Byrådssak 1464 /12. Barnas byrom - bruk av investeringsmidler SARK

Transkript

1 Byrådssak 1464 /12 Barnas byrom - bruk av investeringsmidler IDRA SARK Hva saken gjelder: Byrådet mener det er viktig at barn skal ha trygge og gode oppvekstsvilkår. Derfor ble det i forbindelse med budsjett 2012 og økonomiplan lagt opp til en stor satsing på oppgradering av lekeplasser både ved skoler, barnehager og i friområder. Prosjektet blir kalt «Barnas byrom». Denne sak gjelder planer for bruk av investeringsmidlene i perioden Byrådsavdeling sosial, bolig og områdesatsing har det overordnede ansvar for Barnas byrom, jfr. Byrådssak 1296/12. Noe av investeringsbudsjettet er imidlertid lagt til byrådsavdeling for skole og barnehage som har ansvar for barnehager og skolenes uteområder. Denne saken dreier seg om investeringer til Barnas byrom fordelt på begge byrådsavdelingene. I byrådets vedtak i sak 1296/12 ble det vedtatt at det innen utgangen av 2012 skulle det utarbeides konkrete planer for bruk av investeringsmidler i perioden I investeringsbudsjettet for 2012, og tilsvarende under økonomiplanen for 2013 og 2014, er det under tjenesteområde 10C Naturforvaltning og parkdrift årlig (Grønn etat) satt av kr 18 mill, i alt kr 54 mill til tiltaket barnas byrom. Hovedtanken for alt arbeid knyttet til lekeanlegg for barn er at slike, enten de benevnes naboanlegg, nærmiljøanlegg, eller parker og natur med lekemuligheter, skal være steder der barna lærer mestring og utvikler sosiale og fysiske ferdigheter. Barns lekeanlegg skal være trygge og sikre i.h.t regelverket, men samtidig utfordrende, spennende og ha tilbud til barn i forskjellige aldre. Lekeanleggene har dessuten en viktig funksjon som sosial arena og møteplass for nærmiljøet. Planlegging, og enklere rehabilitering er igangsatt. For en stor del er imidlertid beløpene knyttet til det enkelte prosjekt foreløpige anslag. Midlene foreslås brukt slik: Rehabilitering og oppjustering av eksisterende lekeanlegg kr 35 mill. Barnas naturrom, Løvstien: kr 5 mill Lekeaksen, sentrale byrom: 2 mill Rollandsparken temalekeplass kr 4 mill Fredens bolig nærmiljøanlegg kr 2 mill Samarbeidsprosjekt med Bergen arkitekthøyskole, tilskudd til private lekeplasser og andre lokale tiltak kr 2,3 mill Utforutsatte utgifter kr 1,1 mill. Prosjekt medarbeider og byggeledelse kr 2,6 mill Barnehagene og skolenes uteområder er viktige arenaer for barns utfoldelse og læring og de må derfor legges til rette for allsidig lek og trygghet, både fysisk og sosialt og utformes etter prinsippene for universell utforming. Utearealene er en viktig del av barnehagens og skolens helhetlige leke- og læringsmiljø, i tillegg til å fungere som en del av et nærmiljøanlegg for befolkningen lokalt. Utvikling av utearealsplaner, helhetlige planer og innkjøp av nytt lekeplassutstyr til eksisterende kommunale barnehager og skoler skal bidra til å løfte deres rolle både som nærmiljøanlegg og som viktige arenaer for lek, rekreasjon og læring. 1

2 Bruk av ressurser og fokus på å lukke sikkerhetsavvik i kommunale barnehager og i skoler har vært et prioritert område de siste årene. Byrådet mener at det er positivt at antall sikkerhetsavvik på kommunale barnehagers og grunnskolers lekeplassutstyr har falt betydelig de siste årene. Det har vært tildelt rundt 7,5 mill. kroner til kommunale barnehager og skoler for å få ned antall avvik. Dette viser at målrettet fokus og innsats nytter, samtidig som det er viktig med fortsatt satsing for å lukke sikkerhetsavvikene som avdekkes. I tillegg til å fjerne sikkerhetsavvik er det stort behov for utvikling av helhetlige lekeplassanlegg. Ved å fastsette noen kriterier for bruken av investeringsmidlene til formålet, ønsker byrådet å gi retning for arbeidet slik at barn, unge og nærmiljø får et sikkert, trygt, variert og spennende uteområde til lek, rekreasjon og læring. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 17 vedtatt av bystyret i sak / med senere endringer. Byrådet er delegert en generell fullmakt til å forestå den løpende drift av Bergen kommunens virksomhet herunder oppfølging av vedtatt budsjett og økonomiplan. Byrådets fullmakter på oppvekstområdet 15 med delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på alle områder som reguleres av aktuelle lover på oppvekstfeltet, der loven ikke uttrykkelig sier at det er kommunestyret selv som har en slik myndighet, eller bystyret gjennom vedtak har lagt slik avgjørelses myndighet til bystyret Byråden for sosial, bolig og områdesatsing innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet vedtar sak om «Barnas byrom»: Bruk av investeringsmidler » i tråd med sakens premisser. 2. Byrådet går inn for tildeling av midler til Barnas byrom som i vedtatt økonomiplan tilhører byrådsavdeling sosial, bolig og områdesatsing slik det fremgår av saksutredningen. 3. Byrådet går inn for tildeling av midler til kommunale barnehager og skolers uteareal for 2012 som i vedtatt budsjett tilhører byrådsavdeling for barnehage og skole slik det fremgår av saksutredningen. 4. Byrådet vil for årene 2013 og fremover foreslå å avsette investeringsbudsjettene på oppgradering uteareal barnehage og skole til sikkerhetsutbedring og til standardheving og videreutvikling av kommunale barnehagers og skolers uteareal. Dato: 23. oktober 2012 Lisbeth Iversen byråd for sosial, bolig og områdesatsing Vedlegg: - Fagnotat fra Grønn etat - Detaljert handlingsplan for rehabilitering og oppjustering av nabolekeplasser og nærmiljøanlegg for lek. - Utearealsplan Skjold - Utearealsplan Kringlebotn 2

3 Saksutredning: Investeringer fra byrådsavdeling sosial, bolig og områdesatsing sitt budsjett (Grønn etat) Vurderinger som ligger til grunn for hva som skal prioriteres Lekearealenes funksjoner Barnas byrom har i tidligere årsrapport for 2010 samt fagnotat tilhørende byrådssak 1296/12 og 1394/11 redegjort for hva lekeanlegg bør inneholde. En utdyping av tidligere beskrivelse av barns lekearealer er: Fantasi og fri lek: Lekeanlegg skal stimulere barns fantasi gjennom rollelek, mindre rom/avgrensninger i formbare materialer som eksempelvis sandkasse o.l. Tilrettelegging i natur prioriteres når det er muligheter for dette. Motorikk: Lekeanlegg skal utfordre og motivere til bevegelse. Barns motorikk skal styrkes. Inkludering: Lekeanlegg skal ha tilbud som inviterer til sosial lek, samhandling og inkludering. Nye anlegg skal så vidt mulig ha tilbud som er universelt utformet. Ved mindre rehabiliteringer etterstrebes universell utforming i den grad det er praktisk mulig. Rekreasjon: Lekeanlegg skal ha en vurdering i.h.t omkringliggende arkitektur og landskap. Beplantning, lys og materialer skal gjøre lekeanleggene innbydende oppholdssteder for både barn og voksne. Ulike lekeanlegg for barn Det er behov for en helhetlig strategi hva gjelder utvikling av barns lekemiljø i Bergen kommune, ref fagnotat fra Grønn etat knyttet til byrådssak Lekeanleggene har en ulik skala og derfor ulik funksjon. En helhetlig strategi innebærer at det må stilles ulike krav til de ulike tilbudene. Dette innebærer at det gjøres vurderinger ved hvert enkelt anlegg av hvilke behov som må dekkes. I dag finnes de fleste tilbudene i naboanlegg og delvis nærmiljøanlegg/ mindre grøntanlegg. Barnas byrom ønsker også å prioritere bygging av noen nye anlegg der tilbudet er mangelfullt, samt prioritert større tiltak ved enkelte lekeanlegg i eksisterende parker. Naboanlegg: Et naboanlegg (tradisjonelt kalt lekeplass) er et anlegg som "tilhører" beboere i umiddelbar nærhet. Naboanlegget har oftest et begrenset areal der fasader, veier, og annet rammer inn byrommet, og anlegget inneholder ofte en huske, sandkasse og klatreleke. Småbarn og småbarnsfamilier er primærbrukere. Større naboanlegg skal også ha noe lekeutstyr for de større barna. De minste barnas aktivitetsradius fra bopel er ikke stor og må tas hensyn til for slike anlegg. Naboanleggene er viktige i en tid der man snakker om bærekraftig utvikling og økt fortetting, anleggene er på sett og vis våre fellesarealer et svar på en "hage". Naboanlegg kan like fullt ha ulike tema og tilnærminger. I de fleste tilfeller vil eksisterende naboanlegg under foreliggende program bli oppjustert med tradisjonelt lekeplassutstyr. Noen ganger vil imidlertid alternative lekemuligheter bli vurdert. Nærmiljøanlegg for lek: Nærmiljøanlegg for lek er større i areal enn naboanlegget. Nærmiljøanlegg for lek er gjerne et mindre grøntanlegg/ mindre park som har et utvidet leketilbud i forhold til naboanlegget, med aktivitetsmuligheter for barn i flere aldersklasser, gjerne med skateboard, akebakke og/eller idrettslignende muligheter som uorganisert ballspill. 3

4 Nærmiljøanlegget er knutepunkt og møteplass for beboere i nærmiljøet. Gitte romlige karakterer på stedet setter føringer for utforming. Også slike anlegg er viktige i en tid der man snakker om bærekraftig utvikling og økt fortetting. Større bydelsanlegg og temalekeplasser: Temabaserte lekeanlegg lokaliseres til grøntanlegg, parker eller naturområder. Eksempler er kunstlekeanlegg med tema som speiler karakterer ved stedets identitet, musikklek, sansehager, lek i natur, klatrepark med mer. Temalekeanlegg skal gi opplevelser utover det en vanligvis forventer. Karaktertrekk for den aktuelle lokaliteten eller omkringliggende landskap utnyttes. Tematikken kan også komme av barns fantasi og innspill under prosjekteringen. Samarbeid med andre Grønne etat som har hovedansvaret for «Barnas byrom» samarbeider tett med Byrådsavdeling for barnehage og skole der dette faller naturlig. Barn skal også involveres i prosessene og bli hørt både direkte og gjennom foreliggende data som barnetråkk (kart utarbeidet av barn). I årene 2013 og 2014 skal det tildeles midler etter søknad for oppjustering av private lekeanlegg som er allment tilgjengelige. Det planlegges avsetting av midler til utvikling av lekemiljø i samarbeid med lokale initiativtakere. I Årstad har Bærekraftig Landås tatt kontakt til Barnas byrom med ønske om samarbeid for utvikling av lekemuligheter i nærmiljøet. Bærekraftig Landås har skissert flere mulige forslag det skal arbeides videre med i tett samarbeid mellom partene. En ønsker også å prioritere nyskapende løsninger for barns lek i byrommene. Barnas byrom har derfor inngått avtale om et samarbeidsprosjekt med Bergen Arkitekthøgskole, BAS. Oppjustering, rehabilitering og bygging av nye aktivitetsmuligheter for barn i I hovedsak ser en for seg at utviklingen av lekemiljøet vil skje i form av: -Rehabilitering av naboanlegg -Rehabilitering av nærmiljøanlegg for lek -Oppjustering av naboanlegg -Oppjustering av nærmiljøanlegg for lek -Bygging av nye anlegg I sak , behandlet i byrådet , ble det redegjort for hva opprustning av eksisterende leketilbud ville beløpe seg til. Det ble også i saken konkludert med behov for en helhetlig strategi for utvikling av barns lekemiljø i Bergen kommune. Etter nærmere gjennomgang av situasjonen i bydelene, finner Grønn etat å ville konsentrere en relativt sett mindre del av midlene til å bygge helt nye lekeanlegg. Dette gjøres i noen av områdene vi har vurdert tilbudet til å være mangelfullt, jamfør også områdesatsing knyttet til levekårsundersøkelsen. Eksisterende kommunale lekeanlegg er vurdert etter hvorvidt det er behov for rehabilitering eller oppjustering. Med rehabilitering menes «enklere» tiltak i form av å erstatte eller tilføre nytt lekeplassutstyr som erstatning for svært slitt eller allerede fjernet lekeplassutstyr. Det kan videre være nødvendig med mindre utbedringer av fallunderlag eller annet nødvendig arbeid som utbedring av gjerder eller drenering. Med oppjustering menes at det gjøres en større grad av planlegging med eventuell ny planløsning. Lekeanlegg som vil trenge oppjustering er eksempelvis anlegg i så dårlig forfatning at det meste av lekeplassutstyr må skiftes ut, eventuelt allerede er fjernet. Ved all rehabilitering, oppjustering og nybygg vil regelverk knyttet til sikkerhet bli ivaretatt. 4

5 Rehabilitering av naboanlegg og rehabilitering av nærmiljøanlegg Eksisterende rammeavtale om kjøp av lekeplassutstyr: I den grad det er mulig vil en forholde oss til kommunens gjeldende rammeavtale EØS 018/2007 for innkjøp av lekeplassutstyr. Denne avtalen inneholder imidlertid et svært begrenset tilbud med få valgmuligheter. Valg av entreprenør for montering baseres på Grønn etats gjeldende driftsavtaler i bydelene, forutsatt markedspris. Oppjustering av naboanlegg og oppjustering av nærmiljøanlegg Ny konkurranse om kjøp av lekeplassutstyr: Ved oppjustering av leketilbudet kreves det større grad av planlegging, og det lekeplassutstyret en ser for seg kan ofte ikke skaffes gjennom eksisterende rammeavtale. Ny og utvidet konkurranse på lekeplassutstyr legges ut på Doffinbasen i løpet av 2012, anskaffelse av utstyr og montering vil starte i 2013 og videreføres i Nye anlegg for lek Løvstien: I tilknytning til den nye turstien Løvstien, er «Barnas naturrom» under prosjektering. 6 8 «holdeplasser» langs Løvstien vil få variert utforming og tilbud for barna i natur, samtidig med at enkeltområdene utvikles i en helhetlig sammenheng med selve turveien. Her planlegges bl.a. «barnas utkikkspunkt», aktiviteter i ruiner, vannlek, og et mindre amfi også skolene kan nytte. I løpet av 2012 vil dette være prosjektert, og bygging vil gjennomføres i løpet av Lokalmiljøene vil bli orientert i løpet av 2012 og innspill vil bli vurdert. Rollandsparken: Rollandsparken ble anlagt på 1980-tallet. Parken ble anlagt bl.a. for å tilføre identitetsskapende elementer i Rollandsområdet, og for at beboerne i dette den gang nye boligområdet skulle ha mulighet til rekreasjon i nærmiljøet. Parken fremstår i dag som noe slitt. Nye lekemuligheter vil gi parken tiltrengte opplevelsesmuligheter. Endelig tema og funksjoner vil først bli fastlagt etter dialog med skole og nærmiljø. Parkområdet fungerer tidvis som uteområde for Rolland skole og det som nå skal utføres ved skolen i parken tenkes planlagt i sammenheng. Fredens bolig: Parken står i direkte forbindelse med Krohnengen skole og fungerer på dagtid for en stor del som uteområde for skolen. Fredens bolig har flere aktivitetstilbud for barn, herunder skateboardrampe og ballbane som er mye brukt. Parken og inventaret er slitt, og det er behov for en oppjustering med en helhetlig plan som også tar hensyn til parkens iboende kvaliteter og historie, samt tilrettelegger for lek. Det som nå skal utføres i parken tenkes planlagt i sammenheng med det som skal skje på skolens uteområde. Lek i byrommene: Det vil ikke bare prioriteres en tradisjonell opprusting av eksisterende leketilbud i bydelene, men også etableres fleksible muligheter for barns lek i de tradisjonelle byrom, gjerne i form av mobile installasjoner. Dette fordi mange småbarnsfamilier bor sentrumsnært, og fordi mange småbarnsfamilier besøker bykjernen. Grønn etat vil i «lekeaksen», og andre sentrale byrom der det praktisk er mulig å få det til, bruke utradisjonelt lekeutstyr. «Barnas grønne lekeakse» er redegjort for i tidligere fagnotat, «Program for bruk av investeringsmidler i perioden ». Musikklek er allerede anskaffet for utplassering i Lekeaksen vest for Festplassen, se ovenfor nevnte fagnotat. Barnas byrom vil i 2013 og 2014 tilføre flere nye og spennende aktiviteter i byens mer sentrale strøk. Sesongbaserte installasjoner som eksempelvis rampline er allerede plassert ut langs Lille Lungegårdsvann. Utvalgte grøntanlegg i Bergenhus vil oppjusteres som temalekeplasser med fokus på Bergens særegne identitet. Dette kan eksempelvis være «vann lek» som utnytter regnet og spiller på Bergen som regnbyen. Utvikling av barns lekemiljø i byen foreslås opprettet som ett eget prosjekt. 5

6 Bemanning Oppgavene med planlegging og bygging er omfattende. Bruken av midlene innenfor budsjettperioden krever planlegging og prosjektledelse og byggeledelse utover den kapasitet Grønn etat i dag har. Barnas byrom har derfor behov for både å oppretter egen prosjektstilling og å engasjere byggeledelse. Budsjett for byrådsavdeling sosial, bolig og områdesatsing Overordnet oversikt. Tall i mill kr. Alle beløp er anslag. Kostnadsoverslag for oppjustering og rehabilitering fordelt på bydelene følger som vedlegg. TILTAK Rehabilitering og oppjustering av naboanlegg og nærmiljøanlegg BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT SUM Løvstien 0,5 5 5 Lekeaksen/sentrale byrom Rollandsparken Fredens bolig Prosjekt medarbeider og 1,3 1,3 2,6 byggeledelse Bas/samarbeid 0,3 0,3 Private tilskudd 0,5 0,5 1 Lokale initiativ (Landås) 0,12 0,380 0,5 1 Uforutsett utgifter 1,1 SAMLET BUDSJETT 54 Tildeling av midler til kommunale barnehagers og skolers uteareal 2012 og prinsipper for tildeling fra 2013 (BBS) Bakgrunn Skolenes uteområder er viktige arenaer for barns utfoldelse og læring og de må derfor legges til rette for allsidig lek og trygghet, både fysisk og sosialt og utformes etter prinsippene for universell utforming. Utearealene er en viktig del av barnehagens og skolens helhetlige leke- og læringsmiljø, i tillegg til å fungere som en del av et nærmiljøanlegg for befolkningen lokalt. Fremleggelsen av saken kommer som en oppfølging og statusrapport av vedtatte satsingsområder i tidligere planer/saker: Skolebruksplanen, b-sak 302/10 vedtakspunkt 3 fremgår det at: Skolenes uteområder oppgraderes, slik at skolebygget og utearealene utgjør et helhetlig læringsmiljø. Satsingen på uteområdet på skoleanleggene må blant annet sees i sammenheng med standardbeskrivelser for utearealene for skole. I barnehageutbyggingsplanen, b-sak 144/11 fremgår det av vedtakspkt.3: Inneklimautbedringer gjennomføres i alle barnehagene, og barnehagenes uteområder oppgraderes. Under pkt 3,5 side 61 nevnes også arbeidet som har vært gjort det siste året ift. å prioritere sikkerhetsutbedringer på uteområdet, og at dette fortsatt vil være et prioritert område. I byrådets forslag til budsjett og økonomiplan foreslås det avsatt 1. mill. kroner årlig til oppgradering av uteareal i barnehager, og 6 mill. kroner årlig til oppgradering av skolers uteareal. 6

7 Sikkerhet og tilstand ved lekeplassutstyr Byrådsavdeling for barnehage og skole samarbeider gjennom byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing, med Barnas byrom/grønn etat siden det ble opprettet som en oppfølging av vedtak i b-sak : Sikkerhet på Bergen kommunes lekeplasser. "Barnas Byrom" har blant annet som oppgave å etablere gode sikkerhetsrutiner i forhold til lekeplassutstyr, samt bistå som kompetansesenter når det gjelder slikt utstyr. I tillegg skal kontoret utføre årlige hovedettersyn, kvartalsvise funksjonsettersyn og kontroller av lekeplassutstyr iht. anbefalingene fra Norsk standard Etablering av et system for kontroll og tilsyn med lekeplassutstyr i barnehager og skoler er et viktig grep for å gi best mulig fremtidige utviklingsmuligheter for uteområdene. Like viktig er det at barnehagene og skolene følger dette opp i sine egne internkontrollrutiner. I regi av barnas byrom er det og gjennomført kurs for alle kommunale barnehager og skoler i ettersyn og vedlikehold av lekeplassutstyr. I 2010 ble det for første gang gjennomført hovedkontroll fra barnas byrom i kommunale barnehager og grunnskoler. Hovedkontrollen er en tilstandsrapport over lekeplassutstyret i barnehagene og skolene. Sikkerhetsavvikene viste seg å være jevnt fordelt mellom hver enkelt barnehage og skole. Ingen bydeler eller områder avvek fra hverandre med å ha betydelig flere eller færre sikkerhetsavvik. Barnas Byrom har siden 2010 utført 1 årlig hovedkontroll av lekeplassutstyret/uteområdet, samtidig som det utføres kvartalsvise funksjonsettersyn. Det er totalt 4 tilsyn/kontroller i året. Ellers i året har resultatenheten selv ansvar for å etterse lekeapparatene gjennom rutinemessig visuelt ettersyn. Det presiseres at vedlikehold og ivaretakelse av sikkerhet på uteområde, deriblant lekeplassutstyr er resultatenhetsleder sitt ansvar. Dette gjelder i alle barnehager og skoler. Sikkerhet ved lekeplassutstyr er nedfelt i "Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr". Lovverket stiller krav til ettersyn av lekeplassutstyr. 16: "Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes". Norsk standard 1176 anbefaler at det gjennomføres rutinemessig visuelt ettersyn, funksjonsettersyn, og et årlig hovedettersyn. ( Feil ved lekeutstyr og lekeapparater som blir avdekket ved ettersyn av lekeplassutstyr klassifiseres i ulike alvorlighetsgrader, fra A- feil, som klassifiseres som de mest alvorlige til de mindre alvorlige C- feilene. Informasjon om kategorisering finnes på følgende adresse: Tilstandsvurderingen er en annen del av hovedkontrollen som utføres av lekeplassutstyret og forteller noe om standard, vedlikeholdsstatus, alder og funksjonsdyktighet til lekeapparatene. Tilstandsgradene kategoriseres fra 1 til 4, hvor 1 er nyest/best tilstand og 4 er eldst/dårligst tilstand. Lekeapparater som har en bedre kategorisering er også antatt å ha lengre levetid enn lekeapparater med en dårligere kategorisering. På lekeapparater i kategori 4 vil det i mange tilfeller ikke være hensiktsmessig å foreta utbedringer/reparasjoner da forventet levetid ikke vil være lang nok til å rettferdiggjøre kostnaden ved en reparasjon. På slike apparater vil det og lettere oppstå avvik av ulike alvorlighetsgrader grunnet råte, alder og tilstand. Rangeringssystemet skal gi eier av lekeapparatene et bilde av den forventede levetiden til hvert enkelt apparat som er på området. Vurdering av tilstand tar ikke høyde for det pedagogiske innholdet ved et apparat. Omfang av sikkerhetsavvik i kommunale barnehager og skoler etter år Flere kommunale barnehager og grunnskoler fikk tildelt midler til utbedring av sikkerhetsavvik på lekeplassutstyret i På bakgrunn av hovedkontroll av lekeplassutstyr utført i 2011 i kommunale barnehager og grunnskoler, tilbakemeldte Barnas byrom at antall sikkerhetsavvik generelt var gått ned. Det er spesielt blant de mest alvorligere A- avvikene en har sett den største forbedringen. 7

8 Statusoversikten under er ment som en tilstandsrapport på lekeplassutstyr pr. hovedkontroll Det er viktig å understreke at selv om gjennomsnittlig avvik kan fremstå som noe høyt pr. barnehage/skole, kan et enkelt lekeapparat ha flere sikkerhetsavvik, og spesielt de lekeapparatene som er i tilstandskategori 3 eller 4. Gjennomsnitt antall sikkerhetsavvik pr. kommunale barnehage og grunnskole etter år: Kommunale barnehager: A avvik 1,94 0,35 B avvik 3,76 3,04 C avvik 5,72 5,00 Grunnskoler: A avvik 2,2 0,29 B avvik 6,5 4,64 C avvik 5,43 4,66 Det presiseres her at tall for 2012 ikke er klart, men tendensen viser en ytterligere forbedring/nedgang av antall avvik fra Totalt antall feil/avvik ved hovedkontroll i 2010: Totalt 1897 sikkerhetsavvik fordelt mellom A, B, og C feil. o 307 registrerte A - feil. o 765 registrerte B - feil. o 825 registrerte C - feil. Totalt antall feil/avvik ved hovedkontroll i 2011: Totalt 952 sikkerhetsavvik fordelt mellom A, B, og C feil. o 33 registrerte A - feil. o 414 registrerte B - feil. o 505 registrerte C - feil. Oversikten viser en markant forbedring i bergen kommunes sikkerhet på lekeplassutstyr i barnehager og skoler fra 2010 til Tallene viser at totalt antall avvik er gått ned fra 1897 avvik i 2010 til 952 avvik i Dette innebærer nesten en halvering av avvik fra året før. I tillegg er det også registrert en kraftig nedgang i antall A avvik i barnehagene og skolene. Det er spesielt viktig at antall A- avvik reduseres siden disse representerer de mest alvorlige sikkerhetsavvikene på lekeplassutstyret. I tillegg har mange barnehager og skoler fått tildelt midler til å erstatte lekeapparater som var i dårlig forfatning og med alvorligere/flere sikkerhetsavvik. Disse apparatene var i en slik tilstand at det ikke ville vært hensiktsmessig å gjøre større eller mindre utbedringer grunnet forventet levetid. En positiv følge er at "lekeapparatparken" i barnehager og skoler i kommunen blir fornyet som følge av tiltakene med å lukke sikkerhetsavvik. I 2011 ble det brukt rundt 7,5 mill. kroner på utbedring av sikkerhetsavvik i kommunale barnehager og skoler. Flesteparten av midlene gikk på sikkerhetsutbedringer knyttet til erstatningsapparater, utbedring og etablering av fallsoner/fallunderlag m.m. Erfaring viser at det er like viktig å følge opp med god og tilstrekkelig informasjon til de ulike resultatenhetene for å utvikle gode rutiner rundt vedlikehold og ettersyn av uteområdene og lekeplassutstyret. Dette gjelder spesielt mindre feil og avvik som avdekkes under kontrollrundene, eller ved rutinekontroller. Oppfølging og lukking av disse er viktig for at de ikke skal utvikle seg til mer alvorlige avvik i A, eller B kategorien. Økt bevissthet blant enhetsledere og oppfølging fra barnas byrom 8

9 gjennom hovedkontroller og kvartalsvise ettersyn, kombinert med tildeling av midler til lukking av avvik kan være forklaringen på den positive utviklingen. Det er viktig å understreke at antall sikkerhetsavvik fremdeles er på et nivå hvor det er nødvendig med tiltak og fortsatt fokus på å få ned antallet. Tiltak på uteområder i barnehager og skoler 2012 Våren 2012 ble det sendt ut nytt rundskriv til alle kommunale barnehager og grunnskoler om mulighet til å søke om midler til både utbedring av sikkerhetsavvik, men også til etablering av nye lekeapparater, og opparbeiding samt videreutvikling av utearealet. Flere kommunale barnehager og skoler har på bakgrunn av rundskrivet innhentet prisanbud/tilbud fra leverandører som kommunen har rammeavtale med basert på antall sikkerhetsavvik, tilstand, og andre utfordringer ved uteområdet. Det presiseres at en ikke kan imøtekomme søknader i tilfeller hvor resultatenheten allerede i forkant av søknad og eventuell tildeling har bestilt og fakturert en leverandør for arbeid/tiltak på uteområdet. Flere av tiltakene er relativt kostbare grunnet utbedring eller utskiftning av større og mer kompliserte lekeapparater. Det største behovet og andelen sikkerhetsavvik finner en på skolene. Dette kan være en indikator på mer bevissthet/oppfølging av lekeplassutstyr i barnehagene, antall lekeapparater totalt, men kan også komme av at uteområdet blir brukt på en annen måte i barnehager enn på skoler, og at det derfor er lettere å oppdage og lukke sikkerhetsavvik fortløpende. Søknader fra kommunale barnehager og grunnskoler som omhandler sikkerhetsutbedringer på bakgrunn av at enheten enten må erstatte eller utbedre lekeapparater, anbefales innvilget. Mange lekeapparater med alvorligere sikkerhetsavvik i A, eller B kategorien er også er i en dårlig forfatning generelt (Tilstand 3 eller 4). På lekeapparater med flere alvorligere sikkerhetsavvik og som er i dårlig tilstand vil det ikke være hensiktsmessig å gjøre store eller mindre utbedringer. I slike tilfeller vil det som oftest lønne seg å fjerne lekeapparatet og eventuelt erstatte dette med et nytt, for å opprettholde leke/aktivitetsmuligheter på uteområdet. Tildeling av midler til sikkerhetsutbedring og oppgradering uteområde 2012, kommunale barnehager: Kommunale barnehager Sikkerhetsutbedring Oppgradering/nyetablering Bergenhus bydel Marken, Birkebeiner barnehage Fjerne lekeapparat med A, B feil Etablering av lekeapparat Fyllingsdalen bydel Gullstølsbotn barnehage Sælen oppv. barnehage Bjørgedalen barnehage Laksevåg bydel Lyngfaret barnehage Vadmyra barnehage Fjerne lekeapparat med B feil, utbedre underlag. Fjerne lekeapparat med B feil. Utbedre fallunderlag Fjerne lekeapparat med B avvik. Utbedre fallunderlag Utbedre fallunderlag Erstatning for lekeapparater med B feil Ferdigstillelse av opparbeiding/utvikling Erstatning for lekeapparater med B feil Erstatning for lekeapparat. Opparbeide/beplante jordområde Ytrebygda bydel Iristunet barnehage Fjernet apparater med A og B feil Etablering av lekeapparat Nordås barnehage Utbedring av drenering, diverse tiltak. (vilkår for helseverngodkjenning) Årstad bydel Søre skogvei barnehage Fjerne lekeapparat med B feil, utbedre fallunderlag Erstatning for lekeapparater med B feil Åsane bydel Liakroken barnehage Utbedre lekeapparat med B, C feil. Etablering av lekeapparat 9

10 Langerinden barnehage Fjerne lekeapparat med A, B avvik. Det er registrert totalt 13 søknader fra de kommunale barnehagene. En anbefaler en tildeling hvor litt under halvparten av kostnadene vil gå til sikkerhetsutbedringer på lekeplassområdet, og over halvparten til nyetableringer, generelle oppgraderinger m.m. Tar en med erstatningsapparater (som følge av tilstandssvikt og mange sikkerhetsavvik) og vurderer dette som en oppgradering eller nyetablering går de fleste midlene til oppgradering. Kostnader belastes budsjett, tjeneste Førskolelokaler og utearealer, oppgradering av uteareal. Total tildeling til de kommunale barnehagene i tabellen over er , kr. (inkl.mva). I vedtatt budsjett til oppgradering uteareal barnehage er det avsatt 1. mill. kroner pr. år i økonomiplanperioden. Tildeling av midler til sikkerhetsutbedring og oppgradering uteområde 2012, skoler: Kommunale grunnskoler Sikkerhetsutbedring Oppgradering/nyetablering Arna bydel Ytre Arna skole Bergenhus bydel Nordnes skole Krohnengen, Eventyrskogen skole Utbedring av lekeapparat og fallunderlag Fyllingsdalen bydel Bønes skole Fjerne lekeapparater med A, B feil. Erstatning for lekeapparater med A, B feil. Seljedalen skole Fana bydel Smørås skole Kaland skole Kirkevoll skole Nordvik skole Sædalen skole Fjerne lekeapparater med B feil, utbedre fallunderlag Utbedre og fjerne lekeapparater med A feil, utbedre fallunderlag. Fjerne lekeapparater med A feil, utbedre fallunderlag Erstatning for lekeapparater med B feil. Erstatning for lekeapparater med A feil. Erstatning for lekeapparater med A, B feil. Oppgradering og utbedring av ballbane Laksevåg bydel Nygårdslien skole Olsvik skole Fjerne lekeapparater med B, C feil. Erstatning for lekeapparater med B, C feil. Alvøen skole Etablering av hinderløype/lekeapparat Damsgård skole Årstad bydel Landås skole Fjerne lekeapparater med B feil Erstatning for lekeapparater med B feil. Kronstad skole Åsane bydel: Salhus skole Fjerne lekeapparater med A, B feil, Erstatning for lekeapparater med A, B feil. utbedre underlag Kyrkjekrinsen Fjerne lekeapparater med B feil Erstatning for lekeapparater med B feil. Hordvik skole og oppjustering av tauløype Kalvatræet skole Etablering av hinderløype/lekeapparat Li skole Fjerne lekeapparat med B feil, Erstatning for lekeapparat med B feil. utbedre fallunderlag Haukås skole Fjerne lekeapparat med A, B feil Erstatning for lekeapparat med A, B feil. 10

11 Tertnes skole Fjerne lekeapparat med B feil. Etablere lekeapparat Åstveit skole Etablere lekeapparater for barn med særskilte behov Det er registrert 24 søknader fra skolene. En overvekt av søknadene er tiltak som går til oppgradering/nyetableringer. De fleste tiltakene går på etablering av nye lekeapparater som en finner i utvalget til leverandørene kommunen har rammeavtale med. Total tildeling til skolene i tabellen over er mill. kroner. I vedtatt budsjett til oppgradering uteareal skole er det avsatt 6. mill. kroner pr. år i økonomiplanperioden. I likhet med barnehagene søker mange skoler om erstatningsapparater for de lekeapparatene som er i svært dårlig tilstand og/eller har flere sikkerhetsavvik. Utvikling og oppgradering av uteområder Uteområdene skal utfordre barna og oppfordre til aktivitet. På lik linje med innearealet, skal uteområdene utformes fleksibelt og variert. Det skal være et sted for målrettet læring, fysisk aktivitet, avkobling og sosialt samvær, lek og opplevelser tilpasset målgruppen. Utearealene skal anlegges på barnas premisser, og det bør være en målsetting at elevene medvirker i planleggingsarbeidet omkring utformingen av utearealet. Uteområdene skal utformes slik at det blir en lærings- og aktivitetsarena i forlengelse av innearealet, og at deler av opplæringen dermed kan foregå ute. I forbindelse med bystyresak 13/10: Bærekraftig skolestruktur i Bergen , utarbeidet byrådsavdeling for barnehage og skole funksjonsprogram og funksjonsbeskrivelse for skoler som gjelder ved nybygg og så langt det lar seg gjøre innenfor avsatt budsjett ved rehabilitering. I oppfølgingen av bystyresaken ble det i tillegg utarbeidet standardbeskrivelser for skolebygg. Standardbeskrivelsene gjelder ved nybygg og så langt det lar seg gjøre innenfor avsatt budsjett og fysiske begrensninger ved rehabilitering. Det er et eget kapittel om det som omhandler skolenes uteareal, «Viktige premisser for uteområdene». Selv om disse i utgangspunktet bare gjelder for skolene, kan flere av prinsippene og målsettingene også fungere for uteområdene i barnehagene. Standardbeskrivelse for uteområdene viser til flere prinsipper som skal ligge til grunn for utformingen av uteområdet. - Tilgjengelighet, sikkerhet og fysiske utfordringer. - Uteområdene skal være en viktig del av læringsmiljøet. - Læring og utfoldelse på ulike alderstrinn. - Utearealene skal utformes med tanke på vedlikehold. I tillegg vises det til flere konkrete tiltak som kan legges til grunn for utvikling av uteområdene. Utearealsplaner Prosjektering og utarbeidelse av en utearealsplan for barnehage og skole gir en helhetlig og oversiktlig tilnærming til utvikling av uteområdet og skal være i tråd med standardbeskrivelser for uteareal som referert til over. Skjold og Kringlebotn skole har som de første skolene fått utarbeidet helhetlige planer for utearealet (vedlegg). Dette på bakgrunn av å ha særlige behov knyttet opp til deres rolle som midlertidige avlastningsskoler, og siden de har fått mange elever som må dele på utearealet. Dette er kun en mulighetsstudie for hvordan disse to skolene kan få opparbeidet helhetlige anlegg i tråd med skolebruksplanens intensjoner. Planene for skolene gir en helhetlig tilnærming til utvikling av uteområdet, og skolene vil i 2013 få realisert noen av tiltakene som fremgår av planen. Videre tildeling til oppgradering av utearealet ved disse skolene vil en vurdere i forbindelse med den årlige behandlingen av innkomne søknader fra skolene. 11

12 Utearealsplanen forteller noe om en ønsket tilstand ved uteområdet, og kan i noen tilfeller utløse behov for større kostnader og investeringer. På bakgrunn av dette vil barnehager og skoler som får utarbeidet en utearealsplan, måtte søke om midler for gjennomføring. Utearealpslanen er et verktøy og metode for å kunne realisere helhetlige og gode uteareal. Det er viktig at planlagte utearealsplaner og eventuelle tiltak er samkoordinert med andre aktuelle byggeprosjekter i barnehagene og skolene. I samarbeid med Barnas byrom/grønn etat ønsker byrådsavdeling for barnehage og skole i tillegg å vurdere barnehager og skoler som naturlig grenser opp mot grøntarealer/parker i sammenheng med hverandre. Utearealsplaner som tar for seg barnehager/skoler og parker/grøntarealer under ett, åpner opp nye muligheter for sambruk, både for barnehage, skole, nærmiljø og befolkningen generelt. Utearealsplan skoler: Barnas byrom/grønn etat har fremmet forslag om følgende aktuelle samarbeidsprosjekter: - Rolland skole - Krohnengen skole - Damsgård skole (tilliggende lekeplass). Få muligheter for lek på skoleplassen, knapt uteareal og tilliggende parker/grøntområder er noe som ligger bak utvelgelsen av disse skolene. Barnas byrom/grønn etat vil ta ansvar for prosjektering og utarbeidelse av en helhetlig plan. En vil og måtte ha en fornuftig fordeling av kostnader/investering på prosjektene mellom Grønn etat/barnas byrom og byrådsavdeling for barnehage og skole. Det kan være flere skoler som kan ha behov for helhetlige utearealsplaner, enten som samarbeidsprosjekt med Grønn etat/barnas byrom, eller som selvstendige prosjekter. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Utvalget som vil gjøres vil basere seg på gjeldende planer, søknad fra skolene og vurdering av behov etter befaring. Utearealsplan kommunale barnehager: Følgende kommunale barnehager vurderes å få utarbeidet en utearealsplan: - Laksevåg barnehage - Klosteret, avd. Kalmargaten barnehage - Vadmyra barnehage Barnehagene som er nevnt over kan ha behov utover det å kjøpe inn og etablere enkelte nye lekeapparater. I disse barnehagene anbefaler en at det i første omgang utarbeides en utearealsplan for hver enkelt barnehage. En tar sikte på at utearealsplanen utarbeides i løpet av høsten 2012 og at eventuelle tiltak på bakgrunn av utearealsplanen kan iverksettes 2013/2014. Kostnader ved utarbeidelse av plan forutsettes dekket over avsatt budsjett til uteareal barnehage. Det kan være flere kommunale barnehager som kan ha behov for helhetlige utearealsplaner. Dette må vurderes nærmere i hvert enkelt tilfelle. Utvalget som er gjort baserer seg på vedtatt barnehageutbyggingsplan , søknad fra barnehagene og vurdering av behov etter befaring. Prinsipper for bruk av investeringsmidler fra og med 2013 Ved å fastsette noen overordnede retningslinjer for det videre arbeidet vil en kunne jobbe målrettet med tiltak og utbedringer og sikre at midlene prioriteres på riktig måte. Følgende kriterier for å utvikle fremtidens lekeplassanlegg/uteområde i barnehager og skoler foreslås: - Investeringsmidlene avsettes til prioritering av alvorligere sikkerhetsavvik på uteområdene i kommunale barnehager og skoler. 12

13 - Investeringsmidlene avsettes til oppgradering uteareal kommunale barnehager skoler til opprustning av lekeplassanlegg/uteområdet i eksisterende barnehager og skoler til gode og helhetlige lekeplassanlegg som gir muligheter for allsidig lek og læring. Dette i tråd med gjeldende standardbeskrivelser for uteareal. - Det vil og avsettes midler slik at det kan kjøpes inn lekeplassutstyr i eksisterende barnehager og skoler hvor det er svært begrenset med lekeplassutstyr og/eller mulighet for lek. Det presiseres at kriteriene er ment som en veiledende disponering av allerede avsatte investeringsmidler i byrådets forslag til budsjett og økonomiplan Kriteriene vil være veiledende i fremtidige prioriteringer av utearealsprosjekter i kommunale barnehager og skoler. Når antall sikkerhetsavvik går ytterligere ned vil en også kunne sette inn mer målrettede og helhetlige tiltak på lekeplassanlegget i kommunale barnehager og grunnskoler. Standard rutine vil være tildeling av midler til kommunale barnehager og skoler etter utlysning gjennom rundskriv. Resultatenheten gjennomfører selv anskaffelsen/innkjøp av lekeplassutstyr i tråd med innkjøpsreglene. 13