Løten kommune. Årsmelding

Transkript

1 Løten kommune Årsmelding

2 Løten kommune Besøksadresse: Kildeveien 1, 2340 Løten Postadresse: Postboks 113, 2341 Løten Tlf.: Epost: Internett: Bilde på forsiden: Åpning av Munch-senteret på Klevfos Bilde på baksiden: Barnehagebarn på skogstur Alle foto: Løten kommune, unntatt s. 5. Bildene i kapitlet Økonomiske resultater er tatt av Ingeborg Torp (lærer ved voksenopplæringen for innvandrere. Bildene er fra Løtenfjellet; Budor og Svaen. Foto s. 5: Flemming Støldal Redaksjon Årsmelding 2012: Stabssjef Tore Edvardsen, økonomirådgiver Marit Hjelløkken, økonomirådgiver Kristin Østli og infomasjonsrådgiver Sigrid Friis Ruud. Trykk: Printex, Hamar 2 Årsmelding 2012 Løten kommune

3 Årsmelding Løten kommune 2012 Innhold Hilsen fra ordføreren 5 Lederskap 6 Politisk lederskap 6 Viktige saker behandlet i Administrativ ledelse 8 Rådmannen 11 Medarbeidere 13 Personaloversikt 13 Medbestemmelse 13 Opplæring - fellestiltak 13 Trivselsuka Seniorpolitikk 14 Programmet sammen om en bedre kommune 14 Inkluderende arbeidsliv IA 14 Likestilling, etikk og diskriminering 15 Internkontroll 15 Samarbeidspartnere 16 Hias IKS 16 Hedmarken brannvesen (HIB) 16 Hedmarken Landbrukskontor - regionalt landbrukskontor for Hamar, Løten og Stange 16 Hamar regionen interkommunale pedagogisk-psykologisk tjeneste (HIPPT) 16 Miljørettet helsevern 17 Samfunnsmedisin Psykososial støttegruppe 17 Stiftelsen Hamar krisesenter 17 Interkommunal barnevernsvakt 17 SMISO Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep 17 IKA Øst IKS 17 Hedmark IKT 17 Hamarregionen Utvikling (HrU) 17 Hamarregionen Reiseliv (HaRR) 17 Legevakt ved Hamar Sykehus 17 Hedmark Revisjon IKS 17 Arbeidsprosesser 18 Kvalitetssystem 18 Nye nettsider for nye tider 18 Brukerundersøkelse 18 Resultat Innledning 19 Resultatvurdering 20 Resultat oppvekst 21 Barnehage 21 Overgangsrutiner 21 Tidlig innsats 21 Miljøfyrtårn 21 Skolen 21 Læringsutbytte - nasjonale prøver og eksamen 21 Prosjekt ØLU 22 Matematikk 22 Læringsmiljø 22 Mobbing 22 Valgfag 22 Videregående opplæring 22 Spesialundervisning 22 Videreutdanning av lærere 22 Barnehager - nøkkeltall 23 Barnehager - resultat 23 Skoler, nøkkeltall 24 Skoler - resultat 25 Læringsmiljø - resultat 26 Nasjonale prøver barnetrinnet, 5. trinn 27 Nasjonale prøver ungdomstrinnet, 8. og 9. trinn 27 Utlån fra biblioteket 27 Resultat velferd 29 Helse og familie 29 Barnevernet 29 (fortsettes på neste side) 3

4 Innhold (forts.) Løten helsetun 29 Hjemmebasert omsorg 29 BRA (Bolig, rehabilitering og omsorg) 30 NAV Løten 30 Kvalifisering 30 Samhandlingsreformen 31 Rus 31 SLT 31 TrafikkLykke 31 Barn og unges kommunestyre (BUK) 31 Resultat lokalsamfunn 37 Teknisk drift 37 Teknisk forvaltning 37 Kultur, informasjon og service (KIS) 37 Resultat stab 41 Resultatvurdering 41 Økonomiseksjonen 41 Administrasjonsseksjonen 42 Bygg- og vedlikeholdsseksjonen 42 Renholdsseksjonen 42 Resultat økonomi 43 Kostra-analyse 43 Økonomiske resultater 43 Netto driftsresultat og regnskapsresultat 43 Årsresultat 44 Brutto og netto resultatgrad 45 Frie inntekter 46 Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter 46 Utvikling av frie inntekter pr innbygger 46 Fordeling av driftsinntekter Driftsutgifter 47 Netto driftsutgifter per tjenesteområde 47 Likviditet 48 Gjeld 48 Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntekter 49 Utvikling gjeld per innbygger 49 Oversikt over fond 50 Utvikling av frie fond Investeringsutgifter utvikling 50 Finansiering av kommunens investeringer 51 Finansforvaltning 52 Risikoeksponering 52 Forvaltning av kortsiktig likviditet 53 Forvaltning av gjeldsporteføljen 53 Regnskapsrapporter og noter 54 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet 54 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet 55 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet 56 Regnskapsskjema 2B -investeringsregnskapet fordelt på prosjekt 57 Balanseregnskapet 58 Økonomisk oversikt - Drift 60 Økonomisk oversikt - investering 62 Note 1, regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering 63 Note 2, endring i arbeidskapital 64 Note 3, pensjonskostnader Note 4, kommunens garantiansvar 66 Note 5, krav på/ gjeld til kommunale foretak 66 Note 6, aksjer og andeler varig eie 66 Note 7, avsetninger og bruk av fond 67 Note 8, kapitalkonto 68 Note 9, salg av finansielle anleggsmidler 69 Note 10, anleggsmidler 69 Note 11, oversikt over nybygg og nyanlegg 70 Note 12, langsiktig gjeld og avdrag 71 Note 13, regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 72 Note 14, vesentlige forpliktelser 72 Note 15, selvkostområder 72 Note 16, antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor 73 Note 17, netto driftsresultat 73 Note 18, utgiftsført tap på krav 73 Revisors beretning for Årsmelding 2012 Løten kommune

5 Hilsen fra ordføreren Velkommen til årsmeldinga for Løten kommune. På de neste sidene kan du lese mer om året som har gått og hvordan organisasjonen vår har jobbet med sine ulike oppgaver gjennom Som ordfører er jeg stolt over den jobben som gjøres hver dag, og det spekter av tjenester vi leverer til ulike innbyggere i ulike livsfaser. Det er vel ingen annen innretning i samfunnet som betyr så mye for så mange gjennom et helt liv som kommunen. Fra jordmortjenester, helsestasjon, barnehage, skole/sfo og til ulike omsorgs- og velferdstjenester. Fra veg, vann og avløp til kulturskole og bibliotek. Dette er bare noe av det vi driver med i kommunen hver eneste dag. Den svenske statsministeren Tage Erlander sa en gang at samfunnet skal være dansegulvet der innbyggerne skal danse sine liv. Det synes jeg er en god beskrivelse av det vi driver med vi legger til rette. Så må hver enkelt av oss holde takta sjøl. For å sjekke ut om vi er på riktig veg med det vi driver med, gjennomfører Løten kommune brukerundersøkelser. Det gjorde vi også i 2012, og tilbakemeldingene er gode. Dette er en fin bekreftelse på at den gode jobben som gjøres hver dag blir satt stor pris på. Når vi da samtidig vet at vi er blant de mest effektive kommunene i landet, betyr dette at vi har meget dyktige ansatte som hver dag leverer et rikholdig utbud til Løtensokningene. Foto: Flemming Støldal I Løten har vi alle muligheter til det gode liv, og vi ønsker å dele dette med flere. Ved utgangen av 2012 var vi Løtensokninger, det er bra! Samtidig jobber vi videre med å legge til rette for at flere vil komme til, og investerer hvert år i ulike former for infrastruktur. I årene som kommer, vil flere store samferdselsløft bli tatt i regionen vår, noe som vil bidra til å gjøre Løten enda mer tilgjengelig for enda flere. Vi har mulighetene og bruker dem godt. Jeg ønsker å takke alle som har bidratt til den flotte utviklingen vi har i kommunen og ønsker videre god lesing! Bente Elin Lilleøkseth ordfører 5

6 Lederskap Politisk lederskap OVERSIKT OVER POLITISK VALGTE REPRESENTANTER FOR KOMMUNEVALGPERIODEN Kommunestyret, formannskapet og utvalgene har slik sammensetting i : Ordfører AP Bente Elin Lilleøkseth AP Varaordfører AP Harald Romstad Kommunestyret har hatt følgende sammensetning etter valget i 2011: Partier Arbeiderpartiet 13 Senterpartiet 4 Høyre 3 Fremskrittspartiet 2 Venstre 1 Kristelig folkeparti 1 Sosialistisk Venstreparti 1 Sum 25 Løten kommunes ordfører er Bente Elin Lilleøkseth (AP). Varaordfører er Harald Romstad (AP). Saker til behandling Kommunestyret 87 Formannskapet 121 Driftsutvalget 85 Kontrollutvalget 46 Klagenemnda 4 Kommunestyret AP Bente Elin Lilleøkseth (ordfører) AP Harald Romstad (varaordfører) AP John Magne Pedersen Tangen AP Synnøve Fjærgård AP Per Øwre Sandvik AP Jørn Arild Flatha AP Knut Erik Villumstad AP Anne-Gry Villumstad AP Anne-Lena Brustad Dragsten AP Beate Smestad Andersen AP May Sissel Andersen AP Trond Einar S. Indsetviken/Sven T. Wilhelmson* AP Jan Ludvik Gulbrandsen SV May-Elin Imset SP Nils Thore Vasaasen SP Else Bjørke SP Marte Larsen Tønseth SP Sem Gudbrand Varhaug Søberg KrF Egil Rønningstad V Stian S. Sagerud/ Silje Hafslund** H Oddny Marie Prytz H Frode Nielsen H Anders Bronken FrP Unni Østberg-Kristoffersen FrP Renate Ous Formannskap AP Bente Elin Lilleøkseth (ordfører) AP Harald Romstad (varaordfører) AP John Magne Pedersen Tangen AP Synnøve Fjærgård AP Per Øwre Sandvik SP Nils Thore Vasaasen SP Else Bjørke FrP Unni Østberg-Kristoffersen H Oddny Marie Prytz * Indsetviken fram til Wilhelmson fra og ut valgperioden. ** Sagerud fram Hafslund fra og ut valgperioden. 6 Årsmelding 2012 Løten kommune

7 Driftsutvalget AP Anne-Lena Brustad Dragsten, leder H Anders Bronken, nestleder AP Jørn Arild Flatha AP Knut Erik Villumstad AP Beate Smestad Andersen AP Trond Einar S. Indsetviken/May Sissel Andersen* SP Marte Larsen Tønseth SP Amund O. Sigstad KrF Egil Rønningstad Kontrollutvalget H Frode Nielsen, leder SP Sem Gudbrand Varhaug Søberg, nestleder SV May-Elin Imset AP Inge Bakken V Heidi Amundsen Klagenemda AP Knut Erik Villumstad, leder SP Tone Karlsen SV Jon Espen Nergård H Anders Bronken FrP Renate Ous * Indsetviken fram til Andersen fra og ut valgperioden. Viktige saker behandlet i 2012 Driftsutvalget: D-sak 27/11 Utviklingsprosess barnevernstjenesten D-sak 5/12 Nasjonale prøver skoleåret 2011/2012, grunnskolen i Løten D-sak 22/12 Prosjekt frivillig 11. skoleår, intensjonsavtale D-sak 24/12 Barnehageopptaket 2012/2013 D-sak 37/12 Søknader om støtte, dugnadsbaserte fellestiltak D-sak 42/12 Søknad om ekstra tildeling av fellestillatelse på elg for jaktsesongen 2012 D-sak 73/12 ROP-team (rus- og psykiske lidelser) og ny organisering av rustjenesten i kommunen D-sak 85/12 Løten kommunes kulturpris 2012 boligtomter. Tilbud om kjøp av fellesareal. F-sak 29/12 Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, høringsuttalelse F-sak 37/12 Forslag til nasjonal transportplan F-sak 62/12 Alternativ turnus Sykehusveien 2/12 F-sak 97/12 Avfallsplan for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, høring F-sak 100/12 Søknad om tilskudd til fornyelse av julegater i Løten sentrum Kommunestyret: K-sak 1/12 Detaljreguleringsplan for ny RV3/25 Ommangsvollen - Elverum grense, godkjenning K-sak12/12 Investeringsbudsjettet 2012, endringer K-sak 14/12 Anskaffelse av flyktningeboliger, fullmakter og økonomisk ramme K-sak 17/12 Overformynderiet, valg av medlemmer og varamedlemmer fra 1. januar 2012 K-sak 19/12 Kontrollutvalgets årsrapport for 2012 K-sak 29/12 Årsmelding og regnskap 2011 K-sak 31/12 Gjennomføring av investeringstiltak i Løten sentrum, K-sak32/12 Gjennomføring av investeringstiltak, nye boligtomter K-sak 48/ årsdagen for Edvard Munchs fødsel 12.desember 2013 K-sak 61/12 Stemmerettsjubileet , kommunalt engasjement Formannskapet: F-sak 1/12 KS strategikonferanse 2012: Uttalelse til debattnotat F-sak 6/12 Munch-sti, etablering av fotopunkt ved Englaug østre, godkjenning av avtale F-sak 11/12 Valg av representant for regionrådet for Hamarregionen, valgperioden F-sak 17/12 Festetomter Slettmoen, vedrørende justering av leie som følge av innløste 7

8 Administrativ ledelse Det er ikke gjort endringer i kommunens administrative styringsstruktur i Rådmann Administrasjonsseksjonen Politisk sekretariat Stabssjef Bygg og vedlikeholdseksjonen Renholdsseksjonen Økonomiseksjonen Kommunalsjef Kommunalsjef Plansjef Tjenesteområde oppvekst: Tjenesteområde velferd: Tjenesteområde lokalsamfunn: Jønsrud barnehage Helse Teknisk drift Lund barnehage Bolig, rehabilitering og aktivisering Teknisk forvaltning Ryli barnehage Løten Helsetun Kultur, informasjon og service Skøienhagan barnehage Kvalifisering Ådalsbruk barnehage NAV Jønsrud skole Barnevern Lund skole Helse og familie Østvang skole Hjemmebasert omsorg Ådalsbruk skole Løten ungdomsskole og bibliotek 8 Årsmelding 2012 Løten kommune

9 Gjennom denne organisasjonsmodellen kobler vi satsingsområdene i kommuneplanen til rådmannens ansvar slik det er fordelt på kommunalsjefene, plansjefen og stabssjefen. Kommunalsjefen for oppvekst har ansvaret for tjenesteområdet oppvekst. De ti virksomhetsområdene skal sammen arbeide for å realisere målene i kommuneplanens satsingsområde Oppvekst og utvikling. Kommunalsjefen for velferd har ansvaret for tjeneste-området velferd. De sju virksomhetsområdene skal sammen arbeide for å realisere målene i kommuneplanens satsingsområde Din hverdag. Plansjefen har ansvaret for tjenesteområdet lokalsamfunn. De tre virksomhetsområdene skal sammen arbeide for å realisere målene i kommuneplanens satsingsområde Vårt samfunn. Stabssjefen har ansvaret for tjenesteområdet stab. De fire seksjonene skal sammen ivareta alle stabsfunksjoner i kommunen ved å understøtte tjenesteproduksjonen og administrere de felles administrative funksjoner som regnskap, innfordring og skatteoppkrever (økonomiseksjonen), lønns- og personalforvaltning (administrasjonsseksjonen), utbygging og vedlikehold av kommunens eiendommer (bygg- og vedlikeholdsseksjonen) og renhold (renholdsseksjonen). Oversikt over kommunens ledere/utvidet ledergruppe: Rådmannen Rådmann Tollef Imsdalen Tjenesteområde Stab Stabssjef Frank Hauge, Stabssjef Tore Edvardsen, Økonomiseksjonen Seksjonsleder Ingar Dahl Administrasjonsseksjonen Seksjonsleder Oddveig Sandvold Klafstad Renholdsseksjonen Seksjonsleder Anne Kristin Knutsen Bygg- og vedlikeholdsseksjonen Seksjonsleder Erik Adolfsen Tjenesteområde Oppvekst Kommunalsjef Vera Bergersen Jønsrud barnehage Styrer Tove Paulsen Trætteberg Lund barnehage Styrer Gunn Slettvold Ryli barnehage Styrer Iren Skyltbekk Skøienhagan barnehage Styrer Ingrid Bjørnstad Ådalsbruk barnehage Styrer Anders Båst Godager, Styrer Arnhild Blystad, Jønsrud skole Rektor Hjørdis Bjølseth Lund skole Rektor Trond Arne Børresen Østvang skole Rektor Målfrid Haugbotn Hagen Ådalsbruk skole Rektor Kjell Rune Løvbak, Konstituert rektor Hjørdis Bjølseth, Løten Ungdomsskole og bibliotek Rektor Carl Gustav Follestad Tjenesteområde Velferd Kommunalsjef Toril Hafslund Fossum Barnevernstjenesten Barnevernsleder Wenche Stenseth Helse- og familietjenesten Virksomhetsleder Gunn Toril Larsen Kvalifisering Virksomhetsleder Geir Arne Nilsen Bolig, rehabilitering og aktivisering Virksomhetsleder Odd Jakobsen Hjemmebasert omsorg Virksomhetsleder Norun Hansen Løten helsetun Styrer Hanna Berget NAV Løten NAV-leder Bente Larsson Tjenesteområde Lokalsamfunn Plansjef Yngvar Pederstad Kultur, informasjon og service Konst. virksomhetsleder Sigrid Friis Ruud, Virksomhetsleder Bente Hagen, Teknisk forvaltning Virksomhetsleder Sigurd Dæhli Teknisk drift Virksomhetsleder Jens Petter Østerhaug 9

10 Organisasjonsmodellen understøttes av et delegeringssystem som skal muliggjøre noen grunnpilarer i kommunens ledelsesprinsipp. Organisasjonsmodellen har to myndighets-/beslutningsnivå: Rådmannsnivået og virksomhets-/seksjonsnivået. Rådmannsnivået består av rådmannen, kommunalsjefene, plansjefen og stabssjefen. De fire sistnevnte har rådmannens fullmakter innenfor sine fagområder overfor sine respektive virksomhets-/seksjonsledere. Virksomhets- og seksjonslederne skal sørge for å realisere målene på sine områder. Målene omfatter krav til både brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet og økonomisk styring. For å oppnå en slik bred måloppnåelse, kreves det at lederne er myndiggjorte. Det betyr at har de har reell myndighet og at de opplever at de faktisk har et ansvar som samsvarer med dette. Rådmannens ledergruppe: Fra venstre stabssjef Tore Edvardsen, kommunalsjef velferd Toril H. Fossum, rådmann Tollef Imsdalen, plansjef Yngvar Pederstad og kommunalsjef oppvekst Vera Bergersen. 10 Årsmelding 2012 Løten kommune

11 Rådmann Tollef Imsdalen Rådmannen Også 2012 har vært et aktivt år i Løten kommune. Nye utfordringer er kommet til samtidig som løpende drift er ivaretatt. I løpet av året har kommunen hatt en tjenesteproduksjon som tilsvarer en verdi på mer enn 450 millioner kroner. Vi forvalter således over store verdier, og det er viktig at midlene brukes på best mulig måte. Annethvert år gjennomfører kommunen en brukerundersøkelse. Dette gir oss en tilbakemelding på hvordan innbyggerne som brukere av kommunens tjenester oppfatter kvaliteten i det vi leverer. For 2012 er denne for første gang gjennomført slik at vi også kan sammenligne oss med andre kommuner på flere områder. Resultatet av brukerundersøkelsen er svært godt, og på de fleste indikatorer er kommunen på høyde med eller bedre enn landsgjennomsnittet. Dette kommer ikke av seg selv, og er en hyllest til alle våre medarbeidere som hver dag leverer tjenester av god kvalitet til innbyggerne. Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar Reformen innebar en betydelig omfordeling av midler, og Løten kommune ble tilført mer enn ni millioner kroner for å dekke sine utgifter knyttet til reformen. Beløpet var beregnet ut fra statistikk fra 2010, og det var knyttet stor usikkerhet til hvorvidt dette ville dekke kommunens faktiske utgifter. Dette viste seg å bety en underdekning på ca en million kroner for medfinansieringsordningen (kommunens egenandel ved sykehusinnleggelser). Samtidig ser vi at antall korttidsopphold ved Løten helsetun er økt fra 130 i 2011 til 301 i Tilsvarende er antall brukere av hjemmebasert omsorg økt fra 310 i 2011 til 389 i Samhandlingsreformen medfører altså betydelig økt press på kommunens rehabiliteringstjenester. Dette gjør at reformen medfører en betydelig økonomisk belastning for kommunen, og gjør det svært vanskelig å finne ressurser til reformens intensjon om å styrke det forebyggende helsearbeidet. Tilstandsrapporten for skolen i Løten viser at vi har et godt læringsmiljø. Dette er et godt grunnlag for god kvalitet også i skolen for øvrig. Samlet sett viser resultatene i de enkelte fag at det jobbes godt i Løtenskolen, men at det også er utfordringer å ta tak i. Barnehagegarantien (plass til alle barn som søker innen 1. mars uavhengig av fødselsdato) er videreført også i Alle plassene i barnehagene benyttes ved opptaket, og dette gjør at løpende opptak er svært begrenset. Dette skaper fra tid til annen noen utfordringer ved tilflytting og ved bosetting av flyktninger. Ved budsjettbehandlingen i 2011 ble barnevernstjenesten tilført betydelige midler. Fortsatt er det mange saker til behandling med tilhørende ressurskrevende tiltak, og styrkingen av barnevernet har vist seg å være nødvendig. Ved sluttbehandling i fylkesnemnda av saker som ligger til behandling, er det grunn til å anta at kostnadene til barnevernet vil øke ytterligere. De avvik som kom fram gjennom Fylkesmannens tilsyn i 2011 ble lukket i Barnevernet har etter dette ikke hatt fristoverskridelser. Virksomhetsområdet Bolig, rehabilitering og aktivisering viser et betydelig merforbruk også etter tilførsel av midler ved 2. tertial. I stor grad er dette knyttet til antallet brukere av tjenesten og den enkelte brukers behov. Også her ser vi virkninger av samhandlingsreformen i form av økt rehabiliteringsbehov. Dette er en utfordring vi tar med oss også inn i Budsjettet for 2012 ble saldert ved bruk av tre millioner kroner fra kommunens reserver. Etter inntektsføring av lovlig andel av momskompensasjon balanserer resultatet for Driften belaster dermed kommunens reserver med tre millioner kroner. Dette viser at kommunen står foran betydelige økonomiske utfordringer de nærmeste årene, noe som budsjettbehandlingen for 2013 ga et klart uttrykk for. I 2012 har kommunen deltatt i programmet Saman om ein betre kommune. Vi har deltatt med tre delprosjekter: rekrutteringsstrategi, sykefravær og en alternativ turnusordning. Løten kommune har som mål at sykefraværet skal være under 8 %. Dette målet nådde vi ikke i 2012 med sykefravær på 8,6 %. Kommunen er en del av IAsystemet, og det jobbes aktivt med mange tiltak for å holde sykefraværet nede. Dette arbeidet vil fortsette, og målet om et lavere sykefravær er viktig så vel for den enkelte som for kommunen som arbeidsgiver. Kommunen startet i 2011 arbeidet med innføringen av EQS, et system for å sikre kvalitet i tjenesteproduksjonen. Først fase ble avsluttet i 2012, og det alt vesentlige av rutinebeskrivelser er nå dokumentert gjennom dette systemet. Et betydelig dokumentasjonsarbeid er gjennom dette systematisert og tilgjengelig for den som har behov. 11

12 Arbeid med omfattende reguleringsplaner er tidkrevende prosesser. En viktig milepæl ble nådd i 2012 gjennom at reguleringsplanen for valg av trase for ny riksveg 3/25 ble vedtatt i kommunestyret den 25. januar. Gjennom denne planbehandlingen er videre framdrift for dette viktige vegprosjektet avhengig av statlige planer og bevilgninger. Løten kommune hadde tilnærmet nullvekst i befolkningen i Med mål om å være en attraktiv bokommune i en region med vekst må vi ha ambisjon om en betydelig befolkningsvekst. Et positivt bidrag er at vi i 2012 hadde 84 fødsler i Løten. Dette er andre året på rad med mer enn 80 fødsler, og det er å håpe at dette er starten på en god trend som kan skape fødselsoverskudd i kommunen har også vært et forberedelsesår for Munchjubileet i Fotopunktet er på plass ved Englaug, Munch-senteret på Klevfos er åpnet, og Åse Krogsruds bok om Munchs tilknytning til Løten og Hedemarken ble lansert på Munchs 149. bursdag. Det jobbes aktivt med å synliggjøre Munchs tilknytning til Løten. Vi ser fram til et spennende jubileumsår! Løten 23/ Tollef Imsdalen Rådmann 12 Årsmelding 2012 Løten kommune

13 Medarbeidere Personaloversikt Medarbeidere pr virksomhetsområde/seksjon Årsverk 2011 Årsverk 2012 Rådmannen og rådmannens ledergruppe, inkl skolefaglig rådgiver, eiendomsskattekontoret, legetjenesten, ruskoordinator (I tallene for 2012 inngår også SLTkoordinator og IKT-rådgiver). 12,7 14,3 Økonomiseksjonen 9 9,0 Administrasjonsseksjonen 7 6,3 Bygg- og vedlikeholdsseksjonen 10,5 10,5 Renholdsseksjonen 15,5 15,9 Hjemmebasert omsorg 35,7 34,5 Bolig, rehabilitering og aktivisering 43,5 45,38 Løten helsetun 87,2 91,23 Kvalifisering 17,5 19,35 NAV 8 7,5 Barnevern 6,9 6,9 Helse og familie 10 9,78 Jønsrud barnehage 6,9 6,9 Lund barnehage 6,7 7,2 Ryli barnehage 7,7 7,7 Skøienhagan barnehage 8,3 8,3 Ådalsbruk barnehage 7,5 8,6 Jønsrud skole 13,4 12,6 Lund skole 12,9 13,5 Østvang skole 27,1 30,5 Ådalsbruk skole 12,2 11,7 Løten ungdomsskole 40,4 40,44 Teknisk drift 5 5 Teknisk forvaltning 5 5 Kultur, informasjon og service 13,5 13,5 Totalt antall årsverk 430,1 441,49 Medbestemmelse Aktiviteten i medbestemmelsesorganene Arbeidsmiljøutvalget og Partsammensatt utvalg har vært normal med henholdsvis fire og tre møter i I tillegg har det vært fire møter i Sentralt samarbeidsforum. Lønnspolitikk Hovedoppgjøret 2012 endte med streik i kommunesektoren. Lønnsresultatet fra de sentrale forhandlingene ble derfor klart først 6. juni. Rammen for det sentrale oppgjøret ble 4,07 %. Minstelønnssatsene for ansatte som omfattes av Hovedtariffavtalens (HTA) kapittel 4 økte med mellom 3,3 % og 7,8 %. Noen ansatte fikk kun generelt tillegg på 2,7 %, eller minst kroner ,-. Lørdags- og søndagstillegget økte med kroner 15,-, fra kroner 35,- til kroner 50,- per arbeidet time. I tillegg ble det avsatt en pott til lokale forhandlinger på 1,2 %, det vil si kroner ,- for Løten. Forhandlingene ble gjennomført i november med virkningstidspunkt 1. august Totalt ble det brukt kroner ,- til lokale forhandlinger etter HTA kapittel 4. For kapittel 5.2. (rådgivere, akademikere med flere) ble det brukt kroner ,-, det vil si en gjennomsnittlig lønnsøkning på 5,47 %. For kapittel (virksomhets-/seksjonsledere) ble det brukt kroner , det vil si en gjennomsnittlig lønnsøkning på 4,28 %. Virkningstidspunkt for forhandlingene etter HTA kapittel 5.2. og var 1. mai Lønnsregulering for rådmann og kommunalsjefer er ikke gjennomført ennå. Totalt gjennomførte vi 45 forhandlinger i Opplæring fellestiltak Opplæringsplanen 2012 ble vedtatt i Partssammensatt utvalg i november Administrasjonsseksjonen har hatt ansvaret for å gjennomføre fellestiltak som gjelder hele kommunen. Kursportalen ble tatt i bruk i 2011 og begynner nå å bli et godt kjent verktøy i organisasjonen. Vi legger alle felleskurs til påmelding i dette systemet. Portalen er et viktig og arbeidsbesparende hjelpemiddel for administrasjonsseksjonen, og er brukervennlig ut i organisasjonen. I 2012 la vi ut 72 ulike kurs og arrangementer i kursportalen. 13 kurs ble avlyst på grunn av for få påmeldte. Enkelte andre kurs ble også avlyst på stedet på grunn av ingen eller for få deltakere. Oversikt over noen av kursene som ble gjennomført i 2012: Workshops i Agresso, Sak & arkiv web, EQS og publisering Kurs innen Office-pakka (Excel, Word, Powerpoint) Nyansattdag Seniorkurs HMS oppfriskningskurs IA-kurs/kurs om Løtenmodellen Lederopplæring i forvaltning Kurs i stressmestring Frisk kommune (treningstilbud for sykmeldte) Sunnere livsstil Generelt kan man oppsummere med at kursaktiviteten har vært høy og at tilbudet om opplæringstiltak har vært variert og omfattet mange ulike om- 13

14 råder. Kursholdere er både interne krefter og innleide instruktører/forelesere. trivselsuka 2012 Trivselsuka i uke 39 kunne by på et variert og spennende program for våre medarbeidere. Arrangementskomiteen var sammensatt av medarbeidere fra flere ulike virksomheter. Alle aktiviteter hadde stor deltagelse: Lerdueskyting Ridetur Kurs i kortlaging Internasjonal middag Spøkelsesvandringer på Klevfos og Jønsrud skole En akevisitt Hyggekveld på Rosenlund park SPA i kommunestyresalen ved hudpleielinja på Storhamar videregående skole I tillegg ble Amazing Race Løten gjennomført. Her stilte hele 23 lag til start med ordfører og rådmann i spissen. Lagene skulle løse rebuser og ulike oppgaver som blant annet legobygging, pakke ved, løpe i bekk, spise pultost og drikke kulturmelk, og det var om å gjøre å ikke komme sist til hvert pitstop, altså slutten på hver etappe. Den første dagen gikk man fra 23 til fem lag gjennom tre etapper. Skøienhagen barnehage gikk til slutt av med seieren i finalen. Mange medarbeidere fant en eller flere aktiviteter som fristet til påmelding, og tilbakemeldinger om trivselsuka var meget positive. Seniorpolitikk Løten kommune har hatt en seniorordning fra Ordningen ble evaluert og revidert i 2011, og fra 2012 kunne seniorer over 62 år velge mellom to uker ekstra seniorfri eller bonus på kroner ,- forholdsmessig etter stillingsstørrelse, dersom de avtalte å stå i arbeid et år til. I rådmannens forslag til Budsjett 2013 og økonomiplan ble det foreslått at individuell seniorordning som beskrevet over skulle avvikles fra 1. januar Dette ble vedtatt i sak 87/12 i kommunestyret og ordningen skal dermed avvikles i løpet av Løten kommune har egne seniorkurs, med henholdsvis fokus på senkarriere og forberedelse til pensjon annethvert år. Det ble ikke arrangert kurs i 2011, og det ble derfor arrangert to kurs i mars arrangerte vi kurset Sats på en senior, hvor vi fikk besøk av forsker Anne Inga Hilsen. Hun foreleste om hva som skaper gode og produktive arbeidsplasser. I november hadde vi pensjonsforberedende kurs hvor KLP foreleste. Begge kurs hadde bra oppmøte. Individuell veiledning fra KLP og SPK ble gjennomført i etterkant av kurset. Programmet saman om ein betre kommune Kommunal- og regionaldepartementet, KS og forhandlingssammenslutningene inviterte kommunene i 2011 til å søke deltagelse i programmet Saman om ein betre kommune. Løten kommune kom med i første pulje av programmet. Programmet baserer seg på trepartssamarbeid og deltagelsen er politisk forankret i kommunestyret. Løten deltar med følgende tre prosjekter som nå har følgende status: Sykefravær - Løtenmodellen Løtenmodellen er tatt i bruk i hele kommunen og det jobbes med videreutvikling av modellen og nye virkemidler. Heltid/deltid Det er startet opp med alternativ turnus med lange vakter på helg i Sykehusveien 2 og 12. Dette arbeidet har bestått i å lage turnus med dispensasjon fra Arbeidstilsynet Deltakelse i nettverksgruppe sentralt i prosjektet, med mulighet for faglige diskusjoner og erfaringsutveksling Kompetanse og rekruttering Strategi for å møte kommunens kompetansebehov i framtida. Strategien er nå ferdig utarbeidet og overlevert stabssjef for videre implementering i organisasjonen Prosjektet har en styringsgruppe hvor alle tre parter er representert og tre prosjektgrupper som ledes av prosjektledere fra administrasjonsseksjonen. Departementet gir økonomisk støtte som er forbeholdt kostnader til prosjektledelse, dette utgjør kroner ,- per år fra Prosjektet er tenkt å vare ca tre år. Inkluderende arbeidsliv IA IA-utvalget har hatt to møter i 2012 og behandlet to saker. Det lave antallet saker tyder på at de fleste saker finner sin løsning i virksomhetene, uten bistand fra IA utvalget. Lederne får god støtte til å gjøre dette. Administrasjonsseksjonen har i samarbeid med NAV arbeidslivssenter også i 2012 holdt to-dagerskurs for nye ledere med personalansvar, hvor det er lagt vekt på hvordan ledere kan bruke funksjonsvurderinger i arbeidet med å holde medarbeidere helt eller delvis i arbeid. Ellen Nordby fra NAV Arbeidslivssenter er også brukt som rådgiver i mange enkeltsaker, sammen med administrasjonsseksjonens egne rådgivere. Mange saker er meget krevende, og pågår over lang tid før de finner en løsning. HMS Øst skal være representert på alle dialog-1-møter i kommunen. I 2012 har HMS Øst rapportert om del- 14 Årsmelding 2012 Løten kommune

15 takelse på 16 dialogmøter, noe som er på nivå med Det er gjennomført langt flere dialogmøter i 2012, men leder har da vurdert at de kan gjennomføres uten bistand fra HMS Øst. Ett av delprosjektene i Saman om ein betre kommune er som nevnt implementering av Løtenmodellen i alle kommunens virksomheter og seksjoner. En egen prosjektgruppe jobber med tiltak, i tett samarbeid med virksomhetslederne. Også i 2012 har det vært gjennomført treningsaktiviteter i regi av Family Sportsclub for medarbeidere som er sykmeldte eller i fare for å bli sykmeldt. Det er gjennomført kurs i sunnere livsstil med over 30 deltakere og stressmestringskurs for 18 medarbeidere. Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer, og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Dette gjøres gjennom årlige vernerunder i alle virksomheter innen 1. mai. Vernerundene gjennomføres av virksomhetsleder, i samarbeid med lokalt verneombud og eventuelt andre nøkkelpersoner som for eksempel vaktmester eller HMS-rådgiver. Resultatene av kartleggingene samt tiltaksplaner for den enkelte virksomhet legges fram for arbeidsmiljøutvalget for behandling. Likestilling, etikk og diskriminering Løten kommune ønsker å være en kommune som bidrar til økt grad av likestilling i samfunnet, og vi ønsker å integrere likestillingsperspektivet i all daglig drift. Det har i 2012 vært en svak økning av det underrepresenterte kjønn, men fortsatt er det en stor ubalanse i andel kvinnelige og mannlige ansatte, og det er et mål å få flere menn inn i de kvinnedominerte sektorene. Kommunen ønsker å jobbe mot diskriminering av minoriteter og funksjonshemmede, og har vært Pilotkommune Universell utforming fra Det vises ellers til mer utfyllende redegjørelse om likestilling i trykt vedlegg til årsmeldingen. I samme vedlegg finnes en beskrivelse av kommunens etiske retningslinjer. Internkontroll - systematiske helse-, miljøog sikkerhetsarbeid I Løten kommune er systemansvaret for HMS-systemet tillagt administrasjonsseksjonen. Kommunens HMS-håndbok beskriver mål for HMS arbeidet, ansvar og aktører i HMS-arbeidet, forholdet mellom lover/forskrifter og aktuelle tilsynsmyndighetene, kommunens virkemidler for et helhetlig miljøarbeid og i et eget kapittel mål og virkemidler for ytre miljø (forurensning mv). Hver seksjon/virksomhet er selvstendige, ansvarlige enheter og er ansvarlige for utarbeiding, gjennomføring og oppfølging av det daglige HMSarbeidet. Samtlige ledere og verneombud gjennomgår 40 timers grunnkurs i HMS. Det gjennomføres i samarbeid med personale fra godkjent bedriftshelsetjeneste. Virksomhetsleder skal holde seg oppdatert på de lover og forskrifter som gjelder sitt område, og har ansvar for å utarbeide rutiner i henhold til disse. Alle lover, forskrifter og rutiner er samlet i dokumentstyringssystemet EQS, som ble tatt i bruk i Her er også rutiner for melding av HMS avvik. 15

16 Samarbeidspartnere Løten kommune løser ikke alle oppgaver i egen regi. Kommunen benytter en rekke interkommunale samarbeidspartnere for å sikre tjenestetilbudet, trygge økonomien og ivareta forpliktelser kommunen selv har, også som arbeidsgiver. Kommunens politiske og administrative ledelse legger stor vekt på å ha profesjonelle samarbeidspartnere og at alle samarbeidsavtaler skal ha som formål at partnerne skal gi bidrag til en høy grad av måloppnåelse for kommunen. Oversikten nedenfor viser interkommunale samarbeid og kommunens utgifter til disse. Alle beløp er i hele tusen Hias IKS Hedmarken interkommunale brannvesen (HIB) Regionalt landbrukskontor for Hamar, Løten og Stange Hamarregionen interkommunale PPT Miljørettet helsevern Samfunnsmedisin Psykososial støttegruppe Stiftelsen Hamar Krisesenter Interkommunal barnevernsvakt SMISO Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep IKA Øst IKS Hedmark IKT Hamarregionen Utvikling Hamarregionen Reiseliv (HaRR) Legevakta ved Hamar Sykehus Hedmark Revisjon IKS Totale utgifter Økningen skyldes at tilskuddet ikke lengre utbetales direkte til krisesenteret, men via rammetilskuddet til kommunen. 2 Løten kommunes eierandel (14,2%). 3 Gjelder seks måneders drift Hias IKS Hias ble stiftet som interkommunalt selskap i 1974 og er en miljøbedrift for innbyggerne i henholdsvis Hamar, Løten, Ringsaker og Stange kommune. Selskapets hovedoppgaver er vannforsyning, avløpsrensing og renovasjon. Hedmarken brannvesen (HIB) Hedmarken brannvesen er et interkommunalt samarbeid om brannvesen for Hamar, Stange og Løten kommune. Samarbeidet ble etablert i 1998 med formål å gi innbyggerne bedre og rimeligere brann- og feiertjenester. Hovedbrannstasjonen ligger inntil Vikingskipet på Hamar. Både Løten og Stange har brannmannskaper på deltid med hjemmevakt. Hedmarken Landbrukskontor - regionalt landbrukskontor for Hamar, Løten og Stange Hedmarken landsbrukskontor ble etablert i 2009 og Stange kommune er vertskommune. Hedmarken landbrukskontor utfører alle lovpålagte arbeidsoppgaver, både økonomiske og juridiske som tilligger den kommunale landbruksforvaltningen. I tillegg er kontoret en aktiv aktør innen landbruksbasert næringsutvikling og utfører rådgivningsoppgaver overfor den enkelte bonde. Landbrukskontoret er lokalisert på Blæstad. Hamar regionen interkommunale pedagogisk-psykologisk tjeneste (HIPPT) Hamarregionen interkommunale PPT er et interkommunalt samarbeid mellom Løten, Hamar, Stange og Hedmark Fylkeskommune om pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), rettet mot barn, unge og voksne som har særskilte behov for opplæring. Samarbeidet ble etablert i 2008 og Hamar kommune er vertskommune. 16 Årsmelding 2012 Løten kommune

17 Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern er et interkommunalt samarbeid mellom Løten, Hamar og Stange. Formålet med tjenesten er å fremme folkehelsen gjennom å bidra til gode miljømessige forhold, sikring av befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen. Samfunnsmedisin Psykososial støttegruppe Psykososial støttegruppe er et interkommunalt samarbeid mellom Løten, Hamar, Stange og Ringsaker kommune. Samarbeidet ble opprettet i 2003 og er etablert for å kunne gi støtte ved ulykker og alvorlige kriser. Stiftelsen Hamar krisesenter Krisesenteret ble etablert i 1981 og er et døgnåpent akuttsenter som gir krisesentertilbud til innbyggerne i Hamar, Ringsaker, Stange, Løten, Elverum, Våler, Trysil, Åmot og Engerdal. Formålet er å tilby hjelp primært til kvinner, menn og barn som har vært utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. Krisesenteret skal forebygge, synliggjøre og bekjempe vold. Krisesenteret tilbyr samtaler og beskyttet botilbud, samt oppfølging. Antall brukere av senteret er økende. Interkommunal barnevernvakt Løten kommune har avtale med Barnvernvakta i Hedmark. Vaktene starter etter ordinær arbeidstid på hverdager og varer til neste morgen. Barnevernvakta dekker også alle helger og høytidsdager hele året. Barnevernvakta har som oppgave å snakke med de som trenger det og utføre tilsyn ved behov. Videre vil barnevernvakta flytte barn til beredskapshjem/institusjon når det er påkrevet. SMISO Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep SMISO er organisert som en stiftelse og har som formål å være et senter som skal tilby bistand og hjelp til utsatte og deres nærmeste pårørende som arbeider for å ivareta barn og voksne i forhold til incest og seksuelle overgrep. Stiftelsen mottar bidrag fra kommunene Hamar, Stange, Løten, Ringsaker, Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger samt Hedmark Fylkeskommune og Helse Sør-Øst. Hedmark IKT Hedmark IKT ble etablert i 2006 og er et interkommunalt samarbeid mellom Løten, Hamar, Stange, Kongsvinger, Grue og Nord-Odal. Formålet er å levere IKT-tjenester tilbake til sine eiere. Dette innebærer blant annet drift av fagsystemer og nettverk, levering og konfigurasjon av IKT-utstyr, kurs, prosjektledelse og brukerstøtte. Hamar kommune er vertskommune for samarbeidet. Hamarregionen Utvikling (HrU) Løten kommune deltar i det interkommunale næringssamarbeidet i Hamarregionen Utvikling (HrU) sammen med Hamar og Stange kommune. Selskapet er finansiert av tilskudd fra kommunene, medlemsavgift for de deltakende bedriftene og av prosjektmidler som kommer fra oppdragsgivere/kunder som kjøper tjenester. Hamarregionen Reiseliv (HaRR) Hamar-regionen Reiseliv (HaRR) er destinasjonsselskapet for reiselivet i Hamar, Stange, Ringsaker og Løten. Selskapet har 84 andelseiere/medlemmer fordelt på bransjene overnatting (hotell, motell, camping, gårder, etc), attraksjoner/opplevelsesbedrifter, aktivitetsbedrifter, servering, transport, eventbyrå og handel. Legevakt ved Hamar Sykehus Kommunene i Hamar-regionen har inngått avtale om samarbeid rundt drift av legevaktsformidling og legevakt. Legevakta er beliggende i akuttmottaket i SI - Hamar. Legevakta er ansvarlig for å sikre et effektivt og samordnet akuttmedisinsk tilbud utenom fastlegenes ordinære arbeidstid. Hedmark Revisjon IKS Hedmark Revisjon IKS ble etablert i 2005 og eies av kommunene Elverum, Engerdal, Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot og Hedmark Fylkeskommune. Sistnevnte ble medeier i Hedmark Revisjon er et interkommunalt selskap. Selskapet har som primæroppgave å revidere kommuneregnskapene for eierkommunene. Selskapet er lokalisert på Kilde i Løten kommune. IKA Øst IKS IKA Øst IKS ble etablert i 2010 med Hedmark fylkeskommune og Hamar, Ringsaker, Stange og Løten kommuner som deltakere. Selskapet har som formål å sørge for at deltakerne sikres funksjonsdyktige og effektive tjenester i tråd med arkivlovens intensjoner. 17

18 Arbeidsprosesser Blant kommunens ledelsesprinsipper er løpende forbedring. Rådmann, kommunalsjefer og virksomhets-/seksjonsledere skal fortløpende evaluere de oppnådde resultater og på dette grunnlaget initiere tiltak for forbedring. En rekke større og mindre prosjekt pågår i kommunen til enhver tid for å bedre kommunens tjenester (tjenesteprosesser) og for å forbedre støttesystemene (administrative prosesser) Nedenfor beskrives et utvalg av områder det har pågått utviklingsarbeider innenfor i Kvalitetssystem Prosjektet med å implementere kvalitetssystemet EQS ble avsluttet 1. mai Det innebærer at de fleste styrende dokumenter for all kommunal virksomhet nå er samlet i samme system. EQS er primært et ledelsesverktøy, og en god utvikling videre vil derfor være avhengig av at lederne tar verktøyet i bruk og ser de muligheter det gir. Som en oppfølging av implementeringen, opprettet rådmannen fra 1. august 2012 et kommunalt kvalitetsutvalg. Kvalitetsutvalget arbeider på oppdrag fra, og rapporterer til rådmann, men avgjør ellers på selvstendig grunnlag hvilke saker det skal arbeide med. Virksomhetsledere/seksjonsledere/kommunalsjefer kan melde behov for bistand til kvalitetsutvalget. Det skal i første omgang arbeides med videreutvikling av EQS; - dokumentstyring, meldingssystem og tidsoppgaver, samordne felles utfordringer, bygge kompetanse, hjelpe virksomhetene og være initiativtaker for nye tiltak. Utvalget skal generelt arbeide med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling og bidra til felles kultur og nivå på arbeidet i kommunen. NYE NETTSIDER FOR NYE TIDER Løten kommune samarbeider med Hamar og Stange kommuner om hjemmesideplattform for hver kommunes hjemmesider. Denne løsningen har vært brukt i snart 10 år, og tiden var nå moden for å finne nytt oppsett og estetisk utforming for sidene, og fornyelse både med hensyn til funksjonalitet og nye IT-vaner for brukerne (nettbrett, mobil etc). morgendagens utfordringer med hensyn til tilgjengelighet, service og kvalitet. Det ble gjennomført en intern workshop med mål å finne hvordan nettsidene våre skal se ut og være oppbygd i framtiden. Dette ble gjennomført i samarbeid med prosjektleder for de tre kommunene samt webkoordinator fra Hedmark IKT. Fra Løten kommune deltok aktuelle ledere og sentrale web-aktører innen tjenesteområdene, samt webredaktør. På bakgrunn av disse innspillene ble det utformet en redesign av nettsidene. Denne ble utformet av reklamebyrået Rim Idè og kommunikasjon AS etter en anbudskonkurranse. Implementering av design mot nettløsningen tok en del tid våren 2012, før en kunne sette i gang med produksjon av nye sider i ny struktur høsten/vinteren 2012/2013. Dette har vært et tidkrevende arbeid med til dels stor kompleksitet, hvor kommunen har dratt stor nytte av felles kompetanse og arbeidsprosess. brukerundersøkelse Løten kommune har i løpet av 2012 gjennomført brukerundersøkelse blant brukerne av kommunens tjenester. Formålet med undersøkelsen er å måle grad av tilfredshet og/eller tjenestekvalitet den enkelte bruker opplever i møte med kommunens tjenestetilbud. Brukerundersøkelsen blir gjennomført hvert annet år og alternerer med medarbeidertilfredshetsmålingen. Løten kommune har i 2012 valgt å ta i bruk kartleggingsverktøyet Bedrekommune.no, som er et verktøy for måling av tjenestekvalitet, bruker- og medarbeidertilfredshet. Kartleggingsverktøyet tilbyr blant annet standardiserte spørreskjemaer innen ulike tjenesteområder, muligheten for å sammenligne kommunens resultater med andre kommuner, samt muligheten for at brukeren kan svare elektronisk eller via papirskjemaer. Resultatene fra årets brukerundersøkelse framkommer under hvert enkelte tjenesteområde. Et forprosjekt ble nedsatt for å gjennomgå den tekniske løsningen og leverandøren. Dette for å finne ut om plattformen kunne videreutvikles i nye løsninger og oppsett. Konklusjonen ble en fortsettelse av eksisterende leverandør og plattform. Det ble utformet et prosjektmandat for de tre kommunene med følgende intensjon: Øke tilgjengeligheten på Internett og kunne møte 18 Årsmelding 2012 Løten kommune

19 Resultat Innledning Målene for kommunens virksomhet er fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel. På de følgende sidene kan du lese hvilke resultat som er oppnådd i Løten kommunes virksomheter og seksjoner i En del resultater er gjengitt også for 2010 og 2011 for at utviklingen over tid skal komme tydelig til uttrykk. Likedan gir vi her en oversikt over nøkkeltallene for virksomheter og seksjoner, tall som i første rekke har som formål å illustrere omfanget av aktivitetene og etterspørselsutviklingen etter de ulike kommunale tjenestene i de 20 virksomhetene og de fire seksjonene. På de 12 hovedmålene er resultatene som følger i 2012: Hva handler det om? Hovedmål Målbart mål Resultat 1) Det skal være attraktivt å bli boende og å flytte til Løten 2) Løten skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen 3) Det skal være trygt å vokse opp i Løten 4) Skolebarna våre skal ha en trygg og god skolehverdag En moderat befolkningsvekst Et økt antall nyfødte Kommunen skal i løpet av 2015 passere innbyggere Antall nyfødte i kommunen i løpet av et år skal være mer enn : : : : 67 barn 2011: 81 barn 2012: 84 barn Trygg oppvekst Barnehagedekning > 100% 2010: > 100 % 2011: >100 % 2012: > 100 % Godt læringsmiljø 5) Gode skoler Godt læringsutbytte 6) Brukerne av de kommunale tjenestene skal være fornøyde med de tjenestene de får 7) Løten kommune skal være en god og attraktiv arbeidsplass 8) Løten kommune skal være en trygg, trivelig og sunn arbeidsplass 9) Det skal være attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Løten 10) Kommunen skal ta vare på alle ressursene i kommunen på en bærekraftig måte Tilfredse brukere God medarbeidertil-fredshet Lavt sykefravær Vekst i antall foretak med ansatte Samsvar mellom budsjett og regnskap 11) Riktig ressursforvaltning God økonomistyring 12) Bærekrafting ressursforvaltning Håndterbar gjeld Elevtilfredshet: ETI* > 3,5 Skala fra 1 5 Nasjonale prøver > 2 (barneskolene) Nasjonale prøver > 3,2 (U-skolen) Brukertilfredshet BTI** > 5. Medarbeidertilfredshet MTI*** > 4,5 Det vises til tabell under Resultater oppvekst, resultat læringsmiljø Viser til tabell under Resultater oppvekst, Nasjonale prøver barnetrinnet og Nasjonale prøver ungdomstrinnet. 2010: 5,1.**** 2011: ***** 2012: 4,9**** 2011: 4,7 2012: Ikke målt Mål 2012: < 8 % 2010: 8,2 % **** 2011: 8,5 % **** 2012: 8,6 % **** > 170 foretak med ansatte 2010: : : 180 Netto driftsresultat> 3% 2010: 12,1 mill, 3 % 2011: 23,0 mill, 5,4 % 2012: 8,6 mill, 1,9 % Økonomisk resultat på alle ansvar < 100 % av netto budsjettramme Netto lånegjeld < 50 % av brutto driftsinntekt 2010: < 100 % på 27 av 30 ansvar**** 2011: < 100 % på 20 av 30 ansvar**** 2012: < 100 % på 8 av 30 ansvar **** 2010: 67 % 2011: 65 % 2012: 65 % *ETI:Elevtilfredshetsindeks (skala 1-5) **BTI: Brukertilfredshetsindeks (skala 1-6) ***MTI: Medarbeidertilfredshetsindeks (skala 1-6) ****Se nærmere om resultatene i målekartene for virksomhetsområdene og seksjonene *****Brukerundersøkelsen gjennomføres hvert 2. år 19

20 Resultatvurdering Løten kommune opplevde i 2012 en befolkningsvekst på to personer. I løpet av første halvår så det ut til at folketallet ville komme over innbyggere i 2012, men på grunn av nedgang i folketilveksten særlig i tredje kvartal kommer vi ut med omtrent uendret folketall i I 2012 ble det født 84 barn i kommunen. Antall nyfødte er også i 2012 flere enn på mange år, og overstiger kommunens målsetting på 70 med 14 barn. Kommunen kan tilby full barnehagedekning, og med vekst i antall nyfødte og tilflyttende er det mye som tyder på at etterspørselen etter barnehageplasser vil øke. Det økonomiske resultatet viser et positivt netto driftsresultat på 8,6 millioner kroner. Dette er bare 1,9 % av brutto driftsinntekter, og over 14 millioner kroner svakere enn netto driftsresultat i Målsettingen er som kjent at netto driftsresultat skal være minimum 3 % av brutto driftsinntekter. Når det gjelder sammenligningen med 2011 var det da utbetalt et ekstraordinært utbytte fra Eidsiva med 14,6 millioner. Korrigert for dette er resultatet de to siste årene om lag det samme. Til tross for at mange forskjellige tiltak er satt inn viser det totale sykefraværet i ,6 %, slik at oppgangen fra 2010 fortsetter. Det kreves fortsatt målretta innsats for å unngå og å redusere skader og belastninger på de ansatte. Kommunen har stor oppmerksomhet på løpende sykefraværsarbeid. Det er lagt ned betydelige ressurser i kompetanseheving av ledere, oppfølging av og tilrettelegging for medarbeidere som er sykmeldt eller står i fare for å bli det. Bedriftshelsetjenesten er benyttet meget aktivt til målrettede helseundersøkelser, ergonomisk kartlegging, deltakelse i dialogmøter, kurs, telefonkonsultasjoner og veiledning. Som en videreføring av Kvalitetskommuneprosjektet deltar Løten kommune fra høsten 2011 i prosjektet Saman om ein betre kommune, hvor bruk av Løtenmodellen som en metode for å redusere sykefraværet er ett av våre delprosjekt Løten kommune kan være svært fornøyd med resultatene av årets brukerundersøkelse, som holder et meget tilfredsstillende nivå. Hovedformålet med å gjennomføre brukerundersøkelser er at de skal danne utgangspunktet for forbedring. En like viktig prosedyre som måling av brukertilfredsheten, er ledelsens gjennomgang av resultatene sammen med de ansatte. Alle seksjonsledere og virksomhetsledere skal på grunnlag av resultatene gå gjennom disse sammen med de ansatte med sikte på å finne forbedringsområder, men også for å feire når resultatene viser framgang. I 2012 tok Løten kommune i bruk verktøyet Bedrekommune.no i brukerundersøkelsen. Dermed fikk vi mulighet til å sammenligne egne resultater med øvrige kommuner. 20 Årsmelding 2012 Løten kommune

21 Resultat oppvekst Kommunalsjef oppvekst: Vera Bergersen Tjenesteområdet oppvekst består av 10 virksomheter, hvorav fem barnehager, fire barneskoler og Løten ungdomsskole. Det er i tillegg tre private barnehager i kommunen. Det stilles store krav og forventninger til resultater og prestasjoner i skolen. Løtenskolen arbeider målrettet med å styrke elevenes muligheter til å gjennomføre opplæring i så vel grunnskole som i videregående skole. Utdanning på videregående nivå gir gode muligheter for ungdom til å delta i arbeidslivet. Barneskolenes oppgave er å sørge for at elevene har god faglig og sosial kompetanse ved overgangen til ungdomsskolen. i barne- og ungdomsarbeiderfaget. I 2012 ble EQS et elektronisk kvalitetssystem tatt i bruk. Verktøyet er hele tiden oppdatert på rutinebeskrivelser innenfor alle virksomhetene. Overgangsrutiner mellom barnehage og barneskolen og mellom barneskolen og ungdomsskolen finnes i EQS. Rutinene evalueres og redigeres ved behov, minimum en gang i året. overgangsrutiner Overgangsrutiner mellom barnehage og skolen har vært benyttet i to år. Rutinene er under stadig forbedring etter hvert som vi erfarer hvordan disse fungerer i praksis. Det er nødvendig at skolen samarbeider med barnehagen og foresatte i forkant av skolestart og avdekker behovet for ekstra hjelp til det enkelte barn så tidlig som mulig. Løten tar tidlig innsats på alvor og legger til rette for at barnehagen og barneskolen samarbeider om best mulig tilrettelegging for overgangen til barne skolen for alle barn. Gode overgangsrutiner mellom barneskolen og ungdomsskolen sørger for tidligst mulig å ivareta behovet for et best mulig læringsmiljø for alle elevene, men spesielt for elever med behov for ekstra tilrettelegging. BARNEHAGE Også i 2012 kan barnehagene i Løten vise til svært god kvalitet. Dette viser blant annet brukerundersøkelsen som ble avholdt i Barnehagegarantien i Løten betyr at alle barn, som søker plass før 1. mars, får plass i barnehage. I 2012 fikk alle søkere plass i de fem kommunale og tre private barnehagene. Løpende opptak gjennom året ble vanskelig å få til for alle. Det er særlig behovet for plass til de yngste barna som øker. Det er positivt at antall nyfødte øker mer enn forventet og at det foregår tilflytting av barnefamilier til Løten. Behovet for barnehageplasser følges nøye. På sikt kan det bli nødvendig å skaffe flere barnehageplasser i kommunen. Barnehagene avsluttet i 2012 et internasjonalt samarbeidsprosjekt der to av barnehagene i Løten har deltatt sammen med barnehager i Hamar, Stange og Ringsaker. Erfaringer fra prosjektet kommer alle ansatte i barnehagene i Løten til gode. Prosjektet viser nødvendigheten av at barnehageansatte har relevant utdanning til å arbeide med barn. I Løten har flere assistenter de siste årene tatt utdanning innen barne- og ungdomsarbeiderfaget. Flere assistenter fikk i 2012 tilbud, både i fylkesmannens regi og innenfor VOX i fylkeskommunen, om videreutdanning TIDLIG INNSATS Å ha gode overgangsrutiner mellom barnehage og skole er avgjørende for at et barn skal få tidlig hjelp. Jo tidligere barnet får hjelp, desto raskere vil barnet kunne følge ordinært opplegg i skolen. Barnehagene har de to siste årene hatt spesialpedagog ansatt i hel stilling. Behovet for spesialpedagogisk hjelp har økt mye de siste årene. I dag har flere barn sakkyndig vurdering på at de trenger slik hjelp enn det en spesialpedagog kan dekke. Det er et stort behov for logopedtjeneste til mange barn. Som et ledd i tidlig innsats og for at barn med dårlig utviklet språk skal nå et visst språklig nivå før det begynner på skolen, er det av stor betydning at barnet får slik hjelp. Privatpraktiserende logopeder benyttes til å hjelpe barn med språklige utfordringer. I skolen er det ønskelig å ha stor lærertetthet på de laveste trinnene. Dette forsøkes gjennomført innenfor skolens økonomiske ramme. MILJØFYRTÅRN I 2012 startet prosessen med å miljøsertifisere alle de kommunale barnehagene. SKOLEN Det er et mål at resultatene i Løtenskolen skal være på høyde med eller bedre enn landsgjennomsnittet. LÆRINGSUTBYTTE - NASJONALE PRØVER OG EKSAMEN For 2012 er det grunn til å merke seg de mange positive sidene ved Løtenskolen som kommer fram i skolenes tilstandsrapport. De nasjonale prøvene høsten 2012 viser gode resultater for barnetrinnet, selv om det er forskjeller mellom skolene. For ungdomsskolen er det bekymringsfullt at en stor gruppe elever skårer dårlig på lesing, spesielt på 21

22 8. trinn. Ungdomsskolen er i gang med tiltak for å bedre leseferdighetene til disse elevene, som vil trenge mye støtte for å bedre sitt læringsutbytte i løpet av ungdomsskoletiden. Svært viktig blir det for barneskolene å videreføre tiltak de vet virker, eller sette inn nye tiltak for å bedre de grunnleggende ferdighetene, spesielt i lesing, som er helt nødvendig å mestre for elevenes læring. Barneskolene må sørge for at elevene har oppnådd tilstrekkelig ferdigheter i basisfagene før de begynner på ungdomsskolen. Prosjekt ØLU (økt læringsutbytte) De siste fire årene har skolene i Løten samarbeidet om prosjekt ØLU (økt læringsutbytte) med Stange kommune og Bredtvet kompetansesenter. Dette er et langsiktig arbeid der lærere fra alle barneskolene og ungdomsskolen deltar. Løten kommunes felles leseplan benyttes i ØLU-metodikken som også benyttes innenfor andre fag. Lærerne opplever ØLU-satsingen som positiv og synes at det langsiktige arbeidet gir gode resultater. MATEMATIKK Et annet satsingsområde i Løtenskolen i 2012 har vært matematikk. Alle mattematikklærerne deltok på felles regional fagdag på Hamar. Også foreldreskolen har hatt fokus på matematikk, og arrangerte en kveld i kinoen med dette temaet. Læringsmiljø Det er høy grad av trivsel blant elevene våre. Tallene for mobbing er stort sett lave, kommer det frem av elevundersøkelsen og andre trivselsundersøkelser som er gjennomført på skolene. Det ble i 2012 gjennomført oppfølgingstilsyn fra Fylkesmannen på opplæringslovens 9a (om elevenes læringsmiljø). Tilbakemeldingen fra Fylkesmannen var at Løtenskolen arbeider godt med både det forebyggende arbeidet og har gode rutiner for hvordan saker som berører elevene ivaretas. Elevundersøkelsen viser også at elevene i Løten trives godt med lærerne sine. Mobbing Ovennevnte undersøkelser viser at mobbing er lite utbredt i Løtenskolen og at skolene har gode rutiner for å avdekke og å følge opp mobbesaker. En stor utfordring er nettmobbing. For å bekjempe digital mobbing har Løten ungdomsskole bl.a. tatt del i den dialogbasert holdningskampanjen Bruk Hue som Medietilsynet, Røde Kors og Barnevakten har utarbeidet. Valgfag Fra august 2012 innførte ungdomsskolen fire valgfag for 8. trinn. Gjeninnføring av valgfag for alle elever var et hovedpunkt i stortingsmeldingen om ungdomstrinnet (Meld. St ). Innføring av valgfagene vil kunne møte elevenes behov for variert og praktisk rettet undervisning på en god måte. Fysisk aktivitet og helse Forskning i praksis Produksjon av varer og tjenester Sal og scene Videregående opplæring De siste to årene har det blitt satset ekstra på å bedre de grunnleggende ferdighetene for elever som scorer dårlig på 10. trinn, slik at de bedrer sine muligheter til å gjennomføre videregående opplæring (Prosjekt NY GIV). De fleste ungdomsskoleelevene i Løten søker seg til videregående skole. De fleste som ikke gjennomfører, slutter etter 2. VGO da mange opplever at det er vanskelig å få praksisplass. I skolesektoren samarbeider Hamarregionen og fylkeskommunen tett om oppfølging av elevene i videregående skoler. Spesialundervisning Alle elever har krav på tilpasset opplæring. Elever som ikke har utbytte av den ordinære undervisningen, skal kunne gis kvalifisert spesialundervisning etter at PP-tjenesten (HIPPT) har utarbeidet en sakkyndig vurdering. For å få ned antall elever som trenger spesialpedagogisk hjelp, samarbeider skolene med HIPPT om systemrettet arbeid som tar for seg arbeid i hele klasser, ikke på individnivå, for å tilpasse undervisningen og redusere antall elever som trenger spesialpedagogisk hjelp. Videreutdanning av lærere I 2012 startet to lærere med videreutdanning innenfor henholdsvis engelsk og matematikk. Skolefaglig rådgiver tar videreutdanning i elevvurdering, og flere lærere fikk videre/etterutdanning innen klasseromsledelse som også er satsingsområde. I tabeller og målekart er de fleste forhold rundt driften av barnehage og skole tatt med. Barna undersøker kaldkilde ved Mosjøen 22 Årsmelding 2012 Løten kommune

23 Barnehager - nøkkeltall Antall plasser Jønsrud barnehage Lund barnehage Ryli barnehage Skøienhagan barnehage Ådalsbruk barnehage Sum Antall barn Jønsrud barnehage Lund barnehage Ryli barnehage Skøienhagan barnehage Ådalsbruk barnehage Sum Antall årsverk Jønsrud barnehage 6,6 7,1 6,9 6,9 Lund barnehage 6,5 6,7 6,7 7,2 Ryli barnehage 7,6 7,7 7,7 7,7 Skøienhagan barnehage 7,4 8,3 8,3 8,6 Ådalsbruk barnehage 6,8 7,0 7,5 8,3 Sum 34,9 36,8 37,1 38,7 Barnehager - resultat Brukertilfredshet* Jønsrud barnehage - 5,2-4,9 Lund barnehage - 5,6-5,0 Ryli barnehage - 5,7-5,7 Skøienhagan barnehage - 5,4-5,3 Ådalsbruk barnehage - 5,0-4,7 Gjennomsnitt - 5,4-5,1 Medarbeidertilfredshet* Jønsrud barnehage 5,1-5,2 - Lund barnehage 5,4-5,0 - Ryli barnehage 5,1-5,5 - Skøienhagan barnehage 4,5-4,8 - Ådalsbruk barnehage 4,0-4,5 - Gjennomsnitt 4,8-5,0 - Sykefravær (i %) Jønsrud barnehage 5,5 3,41 7,4 6,6 Lund barnehage 14,7 9,24 14,0 21,2 Ryli barnehage 5,7 8,96 15,7 12,8 Skøienhagan barnehage 6,0 14,67 6,7 10,9 Ådalsbruk barnehage 16,8 7,55 7,1 18,2 Samlet 9,7 8,8 10,2 13,9 Økonomisk resultat (i %) Jønsrud barnehage Lund barnehage Ryli barnehage Skøienhagan barnehage Ådalsbruk barnehage Samlet * Skala

24 Skoler, nøkkeltall Antall elever Jønsrud skole Lund skole Østvang skole Ådalsbruk skole Løten ungdomsskole Sum Antall barn i SFO Jønsrud skole Lund skole Østvang skole Ådalsbruk skole Sum Antall årsverk Jønsrud skole 11,4 12,3 13,4 12,6 Lund skole 11,4 11,0 12,9 13,5 Østvang skole 31,6 29,6 27,1 30,5 Ådalsbruk skole 14,8 14,1 12,2 11,7 Løten ungdomsskole 34,9 10,0 40,4 40,4 Sum 104,0 107,0 106,0 108,7 Matematikk-prosjekt i skolen 24 Årsmelding 2012 Løten kommune

25 Skoler - resultat Brukertilfredshet* Jønsrud skole - 5,2-5,2 Lund skole - 4,7-4,5 Østvang skole - 4,7-4,9 Ådalsbruk skole - 4,6-5,3 Løten ungdomsskole - 4,3-4,5 Gjennomsnitt 4,7 4,9 Medarbeidertilfredshet Jønsrud skole 5,1-5,3 - Lund skole 4,9-4,9 - Østvang skole 4,8-4,4 - Ådalsbruk skole 4,7-4,4 - Løten ungdomsskole 4,4-4,7 - Gjennomsnitt 4,8-4,7 - Sykefravær (i %) Jønsrud skole 2,8 1,8 3,4 5,3 Lund skole 7,5 3,5 2,4 6,95 Østvang skole 7,4 5,8 3,9 8 Ådalsbruk skole 7,9 5,3 3,6 3,4 Løten ungdomsskole 4,9 6,9 6,3 7 Samlet 6,0 4,6 4,5 6,1 Økonomisk resultat (i %) Jønsrud skole Lund skole Østvang skole Ådalsbruk skole ,7 Løten ungdomsskole Samlet ,9 *Skala

26 Læringsmiljø - resultat Trivsel* Jønsrud skole 4,1 4,7 4,5 4,3 Lund skole 4,4 4,5 4,1 4,7 Østvang skole 4,0 4,7 4,6 4,7 Ådalsbruk skole 4,3 4,3 4,2 4,3 Løten Ungdomsskole 3,9 4,3 4,0 4,2 Gjennomsnitt 4,1 4,5 4,3 4,4 Motivasjon* Jønsrud skole 4,2 4,2 4,4 4,2 Lund skole 4,1 4,1 4,0 4,4 Østvang skole 3,9 4,3 4,3 4,4 Ådalsbruk skole 4,0 4,0 4,0 3,7 Løten Ungdomsskole 3,8-3,6 3,7 Gjennomsnitt 4,0 4,2 4,1 4,1 Motiverende lærere/faglig veiledning* Jønsrud skole 3,6 3,9 4,5 3,9 Lund skole 3,8 4,1 3,3 4,2 Østvang skole 3,4 4,3 4,3 4,2 Ådalsbruk skole 4,1 4,1 3,4 3,8 Løten Ungdomsskole 2,9 3,1 3,4 3,4 Gjennomsnitt 3,6 3,9 3,8 3,9 Fysisk læringsmiljø* Jønsrud skole 3,4 3,9 4,0 3,5 Lund skole 3,7 3,3 2,8 3,1 Østvang skole 3,1 3,9 4,0 4 Ådalsbruk skole 3,5 3,2 3,5 3,4 Løten Ungdomsskole 2,7-3,0 2,9 Gjennomsnitt 3,3 3,6 3,5 3,4 Mobbing** Jønsrud skole 1,3 1,1 1,1 1,7 Lund skole 1,8 1,3 2,1 1,2 Østvang skole 1,5 1,2 1,3 1,3 Ådalsbruk skole 1,2 1,5 1,5 1,9 Løten Ungdomsskole 1,5-1,5 1,3 Gjennomsnitt 1,5 1,3 1,5 1,5 *) Skala 1-5 **) Jo lavere skåre, desto mindre mobbing 26 Årsmelding 2012 Løten kommune

27 Nasjonale prøver barnetrinnet, 5. trinn Jønsrud Lund Ådalsbruk Østvang Løten Landet Lesing ,2 1,6 1,6 2,0 1,9 2, ,3 ** 2,1* 2,2 2,2 2, ,2 1,7 2,2 1,9 2,0 2, ,8 2,6 1,8 1,8 1,9 2,0 Engelsk ,3 1,8 1,5 1,6 1,8 2, ,3 ** 1,8 2,3 2,2 2,0 2011*** 2,2 1,5 2,0 1, ,1 2,4 1,8 2,2 2,1 2,0 Regning ,2 1,8 1,6 2,2 2,0 2, ,2 ** 1,6 2,2 2,1 2, ,7 1,4 1,8 2,2 1,9 2, ,8 2,5 2,1 2,1 2,1 2,0 *Tallet er utregnet på skolen ut fra elevenes poeng, men ikke vært innom Utdanningsdirektoratet for kontroll. **Pga lavt elevtall i 2010 er ikke tallene offentliggjort *** Beregnede tall i samråd med Utdanningsdirektoratet Nasjonale prøver ungdomstrinnet, 8. og 9. trinn 8. trinn Landet 9. trinn Landet Lesing ,8 3, ,6 3,1 3,4, 3, ,8 3,1 3,3 3, ,0 3,1 3,3 3,5 Engelsk ,8 3, ,6 3, ,5 3, ,6 3,0 - - Regning ,9 3, ,7 3,1 3,2 3, ,6 3,1 3,1 3, ,0 3,1 3,2 3,4 Utlån fra biblioteket Antall utlån per innbygger per år 3,1 3,1 3,1 3,1 27

28 Barn og unges kommunestyre 2012/2013 Jønsrud: Mia Andreassen og Tony Østborg. Østvang skole: Thea Nordhagen Haraldsen, Truls Lunde, Kristoffer Engdal og Anna Rømoen Olsen. Ådalsbruk skole: Ingeborg Holen, Stian Oppegaard, Simen Gran Blystad og Anne- Grethe Brustuen. Lund skole: Mari Solvang Bryhni, Iselin Sofie Nilsen og Mikkel Enberget. Løten ungdomsskole: Vilde Kverneng Stensåsen, Kristian Dragsten (ordfører), Anne Maren Østborg Mogen (varaordfører), Tom Magnus Flatha, Tiril Skåle og Robin Andre Palovaara. Hedemarken Friskole: Magnus Bratlie, Marit Bratlie, Andrea Knudsen og Nicholas Bauge. Aldersgruppa over ungdomsskolen: Inger Lise Pedersen Tangen, Nikolai Nordtorp Larsen, Vilde Røsok Sagelv og Linda Marie Lien. 28 Årsmelding 2012 Løten kommune

29 Resultat velferd Kommunalsjef velferd: Toril H. Fossum. Tjenesteområdet Velferd omfatter virksomhetene Løten helsetun, Hjemmebasert omsorg, BRA (Bolig, rehabilitering og aktivisering), Kvalifisering, Helse og familie, Barnevernet og NAV. Ansvaret for legetjeneste, fysioterapitjeneste, smittevern, miljørettet helsevern og Hedemarken interkommunale legevakt er også direkte underlagt kommunalsjef Velferd. I tillegg kommer Psykososial krisehjelp, RUSprosjektet, SLT-ordningen, Barn og unges kommunestyre og TrafikkLykke. HELSE OG FAMILIE Brukertilfredsheten er meget god med 5,5 på en skala fra 1 til 6. Antall barn 0-6 år som får tjenester er stabilt, mens antall barn 6-18 år har gått litt ned. Antall konsultasjoner har økt betydelig med ca 500 flere det siste året. Det er en økning i antall nyfødte, og brukergruppa slutter opp om tilbudet i Helsestasjonen. Man ser gode resultater ved bruk av Elektronisk Individuell Plan - ikke minst i arbeidet med brukermedvirkning og effektiv kommunikasjon i ansvarsgruppene. To prosjekter er avsluttet i Latter, bleier og tårer og KVIK -prosjektet. Virksomhetsleder har også deltatt i nettverk for prosjektet Familiens Hus. Virksomheten gir avlastningstiltak til barn noe som er utfordrende da kommunen ikke har egen avlastningsenhet. Overforbruket i virksomheten synliggjør de faglige utfordringene. Sykefraværet er 2,5 % og medarbeidertilfredsheten er meget god. Kompetansen er styrket i personalgruppen gjennom prosjektarbeid. BARNEVERNET Fylkesmannens tilsyn ga barnevernet to avvik høsten Avvikene ble lukket i I tillegg fikk barnevernet en bot på kroner for fristbrudd. Etter 1. kvartal 2012 er det ingen nye fristbrudd. 93 bekymringsmeldinger er mottatt i 2012, 30 barn er i fosterhjem og 109 barn har hjelpetiltak. Sakenes alvorlighetsgrad øker med mer vold, seksuelle overgrep og med psykisk syke barn og foreldre. Flere barn er under omsorg og kostnadene er høyere enn forrige år. Det arbeides tett sammen med andre barnevernsledere i nabokommunene om de økonomiske utfordringer barnevernet står overfor. Medarbeidertilfredsheten har gått ned siden Dette synliggjør at tjenesten har vært krevende med ustabil arbeidskraft og med mange nye meldinger. Sykefraværet er høyt, med 11 %, men det er ikke relatert til arbeidsforhold. En 50 % stilling er finansiert av sentrale midler. LØTEN HELSETUN Tross Samhandlingsreformens første år har det vært nok plasser. 202 pasienter har fått tjenester i sykehjemmet, noe som er 27 flere personer enn i kortidsopphold er gjennomført mot 130 i Utskrivningsklare pasienter fra sykehusene er innvilget plass innen den tid som er avtalt med sykehuset. Helsetunet har igjen hatt overforbruk. Bemanningen er uforandret, men forskjøvet vakt, ikke kompensert vakttillegg for ubekvem arbeidstid, overtid og innleie av ekstrahjelp ved uro, alvorlig sykdom og død, gir en betydelig merkostnad for å sikre forsvarlig drift. Det kan også nevnes merkostnader ved innkjøp av medisiner, medisinske forbruksvarer, følge av pasienter til polikliniske undersøkelser på sykehus og lignende. Økningen i tiltakene er en følge av samhandlingsreformen. Sykehjemmets fond på 1 million kroner er brukt for å dekke store deler av underskuddet. Kostra-tallene viser at bruttokostnad per bruker i institusjon fortsatt er lav i forhold til sammenlignbare kommuner, landet og nabokommuner. Sykefraværet er på 11,4 % og har hatt en nedgang sammenlignet med de fire siste år. Det gjennomføres et betydelig arbeid med oppfølging av de sykemeldte. Personalet er positive tross en travel hverdag. Medarbeidertilfredsheten er god og resultatet for brukerundersøkelsen høsten 2012 er 5,2. Dette er det samme som ved forrige måling. HJEMMEBASERT OMSORG Etter samhandlingsreformen har de faglige utfordringer økt i takt med behovet. Pasientene skrives raskere ut av sykehus, og det er behov for høyere kompetanse. Flere ansatte har gjennom kompetanseløftet tatt videreutdanning dette året og flere er i utdanningsløp. Hjemmebasert omsorg har en økning i 2012 med antall brukere fra 310 i 2011 til 389 i Dette har en sammenheng med samhandlingsreformen og raskere utskrivning fra sykehusene. Kostnad per bruker er fortsatt lav sammenlignet med nabokommuner, Kostragruppe 7 og landet for øvrig. Det er en stor økning i antall mottakere per innbyggere over 80 år fra 310 i 2011 til 526 i Antall besøk er imidlertid ganske stabilt med , men kompleksiteten av sykdommer er større. Brukertilfredsheten er høy og på nivå med forrige 29

30 måling med 5,5. Ressursene er små og det er vanskelig å dekke lovpålagte tjenester på forsvarlig måte. Samhandlingsreformen har medført at antall pasienter med stor pleietyngde øker. Det er også større etterspørsel etter palliativ omsorg i hjemmet - flere alvorlige syke vil dø hjemme. Dette er ressurs- og kompetansekrevende oppgaver. Videre er det flere brukere med psykiske lidelser og rusproblemer som har behov for tjenester. Hjemmeboende demente har behov for tett oppfølging. BPA (Brukerstyrt personlig assistent) gis til fem brukere. Ved utgangen av året er trygghetsalarmene økt til 96 og 112 pasienter har hatt alarm. Virksomhetsleder administrerer utleie av omsorgs- og trygdeboliger. Mange av de eldste boligene er nedslitte og trenger oppussing. Det er mange yngre og flere søkere enn før. Opplæringsplanens aktiviteter er i stor grad gjennomført. Virksomheten deltar i Etisk refleksjonsprosjekt i regi av KS. Sykefraværet er på 11,1 % og har økt sammenlignet med de fire siste år. Det gjennomføres et betydelig arbeid med oppfølging av de sykmeldte. Overskridelsen i virksomheten skyldes i stor grad sykevikar som leies inn fra første dag. Det er heller ikke gitt kompensasjon i forbindelse med at ubekvemstilleggene ble høynet ved lønnsoppgjøret. BRA (Bolig, rehabilitering og aktivisering) Medarbeidertilfredsheten er høyere enn tidligere år. Sykefraværet er 12,2 %, noe som er en nedgang på 1,5 % fra Sykefraværet er en utfordring, da deler av tjenesten må ha vikar fra første dag. En rekke tiltak er satt inn for å få fraværet ned. Det kan nevnes prosjektet alternativ turnus. Det er stor etterspørsel etter fysio- og ergoterapitjenester. Antall brukere har økt betydelig noe som har sammenheng med samhandlingsreformen og rask utskrivning til sykehjem eller til hjemmet. Ansatte arbeider tettere med spesialisthelsetjenesten enn tidligere. Brukertilfredsheten i psykisk helse er målt til 3,4 etter en skala fra 1 til 4. De øvrige målingene er omtrent som landsgjennomsnittet. Noen av beboerne i bofellesskapet har fått dårligere helse og det er behov for ekstra nattevakter i begge boligene. Dette utgjør en årlig kostnad oppunder kroner 2,0 millioner. BRA fikk ved 2. tertial regulert sin ramme med kroner 2,5 millioner. Dette var ikke tilstrekkelig for aktiviteten ga en overskridelse ved årets slutt på 2,9 millioner. Årsaken til den store overskridelsen er høyt sykefravær, kjøp av tjenester i andre kommuner, endringer i hjelpebehov, psykiske lidelser, samhandlingsreformen, ikke kompenserte ubekvemstillegg og overtid ved turnusforskyvninger. NAV LØTEN Medarbeiderundersøkelsen viser et resultat på linje med landsgjennomsnittet. Sykefraværet har i deler av året vært høyere enn tidligere år. Langvarig sykefravær for medarbeidere med nøkkelkompetanse har gitt NAV store utfordringer. Andel sosialhjelpsmottakere i Løten er 5,2 % mot 4,9 % i Hedmark og 3,8 % i Norge. Det er også svært lang ventetid på gjeldsrådgivning på grunn av stor pågang. Andel henvendelser i Løten er dobbelt så stor som resten av Hedmark; Løten har en andel på 1,08 %, mens Hedmark har 0,53 %. Brukere av kvalifiseringsprogrammet oppnår løsninger som arbeid og aktivitet. NAV har stort fokus på ungdom under 25 år. NAV har et forholdsvis stort overforbruk i Hovedårsaken er heldøgnsopphold i rusinstitusjon for èn bruker. Det har også vært økning i økonomisk sosialhjelp, grunnet blant annet økende gjeldsproblematikk hos innbyggerne. Feilføring av tidligere års tilskuddsmidler fra Husbanken er også årsak til overforbruket. Dette er det nå ryddet opp i, og vi anvender fond for å unngå dette i KVALIFISERING Det er 34 flyktninger som har rett og plikt på norskopplæring. Flyktningetjenesten har tatt imot og bosatt åtte personer i Det er begrenset tilgang på aktuelle boliger på markedet. Introduksjonsloven pålegger kommunene å tilby introduksjonsprogram innen tre måneder etter bosetting, noe som har vært vanskelig på grunn av mangel på barnehageplasser etter ordinært opptak. Brukerundersøkelse gir et resultat på 4,7 av 6 mulige. Gjennom 2012 har det deltatt totalt 50 elever i norskopplæringen som fordeler seg henholdsvis på 14 i introduksjonsordning, 20 andre elever med rett og/eller plikt til opplæring og 16 elever som selv betaler for opplæringen. Flyktningetjenesten og voksenopplæringen flyttet inn i moderne, tidsriktige, romslige og sentrale lokaler februar 2012, og dette har gitt et løft, både for lærerne og elevene. Løten Arbeids- og opplæringssenter (LAOS) geografiske beliggenhet og mangel på rom som er tilrettelagt spesielt for aktivitet gir store utfordringer med tanke på individuell tilrettelegging for de mest ressurskrevende brukerne. Det er gjennomført bruker- 30 Årsmelding 2012 Løten kommune

31 undersøkelse hvor resultatet endte på 3,0 av 4 mulige. Løten Ved og Service og tekstilavdelingen har stor aktivitet og har gjennom 2012 arbeidet for å utvikle og rasjonalisere driften. Arbeidsstokken har vært stabil gjennom året. Når det gjelder sykefravær ligger det på 4,2 % og er hovedsaklig sykemeldinger av lengre karakter. Avdelingsleder LAOS har avsluttet bachelorstudium i organisasjon og ledelse våren 2012, samt at to av lærerne i Voksenopplæringen er i gang med årsstudium i "norsk som andre språk". SAMHANDLINGSREFORMEN Løten mottok kroner gjennom rammetilskuddet til samhandlingsreformen. Tilskuddet medfinansierer 20 % av utgiftene til somatiske spesialisthelsetjenester. Videre skal tilskuddet finansiere ferdigbehandlede utskrivningsklare pasienter i sykehus. Det er inngått samarbeidsavtaler med Sykehuset Innlandet. Samhandlingsreformen har medført høyere kostnader enn overførte ressurser til medfinansiering med ca kroner Løten har deltatt i et interkommunalt arbeid med utredning av en Intermediær enhet. Arbeidet er ferdigstilt. Utredning av en Frisklivssentral i Løten har pågått i 2012 og rapporten fremmes til politisk behandling i motorinteresserte. Det ble på slutten av året jobbet for å få til et Glatta-tiltak for denne målgruppen. Prosjektet har hele Løtens befolkning som målgruppe, og det ble jobbet med tiltak rettet mot dem i prosjektplanen. Tiltakene kommer senere i prosjektperioden ( ). BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE (BUK) BUK ble fra 1. mai 2012 lagt under tjenesteområdet Velferd. Det har i 2012 blitt opprettet et møtepunkt mellom kontaktlærere for BUK og sekretær for BUK, for å bedre samarbeidsrutiner. Representantene i BUK ønsket å omstrukturere BUK. Det ble satt ned en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag. Høsten 2012 hadde BUK to møter og arbeidsutvalget hadde to møter. Delplan demenssykdom ble utarbeidet i RUS Løten kommune søkte Fylkesmannen i 2011 om økonomiske midler til et rusprosjekt. Det er startet tre arbeidsgrupper som tar for seg ulike utfordringer innen rusarbeidet i Løten, blant annet er det lagt stor vekt på nye forebyggende tiltak rettet mot ungdom, samt opprettelse av et ROP-team (Rus Og Psykiske lidelser). SLT Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak er et samarbeid mellom kommunen og politiet. I 2012 mottok Løten kommune kroner i stimuleringsmidler fra KRÅD (Kriminalitetsforebyggende råd). SLT i Løten er organisert på tre nivåer: styrings-, koordinerings- og utførende nivå. Styringsdokument for SLT har i 2012 blitt vedtatt. Det er opprettet koordineringsgruppe, og det jobbes aktivt for å finne gode tverrfaglige samarbeidsformer på det utførende nivået. Plan for helse og omsorg ble utarbeidet i TRAFIKKLYKKE Fra september 2012 ble Løten kommune med i Trafikk- Lykkeprosjektet i regi av Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg (HTU). Hovedmålet er å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken og å øke trafikksikkerhetsnivået. Prosjektgruppen har tatt utgangspunkt i anbefalingene fra rapporten fra forprosjektet. Høsten 2012 ble det opprettet kontakt med de unge bil- og 31

32 Hjemmebasert omsorg Nøkkeltall Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr innb år Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende pr innb.over år Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr. 100 innb. 80 år og over Antall besøk Antall behandlede pasienter / brukere Kostnad pr bruker, brutto Antall årsverk 32,15 33,15 35,7 34,5 Resultat Brukertilfredshet * - 5,5-5,4 Medarbeidertilfredshet 5, 4,7 - Antall samarbeidsavtaler Antall møter samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 7,5 6,8 9,1 11,1 Økonomisk resultat (i %) * Skala 1-6 Bolig, rehabilitering og aktivisering (BRA) Nøkkeltall Antall brukere rehabilitering Antall brukere psykiatritjenesten Antall årsverk Resultat Brukertilfredshet * 4,9-3,4 * Medarbeidertilfredshet 4,2-4,1 - Antall samarbeidsavtaler Antall møter samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 10,4 12,9 13,7 12,2 Økonomisk resultat (i %) * Skala 1-6 ** Skala 1-4 (gjelder kun psykiatritjenesten) 32 Årsmelding 2012 Løten kommune

33 Løten helsetun Nøkkeltall Andel innbyggere år i institusjon (i % av alle beboere på inst.) 7,4 8,2 3,5 5,2 Andel innbyggere over 80 år i institusjon 15,9 16,5 17,5 17,3 Antall senger Antall pasienter i løpet av året Antall middager produsert til hjemmeboende, matombringelse Kostnad pr bruker, brutto Antall årsverk 88, ,2 91,2 Resultat Brukertilfredshet * - 5,2-5,2 Medarbeidertilfredshet 4,6-4,7 - Antall samarbeidsavtaler Antall møter samarbeidsutvalg Sykefravær (i %) 12,0 12,9 13,0 11,4 Økonomisk resultat (i %) * Skala 1-6 Kvalifisering Nøkkeltall Antall flyktninger og familiegjenforente med rett til norskopplæring 34* Antall flyktninger ankommet i femårsperioden Antall brukere i sysselsettingstiltak henvist fra kommunale virksomheter 12 9 Antall brukere i sysselsettingstiltak henvist fra NAV Antall tildelte timer dagaktivitet LAOS per uke 176,5 202 Antall tildelte timer voksenopplæring LAOS Antall i introduksjonsordning i løpet av året Totalt antall årsverk** 3,2 6 17,5 19,35 Resultat Brukertilfredshet *** - 5,1-4,7 Medarbeidertilfredshet 4,7-4 - Antall samarbeidsavtaler Antall møter samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 4,5 1,4 7,5 4,2 Økonomisk resultat (i %) * I tilegg til flyktninger gjelder dette også innvandrere med rett til norskopplæring, men uten rett til introduksjonsstønad. ** Antall årsverk gjelder kun for Flyktningetjenesten fram til *** Skala

34 Nav Nøkkeltall Antall mottakere av sosial stønad inkl. Kvalifiseringsprogrammet Mottakere av sosialstønad i % av voksenbefolkningen 5,9 5,3 5,5 4,9 Brutto driftsutgifter til sosial stønad pr mottaker Brutto driftsutgifter pr sosialhjelpsmottaker Resultat Brukertilfredshet * Medarbeidertilfredshet ** 4,6-4,3 - Antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 2,92 10,0 4,5 8 Antall kvalifiseringsprogram Andel ordinære arbeidssøkere som har fått oppfølging de siste tre mndr. (i %) Andel i alderen år som har vært ledig i minst 3 mndr. og som har fått oppfølging. (i %) Økonomisk resultat (i %) * Skala 1-6 ** Det er innført statlig eletronisk målesystem (HKI) for medarbeidertilfredshet i NAV. Barnevernstjenesten Nøkkeltall Andel barn med barnevernstiltak ift. innb år. (i %) 4,9 6,3 6 6,3 Kostnad pr barn under tiltak utenfor opprinnelig familie Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie Totalt antall årsverk 7,5 6,5 6,9 6,9 Resultat Brukertilfredshet * - - 4,3 Medarbeidertilfredshet 5,1-4,2 - Antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 7,9 3,5 17,0 11 Økonomisk resultat (i %) * Skala Årsmelding 2012 Løten kommune

35 Helse og familietjenesten Nøkkeltall Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 pr. år, i kroner Antall nyfødte siste år Antall barn 0-6 år Antall barn 6-19 år Totalt antall årsverk ,8 Resultat Brukertilfredshet * - 5,4-5,3 Medarbeidertilfredshet 5,2-5,1 - Antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 10,5 9,0 2,4 2,5 Økonomisk resultat (i %) * Skala

36 Hendelser i lokalsamfunn Trættebergstipend-utstilling Marthe Samuelsen mottok Hallvard Trættebergs stipend i 2011, og "kvitterte" i 2012 med utstilling i Løten i galleri Natthagen. Superverter Løten kommune etablerte i 2012 et frivillig tiltak, Superverter, i samarbeid med Hamarregionen Utvikling. Disse bidrar under mange arrangementer og i lokalmiljøet for å gi en god velkomst til dem som besøker Løten. Kulturprisen 2012 Kulturprisen for 2011 ble delt ut i 2012 til Løiten Sangforening, som også var 160-årsjubilant i Prisen ble delt ut under kommunens kulturkonferanse, som foregikk på Bøndsen. 36 Årsmelding 2012 Løten kommune

37 Resultat lokalsamfunn Plansjef: Yngvar Pederstad Tjenesteområdet lokalsamfunn omfatter virksomhetene Teknisk drift, Teknisk forvaltning og Kultur, informasjon og service KIS. Plansjefen har overordnet ansvar for området. Til plansjefen er det direkte tilknyttet en rådgiverstilling, som arbeider med eiendomsskatt og ulike prosjektarbeid. I 2012 omfattet dette blant annet innføring av kvalitetssikringssystemet EQS og risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen. TEKNISK DRIFT har hatt stabil bemanning, ikke sykefravær og høy aktivitet i Det er gjennomført asfaltering i boligfeltet Fløta Nord, av Hilda Løvliens veg og Ånestad næringsområde. VA-anlegget Trættebergstugutua Kvernhuslykkja (2 050 m) ble ferdig. Det ble også bygget fotopunkt ved Englaug østre. Flere anlegg som skal gjennomføres i 2013 har blitt prosjektert i Dette omfatter avløpsanlegg i Skrinhagan, VA-anlegg Skauen Reksla og tomtefeltutbygging i Håvegen på Bergum og Norderhovskogen. TEKNISK FORVALTNING har ansatt ny GIS-konsulent, har hatt lavt sykefravær og høy aktivitet i Adresseringsarbeidet går mot slutten, da alle boligeiendommer ble ferdig adressert i løpet av året. Nå gjenstår bare hytteområdene i Budorfjellet. Arbeid med miljøtiltak i henhold til energi- og klimaplan har kommet godt i gang. Det er i løpet av året bevilget mange tilskudd til utskifting av gammel vedovn, og det har blitt satt i gang miljøsertifisering av de kommunale barnehagene. Av planarbeid må nevnes at reguleringsplan for ny trasè for riksveg 3/25 gjennom bygda ble vedtatt i januar - etter en lang og omfattende prosess Tomtesalget har tatt seg noe opp igjen i løpet av året, spesielt har det blitt fart på boligbyggingen på Slettmoen nord. Det har også blitt solgt tomter på Ådalsbruk (Fløta) og ved Jønsrud. KULTUR, INFORMASJON OG SERVICE - KIS har hatt et merforbruk i forhold til budsjettet som i hovedsak er dekket opp av tidligere ubrukte midler på disposisjonsfond. Udekket merforbruk er på 0,8 %. Bente Hagen begynte som ny virksomhetsleder for KIS i august Som vanlig har det blitt arrangert kulturkonferanse, kulturprisutdeling og organisert deltagelse på Pultost- og akevittdagene. KIS har også deltatt i flere samarbeidsprosjekter med Hamarregionen Reiseliv og Hamarregionen Utvikling, samt et omfattende telefoni-prosjekt. Informasjonsrådgiveren har arbeidet med planlegging og gjennomføring av innhold og utseende på kommunens nye nettsider. Dette har pågått gjennom hele året, og har krevet stor ressursinnsats mot lanseringen i februar Kommunen har i løpet av 2012 åpnet fotopunktet ved Englaug østre, det nye Munch-senteret på Klevfos, og Munch-sti med flere informasjonstavler. 12. desember 2012 ble Munchs 149-årsdag markert på Klevfos med historiens første Skrik-tog og lansering av boka Munchs første strek av Åse Krogsrud, utgitt på oppdrag fra Løten kommune. I tillegg ble kroner utdelt til lag og foreninger som ønsker å ha arrangement i 2013 med Munch-tilknytning. Kulturskolen har i 2012 fått prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet til å gjennomføre ulike prosjekter: kroner til digital forestilling i samarbeid med Løten ungdomsskole, kroner til "Kulturventiler" i samarbeid med alle barneskolene og kroner til det regionale slagverkprosjektet "Battuo". I tillegg er det mottatt kroner fra Norsk kulturskoleråd til å gjennomføre matkulturprosjektet Kul Mat. Kulturskolen gjennomførte også karneval, kirkekonsert, digital forestilling og mange stasjonskonserter, samt deltok på andre arrangementer som lag og foreninger i Løten har med kulturelle innslag. Sentralen miljøsenter har hatt drift som vanlig, med Sentralen torv fire ettermiddager i uka og åpent på kveldstid tre kvelder i uka. Sentralen miljøsenter har arrangert Åpen hall, Ferieklubben og Ungdommens kulturmønstring, og deltatt i prosjekt TrafikkLykke. PLANSSJEFEN Plansjefen deltar i interkommunale samarbeid innen brannvesen, landbruk, næring og arkiv samt vann, avløp og renovasjon. Det fremmes særskilte årsmeldinger for disse samarbeidene/selskapene. I 2012 ble felles kommunedelplan for avfall utarbeidet og behandlet som høringsforslag. Arbeid med felles kommunedelplan for vann og avløp ble igangsatt. Selskapet for interkommunalt arkiv, IKA Øst IKS, ble etablert med daglig leder våren

38 Teknisk drift Nøkkeltall Andel husstander med kommunal vannforsyning (i %) Driftsutgifter vannforsyning per tilknyttet innbygger Andel boliger med kommunalt avløp (i %) Antall årsverk 4,6 5,6 5,0 5,0 Resultater Brukertilfredshet * 4,8 Medarbeidertilfredshet* 4,2-4,5 - Sykefravær (i %) 1,1 5,2 5,8 0 Partnerskap antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Økonomisk resultat (i %) * Skala 1 6 Teknisk forvaltning Nøkkeltall Antall husholdninger for avfallshåndtering Antall abonnenter for septiktømming Nye boligtomter Tilgjengelige boligtomter Behandlede byggesøknader * 151* 126* Antall delingssaker Antall kartforretninger Antall årsverk Resultater Brukertilfredshet* 4,9 - - Medarbeidertilfredshet* 5,1 4,8 - Sykefravær (i %) 6,1 1,3 3,3 2,1 Partnerskap antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Økonomisk resultat (i %) *) Skala 1-6 **) Det som tidligere het meldingssaker har blitt søknadspliktige tiltak fom Derfor har antall behandlede byggesaker økt betydelig. 38 Årsmelding 2012 Løten kommune

39 Kultur, informasjon og service (KIS) Nøkkeltall Aktive lag og foreninger Ukentlige telefon-henvendelser til servicekontoret (gjennomsnitt) Ukentlig personlig frammøte ved servicekontoret (gjennomsnitt) Ikke målt Ukentlige besøk på hjemmesida (gjennomsnitt) Antall elever i kulturskolen Antall årsverk 12,5 13,5 13,5 13,5 Brukertilfredshet* Servicekontor 5,7 - - Brukertilfredshet* Kulturskolen 5,3 Resultater 5,2/5,0** Medarbeidertilfredshet* 5,1-4,5 - Sykefravær (i %) 2,0 5,9 5,6 6,4 Partnerskap antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Økonomisk resultat (i %) * Skala 1 6. ** Tallene gjelder henholdsvis elever og foresatte. Løten kommune Kommunal planstrategi Vedtatt av Kommunestyret , sak 57/12 Over: I 2012 ble fotopunktet ved Munchs fødested bygget og etablert som en attraksjon i området. Etableringen var et samarbeid mellom Teknisk drift og Kultur, informasjon og service. Til venstre: Kommunen utarbeidet et planstrategi, som skisserer mulighetene innen forarbeidet for ny arealplan. 39

40 Arrangementer for ansatte Erkjentlighetsgaver Fra utdeling av erkjentlighetsgaver 2012 til medarbeidere som har vært ansatt i 15 år Fra utdeling av erkjentlighetsgaver 2012 til medarbeidere som har vært ansatt i 25 år Glimt fra trivselsuka 2012 (Amazing race Løten): Amazing race i Løten bestod av ballspill, vedstabling, besøk i hoppbakken, i tillegg til løping i Vingerjessa, besøk i trimstudio etc. Arrangementet var basert på lagarbeid, og var veldig populært blan de ansatte! 40 Årsmelding 2012 Løten kommune

41 Resultat stab Stabssjef: Tore Edvardsen Tjenesteområdet stab omfatter Økonomiseksjonen, Administrasjonsseksjonen, Bygg- og vedlikeholdsseksjonen, Renholdsseksjonen og fra 1. september en nyopprettet IKT-rådgiverstilling. Fra 1. august tok Tore Edvardsen over stillingen som stabssjef etter Frank Hauge. Staben utfører felles-/støttefunksjoner for hele kommunen. IKT (Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi) har blitt en stadig større del av vår hverdag. Kommunens tjenesteyting er helt avhengig av EDB. Den nytilsatte IKT-rådgiveren har derfor vært et strategisk viktig og riktig valg for kommunen. I 2012 ble det innført IP-telefoner med ny sentralbordteknologi for alle enheter i kommunen. Samtidig ble det endret nettverksplattform og e-postløsning for alle EDB-brukere. Bygg- og vedlikeholdsseksjonen har tatt i bruk programvare for styring av tilsyn og vedlikehold av bygg, som opereres av vaktmestrene med håndholdte enheter ute på det enkelte bygg. Dette gir oss bedret oversikt og fleksibilitet. Økonomiseksjonen har blitt tilført styrket kompetanse og kapasitet gjennom å ha fått overført en ansatt fra en annen avdeling. Det øker muligheten til å tilby økonomisk rådgivning til virksomhetene i kommunen. Resultatvurdering Flyttingen av Løten legesenter og Bristol legesenter høsten 2011 belaster også regnskapet for 2012 i Byggog vedlikeholdsseksjonen med kostnader som ikke var forutsatt. I tillegg fikk vi et år med vesentlig større skadebelastning enn tidligere år. Noe av dette skyldes vann (nedbør), men relativt store beløp har gått med til skader på tekniske anlegg, slik som ventilasjonsanlegg og fyranlegg. Arbeidet med energibesparende tiltak har fortsatt gjennom hele Tiltakene består i blant annet utskifting av vinduer på Løten Helsetun, montering av varmepumper, utskifting av lysarmaturer og overgang til LED-pærer utendørs. Bygg- og vedlikeholdsseksjonen viser dermed et svakere resultat enn budsjettert. Økonomiseksjonen har et underforbruk i Dette skyldes i hovedsak sykefravær som ikke er erstattet med vikar. Sykefraværet er nå i ferd med å stabilisere seg. Innfordring av kommunale krav har hatt fokus i Det har gitt resultater og vi er nå à jour med gamle saker. Større bruk av Basishallen og Løtenhallen enn det som var forutsatt i budsjettet, har gitt renholdsseksjonen et overforbruk i I januar 2012 gikk seksjonen over fra etterskuddsbetalt timelønn til forskuddsbetalt fastlønn. Det ble godt mottatt blant de ansatte, men har belastet seksjonen med 13 måneder lønn. Administrasjonsseksjonen har hatt et underforbruk i Lavere bemanning enn budsjettert forklarer noe av avviket, men også god koordinering av kurs og fellesopplæring har bidratt til det positive avviket. Det bidrar også positivt at det ikke har vært behov for å bruke midler til attføringstiltak eller juridisk bistand i Det har vært et hektisk år med flere store prosjekter. Blant annet deltar Løten kommune i prosjektet Saman om ein betre kommune i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Temaene her er redusert sykefravær, redusert deltidsarbeid, kompetansestrategi og rekrutteringsstrategi. Seksjonen arrangerte også en vellykket trivselsuke for ansatte høsten Økonomiseksjonen Nøkkeltall Antall årsverk Antall/andel E-faktura 1312/7,4 % 792 /6,9 % 1218/6,5 % 1165/5,8 % Antall manuelle bilag Andel korreksjonsbilag regnskap (i %) 2,9 3,3 1,7 0,9 Resultater Intern brukertilfredshet 4,9-5 Medarbeidertilfredshet 4,6-4,4 - Sykefravær (i %) 11,1 13,1 21,2 16,3 Økonomisk resultat (i %)

42 Administrasjonsseksjonen Nøkkeltall Antall årsverk ,3 Lønnsutbetalinger pr. år Antall søkerlister pr. år Antall lønnsforhandlinger pr. år Antall møter i Sentralt samarb.forum Antall møter i AMU/PRT 5/4 5/4 6 4/3 Antall møter i IA-utvalget Antall saker i AMU pr. år Antall saker i PRT pr. år Antall saker i IA-utvalget pr. år Resultater Intern brukertilfredshet - 5,2-5,3 Medarbeidertilfredshet 4,8-4,6 - Sykefravær(i %) 17,9 1,8 1,4 2,8 Økonomisk resultat (i %) Bygg- og vedlikeholdsseksjonen Nøkkeltall Antall årsverk 9,5 9,5 10,5 10,5 Antall kommunale bygg for vedlikehold Antall kvadratmeter for vedlikehold Gj.snitt forbruk energi i kwh pr kvm ,8 153,0 162,0 Resultater Intern brukertilfredshet 4,3-4,4 Medarbeidertilfredshet 4,3-4,7 - Sykefravær (i %) 1,3 4,5 5,0 6,4 Økonomisk resultat (i %) Renholdsseksjonen Nøkkeltall Antall årsverk 15,1 15,3 15,5 15,9 Antall kommunale bygg for renhold Antall kvadratmeter for renhold Antall kvadratmeter pr. årsverk Resultater Intern brukertilfredshet 4,9 4,9 Medarbeidertilfredshet 4,9-5,2 - Sykefravær (i %) 5,9 6,4 2,7 7,2 Økonomisk resultat (i %) Årsmelding 2012 Løten kommune

43 Resultat økonomi På de følgende sidene gjør vi rede for kommunens økonomiske utvikling med grunnlag i de transaksjoner som er registrert i 2012-regnskapet. Analysen tar utgangspunkt i hovedstørrelser og sentrale nøkkeltall i regnskapet. Kostra-analyse Innledningsvis gjengis noen nøkkeltall fra Kostra (Kommune-stat-rapporteringen) hvor kostnadsnivået i Løten kommune kan ses med tilbakeblikk på 2010 og 2011, og i sammenligning med tilsvarende nøkkeltall for fylkes- og landsgjennomsnitt. Nøkkeltall Løten 2009 Løten 2010 Løten 2011 Kommunegruppe 7 Fylket 2012 Landet 2012 Netto driftsutgift pr barn 1 5 år til barnehager Netto driftsutgifter til grunnskole pr innbygger 6 15 år Netto driftutgifter til SFO per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter pleie- og omsorg pr innbygger over 67 år Korrigerte brutto driftsutgifter pr hjemmetjeneste-mottaker Korrigerte brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brutto driftsutgifter sosialhjelp pr stønads-mottaker Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet Brutto driftsutgifter til helsestasjonsvirksomhet mv pr innbygger 0 5 år Netto driftsutgifter til kulturformål pr innbygger Brutto driftsutgifter vann pr tilknyttet innbygger Brutto driftsutgifter pr innbygger, kommunen samlet Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB Kostra) Økonomiske resultater Gjennom den økonomiske analysen redegjøres det for utviklingen i kommunens økonomi med grunnlag i de transaksjoner som er registrert i 2012-regnskapet. Analysen tar utgangspunkt i hovedstørrelser og sentrale nøkkeltall fra regnskapet. Kommunens regnskap består av balanseregnskapet, driftsregnskapet, investeringsregnskapet, økonomiske oversikter og noter. Balanseregnskapet er en oppstilling over kommunens økonomiske status ved regnskapsårets slutt. Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. I drifts- og investeringsregnskapet registreres all anskaffelse og all anvendelse av midler i løpet av året. Driftsregnskapet viser kommunens driftsutgifter/-inntekter og finansutgifter/-inntekter, mens investeringsregnskapet viser årets investeringsutgifter, inkludert utlån, og aksjekjøp med tilhørende finansiering. Netto driftsresultat og regnskapsresultat Kommunens netto driftsresultat i 2012 er på 8,633 millioner mot 22,988 millioner i Økt tilskudd til private barnehager, lavere tilskudd til ressurskrevende brukere enn forventet sammen med utgifter knyttet til innføringen av samhandlingsreformen kan i all hovedsak forklare nedgangen fra fjoråret. 43

44 Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt og korrigering for avskrivninger er gjort. Netto driftsresultat viser utviklingen av kommunens egenkapital. Netto driftsresultat er derfor det sentrale begrepet for vurdering av kommunens handlefrihet. Staten bruker netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. For å opprettholde en sunn økonomisk utvikling over tid bør netto driftsresultat utgjøre minst 3 % av driftsinntektene. inntektene kommunen sitter igjen med etter at kostnadene knyttet til løpende drift er dekket. Brutto driftsresultat er på kr og er redusert med om lag 2,5 millioner i forhold til foregående år. Kommunen har i 2012, som foregående år, hatt en sterkere utgiftsvekst enn den har inntektsvekst. Spesielt virksomheter med sterkt ressurskrevende brukere bidrar til lavt brutto driftsresultat, og dette tærer på kommunens reserver. Brutto driftsresultat viser hvor mye av de løpende Årsresultat Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Driftsinntekter Brutto resultatgrad 0,08 % 2,15 % 0,68 % 0,11 % Netto resultatgrad 0,39 % 3,02 % 5,35 %*) 1,90 %** Regnskapsmessig (mer-)/mindreforbruk Beløp i kroner *) Korrigert for ekstraordinært utbytte fra Eidsiva Energi er netto resultatgrad 1,46 %. **) Korrigert for ekstraordinært utbytte fra Eidsiva Energi er netto resultatgrad 1,94 %. Etter netto bruk og avsetninger til fond, herunder netto bruk av virksomhetenes driftsfond på om lag 2 millioner kroner, og overføring til investeringsregnskapet, får vi et kommuneregnskap som balanserer. Som tabellen over viser er dette en forverring på om lag 7,9 millioner kroner sammenlignet med Årets resultat framkommer som en følge av flere ulike forhold. Sum utbetalt tilskudd til ressurskrevende brukere ble om lag fire millioner lavere enn forventet. Samtidig ser vi en stor økning i tilskudd utbetalt til private barnehager, noe som har sammenheng med både økt sats og stor økning i antall barn. Vi ser også at samhandlingsreformen kostet mer enn midlene overført via rammetilskuddet. Kommunen har hatt en merinntekt på netto renter og avdrag, grunnet fortsatt lav rente i markedet, samtidig som renteinntektene er høyere enn forutsatt. Dette har bidratt til å få kommuneregnskapet i balanse. I tillegg fikk kommunen to millioner mer enn forventet fra Eidsiva i 2012, på grunn av forsinket oppstart av den nye ordningen. Det betyr at denne ekstrainntekten er et engangstilfelle. Virksomhetene og seksjonene samlet viser et merforbruk på om lag 8,5 millioner kroner etter avsetning til og bruk av driftsfond. De største avvikene i forhold til budsjett ser vi hos virksomheter med tunge ressurskrevende brukere. Sum frie inntekter ble om lag 3,5 millioner høyere enn forventet. Kommunens skatteinngang ble som budsjettert og bedre enn foregående år. Nasjonalt var skatteinngangen vesentlig høyere enn forventet, noe som fører til at Løten har fått om lag 3,2 millioner mer enn forutsatt i revidert budsjett i inntektsutjevning. 44 Årsmelding 2012 Løten kommune

45 Brutto og netto resultatgrad Brutto og netto resultatgrad beskriver forholdet mellom løpende utgifter og løpende inntekter. Brutto resultatgrad viser resultatet av den ordinære driften, det vil si utgifter til administrasjon og tjenesteproduksjon i forhold til de totale driftsinntektene. Indikatoren viser hvor stor andel av driftsinntektene som gjenstår for å dekke renter, avdrag og egenfinansiering av investeringer og avsetning til senere år. I netto resultatgrad er netto utgifter til renter og avdrag inkludert. Indikatoren viser dermed hvor stor del av inntektene kommunen sitter igjen med til finansiering av investeringer og avsetninger når alle løpende utgifter er betalt. Netto resultatgrad viser en kraftig nedgang sammenlignet med året før. Da var netto driftsresultat veldig høyt på grunn av ekstraordinært utbytte fra Eidsiva. I 2012 fikk kommunen også en ekstraordinær utbetaling fra Eidsiva på ca to millioner kroner. Korrigert for dette har kommunen en netto resultatgrad på 1,46 %. Brutto resultatgrad er på 0,11 %, ned fra 0,68 % i Kommunens utgifter har økt med 0,5 % mer enn inntektene. Til dels betydelig bevilgningsøkninger til virksomheter med ressurskrevende brukere gjennom året har bidratt til å svekke brutto resultatgrad Brutto resultatgrad Netto resultatgrad 45

46 Frie inntekter Frie inntekter består av skatteinntekter og statlig rammetilskudd, og utgjør selve grunnfinansieringen av kommunesektoren og fordeles gjennom inntekts- systemet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og inntektsutjevning Skatteinntekter Rammetilskudd Herav inntektsutjevning Sum frie inntekter Totale driftsinntekter Frie inntekter i % av driftsinnt. 61,5 63,4 61,9 68,9 Frie inntekter pr innbygger 29,6 33,5 34,4 39,6 Skatteinntekt pr innbygger 15,1 16,5 17,5 15,7 Skatt i % av landet 67,1 72,9 73,4 69,1 Skatt og inntektsutjevning i % av landet 91,5 93,1 93,8 93,5 Beløp i kroner Skatteinngangen i 2012 økte med 9,25 % eller 10,7 millioner kroner sammelignet med 2011, og ble som budsjettert. Kommunen har en skatt i % av landet som har økt med 0,5 %-poeng fra foregående år. Kommunen har fått en mye høyere inntektsutjevning enn forventet. Dette kan forklares med at skatteinngangen på landsbasis ble vesentlig høyere enn forventet i statsbudsjettet. Rammetilskuddet i 2012 var om lag 195,8 millioner, noe som er en økning på 15 millioner fra Hovedforklaringen til økningen er samhandlingsreformen Utvikling av frie inntekter per innbygger Løten Gruppe 7 Landet Hedmark Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter Brutto driftsutgifter Utgiftsvekst (i %) 13,7 4,2 6,7 6,6 Brutto driftsinntekter Inntektsvekst (i %) 10 6,4 5,1 6,0 46 Årsmelding 2012 Løten kommune

47 16 14 Fordeling av driftsutgifter Driftsutgiftertgifter Drifftsinntekter 80 % 60 % 40 % 20 % 0% 10* 11*-12* 13* 14* 15* Utgiftsveksten fra 2011 til 2012 er på 6,6 %. Inntektsveksten er høyere enn foregående, men lavere enn veksten i utgifter. Fordeling av driftsinntekter % 40 % 30 % *: Lønn og sosiale utgifter 11*-12*: Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 13*: Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon 14*: Overføringer 15*: Avskrivninger Lønn inkludert sosiale utgifter står for nær 2/3 av kommunens driftsutgifter. 20 % 10 % 0 % 160* 162*-169* 17* 180* 181*-189* 187* 100 % 80 % 60 % 21 % 17 % 45 % 50 % *: Brukerbetaling 162*-169*: Andre salgs- og leieinnteker 17*: Overføringer med krav om motytelser 180*: Rammetilskudd fra staten 181*-189*: Andre statlige overføringer (eks. 187*) 187*: Skatt på inntekt og formue Diagrammet viser fordelingen av kommunens driftsinntekter i 2010 sammenlignet med Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter gir uttrykk for det totale aktivitetsnivået i kommunen. Kommunens driftsutgifter (eksklusive interne overføringer) består av lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen, kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjonen og andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger. 40 % 8 % 8 % 20 % 26 % 25 % 0 % Oppvekst Lokalsamfunn Velferd Stab Netto driftsutgifter per tjenesteområde Diagrammet viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområde for 2011 og Velferd sin andel av netto driftsutgifter har økt i Dette som en konsekvens av samhandlingsreformen i tillegg til sterkt ressurskrevende brukere. 47

48 Likviditet Kommunestyret er pålagt et særlig ansvar for å vurdere likviditeten. Likviditet uttrykkes vanligvis gjennom likviditetsgrad I, II og III. Likviditetsgrad I angir forholdet mellom likvider og kortsiktig gjeld, og gir et uttrykk for i hvilken utstrekning kommunen evner å dekke sine kortsiktige betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Inn- og utbetalinger skjer på ulike tidspunkter og kommunen er avhengig av å ha en likviditetsbeholdning av en viss størrelse for å møte disse svingningene. Likviditetsgrad I bør være over 2. Likviditetsgrad II uttrykker forholdet mellom omløpsmidler (likvider + kortsiktige fordringer) og kortsiktig gjeld og bør være over 1 for å karakterisere likviditeten som tilfredsstillende. Likviditetsgrad III forteller noe om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. Den bør være større enn 0,5. Arbeidskapital er et begrep som ofte benyttes til å uttrykke kommunens likviditetssituasjon. Arbeidskapitalen uttrykker differanse mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Etter fylkesmannens normtall bør arbeidskapitalen utgjøre minimum 8-10 % av brutto driftsinntekter. For Løten utgjør arbeidskapitalen 27,0% pr Diagrammet viser utviklingen i Likviditetsgrad I, II og III i perioden 2009 til ,5 2 1,5 1 0, Omløpsmidler Herav kortsiktige fordringer Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad I 2,53 2,14 2,13 2,45 Likviditetsgrad II 2,48 2,06 2,09 2,29 Likviditetsgrad III 1,01 1,38 1,40 0,83 Beløp i kroner Gjeld Kommunens handlefrihet vil i stor grad avhenge av nivået på lånegjelden. Høy lånegjeld gir store kapitalutgifter i form av renter og avdrag. Anbefalt måltall for lånegjeldsgrad er 50 %. Gjeldsgraden tar utgangspunkt i forholdet mellom langsiktig gjeld mot langsiktig gjeld og egenkapital. Forholdstallet bør være lavest mulig. Forholdstall på 1 viser ingen egenkapitalfinansiering. Tabellen viser at gjeldsgraden ligger på samme nivå i 2012 som i de to foregående år. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår startlån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Gjeldsgraden omfatter dermed utlån hvis mottatt avdrag inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet Langsiktig gjeld * Langsiktig gjeld og egenkapital * Gjeldsgrad 0,72 0,53 0,54 0,55 Beløp i kroner * Korrigert for pensjonsforpliktelser og startlån fra Husbanken. 48 Årsmelding 2012 Løten kommune

49 Netto lånegjeld * (tall i kroner) Netto lånegjeld pr. innbygger (tall i hele kroner) Netto renter og avdrag inkl. aksjeutbytte (tall i kroner) Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter 2,94 % 2,30 % -1,44 %** 1,3 %*** Lånegjeld til investeringer i % av driftsinntekter 69,1 % 67,2 % 60,3 % 58,4 % * Langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, totale utlån og ubrukte lån ** Korrigert for ekstraordinært utbytte fra Eidsiva 1,97 %. ***Korrigert for ekstraordinært utbytte fra Eidsiva 1,7 %. Kommunens startlån i Husbanken til videreformidling til innbyggere utgjør totalt i overkant av 50 millioner per Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntekter 4,5 4 inntekt enn budsjettert grunnet gode renteavtaler. Også i 2012 fikk Løten en ekstraordinær utbetaling fra Eidsiva på om lag to millioner, da den nye ordningen med ansvarlig lån og renteinntekter på dette, sammen med mindre utbytte, kom senere i gang enn forventet. Korrigert for ekstraordinært utbytte er netto rente- og avdragsbelastning på 1,7 %. Per er kommunens rentesikringsfond på 6,192 millioner. Fondet er uendret i forhold til fjoråret. 3,5 3 2,5 Utvikling gjeld per innbygger 2 1,5 1 0, Løten Gruppe 7 Hedmark Landet Denne indikatoren viser hvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke renter og avdrag, og gir dermed et bilde på hvordan kommunens økonomiske handlefrihet utvikler seg. Fylkesmannen anbefaler at netto renter og avdrag ikke skal utgjøre mer enn 7 % av driftsinntektene. Vi ser at denne indikatoren er synkende i perioden. Netto finansutgifter utgjorde i ,7 millioner kroner, noe som er en forverring fra 2011 på om lag 11,7 millioner. Hovedårsaken til dette er det ekstraordinære utbyttet fra Eidsiva i Ellers har 2012 også vært et år med gode rentebetingelser. Kommunen har lavere renteutgifter enn forutsatt i budsjettet, og det samme gjelder også for renteinntekter. Her ses en høyere Løten Gruppe 7 Hedmark Landet 49

50 Oversikt over fond Fondsbeholdningen til en kommune sier noe om kommunens økonomiske handlefrihet. Det skilles mellom fire typer fond. Disposisjonsfond er finansiert av netto driftsresultat, og kan fritt brukes til dekning av utgifter både i driftsog investeringsregnskapet. Avsetningen er enten et resultat av årsbudsjettvedtak, eller gjennom politiske enkeltvedtak. Ubundne investeringsfond er fond som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i investeringsregnskapet, og er avsatt fra drift- eller investeringsregnskapet gjennom vedtak. Bundne investeringsfond er fond som er avsatt til bestemte formål i investeringsregnskapet. Midlene er bundet av eksterne aktører i form av for eksempel tilskudd, gaver og øremerkede midler. Bundne driftsfond er fond som er avsatt til bestemte formål i driftsregnskapet. Midlene er bundet av eksterne aktører i form av for eksempel tilskudd, gaver og øremerkede midler Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Sum fondsmidler Beløp i kroner Det største enkeltfondet er fond til premieavvik pensjon 12 millioner. Kommunen har 4,3 millioner på avdragsfond, 1,65 millioner til utvidet barnehagegaranti og 6,2 millioner på rentesikringsfond. Virksomhetenes/seksjonenes driftsfond er på 7,8 millioner. Disse er alle frie fond. Generelt disposisjonsfond er på 32 millioner. Investeringsutgifter utvikling Regnskapet for 2012 viser brutto utgifter i investeringsregnskapet på i alt 43,38 millioner, herav 26,443 millioner i anleggsmidler. Investeringer i anleggsmidler Utvikling av frie fond Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Fotopunkt ved Englaug ble bygd og ferdigstilt etter planen i Uteområdet ved Lund skole ble mer omfattende enn forutsatt. Når prosjektet er ferdig vil man ha gjort både masseutskift og lagt ny asfalt på parkeringsplassen i tillegg til å ha bygd ny utebod. Deler av dette ble gjort i 2012, resten vil bli ferdigstilt i 2013, med en ytterligere bevilgning i 2013-budsjettet. 50 Årsmelding 2012 Løten kommune

51 Arbeidet utomhus, med asfaltering, tilsåing osv. i Sykehusveien 2 ble ferdigstilt innenfor vedtatt revidert budsjettramme. Ved Løten Helsetun er det byttet vinduer og ytterdører i gammel del av post 1 og post 2 samt underetasje i samme fløy. Det er medgått ca 1,9 millioner i Prosjektet vil bli ferdigstilt i Investeringer innenfor vann og avløp har vært vesentlig lavere enn budsjettert i Dette skyldes at en stor del av rammen for 2011 ble rebudsjettert i 2012, og at man i 2012 kun har gjort investeringer som tilsvarer tilnærmet opprinnelig årlig ramme til vannog avløpsprosjekter. For fullstendig oversikt over investeringsprosjekter vises det til note 11 i vedlegg. Legesentrene flyttet ut fra 2. etasje på Mega. Arbeidet med å klargjøre deres tidligere lokaler ble ferdigstilt i 2012, men ble mer kostbart enn antatt. Finansiering av kommunens investeringer Diagrammet viser hvordan kommunen har finansiert sine investeringer i 2010 og Egenfinansieringsandelen (fond og driftsinntekter) utgjør 15 %. I følge budsjettet skulle finansieringen av investeringer som ble rebudsjettert i 2012, finansieres ved bruk av fond. I 2011 ble det tatt opp lån for å finansiere de rebudsjetterte investeringene. Forutsetningen da var at finansieringen i budsjettet for 2012 skulle gjøres ved bruk av ubrukte lånemidler. I budsjettet ble det lagt inn som bruk av fond. Kommunen har i ettertid valgt å gjøre det som framstår som mest riktig, selv om dette ikke samsvarer med det vedtatte budsjettet. Det vises for øvrig til note

52 Finansforvaltning Kommunestyret vedtok i 2010 et nytt finansreglement som er tilpasset ny forskrift om kommunenes finansforvaltning. Reglementet stiller krav til rapportering minimum tre ganger per år, i tertialrapportene og årsmeldingen. Reglementet ble revidert januar Finansreglementet angir rammene for Løten kommunes plassering av kortsiktig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen. Reglementet åpner ikke for plassering av langsiktige finansielle aktiva. Bank / finansinstitusjon Bankinnskudd Innskudd Avkastning 2012 Gj.snitt. rente i % Sparebanken Hedmark, konsernkonto ,25 % Sparebanken Hedmark, særvilkår ,35 % DnB, særvilkår ,15 % SR bank1, obligasjonslån ,60 % Sparebanken + obligasjonslån ,30 % Sparebanken MidtNorge Fastrente ,60 % Fastrente Nordea* ,60 % DnB Startlånsmidler ,10 % Sum likvider Tall i *) Fastrenteinnskuddene, hver på 5 millioner +renter, har en bindingstid på 1 år, med forfall , og , og rente kapitaliseres etterskuddsvis. Fastrenteinnskudd i SPB midt har forfall Årsmelding 2012 Løten kommune

53 Risikoeksponering Kommunen har i dag liten risikoeksponering. Ut over en rentebærende obligasjon i sparebanken og sparebank1 Rogaland og et garantispareinnskudd i DnB-liv, er alle midler plassert i bankinnskudd. Lån til flytende rente utgjør ca 60 millioner mer enn plassert likviditet som vil få en parallell utvikling ved endring i rentenivået. Mulighetene for alternativ plassering av overskuddslikviditet vurderes fortløpende gjennom året. Det er muligheter for høyere avkastning om vi går inn i andre plasseringsformer. Dette vil bli vurdert videre innenfor de retningslinjer vi har for akseptabel risiko. Forvaltning av kortsiktig likviditet Bank / låneinstitusjon Restgjeld Restgjeld %-vis andel av lånegjeld Renteform Startlån Husbanken ,8 % Flytende Sum ,7 % Lån til investeringsformål Husbanken ,0 % Flytende Kommunalbanken ,7 % Flytende KLP Kommunekreditt ,5 % Flytende DnB NOR, sertifikatlån ,1 % Fast, SWAP Sum ,2 % Total lånegjeld % Tall i kroner Plasseringen og forvaltningen av kortsiktig likviditet er i henhold til vedtatt strategi i finansreglementet. En litt mer aktiv plassering av likviditet enn tidligere har så langt i år gitt en meravkastning på opp mot 1 % på tilgjengelige midler i forhold til tidligere praksis med å ha det på ordinær konsernkonto. Forvaltning av gjeldsporteføljen Kommunens samlede lånegjeld per 31. desember 2012 er 365,9 millioner, herav utgjør startlån 53,3 millioner. Låneporteføljen til investeringsformål består av 14 enkeltlån. Av disse løper 13 til flytende rente og ett lån med rentebinding fram til januar Per 31. desember 2012 løper 76,3 % til flytende rente og 23,7 % på fast rente. Renterisiko håndteres ved at det i årsbudsjettet budsjetteres med en renterisikomargin på inntil 0,5% utover nivået på flytende rente i budsjett- og økonomiplanperioden på budsjetteringstidspunktet. Dette er ikke gjort for 2012 på grunn av at rente-risikofondet var opp mot maksgrensen. Det har for 2012 likevel blitt lavere netto finanskostnader enn budsjettert på grunn av en gunstig renteutvikling og meravkastning på innestående midler. Plasseringen og forvaltningen av kortsiktig likviditet er i henhold til vedtatt strategi i finansreglementet. Renterisikofondet er på 6,192 millioner. Det utgjør 1,69 % av samlet lånegjeld inkl startlån, og 1,96 % uten startlån. Fondet ligger med dette under finansreglementets øvre grense på 2 %. 53

54 Regnskapsrapporter og noter Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tall i kroner Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 2011 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Årsmelding 2012 Løten kommune

55 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Tall i kroner Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 2011 Netto driftsutgifter pr Virksomhet Rådmannen Stabssjef Økonomiseksjonen Administrasjonsseksjonen Bygg- og vedlikeholdsseksjonen Renholdsseksjonen Felles Kommunalsjef velferd Hjemmebasert omsorg Bolig, rehabilitering og aktivisering Løten helsetun Kvalifisering NAV Barneverntjenesten Helse og familietjenesten Kommunalsjef oppvekst Jønsrud barnehage Lund barnehage Ryli barnehage Skøienhagan barnehage Ådalsbruk barnehage Jønsrud skole Lund skole Østvang skole Ådalsbruk skole Løten ungdomsskole og bibliotek Plansjef Teknisk drift Teknisk forvaltning Kultur, informasjon og service Eiendomsskattekontoret Politisk ledelse Selvkost plansjef Felles reserver Andre statstilskudd Finans Avskrivninger og framtidige pensjonsforpliktelser Netto for virksomhet

56 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Tall i kroner Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig Budsjett 2012 Regnskap 2011 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler (jf. skjema 2B) Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Årsmelding 2012 Løten kommune

57 Regnskapsskjema 2B -investeringsregnskapet fordelt på prosjekt Tall i kroner Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 2011 Fra regnskapsskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på Prosjekt Vedlikehold kirkeeiendom Trafikksikkerhetstiltak Fast dekke/rehab. komm.veger Uteområder sykehjemmet Uteområde Lund Utsmykking Østvang Gang- og sykkelveg Veen Vann og avløp (felles) Gamle tomtefelt Opparb. tomteområder Boligtomter Slettmoen Fløta nord Budor nord Dahlselv bru VA-anlegg Kjøsødegårdsvegen VA Rogstad-Trættebergstugutua Rømma, Reksla, Vestgård Påkostninger Tingberg Kjøp/salg av utleieboliger Boliger for funksjonshemmede Næringstomter VA-Veenslivegen ENØK-tiltak Løten u-skole, oppussing av formingsfløy VA-Budor H Svømmebasseng Jønsrud Mega 2. etasje Basishall Ånestad næringspark Veenshøgda og kirkevangen Vinduer - Løten helsetun Vann - Kurud Kabling gatelys VA Kvernhuslykkja Munch-senter Nye lokaler Løten ved og service og ATG Asfaltering Helsetunet Seglavegen VA P3 Kilde Kjøp Seglavegen Fortau Sykehusvegen

58 REGNSKAPSSKJEMA 2B - FORTS. Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Tall i kroner Regnskap 2012 Regnskap 2011 Fotopunkt Englaug Skøienhagan - utenomhus Tingberg-ventilasjonsanlegg K-sal Gang og sykkelvei Løten-Ådalsbruk Vegtiltak-felles VA Vestbygdvegen VA-Skrinhagan Ventilasjon Tingberg Uthus Skøienhagan VA Skauen-Reksla Håvegen Sum fordelt balanseregnskapet Tall i kroner Note Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER OG ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 10, Utstyr, maskiner og transportmidler 10, Utlån Aksjer og andeler 6, Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital Årsmelding 2012 Løten kommune

59 BALANSEREGNSKAPET FORTS. Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2011 Regnskap 2010 LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti 0 0 Løten Ingar Dahl Regnskapsansvarlig Tollef Imsdalen Rådmann 59

60 Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 2011 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Årsmelding 2012 Løten kommune

61 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT, FORTS. Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 2011 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

62 Økonomisk oversikt - investering Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 2011 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjensteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert Årsmelding 2012 Løten kommune

63 Note 1, regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering (jmf. Krs 6) Løten kommune sitt regnskap er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i Kommuneloven, forskriftene og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper Anordningsprinsippet er retningsgivende i kommunalt regnskap og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser alle løpende inntekter og kostnader gjennom året, og resultatet for året. Investeringsregnskapet viser kommunens investeringer og hvordan disse er finansiert. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet foretas ikke. Alle kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført etter bruttoprinsippet. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, uavhengig av om de er betalt innenfor året. Etter oppgave fra kommunens lånegivere er påløpte renter på langsiktig gjeld pr. 31. desember bokført i driftsregnskapet med motpost kortsiktig gjeld. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning 13 skal det settes opp en note som viser kommunens pensjonskostnader og premieavvik. Premieavviket er differansen mellom pensjonskostnad og premieinnbetaling. Premieavviket skal amortiseres over ett eller 15 år. Løten kommune har valgt å amortisere over ett år og hele premieavviket er derfor kostnadsført. Det vises til note 3 om pensjonskostnader. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning av anleggsmidler. Kostnader som påløper for å opprette anleggsmidlets kvalitetsnivå utover standarden ved anskaffelsen, føres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommuneloven 50. Annen gjeld er kortsiktig gjeld. Kommunal- og regionaldepartementet har fastsatt endring i regnskapsforskrift for kommuner og fylkeskommuner vedrørende likviditetsreserve som egenkapitalkonto. Denne innebærer at likviditetsreserven ble faset ut i Tidligere endringer av regnskapsprinsipp, som er blitt ført mot likviditetsreserven, er overført egen konto for endring av regnskapsprinsipp. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdis prinsipp. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende. Avsetning til tap er vurdert ut fra forsiktighetsprinsippet. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Det benyttes lineær avskrivning i hht. regnskapsforskriftens bestemmelser. Avskrivninger påbegynnes året etter anskaffelsen. Avsetninger Kommunen har etablert praksis for at salg av tomter i investeringsregnskapet i sin helhet skal avsettes til ubundet investeringsfond, uavhengig av budsjettert beløp på gjeldende poster, med mindre investeringsbudsjettet trenger hele eller deler av beløpet for å finansiere andre investeringer. Mva-plikt og Mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-lovgivningen for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Inngående fakturaer er generelt merverdiavgiftsbehandlet i henhold til fakturadato, mens nettoutgiften er periodisert til korrekt regnskapsår. Dette gjelder både forskudds- og etterskuddsbetalte fakturaer. Av refunderte mva-midler på investeringer er kom- 63

64 munene fra 2010 pålagt å tilbakeføre deler av dem til finansiering av investeringer. For 2012 utgjør dette 60 % av mottatt refusjon. Ved omdisponering av kommunale eiendommer til bruk som har annen mva-behandling enn opprinnelig, vil det foretas en gjennomgang av mva-behandlingen for eventuell justering av mottatte refusjoner Organisering av kommunens virksomhet Løten kommune er organisert i en to-nivåmodell med 20 virksomheter, organisert under to kommunalsjefer og en plansjef, og fire stabsseksjoner, underlagt stabssjef. Den samlede virksomheten til kommunen er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, med unntak av brannvesen og IT-tjenester, som er organisert som interkommunale samarbeid, samt vann/ renovasjon, som er organisert som IKS sammen med nabokommuner. I tillegg et det et interkommunalt samarbeid om PPT-tjenester og et interkommunalt landbrukskontor. Det vises til note 4, 5 og 6 for nærmere opplysninger om kommunens økonomiske forhold til disse virksomhetene. Note 2, endring i arbeidskapital (f 5 nr 1) Balanseregnskapet Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskapet Beløp Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse 0 Tall i hele kroner 64 Årsmelding 2012 Løten kommune

65 Note 3, pensjonskostnader 2012 Løten kommune har kollektive pensjonsordninger (tjenestepensjonsordninger) for sine ansatte. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemt. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Fremtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningene sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjonen og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) SPK KLP Sum 2012 Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Årets pensjonspremie til betaling (inkl. adm.) Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik(f 13-1 bokstav E) Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift Estimatavvik (F 13-3 bokstav D) Estimert pensjonsforpliktelse pr Faktisk forpliktelse pr Estimatavvik forpliktelser bokført Estimerte pensjonsmidler pr Faktiske pensjonsmidler pr Estimatavvik pensjonsmidler regnskapsført Estimatavvik pr Estimatavvik fra tidligere år Akkumulert estimatavvik Tall i hele kr 65

66 Note 4, kommunens garantiansvar (f 5 nr 3) Beløp pr Utløper Gitt overfor - navn / lån år HIAS IKS (Kommunalbanken lån )* 0, , LØTEN FOTBALLKLUBB (Sparebanken Hedmark lån ) , , LØTEN FOTBALLKLUBB (Sparebanken Hedmark lån ) , , Sum garantiansvar , ,00 * Andeler solgt i 2011 og garantiansvaret ble overført til ny eier i avtalen, men er ikke slettet i kommunalbanken. Note 5, krav på/gjeld til kommunale foretak Løten kommune har ingen krav på eller gjeld til kommunale foretak. Note 6, aksjer og andeler varig eie (f 5 nr 5) Selskapets navn Eierandel i selskapet Balanseført verdi 2012 Balanseført verdi 2011 KUF-fondet i Innlandet AS Tekstilvask innlandet AS 2 % AL Biblioteksentralen 7 andeler Hedm. Interkom. Avløpssamb. IKS 8 % Eidsiva energi AS * 1,951 % Mjøsanker AS 6,43 % Coop Løten BA 1 andel IKA Øst 14,2 % Hedmark revisjon IKS 6,1 % - - OBOS 50 andeler KLP egenkapitalinnskudd Sum Alle aksjeposter er balanseført til laveste verdi av kostpris og markedsverdi * Eidsiva Energi AS har 4 aksjeklasser. Løten kommunes aksjer er fordelt slik pr : A-Aksjer (Ingen eierbegrensninger) B-Aksjer (offentlig eie) C-Aksjer (lokalt offentlig eie) (Gir fortrinnsrett ved kjøp og salg av aksjer) Totalt antall aksjer Årsmelding 2012 Løten kommune

67 Note 7, avsetninger og bruk av fond (f 5 nr 6) Disposisjonsfond Beholdning Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet Avsatt til fond i driftsregnskapet Beholdning Bundne driftsfond Beholdning Bruk av fondene i driftsregnskapet Bruk av fondene i investeringsregnskapet Avsetninger til driftsregnskapet Beholdning Ubundne investeringsfond Beholdning Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beholdning Bundne investeringsfond Beholdning Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beholdning

68 Note 8, kapitalkonto (f 5 nr 7) DEBET KREDIT Saldo 1.1. (underskudd i kapital) Saldo 1.1. (kapital) ,22 Debetposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,27 Avskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,69 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,60 Kreditposter i året: Aktivering fast eiendom og anlegg Aktivering utstyr, maskiner og transportmidler Oppskrivning fast eiendom/anlegg ,31 Salg aksjer/andeler Kjøp av aksjer/andeler 8 773,12 Nedskrivning aksjer/andeler ,00 Oppskrivning av aksjer/andeler Redusert egenkapitalinnskudd KLP Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Avdrag på utlån - driftsregnskapet Utlån - driftsregnskapet ,82 Avdrag på utlån - investeringsregnskapet ,56 Utlån - investeringsregnskapet ,44 Avskrivning på utlån - driftsregnsk. Avdrag på eksterne lån ,00 Avskrivning på utlån - investeringsregnskapet Avdrag på Startlån ,00 Bruk av lånemidler ,90 Ekstraordinære avdrag Startlån ,00 Bruk av midler fra eksterne Startlån ,44 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,81 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler (reduksjon) Endring pensjonsmidler (økning) ,00 Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenl.lån Balanse (kapital) ,64 Balanse (underskudd i kapital) , ,91 68 Årsmelding 2012 Løten kommune

69 Note 9, salg av finansielle anleggsmidler (f 5 nr 8) KUF-fondet i Innlandet ble oppløst i Opprinnelig innskutt kapital fra Løten kommune var kr Ved regnskapsavlutningen i 2010 ble kapitalen nedskrevet med kr Etter oppløsningen fikk kommunen tilbakebetalt kr Det er med dette inntektsført kr i årets regnskap. Note 10, anleggsmidler EDButstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. SUM Anskaffelseskost Årets tilgang Årets avgang Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Netto akk. og rev. nedskrivninger 0 Akk. avskr. og nedskr Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivninger 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær 69

70 Note 11, oversikt over nybygg og nyanlegg Anlegg og finansiering Opprinnlig budsjettramme Utgiftsført Tidligere Endelig budsjett 2012 Medgått 2012 Trafikksikkerhetstiltak Fast dekke/rehab. komm. veger Totalt Investert Gang og sykkelveg Veen Veenshøgda og Kirkevangen Kabling gatelys Fortau sykehusveien Gang og sykkelveg Løten-Ådalsbruk Anslag gjenstående kostnad Felles budsjettramme veg og trafikksikkerhet Sum Veg/trafikksikkerhet Boligtomter Slettmoen (89 170) Boligtomter Slettmoen ( ) Boligtomter Fløta Nord Sum tomter ( ) Budor Nord Rømma/Reksla/ Vestgård VA - Budor H ( ) Vann Kurud Kvernhuslykkja P3 Kilde VA Vestbygdvegen VA-Skrinhagan VA Skauen-Reksla Håvegen Sum vann-avløp Sentrumsplan - Uteområder sykehjemmet Uteområder Lund Påkostninger Tingberg Kjøp/salg av utleieboliger ( ) Boliger for funksjonshemmede ENØK tiltak Formingsfløy LUS Svømmebasseng Jønsrud Ombygging 2.etg. Mega Ånestad næringspark Vinduer Løten helsetun Munch-senter Nye lokaler Løten ved og service/ ATG Fotopunkt Englaug Ventilasjon Tingberg Uthus Skøienhagan Sum andre prosjekter Årsmelding 2012 Løten kommune

71 NOTE 11, OVERSIKT OVER NYBYGG OG NYANLEGG, FORTS. Endelig budsjett 2012 Medgått 2012 TOTAL KOSTNAD INVESTERINGER: Inntektsposter/korreksjoner Salgsinntekter Bruk av driftsfond Tilskudd til kirken (ikke aktivert her) Refusjon fra andre Sum investering i anleggsmidler (2A) SAMMENDRAG FINANSIERING: Overføring fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Mottatt statstilskudd Bruk av lånemidler Tilskudd fra andre Mottatt tippemidler Avsetning til ubundet investeringsfond ( ) Statstilskudd boliger SUM Note 12, langsiktig gjeld og avdrag Kommunen beregner minste tillatte avdrag, jf. kommuneloven 50 nr 7, ved å beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf KL 50 nr 1 og 2) mulitplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet kr ,72 Beregnet miste tillatte avdrag kr ,67 Avvik kr 41,05 Løten kommune betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på låneinstitusjon KLP Kommunekreditt Kommunalbanken Husbanken (eksl Startlån til videreutlån) DnB sertifikatlån* Avsatt ekstra avdrag, ikke betalt pr Kommunens totalte langsiktige gjeld Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser Langs.gjeld Fast rente Rentebytteavtale * ,80 % Langsiktig gjeld med flytende rente : Investeringer i selvkostområder med rentegodtgjørelser Investeringer med rentekompensasjon fra Husbanken Netto rentefølsom gjeld * Rentebytteavtalen er knyttet opp mot sertifikatlånet og utløper i januar Sertifikatlånet er en 3-månedlig rulleringsavtale som løper til juli

72 Note 13, regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk Regnskapsmessig mindreforbruk/(merforbruk) under egenkapitalen i balansen er satt sammen som følger: Regnskapsår Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Note 14, vesentlige forpliktelser Opplysning om vesentlige forpliktelser (akkumulerte forpliktelser pr og fordelingen pr år) for kommunen som f. eks. leasingavtaler, langsiktige leieavtaler og vesentlige driftsavtaler med private knyttet til drift av kommunale tjenester. Leaset utstyr Leverandør Avtalestart Avtaleslutt Gjenstående forpliktelse pr Biler - Hjemmebasert omsorg Autoplan Medio mars 2010 Medio mars 2013 kr Biler - Hjemmebasert omsorg Autoplan Medio mai 2010 Medio mai 2013 kr Kopimaskiner - Løten komm. Konica Minolta kr Sum leasing kr Note 15, selvkostområder Resultat 2012 Balansen Avfall Vann Avløp Feiing Vann Budor Avløp Budor Septik Sum Inntekter Kostnader Over(+)/ underskudd (-) Indirekte kostnader Tap på fordringer Andel tidl. udekkede kostnader Kapitalkostnader Kalk. renteinnt. avgiftsfond Årets dekningsgrad i % 1) 107,24 % 96,87 % 95,85 % 89,78 % 106,62 % 112,04 % 100,00 % 99,85 % Avsetn(+)/ bruk av (-) dekn. gradfond Dekningsgradsfond pr ) ) Årets dekningsgrad før evt.avsetning/bruk av dekningsgradsfond. 2) Dekningsgradsfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. Det er ikke opparbeidet fond for feiing og avfall. 72 Årsmelding 2012 Løten kommune

73 Note 16, antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Antall årsverk 441,5 430,1 416,2 400,2 Ytelser til ledende personer Ordfører kr kr Rådmann kr kr Oversikten inkluderer lønn og avsetninger til pensjon. Arbeidsgiveravgift er fratrukket. Godtgjørelse til revisor: Kommunen benytter Hedmark revisjon IKS som revisor. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør for 2012 kr ,-. Revisjon omfatter: Regnskapsrevisjon kr Forvaltningsrevisjon kr Honorar undersøkelser kr Note 17, netto driftsresultat Netto driftsresultat iht årsregnskapet For at netto driftsresultat skal gi økonomisk informasjon om hvordan driften i kommunen har vært siste år, må det korrigeres for følgende forhold: - Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond Korrigert netto driftsresultat til kommunens driftsaktivitet Note 18, utgiftsført tap på krav Utgiftsførte tap på krav , ,66 Endring i estimerte tap på krav, belastet driftsregnskapet og avsatt til tapsføring - fordringer i regnskapsåret 0, ,00 Tap på krav belastet drift i året , ,66 Tapsførte balanseposter Endring avsetning 0, ,00 Sum endring konto , ,00 Utgående balanse pr 31. desember for konto avsetning til tapsføring , ,00 73

74 74 Årsmelding 2012 Løten kommune

75

76

77

78