Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 112/15 15/3623 Klage på avslag - barne- og ungdomsaktiviteter Acta Region Øst 113/15 15/655 Friluftslivets år /15 15/1634 HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering 115/15 15/1632 Smaken av finnskogen Søknad om støtte 116/15 14/2481 Regional plan for Forollhogna villreinområde - Handlingsprogram 2014 og /15 12/2744 Åkersvika Naturreservat - grensejustering, og forvaltningsplan 118/15 14/8289 Åmot kommune - Fv 215 Rena sentrum - søknad om finansiering av belysning parsell Glomma Bro - Fabrikkvegen 119/15 15/2892 Os kommune - Høring - kommuneplanens samfunnsdel /15 15/3877 Internkontroll og kontinuerlig forbedring i Hedmark fylkeskommune

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 112/15 Klage på avslag - barne- og ungdomsaktiviteter Acta Region Øst Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner å gi medhold i klagen og tildeler Acta Region Øst kr ,- i grunnstøtte og kr i aktivitetsstøtte. Beløpet på til sammen kr ,- belastes post , frivillige organisasjoner, som da er redusert til kr ,-. Vedlegg: - Søknad fra Acta Region Øst - Svar på søknad - Klage fra Acta Region Øst - Retningslinjer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 112/15 Saksutredning Klage på avslag - barne- og ungdomsaktiviteter Acta Region Øst Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Acta Region Øst søkte om støtte til barne- og ungdomsaktiviteter i Ved behandling av søknaden ble det lagt til grunn at organisasjonen er et tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte, og at virksomheten derfor faller utenfor vedtatte kriterier for tildeling av støtte under denne ordningen. Søker klager nå på vedtaket med begrunnelsen at organisasjonen ikke mottar annen offentlig støtte og derfor er innenfor vedtatte kriterier for tildeling av støtte. Med denne presisering fra søkers side anbefales klager gitt medhold, idet organisasjonen da faller innenfor vedtatt kriterier. Saksopplysninger fakta I tildelingen for 2015 for barne- og ungdomsaktiviteter var det kommet inn 18 søknader hvor 14 ble innstilt og 4 fikk avslag. Det ble fordelt kr ,-. Acta Region Øst søkte om midler til ulike leire. Søknaden ble avslått med begrunnelse at virksomheten ikke fylte vedtatte kriterier for tildeling av støtte. Vurderinger Søkers presiseringer i mottatt klage dokumenterer at virksomheten ligger innenfor vedtatte kriterier for tildeling av støtte. Opprinnelig avslag ble gitt, basert på en misforståelse knyttet til en forståelse av at virksomheten mottar annen offentlig støtte til sin virksomhet. Jfr. vedtatte kriterier for tildeling av støtte. Konklusjon Acta Region øst faller inn under retningslinjene til barne- og ungdomsaktiviteter og anbefales tildelt støtte med til sammen kr ,-. Av dette utgjør grunnstøtten kr og aktivitetsstøtten kr ,-. Støtteintensiteten er sammenlignbar med øvrige støttemottakere i denne tildelingsrunden.

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/655-4 Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 113/15 Friluftslivets år 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 113/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet foreslår følgende disponering av bevilgning satt av til Friluftslivets år 2015 (FÅ15): 1. Inntil kr avsettes til å forsterke fylkeskommunens egen initierte friluftslivstiltak. Utgiftene belastes Midler til Friluftslivets år 2015 er dermed redusert til kr Fylkesrådet ønsker at Hedmark fylke skal være et friluftslivets år fylke. Dette innebærer at fylkeskommunen vil: Støtte opp om regionale arrangement og aktiviteter i FÅ15 Vektlegge hensyn til friluftsliv i fylkets planarbeid Vurdere fylkeskommunens økonomiske virkemidler til friluftsliv Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i fylkets folkehelsearbeid Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i fylket Vedlegg: - Friluftslivet år Fylkesrådssak 292/14 - Invitasjon til å bli FÅ15 fylke Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 113/15 Saksutredning Friluftslivets år 2015 (FÅ15) Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Stortinget vedtok i august 2013 «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv». Som en del av denne strategien ble det besluttet at 2015 skal markeres som friluftslivets år. Det er tredje gangen det gjennomføres et friluftslivets år, og dette er en nasjonal satsing med aktiviteter gjennom hele året. Overordnet mål for FÅ15 er å: gi friluftsliv økt oppmerksomhet og at året gir varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv. Hovedmålgrupper for året er barn, ungdom og barnefamilier. Små turer gir store opplevelser. I 2015 kommer nærmiljøet til å være et viktig satsingsområde. Friluftslivet skal være enkelt og tilgjengelig, og aktivitetene skal gjenspeile dette. Spesielt vil helårsfriluftslivet bli vektlagt. Fritidsfiske og kulturminner vil også gis ekstra oppmerksomhet. Fylkesrådet vedtok, i møte 15. desember 2014, en bevilgning på kr til ulike tiltak og markeringsarrangement i forbindelse med FÅ15. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune har et sterkt fokus på friluftsliv innen flere områder: - Plan for fysisk aktivitet har 5 innsatsområder hvor det ene er friluftsliv. - Fylkeskommunens folkehelsesatsing legger vekt på lavterskel fysisk aktivitet, her er friluftsliv sentralt. - Fylkeskommunen jobber med bygdeborgstier som et ledd i å koble formidling av kulturminner og fysisk aktivitet. - Flere av våre videregående skoler har studieretninger der friluftsliv er en del av opplæringa. - Friluftlivsmesterskap for videregående skoler arrangeres hvert år. - Universelt utformede turstier i nærheten av der folk bor blir høyt prioritert ved tildeling av spillemidler. Fylkeskommunen er invitert av Miljødirektoratet til å være en aktiv part i arbeidet med FÅ15. Miljødirektoratet poengterer at fylkeskommunene har en rekke ansvarsområder som er viktige i et friluftslivsperspektiv, og der satsing på friluftsliv kan bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer. Det gjelder bl.a. innen helsefremmende arbeid, plan- og næringsutvikling, kulturminneforvaltning, ved fordeling av spillemidler og ved prioritering av arbeidsmetoder og læringsarenaer i videregående skoler.

7 Sak 113/15 1. Fylkeskommunens egen initierte tiltak Fylkesrådet ønsker å sette av midler til gjennomføring av egen initierte tiltak. Dette er tiltak som er forankret i Plan for fysisk aktivitet , eller i øvrig fylkeskommunalt planverk. Følgende egen initierte tiltak vil representere fylkeskommunen sin satsing i FÅ15: Sunn bålmat Vi vil ut-dagen Fotokonkurranse Profileringsartikler Sunn bålmat Hedmark fylkeskommune ønsker å markere FÅ15 med kurs i «sunn bålmat». Å tilberede mat i friluft gir god anledning for fellesskap og nærhet mellom voksne og barn. Hedmark fylkeskommune vil gjennomføre arrangement for målgrupper i alle regioner i Hedmark. Dette tenkes markert som egne arrangement eller som et tilskudd til andre arrangement som allerede er planlagt. Man tenker seg å leie inn en kokk som kan vise hvordan man lager sunn mat på bål og at dette ikke er komplisert. Hedmark fylkeskommune skal profileres som arrangør eller medarrangør. Dette skal være et lavterskeltilbud og formålet er å jobbe for å utjevne sosiale helseforskjeller og det skal ha fokus på sunn mat. Hedmark fylkeskommune skal stå som arrangør av disse dagene, men en tenker seg å etablere et samarbeid med lag, organisasjoner og/ eller kommuner lokalt. Budsjettramme er på inntil kr til sammen for alle arrangement. Vi vil ut dagen I forbindelse med Hedmark fylkeskommune sin markering av FÅ15 ønsker vi å invitere til «vi vil utdager» i alle regioner i Hedmark. I mars 2015 ble det gjennomført en «Vi vil ut-dag» for barnehagene i Hamarregionen i samarbeid med Hamar Naturskole. Arrangementene i resten av fylket vil bli utført etter denne mal fra dette arrangementet. Hedmark fylkeskommune skal stå som arrangør av disse dagene, men en tenker seg å etablere et samarbeid med lag, organisasjoner og/ eller kommuner lokalt. Vi vil ut-dag er et lavterskel friluftstilbud i hovedsak rettet mot barn i barnehagene. På denne måten får alle barn uavhengig av bakgrunn og familiens ressurser oppleve friluftslivets gleder. Formålet er å jobbe for å utjevne sosiale helseforskjeller og det skal ha fokus på gleden ved å være ute. Budsjettramme er på inntil kr til sammen for arrangementer i henholdsvis Glåmdalsregionen, Sør-Østerdalsregionen og Fjellregionen. Fotokonkurranse Det gjennomføres en fotokonkurranse med deltakelse via instagram eller facebook ( kampanjeside) Konkurransen er åpen for alle i Hedmark. Målet er å promotere FÅ15, vise mangfoldet av friluftsaktivitet, samt motivere Hedmarkinger til å komme seg ut. Det oppfordres til å sende inn bilder med AKTIVE mennesker i fokus. Månedlig vinner kåres, i tillegg til en hovedvinner til slutt.

8 Sak 113/15 Juryen skal bestå av fylkesråd Lasse Juliussen, fylkessjef for Kultur, bibliotek og kompetanse og en lærer fra media og kommunikasjon ved en av fylkeskommunens videregående skoler. Kampanjeperioden er fra 7. mai til 29. oktober. Oppdraget med fotokonkurranse utføres av ekstern aktør innenfor ei kostnadsramme på inntil kr Profileringsartikler Friluftslivsartikler som profilerer Hedmark fylkeskommune og FÅ15 gis bort til deltakere på markeringsarrangementene innenfor ei kostnadsramme på kr Friluftslivets år fylke Friluftsrådenes landsforbund sammen med Norsk friluftsliv oppfordrer alle fylkene til å bli et FÅ15 fylke. Dette innebærer at fylkeskommunen vil: Støtte opp om regionale arrangement og aktiviteter i FÅ15 Vektlegge hensyn til friluftsliv i fylkets planarbeid Vurdere fylkeskommunens økonomiske virkemidler til friluftsliv Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i fylkets folkehelsearbeid Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i fylket Vurderinger Mange hedmarkinger er aktive innen friluftsliv, og en ekstra satsing fra fylkeskommunen vil bidra til mer oppmerksomhet og et bedre tilbud. Billige og enkle tiltak særlig i nærmiljøet stimulerer flere til å komme seg ut. FÅ15 gir Hedmark fylkeskommune en mulighet til å forsterke og markere sin satsing på friluftsliv. Hedmark fylkeskommune oppfyller allerede kravene å bli et FÅ15. Konklusjon 1. Inntil kr avsettes til å forsterke fylkeskommunens følgende friluftslivstiltak: Sunn bålmat Vi vil ut-dagen Fotokonkurranse Profileringsartikler 2. Fylkesrådet ønsker at Hedmark fylke skal være et friluftslivets år fylke. Dette innebærer at fylkeskommunen vil: Støtte opp om regionale arrangement og aktiviteter i FÅ15 Vektlegge hensyn til friluftsliv i fylkets planarbeid Vurdere fylkeskommunens økonomiske virkemidler til friluftsliv Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i fylkets folkehelsearbeid

9 Sak 113/15 Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i fylket

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 114/15 HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram og Regional planstrategi for Hedmark, og bevilger Hedmark kunnskapspark, Holsetgata 22, 2317 HAMAR, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til utvikling av tilbudet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør inntil 50 % av de godkjente prosjektkostnadene på kr ,-. Tilskuddet tildeles innenfor SIVAs godkjente gruppeunntaksordning for statsstøtte til inkubatorvirksomhet. Det vises til saksutgreiinga for nærmere forklaring av grunnlaget for de godkjente prosjektkostnadene og krav til tilpassinger i prosjektet. Vedlegg: - Søknad om finansiering av Startup Hamar, mottatt Vedlegg til søknad, mottatt Budsjett med oversikt over innsatte arbeidstimer, mottatt Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 114/15 Saksutredning HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Hedmark kunnskapspark søker om finansiering av et nytt tilbud kalt «HKP Startup», for gründere med ideer for bedrifter med potensial for vekst og innovasjon. I løpet av tre måneder i Startup skal gründerne få tilgang til veiledning og nettverk, og gjennomføre en markedsavklaring av ideen sin ved hjelp av metoden Lean Startup. Gjennom dette ønsker kunnskapsparken å få flere vekstbedrifter, og et bedre grunnlag for inntak av bedrifter i inkubatoren. Fylkesrådet vurderer at det kan gis tilskudd til utviklinga av tilbudet, men at den delen av søknaden som omfatter drift av tilbudet ikke støttes. Det vurderes seinere om driftsstøtten til kunnskapsparken kan økes noe dersom tilbudet vurderes som vellykket. Innledning og bakgrunn Hedmark kunnskapspark er i gjeldende innovasjonsstrategi for Hedmark omtalt slik: «Hedmark Kunnskapsparken vil være faglig ansvarlig for inkubatorvirksomheten i fylket. Ideen med kunnskapsparkene er å utnytte kunnskapsproduksjonen i undervisnings- og forskningsmiljøet bedre. Å sette denne kunnskapen sammen med forretningskompetansen til det regionale næringslivet gir grunnlag nyskaping og økt verdiskaping» Hedmark kunnskapspark søker om finansiering av et nytt tilbud som de kaller «Startup». Dette skal være et tilbud der etablerere kan få kontorplass i kunnskapsparken i tre måneder, og få noe veiledning i perioden. Den viktigste delen av oppholdet skal være markedsavklaring. Søker ønsker gjennom dette tilbudet å øke tilfanget på forretningsideer med potensial for vekst og innovasjon. Opprinnelig var tilbudet kalt Startup Hamar, men etter en prosess med søker og andre aktører som arbeider med næringsutvikling, er navnet endra til HKP Startup. Dette for å tydeliggjøre at tilbudet skal omfatte hele fylket men i første omgang rettes det størst fokus mot Hamarregionen. I prosessen er det også gjort tydeligere hvordan Startup vil henge sammen med andre tilbud til etablerere, slik som etablererkurs og førstelinja. Søker skriver i sitt i reviderte vedlegg at tilbudet er diskutert på et møte med innovasjonsaktørene i Hedmark. Dette stemmer ikke helt Startup ble diskutert på regional planleggingsmøte for etablereropplæringa i Hamarregionen, med kommunene i denne regionen og Innovasjon Norge til stede. Andre kommuner og næringshagene har derfor ikke vært involvert.

12 Sak 114/15 Saksopplysninger fakta Hedmark kunnskapspark vil gjennom markedsføring og mobiliseringsarrangementer rekruttere etablerere til HKP Startup, og så bruke dette tilbudet som en rekrutteringsarena inn i inkubatoren. De vil i første omgang ha størst fokus på Hamarregionen, men tilbudet skal etter hvert omfatte gründere med vekstideer i hele fylket. Gjennom kontorplassen i Startup blir de del av et nettverk, de får veiledning, og særlig hjelp med markedsavklaring av forretningsideene sine ved bruk av metoden Lean Startup. Det er satt opp følgende hovedmål for prosjektet (ettårig): «Øke antall vekstidéer i Hamarregionen fra dagens nivå (30) med mer enn 30%, samt gjennom rask markedsavklaring øke antall bedriftsetableringer som tas opp til inkubasjon med mer enn 30%.» Søker beskriver følgende delmål: Kartlegge nettverk/miljøer hvor det potensielt kan eksistere forretningsidéer med et utviklingspotensial. Etablere en kommunikasjonsplan for profilering av tilbudet. Utvikle og drifte et 3-måneders standard prosessløp for markedsavklaring, som bygger på metodikken Lean Startup. Etablere en arena for regelmessige samhandlingsmøter med andre relevante næringsutviklings- og innovasjonsaktører (i Hamarregionen). Resultatmål for det første året (prosjektet): Skal innen ha bistått potensielle gründere med markedsavklaring. Skal innen ha bidratt til etablering av 8-12 virksomheter hvor flertallet tas opp i HKP sin inkubator. Søker har lagd følgende illustrasjon av hvordan Startup-tilbudet skal tilpasses de øvrige tilbuda til etablererne:

13 Sak 114/15 Budsjett og finansiering Det er i søknaden satt opp aktiviteter for 2015 og -16 med en kostnadsramme på til sammen kr , men det er bare søkt om støtte for Etter at søknaden kom inn er det bedt om en oversikt over arbeidstimer, disse er ikke fordelt på år. Timekostnaden er satt til kr 560 fra søker, dette godkjennes. Kostnadsbudsjettet ser slik ut i søknaden og det ettersendte budsjettet som viser eget arbeid: Søknad 2015 Søknad 2016 Sum søknad Eget arbeid Tilsvarer i timer Søknad Diverse kostnader timer Utviklingskostnader timer Rekruttering/ * 285 timer markedsføring Opprette og drifte miljø

14 Sak 114/15 Gjennomføring av timer program Sum timer *Glemt av søker i oversendt budsjett. Finansieringa er satt opp slik i søknaden: 2015 søknad 2016 søknad Hedmark fylkeskommune Deltakeravgift etablerere Egeninnsats Egenfinansiering Sum Vurderinger Hedmark kunnskapspark er en viktig aktør i innovasjonssystemet i Hedmark. I tillegg til å ha ansvaret for inkubatortilbudet i fylket arbeider de med bedriftsnettverk og andre tilbud retta mot innovative bedrifter og bedrifter med vekstpotensial. Dette beskrives i gjeldende innovasjonsstrategi for Hedmark. «HKP Startup» kan være en måte å få rekruttert flere og bedre bedrifter inn i inkubatoren. Ved å favne bredere, men likevel fange opp bedriftene med potensial, vil de kunne få veiledning tidligere, med spesielt fokus på markedsavklaringer som er noe alle etablerere bør arbeide med. Tilbudet henger derfor godt sammen med kunnskapsparkens eget inkubatortilbud. Det kan også passe inn i Innovasjon Norges etablerersatsing, der det forutsettes at markedsavklaring skal skje tidlig i prosessen. I den opprinnelige søknaden var ikke det nye tilbudet beskrevet sammen med etablererkurset, mens det nå forutsettes at de deltakerne det er aktuelt for, også gjennomfører etablererkurset som oftest i forkant. Avklaringa mot førstelinja i kommunene er diskutert med kommunene i Hamarregionen, men ikke med andre. Grovt sett kan arbeidsfordelinga være at kunnskapsparken arbeider med de innovative/vekstideene, mens førstelinja tar ansvaret for de andre etablererne. Det må derfor forutsettes at «HKP Startup» innarbeides godt blant de eksisterende tilbuda, og alle aktørene, slik at det ikke blir forvirrende for den enkelte bedriftsetablereren hvor han/hun skal henvende seg. Tilsvarende Startup-tilbud er satt i gang flere steder i landet, og blir vurdert som gode tilbud for etablerere som trenger nettverk og veiledning i starten. Det er søkt om støtte til finansiering av et ettårig prosjekt med en kostnadsramme på kr for i år, og kr totalt. Det meste av kostnaden er knytta opp til timer utført av ansatte i kunnskapsparken. I den opprinnelige søknaden var det forutsatt at dette arbeidet i stor grad skulle utføres av inkubatorleder, men hans arbeid er allerede fullfinansiert bl.a. av fylkeskommunen. Han er derfor nå satt opp som prosjekteier i stedet.

15 Sak 114/15 Det kan være interessant å støtte opp om ei utprøving av et slikt tilbud, for å se om det kan bli rekruttert flere vekstbedrifter, og å få tilpasset det til andre tilbud som finnes. Store deler av kostnadsoverslaget omfatter imidlertid drift. Ettersom fylkeskommunen allerede er med og finansierer både inkubatoren, en del av drifta til kunnskapsparken og tre andre prosjekter som er under gjennomføring eller oppstart, ønsker en ikke å fullfinansiere et helt driftsår for «HKP Startup». Det kan derimot være mulig å støtte opp om utvikling av tilbudet, noe markedsføring, og en oppstart for ca. 10 bedrifter, noe som vil tilsvare en kostnad på ca. kr Resten av drifta i oppstartsåret forutsettes finansiert over kunnskapsparkens ordinære budsjetter. Dersom tilbudet blir vellykka må det vurderes om driftsstøtten til kunnskapsparken kan økes noe for å ivareta dette. Sum søknad Godkjent eget arbeid Tilsvarer i timer Godkjent totalt Diverse timer kostnader (andel 1. år) 80 timer Utviklingskostnader timer Rekruttering/ timer markedsføring Opprette og drifte miljø Gjennomføring timer av program Sum timer De godkjente kostnadene omfatter eget arbeid og eksterne kostnader i utviklinga i tilbudet, samt noe av de omsøkte oppstartskostnadene. Godkjent (totalt) Hedmark fylkeskommune Deltakeravgift etablerere Egeninnsats Egenfinansiering Sum Tilbudet om Startup kan fylle et behov mellom førstelinjetjenesten, etablererkurset, INs i hovedsak finansielle virkemidler og HKPs egen inkubator. Det er ikke helt avklart hvordan forholdet blir mellom dette tilbudet og det næringshagene tilbyr, da de både tar inn eksisterende og nye bedrifter. Dersom det tas inn bedrifter utenfor Hamarregionen må forholdet til næringshagene vurderes og avklares. Etablering av et nytt tilbud krever godt samarbeid med alle de andre aktørene. Det kan også bli forvirrende for etablererne med så mange tilbud. Det er tidligere arbeidet for at førstelinja skulle ha «den ene døra inn» til virkemidlene men det er ikke sikkert at det er mulig å få til dette i praksis.

16 Sak 114/15 Det er i søknaden sagt at det skal etableres en arena for regelmessige samhandlingsmøter med andre relevante næringsutviklings- og innovasjonsaktører i Hamarregionen. Det eksisterer allerede flere andre arenaer, slik som de regionale planleggingsmøtene for etablereropplæringa (på regionnivå), nettverkssamlingene for hele fylket, og Våg & Vinn for Innlandet. Kunnskapsparken har også etablert en egen arena der den, inkubatorene og næringshagene møtes. Det bes derfor om at kunnskapsparken heller ser på om det er mulig å bruke de eksisterende arenaene framfor å etablere enda en møteplass. Det legges i søknaden opp til samlinger/inspirasjonsmøter for mulige nye gründere. Disse må enten legges sammen med andre gründerarrangement innen etablerermodellen, eller de må skille seg klart fra disse. Søknaden omfatter i første omgang ei økt satsing i Hamarregionen. Dette vurderes som greit, dersom det ved videre drift også rettes fokus mot resten av fylket. Det vurderes for øvrig at denne satsinga til kunnskapsparken kommer inn under gjeldende samarbeidsprograms kapittel om verdiskaping, punktet - videreutvikling og drift av innovasjonssystemet i Hedmark med næringshager, kunnskapsparker og inkubatorer Tilbud om kontorplass og veiledning til etablerere gis også av private aktører. Dersom dette tilbudet ikke kan vurderes som en del av inkubatoren, der det er gitt gruppeunntak fra statsstøtteregelverket gjennom SIVA, må støtten ytes som bagatellmessig støtte. Det vurderes at utviklinga av «HKP Startup» kommer inn under fasene «Aktivt idésøk» og «Preinkubasjon» i SIVAs programbeskrivelse av sin inkubasjonssatsing Konklusjon Fylkesrådet ønsker å støtte opp om Hedmark kunnskapsparks utvikling av tilbudet «HKP Startup», for å få et større grunnlag for vekstbedrifter og rekruttering av inkubatorbedrifter i fylket. Det vurderes at det kan ytes regionale utviklingsmidler sjøl om det i utgangspunktet fokuseres mest på Hamarregionen, da det er et mål etter hvert å kunne tilby dette i hele fylket. Fylkesrådet ønsker ikke nå å yte mer driftsstøtte til kunnskapsparken. Det godkjennes derfor et kostnadsoverslag på kr , som omfatter utvikling av tilbudet og en oppstart av tilbudet for ca. 10 bedrifter. Dette gir grunnlag for et tilskudd på kr , tilsvarende 50 % av godkjent kostnad. Det vurderes for seinere år om driftsstøtten kan økes noe dersom tilbudet fungerer bra og kan utvides til hele fylket. Tilskuddet innvilges som et gruppeunntak i henhold til SIVAs innmeldte gruppeunntak for inkubatorer, da tilbudet vurderes å komme inn under fasene «Aktivt idésøk» og «Preinkubasjon» i SIVAS inkubasjonssatsingsprogram.

17 Sak 114/15 Det settes vilkår om følgende: - Det forutsettes et godt samarbeid med de andre aktørene i innovasjonssystemet og førstelinja i kommunene. Der det ønskes rekruttert inn bedrifter som også kan lokaliseres i næringshage forutsettes et ei avklaring med næringshagen om hvor bedriftene kan få det beste tilbudet - Den planlagte samhandlingsarenaen forsøkes innpassa i eksisterende møteplasser - Rekrutterings-/inspirasjonsmøter samordnes eller skilles klart fra eksisterende gründerarrangementer i etablerermodellen

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 115/15 Smaken av finnskogen Søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår søknaden fra Svullrya Aktivitet og Utvikling med begrunnelse i følgende: 1) Aktiviteter som går til investeringer hos en bedrift, herunder distribusjon og profilering, omfattes ikke av fylkeskommunens finansieringsordninger. Disse henvises til å bruke Innovasjon Norges virkemidler. 2) Fylkeskommunens virkemidler går fortrinnsvis til prosjekter med regional effekt utover én kommune. Det omsøkte prosjektet er begrenset til å gjelde noen få bedrifter innenfor et grendelag og ansees som et lokalt tiltak. 3) Aktivitetene i søknaden vurderes å kunne løses gjennom andre tiltak hvor Hedmark fylkeskommune allerede bidrar med finansiering, herunder prosjektet «Finnskogen samarbeid i klynger» og «Finnskogen natur og kulturpark». Fylkesrådet finner av dette ikke grunnlag for å støtte tiltaket, og avslår søknaden fra Svullrya Aktivitet og Utvikling.

19 Sak 115/15 Vedlegg: - Søknad Utdypning av søknaden mottatt Intensjonsavtale Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

20 Sak 115/15 Saksutredning Smaken av Finnskogen Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Prosjektet går ut på å etablere et mat- og opplevelsesnettverk på Finnskogen. I hovedsak skal det arbeides med å utvikle felles profil/design for noen produsenter på Finnskogen, og få på plass et felles utsalgssted. Kostnader til tiltak fremgår i budsjettet. Svullrya Aktivitet og Utvikling (SAU) søker støtte fra HFK ,- til gjennomføring av prosjektet for Innledning og bakgrunn Prosjektets mål er å etablere et mat- og opplevelsesnettverk med en felles profil for felles markedsføring av produkter fra Finnskogen. Saksopplysninger fakta Svullrya Aktivitet og Utvikling (SAU) ble første gang registrert i Brønnøysundregistrene SAU er en forening som arbeider for utvikling av Finnskogen med senter i Svullrya. Styreleder er Eva Neby som også driver Finnskogen Kro og Motell og Eiendom. Finnskogen Kro og Motell har hatt flere bedriftsprosjekter hos IN, ang. bl.a. utvikling av aktiviteter og FRAM-deltakelse. Det pågår allerede et arbeid på Finnskogen for å skape nettverk og bygge merkevaren Finnskogen. Arbeidet foregår på begge sider av riksgrensa i Hedmark og Värmland. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom «Verdiskapingsprogrammet for Regionale parker» har tildelt Finnskogen natur og kulturpark midler i 2013 og 2014, til utviklingen av parkkonseptet og til enkelttiltak i regi av parkprosjektet, herunder produktutvikling. Hedmark fylkeskommune og Interreg. Norge Sverige programmet har også tildelt midler til Finnskogen natur og kulturpark i 2013 til utvikling av en handlingsplan for parken (parkplan). I parkplan for Finnskogen natur og kulturpark, 1. juli 2014 er målet: Utvikling av en sterk identitet og merkevare som bidrar til kvalitetssikring og bærekraft i produkter, arrangementer og opplevelser på Finnskogen. Av tiltak nevnes: - Etablere et identitets- og merkevareprogram. - Bygge bevissthet og synlighet. - Være en samlende kraft i markedsføringen av Finnskogen. - Utarbeide kvalitetskrav og autorisasjonskriterier for parkprodukter. - Utarbeide en felles kommunikasjons- og markedsføringsstrategi.

21 Sak 115/15 Det arbeides med utvikling av flere delprosjekt i regi av Finnskogen Natur og kulturpark f.eks. bærekraftig områdeutvikling (stedsutviklingsprosjekt). Finnskogen Natur og kulturpark fungerer som en koordinerende paraply for de ulike samarbeidskonstellasjonene i delprosjektet, herunder koordinere, drive nettverksbygging og være en pådriver i arbeidet. Finnskogen - samarbeid i klynger Fylkesrådet bevilget høsten 2004 Grue kommune kr ,- for 2014/2105 til prosjektet «Finnskogen - samarbeid i klynger». Formålet var å legge til rette for økt kompetanseutvikling og verdiskaping, gjennom å mobilisere til samhandling mellom de ulike grendene og aktørene på Finnskogen. Dette er et delprosjekt av hovedprosjektet Finnskogen natur- og kulturpark. «Finnskogen - samarbeid i klynger», henter sine spesifikke mål fra den vedtatte Parkplanen. Følgende trekkes frem som målsetting: - Bidra til å etablere nettverk og møteplasser for de som arbeider innen jord og skog, reiseliv og turisme på Finnskogen - Skape et godt samarbeid mellom ulike aktører Arbeidet er sammenfallende med det Svullrya Aktivitet og Utvikling søker om midler til. Smaken av Finnskogen Målet med prosjektet er økt omsetning, flere nye produkter og produsenter under en fellesprofil med arbeidsnavn, "Smaken av Finnskogen". Mål om1-2 mill økt omsetning i løpet av 1-2år. Salg skal skje på messer, markeder og i en nyutviklet butikk på Svullrya knyttet til Finnskogen Kro og Motell. Prosjektet ønsker å engasjere en prosjektleder som kan ta dem gjennom utviklingsprosessen og formalisere samarbeidsavtaler. Intensjonsavtale er ettersendt søknaden (se vedlegg) og inneholder underskrifter fra følgende aktører: - Finnskogen Kro og Motell (tilbyr overnatting og opplevelser, planlegger å utvikle matprodukter for slag gjennom egen butikk). - Eva s Håndarbeid (nytt enkeltmannsforetak som tilbyr håndarbeidsprodukter) - Roberts Knivmaker - Ninas Service tekstilprodukter (ny bedrift som syr Finnskogsbunaden) I ettersendt skriv fra søker meddeles at SAU har vært i dialog med ytterligere noen aktører: - Osteaffaren i Lekvatten, på svensk side - Sirhaug, Spekemat fra Løten/Gausdal - Merete Furuberg med kjøtt av sau, lam og ost. Ingen av de som er omtalt har eget utsalgssted i Norge. Til det er de for små og har en beliggenhet som ikke kan forsvare eget utsalg.

22 Sak 115/15 Søker har vært i kontakt med et matnettverk som er under etablering i Elverum for å se på muligheten for et samarbeid. Tiltak som skal gjennomføres: Det skal arbeides med få på plass et utsalgssted knyttet til Finnskogen Kro og Motell, som gir regelmessig salg av produkter gjennom hele året. Lokalene hos Finnskogen Kro og Motell må tilpasses, og en felles profil på emballasje og produktpresentasjon er kostnader som fremgår i budsjettet. Det skal også gjennomføres fire nettverkssamlinger og det skal lages en felles stand for de aktørene som ønsker å delta på Svullrya og andre messer og arrangement. I budsjettet er det satt av totalt kr til utvikling av felles profil, logo og design. Dette vil hovedsakelig dekke kostnader til innleid kompetanse og noe utstyr til tilpassing av butikken på Finnskogen Kro og Motell. Her er det snakk om å utvikle selgende emballasje med et budskap som fremmer «Smaken av Finnskogen». Søker presiserer at det er avgjørende å få med seg et miljø som jobber profesjonelt med design og profilering for å skape en felles Finnskogprofil. Det vises til Valdres sitt arbeid med rakfisksatsning hvor rakfiskprodusenter gikk sammen under en overordnet logo. Fylkeskommunen gir ikke støtte til investeringsmidler. Utstyr til å utvikle en butikk eller støtte til å utvikle merkevare og logo faller utenfor HFKs virkemidler. Det er naturlig at Innovasjon Norge, som forvalter virkemidler til støtte for bedriftsnettverk, i så fall kontaktes. Det skal også jobbes med å få til konkrete avtaler, samt faglig innspill og erfaringsutveksling i forhold til salg, profilering, merkevarestrategi og matsikkerhet. Prosjektet har ambisjoner om å samarbeide med etablereropplæringen, med Mattilsynet og med Innovasjon Norge i den grad det er aktuelt for enkelte aktører å benytte deres kompetanse. Det fremgår at uten økonomisk støtte vil prosjektet ikke kunne realiseres. Kostnadsplan Tittel samlinger Kartlegging/kompetanse heving prosjektledelse strategi og profilering/design/logo studietur utvikle butikken, profil Sum kostnad

23 Sak 115/15 Finansieringsplan Tittel 2015 Egeninnsats * Egne midler Kommunale midler/næringsfond Hedmarkfylkeskommun e Sum finansiering *Egeninnsatsen overstiger det fylkeskommunen dekker. Det vises til retningslinjer for tilskudd (publisert på vår nettside hedmark.org sist oppdatert ) «Egeninnsats kan utgjøre maksimalt 20 % av kostnadsoverslaget». Vurderinger Fylkesrådet ser at satsing på lokalprodusert mat er en god ting. I utgangspunktet vurderes det som positivt at næringsutøvere danner nettverk og vil samarbeide om salg og profilering. Det vurderes likevel ikke at fylkeskommunen kan støtte opp om dette nettverkets arbeid. Dette er bl.a. fordi det i denne sammenheng dreier seg om bedriftsinvesteringsmidler, slik som felles utsalgssted for produkter, logo og produktpresentasjon. Dette er oppgaver som ikke er støtteverdige. Slik bedriftsutvikling hører inn under Innovasjon Norges virkemidler. Det er også slik at det allerede eksisterer offentlig finansierte prosjekter på Finnskogen som ivaretar mange av de oppgavene som er skissert i søknaden. Søker anbefales å ta kontakt med Grue kommune for å posisjonere seg innenfor det arbeidet som pågår. Prosjektet vurderes til å være et lokalt initiativ. Fylkeskommunens virkemidler skal gå til prosjekter med regional effekt (utover én kommune). Samarbeidsprosjekt som involverer ulike fagmiljøer, krefter, aktører fra flere kommuner prioriteres. Det omsøkte prosjektet vil først og fremst ha betydning for nærmiljøet og er begrenset til å gjelde noen få bedrifter og personer innenfor et grendelag. Prosjektet faller derfor utenfor våre støtteordninger. I Handlingsprogram 2015 (16) til Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark fremgår «lokalmat» som et av flere tiltak under innsatsområdet som omhandler samarbeid om utvikling av attraktive, synlige og helhetlige opplevelsestilbud. Utdrag fra handlingsplan: «Partnerskapet for opplevelsesnæringen ønsker å bygge opp stolthet og øke kunnskapen om lokalmat og «grønt reiseliv» /gårdsturisme. I prosjekter der flere fylker samarbeider kan det være mulig med prosjektstøtte til møteplasser, nettverk, distribusjon, kompetanse».

24 Sak 115/15 I et regionalt utviklingsperspektiv prioriterer HFK å støtte opp om prosjekter der det samarbeides innenfor en region. Finnskogen Natur og kulturpark er et prosjekt som tar initiativ til samarbeid med andre kommuner og regioner i og utenfor Hedmark, om felles utfordringer som befolkningsvekst og næringsutvikling i distriktet. Det jobbes med å hente inn kompetanse og impulser fra andre miljøer og aktører, som kan bidra til utviklingen av området. Prosjektet «Smaken av Finnskogen» må forankres i kommunens ordinære planarbeid. Prosjektet må sees i sammenheng med initiativ og utvikling som skjer i regionen for øvrig, og i forbindelse med arbeidet som pågår i Destinasjonsselskap Sør-Hedmark. Destinasjonsselskapet er del av Visit Hedmark AS som er norsk hovedpartner/ søker i en søknad om prosjektstøtte til et firepartsamarbeid med Østfold, Akershus, Hedmark og Värmland. Prosjektet heter kort IDA, som står for internasjonalisering, destinasjonsutvikling, attraktivitet. Prosjektet bygger bl.a. på tidligere reiselivssamarbeid mellom Hedmark og Värmland og møter målstrukturen i det regionalpolitiske samarbeidsprogrammet Interreg Sverige-Norge EØS-regler: Hedmark fylkeskommune har vurdert det slik at prosjektsøkeren, Svullrya Aktivitet og Utvikling, i denne sammenheng ikke utøver økonomisk aktivitet og at organisasjonen ikke skal anses som et foretak i EØS-avtalens forsand. EØS avtalens regler om offentlig støtte kommer dermed ikke til anvendelse. Konklusjon Med bakgrunn i dette vurderes det slik at søknaden fra Svullrya Aktivitet og Utvikling ikke kan imøtekommes.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 116/15 Regional plan for Forollhogna villreinområde - Handlingsprogram 2014 og 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar til etterretning at rapporteringen i forhold til gitte tilskudd 2014 viser at tiltakene i hovedsak er gjennomført som forutsatt, noe som bekrefter at tiltakene har vært godt planlagt og forankret hos de respektive aktørene. 2. Framover bør det legges opp til en prosess med full rullering av handlingsprogrammet annet hvert år, og at året i mellom i hovedsak blir et rapporteringsår for igangsatte/gjennomførte tiltak som grunnlag for det påfølgende årets rullering. 3. Hedmark fylkeskommune sine kr ,- for 2015 til oppfølging av handlingsprogrammet for Forollhogna går til videreføring av prosjektet villrein og ferdsel på bakgrunn av mottatt søknad. Beløpet belastes prosjekt regional plan Forollhogna post For evt. støtte i 2016 må det fremmes ny søknad. Vedlegg: - Statusrapporter for tilskudd Kopi av vedtak fra Sør-Trøndelag fylkeskommune - Søknad 2015 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 Sak 116/15 Saksutredning Regional plan for Forollhogna villreinområde Handlingsprogram 2014 og 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Regional plan for Forollhogna villreinområde ble vedtatt av fylkestingene i Hedmark og Sør- Trøndelag i juni Handlingsprogram for oppfølging av planen ble vedtatt av de respektive fylkeskommunene våren Til grunn for dette handlingsprogrammet lå en omfattende prosess dels integrert i arbeidet med den regionale planen, og dels arbeidet videre med etter at planen var vedtatt. Foreliggende fylkesrådssak er en statusrapport for Handlingsprogrammet 2014, med en videreføring av handlingsprogrammet til Saksopplysninger fakta Status tiltak 2014 Handlingsprogrammet 2014 ble finansiert av restmidler fra planarbeidet; totalt kr ,-. I tillegg ble det gitt kr fra Miljøverndepartementet til Forollhognakonferansen 2014 og til informasjon. Følgende tiltak fikk tilskudd fra restmidlene i forbindelse med handlingsprogrammet 2014: -Kompetanseprogram for barn og unge (kr ,-) -Støtte til informasjons-punkt (kr ,-) -Utviklingsplan for seter- og utmarksbruket i Tolga kommune (kr ,-) -Villrein og ferdsel (kr ,-) Fylkesrådet la ved sin behandling av handlingsprogrammet 2014 til grunn at det for alle tiltak som mottok støtte skulle avgis en enkel rapport som viser hvordan tilskuddsmidlene er brukt og hva som er oppnådd i For alle tiltakene er det nå rapportert i forhold til gitte tilskudd, og samtlige tiltak er i hovedsak gjennomført som forutsatt, dog for enkelte med noen justeringer og forsinkelser i forhold til det som var planlagt. Vedlagt denne saken følger mottatte rapporter for tiltakene. Videreføring 2015 I forbindelse med fylkesrådsbehandlingen av handlingsprogrammet 2014, ble det forutsatt at det i nært samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune skulle foretas en årlig vurdering i forhold til prioritering og finansiering av videre tiltak. I Hedmark er det avsatt kr , - pr. handlingsprogram pr. år til oppfølging av de regionale planene. Dette gjelder også den regionale planen for Forollhogna. I Sør-Trøndelag er det ikke avsatt tilsvarende midler, men uttrykt en

27 Sak 116/15 positiv holdning til evt. bruk av Regionale utviklingsmidler i denne forbindelse, noe de også har lagt til grunn ved behandling av søknad fra Norsk Villreinsenter Nord om støtte til videreføring av prosjektet Villrein og ferdsel fra Her har Sør-Trøndelag fylkeskommune gitt tilsagn om inntil kr ,- for 2015 (kopi av vedtak vedlagt). Hedmark fylkeskommune har også mottatt tilsvarende søknad (se vedlegg), som behandles i forbindelse med denne saken. Ang. omsøkt tiltak 2015 Våren 2014 ble det satt i gang et treårig FoU-prosjekt for å styrke kunnskapsgrunnlaget om menneskelig aktivitet og villrein, for framtidig planlegging, bruk og forvaltning av Forollhognaområdet. Prosjektet driftes av ei bredt sammensatt styringsgruppe, der Norsk institutt for naturforskning har faglig ansvar og Norsk Villreinsenter Nord har sekretærfunksjon. Prosjektet er forankret i nasjonalparkstyret for Forollhogna og i arbeidet med den regionale planen og dens handlingsprogram. Prosjektet har som målsetting å skaffe til veie dokumentasjon på dagens og historisk utvikling av bruk og ferdsel i Forollhogna villreinområde. Økt kunnskap om bruk og ferdsel av villreinområdet, sammen med eksisterende kunnskap om villrein, vil gi et godt grunnlag til å identifisere eventuelle fokusområder. Fokusområder er områder som trenger spesiell oppmerksomhet av to grunner: 1) Menneskelige forstyrrelser legger vesentlige hindre for villreinens arealbruk og trekk eller fordi det er spesielle utfordringer, og 2) Flere interesser som konsentrerer seg i et avgrensa område, og en må finne en balansering/prioritering mellom disse. For 2015 er det satt opp en kostnadsplan for prosjektet på kr ,-. Dette er søkt finansiert bl.a. gjennom søknader til fylkeskommunene på kr ,- fra hver. Sør-Trøndelag fylkeskommune har etter samråd med Hedmark fylkeskommune som nevnt ovenfor gitt tilsagn om det omsøkte beløpet fra de regionale utviklingsmidlene, som sitt bidrag til finansiering av tiltak for Dette i forståelse av at Hedmark fylkeskommune tar saken opp til tilsvarende behandling hva gjelder tiltak Vurderinger Fylkesrådet legger til grunn at ved utarbeiding av handlingsprogrammet for 2014 ble gjennomført en god prosess med medvirkning av berørte parter og at forslag til tiltak ga en god fordeling av vern og bruk. Fylkesrådet tar til etterretning at rapporteringen i forhold til gitte tilskudd også viser at tiltakene i hovedsak er gjennomført som forutsatt, noe som bekrefter at tiltakene har vært godt planlagt og forankret hos de respektive aktørene. Med utgangspunkt i det omfattende arbeidet som lå til grunn for handlingsprogrammet 2014 og statusrapporteringen for dette ansees det som hensiktsmessig å ikke legge opp til annen rullering av handlingsprogrammet for 2015, enn det som følger av denne sak. Videre framover kan det synes hensiktsmessig å legge opp til en prosess med full rullering av handlingsprogrammet annet hvert år, og at året i mellom i hovedsak blir et rapporteringsår for igangsatte/gjennomførte tiltak som grunnlag for det påfølgende årets rullering. Foreliggende søknad ang. villrein og ferdsel er en videreføring av det igangsatte 3-årige prosjektet som fikk tilskudd fra handlingsprogrammet i Fylkesrådet viderefører sin vurdering i forbindelse med fjorårets behandling, og mener at tiltaket fortsatt bør prioriteres fordi det vil ha

28 Sak 116/15 positive effekter i forhold til avdemping av konflikter mellom villreinens og menneskers arealbruk. Fylkesrådet vil på denne bakgrunn innstille på Hedmark fylkeskommune sine kr ,- for 2015 til oppfølging av handlingsprogrammet for Forollhogna går til videreføring av prosjektet villrein og ferdsel på bakgrunn av mottatt søknad. Detter er i forståelse med Sør-Trøndelag fylkeskommune som også har bevilget tilsvarende beløp. Konklusjon Fylkesrådet tar til etterretning at rapporteringen i forhold til gitte tilskudd 2014 viser at tiltakene i hovedsak er gjennomført som forutsatt, noe som bekrefter at tiltakene har vært godt planlagt og forankret hos de respektive aktørene. Framover kan det synes hensiktsmessig å legge opp til en prosess for full rullering av handlingsprogrammet annet hvert år, og at året i mellom i hovedsak blir et rapporteringsår for igangsatte/gjennomførte tiltak som grunnlag for det påfølgende årets rullering. Fylkesrådet vil innstille på Hedmark fylkeskommune sine kr ,- for 2015 til oppfølging av handlingsprogrammet for Forollhogna går til videreføring av prosjektet villrein og ferdsel på bakgrunn av mottatt søknad. For evt. støtte i 2016 må det fremmes ny søknad.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Elise Bringslid SAK 117/15 Åkersvika Naturreservat - grensejustering, og forvaltningsplan Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet slutter seg til foreslått grensejustering av naturreservatet. Det er positivt at det vektlegges ivaretakelse og utvikling av ulike områdenes kvaliteter, både med hensyn til natur, kulturminner og friluftsliv. 2. Fylkesrådet ber om at selve driften av skjøtselarbeidet for kulturminner ikke må omsøkes for hvert enkelt tiltak og at bestemmelser som omfatter skjøtsel derfor flyttes til verneforskriftens 4, og ikke blir lagt under 7 som søknadspliktige tiltak slik det foreslås. Det er ellers positivt at det åpnes opp for tilrettelegging, formidling og skjøtsel. 3. Fylkesrådet oppfordrer til at det utarbeides skjøtselsplaner for de viktigste kulturminneområdene, som Elvsholmen, nausttufta og Kråkholmen, for å sikre tilrettelegging og framdrift i det videre skjøtselarbeidet. 4. Fylkesrådet er av den oppfatning at forvaltningsplanen bør klargjøre ulike aktørers roller i forbindelse med skjøtselstiltak samt finansiering av tiltakene. Vedlegg: - Åkersvika naturreservat arbeid med grensejustering anmodning om uttalelse Hamar kommune - Forslag til ny avgrensning og verneforskrift for Åkersvika naturreservat, Hamar og Stange kommune - Oversiktskart over forslaget til utvidelsesarealer i målestokk 1: Utkast til forvaltningsplan for Åkersvika naturreservat

30 Sak 117/15 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

31 Sak 117/15 Saksutredning Åkersvika naturreservat grensejustering og forvaltningsplan Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Klima- og miljødepartementet vedtok den 11. april 2013 kommunedelplanen for framføring av firefelts E6 i dagens vegtrasé, på strekningen Kåterud-Arnkvern i Stange og Hamar kommuner. Departementet fastsatte samtidig konkrete krav til avbøtende tiltak og tilpasninger for å ivareta verneverdiene i Åkersvika naturreservat og Ramsarområde best mulig. Dette gjelder plantesamfunn og dyre- og fugleliv, særlig med hensyn til områdets betydning som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl. Fylkesmannen har hatt ansvaret for å utarbeide et justert verneforslag (grensejustering av naturreservatet) og forslag til forvaltningsplan for å sikre verneformålet. Hedmark fylkeskommune har deltatt i en referansegruppe som har bistått fylkesmannen i dette arbeidet. Omtrent 2,2 km av dagens E6 ligger innenfor Åkersvika naturreservat, men E6-arealet gjennom området (123 dekar) skal i framtiden ikke lenger inngå som en del av naturreservatet. I sitt vedtak av 11. april 2013 satte departementet som vilkår for grensejusteringsprosessen i Åkersvika at: - Så langt det er mulig skal tapt naturtype erstattes med samme naturtype. - Erstatningsarealer skal finnes og sikres utenfor eksisterende naturreservat. - Erstatningsarealer skal fortrinnsvis være i direkte tilknytning til eksisterende naturreservat. - Utvidelsesarealene skal utvelges på bakgrunn av faglige utredninger og vurderinger. - 1 dekar tapt areal i naturreservatet skal erstattes med 3 dekar nytt areal. Klima- og miljødepartementet la til grunn at erstatningsareal ut over det som var tilgjengelig i Åkersvika måtte etableres andre steder langs Mjøsa eller i Østlandsområdet. Planarbeidet etter plan- og bygningsloven og grensejusteringssaken med hjemmel i naturmangfoldloven ble forutsatt skulle samkjøres tidsmessig. Arbeidet med reguleringsplanen for E6 og grenseendring for naturreservatet, samt med avbøtende tiltak, har skjedd parallelt og det har vært god kontakt og dialog i dette arbeidet. Reguleringsplan for E6 Kåterud Arnkvern og rv. 25 Åkersvikavegen Åker gård er ute til høring og offentlig ettersyn, og vil bli lagt fram til politisk behandling før sommeren. Saksopplysninger fakta Verneforslaget (avgrensning av naturreservatet og verneforskrift) Fylkesmannens verneforslag vil medføre at nye arealer som legges til naturreservatet vil være på til sammen ca. 200 dekar, med en fordeling som vist i tabellen og i kartet på neste side. Naturreservatet vil samlet dekke et areal på ca dekar. Verneverdier i området omfatter blant annet naturtyper, flora og fauna, foruten landskap og kulturminner. Brukerinteressene er jordbruk, skogbruk, båtbruk, fritidsfiske og friluftsliv.

32 Sak 117/15 Vern av kulturminner er tatt inn i planen. Det åpnes for skjøtselstiltak etter søknad, jf 7 i verneforskriften. De foreslåtte delområdene som i dag ikke har naturkvaliteter som kvalifiserer for vern som naturreservat, forutsettes restaurert til verdifullt natur-/våtmarkslandskap som en del av gjennomføringen av E6-anlegget. Delområdenavn Areal i Åkersvika, som legges til reservatet Flagstadelva nord 38 Ridabu 13 Åker stasjon/åker gård 43 Vidarshovstranda 43 Hjellum 34 Kjonerudvegen 8 Kåterud nedre 6 Migrasjonsmuseet 3 Kjonerudstranda 10 Sum 198 dekar

33 Sak 117/15 Forvaltningsplan Åkersvika naturreservat er et Ramsarområde. Ramsarkonvensjonen, trådte i kraft 21. desember 1975 med formål å beskytte våtmarksområder generelt og særlig som leveområde for vannfugler. Målsetningen er utvidet til å omfatte ivaretakelse av våtmarker både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mennesker, herunder for matproduksjons-, undervisnings- og rekreasjonsformål. Senere tilleggs-resolusjoner, spesielt resolusjonene VIII 19, 2002 og IX 21, 2005, understreker betydningen av å bevare også det kulturelle og kulturhistoriske innholdet i våtmarker. Miljødirektoratet er norsk vitenskaps- og forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Norge har forpliktet seg til å sikre den økologiske funksjonen til våre 63 Ramsar-områder gjennom bærekraftig forvaltning som bygger på beste tilgjengelige kunnskap om områdenes verdier og

34 Sak 117/15 tålegrenser. Forvaltningsplaner skal utarbeides for samtlige områder, og kontroll og overvåking skal gjennomføres inne i områdene. Gjeldende Lov om naturmangfold, og en ny forståelse for verdien av å bevare kulturlandskapet i våtmarksområder i Ramsarkonvensjonen, åpner for at det kan tas større hensyn til kulturhistorisk innhold i forvaltningsplaner for naturreservat. Forvaltning av verneområder omfatter saksbehandling etter verneforskriften, forvaltnings- og skjøtselsplanlegging og rapportering, samt tilsyn og praktisk forvaltning som informasjon, overvåking, registreringer og gjennomføring av tiltak som er nødvendig for å ivareta eller fremme verneformålet eller opplevelsesverdien. Viktige kulturminneområder Reservatet og de tilgrensende områdene i Åkersvika et viktig ressursområde for både naturforvaltningen og kulturminnevernet. Området har vært i bruk, bebodd og dyrket gjennom flere tusen år. Menneskelig virksomhet og naturforholdene har gjensidig påvirket hverandre og gitt landskapet det særpreget og de verdiene det har i dag. Kulturmiljøet i og ved Åkersvika er videre sterkt forankret i fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer gjenlende fra Den nye forvaltningsplanen og planene for E6 og Rv 25 åpner for at noen av de områdene som før har vært vanskelig tilgjengelig nå kan åpnes for skjøtsel, og tilrettelegges for

35 Sak 117/15 ferdsel og formidling. Kulturminnefaglig vurdert er Elvsholmen, nausttufta på Åker og gravfeltet med kokegroper på Kråkholmen de viktigste satsingsområdene i den sammenhengen. I tillegg ligger det en ulvestue (fangstgrop for ulv) samt et område med gravrøys og dyrkingsspor innenfor naturreservatet. Beskrivelse av kulturminneområdene Elvsholmen På Elvsholmens høyeste punkt ligger Hedmarks største gravhaug. Haugen er datert til jernalder, den er i hovedsak urørt, ligger vendt mot Åker gård og den gamle innseilingen til den innerste delen av Åkersvika, der flere veifar førte videre ut på Hedmarken. Naturtypen er karakteristisk for steinalderboplasser. Det er derfor et stort potensial for også å finne kulturminner fra steinalder på holmen. I nyere tid har holmen vært brukt under Åker gård i flere hundre år, dels som åker og dels som beite og slåttemark. Foto fra slutten av 1800-tallet og flyfoto fra slutten av 1960-årene viser at det meste av arealet har vært åpent med løvtrær mot nord og bartrær mot sør i randsonen mot Åkersvika. Elvsholmen ca og Kilder Digitalt museum til venstre og Norge i bilder til høyre. I nyere historisk tid har det ikke bodd folk her før en gang mellom 1865 og 1879, da plassen, som først ble kalt Disenhagen og senere Elvsholmen, ble bygget. Stuebygningen på plassen hører med til en bygningstype som kalles «Tvestuer». I navnet ligger det at den er bygget og innredet for to familier. I Hedmark og landet forøvrig vet vi at det har eksistert en håndfull slike bygninger i jordbruksområder. På Hedmarken er stua på holmen den eneste som er bevart med de fleste opprinnelige trekkene i behold. «Tvestuene» var ikke husmannsstuer i tradisjonell forstand, men arbeiderboliger der det var forutsatt at mennene hadde daglig arbeid på gården året rundt og at kvinnene deltok med sesongarbeid eller fjøsarbeid. I annen halvdel av 1800-tallet var de fleste plassene under Åker av denne typen. Om konene på Elvsholmen vet vi at de rodde folk fra Åker til Hamar om sommeren før det ble bygget vei over holmen på slutten av 1890-tallet. På Elvsholmen hadde familiene lov til å fø hver si ku og dyrke åtte mål jord på deling. Mesteparten av utkommet skulle det faste gårdsarbeidet sørge for.

36 Sak 117/15 Elvsholmen i klemme mellom to vernelover I tillegg til Naturmangfoldsloven, verneplan og Ramsarkonvensjonen, gjelder Kulturminnelovens 4 om automatisk fredede kulturminner for Elvsholmen. Det foreligger også en uavklart fredningssak fra 1999 der hele holmen foreslås fredet etter Kulturminnelovens 19 som områdefredning. Hensikten med forslaget var å sikre skjøtsel og formidling av det gamle kulturlandskapet og gravhaugen samtidig som det ble tatt tilbørlig hensyn til naturreservatet. Bebyggelsen på plassen inngikk den gang i området som den gang ble foreslått fredet etter 19. Saken ble siden liggende til avgjørelse mellom Riksantikvaren og Miljøverndirektoratet, uten at det kom til enighet. Årsaken til dette er at hverken Kulturminneloven eller den gamle Naturvernloven ga føringer for hvordan områder som var viktige etter både natur- og kulturhistoriske kriterier skulle forvaltes. Gjeldende Lov om naturmangfold, og en ny forståelse for verdien av å bevare kulturlandskapet i våtmarksområder i Ramsarkonvensjonen, åpner for at det kan tas større hensyn til kulturhistorisk innhold i forvaltningsplaner for naturreservat, mens Kulturminnelovens 2, fjerde avsnitt, nå presiserer at det kan legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnet. «Tvestua» og uthuset som hører med til plassen ligger utenfor grensen for reservatet. Hedmark fylkeskommune har tidligere varslet fredningssak som er stilt i bero i påvente av reguleringsplan. Saken blir nå fremmet. Elvsholmen og arealet utenfor reservatgrensen er et viktig kultur- og sosialhistorisk kulturminne. Fredningen vil imidlertid vinne betydelig i innhold og formidlingsverdi dersom tilstrekkelige deler av området innenfor reservatet blir skjøttet som kulturlandskap. Hamar naturskole er interessert i å ta Elvsholmen i bruk som formidlingsarena i undervisningen. Fortidsminneforeningen i Hedmark ser også et stort formidlingspotensiale når det gjelder bygningsarv og kulturlandskapet på Holmen. Tilstand for Elvsholmen Flyfoto 2010, Kilde: Norge i bildet. Det er drevet minimalt med vegetasjonsskjøtsel på Elvsholmen etter at reservatet ble opprettet. Kulturminnefaglig vurdert er tilstanden for det kulturhistoriske innholdet i området bekymringsfull. Gravhaugen er nå fullstendig overgrodd. Det er observert rotvelt som river opp de

37 Sak 117/15 øvre lagene av den, flere av de store trærne er nå så gamle at det er et tidsspørsmål før det er flere på veg ned. Underskogen er tett og slipper for lite lys ned på haugen. Det har ført til at torvdekket som har holdt topplaget på plass er svekket, noe som øker faren for erosjon. Det gamle eng- og åkerarealet nedenfor plassbebyggelsen er også i ferd med å gro igjen med trær og busker. Bildet nedenfor viser situasjonen i juni Uten skjøtsel vil hele holmen være skogkledd innen få år. Nausttufta ved Åker gård På vestsiden av eksiterende E6 og sørsiden av Rørosbanen ligger et unikt kulturminne. Det er ei tuft etter et naust. Selve tufta måler ca 32 x 18 m og har dermed rommet et stort skip. Til sammenligning måler Gokstadskipet 24 x 5 m og naustet ved Åker kan ha rommet et skip av denne størrelsen. Levningene etter et naust av denne dimensjonen tilsier at det må ha vært beregnet på langskip, som tradisjonelt ble benyttet for ferder langs kysten og til kryssing av havstykker. At det har vært et langskip også her i innlandet sier mye om hvilken høy status Åker gård hadde som maktsenter i jernalderen og om viktigheten av Mjøsa som ferdselsåre i det samme tidsrommet. Nausttufta er etter det vi kjenner til den eneste i sitt slag som har vært beregnet på langskip i innlandet. Det foretatt flere mindre arkeologiske utgravinger innenfor tufta. Det har resultert i funn av keramikkskår som er datert til e. Kr og ellers dateringer innenfor perioden e. Kr. Det tyder på at det er foretatt mange utskiftinger av naust på området gjennom lang tid og om at området dermed har hatt en viktig og langvarig funksjon for ilandføring- og oppbevaring båter ved Åker gård.

38 Sak 117/15 Illustrasjonsbilde av nausttuft ifra Hadsel i Vesterålen. Illustrasjon: Steinar Iversen I forbindelse med kulturminneregistrering for reguleringsplanen for E ble det påvist både kokegroper og kulturlag innenfor områdene beliggende nært tufta. De nye funnene har stor kunnskapsverdi. Tilstand for nausttufta Ved gjentatte befaringer i området ved nausttufta de siste årene er det blitt observert at det er foretatt graving i selve kulturminnet og i kulturlagene som omgir den. Det antas at mye av dette gravearbeidet er utført av fiskere som graver etter mark for agn. Allerede for minst 15 år siden sto det et mindre skilt som omtalte kulturminnet med opplysning om at kulturminnet er fredet. Området er etter hvert også blitt svært gjengrodd, både av store trær, tett ungskog og undervegetasjon. Dette, sammen med at skiltet var gammelt og falmet, har nok i stor grad medført at skiltet ikke har vært særlig synlig, noe som trolig har bidratt til at det er foretatt ulovlig graving. Vinteren 2007 ble et antall større trær som sto på og inntil nausttufta felt av en storm. De helt og delvis felte trærne var til stor fare i forhold ferdsel i området. Det var derfor nødvendig å fjerne trærne som et sikkerhetstiltak. Det ble søkt til Fylkesmannen i Hedmark som rette myndighet om tillatelse til fjerning av trærne. I den forbindelse ble det også søkt om å oppføre infoskilt og foreta generell vegetasjonsskjøtsel på selve kulturminnet samt innenfor sikringssonen i et belte på 5 meter utenfor, dette for å synliggjøre kulturminnet og opplyse om at det er et fredet kulturminne. Søknaden ble innvilget sommeren 2007, jf. brev fra fylkesmannen av Vegetasjonsskjøtselen ble utført av Statens naturoppsyn (SNO), mens oppføring av nytt infoskilt ble foretatt av Vang historielag og Hedmark fylkeskommune. Et vilkår for gjennomføringen av fjerningen av trærne og den øvrige vegetasjonen var at det felte virket ikke skulle fraktes ut fra naturreservatet, men legges på hensiktsmessige steder innenfor naturreservatet. Det resulterte i at virket ble lagt i kant med sikringssonen rundt det meste av kulturminnet.

39 Sak 117/15 Bilde tatt mot nausttufta med hogstavfall i forgrunnen Det ble kun søkt om engangsskjøtsel i 2007 og området er frodig og etterveksten er derfor rask. Allerede sommeren 2008 var området på og ved nausttufta relativt gjengrodd og det relativt beskjedne infoskiltet som ble oppsatt ble igjen nesten usynlig blant den tette vegetasjonen. I dag er det derfor igjen svært stort behov for å fjerne vegetasjon på og rundt nausttufta samt å åpne opp både mot Åker gård og mot vannet. Graving i og rundt kulturminnet har økt de senere år samt det finnes spor etter at folk har hatt midlertidig tilhold her i perioder. Et resultat av dette er økt forsøpling. Tilstanden til selve kulturminnet og miljøet rundt er dermed blitt ytterligere forringet.

40 Sak 117/15 Kart med nausttuft, Kråkholmen og ulvestue Gravrøyser og kokegroper på Kråkholmen På Kråkholmen ligger det to gravrøyser fra jernalderen. Selve røysene ble anlagt på det høyeste punktet på holmen slik at de skulle være godt synlig som gravmonument. I forbindelse kulturminneregistrering for reguleringsplanen for utvidelse av E6 gjennom Åkersvika i 2014, ble det i tillegg til gravrøysene påvist noen kokegroper samt kulturlag i området rundt røysene som ikke tidligere var kjent. Et nytt kulturlag ble datert til e. Kr. Det er relativt tett skog (løvskog) i området og det er behov for tynning av en del av skogen samt fjerning av noe ungskog/undervegetasjon. Bilde tatt mot gravrøyser på Kråkholmen

41 Sak 117/15 Ulvestue På Stangesiden av Åkersvika ligger det ei såkalt ulvestue. Den ligger på en odde som heter Ulvstuodden - et navn som vitner om at det skulle kunne finnes ei ulvestue der. Ulvestuer er fangstinnretninger i samme kategori som fangstgroper eller dyregraver. Mens de sistnevnte fangstinnretningene er myntet på elg og rein, er ulvestuene rettet inn mot rovdyr, og da særlig ulv. Ulvestuene er ofte minst dobbelt så store og dype som fangstgroper for elg. De er således kulturminner som er svært godt synlige i terrenget og egner seg derfor godt til formidling. Området er allerede godt tilrettelagt med atkomststi og det er bygd et fugletårn like ved siden av ulvestua. Det er imidlertid ikke satt opp infoskilt ved ulvestua og det er behov for noe vegetasjonsskjøtsel. Gravrøys og dyrkingsspor På østsiden av eksisterende E6, noe sør for Vienkrysset, ligger det en naturlig forhøyning hvor det er anlagt ei gravrøys samt ei dyrka flate med to rydningsrøyser. Dette området ligger i dag ikke inne i naturreservatet, men foreslås innlemmet i ny forvaltningsplan. Også dette området består av relativt tett løvskog og det kan være behov for noe vegetasjonsskjøtsel i forhold til fjerning av trær som kan være en trussel mot kulturminnene (eksempelvis rotvelt). Dette området er i dag ikke lett tilgjengelig der det ligger inneklemt mellom E6, dyrka mark og elvemeandersving. Kart med kulturmiljø på Elvsholmen og gravrøys/dyrkingsspor Oppsummering kulturminneområder Som det framgår av beskrivelsene over er det et stort mangfold av kulturminner innenfor naturreservatet som er godt egnet til formidling til publikum. Planen åpner opp for etablering av såkalte informasjons- og opplevelsespunkter for formidling av både opplevelser knyttet til natur og kultur i tilknytning til flere av kulturminneområdene innenfor naturreservatet. I henhold til

42 Sak 117/15 reguleringsplanforslag for utvidelse av E6 gjennom Åkersvika er det planlagt turstier til Elvsholmen, nausttufta og Kråkholmen slik at disse kulturminnene skal kunne oppleves av publikum. Det forutsettes imidlertid at det blir fjernet områder med vegetasjon og det må drives kontinuerlig vedlikeholdsskjøtsel i disse områdene for at kulturminnene skal få en opplevelsesverdi. I henhold til verneforskriftens 7 må alle skjøtselstiltak for kulturminner omsøkes, mens en del andre tiltak under 4 ikke er søknadspliktige. Vurderinger Forslaget til forvaltningsplan er godt og oversiktlig strukturert, med konkrete og begrunnede «hovedgrep» og tiltak for de ulike delområdene i reservatet. Det er i arbeidet med verneforslaget søkt gode helhetlige løsninger, gjennom at også hensynet til visuelle landskapsmessige kvaliteter og hensynet til brukerinteresser er vektlagt i vurdering av aktuelle nye delområder i naturreservatet. Verneforskriftens 7 åpner for at dispensasjon kan gis for tilrettelegging gjennom merking av nye stier og løyper, oppsetting av skilt og bygging av gangbruer og klopper, som vil fremme friluftslivet i området. Ett nytt kulturminneområde innlemmes i forslaget til grensejustering av naturreservatet. Det er ei gravrøys med dyrkingsspor sør for Vienkrysset. Det er positivt at bestemmelser om skjøtsel av kulturminner er tatt inn i planen. Kulturminnefaglig vurdert er det imidlertid uheldig at et hvert skjøtseltiltak, også vedlikeholdsskjøtsel, av kulturminner synes å være søknadspliktig, jf. 7 i verneforskriften. Slike tiltak bør ikke være søknadspliktig og hører derfor inn under verneforskriftens 4. Kulturminnene som ligger innenfor Åkersvika naturreservat utgjør noen av de viktigste kulturminnene som tilhører det enda større kulturmiljøet som ligger rundt Åkersvika med Åker gård som et naturlig sentrum. Det er derfor viktig å verne om kulturminnene i og rundt Åkersvika da det er et pressområde forhold til stadige utbyggingsprosjekter. Det er desto ikke mindre viktig å også tilrettelegge og formidle kulturminnene i dette kulturmiljøet. For å oppnå dette målet kreves det imidlertid at det må tillates å fjerne en god del vegetasjon på og ved de ulike kulturminnene som ligger innenfor naturreservatet. Fjerning av større trær er også nødvendig i forhold til vern av kulturminnene og unngå skader som eksempelvis rotvelt. Forvaltningsplanen legger opp til at det skal kunne etableres turstier som skal forbinde tidligere atskilte områder, eksempelvis mellom Kåterud og Åker. En del av disse turstiene skal også kunne framføres til kulturminneområdene og planen legger opp til at det skal kunne utføres tilrettelegging og vegetasjonsskjøtsel i de nevnte kulturminneområdene. Dette er i tråd med kulturminnemyndighetens interesse og ses i utgangspunktet som svært positivt. I henhold til verneforskriften er istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner tiltak det kan gis dispensasjon til under spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i 7. Dette oppfattes som om det må søkes om for eksempel skjøtsel av kulturminner hver gang det skal utføres et skjøtselstiltak. I den forbindelse vises det til søknad om dispensasjon for engangsskjøtsel og oppføring av infoskilt i 2007 ved nausttufta som ikke medførte noen særlig forbedring av tuftas tilstand uten oppfølging.

43 Sak 117/15 Det opplyses om at vegetasjonsskjøtsel av kulturminner på et minimumsnivå må utføres minst én gang pr. år. Det vises forståelse for at eksempelvis større engangsskjøtselstiltak som eksempelvis fjerning av skogsområder må være søknadspliktig, men det bes om at den videre driften av skjøtselsarbeidet og tilrettelegging heller kommer inn under verneforskriftens generelle unntak fra vernebestemmelsen i 4. Dette ble spilt inn ved flere anledninger av fylkeskommunens representant i den lokale referansegruppa, men er i utkastet til ny forvaltningsplan ikke tatt til følge. Dersom driften av nødvendige skjøtselstiltak må omsøkes for hvert enkelt tiltak, vil et varig skjøtselsarbeid i praksis trolig ikke kunne gjennomføres. Ved en slik situasjon bør det også vurderes om det er hensiktsmessig å føre turstier til kulturminneområdene da turstiene kan bli redusert til enda et tiltak med nærføring til kulturminnene uten å oppnå målet om formidling. På grunnlag av en slik vurdering bør tiltak for driften av skjøtselsarbeidet av kulturminnene i naturreservatet legges inn under generelle unntak fra vernebestemmelsene. Fylkeskommunens kulturminneavdeling har foretatt en befaring til de to kulturminneområdene med størst behov for vegetasjonsskjøtsel (Elvsholmen og nausttufta) for å foreta en av vurdering av behov for fjerning av vegetasjon for framtidig tilrettelegging, skjøtsel og formidling av kulturminnene. Arealene som bør avskoges og skjøttes videre er vist i kart nedenfor. Skravert område foreslås avskoget for videre vegetasjonsskjøtsel

44 Sak 117/15 Område sør for blå linje foreslås avskoget for videre vegetasjonsskjøtsel I området for Kråkholmene står det i forvaltningsplanen at det skal tas hensyn til kulturminneverdiene, men det er ikke nevnt noe i forhold til vegetasjonsskjøtsel. Behovet for vegetasjonsskjøtsel er riktig nok ikke like stort her som for Elvsholmen og nausttufta, men noe fjerning av vegetasjon må utføres dersom området skal tilrettelegges med tursti og oppføring av infoskilt. Kulturminneområdet med gravrøys og dyrkingsspor sør for Vienkrysset vil i henhold til utkast til ny forvaltningsplan bli innlemmet i ett av utvidelsesområdene. Dette kulturminneområdet er imidlertid ikke nevnt i planen. Det bør tas inn under Forvaltningssone Flagstadelva nord. Området er foreløpig ikke særlig aktuelt i forhold til tilrettelegging og formidling da det ligger litt utilgjengelig til. Det kan imidlertid bli behov for fjerning av enkelte trær i forhold til fare for vindfall som kan skade kulturminnene. Det bør derfor åpnes opp for fjerning av enkelttrær også her. Det bør utarbeides skjøtselsplaner for de viktigste og mest utsatte kulturminneområdene i forhold til utbyggingspress (Elvsholmen, nausttufta og Kråkholmen). Dette for å lage bindende skjøtselsavtaler og for å sikre det videre skjøtselsarbeidet. Forvaltningsplanen bør være mer konkret i forhold til hvilke tiltak som kan gjennomføres, hvilke roller de ulike aktørene skal eller bør ha og i forhold til finansiering av ulike tiltak i forbindelse med både første gangs vegetasjonsskjøtsel samt den videre driften av skjøtselsarbeidet og formidling.