Hovedpunkter fra Hannemyr. Standardisering av nettverk. Vertikal integrasjon Bruker (f eks telefon) Vertikal integrasjon

Transkript

1 Internett, nettverk og digital organisering: DRI Temaer Noen hovedpunkter fra GH (se hans lysark) Ulike perspektiver på styring av Internett Tekniske egenskaper: Organisatorisk perspektiver: Digital organisering: Hierarki eller nettverk? T. Rasmussen: former og Internett Litt om politiske perspektiver I hvilken grad har ideene bak utviklingen av Internet betydning for hvordan Internett blir brukt og konsekvensene av dette F eks. innebærer bruk av Internett i organisasjoner også en desentralisering og distribusjon av makt og ressurser? Tema Pensum og forelesninger hva er forelest hvor og når? Forelesning Grupper Internett- historie, teknisk, 19.1, litt 2.3, Uke og 16.3 Rett til informasjon 26.1 Oblig 1 Søking i DB &fritekst 9.2 Uke 6, 9 Søkemotor vurdering mm 16.2 Obl.2, Kildekritikk, mer Intern 02.3 Oblig 2 Sensur og overvåkning 09.3 D: Uke 10 Makt og styring 16.3 D: Uke 11 Digital organisering, nettverksøkonomi, demokrati mm 23.3 D: Uke 12 Globalisering og Etikk D: uke 13 Pensumstoff Hannemyr 1-3, Braadland 12L & R, kap. 1, 3 NoU 1999, 2003 Bertnes 3,6, Hannemyr 4 Bertnes 7, Bråthen Bertnes, 4-5, Hannemyr 4-5 Staksrud, L & R kap. 10 Hannemyr, 3, 5-7, L&R 11 L& R, 9, 12 L&R, kap. (12), 14 Hovedpunkter fra Hannemyr Konvergens og mediabruk Åpen arkitektur Disiplinerende makt eks. Aad og Mikrosoft Makt og (forstyrrende) teknologier Regulering gjennom teknologi: digitale portvakter Kunnskap og makt Fri programvare = fri kultur? Tekniske detaljer er ikke pensum, bruk foilene støtte for Standardisering av nettverk To grunnleggende ulike måter å standardisere på Topp-styrt diktatorisk Eks. Telenettet (ISDN, ASDL, GSM), MS Windows og mange andre proprietære standarder Ofte ( regel) basert på vertikal integrasjon, dvs de ulike komponenter/lag er sydd sammen. Standarder på hvert er ofte ikke synlig for omverdenen Nedenfra, en åpen og fleksibel (mer demokratisk) tilnærming, ofte gjennom eksperimentering og skrittvise endringer Internett (lag 1-4) og senere WWW, også Unix/Linux, Som regel basert på horisont lagdeling og modularisering, med veldefinerte standarder for hvert lag (f eks. IP, TCT, HTTP, ) Vertikal integrasjon Bruker (f eks telefon) Tjeneste (f eks ringelyd) Nettverk A Nettverk B Vertikal integrasjon Vertikal integrasjon innebærer at et selskap, eller flere selskap i samarbeid, kontrollerer hele eller deler av verdikjeden, fra produksjon av innhold til distribusjon av innhold til sluttbrukeren. Vertikal integrasjon i mediebransjen er ikke et nytt fenomen. Fremveksten av nye medier, og særlig utviklingen av digital-tv, har imidlertid vist at et vertikalt integrert marked kan ha negative konsekvenser i forhold til ønsket om størst mulig mediemangfold og kravet om ytringsfrihet. <av rådgiver Catharina Nes, Eierskapstilsynet> n In microeconomics and strategic management, the term vertical integration describes a style of ownership and control. Vertically integrated companies are united through a hierarchy and share a common owner. Usually each member of the hierarchy produces a different product or service, and the products combine to satisfy a common need. It is contrasted with horizontal integration (wikipedia) Se f eks: Office-integrasjon kan gi høyere IT-kostnader: standard.no/index.cfm?fuseaction=artikkel&id=67bf1694-fff BCA04F848A81 1

2 Enkel modell av verdikjeden ulike former for vertikal integrasjon Horisontal lagdeling : Lagene i datakommunikasjonsmodellen Innkjøp Råvarer Produksjon Distribusjon Forbruker /kunde Markedsføring og salg Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) f eks. WWW Ende-til-ende utveksling av data, feilkontroll TCP Adressering og ruting (IP) Kontroll av Informasjon i form av formatterte data Data i form av nummererte pakker Data i form av en strøm av bits Medium En kort video om IP/TCP mm Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Ende-til-ende utveksling av data, (TCP) feilkont Adressering og (IP) ruting Kontroll av Hva innebærer dette i praksis? Bruker. av en tjeneste, f eks. søking Tjeneste, dvs grensesnitt mot program f eks. Google, Hjelpeprogram: Nettleser Lokal datamaskin: klient med programmer og data Nettverket F eks Internett Tjenesteleverandør, f eks. Google, Sesam, Programsystem på tjenermaskin, Google, Sesam Nettsider i HTML, XML, Sentral Datamaskin (Tjener) med programmer og databaser Digital nettverk og digitale organisasjoner - er det noen sammenheng? Noen påstander: 1. Bruk av Internett fører til å bryte ned hierarkiene (Teknologisk determinisme) 2. Internett er utformet grunnlag for på å skape nettverksorganisasjoner (sosial forming av teknologi 3. Utforming av Internett har ingen betydning for hvilken type organisasjoner formes gjennom bruk av netttet. Hva er en organisasjon Organisasjoner har følgende fellestrekk henger sammen har har en gjensidig påvirkning på hverandre Mål, mennesker, struktur, aktivitet, kultur En mulig definisjon: En organisasjon er en planlagt sammenslutning av personer i den hensikt å oppnå et mål. Framtida organisasjoner hierarki eller nettverk Organisering har tradisjonelt vært knyttet til fysiske forutsetninger (råvarer,verktøy, kommunikasjonsformer, størrelse) (Jordbrukssamfunnet: flate strukturer, og en svak, uformell arbeidsdeling (men slaveri!) Men f eks. bygging av f eks. pyramider krever tydelig arbeidsdeling (og tvangsmidler) Statsdannelser tvang fram mer hierarkiske struktur Militærvesen og skipsfart krever tydelig styring, over/underordning og disiplin! Men manglende kommunikasjon gjorde styring over avstand vanskelig Framveksten av industrisamfunnet og byråkratiet rendyrker hierarkiske organisering Fra spinnemaskiner til taylorisme/fordisme (Chaplin:Modern Times) Max Weber byråkrati-teori Hva skjer i informasjonssamfunnet hvor digital kommunikasjon representerer en vesentlig materiell struktur 2

3 Hierarki og byråkratiet (Max Weber) Toppledelse Avdeling 1 Avdeling 2 Avdeling 3 Byråkratiet organisasjon Hierarkisk autoritet- klare ansvarsforhold Regulert arbeidsdeling og spesialisering Formelle og nedskrevne regler for handling Kommunikasjonsveiene er klart definert (informasjon oppstrøms, styring og kontroll nedstrøms, ) Rekruttering basert på spesifiserte kvalifikasjoner Eksempler på kommunikasjonsteknologier har påvirket organisasjons- og styringsformer Boktrykkerkunsten (bidra til å bryte med den katolske kirkens makt Luther og protestantismen) Telegrafen og telefonen gjør fysisk desentralisering mulig med fortsatt effektiv kontroll Skrivemaskinen : standardisering av dokumenter Massekommunikasjon (en-veis) : Radio og TV Jf Hitler/Goebbels, Berlusconi, dagens USA, Hvordan endrer Internett på dette? Nettverksorganisering En samling av noder er knyttet sammen av Intet definert topp-nivå (ingen overordnet node) Alle kan (i prinsippet) nå alle Utvidbart: nettet kan (dynamisk) reorganiseres etter behov Viktige egenskaper ved nettverk Fleksibilitet : Antall noder og relasjoner kan endres uten å endre nettverket Tetthet: avstanden mellom to noder, Hyppighet : Frekvens på interaksjon mellom noder Stabilitet og varighet : Hvor levedyktig er nettet (noder og relasjoner) Nettverksøkonomi : Teorier om økonomiske verdier ved nettverk, både positive og negative. Noen begreper: Økende utbytte Verdien av å del av nettverk øker med størrelsen (f eks. e-post, informasjonstilgang Nettverkeksternaliteter Tilleggseffekter ved f eks. tilby en nytt tjeneste i et nettverk uten ekstra kostnader for andre, f eks. nye tjenester, standarder Negative eksternaliteter, f eks. spam, viruser, Nettverksorganisering mer effektivt? Kommunikasjon er organisasjon Du kan (i prinsippet) nå alle Mer åpent dvs. tilgang på informasjon Fleksibilitet - nettet kan (dynamisk) reorganiseres etter behov Virtuelle organisasjoner Medlemmene knyttes sammen elektronisk ut fra bestemte formål, uten at dette avspeiler fysiske strukturer eller formelle organisasjoner Men lite effektivt for rutineoppgaver Uklare ansvarsforhold Vanskelig å administrere, styre og kontrollere 3

4 Nettverk, sentralisering eller desentralisering To trender : Vertikal integrasjon gjennom oppkjøp og sentralstyrte nettverk Eks. bank/forsikring, dagligvarebransjen, hotelkejder offentlige virkheter Ulike måter å bruke nettverksteknologier på Styring gjennom vertikale integrasjon Bedriftens hovedkontor sentralisering av ressursene Horisontalt samarbeid: frivillig samarbeid med sjølstendige virkheter Trykkeribransjen, deler av reiselivsnæringen, kunnskapsorienterte virkheter Filial A Filial B Bruk av IKT gjør sentralisering mulig Eksempler er banker, forsikring, dagligvarehandel eller offentlige etater: Integrasjon av sentrale og lokale datasystemer Sentrale informasjonssystemer brukes i lokale oppgaver Sentral styring av vare/tjenesteflyt i produksjon distribusjon. All strategisk informasjon er samlet/tilgjengelig sentralt Alternativ bruk av nettverk Samarbeid gjennom horisontale nettverk Bedrift I Vil økende IKT-bruk i distriktene føre til sterkere vertikal integrasjon, med vertikal informasjonsflyt og sentral styring og kontrol? eller Kan IKT skape grunnlag for horisontal integrasjon lokalt, karakterisert ved samarbeid/arbeidsdeling mellom likestilte virkheter. Bedrift II Bedrift III Diskusjonstemaer (1) Er Internett i seg sjøl demokratisk? (2) Fører bruk av Internett til (mer) demokratiske samfunn Styring av Internett (Internet Governance) Fysisk teknisk utstrekning: En (ubegrenset) samling av datanettverk er knyttet sammen og kan kommunisere med hverandre Logisk arkitektur Basert på et sett av felles prosedyrer og formater for kommunikasjon (protokoller), inkludert lagdeling, adressering mm. Organisatorisk : Internasjonale, nasjonale og lokale organisasjoner har ansvar for utvikling og drift/administrasjon. Politisk [og juridisk perspektiv] Styring og regulering av Internet, hvilke internasjonale og nasjonale lover og overenskomster regulerer nettet Sosialt og kulturelt perspektiv Hvilke verdier, normer, atferdsmønstre og symboler preget utvikling og bruk av nettet 4

5 Hvordan og hvem styrer Internett i virkeligheten Kan vi utvikle et elektronisk demokrati? Internett - organisasjonene USA? Nasjonale justismyndigheter (overvåkning) Teleselskapene Multinasjonale selskaper (Microsoft, AOL/, Google,? Andre brukerne? Noen perspektiver på demokrati:. styreform verdier Ïnternett materiell struktur: Verdenspennende nettverk Muligheter for informasjonsformidling, kommunikasjon og interaksjon prosesser Er nettverk (mer) demokratiske enn andre organisasjonsformer? I prinsipper kan alle være medlemmer Mer åpent dvs. tilgang på informasjon Fleksibilitet Men Bruk av fysiske nettverk vil ikke nødvendigvis føre til desentralisering og lokal kontroll Vi kan også snakke om lukkede og skjulte nettverk Nettverk kan også ha sentralitet dvs noen har mer sentral posisjon enn andre Ikke alle relasjoner er likeverdige Internett og sosiale bevegelser LINUX og open source Internett faglig, organisatorisk og sosialt nettverk Hackere : Gratis-arbeidende (Unix) eksperter tilbyr fellesskaper tjenester mot status og respekt Bottom-up strategi: tillater/stimulerer til initiativ fra enkeltindivider Ulike typer politiske og sosiale bevegelser, f eks. Online communities Hovedpunkter i Terje Rasmussen forelesning , se også L& R, kapittel 12 Internett Internett er sosialt konstruert gjennom en kontinuerlig drakamp mellom ulike interesser (faglig, økonomisk, politisk, sosialt-kulturelt 4 grupper Innovatører Hackerer Open source Communitarians Free communication BBS, (Market) Entrprneurs + Myndighetene etter hvert Ulike aktorer og interesser (konflikter) knyttet til Internett Allmenning Ytringsfrihet, Personvern,.. Infrastrukturer Forbrukere Nettleverandører Konkurransehensyn Innholdsleverandører Eiendomsrett (f eks. gjennom DRM 5