Forord. Inge Johansen, Troms fylkeskommune, har i tillegg vært prosjektansvarlig på vegne av oppdragsgiverne.

Transkript

1 SAMMENDRAG:

2

3

4 Forord Denne rapporten er en samarbeidsrapport mellom SINTEF Teknologiledelse og Akvaplan-niva. Arbeidet er utført innenfor to prosjekter som hvert av miljøene har hatt ansvar for: " Hvilke vare- og tjenesteproduserende næringer kan i framtida fungere som basisnæringer i landsdelen?" som SINTEF har gjennomført, og "Scenarier for utviklingen i havbruksnæringa i Nord-Norge fram mot år 2020, mht. produksjon, verdiskapning og sysselsetting" som Akvaplan-niva har utført. Som en del av prosjektet ved SINTEF er det etablert et datagrunnlag og opplegg for beregninger med modellsystemet PANDA som er felles for de fire nordligste fylkene. Prosjektet ved SINTEF er finansiert av de fire fylkeskommunene, Landsdelsutvalget og Miljøverndepartementet, mens prosjektet ved Akvaplan-niva er finansiert av Troms fylkeskommune. Det har vært en styringsgruppe for prosjektet som har bestått av følgende personer: Inge Fornes, Nord-Trøndelag fylkeskommune Arne Øvsthus, Nordland fylkeskommune Stein Ovesen, Troms fylkeskommune Outi Torvinen, Finnmark fylkeskommune Inge Johansen, Troms fylkeskommune, har i tillegg vært prosjektansvarlig på vegne av oppdragsgiverne. Ved Akvaplan-niva AS har følgende personer bidratt til rapporten: Lars Olav Sparboe, Thor Jonassen, Anton Giæver, Asbjørn Lilletun, Reinhold Fieler, Patrick White, Merete Stefanussen Ved SINTEF Teknologiledelse har følgende bidratt: Arne Stokka, Inger-Anne F. Sætermo, Lars H. Vik, Heidi C. Dreyer I tillegg har SINTEF Fiskeri og havbruk kommet med verdifulle kommentarer til innholdet i rapporten. Overordnet prosjektleder har vært Arne Stokka, SINTEF, mens Lars Olav Sparboe har vært prosjektleder ved Akvaplan-niva. De to institusjonene har delt ansvar og skriving av rapporten mellom seg på følgende måte: Akvaplan-niva: Kap 2: Alle avsnitt med unntak av 2.3.1, 2.4, 2.5 og 2.6 Kap 3: Hele kapittelet unntatt 3.10 SINTEF Teknologiledelse: Kap 1: Hele kapittelet Kap 2: Avsnitt 2.3.1, 2.4, 2.5 og 2.6 Kap 3: Avsnitt 3.10 Kap 4: Hele kapittelet i

5 SAMMENDRAG Prosjektet har hatt som siktemål å klarlegge hvilket potensiale havbruksnæringa kan ha som et satsingsområde og en framtidig basisnæring for den nordligste landsdelen. Med Nord-Norge menes det i denne sammenheng fylkene Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Fokus har vært todelt: For det første har en ønsket å klarlegge hvilket næringsmessig potensiale selve havbruksnæringa kan representere for den nordligste landsdelen. Dette er beskrevet ved tre alternative scenarier for produksjon av seks arter innenfor oppdrett, utarbeidet av Akvaplan-niva i Tromsø. For det andre ønsker en å sette dette inn i en regional sammenheng, og klarlegge hvilken betydning en slik utvikling samlet kan ha for landsdelen. Denne delen av analysen har SINTEF Teknologiledelse hatt ansvar for. Næringsutviklingen i den nordligste landsdelen Næringslivet i denne landsdelen er i større grad enn andre deler av landet preget av primærnæringene og foredling av produkter fra denne. Særlig har ressursgrunnlaget i havet vært basis for utvikling i bosetting og næringsvirksomhet i det nordlige Norge, og dette er fortsatt en grunnleggende forutsetning for næringsutviklingen i den nordnorske landsdelen. Utviklingen innen primærnæringene har generelt vært preget av en negativ trend. Dette gjelder i mer eller mindre grad over hele landet, men i områder hvor næringa utgjør en vesentlig del av næringsgrunnlaget er dette svært merkbart. Som en bakgrunn for beskrivelsen av scenariene for havbruket og virkningene i næringslivet presenteres noen hovedtrekk i næringsutviklingen i landsdelen. Dette gjøres ved hjelp av sysselsettingstall for perioden 1986 til 1998, og verdiskapingstall (bidrag til BNP) for perioden 1973 til Sysselsetting Totalt sett har sysselsettingen i den nordligste landsdelen hatt en svak, men stabil positiv utvikling, med en mer markert vekst fra 1994 og fram til i dag. Utviklingen i siste 5-årsperiode har likevel vært svakere enn landsgjennomsnittet. Dersom vi ser på utviklingen innen de enkelte næringene, går det fram at primærnæringene og foredlingsindustri har hatt samme relative utvikling i Nord-Norge som i landet, med et fall i sysselsettingen på ca. 20%. I industri ellers, og i bygg og anlegg har den nordnorske landsdelen hatt en negativ utvikling som er dobbel så kraftig som landet, med et fall på 17%, mot landets vel 8%. Sammen med en negativ utvikling innenfor samferdsel har disse næringene til sammen hatt en reduksjon i sysselsettingen med ca siden Privat tjenesteyting har hatt en kraftig vekst på sysselsatte, dvs. over 50%, noe som likevel er svakere enn landet sine 57%. Det er først og fremst offentlig tjenesteyting som volummessig bidrar til å holde sysselsettingen oppe med en tilvekst på sysselsatte i perioden. Her er veksten på 25% noe høyere enn landet sin og bidrar til at Nord-Norge til sammen får en positiv utvikling. Alt i alt har det vært en økning på sysselsatte i perioden. Det totale forløpet i sysselsetting er gjengitt i figur 1. ii

6 Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Samferdsel Varehandel mv. Kraftforsyning, bygg og anlegg Bergverk og industri ellers Sum verdikjede primær og foredling Figur 1 Sysselsetting i landsdelen (Kilde: SSB/Panda) Dersom vi ser nærmere på utviklingen innen primærnæring og foredling mer detaljert, får vi et bilde som gjengitt i Figur 2. Figuren gjengir næringens andeler av samlet sysselsetting i landsdelen. For primærnæringer og foredling samlet har det som tidligere nevnt vært et fall i sysselsettingen tilsvarende landsgjennomsnittet i hele perioden på ca 20%. 25 % 20 % 15 % Verdikjede skogbruk Verdikjede jordbruk 10 % Fiskeoppdrett 5 % 0 % Fiskeforedling Fiske og fangst Figur 2 Sysselsettingsandeler innenfor primærnæring Landsdelen. (Kilde: SSB/Panda) I statistikken er fordelingen av selvstendige mellom jordbruk og fiske og fangst usikker før Spranget i fordeling mellom 1989 og 1990 har derfor sammenheng med en forbedret statistikk. I perioden etter 1990 har sum primærnæring og foredling hatt en reduksjon på ca 10%, mens landet her hadde en reduksjon på ca 13%. Jordbruk m/foredling har hatt tilsvarende utvikling. Innenfor iii

7 verdikjeden til fiske og oppdrett m/foredling var det i denne perioden en reduksjon på ca. 3% mot landets fall på ca 1%. Her er det stor forskjell på utviklingen innen primærleddet og foredlingsleddet. Fiske og fangst hadde en reduksjon på 21% (25% i landet), mens fiskeforedling hadde en vekst på 13% (15% på landsnivå). Figuren viser hvordan fiskeoppdrett kommer inn som en kile, og bidrar til at primærleddet opprettholder sysselsettingen. Bidrag til BNP Ved hjelp av tall fra det fylkesfordelte nasjonalregnskapet kan utviklingen i verdiskaping målt ved bruttoproduktet (dvs. bidrag til BNP) beskrives for perioden 1973 til Over hele perioden faller den samlede bruttoproduktandelen for primærnæring og foredling i landsdelen med 30%. I landet hadde denne andelen i samme periode et fall på ca. 40%. Den relative utvikling i primærnæringene i Nord-Norge har dermed vært gunstigere enn tilsvarende utvikling for landet, men fordi disse næringene står for så store andeler, slår nedgangen kraftigere ut i Nord-Norge. Det er særlig innenfor verdikjeden til fiske og fiskeforedling at utviklingen i bruttoproduktet har vært negativ, mens sysselsettingen langt på vei har opprettholdt nivået. Da er det omvendt for jordbruket. I følge disse tallene har jordbruk og næringsmiddelproduksjon nesten opprettholdt sin andel av bruttoproduktet i landsdelen, mens sysselsettingen har gått sterkt ned. Utviklingen i verdiskapingsandel er dermed motsatt av utviklingen i sysselsetting. Oppsummering Det som representerer et stort usikkerhetsmoment i denne landsdelen framover, er om offentlig sektor fortsatt kan øke sin sysselsetting, og dermed bidra til å kompensere for nedgangen i andre næringer. Det kan synes tvilsomt, og da vil det være påkrevd med en fornyelse av aktiviteter innenfor privat sektor for å kunne opprettholde sysselsettingen. Når en for hele landsdelen sammenholder utviklingen i sysselsetting og i BNP-bidrag, er det tydelig at det har skjedd en vridning fra høy- til lavproduktiv virksomhet. Dersom det også er et mål å opprettholde landsdelens bidrag til BNP, er det nødvendig å stimulere til økt aktivitet innenfor vareproduserende og annen virksomhet med et høyere produktivitetsforhold enn vanlig tjenesteyting. Framveksten av oppdrettsnæringa de senere årene har åpnet for nye muligheter når det gjelder produksjon av utvalgte fiskeslag og andre marine arter. Generelt bør denne utviklingen bidra til en mer systematisk og kontrollerbar utnyttelse av ressursene i havet. Her er den nordnorske landsdelen særlig egnet med sin lange kyststripe. Det er også antatt at mulige konfliktpunkter i forhold til annen aktivitet og utnyttelse av kystsonen er mindre til stede enn lenger sør. Havbruksrelatert virksomhet vil på grunn av behovet for spredt lokalisering i kystsonen dessuten ha en utpreget distriktsprofil. Denne næringa vil i tillegg bidra til en økning i etterspørselen rettet mot annen vareproduserende virksomhet. På denne bakgrunn kan det være særlig relevant å se på framveksten av havbruksnæringa som en mulig erstatning for bortfallet av annen næringsvirksomhet i denne landsdelen. Statusbeskrivelse av oppdrettsnæringa Oppdrettsnæringa omfatter i denne sammenheng kjernevirksomhet innen konvensjonell oppdrett. Fiskeri eller fiskerirelaterte aktiviteter som levendelagring omfattes ikke av analysen. Det samme gjelder havbeite og utnyttelse av biokjemikalier fra marin biomasse. Kjerneområdene som inngår er følgende: For laks og laksefisk er det tatt med hele verdikjeden fra stamfisk til leveringsklar matfisk og foredlede produkter. Når det gjelder nye arter innen oppdrett er det valgt ut de arter man mener har størst sannsynlighet for å kunne stå for verdiskaping av iv

8 betydning i landsdelen i den kommende 20-årsperioden. De utvalgte artene er kveite, flekksteinbit, torsk, kråkeboller og blåskjell. Viderefôring av villfanget fisk, spesielt torsk og rødspette, vil kunne gi økt verdiskaping av betydning. Viderefôring av annen flatfisk vil også kunne gi noe bidrag, men potensialet er ikke vurdert som stort nok til at det er laget egne analyser av dette. Det ble i 1998 produsert tonn oppdrettsprodukter i Norge hvorav 99,6% var laks og ørret. Førstehåndsverdien var på 8,5 mrd. kr, mens eksportverdien av alle oppdrettsprodukter var på 10 mrd. kr. Nord-Norge stod for tonn av oppdrettsproduksjonen med førstehåndsverdi på 3 mrd. kr. I de fire nordligste fylkene var det i 1998 totalt 307 konsesjoner for matfiskproduksjon av laks, tilsvarende ca. 40% av alle konsesjoner i Norge. Senere er det retildelt 31 konsesjoner, seks i Troms og 25 i Finnmark, noe som øker Nord-Norges andel av konsesjonene med 4%. Nordland er det dominerende fylket i landsdelen med 136 matfiskkonsesjoner for laks. Av andre arter ble det i 1998 produsert 180 tonn røye, 130 tonn oppdrettstorsk og 5 tonn kveite i Nord-Norge. Nord- Trøndelag var det eneste fylket i Nord-Norge med noen betydelig skjellproduksjon i 1998, mens skjellproduksjonen var helt fraværende i Troms og Finnmark. I Nordland var det en liten blåskjellproduksjon. I 1998 ble det ikke registrert leveranser av skjell i Nordland, Troms og Finnmark. I Nord-Trøndelag hadde man i matfiskkonsesjoner for laks og 16 yngel- og settefiskkonsesjoner i drift. Matfiskprodusentene stod til sammen for 8,7% av nasjonal produksjon, mens 8,6% av yngel og settefiskproduksjonen i Norge kom fra Nord-Trøndelag. Produksjonen av røye og kveite var liten, mens skjellproduksjonen var på 69 tonn i Fylket er det største blåskjellproduserende fylket i landet etter Sør-Trøndelag. Nordland er Norges største oppdrettsfylke etter Hordaland, med 136 matfiskkonsesjoner og 31 yngel- og settefiskkonsesjoner. Fylket hadde i % av den nasjonale matfiskproduksjonen og omlag 16% av yngel- og settefiskproduksjonen. Produksjonen av andre arter bestod hovedsakelig av røye, mens arter som kveite og torsk utgjorde en ubetydelig andel. Troms fylke hadde ved inngangen av 1998 totalt 66 matfiskkonsesjoner og 19 yngel- og settefiskkonsesjoner i drift. Fylket stod for 7,7% av matfiskproduksjonen på landsbasis. Produksjonen av arter som torsk, røye og kveite var minimal. Finnmark hadde i matfiskkonsesjoner for laks og stod for 3,8% av matfiskproduksjonen i Norge. Fylket hadde 3 yngel- og settefiskkonsesjoner som til sammen produserte 2,9 mill yngel og settefisk. Produksjonen av andre oppdrettsarter bestod av et mindre kvantum torsk og røye (hhv. 1 tonn og 3 tonn). v

9 Konsesjoner i drift Årsverk Troms 9% Finnmark 6% Troms 8% Finnmark 5% Nordland 18% N-Trøndelag 7% Norge for øvrig 60% Nordland 18% N-Trøndelag 8% Norge for øvrig 61% Omsetningsverdi Omsatt mengde Troms 7% Finnmark 3% Troms 7% Finnmark 3% Nordland 17% Nordland 17% N-Trøndelag 8% Norge for øvrig 65% N-Trøndelag 8% Norge for øvrig 65% Figur 3 De nordnorske fylkenes andeler av konsesjoner, årsverk, produsert mengde og omsetningsverdi av laks i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). Videreforedling Det meste av laksen produsert i Norge har blitt solgt ubearbeidet til markedene. EU er og har samlet vært det viktigste markedet for norsk laks. Tollbarrierer på røkt og gravet laks har til en viss grad dempet interessen for videreforedling, og i 1998 var 9,7% av vårt totale eksportkvantum av laks og ørret videreforedlede produkter. Andelen økte til 19% i 1999, men har i år 2000 gått kraftig tilbake igjen grunnet meget høye råstoffpriser i slutten av 1999 og hittil (1. halvår) i Hovedmengden av produktene var fersk og frosset hel filet. I Nord-Norge finner man de største foredlingsbedriftene for laks i Nordland fylke, og basert på tall fra de største tilvirkerne i landsdelen kan en gjøre et anslag på ca tonn foredlet mengde i Nordland og ca tonn i Troms. Nord-Trøndelag har ingen tunge aktører innen foredling av laks. I Troms og Finnmark har filetproduksjonen blitt redusert noe etter at Finland ble medlem av EU. I Finnmark bør man kunne forvente at de tunge filetmiljøene av hvitfisk vil se nærmere på produkter av laks i fremtiden. Den foredling (hovedsakelig røyking av laks) som foregår hos mange små bedrifter til lokale markeder er ikke kvantifisert, men vurderes å være liten i forhold til de kvantum som går til eksport. Utstyrsindustrien Lønnsomheten blant norske utstyrsleverandører i 1998 var lav. Selskapene tjente lite penger og avkastningen på investeringene var små. Flere produsenter har tatt tunge steg ved å etablere seg i det internasjonale markedet, noe som har bidratt til svake resultater. Totalomsetningen i 1998 blant landets utstyrsprodusenter var 786 mill. kr. fordelt på rundt 50 selskaper. Investeringslysten i oppdrettsnæringa har de siste årene vært økende og i 2000 forventes en omsetning på over én milliard kroner for utstyrsprodusentene. Av dette utgjør omsetning til havbruksvirksomhet nærmere 170 mill. kr. hos de største aktørene i Nord-Norge. Dette representerer nesten en dobling av omsetningen til havbruksvirksomheten fra 1998 fra de samme produsentene. Det forventes en vi

10 omstrukturering i utstyrsbransjen mot færre og større selskaper, noe som vil kunne gi bedre lønnsomhet for bedriftene. Tabell 1 Totalomsetning og omsetning til havbruk for de største nordnorske utstyrsprodusentene (Kilde: Utstyrsprodusentenes egne tall). Produsent Totalomsetning 1998 (mill. kr) Omsetning til havbruk (mill. kr) Budsjettert til havbruk 2000 (mill. kr) Omsetning i Nord- Norge (%) Store aktører % Mindre aktører % Totalt Nord-Norge % Produksjonsreguleringer Oppdrettsnæringa er regulert i hovedsak gjennom oppdrettsloven med forskrifter, men også fiskesykdomsloven, forurensningsloven og havne - og farvannsloven er blant lovene med innvirkning på oppdrettsnæringa. Faktorer som tilgang på lokaliteter, miljø - og vernehensyn og kryssende bruksinteresser av kystsonen bidrar indirekte til å regulere produksjonen. vii

11 Tre scenarier for utviklingen innen havbruk Utarbeidelse av alternative scenarier er gjennomført for å synliggjøre potensialet for havbruksnæringa i Nord-Norge frem til år Det er skissert tre ulike utviklingsforløp til oppdrettsnæringa i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark frem til 2020 basert på ulike forutsetninger og flaskehalser som kan forventes å ha innvirkninger på produksjonsveksten. De alternative scenariene er vurdert som godt, middels og dårlig scenario. I godt scenario forventer man at verdiskapingen for havbruksnæringa i landsdelen har kommet opp i 19 mrd. kr. og et totalt produksjonsvolum på 1 million tonn i år Laksen vil fortsatt være den største inntektskilden, mens andre arter vil bidra med stadig økte inntekter. I 2020 vil oppdrett av andre arter enn laks og laksefisk i landsdelen ha en samlet omsetningsverdi på 5,9 mrd. kr. I middels og dårlig scenario vil totalproduksjonen i landsdelen være hhv tonn og tonn i Dette representerer en omsetningsverdi på 12,7 mrd i middels scenario, mens man i det dårligste scenariet forventer en total produksjonsverdi i havbruksnæringa på 7 mrd. kr. Dette representerer førstehåndsverdien. I tillegg kommer verdien av slakting og videre bearbeiding, som tilsvarer en merverdi (netto) på hhv. 6,5, 3,8 og 1,9 mrd. kr. i de tre scenariene. I det følgende presenteres scenariene art for art (fram til slakting og bearbeiding): Laks og ørret Laks er den viktigste oppdrettsarten i Norge, med en produksjon på tonn i Lønnsomheten i næringa har bedret seg sterkt de siste to årene, noe som i hovedsak skyldes bedre priser som en følge av økt etterspørsel på grunn av økt markedsføringsinnsats. Rammeavtalen med EU og en produksjon regulert av fôrkvoter har også bidratt til bedret lønnsomhet i næringa. Tusen tonn Tusen tonn Tusen tonn Total Nord-Norge scenarie 1 Produksjonsvolum Nord - Norge Verdiskaping Nord-Norge Total Nord-Norge scenarie 2 Produksjonsvolum Nord - Norge Verdiskaping Nord-Norge Total Nord-Norge scenarie 3 Produksjonsvolum Nord - Norge Verdiskaping Nord-Norge Figur 4 Total produksjon og førstehåndsverdi for havbruksnæringa i Nord-Norge ved tre ulike scenarier fra 1998 til ÅR Mill. kr Mill. kr Mill. kr viii

12 Det er lagt frem tre scenarier som beskriver ulike utviklinger for lakseoppdrett frem til år I scenariene som er lagt frem i denne rapporten er det lagt til grunn en produksjonskostnad på kr. 17,50 pr. kg rund ved not i 2005, kr. 16,50 i 2010 og 15,50 i Salgsprisene rund ved not er tilsvarende kr. 21 i år 2005, kr. 20 i år 2010 og kr. 19 i år I godt scenario har man lagt til grunn at nye markeder utvikles som følge av økt markedsføring, og at Nord-Norge styrker sin nasjonale andel av produksjonen. Etter år 2001, når nye lokaliteter i Troms og Finnmark har kommet i full drift, og fram til 2005 forventes en årlig vekst i den nasjonale produksjonen på rundt 7,8%, mens den vil være ca. 26%, 9%, 9% og 7% for henholdsvis Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Dette vil gi en produksjon for landsdelen på tonn i I 2010 har det nasjonale kvantumet nådd 1 mill. tonn etter en årlig vekst på rundt 7,3% fra Andelen til de fire nordligste fylkene er 43% av den nasjonale produksjonen, tilsvarende tonn. Frem til år 2020 avtar produksjonsveksten noe og man har beregnet en nasjonal produksjon på tonn, hvorav Nord-Norge har tonn med en førstehåndsverdi i overkant av 12 mrd. kr. I middels scenario forutsettes samme vekst frem til år 2005 som i det beste scenariet, men veksten i perioden frem til 2020 er noe lavere. Dette skyldes økt konkurranse fra andre land samt at markedet etterhvert begynner å nå et metningspunkt. Produksjonskvantumet i Nord-Norge vil i 2010 nå tonn av en nasjonal produksjon på tonn. I perioden vil veksten avta noe og i 2020 er produksjonen i Nord-Norge tonn med en førstehåndsverdi på 9,3 mrd.kr. Den nasjonale produksjonen er nå kommet opp i 1,14 mill. tonn. I dårlig scenario ser man for seg et svikt i markedet i forhold til forventningene, svakere vekst i internasjonal økonomi, konkurranse fra andre land samt markedsmetning. Den nasjonale produksjonen i 2005 vil være tonn, hvor Nord-Norges andel vil tilsvare omlag tonn. I perioden frem til 2020 vil det i 2010 produseres tonn i Nord-Norge, mens det i 2020 produseres tonn i landsdelen med en omsetningsverdi i underkant av 6 mrd. kr. Den nasjonale produksjonen i 2020 vil være på tonn. Torsk De siste par årene har torsk oppnådd høye markedspriser som følge av reduserte kvoter og en gunstig utvikling i verdens hvitfiskmarked. Utsikter for fortsatt høye priser har medført fornyet interesse for oppdrett av torsk. Siden 1989 har salg av oppdrettstorsk i Norge (rund vekt) variert mellom 100 og 600 tonn årlig, med 148 tonn solgt i Det vesentligste av produksjonen har funnet sted på Vestlandet. Flaskehalsen for torskeoppdrett ligger i utviklingen av en intensiv yngelproduksjonen. Et avgjørende spørsmål er også hvilken prisgevinst som kan oppnås på oppdrettstorsk i forhold til villfanget torsk. I scenariene skisseres en årsproduksjon i 2020 i Norge på tonn, tonn og tonn for hhv. godt, middels og dårlig scenario. Det forventes at halvparten av produksjonen av settefisk og matfisk av torsk vil skje i Nord-Norge. Når det gjelder yngelproduksjonen forventer en på kort sikt at en betydelig del vil foregå i Nord-Norge, mens andelen på lengre sikt vil være litt over halvparten. Grunnen er at miljøer i landsdelen er tidlig ute med satsing på yngelproduksjon i industriell skala. I godt scenario forutsettes at man lykkes med intensive produksjonslinjer for yngel tidlig i perioden, og kommer opp på nivåer på 10 mill. yngel i 2005 og 45 mill. yngel i Samtidig klarer en å redusere produksjonskostnader og etablere torsk i markedet til en høy nok pris til å stimulere produksjonsøkningen. Den nasjonale matfiskproduksjonen av torsk vil i 2005 være på tonn, mens den i 2010 har økt til tonn. I 2020 produseres det i Norge 49 mill. yngel ix

13 og tonn matfisk. Av dette produseres det tonn i Nord-Norge med en omsetningsverdi på 1,7 mrd. kr. Matfiskanleggene må grunnet kostnadseffektivitet være store, og i analysene er det lagt til grunn produksjonsvolum pr. anlegg på m 3 og produksjon på 1800 tonn. I middels scenario er det samme forutsetninger som i det beste scenariet frem til I perioden etter 2010 flater veksten mer ut pga. markedsmessige begrensninger, og man har færre matfiskprodusenter. Den nordnorske matfiskproduksjonen i 2020 er tonn med en omsetningsverdi på 850 mill. kr. I dårlig scenario ser man for seg at det tar lengre tid å oppskalere yngelproduksjonen raskt og å optimalisere matfiskproduksjonen. Arbeidet med å utvikle industrielle metoder lykkes ikke. Produksjonen av matfisk i landsdelen vil i 2020 ha kommet opp i tonn med en omsetningsverdi på 170 mill. kr. fra en produksjon på tonn i Kveite I 1998 ble det slaktet 270 tonn kveite, mens det med utgangspunkt i yngelen som er produsert fram til år 2000 maksimalt kan produseres 1000 tonn i Yngelanleggene forventes i fremtiden hovedsakelig å bygges opp rundt fem til syv av de eksisterende produsenter, hvorav én eller to i Nord-Norge. En viss import av yngel sørfra er påregnet. Produksjonskapasiteten til framtidige industrielle anlegg forventes å være mellom 1 og 1,5 mill. yngel pr. anlegg. Settefiskanleggene forventes lokalisert mer spredt geografisk med rimelig nærhet til matfiskproduksjonen grunnet dyr transport av stor settefisk. Den nordnorske andelen av nasjonal kveiteproduksjon av matfisk forutsettes å ligge rundt 40% i alle scenarier, og vil på lang sikt (2020) foregå hovedsakelig i Nordland (vel 55%). I godt scenario utvikles det i nær fremtid en industriell produksjonslinje, og i de neste fem årene bedres de biologiske prestasjonene til matfisk. Videre vil markedsføringsinnsatsen i europeiske markeder og i Asia være tung slik at kveite blir etablert som et eksklusivt produkt i restaurantsegmentet. Yngelproduksjonen øker sterkt frem til Dette medfører en sterk vekst i perioden i slaktet kvantum. I Nord-Norge øker produksjonen fra 400 tonn i 2005 til 6000 tonn i Veksten fortsetter etter 2010, men ikke i samme styrke. Det nasjonale produksjonsvolumet i 2020 vil være tonn, hvorav tonn med en omsetningsverdi på 700 mill. kr. stammer fra de fire nordligste fylkene. I middels scenario vil man ha samme utvikling som i det gode scenariet frem til Yngelproduksjonen utvikles i jevn takt, og man vil i 2005 ha en produksjon på 1,25 mill. yngel. Matfiskproduksjonen i Nord-Norge er på 400 tonn. I dette scenariet vil man oppleve en mer moderat vekst i perioden frem til 2020 som følge av markeds- eller produktivitetsbegrensninger i matfiskfasen. Den nordnorske produksjonen i 2010 og 2020 er hhv og 6000 tonn. Dette gir i 2020 en omsetningsverdi på 293 mill. kr. I dårlig scenario klarer man ikke å utvikle industrielle metoder for yngelproduksjon før nærmere 2010, hvoretter det skjer en moderat vekst frem til 2020 som følge av lave marginer i produksjonen. Dette medfører at Nord-Norge i 2005 produserer nærmere yngel, mens man i 2020 har klart å få i stand en produksjon på 1,5 mill. yngel. Matfiskproduksjonen i landsdelen har i 2020 har kommet opp i 2000 tonn med en omsetningsverdi på 100 mill. kr. x

14 Flekksteinbit Det første semi-kommersielle anlegget for oppdrett av flekksteinbityngel ble bygget i Troms i 1998, og det første matfiskanlegget i Nordland i år Flekksteinbit er en av de nye artene i norsk havbrukssatsing, og således ennå ikke etablert kommersielt. Arten har et langt mindre komplekst yngelstadium enn f.eks. kveite, og det forventes oppskalering av yngelproduksjonen de neste årene. Flekksteinbitens lave temperaturoptimum for vekst (4-8 0 C) gjør at merdbasert oppdrett i sommerhalvåret er begrenset de fleste steder i landet. Kanskje kan kalde fjorder i Nord- Troms og Finnmark muliggjøre helårlig merdoppdrett, men foreløpig ser det ut til at oppdrett av flekksteinbit vil skje på land med bruk av stabilt og kaldt dypvann. En forventer at utviklingen i næringa vil ha sitt utspring i Troms og Nordland, hvor en ser at hovedtyngden av de private steinbitaktørene i dag befinner seg, og hvor de naturlige betingelsene for oppdrett av flekksteinbit ser ut til å være best. På lengre sikt ser en for seg at hovedtyngden av den nasjonale produksjonen vil skje i Nord-Norge. I alle scenariene har en lagt til grunn en lav vekst frem til 2005 p.g.a. av begrensninger i stamfiskbestand og yngelproduksjon. I dårlig scenario er produksjonen fortsatt på pilotskalanivå. Scenarienes videre forløp skilles på ulike forutsetninger for marked og teknologiutvikling. I godt scenario utvikles det i perioden kommersielle metoder for yngelproduksjon og matfiskproduksjon som blir tatt i bruk i oppskalering. For godt og middels scenario er det skissert en utvikling hvor man etablerer industrielle produksjonsmetoder i løpet av en femårsperiode, og at videre utvikling av matfiskfasen ikke møter større problemer. Produksjonen vil ha en sterk vekst i perioden (til tonn) og en avtagende vekst frem mot et antatt stabilt nivå på tonn i Nord-Norge har da en produksjon på tonn med en omsetningsverdi på 1,3 mrd. kr. En økt betalingsvillighet i markedet bidrar til å underbygge den sterke utviklingen i den første perioden. I middels scenario har man samme utvikling som i godt scenario frem til I perioden frem til 2010 er veksten moderat og ender på tonn. I Nord-Norge produseres det i tonn. Deretter er veksten avtagende mot et stabilt nivå på tonn i 2020, hvorav tonn produseres i Nord-Norge. En langsommere vekst i dette scenariet sammenliknet med godt scenario kan skyldes produksjonstekniske, økonomiske eller markedsmessige forhold. I dårlig scenario lykkes ikke arbeidet med å utvikle industrielle metoder til tross for betydelig satsing. Man klarer ikke å utvikle industrielle metoder for yngelproduksjon før nærmere 2010, hvoretter det skjer en moderat vekst frem til 2020 som følge av at marginene i produksjonen er lave. Årsproduksjonen i 2010 er bare 1500 tonn på landsbasis. I perioden frem mot 2020 finner man løsninger på viktige flaskehalser og økt lønnsomhet bidrar til økt vekst. Dette resulterer i en produksjon på 5000 tonn på landsbasis i I Nord-Norge har produksjonen da en omsetningsverdi på 160 mill. kr. fra et kvantum på 4500 tonn. Skjell Det har vært arbeidet i flere år for å få til en kommersiell produksjon av skjell i Norge. Den norske andelen av villfanget og dyrket skjell har til nå vært liten med 542 tonn blåskjell, 26 tonn østers og 400 tonn kamskjell totalt i Svært lite av dette har vært produsert i Nord-Norge. Fokus på skjellproduksjon har økt i Norge, og driftsenheter for dyrking av skjell budsjetteres allerede i dag med kapasiteter på rundt tonn. Flaskehalser i produksjonen vil sannsynligvis være algetoksiner, utilfredsstillende teknologi mht. automatisering, samt mangel på lokaliteter når havbruksnæringa ekspanderer. Når det gjelder Nord-Norge har en i tillegg utfordringer på grunn av lengre veksttid og dyrere transport til xi

15 markedet. På grunn av relativt lave temperaturer er det ikke grunnlag for østersoppdrett av særlig omfang i Nord-Norge i noen av scenariene. Det samme gjelder kamskjell, hvor man ikke har full kontroll over den intensive yngelproduksjonen og heller ikke har avklart konsept for mellomkultur og dyrking av matskjell. Hovedarten i alle scenariene blir derfor blåskjell hvor dyrkingskonsepter er bedre utprøvde. For å være konkurransedyktig er en avhengig av å utvikle en høy grad av automatisering som kan gi lavere arbeidskostnad. Dersom man holder fokus på blåskjell så viser FAO s database at Spania er den største produsenten av blåskjell i anlegg. De fleste svingninger i verdensproduksjonen av blåskjell ser ut til å følge utviklingen i spansk produksjon. Dersom det var en tendens til økt etterspørsel etter blåskjell burde man kunne forvente at produksjonen utenfor Spania økte mer enn det man ser i produksjonstallene. Det internasjonale markedspotensialet for skjell bør kanskje betraktes som noe usikkert. Det naturlige er å satse på ulike markedsnisjer, men skjell byr også på logistikkmessige utfordringer foruten de rent markedsmessige utfordringene. I godt scenario vil blåskjell være bærebjelken i den nasjonale skjellproduksjonen med en produksjon på tonn allerede i 2005, hvorav Nord-Norge har tonn. Man ser videre for seg etablering av et nytt europeisk markedssegment med norskproduserte blåskjell i perioden april til juni. Etter hvert som det nye markedssegmentet for blåskjell utvikles vil produksjonsmengden på landsbasis øke til tonn i 2010, hvorav tonn produseres i Nord-Norge. Frem til 2020 vil en økning i produksjonen begrenses av tilgangen på lokaliteter slik at næringa har en produksjon på tonn. I de fire nordligste fylkene vil produksjonen av skjell da være på tonn med en omsetningsverdi på 900 mill. kr. I middels scenario regner man med problemer med å kunne levere toksinfrie blåskjell om sommeren, slik at næringa sliter med lønnsomhet på grunn av leveringsproblemer. En går ut fra at dette begrenser produksjonen i Nord-Norge til tonn i 2005, tonn i 2010 og tonn i Samlet omsetningsverdi i Nord-Norge er forventet å bli omlag 170 mill. kr i I dårlig scenario antar man at blåskjellnæringa ikke klarer å håndtere problemene med algetoksiner slik at arten forblir en nisjenæring for hjemmemarkedet (en stabil produksjon på totalt og tonn årlig for henholdsvis Norge og Nord-Norge i år 2005, 2010 og 2020). Skjellnæringa i Nord-Norge forblir derfor ubetydelig i det dårligste scenariet, og østers og kamskjell forventes å være uaktuell for oppdrett. Landsdelens produksjon av blåskjell vil derfor i 2020 ikke være på mer enn 3000 tonn produsert i Nordland og Nord-Trøndelag alene. Kråkeboller I alle scenariene for kråkeboller er det antatt lik utvikling frem til 2005, noe som skyldes at man er i en tidlig utviklingsfase der omfanget og veksten i produksjonen vil være ubetydelig. Av den grunn vil veksten i perioden være sterk i alle scenariene. I de tre alternative scenariene er kriteriene marked, størrelsen av fangstbar naturlig bestand og teknologiutvikling forventet å påvirke utviklingen mest. Basert på bestandsestimater (Sivertsen og Wentzel-Larsen, 1989) er det gjort antagelser om at 80% av aktivitetene basert på fangst fra naturlige bestander i Norge vil foregå i de fire nordligste fylkene. Det må imidlertid understrekes at det hefter usikkerhet med denne vurderingen. Produksjonen vil i perioden utelukkende være basert på villfangete kråkeboller oppfôret i sjøanlegg. Anleggene vil være begrenset i størrelse, antall og utbredelse. Produksjonen skjer utelukkende i Troms og Finnmark som i 2005 vil ha en produksjon på tonn med en omsetningsverdi på 60 mill. kr. xii

16 I godt scenario vil man innen 2010 ha overvunnet de fleste flaskehalsene i produksjonen, og de naturlige forekomstene av kråkeboller, som industrien er basert på, vil etter hvert være fullt utnyttet. Produksjonen på dette stadiet vil hovedsakelig være begrenset av tilgangen på ville kråkeboller og eventuelt fangstreguleringer som pålegges. Det forventes et uttak på tonn per år for kyststrekningen Nord-Trøndelag til Finnmark samtidig som de første intensive yngelanleggene etableres mot slutten av perioden. Prisen for hele kråkeboller er ventet å holde seg stabil på 40 kr/kg. I 2020 vil en se en kombinasjon av sjøanlegg for oppfôring av kråkeboller basert på naturlige forekomster og intensivt oppdrett på land. Produksjonen i Nord-Norge vil i 2020 være tonn med en omsetningsverdi på 2 mrd. kr. I middels scenario forventes det at teknologi og lønnsomhet for yngelproduksjon og intensivt oppdrett av kråkeboller er betydelige flaskehalser. Intensive produksjonsmetoder vil derfor ikke bli utviklet i Norge. I 2010 vil produksjonen i Nord-Norge være på nærmere tonn med en omsetningsverdi på 1,1 mrd. kr. basert på en pris på 40 kr/kg for hele kråkeboller. I 2020 vil verdensproduksjonen av kråkeboller fortsatt være avhengig av naturlige bestander. Ekspansjonen vil derfor være begrenset av denne ressursen. På grunn av økende etterspørsel i markedet regner man med en økning i produksjon og pris på 20% frem til Dette betyr et samlet produksjonsvolum på tonn og en omsetningsverdi på 1,6 mrd. kr. i de fire nordligste fylkene. I dårlig scenario ser man for seg at markedet blir overmettet allerede om år, noe som vil begrense lønnsomheten og omfanget av industrien allerede i Prisen reduseres med 10% og landbaserte anlegg vil ikke bli lønnsomme å etablere. Produksjonsvolumet i Nord-Norge vil i 2010 være tonn, mens man i 2020 har en produksjon på tonn og en omsetningsverdi på 600 mill. kr. Prisen har i perioden blitt ytterligere redusert med 20% til kr. 29 pr. kg. xiii

17 Regionale virkninger i de tre scenariene Ved hjelp av modellen PANDA er det beregnet sysselsettingsvirkninger av scenariene for utvikling i kjerneaktiviteter og foredling. Leveranser av varer og tjenester knyttet til både drift og investeringer er inkludert ved beregningene. Tabellen nedenfor oppsummerer sysselsettingsvirkningene i de 3 scenariene for landsdelen. I det gode scenariet vil en slik satsing direkte og indirekte kunne gi omkring sysselsatte fram til år I middels og godt scenario ventes det at sysselsettingen i alt kan komme opp i mot hhv og sysselsatte. Tabell 2 Mulig utvikling i sysselsetting som følge av satsning på havbruk. Sumtall for landsdelen Godt scenario, alle arter Kjerneaktiviteter havbruk Foredling Virkninger næringslivet ellers Sum Middels scenario, alle arter Kjerneaktiviteter havbruk Foredling Virkninger næringslivet ellers Sum Dårlig scenario, alle arter Kjerneaktiviteter havbruk Foredling Virkninger næringslivet ellers Sum En utvikling i tråd med godt scenario representerer en tilvekst på ca sysselsatte utover dagens nivå i år Dette tilsvarer ca. 9% av samlet sysselsetting i landsdelen, og er omlag like mange sysselsatte som primærnæringene til sammen har i dag. Tilveksten i offentlig sektor var til sammenligning ca i perioden 1986 til I samme periode mistet primærnæringene og deres foredlingsindustri ca sysselsatte, og i industri ellers samt bygg og anlegg forsvant ca arbeidsplasser. Til sammenligning er dette like mange sysselsatte som en forventer kan komme i middels scenario. Havbruksnæringa er svært rasjonell i forhold til eget behov for arbeidskraft. Derfor er det viktig å være klar over de store sysselsettingsvirkningene som denne aktiviteten har i næringslivet for øvrig. Sysselsettingen i selve havbruksnæringa ventes å være relativt beskjeden selv i det beste scenariet, med sysselsatte i I foredling ventes sysselsatte og i næringslivet ellers vel I det dårligste scenariet ventes nivået i kjerneaktivitetene å være I alle scenariene får vi at 1 sysselsatt i kjerneaktiviteten gir ca 4 sysselsatte til sammen i foredling og næringslivet ellers. Produktivitetsutviklingen i det øvrige næringslivet medfører ellers at de indirekte virkningene i middels og dårlig scenario blir noe lavere i 2020 enn i Foredling omfatter her all bearbeiding, dvs. slakting, pakking, frysing og videre foredling xiv

18 Virkninger i det øvrige næringsliv. I det gode scenariet forventes de indirekte virkningene å utgjøre vel sysselsatte. Den næringsmessige sammensetningen i disse virkningene blir påvirket av flere forhold, bla. er vareog tjenesteleveransene knyttet både til investeringer og til drift. De største virkningene får vi innenfor ulike typer av forretningsmessige og private tjenester, og innenfor transport og varehandel. Dernest får vi virkninger innenfor næringsmiddelproduksjon, først og fremst på grunn av økt fôrproduksjon. Det forventes at fôrprodusenter vil etablere seg i landsdelen i takt med ekspansjonen i næringa. Innen vare- eller utstyrsproduksjon får vi relativt beskjedne virkninger, bla. fordi disse produktene produseres i andre deler av landet og i utlandet. Middels scenario gir virkninger i det øvrige næringslivet som ligger på vel sysselsatte. Sammensetningen i leveransene er hovedsakelig som i det beste scenariet, men transporttjenestene ser ut til å utgjøre en større andel av det totale bildet. Dette har sammenheng med den leverandørstruktur som er spesifisert. I dårlig scenario er virkningene ytterligere redusert, og samlet virkning i det øvrige næringslivet ventes her å utgjøre vel sysselsatte i Virkninger i det enkelte fylke. I figurene nedenfor er sysselsettingsvirkningene i de enkelte scenarier og fylker gjengitt. I utgangspunktet er det store variasjoner mellom fylkene når det gjelder konsesjoner og aktiviteter innenfor kjerneaktiviteter og foredling. Dette har bla. med størrelsen på det enkelte fylke å gjøre, og det samme gjelder for næringsaktivitet og sysselsetting generelt. Nesten halvparten av all sysselsetting kommer i Nordland, mens det ser relativt likt ut i Nord-Trøndelag og Troms. Finnmark får minst virkning av denne utviklingen, når en ser på de absolutte tallene. Relativt sett kommer imidlertid Finnmark best ut Sysselsetting Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Havbruk kjerne Havbruk Foredling Virkninger næringslivet ellers Figur 5 Sysselsettingsvirkninger i godt scenario xv

19 Sysselsetting Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Havbruk kjerne Havbruk foredling Virkninger næringslivet ellers Figur 6 Sysselsettingsvirkninger i middels scenario Sysselsetting Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Havbruk kjerne Havbruk foredling Virkninger næringslivet ellers Figur 7 Sysselsettingsvirkninger i dårlig scenario I det beste scenariet er de samlede virkninger i Nord-Trøndelag på ca sysselsatte. Det er en tilvekst på i forhold til nivået i 1998 og svarer til vel 7% av dagens samlede sysselsetting i fylket. xvi

20 Nordland ventes å få nesten halvparten av landsdelens tilvekst innenfor havbruk og avledet virksomhet. Her kan det forventes en samlet sysselsetting på ca i 2020 i det gode scenariet. Dette representerer en tilvekst på ca eller vel 9% i forhold til dagens nivå. Troms er det fylket som relativt sett får minst virkning i forhold til sysselsettingsnivået i dag. I 2020 kan det i det beste scenariet ventes en samlet sysselsetting på Det er en tilvekst på ca sysselsatte i forhold til dagens nivå, og svarer til knapt 7% av dagens sysselsetting. Finnmark får en relativt stor effekt av en slik satsing. I 2020 ventes det oppunder 800 sysselsatte i kjernevirksomhet innen havbruk, og ca sysselsatte alt i alt. Tilveksten i forhold til dagens nivå vil være vel sysselsatte. Dette er høyere enn fylkets sysselsetting i primærnæringene i dag, og svarer til ca 10% av dagens samlede sysselsetting. xvii