Prosjekt 4824 SPORING AV MILJØGIFTER I HOMLA, MALVIK KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt 4824 SPORING AV MILJØGIFTER I HOMLA, MALVIK KOMMUNE"

Transkript

1 FEBRUAR 2014 MALVIK KOMMUNE Prosjekt 4824 SPORING AV MILJØGIFTER I HOMLA, MALVIK KOMMUNE MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE DELRAPPORT A

2

3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF WWW cowi.com FEBRUAR 2014 MALVIK KOMMUNE Prosjekt SPORING AV MILJØGIFTER I HOMLA, MALVIK KOMMUNE MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE DELRAPPORT A PROJEKTNR. A VERSION 1.0 UDGIVELSESDATO UDARBEJDET Halvor Saunes, Rickard Åkesson, KONTROLLERET Roger M. Konieczny GODKENDT Stein B. Olsen

4

5 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 5 INNHOLD 1 Innledning Målsetting Historikk og mulig forurensingstilførsel 7 2 Materiale og metode SPMD DGT Sedimentfeller Sedimentprøver Utplassering av passive prøvetakere og sedimentfeller Innhenting av materiale Prøvetakningspunkter Analyseparametere 15 3 Resultater og diskusjon PAH, KPAH og NPD Metaller og As PCB BETX og oljeforbindelser 23 4 Konklusjon/oppsummering 26 5 Referanser 28

6 6 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 1 Innledning Malvik kommune startet våren 2013 et prosjekt for å kartlegge forurensningssituasjonen i Hommelvikbukta. COWI ble engasjert for å gjennomføre en kartlegging av miljøgifter i sedimentene, samt å spore kilder til eventuell forurensing til sjøen. I forbindelse med kartleggingen og kildesporingen var det nødvendig å kartlegge i hvilken grad elven Homla bidrar med tilførsler av miljøgifter /1/. Homla er et vernet vassdrag med en hensynssone på 100 meter som går fra Foldsjøen til Hommelvikbukta. Vassdraget, inkludert tilløpsbekker, strekker seg gjennom Selbu, Stjørdal og Malvik kommune med et nedbørsfelt på 157 km². Kun 15 % av nedbørsfeltet til Homla er urørt natur. På store arealer oppstrøms drives det skog- og jordbruksvirksomhet, i tillegg er det flere mindre bebygde området innenfor nedbørsområdet til Homla. Homla er et laksevassdrag, men er ikke blant de 52 utvalgte laksevassdragene i Norge. Den lakseførende delen er fra utløpet og ca. 7 km opp til Dølanfossen /2/. Det har vært ulik grad av antropogene aktiviteter langsmed Homla som kan ha påvirket kvaliteten i vann og sedimenter i elva og videre bidratt til forurensing i Hommelvikbukta. Noen av de potensielle kildene kan være avrenning fra landbruk, avrenning fra vei (E6/ Stavsjøtunnelen), overvann fra sentrumsområder, avløpsvann, industriell virksomhet, forurenset grunn og gamle deponier /1/. Det har blitt benyttet passive prøvetakere og sedimentfeller for å måle miljøgiftkonsentrasjoner i vannmassene. Det har også blitt samlet inn sedimentprøver fra elvebunnen. Passive prøvetakere består av absorberende enheter som kan plasseres ut i vann for å fange opp løste kjemiske forbindelser i svært lave konsentrasjoner. En passiv prøvetakere består av to ulike membraner (SPMD, DGT) som tar til seg aktuelle forbindelser (organiske miljøgifter og metaller). Sedimentfellene fanger opp sedimenter i vannmassene og dermed også miljøgifter i suspensjon (partikkelbundet), i motsetning til miljøgifter i løst form. Gjennom denne metodikken oppnås et mer riktig bilde av forurensningstilføreselen, da resultatene representerer en lengre tidsperiode i forhold til øyeblikksbildet, som ved konvensjonell vannprøvetakning. Resultatene kan sammenlignes med prøvene fra elvebunnen som representerer den fraksjon av miljøgiftene som avsetts i bunnsedimentene og ikke transporteres ut i Hommelvikbukta.

7 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune Målsetting Undersøkelsen har hatt som mål å belyse eventuelle kilder til miljøgifter i Homla og kartlegge i hvilket omfang Homla bidrar med tilførsel av miljøgifter til Hommelvikbukta. Det overordnede målet er at konsentrasjonen av miljøgifter i Hommelvikbukta skal ned på et nivå som ikke gir alvorlige biologiske effekter eller negative økologiske effekter. Det er også et mål at Hommelvikbukta (kystvann) og Homla (elv) skal oppfylle krav om god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 jf. Vannforskriften. Homla brukes til bading og må tilfredsstille krav til badevannskvalitet. Som et delmål skal tilførsler av miljøgifter til Hommelvikbukta fra Homla stanses, dersom det blir påvist markante forekomster og tilførsler av miljøgifter i elva. 1.2 Historikk og mulig forurensingstilførsel I forbindelse med feltarbeid, møter med Malvik kommune og tilgjengelig litteratur /1/ har det blitt avdekket enkelte potensielle kildeområder. Det har tidligere vært deponert kreosot fra Nygården i Mostadmarka. Dette ble gjort i 1969 og omfattet trolig 160 tonn avfall. I 2011 ble kreosotholdig avfall og forurensede masser fjernet og levert til godkjent mottak. Det har i løpet av 2012 og 2013 foregått et miljøovervåkningsprogram med prøvetaking av grunnvann nedstrøms denne lokaliteten. Prøvene viser at PAH fortsatt spres fra området /3/. Resultatene fra 2013 foreligger ennå ikke. Det har tidligere også vært ulike typer industri langsmed Homla, blant annet et sagbruk og et tegelsteinsverk. Tidligere eksisterte det en trekullmine oppstrøms prøvepunkt HM-HOM- E-1 (Øverste prøvetakningspunkt, jfr Figur 11). Mulige påvirkningskilder til nedre del av Homlavassdraget er avløpsvann fra bebyggelse, avrenning fra vei og trafikk, samt eventuell påvirkning fra forurenset grunn. Blant annet har det tidligere blitt påvist forurenset grunn på Hommelvik sjøside, øst for utløpet til Homla/4/. Langs den nedre delen av Homla, ved byggevarekjeden MAXBO, har det i nyere tid vært oppbevart CCA-impregnert trevirke på tett dekke (inneholder Cu, Cr og As) /1/. Overvann og avrenning gjennom overvannsnettet bidrar også normalt til spredning av forurensing fra bebygde områder. Påvirkningen fra landbruk på Homlavassdraget har trolig gått ned i de siste årene som følge av redusert landbruksaktivitet, men det har tidligere vært episoder med utslipp av blant annet Silosaft. Det er flere gamle kommunale deponier langs med elva. På gamle flyfoto (Figur 1) fremkommer utfyllingsområdet på området som i dag er fotballbane, vest fra prøvepunkt E2. På kart/foto fra 1963 er det skog i området. Det eksisterte også et deponi ved Nesset, mellom prøvepunkt HM-HOM-E-1 og HM- HOM-E-2 (Figur 2). Dette ble trolig etablert på slutten av 1950-tallet. Her ble det deponert ulike typer avfall, deriblant matavfall. Det blir også hevdet at et ukjent antall kjøretøy ble gravd ned på deponiet. I dag brukes området til kommunal lagerplass. Her er det mellomlagring av jordmasser, asfaltrester, tømmer og betongrester.

8 8 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune Figur 1. Kommunalt avfallsdeponi synlig på kart fra 1947, men overvokst med trær Kilde: norgeibilder.no Figur 2. Tidligere avfallsdeponi på Nesset, mellom prøvepunkt HM-HOM-E-1 og HM-HOM-E- 2. I dag kommunalt mellomlager for ulike typer masser.

9 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 9 2 Materiale og metode Det ble benyttet passive prøvetakere og sedimentfeller for kartlegging av miljøgifter i Homla. Disse ble satt ut på 3 strategiske prøvetakingspunkter langs med elveløpet. Det ble også tatt prøver av sedimentene på elvebunnen i nærheten av disse prøvepunktene. 2.1 SPMD SPMD (Semipermeable Passive Membran Device) benyttes for kvantitative målinger av løste og biotilgjengelige organiske miljøgifter i vannforekomster. Slike membraner kan også benyttes i prøvetaking av f. eks. luft og sedimenter. SPMD består av to langsmale plastmembraner som er montert inn i et perforert stålbur (Figur 3) Membranene inneholder lipidet (triolein), som har svært høy affinitet overfor fettløselige organiske forbindelser (lipofile og upolare forbindelser). Permeabiliteten av SPMDmembranen tilsvarer permeabiliteten til naturlige biomembraner (ca. 0,98 nm). Det vil si at SPMD tar opp forbindelser med den samme størrelsen som de fleste vannlevende organismer. Opptak av forbindelser gjennom SPMD-membranen kan forklares gjennom 3 faser. 1) Lineær startfase hvor konsentrasjonen i SPMD øker proporsjonalt med konsentrasjonen i vann og eksponeringstid, deretter en (2) krumnlinjet fase som beskriver overgangen mellom lineær og deretter en (3) likevektsfase. Den siste fasen er en likevektsfase der konsentrasjonen i SPMD vil være stabil /5/. Opptak av lipofile forbindelser med en K ow >4,9 (Vannoktanol koeffisient) vil normalt være lineær ved en eksponeringstid på rundt 30 dager. Konsentrasjonen av forbindelser i vann er avhengig av klimatiske forhold og utslippsmønster. Konsentrasjonen av de undersøkte stoffene med SPMD vil være en gjennomsnittskonsentrasjon over eksponeringstiden. Det ble benyttet en SPMD-blind prøve under prøvetakningen for intern kontroll for korreksjon av resultater som følge av eksponering fra luft under feltarbeidet. Figur 3. Montering av SPMD for prøvetaking av organiske miljøgifter i elva Homla, 2013.

10 10 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 2.2 DGT DGT (Diffuse Gradient Thin film) benyttes for kvantitative målinger av frie metallforbindelser og svakt bundet metallkomplekser i vann. DGT'ene består av en Chelex-gel (Figur 4) som akkumulerer metallene in-situ ved diffusjon gjennom membranen /5/. Etter prøvetakning analyseres membranen ved hjelp av ICP-MS i laboratorium. I dette prosjektet har det blitt benyttet 3 ulike DGT'er ved hvert prøvepunkt, for henholdsvis akkumulasjon av As, Hg, og et utvalg av 7 metaller (Cd, Cu, Cr, Pb, Ni, Zn, Co). DGT gir på samme måte som SPMD en gjennomsnittskonsentrasjon i vannmassene over hele eksponeringstiden. Figur 4. DGT ene ble brukt for analyse av As og utvalgte metaller i elva Homla, Sedimentfeller Sedimentfellene samler sediment som er i suspensjon og under transport i vannforekomsten. Mens de passive prøvetakerne gir et bilde av løste forbindelser i vannmassene, kan sedimentfellene avdekke transport av partikkelbunnede miljøgifter i suspensjon. Disse er for store til å adsorberes i membranene til de passive prøvetakene. Fellen er konstruert som en boks med skillevegger. Vannet strømmer inn i boksen gjennom små hull i sidene og stopper opp ved skilleveggene. Partiklene i vannet kan da sedimentere i 3 «skuffer» som vist nederst i Figur 5.

11 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 11 Figur 5. Sedimentfelle for innsamling av suspendert prøvemateriale ved prøvepunkt HM-HOM- E-3 i Homla, Sedimentprøver I tillegg til partikler i suspensjon (sediment under transport), ble det også tatt prøver av akkumulerte bunnsedimenter i Homla. Prøvene ble tatt i enkelte partier av i elven (i bakevjer eller i elvebankene) der hvor det skjer en naturlig avsetning av partikler (gjerne innersving). Elvesediment ble innhentet så nært som mulig de punktene hvor passive prøvetakere og sedimentfeller ble utplassert. Prøvene ble tatt direkte fra bunnen eller elvebredden med plastspade ned til ca. 10 cm dybde. Metoden med 5 stikk som ble blandet fra den samme lokaliteten, ble benyttet og overført til sterile prøveglass (doble prøver). Prøvematerialet ble beskrevet med hensyn til sedimentkvaliteter og andre observasjoner. Prøvene ble oppbevart mørkt og kjølig til transport til laboratoriet kunne foretas. 2.5 Utplassering av passive prøvetakere og sedimentfeller Det ble satt ut prøvetakere ved 3 lokaliteter langs med Homla. Prøvepunktene ble strategisk plassert for å få et optimalt bilde av forurensningssituasjonen i ulike partier av elven. Den øvre stasjonen var forventet nærmest upåvirket, den midtre potensielt moderat belastet og den nedre markert belastet av ulike primære og sekundære kilder (jfr. også kapittel 2.7). Prøvetakningsbur med membraner (SPMD-er) og DGT'er ble forankret i bunn med lodd, slik at prøvetakeren ikke skulle flyet til vannoverflaten og tau til land for å hindre avdrift (Figur 6). Prøvetakerne ble kontrollert jevnlig om de var riktig plassert i vannmassene og fungerte etter forutsetningen. Det ble gjennomført prøvetakning med passive prøvetakere i to sammenhengende perioder à 4 uker, totalt 8 uker.

12 12 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune Figur 6. Passive prøvetakere (SPMD og DGT) ved utsetting nederst i Homla. Sedimentfellene ble festet med tau (Figur 10) og balansert slik at de sto riktig (horisontalt) i vannet. Vannivået i Homla varierte en del under prøvetakingsperioden, og det var nødvendig at fellene ikke kom over vannoverflaten. Sedimentfellene hang fritt i vannmassene, og disse ble sjekket jevnlig, da det var nødvendig at de hadde en horisontal posisjon i vannmassene. Sedimentfellene sto i vannmassene over en periode på 8 uker. En mulig feilkilde i undersøkelsen kan være at prøvetakerne ble tatt opp under prøvetakningsperioden av nysgjerrige personer, eller at variasjoner i flo og fjære ved ned den nederste prøvetakningsstasjonen bidro til at prøvetakeren var over vannoverflaten. Passive prøvetakere og sedimentfeller ble satt ut den 11. juli Den andre prøvetakningsperioden for passive prøvetakere foregikk fra og med 12. august. 2.6 Innhenting av materiale Prøvetakere fra den første perioden ble samlet inn 12. august 2013, mens materialet fra den andre perioden ble samlet inn 13. september Prøvetakningen foregikk over en periode på 32 dager, og det ble observert en del biologisk påvekst på utstyret. Dette kan i noen tilfeller tette til prøvetakningsburene og membranene, slik at de blir mindre effektive for opptak. Under innhenting 12.august 2013 viste det seg at DGT'ene ved punkt E3 var gått tapt. De passive prøvetakene ble samme dag (den 12. august 2013), satt ut igjen med nye SPMDmembraner og DGT'er for en ny prøvetakningsperiode. I to av sedimentfellene (HM-HOM-E-2 og HM-HOM-E-3) var det etter 4 uker ikke tilstrekkelig med prøvemateriale til å kunne analysere prøven (<1 mm sedimentering). Disse to sedimentfellene ble derfor ikke tømt, men satt ut igjen med materialet som allerede hadde sedimentert i fellen.

13 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 13 Sedimentfellene fra de samme prøvepunkt (HM-HOM-E-2 og HM-HOM-E-3) hadde derimot i løpet av 8 uker fanget opp tilstrekkelig med materiale slik at de 2 respektive prøvene ble representative. Ved punkt HM-HOM-E-1 (Homlas nedre del) ble det samlet inn en prøver fra hver av de 2 prøvetakningsperiodene Observasjoner i felt Prøvepunkt HM-HOM-E-2 ble plassert rett nedstrøms utløpet for overflatevann fra boligområdet i øvre del av Hommelvik (Figur 7). Under utsetting av prøvetakeren den 12.august 2013 ble det observert en tynn oljefilm på vannet som strømmet ut fra kulverten. Det var også en sterk lukt av kloakk fra kulverten, og det var tydelig at deler av vannet stammet fra avløpsvann i området. Vannføringen i elva varierte mye i løpet av de 2 prøvetakningsperiodene. I den siste prøvetakningsperioden var det vedlikeholdsarbeider i demningen ved Foldsjøen, og vannstanden var spesielt høy. Nedtappingen av Foldsjøen foregikk i perioden 1. til 29. august Figur 7. Kulvert med overvann/avløpsvann fra boligområder oppstrøms prøvepunkt HM-HOM- E-2. Det ble observert både oljefilm og kloakklukt. 2.7 Prøvetakningspunkter Det ble benyttet tre prøvepunkter i undersøkelsen. Ved hvert punkt ble det plassert ut passive prøvetakere og sedimentfeller. Kart med prøvepunkter er vist i Figur 11 nedenfor. HM-HOM-E-1 ble valgt som en referanseprøve før Homla passerer den kryssende E6 og Hommelvik, ca. 150 meter oppstrøms motorveibrua (Figur 8). Prøven skulle representere naturlig avrenning fra høydedrag og skogsområder. I ettertid ble det funnet dokumentasjon

14 14 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune på en trekullmine oppstrøms dette punktet. Dette antas å ha kunnet påvirket analyseresultatene. Figur 8. Prøvepunkt HM-HOM E-1 i Homla, oppstrøms den kryssende E6-brua. Prøvepunkt HM-HOM-E-2 ble utplassert sentralt i Hommelvik for å avdekke tilførsler fra de øvre sentrumsområdene (Figur 9). Dette området inkluderer boliger, forretninger, tette flater og veiareal. Noen få hundre meter oppstrøms dette prøvepunktet er det lokalisert 2 eldre kommunale deponier. Figur 9. Gangbru benyttet som festepunkt for sedimentfellen og passive prøvetakere ved prøvepunkt HM-HOM-E2, midt i Hommelvik. Rett før utløpet i Hommelvikbukta ble det siste prøvepunktet (HM-HOM-E-3) utplassert Figur 10Figur 10). Denne prøven dekker hele vassdraget og inkluderer samtlige av potensielle kildeområder, som blant annet inkluderer avrenning fra deponier, vei, jernbane og tidligere industriell områder.

15 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 15 Figur 10. Utsetting av sedimentfelle ved prøvepunkt HM-HOM-E-3, ved den gamle brua, rett før Homla renner ut i på Homla-deltaet i Hommelvikbukta. 2.8 Analyseparametere Følgende miljøgifter ble inkludert i undersøkelsen: 8 metaller Zn, Ni, Cr, Cd, Co, Cu, Hg og Pb Metalloid: As 7 PCB-forbindelser og sum PCB-7 16 PAH-forbindelser og sum PAH-16 Alifater (kun sedimentprøver) SPMD-membranene ved den nederste prøvetakningsstasjonen (HM-HOM-E-3) ble i tillegg analysert for NPD (alkylhomologer av naftalener, fenantrener/antracener og dibezothiofener). Laboratoriet opplyste i ettertid at DGT'en for metaller (unntatt As og Hg) i den nederste prøvetakningsstasjonen i Homla (HM-HOM-E-3) ikke var mulig å analysere, da gelen inne i DGT'en var tapt under prøvetakningen. Dette skyldtes trolig den sterke strømmen som DGT'ene ble utsatt for ved dette prøvepunktet (blant annet tappingen av Foldsjøen). Samtlige av DGT'er og SPMD-membraner ble levert av ExposMeter AB, Sverige, og analysert ved Faculty of Fisheries and protection of Waters, University of South Bohemia i Tsjekkia. Sedimentprøvene ble analysert av ALS laboratorier, Norge.

16 16 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune E1 Figur 11. Prøvetakningspunkter for passive prøvetakere, sedimentfeller og elvesediment i elva Homla, Malvik kommune, 2013.

17 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 17 3 Resultater og diskusjon Konsentrasjonene av metaller, metalloider, PCB og PAH i vannforekomstene er beregnet ut i fra opptak i de passive prøvetakerne (SPMD og DGT). Disse resultatene representerer miljøgifter i løst form. Resultatene er vist i Tabell 1, Tabell 2 og Tabell 3 nedenfor. Resultatene fra passive prøvetakere er merket med prøve ID PP i tabellene. Metaller, PCB og PAH har også blitt analysert i sedimenter i tillegg til KPAH, NPD, BTEX og oljehydrokarboner (THC). Resultatene er i tillegg til Tabell 1, Tabell 2 og Tabell 3, også vist i Tabell 4 og Tabell 5. Sedimentene fra sedimentfellene (som representerer suspendert stoff i vannmasene) har prøve-id SF-SUS. Sedimentprøver fra elvebunnen er merket med HM-SED. Resultatene for løste stoffer (PP) er beregnet som µg, ng eller pg per liter vann. For sedimentene er resultatene vist som mg eller µg per kg tørrvekt. For fullstendige analyseresultater vises det til datarapport A /6/. Resultatene fra de passive prøvetakene har blitt sammenlignet EQS-verdier (Environmental Qualtity Standards) gitt veileder TA-3001/2012 (Utkast til Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota) /7/. Da de passive prøvetakerne viser den løste fraksjonen av forurensingen, blir resultatene sammenlignet med EQS-verdiene for ferskvann, som er utarbeidet i henhold til EUs vannrammedirektiv. Resultatene fra fellematerialet og sedimentene ble sammenlignet med fastsatte grenseverdier i veileder TA-2229/2007 (Revidering av klassifiseringen av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter) /8/. 3.1 PAH, KPAH og NPD Resultater for PAH-16, KPAH og NPD i SPMD-membraner, sedimentfeller og elvesediment er vist i Tabell 1.Resultatene viser en at det forekommer PAH i vannmassene, men i relativt sett lave konsentrasjoner. Samtlige av de analyserte PAH-forbindelser i SPMD-membranene var i TKL 1 henhold til veileder TA-3001/2012 /7/. Den høyeste enkeltkonsentrasjonen av PAH-16 i SPMD-membranene var på 16,9 ng/l, målt i prøvepunkt HM-HOM-E-3 (fra 2. prøveperiode). Resultatene fra SPMD-membranen ved HM-HOM-E-3 viser at det i tillegg forekommer en viss tilførsel av NPD-er til vannmassene, som trolig stammer fra oljerelaterte forurensninger. Ved prøvepunkt HM-HOM-E-1øverst i elva, ble det påvist noe PAH-16 i både sedimentet og i materialet i sedimentfellen. Det ble derimot ikke påvist forekomster av PAH-16 i elvesediment lengre ned i elven, noe som kan tyde på at forurensningene er strekt bunnet til partikler lokalt.

18 18 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune I elvesedimentet i det nevnte punkt HM-HOM-E-1, ble det påvist en konsentrasjon av PAH-16 på 690 μg/kg tørrvekt, som tilsvarer TKL 2 /8/. Resultatene tyder på at det kan være en kilde oppstrøms og i nærheten av prøvepunktet med en viss avsetting til elven. Prøvene ble hentet fra en bakevje med relativt høy sedimentering. PAH-profilen for denne forekomsten er vist i Figur 14 og kan antas å være kreosot-relatert, basert på det markerte innslaget av fluoren > fenantren. Begge disse forbindelsene er en forholdsvis vannløselig del i kreosot, med løselighet på henholdsvis 1,89 og 1,15 mg/l. Men forbindelsene er ikke unike for kreosot, men også bestanddeler i kull og koks, andre oljeog tjæreforekomster. Potensielle kilder kunne tenkes å være kullminen like oppstrøms prøvepunktet, men trekull har ikke spesielt høyt innhold av de aktuelle forbindelsene. En hypotese derimot kan være, kjent deponering av store mengder kreosotavfall på deponiet i Mostadmarka, som har funnet veien tilbake til kilden, men dette må foreløpig kun betraktes som en spekulasjon. Tabell 1. Analyseresultat for PAH, KPAH og NPD i SPMD-membraner (ng/l), suspendert materiale i sedimentfeller (µg/kg) og elvesediment (µg/kg) fra elva Homla i Malvik kommune, Sedimentkonsentrasjoner er farget iht. veileder TA-2229/2007 /8/. Prøve ID Enhet Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry PP-E1-1 4,9 < 0,063 0,29 0,13 0,41 0,025 0,13 0,061 < 0,006 < 0,012 PP-E2-1 2,6 <0,13 0,36 0,19 0,37 <0,031 0,14 0,14 0,033 0,033 PP-E3-1 3,9 < 0,058 0,55 0,25 0,55 0,034 0,36 0,15 0,026 0,016 PP-E1-2 ng/l 2,2 < 0,091 0,28 0,15 0,41 0,047 0,16 0,067 0,013 0,017 PP-E2-2 2,4 < 0,075 0,17 0,19 0,60 0,089 0,25 0,16 < 0,012 0,035 PP-E3-2 2,9 0,31 0,90 0,97 4,2 0,33 4,2 2,0 0,19 0,72 SF-SUS-E1-1 <10 <10 <10 <10 11 < SF-SUS-E1-2 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 SF-SUS-E-2 <10 <10 <10 <10 <10 <10 11 <10 <10 10 SF-SUS-E-3 µg/kg <10 <10 <10 <10 <10 < <10 11 HM-SED-E-1 <5 < <5 <5 HM-SED-E-2 <5 <10 <10 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 HM-SED-E-3 <5 <3.3 <10 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 Prøve ID Enhet BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+NPD PP-E1-1 0,029 < 0,011 0,002 0,022 0,035 0,006 5,946 0, PP-E2-1 <0,016 0,013 <0,025 <0,013 <0,014 0,016 3,90 0, PP-E3-1 0,037 0,024 0,059 0,016 0,017 < 0,006 5,82 0, ng/l PP-E1-2 0,019 < 0,015 < 0,017 < 0,021 < 0,016 < 0,015 3,36 0, PP-E2-2 < 0,014 < 0,018 0,013 0,017 < 0,015 0,010 3,93 0, PP-E3-2 0,22 < 0,13 < 0,18 < 0,15 < 0,13 < 0,11 16,94 1, SF-SUS-E <10 <10 <10 <10 < SF-SUS-E1-2 <10 <10 <10 <10 <10 <10 n.d n,d - - SF-SUS-E-2 <10 <10 <10 <10 <10 < SF-SUS-E-3 µg/kg <10 <10 <10 <10 <10 < HM-SED-E-1 <5 <5 <5 <5 <5 <5 690,00 n,d HM-SED-E-2 <5 <5 <5 <5 <5 <5 n,d n,d n,d n,d HM-SED-E-3 <5 <5 <5 <5 <5 <5 n,d n,d 94,2 94,2

19 %-andel Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 19 I den 1. prøvetakningsperioden var PAH-konsentrasjonen i SPMD-membranene relativt like i alle SPMD-membranene. Derimot viser resultatene fra den 2. perioden at det var en høyere forekomst av PAH-16 i vannmassene i den nederste stasjonen sammenliknet med stasjonene oppstrøms (Figur 12). PAH-16 (ng/l) PP-E1-1 PP-E2-1 PP-E3-1 PP-E1-2 PP-E2-2 PP-E3-2 Figur 12. Konsentrasjoner av PAH-16 (ng/l) i SPMD-membraner ved 3 prøvetakningspunkter i elva Homla i løpet av to prøvetakningsperioder, Med unntak av prøvepunkt HM-HOM-E-3-2, var PAH-forekomstene i SPMD-membranene dominert av naftalen (Figur 13). Dette skyldes at de aktuelle PAH-forbindelsene i stor grad er partikulære, mens naftalen er den mest vannløselige av de undersøkte forbindelsene. 5,0 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Indeno 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 PP-E1-1 PP-E2-1 PP-E3-1 PP-E1-2 PP-E2-2 PP-E3-2 Figur 13. Fordeling av de ulike PAH-forbindelsene (ng/l) i SPMD-membranene i elva Homla. HM-SED-E Figur 14. PAH-profil i sedimenter fra Homla (HM-HOM-E-1), Malvik kommune, 2013.

20 20 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 3.2 Metaller og As I DGT'ene var det forholdsvis lave konsentrasjoner av metaller og As, vist i Tabell 2. Det ble påvist nivåer av Hg i TKL 2 i alle prøvepunktene i henhold til veileder TA-3001/2012 /7/. Det er ingen spesiell økning av Hg nedover elven, slik at tilførselen av Hg til vannmassene har opphav oppstrøms prøvetakningsområdet. Konsentrasjonene av Hg skyldes trolig naturlig bakgrunnsnivå. Det er en generell økning av de fleste metallene i vannmassene mellom punkt HM-HOM-E- 1 og HM-HOM-E-2. Metalldata fra DGT'er ved punkt HM-HOM-E-3 (unntatt Hg) foreligger ikke, da gelen inne i DGT'en ble tapt under prøvetakningen. I sedimentfellene ble det påvist Cd i prøvepunkt HM-HOM-E-3, tilsvarende TKL 2, i henhold til klassifisering av metaller i sediment (TA-2229/2007)/8/. Øvrige konsentrasjoner av øvrige metaller i sedimentfellene i undersøkelsen befinner seg i TKL 1. Sedimentene i elvebunnen har også generelt lave verdier. Det ble påvist Ni i TKL 2 i alle prøvene, men konsentrasjonene representerer et antatt naturlig bakgrunnsnivå. Tabell 2. Analyseresultater for metaller og metalloider i DGT'er (µg/l), sedimentfeller (mg/kg) og elvesediment (mg/kg) fra 3 stasjoner i elva Homla, Malvik kommune Konsentrasjoner i DGT'er er farget iht. veileder TA-3001/2012 /7/, mens sedimentkonsentrasjoner er farget iht. veileder TA-2227/2007 /2012 /8/. Prøvemerking Enhet As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co PP-E1-1 0,15 0, ,0008 0,1 n.a 0,021 0,18 0,21 0,007 PP-E2-1 0,16 0,0017 0,0024 0,1 n.a 0,012 0,15 0,52 0,005 PP-E3-1 Gel mistet 0,002 Gel mistet µg/l PP-E1-2 0,049 0,001 0,001 0,097 0,0028 0,009 0,145 0,184 0,004 PP-E2-2 0,143 0,001 0,003 0,228 0,003 0,006 0,226 0,627 0,012 PP-E3-2 Gel mistet 0,003 Gel mistet SF-SUS-E ,2 6,7 17 0, i.a. SF-SUS-E1-2 4,4 0, , <15 i.a. SF-SUS-E-2 9,8 0,099 5,1 12 0, i.a. SF-SUS-E-3 mg/kg 9,9 0,3 4,4 7,6 0, i.a. HM-SED-E-1 11 <0, <0, HM-SED-E-2 8 <0, , HM-SED-E-3 10 <0, <0, PCB Resultater for PCB i SPMD-membraner, fellemateriale og elvesediment er vist i Tabell 3. Resultatene fra SPDM-membranene fra den 1. prøvetakningsperioden viser en økende sporkonsentrasjon av PCB desto lengre ned i elven prøvetakeren er plassert. I den 2. prøvetakningsperioden er konsentrasjonene av PCB høyere i prøvepunkt HM-HOM-E-2, etterfulgt av HM-HOM-E-3 og HM-HOM-E-1.

21 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 21 Resultatene fra sedimentfellematerialet viser at PCB ikke er knyttet til partikler (SF-SUS). Heller ikke i sedimentene i elvebunnen ble det påvist spor av PCB. Deteksjonsgrensene for PCB i SPMD-membranene er svært lave og er trolig årsaken til at det kun påvises PCB i SPMD-membranene. Alle resultatene er under fastsatt EQS-verdi (0,01 µg/l) /7/. Tabell 3. Analyseresultater for 7 PCB kongen og sum PCB-7 i SPMD-membraner (pg/l), sedimentfeller (µg/kg) og elvesediment (µg/kg) fra 3 stasjoner i elva Homla, Malvik kommune, Prøve ID PP-E1-1 Enhet PCB PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 PCB-7 0,86 0,52 0,94 0,26 0,71 0,57 0,19 4,1 PP-E2-1 2,8 1,1 0,96 0,57 1,1 0,91 0,45 7,9 PP-E3-1 pg/l 2,0 0,92 1,0 0,55 2,7 2,1 2,1 11 PP-E1-2 0,76 0,70 < 0,45 < 0,62 < 0,5 < 0,95 < 0,98 1,5 PP-E ,9 9,2 1,0 3,8 < 1,4 < 1,3 34 PP-E < 6,6 < 6,7 < 9,4 < 8,6 < 17 < SF-SUS-E1-1 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 i.p. SF-SUS-E1-2 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 i.p. SF-SUS-E-2 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 i.p. SF-SUS-E-3 µg/kg <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 i.p. HM-SED-E-1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 i.p. HM-SED-E-2 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 i.p. HM-SED-E-3 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 i.p. i.p.: ikke påvist Det ble påvist høyere nivåer av PCB i de to nederste prøvetakningpunktene i den 2. prøvetakingsperioden sammenliknet med den 1. perioden (Figur 15). Membranene sto ute i en intensiv nedbørsperiode, samtidig som demningen oppstrøms sto åpen. Dette kan ha ført til mobilisering av PCB gjennom økt avrenning og erosjon langsmed elva. En høy andel av PCB-forbindelsene i 2.periode (Figur 16) besto naturlig nok av lavklorerte og til dels vannløselige PCB-forbindelser (PCB ). Dette er typiske kongener som man finner i f.eks. hydraulikkoljer og malt trevirke. PCB i er dag forbudt i benytte i alle typer produkter og stammer fra tidligere forurensninger før Forekomsten av PCB-7 i prøvepunkt HM-HOM-E-2-2 kan skyldes en slik PCB-kilde via overvann fra kulverten, like ved prøvetakningspunktet. En høyst sannsynlig kilde kan være avrenning fra tette flater i bolig og sentrumsområdene, med opphav fra malt trevirke fra trehusbebyggelse fra tallet. Konsentrasjonene kan også skyldes sigevannsavrenning fra deponiene langs elva, men nivåene utgjør ingen stor risiko med tanke på vannkvaliteten.

22 22 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune PCB-7 (pg/l) PP-E1-1 PP-E2-1 PP-E3-1 PP-E1-2 PP-E2-2 PP-E3-2 Figur 15. PCB-7 (pg/l)i vannmassene i elva Homla under 2 prøvetakningsperioder, PCB PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB PP-E1-1 PP-E2-1 PP-E3-1 PP-E1-2 PP-E2-2 PP-E3-2 Figur 16. Sammensetning av PCB-kongen SPMD-membraner fra 3 prøvetakningsstasjoner i løpet av to prøvetakningsperioder i elva Homla, BETX og oljeforbindelser Fellematerialet og elvesediment ble analysert for BTEX- og oljeforbindelser. For en av SPMD-membranene (HM-HOB-E-3) ble det også inkludert analysene med hensyn på oljeforbindelser (THC). Resultatene er vist i Tabell 4 og Tabell 5. Det ble påvist forekomster av BTEX i tillegg til tyngre alifater i sedimentfellematerialet ved prøvepunkt HM-HOM-E-3 nederst i elva. BTEX-forbindelser er generelt svært flyktig og til dels vannløselige. Resultatene tyder på en aktiv hydrokarbonkilde nær prøvepunktet. Både BTEX og alifater kan skyldes spredning fra forurenset grunn, eventuelt søl av produkter som løsemidler eller drivstoff i nærområdet. Kanskje stammer dette f. eks. fra vedlikeholdsarbeid på jernbanebrua under prøvetakningsperioden. Forurensningen kan potensielt også stamme fra spillvann/overflateavrenning fra virksomheter som håndterer oljehydrokarboner.

23 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 23 Tabell 4. Analyseresultater for BTEX i sedimentfeller (µg/kg) og elvesediment (µg/kg) fra 3 stasjoner i elva Homla, Malvik kommune, 2013.Resultater over deteksjonsgrensen for analysemetoden er markert med gul farge. Prøve ID Enhet Benzen Toluen E-benz m, p-xylen o-xylen Sum Xyl Styren SF-SUS-E1-1 SUM BTEX n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a SF-SUS-E1-2 n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a SF-SUS-E-2 n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a n.a SF-SUS-E-3 µg/kg <10 29 <10 24 <10 24 n.a 53 HM-SED-E-1 i.a i.a i.a i.a i.a n.a. i.a. n.a. HM-SED-E-2 i.a i.a i.a i.a i.a n.a. i.a. n.a. HM-SED-E-3 <20 <20 <20 <20 <20 <20 <20 0 I SPMD-membranen som ble analysert for oljeforbindelser ble det påvist tyngre aromater og alifater (>C16-C21). Konsentrasjonene regnes som forholdsvis lave, men tyder på at det forekommer en viss tilførsel av oljeforbindelser til elva som antatt. Under feltarbeidet ble det blant annet observert en tynn oljefilm fra overvannet som strømmet ut fra kulverten ved prøvepunkt HM-HOM-E-2.

24 24 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune Tabell 5. Analyseresultater for oljehydrokarboner i sedimentfeller (mg/kg) og elvesediment fra 3 stasjoner, samt oljeforbindelser i SPMD-membran i punkt HM-HOM- E-3-2 (µg/spmd), i elva Homla, Malvik kommune Konsentrasjoner over deteksjonsgrensen for analysemetoden er merket grått. Prøve ID Enhet >C5-C8 >C8-C10 >C10-C12 >C12-C16 >C16-C21 >C16-C35 >C21-C36 >C12-C35 >C5-C35 >C5-C36 PP-E3-2 µg/spmd n.a n.a <61 < < SF-SUS-E1-1 SF-SUS-E-3 mg/kg <5 <5 <5 < Alifater n.a n.a n.a n.a - n.a n.a SF-SUS-E1-2 n.a n.a n.a n.a - n.a n.a SF-SUS-E-2 n.a n.a n.a n.a - n.a n.a HM-SED-E-1 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. - i.a. n.a. n.a. n.a. HM-SED-E-2 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. - i.a. n.a. n.a. n.a. HM-SED-E-3 <0,05 <0,05 <10 <10 <10 - < Aromater Prøve ID Enhet >C10-C12 >C12-C16 >C16-C21 >C21-C36 >C10-C36 THC PP-E3-2 µg/spmd <61 < n.a n. 180 HM-SED-E-1 i.a. i.a. i.a. i.a. n.a. n.a. HM-SED-E-2 mg/kg i.a. i.a. i.a. i.a. n.a. n.a. HM-SED-E-3 <10 <10 <10 < Sum THC

25 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 25 4 Konklusjon/oppsummering Vannet i Homla synes å ha en generelt god kjemisk tilstand. Den samlede forurensningstilførselen til Homla er som antatt størst i den nedre delen av elva. I forhold til undersøkte parametere, synes det ikke å forekomme noen risiko for eksponering i forbindelse med bading eller annen rekreasjon i vassdraget. Tilførselen av miljøgifter til Hommelvikbukta via Homla utgjør ingen vesentlig miljøkonflikt i forhold til miljømålene, fastsatt av Malvik kommune. Homla regnes som forholdsvis lite påvirket av antropogene påvirkninger sammenliknet med mer urbane vassdrag /9/. Selv om konsentrasjonene av ulike miljøgifter er lave, viser undersøkelsen at det forekommer en generell økning av de fleste undersøkte forbindelsene nedover i elven. Dette skyldes i hovedsak økt tilførsel via f. eks. punktkilder som utslipp av overvann/avløpsvann og mer diffuse kilder som avrenning fra sentrumsområdet og overvann fra E6 i forbindelse med tunnelvask. Resultatene viser at det er en økning av tilførsel av blant annet PAH, PCB og flere metaller i den 2. prøvetakningsperioden når vannføringen var størst. Økt vannføring var sammenfallende med økt nedbør og åpningen av demningen ved Foldsjøen. Dette har videre ført til økt mobilisering av miljøgifter via overflateavrenning, utvasking og erosjon. Det ble påvist en "markant" konsentrasjon av PAH-16 i elvesedimentet i den øverste prøvetakningsstasjonen, tilsvarende TKL 2. Forekomsten kan ha vært en kilde til PAH som fremkommer i resultatene for passive prøvetakere og sedimentfeller. Det er usikkert hva som er opphavskilden til påvist PAH i elvesedimentet, men kan være knyttet til en lokal kullmine oppstrøms prøvepunktet eller mulig avrenning fra kreosotavfall i Mostadmarka. Nederst i elva, prøvepunkt HM-HOM-E-3, var det forekomster av BTEX og tyngre oljeforbindelser. Dette kan potensielt ha opphav i en lokal grunnforurensning, tilførsler via spillvann/overvann, avrenning/søl eller fra aktiviteter som håndterer oljeprodukter i nærområdet. Ut ifra observasjoner i felt forekommer det utslipp av oljeholdig avløpsvann (kloakk) fra kulverten ved prøvepunkt HM-HOM-E-2. Fra analyseresultatene ser det ut til at utslippet er svært begrenset eller periodisk. Opphavkilden bør likevel avklares og om det f. eks. finnes feilkoblinger i avløpsnettet som fører til at avløpsvann slippes inn på overvannsnettet. Det bør vurderes å samle inn prøver for termotolerante koliforme bakterier og næringssalter for å undersøke om utslippet bidrar til å redusere vannkvaliteten. Det kan konkluderes med at det forekommer, om svært begrenset og periodisk, tilførsler av miljøgifter som PAH, NPD, PCB, BTEX, THC og metaller til de indre deler av Hommelvikbukta. Det er påvist at det enkelte av disse forbindelsene er i omløp i

26 26 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune resipienten og kan fanges opp i vannmassene. Samlet er tilførslene fra Homla underordnet potensiell mobilisering fra områder på sjøbunnen, men kan få viss betydning for den økologiske tilstand og biota, etter en eventuell opprydding i resipienten. Ut ifra observasjoner i felt, foregår det lite transport av partikulært organisk materiale i Homla og ut i Hommelvikbukta. Sedimentasjonen i den nederste sedimentfellen var svært lav. Homlas bidrag til naturlig sedimentering i Hommelvikbukta synes derfor å være svært begrenset. Tilgjengelig partikulært materiale legger seg i ulike bakevjer i elva, slik som ved prøvepunkt HM-HOM-E-1. Sedimentene ved Hommelviksdeltaet og Stasjonsfjæra besto av grove sedimenter, noe som tyder på at eventuell partikulært materiale fra Homla føres videre ut med sjøstrømmene i Hommelvikbukta.

27 Sporing av miljøgifter i Homla, Malvik kommune 27 5 Referanser /1/ Malvik kommune, Prosjekt forurenset sjøbunn Hommelvik. Grunn lagsrapport. /2/ Vann-nett. Lenke til nettsted: R /3/ Multiconsult, Nygården og Mostadmarka, Malvik. Opprydding i forurenset grunn. Sluttrapport. Rapport nr RIGm-RAP-001. /4/ NGU, Hommelvik Sjøside AS. Miljøteknisk rådgivning. Byggetrinn 1: supplerende undersøkelser, risikovurdering og tiltaksplan for forurenset grunn. /5/ ExposMeter AB, Lenke til nettsted: /6/ COWI, Prosjekt P4824 Renere sjøbunn Hommelvik. Datarapport. Rapport A /7/ Miljødirektoratet, Utkast til utarbeidelse Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sedimenter og biota. rapportutkast TA 3001/2012. /8/ Miljødirektoratet, Veileder for klassifisering av fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA- 2229/2007. /9/ NIVA, Kartlegging av miljøgifter som tilføres Bærumsvassdraget og indre Oslofjord fra overvann og Sandviksvassdraget. Rapportnr:

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA

PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA APRIL 2014 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA RISIKOVURDERING TRINN 1 OG 2 DELRAPPORT A039511-5 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Kjetil Børve 1 Boliden Odda AS 100 % eid av Boliden AB Sverige Produksjon av sink startet i 1929 I dag har vi: - 300 fulltids stillingar Årlige

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012 Eksempler på grunnforurensningssaker Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012 Hvor kommer vi fra og hvorfor er vi her? Multiconsult Kontor på Nenset i Skien Totalleverandør av rådgivningstjenester

Detaljer

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Jensvoll Eiendom AS Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Jensvolldalen B17 2014-07-10 J01 2014-07-18 For bruk hos oppdragsgivere AnFGj BaKil AnFGj Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen

Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen Hvorfor strandkantdeponi i Kongsgårdbukta? Del av pilotprosjekt Kristiansandsfjorden

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker

Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker Peab AS Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker Gnr: 790 Bnr: 368 og 376 2013-01-21 Oppdragsnr.: 5125019 Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker Gnr: 790 Bnr: 368

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen OPPDRAGSGIVER Rambøll Norge AS EMNE Miljøgeologiske grunnuersøkelser Datarapport DATO / REVISJON: 6. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615788-RIGm-RAP-001

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport 20091143-00-29-R 20. desember 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Eiendom - kildevurdering

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Innhold Forurensning i sedimenter Når er tiltak aktuelt Effekt av tildekking Tildekking

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

KAMPEN SKOLE - GYMBYGNING

KAMPEN SKOLE - GYMBYGNING ADRESSE COWI AS Grensenveien 88 0663 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no KAMPEN SKOLE - GYMBYGNING Foreløpig grunnundersøkelse og tiltaksplan OKTOBER 2013 Undervisningsbygg Oslo KF OPPDRAGSNR. A044337 DOKUMENTNR.

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Overvåking med passive prøvetakere (SPMD) Akvaplan-niva AS Rapport: 5175-02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Iselin Johnsen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Iselin Johnsen KOPI

Detaljer

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Kurs i forurensningsforskriften kap. 2 og veileder TA-2553/2009 Fylkesmannen i Nordland, Bodø 20. november 2012 Kine Martinsen, seniorrådgiver Seksjon

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører

Detaljer

Tiltaksplan for gang- og sykkelvei ved nye NSB-skolen

Tiltaksplan for gang- og sykkelvei ved nye NSB-skolen N o t a t 4 Oppdrag: NSB-skolen, Sundland Dato: 21. juni 2010 Emne: Tiltaksplan for gang- og sykkelvei ved nye NSB-skolen Oppdr.nr.: 812146 Til: OKK Entreprenør AS Reier Andre Sønju Kopi: Utarbeidet av:

Detaljer

Paradis, Stavanger RAPPORT. Rom Eiendom AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

Paradis, Stavanger RAPPORT. Rom Eiendom AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Paradis, Stavanger OPPDRAGSGIVER Rom Eiendom AS EMNE Miljøtekniske grunnundersøkelser. Resultater og risikovurdering DATO / REVISJON: 7. november 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217404-RIGm-RAP-001 Denne

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Rapport Statens Vegvesen avdeling Telemark OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan DOKUMENTKODE 813918 RIGm RAP 001 Med mindre annet er skriftlig

Detaljer

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN Side 1 av 8 AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003 Eurofins Norge AS Akkrediteringen omfatter P12 Kjemisk analyse, P16 Mikrobiologisk analyse og P30 Prøvetaking i henhold til de neste sidene i dette dokumentet.

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo NGU Rapport 2006.065 Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Deponering av avfall Avfall Norge seminar 11.-12. 12. oktober 2006 Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Jan Erik Sørlie, Gudny Okkenhaug, Gerard Cornelissen, Gijs

Detaljer

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Hvorfor jobber vi med dette? Hva gjør vi? Hva sier regelverket? Erfaringer fra saksbehandling Hvorfor

Detaljer

Leirberg,Sola Supplerendemiljøteknisk e grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T VedleggA Analyserapport er fra EurofinsEnvironmentTestingNorwayAS Vedlegg_analyserapport.docx 30.01.2013 EurofinsEnvironmentTestingNorway

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker Vannområdet Vannforekomst ID Vannforekomst navn Delområde Kommune Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Påvirkning Påvirkningstype SMVF? 001-113-R Tista Halden Risiko Forurensing Utslipp

Detaljer

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 2 KARTLEGGING AV UTSLIPP TIL SJØ

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 2 KARTLEGGING AV UTSLIPP TIL SJØ Oppdragsgiver Harstad Kommune Rapporttype Miljø 2011-02-13 TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 2 KARTLEGGING AV UTSLIPP TIL SJØ FORORD FORORD Rambøll og Akvaplan-niva har på vegne av Harstad kommune utarbeidet en

Detaljer

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk Mottakskrav til jord- og gravemasser og, Franzefoss Pukk FORMÅL Franzefoss Pukk har gjennom sine tillatelser normalt kun lov å ta imot rene jord- og gravemasser og rent rivingsavfall (i forurensningsmessig

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport Rambøll Norge AS Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport KS Tromsø Fiskeindustrier AS & Co Stakkevollveien 55 Tromsø Oppdrag nr. 6080739 Rapport nr. 1 2009-01-30 Sammendrag K/S Tromsø Fiskeindustri

Detaljer

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Detaljer

PROSJEKT 4824 - HOMMELVIK RENERE SJØBUNN -

PROSJEKT 4824 - HOMMELVIK RENERE SJØBUNN - APRIL 214 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT 4824 - HOMMELVIK RENERE SJØBUNN - TILTAKSRETTET SEDIMENTUNDERSØKELSE OG KILDEEVALUERING DELRAPPORT A3911-1 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 6 Oslo

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Utslipp fra skip: en mindre kjent kilde til forurensende stoffer i bymiljøet. Med vekt på tjærestoffer (PAH)

Utslipp fra skip: en mindre kjent kilde til forurensende stoffer i bymiljøet. Med vekt på tjærestoffer (PAH) Utslipp fra skip: en mindre kjent kilde til forurensende stoffer i bymiljøet. Med vekt på tjærestoffer (PAH) 20. Nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14. & 15. februar 2011 Skipe ved kai:

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Bokn Plast Postboks 177 4291 KOPERVIK Norge 21. maj 2007 uhi Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik

Detaljer

TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner

TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner Grunnlaget for tillatelsen er lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Sylvi Gaut. Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Sylvi Gaut. Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser OPPDRAG Workinnmarka OPPDRAGSNUMMER 509305 OPPDRAGSLEDER Kjartan Kristoffersen OPPRETTET AV Sylvi Gaut DATO Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser Grunnlag I Workinnmarka

Detaljer

Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden

Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen RAPPORT NR. 3-2005 Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden Rapport 18 november 2005 ISBN 82-7426-268-9 Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer