Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Dato: Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Dato: 10.08.2011. Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer"

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Ingjald Græsli utvalgets leder

2 Saksliste PS 22/11 Innhold Saker til behandling REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr PS 23/11 REGIONKONSERVATORSTILLING MUSEUM 2011/464 PS 24/11 FORSLAG TIL UTVIKLINGSPLAN TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE MED VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011/2012 PS 25/11 PS 26/11 FAG- OG TIMEFORDELING BARNETRINNET F.O.M SKOLEÅRET 2011/2012 HALVÅRSRAPPORT UTVALG FOR HELSE, OPPVEKST OG KULTURS ANSVARSOMRÅDER PS 27/11 SØKNAD OM STARTLÅN/REFINANSIERING - ***** ***** ***** 2011/ / /484 X 2011/685

3

4 Saker til behandling

5 PS 22/11 Referater RS 32/11 Møteprotokoll HOK / RS 33/11 Møtereferat trygdeboliger /529 Møtereferat trygdeboliger :00:00 RS 34/11 Invitasjon. Lokal registrering av kulturminner 2011/515 Invitasjon. Lokal registrering av kulturminner :00:00 RS 35/11 Utsendelse av handlingsplan /719 Utsendelse av handlingsplan :00:00 RS 36/11 Svar på søknad om bevilgning av støtte til teaterprosjekt 2011/14 Svar på søknad om bevilgning av støtte til teaterprosjekt :00:00 RS 37/11 Folkehelsekoordinator Tydal kommune 2011/528 Folkehelsekoordinator Tydal kommune :00:00 RS 38/11 Tilsyn med avlastning til eldre - stikkprøvetilsyn med kommunens saksbehandling 2010/92 Tilsyn med avlastning til eldre - stikkprøvetilsyn med kommunens saksbehandling :00:00

6 Saker til behandling

7 Saker til behandling

8 TYDAL KOMMUNE Arkiv: C50 Arkivsaksnr: 2011/464-4 Saksbehandler: Anne Kathrine Sæther Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 23/ Regionkonservatorstilling museum Vedlegg: Underskrevet avtale mellom Malvik kommune, Selbu kommune og Trøndelag Folkemuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS Opprop for flere regionkonservatorar i Sør-Trøndelag - liste Saksopplysninger Administrasjonen ble i HOK-møte , bedt om å komme tilbake i neste komitémøte med sak om regionkonservatorstilling museum. Tydal kommune har tidligere ( ) vært med i en ordning sammen med Selbu, Malvik kommune og Trøndelag folkemuseum, der de tre kommunene delte en stillingsressurs som regionkonservator. Formålet med denne ordningen var: styrke kulturminnevernet i de tre kommunene. fremme museumsarbeidet og samarbeidet i Malvik, Selbu og Tydal gjennom etablering av en felles museumsregion. fremme samarbeidet med sentrale museumsinstanser.

9 få mer effekt ut av det samlede tilskudd som Malvik, Selbu og Tydal kommuner yter til museumsdrift gjennom i større grad å bruke relevant spesialkompetanse som Trøndelag Folkemuseum disponerer. Bedre saksbehandlingen av museale spørsmål i de tre kommunene ved bistand fra Trøndelag Folkemuseum. Tydal kommune valgte i 2006 å si opp samarbeidsavtalen om regionkonservatorstilling. Følgende vedtak ble fattet: Det foreslås at samarbeidsavtalen med Sør-Trøndelag Folkemuseum om felles regionkonservator med Malvik og Selbu opphører. De museale oppgaver søkes løst ved at det først utarbeides en plan for fremtidig prioriteringer innen kulturminneområdet. Planen legges fram for OK-komiteen. Det innhentes ekstern kompetanse til å gjennomføre de oppgaver kommunen selv ikke har kapasitet og kunnskap til å løse. Kommunen ønsker å inngå tettere samarbeid med lokale lag og foreninger på kulturområdet. Midler til konsulentbistand tas i sammenheng med økonomiplanen Selbu og Malvik kommune har fortsatt ordningen med regionkonservatorstilling. Begge kommunene uttrykker at de er meget godt fornøyd med ordningen, og ny 5-årig avtale er inngått med virkning fra , se vedlegg. Utover å ivareta de museumsfaglige oppgavene for kommunene, har regionkonservatoren bidratt med å søke om eksterne midler samt bistått lokalt historielag. At regionkonservatoren har fast kontorsted i det museumsfaglige miljøet ved Trøndelag Folkemuseum vurderes som en styrke. Ordningen innebærer en stillingsressurs på 0,33 årsverk for hver av kommunene. Kostnaden for hver kommune utgjør om lag kr I ordinært budsjett har det vært avsatt kr på ansvar 4140 Museer/kulturvern til kjøp av konsulenttjenester. Arbeidet med kommunal delplan kultur er nå godt i gang. Visjoner, mål, strategier og tiltaksdel på kulturminneområdet vil være et viktig tema i denne. Erfaringene de senere år har vært at ekstern kompetanse har vært vanskelig tilgjengelig. Organisering av tjenestetilbudet til lokale museum har etter museumsreformen vært under utredning. Det vises blant annet til Opprop for flere regionkonservatorer i Sør-Trøndelag. Lokale lag og foreninger utgjør en betydelig ressurs i Tydal. Det lokalhistoriske miljøet innehar betydelig kompetanse og utviser stort engasjement m.h.t. å ivareta kulturarven. Lokale medlemmer av historielaget er positive i forhold til samarbeid, men man har begrenset kapasitet til å påta seg oppgaver. Viktigheten av tilgang på faglig kompetanse betones fra det lokalhistoriske miljøet.

10 Vurdering Tydal har en rik kulturarv å ivareta og formidle. For å sikre en god forvaltning, utvikling og formidling av denne er det viktig å ha tilgang til relevant fagkompetanse. Rådmannens innstilling Saken fremmes uten innstilling.

11 AVTALE 1, Avtalens parter Denne avtalen er inngått mellom Malvik kommune, Selbu kommune og Trøndelag Folkemuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS (heretter kalt TF, MiST AS) Gjennom avtalen ønsker partene å: 2. Intensjoner og mål styrke kulturminnevernet i de to kommunene fremme museumsarbeidet og samarbeidet i Malvik og Selbu gjennom etablering av en felles museumsregion fremme samarbeidet med sentrale museumsinstanser Få mer effekt ut av det samlede tilskudd som Malvik og Selbu kommune yter til museumsdrift gjennom i større grad å bruke relevant spesialkompetanse som TF, MiST AS disponerer bedre saksbehandlingen av museale spørsmål i de to kommunene ved bistand fra TF, MiST AS. 3. Organisering, ansvarsfordeling, rapportering og planarbeid TF, MiST AS oppretter fra en 4,66% stilling som konservator, finansiert av kommunene Malvik og Selbu med like deler hver (se punkt 4 under). Vedkommende regionkonservator skal være plassert på Sverresborg Vedkommende skal ha hovedansvar for museumsarbeid rettet mot de to kommunene, men kan også bli tillagt oppgaver ved TF, MiST AS. I slike tilfeller skal TF, MiST AS yte tilsvarende arbeidsinnsats tilbake til de to kommunene, slik at samlet ressurs for kormnunene blir 0,66 årsverk. Etter nærmere avtale kan TF, MiST AS yte frie museumstjenester til museene i kommunene Malvik og Selbu. Konservatoren skal ha ansvar for planlegging og koordinering av museumstiltak innenfor de museumsfaglige områdene innsamling, dokumentasjon, forskning og forrnidling oppbygging av kompetanse på det museumsfaglige området sekretærfunksjonen i samarbeidsutvalget Museumseiemc i Malvik og Selbu kommuner har driftsansvar for sine respektive anlegg. Det opprettes et samarbeidsutvalg for det regionale samarbeidet bestående av kulturiederne i Malvik og Selbu og en representant fra TF, MiST AS. Samarbeidsutvalget skal godkjenne årsrapport, planer og budsjett og er vedtaksfør når to av fire medlemmer møtes. Medlemmene i samarbeidsutvalget har ansvar for å informere sine respektive politiske organer/styreorganer om arbeidets status.

12 4. økonomi og forpliktelser a). Malvik og Selbu yter et samlet årlig tilskudd til TF, MiST AS på kr til dekning av: personalmessige kostnader ti1466% stilling som regionkonservator (kr inkl. sos.kostnader) reisekostnader (kr ) administrative felleskostnader tilsvarende 14% av lønnskostnadene (kontor, fellesarealer, energi, data og tele) (kr ) Kommunenes andel av det samlede tilskudd skal være like stor. Størrelsen på tilskuddet i de påfølgende år skal reguleres i henhold til endringer i lønn og andre driftskostnader forbundet med stillingen, slike endringer vil komme som følge av inngåtte avtaler og planlagt aktivitetsnivå. 5. Varighet og oppsigeise Denne avtalen skal gjelde i fem år fra løpet av det femte året skal avtalen evalueres i forhold til de mål og intensjoner sorn er uttrykt. Avtalen kan da enten forlenges, reforhandles med tanke på nye løsninger eller den kan opphøre. 6. Tvister Eventuelle tvister mellorn partene søkes løst i minnelighet. Dersom dette ikke er mulig, kan tvisten bringes inn for ordinære domstoler. 7. Underskrift Denne avtalen er underskrevet i fire eksemplarer, hvorav hver av partene beholder ett eksemplar hver. 2 t'}y.2009, Malvik, Selbu, Trondheim rådmann Malvik kommune VÄJ rådmann Selbu kommune??. - adm. direktør Museene i Sør-Trøndelag AS 2

13 SØR-TRØNDELAG (-.J HISTORIELAG I, Opprop for flere regionskonservatorer i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Historielag (STH) representerer 38 lokal1ag og ca medlemmer. Våre medlemmer utgjør gjennom sin frivillige innsats en svært viktig ressurs for kulturminnevernet i Sør-Trøndelag. Med et stadig voksende ansvarsområde og en klar bevissthet om viktigheten av den kulturarven de forvalter, har STHs medlemmer uttrykt et sterkt ønske om og behov for faglig veiledning og oppfølging. Med utgangspunkt i den allerede eksisterende regionskonservatorstillingen for Malvik og Selbu, ønsker derfor STH å ta til orde for at det opprettes tilsvarende konservatorstillinger for regionene Gauldal, Orkdal, Trondheim og Fosen. Stillingene bør legges inn under paraplyen av Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST). Slik vil konservatorene fungere som et fast bindeledd mellom MiST og det mangfoldige kulturminnevernarbeidet som gjøres på lokalt plan. Opprette1sen av slike regionskonservatorstillinger vil dermed være i tråd med museumsreformens hovedpremisser: lokal forankring, regional konsolidering og nasjonai nettverksbygging. Videre vil det bygge opp under MiSTs målsetninger om å tilstrebe god tilgjengelighet til museenes kompetanse og å arbeide for å styrke det lokale engasjement for kunst, kulturhistorie og kulturvern. Samtidig vil stillingene sørge for at kommunene i regionene får maksimalt utbytte av det frivillige kulturminnevernet i sitt område, en forutsetning for å sikre og formidle den enorme ressursen den lokale kulturarven utgjør blant annet som identitetsmarkør. Vår k.ulturminnearv er like sant som den er viktig. Gjennom et tett samarbeid mellom lokale resurser og den tunge museale kompetansen MiST representerer, mener STH kulturarven i Sør-Trøndelag vil ha de beste forutsetninger for å bli formidlet i nåtida og bevart for ettertida. Postadresse: Sor-Trøndelag historielag, postboks 4185 Valentinlyst, 7450 Trondheim

14 Sagt om regionskonservatorstillingen i Selbu og Malvik Et hovedformål med regionskonservatorstillingen er å være initiativtaker og rådgiver for kommunen, lag og foreninger innen museumsfaglige sporsmål og forvaltning av kulturminner samt være en viktig kontaktformidler overfor faginstanser på hoyere nivå som fylkeskonservator, universitet og riksantikvaren. [...] Her i Malvik har regionskonservator Birgitta Oden blant annet vært en drivkraft ved opprettelsen av Johan Nygaardsvold-museet. Jom«Halgunset, leder Malvik historielag Det er en viktig del av jobben å fungere som en god kulturformidler og spre informasjon om lokale kulturhistoriske emner og utvide publikums muligheter til gode museumsopplevelser og spennende utstillinger som igjen forer til utvidet innsikt, interesse og forståelse. Det er viktig å skape nysgjerrighet, gode holdninger og bygge opp kunnskap og kompetanse innenfor de ftre museumsfaglige områdene: Forskning, Fornying, Formidling og Forvaltning. En viktig målsetting er å mobilisere frivillige og bygge opp museumsfaglig kompetanse i samarbeid med lokalsamfunnet håndverkere, guider, lag og organisasjoner.[...]stillingen innebærer samarbeid med en bred kontaktflate og det er en fantastisk gjeng med frivillige som tar ansvar for kukurhistorien i Malvik og Selbu. Det er en fryd og glede og samarbeide med disse. Brigitta Odt;n, regionskonsen,ator for Malpik og Sellm Tydal kommune var sammen med Malvik og Selbu kommune om ei felles stilling som regionkonservator i 7 år fra 1999 til Da gikk Tydal kommune ut av ordningen [.. ] 'Ybrdi kommunen kunne administrerei slik ordniggselv med egne ansatte."[...] De siste 5 åra har arbeidet så å si ligget nede. BLa. er Tydal bygdemuseum blitt drevet om somrene ved hjelp av skoleungdom og andre uten faglige kunnskaper og kvalifikasjoncr. [...] Tydal kommune skal nå lage en ny kulturplan. Arbeidsutvalget har bedt om innspill og eventuell hjelp fra de lokale medlemmene Historielaget og andre ressurspersoner. Problemet der er at vi mangler en fagutdannet person med overordnet ansvar. [...] Jeg vil gi en uforbeholden anbefaling om at det opprettes flere regionkonservatorstillinger i Sor-Trondelag. Odd Svelmoe, leder Selbil ogrieydal Historielag.

15 Underskriftsliste til opprop om flere regionkonservatorer i Sør-Trøndelag, årsmøtet i Sør-Trøndelag Historielag på Frøya cylm,ct/t. VÀc c-"ltvinå,z, 9 it L-~ " 1-11 je4-/e r4v 0,4,1,44,1\ 14/10411a" Af 5/-6/2-/ Att{,iL (a-7 e..---) v2(el- gejb,ws 41;.s (11 14 zec,q) t 4, 5-em 47Y; Luw( A -k4 ik-v1,let, 1V) f-rt(prkk-u3te'vxe_;.c.-c ( '1(g,:2 t e a> /. 6"7

16 TYDAL KOMMUNE Arkiv: B07 Arkivsaksnr: 2011/721-1 Saksbehandler: Merle Svare Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 24/ Forslag til utviklingsplan Tydal barne- og ungdomsskole med virksomhetsplan for 2011/2012 Vedlegg: Utviklingsplan Virksomhetsplan for 2011/2012 Saksopplysninger Skolen rullerer årlig sin utviklingsplan som inneholder årlige tiltak med utgangspunkt i de langsiktige utviklingsmålene. Første del av planen, sånn som den foreligger nå, beskriver skolens utviklingsmål og felles tiltak. De felles utviklingsmålene vil danne grunnlag for hovedtrinnenes virksomhetsplan med konkrete tiltak for hvert skoleår. Se vedlegg. Vurdering Skolen har dette skoleåret gjennomført tiltak på en del sentrale satsningsområder samtidig som vi har hatt våre lokale satsningsområder (jf. vurdering og status i utviklingsplanen). Vi har nå gjennomført arbeidet med å utvikle et system for elevvurdering der elevsamtalen og kontaktmøter med foresatte har vært fokusområder for utviklingsarbeidet innenfor kommunens CAF-prosjekt. I kommunens rapport fra CAF egenvurdering 2011 går det fram at skolen scorer dårligere på de fleste områder enn i rapporten fra Rådmannen har derfor i samarbeid med skolens plangruppe bedt formannskapet gjøre vedtak på et større utviklingsprosjekt med utgangspunkt i resultatene fra CAF-rapporten. Hensikten er å sikre en positiv utvikling ved skolens organisering og systemer for oppfølging for å utvikle best mulig tjenester i framtida. Kommunen engasjerer ekstern bistand for å sikre en best mulig gjennomføring av prosjektet som ennå ikke er kommet i gang. Vedlagte virksomhetsplan for 2011/2012 er derfor ikke helt fullstendig i og med at dette nye utviklingsprosjektet ikke er innarbeidet.

17 Rådmannens innstilling Utviklingsplanen for Tydal barne- og ungdomsskole for perioden og virksomhetsplan med tiltak for 2011/2012 anbefales vedtatt. Virksomhetsplanen med nye tiltak legges fram for HOK når plan for det nye utviklingsprosjektet er endelig avklart.

18 UTVIKLINGSPLAN VIRKSOMHETSPLANEN MED TILTAK FOR 2011/2012 TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE VISJON: Vår skole skal være en aktiv del av lokalsamfunnet der elevene går ut av skolen med håp for framtida og tro på seg selv. Elevene i 3. klasse i ferd med å eksperimentere med fallskjermbygging

19 INNHOLD: SIDE: VURDERING OG STATUS 2 PLATTFORM FOR UTVIKLINGSARBEIDET 4 STRATEGISK PLAN FOR SKOLENS HANDLINGSPLAN MED DELMÅL OG TILTAK FOR 2011/ VIRKSOMHETSPLAN MED TILTAK FOR 2011/ VURDERING OG STATUS Generelt vil årsmeldinga for skolen gi et godt bilde av status for ressursbruk og hvilke tiltak skolen har gjennomført i året som gikk. Årsmeldinga gir derimot ikke et utfyllende bilde av status for utviklingsarbeidet og i hvor stor grad vi har lykkes med å nå de mål planen angir. Dette avsnittet gir derfor en kortfattet statusrapport for utviklingsarbeidet ved skolen. Hovedmål: A. God faglig og sosial utvikling hos elevene. B. God faglig utvikling hos personalet C. Lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring Bakgrunn Skolen har gjennom de tre siste årene vektlagt å gjøre ferdig lokale læreplaner med utgangspunkt i Kunnskapsløftet i alle fag. Samtidig har vi arbeidet med å forbedre vurderingspraksis der både foreldre- og elevsamtalen, underveisvurdering i fag og elevenes egenvurdering har vært viktige elementer for å skape en helhetlig vurderingspraksis ved skolen. Utdanningsdirektoratet har initiert flere utviklingsprosjekt knyttet til vurdering i skolen, men skolen i Tydal har ikke deltatt på noe eget prosjekt. Vi har valgt å skolere både ledelse og lærere ved å leie inn eksterne kursholdere ved behov. I tillegg har kommunen det siste året startet opp et utviklingsprosjekt der skolen har valgt elevsamtalen som fokusområde. For å få trykk på utviklingsarbeidet er det viktig for skolen ikke å ha for mange satsingsområder. A. God faglig og sosial utvikling hos elevene. Gjennom å forbedre vurderingspraksis er målet økt bevissthet både blant elever og lærere om hva som skal til for å skape økt læringsutbytte. Resultater fra elevundersøkelsen viser at norske lærere generelt er for dårlige til å fortelle elevene hva de skal gjøre for å bli bedre i faget. Lærerne ved skolen i Tydal er sikkert ikke dårligere enn snittet, men vi ser at gjennom å etablere felles holdninger og system for vurderingspraksis, kan vi bli enda bedre. Høsten 2010 hadde Roald Jensen fra Høgskolen i Østfold en gjennomgang av hvordan det er mulig å utarbeide læreplaner med konkrete kjennetegn på måloppnåelse i ulike fag på de ulike årstrinn. Han oppfordret til å lage systemer for vurdering som var enkle men tydelige. Detaljerte vurderingsopplegg vil aldri kunne fange inn de ulike 2

20 elevenes ståsted. Læreren må alltid bruke sitt faglige skjønn og kjennskap til eleven for å kunne gi læringsfremmende vurdering. B. God faglig utvikling hos personalet De siste årene har svært få lærere tatt kompetansegivende videreutdanning. De fleste har deltatt på enkeltstående kurs i ulike fag og tema. Skolen har gjennom flere år forsøkt å rekruttere lærere med fordypning (årsstudium) i basisfag (norsk, matematikk og engelsk) uten å lykkes med å tilsette lærere med disse fagene. Vi har likevel tilsatt flere yngre lærere som ut fra den utdanninga de har, gjør en strålende jobb med elevene. Det er likevel bekymringsfullt at vi om et par år står nesten uten kompetanse tilsvarende årsstudium i de tidligere nevnte basisfag. I forskrift til opplæringsloven kapittel 14 står det: Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: - Almennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande ha minst 60 studiepoeng (årsstudium) relevant utdanning for tilsetjingsfaget. For andre fag enn basisfaga er kravet at tilsatt lærer skal ha 30 studiepoeng relevant utdanning. I praksis betyr dette at hvis skolen tilsetter lærer til å undervise på ungdomstrinnet uten relevant fordypning, bryter Tydal kommune med kravene i forskrift til opplæringsloven. I en liten kommune som Tydal vil det alltid være ei utfordring å skaffe nødvendig kompetanse på ulike områder. Det er derfor viktig for Tydal å utvikle en strategi for rekruttering av lærere med nødvendig kompetanse i årene framover. På samme tid bør kommunen også legge til rette for at lærere som ønsker videreutdanning i basisfag får rammevilkår som gjør det mulig for dem å gjennomføre dette. Skolen deltar i kommunens utviklingsprosjekt CAF og har skoleåret 2010/2011 hatt foreldresamtalen som fokusområde for utviklingsarbeidet. Skolen vil videreføre dette arbeidet ved å ha fokus på foreldresamtalen neste skoleår. Målet for dette arbeidet er å utvikle en felles kultur og et helhetlig opplegg for alle klasser i forhold til gjennomføring av disse samtalene. Det er utarbeidet en egen plan for dette arbeidet som kommer som vedlegg til utviklingsplanen. C. Lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring Skolen har gjennom flere år arbeidet innenfor entreprenørskap og elevbedrift gjennom ulike tiltak. Mange av de tiltakene som ble satt i gang da entreprenørskap var et av de sentrale satsingsområdene i utviklingsplanen, er nå blitt en del av daglig drift. Samarbeid med aktører i lokalsamfunnet vil likevel være en viktig læringsarena for elevene våre. Elevene på småtrinnet fikk derfor anledning til å delta på et todagers opplegg på Inn på tunet i regi av Ingunn og Lars Græsli. Dette er et bunnsolid opplæringstilbud med lokal tilknytning som skolen vil benytte seg av også videre framover. Entreprenørskap vil ikke være et eget satsingsområde i revidering av planen. Det er ikke alltid lett å måle faglig framgang hos elevene. Det er etter hvert utviklet en del verktøy for å kunne fastslå elevenes faglige standard og hvordan det sosiale læringsmiljøet er. En utfordring for oss er å ta i bruk denne kunnskapen på en mer systematisk måte gjennom refleksjon og deretter utvikle gode undervisningsmetoder for å øke elevenes læringsutbytte. Faglig fokus er et tema nasjonalt og internasjonalt, men vi ønsker fortsatt å legge vekt på at det foruten et godt faglig læringsmiljø, skal være et godt sosialt miljø ved skolen vår. 3

21 En statusgjennomgang gir oss grunn til å tro at vi har hevet kvaliteten på opplæringsarbeidet i enkelte fag og utviklet en mer hensiktsmessig organisering av undervisninga. Dersom elevene i Tydal skal få et minst like godt utgangspunkt for å mestre framtidas utfordringer som barn og unge ellers i storsamfunnet, må vi stadig se framover og ha tro på at vi skal greie å videreutvikle opplæringstilbudet ved skolen. PLATTFORM FOR UTVIKLINGSARBEIDET Vår pedagogiske plattform sammenfatter noen kriterier for hva personalet ved skolen anser som grunnleggende for en god skole. Dette er holdninger og mål for virksomheten som hele personalet deler. Det langsiktige utviklingsarbeidet skal basere seg på disse felles holdningene. Elevene: 1. Et godt læringsmiljø kjennetegnes ved at elevene er trygge på seg selv og omgivelsene arbeidsro og gode samværsformer klare faglige og sosiale krav et arbeidsmiljø som legger til rette for gode og varierte arbeidsformer tilpasset opplæring elevmedvirkning et godt skole-hjem samarbeid 2. God læring kjennetegnes ved at elevene kjenner fagmålene at elevene har tro på egne evner at elevene er i stand til å vurdere egne ferdigheter at elevene tar i bruk ulike strategier for læring at elevene er i stand til å glede seg over suksess at elevene er i stand til å skifte målsetting når det er nødvendig 3. Motiverte elever opplever vi når elevene ønsker å lære mest mulig når elevene er målrettet i læringsarbeidet når elevene tar initiativ og ansvar for egen læring når elevene viser at de er engasjerte og kreative når elevene er opptatt av at de selv og andre skal ha et godt arbeidsmiljø når elevene viser glede under læringsarbeidet Fag og undervisningssituasjonen: 1. God undervisning kjennetegnes ved tydelige og strukturerte lærere engasjerte lærere med trygg faglig basis helhet og sammenheng i faget variasjon i arbeidsmåter og metoder tydelig progresjon i redskapsfagene temabasert undervisning i fag der dette er naturlig 2. Gode lærere er opptatt av 4

22 å se den enkelte elev å kunne støtte og oppmuntre elevene til å utnytte sin kapasitet å skaffe seg best mulig faglig kompetanse å ha innsikt i ulike læringsstrategier å legge til rette for varierte arbeidsmåter å ha god vurderings- og veiledningskompetanse 3. En god organisering av undervisningsarbeidet er å utnytte de rammevilkår skolen har slik at undervisningssituasjonen for elevene blir best mulig å ha tydelig struktur på arbeidsdagen slik at den er forutsigbar for elevene å tilpasse organisering ut fra lærestoff og sammensetningen av elevgruppa faste lærerteam rundt ei elevgruppe tett lærersamarbeid på hovedtrinn STRATEGISK PLAN FOR Strategisk plan angir de langsiktige mål som vil være grunnleggende for de ulike tiltak i utviklingsarbeidet de neste tre årene. Tiltak i strategiplanen kan videreføres over flere år. Hovedmål: A. I samarbeid med heimen arbeider vi mot et best mulig faglig og sosialt læringsutbytte for elevene B. Skolen legger til rette for nødvendig etter- og videreutdanning for å sikre kvaliteten på opplæringa C. Skolen tar i bruk lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring SKOLENS HANDLINGSPLAN MED DELMÅL OG TILTAK FOR 2011/2014 Dette avsnittet angir organisering og langsiktige tiltak vi vil arbeide med i planperioden 2011/2014: A. I samarbeid med heimen arbeider vi mot et best mulig faglig og sosialt læringsutbytte for elevene Alle hovedtrinn organiserer undervisninga slik at den gir elevene best mulig forutsetning for faglig og sosial utvikling: Alle trinn prøver ut aldersblanding for å sette sammen hensiktsmessige læringsgrupper. Bruk av aldersblandede læringsgrupper er et tiltak for å ivareta trivsel og god tilpassa opplæring. Hvert trinn inndeler elevgruppa i basisgrupper (klasser) med hver sin kontaktlærer. Læringsgruppene organiseres slik at de gir best mulig læringsutbytte for den enkelte elev. 5

23 Alle lærere har ansvar for å bidra til at den samla ressursen på trinnet blir utnyttet slik at vi er i stand til å gi best mulig opplæring til alle elever. Skolen har et gjennomgående system for elevvurdering som et ledd i å skape et godt læringsutbytte for alle elevene (se vedlegg): Det skal utarbeides gode lokale læreplaner med utgangspunkt i Kunnskapsløftet. Fagplanene skal inneholde tydelige fagmål som elevene skal kjenne og bli vurdert opp mot. Arbeidsplanene tar utgangspunkt i fagplanene, men bryter ned læringsmålene til konkrete og tydelige ferdighetsmål som elevene forstår. En helhetlig elevvurdering inkluderer elevsamtaler, foreldresamtaler, arbeidsplaner og direkte tilbakemeldinger til elevene basert på konkrete læringsmål. Vi skal sette elevene i stand til å ta tak (være aktive) i sitt eget læringsarbeid. Kartlegging og vurderingsrutiner skal videreutvikles og sikre god innsikt i elevenes faglige ståsted. Registrerte avvik fra fastsatte mål justeres fortløpende. Alle skal gjennomføre lokale og nasjonale prøver i henhold til skolens plan for kvalitetssikring. Alle tar ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø som er en forutsetning for faglig og sosial utvikling: Alle hovedtrinn skal gjennomføre opplegg for å ivareta arbeidet med sosiale ferdigheter. Personalet skal utvikle en felles holdning til grensesetting, holdninger til atferd og konfliktløsing både inne på undervisningsarealene og i uteaktiviteter. Resultatene fra elevundersøkelsen skal analyseres og ved avvik settes det inn nødvendige tiltak. Skolen skal gjennomføre et fellesprosjekt i løpet av skoleåret på tvers av aldersklassene for å styrke fellesskapet/vi-skolen. B. Skolen legger til rette for nødvendig etter- og videreutdanning for å sikre kvaliteten på opplæringa Skolen er en lærende organisasjon der personalet opplever faglig utvikling og mestring: Skolen skal legge til rette for faglig utvikling hos personalet i tråd med intensjonene i kompetanseløftet gjennom tiltak skissert i skolens egen kompetanseutviklingsplan. Satsing på enkeltfag vil framgå av denne planen. Satsingen på digital kompetanse skal ivaretas gjennom å videreutvikle bruken av Skolenett som felles plattform både administrativt og i undervisningsarbeidet. Det må sikres god tilgang på datautstyr og skolering i bruk av Skolenett, bruk av internett og digitale læremidler. Skolen setter av ressurser slik at lærerne kan utvikle gode rutiner for kartlegging, vurdering og til å kunne sette inn relevante tiltak i forhold til de vurderingene de gjør. Videreføring av systematisk arbeid med elevsamtalen og et felles system for foreldresamtalen er en del av dette arbeidet. Et system for prøver og kartlegging og oppfølging av dette, skal inn i et kvalitetssikringssystem (årshjul). Skolen deltar i prosjektet Ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid for bedre å kunne vurdere kvaliteten på arbeidet innenfor utvalgte satsingsområder. 6

24 C. Skolen tar i bruk lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring Nærmiljøet er skolens samarbeidspartner for å gi elevene et bredere faglig tilbud: Entreprenørskap og uteskole skal fortsatt være viktige tiltak i læringsarbeidet. Elevene skal få anledning til å lære gjennom praktisk aktivitet i samarbeid med andre. Vi skal fortsatt legge til rette for at elever kan ha arbeidsutplassering slik at de skaffer seg erfaring fra yrkeslivet. Skolen skal arbeide for å etablere gode samarbeidsrutiner mellom barnehage, de ulike hovedtrinn i grunnskolen og videregående skole for å sikre sammenheng og helhet i oppvekst- og utdanningsløpet. VIRKSOMHETSPLAN MED TILTAK FOR 2011/2012 Se eget dokument på Skolenett. 7

25 Vedtatt virksomhetsplan for 2011/2012 Fokusområde 1: Vurdering for læring Delmål/standard Beste praksis Småtrinn Mellomtrinn Ungdomstrinn Ansvarlig Eleven medvirker i vurderingsprosessen Elevene kjenner *læringsmålene og er med i utformingen av sine mål Elevene kjenner vurderingsgrunnlaget og vurderingskriteriene Elevene vet hva de skal gjøre for å nå målene Bli mer tydelig på å tydeliggjøre mål for undervisningsøkta (oppstart og avslutning) Læringsmålene står på ukeplanen muntlige og skriftlige tilpasninger til hver enkelt elev Bli mer tydelig på å tydeliggjøre mål for undervisningsøkta (oppstart og avslutning) Læringsmål og vurderingskriterier blir presentert og diskutert Bli mer tydelig på å tydeliggjøre mål for undervisningsøkta (oppstart og avslutning) Læringsmålene står på ukeplanen muntlige og skriftlige tilpasninger til hver enkelt elev Muntlig informasjon om kriteriene Tilbakemelding og veiledning underveis Kontaktlærer Faglærer Vurdering av grunnleggende ferdigheter utvikler elevens helhetlige kompetanse i fag Lærerne veileder elevene i hvordan de kan arbeide med grunnleggende ferdigheter i alle fag *Grunnleggende ferdigheter inngår i vurdering i fag Fokus på studieteknikk i alle fag Fokus på studieteknikk i alle fag: - Lesing i fht bibliotek - Leseforståelse av ulike tekster - Begrepstrening Fokus på studieteknikk i alle fag Synliggjøre de grunnleggende ferdigheter på alle planer (år-, tema- og ukeplaner) Lærer Biblioteksjef Vurdering skal gi grunnlag for tilpasset opplæring Læreren gir elevene faglig, spesifikk og læringsfremmende vurdering Lærerne prøver ut ulike måter å gi underveisvurdering på Bli flinkere til å veilede og spisse tilbakemeldingene Sette av tid til individuell og konkret og realistisk underveisvurdering Flere underveistester og individuell oppfølging: - Uketester - Kartleggings-prøver - Muntlig underveisvurdering Ønsker ikke tiltak på dette nå Faglærer

26 Fokusområde 2: Skolen er en åpen og lærende organisasjon Delmål/standard Beste praksis Småtrinn Mellomtrinn Ungdomstrinn Ansvarlig Det er gode rutiner i kommunikasjonen mellom skole og heim, lærerne imellom og mellom lærere og elever Ønsker ikke tiltak på dette nå Bruke trinn og klassetid på erfaringsutveksling Ønsker ikke tiltak på dette nå Skolen har felles maler for invitasjon, innhold og gjennomføring av elev- og foreldresamtaler Ledelsen følger opp og påser at felles rutiner gjennomføres Lærerne bruker samarbeidstid på erfaringsutveksling og deling av god praksis Lærere på trinn og trinnleder Skolen bruker resultatene fra brukerundersøkelser, nasjonale prøver og kartleggingsprøver i utviklingsarbeidet Det er faste rutiner for drøfting av resultatene og evt. tiltak som skal settes inn Når vi har drøftet resultater på tvers, vil trinnet følge opp resultatene for sine elever Utarbeide et årshjul for utviklingsarbeid (inkludert oppfølging av kartlegging og prøver) Utarbeide et årshjul for utviklingsarbeid (inkludert oppfølging av kartlegging og prøver) Utarbeide et årshjul for utviklingsarbeid (inkludert oppfølging av kartlegging og prøver) Lærere på trinn Adm. v/rektor Og plangruppa

27 TYDAL KOMMUNE Arkiv: B15 Arkivsaksnr: 2011/723-1 Saksbehandler: Merle Svare Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 25/ Fag- og timefordeling barnetrinnet f.o.m skoleåret 2011/2012 Vedlegg: Forslag til fag- og timefordeling barnetrinn fom Saksopplysninger De siste årene har undervisningstimetallet på barnetrinnet blitt utvidet (jf. arkivsaknr. 2009/ som var siste sak om dette til behandling i HOK våren 2010). Skolen har etter hvert fordelt timene på 3. og 4. årstrinn over 5 ukedager i stedet for 4 dager slik det var tidligere. 1. årstrinn har imidlertid hittil hatt fridag på onsdager, mens 2. årstrinn har hatt undervisningsfri annen hver onsdag. Det er nå utarbeidet et forslag til ny fag- og timefordeling på barnetrinnet fra og med skoleåret 2011/2012. Se vedlegg. Vurdering Skolen ønsker nå å omfordele timene slik at elevene på småtrinnet ikke skal ha fullt så lange undervisningsdager som de har hatt tidligere. Det er i hovedsak to årsaker til at skolen ønsker en endring. Erfaringer viser at undervisninga på slutten av dagen ofte ikke er så effektiv for de yngste elevene og at de har mer utbytte av å velge leksehjelp, kulturskoletilbud eller rett og slett leketime som avslutning på skoledagen. I tillegg vet vi at det begynner 3 elever på 1. årstrinn skoleåret 2011/2012. På 2. årstrinn er det 7 elever. Elevgruppene er nå så små at det ikke er pedagogisk og trivselsmessig forsvarlig å opprettholde egne tilbud for hvert årstrinn. Skolen ønsker derfor å harmonisere skoledagen for 1. og 2. årstrinn f.o.m skoleåret 2011/2012 som også vil utgjøre en gruppe med felles kontaktlærer.

28 Foresatte i Tydal vil måtte innstille seg på at elevgruppene vil få ulik sammensetning fra år til år etter hva slags elevtall som begynner på 1. årstrinn. Skoleåret 2012/2013 er det en prognose på oppstart med 4 elever, og da vil skolen evt. måtte vurdere en annen sammensetning av gruppene enn det den praktiserer dette skoleåret. Rådmannens innstilling Forslag til ny fag- og timefordeling på barnetrinnet vedtas.

29 Fag og timefordeling barnetrinn fom kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl Sum små Sum m. Total Sum s. Sum m. Sum RLE 1 1 1,5 1, Norsk 6,5 6, Matematikk 3,5 3,5 3,5 3,5 3, Naturfag ,5 1,5 1, Engelsk 0,5 0,5 1,5 1, Samfunnsfag Kunst og håndverk 1 1 1,5 1,5 2,5 2,5 2, Musikk 0,5 0, ,5 1,5 1, Mat og helse 1,5 1, Kroppsøving 1,5 1, Fleksibel time 38 Fysisk aktivitet 1,5 0,5 0, Sum uketimer 16,5 16, ,5 22,5 22, Sum uketimer 2010/ ,875 16,71 18,83 18,83 22,5 22,5 22,5 Leksehjelp

30 Årstimer

31 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2011/484-2 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 26/ HALVÅRSRAPPORT UTVALG FOR HELSE, OPPVEKST OG KULTURS ANSVARSOMRÅDER Vedlegg: Halvårsrapport 2011 Tydal kommune HALVÅRSRAPPORT UTVALG FOR HELSE, OPPVEKST OG KULTURS ANSVARSOMRÅDER Saksopplysninger I følge økonomireglementet skal det utarbeides en halvårsrapport som legges fram for utvalgene/formannskapet og kommunestyret. I rapporten skal det kommenteres avvik i forhold til normal drift. Det skal framgå hvilke problemer som eksisterer og hvordan disse foreslås løst. Det skal legges inn eget avsnitt som gjelder oppfølging av vedtak i årsbudsjettet for Utvalg for helse oppvekst og kultur skal uttale seg om ansvar 1 NAV og økonomisk sosialhjelp, ansvar 2 oppvekst, ansvar 3 helse og omsorg og ansvar 4 kulturdelen. Rådmannens innstilling Halvårsrapporten 2011 godkjennes som framlagt.

32 TYDAL KOMMUNE Notat Til: Fra: Heidi Selboe Welve, Mette Vaarheim Aftret, Bjørn Roar Lien, Anne Grete Ekker, Merle Svare, Anne Kathrine Sæther, Ragnhild Wesche Kvål, Knut Selboe, Fred Kåre Fremo, Gunnar Kvarme Marthe Rønning Græsli Sak nr: Dato: 2011/ Halvårsrapport 2011 Tydal kommune I følge økonomireglementet og kommunestyrets vedtak i sak 35/99, skal det legges fram en halvårsrapport om mål og økonomisk utvikling for utvalgene, formannskap og kommunestyret. I rapporten skal det legges vekt på å kommentere avvik i forhold til budsjett og det vi kan kalle normal drift. Det skal legges inn et eget avsnitt som gjelder oppfølging av vedtak i årsbudsjettet for Her skal gjennomføring av alle vedtatte tiltak for 2011 gjennomgås. Eventuelle avvik, endrede forutsetninger osv skal kommenteres særskilt. Til kommunestyret skal rapporten spesifiseres pr. ansvarsområde. Rapporten skal inneholde oversikter over inntekter og utgifter. Regnskapstallene pr og egen mal for hvert ansvarsområde hvor tallene blir lagt inn er lagret på s:/felles/felles/sentrala/halvårsrapport 2011/navn på tjenesteleder. Vi behandler statusrapportene i utvalg i uke 33/34 og i kommunestyret den Utvalgene behandler de delene som gjelder dem. Frist for innlevering av halvårsrapporter settes til: Mandag 8. august Bidragene skrives inn og lagres i malene. NB! Regnskapstallene sendes i internposten. Ta kontakt ved spørsmål, eller dersom noe er uklart. Marthe

33 , saksnr. 2011/484-1 Kopi til: Gunnbjørn Berggård Side 2 av 2

34 HALVÅRSRAPPORT 2011 ANSVARSOMRÅDE 1-SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESFUNKSJONER Regnskap Buds(end) Budsjett % forbr Ansvar: 1301 NAV 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 1301 NAV Ansvar: 1302 Økonomisk sosialhjelp 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Finansinntekter Finansutgifter Sum ansvar: 1302 Økonomisk sosialhjelp KOMMENTARER DRIFT 1301 NAV drift Ingen kommentar da oppgjør (fordeling Stat og kommune) foregår ved årsskiftet Økonomisk sosialhjelp (økonomisk sosialhjelp, sosiale utlån og kvalifiseringsprogram). Utgifter/ hittil forbruk av økonomisk sosialhjelp ligger innenfor budsjettrammene, ingen forventninger om behov for ekstra bevilgning pr dags dato. Dersom det skulle dukke opp uventede behov finnes det midler innenfor ansvarsområdet Holder på med sak om avskrivninger på gamle sosiale utlån da det ikke er noen bevegelser i forhold til innbetalinger. NAV Tydal har vært og er svært restriktiv i forhold til å benytte sosiale lån som ytelsesform de siste to år. Utgifter til kvalifiseringsprogram ligger godt under budsjett dette har sammenheng med at antall personer på kvalifiseringsprogram er redusert fra 3 til 1 ved utgang juni(overgang til annen ytelse). Avventer behov for en ny deltaker, avklart i månedsskiftet august/ september.

35 ANSVARSOMRÅDE 2 OPPVEKST Regnskap Buds(end) Budsjett % forbr Ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplæring 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplæ Ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Ansvar: 2102 Kulturskole 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 2102 Kulturskole Ansvar: 2110 Skolefritidsordning 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 2110 Skolefritidsordning Ansvar: 2201 Barnehage 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 2201 Barnehage KOMMENTARER DRIFT Ansvar 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplæring En av elevene som kommunen får tilskudd til sluttet i februar etter å ha gjennomført de 300 timene som eleven har rett og plikt til å gjennomføre. En annen elev har sluttet etter avtale før gjennomføring av 300 timer, og har rett men ingen plikt til å gjennomføre opplæringa. Kommunen får uansett tilskudd til opplæring for begge elevene over en 5-årsperiode. Innsparing av lønnsmidler gir et overskudd. Ansvar 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Driftsinntektene er periodiske, særlig når det gjelder refusjoner fra andre kommuner og statstilskudd. Regnskapstallene vil sannsynligvis vise et overskudd ved avslutning av regnskapsåret og kan gi behov for budsjettjustering. Driftsutgiftene viser et forbruk innenfor rammene av budsjettet. Posten kjøp av tjenester fra andre kommuner er forventet å vise et overforbruk ved avslutning av regnskapsåret og kan gi behov for budsjettjustering. I forhold til 2010, er det redusert med 1,4 stilling i løpet av første halvår 2011( jfr.budsjett 2011).

36 Ansvar 2102 Kulturskole Både driftsinntekter og driftsutgifter er innenfor rammene av budsjettet. Ansvar 2110 Skolefritidsordning Både driftsinntekter og driftsutgifter er innenfor rammene av budsjettet Barnehage Driftsinntektene er noe høyere enn budsjettert på grunn av refusjon fra andre kommuner som ble overført fra Barnetallet er høyere enn forventet fra høsten 2011, og det er derfor behov for å øke pedagogressursen på småbarnsavdelingen. Ellers er det totale forbruket på området i henhold til budsjettet for første halvår KOMMENTARER INVESTERING Ansvarsområdene har ingen investeringer. ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG Regnskap Buds(end) Budsjett % forbr Ansvar: 3101 Administrasjon HSO 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3101 Administrasjon HSO Ansvar: 3111 Barnevern 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 3111 Barnevern Ansvar: 3112 Økonomisk sosialhjelp - utgått, skal ikke bru 50 Finansinntekter Sum ansvar: 3112 Økonomisk sosialhjelp - utgått, skal ikk Ansvar: 3120 Helsestasjon 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3120 Helsestasjon

37 Ansvar: 3121 Jordmortjeneste 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3121 Jordmortjeneste Ansvar: 3122 Legetjeneste 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3122 Legetjeneste Ansvar: 3123 Psykisk helsearbeid 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3123 Psykisk helsearbeid Ansvar: 3124 Ambulansetjeneste 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3124 Ambulansetjeneste Ansvar: 3131 Omsorgstjenesten 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3131 Omsorgstjenesten Ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste Ansvar: 3134 Kjøkken 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3134 Kjøkken KOMMENTARER DRIFT 3101 Administrasjon Innen driften av dette området er det underforbruk foreløpig. Dette skyldes at årets tilskudd til Frivillighetssentralen i Tydal ennå ikke er overført Barnevern Her er det foreløpig underforbruk, men dette skyldes at fakturering av utgifter skjer etterskuddsvis Helsestasjon Det er ikke økonomiske avvik.

38 3121 Jordmortjeneste Her kjøper Tydal tjenester fra Selbu kommune, 10% stilling jordmor. Pr var det ikke fakturert her ennå Legetjeneste. Her er det et underforbruk som bl.a. skyldes at utgifter til legevakt ikke har blitt fakturert ennå. I tillegg ser inntektene ut til å bli noe større enn budsjettert Psykisk helsearbeid. Det er ikke økonomiske avvik. De ubenyttede midlene gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse brukes i henhold til vedtatt plan Ambulansetjeneste Det er ikke økonomiske avvik Rehabiliteringstjeneste Det er ikke avvik i driftsutgiftene, men fordi fastlønnstilskuddet kommer etterskuddsvis er det foreløpig avvik med hensyn til inntekt Omsorgstjenesten Svikt i inntekter på grunn av fortsatt lavt pasientbelegg ved sykehjemmet og redusert brukerbetaling. Derfor også underforbruk på medisiner og forbruksvarer. Ellers ingen store avvik Lønnsposter må sees i sammenheng. Det ser ut som et overforbruk på ekstrahjelp. Dette er div opplæringstiltak, avspasering og bankfri(ønsketurnus), Hjemmevakt (spl) for de med deltid og bruk av oppmøter fra vakante og ubesatte stillinger. Det er betydelig redusert bruk av overtid. Det ser også ut som et overforbruk på forskjøvet arbeidstid. Dette er et billigere alternativ enn ekstra vakt og overtid og vurderes derfor som den mest hensiktsmessige løsningen ressursmessig i mange tilfeller. Har mottatt diverse tilskudd for kjøp av medisinsk utstyr og for kompetanseløftet 3134 Kjøkken Driftsutgifter ingen vesentlige avvik, men kjøkkenet merker også på sine utgiftsposter at pasientbelegget er redusert. KOMMENTARER INVESTERING Det er ingen investeringer innenfor ansvarsområde 3 helse, sosial og omsorg i budsjettåret OPPFØLGING AV VEDTAK ÅRSBUDSJETT Rehabiliteringstjeneste

39 Driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeut ble økt fra 20 % til 40 % fra Omsorgstjenesten Det har hittil i år vært holdt over et årsverk vakant jfr. vedtak årsbudsjett på ansvar Ansvar 3131 omsorg driver fortsatt vaskeriet ved sykehjemmet. I årsbudsjettet ble det vedtatt at dette skulle overføres til Teknisk/ renhold. Det ble i samarbeidsmøte 1 tertial 2011 vurdert at dette ikke er aktuelt slik som vedtatt i desember 2010 på grunn av praktiske årsaker og bemanningsstruktur pr i renholdsstaben. Lønnsmidler vil derfor bli tilbakeført t til omsorgstjenesten i sin helhet for ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR Regnskap Buds(end) Budsjett % forbr Ansvar: 4120 Ungdom 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 4120 Ungdom Ansvar: 4121 Ungdomsklubb 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 4121 Ungdomsklubb Ansvar: 4130 Skole- og folkebibliotek 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 4130 Skole- og folkebibliotek Ansvar: 4140 Museer/kulturvern 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 4140 Museer/kulturvern Ansvar: 4150 Karolinerspillet 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 4150 Karolinerspillet Ansvar: 4161 Tilskudd til lag og foreninger 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 4161 Tilskudd til lag og foreninger KOMMENTARER DRIFT

40 4120 Ungdom Det er ikke påløpt betydelige driftsutgifter i første halvår. Driftsinntektene gjelder refusjon fra fylkeskommunen for taxiordningen for ungdom Skole- og folkebibliotek Det forventes ikke at det vil bli merforbruk på dette ansvaret totalt for året Museer/kulturvern Det er påløpt driftsutgifter til bygningsmessig oppgraderinger ved Kistafossen kraftverk, sommeråpne museumsanlegg og til drift av Brekka- barnas bygdetun, samt til Pilegrimsarbeidet. Ikke alle arbeidene som er i gangsatt 1. halvår er kommet til utbetaling pr. 30/ Karolinerspillet Halvparten av innvilget tilskudd fra Norsk Teaterråd er kommet til utbetaling Tilskudd til lag og foreninger Budsjettposten gjelder kulturmidler kr og tilskudd til kjøp av tråkkemaskin. Tilskudd til kjøp av tråkkemaskin er utbetalt men ikke regnskapsført på dette ansvaret. Kulturmidlene er ikke utbetalt pr. 30/6. KOMMENTARER INVESTERING Det er ingen investeringer innenfor ansvarsområdet. OPPFØLGING AV VEDTAK ÅRSBUDSJETT Museer/kulturvern Det er produsert og vist en kunstutstilling i Tydal museum i sommer. Arbeidet har vært et samarbeid mellom en lokal kunstner og næringsutøver og barn fra Tydal barnehage og Tydal barneskole. Kommunal delplan kultur vil gi overordnede føringer og prioriteringer innenfor museumsområdet Karolinerspelet Budsjettavsetningen skal dekke utgifter som påløper det året det ikke er spel.

41 4160 Tilskudd kommunedelplan anlegg Det er ikke satt av midler under ansvaret Tilskudd til lag og foreninger Det vises til kommentarer over. Tilskudd til tråkkemaskin er utbetalt.

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: 20.11.2009 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

Utvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering.

Utvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 30.08.2016, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Utvalgsmedlemmene møter kl. 13.00 på Kulturskolen for orientering.

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 04.04.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Velkommen til Bekkelaget skole!

Velkommen til Bekkelaget skole! Velkommen til Bekkelaget skole! Skolestart 2016/2017 Alt er mulig med innsats for læring! Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes medansvar i

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/4014-1 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Skolenes årstimer 2016/2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Detaljer

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET Skolens navn: Adresse: Telefon/faks: SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET Elevens navn Gruppe og skoleår _ Vurderingen er gjennomgått i samtale: (dato) Underskrift elev Underskrift foresatt Underskrift

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet» Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtet fortsetter på Formannskapssalen, Skaun rådhus kl

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtet fortsetter på Formannskapssalen, Skaun rådhus kl Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 05.03.2013. Oppmøte Børsa skole kl. 13:00. Møtet fortsetter på Formannskapssalen, Skaun rådhus kl. 14.15. TEMA: Vinterkulturuka v/ Kultur, fritid

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Arkiv: Arkivsaksnr: 214/212-1 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Budsjettkontroll 1. tertial 214 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett 214

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig Velkommen - åpning av møtet - Opprop / sette møtet 12:00. Komitéleder - Godkjenning av saksliste - Permisjoner

Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig Velkommen - åpning av møtet - Opprop / sette møtet 12:00. Komitéleder - Godkjenning av saksliste - Permisjoner HITRA KOMMUNE Fillan den 16. oktober 2014 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kunnskapsløftet. Revidert plan for kompetanseutvikling i Verdal og Levanger kommuner 2007-2008 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref:

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Formålet er å gi informasjon om elevens kompetanse i norsk, matematikk og engelsk som bakgrunn for videre læring.

Formålet er å gi informasjon om elevens kompetanse i norsk, matematikk og engelsk som bakgrunn for videre læring. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 24/2015 Dato: 21. oktober 2015 Saksnr.: 201500011-24 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-20 Til skoler med mellomtrinn Skriftlig

Detaljer

Strategisk plan. Kalvatræet skole

Strategisk plan. Kalvatræet skole Strategisk plan for Kalvatræet skole 2012-2016 1 INNHOLD: 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole Kalvatræet skoles læringssyn Mål for skolens læringsmiljø 2. Skolens arbeid med elevenes faglige

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer

Virksomhetsplan 2016

Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole 2010-2011 Visjon: Hovedmål: - oppvekstarena for framtida Skolen skal arbeide etter mål og retningslinjer gitt i sentrale og kommunale planer. Skolen skal

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A13 Arkivsaksnr: 2015/8633-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 10.02.2016 Opprettelse av grunnskoleteam i Stjørdal kommune

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole

Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole 2012 2013 1. Bakgrunn, ståsted og utfordringer ved vår skole: * Det vises til Opplæringsloven med vurderingsforskriften og Utdanningsdirektoratets nasjonale

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.04.2009 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget VIRKSOMHETSPLAN 2017 Sakshaug skole 16.09.2016 Behandles i samarbeidsutvalget 17.11.16 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai

Detaljer

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole STRATEGISK PLAN 2015 SKOLENS SATSNINGSOMRÅDER Utdanningsetaten i Oslo gir føringer for skolene m.h.t. utviklingsarbeid. Til vanlig kan skolene måle sin

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/6485 Klassering: B15/&13 Saksbehandler: Eva Hermann Haugseth FORSKRIFT OM FAG-

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG Virksomhetsplan for Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede Satsningsområder - 2017: REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG HJEM- SKOLESAMARBEID KLASSELEDELSE 1 Eltonåsen skoles plattform Ved Eltonåsen

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Bakgrunnsdokumenter Nytt kapittel 9a i opplæringsloven fra 01.04.2003 elevenes arbeidsmiljølov NOU 2003: 16 I første

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 15.10.2014 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole)

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole) HAUGEN SKOLE 1-10 Tilpasset opplæring Systematikk i opplæringen Fleksibel og variert organisering Praksisskole Grønt-miljøskole Connectsskole Aktivt Elevråd Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Skolebasert vurdering i Lierneskolen 2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vadsø kommune - Vadsø barneskole 18.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer