Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Dato: Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Ingjald Græsli utvalgets leder

2 Saksliste PS 22/11 Innhold Saker til behandling REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr PS 23/11 REGIONKONSERVATORSTILLING MUSEUM 2011/464 PS 24/11 FORSLAG TIL UTVIKLINGSPLAN TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE MED VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011/2012 PS 25/11 PS 26/11 FAG- OG TIMEFORDELING BARNETRINNET F.O.M SKOLEÅRET 2011/2012 HALVÅRSRAPPORT UTVALG FOR HELSE, OPPVEKST OG KULTURS ANSVARSOMRÅDER PS 27/11 SØKNAD OM STARTLÅN/REFINANSIERING - ***** ***** ***** 2011/ / /484 X 2011/685

3

4 Saker til behandling

5 PS 22/11 Referater RS 32/11 Møteprotokoll HOK / RS 33/11 Møtereferat trygdeboliger /529 Møtereferat trygdeboliger :00:00 RS 34/11 Invitasjon. Lokal registrering av kulturminner 2011/515 Invitasjon. Lokal registrering av kulturminner :00:00 RS 35/11 Utsendelse av handlingsplan /719 Utsendelse av handlingsplan :00:00 RS 36/11 Svar på søknad om bevilgning av støtte til teaterprosjekt 2011/14 Svar på søknad om bevilgning av støtte til teaterprosjekt :00:00 RS 37/11 Folkehelsekoordinator Tydal kommune 2011/528 Folkehelsekoordinator Tydal kommune :00:00 RS 38/11 Tilsyn med avlastning til eldre - stikkprøvetilsyn med kommunens saksbehandling 2010/92 Tilsyn med avlastning til eldre - stikkprøvetilsyn med kommunens saksbehandling :00:00

6 Saker til behandling

7 Saker til behandling

8 TYDAL KOMMUNE Arkiv: C50 Arkivsaksnr: 2011/464-4 Saksbehandler: Anne Kathrine Sæther Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 23/ Regionkonservatorstilling museum Vedlegg: Underskrevet avtale mellom Malvik kommune, Selbu kommune og Trøndelag Folkemuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS Opprop for flere regionkonservatorar i Sør-Trøndelag - liste Saksopplysninger Administrasjonen ble i HOK-møte , bedt om å komme tilbake i neste komitémøte med sak om regionkonservatorstilling museum. Tydal kommune har tidligere ( ) vært med i en ordning sammen med Selbu, Malvik kommune og Trøndelag folkemuseum, der de tre kommunene delte en stillingsressurs som regionkonservator. Formålet med denne ordningen var: styrke kulturminnevernet i de tre kommunene. fremme museumsarbeidet og samarbeidet i Malvik, Selbu og Tydal gjennom etablering av en felles museumsregion. fremme samarbeidet med sentrale museumsinstanser.

9 få mer effekt ut av det samlede tilskudd som Malvik, Selbu og Tydal kommuner yter til museumsdrift gjennom i større grad å bruke relevant spesialkompetanse som Trøndelag Folkemuseum disponerer. Bedre saksbehandlingen av museale spørsmål i de tre kommunene ved bistand fra Trøndelag Folkemuseum. Tydal kommune valgte i 2006 å si opp samarbeidsavtalen om regionkonservatorstilling. Følgende vedtak ble fattet: Det foreslås at samarbeidsavtalen med Sør-Trøndelag Folkemuseum om felles regionkonservator med Malvik og Selbu opphører. De museale oppgaver søkes løst ved at det først utarbeides en plan for fremtidig prioriteringer innen kulturminneområdet. Planen legges fram for OK-komiteen. Det innhentes ekstern kompetanse til å gjennomføre de oppgaver kommunen selv ikke har kapasitet og kunnskap til å løse. Kommunen ønsker å inngå tettere samarbeid med lokale lag og foreninger på kulturområdet. Midler til konsulentbistand tas i sammenheng med økonomiplanen Selbu og Malvik kommune har fortsatt ordningen med regionkonservatorstilling. Begge kommunene uttrykker at de er meget godt fornøyd med ordningen, og ny 5-årig avtale er inngått med virkning fra , se vedlegg. Utover å ivareta de museumsfaglige oppgavene for kommunene, har regionkonservatoren bidratt med å søke om eksterne midler samt bistått lokalt historielag. At regionkonservatoren har fast kontorsted i det museumsfaglige miljøet ved Trøndelag Folkemuseum vurderes som en styrke. Ordningen innebærer en stillingsressurs på 0,33 årsverk for hver av kommunene. Kostnaden for hver kommune utgjør om lag kr I ordinært budsjett har det vært avsatt kr på ansvar 4140 Museer/kulturvern til kjøp av konsulenttjenester. Arbeidet med kommunal delplan kultur er nå godt i gang. Visjoner, mål, strategier og tiltaksdel på kulturminneområdet vil være et viktig tema i denne. Erfaringene de senere år har vært at ekstern kompetanse har vært vanskelig tilgjengelig. Organisering av tjenestetilbudet til lokale museum har etter museumsreformen vært under utredning. Det vises blant annet til Opprop for flere regionkonservatorer i Sør-Trøndelag. Lokale lag og foreninger utgjør en betydelig ressurs i Tydal. Det lokalhistoriske miljøet innehar betydelig kompetanse og utviser stort engasjement m.h.t. å ivareta kulturarven. Lokale medlemmer av historielaget er positive i forhold til samarbeid, men man har begrenset kapasitet til å påta seg oppgaver. Viktigheten av tilgang på faglig kompetanse betones fra det lokalhistoriske miljøet.

10 Vurdering Tydal har en rik kulturarv å ivareta og formidle. For å sikre en god forvaltning, utvikling og formidling av denne er det viktig å ha tilgang til relevant fagkompetanse. Rådmannens innstilling Saken fremmes uten innstilling.

11 AVTALE 1, Avtalens parter Denne avtalen er inngått mellom Malvik kommune, Selbu kommune og Trøndelag Folkemuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS (heretter kalt TF, MiST AS) Gjennom avtalen ønsker partene å: 2. Intensjoner og mål styrke kulturminnevernet i de to kommunene fremme museumsarbeidet og samarbeidet i Malvik og Selbu gjennom etablering av en felles museumsregion fremme samarbeidet med sentrale museumsinstanser Få mer effekt ut av det samlede tilskudd som Malvik og Selbu kommune yter til museumsdrift gjennom i større grad å bruke relevant spesialkompetanse som TF, MiST AS disponerer bedre saksbehandlingen av museale spørsmål i de to kommunene ved bistand fra TF, MiST AS. 3. Organisering, ansvarsfordeling, rapportering og planarbeid TF, MiST AS oppretter fra en 4,66% stilling som konservator, finansiert av kommunene Malvik og Selbu med like deler hver (se punkt 4 under). Vedkommende regionkonservator skal være plassert på Sverresborg Vedkommende skal ha hovedansvar for museumsarbeid rettet mot de to kommunene, men kan også bli tillagt oppgaver ved TF, MiST AS. I slike tilfeller skal TF, MiST AS yte tilsvarende arbeidsinnsats tilbake til de to kommunene, slik at samlet ressurs for kormnunene blir 0,66 årsverk. Etter nærmere avtale kan TF, MiST AS yte frie museumstjenester til museene i kommunene Malvik og Selbu. Konservatoren skal ha ansvar for planlegging og koordinering av museumstiltak innenfor de museumsfaglige områdene innsamling, dokumentasjon, forskning og forrnidling oppbygging av kompetanse på det museumsfaglige området sekretærfunksjonen i samarbeidsutvalget Museumseiemc i Malvik og Selbu kommuner har driftsansvar for sine respektive anlegg. Det opprettes et samarbeidsutvalg for det regionale samarbeidet bestående av kulturiederne i Malvik og Selbu og en representant fra TF, MiST AS. Samarbeidsutvalget skal godkjenne årsrapport, planer og budsjett og er vedtaksfør når to av fire medlemmer møtes. Medlemmene i samarbeidsutvalget har ansvar for å informere sine respektive politiske organer/styreorganer om arbeidets status.

12 4. økonomi og forpliktelser a). Malvik og Selbu yter et samlet årlig tilskudd til TF, MiST AS på kr til dekning av: personalmessige kostnader ti1466% stilling som regionkonservator (kr inkl. sos.kostnader) reisekostnader (kr ) administrative felleskostnader tilsvarende 14% av lønnskostnadene (kontor, fellesarealer, energi, data og tele) (kr ) Kommunenes andel av det samlede tilskudd skal være like stor. Størrelsen på tilskuddet i de påfølgende år skal reguleres i henhold til endringer i lønn og andre driftskostnader forbundet med stillingen, slike endringer vil komme som følge av inngåtte avtaler og planlagt aktivitetsnivå. 5. Varighet og oppsigeise Denne avtalen skal gjelde i fem år fra løpet av det femte året skal avtalen evalueres i forhold til de mål og intensjoner sorn er uttrykt. Avtalen kan da enten forlenges, reforhandles med tanke på nye løsninger eller den kan opphøre. 6. Tvister Eventuelle tvister mellorn partene søkes løst i minnelighet. Dersom dette ikke er mulig, kan tvisten bringes inn for ordinære domstoler. 7. Underskrift Denne avtalen er underskrevet i fire eksemplarer, hvorav hver av partene beholder ett eksemplar hver. 2 t'}y.2009, Malvik, Selbu, Trondheim rådmann Malvik kommune VÄJ rådmann Selbu kommune??. - adm. direktør Museene i Sør-Trøndelag AS 2

13 SØR-TRØNDELAG (-.J HISTORIELAG I, Opprop for flere regionskonservatorer i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Historielag (STH) representerer 38 lokal1ag og ca medlemmer. Våre medlemmer utgjør gjennom sin frivillige innsats en svært viktig ressurs for kulturminnevernet i Sør-Trøndelag. Med et stadig voksende ansvarsområde og en klar bevissthet om viktigheten av den kulturarven de forvalter, har STHs medlemmer uttrykt et sterkt ønske om og behov for faglig veiledning og oppfølging. Med utgangspunkt i den allerede eksisterende regionskonservatorstillingen for Malvik og Selbu, ønsker derfor STH å ta til orde for at det opprettes tilsvarende konservatorstillinger for regionene Gauldal, Orkdal, Trondheim og Fosen. Stillingene bør legges inn under paraplyen av Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST). Slik vil konservatorene fungere som et fast bindeledd mellom MiST og det mangfoldige kulturminnevernarbeidet som gjøres på lokalt plan. Opprette1sen av slike regionskonservatorstillinger vil dermed være i tråd med museumsreformens hovedpremisser: lokal forankring, regional konsolidering og nasjonai nettverksbygging. Videre vil det bygge opp under MiSTs målsetninger om å tilstrebe god tilgjengelighet til museenes kompetanse og å arbeide for å styrke det lokale engasjement for kunst, kulturhistorie og kulturvern. Samtidig vil stillingene sørge for at kommunene i regionene får maksimalt utbytte av det frivillige kulturminnevernet i sitt område, en forutsetning for å sikre og formidle den enorme ressursen den lokale kulturarven utgjør blant annet som identitetsmarkør. Vår k.ulturminnearv er like sant som den er viktig. Gjennom et tett samarbeid mellom lokale resurser og den tunge museale kompetansen MiST representerer, mener STH kulturarven i Sør-Trøndelag vil ha de beste forutsetninger for å bli formidlet i nåtida og bevart for ettertida. Postadresse: Sor-Trøndelag historielag, postboks 4185 Valentinlyst, 7450 Trondheim

14 Sagt om regionskonservatorstillingen i Selbu og Malvik Et hovedformål med regionskonservatorstillingen er å være initiativtaker og rådgiver for kommunen, lag og foreninger innen museumsfaglige sporsmål og forvaltning av kulturminner samt være en viktig kontaktformidler overfor faginstanser på hoyere nivå som fylkeskonservator, universitet og riksantikvaren. [...] Her i Malvik har regionskonservator Birgitta Oden blant annet vært en drivkraft ved opprettelsen av Johan Nygaardsvold-museet. Jom«Halgunset, leder Malvik historielag Det er en viktig del av jobben å fungere som en god kulturformidler og spre informasjon om lokale kulturhistoriske emner og utvide publikums muligheter til gode museumsopplevelser og spennende utstillinger som igjen forer til utvidet innsikt, interesse og forståelse. Det er viktig å skape nysgjerrighet, gode holdninger og bygge opp kunnskap og kompetanse innenfor de ftre museumsfaglige områdene: Forskning, Fornying, Formidling og Forvaltning. En viktig målsetting er å mobilisere frivillige og bygge opp museumsfaglig kompetanse i samarbeid med lokalsamfunnet håndverkere, guider, lag og organisasjoner.[...]stillingen innebærer samarbeid med en bred kontaktflate og det er en fantastisk gjeng med frivillige som tar ansvar for kukurhistorien i Malvik og Selbu. Det er en fryd og glede og samarbeide med disse. Brigitta Odt;n, regionskonsen,ator for Malpik og Sellm Tydal kommune var sammen med Malvik og Selbu kommune om ei felles stilling som regionkonservator i 7 år fra 1999 til Da gikk Tydal kommune ut av ordningen [.. ] 'Ybrdi kommunen kunne administrerei slik ordniggselv med egne ansatte."[...] De siste 5 åra har arbeidet så å si ligget nede. BLa. er Tydal bygdemuseum blitt drevet om somrene ved hjelp av skoleungdom og andre uten faglige kunnskaper og kvalifikasjoncr. [...] Tydal kommune skal nå lage en ny kulturplan. Arbeidsutvalget har bedt om innspill og eventuell hjelp fra de lokale medlemmene Historielaget og andre ressurspersoner. Problemet der er at vi mangler en fagutdannet person med overordnet ansvar. [...] Jeg vil gi en uforbeholden anbefaling om at det opprettes flere regionkonservatorstillinger i Sor-Trondelag. Odd Svelmoe, leder Selbil ogrieydal Historielag.

15 Underskriftsliste til opprop om flere regionkonservatorer i Sør-Trøndelag, årsmøtet i Sør-Trøndelag Historielag på Frøya cylm,ct/t. VÀc c-"ltvinå,z, 9 it L-~ " 1-11 je4-/e r4v 0,4,1,44,1\ 14/10411a" Af 5/-6/2-/ Att{,iL (a-7 e..---) v2(el- gejb,ws 41;.s (11 14 zec,q) t 4, 5-em 47Y; Luw( A -k4 ik-v1,let, 1V) f-rt(prkk-u3te'vxe_;.c.-c ( '1(g,:2 t e a> /. 6"7

16 TYDAL KOMMUNE Arkiv: B07 Arkivsaksnr: 2011/721-1 Saksbehandler: Merle Svare Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 24/ Forslag til utviklingsplan Tydal barne- og ungdomsskole med virksomhetsplan for 2011/2012 Vedlegg: Utviklingsplan Virksomhetsplan for 2011/2012 Saksopplysninger Skolen rullerer årlig sin utviklingsplan som inneholder årlige tiltak med utgangspunkt i de langsiktige utviklingsmålene. Første del av planen, sånn som den foreligger nå, beskriver skolens utviklingsmål og felles tiltak. De felles utviklingsmålene vil danne grunnlag for hovedtrinnenes virksomhetsplan med konkrete tiltak for hvert skoleår. Se vedlegg. Vurdering Skolen har dette skoleåret gjennomført tiltak på en del sentrale satsningsområder samtidig som vi har hatt våre lokale satsningsområder (jf. vurdering og status i utviklingsplanen). Vi har nå gjennomført arbeidet med å utvikle et system for elevvurdering der elevsamtalen og kontaktmøter med foresatte har vært fokusområder for utviklingsarbeidet innenfor kommunens CAF-prosjekt. I kommunens rapport fra CAF egenvurdering 2011 går det fram at skolen scorer dårligere på de fleste områder enn i rapporten fra Rådmannen har derfor i samarbeid med skolens plangruppe bedt formannskapet gjøre vedtak på et større utviklingsprosjekt med utgangspunkt i resultatene fra CAF-rapporten. Hensikten er å sikre en positiv utvikling ved skolens organisering og systemer for oppfølging for å utvikle best mulig tjenester i framtida. Kommunen engasjerer ekstern bistand for å sikre en best mulig gjennomføring av prosjektet som ennå ikke er kommet i gang. Vedlagte virksomhetsplan for 2011/2012 er derfor ikke helt fullstendig i og med at dette nye utviklingsprosjektet ikke er innarbeidet.

17 Rådmannens innstilling Utviklingsplanen for Tydal barne- og ungdomsskole for perioden og virksomhetsplan med tiltak for 2011/2012 anbefales vedtatt. Virksomhetsplanen med nye tiltak legges fram for HOK når plan for det nye utviklingsprosjektet er endelig avklart.

18 UTVIKLINGSPLAN VIRKSOMHETSPLANEN MED TILTAK FOR 2011/2012 TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE VISJON: Vår skole skal være en aktiv del av lokalsamfunnet der elevene går ut av skolen med håp for framtida og tro på seg selv. Elevene i 3. klasse i ferd med å eksperimentere med fallskjermbygging

19 INNHOLD: SIDE: VURDERING OG STATUS 2 PLATTFORM FOR UTVIKLINGSARBEIDET 4 STRATEGISK PLAN FOR SKOLENS HANDLINGSPLAN MED DELMÅL OG TILTAK FOR 2011/ VIRKSOMHETSPLAN MED TILTAK FOR 2011/ VURDERING OG STATUS Generelt vil årsmeldinga for skolen gi et godt bilde av status for ressursbruk og hvilke tiltak skolen har gjennomført i året som gikk. Årsmeldinga gir derimot ikke et utfyllende bilde av status for utviklingsarbeidet og i hvor stor grad vi har lykkes med å nå de mål planen angir. Dette avsnittet gir derfor en kortfattet statusrapport for utviklingsarbeidet ved skolen. Hovedmål: A. God faglig og sosial utvikling hos elevene. B. God faglig utvikling hos personalet C. Lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring Bakgrunn Skolen har gjennom de tre siste årene vektlagt å gjøre ferdig lokale læreplaner med utgangspunkt i Kunnskapsløftet i alle fag. Samtidig har vi arbeidet med å forbedre vurderingspraksis der både foreldre- og elevsamtalen, underveisvurdering i fag og elevenes egenvurdering har vært viktige elementer for å skape en helhetlig vurderingspraksis ved skolen. Utdanningsdirektoratet har initiert flere utviklingsprosjekt knyttet til vurdering i skolen, men skolen i Tydal har ikke deltatt på noe eget prosjekt. Vi har valgt å skolere både ledelse og lærere ved å leie inn eksterne kursholdere ved behov. I tillegg har kommunen det siste året startet opp et utviklingsprosjekt der skolen har valgt elevsamtalen som fokusområde. For å få trykk på utviklingsarbeidet er det viktig for skolen ikke å ha for mange satsingsområder. A. God faglig og sosial utvikling hos elevene. Gjennom å forbedre vurderingspraksis er målet økt bevissthet både blant elever og lærere om hva som skal til for å skape økt læringsutbytte. Resultater fra elevundersøkelsen viser at norske lærere generelt er for dårlige til å fortelle elevene hva de skal gjøre for å bli bedre i faget. Lærerne ved skolen i Tydal er sikkert ikke dårligere enn snittet, men vi ser at gjennom å etablere felles holdninger og system for vurderingspraksis, kan vi bli enda bedre. Høsten 2010 hadde Roald Jensen fra Høgskolen i Østfold en gjennomgang av hvordan det er mulig å utarbeide læreplaner med konkrete kjennetegn på måloppnåelse i ulike fag på de ulike årstrinn. Han oppfordret til å lage systemer for vurdering som var enkle men tydelige. Detaljerte vurderingsopplegg vil aldri kunne fange inn de ulike 2

20 elevenes ståsted. Læreren må alltid bruke sitt faglige skjønn og kjennskap til eleven for å kunne gi læringsfremmende vurdering. B. God faglig utvikling hos personalet De siste årene har svært få lærere tatt kompetansegivende videreutdanning. De fleste har deltatt på enkeltstående kurs i ulike fag og tema. Skolen har gjennom flere år forsøkt å rekruttere lærere med fordypning (årsstudium) i basisfag (norsk, matematikk og engelsk) uten å lykkes med å tilsette lærere med disse fagene. Vi har likevel tilsatt flere yngre lærere som ut fra den utdanninga de har, gjør en strålende jobb med elevene. Det er likevel bekymringsfullt at vi om et par år står nesten uten kompetanse tilsvarende årsstudium i de tidligere nevnte basisfag. I forskrift til opplæringsloven kapittel 14 står det: Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: - Almennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande ha minst 60 studiepoeng (årsstudium) relevant utdanning for tilsetjingsfaget. For andre fag enn basisfaga er kravet at tilsatt lærer skal ha 30 studiepoeng relevant utdanning. I praksis betyr dette at hvis skolen tilsetter lærer til å undervise på ungdomstrinnet uten relevant fordypning, bryter Tydal kommune med kravene i forskrift til opplæringsloven. I en liten kommune som Tydal vil det alltid være ei utfordring å skaffe nødvendig kompetanse på ulike områder. Det er derfor viktig for Tydal å utvikle en strategi for rekruttering av lærere med nødvendig kompetanse i årene framover. På samme tid bør kommunen også legge til rette for at lærere som ønsker videreutdanning i basisfag får rammevilkår som gjør det mulig for dem å gjennomføre dette. Skolen deltar i kommunens utviklingsprosjekt CAF og har skoleåret 2010/2011 hatt foreldresamtalen som fokusområde for utviklingsarbeidet. Skolen vil videreføre dette arbeidet ved å ha fokus på foreldresamtalen neste skoleår. Målet for dette arbeidet er å utvikle en felles kultur og et helhetlig opplegg for alle klasser i forhold til gjennomføring av disse samtalene. Det er utarbeidet en egen plan for dette arbeidet som kommer som vedlegg til utviklingsplanen. C. Lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring Skolen har gjennom flere år arbeidet innenfor entreprenørskap og elevbedrift gjennom ulike tiltak. Mange av de tiltakene som ble satt i gang da entreprenørskap var et av de sentrale satsingsområdene i utviklingsplanen, er nå blitt en del av daglig drift. Samarbeid med aktører i lokalsamfunnet vil likevel være en viktig læringsarena for elevene våre. Elevene på småtrinnet fikk derfor anledning til å delta på et todagers opplegg på Inn på tunet i regi av Ingunn og Lars Græsli. Dette er et bunnsolid opplæringstilbud med lokal tilknytning som skolen vil benytte seg av også videre framover. Entreprenørskap vil ikke være et eget satsingsområde i revidering av planen. Det er ikke alltid lett å måle faglig framgang hos elevene. Det er etter hvert utviklet en del verktøy for å kunne fastslå elevenes faglige standard og hvordan det sosiale læringsmiljøet er. En utfordring for oss er å ta i bruk denne kunnskapen på en mer systematisk måte gjennom refleksjon og deretter utvikle gode undervisningsmetoder for å øke elevenes læringsutbytte. Faglig fokus er et tema nasjonalt og internasjonalt, men vi ønsker fortsatt å legge vekt på at det foruten et godt faglig læringsmiljø, skal være et godt sosialt miljø ved skolen vår. 3

21 En statusgjennomgang gir oss grunn til å tro at vi har hevet kvaliteten på opplæringsarbeidet i enkelte fag og utviklet en mer hensiktsmessig organisering av undervisninga. Dersom elevene i Tydal skal få et minst like godt utgangspunkt for å mestre framtidas utfordringer som barn og unge ellers i storsamfunnet, må vi stadig se framover og ha tro på at vi skal greie å videreutvikle opplæringstilbudet ved skolen. PLATTFORM FOR UTVIKLINGSARBEIDET Vår pedagogiske plattform sammenfatter noen kriterier for hva personalet ved skolen anser som grunnleggende for en god skole. Dette er holdninger og mål for virksomheten som hele personalet deler. Det langsiktige utviklingsarbeidet skal basere seg på disse felles holdningene. Elevene: 1. Et godt læringsmiljø kjennetegnes ved at elevene er trygge på seg selv og omgivelsene arbeidsro og gode samværsformer klare faglige og sosiale krav et arbeidsmiljø som legger til rette for gode og varierte arbeidsformer tilpasset opplæring elevmedvirkning et godt skole-hjem samarbeid 2. God læring kjennetegnes ved at elevene kjenner fagmålene at elevene har tro på egne evner at elevene er i stand til å vurdere egne ferdigheter at elevene tar i bruk ulike strategier for læring at elevene er i stand til å glede seg over suksess at elevene er i stand til å skifte målsetting når det er nødvendig 3. Motiverte elever opplever vi når elevene ønsker å lære mest mulig når elevene er målrettet i læringsarbeidet når elevene tar initiativ og ansvar for egen læring når elevene viser at de er engasjerte og kreative når elevene er opptatt av at de selv og andre skal ha et godt arbeidsmiljø når elevene viser glede under læringsarbeidet Fag og undervisningssituasjonen: 1. God undervisning kjennetegnes ved tydelige og strukturerte lærere engasjerte lærere med trygg faglig basis helhet og sammenheng i faget variasjon i arbeidsmåter og metoder tydelig progresjon i redskapsfagene temabasert undervisning i fag der dette er naturlig 2. Gode lærere er opptatt av 4

22 å se den enkelte elev å kunne støtte og oppmuntre elevene til å utnytte sin kapasitet å skaffe seg best mulig faglig kompetanse å ha innsikt i ulike læringsstrategier å legge til rette for varierte arbeidsmåter å ha god vurderings- og veiledningskompetanse 3. En god organisering av undervisningsarbeidet er å utnytte de rammevilkår skolen har slik at undervisningssituasjonen for elevene blir best mulig å ha tydelig struktur på arbeidsdagen slik at den er forutsigbar for elevene å tilpasse organisering ut fra lærestoff og sammensetningen av elevgruppa faste lærerteam rundt ei elevgruppe tett lærersamarbeid på hovedtrinn STRATEGISK PLAN FOR Strategisk plan angir de langsiktige mål som vil være grunnleggende for de ulike tiltak i utviklingsarbeidet de neste tre årene. Tiltak i strategiplanen kan videreføres over flere år. Hovedmål: A. I samarbeid med heimen arbeider vi mot et best mulig faglig og sosialt læringsutbytte for elevene B. Skolen legger til rette for nødvendig etter- og videreutdanning for å sikre kvaliteten på opplæringa C. Skolen tar i bruk lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring SKOLENS HANDLINGSPLAN MED DELMÅL OG TILTAK FOR 2011/2014 Dette avsnittet angir organisering og langsiktige tiltak vi vil arbeide med i planperioden 2011/2014: A. I samarbeid med heimen arbeider vi mot et best mulig faglig og sosialt læringsutbytte for elevene Alle hovedtrinn organiserer undervisninga slik at den gir elevene best mulig forutsetning for faglig og sosial utvikling: Alle trinn prøver ut aldersblanding for å sette sammen hensiktsmessige læringsgrupper. Bruk av aldersblandede læringsgrupper er et tiltak for å ivareta trivsel og god tilpassa opplæring. Hvert trinn inndeler elevgruppa i basisgrupper (klasser) med hver sin kontaktlærer. Læringsgruppene organiseres slik at de gir best mulig læringsutbytte for den enkelte elev. 5

23 Alle lærere har ansvar for å bidra til at den samla ressursen på trinnet blir utnyttet slik at vi er i stand til å gi best mulig opplæring til alle elever. Skolen har et gjennomgående system for elevvurdering som et ledd i å skape et godt læringsutbytte for alle elevene (se vedlegg): Det skal utarbeides gode lokale læreplaner med utgangspunkt i Kunnskapsløftet. Fagplanene skal inneholde tydelige fagmål som elevene skal kjenne og bli vurdert opp mot. Arbeidsplanene tar utgangspunkt i fagplanene, men bryter ned læringsmålene til konkrete og tydelige ferdighetsmål som elevene forstår. En helhetlig elevvurdering inkluderer elevsamtaler, foreldresamtaler, arbeidsplaner og direkte tilbakemeldinger til elevene basert på konkrete læringsmål. Vi skal sette elevene i stand til å ta tak (være aktive) i sitt eget læringsarbeid. Kartlegging og vurderingsrutiner skal videreutvikles og sikre god innsikt i elevenes faglige ståsted. Registrerte avvik fra fastsatte mål justeres fortløpende. Alle skal gjennomføre lokale og nasjonale prøver i henhold til skolens plan for kvalitetssikring. Alle tar ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø som er en forutsetning for faglig og sosial utvikling: Alle hovedtrinn skal gjennomføre opplegg for å ivareta arbeidet med sosiale ferdigheter. Personalet skal utvikle en felles holdning til grensesetting, holdninger til atferd og konfliktløsing både inne på undervisningsarealene og i uteaktiviteter. Resultatene fra elevundersøkelsen skal analyseres og ved avvik settes det inn nødvendige tiltak. Skolen skal gjennomføre et fellesprosjekt i løpet av skoleåret på tvers av aldersklassene for å styrke fellesskapet/vi-skolen. B. Skolen legger til rette for nødvendig etter- og videreutdanning for å sikre kvaliteten på opplæringa Skolen er en lærende organisasjon der personalet opplever faglig utvikling og mestring: Skolen skal legge til rette for faglig utvikling hos personalet i tråd med intensjonene i kompetanseløftet gjennom tiltak skissert i skolens egen kompetanseutviklingsplan. Satsing på enkeltfag vil framgå av denne planen. Satsingen på digital kompetanse skal ivaretas gjennom å videreutvikle bruken av Skolenett som felles plattform både administrativt og i undervisningsarbeidet. Det må sikres god tilgang på datautstyr og skolering i bruk av Skolenett, bruk av internett og digitale læremidler. Skolen setter av ressurser slik at lærerne kan utvikle gode rutiner for kartlegging, vurdering og til å kunne sette inn relevante tiltak i forhold til de vurderingene de gjør. Videreføring av systematisk arbeid med elevsamtalen og et felles system for foreldresamtalen er en del av dette arbeidet. Et system for prøver og kartlegging og oppfølging av dette, skal inn i et kvalitetssikringssystem (årshjul). Skolen deltar i prosjektet Ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid for bedre å kunne vurdere kvaliteten på arbeidet innenfor utvalgte satsingsområder. 6

24 C. Skolen tar i bruk lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring Nærmiljøet er skolens samarbeidspartner for å gi elevene et bredere faglig tilbud: Entreprenørskap og uteskole skal fortsatt være viktige tiltak i læringsarbeidet. Elevene skal få anledning til å lære gjennom praktisk aktivitet i samarbeid med andre. Vi skal fortsatt legge til rette for at elever kan ha arbeidsutplassering slik at de skaffer seg erfaring fra yrkeslivet. Skolen skal arbeide for å etablere gode samarbeidsrutiner mellom barnehage, de ulike hovedtrinn i grunnskolen og videregående skole for å sikre sammenheng og helhet i oppvekst- og utdanningsløpet. VIRKSOMHETSPLAN MED TILTAK FOR 2011/2012 Se eget dokument på Skolenett. 7

25 Vedtatt virksomhetsplan for 2011/2012 Fokusområde 1: Vurdering for læring Delmål/standard Beste praksis Småtrinn Mellomtrinn Ungdomstrinn Ansvarlig Eleven medvirker i vurderingsprosessen Elevene kjenner *læringsmålene og er med i utformingen av sine mål Elevene kjenner vurderingsgrunnlaget og vurderingskriteriene Elevene vet hva de skal gjøre for å nå målene Bli mer tydelig på å tydeliggjøre mål for undervisningsøkta (oppstart og avslutning) Læringsmålene står på ukeplanen muntlige og skriftlige tilpasninger til hver enkelt elev Bli mer tydelig på å tydeliggjøre mål for undervisningsøkta (oppstart og avslutning) Læringsmål og vurderingskriterier blir presentert og diskutert Bli mer tydelig på å tydeliggjøre mål for undervisningsøkta (oppstart og avslutning) Læringsmålene står på ukeplanen muntlige og skriftlige tilpasninger til hver enkelt elev Muntlig informasjon om kriteriene Tilbakemelding og veiledning underveis Kontaktlærer Faglærer Vurdering av grunnleggende ferdigheter utvikler elevens helhetlige kompetanse i fag Lærerne veileder elevene i hvordan de kan arbeide med grunnleggende ferdigheter i alle fag *Grunnleggende ferdigheter inngår i vurdering i fag Fokus på studieteknikk i alle fag Fokus på studieteknikk i alle fag: - Lesing i fht bibliotek - Leseforståelse av ulike tekster - Begrepstrening Fokus på studieteknikk i alle fag Synliggjøre de grunnleggende ferdigheter på alle planer (år-, tema- og ukeplaner) Lærer Biblioteksjef Vurdering skal gi grunnlag for tilpasset opplæring Læreren gir elevene faglig, spesifikk og læringsfremmende vurdering Lærerne prøver ut ulike måter å gi underveisvurdering på Bli flinkere til å veilede og spisse tilbakemeldingene Sette av tid til individuell og konkret og realistisk underveisvurdering Flere underveistester og individuell oppfølging: - Uketester - Kartleggings-prøver - Muntlig underveisvurdering Ønsker ikke tiltak på dette nå Faglærer

26 Fokusområde 2: Skolen er en åpen og lærende organisasjon Delmål/standard Beste praksis Småtrinn Mellomtrinn Ungdomstrinn Ansvarlig Det er gode rutiner i kommunikasjonen mellom skole og heim, lærerne imellom og mellom lærere og elever Ønsker ikke tiltak på dette nå Bruke trinn og klassetid på erfaringsutveksling Ønsker ikke tiltak på dette nå Skolen har felles maler for invitasjon, innhold og gjennomføring av elev- og foreldresamtaler Ledelsen følger opp og påser at felles rutiner gjennomføres Lærerne bruker samarbeidstid på erfaringsutveksling og deling av god praksis Lærere på trinn og trinnleder Skolen bruker resultatene fra brukerundersøkelser, nasjonale prøver og kartleggingsprøver i utviklingsarbeidet Det er faste rutiner for drøfting av resultatene og evt. tiltak som skal settes inn Når vi har drøftet resultater på tvers, vil trinnet følge opp resultatene for sine elever Utarbeide et årshjul for utviklingsarbeid (inkludert oppfølging av kartlegging og prøver) Utarbeide et årshjul for utviklingsarbeid (inkludert oppfølging av kartlegging og prøver) Utarbeide et årshjul for utviklingsarbeid (inkludert oppfølging av kartlegging og prøver) Lærere på trinn Adm. v/rektor Og plangruppa

27 TYDAL KOMMUNE Arkiv: B15 Arkivsaksnr: 2011/723-1 Saksbehandler: Merle Svare Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 25/ Fag- og timefordeling barnetrinnet f.o.m skoleåret 2011/2012 Vedlegg: Forslag til fag- og timefordeling barnetrinn fom Saksopplysninger De siste årene har undervisningstimetallet på barnetrinnet blitt utvidet (jf. arkivsaknr. 2009/ som var siste sak om dette til behandling i HOK våren 2010). Skolen har etter hvert fordelt timene på 3. og 4. årstrinn over 5 ukedager i stedet for 4 dager slik det var tidligere. 1. årstrinn har imidlertid hittil hatt fridag på onsdager, mens 2. årstrinn har hatt undervisningsfri annen hver onsdag. Det er nå utarbeidet et forslag til ny fag- og timefordeling på barnetrinnet fra og med skoleåret 2011/2012. Se vedlegg. Vurdering Skolen ønsker nå å omfordele timene slik at elevene på småtrinnet ikke skal ha fullt så lange undervisningsdager som de har hatt tidligere. Det er i hovedsak to årsaker til at skolen ønsker en endring. Erfaringer viser at undervisninga på slutten av dagen ofte ikke er så effektiv for de yngste elevene og at de har mer utbytte av å velge leksehjelp, kulturskoletilbud eller rett og slett leketime som avslutning på skoledagen. I tillegg vet vi at det begynner 3 elever på 1. årstrinn skoleåret 2011/2012. På 2. årstrinn er det 7 elever. Elevgruppene er nå så små at det ikke er pedagogisk og trivselsmessig forsvarlig å opprettholde egne tilbud for hvert årstrinn. Skolen ønsker derfor å harmonisere skoledagen for 1. og 2. årstrinn f.o.m skoleåret 2011/2012 som også vil utgjøre en gruppe med felles kontaktlærer.

28 Foresatte i Tydal vil måtte innstille seg på at elevgruppene vil få ulik sammensetning fra år til år etter hva slags elevtall som begynner på 1. årstrinn. Skoleåret 2012/2013 er det en prognose på oppstart med 4 elever, og da vil skolen evt. måtte vurdere en annen sammensetning av gruppene enn det den praktiserer dette skoleåret. Rådmannens innstilling Forslag til ny fag- og timefordeling på barnetrinnet vedtas.

29 Fag og timefordeling barnetrinn fom kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl Sum små Sum m. Total Sum s. Sum m. Sum RLE 1 1 1,5 1, Norsk 6,5 6, Matematikk 3,5 3,5 3,5 3,5 3, Naturfag ,5 1,5 1, Engelsk 0,5 0,5 1,5 1, Samfunnsfag Kunst og håndverk 1 1 1,5 1,5 2,5 2,5 2, Musikk 0,5 0, ,5 1,5 1, Mat og helse 1,5 1, Kroppsøving 1,5 1, Fleksibel time 38 Fysisk aktivitet 1,5 0,5 0, Sum uketimer 16,5 16, ,5 22,5 22, Sum uketimer 2010/ ,875 16,71 18,83 18,83 22,5 22,5 22,5 Leksehjelp

30 Årstimer

31 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2011/484-2 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 26/ HALVÅRSRAPPORT UTVALG FOR HELSE, OPPVEKST OG KULTURS ANSVARSOMRÅDER Vedlegg: Halvårsrapport 2011 Tydal kommune HALVÅRSRAPPORT UTVALG FOR HELSE, OPPVEKST OG KULTURS ANSVARSOMRÅDER Saksopplysninger I følge økonomireglementet skal det utarbeides en halvårsrapport som legges fram for utvalgene/formannskapet og kommunestyret. I rapporten skal det kommenteres avvik i forhold til normal drift. Det skal framgå hvilke problemer som eksisterer og hvordan disse foreslås løst. Det skal legges inn eget avsnitt som gjelder oppfølging av vedtak i årsbudsjettet for Utvalg for helse oppvekst og kultur skal uttale seg om ansvar 1 NAV og økonomisk sosialhjelp, ansvar 2 oppvekst, ansvar 3 helse og omsorg og ansvar 4 kulturdelen. Rådmannens innstilling Halvårsrapporten 2011 godkjennes som framlagt.

32 TYDAL KOMMUNE Notat Til: Fra: Heidi Selboe Welve, Mette Vaarheim Aftret, Bjørn Roar Lien, Anne Grete Ekker, Merle Svare, Anne Kathrine Sæther, Ragnhild Wesche Kvål, Knut Selboe, Fred Kåre Fremo, Gunnar Kvarme Marthe Rønning Græsli Sak nr: Dato: 2011/ Halvårsrapport 2011 Tydal kommune I følge økonomireglementet og kommunestyrets vedtak i sak 35/99, skal det legges fram en halvårsrapport om mål og økonomisk utvikling for utvalgene, formannskap og kommunestyret. I rapporten skal det legges vekt på å kommentere avvik i forhold til budsjett og det vi kan kalle normal drift. Det skal legges inn et eget avsnitt som gjelder oppfølging av vedtak i årsbudsjettet for Her skal gjennomføring av alle vedtatte tiltak for 2011 gjennomgås. Eventuelle avvik, endrede forutsetninger osv skal kommenteres særskilt. Til kommunestyret skal rapporten spesifiseres pr. ansvarsområde. Rapporten skal inneholde oversikter over inntekter og utgifter. Regnskapstallene pr og egen mal for hvert ansvarsområde hvor tallene blir lagt inn er lagret på s:/felles/felles/sentrala/halvårsrapport 2011/navn på tjenesteleder. Vi behandler statusrapportene i utvalg i uke 33/34 og i kommunestyret den Utvalgene behandler de delene som gjelder dem. Frist for innlevering av halvårsrapporter settes til: Mandag 8. august Bidragene skrives inn og lagres i malene. NB! Regnskapstallene sendes i internposten. Ta kontakt ved spørsmål, eller dersom noe er uklart. Marthe

33 , saksnr. 2011/484-1 Kopi til: Gunnbjørn Berggård Side 2 av 2

34 HALVÅRSRAPPORT 2011 ANSVARSOMRÅDE 1-SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESFUNKSJONER Regnskap Buds(end) Budsjett % forbr Ansvar: 1301 NAV 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 1301 NAV Ansvar: 1302 Økonomisk sosialhjelp 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Finansinntekter Finansutgifter Sum ansvar: 1302 Økonomisk sosialhjelp KOMMENTARER DRIFT 1301 NAV drift Ingen kommentar da oppgjør (fordeling Stat og kommune) foregår ved årsskiftet Økonomisk sosialhjelp (økonomisk sosialhjelp, sosiale utlån og kvalifiseringsprogram). Utgifter/ hittil forbruk av økonomisk sosialhjelp ligger innenfor budsjettrammene, ingen forventninger om behov for ekstra bevilgning pr dags dato. Dersom det skulle dukke opp uventede behov finnes det midler innenfor ansvarsområdet Holder på med sak om avskrivninger på gamle sosiale utlån da det ikke er noen bevegelser i forhold til innbetalinger. NAV Tydal har vært og er svært restriktiv i forhold til å benytte sosiale lån som ytelsesform de siste to år. Utgifter til kvalifiseringsprogram ligger godt under budsjett dette har sammenheng med at antall personer på kvalifiseringsprogram er redusert fra 3 til 1 ved utgang juni(overgang til annen ytelse). Avventer behov for en ny deltaker, avklart i månedsskiftet august/ september.

35 ANSVARSOMRÅDE 2 OPPVEKST Regnskap Buds(end) Budsjett % forbr Ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplæring 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplæ Ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Ansvar: 2102 Kulturskole 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 2102 Kulturskole Ansvar: 2110 Skolefritidsordning 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 2110 Skolefritidsordning Ansvar: 2201 Barnehage 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 2201 Barnehage KOMMENTARER DRIFT Ansvar 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplæring En av elevene som kommunen får tilskudd til sluttet i februar etter å ha gjennomført de 300 timene som eleven har rett og plikt til å gjennomføre. En annen elev har sluttet etter avtale før gjennomføring av 300 timer, og har rett men ingen plikt til å gjennomføre opplæringa. Kommunen får uansett tilskudd til opplæring for begge elevene over en 5-årsperiode. Innsparing av lønnsmidler gir et overskudd. Ansvar 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Driftsinntektene er periodiske, særlig når det gjelder refusjoner fra andre kommuner og statstilskudd. Regnskapstallene vil sannsynligvis vise et overskudd ved avslutning av regnskapsåret og kan gi behov for budsjettjustering. Driftsutgiftene viser et forbruk innenfor rammene av budsjettet. Posten kjøp av tjenester fra andre kommuner er forventet å vise et overforbruk ved avslutning av regnskapsåret og kan gi behov for budsjettjustering. I forhold til 2010, er det redusert med 1,4 stilling i løpet av første halvår 2011( jfr.budsjett 2011).

36 Ansvar 2102 Kulturskole Både driftsinntekter og driftsutgifter er innenfor rammene av budsjettet. Ansvar 2110 Skolefritidsordning Både driftsinntekter og driftsutgifter er innenfor rammene av budsjettet Barnehage Driftsinntektene er noe høyere enn budsjettert på grunn av refusjon fra andre kommuner som ble overført fra Barnetallet er høyere enn forventet fra høsten 2011, og det er derfor behov for å øke pedagogressursen på småbarnsavdelingen. Ellers er det totale forbruket på området i henhold til budsjettet for første halvår KOMMENTARER INVESTERING Ansvarsområdene har ingen investeringer. ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG Regnskap Buds(end) Budsjett % forbr Ansvar: 3101 Administrasjon HSO 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3101 Administrasjon HSO Ansvar: 3111 Barnevern 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 3111 Barnevern Ansvar: 3112 Økonomisk sosialhjelp - utgått, skal ikke bru 50 Finansinntekter Sum ansvar: 3112 Økonomisk sosialhjelp - utgått, skal ikk Ansvar: 3120 Helsestasjon 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3120 Helsestasjon

37 Ansvar: 3121 Jordmortjeneste 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3121 Jordmortjeneste Ansvar: 3122 Legetjeneste 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3122 Legetjeneste Ansvar: 3123 Psykisk helsearbeid 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3123 Psykisk helsearbeid Ansvar: 3124 Ambulansetjeneste 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3124 Ambulansetjeneste Ansvar: 3131 Omsorgstjenesten 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3131 Omsorgstjenesten Ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste Ansvar: 3134 Kjøkken 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 3134 Kjøkken KOMMENTARER DRIFT 3101 Administrasjon Innen driften av dette området er det underforbruk foreløpig. Dette skyldes at årets tilskudd til Frivillighetssentralen i Tydal ennå ikke er overført Barnevern Her er det foreløpig underforbruk, men dette skyldes at fakturering av utgifter skjer etterskuddsvis Helsestasjon Det er ikke økonomiske avvik.

38 3121 Jordmortjeneste Her kjøper Tydal tjenester fra Selbu kommune, 10% stilling jordmor. Pr var det ikke fakturert her ennå Legetjeneste. Her er det et underforbruk som bl.a. skyldes at utgifter til legevakt ikke har blitt fakturert ennå. I tillegg ser inntektene ut til å bli noe større enn budsjettert Psykisk helsearbeid. Det er ikke økonomiske avvik. De ubenyttede midlene gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse brukes i henhold til vedtatt plan Ambulansetjeneste Det er ikke økonomiske avvik Rehabiliteringstjeneste Det er ikke avvik i driftsutgiftene, men fordi fastlønnstilskuddet kommer etterskuddsvis er det foreløpig avvik med hensyn til inntekt Omsorgstjenesten Svikt i inntekter på grunn av fortsatt lavt pasientbelegg ved sykehjemmet og redusert brukerbetaling. Derfor også underforbruk på medisiner og forbruksvarer. Ellers ingen store avvik Lønnsposter må sees i sammenheng. Det ser ut som et overforbruk på ekstrahjelp. Dette er div opplæringstiltak, avspasering og bankfri(ønsketurnus), Hjemmevakt (spl) for de med deltid og bruk av oppmøter fra vakante og ubesatte stillinger. Det er betydelig redusert bruk av overtid. Det ser også ut som et overforbruk på forskjøvet arbeidstid. Dette er et billigere alternativ enn ekstra vakt og overtid og vurderes derfor som den mest hensiktsmessige løsningen ressursmessig i mange tilfeller. Har mottatt diverse tilskudd for kjøp av medisinsk utstyr og for kompetanseløftet 3134 Kjøkken Driftsutgifter ingen vesentlige avvik, men kjøkkenet merker også på sine utgiftsposter at pasientbelegget er redusert. KOMMENTARER INVESTERING Det er ingen investeringer innenfor ansvarsområde 3 helse, sosial og omsorg i budsjettåret OPPFØLGING AV VEDTAK ÅRSBUDSJETT Rehabiliteringstjeneste

39 Driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeut ble økt fra 20 % til 40 % fra Omsorgstjenesten Det har hittil i år vært holdt over et årsverk vakant jfr. vedtak årsbudsjett på ansvar Ansvar 3131 omsorg driver fortsatt vaskeriet ved sykehjemmet. I årsbudsjettet ble det vedtatt at dette skulle overføres til Teknisk/ renhold. Det ble i samarbeidsmøte 1 tertial 2011 vurdert at dette ikke er aktuelt slik som vedtatt i desember 2010 på grunn av praktiske årsaker og bemanningsstruktur pr i renholdsstaben. Lønnsmidler vil derfor bli tilbakeført t til omsorgstjenesten i sin helhet for ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR Regnskap Buds(end) Budsjett % forbr Ansvar: 4120 Ungdom 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 4120 Ungdom Ansvar: 4121 Ungdomsklubb 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 4121 Ungdomsklubb Ansvar: 4130 Skole- og folkebibliotek 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 4130 Skole- og folkebibliotek Ansvar: 4140 Museer/kulturvern 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 4140 Museer/kulturvern Ansvar: 4150 Karolinerspillet 20 Driftsinntekter Driftsutgifter Sum ansvar: 4150 Karolinerspillet Ansvar: 4161 Tilskudd til lag og foreninger 40 Driftsutgifter Sum ansvar: 4161 Tilskudd til lag og foreninger KOMMENTARER DRIFT

40 4120 Ungdom Det er ikke påløpt betydelige driftsutgifter i første halvår. Driftsinntektene gjelder refusjon fra fylkeskommunen for taxiordningen for ungdom Skole- og folkebibliotek Det forventes ikke at det vil bli merforbruk på dette ansvaret totalt for året Museer/kulturvern Det er påløpt driftsutgifter til bygningsmessig oppgraderinger ved Kistafossen kraftverk, sommeråpne museumsanlegg og til drift av Brekka- barnas bygdetun, samt til Pilegrimsarbeidet. Ikke alle arbeidene som er i gangsatt 1. halvår er kommet til utbetaling pr. 30/ Karolinerspillet Halvparten av innvilget tilskudd fra Norsk Teaterråd er kommet til utbetaling Tilskudd til lag og foreninger Budsjettposten gjelder kulturmidler kr og tilskudd til kjøp av tråkkemaskin. Tilskudd til kjøp av tråkkemaskin er utbetalt men ikke regnskapsført på dette ansvaret. Kulturmidlene er ikke utbetalt pr. 30/6. KOMMENTARER INVESTERING Det er ingen investeringer innenfor ansvarsområdet. OPPFØLGING AV VEDTAK ÅRSBUDSJETT Museer/kulturvern Det er produsert og vist en kunstutstilling i Tydal museum i sommer. Arbeidet har vært et samarbeid mellom en lokal kunstner og næringsutøver og barn fra Tydal barnehage og Tydal barneskole. Kommunal delplan kultur vil gi overordnede føringer og prioriteringer innenfor museumsområdet Karolinerspelet Budsjettavsetningen skal dekke utgifter som påløper det året det ikke er spel.

41 4160 Tilskudd kommunedelplan anlegg Det er ikke satt av midler under ansvaret Tilskudd til lag og foreninger Det vises til kommentarer over. Tilskudd til tråkkemaskin er utbetalt.