alle God Jul og Godt Nyttår

Transkript

1 Nr 8/2012 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk FLT ønsker alle God Jul og Godt Nyttår Monica Sørmarka Briseid vant FLTs Utdanningspris her ligger sosialdemokratiets sjel

2 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk innhold nr Redaktøren har ordet Et framgangsrikt år Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Sørmarka: Går med overskudd side 6 Sørmarka: Los sjel side 4 Sponser teknologiinteresse side 8 Plaza lever av kvalitet side 10 Saugbrugs holder koken side 12 Aktivitet i Kristiansund side 14 Vold og trusler på jobben side 16 AOF: Kulturell innflytelse side 18 Storslått medlemsmøte i Kongsberg side 20 Tips for tillitsvalgte side 26 Arbeidslivsavdelingen: Bedriftsdemokrati side 28 Kryssord side 29 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 30 Fra Teknikk, forskning, vitenskap side ble et framgangsrikt år for FLT, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Utfordringene står i kø blir definitivt ikke noe hvileår. I 2012 passerte FLT medlemmer. En stor takk til medlemmer, tillitsvalgte og ansatte for å ha nådd denne milepælen. Alle har gjort en strålende innsats for å nå dette målet. Det er ingen grunn til å stoppe nå, en sterk fagbevegelse trenger enda flere medlemmer for å takle oppgavene i årene som kommer. Lønnsoppgjøret ble også brakt vel i havn selv om det på enkelte områder oppsto konflikt på grunn av steile arbeidsgivere. For FLTs del gikk det meste som smurt og det er jo alltid det beste. Det var ikke noe valgår i Norge i Men i USA var det presidentvalg (og valg til Kongressen). Sittende president Barack Obama gikk seirende ut av den duellen til applaus fra de fleste her hjemme. Hva vil 2013 bringe? For FLTs del starter den med nok en superkurshelg i januar. Kanskje ikke årets viktigste begivenhet, men en god anledning for medlemmer og tillitsvalgte til å få påfyll med faglig kunnskap og bli bedre kjent med FLT. En virkelig stor begivenhet er LOkongressen i mai. Den ligger an til å bli en spennende affære. Nåværende LO-leder, Roar Flaathen, går av, og begge nestlederne har sagt de ønsker ledervervet. Det er ikke ofte det forgår en valgkamp på denne måten i LO, kampavstemninger hører til sjeldenhetene. Det er satt i gang en stor medlemsdebatt i forkant av Kongressen. Delta i den. Bruk din demokratiske rett til å påvirke Norges største arbeidstakerorganisasjon. I september neste år er det stortingsvalg. Det kan bli en spennende affære selv om de rødgrønne partiene per dags dato ligger dårlig an. For fagbevegelsen er det illevarslende nyheter. Vi risikerer å få en regjering etter valget som jobber mot oss, ikke med oss. Forbundsstyret i FLT har også denne gangen valgt å bevilge penger til Arbeiderpartiets valgkamp Og sist, men ikke minst: FLT har landsmøte i oktober Det skal velges politisk ledelse for fire nye år. Men viktigst er den politiske debatten, hvilke saker skal prioriteres i årene som kommer. Hvordan skal organisasjonen utvikles? Dersom stortingsvalget gir en borgerlig regjering, hvordan skal fagbevegelsen møte det? Mens vi funderer over disse spørsmålene: Ha en gledelig jul og et godt nytt år. Nyt julefreden, julematen, enten det er svineribbe eller pinnekjøtt, ta vare på tradisjonene. Like viktig som de store politiske spørsmålene, er det å ta vare på de små gledene i livet. Astor Larsen Redaktør Foto: Tor Berglieww Spørsmål og svar om Bank og forsikring side 34 Forsidefoto: Tor Berglie 3

3 4Sørmarka i siget Tekst: ASTor LARSEN Foto: Tor Berglie Han overtok som daglig leder på Sørmarka 1. januar i år. Joseph McCarty kom til Norge i 1980 og det måtte en norsk jente til for å få han til å flytte fra Irland. Joseph traff sin norske kone i I land. De jobbet begge på en herregård, hun med hester, han i restauranten. Hun dro meg med til Norge, og i bunn og grunn syns jeg ikke det så stor forskjell på Irland og Norge. Dessuten, vi irer har lett for å tilpasse oss. Joseph måtte finne seg en jobb i Norge. Han endte opp på Bristol. Du skjønner, kjøkkensjefen på Bristol den gangen var ire, og jeg hadde hotellfagskolen fra Irland. Jeg ble på Bristol i fire år, og endte opp som restaurantsjef. Det var et fantastisk sted å jobbe. Så legger han ut om dette om irer og utvandring. Irer har en utferdstrang nesten ansett også når det er arbeid å få i Irland. Det er blitt en slags tradisjon. Av mine sju søsken har fem bodd i utlandet. Dessuten har vi irer et nett der ute i verden, og vi tar vare på hverandre. Eget utested Etter Bristol ble det eget utested for Joseph. Han var med å starte Telegrafen i Drøbak byen som er som et lite stykke Sørlandet bare fire mil fra Oslo. Han holdt på med Telegrafen mat og vinhus i 15 år. Men han kjente sin begrensning: Restaurantlivet er for unge folk, fortrinnsvis uten barn og famlie. Jeg ville ikke vært de årene foruten, men det måtte også ta slutt en dag. Så endte han opp på Sørmarka. I 1999 var han nestleder for restauranten. Etter hvert steg han i gradene og Joseph endte altså opp som daglig leder. Joseph er organisert i FLT. Det er bra og fornuftig å være organisert. Og organisasjonsgraden innenfor hotell- og restaurantbransjen er for lav, også for ledere og mellomledere. Det ligger en slags tradisjon om å være uavhengig i denne bransjen, det er ofte stor gjennomtrekk og vanskelig for etablerte miljøer og blomstre. Man vil alltid videre Sørmarka Det har vært mange opp- og nedturer for Sørmarka siden Stedet var en periode nærmest på konkursens rand hele tiden. Hvorfor er det så vanskelig å drive stedet eller er det mulig i det hele tatt? De siste tå årene har vi gått med overskudd. Selvsagt er det mulig å drive Sørmarka. Men det er klart vi har våre problemer, forteller Joseph og legger ut om bygningsmassen. Bygningsmassen her på Sørmarka er på kvadratmeter. Et tilsvarende hotell altså med like mange rom trenger kvadratmeter. Vi har en enorm bygningsmasse å ta vare på. Stedet er bygd i faser og her er det tre hovedbygg. Det gjør logistikken vanskelig. Det er bare noen måneder siden Sørmarka sto ferdig oppusset. Det siste løftet var rommene som nå er blitt svært så tiltalende. Vi fikk en fantastisk støtte fra LO til omstrukturering av bedriften. Men så kommer også 60 prosent av kundene fra det som jeg kaller egne rekker. Men vi forsøker jo også å henvende oss til andre fro anlegget er fantastisk. Sørmarka er ikke så godt kjent? Nei, det er ikke det, heller ikke blant våre egne. Vi har foretatt undersøkelser, og få eller ingen utenom LOsystemet kjenner til Sørmarka. For nå er produktet helt nytt. Tidligere var det sånn at du ryddet bort glass og tallerkener selv etter å ha vært i spisesalen. Nå snakker vi ikke lenger om spisesal, men om en restaurant, og kjøkkenet her er svært godt. Vi har fått mye skryt av det. Konferansedelen er tipp topp moderne. Og vi forsøker å gi kundene våre gode opplevelser, ute som inne. Vi vil være litt mer enn et vanlig konferansehotell. Joseph legger vekt på at Sørmarka tar alle tilbakemeldinger fra gjestene alvorlig. Tidligere fikk vi dårligere tilbakemeldinger om rommene. Men de er pusset fullstendig opp. Men alle tilbakemeldinger er viktige, husk vi er ikke bedre enn det siste måltidet vi serverer. Men billig er det ikke å avholde kurs på Sørmarka? Vi sliter på pris, det er riktig. Vi kommer aldri til å bli best der. Men jeg mener nå vi er konkurransedyktige likevel fordi vi gir gjestene en totalopplevelse. Så til alle dere som skal avholde kurs og konferanser. Sørmarka ligger der, og stedet er en del av fagbevegelsens sjel, har vært med å gjøre LO til den samfunnsaktøren organisasjonen er i dag. 5

4 Sørmarka sosialdemokratiets sjel På Sørmarka står det en statue av Martin Tranmæl. Tranmæl var selv aktiv som foredragsholder på stedet. Martin Olsen Tranmæl ble født 27. juni 1879 i Melhus, og han død 1. juli 1967 i Oslo. Han var en norsk pressemann og politiker (Ap). Han stod sentralt i norsk arbeiderbevegelse i første halvdel av 1900-tallet og var Arbeiderpartiets reelle leder i mellomkrigstiden. Tranmæl var bondesønn fra gården Tranmælsøien i Melhus i Sør-Trøndelag, arbeidet som maler og bygningsarbeider, og var aktiv i Det norske Arbeiderpartiet fra århundreskiftet. Dette ble avbrutt av to korte opphold i USA. Han begynte å arbeide som journalist i avisa Ny Tid i Trondheim, der han var fast redaktør fra 1913 til Tranmæl var medlem av landsstyret i partiet fra 1906 til 1918, i sentralstyret fra 1918 til Fra 1921 til 1949 var han redaktør av partiets hovedorgan, Social- Demokraten, senere Arbeiderbladet, den nåværende Dagsavisen. Han var også medlem av LOsekretariatet i det meste av perioden Sørmarka Sørmarka er et kurs- og konferansesenter i Ski kommune i Akershus, beliggende i utkanten av skogsområdet Sørmarka, opprinnelig bygget som arbeiderbevegelsens interne skoleringssenter. Den første skolen ble bygget i 1939 på initiativ fra blant andre Haakon Lie. Bakgrunnen for at skolen ble etablert var fagbevegelsen og arbeiderbevegelsens sterke vekst og økende makt. Medlemstallet på fagorganiserte tredoblet seg i løpet av 1930-åra, og Arbeiderpartiet fikk regjeringsmakt. Dette økte behovet for kompetanse blant medlemmene, som bare i liten grad hadde utdanning over folkeskolen. Det var Landsorganisasjonen som finansierte utbyggingen. Under andre verdenskrig ble LO tvangsnazifisert og Sørmarka fikk innsatt en nazibestyrer. Skolen ble blant annet benyttet som «Hirdens førerskole». Hjemmefronten inntok skolen i mai 1945 og de første ordinære kursene kom i gang om sommeren samme år. Sørmarka har 133 rom og 250 senger. Det er mange interessante og kjente navn som dukker opp ved lesing av historiske oversikter over hvem som har besøkt Sørmarka. Sørmarka LOs sjel Tidligere fikk Sørmarka mange klager på rommene, de var slitne og utdaterte. Nå er de fullstendig pusset opp. Tekst: ASTor LARSEN Foto: Tor Berglie 6 7

5 Bygger seg til teknologiinteresse Tekst: Kjetil HOLM Klavenes Foto: Tormund Hansen Skinnarmo FLT avdeling 29 Kongsberg sponser First Lego League med kroner og årets arrangement var i Midgardbygget på FMC Technologies for tredje året på rad. Avdelingsleder i avdelingen Lars Christian Nilsen forteller at målet er å få flere barn til å få gode opplevelser med teknologi. Avdelingen hadde virkelig satset på årets arrangement, en konkurranse i teknologi for barn mellom 10 og 16 år. FLT avdeling 29 Kongsberg sponser First Lego League med kroner og årets arrangement var i Midgard-bygget på FMC Technologies for tredje året på rad. Avdelingsleder i avdelingen Lars Christian Nilsen forteller at målet er å få flere barn til å få gode opplevelser med teknologi. Dermed kan man kanskje få flere til senere å velge yrker som forsker, tekniker eller ingeniør. Og da selvsagt også flere FLT medlemmer, for her må vi tenke langsiktig, forteller Nilsen. Nilsen forteller også at dette er svært god reklame for FLT ellers i lokalmiljøet i forhold til foreldre og besteforeldre som er med på dette arrangementet. Populær stand Avdelingen hadde virkelig satset på årets arrangement, en konkurranse i teknologi for barn mellom 10 og 16 år. De hadde et stort bord der yngre barn kunne bygge biler, hus eller andre gjenstander med legogave til hvert barn som deltok. Avdelingen hadde nemlig investert i lego og gaver til kroner. Lars Christian Nilsen hadde vært med i planleggingen av arrangementet som leder for alle de frivillige, og der var også flere FLTere med. På FLTs stand deltok seks medlemmer; Runar Midtgard, Anne Hinrichsen, Ragnhild Eng H. Aufles, Olav Vik, Melinda Odden og Stian Lybekk Hansen. - Kjempespennende Det var ikke bare en fornøyd Lars Christian på dette arrangementet, også Lars Kristian Aasand på 5 ½ år var på plass og brukte mye flid på å lage en tøff bil. Med seg hadde han pappa. Morsomt å leke lego sa han, og han var svært glad over gaven fra FLT, som var en leke fra Lego som han ikke hadde i samlingen hjemme. - Jentene gjør det bra En skulle tro at dette var noe som først og fremst guttene var gode i, men der tar en feil. Flere av de beste innen å bygge og konstruere er jenter, forteller prosjektleder for First Lego League Wenche Strøm. - Hele 43 byer har i dag konkurranser i fire land, og det er totalt 818 lag med. Her i Kongsberg er det 10 lag som deltar og dette er tiende gangen det blir arrangert i Kongsberg. Vinneren av dette arrangementet vil gå videre til konkurranse med andre vinnere på Fornebu (Statoil) den 1. desember, forteller Strøm. Hun forteller også at det nye ved årets arrangement er at de fleste lagene blir drevet av ivrige foreldre, som har brukt mange kvelder i uken, og for en periode latt stuebordene hjemme bli robotbord. Forskning og teknologi For å vinne må en være god på tre elementer. Det er forskning, teknologi og profilering. - Det som er forskningstema denne gangen er å gjøre hverdagen bedre for gamle sier Strøm, med eksempel som hvordan man hjelper eldre til å treffe nøkkelhullet bedre. Barna må også forklare hvordan de skal gjennomføre prosjektet og hvorfor de har kommet frem til de konkrete resultatene. Dette gjøres også for å avdekke om det er foreldrene som har bidratt med løsninger, noe som ikke skal gjøres. FakTA First lego league (FLL) er for jenter og gutter i alderen år. First Scandinavia er en ideell stiftelse fra 2000 som vil stimulere barns interesse for teknikk. Mer enn barn har deltatt på First lego League så langt. Hele 818 lag deltar i fire land og i 43 byer. Avdeling 29. Kongsberg sponser med kroner. Avdelingsleder Lars Christian Nilsen er leder for de frivillige. Les om turneringen på hjernekraft.org 8 9

6 Vi lever av kvalitet Belinda Espedal har bare vært tillitsvalgt et par måneder på Oslo Plaza, eller Radisson Blu Plaza Hotel som det offisielt heter. FLT har bare sju medlemmer på hotellet, men Belinda håper å verve noen til. Oslo Plaza er et landemerke i Oslo, og det har det vært siden åpningen i Hotellet er likt av mange og mislikt av mange. Tomta det står på var opprinnelig regulert for å huse en moske. Moskebygging ble det aldri noe av, men hotellkroppen ble plassert på samme måten som en moske den skulle vende mot Mekka. Det forteller i hvert fall ryktene og rykter skal man som kjent høre på. Oslo Plaza er en stor arbeidsplass og Fellesforbundet har mange medlemmer der FLT bare sju stykker. Hvorfor har Belinda valgt FLT? Etter at jeg ble mellomleder måtte jeg melde overgang. Tidligere var jeg med i Fellesforbundet. Men som mellomleder kan jeg jo komme i konflikt med Fellesforbundets medlemmer, og derfor ønsker jeg ikke å være med der. Belinda er blitt forfremmet til Housekeeping Controller, det vil si at hun sammen med tre andre har ansvaret for at rommene er vasket og gjort klare når gjestene kommer. Vi skal levere kvalitet. Vi sjekker at stuepikene gjør en god jobb, er det ikke bra nok tar vi det opp med dem. Noen tar det personlig, noen er langsinte dersom de blir kritisert. Arbeidspresset er stort? Ja, stuepkene skal gjøre rent 18 rom i løpet av en arbeidsdag, 16 rom hvis det er business class. Det mener jeg er for mange. Men det er langt verre på enkelte andre hoteller i Oslo. Plaza har en 100 prosent tilfredshetsgaranti, forteller Belinda. Får vi klager på rommene er vi som er Housekeeping Controller som får anmerkningene av hotelledelsen. Noen som kjenner seg igjen, om å være mellom barken og veden? Sjelden noe å trakte etter. Klager Er det mange gjester som klager på rommene? Ikke mange, men noen er det jo. Noen ganger med rette selvsagt, men vi har også noen profesjonelle klagere. De klager for å få lavere pris, eller bli oppgradert til et bedre rom. Ikke mange, men noen. For oss som jobber her er det jo om å gjøre at alle forskjellige gjester blir fornøyde. Noen bor i månedsvis. Noen bare en natt, behovene er forskjellige. Dere har en stressende jobb? Det kan du godt si, selv om jeg heller vil bruke ordet krevende. Hotellnæringen er ikke kjent for å være lønnsledende for å si det sånn. Hvordan er situasjonen på Plaza? En Housekeeping Controller tjener omtrent som en stuepike, men nå skal vi snart i gang med lønnsforhandlinger for FLT-medlemmene, forteller Belinda. Vi får se hvordan det går, men noen ganger har jeg inntrykk at hoteller som er flyselskaper det går dårlig. Dårlig bemanning, stressende jobb, ikke spesielt godt betalt., skiftarbeid. Hvorfor i all verden jobber dere egentlig her? Belinda skvetter litt til og ser bort på Alicia Lambo som har vært med under samtalen med Ledelse og Teknikk, også hun FLT-medlem. Så smiler de to, begge opprinnelig fra Filippinene for øvrig. Når det kommer til stykket er jo dette en hyggelig arbeidsplass, et godt miljø. Vi liker oss jo. Jeg har jobbet her i 12 år, Alicia i 22. Dessuten har det sine fordeler å jobbe i en internasjonal kjede, blant annet billige overnattinger i utlandet, bare 300 kroner inkludert frokost. Foreløpig bare sju medlemmer. Men Belinda har tro på å verve noe til, blant annet i resepsjonen. På Radisson på Holbergs plass har vi 13 medlemmer, forteller hun. Noe å strekke seg mot for den nyvalgte FLT-lederen på Oslo Plaza? Oslo Plaza (formelt Radisson Blu Plaza Hotel) ligger i Oslo sentrum og er med sine 117 meter Norges nest høyeste bygning. Fram til Scandic Victoria Tower åpna i Kista utenfor Stockholm i 2011 var Oslo Plaza Nordens høyeste hotell. Bygningen er mislikt i enkelte kretser onde tunger har kalt den «Hotell Hoggjernet». Hotellet har 37 etasjer og 676 rom med til sammen 1500 senger, 140 forretningsrom, 20 suiter, 2 signatursuiter og Kongesuite. Bygget er oppført i betong og har rasterfasader i speilglass. De øverste etasjene er avfaset med bratt skråtak på én side mot et skarpt møne. Bygget har dessuten en utenpåliggende heis i glass som fører opp til bevertningssted på toppen. Ei lavblokk i tre etasjer inneholder inngangsparti, lobby, restauranter og konferansesaler. Bygget sto ferdig i 1989, og er tegnet av White arkitekter. Det ble åpnet den 14. mars 1990 av kong Olav V. Hotellet eies i dag av Wenaasgruppen, og drives av Rezidor Hotel Group, som også driver Park Inn by Radisson, Hotel Missoni, Country Inn og Regents. Tekst: ASTor LARSEN Foto: Jan Lillehamre 10 11

7 Saugbrugs holder hodet over vannet Det er tøffe tider i norsk treforedlingsindustri. Hos Saugbrugs i Halden var det 2600 ansatte på 70-tallet. I dag er de 540. Skal de overleve, må de få ned kostnadene og være innovative. Den sterke kronekursen er også en stor utfordring. Men de er optimister, tross alt. De tror at det er en framtid for Saugbrugs. Fra v. Øystein Ulsund, Leif Ivar Fagerhøi og Øystein Bruce. Det er dyster lesning fra norsk treforedling. I april slo Peterson Paper seg selv konkurs. 370 mistet jobben på fabrikkene i Moss og Trondheim. Norske Skog la ned papirfabrikken på Follum i slutten av mars. 365 arbeidere mistet jobben. Glomma Papp i Sarpsborg har nedbemannet med 50 arbeidere etter at de stengte papirmaskinen i fjor. Borregaard i Sarpsborg nedbemannet med 120 arbeidere etter en større restruktureringsprosess. I nabolandet legges det ned for fote. Hos Saugbrugs er det bare en femtedel igjen av de som var ansatt på 70-tallet. Det ryktes at 15 måtte gå i fjor. Utfordringer og muligheter Leif Ivar Fagerhøi, sekretær og kasserer i FLT-klubben ved Saugbrugs, nestleder Steinar Torp og klubbleder Øystein Bruce, ønsker å avdramatisere situasjonen ved Saugbrugs. For tiden har Saugbrugs full ordrebok. Og da de 15 forsvant, dreide det seg om naturlig avgang, poengterer de. - Vi er veldig stolte av det vi har klart å få til ved Saugbrugs. Vi har greid å bygge om fabrikken uten at en eneste mann har blitt sagt opp, og det er unikt. Alt har skjedd ved naturlig avgang. Men hadde vi stått på for å beholde alle 2600 ansatte, hadde Saugbrugs blitt lagt ned, sier Torp. I løpet av de siste 20 årene har Norske Skog rustet opp fabrikken i Halden for 5, 5 milliarder kroner. For tiden investeres det 220 millioner kroner i nytt tremasseanlegg. Og det tas en rekke grep for å redusere energikostnadene. - Vi er ikke akkurat bekymret, men det er klart at treforedling er en utfordring i Norge. Og derfor har vi da også blitt mer effektive. Vi er nødt til å få ned prisen per produserte tonn, vi må produsere smartere og billigere. I dag har vi tre maskiner i gang, og det er vi hel avhengig av. Der går smerteterskelen. Vi har også en utfordring med at kompetente folk forsvinner over til Nexans i Halden, sier Bruce. Til tross for utfordringer, så føler vi at vi har sikre jobber i mange år framover. Er ikke engstelige Torp er selve veteranen blant de frammøtte. Han startet allerede i 1971 ved det som het Ankers Kartongfabrikk, som det i dag bare er et skjellett igjen av. Der var han tillitsvalgt helt til fabrikken, som var en del av Saugbrugs, ble lagt ned i Dengang var fokuset på all forurensingen fra Saugbrugs. Mye ble gjort for å rydde opp, og i elva Tisla kom laksen snart tilbake igjen. I dag er det andre utfordringer de må ta fatt i. Det er ikke slik at vi går rundt og er engstelige. Norske Skog hadde ikke investert 220 millioner, hvis de ikke trodde på oss. Hvert år ansettes det nye, og vi har 45 lærlinger. Her er vi blant de beste. Det vi derimot er bekymret for, er det som skjer i Europa. Avtakerlandene våre sliter, sier Torp. -Regjeringen har bevilget 150 millioner til treforedlingsindustrien. Vil dere merke noe til det? - Borregaard vil nok merke mer til det enn oss. Men det kommer kanskje til å bli lov til å kjøre med lengre tømmerbiler som i Sverige. Dette er også noe vi i tillitsapparatet presser på, for å få ned kostnadene våre. Vi jobber hele tiden med å få bedre rammevilkår for treforedling i Norge, sier Fagerhøi. Ser på nye muligheter Nyansatt administrerende direktør Roy Vardheim er tydelig på at Saugbrugs må være innovativ, skal de overleve. Og han legger ikke skjul på at kostnadene må betydelig ned. Bransjen de opererer i er preget av overkapasitet. Vi må hele tiden holde et voldsomt trøkk på kostnader. Jeg er veldig imponert over hva som har blitt gjort av forbedringstiltak ved Saugbrugs, så derfor tror jeg at vi klarer oss. Vi ser på oss selv som ledende i verden på magasinpapir, og det må vi fortsatt være. De store aktørene har da også tro på magasinpapir. Samtidig er vi nødt til å se på andre inntekstkilder. Saugbrugs ser på muligheter innen grønn energi. Hele virksomheten vår er biobasert. Kunsten er å gjøre to ting på samme tid, det vil si å tenke kostnader og tenke energi, sier Vardheim som kommer fra petrokjemibransjen. Hvor tror du Saugbrugs er om ti år? Vi har klart å tenke strategisk i mange år, og derfor tror jeg at vi om ti år fortsatt driver med papir, men kanskje også nye produkter. Vi baserer oss på et lokalt råstoff som er fornybart, og det tror jeg er et pluss. Vi ser muligheter og har noen ideer, sier Vardheim uten at han vil utdype det. Saugbrugs har eksistert siden Selv om vi har holdet det gående lenge, er det viktig å være kreative. Om noen år kommer vi også til å bli færre, men vi må være såpass mange at vi utvikler fabrikken. Vår største utfordring er kronekursen. Hadde den blitt svakere, hadde vi tjent flere hunde millioner kroner mer. Alle utgiftene våre er i norske kroner, og det svir ordentlig. Omsetningen i år vil ligge på 2, 5 milliarder korner. Vi bør sitte igjen med millioner kroner, men dit er det ennå langt igjen. Men vi må ha ambisjoner. Leif Ivar Fagerhøi, Steinar Torp og Øystein Bruce har tro på Saugbrugs, til tross for mange skyer i horisonten for norsk treforedlingsindustri. Greit klubbsamarbeid Engang var de rundt 100 FLT- ere ved Saugbrugs. I dag er de 45 og de jobber som laboranter, ingeniører og formenn. Fagerhøi er vedlikeholdsingeniør, Steinar Torp er skiftkoordinator og Bruce er skiftsjef. Alt flere har fått endret stillingene sine, og går av den grunn over til Fellesforbundet. Vi har et greit forhold til Fellesforbundet, og jeg føler ikke at det har blitt noen dårlig stemning av at Fellesforbundet tar noen av våre. I flere omganger tidligere har FLT hatt hovedtillitsvalgt i Saugbrugs, og vi sitter i styret med en representant, mens Fellesforbundet har de to andre ansatterepresentantene, sier Bruce. -Det hevdes at Saugbrugs ønsker seg færre foreninger å forholde seg til? -Jeg synes ikke at de har flagget det, sier Bruce som ikke får medhold av nestlederen i klubben. -Det er ikke noen tvil om at Saugbrugs ønsker seg færre foreninger, fastslår Torp. I dag er det seks foreninger ved Saugbrugs, og 99 prosent av de ansatte er organisert. Må få med ingeniørene Saugbrugsveteran og bror til tidligere LO-topp Yngve Hågensen, Reidar Hågensen, startet ved Kaken som haldensere kaller Saugbrugs for, i Der var han både formann for det som het Cellulosearbeidernes Forening og senere leder for FLTklubben. I 2002 ble han pensjonist og i dag er han seniorrepresentant i Avd. 36 og har ansvar for årlige turer i regi av avdelingen. Hågensen har fortsatt tro på Saugbrugs. Norske Skog har kommet seg, og de har redusert gjelden. Jeg tror heller ikke at myndighetene kan kutte Tekst og foto: Terje Hansteen ut resten av treforedlingsindustrien i Norge, for det ville få enorme ringvirkninger. Ved Saugbrugs er det dessuten for store anlegg til at man bare kan skrote dem. Og produksjonen til de 540 ansatte er mange ganger så høy sammenlignet med da vi var langt flere. Jeg har også tro på at virksomheten i Skogn kommer til å fortsette. Har det noensinne sett så mørkt ut for denne bransjen som det gjør nå? Vi hadde jo nedgangstider noen ganger, og det hopte seg opp på kaiene av og til. Det var berg og dalbane med permitteringer innimellom. Men i dag er det snakk om en helt annen innfallsvinkel, sier Hågensen som ikke kan huske at det noen gang var fokus på kostnader den gang han var ansatt. Det har blitt langt færre FLT-ere ved Saugbrugs. Hva tror du kommer til å skje med klubben? -Hvis ikke klubben klarer å få med seg ingeniørene, er jeg redd for at det går galt, konkluderer Reidar Hågensen

8 Vi skriver Edith Bjerkan var ensom FLTer på Aker Solution i Kristiansund. I dag er det 11 FLTere der, og Edith er leder for avdeling 40. Dessuten sitter hun i Landsrådet. Fra 1 til 11 Jeg trives her på Sørmarka, føler meg trygg her. Her ute har jeg tilbrakt mye tid. En avdeling helt uten aktivitet tar jo fra medlemmene sine en del rettigheter. Enkelte i LO ser på tror jeg det å ta utdannelse som helt feil. Hvordan kunne det skje, en avdeling er helt uvirksom i år etter år. Ingen årsmøter eller godkjente regnskap, Jeg mener nå at LO heller burde kjøre fram at i privat sektor er det FLT som organiserer ingeniører. Ikke noe galt å tenke på digitale løsninger, men bladet må komme på papir også. Men jeg er fornøyd med at Arbeiderpartiet fikk rent flertall i Kristiansund ved det siste kommunevalget. Ledelse og Teknikk treffer Edith på Sørmarka, kurs og konferansesenteret til LO rett utenfor Oslo. Hun tar Arbeidsmiljøskolen i regi av AOF. Du skjønner det, sier hun, - jeg er også verneombud på jobben. Og jeg trives her på Sørmarka, føler meg trygg her. Her ute har jeg tilbrakt mye tid. Tilbake til starten på karrieren i FLT. Hun meldte seg inni Avdeling 40, Kristiansund var helt uten aktivitet den gangen, forteller hun. Det hadde ikke vært aktivitet der på 10 år om jeg ikke husker feil. Og jeg er en utålmodig sjel og situasjonen gjorde meg litt forbannet. En avdeling helt uten aktivitet tar jo fra medlemmene sine en del rettigheter, for eksempel muligheten til å bli valgt som landsmøtedelegat. Jeg var på kurs Ny i FLT og der fikk jeg et par navn på medlemmer i Kristiansund. Kurset hadde jeg forresten klart å finne fram til på egen hånd, via nettsidene til forbundet. Etter litt fram og tilbake fikk vi nedsatt et interimsstyre, det var i I 2010 fikk vi formelt avholdt et årsmøte og valgt et styre. Tekst: astor larsen Foto: tor berglie Så ser hun opp og sier bestemt: Hvordan kunne det skje, en avdeling er helt uvirksom i år etter år. Ingen årsmøter eller godkjente regnskap, men avdelingskontingenten tikket inn på konto. Det ble etter hvert mye penger av det, penger som jo skulle gått til aktivitet for medlemmenes beste. Rutinene burde jo vært helt annerledes fra FLT sentralt. Vi var vel ikke den eneste avdelingen hvor pengene bare har rullet inn og det ikke har vært noen kontroll eller oversikt over hva disse pengene blir brukt til. Men nå går det bedre? Ja, og det første året fikk vi en god hjelp av 2. nestleder, altså Arnstein Aasestrand. Det var under regimet før landsmøtet i 2009 vi ikke fikk noe hjelp. Nå har jeg etter hvert fått god kontakt med ledelsen i Oslo. Og avdelingen er operativ i igjen. Vi har et avdelingsstyre som fungerer. Noen medlemmer har deltatt på kurs. Addisco Du tar også kurs i regi av Addisco, fornøyd med det? Det er et helt unikt godt tilbud, den beste medlemsfordelen for FLT-medlemmene. Jeg har bare gode godord å si om forelesere, om samlingene i Bergen. Dessuten er det hyggelig å treffe andre i samme situasjon. Men Men? Ja, saken er jo at det dataverktøyet som Addisco bruker, det fungerer ikke. Ikke i det hele tatt. Det fins da mye bra dataverktøy, også for undervisningsformål. Dette burde være piece of cake for en moderne bedrift. Jeg skal altså anbefale Addisco til ingeniører og det gjør jeg jo. Jeg går LEAN nå, tidligere har jeg tatt Personalpsykologi og Prosjektledelse, det har gitt meg mye. Men jeg blir flau over dataløsningen til Addisco. Hun snakker rett fra levra, det skal hun ha, Edith. Hun fortsetter å snakke rett fra levra og i store bokstaver. Denne gangen om et prosjekt som heter LO-ingeniør, satt i gang av LO sentralt og som ble diskutert på siste møte i landsrådet: Ja, jeg er skeptisk til hele prosjektet. Det virker jo som om dette skal bli en ny merkevare for LO, å trekke inn nok et navn vil bare gjøre vondt verre. Jeg mener nå at LO heller burde kjøre fram at i privat sektor er det FLT som organiserer ingeniører og som burde gjøre. Det er jo noe forbundet har holdt med i privat sektor helt siden starten. Men dette er det enkelte forbund som ikke bryr seg om. Det er trist, situasjonen innad i LO gjør meg noen ganger litt trist. Hvordan? Hvordan enkelte ser på FLT. Noen ganger får jeg spørsmål om hvorfor jeg er med i FLT og ikke for eksempel i Fellesforbundet. Det syns jeg er et merkelig spørsmål. Enkelte i LO ser på tror jeg det å ta utdannelse som helt feil. At det skal være feil går over min forstand, det gjør jo meg og mange andre, bedre i stand til å gjøre jobben vår. Det må være mulig og ønskelig å skaffe seg kompetanse utover fagbrev. Det har jeg forresten selv. Som hva? Utdannet resepsjonist, svarer hun og legger ut om sin fortid i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet, nå en del av Fellesforbundet. Jeg rakk forresten å være regionssekretær i Hotell- og restaurant. I to år holdt jeg på rundt årtusenskiftet. Så ble økonomien i forbundet dårlig og stillingen forsvant. Jeg satt også i Landsstyret til HR. Hun har et langt liv bak seg i LO. Medlemskap i 26 år. Det startet i Hotell og restaurant, deretter i Fagforbundet i den tiden hun jobbet i Kristiansund kommune. Så en kort periode i Fellesforbundet før hun meldte overgang til FLT. Du skjønner, jeg ønsker å være med i LO og med den jobben jeg har i Aker nå er FLT det naturlige valget. Ellers måttet det ha blitt Nito eller Tekna. Politikk Edith forteller at hun også har vært politisk aktiv. Jeg har sittet som representant for Arbeiderpartiet i bystyret i Kristiansund. Nå er jeg bare vararepresentant og har lagt dette på hylla, jeg er ikke aktiv på den fronten nå. Men jeg er fornøyd med at Arbeiderpartiet fikk rent flertall i Kristiansund ved det siste kommunevalget. Så avslutter hun med noen velvalgte ord om fagbladet til FLT: Fagbladet er viktig. For mange medlemmer er det den eneste kontakten de har med forbundet. Ikke noe galt å tenke på digitale løsninger, men det må ikke bli det eneste, det må komme på papir også. Noe å holdet tak i, få et eierforhold til. Vi avslutter der. Edith skal tilbake til Arbeidsmiljøskolen som hun altså også har tid til. I tillegg til jobb, studier med Addisco, Landsrådet og leder i avdeling 40. Enkelte får tid til alt. Merkelig det der