Strategiplan for idrett og friluftsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan for idrett og friluftsliv"

Transkript

1 Strategiplan for idrett og friluftsliv ( ) Sammen om tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet Høringsutkast

2 2

3 Forord Fylkestinget vedtok Regional planstrategi i møte den sak 48/09. Her inngår utarbeidelse av ny strategiplan for idrett og friluftsliv med fokus på idrett, idrettsanlegg og friluftsliv. Strategiplanen skal primært være et styringsverktøy for politikere og administrasjonen i Telemark fylkeskommune. Planen vil være styrende ved fordeling av de økonomiske virkemidlene og et redskap i forbindelse med planuttalelser og det generelle rådgivningsarbeidet. Kommunene i Telemark, frivillige lag og organisasjoner og næringslivet har deltatt i en åpen dialog og prosess ved utarbeidelse av visjon, mål og strategier. Det har vært avholdt tre regionale dialogmøter, en fylkesdekkende konferanse og tre møter med referansegruppa. Referansegruppa har bestått av: Telemark idrettskrets, Forum for Natur og Friluftsliv, Telemark turistforening, Telemark Skyttersamlag/Vest- Telemark skyttersamlag, Folkehelseprogrammet, Vest- Telemarkrådet, MidtTelemarkrådet, Kongsbergregionen, Grenlands-samarbeidet, Telemark reiselivsråd, NHO Telemark, Høgskolen i Telemark og Fylkesmannen i Telemark. Prosjektansvarlig har vært fylkesidrettskonsulent Therese Lahus. En intern tverrfaglig arbeidsgruppe har fungert som gode veiledere og støttespillere. Vi takker for kreative og konstruktive innspill i planprosessen. Telemark fylkeskommune

4 Innhold Hva vil vi oppnå? Hensikten med strategiplanen Føringer Aktører og roller Telemark fylkeskommune Kommunene i Telemark Frivillige organisasjoner Næringslivet Grunneiere Virkemidler Økonomiske virkemidler Kompetanse Status og utviklingstrekk Befolkningsutvikling Folkehelseutfordringer Aktivitets- og anleggsutvikling i idretten Idrett og friluftsliv - næringsutvikling Organisering og tilrettelegging for friluftsliv Visjon, mål og strategier Oppfølging av strategiplanen Kildeliste... 26

5 Hva vil vi oppnå? Det beste tiltaket for å bedre folkehelsen i Telemark er å øke hverdagsaktiviteten. Det offentlige har et spesielt ansvar for infrastruktur, sikring av arealer til idretts- og friluftslivsformål og tilrettelegging av anlegg og områder. I tillegg har det offentlige midler til å støtte frivillige organisasjoner som skaper aktivitet for befolkningen. Man kan også tilrettelegge for økt hverdagsaktivitet gjennom samarbeid og partnerskap. Samarbeid gir kompetanse og det kan generere økte økonomiske virkemidler. Den overordnede visjonen i Regional planstrategi for Telemark ( ) er Bærekraftige Telemark. En bærekraftig økonomi, et bærekraftig miljø og bærekraftige sosiale forhold for innbyggerne i fylket. Her spiller idrett og friluftsliv en viktig rolle for å skape en ønsket regional utvikling. Telemark fylkeskommune vil ha denne visjonen for arbeid med idrett og friluftsliv: Sammen om tilrettelegging Sammen om tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet for økt hverdagsaktivitet! Hovedmål i planperioden : 1. Et aktivt interkommunalt samarbeid 2. Attraktive tilbud for friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet 3. Fremtidsretta regionale idrettsanlegg 4. Felles bruk og samlokalisering 5. Forutsigbare rammevilkår for frivillige organisasjoner 6. Bedre talentutvikling Prioritert målgruppe er barn og unge En forutsetning for positiv utvikling hos barn og unge, både fysisk og psykisk, er gode muligheter for fysisk aktivitet. Idrett og friluftsliv sammen med andre bidrar til økt sosialisering og inkludering. Forskning viser at gode vaner i barne- og ungdomsårene har betydning for en god helse hele livet. Barn og unge er også morgendagens foreldre, og foreldrenes levevaner påvirker barns helse.

6 Barn og unge tilbringer store deler av dagen i skoler og skolefritidsordninger. Det er gjennom slike institusjoner at det offentlige når barne- og ungdomsgruppen som helhet. Trygge skoleveier og attraktive skolegårder er viktig for å stimulere til økt hverdagsaktivitet. Fylkeskommunens største virksomhetsområde er videregående skole. Vi bør fremover rette mer oppmerksomhet mot denne arenaen. Telemark har utfordringer knyttet til befolkningsutvikling. Flere kommuner får færre innbyggere og andelen eldre øker. unge innbyggere med overskudd til å delta i arbeidslivet, politikken, frivillige organisasjoner og i arbeidet med å utvikle gode bomiljø. 1. Hensikten med strategiplanen Hensikten med strategiplanen er: - å se idrett og friluftsliv i større sammenheng med andre fylkeskommunale utviklingsområder som for eksempel næringsutvikling, reiseliv, kultur, skole, tettstedsutvikling, infrastruktur og folkehelse. - å ha en visjon, noen konkrete målsettinger og strategier innenfor feltet, som synliggjør og signaliseres fylkeskommunens satsing og virkemiddelbruk. perspektiver på idrett og friluftsliv: egenverdi, folkehelse, nyskaping og det gode bosted. Disse perspektivene bygger opp under den overordnede visjonen Bærekraftige Telemark i Regional planstrategi for Telemark ( ). Idrett og friluftslivets egenverdi Idrett og friluftsliv har stor betydning for den enkelte og er viktig for vår livskvalitet. Et mangfold av aktiviteter gir opplevelser som glede, mestring og prestasjonsutvikling. Det er også en kilde til rekreasjon, avkobling og naturopplevelser. Mange aktiviteter skjer sammen med andre og idrett og friluftsliv er viktig for å skape sosiale fellesskap, trygge oppvekstmiljø og levende lokalsamfunn. Idrett og friluftsliv i et folkehelseperspektiv Idrett og friluftsliv er helsefremmende. Forskning viser en sammenheng mellom det å være i god fysisk form og det å utvikle psykisk og sosiale ferdigheter. Fysisk aktivitet har 6

7 direkte nytteverdier for den enkeltes helse og livskvalitet, og har stor økonomisk verdi for samfunnet. Folkehelseinstituttet kan dokumentere at kontakt med natur og utsikt til natur i seg selv reduserer stress, påvirker immunforsvaret og påskynder tilfriskningsprosesser for syke mennesker. Idrett og friluftsliv som del av nyskaping Samhandling mellom frivillige organisasjoner, næringslivet og det offentlige kan stimulere til innovasjon og nyskaping. Idrett og friluftsliv kan ha direkte næringseffekt, blant annet gjennom ringvirkninger av anleggsutbygging og større arrangementer. Det er spesielt viktig for reiselivet og for opplevelsesnæringer. Idrett og friluftsliv som grunnlag for det gode bosted Attraktive idretts- og friluftslivsområder og aktiviteten frivillige organisasjoner skaper, er viktig for å utvikle gode bomiljøer og levende lokalsamfunn. Slike tilbud betyr mye for å tilrekke seg nye innbyggere og kompetent arbeidskraft. 7

8 8 Regional planstrategi for Telemark har bærekraftig utvikling som strategisk overbygning med tre dimensjoner: 1. Bærekraftige sosiale forhold gjennom å;; skape steder preget av toleranse, trygghet og tilgjengelighet;; sikre tilgang til trygg mat, gode boliger og ren energi;; verne om menneskers helse;; sikre at mangfoldet av mennesker bemyndiges i demokratiske prosesser;; sikre tilgang til kulturopplevelse, kunnskap og utdanning. 2. Bærekraftig økonomi gjennom å;; sikre tilgang til tilfredsstillende og belønnende arbeid for alle arbeidstakere;; bidra til at næringsliv og offentlig sektor tåler konjunktursvinger og kriser;; sikre god og framtidsrettet infrastruktur;; verdsette frivillig arbeid;; redusere fattigdom og sosial eksklusjon. 3. Bærekraftig miljø gjennom å;; bruke energi, naturressurser og arealer på en effektiv måte;; begrense og håndtere avfall og forurensning;; verdsette og verne om mangfoldet i natur- og kulturarven som en ressurs for framtiden. 2. Føringer Regional planstrategi for Telemark Planstrategien redegjør for viktige regionale utviklingstrekk, utfordringer og langsiktige utviklingsmuligheter. Det er lagt til grunn et helhetlig perspektiv hvor sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjoner inngår som tre likeverdige og gjensidige elementer (se kolonne). - Kunnskap, nyskaping og næringsliv - Klima og miljø - Attraksjon og livskraft - Infrastruktur og transport Under tema Attraksjon og livskvalitet er det vedtatt at det skal lages en ny strategi for idrett og friluftsliv - med fokus på idrett, idrettsanlegg og friluftsliv. Statlig idrettspolitikk I St.meld. nr. 14 Idrettslivet i endring legger staten følgende visjon til grunn for sin idrettspolitikk: Idrett og fysisk aktivitet for alle. Befolkningen som helhet skal gis lik mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Statlige midler til idrettsformål skal fordeles slik at de både kommer den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, og at de stimulerer og styrker muligheten for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. Barn og unge er den viktigste målgruppen i den statlige idrettspolitikken. Det skal spesielt satses på å legge forholdene til rette for et allsidig aktivitetstilbud for barn (6-12år) og unge (13-19år). Anleggspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede tilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet. Tiltak i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, skal prioriteres særskilt. Når det gjelder unge, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller unges behov for utfordringer og variasjon. Anleggene bør også fungere som sosiale møteplasser i lokalsamfunnet.

9 Statlig friluftspolitikk Statens overordnede mål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. (Friluftsloven) I St.meld. nr. 39 Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet er det trukket opp følgende nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal haldast i hevd i alle lag av befolkninga. 2. Barn og unge skal få høve til å utvikle dugleik i friluftsliv Område av verdi for friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennleg ferdsel, opphald og hausting, og at naturgrunnlaget blir teke vare på. 4. Ved bustader, skular og barnehagar skal det vere god tilgang til trygg ferdsel, leik og annan aktivitet i ein variert og samanhengande grøntstruktur med gode samband til omkringliggjande naturområde. Øvrige føringer I tillegg må overordnede føringer i Plan- og bygningsloven legges til grunn, herunder bærekraftig utvikling, miljø og samfunn, universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Folkehelse er videre en sentral føring i arbeidet med idrett og friluftsliv ifølge Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Staten følger opp nasjonale mål ved å gi tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning, sikring av arealer, tilrettelegging/drift av anlegg og områder og aktivitetsstimulerende tiltak. Fylkeskommunene forvalter følgende øremerkede tilskuddsordninger: Idrett ordinære anlegg nærmiljøanlegg mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Ordinære anlegg er anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet Nærmiljøanlegg er utendørs anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og unge. Anleggene skal hovedsakelig være i tilknytning til bo- og/ eller oppholdsområder. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinære konkurranser i idrett. Friluftsliv tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder stimulering til økt friluftslivsaktivitet Statlig sikrede områder innebærer at det offentlige har skaffet seg råderett over arealer ved erverv av eiendomsrett eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). 9

10 3. Aktører og roller 3.1 Telemark fylkeskommune Fylkeskommunen er en folkevalgt regional utviklingsaktør som i samarbeid med kommuner, frivillige organisasjoner og næringslivet arbeider for å fremme en positiv utvikling i fylket. Fylkeskommunen vedtar de politiske ambisjonene for Telemark og taler fylkets sak for nasjonale politiske myndigheter. De største virksomhetsområdene er videregående opplæring og samferdsel. Regional utvikling omfatter også forskning og innovasjon, kulturminner, folkehelse, næringsutvikling, reiseliv, kultur, idrett og friluftsliv. Fylkeskommunen arbeider med å realisere de politiske målene gjennom samarbeid og partnerskap, arenabygging, økonomiske virkemidler, internasjonale nettverk, planprosesser og rådgiving. Fylkeskommunen har en formell rolle i folkehelsearbeidet. Det innebærer at fylkeskommunen skal fremme folkehelse i egen virksomhet, ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, være pådriver og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt. Fylkeskommunen har planmyndighet med ansvar for å godkjenne alle kommunedelplaner for idrett og friluftsliv i Telemark. Gjennom forvaltningsansvaret for en del statlige tilskuddsordninger og ved bruk av egne økonomiske virkemidler, støtter fylkeskommunen en rekke tiltak innenfor idrett og friluftsliv. Det gjelder spesielt tilrettelegging av anlegg og områder for fysisk aktivitet, diverse arrangement og prosjekt innenfor fagfeltet og støtte til frivillige organisasjoner. 3.2 Kommunene i Telemark Kommunene har et bredt ansvar for offentlige velferdstjenester;; barnehage, skole, helsetjenester og eldreomsorg. Kommunene har også en samfunnsutviklerrolle for blant annet frivillighet, bærekraftig utvikling, verdiskaping, klima, folkehelse og kommunale veier med gang- og sykkelstier. 10 Gjennom plansystemet legger kommunene premisser for arealbruk og ressursanvendelse. Kommunene kan samarbeide

11 om interkommunale planer. For å kunne søke om spillemidler må alle kommunene ha en politisk vedtatt plan for idrett og friluftsliv. Planen skal fungere som styringsverktøy for å nå kommunens mål innenfor fagfeltet. Kommunenes øvrige arbeid knyttet til idrett og friluftsliv er å sikre arealer, bygge og drifte idretts- og friluftsanlegg, sikre nødvendig infrastruktur, forvalte økonomiske støtteordninger og legge til rette for samhandling med frivillige organisasjoner og næringslivet. 3.3 Frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner yter et stort bidrag i samfunnet gjennom omfattende frivillig innsats. Organisasjonene bidrar til levende lokalsamfunn, oppfordrer til deltakelse og engasjement og fremmer sosial tilhørighet, utvikling og solidaritet. Det er lange tradisjoner for samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Telemark Idrettskrets er det regionale leddet for idretten i fylket og representerer alle idrettslag, idrettsråd og særkretser tilsluttet Norges Idrettsforbund. I følge Handlingsplan for med medlemmer fordelt på 49 særidretter i Telemark. Den frivillige innsatsen utgjør ca 950 årsverk som utgjør en tjenesteproduksjon på ca 350 mill kroner i året. Forum for Natur og Friluftsliv Telemark (FNF)er et samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på fylkesnivå. FNF Telemark samordner 11 lag og foreninger som benytter naturen som grunnlag for sine aktiviteter. Forumet er et talerør for natur- og friluftslivsinteressene spesielt i plansaker, men også i andre sammenhenger. Telemark Turistforening med sine 7000 medlemmer er blant annet med i FNF- nettverket. Telemark skyttersamlag og Vest- Telemark skytterlag representerer 29 skytterlag i fylket som er medlem i Det frivillige skyttervesen. I tillegg til konkurranseskyting har skytterlagene en sentral oppgave når det gjelder opplæring av jegere til storviltjakt og gjennomføring av den obligatoriske skyteprøven. 11

12 3.4 Næringslivet Næringslivets virksomhet er knyttet til sysselsetting, produksjon og verdiskaping. Tilrettelegging av sikre arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø bidrar til lønnsomhet og styrker bedriftens omdømme. Idrett og friluftsliv er viktig for å redusere sykefraværet og forhindre frafall fra arbeidslivet. Idrett og friluftsliv kan også ha direkte næringseffekt. Vi ser det spesielt innenfor reiselivet og opplevelsesnæringer. I Telemark har vi eksempler som Skien fritidspark, Stabbestad spahotell og golfanlegg, Skjærgårdsparken i Langesund, Gautefall biathlonanlegg, Rauland alpinsenter og Vierli skisenter. Flere av disse anleggene er et resultat av samarbeid mellom næringslivet, frivillige organisasjoner og det offentlige. Padling og sykling langs Telemarkskanalen, vandring i Vest-Telemark, frikjøring fra Gaustatoppen og strandliv langs skjærgården er aktiviteter som brukes i markedsføringen av Telemark. Arrangementer som for eksempel nasjonale og internasjonale mesterskap, Norseman xtreme triathlon, Telemarkshelten og Kjerringsveiven gir i tillegg til aktiviteten positive ringvirkninger for næringslivet. 3.5 Grunneiere Stat og kommune eier en del utmark og friluftsområder i Telemark, men for det meste er utmarka i privat eie. Det offentlige, næringslivet og frivillige organisasjoner er helt avhengig av å ha et godt samarbeid og tillatelser fra grunneierne for å kunne tilrettelegge for idretts- og friluftslivsaktiviteter. Allemannsretten gir folk rett til å ferdes hensynsfullt i utmarka, men den gir ikke rett til merking eller andre tilretteleggingstiltak uten samtykke fra grunneier. Idretts- og nærmiljøanlegg skal ligge på arealer som er avklart reguleringsmessig og/eller der det er inngått langsiktige feste- eller leieavtaler med grunneier. Regionale eller lokale områder med særlig store friluftslivskvaliteter kan søkes sikret gjennom offentlig kjøp av arealer eller inngåelse av varig bruksrett (servituttavtaler). Skjærgårdsparken er et eksempel på dette. 12

13 4. Virkemidler For å nærme oss visjonen Sammen om tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet, blir det strategisk viktig å arbeide for at virkemidlene økes og disponeres riktig. Når det gjelder økonomiske virkemidler innebærer det å maksimere de øremerkede statlige tilskuddene til idrett og friluftsliv. Det betyr også at vi må tilrettelegge fagområdet slik at det gir økte tilskudd fra frie søkbare regionale ressurser og fra aktuelle tilskuddsposter på statsbudsjettet, nasjonale ideelle stiftelser, fra næringslivet og ulike EU - programmer. Dette må videre kobles til kommunale ressurser og verdifastsetting av frivillig innsats. Kompetanse er et nødvendig virkemiddel innenfor offentlig forvaltning og frivillig sektor for å kunne øke pengestrømmene til prioriterte formål. Kompetanse dreier seg om rådgivning, undervisning/opplæring og bruk av forpliktende partnerskapsavtaler. 4.1 Økonomiske virkemidler I 2011 disponerer fylkeskommunen ca. 35 mill.kr som er øremerket til idrett og friluftsliv. a. Ca. 30 mill.kr i spillemidler fra Kulturdepartementet til idretts- og friluftslivsanlegg. b. Ca. 2 mill.kr fra Miljøverndepartementet til stimulering for økt friluftslivsaktivitet, tiltak i statlig sikrede friluftsområder og til diverse viltformål. c. Ca. 3 mill.kr fra fylkeskommunens driftsbudsjett til ulike idretts- og folkehelseoppgaver, deriblant støtte til Telemark idrettskrets, Forum for Natur og Friluftsliv og Skyttersamlagene. De øremerkede virkemidlene kan økes ved: a. fordelingsnøkkel vektlegger samlet søknadssum med 50 prosent, anleggsdekning 25 prosent og befolkningstall 25 prosent. Det forutsetter kompetanseheving hos kommuner og frivillige organisasjoner knyttet til spillemiddelordningen. b. å påvirke sentrale myndigheter til å endre fordelingskriteriene på spillemidler. Kulturdepartementets fordelingsnøkkel slår dårlig ut for Telemark. Det skyldes at vi har en forholdsvis god anleggsdekning i fylket målt per innbygger, men da er ikke Telemarks infrastruktur og spredte bosetning i distriktene tatt tilstrekkelig hensyn til. 13

14 c. idrettsanlegg. Det er mulig å søke om 20 prosent i skriftlig samarbeidsavtale om investering og drift. Et slikt samarbeid vil også gi anleggene et forutsigbart driftsgrunnlag. d. friluftsområder for allmennheten. e. å danne interkommunale friluftsråd. Staten gir driftstilskudd til interkommunale friluftsråd. fylkeskommunen og kommunene. Andre regionale utviklingsmidler som kan søkes til idrett og friluftsliv: a. Kommunal og regionaldepartementet overfører regionale utviklingsmidler på ca 67 mill.kr til diverse utviklingsformål. b. Fylkeskommunen har satt av ca. 3 mill.kr til å støtte ulike regionale utviklingstiltak, tiltak, prosjekter og arrangement i c. Telemark utviklingsfond (TUF) og Telemark Interkommunale Næringsfond (TIN) har ca. 37 mill.kr til disposisjon årlig. Søknader må være godt forankret i regional planstrategi og regionale planer for nyskaping, reiseliv og idrett/friluftsliv for å nå opp i prioritet. 4.2 Kompetanse Det er helt avgjørende at fylkeskommunen og kommunene har kompetente saksbehandlere som ser offentlige ressurser i sammenheng med innsats fra frivillige organisasjoner. Investering i kompetanse er nødvendig for å hente inn ekstern Forum for Natur og Friluftsliv og skyttersamlagene må bistå sine respektive frivillige organisasjoner, mens fylkeskommunen har ansvar for rådgivning og opplæring i kommunesektoren Partnerskap er et virkemiddel for å sikre forutsigbare rammer av økonomi og ressurser til prioriterte områder. Kunnskap om denne metoden er viktig for å få til større spleiselag og ved permanent driftsfase. 14

15 5. Status og utviklingstrekk 5.1 Befolkningsutvikling Befolkningen i Telemark vokser, men den vokser mindre innbyggere, men noen har nedgang i folketallet. Mange kommuner har intern sentralisering, med nedlegging av prosent av befolkningsveksten har de siste årene skjedd nær Skien og Porsgrunn sentrum, omlag halvparten innenfor en radius på 1 km fra sentrum. Sentralisering gir blant annet utfordringer ved sikring og planlegging av en god grønnstruktur og områder for aktivitet hele året. Behovet for å sikre nye arealer til idretts- og friluftslivsformål øker. Forskning viser at fysisk aktivitet hovedsakelig skjer i nærmiljøet. Lett tilgang på gode nærmiljøanlegg blir derfor mer og mer viktig. Ferdselsårer mellom boligområder, skoler, arbeidsplasser og idrettsog friluftslivsanlegg må planlegges slik at de blir godt tilrettelagt, tilgjengelige og trygge for alle. Økt sentralisering fører også til at presset på eksisterende idrettsanlegg i sentrum blir stort. Behovet for rehabilitering, ombygging og utvidelser øker. I tillegg blir det behov for nye anlegg. Det gjelder spesielt innen de største særidrettene som (langrennsløyper, snøproduksjonsutstyr). Befolkningsnedgang er en stor utfordring for enkelte kommuner i Telemark. Distriktene er viktige, og fylkeskommunen ønsker å legge til rette for en spredt bosetning i fylket. Attraksjonskraft er avgjørende for å skape bærekraftige sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. Når anlegg og aktiviteter sentraliseres, som følge av Utfordringer fremover blir å tilrettelegge for aktivitet både i kommunesentraene og ute i distriktene. I årene framover vil antall eldre, personer over 65 år, øke. Alle anlegg og områder for idrett og friluftsliv skal være universelt utformet. Vi må allikevel huske på at aktiviteten endrer seg med alderen og det kan føre til andre tilretteleggingsbehov. Tilrettelegging kan være så enkelt som å plassere benker langs en turvei slik at man kan å få noen hvilepauser under gåturen. 15

16 5.2 Folkehelseutfordringer Grunnlaget for samfunnets helseutfordringer er i stor grad knyttet til dagens vaner og atferd. God helse er en investeringsfaktor for velferd og samfunnets innretning påvirker folkehelsen. Grunnlaget for morgendagens og de neste 30 års helseutfordringer legges nå, på samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de siste års levevaner. En av de største folkehelseutfordringene er inaktivitet. Det gjelder både hos barn, unge og i den voksne befolkningen. I tillegg er det en økning i kroniske og sammensatte lidelser. En stor del av dette henger sammen med hvordan vi lever og innretter samfunnet. Telemark kommer dessverre dårlig ut på en del offentlig statistikk om levekår. Denne situasjonen må vi arbeide for å påvirke i positiv retning. Det vil gi økt livskvalitet for den enkelte, men også ha viktige samfunnsøkonomiske aspekter med henhold til konkurransekraft og attraktivitet. God fysisk form er assosiert med lavere sykelighet og dødelighet hos både menn og kvinner. Det fysiske aktivitetsnivået er imidlertid alarmerende lavt i den voksne delen av befolkningen. Telemark kommer likevel ikke dårligst ut, fylket ligger over landsgjennomsnittet. Menn kommer generelt dårligere ut enn kvinner, og de med høyere utdanning er mer fysisk aktive enn de med lav utdanning. En undersøkelse fra 2009 viser at bare en av fem voksne tilfredsstiller de daglige anbefalingene om fysisk aktivitet, som er 30 minutt for voksne og 60 minutt for barn. En kartlegging av aktivitetsnivået og fysisk form hos 9- og 15-åringer viser at 15-åringene har 45 prosent lavere aktivitetsnivå enn 9-åringene. Sammenlignet med Buskerud og Vestfold viser samme rapport at jenter på 9 år i Telemark har best kondisjon, mens gutter på 15 år har dårligst kondisjon. Dette er urovekkende utvikling. Vi ser at utdanningsnivået påvirker helsen og at aktivitetsnivået går ned i ungdomsalderen. Fylkeskommunen har her en viktig oppgave knyttet til ansvaret for videregående opplæring. Det er viktig at vi tilrettelegger uteområdene og skolehverdagen på en slik måte at det gir mulighet for økt fysisk aktivitet. Folkehelseutfordringene kan reduseres hvis vi klarer å 16

17 tilrettelegge for økt hverdagsaktivitet, det være seg idrett eller friluftsliv, slik at det blir enkelt å oppfylle de daglige anbefalingene om fysisk aktivitet for både barn og voksne. 5.3 Aktivitets- og anleggsutvikling i idretten Den organiserte idretten i Telemark skjer i regi av 439 idrettslag med medlemmer som er aktive innen 49 ulike særidretter. I løpet av de siste åtte årene har veksten vært på 14 prosent i Telemark, mens landsgjennomsnittet ligger på 11 prosent. Telemark idrettkrets er den største frivillige organisasjonen i fylket, med hovedmålgruppe barn og unge. Den organiserte idretten er svært viktig for å gi barn og unge et godt aktivitetstilbud i nærmiljøet. Forskning viser at jo senere frafall fra organisert idrett, desto større sannsynlighet for at man har etablert sunne holdninger som gir et fysisk aktivt liv. Lagidrettene i Telemark er nærmest fraværende på nasjonalt elitenivå. Telemark har også en utfordring når det gjelder tilrettelegging for individuelle toppidrettsutøvere. Det er ikke mangel på talent og anlegg som er forklaringen, utfordringen ligger mer på det organisatoriske og i forhold til kompetanse og økonomi. Det fører til at mange toppidrettskarriere. Det er behov for en sterkere satsing på talentutvikling i Telemark, både gjennom kompetanseheving av trenere og ledere, bedre tilrettelegging for kombinasjonen utdanning / toppidrett og økonomisk støtte til lovende talenter. I Telemark er fotball nesten tre ganger større enn den nest største særidretten. Andelen jenter som spiller fotball øker, men det totale antallet er likevel på retur. Innenfor anleggsutbyggingen har fotballen hatt stor utvikling de siste ti årene. Det er bygget over 50 ballbinger og over 30 kunstgressbaner i fylket. Det er fremdeles behov for kunstgressdekke varer i ca ti femten år, og utfordringen framover blir behovet for rehabilitering, spesielt hvis dette sykling og orientering hatt en økning i medlemsmassen. Innenfor skiidrett har anleggsutviklingen dreid i retning for snøproduksjonsutstyr har økt. Denne trenden vil 17

18 sannsynligvis fortsette. Utfordringen blir å vurdere dette i forhold til klima- og miljøspørsmål, og hvor denne type anlegg skal etableres. Idretten trenger tilgang til anlegg for å skape økt aktivitet. I Telemark står idrettslagene for over halvparten av alle spillemiddelsøknadene i fylket. De resterende søknadene kommer i hovedsak fra kommunene. Kommunene står for utbygging av de mest kostnadskrevende anleggene som utfordring på anleggssiden er at det fremdeles er nærmere fem års ventetid på tildeling av spillemidler. Det blir viktig å arbeide for å øke de økonomiske virkemidlene, bidra til kompetanseheving lokalt, og foreta strategiske prioriteringer av de midlene fylkeskommunen har til rådighet. Telemark fylkeskommune har et godt samarbeid med Telemark idrettskrets om anleggsutbygging og prioritering av de årlige spillemiddelsøknadene. Kretsen har utarbeidet Idrettens anleggsplan for Telemark som gir et godt bilde av status/utfordringer, behov og idrettens prioriteringer. Gjennom folkehelsearbeidet, Helsefremmende barnehager og skoler, samarbeider fylkeskommunen tett med idrettskretsen i prosjektet Aktiv 365. i 2003, og det er anlegg hvor man kan arrangere norske mesterskap innenfor en særidrett. Det er ikke utarbeidet kriterier for hvilke anlegg som skal ha slik status i dag. Siden 2003 er ikke nye anlegg vurdert, eksempelvis Vallermyrene rideanlegg og Gautefall biathlonanlegg. Det er heller ikke vurdert om anleggene tilfredsstiller dagens krav fra særforbundene. Andre fylker har valgt å avvikle statusen fylkesanlegg og heller utarbeide nye kriterier for regionale anlegg. Denne vurderingen bør også gjøres i Telemark. anlegg i Telemark. Drangedal og Nissedal kommuner har samarbeidet om investering og drift, noe som har utløst betydelig mer i spillemidler (20 prosent ekstra). Andre utbygging av større idrettsanlegg er det samfunnsøkonomisk fornuftig å satse på mer interkommunalt samarbeid. Det vil også gi et bedre grunnlag for drift og vedlikehold gjennom samarbeidsavtaler mellom kommunene. 18

19 5.4 Idrett og friluftsliv - næringsutvikling En rekke idrettsanlegg har en kvalitet som innebærer at det kan arrangeres større mesterskap og massemønstringer innenfor breddeidretten. Slike arrangement fører til økt attraksjonskraft, kompetanse, inntekter og næringsutvikling. Gode eksempler er Telemarkshelten og VM i Telemarkskjøring Det er ønskelig å ha kompetanse og økonomiske virkemidler som kan støtte denne type utvikling i Telemark. Dette gjelder også for idretter som ikke har behov for spesialanlegg (eksempelvis orientering, sykkel, løping og vannsport), men som likevel kan gjennomføre store arrangement. Flere idrettsanlegg er realisert som del av reiselivssatsingen i fylket. Det gjelder blant annet golfanlegg, alpinbakker, svømmeanlegg og skianlegg. Denne type etableringer er en vinn-vinn situasjon for frivillige organisasjoner, næringslivet og det offentlige. Sambruk og samlokalisering kan føre til positive ringvirkninger for mange. Fylkeskommunen har en rolle som koordinator og pådriver til slike satsinger. Ved å kombinere ulike økonomiske virkemidler kan det resultere i nye anlegg og aktivitetstilbud som ellers ikke ville blitt realisert. De siste årene har mer moderne former for friluftsliv vokst fram ekstremfriluftsliv. I Telemark har vi eksempler som isklatring på Rjukan, kiting på Hardangervidda og frikjøring fra Gaustatoppen. Slike aktiviteter tiltrekker seg spesielt ungdom og kan være viktig i reiselivs- og næringssammenheng. Det er en positiv utvikling, men det gir også noen utfordringer i forhold til bruk/vern av naturressurser og krav til kompetanse om naturen. Telemark er, i følge Vegdirektoratet, blant de fylkene som er best tilrettelagt for sykkelturisme. Tre nasjonale sykkelruter sykkelløyper. Det er imidlertid ulik status og utfordringer når det gjelder gang- og sykkelveier i fylket. I Grenland og Notodden det et forholdsvis godt utbygd G/S nett, men i distriktene er ikke sykkelsatsingen like målrettet. Det er behov for se G/S nettet i større sammenheng med utbygging av turveier/-stier/-løyper og stimulere til økt samarbeid mellom de ulike utbyggingsaktørene. 19

20 5.5 Organisering og tilrettelegging for friluftsliv Den norske allemannsretten er unik, og et aktivt friluftsliv som øker, og sanking av sopp og bær er populært. Allemannsretten er hjemlet i friluftsloven. Den gir alle rett til å ferdes i utmark året rundt, og i deler av innmark vinterstid når en tar hensyn til eier, andre brukere og naturmiljøet. Det tradisjonelle friluftslivet har lite preg av organisert konkurranse, det har få negative miljøkonsekvenser og krever som regel ikke mye tilrettelegging. Statlig friluftslivspolitikk prioriterer dette friluftslivet - et velferdsgode alle kan drive med i dagliglivet, og som foregår på allment tilgjengelige områder. Det trengs allikevel en god organisering og tilrettelegging årene framover blir sikring av arealer og enkel tilrettelegging viktig, som en konsekvens av blant annet urbanisering og økt hytteutbygging. Parkeringsplasser, sanitæranlegg, skilting/ merking, rasteplasser, turveier /stier og godt vedlikehold er en nødvendig infrastruktur som mangler mange steder. I Telemark er det 180 statlig sikrede friluftsområder, i hovedsak i skjærgården. I utkast til forvaltningsplan for skjærgårdsparken er det uttrykt behov for å sikre nærmere 70 nye områder. Selv om en rekke områder er sikret, er mange likevel vanskelig tilgjengelig for brukerne. De ligger langt fra der folk bor og er øyer i skjærgården hvor man må ha egen båt/kajakk for å komme til. Undersøkelser viser at kortere spaserturer, sykling, bading og soling er de friluftslivsaktivitetene vi bedriver mest. Turgåing i nærmiljøet til og fra skole, jobb, butikken, offentlige servicetilbud og idrettsanlegg er den viktigste hverdagsaktiviteten for folk. Da er nærhet, tilgjengelighet og tilrettelegging helt vesentlig. Gang- og sykkelveier/ turveier, grøntkorridorer og skiløyper er enkle anlegg som kan bidra til at den fysiske aktiviteten i befolkningen øker. Å sikre arealer til slik bruk i nærmiljøet, vil kanskje være vel så viktig som å sikre ytterligere arealer i skjærgården i noen år framover. Telemark har dessverre ikke maktet å hente ut statlige midler til sikring av friluftsområder og tilrettelegging i disse i samme grad som mange andre fylker. Noe av 20

21 årsaken er manglende organisering og kompetanse. Telemark er et av få fylker som ikke har interkommunale friluftsråd. Interkommunale friluftsråd er samarbeidsorgan som ivaretar friluftsoppgaver for medlemskommunene. medlemskommunene, driftsstøtte fra staten og eventuelt støtte fra fylkeskommunen. Gjennom etablering av friluftsråd bygges det opp en faglig kompetanse og kapasitet som øker Gjennom folkehelsearbeidet er Telemark med i Forum for friluftsliv i skolen. Dette arbeidet har nylig startet. Forumet skal hjelpe lærere og ansatte i barnehager, skoler og SFO til å inkludere friluftsliv i undervisningen, både som selvstendig aktivitet og som pedagogisk verktøy. Her samarbeider fylkeskommunen med Forum for Natur og friluftsliv i Telemark og Telemark Turistforening. Organisasjonene utfører et stort og viktig arbeid for å motivere til økt friluftslivsaktivitet, men det begrenses ofte på grunn av manglende forutsigbarhet til økonomiske ressurser. 21

22 6. Visjon, mål og strategier Visjon Mål Strategi Visjon: Sammen Sammen om om tilrettelegging tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet! for økt hverdagsaktivitet For å nærme oss visjonen vil Telemark fylkeskommune ha seks hovedmål for planperioden Vi har satt oss disse målene med bakgrunn i hva som er status i dag og hvilke utfordringer vi står ovenfor fremover. Det er også med nyskaping og det gode bosted. Strategiene under hvert mål legger føringer for hva vi skal prioritere og hvordan vi skal arbeide for å nå målene. Mål 1 Et aktivt interkommunalt samarbeid Telemark fylkeskommune skal: a. Være pådriver for etablering av interkommunale friluftsråd og gi dem driftstilskudd. b. å samarbeide om - planlegging, bygging og drift av anlegg - prosjekter og tiltak - interkommunale kommunedelplaner c. Styrke plankompetansen i regionene slik at idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet integreres i kommuneplanenes samfunns- og arealdel og/eller i temavise kommunedelplaner. d. Lage maler for avtaler om investering og drift som kommunene kan bruke for å få godkjent interkommunale anleggsprosjekt av Kulturdepartementet, jf. bestemmelsene for spillemidler. e. Satse på interkommunale anleggsprosjekt. 22

23 Mål 2 Attraktive tilbud for friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet Telemark fylkeskommune skal: a. Være pådriver og faglig ressurs for kommuner/ interkommunale friluftsråd som ønsker statlig sikring (kjøp) av arealer til friluftsformål. b. Bidra til økt kompetanse om sikring av arealer gjennom arealplanleggingen. c. Arbeide for at turveier, turstier, turløyper i større grad knyttes til gang- og sykkelveier for å stimulere til hverdagsaktivitet. d. Kartlegge og verdifastsette viktige friluftslivsområder i Telemark. e. Satse på turveier, turstier og turløyper. f. Satse på nærmiljøanlegg, spesielt ved skolene. g. Satse på aktivitetsanlegg for uorganisert ungdom. Mål 3 Framtidsretta regionale idrettsanlegg Telemark fylkeskommune skal: a. I samarbeid med kommunene, idretten og nabofylkene framtidige anlegg som skal ha regional status. b. Ha en aktiv rolle ved planlegging av nye regionale anlegg og bidra økonomisk med regionale utviklingsmidler til planarbeidet. c. Satse på anlegg med regional status. d. Bidra i markedsføring av regionale anlegg gjennom å gi økonomisk støtte til større arrangement i disse anleggene. Mål 4 Felles bruk og samlokalisering av anlegg Telemark fylkeskommune skal: a. Oppfordre til felles bruk og samlokalisering av anlegg for idrett og friluftsliv i tilknytning til barnehager, skoler, SFO, eldresenter, behandlingsinstitusjoner, reiselivsdestinasjoner og næringsklynger. b. Tilrettelegge med gode aktivitetsstimulerende uteanlegg ved de videregående skolene i fylket. c. Stimulere til samarbeid mellom kommuner, frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv og reiselivsbedrifter ved lokalisering, etablering og utvikling av anlegg og områder for fastboende og tilreisende. 23

24 Mål 5. Forutsigbare rammevilkår for frivillige organisasjoner Telemark fylkeskommune skal: a. Støtte tiltak og prosjekt som skjer i regi av frivillige lag og organisasjoner og spesielt prioritere lavterskeltilbud som bidrar til inkludering og integrering. b. Støtte idretts- og friluftsarrangement som skjer i regi av frivillige lag og organisasjoner og spesielt prioritere nyskapende arrangement som fokuserer på kulturopplevelser, reiselivs- og næringsutvikling c. Bidra til å styrke kompetansen når det gjelder planarbeid, søknadsordninger og prosjektutvikling i de frivillige organisasjonene. d. Bruke partnerskap som metode for de frivillige prosjektene som ønskes faset over i permanent drift. e. Arbeide for å øke de statlige rammeoverføringene til Telemark innenfor idrett og friluftsliv. Mål 6 Bedre talentutvikling Telemark fylkeskommune skal: a. Tilrettelegge utdanningstilbudet i videregående skole slik at unge som vil satse på en toppidrettskarriere kan kombinere det med skolegang. b. Dele ut årlige toppidrettstipend til unge utøvere (16 23 år) og trenere som ønsker å satse og spesialisere seg innenfor en idrett. Det skal utarbeides kriterier for hvem som kan få stipendet og forpliktelsene knyttet til det. c. Bidra i et samarbeidsprosjekt for talentutvikling i Telemark som fokuserer på kompetanseutvikling, treningssamlinger, testmuligheter og utdanningstilbud for unge utøvere og trenere. d. Gi støtte til større idrettsarrangement for å stimulere til økt satsing og talentutvikling. 24

25 7. Oppfølging av strategiplanen Statlige spillemidler til anlegg og områder for idrett og friluftsliv er den største øremerkede tilskuddsordningen. Ved den årlige prioriteringen av spillemiddelsøknadene, vil fylkekommunen vektlegge følgende for å nå målsetningene i strategiplanen (uprioritert rekkefølge): a. Interkommunale anleggsprosjekt. b. Anlegg med regional status som bidrar til utvikling og nyskaping. c. Fysisk tilrettelegging i nærmiljøet, spesielt ved skolene. d. Turveier, turstier og turløyper. e. Anlegg som spesielt retter seg mot uorganisert aktivitet for ungdom. f. Anlegg med høy kommunal prioritet. g. Søknader med lav søknadssum (under kr) over ordningen ordinære anlegg. 25

26 Illustrasjoner / side / 1 Therese Surdal Lahus / 3, 6, 7, 14, 16, 17, 19, 26, 27 Steinar Finsrud / 4, 13 Kjell G. Dahle / 5, Espen Halvorsen / 10, 25 Grete Karin Sætesvik / 11 TellusWorks, Erik Røed / 15, 18, 22 Mediateam / 20 Bjørn Nysveen / 21 Telemarkskanalen FKF / 23 Ingrid Strande / 24 Kildeliste Lover LOV nr. 71: Plan- og bygningslov. LOV nr 65: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Stortingsmeldinger St.meld. nr. 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet St.meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder St.meld. nr. 39 ( ) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken. St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. St.meld. nr. 49 ( ) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse Ansvar og frihet St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring St.meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle Skriv fra departementene Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) Sammen for fysisk aktivitet Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Miljøverndepartementets skriv til fylkeskommunene i forbindelse med tilskuddsordninger for Toronto-charteret for fysisk aktivitet: Et globalt opprop om handling. 26

27 Helsedirektoratet Fysisk aktivitet og helse - Anbefalinger Fysisk aktivitet i skolehverdagen Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. En kartleggingav aktivitetsnivå og fysisk form hos 9 og 15 åringer Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultatet fra en kartlegging i 2008 og Fysisk inaktive voksne i Norge. - Hvem er de - og hva motiverer til økt fysisk aktivitet? Tipshefte til helsepersonell. Fysisk aktivitet og psykisk helse Nr Helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune: Lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet Telemark fylkeskommune Bærekraftige Telemark. Regional planstrategi Prosjektplan. Strategiplan for idrett og friluftsliv Årsrapport Telemark idrettskrets Idrettens anleggsplan for større idrettsanlegg, fylkesanlegg og anlegg av regional karakter Handlingsplan for Telemark Idrettskrets Årsplan for Telemark Idrettskrets Talentutvikling og toppidrett i Telemark Andre Ringholm, T., Aarsæther, N., Nygaard, V. og Selle, P. (2009);; Kommunen som samfunnsutvikler. En undersøkelse av norske kommuners arbeid med lokal samfunnsutvikling. Norut Tromsø. Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet. SINTEF friluftsliv på randen av modernisering? Rapport nr 2000/02. Østlandsforskning.

28

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Tiltaksplan for idrett og friluftsliv 2011-2014

Tiltaksplan for idrett og friluftsliv 2011-2014 Tiltaksplan for idrett og friluftsliv 2011-2014 Sammen om tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet Foto: www.colourbox.no Foto: Sondre Fjelldalen Tiltaksplanen Tiltaksplanen er en oppfølging av Strategiplan

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Skaper resultater gjennom samhandling Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Vedtatt i hovedutvalg for regionalutvikling og kultur den 29.01.2014. 1 Innhold 1. SAMMENDRAG 4 2. INNLEDNING 5 3. HENSIKTEN

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

geggim (Wi\ Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle»

geggim (Wi\ Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle» geggim TELEMARK Partnerskapsavtale mellom (Wi\ og 2013 2015 7) / 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle» Telemark Turistførening (TTF) og (TFK) ønsker å inngå et formelt samarbeid

Detaljer

Strategiplan for idrett og friluftsliv 2011 2014 sluttrapportering per.1.mai 2015

Strategiplan for idrett og friluftsliv 2011 2014 sluttrapportering per.1.mai 2015 Strategiplan for idrett og friluftsliv 2011 2014 sluttrapportering per.1.mai 2015 MÅL 1: Et aktivt interkommunalt samarbeid 1 Støtte etableringen av Grenland friluftsråd og stimulere øvrige kommuner i

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram Rollag kommune Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Forslag til planprogram 18. august 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for revideringen av planen... 3 1.2 Plankrav... 3

Detaljer

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014.

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. Oppstart- og utfordringsmøte for den regionale planen 5.mars 2015. Ferdig

Detaljer

Strategi for idrett, friluftsliv og fysisk. W TELEMARK fylkeskommune / ~ Å T t._ - Lífli/ to ` 0 \ 'w r I l. u\\ A b t' ` ' ~ l_ u i _.

Strategi for idrett, friluftsliv og fysisk. W TELEMARK fylkeskommune / ~ Å T t._ - Lífli/ to ` 0 \ 'w r I l. u\\ A b t' ` ' ~ l_ u i _. Strategi for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 20 I 6-2020 Hmsngsutkast W TELEMARK fylkeskommune Å T t._ - Lífli/ / ~ to ` 0 \ 'w r I l u\\ A b t' ` ' ~ l_ u i _ 'l \ L\ Strategi for idrett, friluftsliv

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Norsk Friluftslivspolitikk

Norsk Friluftslivspolitikk Norsk friluftslivspolitikk Erlend Smedshaug Ørebro, 1 Den statlige definisjonen av friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Definisjonen

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER Morten Dåsnes, daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund www.friluftsrad.no Hovedtema - Om friluftsliv

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

PLANPROGRAM. for. kommunedelplan. fysisk aktivitet og naturopplevelser 2013 2016

PLANPROGRAM. for. kommunedelplan. fysisk aktivitet og naturopplevelser 2013 2016 Ver.2.3 9/3/12 STEIGEN, TYSFJORD OG HAMARØY PLANPROGRAM for kommunedelplan fysisk aktivitet og naturopplevelser 2013 2016 1 INNLEDNING Bakgrunn Nord-Salten kommunene Steigen, Tysfjord og Hamarøy ønsker

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012 Modul 5 Friluftsområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introduksjon Kommunal planlegging Fysisk utforming Kommunale handlingsplaner Ressurser Universell

Detaljer

Forslag til planprogram Aktive Austegder

Forslag til planprogram Aktive Austegder Forslag til planprogram Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014-2017 Aust-Agder fylkeskommune 27.11.2012 1 Innhold 1.

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Idrettsanlegg behov for tung satsing

Idrettsanlegg behov for tung satsing Idrettsanlegg behov for tung satsing Seminar samspill om utbygging av idrettsanlegg i Akershus Tema: Strategi for utbygging av idrettsanlegg Idrettens hus strømmen Tirsdag 20. januar 2015 SFF Særforbundenes

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 01.02.2016 Vedtaksmyndighet: Kommunestyret Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet Kultur på kulturfeltet ABC om kultur i fylkeskommunen Musikk-Norge, hvordan henger alt sammen? Film i skolenfilmformidling for barn og unge Gjenbruk av kulturproduksjoner Inspirasjonsdag om Den kulturelle

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram Askim kommune Virksomhet kultur Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Forslag til planprogram Utkast november 2013 2 Innhold 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for revideringen av planen side 5

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 INNHOLD I. Visjon og verdigrunnlag s. 3 II. Idrett, samfunn og rammevilkår s. 4 III. Organisasjonsutvikling og kompetanse s. 5 IV. Anleggspolitiske retningslinjer

Detaljer

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning?

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning? Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning? Kristine O Stene, Friluftslivseksjonen, Direktoratet for naturforvaltning DNs viktigste støtteordninger for friluftslivet

Detaljer

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Aktiv inspirasjon Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Oktober 2014 Innledning Norges idrettsforbund er en medlemsorganisasjon,

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

Korleis utviklar Hordaland fylkeskommune idrett og friluftsliv?

Korleis utviklar Hordaland fylkeskommune idrett og friluftsliv? Korleis utviklar Hordaland fylkeskommune idrett og friluftsliv? Britt Karen Spjeld Hordaland 33 kommunar 484.000 innbyggjarar Modalen 370 --- Bergen 263.762 Hordaland idrettskrets 200 000 medlemsskap fordelt

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

Idrettsglede for alle i Nordland!

Idrettsglede for alle i Nordland! Idrettspolitisk plattform for Nordland idrettskrets (NIK) Idrettsglede for alle i Nordland! Innledning Idretten har et nytt Idrettspolitisk dokument (IPD) 2015 2019 som er styrende for idretten i Norge.

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Strategisk plan 2010 2014

Strategisk plan 2010 2014 Strategisk plan 2010 2014 Utkast til Norsk friidrett mot 2014 Strategiplanen er gjeldende for perioden 2010-2014 Verdigrunnlag Friidretten skal være preget av: Glede, helse, ærlighet og fellesskap Sunne

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv IS-1781 Innhold Hva er en utstyrssentral 2 Bakgrunn 2 Hvorfor utstyrssentral 3 Felles mål 3 Suksesskriterier 3 Råd for etablering av utstyrssentral

Detaljer

Handlingsplan. Idrettsglede for alle

Handlingsplan. Idrettsglede for alle Handlingsplan Visjon: Forretningside: Vi bidrar til å bedre rammevilkårene for idretten i Rogaland Verdier: Åpen og inkluderende Handlingsplanen er et supplement til Idrettspolitisk document (IPD) som

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft Handlingsprogram 2013 Masterplanen Masterplanen er et helhetlig konsept for å etablere langsiktige strategiske føringer for utvikling. Mål: Friluftsliv som verktøy for folkehelse Regionalt infrastrukturprogram

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Spillemidler til friluftsliv

Spillemidler til friluftsliv Spillemidler til friluftsliv Veiledning til Friluftslivsorganisasjoner, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Interkommunale friluftsråd om spillemidler til friluftsliv Fra Hustad skole, Fræna kommune

Detaljer

Prosjektplan. Strategi for idrett og friluftsliv 2016-2019

Prosjektplan. Strategi for idrett og friluftsliv 2016-2019 Prosjektplan Strategi for idrett og friluftsliv 2016-2019 Prosjektplan 2 Innhold 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektmål... 3 2. Omfang og avgrensing... 4 3. Organisering... 4 3.1 Prosjektledelse...

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025 Forslag til planprogram April 2015 Høringsfrist 1/6-2015 1. Bakgrunn for revidering av planen Gjeldende kommunedelplan for idrett, friluftsliv og

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Overordnede folkehelsemål

Overordnede folkehelsemål 26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015 2018 Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Alta, 1. september 2015 Kultursjef Marianne Pedersen 1 Mitt budskap til dere i dag Informere om

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016 HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016 Handlingsprogrammet er en direkte oppfølging av Strategi for idrett og i Buskerud, vedtatt av Hovedutvalg for

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Den norske friluftslivstradisjonen - historie, utvikling, rekruttering, fremtid

Den norske friluftslivstradisjonen - historie, utvikling, rekruttering, fremtid Den norske friluftslivstradisjonen - historie, utvikling, rekruttering, fremtid v/seniorrådgiver Erlend Smedshaug Samling for fylkeskommunene Trondheim, 30. november 2011 Foto: Marianne Gjørv Historisk

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Spillemidler til friluftsformål

Spillemidler til friluftsformål Avd.dir. Ole Fredriksen Fredrikstad 1 Spillemidler til idrettsformål 2 Hovedfordeling 2012 Post 1 Idrettsanlegg 1.1 Idrettsanlegg i kommunene 697 535 000 1.2 Anleggspolitisk program 50 000 000 1.3 Anlegg

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi??

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Roar Blom, leder Folkehelse, Nordl.f.k. Røst 25.mai 2009 08.06.2009 1 Bruken av offentlige tilskuddsordninger med formål å stimulere til mer

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026»

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur-

Detaljer