Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen levekårsutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Torsdag Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Torsdag Tidspunkt: 09:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Lill Tove Bergmo leder Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen Ordfører Økonomisjefen Sendes på til: Kontrollutvalget Råd for folkehelse v/harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4).

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 26/13 DS 4/13 Delegert sak Dispensasjon fra utdanningskravet- Malin Jenssen X 2012/2485 PS 27/13 Skolemåltid og fysisk aktivitet i Lyngenskolen 2012/4371 PS 28/13 PS 29/13 Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen kommune 2012* Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Lyngen kommune PS 30/13 KOMMUNALE KULTURMIDLER - FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER OG FORDELINGSNØKKEL PS 31/13 Linda Møller - fritak fra div verv i Lyngen kommune *Pga tekniske problemer må tilstandsrapporten ettersendes fredag. 2013/ / / /1335 Leder for teknisk sektor Viggo Jørn Dale vil orientere/legge frem ett notat om hvordan han vil arbeide med saken om evt ny helikopterlandingsplass.

4 PS 26/13 Delegert sak

5 Lyngen kommune Rådmannen Solhov Barnehage 9060 LYNGSEIDET Delegert vedtak Delegert utvalg levekår - nr. 6/13 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2012/ / Dispensasjon fra utdanningskravet - Malin Jenssen Saksopplysninger: Barnehagelovens 18 krever at pedagogisk ledere må ha førskoleutdanning. Imidlertid er kommunen gitt adgang til å gi dispensasjon fra dette utdanningskravet. Det kan gis dispensasjon for inntil ett år av gangen etter at stilling har vært lyst ut og det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere. Det foretas en samlet vurdering av den reelle kompetansen hos den/de det søkes dispensasjon for. Dispensasjonen er knyttet til person og til en konkret stilling i en konkret barnehage. Dispensasjonsmyndigheten er delegert til rådmannen. Solhov barnehage har søkt dispensasjon i brev av 25.juni Vurderinger: Malin Jenssen har utdanning som barnevernspedagog, og mangler derfor bare videreutdanning i barnehagepedagogikk for å ha en utdanning likeverdig førskolelærer i henhold til Barnehageloven 18. Det meldte seg ingen kvalifiserte søkere ved utlysning. Det har over år vært vanskelig å rekruttere førskolelærere til barnehagene i Lyngen. Malin Jenssen vil ha fullført sin tilleggsutdanning våren Vedtak: Malin Jenssen gis dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogiske ledere. Dispensasjonen gjelder i Solhov barnehage for barnehageåret 2013/2014. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Strandveien 24 Strandveien 24 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett:

6 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Troms. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Anette Holst Oppvekstsjef Kopi til: Malin Jenssen 9060 LYNGSEIDET Side 2 av 2

7 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: B44 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 27/13 Lyngen levekårsutvalg Skolemåltid og fysisk aktivitet i Lyngenskolen Henvisning til lovverk: Opplæringslova Gratisprinsippet. Opplæringslova Forskrift til Oppll 18-2 Rådmannens innstilling 1. Skolemåltid og fysisk aktivitet innføres i skolene i Lyngen skoleåret 2013/2014 som et forsøksprosjekt. 2. Den enkelte skole legger selv opp til lokale gode løsninger, dog sikres det at alle skolene tilbyr et gratis måltid per dag. 3. Prosjektet evalueres i juni 2014 og resultatet fremlegges Levekårsutvalget. Budsjettdekning: Økonomiplan for Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Rådmannen ble under Levekårsutvalgssak 28/12 bedt om å se på muligheten til å igangsette utredning angående skolemåltid og fysisk aktivitet i skolene i Lyngen. Forslaget ble fra politisk side fulgt opp med budsjettvedtak i sak 73/12, der kommunestyret bevilget til ordningen i 2013 og påfølgende år. En forutsetning i budsjettvedtaket er at kommunens midler som i dag brukes utelukkende på frukt og grønt kan delfinansiere ordningen.

8 Regjeringen vil at det skal skapes gode rammer omkring måltider, og at det skal innføres ordninger for frukt og grønt for alle elever i grunnskolen. For å fremme god helse og motoriske ferdigheter skal skolen legge til rette for daglig fysisk aktivitet. Studier viser at fysisk aktivitet i skoletiden stimulerer til økt aktivitet på fritiden, og at det kan virke stimulerende på læring. Dermed kan tid til fysisk aktivitet på skolen i seg selv virke sosialt utjevnende(st.meld 16 Og ingen stod igjen) Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. I anbefalningene står det videre at aktiviteten må tilpasses alder og være lystbetont lek og trening. Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling. Barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten kan deles opp i bolker av ti minutters varighet. Variert lek og trening av ulik intensitet anbefales. Aktiviteten bør være lystbetont, gjerne sammen med andre barn eller voksne. Helsedirektoratet utgir også Retningslinjer for skolemåltidet, som skal fremme helse, trivsel og læring. Disse gjelder også for skolefritidsordningen og videregående opplæring. Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Det har betydning for barn og unges kosthold og helse på kort og lang sikt. Retningslinjene gir følgende rammer for skolemåltidet: Skolene bør tilby elevene Minimum 20 minutter matpause Fullt tilsyn i matpausen i klasse, helst også på høyere klassetrinn Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Et trivelig spisemiljø Måltider med maksimalt 3 4 timers mellomrom Kantine eller matbod på ungdomsskole og videregående skole Skolene bør ikke tilby elevene Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Kaker, vafler og boller til daglig Skolekantina bør ha et mattilbud basert på: Varierte og grove brødvarer Lettmargarin eller myk margarin Variert pålegg Frukt hele, i stykker eller som pålegg og tilbehør Grønnsaker skåret opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett Skummet melk, ekstra lett lettmelk og lettmelk Juice og kaldt drikkevann

9 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak St meld. 16 Og ingen sto igjen ( ) Kommuneplanen - satsing på barn- og ungdom Levekårsutvalgsmøte 11/ K-sak 73/12 Økonomiske konsekvenser Kommunen har pr i dag avsatt i 2013 til skolemåltid for elevene i grunnskolen. Kommunen praktiserer dog ordningen med gratis skolefrukt til elever på skoler med ungdomstrinn, dvs. at både Lenangen B/u-skole og Eidebakken skole pr i dag deler ut gratis skolefrukt til elevene. Denne ordningen koster rundt per år. Skolemåltidet kan sees på som en utvidelse av eksisterende tilbud. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Skolemåltidet bør sees på som en del av Lyngen kommunes forebyggende arbeid innenfor kosthold og helse Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser En litteraturgjennomgang av tidligere forskning om skolemåltid (og da primært om frokostservering) som vi finner i Kunnskapsdepartementets rapport Skolemåltidet i grunnskolen (2006), konkluderer med at; Det synes å være en positiv effekt av frokostinntak på elevenes skoleprestasjoner, oppmøte på skolen, trøtthet og humør, samt atmosfæren i klasserommet. Effekten er størst for underernærte og utsatte elever. (Rapport om skolemåltid i grunnskolen, 2006 s.81) I tillegg til dette, viser Mjaavatn og Skisland (2004) at gjennom nasjonal og internasjonal forskning og forsøk med utvidet timetall i kroppsøving, er det mye god dokumentasjon som viser at flere timer i gym forbedrer barns fysiske form. De hevder at fokus på økt fysisk aktivitet i skoletiden, sannsynligvis fører til mer fysisk aktivitet i fritiden. Også elevenes psykiske selvbilde kan muligens forbedres ved å være i organisert fysisk aktivitet. Poenget med dette er å fremheve at det er ikke kun gjennom overdreven og ensidig tro på pedagogiske tiltak som kun bidrar til å løse eller redusere en rekke ulike ufordringer og problemstillinger i skolen (Halpern 2002). Stortingsmelding 16 Og ingen stod igjen la vekt på utvidelse av skoledag blant annet for å utjevne sosiale forskjeller, og initierte til sentrale forsøk som gikk på organisering av fysisk aktivitet og skolemåltid. I en prosjektperiode ble skoler som søkte trukket ut til å delta i disse sentrale forsøkene. Fra Lyngen søkte Lenangen B/u-skole om forsøk, men ble ikke trukket ut. I og under forsøksperioden, som gjerne gikk over tre år, var forskere tilknyttet prosjektene, noe som gjør at vi i dag har noe forskning på området. Forsinkelsen Evalueringen av fysisk aktivitet og måltid viste at skolene så positive resultater gjennom satsing på mat, men utfordringen lå imidlertid på organisering og tidsbruk (Samdal, 2006). Kostholdet varierer systematisk med familiebakgrunn, samtidig som forskningen har avdekket enkelte sammenhenger mellom kosthold og læring. Internasjonal forskning har blant annet

10 kommet frem til lovende resultater når det gjelder effekt av fettsyrer på læring og atferd. Det er påvist positiv effekt på enkelte symptomer som er assosiert med AD/HD (lese- og skrivevansker, atferdsproblemer). Sosial- og helsedirektoratet skriver i «Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD» at det er behov for flere kontrollerte studier. (og ingen stod igjen. St.meld nr 16. ( ) Lyngen kommune sendte i april 2013 en søknad om forsøk til Fylkesmannens utdanningsavdeling der kommunen ber om å avvike fra Opplæringslovens lovhjemmel om frukt på kombinerte skoler. Denne søknaden er per i dag til behandling hos Fylkesmannen. Innføringen av skolemåltidet i Lyngen kommune har vært igjennom en prosess i alle skolens organer der de involverte er enige om å prøve ut skolemåltid kommende skoleår. Tiltaket med skolemåltid vil kreve en del personalressurser, men vil ikke føre til utvidelse av antall årsverk i skolene i forhold dagens nivå. Tiltaket vil også kreve enkelte mindre innkjøp. Dette vil være engangsinvesteringer.

11 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: A20 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 28/13 Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen kommune 2012 Henvisning til lovverk: Opplæringsloven Rådmannens innstilling 1.Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen kommune tas til orientering. 2. Lokal mål fra K-sak 69/12 videreføres for skoleåret 2013/2014 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken I følge Opplæringsloven andre ledd plikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Rådmannen i Lyngen kommune finner det formålstjenlig at tilstandsrapporten også drøftes i Levekårsutvalget. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi kommunen et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Verktøy for måling av tilstanden Utdanningsdirektoratet tilbyr et verktøy i sin nettportal som heter Skoleporten. Verktøyet består av en ferdig mal for rapporten, og dataene som inngår i rapporten hentes fra Skoleporten. Data fra andre kilder kan også flettes inn hvis ønskelig. Verktøyet inneholder felter for å fylle inn blant annet: 1. lokale mål 2. vurderinger av tilstanden

12 3. beskrivelse av system for oppfølging (internkontroll) 4. sammendrag og konklusjon av rapporten Lokale mål (pkt.1) er hentet fra vedtaket i K-styret i desember 2012 der skoleeier satte seg mål som en oppfølging av tilstandsrapporten for Vurderinger (pkt. 2) finnes også både i sammendraget og under hver indikator i rapporten. Resultater inngår i vurderingen, og det nevnes noen steder kort om mulige årsaker til resultatene. Når det gjelder pkt. 3, beskrivelse av system for oppfølging (internkontroll) etter opplæringsloven andre ledd, som nevnes i rapportens tredje kapittel, vises det til vedtak i K-sak 47/2010 om nytt arbeids- og delegeringsreglement for Lyngen kommune og til kommunens dokument System for kvalitetsvurdering. Opplæringsloven andre ledd. Skoleåret Lyngen kommunes rapport har beskrevet alle obligatoriske og anbefalte indikatorer. Tilstandsrapporten for grunnskolen 2012 er godt egnet for politisk drøfting. Den gir i hovedsak et bilde av tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater og læringsmiljø. Det vises for øvrig til lokale mål og vurderinger som er gjort inne i rapporten i tilknytning til hvert hovedpunkt. Det vises også til konklusjoner som kommer fram i kapittel 4 i rapporten. Verktøyet for tilstandsrapporten gir muligheter for innhold under publiseringsgrensen. Arbeidsmåte ved utarbeiding av rapporten Rapporten er utformet og gjennomgått i samarbeid mellom skolefaglig ansvarlig og rektorer i offentlige grunnskoler i Lyngen kommune. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplan K-sak 69/12 Økonomiske konsekvenser Ingen Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Tilstandsrapporten for grunnskolen 2012 er egnet for politisk drøfting. Den gir i hovedsak et bilde av tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater og læringsmiljø.

13 Det vises for øvrig til lokale mål og vurderinger som er gjort inne i rapporten i tilknytning til hvert hovedpunkt. Det vises også til konklusjoner som kommer fram i kapittel 4 i rapporten. Kommunestyret i Lyngen satte som en oppfølging av tilstandsrapporten 2011 følgende lokale mål for grunnskolen i Lyngen: 1. Grunnskolen skal i samarbeid med hjemmet gi elevene et best mulig faglig og sosialt grunnlag til å begynne på og fullføre videregående opplæring 2. Undersøke nærmere årsakene til høy lærertetthet, herunder omfanget av spesialundervisning. 3. Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) 4. Skåre bedre(lavere) enn nasjonalt nivå på faktoren mobbing 5. Heve grunnskolepoengene opp mot nasjonalt nivå De samme målene finner vi igjen i tilstandsrapporten for Tilstandsrapporten 2012 skal behandles i rektormøte 13.august Eventuelle endringer i mål/vurderinger/konklusjoner legges fra i Levekårsmøtet 15.august Rådmannen tilrår at de lokale målene fra K-sak 69/12 videreføres for skoleåret 2013/2014 da disse målene bare har vært gjeldende 6 måneder per i dag. Grunnskolene trenger mer tid på å forsøke å nå de lokale målene.

14 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/999-2 Arkiv: 233 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 29/13 Lyngen levekårsutvalg Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Barnehageloven St.meld nr 41 Kvalitet i barnehagen St.meld nr 16. og ingen sto igjen Vedlegg 1 Kompetanse i barnehagen - strategisk plan Rådmannens innstilling Kompetanseplanen for barnehagen strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Lyngen kommune godkjennes. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan

15 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren var utgangspunkt for utarbeidelse av den første kompetanseplanen i 2007/2008. Planen ble godkjent av levekårsutvalget i februar Revidert plan ble så vedtatt i Barnehagestyrene har nå på nytt revidert plandokumentet og kompetanseplanen følger som vedlegg. St.meld. nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen gir nasjonale føringer og mål for styrkingen av kvaliteten i barnehagen. Kvalitet er avhengig av de menneskelige ressursene. For å nå målene om kvalitetsutvikling av barnehagene i Lyngen, er det viktig med styrking av prioriterte satsingsområdene, jfr virksomhetsplanen. For perioden er disse fagene og områdene prioritert: - De yngste barna i barnehagen - Danning, verdier og holdninger - Språkstimulering/språkutvikling - Uteliv og fysisk aktivitet - IKT i barnehagen - Spesialpedagogikk Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Virksomhetsplan for barnehagene i Lyngen kommune Økonomiske konsekvenser Barnehagestyrerne anbefaler i utgangspunktet at det avsettes til videreutdanning/kompetanseløft hvert år i planperioden. Dette vil gi kommunen mulighet til å videreutdanne fem ansatte i barnehagene per år. Lyngen kommune har de siste årene vært med i interkommunal kompetanseutvikling delvis finansiert av Fylkesmannen. Det anbefales å gå sammen med de andre Nord Troms kommunene og drive denne formen for kompetanseutvikling også i tiden framover. Her bør det budsjetteres med ,- i kommunal egenandel årlig. I saksframlegget er ,- per år lagt inn som et absolutt minimumsbehov. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen

16 Vurdering av alternativer og konsekvenser Barnehagesektoren er og har vært et satsingsområde. Målet om full barnehagedekning er nådd og fokuset er nå rettet mot kvalitet. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne gi barnehagetilbud med høy kvalitet. Disse forholdene ble også påpekt i økonomiplanen , men det er ikke avsatt midler til kompetanse i gjeldene økonomiplan.. Rådmannen anbefaler at kompetanseplanen godkjennes og at kostnader til gjennomføring av planen søkes innarbeides i økonomiplanen. Det anbefales at beløpet som avsettes til kompetanseheving reduseres til kr ,- per år. Dette vil etter streng prioritering gi barnehagene en mulighet til gradvis å bygge opp kompetansen det er behov for i barnehagene

17 Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune

18 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune... 5 Mål for utvikling av barnehagene i Lyngen kommune... 5 Statlig strategi for videreutdanning... 5 Et varig system for videreutdanning... 6 Videreutdanning og avansementstillinger i barnehagen... 6 Økonomi... 7 Prioriterte områder for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning... 7 Kostnad ved kompetanseutvikling nøkkeltall... 8 Målgruppe... 8 Finansiering, regnskap, prioriteringer og prosess... 8 Finansiering... 8 Prioriteringer... 9 Tilrettelegging for gjennomføring... 9 Prosess... 9 Regnskap

19 Forord Barnehagen er en del av utdanningssystemet og danner grunnlaget for livslang læring. Barnehagen skal være en lærende organisasjon og være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kompetanseutvikling er et virkemiddel som skal bidra til at kommunen og barnehagen når sine mål, og gir et tilbud av god kvalitet. St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen, ble godkjent i Statsråd Meldingen gir nasjonale føringer og mål for styrking av kvaliteten i barnehagen. For å kunne gjennomføre intensjoner og vedtak gjort i Statsråd i forbindelse med behandlingen av meldingen, kreves at kommunen utarbeider en plan for kompetanseutvikling. Barnehageeier har ansvaret for nødvendig kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning for personalet. Som lærende organisasjon må barnehagen utvikle, fornye, forvalte og ta i bruk sine kunnskapsressurser på en slik måte at barna får et godt barnehagetilbud. Alle ansatte i barnehagen har mye kontakt med og ansvar for barna. Ulikt kompetansenivå blant ansatte i barnehagene vil kreve ulike kompetansetiltak. Strategisk plan for kompetanseutvikling bygger på: St.meld. nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen St.meld. nr 16 ( ) og ingen sto igjen Kunnskapsløftet (K06) Rammeplan for barnehagene Ot. prp.nr. 72: Lov om barnehager Planen skal behandles politisk i Lyngen kommune. 3

20 Innledning Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren sier om kompetanseheving: Det er primært barnehageeiers ansvar å sørge for nødvendig opplæring på arbeidsplassen, samt sørge for kontinuerlig kompetanseutvikling for de ansatte i barnehagene. Det er nødvendig å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. De ansattes kompetanse er helt sentral for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus. St.meld.nr.41 ( ) Kvalitet i barnehagen slår fast at kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene. Tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er barnehagens viktigste innsatsfaktor. Barnehageeier har ansvar for at barnhagen til enhver tid har de personaleressurser som kreves for å kunne drive barnehagen i tråd med nasjonale føringer. Kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig for å skape gode barnehager og for å utvikle barnehagen i tråd med samfunnets krav, Lov om barnehager, Rammeplan og foreldrenes forventninger. Barnehageeier har ansvar for nødvendig kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning for personalet. For å nå målene i Rammeplan for barnehagene og nasjonale mål for kvalitet i barnehagen slik de framkommer i stortingsmeldingen, kreves videre satsing på etter- og videreutdanning på flere områder for pedagogisk personale og andre ansatte i barnehagene i Lyngen kommune. For å nå målene med kvalitetsutvikling i barnehagene i Lyngen kommune, vil blant annet styrking av våre prioriterte satsingsområder være vesentlig. Ut fra statlige føringer, og etter at barnehageeier har innhentet kompetansebehovet fra barnehagene, er det eier som har ansvar for å analysere kompetansebehov og utforme kommunale planer for kompetanseutvikling og prioritere kompetanseutviklingstiltakene. 4

21 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune - trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen Mål for utvikling av barnehagene i Lyngen kommune Alle barn skal få et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Våre satsingsområder i perioden vil være: De yngste barna i barnehagen Danning, verdier og holdninger Språkstimulering/språkutvikling Uteliv og fysisk aktivitet IKT i barnehagen Spesialpedagogikk Statlig strategi for videreutdanning Begrunnelsen for ny satsing på etter-/videreutdanning er at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos de ansatte bidrar til et godt pedagogisk barnehagetilbud. For å sikre at alle barn får et godt, systematisk pedagogisk tilbud i barnehagen, er man avhengig av et kompetent personale. Videre skal det bidra til å øke barnehageansattes yrkesstatus og styrke tilliten til barnehagens kvalitet. Førskolelærere med høy faglig og pedagogiske kompetanse er en viktig forutsetning for barns læring. Rammeplanen påpeker at barnehagen som pedagogisk institusjon må være i endring og utvikling. Barnehagen må være en lærende organisasjon som skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Dette stiller krav til stadig utvikling av personalets kompetanse. Det er derfor en utfordring at 58,9 prosent av de ansatte i barnehagen ikke har pedagogisk utdanning eller barne- og ungdomsarbeiderutdanning (tall fra SSB fra 2009). Styrking av førskolelærernes faglige kompetanse forutsetter videreutdanning, og Universitetet i Tromsø varsler at de vil utvikle og iverksette et system for videreutdanning for det pedagogiske personalet. Videreutdanningen skal i første rekke målrettes mot fagområder og emner det i barnehagen er særlig behov for. Dette systemet vil bidra til bedre muligheter for videreutdanning for det pedagogiske personalet og gi høyere kvalitet i opplæringen og stimulerer til å beholde kompetansen i barnehagene. Høyere faglig kompetanse vil gi profesjonelle førskolelærere bedre omdømme og høyere status i samfunnet. 5

22 Et godt samspill mellom utdanningstilbydere, barnehageeier, statlige myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene er en forutsetning for å få til et godt og varig system. Et varig system for videreutdanning Utvikling av ansattes kompetanse gjennom videreutdanning krever forutsigbarhet og langsiktighet. Et varig system må utformes slik at de ulike aktørene og deltakerne har tillit til det og opplever at det fungerer i en langsiktig planlegging både ut fra den enkelte ansattes behov, ut fra barnehagens behov, barnehageeiers og nasjonale myndigheters behov. Å bygge opp kompetanse i en barnehage tar tid. Eier og barnehagene må derfor ha langsiktige og systematiske planer. Ansattes kompetansebygging må ses på som en del av barnehagens kompetanse. Langsiktigheten kreves også for at nødvendig kompetanseutviklingstiltak skal kunne inngå som en del av barnehagens ordinære drift. Universitet og høgskoler må ha en forutsigbarhet for å bygge opp tilbud og ha stabil kapasitet til å dekke behovene for målrettede tilbud for videreutdanning. Systemet er avhengig av at det planlegges, prioriteres, budsjetteres og tilrettelegges lokalt, regionalt og nasjonalt for gjennomføring på en måte som gir videreutdanning av høg kvalitet for det pedagogiske personalet og det øvrige personalet. På sikt må det være et mål at alle ansatte får et tilbud om videreutdanning som følge av nasjonale, regionale eller lokale tiltak. Videreutdanning og avansementstillinger i barnehagen Høyskolegruppen: Videreutdanning i et omfang på inntil 60 studiepoeng (stp) i det enkelte fag eller område gir avansementstilling i barnehagen. Satsingen vil omfatte både de som har fordypning i faget fra tidligere, de som har noe fordypning og de som eventuelt vil la videreutdanningen inngå i mastergrad. Videreutdanningen skal være knyttet til de prioriterte fagene og emnene, samtidig som det også skal gis rom for prioriteringer ut fra lokale behov. Tilbudene om videreutdanning skal være på høgskole- og universitetsnivå og gi studiepoeng. Det gir tilbudene den nødvendige faglige kvaliteten som sikrer at utdanningen er forskningsbasert. Barne- og ungdomsarbeidere: Vi vil stimulere til at fagarbeidere gis mulighet til videreutdanning innenfor aktuelle fagområder, som gir de mulighet til avansementstilling i barnehagen. Assistenter: Det finnes to veier til fagbrev. Den ene er gjennom yrkesfaglig utdanning. Den andre veien er ved fagprøve på grunnlag av allsidig praksis i faget. Barnehageeier må legge til rette for at assistenter kan ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. For perioden er disse fagene og områdene prioritert: - De yngste barna i barnehagen - Danning, verdier og holdninger - Språkstimulering/språkutvikling - Uteliv og fysisk aktivitet - IKT i barnehagen - Spesialpedagogikk 6

23 Kommunen skal: forankre systemet for videreutdanning sikre sammenhengen mellom den statlige satsingen og egne satsinger kartlegge behov for kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet i den enkelte barnehagene i samarbeid med de ansatte delta i satsingen på videreutdanning gjennom å dekke en del av vikarutgiftene og utgifter til reise, opphold, læremidler mv. og legge til rette for deltakelse foreta nødvendige evalueringer av gjennomføringen av lokale planer i samarbeid med partene Økonomi Finansiering av videreutdanning Universitet tilbyr videreutdanning innenfor en rekke fagområder. Noen har ingen studieavgift, andre videreutdanninger har redusert studieavgift. Kommunen må stimulere til at de som tar videreutdanninger får permisjon med lønn. Barnehagen må få tilført tilstrekkelig med lønnsmidler til å ta inn vikar i de ansattes fravær. Det må påberegnes en bindingstid i forhold til videreutdanningens lengde. Prioriterte områder for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning (ikke prioritert rekkefølge) Fag/områder Pedagogisk personale Andre ansatte Planlagt gjennomført i barnehagene i perioden De yngste barna x Alle Danning, verdier og holdninger x x Alle Språkutvikling x x Alle Uteliv x x Alle IKT i barnehagen x x Alle Spesialpedagogikk x x Alle 7

24 Kostnad ved kompetanseutvikling nøkkeltall - Lønn for pedagogisk personale inkl. feriepenger og pensjon utgjør om lag kr pr. år. - Kostnad pr. time settes til kr Lønnskostnad til vikar for pedagogisk personale ved fravær for deltakelse på kurs, for eksempel 1 arbeidsdag á 7,5 timer beregnes til 2000 kr. - Kursavgift - Reise, kost og administrasjonsutgifter, samt i noen tilfeller også materiellkostnader. - Gjennomsnittkostnad pr. dag pr. ansatt som deltar på eksterne kompetanseutviklingstiltak vil være på om lag 2500 kr avhengig av vikarbruk og andre kostnader ved reise, materiell og opphold. Årlig bør fem ansatte i barnehagene i Lyngen kommune få mulighet til videreutdanning/ kompetanseløft. Disse utgiftene stipuleres til ca. kr ,- per år. Målgruppe Planen omfatter kompetanseutvikling av pedagogisk personale og andre ansatte i barnehagene i kommunen. Med utgangspunkt i årsverk for Lyngen kommunes ansatte i barnehagene inneværende år, legges det til grunn at det vil være om lag 46 personer i del- og helstillinger som skal ha kompetanseutvikling etter denne planen i barnehageårene 2013/2014 i Lyngen kommune. Mange av personene i målgruppa har flere ansvars- og arbeidsområder samtidig. Det betyr at en og samme person vil ha behov for kompetanseutvikling i forhold til dette. Det betyr i praksis at en og samme person i mange tilfeller må delta på flere forskjellige tiltak for å oppdatere seg faglig på sine ulike ansvars- og arbeidsområder. Finansiering, prioriteringer, prosess og regnskap Finansiering Tilskudd til kompetanseutvikling for barnehagesektoren må kommunene søke på fra Fylkesmannen. Inneværende år fikk Lyngen kommune etter søknad tildelt i underkant av kr som inngår i et felles 3-årig prosjekt med kommunene i Nord-Troms regionen. Det må rapporteres for bruk av statlig tilskudd og kommunal egenandel. Kommunen har vikarutgifter og egenandel ved å gjennomføre prosjekt og andre kurs/videreutdanninger, som kommunen som eier må avsette penger til. Det vil være av betydning å analysere behovet for kompetanse framover for å avsette egne midler til kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Interkommunalt samarbeid i Nord-Troms kommunene Det interkommunale samarbeidet med de 5 andre kommunene i Nord-Troms forventes å gi faglige og økonomiske fordeler. Samarbeidet øker mulighetene for tiltak som er faglig bedre og billigere for hver enkelt kommune enn om kommunen skulle gjennomføre dem enkeltvis bare ved hjelp av egne ressurser. 8

25 Lyngen kommune må årlig sette av kr ,- til interkommunale prosjekt. Prioriteringer Kunnskapsdepartementet legger sterke føringer på prioritering av tiltak i kompetanseutvikling, bl.a. ved å styre den statlige støtten mot utvalgte fagområder. Etterutdanningsmidler bør i hovedsak styres av barnehagenes satsingsområder, jfr. Virksomhetsplan for barnehagene i Lyngen kommune. Disse føringene utgjør rammer for lokale prioriteringer. De lokale prioriteringene i denne planen er satt opp ut fra de lokale innmeldte behov, og gjenspeiles i den skjematiske oversikten over tiltak. Det vises til oppsettet ovenfor. Det ligger inne en forpliktelse å legge vekt på kompetanseutvikling innenfor områder som er nevnt. I noen grad vil også de statlige tilsyn ved Fylkesmannen peke på områder der det er behov for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Behovet for kommunale midler til kompetanseutvikling synes å ha økt dersom man skal ivareta faktiske behov ved barnehagene. Det må settes av egne midler på Barnehagene felles på kommunebudsjettet til dette formålet. Tilrettelegging for gjennomføring Det bør gis permisjon med hel eller delvis lønn ved de ulike studiepermisjoner og kursene som blant annet er avhengig av de økonomiske rammene som er tilgjengelige. Den enkelte barnehages vikarsituasjon og behov vil også være avgjørende. Permisjoner til etter- og videreutdanning vil innebære rettigheter og plikter for arbeidsgiver og arbeidstakere, alt etter barnehageeiers prioriteringer og kompetanseutviklingsplan. Jfr. gjeldende permisjonsregler (som nå er under revidering). Prosess I forkant av utarbeidelsen av kommunens kompetanseutviklingsplan for barnehagene gjennomføres kartlegging ved den enkelte barnehage. Tilbakemeldinger blir diskutert i styrerkollegiet, der Utdanningsforbundet også har vært invitert. I tillegg legges planen fram for arbeidstakerorganisasjonene til drøfting før den vedtas av Levekårsutvalget i Lyngen kommune. Regnskap Regnskapsmessig bør det opprettes et eget prosjekt i Lyngen kommune for tilskudd til gjennomføring av kompetanseutvikling i barnehagen. Prosjektmidlene bør administreres og forvaltes av administrasjonssjefens stab i kommunen i nært samarbeid med barnehagene i Lyngen kommune. 9

26 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Jann-Sigurd Sivertsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 30/13 Lyngen levekårsutvalg Kommunale kulturmidler - forslag til nye retningslinjer og fordelingsnøkkel Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Forslag til nye retningslinjer og fordelingsnøkkel for tildeling av kommunale kulturmidler vedtas. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken I møte , sak 15/13, foretok levekårsutvalget en drøfting av tilskuddsordninga. Følgende vedtak ble fattet: Utvalget ber rådmannen fremme en sak til neste møte med forslag til fordeling med bakgrunn i reviderte retningslinjer og signaler gitt i møtet.

27 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser I forslaget til nye retningslinjer er tilskuddsordninga forenklet til 2 poster: * Aktivitetstilskudd * Drifts- og vedlikeholdstilskudd til lokale kulturhus og idretts- og aktivitetsanlegg Videre er det satt av en liten pott til søknader som erfaringsmessig kommer inn i løpet av året etter at hovedfordelinga er foretatt. Her foreslås det at søknader med søknadsbeløp inntil kr 6000 kan behandles administrativt. I møtet 7.5. kom det signaler om at en skulle være restriktiv med å gi støtte til søkere utenfor kommunen. Skysstilbud/transport fra Lyngen skulle være en betingelse for å støtte slike tiltak/arrangementer. Det kom også signaler om at gjentakende tiltak bør få støtte. Disse forslagene er tatt inn i retningslinjene. I mai-møtet kom det også fram litt ulike signaler på ordningen med drifts- og vedlikeholdstilskudd. Rådmannen har valgt å foreslå å opprettholde denne tilskuddsordningen fordi lokaler/anlegg er dyre å drifte,og er samtidig alfa og omega for å opprettholde store deler av det aktivitetstilbudet som gis av lag/foreninger. Her følger forslag til nye retningslinjer: RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE KULTURMIDLER Tildeling/søknadsfrist: Kommunale kulturmidler tildeles en gang pr. år. I år er søknadsfristen..dvs at søknaden må være levert kommunen eller være poststemplet senest nevnte dato. Det settes av noe midler til søknader som kommer inn senere i året. Rådmannen gis fullmakt til å behandle søknader med søknadsbeløp begrenset oppad til kr Formelle krav Søknad om tilskudd av kommunale kulturmidler må være fremmet i overensstemmelse med de utsendte kunngjøringer både når det gjelder fremsendelsen og fristen for innsending. For sent innkomne søknader skal normalt ikke behandles. Søknader fra lag/foreninger fra Lyngen skal prioriteres. En betingelse for å gi støtte til tiltak/arrangementer utenfor kommunen,er at det gis skysstilbud fra Lyngen. Tiltak som går over tid skal prioriteres. Søknaden skal være fremmet på eget søknadsskjema og skal være vedlagt de bilag som er angitt i søknadsskjemaet. Skjemaet må være tilfredsstillende utfylt og undertegnet av søker. Medlemstallet må bekreftes av lagets revisor eller 2 styremedlemmer.

28 Vedlegg: Vedlegg nr. 1, årsmøtebehandlet regnskap Vedlegg nr. 2, årsmøtebehandlet årsmelding Vedlegg nr. 3, årsmøtebehandlet driftsregnskap (gjelder søknad om drifts- og vedlikeholdstilskudd) TILSKUDDSKATEGORIER: Aktivitetstilskudd: Tilskuddet gis primært til lag og foreninger som driver kultur- og fritidsaktiviteter for barn og ungdom. Det gis tilskudd i forhold til lagets aktivitet. Det gjøres rede for den aktiviteten som drives: - Hva slags aktivitet - Hvor mange som er aktivisert - Alder på de som aktiviseres eller er aktive medlemmer. - Hvor ofte aktiviteten drives. - Kostnader/ressursbruk forbundet med aktivitene/tiltakene (herunder også utgifter til kurs/utdanning). Aktivitetstilskuddet vil bli beregnet ut fra hvor mange medlemmer innen målgruppa som er aktivisert gjennom tiltaket. Det vil utvises noe skjønn ved tildelingen av denne støtten sett i forhold til aktivitet og aktivitetsnivå. Drifts- og vedlikeholdstilskudd for lokale kulturhus og idretts- og aktivitetsanlegg: Tilskudd for vedlikehold og drift av kulturhus og idrettsanlegg. Revidert driftsregnskap for siste år må følge søknaden. Saksbehandling: - Begge tilskuddskategorier utlyses samtidig så tidlig som mulig 1.halvår. - Lyngen idrettsråd gir innstilling på fordeling av aktivitetstilskudd og anleggstilskudd på søknadene fra sine medlemslag. Tilskuddbeløp til fordeling baseres på tidligere års prosentvise tildeling av kommunale kulturmidler til disse organisasjonene. Her følger forslag til fordelingsnøkkel for kulturmidlene i 2013: Fordelingsnøkkel for kommunale kulturmidler 2013 Til fordeling i budsjettåret 2013: kr Tilskuddskategori: Beløp til fordeling: Kommentarer/annet: Aktivitetstilskudd Kr Idrettsrådet gir innstilling på kr av denne potten til sine medlemslag før behandling i Levekårsutvalget. Kr fordeles til andre ikke-idrettslige kulturaktiviteter. Drifts- og vedlikeholdstilskudd for lokale kulturhus og idretts- Kr Idrettsrådet gir innstilling på kr av denne potten til sine medlemslag før

29 og aktivitetsanlegg Div. tilskudd(for søknader som kommer inn i løpet av året etter søknadsfristen) Kr behandling i Levekårsutvalget. Kr fordeles til ikkeidrettslige lokaler/anlegg. Det må brukes skjønn ved fordelinga for lokaler som brukes både av idretten og andre kulturaktører. Behandles fortløpende administrativt ved søknadsbeløp under kr

30 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Inger-Helene Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 31/13 Lyngen levekårsutvalg Linda Møller - fritak fra div verv i Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Valgloven Kommuneloven Rundskriv H-4/11fra kommunal- og regionaldepartementet Rådmannens innstilling Som nytt varamedlem til Rådet for psykisk helseven for Tromsø og omegn velges Som ny representant til SU/SMU ved Eidebakken skole velges.. Som ny vararepresentant til SU/SMU ved Lenangen barne- og ungdomsskole velges. Saksopplysninger Linda Møller ble i K-sak 35/13 i møte 13.juni 2013 innvilget fritak som medlem av kommunestyret og sine øvrige politiske verv i Lyngen kommune når ho flytter til utlandet i slutten av juni Kommunestyret foretok en rekke nyvalg. Nytt medlem i levekårsutvalget ble Bernt Olav Johansen. Imidlertid gjenstår det for levekårsutvalget å foreta valg til flg verv: 1. Vararepresentant til Rådet for psykisk helsevern for Tromsø og omegn 2. Representant til SU/SMU ved Eidebakken skole 3. Vararepresentant til SU/SMU ved Lenangen barne- og ungdomsskole Vararepresentant til Rådet for psykisk helsevern for Tromsø og omegn Levekårsutvalget vedtok i møte i sak 5/12 flg: Til Rådet for psykisk helsevern for Tromsø og omegn velges Peggy Halvorsen som representant. Linda Møller som vararepresentant Representant til SU/SMU ved Eidebakken skole og vararepresentant til SU/SMU ved Lenangen barne- og ungdomsskole

31 Levekårsutvalget vedtok i møte i sak 26/11 flg: Samarbeidsutvalget ved hver offentlig grunnskoleenhet i Lyngen kommune fungerer også som skolemiljøutvalg. Dette organiseres etter krav i Opplæringsloven 11-1 og 11-1a. Skolene organiserer selv valget av elevrepresentant til skolemiljøutvalget. Som kommunens andre representant i samarbeidsutvalget velges disse: Skole Navn på representant i SU/SMU Navn på vara Lyngsdalen skole Lill Tove Bergmo Karl Halfdan Botngaard Oksvik skole Peggy Halvorsen Liv Solberg Eidebakken skole Linda Møller Dan Håvard Johnsen Lenangen barne-og ungdomsskole Dan Håvard Johnsen Linda Møller Disse fungerer som kommunenes representanter i både samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget samtidig ved den enkelte grunnskole i Lyngen kommune og forblir i sine verv inntil nye kommer på plass etter et nytt kommunevalg. Samarbeidsmiljøutvalget og skolemiljøutvalget konstituerer seg selv. Vurdering av alternativer og konsekvenser Kommunestyret har allerede innvilget fritak og det gjenstår nå for levekårutvalget å velge nytt medlem til SU/SMU ved Eidebakken skole, nytt vara til SU/SMU til Lenangen barne- og ungdomsskole samt vara til Rådet for psykisk helseven for Tromsø og omegn.