Programguide for Norges deltagelse i sektorprogrammene og Interreg for perioden

Transkript

1

2 Programguide for Norges deltagelse i sektorprogrammene og Interreg for perioden Innledning Horisont Programmet for forskning og innovasjon Erasmus Kreativt Europa Helseprogrammet Programmet for sysselsetting og sosial innovasjon Programmet for sivil beredskap Interreg Østersjø- og Nordsjøprogrammet Interreg Europa Urbact III

3 1. Innledning EUs strategi, Europa 2020, har fokus på vekst og sysselsetting. EU-programmene er et virkemiddel for å implementere strategien og oppnå målene. Norge betaler for å delta i et utvalg av EUs programmer. I tillegg bidrar Norge i det europeiske samarbeidet for sosial og økonomisk utjevning gjennom EØS-midlene. Norge og EU har mange felles mål innen ulike sektorer. EU er inne i en ny programperiode Deltakelse i programmene gir gode muligheter for innovasjon, læring og nettverksbygging. Programmene bringer samarbeidet ut til organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner, og bidrar til å styrke næringsutvikling og tjenesteproduksjon. For å få en god returandel på Norges investering, er det viktig at Østlandssamarbeidet og Osloregionens Europa-kontor sine medlemmer benytter seg av muligheten til å søke og delta i programmene. Strategien tar utgangspunkt i tre vekststrategier: 1. Smart vekst 2. Bærekraftig vekst/grønn vekst 3. Inkluderende vekst Fem overordnede mål: 1. Økt sysselsetting 2. Økt forskning og utdanning 3. Klima- og energi (reduksjon i klimagassutslipp, fornybar energi, energieffektivisering) 4. Utdanningsmål (skolefrafall, flere fullført høyere utdanning). 5. Fattigdomsreduksjon. Sju delstrategier, såkalte flaggskipinitiativ: 1. Innovasjonsunionen bedre rammer og finansiering for forskning og innovasjon 2. Ungdom på vei gjøre utdanningssystemene mer effektive, lettere å komme inn på arbeidsmarkedet 3. Næringspolitikk for en globalisert verden forbedre rammebetingelsene, særlig for små- og mellomstore bedrifter, støtte utviklingen av en sterk og bærekraftig industriell base 4. Digital dagsorden for Europa høyhastighets internett 5. Et ressurseffektivt Europa lavkarbonøkonomi, øke bruken av fornybare energikilder, modernisere transportsektoren, energieffektivitet 6. Dagsorden for nye ferdigheter og jobber modernisere arbeidsmarkedene, økt yrkesdeltakelse og bedre balanse mellom tilgang på arbeidskraft, mobilitet og etterspørsel i arbeidsmarkedet 7. Europeisk plattform mot fattigdom sikre sosial og geografisk samhørighet EUs tematiske tilskuddsordninger sektorprogrammene, fungerer som instrumenter i EUs arbeid for å oppnå politiske målsettinger, samarbeid, felles lovgivning og handlingsplaner på tvers av landegrensene. Interregprogrammene er en del av EUs regionalpolitikk. Norge deltar i programmene med egne midler bevilget over statsbudsjettet. Interreg har som formål å bidra til økt integrasjon og territoriell samhørighet i Europa. Osloregionens Europakontor (ORE) har i samarbeid med Østlandssamarbeidet (ØS) valgt å gi en kort presentasjon av de sektor- og Interreg-programmene som er viktigst for aktører på Østlandet (Norge deltar i flere programmer): Sektor programmer med full deltagelse: Horisont 2020 programmet for forskning og innovasjon Erasmus+ programmet for ungdom, utdanning og sport Creative Europe programmet for kunst, kultur, TV, film og spill Helseprogrammet Programmet for sivil beredskap I noen programmer ser man nytten av å kun delta delvis. Dette gjelder følgende: Programmet for sysselsetting og sosial innovasjon The Connecting Europe Facility, CEF. Interreg: Interreg Østersjø- og Norsjøprogrammet Interreg Europa Urbact III 2. Horisont Programmet for forskning og innovasjon 2

4 Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram som er sammensatt av flere programmer fra forrige programperiode (FP7, CIP, EIT). Programmet fokuserer innsatsen på tre hoveddeler: 1. Fremragende vitenskap, der det europeiske forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologier og infrastruktur vil ligge. 2. Konkurransedyktig næringsliv. Her vil man finne nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital, samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene (SMB). 3. Forskning for å løse samfunnsutfordringene. Sju sentrale samfunnsutfordringer er utpekt: 1. Helse og demografisk endring 2. Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi 3. Sikker, ren og effektiv energi 4. Smarte, grønne og integrerte transportløsninger 5. Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer 6. Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn 7. Sikre samfunn Klima og bærekraftig utvikling er gjennomgangstema for hele programmet. 60 prosent av det totale budsjettet til H2020 skal gå til forskningsprosjekter der bærekraftig utvikling er premissgivende. Det nye programmet stimulerer til et samarbeid mellom forskning, offentlig sektor og næringsliv. Her ligger det mange muligheter til å teste ut nye løsninger, teknologi og modeller. Siden mange samfunnsutfordringer vil være adressert vil man måtte gå inn i hvert enkelt medlems behov for å se hvor man passer best inn, men noen områder peker seg raskt ut: Helse med fokus på helseteknologi og innovasjon i offentlige tjenester Smart Cities og samfunn- tverrsektorielle utlysninger innen Energi, Transport og IKT Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer Transport- veg, jernbane, fly og hav. Her vil utlysningene på urban mobilitet være aktuelt for mange SMB rolle og virkemidler Arbeidsprogrammet lages for to år av gangen, noe som bidrar til at man kan planlegge arbeidet med søknad bedre. Alle nødvendige dokumenter finnes på partisipant portal (deltakerportalen) og alle deltagere/ organisasjoner må etablere en participation identifiaction code (PIC). Målgrupper: Offentlig sektor, forskningsmiljøer og norske bedrifter. Nasjonalt kontaktpunkt: Forskningsrådet. Det totale budsjettet for : 70,2 milliarder euro 3. Erasmus+ 3

5 Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden Programmet er sammenslått av flere programmer fra forrige programperiode og deles nå opp i tre hovedkategorier: 1. Læringsmobilitet ( Key action1) 2. Samarbeid/ partnerskap ( Key action 2) 3. Politikkutforming ( Key action 3) Vi vil finne følgende undergrupper av Erasmus+: Erasmus+ for skole og barnehage Erasmus+ for fag- og yrkesopplæringen Erasmus+ for høyere utdanning Erasmus+ for voksenopplæringen Erasmus+ for ungdomsarbeid Erasmus+ for idrett I denne perioden må det være organisasjoner som søker (enkeltindivider kan ikke søke på vegne av seg selv til utveksling). Ungdom og idrett er også nytt i denne perioden. Aktiv Ungdom-delen av Erasmus+ støtter prosjekter med ungdom og de som jobber med ungdom: frivillig arbeid, ungdomsutveksling, ungdomspolitiske møter, kurs, hospitering, strategiske partnerskap mellom organisasjoner og transnasjonale ungdomsinitiativ. I tillegg tilbyr Aktiv Ungdom en rekke kurs for ungdomsarbeidere. For OREs medlemmer gir Erasmus+ store muligheter for prosjekter og utveksling innen både barnehage, skole, frivillige organisasjoner, videregående opplæring og høgskolene. For høgskolene er det åpnet seg en ekstra mulighet for utveksling/mobilitet utenfor Europa i Erasmus+. Under Key action 2 samarbeid/partnerskap vil de strategiske samarbeidene være aktuelle for både kommuner og fylkeskommuner (gamle Comenius Regio). Mye av ungdomsarbeidet (eks. integrering) i regionen kan finne prosjektmuligheter innenfor dette programmet, så lenge det ligger et læringsaspekt i prosjektet. Målgrupper: Skole og barnehage, fag- og yrkesopplæring, høyere utdanning og voksenopplæring, ungdom, frivillige organisasjoner etc. For å søke under Erasmus+ må man, som ved Horisont 2020, registrer en seg i deltagerportalen for å få en PIC-kode. Her er link til siden: Nasjonale kontaktpunkter: 1. SiU i Bergen som administrerer programmet innen utdanning og opplæring, ungdom og idrett For ungdomsdelen vil Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet være nasjonalkontor Det totale budsjettet for : ca. 14,5 milliarder Euro. En prosentdel skal gå til et lånegarantifond for unge (mye diskutert) Utlysninger finnes her: 4

6 4. Kreativt Europa Kreativt Europa er EUs program for de kulturelle og kreative sektorene. Programmet gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større europeisk publikum. Programmet for kunst, kultur, TV, film og spill. Kreativt Europa har flere ordninger hvorfra norske aktører kan søke om støtte. Kulturdelen av programmet er forenklet fra Kultur og består nå av fire ordninger hvorav ordningen for støtte til internasjonale samarbeidsprosjekter er den mest relevante for OREs medlemmer. Formål: Å styrke den kulturelle og kreative sektorens kapasitet til å operere internasjonalt Å fremme mobilitet og sirkulasjon av kunstnere, aktører, produksjoner, kulturelle og kreative tjenester og produkter Å bidra til innovasjon og kreativitet i kunst- og kulturfeltet Å bidra til publikumsutvikling Aktiviteter man kan søke om støtte til er blant annet: utveksling gjennom aktiviteter som opplæring og workshops og materiell og websider i tilknytning til dette utveksling mellom kulturaktører gjennom besøk og residensopphold teatre, festivaler, orkestre, musikkgrupper, teatergrupper, konserthaller, operahus etc. fra forskjellige land som sammen coproduserer og/eller opptrer og turnerer transnasjonal sirkulasjon av kunst- og kulturgjenstander Programmet er forenklet, og det er opprettet elektronisk søknads- og rapporteringssystem. Det er etablert en elektronisk deltagelsesportal: Deltakerportalen er inngang for flere programmer og kravet om registrering i ECAS og PIC kode (samme som i H2020). Som det framkommer over, har kulturdelen under Kreativt Europa som mål å styrke kultursektorens kapasitet til å operere internasjonalt. I tillegg til å støtte mobilitet av kulturaktører gis det støtte til prosjekter som bidrar til kunstnerisk innovasjon, utvikling av nye forretningsmodeller, bruk av digital teknologi og nye måter å jobbe med publikumsutvikling på. Dette gjør at programmet også er relevant for et større utvalg av kreative aktører (kreativ næring koblet opp mot turisme og nye tenkemåter passer vår region godt.) Det vil fortsatt være kunstnere i fokus og spesielt mobilisering og erfaringsutveksling som vil være de mest sentrale elementene. Under delprogrammet for tv, film og spill gis det tilskudd til; Kurs og videreutdanning for den audiovisuelle bransjen Utvikling av film, TV-serier og spill for kino, TV og andre plattformer Produksjon av TV-prosjekter Distribusjon av europeiske filmer i Norge og norske filmer i Europa. Filmfestivaler, markedstiltak og kinonettverk Internasjonale samproduksjonsfond Publikumsrettede tiltak og arrangementer som bidrar til å øke 5

7 interessen for europeisk film 56% av budsjettet går til media, 31% til kultur og 13% til andre sektorer som for eksempel designbyråer. Fra 2016 vil det også komme en ny ordning (lånegaranti) som har som siktemål å gi kreative næringer lån og finansiering. Målgrupper: Institusjoner, organisasjoner og personer som arbeider med media, kultur, musikk, kunst og kulturarv. Nasjonalt kontaktpunkt: Kulturrådet koordinerer hele programmet fra norsk side og informerer om delprogrammet for kultur. Norsk Filminstitutt informerer og veileder om delprogrammet for TV, film og spill. Les mer om medieprogrammet Det totale budsjettet for : Euro. Dette er en økning på 9% fra forrige periode. Utlysningene for Media finner du her: Utlysningene for Creative Europe finner du her: Kreativt Europa Norge: 5. Helseprogrammet Helseprogrammet Health for Growth Programme State of play EUs helseprogram har fokus på sammenhengen mellom økonomisk vekst og en sunn befolkning. Europas 2020-mål om en bærekraftig vekst skal prioriteres i tildelingene. Det overordnede målet med programmet er å samarbeide med medlemslandene om å delfinansiere prosjekter med målrettede tiltak innenfor følgende fire hovedtema: 1. Fremme helsen, forebygge sykdom og støtte tiltak for helsefremmende livsstil 2. Beskytte innbyggerne mot grensekryssende helsetrusler 3. Fremme innovasjon og bærekraftige helsesystemer 4. Bedre tilgang til gode og trygge helsetjenester for innbyggerne Helseprogrammet skal rettes mot tiltak som kan gi merverdi til medlemslandene for å effektivisere helsesystemene sine, fremme ny vekst og redusere sosiale ulikheter i helse. Behovet for å bedre effektiviteten i landenes helsesystemer er særlig fremhevet, og helseprogrammet skal støtte medlemslandenes arbeid med å omstrukturere til bærekraftige helsesystemer som kan levere flere helsetjenester ved bruk av færre ressurser. Programmet vil støtte innovasjon blant annet innenfor medisinsk metodevurdering (health technolgy assessments), medisinsk utstyr, klinisk forskning, legemidler og pilotprogrammet «Innovasjonspartnerskapet for aktiv aldring». Helseprogrammet vil også støtte bedre beregninger, planlegging og utdanning for helsepersonell for å møte det forventede underskuddet på kvalifisert helsepersonell i EU i årene fremover. Programmet vil også bidra til å øke tilgangen til medisinsk ekspertise og 6

8 informasjon om spesielle tilstander. Den vil øke tilgangen til bedre kvalitet på helsetjenesten og pasientsikkerhet ved f.eks. å støtte pasientrettigheter over landegrenser. Andre temaer er samarbeidet om Europeiske referansenettverk for blant annet sjeldne sykdommer, forsiktig bruk av antibiotika og høye standarder for kvalitet og sikkerhet for organer. Programmet vil fremme helse og forebygge sykdom ved å redusere røyking, alkoholmisbruk og fedme. Det skal gjøres større investeringer for å holde innbyggerne friske. Dette innebærer å utvikle «best practices» for kostnadseffektive metoder for forebygging, så vel som målrettede tiltak for å forebygge kroniske sykdommer. Programmet vil også beskytte innbyggerne mot grenseoverskridende helsetrusler. Det vil bidra til å utvikle felles tilnærminger for bedre koordinering og risikovurdering. Målgrupper: Offentlig sektor, forskningsinstitusjoner, privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Nasjonalt kontaktpunkt: Helsedirektoratet Janicke Fischer Tlf: Det totale budsjettet for : millioner Euro Utlysninger kommer her: 6. Programmet for sysselsetting og sosial innovasjon Programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (Forkortet: EaSI) Dette er et program bestående av tre tidligere finansieringsmekanismer. Norge skal delta i Eures og Progress (sistnevnte fra 2015), men ikke i den siste aksen som dreier seg om mikrofinansiering. EURES - Jobbmobilitetsprogram PROGRESS EU-programmet for sysselsetting og sosial solidaritet EaSI vil støtte medlemsstatenes innsats i utforming og gjennomføring av sysselsetting og sosiale reformer på europeisk, nasjonalt så vel som regionalt og lokalt nivå ved hjelp av politisk koordinering, identifisering, analyse og deling av beste praksis. Dette programmet ligger tett oppunder policy utvikling som er relevant for OREs medlemmer. Flere av OREs medlemmer har deltatt i tidligere Progress prosjekter blant annet med fokus på folkehelse. Det totale budsjettet for : 815 million Euro Utlysninger vil komme her: 7. Programmet for sivil beredskap 7

9 Programmet for sivil beredskap ( The civil protection program) The Civil Protection Financial Instrument støtter beskyttelse av mennesker, miljø, eiendom og kulturminner ved naturlige og menneskeskapte katastrofer, terrorhandlinger og teknologisk, radiologiske eller miljømessige ulykker. Programmet skal også legge til rette for samarbeid mellom medlemsstatene om sivil beskyttelse. The Emergency Response Centre i Europakommisjonen koordinerer bistand på europeisk nivå i tilfelle katastrofer. Hovedmålene for programmet: forebygge mot katastrofer (fremme en forebyggingskultur) styrke Unionens katastrofeberedskap legge til rette for rask og effektiv katastrofeberedskap og tiltak Programmet er åpent for medlemsstatene og EØS-landene. Andre tredje land kan delta når avtaler tillater det. Avhengig av utlysninger kan ulike potensielle mottakere delta i programmet. Målgrupper: Statlige forvaltningsorganer, universiteter, internasjonale organisasjoner, ikke-statlige organisasjoner, kommersielle selskaper, inkludert små og mellomstore bedrifter. Enkeltpersoner kan ikke delta. Det totale budsjettet for : 144,6 million Euro 8. Interreg Østersjø- og Nordsjøprogrammet Interreg Østersjøprogrammet Interreg Østersjøprogrammet er et transnasjonalt program som omfatter EUlandene Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen, Sverige og Tyskland samt partnerlandene Norge, Hviterussland og Russland. Programmet skal bidra til EUs strategi for en smart, bærekraftig og inkluderende vekst i Europa og til bedre økonomisk, sosial og territoriell samhørighet. I tillegg skal programmet spesielt bidra til gjennomføring av EUs Østersjøstrategi. Målsetting i programutkastet Å styrke den integrerte territorielle utviklingen og samarbeidet for en mer innovativ, bedre tilgjengelig og mer bærekraftig Østersjøregion. Tematiske mål Prioritet 1: Kapasitet for innovasjon Infrastruktur for forskning og innovasjon (for å øke opptaket av innovasjon samt økt forskningskapasitet i regionen. Tilgjengelig-gjøre infrastruktur for forskning og innovasjon for næringslivet og kommuner og regioner) Smart spesialisering Ikke-teknologisk innovasjon («social innovation») Prioritet 2: Effektiv forvaltning av naturressursene Rent vann (bl.a. forurensningstilstanden i Østersjøen og forvaltning av vassdrag og kystsoner) Fornybar energi (produksjon og bruk av fornybar energi rettet både mot offentlig og privat sektor) Energieffektivisering (energiplanlegging i offentlig og privat sektor) Blå vekst (ressurseffektiv og bærekraftig utvikling av marine ressurser) Prioritet 3: Bærekraftig transport Interoperabilitet mellom ulike transportformer (økt effektivitet for 8

10 transport av gods og personer nord-sør og øst-vest i regionen) Tilgjengelighet for perifere områder og områder med utfordringer knyttet til demografiske endringer (befolkningsnedgang). Maritim sikkerhet Miljøvennlig skipsfart Miljøvennlig by-mobilitet (lavkarbonsamfunn, miljøvennlig drivstoff, planlegging og tilrettelegging for lavutslipp) Prioritet 4: Institusjonell kapasitetsbygging for makroregionalt samarbeid Forprosjektmidler for flaggskipprosjekt under Østersjøstrategien innenfor alle temaområder som strategien omfatter. Koordinering av makroregionalt samarbeid støtte opp under aktører som har påtatt seg ansvar for oppfølging av de ulike temaene i strategien For begge punktene er det lagt spesiell vekt på å trekke med aktører fra partner-landene. Målgrupper og støttemottakere Offentlige myndigheter på alle nivåer Institusjoner underlagt offentlig lov slik som regionale utviklingsselskaper, universiteter, høgskoler, skoler, forskningsinstitutter, teknologisentra herunder klynger og inkubatorer, offentlig eide energiselskaper, driftsselskaper for kollektivtransport Organisasjoner (NGO) både ikke-kommersielle og kommersielle Private kommersielle bedrifter Organisasjoner av offentlige myndigheter som f.eks. BSSSC, CBSS, UBC mv. Norske aktører vil kunne få inntil 50% støtte for de tematiske prioritetene 1,2 og 3. For prioritet 4 vil alle prosjektaktører kunne motta inntil 85% støtte. Norske partnere kan være prosjektledere. Nasjonalt kontaktpunkt: Østlandssamarbeidet Kontakt: Ann Irene Sæternes, Østlandssamarbeidets sekretariat ais@oppland.org Tlf Mobil Interreg Nordsjøprogrammet et for denne perioden er på 263,8 millioner Euro ERDF (fra EUs medlemsland) og 6 millioner Euro i norske midler. I tillegg vil det sannsynligvis komme midler fra ENI (European Neighbourhood Instrument) og fra Russiske nasjonale midler. Nordsjøprogrammet er et transnasjonalt program under EUs mål for territorielt samarbeid, finansiert av det europeiske regionalutviklings-fondet ERDF. Programmet omfatter spesifikke regioner i 6 EU-land (UK, Sverige, Danmark, Nederland, Belgia, Tyskland) samt hele Norge. Programmets formål og hoved mål Programmet skal bidra til smart, bærekraftig og inkluderende vekst i Europa (jf. EUs 2020-mål) gjennom prosjektstøtte på spesifikke relevante temaer og tildele prosjektstøtte til regionalt samarbeid rundt Nordsjøen for å utvikle og teste effektive løsninger som takler regions hovedutfordringer innenfor økonomisk vekst, miljø og transport. Tematiske mål 9

11 1) Thinking Growth: Støtte til vekts i Nordsjøregionens økonomier Spesifikke mål Utvikle nye, eller forbedre eksisterende, partnerskap mellom privat sektor, kunnskapsinstitusjoner, offentlig sektor og lokale organisasjoner for å danne et langvarig samarbeid for utvikling av produkter og tjenester Støtte innovasjonskapasiteten for å øke innovasjonspotensialet i regionene og spesielt i forbindelse med «smart specialisation» strategier Stimulere offentlig sektor til å promotere, ta i bruk og etterspørre nye og innovative produkter og tjenester 2) Eco-Innovation: Stimulere til en grønnere økonomi Spesifikt mål Promotere utvikling og opptak av produkter, tjenester og prosesser for å øke tempoet i retning av en grønnere økonomi i Nordsjøregionen. Stimulere til nye produkt, tjenester og prosesser for å redusere de miljømessige fotavtrykkene fra regionene rundt Nordsjøen 3) Sustainable North Sea Region: Beskyttelse mot klimaendringer og befaring av miljøet Spesifikt mål Demonstrere nye og/eller forbedret metoder for å forbedre motstandsdyktighet til klimaendringer i bestemte områder eller installasjoner Utvikle nye metoder for langsiktig og bærekraftig styring av økosystemer rundt Nordsjøen 4) Green Transport and Mobility: Spesifikke mål Utvikle og demonstrere innovative og forbedrede transport og logistikkløsninger med potensiale til å flytte langdistanse fraktleveranser på vei over til mer miljøvennlige transportløsninger Stimulere bruk av grønne transportløsninger for frakt og mennesker Målgrupper og støttemottakere Offentlige myndigheter på alle nivåer Institusjoner underlagt offentlig lov slik som regionale utviklingsselskaper, universiteter, høgskoler, skoler, forskningsinstitutter, teknologisentra herunder klynger og inkubatorer, offentlig eide energiselskaper, driftsselskaper for kollektivtransport Organisasjoner (NGO) både ikke-kommersielle og kommersielle Private kommersielle bedrifter Norske aktører vil kunne motta inntil 50% støtte. Norske partnere kan være prosjektledere. Nasjonalt kontaktpunkt: Vestlandsrådet Kontakt: Kate Clarke, Hordaland fylkeskommune Kate.clarke@hfk.no Tlf /Mobil eller Ann Irene Sæternes i Østlandssamarbeidets sekretariat et for denne perioden er på 167 millioner Euro ERDF (fra EUs medlemsland) og 10 millioner Euro i norske midler

12 9. Interreg Europa Interreg Europe Interreg Europe er et program under EUs mål for territorielt samarbeid, finansiert av det europeiske regionalutviklingsfondet ERDF. Programmet omfatter alle EU-land samt Norge og Sveits. Det overordnede målet er å forbedre gjennomføringen av regionalutviklingspolitikk og programmer gjennom å fremme erfaringsutveksling og politikklæring. Tematiske mål og investeringsprioriteringer 1) Styrke forskning, teknologiutvikling og innovasjon a) Enhancing research and innovation (R&I) infrastructure and capacities to develop R&I excellence and promoting centers of competence, in particular those of European interest Erfarings- og praksisutveksling med handlingsplaner for: Offentlige finansieringsordninger for innovasjonsstøtte Utvikling av forskningsfasiliteter og etablering av samarbeidsnettverk Bedre samsvar mellom pensum for høyere utdanning og næringslivets personellbehov Innovasjon innenfor viktige samfunnsutfordringer som helse, demografiske endringer og velferd b) Promoting business investment in innovation and research, and developing links and synergies between enterprises, R&D centres and higher education, in particular product and service development, technology transfer, social innovation, eco-innovation, cultural and creative industries, public service applications, demand stimulation, networking, clusters and open innovation through smart specialisation and supporting technological and applied research, pilot lines, early product validation actions, advanced manufacturing capabilities and first production, in particular in Key Enabling Technologies and diffusion of general purpose technologies Erfarings- og praksisutveksling med handlingsplaner for: Utvikling av metoder og fasiliteter til støtte for kunnskapsoverføring og åpen innovasjon Etablering og styring av regionale og grenseoverskridende næringsklynger Utviklingen av interregionalt forretningssamarbeid for kommersialisering av forskningsresultater 2) Styrking av små og mellomstore bedrifters konkurransekraft d) Supporting the capacity of SMEs to engage in growth in regional, national and international markets, and in innovation processes Erfarings- og praksisutveksling med handlingsplaner for: Etablering og forvaltning av såkorn-fasiliteter for SMB'er Styrket entreprenørskap blant unge Internasjonalisering av SMB'er og ordninger for eksportstøtte 3) Støtte overgangen til lavkarbon-økonomi (fornybar energi, energieffektivisering og bærekraftig bytransport) e) Promoting low-carbon strategies for all types of territories, in particular for urban areas, including the promotion of sustainable multi-modal urban mobility and mitigation relevant adaptation measures Erfarings- og praksisutveksling med handlingsplaner for: Etablering av regionale strukturer for å fremme bærekraftig produksjon og distribusjon av energi Bærekraftige transportløsninger i byregioner Å stimulere næringslivets investeringer i energieffektivisering 11

13 4) Miljø og ressurseffektivitet c) Conserving, protecting, promoting and developing natural and cultural heritage Erfarings- og praksisutveksling med handlingsplaner for: Naturforvaltning og integrering av "grønn" infrastruktur i urbane pressområder Metoder for å vurdere og redusere økosystemers sårbarhet Utvikling av forvaltningsmodeller for naturparker og NATURA områder g) Supporting industrial transition towards a resource-efficient economy, promoting green growth, eco-innovation and environmental performance management in the public and private sectors Erfarings- og praksisutveksling med handlingsplaner for: Støtteordninger som oppmuntrer produksjonsbedrifter til å introdusere mer ressurseffektive arbeidsprosesser Tiltak som reduserer avfallsvolumer og øker gjenvinningsratene blant SMB'er og husholdninger Utvikling av metoder for å overvåke og forbedre luftkvaliteten i urbane og industrialiserte områder Gjennomføringsmekanismer/prosjekttyper Interregionale samarbeidsprosjekter Prosjektene har som formål å effektivisere politikken i de deltakende regioner ved å overføre resultater inn i regionale strukturfondsprogrammer under målet om vekst og arbeidsplasser / tilsvarende programmer i Norge og Sveits Prosjektene vil som hovedregel ha to faser: 1. Tradisjonell erfaringsutveksling mellom partnerne som resulterer i en handlingsplan. Varighet: 2 3 år 2. Fase 2: Overvåke gjennomføringen av handlingsplanene utformet i fase 1 (den faktiske gjennomføringen finansieres ikke av Interreg Europe men av regionale strukturfondsprogrammer & tilsvarende), og i godt begrunnede tilfeller gjennomføre piloter og demonstrasjonsprosjekter for å kvalitetssikre resultatene fra fase 1. Varighet opp til 2 år. Politikklæringsplattformer Plattformene er ment å fungere som et "virtuelt" kunnskaps- og ressurssenter som løper i hele programmets levetid. 1 plattform for hvert tematisk mål under ledelse av ekstern ekspert med administrative støtte fra programsekretariatet. Plattformene skal bygge kapasitet, utnytte resultater fra prosjektene og gjøre dem tilgjengelig for en bredere målgruppe, samt bedre programmets kvalitet gjennom å gi råd til Overvåkningskomiteen om strategiske veivalg og faglige innspill til prosjekter. Plattformene vil være åpne for alle aktuelle interessenter uavhengig av om de er partnere i godkjente prosjekter eller ikke. Målgrupper og støttemottakere Offentlige myndigheter på alle nivå Institusjoner underlagt offentlig lov slik som regionale utviklingsselskaper, universiteter, høgskoler, skoler, forskningsinstitutter, teknologisentra, interesse- og bransjeorganisasjoner, herunder klynger og inkubatorer, offentlig eide energiselskaper, driftsselskaper for kollektivtransport osv. Private ikke-profittsøkende aktører 12

14 Kommersielle/profittsøkende virksomheters midler utløser ikke EU-støtte eller norske Interreg-midler, men slike aktører oppmuntres til å delta i regionale interessentfora. Norske aktører vil kunne motta inntil 50% støtte. Norske partnere kan være prosjektledere. Nasjonalt kontaktpunkt: Vest-Agder fylkeskommune Kontakt: Jon Halvard Eide Jonhalvard.eide@vaf.no Tlf /mobil eller Ann Irene Sæternes i Østlandssamarbeidets sekretariat et for denne perioden er på 359,3 millioner Euro ERDF (fra EUs medlemsland) og 3 millioner Euro i norske midler. Programmet har enda ingen egen hjemmeside. Informasjon kan finnes på: Urbact III URBACT III programmet URBACT er et program for erfaringsutveksling og gjensidig læring som skal bidra til å fremme en bærekraftig byutvikling i Europa. Urbact er en del av Interreg-familien og består av alle EUs medlemsland samt Norge og Sveits. Programmet skal sette byer og kommuner/regioner i stand til å utvikle løsninger på ulike utfordringer i samfunnet. Det er ingen minstekrav til størrelse på byene som deltar i prosjektene. Hva støtter Urbact programmet? Utveksling av erfaringer og læring om felles utfordringer i prosjekt Utvikle og implementere politikk og strategier Spre erfaringer og resultater fra prosjekt Alle prosjektdeltakerne oppretter lokale stakeholder grupper som sammen utvikler en lokal handlingsplan. Midler til gjennomføring må komme fra andre finansieringskilder/program. Det nye URBACT III programmet vil ha ett tematisk mål dvs. fremme institusjonell kapasitetsbygging og effektiv offentlig administrasjon. Fokus vil være rettet mot «Fostering Sustainable Urban Development gjennom fire investeringsprioriteringer (specific objectives): o To improve the capacity of cities to manage sustainable urban policies and practices in an integrated and participative way o To improve the design of sustainable urban strategies and action plans in cities. o To improve the implementation of sustainable urban strategies and action plans in cities o To ensure that practitioners and decision-makers at all levels (EU, national, regional and local) have increased access to URBACT thematic knowledge and share know-how on all aspects of sustainable urban development in order to improve urban policies. 70% av midlene vil gå til de tematiske områdene: Økt FoU-innsats og innovasjon 13

15 Skifte til lavkarbon-økonomi Miljøbeskyttelse og effektiv ressursutnyttelse Sysselsetting og støtte til arbeidskraftmobilitet Sosial inkludering og bekjempelse av fattigdom 30% av midlene vil gå til de tematiske områdene: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Konkurransekraft for små- og mellomstore bedrifter Tilpassing til klimaendringer, risikoforebygging Bærekraftig transport, fjerning av flaskehalser Utdanning, kompetanse og livslang læring Søkning til Urbact går i to omganger først godkjennes prosjektideen utviklet av et mindre partnerskap. I neste omgang lyses prosjektideen ut for et bredere partnerskap. Interesserte byer/kommuner/regioner kan markedsføre seg/selge seg inn som partnere i prosjektet og få midler til deltakelse i gjennomføringen. Hvert prosjekt tildeles en ekspert som rådgir og bistår i gjennomføringen. Norske aktører vil kunne motta inntil 50% støtte. Norske partnere kan ikke være prosjektledere. Nasjonalt kontaktpunkt: Ikke opprettet. KMD har ansvar pr. dato Kontakt: Morten Gulsrud, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Morten.gulsrud@kmd.dep.no Tlf eller Ann Irene Sæternes i Østlandssamarbeidets sekretariat et for denne perioden er på 96,3 millioner Euro ERDF (fra EUs medlemsland) Euro norske midler