parkinson posten nr 3/ årgang 31 en arena for erfaringsutveksling Trening lønner seg med parkinson! Nesten som NM i livskvalitet side 10 side 16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "parkinson posten nr 3/2015 - årgang 31 en arena for erfaringsutveksling Trening lønner seg med parkinson! Nesten som NM i livskvalitet side 10 side 16"

Transkript

1 Norges Parkinsonforbund parkinson posten nr 3/ årgang 31 PORTRETTET Nesten som NM i livskvalitet side 10 LIKEPERSONSARBEID en arena for erfaringsutveksling side 16 FAGARTIKKEL Trening lønner seg med parkinson! side 20

2 Norges Parkinsonforbund i n n h o l d Lederen side 3 Redaktøren side 4 Gaver side 5 Parkinson podkast side 6 World Parkinson Congress side 7 Fagartikkel: Freezing side 8 Portrett: Nesten som NM i livskvalitet side 10 Artikkel: Likepersonsarbeid side 16 Fagartikkel: Trening lønner seg med parkinson! side 20 Fylkesstafetten: Nord-Trøndelag Parkinsonforening og Namdal Parkinsonforening side 24 Fotterapi: Vonde føtter? side 28 Nettmøter side 30 Foreningsoversikt side 34 Bestillingsskjema side 35 Muligheter i arbeidslivet side 36 Portrett: Nesten som NM i livskvalitet side 10 Likepersonsarbeid en arena for erfaringsutveksling side 16 Fagartikkel: Trening lønner seg med parkinson! side 20 Parkinsonundersøkelsen 2015 Del din kunnskap - hjelp oss å samle verdifull informasjon Bli med i trekningen av en ipad For deg som har parkinson og deg som er pårørende Svar på undersøkelsen på: 2 parkinsonposten nr

3 VI KAN GJØRE NOE MED FREMTIDEN Når Norges Parkinsonforbund samles til Landsmøte den oktober, er det først og fremst det fremtidige tilbudet til mennesker med parkinsonisme det handler om. I løpet av de siste to årene har Norges Parkinsonforbund lykkes med å sette parkinsonisme på dagsordenen i langt sterkere grad enn tidligere både overfor lokale helsemyndigheter og ikke minst overfor sentrale helsemyndigheter i Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Dette skyldes ikke minst det grundige arbeid som ble gjort på vårt siste landsmøte i 2013, samt et godt og engasjert arbeid fra både våre lokal- og fylkesforeninger og forbundets sentrale organisasjon og administrasjon. Det er derfor all grunn til å se frem til landsmøtet med forventning om at også Landsmøtet 2015 vil sørge for at Norge Parkinsonforbund igjen markerer seg slik at vi blir lagt merke til og hørt. Landsmøtet skal vedta et nytt arbeidsprogram som skal gi retningen for arbeidet i hele organisasjonen de neste to årene. Erfaringene fra siste landsmøteperiode har vist at vi får uttelling når hele organisasjonen marsjerer i takt og er opptatt med og arbeider for de samme sakene. Vi har et imponerende flott tillitsvalgtapparat i organisasjonen. Det er grunn til å rette en stor takk til alle tillitsvalgte som står på året rundt. Dere gjør en forskjell for de som er rammet av parkinsonisme. Alt tyder på at dette flotte arbeidet i organisasjonen vil fortsette. Vi har fortsatt behov for inspirerte, engasjerte og dedikerte tillitsvalgte som kan sørge for at alle som har fått diagnosen parkinsonisme og deres pårørende skal få en best mulig livssituasjon. Vi ønsker hverandre vel møtt til et konstruktivt og fremtidsrettet Landsmøte 2015! Vennlig hilsen Knut-Johan Onarheim Forbundsleder l e d e r Takker for gavene: Minnegaver Terje Stilén Olav Fyllingsnes Øyvind Pedersen Norges Parkinson Forskningsfond v/linni Tiller, Gyssestadkollen 76, 1341 Slependen e.post: - tlf Kontonummer parkinsonposten nr

4 r e d a k t ø r Selv om parkinson snudde opp ned på hverdagen forretningsmannen Lars Sommervold fra Trøndelag, har ikke sykdommen lyktes i å ta fra han optimismen. Han har selv sett på nært hold hvordan sykdommen kan prege mennesker, så han vet hvor alvorlig det kan være. Men for Lars handler det om å leve i nuet og å se muligheter i alt. Da han var 12 år prøvde han å ro broren på 11 år på vannski. Broren holdt på å drukne, det gikk heldigvis bra. I ettertid ser Lars på episoden som et uttrykk for en ukuelig optimisme som alltid han bodd i ham: Når du tror du kan ro noen på vannski med beksømsko, da er du optimist! Kanskje har Lars mye til felles med deltakerne i treningsgruppene i Trøndelag. Gjennom flere år har Audun Myskja studert gruppene, stilt dem spørsmål og testet dem. Forskningsresultatene viser at de fleste av dem ser lyst på fremtiden. Andre undersøkelser viser gjerne at kliniske depresjon varierer fra 20 % og opp mot 50 %. Blant de som deltok i treningsgruppene i Steinkjer og Levanger over tid var depresjon nesten helt fraværende. Deltakerne hadde positive forventninger til fremtiden til tross for Parkinsons sykdom. Trening er viktig for å opprettholde eller bedre funksjonsnivået hos den enkelte, men undersøkelsene til Myskja viser at det sosiale samholdet er en sterkere drivkraft for at de kommer seg på fellestrening en gang i uka. Og til tross for at gruppa ikke er så gode på hjemmetrening som ønsket, er de fysiske testene også positive. Deltakerne har redusert smerte og stivhet. Les mer om det på side 20. Treningsiveren i Steinkjer og Levanger har spredt seg videre til andre steder i Nord-Trøndelag. Nå finnes der tilbud om gruppetrening for personer med parkinson i seks kommuner. Det var flere steder enklere å få til enn fylkesforeningen hadde forventet. Kommunene har i stor grad selv startet gruppene, de trengte bare å få vite at det var interesse. Det ikke alltid er så mye som skal til, man kan komme langt med positiv innstilling og en ide om hva man ønsker seg. Savner du et treningstilbud der du bor? Hør med kommunen om de kan tenke seg å sette i gang et. Ta gjerne også kontakt med din lokal- eller fylkesforening, kanskje kan de tipse andre i ditt område som vil være med. Og hvis du allerede er i gang med trening i en eller annen form, tillater jeg meg å gjenta budskapet fra Myskja: Bare fortsett med det du gjør, fysisk aktivitet blir aldri feil! Vennlig hilsen Thyra Kirknes Redaktør Norges Parkinsonforbund ADRESSE: Norges Parkinsonforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo Tlf: Kontonummer: FORBUNDETS ADMINISTRASJON: Generalsekretær: Magne Wang Fredriksen Assisterende generalsekretær: Thyra Kirknes Informasjonskonsulent: Sverre Nilsen Organisasjonskonsulent: Kathrine Veland Organisasjonssekretær: Linda Paulsen Vik Prosjektkoordinator: Dace Kaleja I permisjon: Helsefaglig rådgiver: Ragnhild Støkket Organisasjonssekretær: Zara Akhtar FORBUNDSSTYRET: Forbundsleder: Knut-Johan Onarheim Nestleder: Alf Magne Bye Styremedlemmer: Inger Thorstensen Tømte Arne Mørk Sissel Egeberg Eilif Nordseth Arne Thorsnes Varamedlemmer: Trine Lise Corneliussen Skjalvor Berg Larsen REDAKSJONSKOMITEEN: Arnulf Hestnes Gerd B. Eriksen Reidar Saunes Karen Rinden Simonsen (NKB) Thyra Kirknes Sverre Nilsen Tips eller saker sendes til Norges Parkinsonforbund. Parkinsonposten kommer ut kvartalsvis. Ansvarlig redaktør: Magne Wang Fredriksen Forsidefoto: Thyra Kirknes Materiellfrist til redaksjonen: 15. november Norges Parkinsonforbund er på facebook: Grafisk produksjon: LOS Digital AS - 4 parkinsonposten nr parkinsonposten nr

5 Norges Parkinsonforbund g a v e r takker for gavene: Gaver fra enkeltpersoner: Finn Helge Landsverk Viggo Eliassen Jan Erik Sverre Johan Wolfgang Wiesenack Harald Gunderson Berit Borgenvik Rolf Kjell Tunem Helge Nordahl Pål Moksnes Marianne Westby Thorstad Minnegaver: Carl Bech Erik Olav Vea Jan W. Stræte Knut Olav Grangård Leidolf Fluge Olav A. Fyllingsnes Sigrid Dahle Simon Svandal Sverre Johannes Sørstrønen Torfinn Lie Audun Frønsdal ØNSKER DU Å STØTTE NORGES PARKINSONFORBUND? Norges Parkinsonforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme og deres pårørende. Forbundet skal ivareta parkinsonrammedes interesser og arbeide for at alle som er rammet av parkinsonisme, samt deres familier, kan oppnå best mulig livskvalitet. Forbundet skal arbeide for at alle deler av samfunnet tilrettelegges best mulig for mennesker med disse sykdommene. Norges Parkinsonforbund er partipolitisk uavhengig Formål, Norges Parkinsonforbunds vedtekter ALL FORM FOR ØKONOMISK STØTTE SENDES: Norges Parkinsonforbund Karl Johans gate Oslo Tlf: E-post: Bankkontonummer: Hvis du ønsker skattefradrag for gaven trenger vi mer informasjon om deg, vennligst ta kontakt med oss eller registrer deg på parkinson.no/gaver parkinsonposten nr

6 s m å s a k e r Parkinson podkast PORTLAND COUNTDOWN PODCAST I forbindelse med nedtellingen til den fjerde verdenskongressen om parkinson har arrangørene laget en podcast. De to drevne amerikanske journalistene Jon Palfreman og Dave Iverson lever selv med parkinson og er vertskap i podcastene. I hver episode intervjuer de eksperter på ulike fagområder. Formålet er både å heve kunnskap om parkinson og å markedsføre verdenskongressen i Portland. f a k t a Hva er podkast? Podkast gjør det mulig å lytte til radioprogrammer akkurat når det passer deg. Podkast på PC: Det er mulig å høre på podkast direkte fra nettleseren din, uten å laste ned noe som helst. Podkast på smarttelefon: Det går an å høre podkast rett fra nettleseren på mobilen, men ved å laste ned en app har du fordeler ved at du kan laste ned for å høre dem når du ikke er på nett, du kan abonnere på programmer du liker og du kan lagre de du vil høre igjen. Det finnes mange ulike apper for å høre på podkast. Søk etter podcast i Windows store eller Google play. På iphone kan du bruke appen Podcaster. Episodene kan man høre uavhengig av hverandre og en oversikt over alle temaene ligger her: worldpdcoalition.org/portlandcountdown THE MICHAEL J. FOX FOUNDATION PARKINSON S PODCAST Analyse av dagens nevrologi og hjerneforskning, samtaler med pasienter og pårørende, medisinsk behandling med mer. Når du har lastet ned er det bare å begynne å søke etter noe du interesserer deg for. Laster du ned podkastfiler direkte til mobilen, krever det datatrafikk. Et tips er å laste ned filene når du har et gratis trådløst nett tilgjengelig. ANDRE EKSEMPLER PÅ PODKASTER: Tidsskrift for den norske legeforening: Medisinsk tidsskrift med ulike temaer fra gang til gang. The Brain Science Podcast: Forteller om nye bøker og intervjuer forskere innenfor nevrovitenskap. NRK Ekko: Et samfunnsprogram som sendes mellom 9 og 11, mandag til fredag i NRK P2. To timer med samfunnsstoff, forskning, vitenskap og menneskemøter. Har hatt flere programmer med parkinson som tema. 6 parkinsonposten nr

7 WPC2016 Pub_1page_Avril2014_ :27 PM Page 1 Oregon Convention Center September 20 23, 2016 ATTENDEES WILL INCLUDE Neurologists & Neuroscientists Geriatricians & Family Physicians Nurses & Social Workers Physical, Occupational & Speech Therapists People with Parkinson s disease Care partners & Family Representatives of industry & government The 4 th World Parkinson Congress is a unique international event designed to bring together the full spectrum of people who live with Parkinson s disease and those who serve the Parkinson community. We hope this cross-pollination helps in finding a cure as well as identifying the best treatment practices for people living with Parkinson s. The official language of the WPC 2016 is English. IMPORTANT DATES DECEMBER 7, 2015 Abstract Submission opens JANUARY 11, 2016 Registration and Housing open APRIL 18, 2016 Abstract Submission & Travel Grant Application deadline JULY 5, 2016 Early Registration deadline parkinsonposten nr

8 Freezing f a g a r t i k k e l Har du opplevd at beina ikke vil når du skal begynne å gå? Føttene er som frosset fast i bakken. Etter mange år med Parkinons sykdom er det slik at et flertall av personer med parkinson har opplevd problemer med å få i gang bevegelser. På engelsk kalles dette «freezing», og det er ganske vanlig å bruke denne betegnelsen også i Norge. Av Arnulf Hestnes, overlege og spesialist i nevrologi EKSEMPLER PÅ FREEZING Freezing kan av og til være slik at det ikke er noen bevegelse i det hele tatt eller at man bare blir stående å trippe. Freezing kan også ramme talen, man får ikke fram ord eller klarer bare å gjenta de samme lydene uten å komme videre. Freezing kan føre til problemer med å åpne øynene. Plutselig er øyelokkene er «limt» igjen. Ofte kan man oppleve freezing når man skal begynne å gå, men det kan også skje når man skal skifte retning eller når man nærmer seg et mål. Andre ganger skjer når man nærmer seg en hindring, som når man skal forbi en trang passasje. MEDISINERING De fleste som er plaget med freezing opplever det i off-fase (i de periodene hvor medisinvirkningen er dårlig), men noen kan ha freezing både i on- og off-fase, og noen bare i on-fase. Det er derfor god grunn til å vurdere den medisinske behandlingen ved freezing. Medisinendringer kan hjelpe, men ofte vil det ikke hjelpe å øke medisindosen. Freezing bedres i noen tilfeller av kaffe/koffein. DBS Elektrisk stimulering av hjernen, såkalt DBS, vil som regel gi jevnere effekt mot parkinsonsymptomene enn medisiner, men det er rapporter om at freezing kan bli verre. Det kan i så fall hjelpe å endre måten å stimulerer på, blant annet å bruke lavere stimuleringsfrekvens. KNEP Forskjellige knep for å få i gang bevegelser har vært kjent lenge. Den russiske nevropsykologen Luria beskrev i 1932 i detalj en pasient som ikke kunne starte opp å gå, men som kunne gå trapper uten problemer. Det er også tidlig beskrevet at streker på gulvet er nyttig for å få i gang bevegelse....she would carry in one hand a supply of minute paper balls of which she would now let one drop to the ground; its tiny whiteness immediately «incited» or «commended» her to take a step, and thus allowed her to break loose from the freeze and resume her normal walking pattern Beskrivelse av pasient som får levodopa i boken Awakenings, av nevrolog og forfatter Oliver Sachs Noen personer som opplever freezing har en stokk med pinne nede som kan stilles på tvers. Andre har en pinne i en snor. Det finnes lommelykter som kan lage en strek av lys foran foten og så få bevegelsen i gang. Det er også mulig å få i gang bevegelse ved å begynne alternativt, forsøke å ta et skritt til siden eller bakover. Lydsignaler og melodier som gir rytme for å komme i gang er mye brukt. Noen forteller at de gir seg selv kommandoer, eller at andre gir det; «1-2-3, fremad marsj». Flere har fortalt meg at «Napoleon med sin hær» er en rytmisk og fin sang til å komme i gang med. TEKNOLOGISKE MULIGHETER I vår har jeg på et parkinsonmøte i Stockholm hvor dr. Ceballos-Baumann fra München snakket om freezing, og mye av det jeg skriver om bygger på hans fordrag. Ceballos-Baumann viste blant andre tiltak et system hvor en detektor på fot diagnostiserer freezing og så gir beskjed til en i-pod som gir et lydsignal egnet til å få i gang bevegelse. 8 parkinsonposten nr

9 Uforutsigbar kontroll på bevegelsene Den nederlandske nevrologen Bastiaan Bloem (som dere bør få hørt om anledningen byr seg) viser av og til et videoopptak med en parkinsonpasient som er ganske dårlig og må ha støtte når han går. I filmen blir han hjulpet opp på en sykkel. Når han først er i gang med syklingen er det ingen problemer, han sykler i fine 8-tall og til og med ned en lang, bratt utetrapp. Når han har kommet ned fortsetter han å sykle med full kontroll og lager nye 8-tall. Så sykler han bort til enda en svær utetrapp og ned tappa med full kontroll. Når han etterpå går av sykkelen er han plutselig like bevegelseshemmet som før syklingen startet. f a g a r t i k k e l En annen film som illustrerer det samme kan ses på parkinson.no parkinsonposten nr

10 p o r t r e t t Nesten som NM i li Tekst: Thyra Kirknes Foto: Privat - Når jeg ser tilbake tenker jeg at jeg på mange måter har det bedre nå enn før jeg fikk parkinson. Kunne jeg ha valgt selv, ville jeg likevel valgt bort herr Parkinson, sier Lars Sommervold (55). Noen dager er jo verre en andre, men Lars ønsker sterkt fokus på de gode. Da blir det flest av dem, mener han. 10 parkinsonposten nr

11 vskvalitet Selv om Lars har trappet ned stillingen i Lindorff er han fortsatt ukentlig i Oslo på møter. Så ofte som mulig kombinerer han det med en positiv sosial aktivitet, som å treffe gamle venner. Det er torsdag morgen og to timer siden han våknet på et hotellrom i Oslo. Som vanlig tilbringer han onsdag og torsdag i hovedstaden i forbindelse med jobb. Nesten 8 år etter at han fikk vite at han hadde parkinson jobber han fortsatt i halv stilling i Lindorff. Vedtaket om uføretrygd for de resterende 50 prosentene fikk han fra NAV i juli i år. ET SKRITT FORAN Lars har alltid vært glad i å jobbe og startet sin aller første bedrift som 14-åring. Drømmen ble etter hvert å være gjeldfri som 30-åring og pensjonist som 50-åring. Etter at han gikk av med pensjon skulle han reise rundt og holde foredrag og sitte i noen styrer, men aller mest drive med frukt og grønt. - Men hvordan havnet du i Lindorff i utgangspunktet? Nå åpner han den svarte dokumentmappa som ligger foran han på bordet. I den er det noen visittkort, en blank ruteblokk og penner. Han begynner å tegne og forklare. Lindorff ble stiftet i 1898 av Eynar Lindorff under navnet Creditreformforeningen. parkinsonposten nr

12 p o r t r e t t Han har over 1000 foredrag bak seg gjennom snart 30 år, de bygger på sanne historier fra et langt arbeidsliv og et innholdsrikt privatliv. Ruteblokka er nesten alltid med og aktivt i bruk når Lars skal forklare alt fra avanserte forretningsmodeller og fremtidsplaner for gårdentil dagens gjøremål. Det som startet som et turløpet Våttåkuten i Selbu ved Selbustrand i 1974, utviklet seg for Lars til en intens kamp om tittelen våttåkutkongen, den som har deltatt i løpet flest ganger. I 2013 løp han for 40. gang. Selskapet har vokst fra sin start med et lite kontor i Norge til å bli et ledende Europeisk konsern, representert i 13 land. Lars startet et selskap i 1988 som het Direkte Inkasso (DI). I 1993 fusjonerte DI med Lindorff, og veien gikk raskt til toppledergruppen i konsernet for Lars. Der ble han konserndirektør med ansvar for bank/forsikring og finans. Han ble direktør i Forende Cresco Finans (i dag Lindorff) allerede i en alder av 25 år. Arket på bordet er nå fullt av grafer og modeller. Lars river det av og legger det til siden. På neste side tegner han en stor boks med en liten boks tett inntil. Han forklarer at hans filosofi alltid har vært å sjekke hva alle andre gjør, for deretter å gjøre noe litt annerledes. Han peker og forklarer at de fleste opererer innenfor den store boksen, mens han selv plasserer seg i den lille boksen. Men det holder ikke bare å gjøre noe annerledes, det må også være økonomisk merverdi i prosjektene han begir seg ut på. Med det utgangspunktet innførte Lars den første ringeroboten i inkasso i Norge i Han hadde latt seg inspirere av City Bank i Tyskland, de brukte en robot for å ringe til sine kunder. Ingen hadde til da brukt den innen inkasso. - I 55 prosent av de tilfellene vi forsøkte å få kontakt med folk over telefon var det ingen som svarte. Ved å automatisere slik at saksbehandler ikke ble koblet på før noen tok av røret, sparte bedriften masse penger. FELLES FAMILIEBESLUTNING Hjemme i Lånke i Nord-Trøndelag var kona Bente og barna Maren og Marius som i dag er 29 og 32. Med en så travel jobb ble det lite tid til familien. Lars var til enhver tid booket et år fram i tid, og har vært borte fra veldig mange barnebursdager og skoleavslutninger. Hver julaften hadde familien statusgjennomgang der alle fortalte hvordan de syntes året hadde vært. Et fast punkt på agendaen var også at de skulle bli enige om Lars skulle fortsette i samme jobb eller ikke. Hvis de hadde bedt han om å slutte, hadde Lars funnet en annen jobb. Familien har alltid vært viktigst. Lars legger ikke skjul på at det at han har jobbet så mye også har gitt familien noen muligheter, men det har aldri vært noe pengefokus hos dem. Familien bygget hus i 1983 da Lars tjente kroner i året. Der har skal de bo til de kan flytte inn i barndomshjemmet til Lars neste år. SYMPTOMENE BLIR TYDELIGERE Lars var 47 år og fløy Europa rundt på møter da han merket at det var noe som begynte å skurre. Engelskuttalen hadde aldri vært på topp, men gradvis hadde han begynt å bli mye mer nervøs enn tidligere når han skulle snakke engelsk. Håndskriften ble merkbart mindre og fingrene hoppet ofte over noen taster på PC-en. Lars følte seg rastløs og stadig mer utilpass og begynte å merke skjelving i kroppen. Han kontaktet bedriftslegen og sa han måtte ha sovemedisin. Det fikk han, men det hjalp ikke så mye. Under en ferietur med familien samme år begynte den ene foten å riste så mye at han måtte løpe en 20-minutters tur hver time. Da de kom hjem tok han kontakt med legen som henviste videre. Nevrologen på Levanger sykehus skjønte raskt hva det var. Etter en kort konsultasjon fikk Lars beskjed om å svelge to piller før han skulle gå og hente seg en kaffe, og så komme tilbake om 20 minutter. Tilbake på legekontoret fikk han beskjeden han ikke glemmer med det første: Dette var veldig klart. Jeg kan si med 100 % sikkerhet at du har Parkinsons sykdom. Lars satte seg i bilen utenfor sykehuset og tenkte Hva i all ver- 12 parkinsonposten nr

13 Vin Vinn: Ideen har sin begynnelse fra 2002, der han deltok på en ledersamling og så at en av deltakerne blåste opp en tom pose fra pappvinen. Da skjønte han at det var mulig å gjenbruke sånne poser på en eller annen måte. Gjennomslaget kom i 2006 da han var nær med å gi opp. Peter Oswald ble redningsmannen, og i felleskap laget de verdens første vinmadrass, senere en raftingutgave og i 2009 en båt. Båten består av 145 tomme vinposer. Rica Hell Hotell sender alle tomme vinposer til bruk i dette gjenvinningsprosjektet. den skal jeg gjøre nå? Han hadde ringt Bente, og bestemte seg for å dra innom søsteren May. Så ringte han barna. Han husker at Marens gråt smittet. De sa det ikke, men tankene hos de nærmeste gikk nok til onkelen til Lars som hadde hatt en parkinson pluss diagnose. Onkelen bodde alene og det var moren til Lars som tok seg av han, så de hadde alle levd tett på han da han var veldig dårlig. TRENGTE TID Nedturen i bilen den dagen varte i fem minutter. Så bestemte Lars seg for å begynne å tenke fremover. Det var på tide å begynne å praktisere det han hadde holdt foredrag om og øvd på i 40 år. Han skulle snu det negative til noe positivt. Lars synger alltid når han kjører bil, men på vei hjem fra sykehuset var det bare bilmotoren som lagde lyd. - Situasjonen genererte en form for kraft, jeg hadde ikke tid til å synge. Jeg tenkte på alle foredragene jeg hadde holdt om positivitet og tankesett. Jeg scannet gjennom hele livet fram til nå og prøvde å tenke på hva jeg kunne påvirke fremover. Da jeg gikk ut av bilen var jeg offensiv. Lars visste at jo flere folk han informerte, jo flere spørsmål ville han få. Å svare på dem var bortkasta tid, for han kunne jo ikke vite noe om fremtiden uansett. Derfor ba han Bente, Maren, Marius og May om å vente med å fortelle andre om diagnosen. Spesielt Bente hadde veldig behov for å snakke med noen, men Lars var redd det ville spre seg raskt. Etter 14 dager hadde han lagt en plan og samlet familien på nytt. De fikk nå fortelle om sykdommen til de nærmeste hvis de absolutt måtte, men de fikk beskjed om at den beste måten de kunne hjelpe han på nå var å holde det mest mulig for seg selv. Han ønsket å avvikle en del oppdrag og prosjekter i fred og ro. Parkinsonmedisinene hadde god effekt og bidro til at Lars fikk den tiden han trengte. Han hadde også en annen sykdom, pulssynkron tinnitus. Det brukte han som forklaring, mange hadde jo fått med seg at han hadde vært litt borte. Han ville ikke bli sett på som syk på jobb, og selv om den andre diagnosen også var alvorlig og helt reell, føltes det bedre å fortelle om den enn om parkinson. Noe av det vanskeligste for Lars var å si til moren sin hvilken diagnose han hadde, han visste at hun ville bli veldig lei seg. Stemmen til Lars blir spakere når han forteller at han hadde planlagt å snakke med henne om det i jula 2010, men under middagen sa moren hans høyt at hun var så glad for at ingen av barna hennes hadde fått parkinson. Det gjorde at han utsatte det litt til, men i dag vet hun det. Heldigvis har han et annet sykdomsforløp enn sin onkel. PLACEBOEFFEKT Lars ser tilsynelatende helt frisk ut, og synes heller ikke selv at han har så mange parkinsonsymptomer. Medisinene har god effekt. De største plagene har vært høyre foten som vrir seg mot høyre og nakken som vrir seg mot venstre, ingen lett kombinasjon. I tillegg kommer søvnproblemene. Hadde ikke Lars fortsatt vært i jobb hadde nok ikke nakken plaget han så mye heller. Han setter seg til rette i stolen og peker mot hodet som dreier sakte mot venstre. Når han er i bevegelse merker han ikke noe til det, men med en gang han setter seg ned begynner vridningene. Han bruker mye krefter på å holde igjen. Jevnlig botoxinjeksjoner bøter på problemet, men det er ikke nok. Små tilpasninger i hverdagen hjelper også litt. Ved å sette seg til høyre for de han skal snakke med og litt på skrå på stolen mister han ikke øyenkontakten med de andre. parkinsonposten nr

14 p o r t r e t t Lars sammen med barna Marius (32) og Maren (29) utenfor hovedhuset. De samarbeider både om renovasjonsprosjektet på gården og om firmaet Glade Johan. I 2020 har barndomshjemmet i Hommelvika har vært i Lars sin familie i 200 år. Innen jubileet skal renovasjonsprosjektet være helt ferdig. Faren til Lars het Alf og var Norges eldste travkusk i en alder av 71 år i Her foran hovedhuset. Søvnvanskene har vært det mest plagsomme. Etter flere ulike sovepreparater har han endelig fått det til å fungere med Remeron. Det tok tid og han har prøvd ulike preparater, men denne gangen hadde han bestemt seg for å ikke gi opp. Kroppen hadde vent seg til å våkne klokken tre om natten, og han trengte hjelp til å komme ut av det mønsteret. Han jobbet bevisst i nesten et år med å etablere et nytt søvnmønster. Nå deler han opp en tablett til 5 dager. Selv tror han forklaringene på at det fungerer er psykiske. Det hender stadig oftere at han ikke trenger å ta noen pille, det holder at han overbeviser seg selv om at han har tatt dem. Men hvis han har litt større program en dag tar han en bit for å sikre nok søvn. FRA AKSJER TIL NATURALHUSHOLD Parkinsondiagnosen har også bragt flere positive opplevelser, den førte til at han har kjøpt ut søsknene og begynt å renovere barndomshjemmet. I 2020 har gården vært i familien i 200 år. Etter at han ble bestefar har familien blitt enda viktigere. Renoveringsprosjektet skal være et fundament for barn og barnebarn, noe som ikke forsvinner så lett. Lars finner fram et nytt ark og tegner raskt et kart over tomta med hovedhus, stall og låve. Hovedområdet er på 12 mål og hele gården er på 60 mål. Ambisjonsnivået er høyt og budsjettet er på millioner kroner. Ikke noe vedlikehold er gjort på gården siden 1910, så det er mye å ta tak i. Mens han er i Oslo har han 6 personer i arbeid på tomta. I tillegg til å sette i stand husene har de plantet 500 jordbærplanter, og de har store planer for videre planting. Målet er å være selvforsynt med saft, grønnsaker og bær. I 2018 skal 60-70% av det de spiser i familien være produsert selv. De vurderer høner og kanskje noen andre husdyr, også har de lakserett i fjorden rett ved gården. Som person beskriver Lars seg som nærmere naturalhushold enn aksjer, og er selv inne på at spranget er ganske stort. Økonomi er noe han har interesse for, men han beskriver det mer som et middel for å klare å realisere drømmen om å skape noe. Fokuset på naturen og behovet for å skape noe har blitt mye sterkere etter at han ble syk. Det tror han gjelder flere enn han selv, og han er opptatt av alle kan gjennomføre noe, bare man finner noe som passer med form og økonomi. - Prosjektet jeg er i gang med gjør at jeg i stedet for å våkne om morgenen og tenker på parkinson, våkner og tenker på gården. Før tenkte jeg bare på Lindorff. Jeg kunne hatt banken full av penger når jeg døde, men det er jo null verdi. INVOLVERER HELE FAMILIEN Å ta med barna inn i ulike prosjekter og firmaer har vært naturlig for Lars helt fra de ble gamle nok. De styrer den lille butikken, mens jeg tester produktene for egen del. Maren og Marius eier hver sin del av gården I tillegg har de sammen stiftet bedriften Glade Johan AS, et selskap som skal gjøre andre glad, der Marius er daglig leder og Maren styreformann. Lars har en filosofi om at hvis han plages med noe, må han prøve å gjøre noe med det. Det kan være å utvikle utstyr eller gjøre noe aktivt. Dersom han har prøvd alt uten å lykkes med å rette opp plagen, må han godta den. - Gjør noe med det eller aksepter der. Jeg kan ikke gå rundt og klage hele tiden, det øker smerten og drar humøret ned. 14 parkinsonposten nr

15 p o r t r e t t Derfor fant han opp Warm Neck, en fleecehals som gir varme i nakken og gjør at han slapper mer av. Han ble ordentlig gründer da han fikk varmehalsen ut på markedet i 2012 etter å ha jobbet med utviklingen av den i to år. Hittil har Glade Johan solgt over 1700 av den. - Det er veldig morsomt at den har hjulpet så mange andre også. I høst kommer Warm Back, et varmebelte for nedre rygg, og i tillegg til votter/hansker med varme i. Årsaken er at selv om jeg fryser lettere enn før, ønsker jeg å gjøre de samme tingene. Men selv om det er god stemning og mange positive prosjekter kan det bli for mye business for barna av og til. Da får Lars klar beskjed: I kveld når vi kommer på middag, skal vi ikke snakke om gården og Glade Johan, i dag er det bare middag. PLUSS I KALENDEREN Lars har fått noen reaksjoner på det som folk opplever som overdreven positivitet, og han er klar over at det ikke er sikkert livet blir så rosenrødt som han jobber for. - Man får ikke oppleve alle bekymringene man har. Derfor velger jeg nuet og ser fremover fra det stadiet jeg er på. Jeg vet at alle de 8000 med parkinson har ulike forløp og symptomer og at det er en alvorlig diagnose. Men det man har og ikke kan bli kvitt, må man på en måte akseptere. Helt til forskningen har funnet løsningen. Av og til snur han på situasjonen og tenker at det ikke er Lars som har fått parkinson, men parkinson som har fått Lars. - Da prøver jeg å gjøre det så vanskelig for parkinson som mulig Lars tror han tilfører seg selv dopamin ved å ha et positivt tankesett. Derfor velger han helt bevisst hvem han har rundt seg, og han setter av tid til positive opplevelser. Første bud er at alle dager må inneholde noe positivt, for eksempel tid med de to barnebarna. Nå gleder han seg til å passe Sindre (6mnd) mens Maren klipper seg neste uke. Hver uke avtaler han en lunsjavtale han gleder seg til. Hver måned skal det i tillegg være en aktivitet med veldig stort positivt fortegn. Denne måneden er det konsert med broren til Bente, og neste måned skal han være med på er kamerattreff i Sverige. Konserndirektørstillingen i Lindorff valgte han å gi fra seg i Lars opplever at han fortsatt har en givende jobb med krevende oppgaver. Han er direktør for utvikling, noe som innebærer produktutvikling og relasjonsbygging mot store grupper. Det betyr også at han sitter i styringsgrupper hos DNB og Gjensidige. Hver morgen han ikke skal til Oslo setter han av minst to timer til frokost, kaffe, avis og aksjer. Børsen åpner ikke før 9, så klokka blir fort halv ti før han kommer seg ut døra. For Lars er det som NM i livskvalitet. - For en mann som har dratt ut med flyet klokka 6 og 7 nesten hele sitt voksne liv er det luksus å kunne drikke kaffe og lese avisa hjemme. parkinsonposten nr

16 a r t i k k e l Likepersonsarbeid en arena for erfaringsutveksling Av: Kathrine Veland og Sverre Nilsen En likeperson er en betegnelse på et menneske som allerede har høstet verdifulle erfaringer med selv å ha parkinson eller være pårørende. Likepersonsarbeid er en organisert erfaringsutveksling mellom personer som opplever å være i samme situasjon. Det handler ikke om å finne løsninger for hverandre, men i å kunne møte en lyttende og støttende person som har opplevd noe av det samme som deg. Likepersonsmøter kan foregå én og én eller i grupper. Det kan skje gjennom personlige møter, ved bruk av telefon eller gjennom bruk av internett. Norges Parkinsonforbund har rundt 90 registrerte likepersoner fordelt over store deler av landet. Alle står de klare til å lytte og til å utveksle erfaringer med deg som ønsker det. Mange tilbud Mye av likepersonsarbeidet skjer over telefon, du kan kontakte en likeperson direkte, eller benytte deg av Parkinsontelefonen. I flere av forbundets lokal- og fylkesforeninger finnes det også likepersonstilbud i form av besøkstjenester med hjemmebesøk, treningsgrupper, yngregrupper, studieringer og andre møter med erfaringsutveksling. Ta kontakt med din lokal- eller fylkesforening for å finne ut mer om deres aktiviteter. SYSTEMATISK ERFARINGSUTVEKSLING Eilif Nordseth er leder av likepersons- og aktivitetsutvalget i forbundet. Han har selv erfart at selv om sykdommen oppleves forskjellig fra person til person, så er det mange likhetstrekk. - Likepersonsarbeid er erfaringsutveksling satt i system. Forbundet legger til rette for godt organiserte aktiviteter og tilbud ved hjelp av registrerte likepersoner som påtar seg oppgaver. Det forhindrer selvfølgelig ikke at jeg som privatperson kan kommunisere med andre likesinnede, understreker Eilif. ORGANISERING Likepersonarbeidet tilpasses lokalt både i forhold til foreningenes virksomhet, georgrafi og de enkelte likepersonenes ønsker. Besøkstjeneste har vært en suksess noen steder i landet, mens andre har arrangert medlemsmøter med erfaringsutveksling. Noen arrangerer møteplasser der pårørende og brukere kan møtes hver for seg. 16 parkinsonposten nr

17 f a k t a Hva er likepersonsarbeid? Likepersonsarbeid handler om møter mellom mennesker som opplever å være i samme livssituasjon og hvor samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene i mellom. a r t i k k e l parkinsonposten nr

18 a r t i k k e l Parkinsontelefonen Ringer du Parkinsontelefonen treffer du både likepersoner med parkinson og pårørende likepersoner. De bruker sin egen erfaring og kunnskap til å hjelpe andre, er gode lyttere og har tid til å høre på deg. Det du måtte ønske å fortelle til operatørene på Parkinsontelefonen vil bli mellom deg og den du snakker med. telefonen omgangskrets parkinson? n være en god hjelper og m har parkinson og deg årørende. Parkinsontelefonen tilbyr egne temadager, hvor du kan snakke med likepersoner som har parkinson eller er pårørende, har erfaring med parkinson pluss, er yngre eller opererte. Du får alle dager svar på spørsmål om det å leve med sykdommen. Kommende temadager på Parkinsontelefonen kan du finne på parkinson.no/parkinsontelefonen. r for deg! Har du eller noen i din omgangskrets parkinson? Parkinsontelefonen kan være en god hjelper og støtte både for deg som har parkinson og deg som er pårørende. Vi er her for deg! parkinsonposten nr

19 Hvis man ønsker kontakt direkte med en likeperson uten å gå på møter kan man se på listen som ligger ute på parkinson.no/ likepersoner De har sagt seg villige til å bli kontaktet. For enkelte er det enklere å ta kontakt med en de ikke kjenner og er langt borte, enn å ta kontakt med en likeperson i samme kommune. Norges Parkinsonforbund samarbeider med fylkes- og lokalforeningene om å videreutvikle likepersonsarbeidet, slik at hele landet skal få et godt tilbud. Likepersoner i Norges Parkinsonforbund gjennomgår opplærings- og kvalifiseringskurs, og slike kurs tilbys 1-2 ganger i året. a r t i k k e l HVEM KAN BLI LIKEPERSON? En likeperson bør være en god lytter, og bør ha et bearbeidet forhold til sin egen situasjon, slik at en ikke blir overveldet i møtet med andres erfaringer. Men det er også viktig at likepersonene opplever at de sikker igjen med noe. Eilif forteller at det er en god opplevelse å kunne være en støtte for andre, og at det er fint å se at egne erfaringer og tanker kan komme andre til nytte. Det neste kurset avholdes i Bergen november. Medlemmer som er interessert i å bli likepersoner, kan ta kontakt med styret i nærmeste lokal- eller fylkesforening. Det er de som har oversikt over det lokale behovet og melder nye potensielle likepersoner på kurs. Studiering I løpet av 2015 kommer en ny mal for studieringer/samtalegrupper for personer med parkinson. Registrerte likepersoner kan sette i gang lokale studieringer der man møtes i en gruppe på ca. 5-8 personer. Gjennom fire samlinger deler man erfaringer ut fra de ulike temaene i studieringen, som for eksempel «ikke-motoriske symptomer» og «trening og rehabilitering». Det finnes også en egen mal for pårørendegrupper. Interesse for å delta i studieringer kan meldes til lokal- og fylkesforeningene. f a k t a Vil du ha kontakt med en likeperson? For å finne en likeperson i nærheten av deg. Se parkinson.no/likepersoner. parkinsonposten nr

20 f a g a r t i k k e l Trening lønner seg med parkinson! Tekst: Audun Myskja og Gro Hege Ludvigsen Det er godt dokumentert at trening er gunstig for å opprettholde et godt funksjonsnivå for personer med parkinson. Vi vet fra forskning at faktorer som er påvirkbare av trening er; utholdenhet, muskelstyrke, bevegelighet, koordinasjon og balanse. Ut fra dette er det ingen tvil om trening kan anbefales til alle med parkinson. Til deg som i dag er aktiv og driver din form for trening som du trives med, så er budskapet: - Bare fortsett med det du gjør, fysisk aktivitet blir aldri feil! Men spørsmålet er om vi kan finne treningsformer som adresserer utfordringene til Parkinsondiagnosen mer spesifikt? Et annet sentralt spørsmål er hvilket behov for trening har personer med parkinson i ulike stadier av sykdomsutviklingen? Hvis man går til den internasjonale litteraturen finner vi mye dokumentasjon på ulike treningsformer som har vært prøvd ut for personer med parkinson: blant annet styrketrening, balansetrening, aerobic, gange på tredemølle og boksing. Mange har erfart at dans hjelper, og til og med tango er prøvd ut. Det er også noen bevegelsestradisjoner fra Østen som Tai chi og Qi gong. Få av studiene møter imidlertid de strengeste kravene til forskning, der en forlanger at det skal foreligge en kontrollgruppe som gis et annet aktivitetstilbud. Fagmiljøet internasjonalt sier derfor at det er et kunnskapsbehov på dette området. METODE: DELTAKERE Vi har intervjuet og testet personer med Parkinsons sykdom som er hjemmeboende og trener i organiserte treningsgrupper på Levanger, Steinkjer, Ski og Oslo. Deltagerne er rekruttert først og fremst gjennom parkinsonforeningen lokalt, men også via anbefalinger fra helsepersonell. Gruppa i Levanger ble startet opp med dette prosjektet, gruppa i Steinkjer har drevet i ett og et halvt år, mens gruppa i Ski har hatt ukentlig treninger i syv år. Vi har også intervjuet og testet 4 personer i Trøndelag (Levanger og Steinkjer) som ikke deltar i treningsgrupper, men som er aktive med å trene selvstendig eller i andre treningsgrupper. Totalt har 49 personer vært med i prosjektet, men vi har særlig fokusert på gruppen i Levanger, med 20 deltakere. Alle deltagerne har Parkinsons sykdom som diagnose, men mange har også andre tilleggsdiagnoser. Vi har valgt å inkludere alle som ønsket å delta i undersøkelsen, uavhengig av funksjonsnivå og andre diagnoser. Vi har testet alle 19 som deltok i gruppetrening i Levanger, 8 av 9 deltagere i Steinkjer og 12 av 13 som trente aktivt i Ski ved undersøkelsestidspunkt. Aldersspennet varierte fra 53 til 83 år ved oppstart i Noen har fått diagnosen samme år andre har levd med parkinson i minst 25 år. Funksjonsnivået på deltagerne varierer mye. Den sprekeste deltager er maratonløper, mens den fysisk svakeste er avhengig av rullator for å gå. METODE: HVA HAR ØVELSENE HATT FOKUS PÅ? Stikkord for gruppetreningen som prøves ut i Levanger er flyt, store bevegelser, koordinasjon og balanse, hensikten er å trene både musklene i kroppen og hjernen samtidig. Treningskonseptet er utviklet av lege Audun Myskja som har mange års erfaring med hva som er problemet og hva som fungerer for personer med Parkinsons sykdom. Øvelsene som er valgt er basert på hans erfaringer - noen av øvelsene er hentet fra østlige treningstradisjoner, noen fra fysioterapi, noen ligner treningsopplegget LSVT. En del øvelser kan ligne vanlige treningsøvelser, men de utføres med forskjellig rytme og med en spesiell pusteteknikk. Audun Myskja har også laget en video som viser hvordan alle øvelsene utføres i praksis. Ved parkinson vil redusert dopaminproduksjon i hjernen føre til at nerveimpulsene som styrer bevegelse endres. Øvelsene griper tak i de viktigste problemene for mange med parkinson og adresserer ulike deler av kroppen. Til sammen utgjør øvelsene en helhet, men man trenger ikke nødvendigvis gjøre alle øvelsene hver gang. Dette er øvelser som alle kan gjøre hjemme plukk ut noen øvelser hver dag, eller gjør mange en dag eller to i uka. Øvelsene har ikke fokus på å trene styrke - mange vil derfor ha godt utbytte av å trene styrke eller praktisere andre treningsformer i tillegg til disse øvelsene. For de med dårligst funksjon er øvelsene så krevende at de gir en styrkeeffekt. Noen bevegelser gjentas mange ganger og repetisjon av bevegelser er ofte vanskelig for parkinson. En må derfor passe på å få nok variasjon. I gruppetreningen i Levanger inngår også en sekvens med stemmetrening. Vi har lagt vekt på å få stemmetrening med i programmet fordi redusert stemmevolum, endret rytme og/eller redusert artikulasjon tidlig blir et problem for personer med parkinson. 20 parkinsonposten nr

21 TRENINGSPRINSIPPER FLYT I KROPPEN - Mange av øvelsene er rettet mot å skape flyt i kroppen. Her blir det litt samme prinsippet som ved dans. En lager en serie av bevegelser som smører maskinen og får bevegelsene til å gli lettere. Pusteteknikken er også med på å skape flyten. STORE BEVEGELSER - Alle øvelsene skal gjøres med store og gode bevegelser. Ved parkinson har bevegelsene lett for å bli små og ofte trippete, derfor må du hele tiden tenke på å gjøre bevegelsene større enn det som føles naturlig for deg. f a g a r t i k k e l STREKK I KROPPEN - Det er mange av øvelsene som innebærer strekk av kroppen. For parkinson er det veldig viktig å beholde en oppreist stilling og ikke falle sammen i overkroppen. Her er styrking av skuldermuskulatur og det å bevare en oppreist holdning og bevegelighet i skuldre viktig. Det er viktig å fylle rommet rundt deg og ta ut bevegelsene i alle leddene. KOORDINASJON AV KROPPEN - Noen av øvelsene innebærer mange bevegelser samtidig, slik at både over og underkroppen beveges på forskjellig måte. Dette er god hjernetrim og viktig for å beholde fleksibiliteten i bevegelsene og evnen til å gjøre flere ting på en gang. BALANSEN I KROPPEN - Ved parkinson er balanseorganene påvirket. De forteller oss hvor kroppen til enhver tid befinner seg og redusert balanse og fallproblemer er et stort problem når sykdommen har utviklet seg. Mange av øvelsene trener balansen på ulike måter og det er viktig at å tørre utfordre balansen uten å falle. Det er viktig at hver enkelt deltager kjenner sitt funksjonsnivå og ikke overdriver øvelsene i starten. Samtidig er øvelsene slik at man selv kan øke vanskelighetsgraden ved å bøye ned i bena eller øke utslaget i bevegelsene. PUST Pusteteknikker er en viktig del av treningen. parkinson påvirker også pustemuskulaturen slik at man ofte puster overfladisk med liten utvidelse av brystkassen. Dette er noe man selv ikke legger merke til, fordi man har stor reservekapasitet i lungene og først merker pusteproblemer når lungevolumet blir halvert. Selv om parkinson ikke direkte reduserer lungevolum, er det viktig å opprettholde en god lungefunksjon og trene på pusten. Ett av de objektive målene på treningen, er nettopp å måle eventuell volumendring av brystkassa på innpust og utpust. Alle øvelsene er derfor ledsaget av et fokus på pusten. En del øvelser skal gjøres med dobbel -bevegelse og dobbel -pust inn og deretter ett langt utpust, dette øker oksygenopptaket. Noen andre øvelser har reversert pusten slik at man puster motsatt av det som kan føles naturlig. parkinsonposten nr

22 f a g a r t i k k e l Resultater Redusert smerte og stivhet og forbedret følelsesmessig velvære Parkinsonsforbundets treningsprosjekt i Levanger viser at gruppetrening gir gode resultater på mange områder både fysisk og psykisk. Testresultatene etter 3 måneders trening viste at det gjorde en forskjell å komme i gang i en organisert treningsgruppe med tilpassede øvelser. Deltagerne opplevde at kroppslig ubehag, spesielt smerter og stivhet ble redusert. De opplevde også at følelsesmessig velvære ble forbedret etter tre måneders deltagelse. Disse forbedringene var statistisk signifikante. Gangfunksjon var for mange forbedret etter en tre måneder treningsperiode. De som i utgangspunktet gikk uten problemer hadde naturlig nok ingen endringer. Dette er gode resultater når vi vet at oppstart for treningsperioden var i august og retestingen ble gjennomført i desember. En periode på året da mange ellers blir mindre aktive og mer stillesittende. Stemmetrening blir prioritert Vi vet at mange med parkinson sliter med lav stemme og ofte også utydelig uttale. Dette gir ofte begrensninger i det sosiale liv. Det var derfor lagt inn en bolk med stemmetrening i treningsprogrammet. I Levanger ble stemmetreningen ledet av en musikkpedagog. Stemmetreningen ble opplevd som veldig fin og nyttig og mange deltagere framhevet den som spesielt god. Deltagerne opplevde likevel ikke at stemmen hadde forbedret seg merkbart som et resultat av øvelsene. Vi hadde ikke objektive mål på stemmefunksjon, men målte endringer bevegelighet i brystkassen ved inn-og utpust (thoraks-ekskusjon). Her var det ingen endringer. Systematisk stemmetrening oppleves likevel som viktig for personer med parkinson også blant de som har tilfredsstillende tale. De fleste ser lyst på fremtiden Fra litteraturen vet vi at en stor andel personer med parkinson opplever seg som deprimerte. I undersøkelser er det rapportert at andelen med kliniske depresjoner varierer fra 20% og opp mot 50%. Blant de som deltok i treningsgruppene på Steinkjer og Levanger over tid var depresjon nesten helt fraværende. Bare to deltagere (10%) skåret testen MADRS slik at de vurderes som deprimerte. Testen Herth Hope viste at deltagerne hadde positive forventninger til fremtiden til tross for Parkinsons sykdom. 22 parkinsonposten nr

23 Det sosiale er viktigst I de to treningsgruppene var det stor spredning i funksjonsnivå. Dette var utfordrende for instruktørene og krevde spesiell tilretteleggelse av treningen. De fleste deltagere fremhevet likevel betydningen at alle i gruppa hadde samme diagnose. Deltagerne la også vekt på at de fikk nyttige tips fra hverandre i forhold til medisinering og hverdagsutfordringer. Noen av deltagerne sluttet i treningsgruppene i perioden. De fleste av de som sluttet hadde vansker med å følge treningen av ulike grunner. Det var også deltagere med som skåret testene dårlig og som var preget av sin sykdom, men som klarte å fortsette å delta i gruppetreningen. De aller fleste vektlegger betydningen av at treningen er spesielt tilpasset parkinsons og at de får trene med likesinnede. f a g a r t i k k e l Prosjektet i Levanger har fått fram kunnskap om hva som motiverer deltagerne til å fortsette å trene i grupper. Instruktørene vil alltid være viktige og opplevelsen av å mestre øvelsene er grunnleggende. Kunnskap om at trening er viktig for å bremse utviklingen av sykdommen ligger i bunn hos den enkelte, men det sosiale samholdet er for mange av deltagerne avgjørende for at de kommer seg på fellestrening en gang i uka. Hjemmeøvelser blir det lite av Deltagerne fikk en video der øvelsene var demonstrert og de ble oppfordret til å trene systematisk hjemme. De førte også treningsdagbok i en 3 måneders periode. Undersøkelsen viste at mange er flinke til å gå turer, men det var bare noen få som klarte å drive systematisk trening med øvelser hjemme. Organisert oppfølging gjennom treningsgrupper er antagelig nødvendig for at de fleste skal opprettholde funksjon etter som sykdommen utvikler seg. To og fire år etter var gangfunksjon uendret Etter to og fire år ble deltagerne testet på nytt med alle testene. Testene der deltagerne selv skulle rapportere sin egen opplevelse av funksjonsnivå FES-I og PDQ-39 gav følgende resultat: Deltagerne var blitt mer redd for å falle, de opplevde redusert mobilitet og en del aktiviteter i dagliglivet var blitt vanskeligere å gjennomføre. Testen som måler utviklingen av sykdommen UPDRS-motorisk viste da også at en del av deltagerne testet dårligere på denne testen to år etter. Dette er å forvente da vi vet at Parkinsons sykdom utvikler seg over tid. De objektive fysiske testene som målte gangfunksjon og balanse TUG og 2-min kneløft viste imidlertid uendret funksjon. Deltagerne presterte like godt på disse testene to år etter. Dette viser at trening nytter og er viktig for å opprettholde gangfunksjon. KONKLUSJON Prosjektet har vist at gruppetrening gir gode resultater både fysisk og psykisk. Deltagelse i treningsgruppe i tre måneder gav deltagerne reduserte smerter og stivhet i kroppen og de opplevde forbedret følelsesmessig velvære. Til tross for at Parkinsons sykdom utvikler seg over tid, presterte deltagerne like godt på testene knyttet til gangfunksjon og balanse to år etter. Det er også oppsiktvekkende at de aller fleste deltagerne har god psykisk helse og er lite deprimerte. Mange deltagere framhever også det sosiale samholdet i tilknytning til treningsgruppene som viktigst. De aller fleste vektlegger betydningen av at treningen er spesielt tilpasset diagnosen Parkinsons sykdom og at de får trene med likesinnede. Resultatene fra undersøkelsen er et godt argument for at kommunene rundt om i landet bør gi denne gruppen et tilbud i egne treningsgrupper. parkinsonposten nr

24 f a g a r t i k k e l OM LEVANGERPROSJEKTET Ansvarlig for prosjektet var lege Ph.d. Audun Myskja i samarbeid med fysioterapeut Gro Hege Ludvigsen og ansatte i kommunen. Prosjektet startet opp i september 2011, med ukentlig trening på 1 time. Treningen ble evaluert i desember 2011, desember 2012, desember 2013 og desember Gruppen i Levanger er organisert som et samarbeid mellom Levanger kommune og Nord-Trøndelag Parkinsonforening. Prosjektet inngår som en del av to større prosjekter i Norges Parkinsonforbund som har fått økonomisk støtte fra Extrastiftelsen. Deltagerne fikk også øvelser for hjemmetrening. For å måle effekten av treningen ble deltagerne testet med en rekke standardiserte tester som målte det objektive funksjonsnivå og selvopplevd helse. Testene ble gjort før oppstart av treningsgruppa, etter tre måneders treningsperiode og to år etterpå. Treningsgruppa i Levanger blir ledet av fysioterapeut Margreet Hartmann, ansvarlig for stemmetrening er Bente Steensgaard. Foreløpig bestemt varighet til september Audun Myskja er overlege, spesialist i allmennmedisin, Fellow i nevrologisk musikkterapi, Forfatter og musiker, med utstrakt foredrags- og kursvirksomhet i inn- og utland. Han har skrevet en rekke fagbøker og har vunnet Den Norske Lægeforenings kvalitetspris for arbeid med musikk i medisinen. Gro Hege Ludvigsen er nå nyutdannet fysioterapeut (turnuskandidat). Hun har skiftet fagområde, og har tidligere masterutdanning som sivilagronom (UMB) og toksikologi fra UiO. Og jobbet i mange år som seniorforsker ved Bioforsk i Ås der problemstillingene var landbruksforurensing, vannkvalitet og sprøytemidler. Testbatteriet Følgende tester gjennomføres før og etter treningsperioden 1. PDQ39 (Parkinson Disease Questionary 39). Skjemaet har 39 spørsmål og er laget spesielt for parkinsonspasienter. Det måler hvordan det er å leve med parkinson og din egen opplevelse av problemene sykdommen medfører. 2. FES-I (Redsel for å falle). Dette er 10 spørsmål om hvor redd du er for å falle i ulike situasjoner. Gir et godt bilde av fallrisiko som kan øke pga parkinson. 3. UPDRS (Unified Parkinson Disease Rating Scale): motorisk del og Hoehn&Yahr stadium. Dette bruker legene for å vurdere hvor langt Parkinsons sykdom har utviklet seg. Omfatter vurdering av tale, skjelving, rigiditet (stivhet), bevegelse med mer. Hoehn&Yahr stadium fylles ut på bakgrunn av UPDRS. 4. MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale). 10 spørsmål som kartlegger grad av depresjon. 5. Herth Håp Indeks. 10 enkle spørsmål som kartlegger forventninger til framtiden. 6. TUG (Time Up & Go) Innebærer å reise seg fra en stol, gå 3 meter, snu og sette seg igjen. Man har en prøverunde og tar så tiden to ganger. 7. To minutter kneløft. Innebærer å gå på stedet med høye kneløft i 2 min. Man teller hvor mange doble kneløft hver enkelt klarer. 8. Thoraks-ekskusjon. Innebærer at man måler omkrets av brystet (under armhulen) ved innpust og utpust og ser hvor stor forskjellen er. Det vil også bli utført gruppeintervju, såkalt fokus-intervju der målet er å få fram deltagernes opplevelse avtreningene: Hva er bra? Hva kan gjøres annerledes? Det settes også fokus på betydningen av samhandling i gruppa og hvordan deltagerne opplever en diagnose-spesifikk treningsgruppe. 24 parkinsonposten nr

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

KJENNER DU PARKINSON?

KJENNER DU PARKINSON? KJENNER DU PARKINSON? Norges er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. Norges arbeider for at alle som er berørt av parkinsonisme

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder.

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder. CASE 1 "LISE" FÅR PARKINSON I UNG ALDER - ER BOSATT I KOMMUNE X Lise 38 år oppdager tiltagende smerte i den ene skulderen. Småbarnsmoren tror smertene kommer av amming i feil stilling, eller kanskje at

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Styrke og balansetrening for eldre

Styrke og balansetrening for eldre Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag Lysbilde 1 VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for dagen i dag Ha bestemt tema for gruppesamlinger fremover Gitt dere

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016

POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016 POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016 JOMFRUREISER NORGES LEDENDE ARRANGØR AV TEMAREISER FOR JENTER Jomfrureiser arrangerer temareiser for jenter med fokus på glede, fellesskap og aktivitet.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør.

Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør. Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør. Praktisk informasjon Vi begynner all aktivitet 9.30. Barnehagen åpner 7.45 og stenger 16.40 30.10-15 er det planleggings

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer