Tekst som handling. Menns bruk av spørretjenesten hos helsenettstedet Lommelegen.no. Arina Bøge Stubhaug

Transkript

1 Tekst som handling Menns bruk av spørretjenesten hos helsenettstedet Lommelegen.no Arina Bøge Stubhaug Masteroppgave i sosiologi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi UNIVERSITETET I OSLO vår 2011

2 II

3 III Sammendrag Norskemennleverkortereennkvinner,gårsjeldnereogseneretillege,oghardårligere overlevelsessjanservedflerediagnoser.studieravmennshelseeretvoksendefelt,og fokuseroftepåhvordankonstruksjonavmaskulinitetpåvirkerhelseadferd.både akademiskogpolitiskerdetenutbredtoppfatningatforskjellerilevealderhenger sammenmedatmenngårforsjeldenogforsenttillege.åoppsøkehjelpved(mistanke om)sykdomerendelavdetjegkallerhjelpesøkendeadferd. Temaforoppgavenermennsbrukavspørretjenestenhoshelsenettstedet Lommelegen.no.Datamaterialetmitter250teksteriformavspørsmålstiltavmenni 2009,oglegenssvarpådem.Jeganalyserertekstenevedhjelpavkvantitativ innholdsanalyse,ogkvalitativtekstanalyse.detoverordneteforskningsspørsmåleter hvordanmennbrukerdennetjenesten.jegundersøkeromdenisærliggradbrukesav mennsomellersunngårlegekontakt,ogomdebrukerdensometsubstituttforelleret supplementtilvanliglegekontakt.jegsernærmerepåkommunikasjonenmellom menneneoglegenesomsvarer,hvasomkommerfremsomfortrinnvednettjenester,og påhvahenvendelsenekanfortelleommennenestidligereerfaringmedhelsevesenet. Idennestudienseeshelsesomenarenaderkjønngjøres.Jegvektleggerhelsesomet feminintfeltvedhjelpavartikleravwillcourtenay,oghelsepersonellskonstruksjonav denmannligepasientenvedhjelpavblantannetsarahseymour Smith,Margaret WetherellogAnnPhoenix studie.vedhjelpavdiskurspsykologiskeperspektiver argumentererjegforatr.w.connellsbegrephegemoniskmaskulinitetkanbehandles somendominerendediskurs.steverobertsonmodelloversammenhengenmellom maskulinitetoghelseadferdbenyttesianalysenavmaterialet. Jeggjørredeforanalysenifirekapitler.Teksteneerkodetpåbakgrunnavelleve variabler,ogikapittel4beskrivesmaterialetvedhjelpavinnholdsanalyse.kapittel5,6 og7omhandlerunderproblemstillingene. For38%avmenneneerhenvendelseneet førsteskritt foråfåhjelp,mensover halvpartenbeskrivertidligerelegebesøk.mennenebrukeroftestlommelegensomet supplementtilvanliglegekontakt.blantfortrinnvednettjenestererønsketomen secondopiniondetvanligste,mensanonymitetograsktsvarerviktigforfærremenn.jeg argumentererforatendelavmenneneoppleverproblemetsittsomfortrivielttilå bestillelegetime.dettestemmeroverensmedandrestudier,derdetkommerfremat hegemoniskmaskulinitetpåvirkermennshjelpesøkendeadferdpåenslikmåteat skikkelige mennikkeskaloppsøkelegemedmindredetgjelderetsynlig,konkretog alvorligproblem.dettekanledetilbagatelliseringavalvorligesymptomer,ogdeteren utbredtoppfatningbådeakademiskogpolitiskatdetteernoeavgrunnentilmenns dårligerehelseoglaverelevealderinorge.nårmennhandlerpåtversav maskulinitetskravogdominerendediskurser,forsvarerogforklarerdeofteadferden sin.itilleggfremhevesoftekvinnersinnvirkningpåmennshjelpesøkendeadferd,vedat kvinner beordrer mennenetillegen.flereforskereharpektpåatdetteviseratmenn trengerålegitimerepositivhelseadferdogdetåoppsøkelege. Vedhjelpavmaterialetgjørjegredefordetjegkallerrammerforkonsultasjonen,på internettogpålegekontorene.medstøtteirobertsonsmodellargumentererjegforat

4 IV Lommelegensviktigstefunksjonformennenesomstillerspørsmål,erlegitimeringav hjelpesøkendeadferd.skriftligkommunikasjonmellommennognettlegerkanikke erstattelegekonsultasjonen.derimotoppfordrerogoppmuntrernettlegenemennenetil åsøkehjelp idetvirkeligeliv.dennefunksjonenkanværespesieltviktigforenslige menn,engruppejegmenerofteblirlitesynligeistudierpådettefeltet.

5 V Takk Åskrivemasteroppgaveeråforsøkeåmestreensjanger.Detlykkessjeldenpåførste forsøk.deterensvenneprøve,ogsomallehåndverkerevet,blirhvertarbeidlittbedre enndetforegående.derforglederjegmegtilfortsettelsen,uansetthvilkenformdentar. StortakktilSveinHovde,forveiledning,hjelpogtropåprosjektet.TakktilUlla Britt Lilleaasforathunintrodusertemegtildettefeltet.Takktilalleforeleseresomhar plukketutgodeartiklerogstartetgodesamtaler,ogtilallemedstudentersomharfulgt demopp. TakktilAstridEdlandforatjegidetheletattharskrevetdenneoppgaven,ogtil LommelegenogAlexanderVassbotnRøyne Helgesenforhjelpmedåfåtaki datamaterialetsomharresultertiden. Enstortakktilfamilienmin foralt. TakktilNicklasforinspirasjonogtropåmeggjennomheleprosjektet.Ogtilsist:Enstor takktilvanjaforkorrekturlesing,innspill,interesse,humorogetgodtblikk. Takk!

6 VI

7 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG...III TAKK...V KAPITTEL1:INNLEDNING...1 STUDIENSBAKGRUNN...1 Forventetlevealdersommålpåhelse...2 Politiskfokus...3 PROBLEMSTILLINGEROGAVGRENSNING...4 DISPOSISJON...6 Begrepsavklaring...7 KAPITTEL2:TEORETISKEOGEMPIRISKEPERSPEKTIVER...9 KJØNNOGHELSESOMSOSIALEKONSTRUKSJONER...9 MASKULINITETER DISKURSEROGMENNSHELSE DENSYKEMANNEN HELSEFORMENN MOTSETNINGEROGLIKHETER INTERNETTOGHELSE KONKRETISERINGAVFORSKNINGSSPØRSMÅL Datamaterialet:tekstsomhandling KAPITTEL3:METODEOGDESIGN METODISKEVEIVALG VEIENTILDETENDELIGEFORSKNINGSDESIGNET Åsetemaetsittoveralt MATERIALEOGUTVALG Lommelegen.no KODINGOGINNHOLDSANALYSE KAPITTEL4:INNHOLDSANALYSE MATERIALETITALL FREKVENSER KAPITTEL5:MANNENOGNETTLEGEN HELSESOMFEMININT MENNSOMUNNGÅRLEGE ULIKEMENN,ULIKEMASKULINITETER? NYESPØRSMÅLOGRASKKONTAKT ENNYVURDERING:MENNSOMØNSKERENSECONDOPINION ØYEBLIKKELIGHJELP KAPITTEL6:KOMMUNIKASJONMELLOMPASIENTOGLEGE PÅLEGEKONTORENEOGPÅ NETT DENMANNLIGEPASIENTEN PÅLEGEKONTORENE DENMANNLIGEHYPOKONDEREN KAPITTEL7:MENNSBRUKAVLOMMELEGEN HVORFORNETTLEGE? Konstruksjonav(hegemoniske)mannligepasienter Hvamedensligemenn? RAMMERFORKONSULTASJONEN HELSEKOMMUNIKASJONRETTETMOTMENN? AVSLUTNING Begrensningerogimplikasjoner VII

8 VIII KILDER VEDLEGG Vedlegg1:SkjemaforinnsendelseavspørsmåltilLommelegen Vedlegg2:VilkårforspørretjenestenhosLommelegen Vedlegg3:TipsomformuleringavspørsmåltilLommelegen Vedlegg4:Kodebok Vedlegg5:Frekvenstabeller

9 Kapittel1:Innledning Indeed,deeplyembeddedinthepolticsofgender andhealthistheassumptionthatmenareinfact responsiblefortheirill healthandthat,ifthey actuallyaskedforhelp,acteddifferentlyandgot involvedinhealthprevention,thisgendergap wouldclose.thisis,atleastinpart,correct(broom ogtovey2009:1) Temafordennestudienermennsbrukavspørretjenestentildennettbaserte helsetjenestenlommelegen.no.hensikteneråbidratiletmerutfyllendebildeav hvordanmennforholdersegtilhelse,ogspesieltavmennshjelpesøkendeadferd. Studiensbakgrunn Norskemennleverkortereennkvinner,gårsjeldnereogseneretillege,oghardårligere overlevelsessjanservedflerediagnoser(bakketeigognordhagen2007).detharvært forsketiårsakene,ogtankenomatforventetlevealderhosmennogkvinnervillekunne utjevnesdersommennendretadferdsmønster,harværtsentral(broomogtovey 2009). Flerestudierharværtrettetmotmennsmåteåhåndteresykdompå,ogbegrepersom ronkedorfenomenet(simonsen2006)ogjohnwayne tilnærmingentilhelse(lilleaas 2005)harblittbruktforåforklaremennshåndteringavalvorligsykdom.Steve RobertsonsstudieUnderstandingMenandHealth(2007)pekerpåatmennserpåhelse somdetmotsatteavsykdom;erduikkesyk,erdufrisk.dettestårikontrasttilden utviklingenmedisinenharhattivårtsamfunn,meddetarmstrong(1995)kaller surveillancemedicine.overvåkningsmedisinmedførerenproblematiseringavdet normale,slikatallepotensielteririsikosonen.helsestofferetfastinnslagimediebildet, ogkostholds ogtreningsrådsåvelsominformasjonomsykdommerogsymptomer,når stadigavisenesførstesider.derkvinnerinntilganskenyligblesettsomoverforbrukere avhelsevesenet,hardetskjeddetskifte:nåsesmennistørregradsomunderforbrukere. 1

10 Detuttrykkesstadigetønskeomatmennskalgåofteretillegen,ogMannspanelet 1 (2008)foresloblantannetlavterskeltilbudogobligatoriskinnkallingtilfastlegensomet tiltakforåbedremennshelse. Forventetlevealdersommålpåhelse Tittelenpåenbokomfolkehelseietkjønnsperspektiv, Kvinnerlider,menndør (2007), setterhelseforskjellenemellomkjønnenepåspissen.tittelenhenspillerpåatkvinner oppgirflereplagerennmenn,mensmennsforventedelevealderinestenallelander lavereennkvinners(who2009). ForventetlevealderregistrertiNorgei2008vardenhøyestenoensinne:83,1årfor kvinnerog78,6årformenn(folkehelseinstituttet).detteutgjørenforskjellpå4,5år. Norgesoffentligeutredninger(NOU)KvinnershelseiNorgefra1999operertemedseks årsforskjellmellommennogkvinnerslevealder,noesombetyratmenns dødssannsynlighetgjennomhelelivetvarnestendetdobbelteavkvinners(waaler 1999). Basertpåselvrapporteringharenregnetmedatkvinnerkanforventesegflereårmed helseplagerennmenn(mælandoghaugland2007).stiltsammenmedforventet levealderindikererhale(healthylifeexpectancy)hvormangeåruten funksjonsvanskerenpersonkanforventeseg.verdenshelseorganisasjonoppgalikevel atnorskekvinneri2007kunneregnemedtofunksjonsfriskeårmerennnorskemenn, medhenholdsvis74og72hale(who2009). Sosioøkonomiskeforskjellerpåvirkerogsåforventetlevealder,ogdetkanseutsom inntektsforskjellerpåvirkermennmerennkvinner(scheiogsundby2007).mennpå SageneiOslohaddemed68,4årforeksempeldenlavesteforventedelevealdereni landeti2005(dybendalogskiri2005).mangefaktorerermedvirkendeforenpersons helse,ogfleregruppertrengersærskiltfokus.kjønnpekerseglikevelut: Knaptnoen egenskapharsåmangeogviktigeimplikasjonerforhelsebelastningeroghelseressurser gjennomlivsløpetsomkjønn (MælandogHaugland2007:78). 1 MannspaneleteretutvalgnedsattavBarne oglikestillingsdepartementetden6august2007somet leddiarbeidetmedverdensførstestortingsmeldingommenn,mannsrolleroglikestilling. 2

11 Politiskfokus Realitetenesomliggertilgrunnfortalleneiavsnittetover,harførttilatdetogsåeret politiskfokuspååbedremennshelseinorge.i2008vedtokeuroparådetenanbefaling omatettydeligkjønnsperspektiv,oginnsatsforåminskekjønnsforskjellenepå helseområdet,skalinnarbeidesidennasjonalehelsepolitikken.barne,likestillings og inkluderingsdepartementetlafremdenførstestortingsmeldingensomomhandler mennshelseiommenn,mannsrolleroglikestilling(st.meld.nr.8, ).Her beskrivesforskjellenemellommennsogkvinnershelse,ogbehovetforforskningog tilretteleggingihelseinformasjon.kravtilmaskulinitetfremhevessomenmuligårsaktil disseforskjellene: Framleisfinstdethaldningarsomgårutpåatsjukdomogsvakhelsebrytmeddei stereotypemannsideala[ ]Tradisjonellmaskulinitetmedhøgtfokuspåstyrke, sjølvkontroll,sjølvbehersking,uthald,handlekraftogforaktforfysisksmertegirseg utslagimannshelsa(st.meld.nr.8:99). I2006var78%norskekvinnerregistrertsompasienterhosenfastlege,mot65%av norskemenn;samtidighaddekvinnersammeår2,9konsultasjonerperinnbyggermot 2,1formenn (Arbeids ogvelferdsdirektoratet2007).spesieltinteressantiforholdtil dennestudienerdetatbare5 10%avbrukerneav tradisjonellehjelpetilbudog opplysningstiltakforungdom ergutter,menslikemangeguttersomjenterbenytter helserelatertenett ogtelefontjenester(nasjonaltfolkehelseinstituttist.meld.nr.8:99). Dettekantydepåatnettjenesterappellerertilyngremenn.Tilsvarendestatistikkfor eldremennfinnesikke. Mennsrisikoadferdomtalesofteiforbindelsemedmennshelse.Kosthold,fysisk aktivitet,selvmord,trafikkulykker,seksuellhelse,rusmiddeloggenerellulykkesrisikoer faktorersomogsågjennomgåsistortingsmeldingen.mensmellom10 20gangerflere kvinnerennmennbegårselvmordsforsøk,lykkesomkringdobbeltsåmangemennsom kvinner(st.meld.nr8:106).dødsfallsomfølgeavdrapellerselvmordersamletfire gangervanligereformenn,mellomtoogtregangerfleremennennkvinnerdøri trafikkenogtregangerfleredøriandreulykker(bakketeigognordhagen2007).ønsket omåendremennsadferdiforholdtilhelsekommerklartfram,ogspesieltrettesfokus motåfåfleremenntilåbrukehelsetjenester. 3

12 IdenneStortingsmeldingenomtalesaltsåkjønnsomensentralfaktorforhelse.Derfor leggesdetvektpåviktighetenavetkjønnsperspektiviformidlingenavhelsefremmende informasjon,bådeiforebyggendetiltakogbehandling.imøtetomdennemeldingeni Stortingetden12mai2009(Stortingetsaknr.7)blirogsåforholdetmellomdiskurser ogmaskulinitettattopp,omennindirekte.detformuleresatmenner formyemenn nårdetgjelderåtavarepåegenhelse.behovetformerforskningunderstrekes,forå økekunnskapenombetydningenavkjønn. Minhensiktmeddennestudieneråbidratiletmerutfyllendebildeavhvordanmenn forholdersegtilhelse,ogfokuserspesieltrettetmotmennshjelpesøkendeadferd. Dersommenniflerealdersgrupper(jamførNasjonaltFolkehelseinstituttiSt.meld.nr.8) seruttilåforetrekkenettjenester,kanenstudieavnettoppmennsbrukavnettbaserte helsetjenestervisesegåhasamfunnsmessiginteresse.jegmeneratinternettog helsenettstederialletilfellereretinteressantogrelevantstedåundersøkemenns helseadferd. Problemstillingerogavgrensning Studieravmennshelseviserhvordankonstruksjonenavmaskulinitetvirkerinnpå helseadferd.atmennventerforlengemedåtakontaktmedlege,ernærmesten akseptertsannhet. Dersomopptatthetavhelseseessomfeminintogdermedikontrasttilmaskulinitet (Courtenay2009),kandetforklarehvorformennoppsøkerlegesjeldnereogsenereenn kvinner.mediebilderogdiskursermedvirkertilåposisjonerehelsesomlitemaskulint. Ogsåsamhandlingogansikt til ansiktkontaktspillerinn,kanskjespesieltdenpå legekontoreneogandrehelseinstitusjoner. Sidenmennsfaktiskelegebesøkerskjultfoross,menerjegat samtalene mellommenn oglegerpåinternettkanginyttiginformasjon.disseteksteneertilgjengeligeforenhver, ogspørsmålogsvarfrahelsenettstederkommerhøytopppåresultatlistenved internettsøkblantannetpåsymptomer. 4

13 Flerestudierharpektpåatanonymitet,enkeltilgangoglitenbrukavtidkanvære faktorersomgjørdetmerattraktivtformennåsøkeinformasjonoghjelphos helsepersonell.lavterskeltilbudsom helsebusser ogbesøkpåarbeidsplasseneller puben(robertson2007)ereksemplerpåtiltaksomtardettetiletterretning.internett benyttesiøkendegradtilinnhentingavhelseinformasjonogtilkontaktmellomlegeog pasient,og9av10nordmennønskerelektroniskkontaktmedlege(teknologirådet 2010).BegrepeteHelseerblittvanlig,ogienrapportfraTeknologirådettilStortinget slåsdetfastat helsetjenesterpånetterbådeønsket,gjennomførbartoglønnsomt (Teknologirådet2010:1).Måleterennasjonalhelseportalpåinternettinnen2012.Slik situasjoneneridagfinnesdetethavavhelseinformasjonpånorskpåinternett,oget myebruktnettstederdetaller eidelommelegen.no.deterdettenettstedetjegharvalgt åundersøkebrukenav. Engodproblemstillingbørhabådeenvitenskapeligogensamfunnsmessigbegrunnelse. Detblirvanligereåinnhentehelseinformasjonpånettsamtidigsomblantannet anonymitetendetteinnebærerkantenkesåhastørrebetydningformennennfor kvinner.likevelerikkenorskemennsbrukavinternettiforholdtilhelseinformasjon studert.jegmenerderforenstudieavmennsbrukavhelsenettstederkanforsvares vitenskapelig.deterbredenighetomathelseopplysningbørtreffemennistørregrad ennidag(st.meld.nr.8),ogeventuellefunnkanderforogsåhaensamfunnsmessig betydning. Hvordanbrukermennhelserelatertenettjenester,merkonkret:Hvordanbrukermenn spørretjenestenhos Norgesstørstehelsenettsted Lommelegen.no? Foråsvarepådetteviljegfokuserepåfølgendefemunderspørsmål: Serdetuttilatnettstedetisærliggradbrukesavmennsomellersunngår legekontakt? Brukermennenenettstedetsometsubstituttforelleretsupplementtil vanliglege? Hvordanerkommunikasjonenmellommennenesomspøroglegenesom svarer? 5

14 Kanhenvendelsenefortelleossnoeomhvordanmenneneharopplevd kontaktmedhelsepersonelltidligere? Hvaermuligefortrinnvednettlege? Foråsvarepådissespørsmåleneharjeganalysert250spørsmålogsvarfra Lommelegen.no. Disposisjon Kapittel2beståravteoretiskeogempiriskeperspektiver.JeggjennomgårConnells (1995;2005)kjønnsordenogbegrepetmaskuliniteter,samtdiskurspsykologiskbrukog videreutviklingavteorien.robertsons(2007)modellavmaskulinitetersinnvirkningpå helseadferdgjennomgås,ogjegreferererogsåtilnoenstudieravmennogsykdom underoverskriften sykemenn. Kapittel3erenredegjørelsefordemetodiskeveivalgeneogrefleksjonenejeghar foretatt.jegvektleggerforprosjektenejeghargjort,oggjørredeforhvordandehar påvirketminforståelseogdermedutformingenavstudien.jegbrukerbådekvantitative ogkvalitativemetoder. Kapittel4,5,6og7eranalysekapitler.Sidenhovedspørsmåletmittereksplorerende velgerjegågidatamaterialetgodplass. Kapittel4erenkvantitativinnholdsanalyseavmaterialet.Formåleterherågileseren innblikkihvordande250spørsmålenefordelersegpåvariablenejegharkodet materialetvedhjelpav. Kapittel5handleromdeulikekategorienepåbakgrunnavtidsvariabelen,ogforsøkerå svarepådetoførsteunderspørsmålene:hvorvidtnettstedetbrukessometsupplement ellersubstituttforannenlege,ogommennenenevnertidligerelegebesøk.mennenesom harbenektethelseproblemererrelativtfå,menfordideervelkjentebådefrastudierog mediebilderavsykemennstarterjegmedmennsomunngårlege.majoritetenav menneneharderimotentenflerelegebesøkbakseg,ellerstillerspørsmåltilnettlegen 6

15 relativtrasktetteratsymptomeneharmeldtseg.dissegjennomgåsunderhenholdsvis mennsomønskerennyvurderingognyespørsmål,raskkontakt.foråillustrere kategorienegjengirjegflerespørsmålogsvarisinhelhet. Ikapittel6stårdettredjeogfjerdeunderspørsmåletsentralt.Jeggårnærmereinnpå kommunikasjonenmellommenneneoglegene,bådepånett,ogvedhjelpavmennenes beskrivelseravdetsomharskjeddpålegekontorene.denmestslåendetendensenjeg fantimaterialet,varbeskrivelseneavdårligkommunikasjonmedfastlegeeller spesialister.ogsåherlarjegtekstenefågodplass.denvanligstediagnosenblant menneneimaterialetvistesegåværehypokondri.mediebildetavdenhypokondriske mannenerhumoristiskoghandleromnær døden opplevelserforårsaketavinfluensa. Dissemennenesspørsmåloglegenessvarpådem,erderimotalvorlige,og henvendelseneviserbådesårbarhetogbehovforkontroll.enstordelavkapittelet handleromdenmannligehypokonderen. Kapittel7erenoppsummeringavanalysen.Herliggerfokuspådetsiste underspørsmålet,påfortrinnvednettlegerogmuligeårsakertilbruken.jeglåner rammebegrepetfragoffman(1974),meninspirertavdavisogharre(1990)brukerjeg detsammenmedposisjonerogposisjonering,snarereenndetidennesammenheng hyppigereanvendterollebegrepet.nårjegdiskutererdetjegkallerrammerfor konsultasjonen,erdetfordijegerinteressertihvordanselvelegekonsultasjonenskaper rammerforhvordandenmannligepasientenoglegensnakkersammen.funnene oppsummeresunderavslutning. Begrepsavklaring JegbrukerhelseadferdistedetfordetengelskeHealthpractices.Ibegrepetpositiv helseadferdliggeriutgangspunktetallpraksissomantasåhapositivekonsekvenserfor helsen,menidenneoppgavenhenspillerdetspesieltpådetåoppsøkelegevedbehov: altsåhelp seekingbehaviourellerhjelpesøkendeadferd.denengelskebetegnelsenmen s HealthStudiesoversetterjegtilmannshelsefeltet.Jegbrukerflerebegrepersombetegner maskulinitet,ognoenstederviljegbrukeforskjelligeordforåoppnåspråkligvariasjon. Maskulinitetsuttrykkbrukesogsåvedetparanledningersynonymtmedulike 7

16 maskuliniteter.begrepenediskurser,mediebilderog(kjønns )stereotypierbrukesnoen stedersomforskjelligebetegnelserpåsammefenomen,ogjegargumenterermed WetherellogEdley(1999)foråkunnebehandlehegemoniskmaskulinitetsomen diskurs.ellersdefineresbegrepeneetterhvertsomdeintroduseresiteksten. 8

17 Kapittel2:Teoretiskeogempiriskeperspektiver Mangestudierharundersøkthvordanmennkonstruerermaskulinitetirelasjontilhelse ogsykdom.mennsdistanseringframuligsykdom,meddekonsekvensenedetkanha,er grundigredegjortfor.deterfastslåttataltformangemennutsetterågåtillegen.men hvaskjerhoslegen,nårmennendeligtarkontakt?deterikkesikkertatårsakentil helseforskjelleroglevealderhengersammenmedatmenngårforsjeldenogforsenttil lege,mendeterenutbredtoppfatningatdetteerhovedgrunnen,bådeinnen akademiskekretserogpolitisk.derforharjegvalgtåfokuserepåhjelpesøkendeadferd, ogåtakontaktmedlege,blantdeulikepraksisenesomutgjørpositivhelseadferd. Kjønnoghelsesomsosialekonstruksjoner Mannsforskningensomsamfunnsvitenskapeligfeltbleforalvoretablertpå1980 tallet, ogertettsammenvevdmedfeministiskforskning.påbeggefelterdetetpolitiskmålå arbeideforetmerlikestiltsamfunn.sidenmannsforskningenutgårfraen utopisk lengsel snarereennfraenunderordnetposisjon,menerjohansson: Ävenom mansforskningenbörvarautopisktorienteradärdetocksåviktigtattutvecklaen forskningsomkanbidratillattgeossenbättrebildavförutsättningarsåvälsomhinder förförandring (1998:15). Mennoghelsestårnaturligvissentraltidenneoppgaven.Helseseesoftestsom naturvitenskapenesdomene,konsentrertombiologiske,fysiskeogmentalefunksjoner. Samfunnsmedisinogmedisinsksosiologiinteresserersegforpolitiskebeslutningerog samfunnsmessigevirkningerogforståelseravhelse.kvinnerogmennleverforskjellige livoggjørsegforskjelligeerfaringer.medetkjønnsperspektivserennærmerepå samspilletmellomkjønnoghelse.studieravmennshelsespringeraltsåutfraforskjeller mellomkjønnene,bådeilevealder,diagnostiseringogdødelighetvedenrekke sykdommer.fokusersærligrettetmotmennshelseadferd. Kjønnseesidennestudien ogidettefeltet somrelasjoneltogdynamisk,noevigjør hellerennnoevier.hvasomoppfattessomfeminintogmaskulintvariererdermedmed bådetidogsted.hegemoniskmaskuliniteteretteoretiskbegrep,deterikkeegenskaper 9

18 enmannharellerikkehar.kjønnsstereotypierertydeligemarkørerforhvordanvi forstårogkonstruererkjønn:dekanbeskrivessomkarakteristikkersomertypiskefor entenkvinnerellermenn(courtenay2009).foråfåtakihvasomer typiskmenn når detgjelderhelse,kanentautgangspunktistereotypieneavsykemennogmenns forholdtilhelse.detteharjeggjortiforarbeidenetilstudien,vedåskriveminnearbeid omnettoppmennoghelse,ogjegvilgjøreredefordisseinestekapittel.stinabackmans Densjukemannen (2005)erenstudieavkjønnsstereotypier,diskurserogmediebilder avsykemenn.enmereksplisittteoriommaskuliniteterconnellskjønnsorden(1995). Maskuliniteter Hvaerdetåværeenmann?Hvaermaskulint?Fraåsekjønnsomendikotomisliksomi legevitenskapenharkjønnblittproblematisertogbehandletpåsværtulikemåter innenforsamfunnsvitenskapene.bådemichaelkimmel(1996)ogpierrebourdieu (2000)beskrivermaskulinitetsomenevigkampunderpremissersomheletideneri endring,oghvordenstorefrykteneråtapeansikt.maskulinitetseessometrelasjonelt begrepiforholdtilkvinnerogiforholdtilandremenn. R.W.Connellharutvikletenteoriomkjønnogmaskulinitetsomermyebruktog kommentertimangestudier,ogsomersentralpåmannshelsefeltet.ommaskulinitet somstørrelseskriverhun: Masculinity,totheextentthetermcanbebrieflydefinedatall,issimultaneouslyaplace ingenderrelations,thepracticesthroughwhichmenandwomenengagethatplacein gender,andtheeffectsofthesepracticesinbodilyexperience,personalityandculture (1995:71). Connellsrelasjonellekjønnsorden(Genderorder)beskriverkjønnsomsettavrelasjoner mellommennogkvinner,menogsåinnbyrdesmennogkvinner(connell1995,connell ogmesserschmidt2005,robertson2007).begrepetmaskulinitetererstatterher entallsformen,ogconnellmenerdissemaskuliniteteneutviklesgjennom konfigurasjoneravkjønnspraksismerenngjennomisolertehandlinger;konfigurasjoner somer generatedinparticularsituationsinachangingstructureofrelationships (1995:81). 10

19 Connellopererermedtoanalytiskedimensjonerogfemformerformaskuliniteter (1995).Denførstedimensjonenhandleromkjønnogmakt,ogConnellskillerher mellomhegemonisk,medvirkende(complicit)ogunderordnetmaskulinitet,derden hegemoniskemaskulinitetenerselveidealformenforhvaoghvordanenmannskalvære ietgittsamfunnogtilenbestemttid.dettrengerikkeværedenvanligstemåtenåvære mannpå,mendeterdenformenformaskulinitetsomallemennmåforholdesegtil.den andredimensjoneninkludereretnisitetogklasse,ogkanseessometspektermed ytterpunkteneautoritativogmarginalisertmaskulinitet(johansson1998).allemennvil iløpetavlivetforholdesegtilulikeformerformaskulinitet,ogtrekksomgjenspeiler denhegemoniskemaskulinitetenkansamtidigværeethinderforåoppfylleandresider avden(connellogmesserschmidt2005).isamværmedkvinnererkravenetil selvkontrollogtilbakeholdelseavfølelsermindre,ogconnellkallerdetteforhandlende maskulinitet(2005,johansson1998). WillCourtenayserogsåkjønnsomdynamiskogsosialtkonstruert.Forhamhenger mennsrisikoadferdsammenmedarbeidsdelingen:mennhardefarligstejobbene,ogfor åkunneutføredemharundertrykkingavsmerte,fryktogkroppsligesignalervært viktig.iusautgjørmenn56%avarbeidsstyrken,menshele94%avdødelige arbeidsulykkerrammermenn(courtenay2009:23).åfortsetteåsettebenektelseav svakhetogsårbarhet,opprettholdelseavstyrkeogkontroll,ogavvisingavhjelpsom indikasjonerpåmaskulinitet,ermedpååsvarepåpatriarkatetsproblem:dersommenn erslik,ermennsoverordningoverkvinner(ogoverandremenn) sikret (Connell 1995:77). Slikhengerdetågjørehelsesammenmeddetågjørekjønn.Courtenayrefererertil mennsomstoltdeklamereratdeikkeharværthoslegenpåårevis,ellersomskryterav atdealdriharhattensykedagfrajobb.hanbeskriverdettesomenmåteådemonstrere ogskapemaskulinitetpå,ogmenermeddetteatmaskulinitetståriopposisjontildetvi serpåsompositivhelseadferd.helseseesidetheletattsometfeminintfelt(courtenay 2009,Robertson2007),ogåviselitenopptatthetavhelse,blirenmåteåfremståsom mermaskulinpå spesieltformennsomharfåressursertilgjengeligforåkonstruere hegemoniskmaskulinitet(cortenay2009).tiltrossforatrisikoadferdknyttestil maskulinitet,ogatskaderogdødsomfølgeavvold,arbeids ogsportsulykkersamt 11

20 rusmisbrukoftererammermenn,problematisereskjønnsjeldenmedisinsk,fastslår Courtenay(2009).Istedentasmennsadferdforgitt. Teorienomkjønnsordenenharværtinnflytelsesrikmenogsåkritisertfraflerehold.En artikkelfra2005(connellogmesserschmidt)diskutererdeulikekritikkeneogforeslår endringeravteorienpåbakgrunnavnoenavdem.myeavkritikkenomhandlerbruken avbegrepethegemoniskmaskulinitet,ogomhvorvidtconnellharmentatdettilenhver tidkuneksistererénformformaskulinthegemoni,oghvordanulikelokale dominerendemaskulinitetsidealerisåfallpasserinnidette.diskursanalytiskestudier harbehandletbegrepenesomenmåtemennposisjonererseg(ogblirposisjonert) gjennomdiskursivpraksis,enbrukconnelllangtpåveisamtykkeri,selvomhun understrekeratkjønnsrelasjonerogsåharikke diskursivesidersomlønn, arbeidsdeling,voldogbarnestell(connellogmesserschmidt2005).connellog Messerschmidthevderatselvomhegemoniskmaskulinitetkanvarierelokaltog nasjonalt,erdetethierarki,deterikkeflerenisjerpåtoppen: Thefundamentalfeature oftheconceptremainsthecombinationofthepluralityofmasculinitiesandthe hierarchyofmasculinities (2005:846). SlikjegleserConnellkandiskursanalytiskeretningermedfordelbrukesforåstudere maskuliniteter.denutstraktebrukenavbegrepettalersitttydeligespråknårdetgjelder teoriensfruktbarhet.detflytendevedflertallsformen,vednettverketdeulikeformene formaskulinitetdanner,gjøretterminmeningbegrepetegnettilåfangedetflyktige, foranderligeogvesentligevedkjønn. Påbakgrunnavdettekanvisekjønnsomrelasjoneltogdynamisk,ogsomhierarkiske settavmåteråhandlepå;konfigurasjonermennsomaktørerbevegersegbådeinnenfor ogpåtversav.enslikforståelseavkjønngirossmulighettilåstuderehvordan helseadferderenformforkjønnsadferd(robertson2007,courtenay2009).nårviser påmennshelseadferdsomendelavetstørresystemavsosialekjønnederelasjoner, åpnerdetogsåoppforåsemerspesifikkemuligheterforendring: Understanding masculinitiesasconfigurationsofsocialpracticesthatmenmovebetweenallowsusto thinkabouttheopportunitiesthatmightoccurtohelpencouragepositiveconfigurations inspecificsocialcontexts (Robertson2007:36). 12

21 Diskurserogmennshelse Diskurserkangrovtforståssombestemtemåteråforståogsnakkeomutsnittavverden på(jørgensenogphillips1999).våremåteråsnakkepåavspeilerikkepånøytraltvis våromverden,våreidentiteterogsosialerelasjoner,menspillerenaktivrolleiåskape ogforandredem(1999:9).diskurspsykologienserselvetsomgjennomførtsosialt,og fokusblirdermedrettetmothvordanidentiteterkonstrueresogrekonstrueresgjennom sosialpraksis(jørgensenogphillips1999). BronwynDaviesogRomHarre(1990)menerbegrepetposisjoneringeretmerfruktbart analyseverktøyennrollebegrepet,fordidetfangerdetdynamiskehellerenndetstatiske ogrituelle.viposisjonererbådeossselvogandregjennomsamtale,ogviblirselv posisjonert.vikanbådeinntaogmotsetteossdeulikesubjektposisjonenesomblir tilgjengeligegjennomsamtalen.begrepetposisjonerbeskriver thediscursive productionofadiversityofselves (1990:4).Individeterikkeet ferdigprodukt,men onewhoisconstitutedandreconsistutedthroughthevariousdiscursivepracticesin whichtheyengage (1990:3).Jegbrukerbegrepetposisjoneringforåbeskrivehvordan mennvekslermellomulikemaskuliniteter,bådeiconnellskjønnsordenogikonkrete samtaler;oghvordanbådediskurserogkonkretesamtalermedblantannetleger tildelermennulikeposisjoner. Diskurserslikdeomtalesovenfor,harstorelikhetstrekkmedbeskrivelsenav maskuliniteter.maskulinitetersom konfigurasjoneravsosialpraksis erhellerikkeen avspeilingaviboendekvaliteterhosmenn,ogdeerpåsammemåtemedpååskapeog forandreposisjonerikjønnsordenenslikconnellbeskriverden.jegmener,itrådmed MargaretWetherellogNigelEdley,atmaskuliniteterkanbehandlessomdiskurser: WeproposethatConnellsnormsareinfactdiscursivepractices.[they]arepartofakitbagofrecognizablewaysofself representationwhichareavailabletocompetent membersofsocietyandwhichalwaysneedtobeaccomplishedincontext(1999:353). Slikkanensereforhandlingenavhvahegemoniskemaskulinitetinnebærersomen diskursivkamp,foreksempelvedataspekteravunderordnethomoseksuell 13

22 maskulinitetbegynneråtasoppidenhegemoniske,vedsåkalt metroseksuell adferd hossportsstjernerogskuespillere.diskurserersommaskuliniteteristadigendring. WetherellogEdleybeskriverConnellsmaskulinitetersomdelaven kit bag. Diskurspsykologerbrukergjernebegrepetfortolkenderepertoaristedetfordiskurser (JørgensenogPhillips1999:122).Meddetønskerdeåunderstrekeatdisse repertoareneerfleksibleressurseriallsosialinteraksjon.åbenytteulikerepertoarer girulikemulighetertilåposisjoneresegselv.disseressurseneblirenslags verktøykassevitilenhvertidhartilgjengelig.sidenbådetaleogtekstogsåer handlinger,menerdeviskalforventeatfolkstalevariererogikkeerkonsekvent fordi vitrekkerpåforskjelligediskurserogbrukerforskjelligerepertoareriforskjellige kontekster.detviktigeerikkeåundersøkeometsliktrepertoarerensannavspeilingav virkeligheten,menåanalyseredepraksisenesomkonstruererrepertoaretsomsant. Måtenmaskulinitetoghelsesnakkesommedenforskerellerlege,kandermedikke brukestilåsinoeomhvordandissestørrelseneoppfattesogbrukesavdenintervjuedei andresituasjoner,menvikansenærmerepådetsomskjerisamtalenmellomdeto: Hvorforbenyttesdeulikerepertoarene?Hvemintrodusererdemisamtalen? Diskurspsykologereraltsåopptattavdiskursersomfortolkenderepertoarersom brukessomfleksibleressurserisosialinteraksjon,hvordandettedannerbestemte måteråseogforstånoepå,hvordanvikonstruererossselvogselvblirkonstruert,og hvordanslikeverdensbildererendelavdenideologiskepraksis.determedandreord ogsåfokuspådeideologiskevirkningeneavfolksbrukavbestemterepertoarer.ideologi forståssomdiskursersomkategorisererverdenpåmåtersomermedpåålegitimereog opprettholdesosialemønstre diskursersomfremmeréngruppesinteresserpå bekostningavenannen(jørgensenogphillips1999).enkantrekkeparallellertil kjønnsordenenoghegemoniskmaskulinitet,somconnell(1995)somnevntmener svarerpåpatriarkatetsproblem. WetherellogEdleyoppsummererConnellsteorislik: Thetaskof beingaman involves takingonandnegotiating hegemonicmasculinity.men sidentitystrategiesare constitutedthroughtheircomplicitorresistantstancetoprescribeddominant masculinestyles (1999:336).Demenerderimotatteorienoverserhvordandetseruti 14

23 praksisnårmennforholdersegtilhegemoniskmaskulinitet.detfinnesfåkonkrete beskrivelseravhvadenneformenbestårav,oghvemsomsymbolisererden.wetherell ogedley(1999)menerdenogsåavconnellassosieresmedmacho maskulinitetog filmrollerhellerennskuespillernesomportrettererdem.dekritisererconnellforå brukebegrepenepågrupperavmennoglaværeåsenærmerepåhvordanmenn conformtoanidealandturnthemselvesintocomplicitorresistanttypes,without anyoneevermanagingtoexactlyembodythatideal (WetherellogEdley1999:337).Slik jegserdeterdetteetgrunnleggendetrekkvedidealer.entendetgjeldermenn,kvinner ellerfordensaksskyldlivsstil,eridealersomstillbilderåregne,mensvirkeligheteneri bevegelse.deterumuligårealiseredem,ogdeterogsådereskarakter.derimotmener jegwetherellogedleyharetgodtpoeng:vikangjernebrukeconnellsbegreperpåde ulikemaskulinitetsutrykkene,menvikansamtidigsedemsomnettopputtrykk,som posisjonermenninntarogfårtildelt,menhvordetikkeersnakkomentenmedvirkende maskulinitetelleropposisjon.iløpetavensamtale,iløpetavendag,iløpetavetår,et sykeleieelleretlegebesøk,kanogvilenmanninntaulikeposisjoneroguttrykkeulike formerformaskuliniteter.diskurspsykologiskestudieravhvordanmennforholderseg tilmannlighetisamtaler(edleyogwetherell1997;wetherellogedley1999)viseratfå identifiserersegmedmachomenn,heroiskeellertradisjoneltmaskulinemenn. Vanligereerdetåviseindividualitet,styrkeogmottilå væresegselv,entendet gjelderåværehjemmemedbarna,gråte,strikkeellerhalangthår(weherellogedley 1999).Dissetrekkene styrke,uavhengighetogmot,erstadigforbundetmed hegemoniskmaskulinitet,selvomuttrykketogmåtenåværemannpåerannerledes (WetherellogEdley1999).Hegemonierenvirkelighetsdefinerendeversjonavverden, ogslikeversjonerer plural,inconsistent,achievedthroughdiscursivework,constantly needingtobebroughtintobeingoverandoveragain (1999:352). Densykemannen Mennssenekontaktmedlegevedsykdomeretgjennomgangstemaiflere intervjubasertestudier.fordijeggjennomheleoppgavenforholdermegtilbeskrivelser avmaskulinitetogmennshelseadferdfraslikestudier,velgerjegågågjennometutvalg avdisseher. 15

24 JohnOliffe(2009)intervjuet35australskemennmedprostatakreft.Enavinformantene beskrevsegselvførsykdommensom IwasgoingtoworkuntilIdropped.Iwasnever goingtoretire,blah,blah,blah,iwaskingdick (2009:40).Hanfortalteathanetteret lengresykeleiepågrunnavryggenmistetjobben,atfarenogbrorenfikkprostatkreftog atsvigermorendødeavlungekreft.selvmåttehanoppfleregangeromnattenforå urinere,mendahanomsidergikktillegevardetpågrunnavkneet.førstdalegen foretokenrutineundersøkelseavprostata,tenktehanpåånevnesykdommenifamilien. Oliffebeskriverhvordanmannengradvismåtterekonstrueresegselvsommannunder denneprosessen.iintervjuenebådemeddenneogflereavmenneneblir undersøkelsenesomharledetframtildiagnosenvietmyeoppmerksomhet.denvanlige undersøkelsenavprostatakallesdre(digitalrectalexamination)ogbeståravatlegen kjennerpåkjertelenmedenfinger.undersøkelsenerikkesmertefull,men poorly tolerated avmenn(maciasmfl.2000ioliffe2009:38).denopplevessominvaderende ogydmykende,spesieltavmennmedlaveresosioøkonomiskstatus(dale1999ioliffe 2009:38).Terskelenforåoppsøkelegeerommuligendahøyeredersommannen mistenkerathanvilmåttegjennomgådenneundersøkelsen.faktiskkandetseutsom denmyeomdiskuterteblodprøvensommålerprostataspesifiktantigen(psa),har oppståttsometalternativtildre.prostatakrefteritilleggenkreftformmangemenn dørmedhellerennav(oliffe2009),ogdetervanskeligåforutseomdeneraggressiv ellersaktevoksende.behandlingenharklarebivirkninger,blantdemimpotensog urinlekkasje.viderediagnostiseringskjervedsåkalttransrektalprøvetakingav prostata.iaustraliabledetikkegittbedøvelseveddenneundersøkelsen.mennene opplevdedensomsværtsmertefull,mensaikkefratillegenesine.enaustralsklegesom OliffetraffiCanada,derbedøvelseblebruktrutinemessig,saataustralskemennmåtte væretøffereennandresidendesjeldentrengtebedøvelse.dettetrekkerhanfremsom ettegnpåhvordanmaskulinitetkonstrueresavhelsevesenet,oghvordandettekanha negativekonsekvenserformennene.flereavmennenefikkitilleggliteinformasjonom undersøkelsene,operasjoneneogbivirkningene,ogopplevdeatdettegjordeprosessen vanskeligere.oliffebrukerbegrepetmaskulinitetersomanalytiskverktøy.ifølgehamer ensvakhetvedbådehansegenogmangelignendestudier,atinformanteneoftebestår avhvitemiddelklassemenn,hyppigrekruttertfrasupportgrupperogsomregeli noenlundesammealdersgruppe. 16

25 SimonSjørupSimonsen(2006)slårfastatformennersykdomforbundetmedsvakhet, ogmennskalikkeværesvake.dermedblirsykdomekstravanskeligformenn.han menercourtenayserforholdetmellommaskulinitetoghelsesomensidig:atmennalltid konstruererhelseogsykdomutframaskulinitet,ogaldriomvendt(2006:132).kandet ikkehendeatmennvedåværeopptattavellerhaerfaringmedsykdomkonstruerer andremaskulinitetsformer,spørhan.atsykdomkanendremåtenmennermennpå,og hvordandesersegselv?slikjeglesercourtenayerdetunderforståttatforholdet mellomhelseogmaskulinitetikkeerensidig.mensimonsengjørdettydeligathans anliggendeeråundersøkesammenhengenogvekselvirkningen.hanspør: Hvordan konstrueressunnhed,sygdomogmaskulinitetimændslivsverden? ogfastslårat det enebegrebskompleksbidragertilkonstruktionenavdetandetogomvendt.deter relationenmellomdeto,dererkernen (2006:9).Påbakgrunnavintervjuermed13 mennsvarerhanpådettespørsmåletblantannetvedåutvikledethankaller Ronkedormodellen.Ronkedorenerenenslighannelefantsomleveradskiltfraflokken,en metaforfordensykemannenogdetsimonsenbetraktersomdenklarestetendensen hosham,nemligdistansering.utsagnmennenekommedomåvilleværeforsegselv,og åvilleunngååvisefremelendighetogsykdom,tolkerhantilikkebareåhandleom stoiskhetellerønsketomåfremståsomsterkogmaskulin.hanserdistanseringensom entaktikkforåhåndteresykdommen,ogmeneratdennetaktikkenikkebarehar negativekonsekvenser.hanskillermellomdethankallernegativisolasjonogpositiv autonomi.åikkelaalvorligsykdomdominerelivetelleropplevelsenavenselv,eret eksempelpåsistnevnte,mensålaværeåbeomhjelpellersifranårnoeergalt som mennenehosoliffe ertypisknegativisolasjon. Diskurseneogmediebildeneavmennsforholdtilhelseogsykdomhartostereotypiske ytterpunkter:hypokonderensomtrorhanerdøendenårtemperaturennærmerseg39 grader,ogmannensomlideristillhet,bitertennenesammenogtenkerpånoeannet (Backman2005).Backmanharstudertsvenskemedieteksteromsykemenn,ogviser hvordandeoftefremstillereninfantilisertmannutenkunnskapellerevnetilåtavare påsegselv,ogsomdermedmåpassespåoglæresoppavkvinnen.jegvilkommetilbake tilkvinnersinnvirkningpåmennshelsesenere. 17

26 PaulGaldastrekkerogsåframproblemermedutvalgetistudieravmennshelse(2009). Noengangerkanskilletmellommennsogkvinnershelseadferdbidratilåstyrke oppfatningeneomatdeterenforskjell,ogsånårdetikkeerdet.kvinnerkanfor eksempelutsetteåsøkehjelplengerennmennvedhjertesykdom(hewittmfl.2004i Galdas2009:66).Samtidigunderstrekerhanatmennsjeldnereennkvinnersøkerhjelp forpsykiskeproblemer.hanetterlyserstudieravhvordanmennoppleveråsøkehjelp, ogavhvordandefaktiskgjørdet,slikatforskjellerinnadogikkebaremellomkjønnene blirsynlig(2009:70). Helseformenn SteveRobertson(2007)intervjuetfunksjonshemmedeoghenholdsvisheterofileog homofilefunksjonsfriskemennomforståelserogadferdknyttettilhelse.itillegg intervjuethanhelsepersonellomhvordandeforstomennssynpåogforholdtilhelseog sykdom.studienhanserbred,ogmåleteråidentifiseremuligheterforendringiretning merpositivhelseadferdhoshelebefolkningen: Understandingmen shealthpracticesasexistingwithinwidersetsofgenderedsocial relations(ratherthanasbeingindividualbehaviours)allowsustoexplorehowmen s healthinterventionsarenotjustaboutindividual(male)changebutarealsoaboutthe potentialforpositiveimpactonfamiliesandcommunities(2007:36). Itrådmedtidligerestudier(Blaxter1990,Herzlich1973ogWilliams1983iRobertson 2007)forstårRobertsonsinformanterhelsesomfraværavsykdom,menmestavaltsom funksjonalitet.funksjonshemmedemennsaforeksempelatdealdritenktepåhelse,for bortsettfrafunksjonshemmingenvardealdrisyke.helsepersonelletmenteatmenn møterkravomåkunnefungerefysiskbådepåjobbogihjemmet,ogatdetpåvirker hvordandeforholdersegtilmulighetenforsykdomsålengedefortsattfølersegfriske: Andifyougoforscreeningyouaredoubtingthatyou refitandhealthyandidon tthink menallowthemselvestheopportunitytodoubtthat sierenavdem(2007:39). Mennenehanintervjuetsåuttilåfremstillehelsesom detdehadde de funksjonshemmedemennenementedehadderelativtgodhelsefordideikkevarmye syke,ogdesomvarendelsykementedehaddegodhelsefordideikkehaddealvorlig sykdom.defremhevetdetdesåsomgodhelsepåbekostningavdetsomkunnesees somuttrykkfordårlighelse.denne countyourblessings holdningenkanseesbåde 18

27 sompositivinnstillingogsomfornektelse,ogdermedmedmulighetforbådepositiveog negativekonsekvenser.detteminneromhvordandistanseringensimonsen(2006)fant vartypiskforsykemenn,kanvirkepositivtinoensituasjonerognegativtiandre. Kanskjevirkerbeggedelerpositivtnårsykdommeneretfaktum,ogbehandlingener sattigang,menkanvirkesomethinderforåoppsøkehjelpogfåbehandling? NettoppdenpositiveinnstillingensbetydningforhelseerviktigformenneneRobertson (2007)intervjuet.Behovetforenbalansemellomkontrollertadferdogdetåslippeseg løs(contrologrelease),ogtankenomatjevnlige utblåsninger måtilforåskapedenne balansen atutblåsningene,selvomdeerusunneisegselv,kanmedvirketilgodhelse dersomdekombineresmedkontroll,erendelavmodellenhans.robertsonoppdagetat bådemenneneoghelsepersonelletforholdtsegtildiskursenomatmennikkeeropptatt avsunnhetoghelse,menatdennediskursenistørregradfortellerhvordanmennskal væreennhvordandefaktiskhandlerprivat.mennenesaofte slikermenn og detteer typiskmenn mensdeselvfortalteatdeforholdtseg,handletogtenkteannerledes (2007:63).Hanmenerdetteviserhvordanmennnavigerermellomdiskursene;påden enesidenhvordanektemenn skal forholdesegtilhelse,ogpådenandresiden hvordanengodsamfunnsborgerharetmoralskansvarforåivaretasinegenhelse.dette kallerhanbryrsegikke/burdebryseg dikotomien(don tcare/shouldcare). Bevegelsenmellomkontrollogutblåsningerogsåenmåteåkombinererisikoadferden somer typiskmenn medensunnereogmerkontrollertpraksis.selvomdevetat røyking,alkohologhøyfartbakratteterfarlig,menerdeatslikadferdlikevelkanvære positiv,vedatdenredusererstress,somernegativt.eksemplersomgårigjener røykepauserpåjobben,noenøletterjobbforå lande,ellerregelretthelgefyllforåfå tankeneoverpånoeannetennstress,kravogeventuellepersonligeproblemer. Dersommennmåforholdesegtilenhegemoniskmaskulinitetogendominerende diskurssomsieratmennikkeeropptattavhelse,samtidigsomalle samfunnsmedlemmerharansvarforegenhelse hvordanbevegerdamennsegmellom dissetomotsetningene?robertsonsmodellkanbrukessometverktøyforåvise hvordanmenn løser dissemotsetningeneipraksis: 19

28 Bryrsegikke (Don tcare) Kontrollertadferd (Control) Hegemonisk maskulinitet Burdebryseg (Shouldcare) Dissefireelementeneellermentalitetenemobiliseresforåoppnåellermotsetteseg hegemoniskmaskulinitet,menerrobertson.mensnoenkanbliværendeiettavdefire ytterpunktene,bevisstellerubevisst,menerhandeflestemennanstrengersegforå holdeseginnenforsirkelen.foråvendetilbaketilstereotypienekanensiatden arbeidsnarkomanemannentenderermotrenkontroll,mannensomfalleromav hjerteinfarktiskiløypabryrsegikke,hypokonderenbryrsegogmannensomkjørerfor fortiberusettilstandslippersegløs.robertsonbrukerdermedconnellsteoriogtar diskurspsykologenesinnvendingertiletterretning.virkeligemenn,understrekerhan, forholdersegtilhegemoniskmaskulinitetpåforskjelligemåtertilforskjelligetider.hva somerriktigmåteåværemannpå,variererogsågjennomlivsløpet.utblåsningerogå slippesegløserviktigereforyngremenn,mensansvaretsomfølgeravåfåfamilieogbli farførertilatkontrollertadferdblirviktigeresenereilivet.tilenhvertiderimidlertid detrobertsonkaller anairofdangerousness viktigforåværeen skikkeligmann (2007:61). Utblåsning/slippesegløs (Release) Begrepsparetcontrologreleaseerinspirertavhenholdsvisovervåkningsmedisinmed internaliseringavansvarforegenhelse,ogkapitalismenskravtilatdesamme 20

29 individeneskalværeforbrukere: Thisinterplayofcontrolandrelease,playedoutinthe healtharenaamongstotherareas,isseenasasystemrequirementinlatecapitalism (Robertson2007:46).Dennedikotomienerkanskjebestegnettilåanalyserehvordan mennnavigerermellomdetvikankallepositivognegativhelseadferdipraksis,oger etterminmeningbestegnettilåanalyserenettoppintervjuer.irestenavoppgavenvil jegderforfokuserepåbryrsegikke/burdebryseg dikotomien.sammenmeddet Robertsonidentifiserersommuligheterforpositivendringimennshelseadferd, kommerjegtilbaketildissebegrepeneikapittel7. Motsetningeroglikheter Flerestudierpekerpåatmenntrengerålegitimerelegebesøk(Robertson2007,O Brien, HuntogHart2005). Choosing,ornot,toseekhelpforhealthconcernsdependson negotiatinga hierarchyofthreatstomasculinity (O Brienmfl.2005:514).Rosaleen O Brienmfl.(2005)foretokfokusgruppeintervjuermed55skotskemennomhvordande såpådetåoppsøkelege.majoritetenavmennenesåuttilåomfavnehegemoniske idealer,ogunderstrekteatmennbørværesterkeogavventendevedsykdomeller skade.noenfåsadeskulleønskedekunneoppsøkelegeførdevarsikrepåatdetrengte det,menatdeføltedekastetbortlegenstidomdeikkehaddesynligeogkonkrete skader.trefaktorerpektesegutsomgrunnertilåsøkehjelp:atdehaddeholdtut smerteroverenvisstid,atskadenellersykdommenvarsynlig,ogdetatnoenandre, oftestkonen,varenigeiatdetrengtelege(o Brienmfl.2005:514).Dersomlegebesøk måtilforåbevareellergjenoppretteandremaskulinitetsuttrykkellersiderveddem selvsommenn,vildetderimotværelettereåoppsøkelege.omproblemetertilhinder foråjobbe,foråtavarepåfamilienellerforseksualitetvilmedandreord legekonsultasjonværeenmindretrusselennsykdom(o Brienmfl.2005,Robertson 2007).Konkreteproblemerseraltsåuttilåværeenklereåsøkehjelpforenndiffuse.En ryggskadekanlettereforsvarelegebesøkenndepressivetendenser,ogspesieltom mannenitilleggventernoendagerførhanbestillerlegetime. Robertsoneraltsålangtpåveienigidediskurspsykologiskekritikkeneav kjønnsordenen.derimotmenerhan,itrådmedconnell,atdeserbortfradeikkediskursivesidenevedhegemoniet: Hegemonyisonlyoneofaplethoraofnarrative 21

30 scriptsthatmencandrawon(orreject)butwillalwaysbestructurallysituatedinrespect of (2007:62).Jegmeneratforskjellermedhensyntilbådefokusogmetodehosdisse forskerneernoeavårsakentilvektleggingenavuenighetene.slikjegleserdemer likhetenemerfremtredende.connellharutvikletteorienogfastholderatdetersnakk omethierarki.beggeunderstrekerdematerielleogideologiskesideneved kjønnsordenen.robertsoneropptattavåstudereforskjelligemenn,ogspesieltavå identifiseresituasjoneroghendelsersomkanhapraktiskbetydningformennshelse. Hanønskerånåuttilpraktikere,bådelærere,helsepersonellogpolitiske beslutningstagere.atdeterikke diskursivesidervedkjønnsordenen,viserhanvedå inkluderehomofileogfunksjonshemmedemennblantinformantene;gruppersom gjerneassosieresmedhenholdsvisunderordnetogmarginalisertmaskulinitet. Diskurspsykologeneeropptattavhvordanmennbevegersegmellomulike maskuliniteterogulikeposisjonerikonkretsamtale,menogsåavdeideologiske aspektene.jegmeneratdissetreinnfallsvinkleneikkestårimotsetningtilhverandre,og medhellkankombineresividerestudier. Brukenavkjønnsordenenogspesieltavhegemoniskmaskulinitetersomnevnt gjennomgåendeienstordelavstudienepådettefeltet.galdasoppsummererdetslik: Theframeworkemphasisesthatothermasculinitiescoexist,ormorepreciselyare producedatthesametimeashegemonicmasculinity (2009:73)ogspørvidere doall menadheretothesehegemonicversionsofmasculinityand,ifnot,howdo other masculinitiesintersectwithmen shelp seekingdecision making? Slikjegserdet,kan spørsmåletgjernestillesannerledes.myeavkritikkenavkjønnsordenteorienhandler omatdenikkeerpresisnoksometanalytiskverktøy.dersomensersystemetav maskulinitetersomenskjematiskfremstillingavdeulikesubjektposisjonenemennkan innta,kanspørsmåletvære:hvordanoghvorforinntarmennulikeposisjoner,og hvordankandettilretteleggesforatmennoftereinntarposisjonersomgjørpositiv helseadferdvanligere?begrepethegemoniskmaskulinitetkanbrukespåflereanalytiske nivåer,ogdersomviforenkelhetsskyldsetterlikhetstegnmellomdenneformenfor maskulinitet,dominerendediskurserformannlighetogmaskulinekjønnsstereotypier, blirdetklartatenmanninoentilfellerføyersegetterdem,iandretaravstandfradem. Deulikemaskuliniteteneerikkenoesomkjennetegnerulikemenn,mensnarere idealtypiskefremstillinger fremstillingersomersomdiskursiverepertoarer,oghvor 22

31 determuligåbevegesegmellomdemiforskjelligesituasjoner. Weneedtoconsider themultipleandinconsistentdiscursiveresourcesavailableforconstructinghegemonic genderidentities,and,second,weneedtoallowforthepossibilitythatcomplicityand resistancecanbemixedtogether (WetherellogEdley1999:351). Internettoghelse Helseinformasjonerletteretilgjengeligennnoengang,medpasienthåndbøker, medisinskeleksikonoguttalligediskusjonsforumforalleformerforlidelsernoen tastetrykkunna.enmeningsmålingfra2008visteforeksempelat63%oppgainternett somsinviktigstekildetilhelseinformasjon,mot44%i2004(journalisten.no).detblir stadigvanligereåsøkeinformasjonomhelseogsykdompånett. Innenforflerefeltharanonymiteteninternettgirossblittfremhevetsomgrunntilat internettadferdofteskillersegfravåradferdellers.fagpersonellsomarbeiderfor nettstedetklarakloksieratungdomharlettereforåstillespørsmålomseksualitettil dem,ennansikttilansiktmedhelsesøstre,leger,psykologerogfamilie(braaten2004). DettestemmergodtoverensmedfunnenefraNasjonaltFolkehelseinstituttnevnt innledningsvis.veduniversitetetitromsøfantdeatenavtrestudenterikkesøktehjelp forpsykiskeogsosialeproblemer,menatoverhalvpartenvillegjortdetdersomdet fantesennettjeneste(sørensen,østvik,lintvedt,gammonogwang2007). Devanligste årsakenetilikkeåsøkehjelpvartankenomatproblemetikkeskulleværestortnok,og fryktforhvordanmanvillefremstå (Sørensenmfl.2007:265).Gjelderdetteogsåmenn oghelsespørsmål?enamerikanskstudieutførtavethelseinformasjonsfirma konkluderte: Onlineresourcesandtoolscanhelpbridgethegapbetweenthehealthcaresystemand thestereotypicalmalepersonality markedbyanaversiontoseekinghelp,showing vulnerability,andcommunicatingaboutsensitiveissues(manhattanresearch2004). Robertsonforeslårinternettsometviktigverktøy,ogenmulighetforåfåfleremenni kontaktmedhelsevesenet.anonymitetogtilgjengelighetersærligviktigekriterierfor mennsomutsetterlegekonsultasjoner(robertson2007). 23

32 Konkretiseringavforskningsspørsmål Mangestudiermedmennoghelsesomanalytiskfokusharstudertmennmed diagnostisertsykdom.entendeterkvalitativeellerkvantitativemetodervilselve studienleggeføringerpåhvaslagsinformasjonenkanfå.mennsomharopplevdellerer midtienalvorligsykdom,ogskalsvarepåspørsmålommaskulinitetimøtemed sykdommen,kantenkesåhaendasterkeregrunnertilå overdrive isvarenesine.en måalltidvurderehvaslagsinformasjonenkanfåmedgittemetodiskeverktøy,og dermedhvordanverktøyenepåvirkerfunneneengjør.åfortelleomdisseavveiningene erenviktigdelavarbeidetmedåvidereformidlefunnene.dersomensermaskulinitet somdynamiskestrukturermedfleremuligeståsteder,blirdetopplagtatmenn posisjonerersegpåforskjelligemåterheletiden.diskurspsykologienvarpåmange måteretsvarpåkognitivekonsistensteorier,blantdemkognitivdissonansteori,sompå dentidenhaddeensterkposisjon(jørgensenogphillips1999).sattpåspissenhevder kognitivdissonansteoriatvistadigforsøkeråanpasseholdningermedpraksis:dersom viopplevernoesompåenbetydeligmåtestårikontrasttilvåreholdninger,blirdetså mentaltogemosjoneltubehageligatvivilendreholdningelleropplevelsenavhendelsen slikatdetopasserbedreoverens.enmannsomoppleverkroppsligstyrkeogkontroll somavgjørendeforhansmaskulinitet,vilifølgedenneteorienmåtteendresynpå maskuliniteteller omskrive sykdommendersomhanblirsværtsyk. Diskurspsykologienhevderderimotatiintervjumaterialerermotsigelserog selvmotsigelsersværtvanlig,mensforsøkpååeliminereslikemotsigelsererganskefå (JørgensenogPhillips1999:108).Konsistensoginkonsistenservariable,oghvorvidt noeoppfattessomkonsistentersentralt. Sværtmangestudieravmennoghelseersosialkonstruksjonistiske,derkjønnseessom sosialtkonstruertogdynamisk.likevelsavnerjegatdetsettesordpådemulige svakhetenevedfunnenesomgjøres,oftepåbakgrunnavintervjuermedmenn.hvordan vetviatdetmennenesieromopplevelsenavmaskulinitetimøtemedsykdom gjenspeilerhvordanderentfaktiskharforholdtsegtilsegselvsommann/segselvsom syk,ogikkebarehvordandeforholdersegtildetiintervjusituasjonen?detvetvi selvsagtikke.detteeropplagtesidervedenhverstudie,mennettoppåsetteordpådet opplagtemenerjegerviktig.åbliintervjuetometvanskeligtemakanværeensjansetil åendreensoppfatningavtemaet.enkanaldrigiuttømmendebeskrivelser,ogdetsom 24

33 ikkesieseroftemerenndetsomsies.hvahuskerenetterforeksempelettårssykeleie? Deternærliggendeåtenkeatdetermuligåfremstilleetsykeleieiettertidvedå fremhevedesituasjonenehvorautonomi,distanseringogselvkontrollvarsentralt,men ikkenevneallegangenesårbarhet,avhengighetogfokuseringpåsykdommenvar dominerende ogtiltrossfordetteføleatenfremstillerdetsannferdig.viomskriver heletidenvårhistorie. Stereotypieneommennsomentenharde,sterkeogstoiskeimøtemedsykdomeller somselvopptattehypokondere,ertydeligeisamfunnsdiskursene.selvomallevetat virkeligemennkommeriallevalører,stårdettemotsetningsparetsterkt.hvilkenav dissetoposisjoneneerønskeligåinnta?svaretgirsegselv.åfremstilleaspekterav hegemoniskmaskuliniteteraltsåikkedetsammesomåhapraktisertdem.mannensom sierhanikkehargåtttillegepåtiårkanhakommetrettfralegetime,menmer sannsynligerdetkanskjeathanharbenyttetandrekildertilinformasjon,lindringog behandling.hankanhatrentmålrettet,spistsunt,gåtttilfysioterapeutellerbrukt legetjenesterpånett. Enintervjubasertstudieavmennoghelsekanilitengradsvarepåhvordanmennrent faktiskforholdersegtilhelse,sykdomellermaskulinitet,menderimotpåhvordande fremstillerdetimøtemedforskeren.fremstillingeneraltsåifokus.denharlikhetstrekk medhelsepersonelloglekfolksfremstillinger ogsomnevntsieroftedeintervjuede menneneat menngjørslik mensdeselvhandlerannerledes(robertson2007:63). Albumskriveromdette: Deterenavsosiologiensviktigstesannheteratmenneskers væremåteogderesbildeavvirkelighetenerforskjelligavhengigavhvemdeersammen med (1996:14). Slikkonstruksjonenavmaskulinitetirelasjontilhelsebeskrives,erdetvanskeligåse hvordanendringeriretningmerpositivhelseadferdhosmennkanoppnås. Beskrivelsenekanavogtilnestengiinntrykkavatbenektelseavhelseproblemerhos menneruunngåelig,ogdatendererdetmotessensialisme atmennerslik,noesomjo ståriskarpkontrasttilbeskrivelseneavkjønnsomdynamisk.medbegrepet posisjoneringønskerjegåunderstrekedetdynamiske,ogatdetermuligformennå snakkeom,oppleveogforholdesegannerledesiulikesituasjoner. 25

34 Teksteneimittmaterialeerselvfølgeligogsåfremstillinger,dekanvanskeligsiesåvære merellermindrekorrekteiforholdtiletintervjumateriale.derimoterdissetekstene ogsåenhandling.deerhenvendelsertillegermeddetformålåfåinformasjon,hjelp, råd,forsikringerellertrøst.hvormangemennsomspøroghvadespøromer interessantfordivivetliteomhvasomfårmenntilåbrukenettlege,hvadespøromog hvordandespør.enkartleggingoganalyseavdatamaterialetmittmenerjeger interessantnettoppforåfåmerkunnskapomhvormange,hvaoghvordan. Datamaterialet:tekstsomhandling Jegvelgerånærmemegdatamaterialetmitt,ogåanalyseredet,vedåbrukeen verktøykassemedelementerfrafleretildelsforskjelligemetodiskeretninger.jegvil argumentereforbådevalgetavtypedatamateriale,ogforbrukenavforskjelligeverktøy foråforståmaterialet. Jegharalleredeargumentertforområdetjegstuderer.Tekstenejegharvalgtuter naturligforekommende,jegharhentetdeminnutenåkunnepåvirkedempånoevis. Deterkortetekster,ogjegharlest,kategorisertoggjenlestdemideresfullelengde. Diskurspsykologiskearbeiderbrukergjernesliketeksterfordiforskerenikkekan påvirkedet imitttilfellebetyrdetatjegkanstuderedetjegfaktiskønskeråstudere: Hvordanmenntarkontaktmedlegepåinternett. Enmasteroppgaveharklarebegrensninger,ikkeminstmedtankepåomfang.Jegkan derforikkesettemittdatamaterialeoppmotanalyseravandrematerialer,menjegkan sammenlikneogtrekkelinjertilandrestudiermedandretyperdatamateriale. Forskningenjeghargjennomgåtttidligereharflerestudierjegmenerdeterfruktbartå sammenligneminefunnmed.robertson(2007)identifisererforeksempelflere repertoarersommennenehanintervjuerbenyttersegavvedånavigeremellombryr segikke/burdebryseg,ogkontrollertadferdogutblåsninger. 26

35 ItekstenesombeståravspørsmålstiltavmennoglegenessvarpåLommelegen.no, menerjegatdensosialeinteraksjonenersåannerledes,bådeiforholdtilvanlig legekonsultasjonogstudierdeternærliggendeåtrekkeinn,atensammenlikning,om ennoverfladisk,kanvisesegåblifruktbar.detteermennsomoppsøkerhjelpvedå henvendesegdirektetillegerdeforventerkanhjelpedem.interaksjonenbestårkunav dissetekstene;somtilskueroganalytikerfårvisealtdeinvolvertefikkse.deteringen andremomenteråtahensyntil.deterrimeligåantaatmenneneharforsøktåfremstille segogsittanliggendepåenslikmåteatdemenersannsynlighetenergodforatdefår svarpådetdefaktiskvilspørreom.detheleeranonymt,ingenvetmeromdemenndet deselvforteller.detrengerikkefryktelegensreaksjon,deteringenfareforåmisteet ansiktingenuansettkanse.hvaerdetdespørom,hvordanspørde,ogkandissehvaog hvordantilførenoetildetbildetavmennoghelsejegmeneråfinneirelevantestudier ogforskningslitteratur? 27

36 Kapittel3:Metodeogdesign Metodeutviklingogrefleksjonomkringdetteinnebærer alltidkunnskapsutvikling.mednyeogandremetoder ogunderutviklingenavdisse serogforstårmanrett ogslettnyeting(widerberg2001:29). Begrunnelsenforvalgavdatamaterialeogformetodiskeverktøyhengersammenmed begrunnelsenfordeforskningsspørsmålenejegønsketåstille. Ulikemetodergirulike typersvar.spørsmåletogsvaretermedandreordenintegrertdelavdenmetodenman harvalgt,skriverkarinwiderberg(2001:57).ideflestestudieravmennoghelse menerjegdeternoenlikheterbådemedhensyntildatamaterialeogmetode deter ofteanalyseavintervjuer,entendetermennutvalgtpåbakgrunnavsykdom,alder, nasjonalitetellerfunksjonshemming.etspørsmåljegrasktstiltemegselvetteråha gjortmegkjentmeddeleravforskningenpåmannshelsefeltet,var:viljegfinnede sammetendensenedersomjegbenytterenannentypemateriale,ogdermedogsåandre metoderforåanalyserematerialet?jegvillealtsåikkestuderehvordanmennsnakker omhelseellerhvordandeforholdersegtilåoppsøkehelsepersonell,menhvordande faktiskgjørdet. Etterhvertgikkdetoppformegatdetalleredeforeliggermaterialesomkanvise hvordanmennsøkerhjelphosleger nemligpåinternett.dettematerialeter tilgjengeligforalle,menharsåvidtjegharkunnetseikkeblittanalyserttidligere. Iethvertfagfeltellerforskningsområdeerdetmengderavulikespørsmålog sammenhengersomerinteressanteogfruktbareåstudere.detgjelderogsåetområde somkanvirkenoesmalere,sommennoghelse.jegharvalgtåundersøkemenns hjelpesøkendeadferd,ogytterligeresnevretdetinntilhvordanmenntarkontaktmed legepåinternett.detsisteharfleregrunner.fordetførsteerdetdenenestetypen naturligforekommendematerialejeghartilgangpå,ogdenenestetypendatasom fangerdetjegvilundersøke.fordetandreerhelseinformasjonpånettnoestadigflere bruker,ogensamlingavslikinformasjonsamtmulighetforkontaktmellomlegeog pasientpånett,eretpolitisksatsningsområdeinorge(teknologirådet2010).fordet tredjemenerjegslikkontaktimindregradinnebærerdemomentenetidligerestudier 28

37 hevderhindrerellerforsinkeratmennoppsøkerlege:blantannetåryddetidtil legebesøk,åmåttevente,åunderleggesegkontroll,åvisefremsvakheterogåståifare foråmisteansikt(courtenay2009,o Brienmfl.2005,Robertson2007,American JournalofPublicHealthiSteadyHealth.com). Jegmenerspørsmålenemineharvitenskapeligogsamfunnsmessiginteresse.Åbruke andreinnfallsvinklerforåundersøkenoedetfinnesflerestudierav,kankastelysover hvorvidtdeternoevedselveforskningsdesignetsompåvirkerhvaslagsinformasjonvi får,ogdermedhvilkefunnvigjør.samtidigerdetetpolitiskønskeommerforskningpå mennoghelse,ogdetforeliggerogsåetønskeomåfåtilenfelleshelseportalder informasjonogkontaktmedlegekanforegå utenatdissetomålenekoblessammen politisk.jegkanselvsagtikkesinoeomhvorvidtmennvilhastørreutbytteav nettkontaktmedlegerennkvinner,mendersomjegkanvisetilatmennforholderseg annerledesisliknettkontakt atdebenyttersegavandrediskursiverepertoarerenn detsomkommerfremilignendestudier,menerjegatdetidetminstekantydepåaten slikutviklingkanværegunstigformenn. Metodiskeveivalg KarinWiderbergs(2001)praktiskelærebokikvalitativemetoderharværttilstor inspirasjon.kreativitetogmottilåfylledenmetodiskeverktøykassenbasertpåhvasom kanfåfremmerkunnskapomakkuratdetenønskeråsinoeom,gårsomenrødtråd gjennomboken.nettoppatmetodehandleromanalytiskeverktøy,verkenmereller mindre,slåstidligfast.atforskninghandleromvalg,ogomåbegrunnevalgenenåren formidlerresultatene,entendeterienrapport,masteroppgaveellerartikkel, understrekesalleredeiforordet.metodeoganalyseertosideravsammesak.kravene omreliabilitetogvaliditetsomvikjennerfrakvantitativemetoder,handlerved kvalitativeprosjekteromågjøresittståstedkjent,oggjennomheleprosjektetå dokumentereogdiskuterevalgenesomertatt(widerberg2001,thagaard2003, Silverman2005;2009).Creswellforeslåråttevaliditetsstrategier,ogskriveratforskere børforholdesegtilminsttoavdemienhverstudie(2007:209).formindelblirdet gjennomsiktighetvedåbeskriveforkunnskaperogforprosjekter,og metodetrianguleringvedåbrukeulikemetoderforåanalyserematerialet.reliabilitet 29

38 handlerompålitelighet,atandrevillekommetfremtildetsammesomenselvmed sammeforutsetninger.detteharjegforsøktåetterlevevedåutformeogbrukeen kodebok(vedlegg4)underanalysenavdatamaterialet. Widerberg(2001)understrekerviktighetenogfruktbarhetenavforprosjekter.En forskerkommeralltidtilfeltethunskalstuderemedforforståelser,erfaringerog fordommer,menrefleksjoneromkringdisseeroftefraværendeidetferdigearbeidet. Betyrdetatforprosjektereruvanlig,elleratdetasforgittogderforikkeformidles? Kravenetilgjennomsiktighetgjøratjegmenerogsåforprosjekterbørgisplass,ogdeter underveientildetendeligeforskningsdesignetjegvilredegjøreformine. ForåfåinformasjonomhvordanmennbrukerLommelegenserjegnærmerepå innholdetihenvendelsenederes.hvaspørdeom?spørdepåegnevegne,iforholdtilet konkretsymptom,sykdomellerproblem?hardehattproblemetovertid?hvorforspør deennettlege?hardehattfysisklegekontaktiforkant?jegharønsketåtrekkesåmye kunnskapsommuligutavmittmateriale,innenrammeneformasteroppgaven,og derforharjegvalgtåkombinereulikemetoder.foråfåoverblikkovertekstene benytterjeginnholdsanalyse.datamaterialetkodesogtelles,foråkunnegi overfladisk informasjon.deretterserjegnærmerepåtendensersompekersegutitekstene. Gjennomsiktigheterviktigforenkvalitativstudie(Creswell2007).Leserenskalføleseg sikkerpåhvajeggjøroghvorforjeggjørdet,slikathunellerhankanvurderedetjeg leggerfram.jegmenerdetteblirviktigerejomerforskningsdesignetavvikerfra velkjentedesign. ToveThagaardskriveratantallinformanterietkvalitativtutvalgsomen tommelfingerregelikkebørværesåstortatdetikkeermuligågjennomføre dyptpløyendeanalyser(2003:57).mittutvalgbestårav250tekster,potensieltfra250 forskjelligemenn.thagaardkalleranalyseavforeliggendeteksterdokumentanalyse ellerinnholdsanalyse.begrepetbrukesomforskjelligeformerforanalyse detkan betegnealtfraanalyseavdokumentersinnholdtilkvantitativanalyseavforekomstenav bestemteordidokumenter.idetetterfølgendeviljegderforbeskrivehvajegleggeri begrepet,oghvordanjegbrukerdet. 30

39 Veientildetendeligeforskningsdesignet Temaetformasteroppgavenminbletidligklart:Jegvillestuderemennoghelse. Derimotprøvdejegutflereulikedesignogforskningsspørsmål,førjegfantfremtilde somharresultertidenneoppgaven. Deterviktigåværeklaroversineegneforkunnskaper,ogderforstartetjegmedet todeltforprosjektinspirertavindividuellminnearbeidsmetodeslikwiderberg(2001) presentererden.jegskrevnedegneminneromhelse,kroppogsykdom,ogreflekterte overdem.selvomjegerkvinne,ogtemaetheletidenvarmennoghelse,menerjegdet erviktigåreflektereoveregneerfaringerogtankerrundthelseogsykdom.flerehar ogsåpåpektatnårdetgjelderhelseadferderdetoftestørreforskjellerinnadenn mellomkjønnene(courtenay2000). Etlignendeminnearbeidblesentrertrundthvordanjeghuskeratmennrundtmeghar forholdtsegtilogsnakketomhelse.jegfokusertespesieltpåhvordanjeghusketat mennifamilieognæromgangskretshaddeoppsøktellerikkeoppsøktlegehjelp,og hvordandetblesnakketom ellerikkesnakketom.deretterskrevjegnedminnerom mennjegikkekjente;venninnersomklagdeoveratsamboerennektetågåtillegen,og historieromsykemennfortaltavandre.foreksempelkunnejeghuskesammehistorie fortaltavbådeminmorfar,mormorogmor,ogseforskjellermellomhvordandenble fortalt.disseminnenelestejeggjennomogskrevviderepåtiljegføltejeghaddesattord påminforforståelseslikatdenikkeskullekommeiveienforhvajegsåetterhos mennenejegskullestudere. Spesieltvardethistorierfortaltomogavmorfarenminsomskiltesegut.Hankomfraet middelklassehjem,drotilsjøssomsværtung,ogarbeidetseneresomflynavigatør.han fortalteoftehistorierfralivettilsjøsogunderkrigen,ogkroppenvarmedihistoriene. Hanopplevdefleretraumatiskeskader,ulykkerogsykdomsopplevelser,oghanfortalte gjerneomdem.historienevardetaljerte,ogtilsynelatendeskjultehaningensmerter, bekymringerellerredslerfortilhøreren menpoengetmedhistorien,merellermindre uutalt,varalltidathanhaddetakletsituasjonene,hanhaddeoverlevd,ogkunnese 31

40 humorenog dengodehistorien idetsomlikegjernekunneværtskjultogfortrengt. Etterhvertbegyntejegåbrukebegreperommaskulinitetpåminnene,ogjeg konkludertemedathanvarsværtopptattavhvordanmennbørvære.mennskulleikke væresvake,redde,feigeellerklage.likevelunnlothanikkeåfortelleomnettoppslike følelserogsituasjoner.vardetfordidehandletomathanopplevdefølelsene,overvant demogdermedvistesegendasterkere oghvorvanligerisåfalldette?denviktigste innsiktenetterdetteforprosjektetvaratmennkanhasværtuttalteoppfatningerom hvordanenmannskalvære,oppfatningeritrådmedhegemoniskmaskulinitet og likevelhandlepåtversavdem.jegmenerdettebekrefteratmotsigelserervanlig,ogat fraværetavdemikkeerenforutsetningforopplevdkonsistens.idettetilfelletvarflere maskulinitetertilstedeifortellingene,utenatdettilsynelatendevirketproblematiskfor mannensomfortaltedem. Forforståelsenminkanoppsummeresslik:Jegsårasktetskillemellomdemennenesom varforopptatteavsykdom hypokondernesomblefremstiltsomselvopptatteog relativtdårligegnetbådesompartnereogfedre ogmennsomvistemotstandmottil ogmedåsnakkeomsykdom. Midt i mellom mennene vardetfærreavibegynnelsen, menetterhvertbegynteminneneomdemåkomme.detvistesegatjegkunnehuske langtflereslikemennogsituasjonerenndeto ekstremformene.dettevarmennsom tilsynelatendehaddeetukomplisertognaturligforholdtilsykdom,sområdetandretilå sjekkemuligesymptomerogfulgtesineegneråd.jegtrorgrunnentilatjegiførste omganghusketflestmennmedetkomplisertforholdtilhelse,sykdomogmaskulinitet hengersammenmedinnstillingenjeghadde:mennoghelsesometproblemfyltområde, hvormennharproblemermedåtavarepåsegselvbådefysiskogpsykisk. Forarbeidetgjordemegklaroveratjegiutgangspunktetforventetatmennhaddeet problematiskforholdtilhelseogsykdom,ogdermedubevisstletteetter bevis for denneantakelsen.formegdemonstrertedetteatdeterverdifulltåreflektereover forforståelserogforventningertilområdetenskalstudere.detskjerperblikketogkan gjøredetlettereåformulereforskningsspørsmål. Åskrivenedogreflektereoverulikeminnebilderjegharavmennoghelsegjordedet tydeligatselvomdetoytterpunktenetidliggjordeseggjeldende,erbildenemer 32

41 mangefasetterteennsomså.minnearbeidetmedegneerfaringergjordedetogsåklartat jegselvharforholdtmeg maskulint tilsykdomvedflereanledninger.åføletapav ansikterikkeforbeholdtettkjønn.defærresteoppleverkroppsligeplagersom uproblematisk.bildeneavmennoghelserommetmyeforskjellig hvavillejegfokusere på?bådeilitteratur,politiskeutspillogegneminnererdetatmennutsetterellerhelt unngårågåtillegenfremtredende.utsagnsom jegharikkeværthoslegenpåårevis blirvisttilhosflereforskere(robertson2007,courtenay2009)somenmåtemenn demonstrerermaskulinitetoghelsepåsamtidig.iforprosjekteneminehusketjegto mennsomhaddesagtdetsamme,beggemedstolthet,ogisituasjonerhvordetvarbåde mennogkvinnertilstede.jeghusketogsåkvinnerkommemeddetsammeutsagnet, menmedenheltannenbetoning:nåmåjegtamegsammenogbestilletime.åfortelleat deterlengesidenmanharværthoslegeserikkeuttilåbetydetsammeformennog kvinner. Paralleltmedminnearbeideneintervjuetjegtomennmedfokuspåhvordandeforsto helse,oghvordandeforholdtsegtilegenogandreshelseihverdagen.jegvalgtekokker, sidenkokkerdetyrketmedlavestlevealderformenninorge.disseintervjuenebleen delavforarbeidet.mennenesutsagnstemtegodtmedrobertsons(2007)funn,spesielt medhensyntilbegrepsparetcontrologrelease.beggenevnteforeksempeldenpositive effektenavrøykepauserpåjobb,ogaven kokkeøl etterpåforåroesegnedogla stressetliggeigjenpåarbeidsplassen.slikblejegogsåsikrerepåatjegvarpå rett spor,bådemedhensyntillitteraturenjeghaddelest,ogspørsmålenejegstiltemeg. Åsetemaetsittoveralt Widerberg(2001)setterordpådetselvfølgeligenårhunbeskriverhvordantemaeten skriveromfølgerenoveralt: Denneforandringeniinnstillingentilomverdeneneren ressursmanbevisstkantaibrukfordermedåfåsåmangeinnspillsommuligtil prosjektetsutforming (2001:38).EnavmenneneRobinsonintervjuetmentemenniTVserierburdeblisykeoggåtillegen,ogatsykdomoglegebesøksomendelavfolks hverdagpåtvvillehastorinnvirkningpåmennshelseadferd.hanpekerdermedpå manglendediskurserrundtmennshjelpesøkendeadferdipopulærkulturen.enav 33

42 legenehanintervjuetsadetsamme(2007:133).stinabackman(2005)analyserersyke mennipopulærkulturen,imagasiner,biografierogkrimlitteratur.idetoførstnevnte finnerhunhegemoniskmaskulinitetogfokuspåkvinnensrolleimannens sykdomshåndtering,mensisistnevnteerdetdenmanglendekvinnensomknyttesopp motmannenssykdomserfaringer.legebesøkogisåpeseriererkanskjerundthjørnet, menbritisktvharunderveisidenneoppgavenbidrattmedenseriekalt Pinlige sykdommer (EmbarassingBodies)somogsåhargåttpånorskTV.Herkjører legeteametrundtistorbritanniamedenrullendeklinikk,ogbehandlersykdommerfolk harværtforflauetilåoppsøkelegefor.dermedviseskvinnerogmenns mørke helsehemmeligheter fremibestesendetid,ogmottoeteratingentingerpinligsidenvi alleerlike.nærbilderavurologiskeoggynekologiskeundersøkelservises,ingenting skjules.omslikeprogrammerkanværemedpååendreoppfatningerogholdninger, villeværtinteressantåundersøke.idenneomgangnøyerjegmegmedånevnedet; sidenjegtolkerdetsomettegnpåatmåtendetsnakkesommenns(ogkvinners) kropperogsykdommerpåeriendring.deterogsåeteksempelpåhvordanenser temaetenstudereroveralt,ogdermednestenikkekanunngåenformforforprosjekter (Widerberg2001). Widerberg(2001)anbefaleratentarsittegetmaterialepåalvor,ogiførsteomganggår idybdenpådetutenåtrekkeinnandresmaterialeogstudier.detterådetfulgtejeg,og derforfokusertejegfulltogheltpåtekstenefralommelegenførjegvendtetilbaketil litteraturogstudierommennshelse,oglesteomigjendestudienesomiutgangspunktet haddevekketmininteresse. Materialeogutvalg Datamaterialetmittbeståraltsåav250spørsmålogsvar.Jegfikkhjelpavteknisk utviklervedallerinternetttilåsortereutde250sistespørsmålenestiltavmenntil Lommelegeni2009,oglegenessvarpådisse.Detteertekstmateriale,ogmedtekst forstårjegitrådmedsilverman(2009)materialesomeksistereruavhengigaven forsker.teksteneliggerutepåinternett,ogkansøkesibådedirektefralommelegen.no ogvedatdekommeroppvedsøkmedforeksempelgoogle.dekandermedtenkes,i tilleggtilåværetilhjelpforandremedlignendespørsmål,åværemedpååpåvirke 34

43 oppfatningeravhvordanmennforholdersegtilhelse,kroppogsykdom.hvakandisse henvendelseneommennsplagerogbekymringerfortelleoss? Ianalysenavdatamaterialetharjegvalgtåkombinerekvantitativeogkvalitative metoder.hovedgrunnentildetteerikkeetønskeomsterkerevaliditetmed metodetriangulering,selvomdeterenpositiveffekt.deterganskeenkeltetønskeomå gietmerutfyllendebildeavhvordanmennbrukernettstedet,ennkunanalyseavet mindreantalltekstervillegitt.derforkombinererjeginnholdsanalyseogtekstanalyse. JegvilførstpresenterenettstedetLommelegen,ogderettervendetilbaketilhvordanjeg harbruktdisseverktøyeneforåanalyserematerialet. Lommelegen.no NettstedetLommelegenkallersegNorgesledendehelsenettsted,oghartemasentremed artikleromulikehelserelatertetema,bokhandel,diskusjonsforumogenspørretjeneste derenkanstillealleslagsspørsmåltilulikelegerogspesialister.deterdensiste tjenestensomerkjernenilommelegen,ogdeterherjegharhentetdatatildenne studien. Detførstesommøterenpånettstedeterfølgendetekst: Spør Lommelegen nå - garantert svar. Kvier du deg for å gå til legen? Er køen for lang? Få raske og anonyme svar på alle dine helsespørsmål over nett fra våre mer enn 40 erfarne leger og fagpersoner. Enkanvelgemellomekspress svarinnen24timerogvanligsvarinnen72timer. Ekspresskoster390, (ogettilleggpå150, dersomspørsmålogsvarikkeskalleggesut slikatallekanlesedet)ogspørsmålenebesvaresavenavtoalmennleger.vanligesvar koster195, (295, frapsykiaterne)oghervelgerenselvhvilkenlegeenstiller spørsmålettil.listenoverspesialistererlang,ogsortertunderfølgendetema: Almennleger,gynekologer,FedonLindbergsklinikk,helseogjuss,dykkerlege,jordmor, helsesøster,fysioterapeut,hudsykdommer,smertebehandling,reiselege,kostog ernæring,seksueltoverførbareinfeksjoner,øre nese hals,tannlege,røykeslutt, plastikkirurgi,musklerogledd,flylege,kirurg,psykiskhelse,sexolog,kiropraktor,rusog 35

44 spilleproblemeroganestesilege.determuligåstillespørsmålenepåengelsk(i ekspresskategorien)ogpåurdu(vanligsvar).allelegeneogspesialisteneblirpresentert medbilde,navnogkortinformasjon. LommelegeneiesavAllerInternett.LesertallrapporteresavTNSGallup(Aller Internett).Lesertallfornettstederoppgisiantallunikebrukereogiantallsidevisninger. I2009haddeLommelegenisnitt450000visningerav115000unikebrukereiuken,og iunderkantavtomillioner( )visningerav425000brukereimåneden. Demografiundersøkelsene(AllerInternett)indikererensterkovervektavkvinnelige brukere,medbare14%menn.vedutgangenav haddenettstedetlikevelfåttinn 8236spørsmålframenn,og13439frakvinner(inkludertdesomønsketskjultsvar). DersomLommelegenharensålavandelmannligebrukeresomdedemografiske undersøkelseneindikerer,erdetoverraskendemangeavdissesomstillerspørsmåltil legene 38%avdettotaleantalletspørsmålvarstiltavmenn.Dettekanseesi sammenhengmedatmennbeskrivessommindregenereltopptattavoginteresserti helseogsykdomennkvinner,ogatdederforbesøkernettstedetforåsøkeirelevante spørsmålellerselvspørreenlege;mensmangekvinnererderforåleseogdiskutere. Kodingoginnholdsanalyse Selvomteksteneerkorte,blirdatamaterialetfortstort.Sidenvivetliteommennsbruk avhelsenettstedermenerjegdetgirmeningåbrukeetrelativtstortantalltekster.jeg harderforvalgtåbrukedetkvantitativegrepetinnholdsanalysesometleddianalysen. Vedinnholdsanalysevelgerenkategorierogtellerantalltekstersomfallerinnunder hverkategori(silverman2009).ulempeneratforskerenselvutformerkategoriene,og atmetodendermedkanbærepregavetteoretiskutgangspunkt(silverman2009). Silvermanforeslåratennøyemåvurdereforholdetmellomdekategorieneensom forskerbruker,ogdepersonenesomharprodusertteksteneselvvillebrukt(2009:164). Jegharkodetteksteneutfraellevekategorierellervariabler.Dettoktidåkommefrem tilhvilkevariablerjegskullebruke,ogjeggikkflererunderførjegkomfremtilde endelige.skullejegkanskjeprøveåfåfremhvaslagssykdomdehadde?jegprøvdemeg 2 DissetalleneharjegfåttsammenmeddatamaterialetfratekniskutviklerhosAllerInternett. 36

45 fremmedvariablersomlåtettoppmotdemedisinske,ogjegvillegjernefåmestmulig informasjonomhvordanmennenestiltespørsmålenesine.derforforsøktejegådeleinn iforskjelligetyperspråk,omdetvarkortfattetellerdetaljert,emosjoneltellerklinisk, omdebenyttetsegavfagterminologiellerikke.etterhvertfantjegderimotutatåkode teksteneutfraspråkbrukbleforvanskelig ogegentligunødvendig.innholdsanalysen varjobareettavgrepenejegvillebrukeforåanalyserematerialet,ogetterminmening egnerdettegrepetsegbedretilåfangeopptendensersomersåtydeligeogentydigeat enkanforventeatdeflesteandre,medkodebokensomverktøy,villekodetekstenepå sammemåte.påsammemåtesomnårdetgjaldtanalyseavspråkbruken,endtejegopp medåforkastedemedisinskekategoriene.enlisteoverdeulikeformenefor sykdommerbleforlang,oglikevelikkeuttømmende.jegsyntesdetvarvanskeligåfinne relevantlitteraturomformerforinnholdsanalyse,ogbruktemyetidpååleteetter studiermedlignendedatamateriale.hvordanerdetvanligågåfremmedstørreantall korteretekster?isideantallblirdetikkesåstoreforskjellermellomfålangeintervjuer ogmangekortetekster.derimotvilfordelingenmedhensyntilantallcaseselvsagtvære enklarforskjell.dasøkeneetterrelevanteeksemplerikkeførtefram,måttejegtilslutt taetvalg.skullejegstolepåmegselvogbrukedegrepenejegmentevillebeskrive materialetbest?detvirkettryggereåfølgeenoppskrift,menjegmenteetterhvertat materialetjeghaddefunnetfremtilvarsåpassinteressantatdetkunneforsvaresåta noensjanser,ogprøvesegfremmedulikeformerformetoderoganalytiskegrep.de metodiskeverktøyenemåtilpassesmaterialet,ikkeomvendt. Demestsentralespørsmålenejegønsketsvarpåvedhjelpavinnholdsanalysen,handlet omhvorlengemennenehaddehattproblemet,ogomdebruktehelsevesenetitileggtil nettstedet.nevnermennenetidligereellerkommendelegebesøk?spørdefør,ettereller istedetforågåtillegen?erspørsmåletførsteskrittforåfåhjelp,ellerspørdeetter flerelegebesøk,forådobbeltsjekkeomdevirkeligbørslåsegtilromeden(manglende) diagnose?istedetforådeleoppiulikespesialistområderbruktejegdeninndelingenvi sompasienterforholderosstilinorge:fastlegeogspesialist.derforskiltejegmellom fastlege spørsmål og spesialist spørsmål.videresåjegpåommennenespørom hvordandeskalgåfremforåløseetproblem,fåbehandlingellerfåstiltdiagnose,ogom deharproblemermedåforståinformasjonenfralegen/spesialisten.hardeproblemer medåoppsøkelege,ellermedåkommuniseremedlegen?spørdeominformasjonom 37

46 legemidlerdebrukerellerharfåttreseptpå?etterspørdeinformasjonsomerenkelå finnepånettet?nettjenestenlommelegeneranonym,rask,ogenkanspørreomhva somhelst.foråfåtakiomslikefortrinnvarviktigeformennene,såjegetterom anonymitetellerrasktsvarkomfremsometviktigpoeng.itilleggsåjegformegat mindreogmertrivielleproblemersomkanvirkefor små foretlegebesøk,kunnevære engrunntilåvelgeennettjeneste. Tilsluttsattjegigjenmedellevevariableriformavspørsmål: Hvagjelderspørsmålet? Erspørsmåletførsteskrittforåfåhjelp? Nevnerdetidligerelegebesøk? Hardeendiagnostisertlidelse? Spørdeominformasjonsomerletttilgjengeligvedinternettsøk? Spørdeomframgangsmåteforåfåhjelp? Ønskerdehjelptilåforstålegens/spesialistensinformasjon? Fallerspørsmåletinnunderfastlege ellerspesialistfeltet? Tidsaspektet:Erdetetproblemdeharhattovertid? Fortrinnvednettjenester:Kommeranonymitet,rasktsvar,enkelhetellerønsket omensecondopinionframsomenviktigfaktorispørsmålet? Ogtilslutt:Oppfordringtilvidereutredning/behandlingisvar. Etspørsmålstilttilenlegefølgervanligvisetmerellermindrefastsattskript.Det handleromnoekonkret(symptomer,sykdommerellerlegemidler)oginneholdergjerne bakgrunnsinformasjonsomvurderessomrelevantforlegen.nårenstillerspørsmåltil Lommelegenblirenitilleggmøttmedenrådgivendetekstomhvaspørsmåletbør inneholde 3.Derformenerjegkategorienesomgjelderhvamennenespørommedhøy sannsynlighetsammenfallermedpersonenesegenkategorisering.tidsaspekteterogså kategoriermedhøyreliabilitet.hvorvidtdehargåttmedspørsmåletlengeelleromdet eroppståttnylig,kommeroftesttydeligfram.kategorienesomfangeropphvorvidt fortrinnvednettjenesterharbetydningformennene,ermerpregetavtolkning,oger valgtmedtankepåatjeglettereskalkunnevelgeutetmindreantallteksterfor 3 Dennetekstenergjengittsomvedlegg3.Vedlegg1og2erhenholdsvisskjemaforspørsmåltil Lommelegen,samtvilkårfortjenesten. 38

47 nærmereanalyse.resultateneaveninnholdsanalysesomdenjeghargjort,kan vanskeliggeneraliseresslikkvantitativeresultaterskalkunne.metodenerderforførst ogfremstvalgtforågietklarerebildeavhvordanetstørreantallmennenndetjegkan analyseremedtekstanalyse,brukerspørretjenestenhosnettstedetlommelegen. Deflestevariablenevistesegåfangeoppdetjegvarinteresserti,mentoavdem hvorvidtmenneneetterspurteletttilgjengeliginformasjonellerframgangsmåteforåfå hjelp vistesegågjeldesværtfåavmennene.degjenspeilerkanskjeforventningene minemerennmaterialet,ogerdermedmestinteressanteavdengrunn. Jeggjengirkodebokensomvedleggslikatverdienepåvariableneogogsåkriterienefor kodingenblirtydelig. Heltkonkretkodetjegtekstenevedåskrivedemutoglesegjennomdemendaengang, forsååskrivekodenerettnedpåpapiret.deretterskrevjegkodeneinnietregneark, somjegsidenbrukteforåfremstillefrekvenstabellerovermaterialet.jeghaddeenidé omågåvideremedkvantitativegrepoggjørenoenkrysstabellanalyserforåseomjeg kunnefåøyepåfleresammenhengerimaterialet.jegsåetterkorrelasjonermellom samtligevariabler,ogprøvdemegfremmedkrysstabeller blantannetforåseomdet kunneværeensammenhengmellomproblemenesvarighet,ogomkontaktenmed Lommelegenvaretførsteskrittforåfåhjelp.Jegopplevdeatdetvarvanskeligåarbeide medtabellanalysernårmaterialetvarsåpasslite.problemstillingenopplevdesaltså diametraltmotsattavtidligere:materialetmittvirketforstortforkvalitativemetoder, menforliteforkvantitative.hvavarvitsenmedåundersøkestatistiskemålnår resultatenelikevelikkekunneellerskullegeneraliseres?likevelklartejegikkefrimeg fratankenomatdetvilleværeinteressantåsehvilkesammenhengersomfantes mellomdeulikevariableneiselvematerialet.jegharderforvalgtåinkluderenoenfå tabeller,ogåkonsentrerekrysstabellanalysenomvariabelenforfortrinnved nettjenester. Idefølgendekapitleneviljeggjennomgåanalysenavdatamaterialet.Jegstartermed innholdsanalysen. 39

48 Kapittel4:Innholdsanalyse IdettekapitteletviljegforsøkeåsvarepåhvordanmennbrukerLommelegenvedhjelp avinnholdsanalysen.hensikteneråvisehvordande250henvendelsenefordelersegpå deellevevariablenejegharkodetmaterialetvedhjelpav.toavspørsmålenejegstilte innledningsvis omdetseruttilatnettstedetisærliggradbrukesavmennsomellers unngårlegekontakt,ogommennenebrukerlommelegensomsubstitutteller supplementtilvanliglege fangessærligoppavfireavvariablene:hvorvidt henvendelsenrepresentereretførsteskrittforåfåhjelp,omdenevnertidligere legebesøk,samttidsaspektetogfortrinnvednettjenester.deterogsådissevariablene somviesmestoppmerksomhether. Imittmaterialeermennsomunngårlegerentkvantitativtikkesåmange,men spørsmålenederesutmerkerseg.deterblantdissemennenehistorienesombiterseg sterkestfastfinnes.denvanligstehenvendelsenkommerframennsomharværthos legenfør,mensomønskerensecondopinion.deerfortviltefordideikkefinneruthva somfeilerdem,deerusikrepåomdeskalslåsegtilromedenmanglendediagnose, ellerpåomlegenssvarvirkeligstemmer.noenavdemkontakterlommelegenfordide ikketørå mase merpålegensin,ognoenavdemføleratdeikkeblirsettellertatt alvorligavlegen.andreforstårikkeinformasjonendeharfått,ogistedetforåsnakke medsinlegespørdelommelegen. MangespørLommelegenfordidesynesdeterflautellervanskeligågåtillegen,fordide ønskerrasktsvar,ellerfordidetvirkersomomproblemeterfor lite tilåforsvareå bestilleenlegetime.meniengoddelhenvendelserkommerdetikkefremnoengrunner tilhvorfordekontakterennettlegeistedetforenfastlege.dettegjelderogsåmennene somunngårlegen. Førstviljegbeskrivedatamaterialetkvantitativt,deretterviljegvisehvamennenespør nettlegenomoghvaslagssvardefår.medpotensielt250ulikemennerdetstorbredde påbådetematikkoguttrykksmåte.likevelerdetnoenlikheter,ognoentemaerog måteråuttrykkesegpåforekommeroftereennandre.enkeltehenvendelserutmerker segfordideerannerledesennflertallets,ellerfordideuttrykkernoepåensærligklar måte.idetsomveddeførstegjennomlesningenesåutsomenmengdeforskjelligemenn 40

49 medulikeproblemer,oppstodetetterhvertetmønster.deternettoppdetteanalyse handlerom,åfinnemuligemønstre,ogenvilalltidmåttetrekkenoenfrempå bekostningavandre.detteerspesielttilfellenårmaterialeterstort.idefølgende kapitleneforsøkerjegåvisebådebreddenogdetendensenejegvurderersomsentrale. Vegringenforåbestillelegetimefinnesiallekategoriene,ogdetteerdentydeligste tendensen.hvorforerdetslik?determyeinformasjonomhvordanmennenehar opplevdlegebesøkispørsmålenefrademsomnevnertidligerekonsultasjoner.blantde somharunngåttlegeerdetimangetilfellerinformasjonomhvordanmennene forventerellerfrykteretlegebesøkvilvære.materialetgiraltsåikkebareinformasjon ommannenhoslommelegenpåinternett,menogsåommannenhosden virkelige legen ommannenpålegekontorenerundtomilandet.57%avmenneneimaterialet harerfaringmedhelsevesenet,ogmangeavdembeskriverdårligkommunikasjonog detåikkeblitattpåalvor.likevelklarerdeåkommunisereklartogtydeligi spørsmålenesine.jegkanselvsagtikkesinoeommenngenerelt,bareommitt materiale,ogideterdårligkommunikasjonmedfastlegenentydeligtendens.dette kommerjegtilbaketil,menførstviljegbeskrivedatamaterialetkvantitativt. Materialetitall frekvenser 72%avmennenespørpåbakgrunnavegensykdomellerplager.5%stillerspørsmålav vitebegjærellerinteresse,4%påvegneavandre ogdagjernepartnereller familiemedlem.19%spørforåfåinformasjonomspesifikkeundersøkelser,om legemidlerellerframgangsmåteforåfåtimehosrettspesialist. Nårdetgjelderhvorvidthenvendelsenerførsteskrittforåfåhjelp,altsåomdeter tydeligatmenneneikkeharværtikontaktmedannenlegeforproblemetdetersnakk om,gjelderdette38%avmennene.40%haralleredeværthoslegefordetaktuelle problemet. 41

50 IspørsmålenetilLommelegenerdetaltsåensvakovervektavmennsomalleredehar værthoslegen,derhenvendelsenikkeeretførsteskrittforåfåhjelp.dennetendensen blirtydeligerenårjegkoderhvormangesomnevnertidligerelegebesøk:57%mot43% somikkegjørdet. 30%avmenneneharendiagnostisertlidelsesomnevnesellerkommerfremi spørsmålene,70%hardetikke.herhardetikkeværtavgjørendeomdiagnosennevnes, sidenfleregirtilleggsinformasjonomreseptbelagtelegemidlerogdiagnosersom relevantinformasjonetterselvespørsmålet. Bare9%avspørsmålenegjelderinformasjonjegvilbetegnesomletttilgjengelig.Denne variabelentokjegmedsidenjegikkevisstehvaslagsspørsmåljegkunneforventemeg: Vardetkanskjemangemennmedmanglendedatakunnskapersomstiltespørsmåltil Lommelegen?Ikkealletenkerforeksempelpåatfelleskatalogennåerpånett,bokasom førvarforbeholdtlegerogsominneholderinformasjonomallelegemidler.internettkan enkeltbrukestilinnhentingavnærsagtallslagshelseinformasjon enkeltfordemsom erkjentmedsøkingpånett.overraskendefåspørsmålgjaldtslikinformasjon,ogtilog medspørsmålsomførstkunneseslikut,foreksempelomutseendepåhudutslett,viste segåikkeværedet.deterrelativtvanskeligåfinnegodinformasjonom hudsykdommer,sidenetsøkmåinneholderiktigebeskrivelserforåfåfremgodetreff. Kanskjekanhudsykdommers trivielle statusogsåværemedpåågjøredet vanskeligereåfåtreffennvedandrekroppsligesymptomer.foråavgjøreom spørsmåletfaltinnunderdennekategorienforsøktejegdermedinoentilfelleråsøkepå detselv. 42

51 DetkanseutsomomenstordelavmenneneimaterialetbrukerLommelegenetteråha forsøktandrekanaler.dekanhasjekketleksikonoginternett,ogoftehardeværthos annenlegeførst.foreløpigpekerikkebrukenavnettlegesegutsomenmetodesom prøvesførandre.dennestevariabelen,omdespøretterframgangsmåteforåfåhjelp, underbyggerdennepåstanden.14%etterspørrådgivningavtypenhvordanfågjorten spesifikkundersøkelse,fåtimehosenspesialistellerlignende.kanskjeer fastlegesystemetsåkjentforossatdeteropplagtfordeallerflesteatdeterførste instansforsååsialleproblemer,ellersåharmennenegjortresearchførdestillersine spørsmål.80%avhenvendelsenefallerinnunderdetjegkaller fastlegespørsmål. Bare5%avallehenvendelsenegjelderhjelptilåforstålegeinformasjon.Somjegsenere vilvise,gjørimidlertidnoenavdissespørsmåleneinntrykk,bådepådensvarendelege ogpåmegsomleser. Hvasåmedtidsaspektet?Variabelenfortidharfølgendeverdier:nytt,delvisnytt,over tidogoverlangtid,samtuaktuelt,dertidenteneruaktuelt,ellerspørsmåleterforkort tilatdetermuligåvurdere.overvektenliggerherpånyttogdelvisnytt,medtil sammentotalt48%avallehenvendelsene.35%avallespørsmålenegjelderproblemer somharvedvartovertid,elleroverlangtid.flerespørmedandreordrelativtraskt etteratsymptomerellerproblemermelderseg,mensfærredrøyerlengemedåfåhjelp. Forbrukerenbyrdetpåflerefordeleråkontakteennettlegefremforenvanliglege. Blantfordeleneeranonymitet,menogsådetåkunnefårasktsvar,ogenuproblematisk mulighetforensecondopinion.dessutenkanenstillespørsmålomproblemersom 43

52 virkerforsmåoguviktigetilatenkanforsvareåbestilleenlegetime.enkontakterda ikkefastlegenfornoesåufarligsomflassellerkløe?motviljenmotåvirkemaseteog kastebortlegenstidseruttilåværespesieltsterkhosmenn(o Brienmfl.2005). Hererdenklartsterkestetendensensecondopinion kanskjeikkeoverraskendemed tankepåhvormangeavmennenesomharværthoslegeførdekontaktetlommelegen: 29%avspørsmåleneønskerennyvurdering.Littflere,31%,harjegkodetsomingenav disse.detteerspørsmålderdetikkeernoentydeligårsaktilatdevelgerennettjeneste; detkanværefordidettarmindretidellerfordidetilfeldigviskompådetnårdesatt foranskjermen.iallhovedsakerdettespørsmålsomjegmenerlikegjernekunnevært stilttilfastlegen,spesieltdersomlegenvartilgjengeligpåe postellerinternett,slik Teknologirådetsomnevntinnledningsvis,anbefaler(2010).I15%avspørsmålene virkeranonymitetavgjørende,mensrasktsvarersentralti12%avdem.13%av henvendelsenehandleromproblemerogirritasjonersomdetvirkersomommennene syneserfortrivielleåbelastefastlegenmed,menviktigenoktilatdeønskeråfåsvar. Jegvildiskuteremuligegrunnertildetteidefølgendekapitlene. Med250casehaddedetværtmuligågjøreenmeromfattendestatistiskanalyse,og undersøkefleremuligesammenhengerimaterialet.itilleggtildekommenterte frekvensfordelingeneharjegderimotvalgtåkonsentreremegometliteantall sammenhenger.etavspørsmålenejegforsøkeråsvarepåidennestudien,ersomnevnt hvasomermuligefortrinnmednettlege.herskaljegkommenterehvordandette hengersammenmedtreandreforhold:omspørsmålettillommelegeneretførsteskritt 44