Fra det tradisjonelle til det virtuelle klasserom:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra det tradisjonelle til det virtuelle klasserom:"

Transkript

1 Fra det tradisjonelle til det virtuelle klasserom: - Lærerens rolle på en ny læringsarena Cyberspace Illustrasjon: Candace Taylor Lange Masteroppgave i IKT i læring Innlevert av Linda Ree. Høsten 2003 Høgskulen Stord/Haugesund 1

2 Forord Det er litt tilfeldig at jeg i dag avslutter et masterstudium... Etter fullført lærerutdanning i 1991, jobbet jeg et år som lærer før jeg valgte å legge yrkeslivet på hold, til fordel for egne barn. I 1999 anså jeg det som nødvendig med en faglig oppdatering før jeg kunne begynne å jobbe som lærer igjen. Jeg hadde svært begrensede IKT- kunnskaper, både som personlig bruker, og knyttet til undervisning. Derfor søkte jeg grunnfagsutdanning knyttet til IKT og læring. Dette var et svært nyttig og interessant studium. Mellomfag var et naturlig steg videre, og det var gjennom dette studiet at interessen for lærerrollen i et nettbasert læringsmiljø ble vekket. Interessen var tent og jeg kunne ikke gi opp studenttilværelsen. Høgskolen Stord/Haugesund tilbød masterstudium, jeg meldte min interesse. Snart var jeg i gang med problemformulering og litteraturstudier. Så det som skulle være en faglig oppdatering ble en faglig fordypning Nå er masteroppgaven ferdig skrevet, den er klar for sensur og jeg skriver mine siste ord i denne sammenheng. Arbeidet har vært svært tidkrevende, spennende, frustrerende, interessant, krevende og lærerikt. Til tider har jeg møtt veggen. I slike stunder har jeg gledet meg til å skrive forordet, som jeg har sett på som det endelige punktum. Totalt sett har arbeidet vært en positiv prosess, som har gitt meg en stadig større grad av innsikt og forståelse for spørsmålet i problemstilingen. Lars Vavik skal ha en del av æren for nettopp det! Han har vært en viktig støttespiller gjennom hele arbeidet med masteroppgaven. I diskusjoner har han bidratt aktivt til at jeg har fått teste ut egne resonnement og argumenter. Det er ikke få timer vi har snakket sammen i telefonen. Tusen takk Lars. Prof. Gavriel Salomon har også vært en stor inspirator. Salomon kan rive et hvert argument i filler, men han hjelper til med å sette det sammen igjen. Han har sendt meg i tenkeboksen på ny når jeg har valgt for enkle løsninger, antakelig er oppgaven blitt bedre av det. Tusen takk Gabi. Jeg vil også rette en stor takk til informantene i undersøkelsen. Dere nettlærere, har utvist stor velvilje og et engasjement som har gjort arbeidet med denne undersøkelsen spennende. Takk for at dere har gitt meg muligheten til å lære deres roller å kjenne. 2

3 Jeg har hatt et liv på siden av studiene også, men til tider har det blitt lite av det. Ungene mine og mannen min skal ha stor takk for en særdeles enestående tålmodighet og støtte. Andreas på 12 år har blitt en flink kokk i løpet av det siste året, og Daniel på 11 år er flink til å rydde. Rebekka på 8 år synes at mamma jobber alt for mye med datamaskinen, og spurte en dag: kan du aldri gjæra noge gildt mamma (jærsk dialekt). Takk til alle sammen, nå får vi gjøre noe gildt! Marit Synnøve Haarr har lest korrektur, tusen takk for hjelpa! I starten av arbeidet med masteroppgaven, erfarte jeg at fagområdet er stort og sammensatt. Jeg brukte tid på å sette meg inn i stoffet, og studerte en stor mengde litteratur. De ulike teoriene har underveis hatt relevans, og utgjør samlet sett et bakteppe for min forståelse av problemstillingen og fagområdet. Etter hvert har jeg snevret inn teorivalget for å skjerpe fokus i forhold til problemstilling. Linda Ree, Nærbø

4 Innhold Forord...1 Innhold...4 Sammendrag Innledning Problemstilling Organisering av den videre fremstilling Teori Motivasjon Motivasjon og læring...16 Indre motivasjon...17 Ytre motivasjon...18 Selvbestemmelsesteorien Motivasjonsdesign...20 Strategier i ARCS modellen Å motivere på avstand...22 Geografisk spredning...22 Tekstbasert og asynkron kommunikasjon...23 Teknologiske ferdigheter...23 Hypermedia og Internett...24 Kursinnhold og læringsaktiviteter...24 Støtteservice...25 Å motivere i rett tid Fellesskap Praksisfellesskap...28 Mening og forhandling...30 Deltakelse...30 Reifikasjon Nettbasert (virtuelt) fellesskap...32 Transactional distance...32 Interaksjon...34 Å ivareta mennesket i et nettbasert læringsmiljø...36 Sosialt nærvær og følelse av fellesskap

5 2.4 Oppsummering Metode Forskningsformål og valg av metode Informant eller respondent Intervju Utarbeidelse av intervjuguide Utvalgskriterier Gjennomføring av intervjuet...50 Utbytte av intervju...51 Transkribering og behandling av intervju...52 Analyse av intervju...53 Datareduksjon...53 Analyse og framstilling av data Validitet, reliabilitet og generalisering Refleksjon over egen metode Empiri Analyse Observasjon Datamaterialet - Identifiserte tema...62 Atskillelse og fleksibilitet, to sider av samme sak?...63 Skriftlig kommunikasjon dominerer...66 Nettlærer = Faglærer?...69 Fagfokus, hva med mennesket?...72 Omsorg og nærhet via nett...75 Et dyadisk fellesskap...77 Å motivere over nett Oppsummering Avslutning Nettlæreren som motivator Nettlærernes rolle i utvikling av studiefelleskap et Nettlærerrollen sett i forhold til undervisningskonteksten...89 Referanser

6 Sammendrag I denne masteroppgaven blir nettlærerrollen studert og beskrevet. Lærere som har arbeidet både i klasserom og på nett, har bidratt med sine erfaringer. De har pekt på forhold ved de respektive læringsarenaene som på særlig måte legger rammer for og former undervisningen og samspillet med studentene, og dermed lærerrollen. Sentralt i den metodiske tilnærmingen står den beskrivende kvalitative forskningen. Intervju og observasjon er brukt. Datainnsamlingen ble gjennomført vinteren I undersøkelsen deltok 8 nettlærere fra fire forskjellige nettskoler. På grunn av stor geografisk spredning mellom informantene og meg, ble intervjuene gjennomført på telefon. Samtalene ble tatt opp på bånd. Jeg fikk i tillegg tilgang til nettsidene hos tre av nettskolene slik at jeg kunne følge med på aktiviteten der. Mye av teorien som er lagt til grunn i denne undersøkelsen er ikke spesielt utformet med tanke på den nettbaserte læringsarena. Jeg bruker teori som er utviklet for, og som legges til grunn i tradisjonell klasseromsundervisning, den gode undervisningspraksis. Med utgangspunkt i en generell didaktisk relasjonsmodell og faktorer som studentene regner for å være spesielt viktige for å skape et godt læringsmiljø, blir nettlærerrollen studert. I følge flere nordiske undersøkelser blir motivasjon og fellesskap trukket frem som kritiske faktorer for å skape et godt læringsmiljø. I nettbasert undervisning vil stor geografisk avstand og manglende synkronisering mellom deltakere og lærer kunne by på store utfordringer når det gjelder motivasjon og fellesskap. Undersøkelsen viser at atskillelse i tid og sted legger nye premisser for lærerrollen. Manglende fysisk tilstedeværelse gir stor fleksibilitet og frihet i forhold til hvor og når. Nettlæreren er fleksibel, men i praksis ser det ut som om nettlæreren tilpasser sin fleksibilitet til nettstudenten. Nettlæreren deler ofte arbeidsdagen inn i flere korte økter i stedet for en lang, han tar gjerne også en økt i helgen og delvis i ferier. Nettlærerne legger vekt på å være tilstede når nettstudenten har behov for det. Den fysiske atskillelse fører til utstrakt bruk av skriftlig kommunikasjon. Språklige virkemiddel (humor, ironi) og verbale (tonefall, stemme styrke) og ikke-verbale 6

7 uttrykksformer (mimikk, kroppsspråk), som er vanlig i klasserommet, forsvinner eller får en ny og ufullstendig form på nettet. Nettlærerne velger å ha et faglig fokus i kommunikasjonen med nettstudentene, det er grunn til å tro at hensikten er å unngå missforståelser og for å redusere kompleksiteten i budskapet. Funn i denne undersøkelsen peker i retning av at student-lærer-interaksjon er mest vanlig, en finner ikke eksempler på studentfellesskap. Faglig fokus fører til at kontakten mellom lærer og elev opprettholdes via et faglig engasjement. Nettlærerne opplever at de får best kontakt med og utvikler en mer uformell kommunikasjon med de faglig engasjerte og aktive elevene. Nettlærerrollen blir til i møte med nettstudenten, den er dynamisk og endrer seg i takt med de til en hver tid gjeldende forutsetninger, både ytre (didaktiske) og indre (forventinger). Nettlærerens funksjon og adferd reflekterer rollen, og endrer seg i takt med studiet han veileder i. 7

8 1.0 Innledning Kompetansereformen skal sikre at alle har en grunnutdanning som basis for videre læring gjennom livet. Den omfatter alle voksne i og utenfor arbeidsmarkedet og har et bredt og langsiktig perspektiv. Reformen skal gjennomføres som en prosess hvor både arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige må bidra aktivt (St.meld.nr ). Det betyr at det offentlige og private utdanningsaktører samarbeider med næringslivet, eller omvendt, og nyttiggjør seg hverandres ressurser. Stadig flere nettskoler tilbyr kurs og studier, som skal gi flest mulig anledning til å studere. Denne satsingen er i tråd med intensjonene i kompetansereformen. Nye undervisnings- og læringsformer utfordrer etablerte holdninger og forventninger, og kan komme til å endre på kjente roller. Studentmassen er mer heterogen enn noen gang, både når det gjelder alder, livssituasjon og erfaring (Rognstad, 2001). Den voksne studenten er i en fase av livet hvor han har mange roller som skal ivaretas. Han er arbeidstaker, familiemedlem og sosialt engasjert. Studentrollen er en blant mange, som må tilpasses øvrige forpliktelser. I de tradisjonelle skolene har lærerne en viktig rolle. Det er grunn til å tro at også nettlæreren vil spille en viktig rolle i et nettbasert studieforløp. Intensjonen med denne undersøkelsen er å kaste lys over nettlærerrollen. Hva skjer med lærerrollen når undervisnings- og læringsarena endrer seg? Vil lærerrollen endre seg som et resultat av dette? Undersøkelsen er først og fremst et resultat av en nysgjerrighet og interesse som er vekket via egne studier. Som nettstudent på grunnfags- og mellomfagsstudie i IKT for lærere fikk jeg en autentisk opplevelse av studieformen. Som nettstudent opplevde jeg en rekke forandringer i forhold til det å være lokal student. Jeg måtte lære meg å bruke nye verktøy for å kommunisere og lære. Jeg ble tvunget til å ta større ansvar for egen læring og være aktiv i forhold til å opprette kontakt med nettlærer og nettstudenter, via de kommunikasjonskanalene som var tilgjengelig. Tilværelsen som nettstudent skiller seg på flere områder mye fra det å være klasseromsstudent. Erfaringene jeg gjorde meg i møte med den nye læringsarenaen, fikk meg til å reflektere og stille spørsmål. Hva skjer med lærerrollen når de fysiske møteplassene forsvinner eller blir sterkt redusert? 8

9 1.1 Problemstilling Avsnittet om problemstilling slik det her er formulert, ble opprinnelig utformet og brukt som søknad om opptak til masterstudiet i IKT i læring ved Høgskulen Stord Haugesund. Jeg har valgt å benytte samme dokument i oppgaven, da dette presenterer problemstilling og aspekter ved undersøkelsen på en oversiktelig måte. Interessefokus De som jobber med utdanningspolitikk i Norge, har støttet en tilnærming til fjernundervisning og erklært at det er behov for å forberede og støtte lærere som skal bli nettlærere. Det forventes at lærerens praksis i en nettbasert kontekst er ulik lærerens praksis i klasserommet. Men det kan virke som at en antar at den økende effektiviteten i teknologien kan sørge for nettbaserte læringsmiljø som er tilsvarende de en har i klasserommet. Konsekvensen er at retningslinjer for opplæringskurs for nettlærere for det meste fokuserer på tekniske ferdigheter som for eksempel det å håndtere asynkrone og synkrone verktøy. Det forventes at disse verktøyene vil bygge bro over/viske ut den geografiske avstanden. Forskningsfokus Det er grunner til å tro at forskjellen mellom F2F 1 undervisning og fjernundervisning er langt mer kompleks. Draw og Riding (2002) hevder at flinke F2F lærere ikke nødvendigvis blir flinke nettlærere. En F2F situasjon tillater forskjellige typer læringsstrategier. Den nettbaserte studieformen er i stor grad basert på skriftlig materiell. Dette stiller store krav til presis, skriftlig fremstillingsevne. Erfarne nettlærere beskriver en hverdag hvor skriftlige kommentarer blir missforstått og feiltolket. Når kroppsspråk og muntlighet forsvinner eller fremstår i en ufullstendig form, vil den skriftlige kommunikasjonen få stor betydning. En stadig økende frafalsprosent blant nettstudenter skyldes, i følge studenten selv, mangel på tid og forandringer i arbeidssituasjon (Reneland, 2002). Nettstudenter er vanligvis i jobb og har familie, de stilles overfor mange konkurrerende krav. Studenter som lykkes med å fullføre nettbaserte studier sier det skyldes egenmotivasjon, støtte fra omgivelsene og interessant kursdesign (Reneland, 2002; Nerdal, 2002). Det kan se ut som at nettlæreren får en viktig rolle i forhold til det å motivere studenter som slites mellom flere forpliktelser. 1 F2F er forkortelsen for Face to Face, ansikt til ansikt. F2F undervisning er former for undervisning der deltakerne er fysikk til stede, for eksempel i klasserom eller forelesnings sal. 9

10 Flere forskningsrapporter belyser studentens læringssituasjon i nettbasert undervisning, ved å studere resultatene her kan nettlæreren få verdigfull informasjon. Å lære i et nettbasert læringsmiljø er ikke det samme som å lære når en er fysisk tilstede i klasserommet. Læring via fjernundervisning krever kognitive og meta-kognitive ferdigheter av studenten, som er spesifikke for læringsmiljøet (Hassidov, 2002). I følge Korthagen (2002) er det ikke det lærerne har lært på lærerhøyskole om barns kognisjon og læring som preger hans yrkespraksis. Lærerne går gjennom en holdningsendring i løpet av det første året de underviser. Forskning viser at skolens eksisterende praksis og den nye lærerens egne mentale modeller om barns kognisjon og læring styrer hvordan han praktiserer yrket. Hva som former nettlærers praksis er uvisst. Det er grunn til å tro at klasseromslærerens praksis fellesskap er forskjellig fra nettlærernes nettbaserte praksis fellesskap. Basert på dette, kan forskningsspørsmålet bli: Hvordan vil nettlærere beskrive forskjellen mellom det å være klasseromslærer og nettlærer? Metode Hensikten med min undersøkelse er å forsøke å forstå og å forklare nettlærerens rolle og arbeid. Behovet for en grundig beskrivelse av fenomenet betyr at kvalitative forskningsmetoder er det naturlige valget. Intervju og observasjon er de to mest brukte metodene i kvalitativ forskning (Thagaard, 1998 s.11). Jeg har valgt å bruke intervju samt observasjon av aktivitet på undervisningsplattform. Forventet bidrag Draw og Riding (2002) konkluderer med at to forskningslinjer kan vise seg å være nyttige når en studerer nettbaserte læringsmiljø. Først foreslår de å utforske den profesjonelle sosialiseringen av nettlærere inn i deres nye rolle, og hvordan de foretar denne transformasjonen. Videre foreslår de å utforske de pedagogiske spørsmål som dreier seg om 10

11 det å undervise nettbaserte studium sammenlignet med det å undervise F2F. Min forskning passer veldig godt inn i disse forslagene, særlig sistnevnte, og kan bli et lite bidrag i den retning. The British Standards Institution (BSI, 2003) har forsøkt å lage A code of practice for e-support in electronic learning systems. I et videre perspektiv kan min studie være et lite bidrag i arbeidet med å tilpasse et e-støtte system for nettlærere. Dette ligger utenfor rammen for min forskning, men er av økende interesse for forskere i feltet. our tutors are the most important people for distance education students and we need to support, develop and extend their teaching skills in the most effective ways possible (Gaskell and Mills, 2002) Organisering av den videre fremstilling Rapporten tar utgangspunkt i problemstillingen jeg har presentert i 1.1. Kapittel 1 Innledning Her presenteres bakgrunn for undersøkelsen og problemstilling. Kapittel 2 Teori I kapittel 2 presenteres teorier som ligger til grunn for innsamling og analysering av data. Teorier om motivasjon og sider ved fellesskapsbegrepet vektlegges. Kapittel 3 Metode I kapittel 3 presenteres forskningsmetode. Her blir det gjort rede for fremgangsmåter under datainnsamling, og for analyse og hvordan resultatene tolkes. En kvalitativ tilnærming ble valgt, og intervju og observasjon er viktigste datainnsamlingsmetoder. Kapittel 4 Empiri Datamaterialet blir presentert og analysert. Informantene blir kort presentert og jeg redegjør for innhold i intervjuene og legger frem min tolkning av datamaterialet. Kapittel 5 Avslutning 11

12 I det siste kapittelet forsøker jeg å se sammenhenger mellom problemstillingen, den teori som ligger til grunn, og datamaterialet som er samlet inn. Mulige videreføringer av arbeidet blir også skissert. 12

13 2.0 Teori Begrepet rolle assosieres til skuespill og teater. En god rolleprestasjon forutsetter at forventningene som knytter seg til rollen blir innfridd. Skurken har sine særtrekk, men det er stor forskjell på skurkens funksjon og adferd i en barnefilm, sammenlignet med i en film for voksne. På samme måte som en har forventninger til en rolletolkning på lerretet, knytter det seg forventninger til roller i dagliglivet. I sosiologisk forstand kan en rolle betraktes som de samlede forventningene til en sosial posisjon. (Scavenius, 1996). Det å være lærer er en sosial posisjon, og det å være student er en annen sosial posisjon. I denne undersøkelsen settes fokus på nettlærerrollen, hensikten er å belyse og beskrive sider ved denne rollen med utgangspunkt i den tradisjonelle lærerrollen. Begrepet rolle kan i tillegg til den sosiologiske tolkningen defineres som: 1) Den funksjon en person har i en gruppe. 2) Som den adferd som kjennetegner en person med en bestemt funksjon i en gruppe. (Scavenius,1996). I et forsøk på å beskrive hvordan en rolle blir til, har jeg laget en modell: Fig. 2.1 Samspillet mellom gruppe og rolle. (Egen modell) Modellen er forenklet, og tar ikke hensyn til alle ytre forutsetninger. Den beskriver den dynamiske prosessen som finner sted i samspillet mellom rolle og gruppe. I dette tilfellet er det lærerrollen (rolle) som står i relasjon til studentene (gruppe). Studentenes forventninger, og ytre faktorer som: didaktiske momenter, utgjør de samlede forventningene til lærerrollen. Læreren responderer ved å handle (funksjon) og oppføre seg (adferd) i tråd 13

14 med disse. På bakgrunn av lærerens respons (funksjon og adferd) kan studentene regulere egen funksjon og adferd, eller modifisere forventningene. Studentrollen har ikke fokus i denne oppgaven, derfor velger jeg å beholde modellen så enkel som den er framstilt i fig. 2.1, men i den dynamiske relasjonen formes også studentrollen. Lærerens primær oppgave er å bidra til å skape et godt læringsmiljø som støtter studentene i læringsprosessene. Hvilke rolle læreren har i nettbaserte læringsmiljø, må derfor studeres ut fra læring og undervisning i et nettbasert læringsmiljø, og kritiske faktorer for å danne nettbaserte læringsmiljø. Undervisning og læring har til vanlig blitt analysert i forhold til en generell didaktisk relasjonsmodell med utgangspunkt i kategorien mål, innhold, arbeidsmetoder, rammefaktorer, deltakerforutsetninger og evaluering (Bjørndal og Lieberg, 1978). Fig. 2.2 Didaktisk relasjonsmodell (Bjørndal og Lieberg, 1978) Hensikt med en slik modell er å angi hva slags faktorer og relasjoner som kan analyseres i forbindelse med læringstiltak. Det blir ofte poengtert at målrealiseringen sikres best når det er god sammenheng og indre konsistens mellom de seks kategoriene. Kategoriene blitt sett på som innbyrdes avhengige slik at ingen av dem har en ensidig styrende funksjon. I tillegg til denne relasjonsmodellen ble de pedagogiske prinsippene MAKIS lansert på 60- tallet, og siden utvidet til MAKVIS. Begrepene står for motivasjon, aktivitet, 14

15 konkretisering, variasjon, individualisering og samarbeid. Disse prinsippene blir mye brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av tradisjonelle læringstiltak. Læreren har en sentral oppgave sett i forhold til den didaktiske relasjonsmodellen og de pedagogiske undervisningsprinsippene nevnt ovenfor. Denne undersøkelsen omfatter lærere som underviser voksne elever i nettbaserte læringsmiljø. De eventuelle nye roller og arbeidsoppgaver det førere med seg, blir vurdert i forhold til lærerens roller i vanlig undervisningspraksis. Utvalget at teorier som kan være viktig for å forstå lærernes roller og eventuelle rolleskifte, er inspirert av undersøkelser som drøfter det eksemplariske gode læringsmiljøet ut fra tradisjonelle rammer. Ulike undersøkelser som har som mål å kartlegge viktige kriterier for et godt læringsmiljø, viser mange fellestrekk. Et eksempel er resultatene fra en survey undersøkelse på fylkeskommunalt plan i Norge, som ble gjennomført i Elever i videregående skoler oppfattet forhold knyttet til trivsel/sosialt miljø som den viktigste faktoren. Videre hevder de at læringsmiljøet i klassen blir mest påvirket av lærerens evne til å motivere for læring. (http://www.halden.vgs.no/gallup2003/elever_foresatte.htm) Det samme mønstret kommer fram i undersøkelser i voksenpedagogisk sammenheng. Dette viser både en dansk undersøkelse VUC og en svenske KOMVOX om kommunal voksenundervisning (Scavenius,1996). Begge undersøkelsene tar opp karaktertrekk ved gode læringsmiljø og lærerens rolle i denne sammenheng: Langt det vigtigste aspekt er, at læreren er en engageret formidler. Derudover lægger kursisterne forholdsvis lige meget vægt på de følgende aspekter: at det faglige niveau er højt, at der er et trygt og tolerant socialt klima, og at det sociale samarbejde mellem kursisterne er godt. ( I dette utsagnet framtrer viktige sider ved lærerens arbeid gjennom evnen til å engasjere og motivere og evnen til å legge til rette for et samarbeid i læringssituasjonen. Dette har vært utgangspunkt for fordypning i teorier om motivasjon og samarbeidslæring. Når de lærende påpeker at disse to egenskapene ved lærerrolle er særlig betydningsfulle, blir det viktig å se hvordan de realiseres i nettbaserte læringsmiljø. I drøftingene videre blir det lagt vekt på å utdype disse begrepene sett i forhold til tradisjonell undervisning, samtidig som en søker teorier og erfaringer fra tidligere undersøkelser av nettbaserte læringsmiljø. 15

16 2.1 Motivasjon Hensikten med utdanning er å få deg til å ønske å gjøre det du må gjøre (Plato) Motivasjon, psyk., en generell term innen psykologien som angir drivkreftene bak atferd, hvilke behov en gitt atferd tilfredsstiller, el. hvilke mål den er rettet mot. Hver hovedretning innen psykologien har hatt hvert sitt syn på motivasjon. Et moderne syn anerkjenner at både biologisk betingede behov, kognitive og emosjonelle faktorer (både bevisste og ubevisste) og forhold i omgivelsene (sosial læringsteori) påvirker menneskelige motivasjonsprosesser (Caplex) Den store mengden litteratur knyttet til dette emnet understreker det faktum at svært mange faktorer kan spille inn og påvirke motivasjonen vår. Noen få, men grunnlegende teorier som også er relevant i forhold til nettbaserte studier, er valgt ut og lagt til grunn i denne undersøkelsen. Deci og Ryans (1985) teori om menneskets tre medfødte psykologiske behov for selvbestemmelse, kompetanse og fellesskap, definerer de grunnleggende menneskelige behovene som må dekkes for at en skal bli motivert videre. Kellers (2000) ARCS modell gir retningslinjer for å analysere motivasjonskarakteristikken til en gruppe studenter, og designe motivasjonsstrategier basert på analysen. Nettlæreren har en sentral rolle i forhold til å skape og legge til rette for å opprettholde motivasjon over tid. I noen tilfeller er han eneste menneskelige kontakt nettstudenten har knyttet til studiesituasjonen, og han er den enste som kan tolke de signaler nettstudentene sender i forhold til for eksempel manglende motivasjon Motivasjon og læring To ulike forklaringer ligger til grunn for menneskers adferd. Indre, selvbestemte motiv, eller ytre, instrumentelle motiv. Læring som skyldes indre motivasjon er bedre enn ytre motivert læring (Deci, 1995). Wild med flere (1997) konkluderer i sin forskning med at også vår oppfattelse av andre som indre eller ytre motivert påvirker egen motivasjon. Hvordan en oppfatter andre involvertes målmotivasjon (indre, ytre) til å engasjere seg i en aktivitet, vil systematisk modifisere forventningene til hvor interessant aktiviteten sannsynligvis blir, hvor stor positiv effekt en kan forvente med aktivt engasjement og kvalitet på mellommenneskelige relasjoner (Wild et al 1997). Bare det å oppfatte lærer som ytre motivert (jobber for lønn) er nok til å undergrave elevenes glede ved å utføre oppgaver og interesse for læring. Dårlig motivasjon vil nesten alltid føre til dårlig prestasjon, mens 16

17 god motivasjon gjør studentene i stand til å takle problemer og utvikle en positiv holdning til å gjøre jobben som er nødvendig for å bli kompetent og kunnskapsrik (Warren, 2000). I følge Deci og Ryan (1985) har vi tre medfødte psykologiske behov som er viktig for motivasjon, Behovet for: Selvbestemmelse; behovet for å selv kunne bestemme hva en skal gjøre. En er selvinitierende og selvregulerende i forhold til egen atferd og handlinger. (se s. 18). Kompetanse; oppgaven må være passe utfordrende for at den skal appellere til kompetansebehovet. Vi trives ikke i situasjoner vi ikke mestrer. Behovet for kompetanse finnes til en viss grad i alle mennesker, og handler om et ønske om å ferdes i verden på en vellykket måte (Nese, 2002). Mennesker som drives av behovet for å føle seg kompetent, kan engasjere seg i ulike aktiviteter bare for å utvide egen følelse av prestasjon (Deci, 1995). Tilhørighet; vi har behov for sosial trygghet og tilhørighet i omgivelsene våre. Det indre behovet for tilhørighet får mennesker til å delta i grupper, først i kjernefamilien, så i større grupper, samfunn og til slutt, forhåpentligvis, det globale samfunn, og dette behovet vil, på godt og vondt, åpne mennesker for sosialisering (ibid). Når de psykologiske behovene dekkes, oppstår indre motivasjon og selvregulerte former for ytre motivasjon. Dersom behovene ikke dekkes, vil den personlige utvikling, og dermed læring, svekkes. Indre motivasjon Begrepet indre motivasjon signaliserer en type motivasjon som har kilde i individet (Bråten, 2002). For at motivasjon skal være indrebasert, er det avgjørende at adferden ikke blir styrt av ytre stimuli eller driv, men av genuine ønsker og behov (Nese, 2002). Indre motivasjon er den sterkeste form for motivasjon og har med livet selv å gjøre, det er vitalitet, dedikasjon, spontanitet og nysgjerrighet (Deci, 1995). Aktiviteten er det sentrale, gleden og interessen ved å gjøre den er drivkraften, ikke bekymring om hvordan andre vurderer vår prestasjon, eller hva slags belønning som venter når oppgaven er fullført. 17

18 Positiv verdsetting av oppgaver man arbeider med, personlig interesse for fagområdet, og orientering mot læring og kompetanseheving kan inkluderes i begrepet indre motivasjon (Bråten, 2002). Økt indre motivasjon gir økt kreativitet, høyere ytelse og mer optimal læring (Gausdal, 1999). Indre motivasjon er en nøkkelressurs for livslang læring (Warren, 2000). Ytre motivasjon Ytre motivasjon skapes av ytre forutsetninger, gjennom ulike former for belønning og anerkjennelse, eller for å unngå straff (Deci, 1995). Skolesystemet slik det er i dag, er sterkt fokusert mot ytre motivering i form av karakterer. En antar at eleven motiveres til å jobbe godt og målrettet, for å få gode karakterer, som skal sikre godt betalt jobb i fremtiden. En slik fremgangsmåte kan synes å være kontrollorientert. Kontrollorientering er opptatt av relasjonen mellom atferd og belønning, altså hvorvidt en gitt atferd fører til et gitt resultat (Nese, 2002). Deci (1995) har sammen med Ryan gjort omfattende studier på effekten av belønning for å oppnå kontroll. De finner for det første: hvis du har begynt å bruke belønning for å kontrollere mennesker, kan du ikke enkelt slutte med det. Når mennesker får belønning, vil den ønskede atferd bare fortsette så lenge de får belønningen. For det andre: straks mennesker er orientert mot belønning, vil de mest sannsynlig ta den korteste eller raskeste veien for å få den, dette er for øvrig ikke det en vanligvis ønsker å fremme ved å gi belønning. Belønning vil trekke menneskets oppmerksomhet bort fra den egentlige jobben, mot belønningen som kan oppnås, og det vil resultere i mindre effektiv, mindre kreativ problemløsning (ibid). Dette gjenspeiler seg i studenters læringsstrategier, mange studenter har en veldig pragmatisk tilnærming til læringen, de fokuserer nesten utelukkende på oppgaver som de vet blir vurdert. Dette er en naturlig reaksjon når de møter mange konkurrerende krav, og skyldes deres erfaring med et skolesystem basert på ytre motivasjon (Warren, 2000). Selvbestemmelsesteorien Selvbestemmelse er muligheten til å velge og å ha valgmuligheter som utgangspunkt for egne handlinger (Deci og Ryan, 1985), en tar sin egen vilje i bruk (Bråten, 2002). Deci og Ryan (1985) deler ytre motivasjon inn i fire former for ytre regulering, der en når en stadig økende grad av selvbestemmelse: 18

19 Ytre regulering er den rensete form for ytre motivering. Krefter utenfor, belønning og anerkjennelse eller trussel om straff, initierer handlingen. Personen handler fordi han føler han må. Denne formen for ytre regulering er den minst selvbestemte. Introjeksjonsregulering (indre tvang) personen har inntatt, men ikke akseptert reguleringen som sin egen. Dårlig samvittighet, skam eller skyld er resultatet dersom ikke personen handler som forventet. Selv om reguleringen skjer inni personen, vil opplevelsen av forventninger og regler føles som press og krav, og ikke anses som selvbestemte. Identifisert regulering oppstår når personen begynner å oppleve adferden som en del av seg selv. Regler og normer oppleves som fornuftige, viktige og akseptable. Personen føler større valgfrihet og er villig til å utføre aktiviteten. Følelse av valg og frivillighet i forhold til aktiviteten gjør at en anser identifisert regulering som mer selvbestemt enn ytre regulering og introjeksjonsregulering. Integrert regulering oppstår når handlingen er helt selvbestemt, og er den mest avanserte form for ytre motivasjon. Handlingen er i overensstemmelse med det personen står for, hans verdier og behov. Denne form for ytre motivasjon kan til forveksling ligne indre motivasjon. Det som skiller integrert regulering fra indre motivasjon, er personenes interesse for oppgaven. Oppgaven er i seg selv interessant og drivkraft i indre motivert aktivitet. Integrert regulering kan karakteriseres ved at oppgaven er viktig, men ikke nødvendigvis interessant. I utdanningssammenheng har det blitt stadig mer tydelig at økt selvbestemmelse, som bidrar til økt indre motivasjon og internalisering av autonomi, fører til positive resultater som større begrepsmessig forståelse, personlig vekst og positiv innstilling, både individuelt og for miljøet (Gausdal, 1999). Personer som får støtte til selv å ta avgjørelser på skolen, hjemme, på jobben og i samfunnet, har større sannsynlighet for å lykkes i voksenlivet (Bunn, 2001). Nettlærer kan fremme selvbestemmelsen ved å gi nettstudentene valgmuligheter, slik at de kan foreta egne prioriteringer. Selvbestemmelse henger tett sammen med relevance, som er en av kategoriene Keller (2000) hevder er kritiske for motivasjon. Han vektlegger ytterligere tre aspekter som jeg vil belyse i det følgende. 19

20 2.2.2 Motivasjonsdesign ARCS modellen er John Keller sin modell for motivasjonsdesign 2. Modellen er basert på en syntese av motivasjonskonsepter og karakteristikker og er representert ved de fire kategoriene Attention, Relevance, Confidense og Satisfaction (Keller, 2000). Oppmerksomhet, relevans, (selv)tillit og tilfredshet. De ulike kategoriene i modellen vil ha varierende fokus på ulike tidspunkt i læringsprosessen, men samtlige må tilfredsstilles kontinuerlig for å skape og opprettholde motivasjonen over tid. En person som i utgangspunktet er motivert til å lære noe, vil kunne miste motivasjonen utover i forløpet hvis oppgaven ikke føles relevant eller ikke svarer til forventningene. Nettlæreren må kjenne til de faktorer som fremmer og hemmer motivasjon, både for å kunne sett i verk tiltak som fremmer motivasjon, men også slik at han kan være sensitiv til de signaler nettstudenten sender. Keller (2000) har laget en modell over faktorer som fremmer menneskelig motivasjon, den blir presentert i det følgende. Strategier i ARCS modellen Kellers (2000) fire hovedkategorier representerer komponenter i menneskelig motivasjon. Kategoriene blir her kort skissert: Attention: I begynnelsen av en læringsoppgave er det helt avgjørende å få oppmerksomhet. Taktikken kan variere, en spiller gjerne på uventede hendelser, nysgjerrighet og variasjon. Har en vekket interessen, må en bruke bevisste strategier for å opprettholde denne til en har nådd målet. Mennesker liker en viss variasjon, og de vil miste interessen hvis undervisningsstrategiene, selv de gode, aldri skifter (Keller, 2000). Det å opprettholde oppmerksomheten er like viktig som å etablere den. Relevance: Selv om en greier å skape nysgjerrighet, vil motivasjonen raskt avta hvis ikke studenten opplever innholdet som viktig. Hvorvidt studenten anser innholdet for å være 2 Motivasjonsdesign er ikke et uttrykk som er innarbeidet i det norske språk. Begrepet brukes i tilknytning til Kellers ARCS modell, og jeg har oversatt det direkte fra det engelske begrepet motivational design. Motivasjonsdesign gir ikke, som ordet kanskje indikerer, en enkelt oppskrift på den ene rette vei til motivasjon. Motivasjonsdesign er et redskap som skal lede en gjennom en kompleks prosess i forsøk på å definere studentenes motivasjonskarakteristikk i forhold til ARCS modellens fire områder og hvordan en skal skape eller opprettholde motivasjon. 20

21 relevant, vil avhenge av om studenten kan koble innholdet med viktige personlige mål, hans tidligere interesser og hans læringsstil. Relevans kan knyttes til to aspekt: 1) Fremtidig jobb eller akademiske krav. 2) studentens umiddelbare og nåværende interesser og erfaringer. Confidence: Tillit kan en oppnå ved å hjelpe studenten med å etablere positive forventninger til suksess. Ved å klargjøre; læringsmålene - hva er det som blir undervist, vanskelighetsgrad - fra lett til vanskelig, forventninger - realistiske mål og sannsynlighet for å lykkes på ulike vanskelighetsnivå, tilskriving studenten skal vite at hans suksess er resultat av egne anstrengelser og selvtillit bygge selvtillit ved å la student praktisere under trygge rammer og unngå perfeksjonisme. Studenten har behov for å vite hva som blir forventet av han, og hvordan han kan oppnå det. Satisfaction: For å opprettholde motivasjonen over tid er tilfredshet nødvendig. Oppmerksomhet, interessant innhold og moderat utfordring vil motivere til å lære, men uten positive følelser for læringserfaringene og det en har oppnådd, vil motivasjonen avta. Naturlige konsekvenser, som å få bruke nyervervet kunnskap i praksis, vil kunne føre til tilfredshet. I fravær av naturlige konsekvenser kan en bruke positive konsekvenser som for eksempel muntlig anerkjennelse, virkelige eller symbolske påskjønnelser. Rettferdighet oppnås ved å opprettholde konsistente standarder og ved å matche resultat med forventninger. Studenten må føle at nødvendig arbeidsmengde er riktig, at det er indre konsistens mellom mål, innhold og prøver, og at det ikke er noen favorisering ved karaktersetting (ibid). Keller (2000) presiserer at to faktorer kan gjøre det vanskelig å avgjøre grad og type motivasjonsproblem. For det første: problemer som resulterer i symptomer på amotivasjon, behøver ikke skyldes motivasjonsårsaker, det kan for eksempel skyldes manglende evner eller mulighet. For eksempel mennesker som ikke har, og ikke kan, tilegne seg ferdigheter som er nødvendig for å prestere tilfredsstillende, vil snart oppdage at de ikke kan lykkes i en tilfredsstillende grad. De utvikler lave forventinger til suksess, kan også føle seg hjelpeløse, og vil bli amotivert som blir tydelig gjennom senket anstrengelse og prestasjon. Men, årsaken til problemet er manglende ferdigheter. Det andre problemet knytter seg til under- og overmotivering, begge gir negativt utfall. Når motivasjonen økes, øker 21

22 prestasjonen, men bare til et optimalt nivå. Etterpå avtar prestasjonen når motivasjonen øker. Spenning og stress er alltid assosiert til motivasjon. På den stigende siden av prestasjonsskurven finner en forenklende stress, på den nedadgående prestasjonskurven er stresset svekkende Å motivere på avstand Skisserte teorier er med å synliggjøre årsaker til våre handlinger, hva som fremmer og hemmer motivasjon, i et fysisk miljø. En kan ikke uten videre overføre dette direkte til den nettbaserte arena. Det som har motivert studenter tidligere, i det tradisjonelle klasserom, er kanskje ikke det beste eller mulig i et nettbasert læringsmiljø (Bellon og Oates, 2002). Morten Flate Paulsen (2001) gir en definisjon på nettbasert utdanning, som han bygger på Desmond Keegans definisjon av fjernundervisning: Lærer og student er atskilte i rom og/eller tid, i motsetning til tradisjonell klasseromsundervisning. En utdanningsvirksomhet står bak aktiviteten, i motsetning til selvstudier og privatundervisning. Datanett blir brukt til å formidle lærestoffet. Datanett blir brukt til reell toveiskommunikasjon i læreprosessen, slik at studentene kan dra nytte av kommunikasjon med hverandre, lærere og administrativt personell. (Paulsen, s.20). Det er stor enighet blant forskere om at manglende motivasjon er en viktig årsak til store drop-out tall i nettbasert læring (Visser et. al 2002, Reneland 2002, Lee 2000, Chyung et. al 1998). I et nettbasert læringsmiljø vil teknologiske faktorer spille en viktig rolle. De psykologiske behovene må dekkes innenfor nye rammer, i mange tilfeller helt uten fysisk kontakt med lærer og medelever. De spesielle forhold ved nettbaserte studier kan medvirke til at mange studenter mister motivasjonen før de har fullført studiet. Lee (2000) skisserer seks kritiske faktorer som påvirker studentens motivasjon; 1) geografisk spredning, 2) tekstbasert og asynkron kommunikasjon, 3) teknologiferdigheter, 4) hypermedia og Internett, 5) kursinnhold og læringsaktiviteter og 6) støtteservice. I dette kapittelet belyses disse med utgangspunkt i Keller sin ARSC modell og Deci og Ryan sin teori om menneskets grunnleggende psykologiske behov. Geografisk spredning Nettstudenten er skilt fra lærer og medstudenter i tid og sted, og mange rapporterer mangel på sosial kontakt og følelse av isolasjon (Lee, 2000). Mennesket har et grunnleggende 22

23 behov for tilhørighet (Deci og Ryan, 1985), og for å opprettholde motivasjon over tid må studenten være tilfreds i studiesituasjonen (Keller, 2000), og føle fellesskap (Rovai, 2002). Interaksjon av høy kvalitet får mennesker til å bli i studiene (Reneland, 2002). For å unngå at studenten skal føle seg alene og isolert, er det viktig å legge til rette for samarbeid. Hvis studentene er mer forpliktet i læringsaktivitetene, føler de at de tilhører en akademisk gruppe, dette kan redusere følelsen av isolasjon (Lee, 2000). Men, Warren (2000) peker på at nettbaserte samarbeid også kan medvirke til å redusere motivasjonen. Dette kan skyldes frustrasjoner på grunn av dårlig samarbeid og langtrukne prosesser. Det kan også komme av ytre sosial påvirkning som f. eks. at medlemmer misliker hverandre, resignasjon over svake prestasjoner, eller utstrakt fravær som går ut over ( lets down ) gruppen. For å forebygge de skisserte problemene, som kan føre til nedsatt motivasjon, trenger nettlæreren kompetanse som gjør han i stand til å veilede i nettbaserte diskusjoner (Warren, 2000). Tekstbasert og asynkron kommunikasjon Tekstbasert og asynkron kommunikasjon reiser i følge Lee (2000) to problemer knyttet til studentmotivasjon. For det første kan krav om å uttrykke seg skriftlig skape bekymring for nettstudenter som har vanskelig for å uttrykke seg skriftlig på en effektiv måte. For det andre kan asynkron kommunikasjon skape usikkerhet mellom nettstudentene. Nettstudenter og nettlærer kommuniserer uavhengig av hverandre. Feedback fra nettlærer kan utebli eller bli forsinket. Når nettstudentene er bekymret for prestasjonene sine, men ikke får feedback fra nettlærer, er de midt i bekymringen. Er nettstudenten usikker på om han får til den skriftlige kommunikasjonen, som er avgjørende i et nettbasert læringsmiljø, vil det rokke med kompetansebehovet hans. Utrygge rammer og usikkerhet rundt egen mulighet til å lykkes, vil bryte ned selvtilliten og senke motivasjonen (Keller, 2000). Behovet for kompetanse henger sammen med tillitsbegrepet (confidence). Ved å bygge selvtillit gjennom klare læringsmål, realistiske forventninger og tilskriving, kan han endre oppfatning av egen kompetanse. Han får selvtillit og kan lykkes i studiet i forhold til nye forventninger. Nettstudenter som får positivt læringsutbytte, vil mer sannsynlig fortsette å være motivert til å lære (Chyung et al 1998). Teknologiske ferdigheter Nettstudenten må bruke kommunikasjonsteknologi for å få tilgang til kursmateriale. Han må kunne sende og motta e-post, søke på Internett og bruke div. kommunikasjonsverktøy 23

24 som f. eks chat, forum osv. Selv om mange har kompetanse til å bruke datamaskin, er det ingen selvfølge (Lee, 2000; Atkinson-Baldwyn, 2003). En av de enkleste måtene å demotivere nettstudenter på er å sette tekniske hindringer mellom dem og læringserfaringene (Warren, 2000). Teknologiproblemer kan knyttes til to aspekt. For det første kan manglende kompetanse føre til bekymring og nedsatt motivasjon. Teknologiproblemer kan også skyldes ytre faktorer, som for eksempel utstabile linjer, programvarefeil og maskinvarefeil. Hvis slike problemer forekommer hyppig, kan de virke demotiverende. For å unngå teknologiske problemer, som er forårsaket av ytre faktorer, er det viktig å informere nettstudentene om hvilke utstyr de bør ha tilgang til, både når det gjelder kapasitet og programvare. For å forebygge teknologiske problemer, som skyldes manglende datakompetanse, kan nettlæreren bruke ekstra tid i starten på å gi studentene trygghet og kunnskap i bruk av teknologisk utstyr (Lee, 2000). Hypermedia og Internett Hypermedia og Internett representerer en ikke-lineær representasjon av symboler (tekst, bilder, koder). Den ikke-lineære presentasjonsformen gir nettstudenten stor grad av frihet, som er viktig for å føle seg selvbestemt Dette kan virke positivt inn på motivasjonen (Deci og Ryan, 1985). Men den åpne strukturen gir tilgang til store mengder informasjon, som kan gjøre det vanskelig for nettstudenten å orientere seg og vurdere relevansen i kurset. Dette kan virke negativt inn på motivasjonen (Keller, 2000). Manglende orientering og distraksjoner kan føre til forvirring, stress og frustrasjon for nettstudenten (Lee, 2000). Dette gjør det nødvendig å strukturere kursinnholdet på en måte som gir nettstudenten mulighet til å vurdere relevans i forhold til mål, samtidig som han selv kan bestemme hva han vil prioritere. Sett i forhold til Deci og Ryans teori og Kellers ARCS modell, vil balanse mellom muligheten til å kunne handle selvbestemt og det å vurdere relevans, motivere nettstudenten. Bellon og Oates (2002) viser i sin studie hvordan de strukturerte kursinnholdet og hjalp nettstudentene med å overholde tidsfrister, for å holde dem på sporet innenfor et fleksibelt kursopplegg. Kursinnhold og læringsaktiviteter Kursinnhold og læringsaktiviteter er viktige i forhold til studentens motivasjon. Studenten velger å ta et kurs for å øke kunnskapen og utvide kvalifikasjonene sine, hensikten kan være å oppgradere seg, øke lønnen, få forfremmelse og forbedre ansettelsesmulighetene 24

25 (Lee, 2000). En klar sammenheng mellom studiet og studentens mål (Relevance) vil skape positive forventninger til suksess (Confidence) og øke motivasjonen (Keller, 2000). Når læringsoppgavene kan hjelpe studenten å nå målene, forplikter han seg sterkere i forhold til læringsoppgavene (Lee, 2000). Lærer kan forenkle prosessen ved å sørge for håndterbar struktur og fornuftige forventninger (Bellon og Oates, 2002). Læringsaktivitetene må variere for å opprettholde studentens oppmerksomhet (Keller, 2000). Problemløsing er en tilnærming som ofte brukes av nettlærere (Lee, 2000). En slik tilnærming har tre aspekt som medvirker til å øke motivasjonen. 1) Problemløsing krever at studenten tilegner seg tilstrekkelige ferdigheter til å utføre problemløsingsoppgaven. Etter hvert som problemer løses, innser studenten at han blir mer kompetent, dette vil utløse selvtillit (confidence) og en følelse av kontroll over utfall. 2) Problemløsing utløser studentens indre motivasjon ved å utløse hans fantasi. 3) Problemløsing oppmuntrer studenten til å bruke kunnskapen meningsfylt, noe som øker tilfredsheten (Satisfaction) og indre motiverende (ibid). Støtteservice Støtteservice som fungerer bra, er viktig. Dette vil hjelpe studenten gjennom studiet slik at han kan løse oppgaver på en tilfredsstillende måte. Studenten erfarer at han lærer ved å fullføre oppgaver. Han får positive forventninger til at studiet vil lykkes (confidence), motivasjonen øker og sannsynligheten for drop-out minker. Lee (2000) understreker at nettstudenter til en viss grad er separert fra støtteservice i tillegg til den fysiske separasjonen mellom lærer og studenter. Lee trekker frem to støttefunksjoner som i noen tilfeller fungerer dårlig for nettstudenter, bibliotekstøtte og teknologistøtte. Vanligvis er ikke universitetsbibliotekene tilgjengelig for de som ikke fysisk kan besøke det. Nettstudenter føler seg ofte frustrert på grunn av begrensningene som skyldes uoppnåelig støtte. Dette kan hindre motivasjonen til å fullføre oppgaven (Pulits, 2001). Teknologistøtte er avgjørende da nettbaserte studier hovedsakelig medieres via datateknologi. Kommunikasjonsbrudd og tekniske vanskeligheter blokkerer studentene fra kursmateriell og kontakt med lærer og medstudenter. Programvareproblemer kan ødelegge for deltakelse, særlig i den kritiske startfasen (Warren, 2000). Støtteservicefunksjoner kommer inn under miljømessige begrensninger, men de vil sammen med psykologiske og fysiske begrensninger utgjøre viktige faktorer som er avgjørende for hvorvidt studenten engasjerer seg i studiet. Det er nødvendig å sørge for tilstrekkelig og beleilig støtte, for å fjerne miljømessige begrensninger som hindrer nettstudentens engasjement (Lee, 2000). 25

26 Å motivere i rett tid. En aktiv nettlærer som støtter i et godt designet nettbasert kurs, vil ha vesentlig færre problemer med studentmotivasjon (Lynch, 2002). Nettlæreren har en viktig rolle, men atskillelsen, kommunikasjonsformen, teknologibruken, hypermediet, kursinnholdet og læringsaktivitetene og støtten gir en undervisningssituasjon som fortoner seg annerledes enn den virkeligheten de fleste lærere er kjent med på forhånd. For nettstudenten kan møtet med det nye studiet være overveldende og frustrerende, han kan føle seg inkompetent (mangler kunnskap) og isolert (mangler fellesskap). Dette gjør han er redd for å feile (mangler tillit). Dersom disse følelsene ikke bearbeides og motbevises, vil nettstudenten mest sannsynlig oppleve lav motivasjon og gjerne gi opp. Det er vanskelig å avdekke motivasjonssvikt i nettbaserte studier. Motivasjonsproblemer kan pågå over lengre perioder uten at nettlærer legger merke til det (Visser et al 2002). At nettstudenten blir usynlig (ingen aktivitet på e-post, forum, chat osv) i en lengre periode, kan skyldes at han jobber intenst med stoffet på egenhånd, men det kan også skyldes at han har gitt opp. Manglende mulighet til å avdekke motivasjonssvikt understreker behovet for å designe nettbaserte læringsmiljø ut fra viktige motivasjonsprinsipper. Vi kjenner godt til kritiske faktorer og hvilke konsekvenser de kan få for nettstudentens motivasjon, og i et forsøk på å fremme motivasjon og motvirke demotivasjon vil ARSC modellen kunne gi noen retningslinjer for nettlærer. Hvorvidt studenten engasjerer seg i studiet avgjøres av psykologiske, fysiske og miljømessige begrensninger, som rokker ved studentens grunnleggende psykologiske behov for selvbestemmelse, kompetanse og fellesskap. 2.3 Fellesskap Det er tidligere vist til at lærerne har en sentral rolle i forhold til å legge til rett for felleskap og samarbeid. VUC rapporten fra 1996 redegjør for de faktorer studentene vurderer som særlig viktige for å skape et godt læringsmiljø. Som det nest viktigste, etter en engasjert, motiverende lærer, rangerer de at det sociale samarbejde mellom 26

27 kursistene er godt. I dette inngår flere faktorer hvor deltakermedvirkning er viktig i voksenpedagogisk sammenheng: Hvad angår pædagogikken, synes kursisterne i højere grad at være indstillet på en pædagogisk stil, hvor de voksne kursisters erfaringer bliver inddraget i undervisningen, og hvor der er en stor grad af deltagerindflydelse. (Scavenius, 1996) Forutsetningen er at læreren erkjenner at læringsfellesskapet er en sentral ressurs i læringsprosesser. Det vil medføre at læreren bevisstgjør studentene på de mulighetene som ligger her, gjennom en kontinuerlig metarefleksjon rundt felleskapsopplevelser, og erfaringer som de til en hver tid gjør seg. T. Koschmann, hevder at fokus på læring tradisjonelt har dreid seg om studentene som enkeltindivider, i stedet for klassen som et kollektiv. De siste årene har det imidlertid blitt større fokus på den sosiale prosessen som foregår i grupper. Timothy Koschmann beskriver i sin bok, CSCL: Theory and Practice of an Emerging Paradigm, et nytt forskningsområde innen instruksjonell teknologi, CSCL 3. CSCL vektelegger IKT som et medierende verktøy for sosiale læringsprosesser. Det nettbaserte læringsmiljøet virkeliggjøres gjennom CSCL, det bygger på læringsteorier som vektlegger sosial interaksjon og kulturell kontekst. En ser IKT som mediator for sosiale læreprosesser. CSCL fokuserer på hvordan samarbeidslæring gjennom støtte av teknologi kan øke interaksjon og arbeid i grupper mellom likemenn, og hvordan samarbeid og teknologi forenkler deling og distribusjon av kunnskap og ekspertise mellom gruppemedlemmer (Lipponen, 2001). CSCL is concerned with how groups construct meaning through collaborative social practices. CSCL is also concerned with how these group practices and group meaning- 3 Computer-Supported Collaborative Learning 27

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell 30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt

Detaljer

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Hva er kompetanse? Kunnskap presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Ferdigheter

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Hva, hvorfor, hvordan

Hva, hvorfor, hvordan Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon

Detaljer

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Læring i praksisfellesskap - LIP - utforskende arbeidsmåter i naturfag

Læring i praksisfellesskap - LIP - utforskende arbeidsmåter i naturfag Læring i praksisfellesskap - LIP - utforskende arbeidsmåter i naturfag Sissel Wedervang Mathiesen Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Etterutdanningskurs Videreutdanningskurs Nettverk

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll 4/29/14 MainTech Konferansen Positiv psykologi: Mennesker på sitt beste Lisa Vivoll Straume Ph.D* / Faglig leder i Mind: AS respekt ekspertise utholdenhet kjærlighet trygghet interesse glede humor omsorg

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer