VURDERING AV RESIPIENTFORHOLD OG VANN- OG AVLØPSLØSNINGER I HYTTEFELTET LØYNING / TOREKOVEN, ODDA KOMMUNE Statusrapport og forslag til

Transkript

1 VURDERING AV RESIPIENTFORHOLD OG VANN- OG AVLØPSLØSNINGER I HYTTEFELTET LØYNING / TOREKOVEN, ODDA KOMMUNE Statusrapport og forslag til avløpsløsninger for 355 hytter og 5-10 boliger. Dato:

2 Vurdering av resipientforhold og vann- og avløpsløsninger i hyttefeltet Løyning / Torekoven II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Odda kommune Rapportnavn: Vurdering av resipientforhold og vann- og avløpsløsninger i hyttefeltet Løyning / Torekoven, Odda kommune Utgave/dato: Arkivreferanse O: \05_Dokumentproduksjon\Rapport Oppdrag: Statusrapport og forslag til avløpsløsninger for 355 hytter og 5-10 boliger Oppdragsbeskrivelse: Vurdering av resipientforhold og vurdering av alternative lokale avløpsløsninger Oppdragsleder: Per I. Kraft Medarbeider: Ine Hovi Kvalitetssikring: Knut Robert Robertsen Fag: VAR Asplan Viak AS Odda kommune Asplan Viak AS

3 Vurdering av resipientforhold og vann- og avløpsløsninger i hyttefeltet Løyning / Torekoven III FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Odda kommune for å vurdere resipientforhold og vann- og avløpsløsninger innenfor nedbørfeltet til Løyningsvatnet. Torstein Backer-Owe har vært Asplan Viak sin kontaktperson for oppdraget. Per I. Kraft har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ine Hovi og Knut Robert Robertsen har vært medarbeidere i oppdraget. Ås, Per I. Kraft Oppdragsleder Ine Hovi Medarbeider Knut Robert Robertsen Kvalitetssikrer Odda kommune Asplan Viak AS

4 Vurdering av resipientforhold og vann- og avløpsløsninger i hyttefeltet Løyning / Torekoven IV INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNNSMATERIALE OG METODIKK ANTALL BOLIG- OG HYTTE-ENHETER STATUS FOR VANN- OG AVLØPSLØSNINGER Gjeldende bestemmelser Størrelse og bruk Vannforsyning Avløp Fremtidige ønsker om sanitær standard Investeringer i vann og avløpsløsninger RESIPIENTFORHOLD Nedbørfelt og brukerinteresser Vannkvalitet GENERELT OM VANNKVALITETEN VANNKVALITETEN I VANNKVALITETEN I Oppsummering av vannkvaliteten i Løyningsvassdraget og vurdering av Løyningsvatnet som resipient for avløpsvann NATURGRUNNLAG AKTUELLE LØSNINGER FOR VANNFORSYNING AKTUELLE LØSNINGER FOR AVLØP Vurdering av avløpsløsninger for hytter og boliger rundt Løyningsvatnet LOKALE AVLØPSANLEGG FELLES LOKALE AVLØPSANLEGG FELLES AVLØPSANLEGG MED TILKNYTNING TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT Utslipp av næringsstoffer ved ulike avløpsløsninger Vannkvalitet i Løyningsvatnet kontra utslippsmengder Utslipp av bakterier og smittestoff fra lokale avløpsanlegg Forventet renseeffekt og utslippskonsentrasjoner fra ulike avløpsløsninger KOSTNADSBEREGNINGER Gråvannsanlegg for enkelthytte Gråvannsanlegg for inntil 50 hytter Tilknytning til kommunal avløpsledning Tilknytning til kommunale vann- og avløpsledninger Biologisk/kjemisk renseanlegg Oppsummering kostnadsoverslag LOKALE AVLØPSLØSNINGER I FORHOLD TIL SONEINNDELING Hyttefelt uten veiforbindelse Hyttefelt med veiforbindelse ORGANISERING, DRIFT OG FINANSIERING Separate avløpsanlegg Felles separate avløpsanlegg Tilknytning til kommunalt ledningsnett Ulike finansieringsmodeller REFERANSER TIL TILSVARENDE PROSJEKTER OPPSUMMERING / DISKUSJON KONKLUSJON / ANBEFALINGER FORSLAG TIL VIDERE ARBEID Odda kommune Asplan Viak AS

5 Vurdering av resipientforhold og vann- og avløpsløsninger i hyttefeltet Løyning / Torekoven V VEDLEGG VEDLEGG NR 1: SONEKART: FORSLAG TIL LOKALE AVLØPSLØSNINGER VEDLEGG NR 2: OVERSIKTSKART BOREBRØNNER VEDLEGG NR 3: AKTUELLE AVLØPSLØSNINGER FOR HYTTER VEDLEGG NR 4: SPØRRESKJEMA TIL HYTTEEIERNE VEDLEGG NR 5: SKISSEPROSJEKT V.A.R. SELJESTAD/SOLFONN AVLØPSANLEGG. TEGNING NR 101. Odda kommune Asplan Viak AS

6 SAMMENDRAG Denne rapporten omfatter en vurdering av alternative vann- og avløpsløsninger for hyttefeltet Løyning i Odda kommune. Formålet er å utrede og presentere aktuelle løsninger, som vil kunne dekke de eksisterende og fremtidige ønsker for sanitær standard i hyttefeltet. Økt sanitær standard på hyttene har ført til økte, ukontrollert utslipp i hyttefeltet. Kommunen ønsker å sikre vannforsyningen og å rydde opp i avløpsforholdene i området. Reguleringsbestemmelsene for Løyning-Torekoven sier at hyttene skal ha biologisk toalett. Det er ikke tillatt å legge inn vann på hyttene, og eventuelle utslippsledninger (f.eks fra kjøkkenbenk og utslagsvask) skal ledes til slamavskiller og filterkum for rensing før utslipp til terreng. Resultater fra spørreundersøkelse Høsten 2007 ble det gjennomført en omfattende spørreundersøkelse om vann- og avløpsløsninger blant hytteeierne på Løyning. Totalt ble det sendt ut 365 spørreskjema til eksisterende hytter/boliger i området, samt et forenklet skjema til 23 eiere av ubebygde tomter. Spørreundersøkelsen ble komplettert med registreringer fra befaring i felt. Totalt ble det registrert innlagt vann i 74 % av hyttene. Vannforsyningen kommer hovedsakelig fra borebrønner i fjell. 218 eiere har kommentert vannkvaliteten, og 85 % av disse mener at kvaliteten er god. De aller fleste hyttene har separat toalettløsning (biodo, forbrenningstoalett), og dette er en løsning som hytteeierne synes fungerer bra. Hovedtrenden er at gråvann (vann fra bad og kjøkken) slippes direkte til terreng. Flere av de nyere hyttene er tilknyttet en renseløsning hvor avløpsvannet ledes med selvfall til en slamavskiller og videre til en filterkum med sand eller Lecamateriale. Dette er en renseløsning som kun er beregnet og godkjent for hytter uten innlagt vann. Når det gjelder fremtidige ønsker for sanitær standard på hyttene, så oppgir 80 % av hytteeierne på Løyning at de ønsker å ha vann lagt inn i hytta. Ut fra spørreundersøkelsen synes dagens vannforsyning fra private brønner å fungere bra. Omtrent halvparten av hytteeierne oppgir at de ønsker vannklosett og et felles system for bortledning av avløp. Svært mange har imidlertid kommentert at valg av avløpsløsning vil være et kostnadsspørsmål. Hytteeierne har lagt ned betydelige investeringer i eksisterende vann- og avløpsløsninger i området. Våre beregninger viser at det er investert ca. 4,7 mill. kroner i vannforsyning og ca. 12 mill. kroner i avløpsløsninger. Naturgrunnlag og vannkvalitet Hyttefeltet på Løyning er preget av mye fjell og mange fuktige søkk. Ut fra kvartærgeologiske kart og befaring i felt, er det få steder i området hvor man finner løsmasser som er egnet for lokal rensing av avløpsvann. Kun avsetningene i nordenden av Løyningsvatnet vurderes som egnet til infiltrasjon av alt avløpsvann (Ref. rapporten: Avløpsløsning for hyttefelt ved Løyning, datert ). To av fem vannprøver som ble tatt i tilløpsbekkene til Løyningsvatnet i 2007 viser forhøyede verdier for fosfor og nitrogen (tilsvarende tiltaksklasse 3 og 4 i henhold til SFT sin klassifisering for vannkvalitet i ferskvann). Fosfor er en begrensende minimumsfaktor for algevekst i ferskvann. Vannkvaliteten i resipientene er forøvrig klassifisert som gjennomgående god til meget god. Nedbørfeltet til Løyningsvatnet er stort (ca 55 km 2 ), og 1

7 vannføringen i hovedvassdraget er høy, noe som medfører at næringsstoffer og bakterier raskt blir fortynnet. Sett i forhold til forventet naturtilstand for Løyningsvatnet, er det både i 1996 (NIVA) og i 2007 (Asplan Viak) påvist noe økt begroing av alger i elva nedenfor innsjøen. Bakteriologiske og kjemiske analyser av vann fra 17 utvalgte fellesbrønner (prøvetatt rett etter påskeuka 2008), indikerer at drikkevannskvaliteten i området i hovedsak er akseptabel. Det ble påvist en sterkt forurenset brønn. Gjennom spørreskjema og feltregistreringer er det avdekket at mange av hyttene mangler avløpsanlegg, eller har mangelfulle anlegg i henhold til dagens krav. Dette utgjør en risiko for brønnene, og resultatene understreker at det er et behov for opprydning og kontroll av avløpsanleggene i området. Forekomst av koliforme bakterier, forhøyet kimtall og nitrogen vil endres ved opprydding i avløpsforholdene. I 10 av 17 brønner er innholdet av jern og/eller mangan over grenseverdier i Drikkevannsforskriften. Grenseverdiene for jern og mangan i Drikkevannsforskriften er fastsatt ut fra et bruksmessig perspektiv, og i følge forskning skal det ikke være skadelig å innta vann med høyt manganinnhold (<1000µg/l) over en kortere periode (inntil 10 døgn). Barn under 6 år bør ikke innta vann med høyt innhold av mangan (>300 mg). For enkelte av brønnene bør det installeres anlegg for jern/manganfjerning. Aktuelle løsninger Avkloakkering til kommunalt ledningsnett, kontra lokale avløpsløsninger (for en eller flere hytter) er vurdert i rapporten. Dersom eksisterende brønner, Løyningsvatnet og Løyningselva skal benyttes som drikkevannskilde for hyttene i området, må eventuelt utslipp av avløpsvann innad i hyttefeltet begrenses til utslipp av renset gråvann (fra bad og kjøkken). Dette setter krav til separering av avløpsvannet (i form av biologisk toalett eller forbrenningstoalett) og installering (evt. oppgradering) av renseanlegg for gråvann. Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av estimerte kostnader for de ulike avløpsløsningene som er aktuelle å benytte på Løyning. Ved beregning av alternativ 3 og 4 (kommunal tilknytning) er det forutsatt at 70 % av hyttene på Løyning ønsker tilknytning til kommunalt ledningsnett. Alternativ Løsning (ikke i prioritert rekkefølge) 1. Gråvannsanlegg for enkelthytte** Anslått kostnad per hytte (kr) inkl. mva ,- 3437,- Anslått driftskostnad per år per hytte (kr) inkl. mva. 2. Gråvannsanlegg for 50 hytter ,- ( *) 2875,- 3. Kommunal tilknytning (avløp) ,- ( *) 3336,- 4. Kommunal tilknytning (vann og ,- ( *) 4740,- avløp) 5. Biologisk/kjemisk renseanlegg (alt avløpsvann) 50 hytter ,- ( *) 3000,- * Tilleggskostnad ved behov for privat pumpestasjon. ** Anlegget må dimensjoneres etter bruk og størrelse på hytta. Eksempelet er dimensjonert for hytte med inntil 6 sengeplasser og inntil 90 bruksdøgn per år. Alternativ 1, lokalt gråvannsanlegg for enkelthytte, baserer seg på bruk av separat toalettløsning (biologisk/elektrisk toalett) på hyttene. Alternativet vil medføre kortere ledningsnett og mindre terrenginngrep, men krever mer egeninnsats fra den enkelte hytteeier i forbindelse med oppfølging av anlegg og tømming av slam på hytter uten bilvei. Den enkelte hytteeier er ansvarlig for utbygging og drift av anlegg. Flere av de nyere hyttene vil 2

8 ved en oppgradering/utvidelse av eksisterende avløpsløsning kunne få et avløpsanlegg som er godkjent i henhold til dagens krav. Løsningen vil medføre flere lokale utslipp av renset avløpsvann innad i hyttefeltet. Alternativ 2, felles lokale gråvannsanlegg, baserer seg (som alternativ 1) på bruk av separat toalettløsning (biologisk/elektrisk toalett). Alternativet vil medføre lengre ledningsfremføring (kostnader til oppsamlende ledningsnett innad i hyttefeltet vil bli tilsvarende alternativ 3, 4 og 5). Utslipp av renset avløpsvann vil foregå samlet i ett eller flere bestemte områder. Anleggene kan dimensjoneres i forhold til interessen blant hytteeierne. Tilknytning til kommunal avløpsledning (alternativ 3 og 4) og tilknytning til biologisk/kjemisk renseanlegg (alternativ 5) vil gi hytteeierne muligheten til å legge inn vannklosett. Dette vil medføre behov for et omfattende ledningsnett. Anslått kostnad per hytte vil være svært avhengig av interessen blant hytteeierne. For at etablering av et kommunalt hovedledningsnett inn til Løyning skal være økonomisk forsvarlig, er kommunen avhengig av en betydelig oppslutning om prosjektet. Ledningsanlegget må dimensjoneres og bygges for å kunne ta hånd om avløp fra hele hyttefeltet. Renseløsning nr 5, biologisk/kjemisk renseanlegg, tilrettelegger for full sanitær standard på hyttene (tilsvarende kommunal tilknytning). Løsningen medfører utslipp av renset avløpsvann til elv/sjø og forutsetter at drikkevann til hyttene ikke hentes fra disse kildene. Alternativt kan utslippspunktet føres ned elva med sjøledning. Anleggene kan dimensjoneres i forhold til interessen blant hytteeierne, og kostnader til oppsamlende ledningsnett vil bli tilsvarende alternativ 2, 3 og 4. Både alternativ 2, 3, 4 og 5 baserer seg på felles ledningsnett. På bakgrunn av topografi og grunnforhold vil vi anbefale at det i flere områder etableres grunne, preisolerte trykkledninger av mindre dimensjon. Dette vil medføre behov for flere mindre pumpestasjoner. På nordsiden av veien inn til Løyning ligger det til rette for at samleledningene etableres med selvfall i myrsigene. Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser i aktuelle traseer og behov for masseutskiftning er ikke vurdert. Alternativ 1, 2, 3 og 5 er basert på at dagens vannforsyning fra borebrønner opprettholdes. Ved å benytte eksisterende borebrønner får man utnyttet noen av investeringene som allerede er lagt ned i hyttefeltet. Oppsummering Valg av avløpsløsninger på Løyning vil etter all sannsynlighet bli et kostnadsspørsmål, der interessen og betalingsvilligheten hos den enkelte hytteeier står sentralt. Etablering av avløpssystemer krever mye planlegging og ressurser i en oppstarts/etableringsfase. Det er viktig at hytteeierne kommer inn i planprosessen på et tidlig tidspunkt. Eierforhold, utbygging, drift og oppfølging av systemer er sentrale tema som må vurderes ved etablering av lokale felles vann- og avløpsanlegg (VA-anlegg). Ved etablering av lokale fellesanlegg anbefales det at man oppretter private vann- og avløpsselskap, som inngår en driftsavtale med leverandør av anlegget. Valg av avløpssystemer og ledningstraseer må sees i sammenheng med mulig fremføring/behov for vannforsyning og bør også kunne koordineres med eventuelle kabelgrøfter til hytteområdene. Utbedring av stier/veier til de ulike hytteområdene vil også kunne vurderes ved etablering av felles VA-anlegg. Kap. 11 og 12 i rapporten gir referanser til hvordan andre kommuner har valgt å løse og finansiere tilsvarende prosjekter. 3

9 Anbefalinger / hovedkonklusjoner Asplan Viak anbefaler at man i Løyningsområdet benytter seg av løsninger hvor avløpsvannet ledes ut av de tettest bebygde hyttefeltene, enten til kommunal avløpsledning eller til et eller flere felles renseanlegg for gråvann. Tilknytning til kommunal avløpsledning er den løsningen som vil medføre minst belastning på Løyningsvatnet som resipient. Både avkloakkering til kommunalt nett og oppsamling til felles renseanlegg vil medføre minimalt med vedlikehold og oppfølging for den enkelte hytteeier. I områder med lang avstand mellom hyttene (f.eks område 1 vedlegg 1) er det lite sannsynlig at fremføring av ledningsnett kan forsvares kostnadsmessig. I slike områder anbefaler vi at avløpsvannet separeres (fortsatt bruk av biologiske toalett) og at det benyttes en gråvannsløsning som er beregnet for enkelthytte. Fremføring av kommunalt vann vil kun være aktuelt ved avløpstilknytning til kommunalt ledningsnett. 4

10 1 INNLEDNING Asplan Viak har vært engasjert av Odda kommune for å vurdere resipientforhold og aktuelle vann- og avløpsløsninger innenfor nedbørfeltet til Løyningsvatnet og Løyningselva. Odda kommune ønsker å få ryddet opp i vann- og avløpsforholdene rundt Løyningsvatnet. Dagens forhold innebærer en risiko for drikkevann, hygiene og resipient som man ikke har oversikt over. Det aktuelle området er sårbart for inngrep, og områdets topografi, grunnforhold og begrensede adkomstmuligheter (kun et fåtall hytter har bilvei helt frem), gir utfordringer i forbindelse med etablering av lokale avløpsløsninger. Oppdraget har karakter av et forprosjekt med følgende hovedpunkter: Statusbeskrivelse av eksisterende vann- og avløpsløsninger i området, basert på resultat fra spørreskjema og feltregistreringer. Overordnet resipientvurdering av Løyningsvatnet. Overordnet vurdering av naturgrunnlag og infiltrasjonsmuligheter for avløpsvann i området. Aktuelle løsninger for vannforsyning. Aktuelle løsninger for avløp. Innledende vurdering av næringstilførsler til Løyningsvatnet ved alternative avløpsløsninger. Kostnadsberegninger. Forslag til videre arbeid. Oppdraget er utført høsten 2007 / våren 2008 av prosjektleder Per Ingvald Kraft og medarbeidene Ine Hovi og Knut Robert Robertsen, alle fra Asplan Viak på Ås. 2 BAKGRUNNSMATERIALE OG METODIKK Følgende bakgrunnsmateriale er benyttet i prosjektet: Resultat fra spørreundersøkelse gjennomført høst Rapporten Vann- og avløpsforhold i Løyningsdalen, Odda kommune. Utarbeidet av Asplan Viak og datert Rapporten Miljøstatus. Løyning/Torekoven. Utarbeidet av Rolf Bøen i Vannkvalitetsdata fra NIVA (NIVA rapport lnr ). Avrenningsdata fra NVE. Kvartærgeologisk kart (NGU). Skisseprosjekt vann, avløp og renovasjon, Seljestad Solfonn / Langedalen. Utarbeidet av Norconsult og Asplan Viak og datert Resultat fra vannprøver tatt i borebrønner i hyttefeltet påsken Det er utført befaring i felt for å få en oversikt over eksisterende vann- og avløpsløsninger i området. Ved befaring ble innkomne data fra spørreundersøkelsen kvalitetssikret og supplert. Vurdering av alternative avløpsløsninger er basert på naturgrunnlaget i området, hensynet til den lokale vannforsyningen og Løyningsvatnet som resipient, samt vår erfaring fra planlegging av lokale avløpsløsninger i spredt bebyggelse. Det er tatt algeprøver fra bekker og hovedvassdrag. I tillegg er det utført beregninger av utslipp av næringssalter ved bruk av ulike lokale avløpsløsninger, for å kunne illustrere effekten på vassdraget i Løyningsdalen. 5

11 3 ANTALL BOLIG- OG HYTTE-ENHETER Odda kommune har oppgitt at det er 365 enheter innenfor aktuelt område. Av disse antar man at det er ca eksisterende hytter og ca 5-10 boliger. I tillegg kommer ca 70 ubebygde hyttetomter innenfor nedslagsfeltet. Alle hyttene i området har eller har tilgang på innlagt strømforsyning. Figur 1: Kart over berørt område. 4 STATUS FOR VANN- OG AVLØPSLØSNINGER 2007 I august 2007 ble det satt i gang en omfattende kartlegging av separate avløpsanlegg i området Løyning / Torekoven. Kartleggingen ble gjennomført ved utsending av spørreskjema, samt supplerende registreringer i felt. Totalt ble det sendt ut spørreskjema til 365 hytter / boliger i området. I tillegg har 25 eiere av ubebygde tomter fått tilsendt et forenklet spørreskjema. Responsen på spørreskjemaene var meget bra. Det kom 276 skjema i retur (fordelt på 274 hytter og 2 boliger), noe som gir en svarprosent på 75. I tillegg er det gjennomført befaring ved cirka 50 hytter. Ut fra responsen på spørreskjemaet, telefonhenvendelser og utfyllende kommentarer i de innkomne skjemaene, var det tydelig at dette er tema som opptar hytteeierne i området. Noen feilaktige opplysninger har blitt avdekket gjennom feltregistreringer, men stort sett har hytteeierne vært flinke til å komme med utfyllende og korrekt informasjon om sine vann- og avløpsanlegg. 6

12 4.1 Gjeldende bestemmelser Reguleringsplanen for Løyning Torekoven sier følgende: Hyttene skal ha vatn frå bekk, brønn eller eventuell vasspost i området. Det kan borast etter vatn i området, helst i fellesskap mellom fleire eigarar, og slik boring skal meldast til bygningsrådet. Innlagt vatn i hyttene er ikkje tillatt. Avløp med grått vatn frå oppvaskkum / servant skal førast til filtrerande kum. Det skal innstallerast bio-do eller elektrisk toalett. Figur 2: Godkjent filterkum for hytter uten innlagt vann (Kilde: reguleringsbestemmelser for Løyning/Torekoven datert ). Godkjent filterkum for hytter uten innlagt vann er vist i figur 2. Det er påpekt i kommunens bestemmelser at denne typen løsning ikke bør brukes der infiltrasjon i naturlige masser ikke er mulig. I følge kommunen skal det ikke være gitt noen dispensasjoner fra forbudet mot innlagt vann. Kun et fåtall av brønnene i området er registrert i brønndatabasen hos Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Majoriteten av hytteeierne har installert en type biologisk toalett. På de eldre hyttene slippes gråvannet direkte til terreng. Ved befaring i felt høsten 2007 ble det registrert gråvannsrensing via slamavskiller og filterkum (type Bokn plast) på mange av de nyere hyttene i området. Løsningen var i disse tilfellene benyttet på hytter med innlagt vann. Flere steder var kummene satt oppå bakken, uten bruk av omfyllingsmasser, og utløpet var i flere tilfeller ledet til bart fjell. 4.2 Størrelse og bruk Undersøkelsen viser at hyttene på Løyning/Torekoven i gjennomsnitt blir benyttet 45 dager i året. Størrelse og standard på hyttene varierer mye, men i gjennomsnitt er det etablert 6-7 sengeplasser i eller i tilknytning til hver hytte. 4.3 Vannforsyning Det er innlagt vann på 74 % (232 hytter) av de registrerte hyttene. 17 % oppgir at de ikke har innlagt vann, mens 9 % oppgir at vannet kun er lagt frem til hyttevegg. 7

13 Figur 3. Andelen innlagt vann. På 81 % (188 hytter) av hyttene med innlagt vann kommer vannforsyningen fra borebrønner i fjell. 5 % (12 hytter) har oppgitt at de har gravde brønner, mens de resterende 14 % (32 hytter) har lagt ledning ut i Løyningsvatnet eller ut i elva. 218 eiere har kommentert vannkvaliteten, og 15 % av disse mener at kvaliteten ikke er tilfredsstillende. Klagene er fordelt på borebrønner, gravde brønner og vanninntak fra elva med henholdsvis 75, 20 og 5 prosent. Det er hovedsakelig misfarging, vond lukt og vond smak som blir fremhevet. 90 % har oppgitt at de har tilfredsstillende tilgang på vann hele året. 4.4 Avløp TOALETTLØSNINGER I figur 4 har vi sammenstilt de ulike typer toalettløsninger som er registrert i området. 75% 10% Figur 4. Toalettløsning (319 registreringer). På 94 % av de registrerte enhetene benyttes en type biologisk toalett eller forbrenningstoalett. 10% av hytteeierne har oppgitt at de har utedo. Utfyllende kommentarer tyder på at hytteeierne synes dette er en bra løsning. 8

14 4.4.2 GRÅVANN (VANN FRA BAD OG KJØKKEN) På majoriteten av hyttene slippes gråvannet direkte ut til terreng via en utslippsledning fra hytta. Ved mange av de nye hyttene er det etablert slamavskillere og filterkum med leca. Filterkummene er etablert uten støtbelastning, en løsning som per i dag kun er godkjent for hytter uten innlagt vann. 10% 9% Figur 5. Gråvannsløsning (totalt 304 registreringer). 4.5 Fremtidige ønsker om sanitær standard 74 % av de som har svart oppgir at de har innlagt vann, og 80 % av hytteeierne oppgir at de ønsker å ha innlagt vann. Løsningen med vannforsyning fra private brønner synes å fungere bra. Det ble tatt ut vannprøver fra 17 stk private borebrønner i påsken Det er imidlertid ikke tatt systematiske vannprøver for å kartlegge og dokumentere vannkvaliteten i brønnene. De aller fleste har oppgitt at de synes dagens toalettløsning med biologiske toalett fungerer tilfredsstillende. 42 % oppgir at de kan tenke seg vannklosett, men ut av disse svarer hovedandelen at installasjon av vannklosett vil være et kostnadsspørsmål. 40 % ønsker å beholde dagens toalettløsning. 49 % er positive til at avløpsproblemene løses i felles avløpssystemer, mens 31 % ønsker at hver enkelt hytteeier tar ansvar for sitt avløp. 20 % av hytteeierne har ikke tatt stilling til dette spørsmålet. 9

15 80 % 40% 10% Figur 6. Ønske om sanitær standard (276 registreringer). Innkomne svar fra de 25 som har ubebygde tomter i området viser at 90 % (9 av 10) har et ønske om høy sanitær standard og tilknytning til kommunalt ledningsnett. 4.6 Investeringer i vann og avløpsløsninger Det er lagt ned betydelige investeringer i eksisterende vann- og avløpsløsninger i området. 204 hytteeiere har oppgitt at de har vannforsyning fra borebrønn. Hytteeierne har i stor grad samarbeidet om å etablere borebrønner, og det er oppgitt at borebrønnene forsyner fra 1-10 hytter. På majoriteten av hyttene er det installert en type biologisk toalett. På de eldre hyttene slippes gråvannet direkte til terreng, mens på flere av de nyere hyttene er det installert en gråvannsløsning som er beregnet for hytter uten innlagt vann (slamavskiller og filterkum). I tabell 1 har vi utarbeidet et grovt anslag på hvor mye som er investert i vann- og avløpsløsninger. Tallene baserer seg på registrerte data om vann- og avløpsanlegg, med et beregnet tillegg for de hyttene hvor man mangler informasjon. Tabell 1. Investeringer i eksisterende vann- og avløpsanlegg. Anslått antall Anslått kostnad (NOK) TOTAL INVESTERING (NOK) Borebrønner Gravde brønner/ Pumpe fra innsjøen SUM VANNFORSYNING(kr) Biodo Forbrenningstoalett Utedo , Filterkummer , Infiltrasjonsanlegg , Kun slamavskillere , Tett tank SUM AVLØP (kr)

16 5 RESIPIENTFORHOLD 5.1 Nedbørfelt og brukerinteresser Løyningsvatnet ligger i nedre del av nedbørfelt nr 048.EZ Løyningsdalselva/Opo (Regine NVE). Nedbørfeltet har et areal på 82,05 km 2, med en gjennomsnittlig årlig avrenning på 90,22 liter/sek km 2 (NVE, ). Løyningselva drenerer ca 2/3-del av dette nedbørfeltet. Selve innsjøen ligger 595 m.o.h. og dekker et areal på 0,55 km 2. Det foreligger ikke dybdekart over Løyningsvannet og det er derfor usikkert å volumberegne. Det er grunn til å tro at oppholdstiden er relativt kort og at vannkvaliteten vil variere med årstid og perioder med bruk av hyttefeltet dvs. perioder med utslipp av avløpsvann. Data fra nærmeste nedbørstasjon (Vintertun) viser en årsnedbør på 2590 mm (normalverdien ). Vassdraget har som følge av sen snøsmelting i de høytliggende områdene, en sen og langvarig vår/sommerflom. Også om høsten kan vannføringen være stor som følge av nedbør. Middelvannføring for Løyningselva ved utløpet i Storelva er ca 5 m 3 /s. Løyningsvatnet benyttes som drikkevann / forbruksvann til flere hytter i området. Vannet har vært vurdert brukt som kommunal drikkevannskilde for nærliggende områder. Det drives jordbruk og er dyrket mark/beite helt ned til Løyningsvatnet. Man kan forvente at vannet vil få et betydelig tilskudd av næringsstoffer i form av avrenning fra landbruket, samt utslipp fra hyttebebyggelse. Vannet er for øvrig mye brukt både til friluftsliv, bading og fiske. Figur 7. Nedbørfelt (Kilde: NVE Atlas, Regine 2007). 5.2 Vannkvalitet GENERELT OM VANNKVALITETEN Det har ikke vært gjennomført systematisk prøvetaking av vannkvaliteten i Løyningsvatnet eller i vannets tilløpsbekker. Det finnes derfor lite data om utviklingen av innsjøen. Odda kommune har i Hovedplan for avløp, fastsatt miljømål for vannkvaliteten i Løyningsvatnet i forhold til gruppene Friluftsbad og rekreasjon og Sportsfiske. Miljømålet er at vannkvaliteten skal ligge i klasse 1 Godt egnet for begge gruppene. Gruppen Friluftsbad og rekreasjon er registrert med en nåtilstand i klasse 1, mens gruppen 11

17 Sportsfiske er registrert med en nåtilstand i klasse 2 Egnet. Det er innsjøens lave ph-verdi som fører til at innsjøen havner i klasse 2 i forhold til sportsfiske. Innsjøens nåtilstand er basert på kartlegging av resipientene i perioden Ut fra forventet naturtilstand bør Løyningsvatnet og Løyningselva ligge i tilstandsklasse I, dvs. Meget god mht. parametre som næringsstoffer og tarmbakterier VANNKVALITETEN I 1996 NIVA undersøkte og vurderte vannkvaliteten i Løyningsvatnet i Resultatene fra de fysiske og kjemiske parametrene er vist i tabell 2. Prøvene ble tatt som blandprøver fra 0 10 meters dybde midt ute i innsjøen. Grenseverdier i SFT`s klassifiseringssystem for vannkvalitet i ferskvann (veiledning 97:04) er vist i tabell 3. Tabell 2: Vannkvalitet i Løyningsvatnet karakterisert i hht. SFT`s tilstandsklasser. Prøvene ble tatt av NIVA i 1996 som blandprøver fra 0 10 meters dybde midt ute i innsjøen. Tilstandsklasse Fosfor (TOT-P) I. Meget god Nitrogen (TOT-N) I. Meget god Farge I. Meget god Turbiditet I. Meget god ph II. God Alkalitet III. Mindre god TOC* I. Meget god TKB II. God *TOC = total organisk karbon (mål for organisk stoff i vann) Tabell 3: Grenseverdier etter SFT-veiledning 97:04 Klasse I Meget god Klasse II God Klasse III Mindre god Klasse IV Dårlig Klasse V Meget dårlig Fosfor, µg/l < > 50 Klorofyll a, < > 20 µg/l Nitrogen, µg/l < > 1200 TKB / 100 ml < > 1000 TOC, mgc/l < 2,5 2,5 3,5 3,5 6,5 6,5-15 > 15 Partikler mg/l < 1,5 1, > 10 Siktedyp, m > < 1 I tillegg ble det gjennomført biologiske undersøkelser (dyreplankton, planteplankton, bakterieprøver og bunndyr). En sammenfatning av resultatene fra de vannkjemiske og biologiske undersøkelsene er vist i tabell 4. 12

18 Tabell 4: Sammenstilling av kjemiske og biologiske resultater karakterisert i hht. SFT`s tilstandsklasser. Parameter Tilstandsklasse Tarmbakterier II. God Næringssalter I. Meget god Organiske stoffer I. Meget god Forsurende stoffer III. Mindre god Partikler I. Meget god NIVA konkluderte i sin rapport (nr ) at Løyningsvatnet i 1996 var sporadisk forurenset av tarmbakterier (tilstandsklasse II). Mengden næringssalter, organisk stoff og partikler var lave (tilstandsklasse I for alle). I Løyningselva nedenfor innsjøen ble det påvist økt begroing, og tilstanden mhp. næringssalter ble derfor vurdert til tilstandsklasse II VANNKVALITETEN I 2007 I forbindelse med feltregistreringer utført av Asplan Viak høsten 2007 ble det tatt vann- og algeprøver i utvalgte innløpsbekker/punkter i tilknytning til innsjøen (se røde sirkler figur 8). Algeprøvene er artsbestemt av limnolog Øyvind Løvstad i Limno-Consult. Algeprøver gjenspeiler et bedre gjennomsnittsbilde av vannkvaliteten i vassdrag enn det stikkprøver av fosfor og nitrogen gjør. På bakgrunn av ulike algetyper kan tilstanden klassifiseres i henhold til SFT sin klasseinndeling av vannforekomster. Resultatene er presentert i tabell 5 og 6. Punkt 1-4 er innløpsbekker til Løyningsvatnet, punkt 5 er i elva Figur 8: Prøvepunkter Løyning (Asplan Viak AS). 13

19 Tabell 5: Resultat fra vannprøver Tilstandsklasser vist med fargekoder. For forklaring av fargekoder henvises det til tabell 3. Prøvepunkt Sted ph TOC (mg/l) Total fosfor(mg/l) Total nitrogen Konduktivitet (ms/m) (mg/l) 1 Bekk 7,1 0,64 0,004 0,47 2,47 2 Bekk 6,4 7,4 0,020 0,51 5,28 3 Bekk 5,8 8,7 0,025 0,36 1,34 4 Bekk 5,9 11 0,006 0,29 1,51 5 Elv 6,2 1,5 0,004 0,13 0,76 Tabell 6: Resultat fra algeprøver Prøvepunkt Sted Registrerte alger 1 Bekk Klasse 2 2 Bekk Klasse 2 3 Bekk Klasse 2 4* Bekk Klasse 1 Klasse 2 5* Elv Klasse 2 Klasse 3 * Prøvepunkt 4 og 5 lå i grenseland mellom tilstandsklasse 1 og 2 (pkt 4) og 2 og 3 (pkt 5). Det er å forvente at man i bekker og vassdrag som renner ut av myrområder finner naturlig høyt innhold av partikler eller humus. Dette gjelder tre av prøvepunktene fra høsten 2007 (nr 2, 3 og 4). Figur 9: Prøvetaking høsten Prøvepunkt 1 er ikke påvirket av avrenning fra hytteområdene. Prøven viser meget god vannkvalitet, men høy verdi for total-nitrogen. Dette indikerer at bekken er påvirket av nærliggende landbruk. Prøve 3 er tatt i bekk med tilrenning fra store deler av ovenforliggende hyttefelt. Resultatene fra vannprøven viser høye verdier for organisk stoff (TOC) og total fosfor. For disse parametrene havner vannprøven i kategorien dårlig etter SFT sitt klassifiseringssystem. Høyt innhold av fosfor (0,020 mg/l), TOC (7,4 mg/l) og total nitrogen (0,51 mg/l) finner man også i prøve nr 2. Denne prøven ble tatt i betongrør som gikk ut i Løyningsvatnet. De høye verdiene har trolig sammenheng med at både landbruk og en stor andel hytter har avrenning til dette punktet. Prøve 4 ble tatt i bekk med antatt tilrenning fra mange hytter. Denne prøven havnet noe overraskende i tiltaksklasse 1 med hensyn til fosfor og nitrogen. Prøve nr 5 ble tatt i elva som 14

20 renner ut av Løyningsvatnet. Vannføringa i elva på det aktuelle tidspunktet var stor, og vannkvaliteten havnet i tilstandsklasse 1. Resultatene fra den biologiske kartleggingen (algeprøvene) indikerer at vannkvaliteten i de prøvetatte innløpsbekkene til Løyningsvatnet havner i tilstandsklasse 2 God. Prøvepunkt nr 4 grenser mot tilstandsklasse 1, mens prøvepunkt nr 5 grenser mot tilstandsklasse 3. Spesielt i elva (prøvepunkt 5) ble det observert mye algebegroing i de rolige partiene. Dette samsvarer med NIVA sine observasjoner fra Oppsummering av vannkvaliteten i Løyningsvassdraget og vurdering av Løyningsvatnet som resipient for avløpsvann Det finnes en svært begrenset mengde data om vannkvaliteten i Løyningsvatnet. Vannprøvene fra 1996 viste forhøyede verdier for tarmbakterier. Flere av prøvene tatt fra tillløpsbekkene i 2007 viser forhøyede verdier for fosfor og nitrogen, som er en begrensende minimumsfaktor for algevekst i ferskvann. Avløpsvann og avrenning fra landbruk er viktige tilførselskilder for fosfor og nitrogen. Løyningsvatnet ligger nederst i et stort nedbørfelt med høy årlig avrenning. Næringsstoffene som tilføres vassdraget blir raskt fortynnet. Til tross for dette ble det både i 1996 og i 2007 påvist begroing i elva nedenfor innsjøen. Flere hytter benytter innsjøvannet uten noen form for vannbehandling. Dersom tilførslene av fosfor og nitrogen til tilløpsbekkene øker i fremtiden, vil dette kunne medføre økt algevekst i Løyningsvatnet. Dette vil bl.a. resultere i at: Vannet vil bli ubrukbart til drikkevann og forbruksvann for de hytteeierne som i dag har direkte inntak av vann fra innsjøen. Redusert egnethet til rekreasjon, primært til bading. Ved å minimalisere tilførslene av fosfor og nitrogen kan man forhindre økt algevekst i vassdraget i Løyningsdalen. Av hensyn til Løyningsvatnet som råvann for drikkevann, bør det velges avløpsløsninger som har minst mulig utslipp av næringsstoffer, tarmbakterier og smittestoff. Dette favoriserer løsninger som ikke gir utslipp av svartvann innad i hyttefeltet (avkloakkering til kommunalt ledningsnett, separering av gråvann- og svartvann). Dersom man velger å tilrettelegge for vannklosett på hyttene, samt benytte lokale renseløsninger for rensing av alt avløpsvann, bør ikke Løyningsvatnet benyttes som drikkevannskilde. 15

21 6 NATURGRUNNLAG Geologien i området er grovt skissert på bergrunn- og løsmassekart på figurene nedenfor (figur 10 og 11). Figur 10: Berggrunnskart over området ved Løyningsdalen Partiet med grunnfjell (rosa farge skifrig/lagdelt øyegneis, granodioritt) som omgir Løyningsvatnet har et usammenhengende og tynt løsmassedekke og mye bart fjell. Området er dominert av nord-syd gående sprekker der forsenkningene er preget av myr/torvavsetninger. De fleste hyttene er lokalisert i området med bart fjell og tynt usammenhengende løsmassedekke. Fjellbrønner i grunnfjellet gir normalt tilstrekkelig vann for en eller flere hytter. Grunnvann i fjell har i dette området dårlig naturlig beskyttelse mot forurensning, for eksempel fra utslipp av avløpsvann, også gråvann, på grunn av liten løsmasseoverdekning. Det er sannsynligvis svært få hytter som har mulighet til direkte infiltrasjon av avløpsvann. Løsmassene inkl. torv/myr kan være egnet til infiltrasjon av forbehandlet gråvann. Områdene med glimmerrik kvartsskifer og fyllitt (grønn farge på figur 10) øst for Løyningsvatnet har bedre løsmassedekke. Nord for vannet finner man dyrka mark i dette området, og det er her de fleste fastboende er lokalisert. Fjellbrønner her har normalt liten kapasitet og kan ha dårlig naturlig vannkvalitet (jern/mangan/sulfid). Grunnvann i fjell har i dette området relativt god naturlig beskyttelse mot forurensning. 16

22 Figur 11 : Kvartærgeologisk løsmassekart over Løyning-området. Lys rosa farge indikerer bart fjell, mørk rosa farge er skredmateriale og lys grønn farge indikerer tynt morenedekke. Kilde: NGU - GRANADA. Blå sirkler er grunnvannsbrønner boret i fjell, som er registrert i GRANADA. Løsmassesammensetningen har stor betydning for valg av lokale avløpsløsninger. I områder med avrenning til innsjøer med drikkevannsinteresser, bør man primært benytte infiltrasjonsanlegg, som er den avløpsløsningen som har minst utslipp av nærings- og smittestoffer. Alternativt kan avløpet transporteres vekk fra vannkilden. Rundt Løyning er det først og fremst avsetningene i nordenden av innsjøen som vurderes egnet til infiltrasjon av avløpsvann (lys grønn farge). Dette området ble nærmere undersøkt i forbindelse med prosjektering av avløpsanlegg for 4 utleiehytter i Asplan Viak anslo den gang at området kunne ha kapasitet for rensing av forbehandlet avløpsvann fra ytterligere 60 hytter (se figur 12). Det må imidlertid utføres nærmere grunnundersøkelser for å avklare slike forhold. Figur 12: Aktuelt område for infiltrasjon. 17

23 7 AKTUELLE LØSNINGER FOR VANNFORSYNING 83 % av de registrerte hyttene (319 stk) har per i dag tilgang på vann (enten til hyttevegg eller inn i hytta). Vannkvaliteten er, på grunnlag av spørreundersøkelsen, gjennomgående god. For å sikre den fremtidige vannforsyningen i området er følgende løsninger aktuelle: Odda kommune håndhever vedtatte reguleringsbestemmelser for området Løyning Torekoven. I praksis betyr dette at alle med innlagt vann må føre vannledning ut på yttervegg/vannpost. Utslippene fra hyttene (gråvann) reduseres med dette til et akseptabelt nivå. Hyttene beholder sin vannforsyning fra borebrønner. Det etableres renseløsninger for avløp (lokale enkelt- eller fellesløsninger). Det fremføres kommunalt vann (og avløp) inn i området. Kapasitet og kvalitet på eksisterende vannforsyning vil være av avgjørende betydning for å kunne fatte riktig beslutning i forhold til fremtidig vannforsyning i hyttefeltet. Odda kommune hadde ingen helhetlig oversikt over vannkvaliteten i eksisterende drikkevannskilder i området. I forbindelse med kartlegging av vann- og avløpsløsninger i hyttefeltet i 1994 (det henvises til rapporten Miljøstatus. Løyning/Torekoven av Rolf Bøen), ble det tatt vannprøver av både borebrønner og flere punkt i innsjøen. I rapporten fra 1994 oppsummeres det med at det i 11 av 20 vannprøver var så mye bakterier at vannet ikke var tilrådelig som drikkevann. Det går ikke klart frem av rapporten om det kun er borebrønner som her er prøvetatt. 7 av 8 vannprøver fra Løyningsvatnet/ -elva hadde bakterieinnhold over grenseverdien. I tillegg til høyt bakterieinnhold, påpekes det også i rapporten at 11 av prøvene hadde ph (surhetsgrad) lavere enn 5,5. Alle vannprøvene ble tatt i juli og august måned For å få en indikasjon på dagens vannkvalitet ble 17 borebrønner i fjell prøvetatt 3. påskedag Prøvene ble tatt vilkårlig, etter hvilke borebrønner det var tilgang til. Flere av de prøvetatte brønnene er fellesbrønner for 4 5 hytter. 16 av 17 prøvetatte brønner ligger nord for veien inn til Løyning. Resultatene er presentert i tabell 7, 8 og 9. Plassering av borebrønner er vist i vedlegg 2. 18

24 Tabell 7, 8 og 9: Resultat fra vannprøver tatt i borebrønner på Løyning

25 Vannkvaliteten i de prøvetatte borebrønnene er i hovedsak akseptabel. Det ble funnet koliforme bakterier i en brønn. Den samme brønnen har forhøyede verdier for både ammonium og nitrat. Innholdet av ammonium i denne brønnen er ca 24 ganger høyere enn grenseverdien i Drikkevannsforskriften. Nitrat og ammonium indikerer at brønnen er påvirket av kloakk, beiting eller gjødsling. 4 brønner har kimtall som ligger over grenseverdien i Drikkevannsforskriften. Kimtall er et mål på antall dyrkbare mikroorganismer i vannet, og har vanligvis ikke helsemessig betydning. Høyt kimtall skyldes at det er tilgang på organisk stoff/næring til mikroorganismene i vannet. Dette kan blant annet skyldes dårlig sikring av brønn, innlekk av overvann/avløpsvann eller slamansamlinger i ledningsnettet. Høyt kimtall indikerer at det er behov for å undersøke vannforsyningsanlegget nærmere for å kartlegge behov for rensing/sikring. 10 av 17 brønner har et innhold av jern eller mangan som ligger over grenseverdiene. Jern og mangan i grunnvannet vil ofte være i oppløst tilstand, men når det kommer i kontakt med luft eller varmes opp vil en utfelling oppstå. Partiklene som dannes i utfellingen kan gi misfarging av sanitærporselen, fliser og dusjvegger osv. Vannet kan få ubehagelig metallsmak, og det kan dannes sjenerende flekker på klesvask og oppvask. Mangan og jern opptrer ofte samtidig i vannkilden. Det er spesielt manganverdiene som utmerker seg på Løyning. Disse ligger 2,5-16 ganger over grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Grenseverdiene i drikkevannsforskriften er fastsatt ut fra et bruksmessig perspektiv. United States Environmental Protection Agency har i publikasjonen Drinking Water Health Advisory for Manganese (ref: kommet frem til at manganverdier opp til 300 µg/l ikke har noen negativ påvirkning på folks helse. Over en kortere periode (inntil 10 døgn) skal det ikke være skadelig å innta vann med manganinnhold opp til 1000 µg/l. Barn under 6 år bør imidlertid ikke innta drikkevann hvor verdiene er over 300 µg/l. 6 brønner på Løyning har manganverdier > 300 µg/l. Alle vannprøvene fra Løyning har et manganinnhold under 1000 µg/l. For hytter med periodisk bruk, er vannkvaliteten i de registrerte borebrønnene på Løyning akseptabel. Det kan være noen bruksmessige problemer knyttet til det høye manganinnholdet, men dette kan reduseres ved hjelp av vannbehandlingsanlegg. De 17 vannprøvene som er tatt ut på Løyning antas å være representative for hele hyttefeltet. Vannkvaliteten og beliggenheten til de resterende borebrønnene i området bør 20

26 imidlertid klarlegges. Årsaken til høye verdier (ammonium og koliforme bakterier) i brønn nr 12 bør undersøkes. Kapasiteten for eksisterende borebrønner er ikke undersøkt. Resultatet fra spørreundersøkelsen indikerer at kapasiteten i all hovedsak er tilstrekkelig for dagens forbruk til tross for at brønnene er plassert relativt tilfeldig i forhold til sprekkesystemer mm. Ved økt sanitær standard, flere hytter med innlagt vann og økende bruk av hyttene, kan vannforbruket komme til å øke betydelig. Det er, på grunnlag av erfaring med eksisterende brønner, grunn til å anta at det vil være fullt mulig å forsyne hyttefeltet med dagens brønner supplert med enkelte nye fellesbrønner plassert ut fra geologisk kartlegging. Forutsatt at man rydder opp i avløpsforholdene i området, vurderer vi det dit hen at vannforsyning fra private borebrønner vil være en akseptabel løsning for vannforsyning i dette området. Grunnvannet er imidlertid sårbart i forhold til påvirkning fra større grunnarbeider, og det er en forutsetning at grøfter, veier og avløpsløsninger kan etableres uten sprenging. Ut fra grunnforhold og topografiske forhold i området, anbefales det at et eventuelt internt ledningsnett i hyttefeltet etableres ved bruk av grunne, preisolerte ledninger med varmekabler. Det foreligger per i dag ingen planer om videre utbygging av området. 8 AKTUELLE LØSNINGER FOR AVLØP Hytteeiere ønsker normalt at naturen rundt hytta er fri for forurensninger. Problemstillinger knyttet til avløp fra hytter er forurensning av lokale brønner, avløp som gir tilgrisning og lukt i hyttebebyggelse og forurensning av drikkevann, badevannslokaliteter og vassdrag. Størrelse og bruk av hyttene har endret seg i Norge de siste årene. Tendensen er at folk ønsker like høy komfort på hytta som hjemme. Hyttene etableres svært ofte med strøm og full sanitær standard. Selve byggene er større, og antall sengeplasser ligger ofte mellom 6-10 stk. Den samme trenden ser man på Løyning. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at flertallet av hytteeierne er fornøyd med dagens løsning med biologiske toalett og vannforsyning fra borehull. Ønsket om innlagt vann og utbygging av kjøkken og bad er tydelig også for Løyning, noe som framgår både av spørreundersøkelsen og av den faktiske utbyggingen. Erfaring fra andre områder har vist at hytter og fritidsboliger kan ha en tilstrekkelig høy sanitær standard med bruk av biologisk toalett. Odda kommune ønsker å få ryddet opp i vann- og avløpsforholdene rundt Løyningsvatnet. Dagens forhold innebærer en risiko for drikkevann, hygiene og resipient som man ikke har oversikt over. Topografien og grunnforholdene i området setter begrensninger i forhold til valg av løsninger. Mangel på bilveier inn i området er en utfordring i forbindelse med etablering av separate avløpsløsninger for hyttene. Det er få hytter i området som kan nås med bil for tømming av slamavskiller, og lang avstand fra bilvei vanskeliggjør transport av materialer og løsmasser. 8.1 Vurdering av avløpsløsninger for hytter og boliger rundt Løyningsvatnet Ved planlegging av renseløsninger for avløp bør det blant annet tas hensyn til grunnforhold, vannforsyningskilder i nærområdet (planlagte og eksisterende), resipientforhold, utslippets størrelse, samt terrengforhold og hvor tett hyttene ligger. For hyttefelt bør utslipp av avløpsvann baseres på en avløpsplan som omfatter alle hytter i hytteområdet, slik at både hytteeiernes og allmennhetens interesser ivaretas. Avløpsanlegg for hytter belastes periodisk og normalt mindre enn boliger. Det velges derfor ofte andre løsninger for hytter enn for boliger. 21

27 8.1.1 LOKALE AVLØPSANLEGG På bakgrunn av beregninger, resipientvurdering og det faktum at Løyningsvatnet er drikkevannskilde for flere hytter, vil vi anbefale følgende ved bruk av separate avløpsanlegg for hytter og boliger rundt Løyningsvatnet: Direkte utslipp av urenset eller renset avløpsvann til vassdraget tillates ikke. Renset avløpsvann skal etterrenses i etterpoleringsanlegg (sand-, leca- eller infiltrasjonsanlegg) etter ordinært rensetrinn. Fastsetting av ulike krav til avløpsløsninger for boliger og hytter. Forbud mot sprengningsarbeider ved nedsetting og montering av avløpsanlegg, etablering av ledningsgrøfter og eventuelle veier (av hensyn til lokal vannforsyning fra grunnvann i fjell). For boliger foreslås følgende løsninger i prioritert rekkefølge: 1. Infiltrasjonsanlegg (hovedsakelig i nordenden av Løyningsvatnet). 2. Separate klosettløsninger (tett tank / biodo) kombinert med filterkum for rensing av gråvann (renset gråvann skal etterpoleres i sandfiltergrøft). 3. Våtmarksfilter. 4. Mindre biologisk/kjemisk renseanlegg med krav om etterpolering (sand- eller lecafilter). For hytter foreslås følgende avløpsløsninger i prioritert rekkefølge: 1. Separat klosettløsning (biodo, forbrenningstoalett) kombinert med infiltrasjonsanlegg for gråvann (hovedsakelig i nordenden av Løyningsvatnet). 2. Separat klosettløsning (biodo, forbrenningstoalett) kombinert med filterkum for rensing av gråvann (renset gråvann skal etterpoleres i sandfiltergrøft). Figur 13: Prinsipptegning av gråvannsrenseanlegg med biofilter Dersom Løyningsvatnet og Løyningselva skal kunne benyttes som drikkevannskilde, foreslås et forbud mot installasjon av vannklosett, samt forbud mot bruk av tett tank og biologisk/kjemiske renseanlegg for enkelthytter. For hytter som ligger i tilgrensende arealer til 22

28 ny planlagt avløpsledning langs E134, bør tilknytning til kommunal ledning (vann og avløp) og bruk av vannklosett kunne tillates. Der hyttene ligger innenfor rimelig avstand fra bilvei (40-50m) bør en separat avløpsløsning med slamavskiller benyttes. Hytter uten tilgang på bilvei må benytte en løsning hvor hytteeieren selv har ansvar for å fjerne slammet ved hjelp av en filterposekum (figur 14). Det er svært viktig at de separate avløpsanleggene dimensjoneres i henhold til reell bruk/antall sengeplasser i hytta. Overbelastning av separate avløpsanlegg kan medføre driftsproblemer og dårligere renseevne. Det vil trolig fortsatt være mange hytter hvor det ikke legges inn vann, eller hvor det kun er sommervann ført fram til hyttevegg. For hytter uten innlagt vann foreslås følgende løsninger: Gråvann som bæres ut tømmes i en gravd grop i løsmasser. Gråvann som ledes ut via utslagsvask / utslippsledning føres via en kum med Leca eller sand før det ledes til terreng (tilsvarende dagens godkjente løsning for hytter uten innlagt vann). Figur 14: Skisse av filterposekum. Kilde: ITF - ITF rapport 108/ FELLES LOKALE AVLØPSANLEGG Alle separate avløpsløsninger krever jevnlig oppfølging og vedlikehold. Den gjennomsnittlige hytteeier er normalt lite interessert i vedlikehold av avløpsanlegg. I tettbygde hyttefelt kan separate løsninger derfor kunne påvirke den hygieniske kvaliteten i lokale vannkilder. For noen av hytteområdene foreslår vi derfor at det etableres felles avløpsløsninger, hvor avløpsvannet ledes ut til større felles renseanlegg (se vedlegg 1). Felles avløpsanlegg med utslipp til Løyningvatnet/Løyningselva (for hytter) kan baseres på følgende renseløsninger: 1. Separat klosettløsning (biodo, forbrenningstoalett) kombinert med slamavskiller og filterkummer med Leca for rensing av gråvann. Utslipp til sandfilter for etterpolering og fordrøyning av renset avløpsvann. 2. Biologisk-/kjemiske renseanlegg for alt avløpsvann med krav om etterpolering (sandeller lecafilter) og kontrollert utslipp til sted med jevn vannføring (Løyningselva). 23

29 Figur 15: Gråvannsanlegg for 45 hytter (slamavskiller og filterkummer) Kompakte filteranlegg for gråvann består av slamavskiller, pumpekum, filterkummer og eventuelt et UV-anlegg for hygienisering av utslippet. Etter rensing i filtermediet kan vannet etterpoleres i et sandfilter eller infiltrasjonsanlegg før utslipp til resipient. Ved utledning i grunnen trengs normalt ikke UV-behandling. Forutsatt at de utformes og dimensjoneres riktig, har kompakte filtreringsanlegg for gråvann god til meget god tilbakeholdelse av smittestoffer. Til tross for strenge krav til renseanlegg (inklusiv krav om etterpolering) vil felles lokale avløpsanlegg for alt avløpsvann (alt. 2) kunne medføre betydelige utslipp av tarmbakterier og smittestoffer til Løyningsvatnet og Løyningselva. Det vil derfor ikke være tilrådelig å drikke ubehandlet vann direkte fra innsjøen. Dersom det skal benyttes felles biologisk/kjemiske renseanlegg med utslipp til innsjøen/elva, anbefaler vi at man går bort fra lokale vanninntak i Løyningsvatnet, og at det etableres lokale borebrønner eller ny felles vannforsyning til de berørte hyttene. Det finnes også mindre biologisk/kjemiske renseanlegg for rensing av gråvann. Man har begrenset erfaring med bruk av slike anlegg, men på grunn av kort oppholdstid vil innholdet av bakterier i utløpsvannet normalt være betydelig høyere i denne typen anlegg enn i filterkummene. Ved bruk av mindre biologisk/kjemiske renseanlegg (både type for gråvann og type for alt avløpsvann) anbefales det at man etablerer et etterpoleringsanlegg, som en ekstra sikkerhet i forhold til bakteriefjerning og flyteslam. For nærmere beskrivelse av de ulike aktuelle avløpsløsningene henvises det til vedlegg FELLES AVLØPSANLEGG MED TILKNYTNING TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT Det foreligger planer om nye vann- og avløpsledninger og nytt renseanlegg for totalt 6000 pe langs E134 ved Løyning. Det har blitt foreslått at et ledningsanlegg inn til Løyning (enten kommunalt eller privat) bør etableres i tilknytning til dette. Dersom kommunen velger å tillate en løsning med vannklosett på hyttene, anser vi tilknytning til kommunalt ledningsnett som den mest aktuelle løsningen, da man på denne måten vil få avløpet ut av nedbørfeltet til Løyningsvatnet. 24

30 Tilknytning til kommunalt ledningsnett vil kreve flere pumpestasjoner. For å hindre utslipp av avløpsvann til vassdraget ved driftsstans, forutsettes det at alle større pumpestasjoner etableres med driftsovervåkning og en eller flere tette tanker for nødoverløp. De mindre stasjonene bør etableres med alarm for varsling ved strømbrudd og ved høyt nivå i stasjonen. Private pumpestasjoner for enkelthytter monteres uten nødoverløp. Det bør kjøpes inn reservepumper for private og sentrale stasjoner. Disse lagres lokalt og plugges enkelt i med støpsel. For øvrig reduseres også vanntilførselen ved strømutfall dersom denne er basert på lokale brønner. Eventuelt kan vannforsyningen inn stenges vha. magnetstyrt kran ved strømbrudd. Dersom dagens VA-ledninger behandles og legges etter beskrevne retningslinjer, skal sannsynligheten for rørbrudd/lekkasjer være svært liten. Ledningsanlegg skal trykkprøves og inspiseres etter gjeldene regelverk. Rør- og pumpeinstallasjoner skal utføres av sertifisert personell. Rørbrudd skjer som regel ved at det graves over når det legges nye rør, kabler og lignende. Ledningene bør innmåles, koordinatbestemmes og tegnes inn på kommunale kart. Dersom et felles oppsamlende avløpsnett på Løyning kun skal føre gråvann (vann fra bad og kjøkken), bør dette ikke ledes inn på nytt kommunalt renseanlegg (biologisk/kjemisk renseanlegg type Biovac). Gråvann er svært tynt avløpsvann og vil kunne påvirke prosessene i et biologisk/kjemisk renseanlegg i negativ retning. 8.2 Utslipp av næringsstoffer ved ulike avløpsløsninger For beregning av utslippsmengder har man tatt følgende forutsetninger: Hytter: 355 stk, boliger: 10 stk. Hytter: 3 pe og 45 bruksdøgn per hytte. Innlagt vann på 85% av hyttene. Boliger: 2,6 pe per bolig. Dagens utslipp Dagens utslipp er beregnet ut fra forutsetninger om at hyttene har biodo og ingen rensing på gråvannet. Boligene er beregnet med utslipp tilsvarende infiltrasjonsanlegg. Forutsetninger rensegrad biodo + gråvannsutslipp til terreng: 75 % for P, 40 % for TOC og 80 % for N. Forutsetninger rensegrad infiltrasjonsanlegg: 95 % for P, 95 % for TOC og 50 % for N. Alternativ 1: Rensing av gråvannet basert på enkeltløsninger Fremtidig utslipp er beregnet ut fra forutsetninger om at hyttene har biodo og rensing av gråvann i separate filterkummer. Boligene er beregnet med utslipp tilsvarende infiltrasjonsanlegg. Forutsetninger rensegrad biodo + filterkum: 90 % for P, 90 % for TOC og 90 % for N. Forutsetninger rensegrad infiltrasjonsanlegg: 95 % for P, 95 % for TOC og 50 % for N. Utslipp fra rensing av gråvann i større filteranlegg er ikke beregnet. Rensegrad for større filteranlegg regnes å være tilsvarende mindre filterkummer, men har i praksis vist seg å være noe høyere. Dette skyldes blant annet at anleggene, ved rett dimensjonering, sjelden overbelastes. 25

31 Alternativ 2: Rensing av alt avløpsvann i biologisk/kjemiske renseanlegg Fremtidig utslipp er beregnet ut fra forutsetninger om at 85 % av hyttene har vannklosett og rensing av alt avløpsvann i felles biologisk/kjemiske renseanlegg. Boligene er beregnet med infiltrasjonsanlegg. Forutsatt rensegrad biologisk/kjemiske renseanlegg: 80% for P, 80 % for TOC og 20 % for N. Forutsatt rensegrad infiltrasjonsanlegg: 95 % for P, 95 % for TOC og 50 % for N. Tabell 10: Beregnet utslipp av næringsstoffer i Løyningsvatnet/elva (kg). Dagens løsning Alternativ 1 Alternativ 2 Hytter Boliger Hytter Boliger Hytter Boliger Fosfor 3,2 kg 0,8 kg 1,2 kg 0,8 kg 13,7 kg 0,8 kg Nitrogen 10 kg 57 kg 5,0 kg 57 kg 403 kg 57 kg TOC 172 kg 13 kg 28,7 kg 13 kg 226 kg 13 kg Sammenlignet med dagens utslipp av fosfor viser beregningene at årlige fosforutslipp kan reduseres med ca 2 kg ved å installere filterkummer for rensing av gråvann på hyttene. Utslipp av nitrogen vil halveres ved installasjon av filterkummer på hyttene, mens utslippet av organisk materiale (TOC) forventes å bli ca 17 % av dagens utslipp. Dersom man tillater å installere vannklosett på hyttene, og velger biologisk/kjemiske renseanlegg som renseløsning, vil utslipp av fosfor og nitrogen til vassdraget øke betraktelig (med henholdsvis 10,5 kg P og 393 kg N). 8.3 Vannkvalitet i Løyningsvatnet kontra utslippsmengder Ved å sammenligne beregnet årlig tilførsel av næringsstoffer fra boliger og hytter med gjennomsnittlig årlig avrenning fra Løyningsvatnet, får vi en formening om utslippets omfang i forhold til dagens vannkvalitet i innsjøen, se tabell 11. Det er tatt utgangspunkt i en årlig avrenning på 2,3 x l/år (NVE, ), samt beregnet årlig utslipp av næringsstoffer omregnet til µg (1 µg er 1 / gram). Tabell 11: Årlig tilførsel av næringsstoffer fra boliger og hytter fordelt på gjennomsnittlige vannmengder som årlig renner ut fra Løyningsvatnet. Dagens Alternativ 1: løsning filterkummer Alternativ 2: Biologisk/ kjemiske renseanlegg 1996 data av innsjøen (NIVA) Konsentrasjoner målt i innløpsbekker Fosfor 0,02µg/l 0,009 µg/l 0,06 µg/l 1,8 µg/l 4-25 µg/l Nitrogen 0,3 µg/l 0,27 µg/l 2,00 µg/l 205 µg/l µg/l TOC 0,8 µg/l 0,18 µg/l 1,04 µg/l 1,2 µg/l µg/l Dagens fosforutslipp fra boliger og hytter tilsvarer en gjennomsnittskonsentrasjon på 0,02 µg P/l. Til sammenligning ble gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon i Løyningsvatnet målt til 1,8 µg P/l i Dette indikerer at fosforutslipp fra boliger og hytter utgjør en svært liten andel av fosforutslippene til Løyningsvatnet (ca 1 %). Dette er ikke overraskende da mye av næringsstoffene fra avløp kommer fra vannklosettet (> 90 % nitrogen, % fosfor og % organisk stoff). Den høye årsnedbøren i området (2590 mm per år) medfører at fortynningseffekten i vassdraget blir svært høy. Økt tilføring av næringsstoffer fra biologisk/kjemiskerenseanlegg vil kunne medføre en lokal påvirkning på bekker og stillestående viker i innsjøen, men vil ha en minimal virkning på selve hovedvassdraget. Utslipp som vil gi lokal effekt på algevekst og hygiene må unngås dersom man ønsker å sikre vannforsyningen til alle hyttene. 26

32 8.4 Utslipp av bakterier og smittestoff fra lokale avløpsanlegg Utslipp av bakterier og sykdomsfremkallende organismer lar seg ikke kvantifisere på samme måte som for næringsstoffer. Som et mål for utslipp av smittestoffer fra renseanlegg benyttes indikatorbakterier som TKB (termotolerante koliforme bakterier) eller E. Coli. Det er viktig å merke seg at dette ikke er et totalt mål for antall sykdomsfremkallende organismer som slippes ut fra et renseanlegg, men kun en indikator på at det er tarmbakterier / smittestoffer i vannet. I tabell 12 er det satt opp noen erfaringstall fra avløpsanlegg, som kan være aktuelle å benytte for rensing av avløpsvann fra boliger og hytter ved Løyning. Verdiene må ikke oppfattes som eksakte tall, men som en illustrasjon på nivået av bakterieutslipp fra separate avløpsanlegg. Tabell 12: Normalverdier for utslipp av tarmbakterier (TKB) fra renseanlegg. Avløpsanlegg TKB / 100 ml Mindre biologisk/kjemiske renseanlegg kl > Krav < 1000 Mindre biologisk/kjemiske renseanlegg kl 1 med etterpolering Våtmarksfilter med Leca Filterkum for gråvann Infiltrasjonsanlegg 0 50 Mindre biologisk/kjemiske renseanlegg (minirenseanlegg) Utslippet av tarmbakterier fra mindre biologisk/kjemiske renseanlegg er høyt. Dette har sammenheng med at avløpsvannet har kort oppholdstid i renseanlegget. I rapporten fra Undersøkelse av mindre avløpsanlegg i normal drift (Bioforsk ) fremgår at de fleste prøvene har et utslipp som er lavere enn E. Coli / 100 ml vann (gjelder rensing av alt avløpsvann). I et etterpoleringsanlegg filtreres normalt renset avløpsvann gjennom et filtermedium av sand eller Leca, som medfører en utdøing av bakterier og smittestoff pga. frafiltrering og økt oppholdstid. For slike anlegg settes utslippskravene ofte til < 1000 TKB / 100 ml. Våtmarksfiltre I våtmarksfiltre er oppholdstiden vesentlig lengre enn i et minirenseanlegg. I et filter på 40 m 3 er teoretisk oppholdstid døgn. Dette sammen med høy ph medfører betydelig lavere utslipp av tarmbakterier. Driftsoppfølging utført av HACO fra viser 0 TKB i utløpsvannet fra alle deres anlegg. Bioforsk har i sine våtmarksfiltre registrert variasjoner fra TKB / 100 ml, med normalverdier fra TKB / 100 ml. I VA-miljøblad for våtmarksfiltre og gråvannsfiltre oppgis utslippsverdier på < 1000 TKB/100 ml. I VA-Forsk rapport nr oppgis TKB-innhold på < 50 TKB / 100 ml i våtmarksfiltre (Naturbasert rensing av avløpsvann en kunnskapssammentilling med hovedvekt på norske erfaringer, av Jenssen, Jonasson og Heistad). I rapporten Undersøkelse av mindre avløpsanlegg i normal drift Bioforsk , er det påvist fra TKB i utløpsvannet fra våtmarksfiltre. Filterkummer for gråvann I renseanlegg for gråvann ligger TKB-innholdet normalt mellom 50 og 100 / 100 ml vann, men høyere verdier forekommer. 27

33 Infiltrasjonsanlegg Infiltrasjonsanlegg er den avløpsløsningen som normalt har best tilbakeholdelse av tarmbakterier og smittestoffer. Dette har sammenheng med filtrering gjennom et større jordvolum, hvor avløpsvannet får svært lang oppholdstid før det når nærmeste vassdrag. 8.5 Forventet renseeffekt og utslippskonsentrasjoner fra ulike avløpsløsninger Krav til renseeffekt for biologisk/kjemiske renseanlegg i klasse 1 er 90 % for fosfor og organisk stoff. Dette tilsier utløpskonsentrasjoner på < 1 mg P/l og < 20 mg BOF 5 /l. For våtmarksfiltre oppgis renseeffekten til > 95 % for fosfor og organisk stoff. Nylig utførte undersøkelser (og tidligere undersøkelser) av mindre avløpsanlegg i normal drift (utført av Bioforsk og COWI ) viser store variasjoner i anleggenes renseeffekt, og at svært mange anlegg ikke tilfredsstiller gjeldene rensekrav for fosfor og organisk stoff. For mindre biologisk/kjemiske renseanlegg er det registrert en gjennomsnittlig renseeffekt for fosfor på 80 % (Bioforsk) og 70 % (COWI). Utslippsverdiene for organisk stoff ligger godt over det som er forventet. For våtmarksfiltre er situasjonen noe bedre. Anleggene tilfredsstiller kravene om rensing av fosfor, men utslippsverdiene for organisk stoff er noe høyere enn forventet. Tilsvarende undersøkelser er under arbeid også for filterkummer for gråvann. Foreløpige resultater tyder på at også for denne anleggstypen er det høyere utslipp av fosfor og organisk stoff enn forventet. I tabell 13 fremgår forventet renseeffekt og utløpskonsentrasjoner for fosfor og organisk stoff fra ulike avløpsrenseanlegg, basert på rensekrav og resultat fra utførte undersøkelser. Tabell 13: Forventet renseeffekt og utslippskonsentrasjon fra ulike avløpsanlegg. Avløpsanlegg Fosfor Renseevne Fosfor Konsentrasjon Organisk stoff Renseevne Organisk stoff Konsentrasjon Mindre biologisk/kjemiske renseanlegg kl % 0,5 3,3 mg/l % BOF mg/l Våtmarksfilter Leca % 0,25 1 mg/l % BOF mg/l Filterkum for gråvann * 75 % 0,25 1 mg/l % BOF mg/l Infiltrasjonsanlegg % 0,05 1 mg/l % BOF mg/l * Renseeffekt for gråvann Av tabell 12 og 13 fremkommer følgende gradering av avløpsanleggene etter utslipp av næringsstoffer og smittestoffer, i prioritert rekkefølge (1 = lavest utslipp, 5 = høyest utslipp): 1. Infiltrasjonsanlegg. 2. Separat klosettløsning kombinert med filterkum for rensing av gråvann. 3. Våtmarksfilter. 4. Mindre biologisk/kjemiske renseanlegg med etterpolering. 5. Mindre biologisk/kjemiske renseanlegg med utslipp til vassdrag. I denne sammenheng er det viktig å poengtere at infiltrasjonsanlegg kun kan benyttes der løsmassene er egnet til dette formålet. I områdene rundt Løyning er det store innslag av fjell, og infiltrasjonsmulighetene er begrenset. 28

34 9 KOSTNADSBEREGNINGER Vi har valgt å konsentrere oss om å kostnadsberegne de anleggstypene som er mest aktuelle å benytte på Løyning. Infiltrasjonsanlegg er kun aktuelt for et begrenset antall enheter i nordenden av Løyningsvatnet og er ikke med i kostnadsberegningene. 9.1 Gråvannsanlegg for enkelthytte I tabell 14 har vi beregnet kostnader for avløpsløsning for enkelthytte. Denne løsningen forutsetter at separat klosettløsning (biodo, forbrenningstoalett) og vannforsyning fra privat borebrønn benyttes. Anlegget som er kostnadsberegnet er dimensjonert for en hytte med inntil 6 sengeplasser og 90 bruksdøgn per år. Tabell 14: Kostnadsoverslag for gråvannsanlegg for enkelthytte Antall A kr Totalpris i kr Ledningsgrøft avløp preisolert Ø50 mm med varmekabel 10 m 400, ,- Gråvannsanlegg med filterposekum og filterkum for enkelthytte 1 stk , ,- Frakt, montering og nedsetting av filteranlegg RS , ,- Etterpoleringsgrøft 15 m , ,- Sum anleggskostnader ,- Prosjektering 10 % 8 400,- Søknader, gebyr RS ,- Uforutsett 10 % 8 400,- SUM eks. mva ,- MVA 25 % ,- SUM LOKAL ENKELTLØSNING GRÅVANN (inkl. mva) ,- For gråvannsanlegg med slamavskiller i stedet for filterposekum kommer et tillegg på kr 5 000,- (inkl. mva) per anlegg for slamavskiller. Størrelse på hytta vil avgjøre størrelsen på slamsvskilleren. Slamavskiller for hytter skal tømmes hvert 4.år. Gebyr for slamtømming i Odda kommune er per dags dato kr 500 per m 3. I tillegg til anleggets investeringskostnader bør kommunen sette krav om at man skal inngå årlig servicekontrakt med leverandør, anslått årskostnad ca 2 500,-. Vi vil anslå at kostnaden for gråvannsrenseanlegg for en hytte vil ligge på mellom kr inkl. mva. Tabell 15: Overslag over årlige driftskostnader ved gråvannsanlegg for enkelthytte. Pris Serviceavtale 2500,- Strøm privat pumpe 100,- Strøm stikkledning 150,- (Gjennomsnittlig årlig tømmegebyr) (250,-) Mva 687,- SUM (inkl.mva) 3437,- (3687,-) 29

35 9.2 Gråvannsanlegg for inntil 50 hytter I tabell 16 har vi beregnet kostnader for felles avløpsløsning for 50 hytter. Beregningen forutsetter at hovedledningsnettet skal etableres med selvfall. Denne løsningen forutsetter at separat klosettløsning (biodo, forbrenningstoalett) og vannforsyning fra privat borebrønn benyttes. Tabell 16: Kostnadsoverslag for fellesanlegg for 50 hytter, kun avløp (gråvann). Antall A kr Totalpris i kr Preisolert hovedledning, selvfallsledning 500 m 1580, ,- avløp (nord for veien inn til Løyning) Snittpris stikkledning 40 m per hytte * 50 hytter 750, ,- Isolert påkoblingspunkt stikkledning RS per hytte 5 000, ,- Endekobling RS per hytte 3 000, ,- Gråvannsanlegg med slamavskiller og filterkummer for 50 hytter RS , ,- Frakt, montering og nedsetting av filteranlegg RS , ,- Etterpoleringsfilter 5m2 per hytte 250 m , ,- Utløpsledning til elv RS , ,- Sum anleggskostnader ,- Prosjektering 10 % ,- Uforutsett 10 % ,- SUM eks. mva ,- MVA 25 % ,- SUM LOKAL FELLESLØSNING FOR GRÅVANN (inkl.mva) ,- (Privat pumpestasjon * (inkl.mva) RS ,- (35 000,-) Kostnader per hytte (inkl.mva) 50 stk ,( ,*-) *De hyttene som vil ha behov for å pumpe avløpet inn på felles ledningsnett vil få en ekstrakostnad på ca kr til privat pumpestasjon. Det er regnet en gjennomsnittlig stikkledningslengde på 40 m per hytte. De hyttene som vil ha behov for å pumpe avløpet inn på felles ledningsnett vil få en ekstrakostnad på ca kr til privat pumpestasjon (totalsum med rødt). Det er ikke foretatt grunnundersøkelser i aktuelle ledningstraseer, og behov for masseutskiftning i myrområder med mer er ikke vurdert. Kostnadsoverslag for fellesanlegg for 50 hytter har tatt utgangspunkt i at felles ledningsnett skal etableres med preisolerte selvfallsledninger for avløp. Preisolerte ledninger med varmekabel er forutsatt brukt på stikkledningsnettet. Behov for ekstra overfyllingsmasser og kostnader i forbindelse med tiltransport av dette er ikke beregnet I tillegg til anleggets investeringskostnader bør det settes krav om at det må inngås årlig servicekontrakt med leverandør, anslått årskostnad ca ,- inkl.mva. Større fellesanlegg vil få krav om å dokumentere anleggets rensegrad i form av prøvetaking 6 ganger per år. Tabell 17: Overslag over årlige driftskostnader per hytte ved gråvannsrensing i fellesanlegg. Pris Årlig tømmegebyr slam (forutsatt 1 g per år) 400,- Serviceavtale renseanlegg 400,- Drift og vedlikehold felles privat ledningsnett 800,- (Strøm privat pumpe) (125,-) Strøm stikkledning 200,- Uforutsett 500,- Mva 575,- SUM (inkl.mva) 2875,- (3000,-) 30

36 9.3 Tilknytning til kommunal avløpsledning Norconsult og Asplan Viak AS har i rapporten Skisseprosjekt vann, avløp og renovasjon Seljestad Solfonn/Langedalen, datert , kostnadsberegnet avkloakkering med ledningsnett og pumpestasjoner fra E134 til Løyning (kart: vedlegg 5). I dette prosjektet har man lagt opp til at hyttene skal tilknyttes kommunalt vann og avløp (alt avløpsvann). Et fremtidig avløpsanlegg for området Løyning/ Torekoven er planlagt etablert som en kombinasjon av selvfallssystem og trykkavløpssystem. Det er kun hovedledningstrase inn til Løyning (vann og avløp) med pumpestasjoner som er kostnadsberegnet i skisseprosjektet, ledningstraseene inn i hyttefeltet er ikke medregnet. Man har i skisseprosjektet tatt utgangspunkt i at hovedsystemet langs vegen fra E134 og inn til Løyningsvatnet defineres som kommunalt anlegg. Ledningsanlegget er kostnadsberegnet til kr 8,4 mill eks mva (fremføring av vann og avløp) og kr 5,13 mill.eks.mva (kun fremføring av avløpsledning). Kostnadsberegningene er eksklusive kostnader til grunnerverv, finansieringskostnader i byggetiden og prisstigning. I tabell 18 har vi utarbeidet et kostnadsoverslag for fremføring av grunne, preisolerte avløpsledninger internt i feltet. Det er forutsatt at eksisterende vannforsyning fra borebrønner skal benyttes og at hovedledningsnettet (med pumpestasjoner) fra E134 til Løyning skal utbygges og bekostes av kommunen. Antall løpemeter er anslått ut fra skisserte ledningstraseer i Skisseprosjekt vann, avløp og renovasjon Seljestad Solfonn/Langedalen, datert Det er ikke foretatt grunnundersøkelser i aktuelle ledningstraseer, og behov for masseutskiftning i myrområder er ikke vurdert. På oppsamlende ledningsnett forutsettes det lagt preisolert Ø 160 mm PP SN 8 selvfallsledning og Ø 50mm eller Ø63 mm PE 100 PN 12,5 (SDR 11) preisolert spillvannspumpeledning med varmekabel. På stikkledningsnettet forutsettes det lagt Ø 40 mm PE 100 PN 12,5 (SDR 11) spillvannspumpeledning i og Ø 110 mm PP SN 8 selvfallsledning, begge preisolerte rør med varmekabel. Stikkledningslengde er antatt at vil variere mellom m per hytte. Stedlige masser er forutsatt at kan benyttes til overdekking. Behov for tilkjørte overfyllingsmasser og kostnader i forbindelse med transport av dette er ikke beregnet. Tabell 18: Kostnadsoverslag for fremføring av privat hovedledningsnett inn i hyttefeltene, basert på tilknytning til kommunal avløpsledning fra E134 til Løyning. Antall A kr Totalpris Preisolert hovedledning, selvfallsledning avløp 2500 m 1580, (nord for veien inn til Løyning) Preisolert hovedledning, trykkavløp med varmekabel (sør for veien) 2500 m 1480, Strømtilkn. El.skap (fellesanlegg+pumpestasjoner) RS (usikker) Kummer RS SUM LEDNINGSANLEGG Diverse (rørdeler med mer) 20 % Rigg og drift 10 % Uforutsett 10 % Prosjektering, byggeledelse 15 % SUM ANLEGGSKOSTNADER MVA 25 % TOTALSUM Anleggsbidrag privat hovedledningsnett per hytte (uten mva, forutsatt 70 % oppslutning, 250 hytter, inkl.mva)

37 Tabell 19: Beregnet kostnad per hytte ved tilknytning til kommunal avløpsledning (inkl. stikkledningsnett). Antall A kr Totalpris Snittpris stikkledning 40 m 750, ,- Isolert påkoblingspunkt RS 5 000, ,- Endekobling RS 3 000, ,- Anleggsbidrag felles pumpestasjon RS , ,- (usikker) SUM ,- MVA 25 % ,- Andre omkostninger: Anleggsbidrag fellesanlegg (forutsatt 70% oppslutning, 250 hytter) RS , ,-(fra tabell 14) Privat pumpestasjon** (inkl.mva) RS ,- (35 000,-) Tilknytningsgebyr (inkl.mva) (31 250,- avløp*) RS , ,- Totalpris per hytte (inkl.mva) ,- ( ,-) *Tilknytningsavgift er fastsatt av kommunestyret i 2006 og tar utgangspunkt i anleggspriser fra ** Det er ikke foretatt vurdering av hvilke hytter som har behov for pumping. De hyttene som vil ha behov for å pumpe avløpet inn på felles ledningsnett vil få en ekstrakostnad på ca kr til privat pumpestasjon (totalsum med rødt). Etter at anlegget er satt i drift vil hver abonnent måtte betale et årlig gebyr til kommunen. Denne betalingen vil dekke drift og vedlikehold av det kommunale hovednettet, samt rensing av avløpsvannet. Per 2008 er årlig gebyr (fast) for avløp satt til kr 358,- + variabel del kr 7,30 per m 2 uten vannmåler (eks.mva). I tillegg vil hver abonnent måtte betale et tilsvarende årlig gebyr som skal dekke drift og vedlikehold av felles pumpestasjoner og samleledninger internt i hyttefeltet. Den enkelte abonnent må betale for strøm til sin kvernpumpe. Strømmen forutsettes tatt fra eksisterende anlegg på hytte. Drifts- og vedlikeholdskostnadene knyttet til ledningene forventes å være svært små de første årene, men det må påregnes at det årlig må byttes noen pumper (ca kr per pumpe). Det anslås at det vil behøves 0,25 stilling per år for å drifte anlegget, dvs en årskostnad på ca kr ,-. Dette medfører et anslag på årlige driftskostnader på ca kr ,- (ca kr 800,- per hytte forutsatt 70 % deltakelse). Tabell 20: Overslag årlige driftskostnader per hytte ved tilknytning til kommunalt avløpsnett. Pris Årlig kommunalt gebyr avløp 358,- (fast) + 511,- (forbruk forutsatt hytte på 70m 2 ) Drift og vedlikehold felles privat ledningsnett 800,- Strøm privat pumpe 150,- Strøm stikkledning 150,- Strøm felles privat ledningsnett 200,- Uforutsett 500,- Mva 667,- SUM (inkl.mva) 3336,- Bygging av trykkavløp forutsetter at en stor andel av hytteeierne ønsker vannklosett og er villige til å betale for dette. For å få et mer eksakt kostnadsoverslag bør det gjennomføres befaringer i felt, hvor ledningstraseer og behov for pumping kartlegges. Kostnader for den enkelte hytte vil avhenge av hvor mange deltakere som blir med og hvor disse er plassert. Det bør lages et forpliktende skjema der hytteeierne signerer på at de knytter seg til trykkavløp med en gitt maksimal pris for tilknytning. Det er ofte vanlig praksis at de som ønsker å tilknytte seg i ettertid, vil måtte betale en høyere pris enn den som gis ved hovedutbyggingen. Oppnås ikke tilstrekkelig tilslutning blant hytteeierne kan ikke trykkavløpsnettet bygges ut. Flere av traseene vil kreve inngrep på eiendommer. Kostnader til grunneiererstatninger er ikke vurdert. Dersom det skal bygges trykkavløpssystem, bør det ansettes en prosjektleder. Prosjektet er av en slik størrelse at planlegging, oppfølging, 32

38 byggeledelse mm. krever anslagsvis % stillingshjemmel. Kostnader til dette er ikke inkludert i beregningene. 9.4 Tilknytning til kommunale vann- og avløpsledninger. I tabell 21 og 22 har vi beregnet en kostnad for fremføring av grunne, preisolerte vann- og avløpsledninger internt i feltet. Det er de samme forutsetningene som er lagt til grunn i denne beregningen, som i tabell 14 og 15 (kun avløp). Privat hovedledningsnett for vann er forutsatt lagt med Ø 63 mm PE 100 PN 12,5 preisolert ledning med varmekabel. Privat stikkledningsnett for vann er forutsatt lagt med Ø32 mm PE 100 preisolert ledning med varmekabel. Tabell 21: Kostnadsoverslag for fremføring av privat hovedledningsnett, basert på tilknytning til kommunal vann- og avløpsledning. Antall A kr Totalpris Preisolert hovedledning, vann og 2500 m 1850, avløp (nord for veien inn til Løyning) Preisolert hovedledning, vann og avløp (sør for veien) 2500 m 1750, Strømtilkn. El.skap (fellesanlegg+pumpestasjoner) RS (usikker) Kummer RS SUM LEDNINGSANLEGG Diverse (rørdeler med mer) 20 % Rigg og drift 10 % Uforutsett 10 % Prosjektering, byggeledelse 15 % SUM ANLEGGSKOSTNADER MVA 25 % TOTALSUM (inkl.mva) Anleggsbidrag privat hovedledningsnett per hytte (uten mva, forutsatt 70% oppslutning, 250 hytter, inkl. mva) Tabell 22: Beregnet kostnad per hytte ved tilknytning til kommunal vann- og avløpsledning (inkl. stikkledningsnett). Antall A kr Totalpris Snittpris stikkledning 40 m 890, ,- Isolert påkoblingspunkt RS , ,- Endekobling RS 4 000, ,- Anleggsbidrag felles pumpestasjon RS , ,- (usikker) SUM ,- MVA 25% ,- Andre omkostninger: Anleggsbidrag fellesanlegg (forutsatt 70% oppslutning, 250 hytter) RS , ,- (fra tab.17) Privat pumpestasjon** (inkl.mva) RS ,- (35 000,-) Tilknytningsgebyr* (inkl.mva) RS , ,- ( avløp vann*) Totalpris per hytte (inkl.mva) ,- ( ,-) *Tilknytningsavgift er fastsatt av kommunestyret i 2006 og tar utgangspunkt i anleggspriser fra ** Det er ikke foretatt vurdering av hvilke hytter som har behov for pumping. De hyttene som vil ha behov for å pumpe avløpet inn på felles ledningsnett vil få en ekstrakostnad på ca kr til privat pumpestasjon (totalsum med rødt). 33

39 Tabell 23: Overslag over årlige driftskostnader per hytte ved tilknytning til kommunalt vann og avløpsnett. Pris Årlig kommunalt gebyr avløp 358,- (fast) + 511,- (forbruk forutsatt hytte på 70m 2 ) Årlig kommunalt gebyr vann 348,- (fast) + 525,- ((forbruk forutsatt hytte på 70m 2 ) Drift og vedlikehold felles privat ledningsnett 900,- Strøm privat pumpe 150,- Strøm stikkledning 200,- Strøm felles privat ledningsnett 300,- Uforutsett 500,- Mva 948,- SUM (inkl.mva) 4740,- 9.5 Biologisk/kjemisk renseanlegg Det kan etableres et stort eller flere mindre biologisk/kjemiske renseanlegg for alt avløpsvann. I tabell 24 har vi kostnadsberegnet et slikt anlegg for 50 hytter. Tabell 24: Kostnadsoverslag for biologisk/kjemisk renseanlegg for 50 hytter, alt avløpsvann. Antall A kr Totalpris i kr Biologisk/kjemisk renseanlegg for 50 hytter RS Overbygg renseanlegg RS Etterpoleringsanlegg RS Frakt, montering og nedsetting av anlegg RS Felles ledningsnett, preisolerte rør 500 m 1580, Snittpris stikkledning 40 m per hytte * 750, hytter Isolert påkoblingspunkt stikkledning RS 5000, Endekobling RS 3000, Utløpsledning til elv RS , SUM anleggskostnader Prosjektering 10% Uforutsett 10% Sum eks.mva Mva 25% SUM BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG (inkl.mva) (Privat pumpestasjon * inkl.mva RS , ,-) Kostnader per hytte (inkl.mva) 50 stk ( ,) I tillegg kommer årlig driftsavtale med leverandør (ca kr ,- inkl.mva) Det er regnet en gjennomsnittlig stikkledningslengde på 40 m per hytte. De hyttene som vil ha behov for å pumpe avløpet inn på felles ledningsnett vil få en ekstrakostnad på ca kr til privat pumpestasjon (totalsum med rødt). Det er ikke foretatt grunnundersøkelser i aktuelle ledningstraseer, og behov for masseutskiftning i myrområder er ikke vurdert. Behov for overfyllingsmasser og kostnader i forbindelse med tiltransport av dette er ikke beregnet. Kostnadsoverslag for fellesanlegg for 50 hytter har tatt utgangspunkt i at felles ledningsnett kan etableres med preisolerte selvfallsledninger for avløp. Preisolerte ledninger med varmekabel er forutsatt brukt på stikkledningsnettet. 34

40 Tabell 25: Overslag over årlige driftskostnader per hytte ved biologisk/kjemisk rensing i fellesanlegg. Pris Årlig tømmegebyr slam (forutsatt 1 g per år) 500,- Serviceavtale renseanlegg 400,- Drift og vedlikehold felles privat ledningsnett 800,- (Strøm privat pumpe) (125,-) Strøm stikkledning 200,- Uforutsett 500,- Mva 600,- SUM (inkl.mva) 3000,- (3125,-) 9.6 Oppsummering kostnadsoverslag Kostnadene for de aktuelle løsningene er kort oppsummert i tabell 26. Tabell 26: Kostnadsoverslag for de ulike avløpsløsningene. Alternativ (ikke i prioritert rekkefølge) Løsning Anslått kostnad per hytte (kr) inkl. mva 1. Gråvannsanlegg for enkelthytte** ,- 3437,- Anslått driftskostnad per år per hytte (kr) inkl. mva. 2. Gråvannsanlegg for 50 hytter ,- ( *) 2875,- 3. Kommunal tilknytning (avløp) ,- ( *) 3336,- 4. Kommunal tilknytning (vann og ,- ( *) 4740,- avløp) 5. Biologisk/kjemisk renseanlegg (alt avløpsvann) 50 hytter ,- ( *) 3000,- * Tilleggskostnad ved behov for privat pumpestasjon. ** Anlegget må dimensjoneres etter bruk og størrelse på hytta. Eksempelet er dimensjonert for hytte med inntil 6 sengeplasser og inntil 90 bruksdøgn per år. Alternativene 1, 2, 3 og 5 baserer seg på vannforsyning fra eksisterende brønner i området. Anleggskostnadene forbundet med fremføring av vannledning er relativt små, dersom man først velger å etablere et ledningsanlegg for avløp inn i området. Grunt vannledningsnett vil imidlertid kreve preisolerte ledninger med varmekabel. Dersom det blir svært få abonnenter tilknyttet vannforsyningssystemet, er det imidlertid grunn til å sette spørsmålstegn ved de årlige driftskostnadene samt vannkvaliteten på ledningsnettet. Kostnader i forbindelse med installasjon av vannklosett og endret røropplegg inn i hytta er ikke medregnet i noen av alternativene. Løsningen med renseanlegg (filterkummer) for gråvann på hver enkelt hytte er kostnadsberegnet til ca kr inkl. mva. Denne løsningen vil medføre de minste inngrepene i terrenget. Dersom flere hytter (2-4 stk) kan gå sammen om å etablere et anlegg, vil kostnadene kunne reduseres. En felles løsning vil imidlertid kreve at man har tilgang på bilvei (for tømming av slam) eller muligheter for infiltrasjon i lokale løsmasser (krever også slamtømming). Plassering av enkeltanlegg og muligheten for å etablere mindre fellesanlegg må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Etablering av større fellesanlegg (ca 50 enheter) for rensing av gråvann er kostnadsberegnet til ca kr inkl. mva. Det er planlagt at det felles ledningsnettet skal følge naturlige søkk i terrenget. Søkkene har naturlig vannføring, noe som vil sette krav til ekstra drenering og forankring av disse anleggene. Etablering av større fellesanlegg vil føre til at 35

41 avløpsvannet ledes ut av de tettbebygde hyttefeltene. Utslippsledning fra større fellesanlegg bør ledes til sted med jevn vannføring. Tilknytning til kommunalt avløp er kostnadsberegnet til ca kr ,- per hytte inkl. mva. Tilknytning til både kommunalt avløp og kommunalt vann er kostnadsberegnet til ca kr inkl. mva. Begge beregningene forutsetter at 70 % (250 stk) av hyttene på Løyning er interessert i å tilknytte seg kommunalt ledningsnett. Ut fra resultatene fra spørreundersøkelsen er nok dette et urimelig høyt tall. Fremføring av ledningsnett og etablering av pumpestasjoner vil medføre en del terrenginngrep i området, til tross for at det er lagt opp til bruk av grunne, preisolerte rørledninger. På den annen side vil etablering av ledningsnett kunne koordineres med oppgradering av adkomstveier/stier inn i området. Rensing av alt avløpsvann i større felles biologisk/kjemiske renseanlegg er kostnadsberegnet til ca kr inkl. mva. Som i alternativ 2 er det planlagt at det felles ledningsnettet skal følge naturlige søkk i terrenget med selvfall. Løsningen er noe rimeligere enn kommunal tilknytning, men vil kunne gi betydelig utslipp av bakterier og større utslipp av næringssalter til vassdraget. Finansiering, kostnadsfordeling og driftsansvar er sentrale tema i forhold til valg av løsning. I rapporten Skisseprosjekt vann, avløp og renovasjon Seljestad Solfonn/Langedalen har konsulentene sett for seg at hovedanlegget inn til Løyningsvatnet skal være kommunalt og det resterende anlegget privat. Ulike aktuelle drifts- og finansieringsløsninger er omhandlet i eget kapittel (kap. 11 og 12). 10. LOKALE AVLØPSLØSNINGER I FORHOLD TIL SONEINNDELING Forslagene til avløpsløsninger i hver enkelt sone er bl.a. basert på bebyggelsesstruktur, naturgrunnlag og veiforbindelse. Forslag til løsninger er delt i to avsnitt, avhengig av om det er veiforbindelse til hyttefeltene eller ikke. Avgrensningen til de ulike sonene er vist i figur 16 og vedlegg 1. Figur 16: Forslag til soneinndeling for lokale avløpsløsninger. 36

42 10.1 Hyttefelt uten veiforbindelse For hyttefelt uten veiforbindelse er det foreslått bruk av separat klosettløsning (biodo, forbrenningstoalett) og renseanlegg for gråvann basert på filterkum med Leca. Da det ikke er mulig å komme til med bil for tømming av slam, må det brukes filterposer for fjerning av slam. Filterposene må skiftes manuelt, etter behov. Filtrert gråvann ledes til etterpolering i en grøft med finkornig Leca. Etterpoleringsløsningen etableres slik at vegetasjonen kan ta opp mest mulig vann i sommerhalvåret, for å redusere utslippene til Løyningsvatnet til et minimum. Overføring til felles renseanlegg kan også være et alternativ. 1.* 40 Biodo/Filterkum Enkeltanlegg med filterkum med filterpose. Etterpolering i Leca. *Nordlige deler av område 1 kan eventuelt tilknyttes felles renseløsning/kommunal ledning ved vei, via etablering av elvekryssing/pumpeledning Hyttefelt med veiforbindelse For hyttefelt med veiforbindelse er det foreslått flere ulike renseløsninger (se tabell 28): Infiltrasjonsanlegg der dette er mulig i nordlige deler av Løyningsvatnet, overføring til felles renseanlegg i de tetteste hyttefeltene samt slamavskiller og filterkum i mer spredt bebygde hyttefelt. Renset avløpsvann ledes til etterpolering i en grøft med sand. Etterpoleringsløsningen etableres slik at vegetasjonen kan ta opp mest mulig vann i sommerhalvåret, for å redusere utslippene til Løyningsvatnet til et minimum. Tabell 27: Mulige avløpsløsninger for hytter i områder uten veiforbindelse. Soneinndeling Cirka antall hytter Forslag til avløpsløsning Kommentar Tabell 28: Mulige avløpsløsninger i områder med veiforbindelse. Soneinndeling Cirka antall hytter Forslag til avløpsløsning Kommentar 2.** 35 Biodo/Filterkum Enkeltanlegg med slamavskiller + filterkum. Etterpolering i sandfilter Infiltrasjonsanlegg Overføring til felles infiltrasjonsanlegg. 4.** Maks 285 Biodo/ Filterkummer Overføring til felles gråvannsanlegg bestående av filterkummer. Etterpolering i 5.** Maks 285 Biologisk/ kjemisk sandfilter. Overføring til felles biologisk/kjemisk renseanlegg (alt avløpsvann). Etterpolering i sandfilter. renseanlegg Offentlig Tilknytning til kommunalt VA-nett **Biodo og filterkum med slamavskiller er aktuell løsning for hytter som ligger innenfor en avstand på 40 m fra bilvei. Felles gråvannsanlegg (4) og biologisk/kjemisk renseanlegg (5) er aktuelle løsninger i samme område. 37

43 11. ORGANISERING, DRIFT OG FINANSIERING For å dekke inn kostnadene i forbindelse med opprydning av avløpsforholdene på Løyning vil kommunen måtte kreve inn gebyr. Dette vil gjelde uavhengig av valgt løsning Separate avløpsanlegg Bruk av lokale avløpsanlegg i nedbørfeltet til Løyningsvatnet medfører en rekke forhold for kommunen som det er verdt å merke seg. Kommunal saksbehandling og kontroll Det er i dag totalt ca 5-10 boliger og 355 hytter innenfor nedbørfeltet til Løyningsvatnet/elva. Oppgradering/etablering av lokale avløpsanlegg i et slikt omfang vil være svært ressurskrevende for kommunen når det gjelder veiledning og saksbehandling av utslippssøknader fra hver enkelt grunneier og hytteeier. For å kunne ta hånd om så mange anlegg som det her er snakk om, vil det være behov for minst 1 saksbehandler i den perioden hvor oppgradering skjer. I tillegg vil det være behov for regelmessige kontroll av anleggene i byggefasen, samt noe kontroll og oppfølging av anleggene etter en tids drift. Dimensjonering av anlegg Alle avløpsanlegg må dimensjoneres i hht. VA-miljøblad. Det er viktig at renseanleggene for gråvann for hyttene dimensjoneres etter antall sengeplasser og for reell bruk. Det er mange eksempler på at det velges for små anlegg, og at disse periodevis blir overbelastet. Dette medfører dårligere renseeffekt, eller utslipp av urenset avløpsvann. Vi vil anbefale at det settes klare krav til dokumentasjon av forventet renseeffekt og mulighet til kontroll av faktisk rensegrad. For avløp fra hytter og turistbedrifter bør det også settes spesielle krav til anleggets egnethet og robusthet overfor store variasjoner i belastning. Mange hytteeiere velger små og billige renseanlegg for gråvann, det vil ofte si filterkummer med filterpose for oppsamling av slam. Ikke alle er forberedt på å måtte skifte filterpose hver måned, eller oftere ved hyppig bruk av hytta (30 bruksdøgn per filterpose). Driftsoppfølging av avløpsanlegg Det må settes krav til serviceavtale mellom hver enkelt anleggseier og leverandør av avløpsanlegg. Service og kontroll må utføres regelmessig Felles separate avløpsanlegg Kommunal saksbehandling og kontroll Bruk av felles avløpsløsninger for de mest tettbygde hyttefeltene vil medføre mindre behov for kommunal saksbehandling enn for enkeltanlegg. Anleggene må kontrolleres i byggefasen, og det bør være en årlig kommunal kontroll av anleggenes drift og funksjon. Driftsoppfølging av avløpsanlegg Det må settes krav om at renseanleggene skal følges opp av kvalifisert personale, og dersom anleggene overstiger 50 pe (personenheter) skal det tas ut regelmessige prøver (6 ganger per år). Alarm for driftsstans eller høyt vannivå i anleggene må monteres. Service og kontroll bør utføres regelmessig og avhengig av anleggstype. 38

44 11.3 Tilknytning til kommunalt ledningsnett Saksbehandling og kontroll Den kommunale arbeidsmengden vil være avhengig av hvordan man velger å organisere gjennomføringen av prosjektet. Kommunalt hovedanlegg inn til Løyning vil kreve ressurser i forbindelse med prosjektering, bygging og drift, men dette er oppgaver som kan utføres av eksterne ressurser. I tillegg vil kommunen måtte administrere og behandle søknader om sanitær abonnement. Kommunen må gjennomgå og godkjenne byggeplanene for oppsamlende privat ledningsnett. Det anbefales at det gjennomføres stikkprøvekontroller både på kommunalt og privat ledningsnett i byggefasen. Driftsoppfølging av avløpsanlegg Det forutsettes at kommunen skal benytte egne mannskaper til å drive tilsyn og vedlikehold på kommunalt anlegg. Erfaringsmessig er det ikke tilstrekkelig kontroll og vedlikehold med privat ledningsnett. Kommunen bør også sette krav til at det leveres plan for drifts- og vedlikeholdsrutiner på private pumpestasjoner og ledningsnett Ulike finansieringsmodeller På bakgrunn av erfaringer fra andre kommuner, kan vi sette opp følgende alternative finansieringsløsninger for å rydde opp i avløpsløsninger rundt Løyningsvatnet: Hver enkelt hytte- og boligeier bekoster oppgradering av eget separat avløpsanlegg. I noen områder kan det være aktuelt for hytteeierne å gå sammen om større private fellesanlegg. Kommunen bekoster kommunalt ledningsanlegg med pumpestasjoner frem til Løyningsvatnet. Hytteeierne er selv ansvarlige for å bekoste stikkledninger internt i hyttefeltet. Kommunen koordinerer arbeidet med all ledningsfremføring i området, og tar inn årsavgifter og saksbehandlingsgebyrer. Det kan etableres et VA-selskap (AS) som påtar seg bygging og drift av felles renseanlegg eller evt. fremføring av felles ledningsnett frem til kommunalt ledningsnett. Det finnes i dag flere eksempler på VA-selskap i Norge, både 100 % privateide og hvor kommunen går inn som deleier av selskapet. Kommunen kan definere Løyningsdalen som et eget rensedistrikt, med egne satser for tilknytningsavgift, tilpasset reelle utbygningskostnader for avløpsnett og evt. renseanlegg. Utbygging av felles, oppsamlende ledningsnett forutsetter at en stor andel av hytteeierne ønsker innlagt vann og er villige til å betale for dette. Kostnader for den enkelte hytteeier vil være svært avhengig av hvor mange deltakere som blir med og hvor hyttene er lokalisert. Det bør lages et forpliktende skjema der hytteeierne signerer på at de ønsker å knytte seg til med en gitt maksimal tilknytningsavgift/pris. Det vil være naturlig at de som ønsker å tilknytte seg i ettertid, vil måtte betale en høyere pris enn den som tilbys ved hovedutbyggingen. For å få til en hensiktsmessig etablering, drift og vedlikehold av fellesløsninger, er det en forutsetning at hytteeierne organiserer seg i hytteforeninger/avløpslag. Det eksisterer flere hytteforeninger i hyttefeltet per i dag. Etter hva Asplan Viak kjenner til, så er disse som regel opprettet i forbindelse med etablering av felles vannforsyningsanlegg. 39

45 12 REFERANSER TIL TILSVARENDE PROSJEKTER Oslo kommune Oslo kommune har egne regler for avløpsanlegg i nedbørfeltene til Oslo sin drikkevannskilde (Maridalsvannet). I disse nedbørsfeltene gir forurensningsmyndigheten kun tillatelse til utslipp av avløpsvann fra boliger og serverings-/overnattingssteder. Det gjøres unntak for hytter der eier kan fremlegge dokumentasjon på at vann og avløp er installert før (da første forskrift for denne type avløp trådte i kraft). For å redusere faren for forurensning av drikkevannet mot sykdomsfremkallende mikroorganismer stiller kommunen normalt krav til at avløpsvannet kildesepareres i disse områdene. Svartvannet skal da samles opp og gråvannet renses i eget renseanlegg. Ved tilsyn vil den hygieniske kvaliteten på restutslippet vektlegges. Svartvann skal føres til tett tank som skal plasseres i tett kjellerrom. Om plassering i hus er umulig må det støpes et tett rom til tanken i tilknytning til huset. Rommet hvor tanken plasseres skal ha et volum under terskelhøyde som er større enn tankens volum. Gråvannsanleggene skal som hovedregel utformes etter VA-miljøblad nr 60 (filterkummer). Ansvarlig eier er ansvarlig for drift og vedlikehold. Det skal opprettes skriftlig service-, driftsog tømmeavtale mellom anleggseier og kompetent firma. Kopi av avtalene skal sendes kommunen ved søknad om utslippstillatelse. Firma som utfører service og tømmings oppdrag skal sende inn årlige rapporter til kommunen. Avtalen kan ikke sies opp uten tillatelse fra VAV. Ski kommune Ski-modellen Ski kommune har gått inn og ryddet opp i områder med spredt bebyggelse (boliger og hytter) rundt Langenvassdraget. Innsjøen blir benyttet til bading og rekreasjon, og har avrenning via Hobølvassdraget til Vannsjø (drikkevannskilde). Kommunen har valgt å fremføre trykkavløp da både eiendommene, drikkevannskildene og avløpsanleggene i området lå tett, og vanskelige grunn- og resipientforhold preget i området. Kommunen ønsket å sikre lokal drikkevannsforsyning, samtidig som de ønsket å rydde opp i avløpsforhold og problem med fastboende på hyttene. Det er kommunen har stått/står for utbygging og drift av anlegget. Kommunen valgte en finansieringsmodell, hvor man opprettholdt prinsippet om at forurenser skal betale i direkte forstand (eget avgiftsdistrikt). I tillegg betalte kommunen 25%. Prosessen med avkloakkering ble kjørt parallelt med regulering/omregulering og bygging av ny gang- og sykkelvei. Alle bebygde boligeiendommer fikk pålegg om å tilknytte seg kommunalt avløpsnett; også boliger med forskriftsmessig separat avløpsløsning. Hytter med ulovlig innlagt vann fikk pålegg om enten å koble seg til det kommunale nettet, eller sørge for forskriftsmessig separat avløpsanlegg. Dersom dette ikke ble etterkommet, måtte vannet føres ut på yttervegg. Tilbud om tilknytning/deltagelse ble gitt til alle hytter og allerede fraskilte ubebygde eiendommer som ble liggende i områder regulert til bolig. Eiendommene fikk muligheter for bruksendring fra hytte til bolig dersom krav om kommunal tilkobling, godkjent adkomstvei og veirett, samt tilfredsstillende drikkevannskvalitet kunne dokumenteres. Det ble oppgitt følgende fordeler med å bli med på prosjektet fra start: Prosjektet bekostet private villapumpestasjoner. Prosjektet bekostet og anla stikkledning frem til eiendomsgrense, samt stikkledning ut over de 30 første meterne fra boligen. For ubebygde eiendommer ville avløpsledningen bli lagt helt frem til eiendomsgrensen. Tilknytningsavgiften ble holdt fast 40

46 Det ble regulert ut et område - sårbarhetsbelte (Plan og bygningslovens 20.4 nr 2) 100 m fra vassdraget, rundt hele innsjøen. Innenfor sårbarhetsbeltet gis det ikke bruksendring fra hytte til bolig. Bergen kommune Jordalsvannet i Åsane er en av kommunens 5 råvannskilder som benyttes til produksjon av drikkevann. Rundt vannet er det ca 35 boliger og hytter med separate avløpsanlegg, av til dels dårlig kvalitet. Bruk av lokale avløpsløsninger er vurdert opp mot avkloakkering til kommunalt renseanlegg. Kommunen valgte til slutt å etablere et ledningsnett for transport av avløpsvannet til kommunalt renseanlegg. Pumpeledning ble lagt i løsmasser, fremfor bruk av en sjøledning gjennom Jordalsvannet. Frogn kommune Denne kommunen har i sin lokale forskrift et punkt som heter Særskilte utslippsregler. Dette punktet omfatter fritidsbebyggelse med innlagt vann, og på disse eiendommene tillates kun kildeseparerende avløpsløsninger. Gråvannet skal renses i henhold til forurensningsforskriftens 6 og 7. Fritidsboliger som ligger i fremtidig boligområde i henhold til kommuneplanen for Frogn , og har jevn bruk hele året, vil kunne søke om fullrensing av avløpsvann. Ringerike og Hole kommune Ringerike og Hole kommune har ryddet opp i separate avløpsanlegg for hytter og boliger i kommunal regi rundt en forurenset innsjø (Steinsfjorden). Det er valgt å benytte våtmarksfilter som renseløsning, da løsmassene i området i hovedsak består av tette leirmasser. I de øvrige deler av kommunen gis det pålegg om utbedring av enkeltanlegg til hver huseier. Inderøy kommune Inderøy kommune i Nord-Trøndelag har ryddet opp i spredt bebyggelse. Kommunen har tatt på seg ansvar for å bygge og drive alle renseanlegg, også enkeltanlegg. Innbyggerne betaler en fast tilknytningsavgift og en årlig avgift, uavhengig av rensemetode og størrelse på renseanlegg. Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune har gått inn og ryddet opp i avløpsforholdene i Setskog, basert på trykkavløp med overføring til et lokalt renseanlegg bestående slamavskiller, biologisk Lecafilter og felling i åpne dammer. Kommunen har tatt på seg både utbygging og drift av trykkavløpssystemet, også enkeltanlegg. Innbyggerne har betalt en tilknytningsavgift på ca kr , og betaler etter dette normale avløpsgebyr. Andre bestemmelser Flere kommuner (blant annet Enebakk) har i sine arealbestemmelser et forbud mot byggeog anleggstiltak innenfor 100-meters sone til vassdrag. Dette plankravet er hjemlet i PBL 20.4, hvor det åpnes for å kunne fastsette plankrav om 100 meter. Innleggelse av vann er et omfattende tiltak som vil kreve dispensasjon fra forbudet. Fylkesmannen har i sin uttalelse til søknader om dispensasjon gitt uttrykk for at dette ikke er i samsvar med det arbeidet som må gjøres for å beskytte en drikkevannsforekomst og at det ikke foreligger særlige grunner for at dispensasjon fra arealbestemmelsene kan gis. 41

47 13 OPPSUMMERING / DISKUSJON Dersom vann er ført inn i hytta (inkluderer også hytter med cisterneløsning), må det etableres godkjent løsning for avløpet. Dersom hytteeieren ønsker å ha innlagt vann har han følgende valg: Alternativ 1: Kildeseparering og renseløsning for gråvann på den enkelte hytte. Dette alternativet baserer seg på at hyttene beholder lokal vannforsyning og eksisterende biologiske toalettløsning. Det må etableres renseløsning for gråvann på hver enkelt hytte. Renseløsningen skal bestå av slamavskiller, pumpe, filterkum med Leca og etterpoleringsgrøft (sand). Det anbefales at man forsøker å lede utslippsledningene ned mot myrområdene. Kommunen bør stille krav om årlig serviceavtale med leverandør, slik at vedlikehold og oppfølging av anleggene sikres. Løsningen medfører lite ledningsfremføring, men inkluderer flere større tanker (slamavskiller, pumpekum og filterkum). I områder med mye fjell vil det kunne være problemer med å få satt ned/skjult tankene. Sprengningsarbeider frarådes av hensyn til borebrønnene i området. Gråvannsanlegg for hytter uten veiforbindelse krever egeninnsats fra hytteeier i forbindelse med tømming av filterpose for slam. Fordeler: - Små terrenginngrep (kort ledningsframføring) - Investerte midler i eksisterende biologisk toalett og vannforsyning utnyttes. - Lite strømforbruk til pumper og ledninger. - Løsning og anleggspris er ikke avhengig av oppslutning blant andre hytteeiere. - Krever normalt lite endring av røropplegg inne i hytta. - Robuste mhp. variabel tilførsel av vann. Ulemper: - Restutslipp fra renseanlegget slippes ut spredt inne i hyttefeltet. Mulighet for forurensning av private brønner ved mangelfull drift og vedlikehold. - I områder med mye fjell kan det være vanskelig å få satt ned/skjult kummer/tanker. - Krever oppfølging i form av årlig serviceavtale. - Krever vedlikehold av pumper. - Ingen tilbud om vannforsyning for de som ikke har innlagt vann per i dag. - Betydelig arbeidsmengde for kommunen i forbindelse med søknader og behandling av disse. Alternativ 2: Kildeseparering og felles renseløsning for gråvann. Samme forutsetninger som alternativ 1, men via felles ledningsnett føres gråvannet til ett eller flere felles renseanlegg for gråvann. Man unngår tanker ved hver enkelt hytte, og utslipp av renset avløpsvann vil bli samlet i ett eller flere felles utslippspunkt. Man vil på denne måten få bedre kontroll med utslippspunktene enn i alternativ 1. Ledningsnett anbefales etablert med grunne, preisolerte ledninger. I enkelte delområder vil avløpsvannet måtte pumpes frem til felles renseanlegg. Renseløsningen etableres av større eller mindre antall hytter. Renseanleggene kan dimensjoneres ut fra den reelle interessen blant hytteeierne, og også denne renseløsningen er robust ovenfor variabel tilførsel av vann. Det anbefales at man etablerer egne avløpsselskap for organisering og drift av anlegget. 42

48 Fordeler: - Investerte midler i eksisterende biologisk toalett og vannforsyning utnyttes. - Krever normalt lite endring av røropplegget inne i hytta. - Restutslipp fra renseanlegg samles i ett eller et fåtall punkt. - Krever liten oppfølging og egeninnsats fra den enkelte hytteeier. - Robuste ovenfor variabel tilførsel av vann. Ulemper: - Større terrenginngrep (lang ledningsframføring). - Ingen tilbud om vannforsyning for de som ikke har innlagt vann per i dag. - Pumper og lange ledningsanlegg krever strømforbruk. - Anleggsprisen er avhengig av oppslutning blant flere hytteeiere. - Krever vedlikehold av private ledningsanlegg og pumper. - Restutslipp fra renseanlegget kan påvirke vannkvaliteten for de som har vannforsyning direkte fra Løyningsvatnet. Dette kan unngås ved at det legges utslippsledning nedstrøms vanninntakene i Løyningselva. Alternativ 3 og 4: Full sanitær standard ved avkloakkering av hele området. I dette alternativet føres alt avløpsvann til kommunalt ledningsnett utenfor Løyningsvatnets nedslagsfelt (se vedlegg 5). Vannforsyning kan hentes fra private borebrønner (alternativ 3) eller kommunalt ledningsnett (alternativ 4). Løsningen vil medføre større terrenginngrep og flere meter ledningsgrøft i forbindelse med etablering av hovedtrase (langs veien inn til Løyning) og 2 større avløpspumpestasjoner. Som i alternativ 2 og 5 vil avløpsvannet i enkelte delområder måtte pumpes frem til hovedanlegget. Fordeler: - Avløpet vil ledes ut av hyttefeltet. - Det tilrettelegges for vannklosett på hyttene. - Minimal egeninnsats for den enkelte hytteeier (ettersyn av pumpe ved trykkavløp). - Minimal risiko for forurensing av private brønner (kun ved ledningsbrudd). - Tilbud om vannforsyning for de som ikke har innlagt vann per i dag (alt. 4). - Minimale ekstrakostnader knyttet til fremføring av vann dersom det allikevel skal fremføres avløpsløsning. Ulemper: - Betydelig terrenginngrep (lang ledningsføring). - Pumper og lange ledningsanlegg krever strømforbruk. - Krever vedlikehold av private og kommunale ledningsanlegg og pumper. - Ingen tilbud om vannforsyning for de som ikke har innlagt vann per i dag (alternativ 3). - Driftskostnadene kan bli høye ved få abonnenter. Anleggsprisen og gjennomførbarhet er avhengig av interessen blant andre hytteeiere. - Kostnader til installasjon av vannklosett og endret røropplegg i hytta. Alternativ 5: Full sanitær standard og felles biologisk/kjemisk renseanlegg. Alternativet baserer seg på lokal vannforsyning og rensing av avløpsvann i flere mindre renseanlegg. Behov for oppsamlende ledningsnett vil være tilsvarende som i alternativ 2, 3 og 4. Løyningsvassdraget vurderes å være en god resipient, da vannføringen i vassdraget er høy. Løsningen forutsetter imidlertid at drikkevann til hyttene ikke hentes direkte fra innsjøen eller elva. Alternativt kan utslippspunktet føres ned elva med sjøledning. Renseløsningen kan dimensjoneres ut fra den reelle interessen blant hytteeierne. Anleggene etableres og driftes av større eller mindre 43

49 hytteklynger. Det anbefales at man etablerer et avløpsselskap for organisering og drift av anlegg. Fordeler: - Avløpet vil ledes ut av hyttefeltet. - Det tilrettelegges for vannklosett på hyttene. - Minimal egeninnsats for den enkelte hytteeier (ettersyn av pumpe ved behov for trykkavløp). - Minimal risiko for forurensing av private brønner (kun ved ledningsbrudd). - Investerte midler i eksisterende private borebrønner utnyttes. Ulemper: - Betydelig terrenginngrep (lang ledningsframføring). - Ingen tilbud om vannforsyning for de som ikke har innlagt vann per i dag. - Pumper og lange ledningsanlegg krever strømforbruk. - Anleggsprisen er avhengig av oppslutning blant andre hytteeiere. - Krever vedlikehold av private pumper og ledningsanlegg. - Krever kontinuerlig tilførsel av avløpsvann for å fungere optimalt. - Restutslipp fra renseanlegget kan påvirke vannkvaliteten for de som har vannforsyning direkte fra Løyningsvatnet. Dette kan unngås ved at det legges utslippsledning nedstrøms vanninntakene i Løyningselva. - Kostnader til installasjon av vannklosett og endret røropplegg i hytta. Tabell 29: Oppsummering av fordeler og ulemper ved ulike vann- og avløpsløsninger. 1) Gråvannsanlegg 2) Gråvanns- 3) Kommunalt 4) Kommunalt 5) Biologisk for anlegg for 50 avløp vann- og avløp kjemisk ALTERNATIV enkelthytte hytter. renseanlegg Avløpet ledes vekk fra NEI JA JA JA JA hyttene Avløpet ledes ut av NEI NEI JA JA NEI hele hyttefeltet Mulighet for NEI NEI JA JA JA vannklosett Mulighet for kommunal NEI NEI NEI JA NEI vannforsyning Årlige avgifter JA JA JA JA JA Forurensningsrisiko for Middels Minimal Minimal Minimal Minimal borebrønner Forurensningsrisiko for Minimal Middels Minimal Minimal Stor drikkevann fra elv Forurensningsrisiko for Minimal Minimal Minimal Minimal Middels vassdraget Endringsgrad for rør- Liten Liten Stor Stor Stor opplegg i hytta Krever løsningen JA JA JA JA JA pumping og vedlikehold av disse Strømforbruk Minimalt Middels Middels Middels Middels Terrenginngrep Lite Middels Stort Stort Middels Ledningsnett Kort Langt Langt Langt Langt Valg av avløpsløsninger på Løyning vil etter all sannsynlighet bli et kostnadsspørsmål, der interessen og betalingsvilligheten hos den enkelte hytteeier står sentralt. 44

50 14 KONKLUSJON / ANBEFALINGER 74 % av hyttene på Løyning har innlagt vann. 80 % av hytteeierne har oppgitt at de ønsker å ha innlagt vann i fremtiden. Odda kommune har signalisert at de ønsker å tillate innlagt vann på hyttene på Løyning. Forutsetningen er at hytter med innlagt vann oppgraderer sine renseanlegg/etablerer nye renseanlegg, som tilfredsstiller dagens rensekrav. For hytter uten innlagt vann vil kravene til renseløsning være svært reduserte (tilsvarende bestemmelsene i dagens reguleringsplan). AVLØP: Hyttefeltet på Løyning er preget av mye fjell, fuktige søkk og begrenset med løsmasser egnet for lokal rensing av avløpsvann. Ut fra grunnforhold og topografi anbefaler Asplan Viak at man i Løyningsområdet benytter seg av løsninger hvor avløpsvannet ledes ut av de tettest bebygde hyttefeltene, enten til kommunal avløpsledning eller til et eller flere felles renseanlegg. Høy årsnedbør og stor vannføring i vassdraget gjør at utslipp både fra renseanlegg for alt avløpsvann (biologisk/kjemisk renseanlegg) og renseanlegg for gråvann kan aksepteres ut fra et forurensningsperspektiv. Tilknytning til kommunal avløpsledning er den løsningen som vil medføre minst belastning på Løyningsvatnet som resipient. Både avkloakkering til kommunalt nett og oppsamling til felles renseanlegg vil medføre minimalt med vedlikehold og oppfølging for den enkelte hytteeier. Den korte avstanden til nytt kommunalt avløpsanlegg/renseanlegg bør være et viktig moment ved valg av løsning. Utbygging av offentlig ledningsnett inn til Løyning forutsetter at en stor andel av hytteeierne ønsker vannklosett og er villige til å betale for dette. Det vil være naturlig at de som ønsker å tilknytte seg i ettertid, vil måtte betale en høyere pris enn den som gis ved hovedutbyggingen. I områder med lang avstand mellom hyttene (f.eks område 1 vedlegg 1) er det lite sannsynlig at fremføring av ledningsnett kan forsvares kostnadsmessig. I slike områder anbefaler vi at avløpsvannet separeres (fortsatt bruk av biologiske toalett) og at det benyttes en gråvannsløsning som er beregnet for enkelthytte med innlagt vann. For hytteeierne er det etter Asplan Viak sin beregning ingen betydelig prismessig forskjell mellom alternativet med avkloakkering til kommunalt renseanlegg og løsningen med etablering av større gråvannsrenseanlegg internt i feltet. Etter Asplan Viak sin vurdering er dette de to beste alternativene for avløpshåndtering på Løyning. Den reelle interessen for vannklosett og kommunal vannforsyning blant hytteeierne vil avgjøre hvilken løsning som blir aktuell. VANNFORSYNING: Det ble gjennomført prøvetaking av 17 stk tilfeldig utvalgte borebrønner i hyttefeltet rett etter påskeuka Resultatene viser at vannkvaliteten er jevnt over god, men i 10 av 17 prøver ligger innholdet av jern eller mangan over grenseverdiene i Drikkevannsforskriften. Det er spesielt innholdet av mangan som utmerker seg. Høyt manganinnhold kan medføre bruksmessige problemer (utfellinger, misfarging av klesvask med mer), men ut fra et helsemessig perspektiv skal det ikke være skadelig å innta vann med høyt manganinnhold over en kortere periode (inntil 10 døgn). Mangan kan for øvrig fjernes ved montering av vannbehandlingsanlegg. Kapasiteten til borebrønnene i området er ikke kjent. Borebrønnene er plassert tilfeldig ut fra sprekkesystemet i fjellet, og kan trekke på samme grunnvannsmagasin. Det er, på grunnlag av erfaring med eksisterende brønner, grunn til å anta at det vil være fullt mulig å forsyne 45

51 hyttefeltet med dagens brønner supplert med enkelte nye fellesbrønner plassert ut fra geologisk kartlegging. Alternativet med tilknytning til kommunalt ledningsnett er det eneste alternativet som tilrettelegger for fremføring av kommunalt vann til hyttene. Tilleggskostnadene for fremføring av to kontra en ledning i grøfta er forholdsvis små, dersom man først velger å etablere en ledningsgrøft inn i området. I tillegg vil hyttene langs den kommunale ledningen inn til Løyning bli bedre dekket med hensyn til brannvann. Forutsatt at man rydder opp i avløpsforholdene i området, vurderer vi det dit hen at vannforsyning fra private borebrønner vil være en akseptabel løsning for vannforsyning i dette området. De lokale borebrønnene vil med et felles oppsamlende ledningsnett være godt sikret mot forurensninger. Grunnvannet er imidlertid sårbart i forhold til påvirkning fra større grunnarbeider, og det er en forutsetning at grøfter, veier og avløpsløsninger kan etableres uten sprenging. Ut fra grunnforhold og topografiske forhold i området, anbefales det at et eventuelt internt ledningsnett i hyttefeltet etableres ved bruk av grunne, preisolerte ledninger med varmekabler. 15 FORSLAG TIL VIDERE ARBEID Vi vil anbefale gjennomføring av følgende oppgaver (i prioritert rekkefølge) 1. Informasjon til hytteeiere og grunneiere I første omgang bør det sendes ut informasjon til alle hytteeierne i form av en kortversjon av rapporten. Et nært samarbeid mellom hytteeierne og kommunen er viktig for den videre fremdriften i prosjektet. Det er viktig at hytteeierne deltar i planprosessen på et tidlig tidspunkt, og det er kommunen som må ta initiativ til et samarbeid. Det anbefales at det opprettes en arbeidsgruppe for prosjektet, hvor hytteeierne /hytteforening bør være tilstede med flere representanter. Koordineringen av prosjektet og samarbeid med/mellom hytteeierne kan være en utfordring. Kommunen har per dags dato ingen oversikt over hytteforeninger i området og anbefales å prøve å skaffe seg dette. Det kan avholdes informasjonsmøter i forbindelse med fellesferie eller påskeuka. Det anbefales at kommunen oppretter en egen side på internett, hvor informasjon fortløpende legges ut. Hytteeierne bør også kunne registrere seg med e-post adresse, slik at de varsles når ny info blir lagt ut. 2. Politisk behandling: Endring av reguleringsbestemmelser Økonomisk bevilgning til prosjektet. Gjeldende reguleringsbestemmelser tillater ikke innlagt vann i hyttene. Dersom kommunen ønsker å tilrettelegge for innlagt vann på hyttene må reguleringsbestemmelsene endres. Det antas at valg av avløpsløsning på Løyning er et spørsmål som må behandles politisk i kommunen, og at teknisk etat i Odda kommune må utarbeide et saksfremlegg/innstilling i forbindelse med dette. 46

52 3. Miljømål og resipientovervåkning Kommunen har per i dag kun fastsatte miljømål for egnethet i forhold til friluftsbad og fritidsfiske. En rekke hytteeiere benytter i dag Løyningsvatnet og Løyningselva som drikkevannskilde, og det bør derfor fastsettes vannkvalitetsmål for vassdraget (Løyningsvatn og Løyningselva) i forhold til egnethet som drikkevann. Uavhengig av hvilken avløpsløsning som velges, så bør vannkvaliteten i vassdraget i Løyningsdalen følges opp med hyppigere vannprøvetaking. Det bør tas regelmessige prøver av Løyningsvatnet, innløpsbekkene til Løyningsvatnet og Løyningselva, for å klarlegge tilførsel av næringsstoffer og smittestoffer. Vannprøvetakingen bør gjennomføres til flere årstider. Tilførselen av næringsstoffer fra landbruket bør kartlegges nærmere. 4. Detaljprosjektering / grunnundersøkelser Nærmere detaljprosjektering av fellesløsningene bør gjennomføres for å få et mer eksakt kostnadsoverslag, som kan danne grunnlag for en bindende påmelding fra hytteeierne. Detaljerte befaringer i felt, hvor ledningstraseer og behov for pumping for den enkelte hytte kartlegges, vil være en del av detaljprosjekteringen. For å fatte rett beslutning i forhold til bruk av lokale avløpsløsninger bør det gjennomføres grunnundersøkelser og nærmere befaringer i aktuelle områder. Spesielt gjelder dette område 1, hvor ledningsfremføring synes å være uaktuelt. 5. Kartlegging av eksisterende brønner og utvidet prøvetaking av borebrønner. Vannkvaliteten i private borebrønner er ikke fullstendig kartlagt. Spesielt sørlige del av hyttefeltet på Løyning er dårlig dekket. Vannprøvene fra den nordlige delen av hyttefeltet antas å være representative for hele hyttefeltet, men det anbefales at det gjennomføres systematisk prøvetaking av brønner også i sørlig del for å få et komplett bilde av situasjonen. Det anbefales at prøvetaking gjennomføres i tilknytning til fellesferie eller påskeuka, da det er mye folk på hyttene. Opplysninger om eksisterende brønner (type, plassering, dybde, vannkvalitet med mer) bør innhentes, spesielt gjelder dette dersom det ikke legges opp til kommunal vannforsyning inn i hyttefeltet. Omfanget av kartleggingen bør sees opp mot valg av løsning. Et eventuelt kommunalt hovedledningsnett inn til Løyning vil bli etablert på frostfri dybde. Det er å forvente at dette vil medføre sprengningsarbeider. Det anbefales at vannkvaliteten i nærliggende private borebrønner dokumenteres før arbeidene igangsettes. 47

53 VEDLEGG (5 STK) 48

54

55

56 VEDLEGG 3 AKTUELLE AVLØPSLØSNINGER FOR HYTTER Spillvann fra husholdning deles vanligvis i to forskjellige typer, svart- og gråvann. Svartvann er alt avløp som kommer fra toalett, mens gråvann er det resterende avløpet fra husholdningen (bad-, oppvask- og vaskevann). Anlegg for rensing av gråvann kan være forminskede versjoner av svart- og gråvannsanlegg eller anlegg konstruert spesielt for gråvannsrensing. De mest brukte avløpsløsningene er (kilde: 1. Infiltrasjon av totalavløp (både gråvann og svartvann) i stedlige masser Denne løsningen velges i områder bestående av jordmasser med gode egenskaper mht. rensing av avløpsvann. Jordmassene må ha tilstrekkelig mektighet og utstrekning, samt at avløpsvannet må ledes ut i grunnen i tilstrekkelig avstand til drikkevannsbrønner. Slike jordmasser har høyt innhold av sand og grus og et moderat innhold av finstoff. Figur 1: Eksempel på ulike typer infiltrasjonsanlegg. 2. Infiltrasjon av gråvann (og separat toalettløsning) Kun infiltrasjon av gråvann i stedlige jordmasser er en aktuell løsning i områder med noe begrenset tilgang på jordmasser som er egnet til infiltrasjon, samt i områder med begrenset avstand til drikkevannsbrønner. Jordmassenes mektighet og utstrekning er avgjørende for hvordan infiltrasjonsfilteret etableres i jordprofilet. Når gråvann føres til infiltrasjon kan toalettavløpet føres til separate toalettløsninger, f. eks til tett tank, biologisk toalett eller forbrenningstoalett.

57 3. Filterbed / konstruert våtmark med utslipp til stedegne masser (for gråvann eller alt avløpsvann). Filterbed / konstruert våtmark er av de mest anvendelige avløpstypene vi har i dag. Systemet kan bygges uavhengig av grunnforhold, både der det er steingrunn og der det er leire. I kaldt klima som i Norge bygges konstruert våtmark med forfilter og etterfølgende våtmark. I forfilteret risles avløpsvannet over lettklinker eller sand og det er her nedbrytningen fra ammonium til nitrat skjer i første fase av nitrogenrensingen. Prosessen heter nitrifikasjon. Her skjer også en generell lufting av avløpsvannet i den kalde årstiden når plantene som gror på toppen av våtmarken ikke bringer luft ned i systemet. I forfilteret vil en god del organisk materiale brytes ned og reduksjonene av tarmbakterier starte. Vannets oppholdstid i forfilteret er kort (noen timer). I våtmarken strømmer forurenset vann horisontalt og har en oppholdstid på 1-3 uker. Dette gir tilstrekkelig tid til å bryte ned resten av det organiske materialet, samtidig som de fleste tarmbakteriene tilintetgjøres eller holdes tilbake. Fosfor fjernes ved binding til overflaten på våtmarksmediet. Dette mediet er som oftest lettklinker. Figur2. Tverrsnitt av en konstruert våtmark med separat forfilter. Merk at den siste delen normalt dekkes av gressplen istedenfor planter, noe som forenkler utskifting av masser når disse er mettet med fosfor. En konstruert våtmark kan som sees av figuren over konstrueres med separat eller integrert forfilter. Figuren over viser en generell oppbygning av en konstruert våtmark med horisontal mettet strømning i jordmediet. Vannet bør pumpes inn på forfilteret. Dette sikrer god utnyttelse av filteret, bedre renseevne og større hydraulisk driftsikkerhet. Anlegget må enten med tett leire eller ved bruk av membran sikres mot infiltrasjon til undergrunnen. En må også ha kontroll over innog utløpet til våtmarken. Nivåforskjellen mellom inn- og utløp, som driver vannet gjennom anlegget, reguleres i en brønn ved utløpet. 4. Gråvannsrenseanlegg med biofilter med utslipp til stedegne masser (og separat toalettløsning) For et flertall av hyttene i Norge finnes det ikke tilstrekkelig jordmasser som er egnet for infiltrasjon av urenset avløpsvann. I slike områder velges gråvannsrenseanlegg med biofilter før vannet ledes til en etterpoleringsgrøft i stedlige eller tilkjørte masser. Jordmassenes mektighet og utstrekning, samt avstand til drikkevannsbrønner vil avgjøre hvordan etterpoleringsfilteret etableres i jordprofilet eller i tilkjørte masser. Et eget renseanlegg for gråvann forutsetter en

58 separat toalettløsning, f.eks. biologisk toalett eller lavtspylende toalett til tett tank. Gråvannsrenseanlegg med biofilter består av slamavskilling i en vanlig slamavskiller (alternativt i en filterpose for hytter), og en filterkum for videre rensing av avløpsvannet. Vanlig slamavskiller anbefales dersom det er bilvei frem til anlegget. Avløpsvannet ledes med selvfall til slamavskiller eller slamfilter, der faste partikler filtreres fra. Det slamavskilte vannet pumpes videre til en kum med et filtermedium der vannet spres på filterflaten med dyse eller dryppslange. Pumpekum/-sump kan være innebygd i slamavskiller/filterposekum. Vannet trenger ned gjennom filtermediet der organisk stoff, fosfor og smittestoff holdes tilbake. Rensingen av det slamavskilte avløpsvannet foregår uten tilsetting av kjemikaler. Etter rensing i filtermediet kan vannet desinfiseres før det ledes til utslipp i overflatevann eller til grunnen. Figur 3: Prinsipptegning av gråvannsrenseanlegg med biofilter Løsningen krever to røropplegg for avløpet i bolig. Ulempen med filterposekum er at løsningen krever egeninnsats til bytting av poser. Figur 4: Skisse av filterposekum. Kilde: ITF - ITF rapport 108/ Utslipp av renset avløpsvann til innsjø, bekk, elv eller sjø For hytter som ligger i nærheten av innsjø, bekk, elv eller sjø (vannresipient) og hvor det er marginalt med masser over fjell, bør det vurderes om avløpsvann kan føres til åpen vannresipient. Totale mengder avløpsvann, alternativt kun gråvann må normalt renses før det slippes ut i vannforekomst. Hvilken grad av rensing som kreves, vil avhenge av sårbarheten til resipienten i området. Aktuelle renseløsninger før utslipp til vannresipient vil være:

59 Totalavløp i minirenseanlegg med direkte utslipp. Totalavløp i minirenseanlegg med etterpolering før utslipp. Rensing av gråvann i gråvannsrenseanlegg med direkte utslipp, eventuelt med etterpolering før utslipp. Etterpoleringsløsning kan f.eks være slamavskiller, slamavskiller + uv-filter, sand eller lettklinker, jordinfiltrasjon, filterbed eller gamle renseenheter etter gjennomført oppgradering av anlegg. Figur 5: Prinsippskisse av et minirenseanlegg

60 KOSTNADER FOR HYTTEAVLØP Kostnad for etablering og drift av anlegg har selvfølgelig stor betydning for valg av type avløpsanlegg. På grunnlag av prislister og erfaringsmateriale har Bioforsk satt opp forventede gjennomsnittlige kostnader uten mva. for ulike anleggstyper og størrelser. Tallene er basert på at alle arbeider settes bort til entreprenør og at det ikke er behov for sprengingsarbeider. Det er store variasjoner i anleggskostnader og tallene må imidlertid betraktes som veiledende! Kostnader for renseanlegg for en hytte Tabell 1. Anleggskostnader (uten mva) og driftskostnader for utvalgte anleggstyper for avløp fra èn hytte. Det er benyttet 4 personer per hytte. Anleggstyper Infiltrasjonsanlegg for rensing av gråvann og svartvann fra èn hytte Filterbedanlegg for rensing av gråvann og svartvann fra èn hytte Gråvannsrenseanlegg med biofilter for èn hytte og oppsamlingstank for toalettavløp. Gråvannsrenseanlegg med biofilter for èn hytte og biologisk toalett Minirenseanlegg for rensing av gråvann og svartvann fra èn hytte Anleggskostnader Direkte driftskostnader pr år kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Tabellen viser at infiltrasjonsanlegg gir de laveste kostnadene. Filterbedanlegg og minirenseanlegg gir de høyeste kostnadene. Kostnader for renseanlegg for 15 hytter: Kostnader for etablering av felles renseanlegg for flere hytter vil ofte være en gunstig løsning der hvor det stort sett er mindre enn 100 meter mellom hyttene. Terrengforhold og grunnforhold vil også være avgjørende for om fellesløsning er aktuelt. Tabell 2.Forventede gjennomsnittlige anleggskostnader uten mva, og driftskostnader for utvalgte anleggstyper for avløp fra 15 hytter. Det er benyttet 4 personer per hytte. Direkte drifts-kostnader Anleggstyper Anleggskostnader per år Infiltrasjonsanlegg rensing av gråvann og svart-vann fra 15 hytter (9 m3) Filterbedanlegg for rensing av gråvann og svart-vann fra 15 hytter (9 m3). kr kr kr kr

61 Fire gråvannsrenseanlegg med biofilter for i alt 15 hytter og 15 oppsamlingstanker for toalettavløp. Fire gråvannsrenseanlegg med biofilter for i alt 15 hytter og biologisk toalett. Minirenseanlegg for rensing av gråvann og svartvann fra 15 hytter (uten etterpolering) (9 m3) kr kr kr kr kr kr Grunnervervelse, kapitalkostnader, andel av felleskostnader til fremføring av strøm er ikke inkludert i tabell 2. Anleggskostnadene er videre basert på strøm og avløpsvann er ført fram til anleggsstedet. Tabellen viser at infiltrasjonsanlegg er langt billigere å bygge enn de øvrige anleggene. Fire gråvannsrenseanlegg med biofilter i kombinasjon med oppsamlingstanker gir de høyeste etableringskostnadene. Asplan Viak ønsker å påpeke at prisene fra Bioforsk synes å være for lave ut fra våre erfaringer med materialkostnader og entreprenørtjenester i dagens marked. Etter våre erfaringer og erfaringer fra Frogn kommune vil et avløpsanlegg for en enkelthytte ligge i størrelsesorden kr inkl. mva inkludert nedsetting og montering. Avløpsanlegg for en bolig anslås å ligge i størrelsesorden kr inkl. mva. Driftskostnadene omfatter slamtømming, serviceavgift og strømkostnader (strømforbruk og -abonnement). Tabellen viser at infiltrasjonsanlegg har de laveste driftskostnadene. Løsningen med fire gråvannsrenseanlegg med biofilter og oppsamlingstanker for toalettavløp gir de høyeste driftskostnadene. Drift og vedlikehold av hytteavløpsanlegg Behov for tilsyn og vedlikehold vil variere med anleggstype. Kommunene kan/bør stille krav til etablering av driftsinstruks og eventuelt driftsjournal for lokale renseanlegg for hytter. Driftsinstruksen skal inneholde alle relevante opplysninger om anlegget, og hvordan dette skal driftes.

62 VEDLEGG 4 - SPØRRESKJEMA REGISTRERINGSSKJEMA FOR VANN- OG AVLØPSANLEGG VED TOREKOVEN - LØYNING 1. EIENDOM: Gnr: Bnr: Festenr: Adresse: Eier: Eiers telefon: Boligtype Bolig Fritidsbolig Dersom fritidsbolig, ca hvor mange dager i året blir den benyttet: Antall beboere (ved fritidsbolig oppgis antall sengeplasser) 2. AVLØPSLØSNING: 2.1 Hvilken toalettløsning brukes Utedo Biodo Vannklosett til tett tank 2.2 Hva slags renseanlegg har du for gråvann (vann fra bad og kjøkken alt avløp unntatt avløp fra toalett) Alt avløpsvann til renseanlegg, beskriv under pkt 2.3 Annet, beskriv... Filterkum (biofilter) Infiltrasjonsanlegg (= slamavskiller + spredegrøft i løsmasser). Figur: Eksempel på biofilteranlegg med slamavskiller, pumpekum og filterkum. Minirenseanlegg Figur: Eksempel på ulike typer infiltrasjonsanlegg. Tett tank Ingen rensing Vet ikke Utslipp til terreng Utslipp til bekk Figur: Eksempel på minirenseanlegg inne i hus (kan også være nedgravd). Kun slamavskiller (= septiktank) Annet, beskriv