder har ordet. Det har nå gått halve året siden årsmøtet på Gjøvik. Arbeidet i Hovedstyret har vært dominert av planer med Stortingsvalg og forbereding av program til dette. Det har kommet inn mange forslag til punkter i programmet, mange forslag er gode, noen er spenstige, men vi må selvsagt ikke miste av syne : Vi er et pensjonistparti! Og vi må lage et lettfattelig program, med noen få fanesaker. Disse sakene må frontes. Så til det triste: At Cicilie har sluttet. Men noe gledelig er det at hun har sagt seg villig til å jobbe noe for oss. Men vi ville helst hatt henne på partikontoret. Hele tiden! Nå må vi gjøre det beste ut av det. Mine tanker framover er at jeg vil prøve å samle alle/de fleste organisasjoner som jobber med/for eldre. Først til et avklarende møte, senere Vi får se. Slik det er nå jobber mange av disse organisasjonene mot hverandre, selv om de har felles mål: Gjøre livet bedre for de ca pensjonistene i dette landet. Det finnes mange organisasjoner, jeg har ikke oversikten. Kan noen av leserne tipse meg? For Pensjonistpartiet er det viktig at Harald Fagervold, Poltisk Nestleder Pensjonistpartiet Forts. på neste side. 3

4 Forts. fra foregående side 4 vi stiller liste i så mange fylker som mulig. Det vil føre til at Pensjonistpartiets liste vises i stemmelokalene, vil få en viss reklame under valgkampen, og partiet vil få ca. 80,- kr pr avlagte stemme. Det er penger som vil komme godt med. Vi får stadig meldinger fra medlemmer som synes at medlemmene i Hovedstyret er for usynlige. De har sikkert rett. Men vi mener faktisk at medlemmene kommer lengst med å bruke lokalpressen sin, vi må bygge partiet nedenfra, størst mulig blest lokalt. Et tips: Rissa Pensjonistparti har opprettet partikontor i en lokal bilforretning. Vi har betjent kontor hver onsdag, men lokalet er jo åpent alle dager. Der ligger alle offentlige kommunale dokumenter, med tilgang for alle. Vi får PR, bilbutikken får mange inn i butikken sin. PP er eneste parti i kommunen med partikontor. Ideen er gratis! Det går mot jul la oss bruke denne høytiden til å samle krefter, samles i familien. Og la oss ikke glemme de svakeste av de svake: De som er på institusjon. De har behov for særlig oppmerksomhet i høytidene. God jul fra Harald Fagervold, Poltisk Nestleder Pensjonistpartiet Pensjonistpartiet ditt politiske parti! Et sterkt Pensjonistpartiet er et politisk parti som i sin størrelse og kraft kan forme utviklingen for pensjonistenes i dagens og fremtidens Norge. Et sterkt Pensjonistpartiet skal tale vår sak i Stortinget, i fylkesting og i kommunestyrene. Et sterkt Pensjonistpartiet skal med sine klare meninger komme frem både i fjernsyn, radio, riksdekkende og lokal pressen. Et sterkt Pensjonistpartiet skal ta opp store og små saker for de enkelte mennesker. Et sterkt Pensjonistpartiet skal være grundig og seriøse i sitt arbeid og bygge på medlemmenes yrkeserfaring og livsvisdom Et sterkt Pensjonistpartiet skal nyte respekt i de politiske miljø og embetsverket. Et sterkt Pensjonistpartiet bygger opp sin organisasjonskultur gjennom utstrakt kontakt og dialog, mellom sentral ledelse, sekretariatet, fylke og lokallagene. Et sterkt Pensjonistparti skal lokallagene spille en hovedrolle i medlemsarbeid og skape det sosiale miljø som er viktig for engasjement og rekruttering til partiet. Våre hovedsaker er: a) Helse og omsorg b) Økonomisk trygghet c) Gode skoler d) Et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom. Et sterkt Pensjonistpartiet er ikke ute etter å oppnå særfordeler men hindre en ren diskriminering av eldre, uføre og svake. Et sterkt Pensjonistparti som har livserfaring i sine politiske handlinger. Et sterkt Pensjonistparti taler din sak og arbeider for dine interesser! Vi er så mange at når vi støtter hverandre og gjør hverandre gode skal vi bli uslåelige på den politiske arenaen. Kjell Sandanger Leder i Asker Pensjonistparti.

5 Spesialsykehus for Innlandet Oppland Pensjonistparti går i mot planlegging og bygging av spesialsykehus ved Mjøsbrua. (Biri/Moelv). Men vi har og en sterk følelse av at dette sykehuset blir liggende nær Hamar om det skulle bli realisert. Vi har merket oss rotet som har oppstått rundt A-Hus på Romerike. Et veldrevet Aker Sykehus ble vedtatt nedlagt i den forbindelse. Spesialsykehuset for Innlandet er anslått til å koste ca. 9 milliarder kroner, (9000 millioner kroner). Ved å bruke av disse midlene til vedlikehold og investeringer i nytt utstyr vil sykehusene kunne betjene befolkningen i mange tiår framover. Det som er viktig nå er at det skapes ro rundt sykehusene og at driften er forutsigbar slik at personell tør satse på stillinger ved sykehusene våre. De få tilfellene der det er behov for spesialtjenester er det rimelig at Rikshospitalet tar seg av, da det ikke er mer enn 20 minutter med helikopter dit. Det ser nå ut til at det går i orden med landingsplass for helikopter også ved sykehuset i Gjøvik. Det er ikke avgjort at stort er best bestandig. Derfor vil vi kjempe for at våre sykehus på Reinsvoll, Gjøvik og Lillehammer skal bestå som akuttsykehus her i Oppland. For Oppland Pensjonistparti Mona B. Brustad, leder Arne J. Grindal, pol. n.leder og leder Gjøvik Pp. Per Larsen, leder Østre Toten Pp. Geir Inge Brustad, leder Lillehammer Pp. L e s e r i n N l e g g 5 Reinsvoll sykehus Gjøvik sykehus Lillehammer sykehus til ny MR-maskin på Kongsvinger Sykehus Sør-Odal Pensjonistparti ga til ny MR-maskin på Kongsvinger Sykehus. Til nå er det samlet inn vel 2,5 mill. kroner. Nå er det kanskje på tide at Jonas kommer med resten. Fra venstre: Oddvar Bekkholdt fra Sør-Odal Pensjonistparti, Steinar Ziem fra innsamlingskommiteen, Anni Ruud fra Sør-Odal Pensjonistparti og May Sønsterud fra innsamlingskommiteen.

6 6 Bo lengre hjemme med velferdsteknologien Av Kjell Sandanger Leder i Asker,nestleder i Akershus Pensjonistparti Alderdommen kan en stor sett deles i tre faser. Første fase er fortsatt og bo hjemme med en god livskvalitet og en klarer seg på alle måter bra, samfunnskostnaden er nå relativ lav. Neste fase i alderdommen er at dersom en blir syk og en får redusert sin livskvalitet men fortsatt kan bo hjemme. En trenger litt hjelp og samfunnskostnadenes øker noe. I den tredje fasen dersom en blir så hjelpeløs at en trenger heldagspleie og kommer på sykehjem at de virkelige samfunnskostnadene øker kraftig. En sykehjemsplass koster ca. årlig kr , og utsette den siste stopp lengst mulig er en stor kostnadsgevinst for kommunen, ved at de eldre får bo lengst mulig hjemme. Det er det de fleste eldre ønsker, og det gir et bedre og mer verdig liv. I dag kan det være vanskelig fordi sikkerheten ikke er god nok. Og det medfører at en må flytte fra egne hjem til institusjonsopphold. En ny teknikk er nå komme på markedet og er i stadig utvikling med benevnelse Velferdsteknologien Er dette svar på at en kan bo lengre hjemme dersom en blir syk? I dag har en teknologi som kan minne eldre om viktige saker, som eksempelvis ved utgangsdøren i eget hjem, et vindu står åpent, komfyren står på eller kaffetrakteren ikke er slått av. Tilsvarende beskjeder kan bli gitt til soverommet når natten kommer. Ved GPS-teknologien ved en medbrakt sender på kroppen er alltid hjelpen i nærheten når stedsansen eller hu-

7 kommelsen sviktet. Når det hele kan fanges opp på en overvåkingssentral kan noe av tryggheten være ivaretatt. Allerede i dag er det knapphet på kvalifisert personell i pleie- og omsorgssektoren og dette kommer til å bli i økende grad en av fremtidens viktigste omsorgsutfordringer. En må derfor se til forskning, kunnskapsutvikling og bruk av ny teknologi om den kan hjelpe til å bidra til å opprettholde en god kvalitet på tjenestene. Dette til tross for knapphet på menneskelige ressurser. Ved bruk av tekniske hjelpemidler som kan hjelpe til i hjemmetjenesten for å effektivisere sykepleiernes jobb-dag, slik at eldre kan få bo lengre hjemme. La oss se på Velferdsteknologiens intensjoner og dens bruk. Den er først og fremst en teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet. Denne teknologi skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen og gi støtte til pårørende med å bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet i eldreomsorgen. Hensikten er å bedre kvaliteten av eldreomsorgen i hjemmene. Den kan gi økt selvhjulpenhet og uavhengig og ikke minst kan brukerne beholde sin verdighet som mottaker av helse og omsorgstjenesten. Velferdsteknologi kan deles opp i følgende grupper: a) Smarthusløsninger b) Kroppssensorer, c) Sporingsteknologi d) Robotteknologi e) Internett og andre administrative teknologier. I tillegg vil flere helt nye teknologier etter hvert bli tilgjengelig. Den videre utvikling og implementering av omsorgsteknologi innen helsetjenester gir politikere og helsearbeidere nye utfordringer og øker deres behov for kompetanse slik at de skal være i stand til å ta kloke valg og informere om bruk av ny teknologi og dens funksjoner. For å møte framtidens utfordringer er det nødvendig med virkemidler som er tilpasset kommunenes behov samt tydelige regler for bruk i kommunale tjenester. Ansvaret for integrering av ny teknologi ligger i dag i hver enkelt kommune. Som praktisk hjelpemiddel kan teknologien utføre husholdningsoppgaver, hjelp til medisinering, personlig hygiene, eller minne på ting som skjer. Den kan gi mobilitet og trygghet utenfor hjemmet og en aktiv deltakelse i samfunnslivet. Her er noe av den teknologien som er på markedet. Fallsensor som automatisk tilkaller hjemmesykepleier Kroppsensor som automatisk kan dosere medisin og målte helsetilstand fortløpende Komfyrvakt som skrur av ovnen hvis den blir for varm. Spesialtilpassede nettbrett og tavleteknologi for sosial kontakt,huskelister etc. Røykvarsler automatisk tilknyttet brannvesenet. Robot til individuell trening og mosjon Robot til funksjonsstøtte for dem som har vanskeligheter med å spise.gå reise eller sette seg for eksempel. Roboter til personlig service og hygiene for eksempel i forbindelse med toalettbesøk. Brannrobot som kan slukke tilløp til brann. Robot for støvsuging GPS sporing av for eksempel demente pasienter. Pårørende eller helsepersonell kan følge ferden Bedre administrative verktøy for hjemmesykepleien som frigjør tid. Dagens teknologi som nå er utviklet har allerede et brukerperspektiv, og enda flere brukervennlige hjelpemiddel er under utvikling. Den kan hjelpe personer i alle aldrer som har kroniske sykdommer eller personer med funksjonsnedsettelse i ulike former som fortsatt kan føle seg trygg på å bo hjemme lengst mulig. Vi trenger sårt til en nytenkning i eldreomsorgen, og det er ikke realistisk at antallet sykepleiere kommer til å dobles, selv om antallet eldre gjør det. I Norge er det i dag ca mennesker med demens. Forekomsten av demens hos eldre øker med alderen. Dette gir press på dagens velferdsordninger og sette større fokus på forbedrings- og utviklingstiltak i eldreomsorgen. Kommunene slipper ikke unna eldrebølgen og det må tenkes nytt både lokalt og nasjonalt for å sikre kvalitet i eldreomsorgen. I Omsorgssektoren må, på samme måte som et moderne utviklet samfunn, gjøre seg til nytte av teknologi. Det handler både om å ta i bruk eksisterende teknologi som er tilgjengelig, og se til utvikling av nye teknologiske hjelpemidler og løsninger i samarbeid med næringsliv og forskning. Målet med dette må først og fremst være: Gi brukerne mulighet til selv å klare egen hverdag ved hjelp av tekniske hjelpemidler, tilrettelegging og støtte og på den måten fremme selvstendighet og bidra til uavhengighet av andre Gi både brukere og pårørende større trygghet og avlaste dem for bekymring gjennom bruk av teknologi for sporing og observasjon, alarmer og sensorer Gi brukere og pårørende mulighet til å delta i brukernettverk og holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparatet gjennom bruk av nye sosiale medier Gi alle parter større muligheter til å skaffe seg opplysning og motta veiledning gjennom nettbaserte programmer og nye sosiale medier 7

8 8 Teknologien som smarthus eller sporingsløsninger kan avlaste og støtte pårørende i deres omsorgsarbeid. Den administrative teknologien kan hjelpe helsepersonell til å utføre en bedre og mer effektiv jobb. Det som kan bli en avgjørende faktor er at det blir satset på denne teknologien som et hjelpemiddel innen eldreomsorgen er at den er kostnadseffektiv. Den viser at denne løsningen vil bli langt billigere enn å bygge ut et stort antall sykehjem. En sykehjemsplass koster kommunen i netto utlegg ca. kr årlig. Rapporter fra forsøk med velferdsteknologi i forsøkskommuner viser at den har stor potensial, men må nøye tilpasse den enkelte bruker dersom den skal bidra til at den eldre kan bo lengre hjemme. Den viser også at enkelte produkter enda ikke er ferdigutviklet. Å få eldre til å bruke ny teknologi er ikke alltid så lett, her ligger nok en stor utfordring for dagens brukere. Om vi derimot ser fremover om noen år er folket som da har blitt eldre vil være mer i takt med bruk av andre teknologier, og de vil mestre bedre den nye informasjonsteknologien og lettere ta i bruk det som innbefatter bruk av velferdsteknologien. Helsedirektoratet foreslår også endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient og brukerrettighetsloven slik at velferdsteknologien kan tas i bruk på mange områder. Tiden er nå inne til at kommunen kan starte opp å benytte noe av denne teknologien som har vært ute på prøving i noen år. I dag er det utarbeidet innen velferdsteknologien en «Trygghetspakke Den settes opp etter den enkelte beboers ønsker og behov, og etter samtykke fra pasienten. Men kommunene må stå fritt i å velge utstyrsleverandør og i å detaljere og eventuelt bygge ut pakken i forhold til lokale prioriteringer og behov. Følgende løsninger som er anbefalt i «Trygghetspakken» Medisineringautomater med innebygd varsling om medisiner som ikke er tatt. Sporing/orientering- løsninger ved bruk av GPS, varsling om inn og utgangskontroll av ytterdører, Temperatur og røykdeteksjoner eventuelt også knyttet til apparater på kjøkkenet. Sensor for måling av kritisk verdier for kroniske syke (eks, ved Kols, hjertesvakhet eller diabetes) Varsling om noe unormalt skulle skje f.eks.at en går ut om natten og ikke kommer tilbake innen en viss tid. Videokonferanse / billedtelefon for bruker og helsetjeneste. Energiøkonomisering ved styring av lys og varme etter tid på døgnet eller tilstedeværelse. Det er viktig å ta hensyn til personvernet ved innføring av omsorgsteknologi Ansvaret for integrering av ny teknologi ligger i dag i hver enkelt kommune. Både kommunepolitikere og administrasjonen må ha kunnskaper om bruk av ny teknologi i omsorgsektoren dersom en skal nyttiggjøre seg dens muligheter. Ser vi fremover på en 10 års perspektiv kan det kommet i bruk flere varianter tekniske hjelpemidler. En av dem er lab-on chip som gir øyeblikkelig svar ut fra ulike kroppsvæsker Det vil gjøre det mulig å utføre nye diagnostiske tester hjemme hos pasienten. Raske resultater gjør at legene kan ta beslutning om behandling uten ventetid, og kan bidra til å gjøre innleggelse unødvendig. Eldre sett, men også hørt Skal teknologien overta «de varme hendene»? «Nei, det er vel ikke meningen håper vi. Eldrerådet i Asker ble invitert til «fru Paulsens leilighet» på Henie Ohnstad senteret. Den var utstyrt med det meste som er naturlig i fremtidige «elektroniske» leiligheter. Vi ble imponert, men også noe betenkt. For å kunne nyttiggjøre seg denne hjelpen, må først og fremst brukeren være i kognitiv stand til å bruke teknologien. Men, hva med de andre brukere? Jeg observerer at det i stor grad blir fremhevet den store positive uttelling det kan bli på den kommunale omsorgsøkonomien. Her er vi tilbake til diskusjonen om hva som skal spares i eldreomsorgen. Her skal det spares på de varme hendene. Slik må det ikke bli! De eldre som ennå gjerne vil bo hjemme, trenger fremdeles mennesker til hjelp for mange ting som ikke teknologien kan gjøre. Det gjør også godt å vite at det kommer en hjelper som de kan snakke med og ordne opp i mange ting. Det er nemlig mange brukere som ikke har familie i nærheten og gamle venner trenger faktisk hjelp selv. Dette holder også angsten og ensomheten på avstand. Ergo: Teknologien er bra for noen, men jeg tør påstå at i de fleste tilfeller gjør de «varme hendene» bedre omsorg. Asker kommune må ikke spare slik at sykehjemmet blir løsningen tidligere enn nødvendig. Her er det nemlig også trangt om plassene. Asker kommune har også nå på sin agenda frivillighet. Det haster! Uttalelse fra vår kommunerepresentant i Asker Solveig Fossum som har god erfaring innen eldreomsorgen og hennes umiddelbare synspunkt om Velferdsteknologien.

9 Om særfradrag: Overgangs ordning ved sykdomsfradraget som overstiger kr fases ut i løpet av 3 år. En må være oppmerksom på at tidligere fradragsberettiget beløp på over kr ,- faller bort i Unntak er: Eksisterende brukere som har fått særfradrag for inntekstårene 2010 og Det er disse overgangs-ordningen kommer til å gjelde for. Det er viktig å huske på for selvangivelse for 2012, at de fortsatt fylle ut sine tidligere fradragsberettige beløp som overstigende kr 9.180,- Fradraget gir 28 prosent skattereduksjon. Det vil si at et fradrag på kr 9.180,-gir kr i lavere skatt. For å få særfradrag må du kunne dokumentere at du har hatt merkostnader på grunn av sykdom på minst kr ,- i løpet av året. Legeattest må vedlegges som bevis på sykdomstilfellet. Overgangsordningen skal gradvis trappes ned ved at en i 2013 får en fradrag for 67 prosent av det i utgangspunktet fradragsberettiget og 33 prosent i Frem til full avvikling av ordningen fra og med inntektsåret Fradragsretten for utgifter til tannbehandling, boligtilpasning og transport er tatt ut av særfradragsordningen fra og med inntektsåret Det betyr i praksis at utgifter til disse formål ikke vil inngå i grunnlaget for særfradrag fra og med Eventuell gjenstående utgifter må overstige kr for å gi rett til fradrag. Men også her er det unntak. Utgifter som er pådratt tidligere hvor fradraget er planlagt fordelt over flere år, som eksempelvis utgifter til tilpasning av bolig, er det fortsatt fradrag for. De som er berørt av sykdomsfradrag anbefaler jeg sterkt og ta kontakt med skatteetaten og NAV for å få verifisert sin egen sak. En begrunnelse for denne avvikling av særfradragsordningen er at den frigjør midler som er anslått til 363 millioner kroner. Disse midlene overføres til eksisterende støtteordninger på budsjettets utgiftsside med tilsvarende formål som under særfradragsordningen. Kjell Sandanger Leder i Asker Pensjonistparti. Grunnpensjon Grunnpensjonen i Folketrygden reduseres med 0,75%. Enslige pensjonister var forespeilet 2 G som grunnpensjon. Men i tillegg til at trygdeoppgjøret blir redusert med 0,75 % i forhold til lønnsoppgjør for yrkesaktive blir det også gjort et fradrag på 0,75% i grunnpensjonen. Grunnbeløpet etter 1. mai 2012 kr ,- pr år, det blir pr. mnd. kr 6.844,00. På lønnsslippen for juli 2012 er Alder Grunnpensjon oppført med kr 6.742,00- det blir en forskjell på kr 102,00. Kr 6.844,00-0,75 % blir kr 6.793,00 det må etter mitt skjønn være trukket 1,5 % av grunnbeløpet her. Olav Strangstadstuen. Fylkesstyremedlem i Oppland Pensjonistparti. 9

10 Godt resultat av verving i Ringsaker 10 Ringsaker Pensjonistparti har tatt vervekampanjen på alvor. Takket være vår engasjerte og topp motiverte og fremfor alt motiverende leder, Jan Ove Andersen, har vi vært aktive med leserinnlegg og stands. Vi har fått svært god respons. Lokallaget ble startet i mars 2011 og hadde ved årsskiftet 80 medlemmer. Pr dags dato har vi økt dette medlemsantallet med over 50%. Vedlagte bilde er fra vår stand i Brumunddal tidlig i høst. Vi serverte kaffe og nystekte vafler. Det var ingen problemer med å få folk i tale. Her opplevde vi at folk uoppfordret kom bort til oss for å melde seg inn som medlem! Den samme erfaring høstet vi også i sommer da vi hadde stand i Moelv. Nå forventer flere av våre nye medlemmer at vi også blir synlige på landsbasis. Det blir en utfordring som ikke bør være uoverkommelig. Vi tillegger også at vi lokalt ønsker å ta godt vare på våre nye medlemmer og har derfor sendt invitasjon til våre nye medlemmer om å komme til et møte 15. november hvor vi skal presentere hva PP står for både lokalt og sentralt. Leif Peder Østmo Kasserer i Ringsaker Pensjonistparti Vinnere og resultat av vervekampanjen VE Pensjonistpartiet vil gratulere følgende personer; 1. Anne Lise Hestsveen, som vervet 19 medlemmer for Ringsaker. 2. Lillian D. Bromseth, som vervet 16 medlemmer for Trondheim. 3. Arne J. Grindal, som vervet 10 medlemmer for Gjøvik. Dere bes å kontakte Pensjonistpartiets hovedkontor på tlf eller mail: for for premie. Totalt deltok 11 personer i vervekampanjen og det ble vervet 57 nye medlemmer. RVEKA M 15. aug n PANJE ov. Vi har tid våre lo ligere send t ut in kal- og formas vervek fylkes jon lag om ampa nje i år vår plan til. Få lagte 2013 tr r å stå sterke enger re rust August vi flere et til st vervek ortings til og ampa med 15 medlemmer valget nje fo Pensjo.. Fr i N a ov r og alle embe nistpa r blir de med 15 rtiets 1 medle t arrang. På de mmer ert to. ut av bl neste sidene ad er det flere, el et. Det er fu vervek up ler kont lt partie akte H mulig å kopi onger som t.no el ka ovedko ere de ler tlf: m, hvis n nappes på mai ntoret 21 l eller en tren per po , fo på mail: po ger r å få til st. Vervin nsjoni se ndt fle ge re kupo stmedle n er person nger mmer lig og de vi 1. Prem l bli pr emiert tre som har ie vervet som fø 2. Prem ; 3000,- Nor flest lger; sk ie 3. Prem ; 2000,- Nor e kroner ske kr ie; 1000 oner,- Nor ske kr Vervek on er uponge bekref n telse av vil være gy ld kontin lokal/ fylkes ig når Hoved gent. lag at medle kontoret få For lo r mmet kalhar in nbe av med og fylkesla etalt g lemm er mot betyr det en det se kontin Vinner ntrale ue rli ne vil g oppd medle bli off «i Vind msreg aterin en tliggjo g uspost isteret. rt i året en» s siste utgave av Lykke t il!

11 Den typiske oppegående pensjonist i våre kommuner? Da er det forstemmende at det offentlige er minst tilbøyelig til å følge opp dette ved å ha aldersgrense for de som skal være meddommere eller andre samfunnsoppgaver. Det har vært diskusjoner i pressen i det siste om meddommere, så jeg tenkte å presentere én som ønsker å bidra, men som diskrimineres på grunn av høy alder, med unntak av Arbeidsretten, hva nå det måtte skyldes. Han er 70 år og ønsker å være meddommer og gjøre sin borgerplikt: Jeg var i fullt arbeid inntil jeg fylte 68 år, som driftsdirektør i et skipsrederi. Jeg hadde rundt 60 reisedager i året, bare i utlandet og stort sett i Asia og Amerika. Da jeg sluttet i rederiet for 2 år siden, etablerte jeg mitt eget aksjeselskap, og arbeider nå som konsulent. Mitt arbeid består i å implementere et internett/web-basert management/ kvalitet/sikkerhets-system i rederier verden rundt. Jeg er utdannet sivilingeniør og bedriftsøkonom, jeg er fysisk og psykisk i god form, og føler meg meget diskriminert, hvis grunnen til at jeg ikke kan arbeide som meddommer er at jeg har fylt 70 år. Da spør man seg om ikke dette er nettopp den kombinasjon av livserfaring og kompetanse en bør tilstrebe for meddommere. Med en CV og legeattest for syn og hørsel, burde rettssystemet være sjeleglade for slike frivillige. Frede Sund Asker & Akershus Pensjonistparti Det er en forutsetning i Pensjonsreformen at det skal være mulig å arbeide for våre seniorer, både fortsette i sin jobb så lenge de er kompetente eller i deltidsjobber som pensjonister. 11

12 Byråkrati og kunnskapsmangel koster milliarder 12 Det offentlige sløser bort 30 milliarder skattekroner når det handles inn varer og tjenester. 22 ringpermer med dokumentasjon og spesifikasjoner, nesten 60 kg papir, måtte Reid Husvæg i Stavangerbedriften Tre og Stål AS stille med for å kunne delta i konkurransen om å levere kontor- og skolemøbler for 40 millioner kroner i fjor. Det krever enormt mye arbeid for oss, men det krever også veldig mye arbeid for de i det offentlige som skal gå gjennom alt fra alle tilbyderne. Innkjøpere i stat og kommuner gjør det i beste hensikt, men de mangler kunnskap. Dermed setter de opp alt mulig av nødvendige og unødvendige krav, bare for å være på den sikre siden, sier Husvæg. Denne, og andre typer ressurssløsing i det offentlige, bekreftes i en fersk rapport utarbeidet av analyseselskapet Menon Economics for arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne. for forvaltning og IKT (Difi) og EU. Mange svakheter I rapporten pekes det blant annet på følgende svakheter som gir tapte skattemilliarder: Manglende eller uklar definisjon av hva som ønskes og dårlig formulerte anbudsbeskrivelser bidrar til feilleveranser uten verdi for brukerne. Innkjøpere klarer ikke å utlyse anbud som gir det beste tilbudet, eller avgjøre hvilke tilbud som er best. Dette fører også til at gode leverandører skyr anbudsrunder, noe som gir svekket konkurranse. Brukerne klarer ikke å bedømme om levert vare eller tjeneste er som bestilt. Leverandører kan dermed slippe unna med dårlige leveranser. Løsningen er, ifølge rapporten og de høyt utdannede medlemmene i Akademikerne, bedre kompetanse blant innkjøperne. Det er heftige tall, og jeg er overrasket over omfanget. Knut Aarbakke Leder i Akademikerne 10 til 15 prosent, tilsvarende 30 til 45 milliarder kroner, av pengene kunne vært spart hvis innkjøperne var flinkere, ifølge analytikerne. Dette er basert på om lag 25 dybdeintervjuer og en mengde litteratur, blant annet fra Riksrevisjonen, Direktoratet Det er heftige tall, og jeg er overrasket over omfanget. Men det er et forsiktig og realistisk anslag for hva man kunne spart seg. Bedre rutiner for innkjøp i det offentlige kunne frigjort enorme ressurser som kunne blitt brukt på andre ting, sier Akademikerne-leder Knut Aarbakke. Aarbakke presiserer at de ikke har hatt noen innflytelse på innholdet i rapporten. Men den kommer som bestilt for hans medlemmer. Jacob Landsvik har lang erfaring innenfor dette feltet, både som innkjøpssjef for Oslo kommune, rådgiver for offentlige anskaffelser i Difi, og nå som innkjøpssjef for Universitetet i Oslo. Han mener det ikke er nok med teoretisk kompetanse. For små hver for seg Innkjøp er et fag. Men innkjøperne rundt om i kommuner og statlige etater er små og mellomstore, og gjør ikke mange nok anskaffelser til å få nok kompetanse. Derfor er dette et vanskelig tema, sier Landsvik. Arnhild Dordi Gjønnes, advokat i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener innkjøpernes kompetanse er alfa og omega, fordi det fører til mer riktige anskaffelser. Jeg tror ofte at mange innkjøpere i det offentlige føler seg utrygge, og dermed stiller for mange krav for å være på den sikre siden. Men innkjøperen er også forpliktet til å gå gjennom dokumentasjonen den krever fra hver enkelt tilbyder. Oppdragsgiver bestemmer selv hvor omfattende konkurransen skal bli, både når det gjelder krav til spesifikasjon, dokumentasjon og kriterier, sier Gjønnes. Kan gjøres enklere Har vi egentlig behov for dette? Kan vi leie fremfor å kjøpe? Dette er spørsmål man kan stille seg i forkant, sier Gjønnes til Aftenposten. Av Frede Sund Pensjonistpartiet Akershus

13 STORTINGET HAR TALT: VI FORTJENER NÅ ET SOLID LØNNSLØFT! Hvorfor skal de folkevalgtes lønnsvekst være høyere enn ellers i landet, når denne trolig ligger på rundt fire prosent? Lønnsløftet for Oslopolitikerne følger godt opp, ettersom de følger satsene som Stortinget vedtar. Politikerforakt er et ord som vanlige folk i gata ofte bruker. Forståelig for de mange som til daglig kanskje har vanskeligheter med å få hjulene til å gå rundt. Uten tvil, forskjellen mellom våre politikere og vanlige arbeidstagere blir stadig større, for ikke å snakke om våre minste- pensjonister. Nok er nok, en grense er nådd i forskjells-norge. Einar Lonstad, leder i Pensjonistpartiet/ fylkesleder i Oslo Pensjonistparti Tenk om Om vi tar utgangspunkt i oppslutningen ved Stortingsvalget i 2009 (der ca. 76% av alle stemmeberettigede stemte), ville Pensjonistpartiet hvis 25% eller hver fjerde pensjonist (alders- og uførepensjonist) hadde stemt på oss ha hatt stemmer eller vel 9% av stemmene! Vi hadde fått god uttelling på utjevningsmandater slik at vi på Stortinget hadde vi rullet inn som en tung flodbølge med vel 20 delegater! Dette ville ha gitt vårt folkestyre et løft, hvor vår gruppe hadde stillet med livserfaring og erfaring fra arbeidslivet ingen broilere med kun eksamensvitnemål og snakketøy. Vi kunne ha talt våre eldres sak på en mye bedre måte enn det etablerte politiske system, som kun tar eldre med i valgkampen for å fiske stemmer, senere blir de ikke hørt. Vi har erfaring fra alle områder i samfunnet, så vi skulle nok ha kommet godt i fra de fleste viktige samfunnsspørsmål som ble behandlet. Med 20% av befolkningen som pensjonister, hadde det ikke vært noe å si på om dette hadde gjenspeilet seg i nasjonalforsamlingen. Da har vi kun èn ting å gjøre: Få flere pensjonister til å stemme PP. Hver fjerde er ikke umulig! Gjert-Are Valberg Uten diskusjon, uten debatt har nå stortingspolitikere gitt seg selv en solid lønnsøkning. 8,3 % eller kr. mer en før er godt påfyll i en ellers «slunken lommebok» for våre hardt arbeidende politikere. De folkevalgte som skal være landets tjenere, og som vi velger hvert 4. år. Håper inderlig at vi, Pensjonistpartiets medlemmer, ikke er blant disse. 13

14 14 Kursdeltagere. F.v. Arvid Nøtvedt, Astri G. Valberg, Anne Finnstein, Solfrid Wabnig, Robert Dearsley og Magne Reinhardtsen. Kursing av tillitsvalgte Første helga i november ble det avviklet opplæring for fylkesstyret i Pensjonistpartiet Nordland. Kursholder var Studieleder Torgrim Nordgarden fra hovedstyret, som loset oss gjennom Pensjonistpartiets studieopplegg som tilbys alle fylkespartiene. Pensjonistpartiet Nordland var først ut i den planlagte kursgjennomføringen i alle fylkeslag. Historien til det nye fylkesstyret i Nordland er fersk, da det ble reetablert vinteren for knappe 2 år siden. Fylkeslaget hadde da i flere år vært nedlagt, og stilte derfor ikke liste til Stortingsvalget i Foreløpig har vi bare et lokallag i Nordland, som er Pensjonistpartiet Steigen. Vi håper imidlertid på at vi kan få etablert flere lokallag, da det i fylket er 44 kommuner! Styret er klar på at til valget i 2013 skal en stille liste, selv om det blir overvekt av kandidater fra Stei- gen. Alle stemmer vi klarer å oppnå vil være vårt bidrag til bedre økonomi for Pensjonistpartiet på landsbasis. Jo flere stemmer, desto bedre økonomi for Hovedstyret, noe som i sin tur kommer hele partiet til gode. Av de rundt 50 medlemmene Pensjonistpartiet Steigen har, er det svært få som har noen politisk erfaring ut over den en har skaffet seg det siste halvannet året, da en oppnådde et godt valgresultat på over 12 % av stemmene i Steigen. Det var en forventningsfull gjeng med tillitsvalgte som tok i mot kursleder Torgrim Nordgarden den første helga i november. Vi møttes i kommunesenteret på Steigen Vertshus. Her led vi ingen nød med både middagsservering og kaffe og kaker. Ei flott perm for tillitsvalgte ble vi også utstyret med. Det rent faglige var grundig og spennende og framlagt på en pedagogisk god måte av Torgrim Nordgarden, studieleder i hovedstyret. Emnene ble grundig behandlet, noe som kom godt med siden de fleste av oss ikke hadde særlig politisk erfaring fra før. Atmosfæren var god og det ble reist flere spørsmål og en hadde en god toveis kommunikasjon mellom deltagere og kursleder. Et paradoks syntes flere at våre hovedsaker som gjelder bedre forhold for eldre, uføre, ungdom og barn ikke er enkelt å framsnakke i den praktiske politiske virksomhet i kommunestyret, råd og utvalg. Her er det først og fremst nedskjæringer i en fra før tung økonomisk situasjon som gjelder. Dette er grupper som ikke har sine selvklare representanter som taler deres sak i de øvrige partiene. Dette er likevel det som må gjennomsyre

15 vår politiske virksomhet og fremheves der det er mulig var vår konklusjon. Det er disse som er vår primærvelgergruppe. Viktigheten av å føre et politisk regnskap som viser våre «seire» og nederlag påpekte flere. Vi har vært en sterk bidragsyter til at vi fikk opprettet en Frivillighetssentral lokalt, skaffet ny (dyr) altan til bogruppene på Steigentunet, samt mange saker der vi har hevdet vår politikk uten å nå fram. Som eneste parti arrangerer vi formøter foran Plan- & Ressursmøtene i kommunen, der saker som opptar den enkelte blir behandlet. Vi taler enkeltmenneskets sak der byråkratiet følger sine rigide og ofte sentrale føringer, utarbeidet av byråkrater Styremedlem Solfrid Wabnig takker Torgrim for et interessant kurs langt unna den praktiske virksomhet. Dette samt stadige innlegg i lokal- og regionalavisen er også med på å vise oss fram. Vi fikk til og med hjemmelekse på kurset. I og med at partiets prinsipp og handlingsprogram skal revideres i vinter sentralt, fikk vi i oppdrag å gå gjennom det som gjelder fram til 2013 etter de interesser den enkelte har. På ei samling før jul skal vi diskutere forslag til endringer og tilføyelser og sende disse over til den sentrale programkomiteen. Gjør flere fylkeslag lignende opplegg, vil hovedstyret og senere landsstyremøte og lands- møte få fram de problemstillinger som opptar grasrota i partiet. Om vi hadde hatt flere lokallag i fylket, ville det ha vært oss i fylkesstyret sin oppgave å kurse styrene i de enkelte lokallag. Dette skulle vi gjerne ha gjort, men først må vi få flere lag opp å gå det er også vårt ansvar. Av Gjert-Are Valberg Fylkesleder i Nordland/HS-medlem Fylkesstyrene skal skoleres Hovedstyret (HS) har bestemt at tillitsvalgte skal skoleres. Saken ble tatt opp på Landsmøte 2012 der det ble fattet vedtak om at fylkesstyrene skal skoleres i organisasjonsarbeid, og at de utpeker en i fylkesstyret som skolerer tillitsvalgte i kommunepartiene. Når vi holder kurs for fylkesstyret er det anledning å ta med en fra kommunepartiene på samme tid. Fylkene sender inn ønske om tid for kurset og sørger for møtelokale, bevertning og ev. reise for deltakerne. Vi har transportabel projektor, slik at der det ikke kan skaffes slik, vil studielederen ta med vår. Vi tar sikte på kurslengde på 8 15 timer, over en eller flere dager. Dette i samarbeid med fylkeslederen. Har ikke deres fylke ytret ønske om kurs enda så kontakt studielederen så snart som råd. Vel møtt til kurs! HS dekker reise og opphold for studielederen. Telefon Vi har fått respons fra flere fylkesstyrer og vil sette opp en plan for kursene straks ønsket tidspunkt kommer inn til studielederen. Torgrim Nordgarden / Studieleder. Vi var også opptatt av våre muligheter som parti i fortsettelsen. Med den økning i antall eldre en opplever, er selve kardinalspørsmålet hvordan vi skal synliggjøre oss som det parti som er genuint opptatt av svake gruppers kår og taler deres sak, slik at de øvrige interessegrupper innser at de kun gjennom et politisk parti får kjempet for sine saker der avgjørelser tas. Finner vi nøkkelen til løsningen på denne knuten, kan vi vokse og bli et betydelig parti, ikke bare lokalt. Våre samarbeidspartnere vil være f.eks. Pensjonistforbundet, pensjonistforeninger, lokallag av LHL etc. 15

16 Vår hjemmeside og «i Vindusposten» 16 Etter at Cecilie sluttet, er det undertegnede som skal ha det redaksjonelle overoppsynet med våre hjemmesider og medlemsmagasinet «i Vindusposten». Leder Einar Lonstad er ansvarlig redaktør og hele Hovedstyret redaksjonskomite for magasinet. Jeg er for tiden under opplæring av Cecilie, og jeg ber om forståelse for at kanskje ikke alt blir som før, i hvert fall i starten. Joomla er ikke den enkleste programvaren å håndtere. Dette sier jeg på bakgrunn av at jeg også har ansvar for 5 andre hjemmesider av ulikt slag, med adskillig enklere «editor». Erfaring fra trykksaker har jeg fra Rådgivningstjenesten i landbruk i Nordland, der jeg var redaktør for «Våronnavisa» i en årrekke. Denne ble utsendt til om lag 4000 bønder i Nord-Norge. Send inn stoff/bilder! For begge våre publikasjoner, både magasin og web, er det viktig at vi får inn aktuelt stoff fra «grasrota». Det som har vært vanlig er at fylkesledere er blitt varslet om at et nytt nummer er på beddingen, og blir oppfordret til å sende inn aktuelt stoff, samtidig som de sprer budskapet ut til lokallagene. Jeg ønsker meg en kontinuerlig stofftilgang fra skriveføre Pensjonistparti-medlemmer, slik at vi både har tilgang på aktuelt stoff til begge fora, men også at vi har noe å velge fra. Send også bilder fra lokale arrangement, eller rett og slett gode bilder som kan tenkes brukt til forsiden av magasinet eller som illustrasjonsstoff. Slik det er nå må vi hente mye bilder fra databaser. På siste Landsstyremøte ble det rettet en del kritikk til vårt ansikt utad, spesielt hjemmesiden ble høylytt kritisert. Er helt enig i at den må bli bedre. Men for å gjøre den bedre må vi ha med oss dere som produsenter av aktuelt stoff, enten at dere legger ut selv (og fjerner foreldet stoff) eller at det skal skje via redaktør. La oss arbeide sammen for et bedre produkt, så kan vi heller kritisere når vi alle har bidratt og gjort vårt beste. Skriveregler for både web og magasin Ønsker stoffet tilsendt i Word, uten noe særlig formatering. Overskrifter kan dog utheves. Bruk helst Times New Roman eller Arial skrifttype i størrelse 12 pkt. Dette letter det redaksjonelle arbeid og bearbeiding før setting/trykking. Her et par tips om hvordan du oppnår det beste resultat: 1. Overskriften Denne bør være tenkt grundig gjennom for å fange leserens interesse, kort og konsis. Den bør selvsagt fange leserens oppmerksomhet for saken som artikkelen omhandler. 2. Ingress For at leseren skal få med seg innholdet, bør denne være kort og dekke essensen i artikkelen. Mange nøyer seg med å lese ingressen, før de går videre til neste artikkel. Samtidig skal ingressen gi mersmak til å fortsette å lese resten (brødteksten), som bør behandle det viktigste en har å si først. Flere detter av jo lengere en kommer ut i teksten. 3. Bilder Et bilde kan si mer enn 1000 ord Et hjertesukk lange avhandlinger er greit til sitt bruk, men passer ikke inn «i Vindusposten» Med en kort (og god) ingress kan slike best brukes på websida vår, slik at spesielt interesserte kan få med seg alt. Det er vanskelig å skrive kort og godt, men prøv! Send gjerne manus til gjennomlesning og positiv kritikk til venner eller likesinnede. Be om ærlig kritikk og vær ydmyk for andres mening. En kan fort bli en bedre skribent av slike øvelser.

17 være greit med noen enkle kjøreregler nesten i alt hva en foretar seg, også skriving. Jeg vil med dette ønske alle leserne ei god og fredfull jul og et nytt år hvor «blekket spruter»! Gjert-Are Valberg, redaksjonell medarbeider og HS-medlem Avis-oppslag o.a. mediaoppslag Vi er dyktige til å få ting med i aviser (lokalaviser), men kan helt sikker bli mye bedre til dette også. Jeg vil gjerne ha en PDF-fil av slike oppslag eventuelt en god kopi (eller originalen) om du ikke kan lage PDF-filer selv. Gjennom hjemmesida kan vi publisere disse slik at flere får ta del i hva andre er opptatt av og har oppnådd. Selv ikke den minste notis er for liten! Det kan virke inspirerende til at flere forsøker seg ut mot media, og vi oppnår større synlighet. Med ønske om ei god jul og et godt nytt Pensjonistparti-år! Jeg håper ikke disse skriblerier har fratatt deg lysten til å ta pennen eller PC en fatt heller tvert om. Det kan Væpnet politi hva vil dette føre til? For mange gikk Politiets Fellesforbund sitt Landsmøteflertall inn for at politiet nå bør bære synlig våpen til det daglige i sin tjeneste. At et slikt vedtak har ført til reaksjoner, er ikke unaturlig, sier Einar Lonstad. Et slikt ønske har ligget på lur over mange år, ikke minst fra deler av politiets ordenstjeneste i storbyene som til daglig skal «hanskes» med en sterkt økende og grovere voldsproblematikk, hvor de kriminelle ofte selv er bevæpnet. Norge er et av de få land hvor politiet ikke bærer våpen til vanlig, dette sammen med f.eks. politiet på Island, Irland og New Zealand, for å nevne noen. Tar man f.eks. våre naboland Sverige, Danmark og Finland, så har disse hatt våpen i beltet i mange år, uten at jeg kjenner til eventuelle debatter i disse landene. Vi vil nå sikkert få en diskusjon om et slikt vedtak vil gi flere farlige situasjoner, flere avfyrte skudd, flere skadde personer og ikke minst det alvorligste, flere drepte. Jeg synes det er overilet synsing av de som sier, «når politiet i Norge skyter, har man kontroll, i Sverige er det ofte i panikksituasjoner, det får følger». For å være ærlig, jeg tror ikke at det norske politiet nå skal gå ut i gatene for å skyte i panikk. Generelt er det ofte bevæpning i politiet i dag i forbindelse med «skarpe oppdrag». En slik bevæpning vil ikke føre til de store endringene, ut fra dagens praksis hvor våpen ofte er nedlåst i politiets biler. Forskjellen ligger på dagens praksis, hvor tillatelse for bruk av våpen må innhentes. Hva Pensjonistpartiet mener, ja det vil vedtak gjennom nytt program til våren vise, sier Pensjonistpartiets leder, Einar Lonstad. 17

18 Har vi god nok ernæringsplan i kommunene for våre sykehjem? 18 Det er store forskjeller på hvor mye de enkelte kommuner bruker på å kjøpe inn mat til sykehjemsbeboerne Vi viser til en undersøkelse i 2011 av Helsedirektoratet som i sin rapport tar blant annet for seg for seg forebygging og behandling av underernæring i 21 kommuner. Her ble det ble påvist brudd på kravene i 14 av de 21 kommunene og store mangler i det daglige arbeidet med å forebygge og behandling av underernæring hos eldre som mottar sosiale og helsetjenester. Vi viser også til stikkprøve fra media - undersøkelse av 22 kommuner. Her var det store forskjeller i kostpris pr pasient. En av kommunene hadde en oppsiktsvekkende kostpris for de eldre på kun kr. 39,-, Her kan en stille spørsmål om en virkelig får nok ernæringsriktig mat for den prisen? Den kommunen som var mest spandabel hadde en kostpris på kr. 122,-. Må en med loven i hånd pålegge egne satser på hvor mye kommunene må bruke på maten til de eldre. Helsedirektoratet har i dag ingen retningslinjer på kostøre ved norske sykehjem. Pasienter både på sykehjem og i hjemmetjenesten kan være i risikosonen på grunn av underernæring. En burde hatt et bedre kontroll- system i kommunene som sikre at pasi- entene får riktig ernæring. Dersom en ser at en pasient er underernært må vi ha strakstiltak som øyeblikkelig kan settes i gang. Det er viktig for personelle på et sykehjem å vite hva som er riktig og godt kosthold og få den riktige næring som kroppen trenger. Det som også teller er den totale helheten, det sosiale samvær og at mat og pasientene kan sitte rundt et bord og kose seg sammen med andre, det øker matlysten og med riktig og smakfull og god ernærings-mat. Det må være en bevist og klar målsetting for alle sykehjem i landet. Det som også kjennetegner et godt sykehjem er et eget kjøkken, slik at en får nylaget mat og at de selv kan komme med egne ønsker som er med på å øke både trivsel og matlysten. En InFact undersøkelse viser at mange nordmenn gruer seg til måltidene dersom de skulle komme på et sykehjem. Dessverre har de nok rett i at mange kommuner har for dårlig mat. Maten kan i mange tilfeller være kritikkverdig. Undersøkelsen viser også at maten ofte kommer fra et sentralkjøkken og varmes igjen opp. Den blir med andre ord kokt to ganger og den kan mange ganger serveres lunken. For Pensjonistpartiet er det viktig å ha førstehåndskjennskap til alt hva som skjer på et sykehjem. Få tak i personer som har jobbet aktivt og vet hva som internt skjer på et sykehjem, Få disse med førstehåndskjennskap inn i kommunestyrene, slik at en politisk kan forandre alt til det bedre. Det er her på grasrot-nivået at Pensjonistpartiet med sin kunnskap og politikk kan skape et godt sykehjem for alle pasienter. Kjell Sandanger Leder i Asker Pensjonistparti.

19 Regjeringens budsjettforslag uten ambisjoner! Innenfor helsevesenet ser en heller lite av strukturendringer. Det bevilges penger inn i et mangelfullt system hvor er f.eks. en IKT-satsing som alle etterlyser? Alle vet at dette må på plass, det går ikke i 2012 å kommunisere med hverandre gjennom faxsendinger, for å sette det på spissen. Et rekordstort budsjettforslag, men hvor er prioriteringene? Dette budsjettet møter ikke våre store utfordringer vi har f.eks. innenfor helse og trygghet. Hvor er de nye sykehjems- plassene innen 2015? Vi husker jo at vår tidligere Landsmoder Gro Harlem Brundtland var sannhetsvitnet. Men etter som tiden har gått, har dette løftet smuldret opp og blitt redusert til kun å dreie seg om oppussing av slitte sykehjemsplasser innen Nye malingstrøk på vegger og tak gir ikke de etterlengtede sykehjemsplasser i landet. Også rusomsorgen sviktes av Regjeringen. Forslaget om 45 mill. kroner i en rusomsorg der 3000 mennesker står i kø for behandling, gir neppe noe særlig håp for disse som tross alt sitter nederst ved bordet i dagens Norge. Det blir ikke bedre når øremerkede ettervernsmidler nå gjennom dette budsjettet er fjernet. Store ord og mange penger i Samferdselssektoren gir lite glede og trygghet for trafikantene. Regjeringen utropte selv dette området som den store vinneren, og hevdet selv at dagens transportplan ble overoppfylt med 1,5 milliarder. Her er det faktisk selv bilistene som er de store bidragsyterne, gjennom økte avgifter som f.eks. økt bruk av bompengefinansiering. Bare vent kjære bilister, sjokkene kommer, garantert. Vi husker også Gjørv-kommisjonens påpekninger i forbindelse med sin rapport etter 22. juli tragedien. Hvor er oppfølgingen av denne det er mer sikkerhet i tidligere festtaler fra Regjeringens medlemmer enn hva som nå ligger i budsjettet. Det dreier seg tross alt om vanlige folks sikkerhet, og da må det bevilges nok ressurser i en oppfølging av en slik rapport, som gjør at politi brann- og helsevesen kan løse sine oppgaver på en effektiv måte. Av Einar Lonstad Pensjonistpartiets leder, Rust opp barnevernet på alle nivå straks! I følge kilder som Kommunal Rapport, rapport fra Riksrevisjonen om barnevernet for perioden , kartlegging foretatt av Adresseavisen i 2011m. fl., har barnevernet i løpet av de siste ti år gradvis blitt utarmet, og nedprioritert som sikkerhetsnett for barn. Nesten daglig er det overskrifter i media som viser at barns rettigheter blir tilsidesatt og ignorert. Ikke minst gjelder det lang ventetid for barn som har vært utsatt for overgrep for å komme til dommeravhør. Det virker som en hån mot barns rettigheter. Barn i krise må vente på avklaring og hjelp hos et barnvern som ikke makter sine lovbestemte oppgaver; Barn som trenger det, skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette gjelder både barn under omsorg og barn som trenger hjelpetiltak fra barnevernet. Pensjonistpartiet spør seg hvor Barneombudet er, i flere store mediafokuserte saker som handler om overgrep og overtramp mot barn? Pensjonistpartiet utfordrer Regjeringen til å stille seg bak Barne-, familie- og innkluderingsdepartementet og se til at det skjer en opprustning av barnevernet på alle nivå straks. Anna Steen Egersund Budsjett uten ambisjoner mer penger til forbruk, mindre til investeringer i f.eks. vekstfremmende tiltak som infrastruktur. Selv bistandsbudsjettet øker mer enn rammene til våre sykehus, dette til tross for stadig økende behandlingskøer og ventelister. 19

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 Det har de siste årene vært et stort søkelys på de krevende omsorgsutfordringene samfunnet står overfor i årene som kommer. Et økende antall

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015)

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015) 3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015) Nå er min første måned tilbakelagt i Pensjonistforbundet Finnmark. Og jeg synes jo det har gått greit, selv om jeg ikke har hatt tid til alt jeg ville/burde, som f.eks.

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Oslo, 28. april 2015 seniorrådgiverne Trine Grøslie Stavn og Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Mandag 30. januar kl. 19.00 på Bogen Kultursenter (skole).

Mandag 30. januar kl. 19.00 på Bogen Kultursenter (skole). Du /dere innkalles herved til Årsmøte i Steigen Pensjonistparti Mandag 30. januar kl. 19.00 på Bogen Kultursenter (skole). Ta gjerne med naboer/kjente om de har interesse for å melde seg inn! Saksliste

Detaljer

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag!

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! VALGKAMPHEFTE 2013 Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! 9. september er det Stortingsvalg. En del av Diabetesforbundets oppdrag er å sørge for at diabetes er på samfunnets dagsorden. Valgkampen er

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Fagutvalg Velferdsteknologi og Telemedisin

Fagutvalg Velferdsteknologi og Telemedisin Fagutvalg Velferdsteknologi og Telemedisin 03.09.14 Flekkefjord Innhold 1.0 Nyheter fra Fyrtårnet v/marianne... 2 2.0 Ressursbehov i kommunene (sak fra Helsenettverket 21 august).... 2 2.1 Vurdering frikjøp:...

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, Kristiansand kommune 24.09.2015 Hva er velferdsteknologi? Teknologisk

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Pleie og omsorgsforum 2012 Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Tilsyn med tjenester til eldre bred satsning over flere år Utgangspunktet

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Særfradrag for store sykdomsutgifter Særfradrag for store sykdomsutgifter Skattytere som har usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag. Varig

Detaljer

Sommerpatruljen 2011

Sommerpatruljen 2011 Sommerpatruljen 2011 Bakgrunn Hovedmålet for valgkampen 2011 er å gjøre det beste kommunevalget noensinne. Vi skal øke vår oppslutning i de store byene og komme i posisjon i langt flere kommuner enn i

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte.

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Følgende ble valgt til styret i Vest Agder Pensjonistparti den 18. februar 2016. Forman: Ole Odd Berge Nestleder: Christian Jensen Sekretær: Torgrim

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Velferdsteknologi og omsorg

Velferdsteknologi og omsorg Velferdsteknologi og omsorg -Høyere livskvalitet -Færre bekymringer Tor Sætrang 08.09.10 Tor Sætrang Vært en del av norsk IKT-bransje siden 1986 Seriegründer - første gründerskap 1997 Gründer/Daglig leder

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

www.mesta.no/pensjonist Møtereferat.

www.mesta.no/pensjonist Møtereferat. www.mesta.no/pensjonist Møtereferat. Møte 03-2013. Møte avholdt i Oslo, Lysaker onsdag 04.12.2013 kl. 0930 Tilstede: Olav Lien-Tore Foss-Haldor Tryggestad-Ola Gumdal- Per Hagesæter Referat sendes: Møtedeltakerne,

Detaljer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer INNOVASJON I OMSORG NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør Norsk institutt for forskning

Detaljer

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv IT S ALL ABOUT CARE IMPROVED BY TECHNOLOGY Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv Løsninger som forenkler hverdagen for pasienter, pårørende og helsepersonell Aksel.Lindberg@lintech.no

Detaljer

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark 2008 Årsberetning for Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: 1.varamedlem: 2.varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011)

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Omsorgsboligprosjekter Skånland kommune Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Bakgrunn og formål Det etableres et pilotprosjekt mellom Skånland kommune og Nasjonalt Program for

Detaljer

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober Kåre Hagen Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober NOU 11:2011 dagens praksis i omsorgssektoren er ikke bærekraftig inn fremtiden store uutnyttede

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00 ÅS KOMMUNE Ås Eldreråd Sak 13/06 MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong 12.09.2006 kl. kl. 14.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler

Detaljer

ÅRSMØTE 2012 ORKDAL IDRETTSLAG HOVEDLAGET

ÅRSMØTE 2012 ORKDAL IDRETTSLAG HOVEDLAGET ÅRSMØTE 2012 ORKDAL IDRETTSLAG HOVEDLAGET Torsdag 12. april - kl. 19.00 Knyken skisenter 1 Årsmelding 2011 Orkdal idrettslag - Hovedlaget STYRET: Leder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Styremedlem: Oddbjørn

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Klæbu 18. januar 2013 Sikkerhets- og trygghetsfunksjoner som er viktig for å kunne mestre eget liv lengst mulig Funksjoner som er ønskelig å få dekket i hjemmene

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Om prosjektet 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS Som del av drift i 6 kommuner Behovsprøvd

Detaljer

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Oslo kommune Helseetaten Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Morten Thorgersen Helseetaten 19.11.14 Hva jeg vil si litt om? Helseetaten - hjemmetjenestene - trygghetsalarmer Modne og umodne produkter

Detaljer

Innhold. Nummer 4 29.9.8. 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41

Innhold. Nummer 4 29.9.8. 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41 Nummer 4 29.9.8 Innhold 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter Se også vedlegget til denne saken. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41 3 Distriktssekretærordning på høring i lokallag

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Smilende roboter og varme hender. Per Hasvold Administrativ leder Tromsø Telemedicine Laboratory

Smilende roboter og varme hender. Per Hasvold Administrativ leder Tromsø Telemedicine Laboratory Smilende roboter og varme hender Per Hasvold Administrativ leder Tromsø Telemedicine Laboratory Smilende roboter... Japan satser stort på at roboter skal avlaste behov for selskap og hjelp i huset for

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Våre viktigste utfordringer fremover Vårt felles utfordringsbilde Menn 1950 100 år 90 år 80 år Kvinner 70 år 60 år 50 år 40 år 30 år

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Sak 10/26 Godkjenning av referat fra forrige møte og møteinnkalling

Sak 10/26 Godkjenning av referat fra forrige møte og møteinnkalling Referat fra 22. møte i Rådet for funksjonshemmede 09.09.10 Tilstede: Claudia Behrens, Lillian Festvåg, Marie Wærriø, Turid Haugen, Hans Chr. Bjørnestad, Alf Felberg og Cato Lie Forfall: Petter M. Gaaseby

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer