Viktige lærdommer. Sluttrapport for evaluering av prosjektet Nettstøttet opplæring innanfor Kriminalomsorga

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Viktige lærdommer. Sluttrapport for evaluering av prosjektet Nettstøttet opplæring innanfor Kriminalomsorga"

Transkript

1 Viktige lærdommer Sluttrapport for evaluering av prosjektet Nettstøttet opplæring innanfor Kriminalomsorga

2

3

4 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge og Sverige samt kontor i Brussels. Se for mer informasjon om selskapet. Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita Kristiansand Norge Telefon: (+47) SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax VIKTIGE LÆRDOMMER

5 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Viktige lærdommer Sluttrapport for evaluering av prosjektet Nettstøtta læring innanfor kriminalomsorga Fylkesmannen i Hordaland Prosjektperiode: Prosjektleder: Per Einar Garmannslund Forfattere: Tor Egil Viblemo, Per Einar Garmannslund og Tore Neset

6 Forord På oppdrag fra Fylkesmannen i Hordaland har Oxford Research gjennomført følgeevalueringen og sluttevaluering av prosjektet Nettstøtta læring innanfor kriminalomsorga. Sommeren 2007 ble det satt i gang et prosjekt ved en del fengsler for å prøve ut gode pedagogiske og tekniske løsninger innen nettstøttet læring innenfor kriminalomsorgen. Målet med prosjektet er å utvide opplæringstilbudet i grunnopplæringen og høyere utdanning gjennom bruk av fjernundervisning/nettstøttet undervisning. Arbeidet med prosjektet Nettstøtta læring innanfor kriminalomsorga har vært utfordrende for mange av skolene. Særlig har det tatt tid og komme i gang og få konkretisert hva nettstøttet opplæring kan være. Tilgang til internett har vært en hovedutfordring. Samlet finner Oxford Research at kombinasjonen av utfordringer med tilgang til internett og organisatoriske forhold som manglende forankring, har vært de viktigste hindringene for fremdrift. Samtidig vil vi understreke at prosjektet Nettstøtta læring innanfor Kriminalomsorga etter vår vurdering først og fremst bør forstås som et pilot- og utviklingsprosjekt. Gjennom prosjektene har det fremkommet mange nyttige erfaringer og måter å jobbe på. Prosjektet har dermed bidratt i betydelig grad til å videreutvikle kompetansen og kunnskapen sentralt og lokalt om hvordan en kan og bør drive nettstøttet opplæring innenfor kriminalomsorgen. Arbeidet med sluttrapporten har vært utført av et team bestående av Tore Neset (prosjektleder), Per Einar Garmannslund og Tor Egil Viblemo. Vi vil takke alle som bidratt med data og innspill. Kristiansand, Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 VIKTIGE LÆRDOMMER

7 Innhold Kapittel 1. Sammendrag og executive summary Sammendrag Overordnet funn i sluttevalueringen Nærmere om viktige funn i evalueringen Anbefalinger og lærdommer med overføringsverdi Executive summary Overall findings in the final evaluation More on the important findings of the evaluation Recommendations and lessons learned with the transfer value Kapittel 2. Om evalueringen Bakgrunn og formål med evaluering Formål Evalueringsoppdrag og endringer Endringer underveis i evalueringsoppdraget Sluttevalueringens problemstillinger Hovedproblemstillinger Skoler/delprosjekter som er med i sluttevalueringen Metode Datainnsamling i sluttevalueringen Deltakelse på erfaringssamling Innholdet i rapporten Kapittel 3. Tre eleveksempler Innledning Tor Egil 24 år Tore 35 år Per 39 år Kapittel 4. Presentasjon av resultater fra fem delprosjekter Mysen videregående skole/indre Østfold fengsel Eidsberg avdeling VIKTIGE LÆRDOMMER 5

8 4.1.1 Mål Organisering Innholdet Funn knyttet til prosjektet ved Mysen videregående skole Hindringer Muligheter Resultater Åsane videregående skole/ Bergen fengsel Osterøy avdeling Mål Organisering Innhold Funn knyttet til prosjektet ved Bergen fengsel Osterøy avdeling Hindringer Muligheter Resultater Færder Videregående/ Søndre Vestfold fengsel Berg avdeling og oppfølgingsklassen Utsikten Mål Organisering Innholdet Funn knyttet til prosjektet ved Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling Hindringer Muligheter Resultater Horten videregående skole/bastøy fengsel Mål Organisering Innhold Funn knyttet til prosjektet ved Bastøy Hindringer Muligheter VIKTIGE LÆRDOMMER

9 4.8.3 Resultater Drammen videregående skole og Drammen fengsel - oppfølgingsklasse Organisering Innholdet Funn knyttet til prosjektet i Drammen Hindringer Muligheter Resultater Kapittel 5. Oppsummerende drøfting og anbefalinger Nettstøttet læring som et arbeidsredskap for elevgruppen Teoretiske antakelser og eksisterende kunnskap Erfaringer i prosjektet nettstøttet opplæring Særlige utfordringer med nettbasert læring overfor elevgruppen Tilgang til internett Organisatoriske barrierer Diskusjon og fortolkning av implementering og organisatoriske forhold Endringer i elevers utdanningsløp Omfang og deltakelse nettstøttet opplæring Endringer i organisasjon, skoleledelse og undervisning som følge av nettstøttet læring Anbefalinger - overføringsverdi til andre skoler innen kriminalomsorgen Litteraturliste VIKTIGE LÆRDOMMER 7

10 Tabelliste Tabell 1: Delprosjekter,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 13 Tabell 2: Informanter 2011,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 17 Tabell 3: Erfaringer og vurderinger av fleksibilitet og muligheter,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 38 Tabell 4: Implementering og organisatoriske forhold,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 42 Tabell 5: Omfang og deltakelse elever nettstøttet opplæring,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 47 Tabell 6: Endringer i organisasjon, skoleledelse og undervisning som følge av nettstøttet læring.,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 51 Figurliste Figur 1: Endringsmodell,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 45 Figur 2: Endringsmodell og nettstøttet opplæring,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 46 8 VIKTIGE LÆRDOMMER

11 Kapittel 1. Sammendrag og executive summary 1.1 Sammendrag Sommeren 2007 ble det satt i gang et prosjekt ved en del fengsler for å prøve ut gode pedagogiske og tekniske løsninger innen nettstøttet læring innenfor kriminalomsorgen. Målet med prosjektet var å utvide opplæringstilbudet i grunnopplæringen og høyere utdanning gjennom bruk av fjernundervisning/nettstøttet undervisning. Oxford Research har hatt oppdraget med å evaluere prosjektet Nettstøtta læring innanfor Kriminalomsorga. Evalueringsoppdraget var todelt: Følgeevaluering med tilhørende delrapporter og Sluttevaluering med en tilhørende sluttrapport. Sluttevalueringen skulle ha fokus på resultat, måloppnåelse og spredning av kunnskap og erfaringer. Både delprosjektene og selve evalueringen har endret seg og utviklet seg betydelig i forhold til det opprinnelige utgangspunktet. Slik vil det ofte være i slike pilotprosjekter. Fokus i sluttrapporten har vært på fem hovedproblemstillinger: Nettstøttet læring som et arbeidsredskap for elevgruppen. Særlige utfordringer med nettbasert læring overfor elevgruppen Endringer i elevers utdanningsløp. Endringer i organisasjon, skoleledelse og undervisning som følge av nettstøttet læring. Overføringsverdi til andre skoler innen Kriminalomsorgen Utviklingen i delprosjektene og endringene i evalueringsoppdraget, medfører noen endringer i sluttrapportens innhold. Sammenfatningsvis har delprosjektene og evalueringen i større grad fokusert mot prosjektutvikling, prosjektorganisering og prosesskunnskap enn resultater og måloppnåelse. Dette medfører at denne sluttevalueringen hovedsakelig drøfter og har fokus på organisatoriske forhold samt hva man kan lære av prosjektene. Dokumenter, kvalitative intervjuer og deltakelse på erfaringssamling utgjør datagrunnlaget. Arbeidet med prosjektet Nettstøtta læring innanfor Kriminalomsorga har vært utfordrende. Særlig har det tatt tid og komme i gang og få konkretisert hva nettstøttet opplæring kan være. Tilgang til internett har vært en hovedutfordring. Samlet finner Oxford Research at kombinasjonen av utfordringer med tilgang til internett og organisatoriske forhold som manglende forankring, har vært de viktigste hindringene for fremdrift. Samtidig vil vi understreke at prosjektet Nettstøtta læring innan for kriminalomsorga etter vår vurdering først og fremst bør forstås som et pilot- og utviklingsprosjekt. Gjennom prosjektene har det fremkommet mange nyttige erfaringer og måter å jobbe på. Prosjektet har dermed bidratt i betydelig grad til å videreutvikle kompetansen og kunnskapen om hvordan en kan og bør drive nettstøttet opplæring innenfor kriminalomsorgen. Hovedinntrykket er at nettstøttet opplæring blir oppfattet og vurdert som et viktig og nyttig verktøy i opplæring innenfor kriminalomsorgen. Oxford Researchs mener at nettstøttet opplæring kan bli et viktig og nyttig verktøy i opplæring innefor kriminalomsorga. Nettstøttet opplæring bør derfor benyttes og videreutvikles i Kriminalomsorgen. VIKTIGE LÆRDOMMER 9

12 1.1.2 Nærmere om viktige funn i evalueringen Økt fleksibilitet Oxford Research konkluderer med at nettstøttet opplæring vurderes å bidra til økt fleksibilitet. Økte muligheter Oxford Research konkluderer med at nettstøttet opplæring vurderes å bidra til økt muligheter for utdanning og elevgruppen opplever økte muligheter for utdanning. Usikkert om økt motivasjon Oxford Research konkluderer med at det er usikkert om nettstøttet opplæring har bidratt til økt motivasjon. Nyttig arbeidsverktøy Oxford Research konkluderer med at nettstøttet opplæring kan være et nyttig arbeidsverktøy overfor denne elevgruppen. Betydelig ikke-realisert potensial Det fulle potensialet nettstøttet opplæring har når det gjelder økt fleksibilitet, muligheter og motivasjon for målgruppen har ikke blitt realisert, siden det har vært mange utfordringer i implementeringen av prosjektet og bruken av nettstøttet opplæring. Det er særlig mange utfordringer knyttet til nettilgang (tekniske utfordringer), samt en rekke organisatoriske faktorer som har vært hindrende. Betydning for tenkemåte og undervisning Skolene vurderer at prosjektet nettstøttet opplæring har hatt en betydning utover selve prosjektet i forhold til måten å tenke undervisning og organisering av skolehverdagen på. Det er indikasjoner på en bevisstgjøring og i noen grad også økt bruk av nettstøttet opplæring generelt Anbefalinger og lærdommer med overføringsverdi Basert på erfaringene gjort i prosjektet nettstøttet opplæring har vi fremhevet følgende lærdommer og vurderinger av hva som kan ha overføringsverdi til andre skoler innen kriminalomsorgen Arbeid med nettstøttet opplæring bør sette realistiske mål og bygge videre på eksisterende kompetanse Prosjektene må forankres både nedenfra og ovenfra Erfaringsdeling viktig Behov for tidlig prosjektstøtte Det er mange måter å jobbe med nettstøttet opplæring 1.2 Executive summary In the summer of 2007 a project was initiated in some Norwegian prisons, a project based on educational and technical solutions in webbased learning within correctional services. The overall project goal is to expand educational provision of basic education and higher education through the use of web-based teaching. Oxford Research has been given the task of evaluating the project Nettstøtta læring innanfor Kriminalomsorga. The evaluation mission has been divided between: Ongoing evaluation with subreports and Final evaluation with a final report The final evaluation was focusing on result, goal achieving and dissemination of knowledge and experience. Both subprojects and the evaluation itself has changed and evolved significantly in relation to the origin starting point. This often appears in such kind of pilotprojects. 10 VIKTIGE LÆRDOMMER

13 The overall focus in the final report is related to five main issues: Web-based learning as a workingtool for the studentgroup Special challenges of online learning with the studentgroup Changes in students educational progress Changes in organization, schoolmanagement and education as a result of web-based learning Transfer value to other schools within correctional services The progress of the subprojects and the changes in the evaluationmission, will cause some changes in the final report`s content. Summarized the greater focus of the subprojects and the evaluation has been toward projectdevelopment, the projectorganizing, and process knowledge rather than results and goal achievement. This means that the final evaluation both discusses and is focused on organizational relations, in addition to the learning aspect of the projects. Documents, qualitative interviews and participation in the experience gathering constitute the data Overall findings in the final evaluation Work on the project Nettstøtta læring innanfor Kriminalomsorga has been challenging. It`s been particular time affording to get started and specify what web-based learning should be about. Access to Internet has been a main challenge. All together Oxford Research has found that the combination of challenges with Internet access and organizational relations as lack of foundation has been the main obstacles to progress. At the same time we emphasize that the project Nettstøtta læring innanfor Kriminalomsorga in our opinion should primarily be understood as a pilot and development project. It has occurred many useful experiences and ways of working through the projects. The project has therefore contributed significantly to further develop skills and knowledge on how one may and should engage in web-based learning within. The main impression is that web-based learning is perceived and valued as an important and useful tool in learning within correctional services. It`s is in Oxford Research opinion that webbased learning could be and can become an important and useful tool within learning in correctional services. Web-based learning should therefore be used and further developed in correctional services More on the important findings of the evaluation Increased flexibility Oxford Research concludes that web-based learning is considered to contribute to increased flexibility Increased opportunities Oxford Research concludes that web-based learning is considered to contribute to increased opportunities in education and studentsgroup will experience increased opportunities in education. Uncertain of increased motivation Oxford Research concludes that there is uncertainty whether web-based learning has contributed to increased motivation. Useful working-tool Oxford Research concludes that the web-based learning could be a useful work of tool to this studentgroup Significant unrealized potential VIKTIGE LÆRDOMMER 11

14 The full potential of web-based learning when it comes to increased flexibility, opportunities and studentgroups motivation, have not been realized due to the many challenges with the implementation of the project and the use of web-based learning. It`s especially challenges related to webaccess (technical challenges), and a number of organizational factors that have been resistant. The importance of ways of thinking and teaching The schools consider that the project webbased learning has had an impact beyond the project itself, in ways of the way one think about teaching and organize school life. There are indications of some awareness and to some extent, increased use of web-based learning in general Recommendations and lessons learned with the transfer value Based on the experiences made in the project web-based learning, we have highlighted the following lessons and assessments of what can be transferred value to other schools within correctional services Work on web-based learning should set realistic goals and build on existing competence The projects must be founded from both top down and bottom up. Sharing experience is of great value The need for early projectsupport There are many ways of working with web-based learning. 12 VIKTIGE LÆRDOMMER

15 Kapittel 2. Om evalueringen 2.1 Bakgrunn og formål med evaluering Sommeren 2007 ble det satt i gang et prosjekt ved flere fengsler for å prøve ut gode pedagogiske og tekniske løsninger innen nettstøttet læring innenfor kriminalomsorgen. Tabellen nedenfor viser hvilke skoler/fengsler som har deltatt og når de ble invitert inn i prosjektet. Tabellen viser også antall innsatte ved de ulike fengslene. Navnene på fengslene i tabellen referer til den siste navneendringen til kriminalomsorgen i Tabell 1: Delprosjekter Skole/fengsel Antall innsatte 1.invitasjon invitasjon 2008/2009 Trekk fra prosjektet Mysen videregående 90 X skole og Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling Færder videregående skole 48 X og Søndre Vestfold fengsel Berg avdeling og Oppfølgingsklassen, Utsikten Storhamar videregående skole 86 X Etter 1 år og Hedmark fengsel Ilseng avdeling Horten videregående skole 115 X og Bastøy fengsel Åsane videregående skole 35 X og Bergen fengsel Osterøy avdeling Drammen videregående skole og Drammen fengsel - oppfølgingsklasse X Klosterskogen videregående X Etter 2 år skole, avdeling. Sluseprosjektet. Oppfølgingsklasse Kilde: Fylkesmannen i Hordaland Vi ser av tabellen at to fengsler trakk seg fra prosjektet: Storhamar videregående skole og Hedmark fengsel Ilseng avdeling (etter 1 år). Klosterskogen videregående skole, avd. Sluseprosjektet. Oppfølgingsklasse. Det har vært fem fengsler/skoler som har fullført deltakelsen. Mysen videregående skole og Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling Færder videregående skole og Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling og oppfølgingsklassen, Utsikten Horten videregående skole og Bastøy fengsel Åsane videregående skole og Bergen fengsel Osterøy avdeling Drammen videregående skole og Drammen fengsel, oppfølgingsklasse VIKTIGE LÆRDOMMER 13

16 Målet med prosjektet er å utvide opplæringstilbudet i grunnopplæringen og høyere utdanning gjennom bruk av fjernundervisning/nettstøttet undervisning. I St.mld.nr. 27 ( ) Enda en vår er det en hovedmålsetting at opplæringen innenfor kriminalomsorgen skal utvikles til samme nivå som det øvrige skoleverket. Innsatte som ønsker utdanning skal ha de samme rettigheter og ressurser som alle andre, tross frihetsberøvelsen. Nettstøttet læring er et viktig virkemiddel for å realisere noe av denne målsettingen. Tilpasset opplæring, IKT som læringsverktøy og IKT som motiverende og stabiliserende faktor er tre områder eller utfordringer hvor en kan forutsette at nettstøttet læring skal bidra til å styrke opplæringen for elever innen fengselsundervisningen Formål Hovedmålet med evalueringen ved utlysningen av evalueringsoppdraget (2008) var: Få frem anbefalinger og nyttige endringer underveis knyttet til iverksetting og organisering av prosjektet Få frem råd og anbefalinger i forhold til en god bruk av nettbasert læring overfor domfelte i soningskø og innsatte. Få frem nyttige perspektiv og data på gjennomføring, organisering og måloppnåelse som grunnlag for fremtidig læring for de samarbeidende institusjonene. 2.2 Evalueringsoppdrag og endringer Evalueringsoppdraget var todelt: Følgeevaluering med tilhørende delrapporter og Sluttevaluering med en tilhørende sluttrapport. Følgeevalueringen skulle etter planen ved oppstart ha fokus på planlegging, iverksetting og organisering og bli et dynamisk element i utviklingen av prosjektet. I det dynamiske elementet ligger det at momenter og anbefalinger som fremkommer i evalueringen brukes i prosjektet og at en videre evaluerer når slike elementer er tatt i bruk. Sluttevalueringen skulle ha fokus på resultat, måloppnåelse og spredning av kunnskap og erfaringer Endringer underveis i evalueringsoppdraget Både delprosjektene og selve evalueringen har endret seg og utviklet seg betydelig i forhold til det opprinnelige utgangspunktet. Slik vil det ofte være i slike pilotprosjekter. Nedenfor redegjør vi kort for utviklingen i evalueringsoppdraget i perioden Evalueringsoppdraget har som sagt endret seg vesentlig i forhold til det som opprinnelig var tenkt Omdefinering I av evalueringsoppdrag Evalueringsoppdraget ble startet opp i første kvartal Tidlig i evalueringen ble det klart at prosjektet som skulle evalueres enda var i en meget prematur fase. I flere av delprosjektene som var involvert var rett og slett ikke evalueringens problemstillinger og metode relevante av den grunn at flere delprosjektene var i en svært tidlig fase. Enkelte var i liten grad startet opp. Det var også en treghet i å etablere prosjektstruktur og rutiner i de enkelte delprosjektene. Evaluators opplevelse var at delprosjektenes mål og struktur var i så innledende fase at det var større behov for fødselshjelp enn evaluering. Etter evaluators tilbakemelding ble det foreslått å omdisponere evaluators rolle og evalueringens midler til å bidra til igangsetting og prosjektavklaring. I korte trekk ble det i 2008 satt fokus på prosjektorganisering, styring og mål. Evaluator deltok og bidrog på seminar om prosjektstyring 14 VIKTIGE LÆRDOMMER

17 med representanter for alle delprosjektene. Målet var å få synliggjort at prosjekt innebærer noe mer og annet enn ordinær drift. Prosjekt er noe som er i tillegg til daglig drift. Det ble også gjort viktige endringer i evalueringsoppdraget når det gjaldt datainnsamling og innhold i sluttrapport prosjektutvikling og muligheter I 2009 ble det satt fokus på pedagogikk, elevforutsetninger og muligheter i nettstøttet læring. Oxford Research og Norsk interaktiv holdt seminar om nettstøttet læring og pedagogikk. Målet var å bevisstgjøre på muligheter og begrensninger i nettlæring og pedagogikk omdefinering II av evaluators rolle 2010 var alle delprosjektene i gang og trengte mer arbeidsro enn oppfølging og ekstern evaluering. Evalueringen ble derfor satt i bero mens delprosjektene fikk arbeidet med hver sitt prosjekt en modifisert sluttevaluering Etter avtale med Fylkesmannen i Hordaland ble det i 2011 iverksatt en modifisert sluttevaluering. 2.3 Sluttevalueringens problemstillinger I evalueringen har en rekke problemstillinger vært gjenstand for undersøkelse. Sluttevalueringen har tatt utgangspunkt i følgende problemstillinger: Hovedproblemstillinger Nettstøttet læring som et arbeidsredskap for elevgruppen. Er nettbasert læring et nyttig arbeidsverktøy overfor denne elevgruppen? I hvilken grad bidrar nettstøttet læring til at elevgruppen opplever økt muligheter for utdanning? I hvilken grad bidrar nettstøttet læring til at elevgruppen opplever økt motivasjon for utdanning? Særlige utfordringer med nettbasert læring overfor elevgruppen Hva er hindringer for å gjennomføre nettstøttet læring for denne elevgruppen? Endringer i elevers utdanningsløp. Får ei systematisk nettbasert læring konsekvenser for elevers utdanningsløp? I forbindelse med endringene i evalueringsoppdraget ble det, etter ønske fra oppdragsgiver (FMHO), tatt inn et ekstra evalueringsmoment med delproblemstillinger i evalueringen. Endringer i organisasjon, skoleledelse og undervisning som følge av nettstøttet læring. Hva er ulikheter i måtene nettstøttet læring organiseres på? Hvilke resultater oppnås gjennom de ulike organiseringsmåtene for nettstøttet læring? Påvirker nettstøttet læring arbeidsmåter i undervisningen, synet på læring, organisering og skolekultur? Overføringsverdi til andre skoler innen Kriminalomsorgen Hva er overføringsverdien i prosjektet nettstøttet læring til andre skoler innen Kriminalomsorgen? Hva er beste praksis modeller fra prosjektet som har overføringsverdi til andre skoler innen Kriminalomsorgen? Utviklingen i delprosjektene og endringene i evalueringsoppdraget, medfører noen endringer i sluttrapportens innhold og fokus. Sammenfatningsvis har delprosjektene og evalueringen i større grad fokusert mot prosjekt- VIKTIGE LÆRDOMMER 15

18 utvikling, prosjektorganisering og prosesskunnskap enn resultater og måloppnåelse. Dette medfører at denne sluttevalueringen hovedsakelig drøfter og har fokus på organisatoriske forhold samt hva man kan lære av prosjektene. 2.4 Skoler/delprosjekter som er med i sluttevalueringen I sluttevalueringen er det fem delprosjekter/ skoler som har vært evaluert. De fem er følgende skoler: Mysen videregående skole og Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling Ved skolen er det 10 ansatte: teamleder, rådgiver og 6 lærere og to assistenter. Andre lærere ved hovedskolen benyttes ved behov. Skolen tilbyr korte yrkesforberedende kurs, realkompetansevurdering og individuelle opplæringstilbud. Det er viktig å understreke at skolen har elever med kortere soningstider. Dette er en viktig faktisk bakgrunn for valg av strategi og innhold. Den største avdelingen er en åpen avdeling. Det er også en lukket avdeling med 17 plasser I intervjuene er det opplyst at det er om lag 800 innsettelser årlig og at om lag 1/3 benytter seg av et eller annet undervisningsopplegg. Åsane videregående skole og Bergen fengsel Osterøy avdeling Det er opplyst i sluttrapporten fra Åsane videregående skole og Bergen fengsel Osterøy avdeling at avdelingen har 31 innsatte, fordelt på 22 menn og 9 kvinner. Ca. 70 personer er knyttet opp mot skolen i større eller mindre grad per år. Skolen tilbyr årskurs i Restaurant- og matfag (vg1 og vg2), Teknikk og industriell produksjon (vg1 og vg2) Det er også årskurs i ordinære allmenn fag (studiespesialisering). Skolen har også en ungdomsbedrift og et musikktilbud. Nettstøttet opplæring kommer som et supplement til det ordinære undervisningstilbudet. Horten videregående skole og Bastøy fengsel På nettsidene til Bastøy fengsel kan vi lese at Bastøy fengsel er det største lavsikkerhetsfengslet i Norge. Fengslet ligger på Bastøy i Oslofjorden og er en del av Horten kommune. Fengslet disponerer hele øya, selv om nordre del med badestranden Nordbukta har status som friområde. Det som er verd å merke seg er at fengslet fungerer som et eget lite lokalsamfunn (øysamfunn) med ca 80 bygninger, veier, strandsoner, kulturlandskap, fotballbane, dyrket mark og skog. Drammen videregående skole og Drammen fengsel - oppfølgingsklasse Det er seks lærere tilknyttet Drammen videregående skole og Drammen fengsel - oppfølgningsklassen. Denne avdelingen er todelt. Der er opplæring inne i fengselet for innsatte, og man har oppfølgingsklassen, som er beregnet for løslatte og personer med samfunnsstraff. Det er oppfølgningsklassen som har vært med i prosjektet nettstøttet opplæring. Elevene ved Oppfølgingsklassen i Drammen rekrutteres fra ulike steder. Personer med samfunnsstraff Løslatte Personer som har vært i kontakt med våre samarbeidspartnere (Friomsorgen i Buskerud, Drammen Overgangsbolig, NAV) 2.5 Metode Sluttrapporten bygger på datainnsamling og kunnskap fra følgeevalueringen, samt egen datainnsamling og analyse i forbindelse med sluttevaluering gjennomført i 2011 I forbindelse med følgeevalueringen ble det gjennomført dokumentstudier, en rekke inter- 16 VIKTIGE LÆRDOMMER

19 vjuer og besøk ved en del av skolene. Vi viser til rapport fra Oxford Research fra november 2008 Notat 1 Status nettstøtta læring Datainnsamling i sluttevalueringen 2011 Dokumentstudier Vi har gjennomgått en god del dokumenter i sluttevalueringen, blant annet gjennomgått bakgrunnsdokumenter, prosjektplaner og underveisrapporteringer fra de fem skolene som er inkludert i sluttevalueringen. Sluttrapporteringene i 2011 fra skolene har videre vært en viktig kilde. Endelig er relevante rapporter og litteratur benyttet. Intervjuer Vi har hatt intervjuer med både prosjektgrupper, prosjektledere, ansatte/lærer og personer som inngår i elevgruppen. Totalt har vi gjennomført 12 intervjuer i februar mars Av disse er fem med prosjektledere, fire med andre ansatte/lærer og tre intervjuer med elever. Tabell 1 viser en oversikt over antall og type informanter som er intervjuet i forbindelse med sluttevalueringen i perioden februar mars 2011: Tabell 2: Informanter 2011 Informant Institusjon Rolle Kjønn Informant 1 Færder Prosjekt- K videregående leder/ skole/ Søndre rådgiver Vestfold fengsel berg avdeling Informant 2 Færder datalærer M videregående skole/søndre Vestfold fengsel berg avdeling Informant 3 Færder Elev M videregående skole/søndre Vestfold fengsel berg avdeling Informant 4 Horten videre- leder K gående skole Bastøy fengsel Informant 5 Horten videre- Skole- M gående skole rådgiver og Bastøy fengsel datalærer Informant 6 Horten videre- Elev M gående skole/bastøy fengsel Informant 7 Mysen Prosjekt- Videregående leder M skole/indre Østfold fengsel Eidsberg avdeling Informant 8 Mysen videre- M gående skole/indre Østfold fengsel Eidsberg avdeling Informant 9 Åsane Prosjekt- M videregående skole leder Bergen fengsel Osterøy avdeling Informant 10 Åsane Lærer M videregående skole Bergen fengsel Osterøy avdeling Informant 11 Åsane Elev M videregående skole Bergen fengsel Osterøy avdeling Informant 12 Drammen Videre- Prosjekt- M gående skole, leder avdeling Oppfølgningsklassen Kilde: Oxford Research AS VIKTIGE LÆRDOMMER 17

20 Det er også foretatt enkelte oppfølgende samtaler og kontakt på e-post i etterkant av datainnsamlingen i forbindelse med denne sluttrapporten. Oxford Research har i forbindelse med sluttevalueringen også gjennomført ett intervju med Fylkesmannen i Hordaland i oktober Deltakelse på erfaringssamling Oxford Research deltok også på en erfaringssamling om nettstøtta opplæring 12. og 13. januar 2011 i Bergen. Deltakelse og observasjon på denne erfaringssamlingen har også vært en viktig informasjonskilde for sluttevalueringen. På erfaringssamlingen var fokuset på å oppsummerer prosjektarbeidet, peke på lærdommer, utfordringer og perspektiv fra prosjektet Nettstøtta læring innanfor kriminalomsorga. I forbindelse med erfaringssamlingen foretok Oxford Research flere samtaler med deltakerne og gjennomførte også et gruppeintervju med prosjektledere og ansatte fra frie av de deltakende skolene. 2.6 Innholdet i rapporten Rapporten består av et kort sammendrag (kap. 1), og videre et kapittel om evalueringen (kap.2) der vi kort redegjør for evalueringsoppdraget, problemstillinger og metode. Kapittel tre er en presentasjon av tre eleveksempler. Eleveksemplene vil først og fremst gi et kvalitativt innblikk i hvordan tre elever har opplevd og erfart bruk av nettstøttet opplæring i kriminalomsorgen. Kapittel 4 er en presentasjon og deskriptiv fremstilling av erfaringer, vurderinger og resultater ved de enkelte skoler/delprosjekter. I kapittel 5 tar vi opp en del forhold og faktorer som vi mener er av mer generell interesse basert på en helhetsvurdering av erfaringene i de enkelte delprosjektene. Vi vil understreke at det er betydelig variasjon mellom de ulike delprosjektene i forhold til utfordringer og konkrete erfaringer 18 VIKTIGE LÆRDOMMER

21 Kapittel 3. Tre eleveksempler 3.1 Innledning Eleveksemplene vil først og fremst gi et kvalitativt innblikk i hvordan tre elever har opplevd og erfart bruk av nettstøttet opplæring i kriminalomsorgen. Materialet vil videre trekkes inn i drøftingen for å belyse noen momenter. Eksemplene er basert på intervjuer gjennomført i februar og mars For ordens skyld nevner vi at elevene er gjort anonyme blant annet med oppdiktede navn og alder. Innholdet i casene er derimot autentiske. 3.2 Tor Egil 24 år Tor Egil soner en dom på 4 år. Han har vært meget motivert for utdanning og har selv bestemt seg for hva han skulle studere. Han er veldig glad for den muligheten nettstøttet opplæring gir for videreutdanning. For Tor Egil har ikke rådgivning ved skolen vært avgjørende siden han selv har vært klar på hva han ønsker å gjøre. Men han opplever at skolen og fengselet gir relevant informasjon og støtte. Nettilgangen stor utfordring Tor Egil tar for tiden ulike høyskole- og universitetsfag. Ett av fagene han tar har en god del innleveringer som må leveres via nett. Tor Egil har opplevd en del tekniske utfordringer i sine nettstudier: Det tekniske har ikke fungert i det hele tatt. For å få fulgt mitt studie må jeg ha tilgang til utlagte forelesninger og muligheter for å levere inn oppgaver. Det er 8 uker siden jeg begynte på studier. Jeg har enda ikke fått tilgang som fungerer. Jeg har heller ikke fått gjort innleveringer. Hovedproblemet er de fag der mye av undervisning og innleveringer skjer på nett. Tor Egil tar også noen fag som er mer lesefag uten innleveringer og så mye av undervisningen som er interaktiv og da er det mindre problemer. Tor Egil opplever de tekniske vanskelighetene som svært frustrerende Han opplever tilgangsproblemene som demotiverende og frykter at han kanskje ikke får tatt eksamen eller ikke får så god karakterer som han kunne ha fått. Det er veldig frustrerende å være elev når ikke får fulgt undervisningen og levert oppgaver. Jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå. Kanskje får jeg avlagt eksamen, men det er jo ikke noe optimalt Og jeg kommer nok ikke til å gjøre det så bra som jeg kunne gjort. Tor Egil opplever det også som utfordrende å få tatt eksamen ved universiteter og høyskoler. Man må som utgangspunkt reise til lærestedet for å avlegge eksamen. Samtidig opplever Tor Egil det som vanskelig i praksis å reise til lærestedet siden det er lite reisestøtte å få. I følge Tor Egil kunne NAV kun tilby 163 kroner for en lengre reise med fly. NAV kan for eksempel bidra med svært begrenset reisestøtte. Det er litt synd at det er så mange praktiske vanskeligheter for å studere og ta utdanning i fengsel. Jeg vet at det er en god del andre som også har hatt liknende erfaringer. Det er utrolig frustrerende å ikke få tilgang til undervisningstilbudet. Gir muligheter og potensial J har opplevd en del utfordringer, men han understreker at nettstøttet opplæring gir store muligheter og at han er svært glad for muligheten. VIKTIGE LÆRDOMMER 19

22 3.3 Tore 35 år Tore soner en dom på 4 år. Da han ble domfelt var han under høyere utdanning. Informasjon og veiledning Han forteller at han var veldig motivert for utdanning. Han ble kalt inn til samtale med rådgiver som en del av inntakssamtalen til skolen. Han hadde imidlertid allerede før soningen sjekket ut litt om utdanningsmuligheter. Informasjonen fra skole var sånt sett ikke avgjørende. Tore har tatt flere ulike kurs fra ordinær høyskoleutdanning til kortere kurs gjennom NKI og lignende. Tore holdt på med en lavere grads utdanning ved høyskole før han kom inn til soning. Han hadde 10 vekttall igjen av denne utdanningen. Han måtte ta noen nye fag for å fullføre graden. Gir nye muligheter Tore opplever at nettstøttet opplæring har gitt han muligheter som han ellers ikke ville hatt. Det er viktig å fremheve. Tore opplever også at det er mange som ønsker mer nettstøttet opplæring. opplæring kan være særlig viktig i perioden før frigang (tidlig i soningen). For Tore har også nettstøttet opplæring ført til mer tilrettelagt og tilpasset opplæring, både i forhold til nivå og ønske om type kurs. Tore fremhever også mulighetene for å delta i kurs som er utenom det ordinære undervisningsåret. Han deltok bl.a. i et kurs på sommeren. Godt samarbeid og informasjon Tore har opplevd god informasjon og samarbeid med skolen. Han synes også eksterne undervisningsinstitusjoner som høyskoler og NKI har vært meget fleksible og funnet gode løsninger. Nettilgangen er en begrensende faktor Også Tore opplever også at nettilgangen og praktiske hindringer har vært en stor utfordring. Nettilgangen har begrenset bruken veldig. Det skjer for mye at vi blir hele tiden stoppet av tekniske ting. Dette gjelder når vi skal søke etter informasjon, skrive oppgaver osv Jeg opplever helt klart at nettilgangen begrenser progresjonen og motivasjonen. På den andre siden er jeg veldig glad for å ha mulighetene til faktisk å kunne studere og benytte meg av nettstøttet opplæring. Dette gir muligheter som jeg ellers ikke ville hatt. For eksempel var ett av kursene jeg tok helt nettbasert. Økt fleksibilitet og tilrettelegging Han mener også at nettstøttet opplæring har økt fleksibiliteten i studiene. Tore har opplevd at skolen er veldig flink til å tilpasse opplæringen til den enkelte. Han peker på at nettstøttet opplæring er viktig for de som er ferdig med videregående når de kommer inn til soning. Tore peker også på at nettstøttet Ett av kursene han tok via NKI var helt nettbasert. Utfordringen for dette kurset var at tilgangen via IFI ikke fungerte helt. Tore fikk ikke levert oppgaver selv om man gjorde alt helt tekniske riktig. Til slutt fikk man det til, men det var veldig mye arbeid med å få tilgang og levere oppgaver. Dette tok fokus vekk fra læringen. Tore har også opplevd problemer der man har tilgang via IFI. Det har skjedd at forelesninger og videoer plutselig kutter etter 3-4 minutter. Tore har erfart at IFI og nettilgang er en tidstyv og tar vekk mye fokus både for elever og lærere. Det har gått mye tid og frustrasjon til å forsøke å løse tilgangsproblemer. 20 VIKTIGE LÆRDOMMER

23 Tore synes det er bra med eget studierom. Det kan likevel være en utfordring at rommet også brukes av folk som har undervisning og er inne for å ha pause. Det er ikke lesesalsstillhet og også noe plassmangel. 3.4 Per 39 år Per soner en dom på 17 år. Han har sonet 8 år av dommen. Han hadde videregående opplæring før han kom inn til soning, men var ikke ferdig med lærlingtiden. Han fikk mulighet til å fullføre lærlingetiden under soning. Side den gang har han tatt en del fellesemner, som norsk og engelsk og lignende. Da Per ble ferdig med fagbrevet, søkte han seg inn på teknisk fagskolen. Nettstøttet opplæring er veldig viktig Per opplever at nettstøttet opplæring har vært veldig viktig for han og gitt nye muligheter. Han har fått tatt mye utdanning i fengselet og han tror det ville vært betydelige vanskeligere uten nettstøttet opplæring. Noe av utdanningen kunne han neppe ha gjennomført uten nettstøttet opplæring. Per har blant annet tatt et sommerkurs som utelukkende var basert på nett. Nettilgangen er en utfordring Per forteller at det i begynnelsen var veldig kronglete å ta utdanning via fengselet (ikke i skole og fengsel tilknyttet prosjekt nettstøttet opplæring). Det var ingen mulighet til å kommunisere med fagskolen. Når det var behov for kommunikasjon med opplæringsinstitusjon, måtte Per inn til rådgiver. Så måtte Rådgiver sitte på nettet. Per søkte seg senere inn på ett av fengslene og skolen som er med i prosjektet nettstøttet opplæring Det var på det tidspunktet full nettilgang med loggkontroll. Det gikk ikke mange måneder før IFI kom. Per opplevde at innføringen av IFI var veldig vanskelig. Det medførte store problemer med tilgang og mye frustrasjon. Det har gått seg til noe etter hvert, men Per opplever fortsatt at nettilgangen kan være en utfordring. Per forteller at man har fått tilgang til læringsplattformer og It s learning. Man har muligheter til mer informasjon og kommunikasjon enn bare det som står i bøker. Det er bra. Per savner imidlertid tilgang til undervisningsvideoer og eksempelvis YouTube. Per har tatt fysikkurs og skulle gjerne hatt tilgang til en del undervisningsvideoer innen det faget. Utfordringene er bl.a. når man skal gjøre hjemmeoppgaver. Man har ikke mulighet og tilgang til å sitte på cellen og gjøre oppgavene. Per opplever at IFI - systemet i praksis er veldig vanskelig. Han mener det kan være fordi det er begrenset med ressurser til å drifte IFI - systemet. Per mener nett-tilgangen burdevært slik at man hadde full tilgang, og så ført lokal logg. Per peker på at man har all verdens mulighet til å gå inn på forbudte sider når man er på frigang. Per opplever at det er noe paradoksalt at man har full tilgang når man er ute og ikke tilgang når man er inne. Kommunikasjon og tilrettelegging Per har opplevd god informasjon og oppfølgning fra fengsel og skole. Han fikk tidlig beskjed i soningen om muligheter for å ta utdanning. Per fikk etter samtaler plan for utdanning. Han brukte blant annet kontaktbetjentene i fengselet, men også moren sin for å samle inn informasjon om muligheter. Per er veldig godt fornøyd både med tilrettelegging fra fengselsskolen og de undervisningssteder han har vært tilknyttet. Han opplever samarbeidet med fagskole og andre undervisningssteder som veldig bra. Per opplever at undervisningsstedene har vært meget gode til å tilrettelegge. Per har fått ekstra tid dersom han har hatt behov for det ved oppgaveinnlevering og flere av lærerne har kommet til fengselet. Per er veldig fornøyd med feng selet og skolen. Han har brukt permisjoner til å kunne reise til opplæringsinstitusjonen. VIKTIGE LÆRDOMMER 21

24 Per opplever at kompetansen og graden av tilrettelegging varierer veldig mellom ulike fengsler. Per har erfart at man uansett må stå på litt selv. Kontaktbetjentene er viktige for å ha noen man kan snakke med og få råd. Så har man mer fastsatte samtaler med kontaktbetjenter og rådgivere ved skolen. Disse samtalene om fremtiden og en individuell kartlegging er nyttige 22 VIKTIGE LÆRDOMMER

25 Kapittel 4. Presentasjon av resultater fra fem delprosjekter I det følgende presenteres funn knyttet opp mot de fem ulike delprosjektene innen prosjektet nettstøttet læring. Presentasjonen av delprosjektene er todelt hvor en i den første delen har fokus på å få frem hvordan de enkelte skolene har forstått og arbeidet med prosjektet, mens en i den andre delen fokuserer på funn i evalueringen knyttet til det enkelte delprosjekt. I denne andre delen er fokus på det en i prosjektet har opplevd som hindringer, muligheter og oppnådde resultater. Vi redegjør for delprosjektene i følgende rekkefølge: Mysen videregående skole/ Indre Østfold fengsel Eidsberg avdeling Åsane videregående skole/ Bergen fengsel, Osterøy avdeling Færder Videregående/ Søndre Vestfold fengsel Berg avdeling og oppfølgingsklassen Utsikten Horten videregående skole/ Bastøy fengsel. Drammenvideregående skole/oppfølgingsklassen 4.1 Mysen videregående skole/indre Østfold fengsel Eidsberg avdeling Ved skolen er det 10 ansatte: teamleder, rådgiver og 6 lærere og to assistenter. Andre lærere ved hovedskolen benyttes ved behov. Skolen tilbyr korte yrkesforberedende kurs, realkompetansevurdering og individuelle opplæringstilbud. Det er viktig å understreke at skolen har elever med kortere soningstider. Dette er en viktig faktisk bakgrunn for valg av strategi og innhold. Den største avdelingen er en åpen avdeling. Det er primært innsatte med kortere soningstider. Dette blir påpekt som et godt argument for læringsobjekter fra prosjektleder Rune Oudmayer. Det er også en lukket avdeling med 17 plasser I intervjuene er det opplyst at det er om lag 800 innsettelser årlig og at om lag 1/3 benytter seg av et eller annet undervisningsopplegg Mål Prosjektet har hele tiden hatt som overordnet målsetning å bidra til bedre tilrettelagt undervisning for den enkelte elev. Prosjektet skal også være en viktig pådriver for økt elev aktivitet gjennom bruk av nettstøttet læringsressurs. Det har også vært en delmålsetting å få til nødvendig kompetanseheving blant prosjektdeltakerne. I tillegg har det vært et ønske at all aktivitet i prosjektet skal komme undervisningen som helhet til gode. Videre har prosjektet det siste året hatt sterk fokus på kollegasamarbeid og utvikling av teamsamarbeid, både innen enkeltfag og på tvers av fag Organisering Ved delprosjektet ved Mysen videregående skole har det vært en prosjektgruppe med fire personer. I prosjektperioden har det kun vært mindre utskiftninger, men prosjektleder har vært den samme hele tiden. Utfordring i prosjektet har vært å konkretisere hva nettstøttet opplæring skulle være, noe som medførte at prosjektet behøvde en del tid for å komme skikkelig i gang. VIKTIGE LÆRDOMMER 23

26 Det tok lang tid før vi kom i gang. Det var litt flytende i starten. Men så oppdaget vi at vi har friheten til å definere det vi mener er mest interessant. Da kom ideen om læringsobjekter Innholdet Det som særlig kjennetegner arbeidet med nettstøttet opplæring ved Mysen videregående skole er såkalte læringsobjekter. I sluttrapporten fra Mysen videregående skole presiseres hva et læringsobjekt er: Objektene er multimedia basert og kan bestå av video, lyd, bilder, blogg eller kombinasjoner av disse. Det har vært et viktig fokus å understreke gjenbruk og at et læringsobjekt er mer enn en teknikk: Det sentrale her er læringsobjekter. Hovedfokuset har vært på å få plass lærerne og jobbe inn metodikken. Det spesielle med læringsobjekter er å lage et helt læringsopplegg. Ikke tilstrekkelig å ha video, må også ha noe som beskriver læringsopplegget og pedagogikk. Objektene inngår i en pakke med kunnskap. (intervju med prosjektleder og lærer) På bakgrunn av fokuset på læringsobjekter har det også vært betydelig fokus på kompetanseheving blant deltakere. 4.2 Funn knyttet til prosjektet ved Mysen videregående skole Hindringer I prosjektet ved Mysen videregående skole har en opplevd en rekke hindringer i prosjektet. Manglende lokal forankring Spesielt utfordrende var det å konkretisere og definere formål og innhold i prosjektet Nettstøttet opplæring. Manglende lokal forankring av prosjektet lokalt har også vært et hinder. Det har tatt tid å få prosjektdeltakere på samme tanke som prosjektleder. Arbeidet med nettstøttet opplæring og læringsobjekter innebærer å tenke i helt nye baner og er en stor endringsprosess. Prosjektet har etter hvert blitt forankret i prosjektgruppen og hos de andre lærerne. Teknologi Selve bruken av teknologi kan være en barriere. Nettstøttet opplæring forutsetter digital kompetanse blant lærerne. Det har vært krevende å komme opp på høyt nok kompetansenivå. Ressurser Tid og økonomiske ressurser er en knapp faktor. Økt innsyn i undervisning og lærerens arbeid Bruk av læringsobjekter innebærer til en viss grad at læreren eksponerer seg selv. I prosjektet ved Mysen videregående skole er det lagt opp til at alle kan se de læringsobjektene som den enkelte lærer gjør tilgjengelig. Dette krever en stor grad av trygghet og åpenhet kollega imellom Muligheter I prosjektet ved Mysen videregående skole opplever en også at nettstøttet læring åpner for mye muligheter, spesielt knyttet opp mot arbeidet med læringsobjekter. Nye arbeidsmetoder og endret undervisning Bruken av læringsobjekter som en arbeidsmetode som over tid bidrar til en endret tankemåte på hvordan undervisning kan utføres. 24 VIKTIGE LÆRDOMMER

27 4.2.3 Resultater I dette delprosjektet pekes det spesielt på økt kompetanse hos lærere og økte muligheter for innsatte/elever å gjennomføre opplæring, som de viktigste resultatene av prosjektet Økt kompetanse hos lærere Det påpekes at prosjektet nettstøttet opplæring har endret måten å tenke opplæring på blant prosjektdeltakerne. Man har fått kompetanse i å tenke på nettstøttet opplæring som en integrert del av undervisning og pedagogikk. Når det gjelder lærere for øvrig, så mener en også at en har styrket den digitale kompetansen. Læringsobjekter har blitt et kjent begrep for lærerne. I løpet av det siste året har prosjektdeltakerne opplevd en økende forespørsel fra kolleger om bruk av læringsobjekter og nettstøttet opplæring. Endringer i måten å tenke undervisning og pedagogikk på er også i endring blant lærerne. I alle fall er bevisstheten økt om mulighetene læringsobjekter gir i den ordinære undervisningen. Men endringer tar tid og ingen lærere utenfor prosjektgruppen har brukt læringsobjekter. Digital kompetanse kan være en barriere for at så ikke har skjedd. Men ting er i endring og fra hovedskolen, hvor læringsobjekter har vært testet mer ut, har våre lærere fått tilbakemelding på: Læringsobjektene gir gode eksempler. Læringsobjektene oppleves behagelige å bruke. Elevene kan ta læringen mer i sitt eget tempo Læringsobjektene gir mulighet for fleksibilitet i undervisningen. Gir elevene mulighet for å sitte i rolige omgivelser. Disse tilbakemeldingene fører til en økt nysgjerrighet og åpenhet for metodikken Økte muligheter for opplæring Prosjektleder ved Mysen videregående skole mener at erfaringen er at nettstøttet opplæring gir økt fleksibilitet for eleven. Læringsobjekter kan tilrettelegges spesielt for fengselsundervisning. I nettstøttet opplæring og ved bruk av læringsobjekter gis det stort rom for den enkelte lærer. Man får flere verktøy i undervisningen. Læringsobjekter og nettstøttet opplæring gir muligheter for økt elevdeltakelse: Elevene kan være med på å lage læringsobjekter. Elevene kan sitte selvstendig å studere og benytte læringsobjektene. Likevel har en enda ikke kommet dit at en har fått benyttet læringsobjekter overfor elever i målgruppen. Fokuset har vært på kompetanseheving overfor lærerne. Dette i tillegg til en omskiftelig elevgruppe ved fengselet oppgis som hovedårsak til at bruk av læringsobjekter ovenfor målgruppen enda ikke er realisert. 4.3 Åsane videregående skole/bergen fengsel Osterøy avdeling Det er opplyst i sluttrapporten fra Åsane videregående skole/ Bergen fengsel Osterøy avdeling (heretter kalt Bergen fengsel, Osterøy avdeling) at avdelingen har 31 innsatte, fordelt på 22 menn og 9 kvinner. Ca. 70 personer er knyttet opp mot skolen i større eller mindre grad per år. Skolen tilbyr årskurs i Restaurant- og matfag (vg1 og vg2), Teknikk og industriell produksjon (vg1 og vg2) Det er også årskurs i ordinære allmenn fag (studiespesialisering). Skolen har også en ungdomsbedrift og et musikktilbud. Nettstøttet opplæring kommer som et supplement til det ordinære undervisningstilbudet Mål Ved Bergen fengsel Osterøy avdeling har VIKTIGE LÆRDOMMER 25

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Propsy 301 er et profesjonsforberedende kurs som består av følgende tema: PROPSY301 Fagetikk PROPSY301 Kvalitativ metode PROPSY301 Kvantitativ metode (metodekursene

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Med blikket rettet fremover

Med blikket rettet fremover Opplæring innanfor kriminalomsorga Med blikket rettet fremover Sluttrapport for evaluering av realkompetansevurderingsprosjektet innenfor kriminalomsorgen Per Einar Garmannslund Stine Meltevik Oxford Research

Detaljer

Erfaring fra søknadsutvikling

Erfaring fra søknadsutvikling Erfaring fra søknadsutvikling Grete Patil, Seksjon for folkehelsevitenskap, NMBU 19. september 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Vårt prosjekt Demensomsorg på gård Farm-based day care

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

AÅ rsmelding 2012. Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel. Opplæring innenfor Kriminalomsorgen

AÅ rsmelding 2012. Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel. Opplæring innenfor Kriminalomsorgen AÅ rsmelding 2012 Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel Opplæring innenfor Kriminalomsorgen AÅ rsmelding 2012 Opplæring innenfor Kriminalomsorgen Steinkjer videregående skole avdeling Verdal

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Om forskningsprosjektet #Læringslivet

Om forskningsprosjektet #Læringslivet Presentasjon 1 juni P52 KPH Om forskningsprosjektet #Læringslivet #Læringslivet (Learning life) as Symbiotic Learning System of Employee-driven Innovation in Municipal Care Work (Annen støtte FINNUT) Application

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES 2015 Professor Øystein Haugen, room D1-011 1 Hvem er jeg? Øystein Haugen, nytilsatt professor i anvendt informatikk på Høyskolen i Østfold, avdeling

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Yrkesfaglærernes kompetanse

Yrkesfaglærernes kompetanse Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling

Detaljer

Kap. 225 post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Kap. 225 post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen Kap. 225 post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen under statsbudsjettets kap. 225 post 68. Fastsatt av Utdannings- og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Internationalization in Praxis INTERPRAX Internationalization in Praxis The way forward internationalization (vt) : to make international; also: to place under international control praxis (n) : action, practice: as exercise or practice of an

Detaljer

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen Notat Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 11.05.2010 15:08:00 Sist utskrevet: 11.05.2010

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Vekst gjennom næringslivssamarbeid

Vekst gjennom næringslivssamarbeid Vekst gjennom næringslivssamarbeid Gøteborg 9. desember 2011 Jan Persson og Mats Kullander Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg C Denmark Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 111 43

Detaljer

Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken

Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Fredag 16. september 2016 Samling for eksterne aktører Eksterne aktører

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra

Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra Videreutdanning i databehandling Hovedprosjekt Nettstudie Høgskolen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Hovedmålsetninger Behov for systematisert og økt kunnskap om: 1. Hvordan eksisterende forskning belyser

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015 M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING E-postmaler til bruk ved utsendelse av fremdriftsrapportering ph.d.- kandidater og veiledere TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: Kjære

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Otto Husby Prosjektdirektør Metierundersøkelsen 2015 Hensikt: Etablere en rettesnor for prosjektintensive virksomheter. Hvordan ligger vi an i forhold til andre,

Detaljer

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2010

Videreutdanning RFK Våren 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. I modulen

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Nyhetsbrev Desember 2012

Nyhetsbrev Desember 2012 Prosjektet Sharing European Memories at School avsluttes 31. desember etter to konstruktive år gjennomført av de seks partner-organisasjonene. Den positive tilbakemeldingen fra lærere og studenter som

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial

Detaljer

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola Chul Aamodt, Mintra AS Lesson Learned Bedre læring fra uønskede hendelser Lesson Learned

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2009

Videreutdanning RFK Høsten 2009 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2009 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. Modulene har alle

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

The CRM Accelerator. USUS February 2017

The CRM Accelerator. USUS February 2017 The CRM Accelerator USUS February 2017 The CRM Accelerator n To start conversations about CRM n To stimulate experiments with aspects of CRM n To share ideas n To learn and pass on experiences and knowledge

Detaljer

IT som endringsdriver i høyere utdanning. Jesper Havrevold Seksjon for digitale medier i læring (DML)

IT som endringsdriver i høyere utdanning. Jesper Havrevold Seksjon for digitale medier i læring (DML) IT som endringsdriver i høyere utdanning Jesper Havrevold Seksjon for digitale medier i læring (DML) jesperha@usit.uio.no Dagens meny DML - identitet og tilstand Studentsentrert læring Digitale utfordringer

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

Kreativt partnerskap i videregående skoler 2012-13 Et pilotprosjekt i Den kulturelle skolesekken/ Utdanningsetaten, Oslo kommune

Kreativt partnerskap i videregående skoler 2012-13 Et pilotprosjekt i Den kulturelle skolesekken/ Utdanningsetaten, Oslo kommune Kreativt partnerskap i videregående skoler 2012-13 Et pilotprosjekt i Den kulturelle skolesekken/ Utdanningsetaten, Oslo kommune Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Kari Gjerde, Dks vgs epost:

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Utvikling av kultur for læring på FI og MN - noen innspill knyttet til SFU-søknad, InterAct og et mulig EU-prosjekt

Utvikling av kultur for læring på FI og MN - noen innspill knyttet til SFU-søknad, InterAct og et mulig EU-prosjekt Utvikling av kultur for læring på FI og MN - noen innspill knyttet til SFU-søknad, InterAct og et mulig EU-prosjekt Ellen K. Henriksen og Cathrine W. Tellefsen, Studieutvalget 19. juni 2015 Foto: Alv Egeland

Detaljer