VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa"

Transkript

1 Delvis unntatt offentlighet Offentlighetsloven 5a, jfr Forvaltningslovens 13 Gjelder tabell 1 og tabell produktsporing i vedlegg 1. Opplysningene kan føre til at pasientene blir identifisert. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa Anne Margrete Urdahl, Veterinærinstituttet Bjørn Gondrosen, Mattilsynet Petter Hopp, Veterinærinstituttet Marit Nilsen, Mattilsynet Karin Nygård, Folkehelseinstituttet Elisabeth Røhne, Mattilsynet

2 Forord Kjøttdeiggruppen ble opprettet 30. mars 2006 med representanter for Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. Kjøttdeiggruppen hadde i oppgave å gjennomgå informasjonen om det såkalte kjøttdeigsporet, om nødvendig skaffe mer informasjon, oppsummere og ta stilling til i hvilken grad kjøttdeig kunne forklare hele eller deler av utbruddet med Verotoksinproduserende E. coli O103 i Kjøttdeiggruppen har bestått av Anne Margrete Urdahl, Veterinærinstituttet (leder) Bjørn Gondrosen, Mattilsynet Petter Hopp, Veterinærinstituttet (sekretær) Marit Nilsen, Mattilsynet Karin Nygård, Folkehelseinstituttet Elisabeth Røhne, Mattilsynet Kjøttdeiggruppen har hatt to møter og har ellers kommunisert per epost og telefon. Vedlagt følger sluttrapport fra kjøttdeiggruppen. Denne supplerer og utdyper statusrapporten levert 3. april For Kjøttdeiggruppen Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttet VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

3 Innhold Forord... 2 Utbruddet av Verotoksinproduserende E. coli O103 i Oppsummering av sporing linket til storfe og storfeprodukter Bakgrunn... 4 Sporing fra kasus via kjøttdeig og slakteri til mulige opprinnelsesbesetninger... 4 Vurdering... 5 Målrettet testing av storfebesetninger... 5 Vurdering... 5 Sporing fra kasus til McDonalds og Rudshøgda... 6 Vurdering... 6 Kobling mellom kjøttdeig og spekepølse via storfeslakt fra Rudshøgda... 6 Vurdering... 7 Samlet vurdering... 7 Tabeller... 8 Vedlegg 1 Utbrudd med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) Vedlegg 2 Notat: mulige linker mellom spekepølsesporet (Sognemorr, Fjellmorr, Haugspølse) og kjøttdeigsporet Figurer VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

4 Verotoksinproduserende E. coli O103 utbruddet i Oppsummering av sporing linket til storfe og storfeprodukter. Bakgrunn Mistanken om at kjøttdeig fra Gilde var smittekilden til utbruddet av Verotoksinproduserende E. coli O103 (VTEC O103) ble reist etter analyse av kasuskontrollstudien på det tidspunktet da seks pasienter var omfattet av undersøkelsen. Alle de første seks pasientene oppga å ha spisk fersk vakumpakket kjøttdeig i beger fra Gilde. Mistanken er begrunnet i Folkehelseinstituttets notat som ble sendt Mattilsynet den (Vedlegg 1). Med bakgrunn i kunnskap om distribusjon av Gildes kjøttdeig antok Gilde at eventuell smittet kjøttdeig måtte komme fra Gildes anlegg på Rudshøgda. Det ble igangsatt sporing av kjøttdeig med tanke på å finne en felles kilde til smitten. Blant de seks første pasientene var to bosatt på vestlandet og fire i Gudbrandsdalen. Gildes anlegg på Rudshøgda leverer kjøttdeig til store deler av Østlandet, men med størst omsetning til Oslo-området. Anlegget hadde ved årsskiftet også levert til Vestlandet, noe som skjer sjeldent. Den lokaliserte opptredenen indikerte at det ikke kunne foreligge en massiv kontaminering av anlegget på Rudshøgda. I stedet ble det antatt at det måtte være en eller få kilder som hadde gitt punktsmitte som så hadde forurenset varer som hadde blitt solgt til de berørte områdene. Etter hvert som flere pasienter kom til, dukket morrpølse opp som mistenkt smittekilde til utbruddet. Med bakgrunn i at enkelte av de første pasientene var vanskelige å relatere til morrpølse, ble det vurdert om det kunne være en felles kilde for tilfellene som var spredd via både morrpølse og kjøttdeig. Sporing fra kasus via kjøttdeig og slakteri til mulige opprinnelsesbesetninger Sporing av kjøttdeig fra produkt tilbake til opprinnelsesbesetninger ble gjennomført for kasus 1-11 og kasus 14. Kasus 12 hadde ikke spist kjøttdeig produsert ved Gilde. For kasus 13 og senere kasus ble sporing ikke utført, da sporing i samband med spekepølse ble prioritert. Sporingen tok utgangspunkt i opplysninger om kjøttdeigen, inklusive innkjøpssted, innkjøpstidspunkt, produkttype (pakningsstørrelse, kjølt/frosset) og opplysninger om lot fra butikk eller pakninger hos kasus. Betingelsene for sporingen for de enkelte kasus er gitt i tabell 1. Opplysningene var samlet av Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Ut fra mulig innkjøpsintervall beregnet Gilde hvilke leveranser til innkjøpssted som var aktuelle å spore. Leveransene ble så sporet til slakteri og hvilke slakteskrotter som inngikk i leveransene. Slakteskrottene ble så koblet til opprinnelsesbesetning. Det ble lagt vekt på å gjøre sporingen dekkende, slik at sporingen ble svært vid når det var lite presise opplysninger om innkjøp av kjøttdeigen. Sporingen ble utført elektronisk av Gilde sentralt og resultatene ble levert i form av Excelark fra Gilde til Veterinærinstituttet for videre analyse. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

5 Kjøttdeig relatert til kasus ble sporet til 5419 slakteskrotter fra 1434 storfebesetninger og var slaktet ved totalt 5 forskjellige slakterier (tabell 2 og figur 1). Alle kasus unntatt to kunne spores til Rudshøgda. Kasus 10 kunne ikke spores til Rudshøgda, men ble sporet til tre andre slakterier. Antall slakteskrotter som kunne knyttes til ett kasus varierte fra 60 til 1592 og antall produsenter varierte fra 20 til 543 (tabell 2). Antallet var først og fremst avhengig av i hvilken grad man hadde sikker informasjon om lotnumre, produkttype og innkjøpsintervall som kunne gi en mer presis sporing. Det var ingen besetninger som kunne relateres til alle kasus. Det maksimale antall kasus, som én storfebesetning kunne knyttes til var seks. Nitti-ni besetninger kunne knyttes til tre eller flere kasus (tabell 3). De fleste av disse produsentene var store gårdsbruk som hadde levert mange dyr i perioden (tabell 3). Parvis tilknytning mellom kasus gjennom felles slakteskrotter og produsenter er angitt i tabell 4. Ett av kasusene kunne ikke knyttes til besetninger felles med de andre kasus ved sporing av kjøttdeig fra Gilde. Dersom smitten skulle komme fra storfebesetninger via kjøttdeig, og man ser bort fra muligheten for krysskontaminering av produktene i næringskjeden, måtte man ha benyttet minimum fire besetninger som kilde for å forklare eventuell smitte via kjøttdeig til de 12 kasus som ble sporet. Vurdering Minimum fire forskjellige besetninger måtte ha vært involvert for å kunne forklare kontaminering av kjøttdeig med påfølgende humankasus. Den epidemiologiske linken mellom besetningene som kan knyttes til inntil 6 kasus og utbruddet er svak. Mange av de aktuelle besetningene er store, kan derfor lett knyttes til produkter spist av kasus, men også til mange andre i befolkningen. Målrettet testing av storfebesetninger På tross av at den epidemiologiske linken ble ansett som svak, ble det bestemt å undersøke 20 storfebesetninger som kunne knyttes til flest kasus, med tanke på å identifisere en potensiell smittekilde. Antallet besetninger ville kunne bli utvidet dersom det ble ansett som nødvendig. Med grunnlag i foreløpig sporing per (basert på seks kasus) ble det valgt ut seks besetninger. Det var besetninger som kunne knyttes til minst tre kasus eller to kasus og minst fem leverte slakt. Ytterligere 14 besetninger ble utvalgt basert på sporing av ti kasus. Besetningene som ble valgt kunne knyttes til minst fire kasus eller tre kasus og mer enn 14 leverte slakt. Oversikt over fordelingen av besetningene er gitt i figur 2. Utbruddsstammen av E. coli O103 ble ikke påvist i noen av besetningene, men fem E. coli O103 isolater som var negative for shigatoksingener, men positive for intimingener ble isolert fra fem dyr i fra fire besetninger. Vurdering Det ble ikke identifisert noen besetninger der dyrene var bærere av samme stamme som isolert fra kasusene. Det var ikke grunnlag for ytterligere testing av storfebesetninger da den epidemiologiske linken mellom utbruddet og mulige besetninger var svak. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

6 Sporing fra kasus til McDonalds og Rudshøgda Sju pasienter hadde spist hamburgere på McDonalds og av disse var det en som oppga ikke å ha spist kjøttdeig fra Gilde. Imidlertid leverer Gilde Rudshøgda kjøtt til McDonalds hamburgere. Det ble derfor undersøkt om det kunne være en felles kilde mellom McDonalds og kjøttdeig. De aktuelle McDonalds ble inspisert av Mattilsynet lokalt. Mattilsynets distriktskontorer rapporterte at egenkontroll var fulgt for de angitte dagene og det var ingen avvik for kjernetemperaturer. For de fem første kasusene, ble det samlet inn opplysninger om produksjonsdager på Terina Lillehammer for de burgerne som var benyttet de aktuelle salgsdagene hos de aktuelle McDonalds. Tre av kasusene, som hadde spist hamburgere på samme restaurant i løpet av tre dager, hadde spist varer produsert samme dag. For de to andre var det spist varer som var produsert på andre dager. Det ble ikke gått videre med å spore fra råvarene til aktuelle besetninger. Gilde oppgir å ha analysert prøver av kjøttdeig fra McDonalds med påfølgende negativt prøveresultat. Mattilsynet har sendt prøver av partier sporet fra pasientopplysninger til analyse også med negativt resultat. Vurdering Sporingen, samt logger for kjernetemperaturer de aktuelle dagene tilsier at dette sporet er lite sannsynlig. Denne vurderingen er ikke avhengig av prøveresultater. Kobling mellom kjøttdeig og spekepølse via storfeslakt fra Rudshøgda Ettersom flere kasus kom inn i analysen ble det klart at Gildes morrpølser (som produseres på Terina Sogndal) var den sannsynlige årsaken til utbruddet. Med de opplysninger man i begynnelsen hadde kunne det imidlertid se ut som om spekepølse vanskelig kunne forklare alle de seks første kasusene. Det ble derfor vurdert om det kunne ha vært en felles kilde for epidemien som så kunne ha forårsaket kasus både via spekepølse og via kjøttdeig. Den aktuelle spekematen, Sognemorr, Fjellmorr og Haugspølse, inneholder storfeblod og hjertekjøtt av storfe. Det ble sporet hvor råvarene av storfe kom fra som hadde inngått i de aktuelle loter av pølsene. Det ble også undersøkt om det var levert råvarer fra Rudshøgda som kunne ha inngått i pølsene direkte eller via mellombedrifter. Det ble i perioden til kun levert Storfe 10 % fra Rudshøgda til Sogndal. Denne råvaren inngikk ikke i produksjon av pølsene Sognemorr, Fjellmorr og Haugspølse. Råstoff av storfe som inngikk i Sognemorr og fjellmorr ble innkjøpt fra Førde slakteri i denne perioden. Det hadde ikke vært salg av storfe kjøttvarer fra Rudshøgda til Førde i perioden til I samme periode ble det overført råstoff fra Førde til Rudshøgda av storfe. Kalvekjøtt kunne vært råvare for kjøttdeig, men dette kunne ikke relateres til kjøttdeig som var relevant for kasus. Andre råvarer av storfe (som nødslakt) skal ikke inngå i kjøttdeigproduksjon og ble ikke sporet til ferdig produkt. Spekepølse og kjøttdeig har svært forskjellig produksjonstid da spekepølse henger til modning før konsum, mens kjøttdeig i større grad er et ferskvareprodukt. Det er derfor lite VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

7 sannsynlig at smitten både har blitt spredd via begge produkter helt ut til forbruker og har ført til sykdom på samme tidspunkt. En annen teori som dukket opp var at både råvarer fra sau og fra storfe, som så hadde inngått i hhv. spekepølse og i kjøttdeig var forurenset med VTEC O103 og at denne forurensingen i så fall kunne ha en felles kilde enten på slakteriet på Rudshøgda eller i en besetning. Viser her til VI s Notat til Mattilsynet den Mulige linker mellom spekepølsesporet (Sognemorr, Fjellmorr, Haugspølse) og kjøttdeigsporet som anser dette som lite sannsynlig (vedlegg 1). Vurdering Sporingen tilsier at det ikke har vært en felles kilde av produkter fra storfeslakt både i Gilde kjøttdeig og i de aktuelle spekepølsene. Det er også lite sannsynlig at felles smitteførende produkter fra storfe alene eller sammen med produkter fra sau med felles kilde, både i kjøttdeig og spekepølse skulle ha forårsaket sykdom på samme tid. Samlet vurdering Den opprinnelige mistanken mot kjøttdeig ble stadig mer svekket etter hvert som flere kasus kom til og mistanken mot spekepølser ble sterkere. Spekepølse av noen få merker kan da også forklare de aller fleste kasus. Etter påvisning av utbruddstammen i spekepølsene og i råvarer fra sau ble kjøttdeigsporet ytterligere svekket. Nye pasientopplysninger tilsier heller ikke at kjøttdeigsporet behøver følges videre. De fleste kasus hadde spist kjøttdeig produsert på Gilde Rudshøgda. Dette er i samsvar med den kunnskapen man har om distribusjon av kjøttdeig fra Gilde i Norge. Det er imidlertid to kasus som ikke kan relateres til produksjon av kjøttdeig fra Gilde Rudshøgda. Hamburgere fra McDonalds kan ikke forklare disse to kasusene da sporingen, samt logger for kjernetemperaturer de aktuelle dagene tilsier at dette sporet er lite sannsynlig. Det er ikke funnet noen felles kilde i form av et lite antall storfebesetninger som kan linkes til utbruddet. De besetninger det ble bestemt skulle prøvetas, kan kun svakt linkes epidemiologisk til utbruddet. Utbruddstammen av E. coli O103 er ikke påvist fra disse besetningene. Det er ikke funnet noen storfelink mellom spekepølse og kjøttdeig som sannsynliggjør at utbruddet kan forklares med en samtidig spredning gjennom både spekepølse og kjøttdeig. Det er også lite sannsynlig at felles smitteførende produkter fra storfe alene eller sammen med produkter fra sau med felles kilde, både i kjøttdeig og spekepølse skulle ha forårsaket sykdom på samme tid. Gruppen anser det som usannsynlig at kjøttdeig fra Gilde Rudshøgda har vært eneste/delvis årsak til utbruddet av VTEC O103 i perioden januar april For kjøttdeiggruppen Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttet VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

8 Tabeller Tabell 1. Kasusinformasjon om kjøttdeig og McDonalds-produkter. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

9 VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

10 VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

11 Tabell 2. Oversikt over kasus og antall produsenter og slakteskrotter av storfe de kan spores til Antall produsenter per slakteri (EFTAnr) og totalt Antall skrotter per slakteri (EFTAnr) og totalt Kasus Totalt Totalt K K K K K K K K K K K K Totalt = Rudshøgda, 107 = Otta, 122 = Fosen, 124 = Namsos, 135 = Ålesund Slakt på Otta videresendes i stor grad til Rudshøgda for bearbeiding Tabell 3. Oversikt over antall kasus som enkeltbesetninger kan knyttes til. Antall leverte slakt Middels Antall kasus Antall Gjennomsnitt besetningsstørrelse per besetning besetninger Minimum Maksimum (Alle storfe) , , , , , , , ,6 38 Antall besetninger med sau , ,6 149 VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

12 Tabell 4. Oversikt over antall felles slakteskrotter og produsenter som kan knyttes til kasus Kasus Kan knyttes til kasus (ant felles prod, antall felles slakteskrotter) P S P S P S P S P S P S P S P S P S P S P S P S K K K K K K K K K K K K P=Antall felles produsenter, S=Antall felles slakt VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

13 Vedlegg 1 Utbrudd med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) Foreløpig arbeidsrapport Unntatt offentlighet, Off.l. 4. Oppdatert versjon Unntatt offentlighet, Off.l. 4. Hanne Eriksen, Karin Nygård, Danica Grahek-Ogden, Thale Madsen, Barbra Schimmer, Agnes Hajdu, Øistein Løvoll, Trine Lise Stavnes, Jørgen Lassen, Preben Aavitsland Til Mattilsynet med kopi til kommunelegene mottok Folkehelseinstituttet varsel fra Peter Brandtzæg, overlege ved barneavdelingen Ullevål sykehus om mistanke om utbrudd av HUS. De hadde hatt 3 tilfeller på under en måned, to av barna var innlagt på Ullevål, et barn var overflyttet til Rikshospitalet. Videre undersøkelser viste at to pasienter ble innlagt Haukeland universitetssykehus i uke 5 med HUS. Den fikk vi opplyst at enda et barn var innlagt Ullevål med HUS. Til sammen er det dermed registrert 6 tilfeller med HUS iløpet av januar/februar. Seks HUS-tilfeller på så kort tid er langt over "normalen". Vi betrakter dette som et utbrudd som sannsynlig er forårsaket av samme kilde. HUS-diagnosen stilles på triaden hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt. Vanligste årsak til HUS er infeksjon med enterohemorragisk E.coli (EHEC), særlig serotypen O 157:H7. Det forekommer imidlertid at også andre serotyper av E.coli kan forårsake EHEC. Andre tarmpatogener kan også utløse HUS. EHEC-infeksjon kan etter initial vandig diare gi massiv, blodig diare med varighet 4-10 dager, noe lenger hos barn. cirka 5-10% av barn utvikler HUS. Det er også mulig at HUS er ikke diaré-assosiertog utløst av øvre luftveisinfeksjoner eller medikamenter. EHEC-infeksjoner er vanligvis næringsmiddelbårne infeksjoner (overføres vanligvis med storfekjøtt, grønnsaker, upasteurisert melk og vann), men smitte kan også skje direkte fra person til person, via miljø, eller ved direkte kontakt med dyr. Storfe er hovedreservoaret for EHEC. Sykdommen er sjelden i Norge; det meldes om lag ti tilfeller i året til MSIS og utbrudd ses sjeldent. Barna er i alderen 2-7 år. Av de 6 er tre gutter og tre jenter. Tre er fra Oppland, og en fra hver av fylkene Hedmark, Hordaland og Sogn og Fjordane. Alle barna utviklet HUS etter å ha hatt diarésymptomer. Seks har hatt blod i avføring, i tillegg hadde en blod i urin. Innsykningsdato for diare er fra den til den VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

14 Innsykningsuke med diarsymptomer Innlagt sykehus med HUS uke Uke Pilotintervjuer Folkehelseinstituttet gjennomførte pilotintervju med pårørende til alle barna. Tre av disse ble gjennomført via telefon av geografiske hensyn. Vi benyttet skjemaet som finnes i veiledningsheftet Smittevern 2. Enkelte næringsmiddelprodukter ble spist eller drukket av alle, eller de fleste pasientene i uken før innsykning med diare. Disse og enkelte andre matprodukter ble testet i en kasus-kontroll-undersøkelse utført ved Folkehelseinstituttet. Mikrobiologiske undersøkelser Avføringsprøver fra tre av pasientene er sendt til referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttett. Foreløpig er ingen aktuelle EHEC-kolonier identifisert, men dette arbeidet foregår fortsatt. Kasus-kontrollundersøkelse Basert på informasjon fra pilotintervjuene og allmenn kunnskap om EHEC-infeksjoner designet vi en kasus-kontrollundersøkelse. Metode Vi definerte kasus som personer som i perioden 15. januar 20. februar hadde innsyknet med hemolytisk uremisk syndrom i Norge. Kildepopulasjonen var hele Norges befolkning. For hvert av de seks kasusene valgte vi tre kontroller fra Folkeregisteret, matchet for kjønn, alder (nærmest mulig fødselsdato) og bostedskommune. De foresatte for kasus og kontroller ble intervjuet over telefon den 22. og 23. februar etter samme spørreskjema (vedlagt) om hva barnet hadde spist i uka før innsykning (for kasus) eller i tilsvarende uke for de matchede kontrollene. Vi analyserte dataene i EpiInfo 6 for å finne maximum likelihood estimate for odds ratio og tilhørende eksakte 95% konfidensintervall samt Mantel-Haenszel summerte kjikvadrat. Resultatene ble kontrollert i Episheet. Resultater Alle seks kasus og tre kontroller for hver av dem ble intervjuet. Sammenheng mellom matinntak og sykdom ble funnet bare for kjøttdeig fra Gilde eller produkter laget av kjøttdeig fra Gilde. Tabellen viser analysene for enkelte av produktene og vareslagene. Analysene per produsent er tatt med bare der de viser en tydelig sammenheng. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

15 Eksponering Antall eksponerte kasus Odds ratio 95% konfidensintervall p-verdi Kjøttkake/karbonade/hamburger 6-0,21 Kjøttkake/karbonade/hamburger 4 4,16 (0,31 236) 0,20 (Gilde) Annen mat med kjøttdeig 4 2,64 (0,33 32) 0,28 Annen mat med kjøttdeig (Gilde) 4-0,011 Enten kjøttkake/hamburger/karbonade 6-0,0076 eller annen mat med kjøttdeig (Gilde) Medisterkaker 3 4,37 (0,21 275) 0,21 Grillpølse 3 1,10 (0,07 17) 0,93 Wienerpølse 5 4,63 (0,48 230) 0,14 Wienerpølse (Gilde) 4 3,77 (0,51 43) 0,11 Salamipølse 3 2,74 (0,29 35) 0,26 Skinke 4 1,08 (0,10 16) 0,93 Postei 4 1,00 (0,06 16) 1,00 Brunost 4 1,46 (0,20 17) 0,67 Gulost 6-0,17 Salat 2 1,00 (0,06 16) 1,00 Agurk 3 0,76 (0,09 7,0) 0,76 Tomat 0-0,20 Eple 4 0,41 (0,01 33) 0,52 Pære 3 2,19 (0,18 32) 0,44 Yoghurt 5 1,87 (0,14 105) 0,59 Juice 4 0,23 (0 4,8) 0,21 Melk 5 0,50 (0,01 52) 0,70 Iskrem 4 1,59 (0,06 144) 0,74 Pizza 3 0,33 (0 26) 0,41 Taco 3 1,67 (0,18 22) 0,59 Svinekjøtt 2 1,35 (0,08 23) 0,78 Storfekjøtt 1 1,00 (0,01 130) 1,0 Småfekjøtt 0-0,32 Fjørfekjøtt 1 0,13 (0,01 1,38) 0,045 Inntak av fjørfekjøtt så ut til å beskytte mot sykdom fordi fjørfespisere i mindre grad spiste andre typer kjøtt. Dersom pasientenes svar på intervjuet for kasus-kontrollundersøkelsen suppleres med opplysninger fra pilotintervjuet, blir resultatene slik Eksponering Antall eksponerte kasus Odds ratio 95% konfidensintervall p-verdi Kjøttkake/karbonade/hamburger 4 4,16 (0,31 236) 0,20 (Gilde) Annen mat med kjøttdeig (Gilde) 6-0,0008 Enten kjøttkake/hamburger/karbonade eller annen mat med kjøttdeig (Gilde) 6-0,0076 VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

16 Konklusjon Det er en sterk sammenheng mellom inntak av kjøttdeig fra Gilde og utvikling av hemolytisk uremisk syndrom. Produktsporing De seks pasientene har kjøpt kjøttdeig slik: Nr Syk dato Opgitt Gilde produkt Matretter Butikk Sted, kommune Tidsrom for innkjøp Undersøkelser utført av Mattilsynet Mattilsynets distriktskontorer assisterer kommunelegene i forsøk på å finne ut mer om næringsmidler som er involvert. Prøver av aktuelle matvarer og emballasje hos to av pasientene er tatt og sendt til analyse ved Norges Veterinærhøgskole. Videre arbeid Vi anbefaler følgende: Den sterke mistanken mot kjøttdeig fra Gilde offentliggjøres. Mattilsynet og Gilde må drøfte hvordan forbrukerne skal forholde seg til produktet, både de som allerede er solgt og de som er på markedet nå. Forsøkene på å finne bakterier i matvarer hos pasientene bør fortsette. Forsøkene på å finne bakterier i kjøttdeig i de aktuelle butikkene eller hos Gilde bør intensiveres. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

17 E. coli Vedlegg 2 Notat: Mulige linker mellom spekepølsesporet (Sognemorr, Fjellmorr, Haugspølse) og kjøttdeigsporet Sau og storfe fra samme gård en rekke faktorer må være tilstede: o både sau og storfe på gården bærere av utbruddstammen dette kan ikke utelukkes o sammenfallende slaktetidspunkt og bærerstatus hos både sau og storfe sendt til slakt o både sau og storfe sendt til slakt såkalte high shedders dette vil gi større sannsynlighet for overføring til slakteskrotten o smittevei gjennomførbar via begge spor helt ut til forbruker o sykdom på mennesker samme tidspunkt via begge spor Vår vurdering: Lite sannsynlig Overføring av eller forurensing mellom slakteskrotter av sau og storfe på slakteri Info fra Gilde ang. HedOpp: Storfe og småfe er atskilt på følgende måte: o Atskilt fjøs og innlastningsramper, stor avstand, småfefjøs i kjeller og storfefjøs i 1. etg o Avliving i to forskjellige rom o Slaktelinjer i samme slaktehall, men helt atskilte slaktelinjer o Atskilt veiing/klassifisering o Nedkjøling i forskjellige nedkjølingsceller o Salgshall; samme rom, men atskilte linjer Vår vurdering: Dersom opplysningene gitt av Gilde er korrekte er overføring eller forurensing mellom slakteskrotter av sau og storfe lite sannsynlig Annen felles kilde spekemat og kjøttdeig: o Andre råvarer (krydder etc.) brukt i både spekemat og kjøttdeig o Andre råvarer (krydder etc.) brukt i spekematen som også er brukt i andre matvarer kjøttdeigpasientene har spist Disse to punktene forutsetter at denne andre råvaren, ev. spesielle batcher av denne, har forurenset de nevnte produktene, men ikke andre ikkevarmebehandlede produkter. Dette kan man eventuelt prøve å spore videre. o Storfeprodukter brukt i spekemat link Rudshøgda Foreløpige data antyder at kun storfeprodukter fra slakteriet i Førde har inngått i produksjonen av spekematen. Dette må dobbeltsjekkes. o Personer felles personell (friske smittebærere) som har jobbet både i produksjon av spekematen og av kjøttdeigen (både bakteriologiske og serologiske undersøkelser av disse vil kunne være nyttig) o Utstyr felles utstyr som er benyttet Disse to siste punktene er kanskje ikke aktuelle grunnet avstanden mellom de to produksjonsstedene. Gilde vil eventuelt kunne gi nærmere opplysninger. 21. mars 2006 Veterinærinstituttet VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

18 Figurer Figur 1. Lokalisering av storfebesetninger som ble undersøkt for E. coli O103 VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

19 Figur 2. Lokalisering av storfebesetninger som kunne knyttes til kasus ved sporing av råvarer benyttet til produksjon av kjøttdeig. VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Nordisk helseberedskapskonferanse 2006 Seks barn rammet av akutt nyre-svikt Folkehelsa

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen

Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen Rapport til Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet. SMAO 21.06.06. Bakgrunn Den 18. mai ble Folkehelseinstituttet

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015 Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Utbrudd av gastroenteritt i barnehage

Utbrudd av gastroenteritt i barnehage Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik smittevernoverlege E. coli i barnehager Smitteverndagen 2013 Utbrudd av gastroenteritt i Erfaringer fra barnehage håndtering av utbrudd og enkelttilfeller

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

E. COLI O103 - UTBRUDDET 2006 OPPSUMMERING AV SPEKEPØLSESPORET

E. COLI O103 - UTBRUDDET 2006 OPPSUMMERING AV SPEKEPØLSESPORET E. COLI O103 - UTBRUDDET 2006 OPPSUMMERING AV SPEKEPØLSESPORET Nasjonalt Folkehelseinstitutt Veterinærinstituttet Norges Veterinærhøgskole Arbeidsrapport 09-06-2006 E. colio103 sluttrapport spekemat 1

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Dagens tema: Samfunnsmedisin som haster Belyse mattilsynets arbeid ved utbrudd

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget

Detaljer

Rapport. Utbrudd av gastroenteritt ved en kantine i Oslo,

Rapport. Utbrudd av gastroenteritt ved en kantine i Oslo, Rapport Utbrudd av gastroenteritt ved en kantine i Oslo, juni 2011 Introduksjon... 2 Utbruddsutredning... 2 Epidemiologiske undersøkelser... 2 Mikrobiologiske undersøkelser... 3 Miljøundersøkelser... 3

Detaljer

Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar, 28.10.

Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar, 28.10. Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar, 28.10.2005 Oppdaging av utbrudd Utbrudd = flere tilfeller enn forventet Overvåkingssystemer

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Rapport. Utbrudd av Salmonella Paratyphi B variant Java etter reise med ferje Oslo-Kiel-Oslo januar 2008

Rapport. Utbrudd av Salmonella Paratyphi B variant Java etter reise med ferje Oslo-Kiel-Oslo januar 2008 Rapport Utbrudd av Salmonella Paratyphi B variant Java etter reise med ferje Oslo-Kiel-Oslo januar 2008 Utbrudd_ID: 2008_UtAd_Y1T895 Samarbeidspartnere Smittevernoverlegen i Trondheim: Eli Sagvik Avdeling

Detaljer

Rapport. Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009

Rapport. Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009 Rapport Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009 Innholdsfortegnelse Samarbeidspartnere... 3 Sammendrag... 3 Introduksjon... 3 Utbruddsutredning... 4 Epidemiologisk undersøkelse... 4 Mikrobiologiske undersøkelser...

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning Rapport 13 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning Kjøtt og kjøttprodukter fra storfe, småfe, svin og fjørfe En rapport fra Veterinærinstituttet

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier

Detaljer

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) Escherichia coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling 2015 Innholdsfortegnelse Side Innledning 2 Prøver fra levende dyr 3 Prøver uttatt på slakteri 4 Oppfølging av positive besetninger 5 Økonomi 2015

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/31 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 2009/EØS/10/07 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Versjon 21.12.2015 1 Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Innhold Innledning... 3 Håndtering av MRSA hos drøvtyggere... 3 Regionenes kontakt

Detaljer

Innhold. 18 20 omslag

Innhold. 18 20 omslag Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon med E. coli O157 og lignende bakterier Tuberkulose Brucellose Trikinose Ekinokokkose Toksoplasmose

Detaljer

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Referat fra et NORVAR-prosjekt Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim Bakgrunn:

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Introduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Introduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon med E. coli O157 og lignende bakterier Tuberkulose Brucellose Trikinose Ekinokokkose Toksoplasmose

Detaljer

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift.

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Mattilsynet Pb 383 2381 Brummunddal Deres ref: VI ref: 10/00145 Fhi ref: Oslo, 04.02.2010 Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Bakgrunn Mattilsynet har

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger

TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger Bjørnar Ytrehus, Veterinærinstituttet Kirsti Vainio, Susanne G. Dudman, Folkehelseinstituttet Kim Willoughby, Janice Gilray, Moredun Research Institute,

Detaljer

Zoonoserapporten 2011

Zoonoserapporten 2011 Zoonoserapporten 2011 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose 9 Infeksjon

Detaljer

Clostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat

Clostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat Nasjonalt folkehelseinstitutt IT og ehelse avdelingen Clostridium difficile Clostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat INTRODUKSJON... 2 1.1 OM DOKUMENTET... 2 1.2 AVGRENSNINGER...

Detaljer

Zoonoserapporten 2012

Zoonoserapporten 2012 Zoonoserapporten 2012 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose 9 Infeksjon

Detaljer

Zoonoserapporten 2002

Zoonoserapporten 2002 Norsk zoonosesenter Zoonoserapporten 2002 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2002 Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose

Detaljer

Innhold. Juli 2011 Trykk: 07 300 eks Forsidefoto: Hanne Mari Jordsmyr og

Innhold. Juli 2011 Trykk: 07 300 eks Forsidefoto: Hanne Mari Jordsmyr og Zoonosserrap pporte en 2010 Om sykkdommer som kaan sm mitte mellom dyr og menne eske er Norg ges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose

Detaljer

Zoonoserapporten 2014

Zoonoserapporten 2014 Zoonoserapporten 2014 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 7 Listeriose 8 Infeksjon

Detaljer

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd.

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. Agder Hva er Mattilsynet v Mattilsynet er Statens tilsynsmyndighet

Detaljer

Zoonoserapporten 1999

Zoonoserapporten 1999 Zoonoserapporten 1999 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 1999 Innhold Introduksjon 4 Informasjonskilder 5 Salmonellose 6 Campylobacteriose 9 Yersiniose 10 Listeriose

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim

Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim Erik Wahl Mattilsynet, Distriktskontoret for Trondheim Foredrag på smittevernseminar, Oslo, 28.10.2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Zoonoserapporten 2013

Zoonoserapporten 2013 Zoonoserapporten 2013 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 7 Listeriose 8 Infeksjon

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Erfaringer fra utbruddene i 2005 og 2008 Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund Oslo, 18. november 2008 Konklusjon 2005 Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Innledning Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009 Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009 Rapport Tid Onsdag 6.5.2009 kl. 07.00 Ellevte statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Norge rundt med Nortura Nøkkeltall Ca. 22 milliarder kroner i årsomsetning (2014) Årsproduksjon på ca. 230 000 tonn slakt og 42 000 tonn egg

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Zoonoserapporten 2004

Zoonoserapporten 2004 Zoonoserapporten 2004 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2004 Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Prøvetaking ved utbrudd. Taran Skjerdal

Prøvetaking ved utbrudd. Taran Skjerdal Prøvetaking ved utbrudd Taran Skjerdal Innhold i presentasjonen Vise noen forskjeller mellom prøvetaking ved utbrudd og prøvetaking ellers. Gi noen eksempler på prøvetaking ved utbrudd i Norge og Europa

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon)

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon) Sist oppdatert: 28.11.2013 07:36 Logg inn og start KLF effektivitetskontrollen (brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon) Du logger deg inn i systemet via www.kjottbransjen.no,

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

VKM premissleverandør for trygg mat Risikovurdering av dekontaminering av pattedyrslakt ved bruk av damp eller varmt vann Presentasjonsmøte, 11.mai 2010 Kirstin Færden - direktør Dette er våre oppgaver:

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer