Studietilbud 2014 TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studietilbud 2014 TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING"

Transkript

1 Studietilbud 2014 TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING

2 Frist for å søke videreutdanning er 15. mars Se studietilbudene på side UTGITT AV UTDANNINGSDIREKTORATET 2014 ILLUSTRASJON: BENDIK KALTENBORN DESIGN: TANK DESIGN FOTO: BENT-CATO HUSTAD: SIDE 10 TRYKK: ANDVORD OPPLAG:

3 Innholdsfortegnelse 04 Strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT 05 PP-tjenesten er en svært viktig aktør i tiltakskjeden vi gleder oss til å bistå dem! STATPED SENTRALT 06 HISTORIEN OM EN TIDLIGERE SATSING: Faglig løft et vellykket kompetanseutviklingsprosjekt fra Midt-Norge STATPED MIDT-NORGE 08 PP-tjenestens kompetanse- og utviklingsbehov NORDLANDSFORSKNING 10 Må tenke system for å rydde plass til forebygging NORDLANDSFORSKNING 12 Samspill og system SKOLEEIER OG PPT 15 Lederutdanning for ledere i PP-tjenesten UNIVERSITETET I OSLO 17 Oversikt over studiesteder 18 Satsningsområder 19 Videreutdanning for ansatte 22 Lederutdanning 3

4 for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT For å nå den politiske målsettingen om å heve systemkompetansen i PP-tjenesten vil PPT-ansatte nå få et tilbud om etter- og videreutdanning. Formålet med Strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT er å styrke de ansattes kompetanse, og bidra til at PPT i større grad arbeider systemrettet. Målgruppen for satsingen er ansatte og ledere i PPT. Staten ønsker med dette programmet å bidra til at flest mulig PPT-ansatte skal gjennomføre etter- og videreutdanning. Det er viktig at de ansatte opplever tilbudene som meningsfylte, og at de får et godt faglig utbytte gjennom å delta. Satsingen er en oppfølging av Meld. St. 18 ( ), Læring og fellesskap, der det ble lagt vekt på tilgjengelighet, helhetlig arbeid og tidlig innsats. PRIORITERTE OMRÅDER ER: Organisasjonsutvikling/endringsarbeid. Læringsmiljø og gruppeledelse. Veiledning og rådgivning. Lederutdanning. Finansieringen av studietilbudene er et spleiselag mellom staten, kommuner og fylkeskommuner og den ansatte selv (se side 20 21). Som deltaker bidrar du med bruk av egen fritid, men beholder hele lønnen i perioden studiene gjennomføres. 4

5 STATPED Tone Mørk er direktør i Statped, det statlige spesialpedagogiske tjenesteapparatet som bistårkommuner og fylkeskommuner. Statped har fått ansvaret for å skape nettverk som skal bidra til å danne grunnlag for kompetanseutviklingsprosjektet i PP-tjenesten og tilby etterutdanning på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner. er en svært viktig aktør i tiltakskjeden vi gleder oss til å bistå dem! Dette er et svært viktig oppdrag for Statped, og jeg er veldig glad for at vi har fått det. PP-tjenesten er en av de viktigste aktørene i tiltakskjeden. PP-tjenesten er vår viktigste samarbeidspartner og er som regel de som bestiller tjenester fra Statped på vegne av konkrete brukere. Ettersom vi har bred og god erfaring med å bistå PP-tjenesten når de har behov for det, føles det naturlig når vi nå får anledning til å være med og tilrettelegge når de skal tilbys et etter- og videreutdanningstilbud, sier hun. Tone Mørk legger vekt på at ulike PP-tjenester vil ha ulike behov. Norge er et land med store variasjoner, og PP-tjenesten har ulike behov rundt om i landet. Enkelte steder er PP-tjenesten bredt sammensatt og har på flere områder like god eller bedre kompetanse enn Statped. Andre steder har PP-tjenesten et større behov for assistanse. Det er viktig å møte de ulike behovene, og ikke bare lage et standardisert opplegg og si at dette skal de gjennom. Men det er mye som ikke er på plass ennå. Innholdet i dette skal vi utvikle over tid og i tett dialog med PP-tjenesten, sier Tone Mørk. OPPDRAGET TIL STATPED BESTÅR AV FEM DELER: Utvikle og formalisere nettverket for PPT i fire regioner. Her skal man bygge på det som er der fra før og videreutvikle dette. Etablere og lede nasjonale nettverkskonferanser der erfaringer fra lokalt og regionalt nivå løftes opp til nasjonalt nivå. Bistå universitet og høgskoler i arbeidet med å utvikle etter- og videreutdanningen på feltet. Vi skal både bidra i utviklingen og undervisningen, dersom det er behov for det. Tilby etterutdanning til kommuner og fylkeskommuner som ønsker å kjøre egne utviklingstiltak for PPT. Bistå Utdanningsdirektoratet med å følge opp etter- og videreutdanningsprogrammet ved for eksempel oppsummeringer, drøftinger og muligens evalueringer, osv. 5

6 et vellykket kompetanseutviklingsprosjekt fra Midt-Norge Faglig løft for PPT har vært et regionalt modellforsøk på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, der Statped, NTNU, KS og Fylkesmannen har samarbeidet om å styrke PP-tjenesten i Midt-Norge. Faglig løft tilbød to former for kompetanseutvikling. På den ene siden har prosjektet tilbudt videreutdanning gjennom 11 skreddersydde kursmoduler/studieemner, samt en erfaringsbasert master i pedagogisk-psykologisk rådgivning. På den andre siden prøvde man ut lokale FoU-arbeid, der aktørene har tatt utgangspunkt i skolers og læreres utfordringer i praksis, og der man har fulgt opp med systematisk rådgivning etter en metode for systematisk refleksjon. Slik skjedde kompetanseutviklingen både gjennom overføring av forskningsbasert kunnskap og gjennom begrunnet praksis i en lokal kontekst med forskning. Nesten alle PPT-kontorene i regionen deltok med én eller flere deltakere. En evaluering utført av Nordlandsforskning viser at de fagansatte i PP-tjenesten opplevde å få en faglig trygghet og å være bedre rustet for PPT-spesifikke arbeidsoppgaver som resultat av denne kompetansehevingen. PP-tjenesten må selv få påvirke innholdet Regiondirektør for Statped Midt, Anne Bakken, mener en viktig grunn for at programmet var så vellykket, var at PP-tjenesten her hadde mulighet for å medvirke til å utvikle etter- og videreutdanningen som de selv skulle delta i. Prosjekt Faglig løft for PPT kom på initiativ fra PP-tjenesten selv. Dette ga en god motivasjon for å jobbe med prosjektet. PPT har vært med i prosjektet hele veien og satt sitt eget stempel på det. Tidligere har vi ikke hatt noen videre- og etterutdanning som har vært skreddersydd for PP-tjenestens egne behov, sier hun. EN VIKTIG GRUNN FOR AT PROGRAMMET VAR SÅ VELLYKKET, VAR AT PP-TJENESTEN HER HADDE MULIGHET FOR Å MEDVIRKE TIL Å UTVIKLE ETTER- OG VIDEREUTDANNINGEN SOM DE SELV SKULLE DELTA I. 6

7 HISTORIEN OM EN TIDLIGERE SATSING Kunnskaps- og kompetansenivået har økt Erfaringsutveksling gjennom regionalt arbeidsutvalg En annen suksessfaktor som Anne Bakken legger vekt på, er måten de organiserte samarbeidet mellom aktørene på. Vi trengte en arena for å utveksle erfaringer i prosjektperioden. Derfor opprettet vi et regionalt arbeidsutvalg (RAUL) for tre fylker der PP-tjenesten, Statped, NTNU og av og til fylkesmenn deltok. Dette arbeidsutvalget fungerte som et lim og bygget opp tiltak for at PPT skulle få etter- og videreutdanning, sier hun. RAUL er videreført og har i dag en viktig funksjon i samhandlingen mellom PPT og Statped midt. Nordlandsforskning har fulgt prosjektet Faglig løft PPT tett. Deres evaluering viser blant annet at skoleeiere, ledere i PP-tjenesten og kursdeltakerne mener at kunnskaps- og kompetansenivået har økt i PP-tjenesten som følge av prosjektet, og at dette igjen har forbedret PP-tjenestens praksis. PP-tjenestens identitet har også blitt mer synlig, ikke minst for de ansatte i PPT. Videre har prosjektet gitt faglig trygghet, og det er etablert et tettere samarbeid mellom NTNU, Statped og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i å utvikle studieemner. Gjennom prosjektet er det etablert en årlig, regional lederkonferanse for PP-tjenesten, samt et regionalt arbeidsutvalg for PP-ledere (RAUL). Eksklusivt for PP-tjenesten Anne Bakken legger vekt på at studieemnene var skreddersydd for PP-tjenesten. Det var et krav for deltakelse at de jobber i PP-tjenesten, og få andre ble tatt inn. Det var også et krav om at deltakerne skulle ha et eget utviklingsprosjekt samtidig som de fikk teoretisk påfyll. Det betyr at de var forpliktet til å jobbe med egen praksis, for eksempel når det gjaldt rådgivning om matematikkvansker, klasseledelse, osv. Vi gjorde det slik at noen studieemner som i utgangspunktet var frittstående, kunne settes sammen til en master. Mange som ikke hadde master, fikk på denne måten mulighet til å ta dette. I storbyene er det vanlig at alle i PP-tjenesten har master, men ute i distriktene er det mange som ikke har det, sier hun. PPT-lederne trenger skreddersydd lederutdanning Når de nå igjen skal sette i gang et stort kompetansehevingsprosjekt for PP-tjenesten, ønsker Anne Bakken å minne om PPT-ledernes behov. Det er vesentlig at lederne får mulighet til å ta lederutdanning. Jeg håper de vil klare å utvikle noe som er like bra som rektorutdanningen for skolelederne. Vi hadde ikke kapasitet til å få dette til i vårt prosjekt, men vi hadde samlinger med lederne for å diskutere behovet. Selv om lederne fikk et generelt tilbud om lederutdanning fra kommunen, var tilbakemeldingen at de også hadde behov for en utdanning som gikk spesielt på det å lede en PP-tjeneste, sier Bakken. 7

8 kompetanse- og utviklingsbehov Nordlandsforskning har på oppdrag av Utdanningsdirektoratet utført en fullskala kartlegging av kompetanse og kompetansebehov i PP-tjenesten. Her er fagansatte, ledere i PP-tjenesten og skolefaglig ansvarlige i fylker og kommuner blant annet spurt om PP-tjenestens eksisterende kompetanse, og behov for kompetanseutvikling. Kartleggingen ble utført som en del av arbeidet med strategien. DET ER STOR ENIGHET BLANT ANSATTE I PPT OM AT DE BØR BENYTTE MER TID PÅ SYSTEMRETTET ARBEID. Flere har mastergrad Kompetansekartleggingen viser at andelen av fagtilsatte med mastergrad eller tilsvarende har økt fra 60 prosent til 70 prosent i tidsrommet Ansatte med pedagogisk eller spesialpedagogisk utdanning utgjør 78 prosent av de ansatte. Andelen ansatte med psykologifaglig utdanning er på 13 prosent, og dette holder seg stabilt, mens andelen med sosialfaglig utdanningsbakgrunn er synkende og nå nede på tre prosent. Rapporten viser at de som har mer enn fire år i tjenesten, vurderer sin egen kompetanse som bedre på nesten alle fagområder enn de som har færre år i tjenesten. Ifølge rapporten er det nærmere en fjerdedel av de ansatte som har mindre enn fire års erfaring. Få PP-ledere har lederutdanning PP-ledernes kompetanse tilsvarer i stor grad de fagansattes kompetanse, både med hensyn til utdanningsnivå og utdanningsbakgrunn, og det er får ledere som har lederutdanning. To av tre PP-ledere har ingen formell lederutdanning, og bare seks prosent har lederutdanning tilsvarende et årsstudium. Fagmiljøene blir større Det er en tendens til at kommuner og fylkeskommuner organiserer PP-tjenesten i større enheter enn tidligere. Andelen PP-tjenester med inntil fem fagansatte eller færre er gått ned fra 44 prosent til 28 prosent de siste 4 årene. 8

9 NORDLANDSFORSKNING Figur 21: I hvilken grad svarer din PP-tjeneste til de fire forventningene i Meld. St Være tilgjengelig Bidra til helhet og sammenheng Arbeide forebyggende Bidra til tidlig innsats Være faglig kompetent ikke i det hele tatt i liten grad i høy grad i svært høy grad Må tettere på skole og barnehage Rapportens hovedkonklusjon er at PP-tjenesten har svært god faglig kompetanse, men i større grad behøver å utvikle en kompetanse for å være «tettere på» barneahageansatte og lærerne i skolen. I Meld. St. 18 stilles forventninger til at PP-tjenesten skal blant annet jobbe forebyggende og bidra til tidlig innsats. Ansatte i PP-tjenesten ønsker i større grad å kunne bruke arbeidstiden på det som regnes som systemrettet arbeid. Med tanke på å utvikle slik handlingskompetanse, konkluderer kartleggingen med at det vil være en fordel å satse på lokale FoUprosjekter der PP-tjenesten og barnehage eller skoler utvikler nye måter å samhandle på. Behov for kompetanse i matematikk, flerspråklighet og lovverk Kartleggingen konkluderer også med at PP-tjenesten på noen fagområder har behov for å få tilført kompetanse. Tilbud om etter- og videreutdanning til PP-tjenesten på disse fagområdene kan med fordel tilbys som kurs- eller seminarrekker. Flerkulturell forståelse og kunnskap om tospråklighet peker seg ut som fagområder som svært mange i PP-tjenesten har behov for å tilegne seg kompetanse i. Enkelte PP-tjenester har også behov for kompetanse innen fagområdene matematikk, psykisk helse og sansemotorikk. Når det gjelder PP-tjenestens juridiske kompetanse, finner Nordlandsforskning at det også er behov for etterutdanning om forvaltningsloven og mer spesifikke rettighetsområder. Meld. St. 18 ( ) Læring og Fellesskap introduserte fire forventninger til PP-tjenesten. Nordlandsforskning ba PP-lederne vurdere i hvilken grad deres PP-tjeneste ivaretok disse forventningene. De fire forventningene er: 1. PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng. 2. PP-tjenesten arbeider forebyggende. 3. PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole. 4. PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner. Flertallet av PP-lederne svarer at deres PP-tjeneste i høy eller i svært høy grad svarer til forventningene på alle spørsmålene. Allikevel sier ansatte i PPtjenesten, både ledere og fagansatte, at de har visjoner om å bruke mer av arbeidstiden på systemrettet arbeid enn sakkyndig vurdering. 9

10 Vi må fokusere på Bent-Cato Hustad ved Nordlandsforskning har vært med på å utarbeide rapporten som kartlegger PP-tjenestens kompetanse og behov. Ifølge Hustad har PP-tjenesten alltid en utfordring når det gjelder å vurdere hvor spisset man vil være, og hvor generell bør man være. DET ER IKKE NOK AT EN ENKELT PPT-ANSATT ENDRER SEG BÅDE BARNEHAGE, SKOLE OG PP-TJENESTE MÅ ENDRE SEG DERSOM MAN SKAL OPPNÅ RESULTATER, SIER HUSTAD. Det er alltid en fare for at for mange fagansatte blir generalister; de får kompetanse på lettere problemer som det fins mange av, og som de stadig møter, sier Hustad. Han mener at PP-tjenesten har behov for kompetanseutvikling, blant annet lokal utvikling av kunnskap for å kunne svare på de utfordringene som de blir stilt overfor. Det som utmerker seg er, ifølge Hustad, kompetanse på det flerkulturelle området og kunnskap om tospråklighet. Av PP-lederne er det 62 prosent som mener det er behov for kompetanse på disse områdene. 10

11 NORDLANDSFORSKNING Kartleggingen viser at det enkelte steder også er behov for å utvikle kompetanse på andre og mer spesifikke områder. Men det er også et behov for at man arbeider med kapasitet, samhandling og system. Siden 2003 har andelen spesialundervisning økt fra 5,7 til 8,6 prosent. PP-tjenesten skriver over 70 prosent flere rapporter, og det er lett å se for seg at dette må gå ut over tid til dialog med skoler og barnehager. Derfor trenger PP-tjenesten også å arbeide med kapasitet, samhandling og system. Når de skal utvikle kompetanse på dette området, er forsknings- og utviklingsarbeid godt egnet, fordi de da går direkte inn og endrer måten de arbeider på. Det er ikke nok at en enkelt PPT-ansatt endrer seg både barnehage, skole og PP-tjeneste må endre seg dersom man skal oppnå resultater, sier Hustad. Er det noen av resultatene som har overrasket spesielt? Mange ble overrasket over at det var hele 43 prosent som oppga at de manglet kompetanse på vurderingsforskriftene og vurdering for læring. Det er vanskelig å se for seg hvordan PP-tjenesten skal kunne realisere tilpasset opplæring uten å ha god kompetanse på disse feltene. Dessuten rapporterte én av tre PP-ledere om mangelfull kunnskap om lovverket, særlig forvaltningsloven og barnehageloven. Det sier seg selv at dette er huller som det er viktig å få fylt, sier Hustad. Hvordan kan vi best sikre at PP-tjenesten får utviklet den kompetansen den har behov for? Jeg tror det er vesentlig at de som har behov for kompetanse, selv får være med og bestemme hva de trenger. Det er to viktige prinsipper for medbestemmelse som det må tas hensyn til. For det første må barnehagene og skolene få være med på å bestemme hva slags hjelp de trenger fra PP-tjenesten. Dernest må PP-tjenesten selv få være med på å bestemme hva slags kompetanse de har behov for å utvikle for å kunne hjelpe på best mulig måte, sier Hustad. 11

12 Vi ser straks at lederen for PP-tjenesten i Stavanger, Bjørg T. Klokk, og skolesjef Eli Gundersen trives i hverandres selskap. De to er enige om at de har et svært godt samarbeid men det er aldri et hvilende samarbeid. og system Vi utfordrer hverandre hele tiden, og samtidig må vi hele tiden være beredt på å forsvare utad de avgjørelsene vi tar, sier skolesjefen. Et eksempel er at vi har valgt å samle alle PP-tjenestens 50 medarbeiderne på ett sted, i stedet for å desentralisere PPT med kontor i hver bydel. Vi har også valgt en modell der det ikke er slik at én PP-tjener har ansvaret for alle sakene på én skole. I stedet velger vi fagperson ut fra problemet som skal løses i hvert enkelt tilfelle. Hvis det for eksempel dreier seg om matematikkvansker, så er intensjonen å sende ut en fagperson som har spisskompetanse på matematikk. Dersom det dreier seg om skolevegring, så har vi egne fagpersoner som kan spesielt mye om dette. Det dreier seg med andre ord om legitimitet. Vi må så langt det er mulig sikre at den personen vi sender ut, faktisk har kompetanse på det spesifikke området der barnehagen og skolen trenger støtte. Hvis ikke, undergraver vi vår egen rolle, sier Klokk. Klokk legger vekt på at i tillegg til å sikre barnehage og skole nødvendig sakkyndig hjelp fra de beste fagpersonene, så erfarer man at de som arbeider i PP-tjenesten, opplever at de har et interessant og utfordrende fagmiljø. Få slutter, og PP-tjenesten har for eksempel ikke problem med å rekruttere psykologer. Folk spør hvordan våre ansatte klarer å drive med kurs og systemarbeid og samtidig ha tid til å ta seg av enkeltsaker. Men våre folk sier at det er lettere å lage kurs og arbeide med saker når de får mulighet til å jobbe innenfor områder de kan! Det å bruke spisskompetansen sin på konsultasjoner, kurs, nettverk og det enkelte barnet eller eleven, opplever de som givende, sier Klokk. Skolesjef Gundersen bekrefter PP-lederens inntrykk, og forteller at hun også legger vekt på at alle ansatte i skolesjefens stab må ivareta forvaltningsoppgaver i tillegg til utviklingsoppgaver. Kompetanseutvikling Samarbeidet mellom Stavangerskolen og PP-tjenesten er tett, ikke bare når de arbeider med saker, men også når de har behov for å videreutvikle sine kompetanseområder. Når jeg som skolesjef skal sette i gang noe nytt, for eksempel ungdomstrinnssatsingen, så spør jeg alltid om det fins kompetanse i PP-tjenesten. En av de ansatte i PP-tjenesten har da også fått rollen 12

13 SKOLEEIER OG PPT VI SER DET SOM EN FORDEL AT LÆRERE OG PP-TJENERE DELTAR PÅ DE SAMME KURSENE, SLIK AT DE SNAKKER DET SAMME SPRÅKET. DESSUTEN MÅ JO PP-TJENESTEN VITE HVA SKOLEN HOLDER PÅ MED. som kommunal ressurslærer i lesing her. Når vi bruker PPT systemisk, så får PPT den rollen de egentlig skal ha, sier Gundersen Når vi derimot velger å bruke eksterne kursholdere, så kontakter vi også PP-tjenesten, men nå med tilbud om å være med som deltakere. Det skjedde da vi nylig arrangerte et kurs i grunnleggende ferdigheter i regning. Det er en fordel at lærere og PP-ansatte deltar på de samme kursene, slik at de snakker det samme språket. Dessuten må jo PP-tjenesten vite hva skolen holder på med. Dersom vi skal hjelpe elever som ikke klarer å nyttiggjøre seg den ordinære undervisningen, så må vi jo vite hva den ordinære undervisningen innebærer. Det betyr også at vi setter oss grundig inn i læreplanene, sier Klokk. Ifølge skolesjef Gundersen er det nødvendig hele tiden å være på hugget, slik at både skole og PP-tjeneste til enhver tid har den kompetansen de trenger. Vi kan ikke vente på at noen arrangerer kurs for oss, sier hun. Lederen i PP-tjenesten har derfor selv tatt initiativ til ulike kompetansehevingsprogram. Et eksempel er et prosjektsamarbeid med Statped hvor vi blant har hatt en gjennomgang av læreplanen i norsk og sett på hvilke deler av den som kan by på særskilte utfordringer for elever med Asperger syndrom. Gjennom dette samarbeidet er det nå utarbeidet to hefter for lærere som har ansvar for elever med autismespekterdiagnose, og hvor det praktiske arbeidet er vektlagt. Behovene for kompetanse vil hele tiden endre seg. Eldre medarbeidere slutter, og nye medarbeidere må kanskje tilføres kompetanse på grunnleggende områder som tidligere var godt dekket. Dette er blitt desto mer aktuelt, ettersom en spesialpedagogisk mastergrad i dag ikke uten videre gjør deg skikket til å dekke hele bredden av oppgaver du møter i PP-tjenesten, sier Klokk. En annen grunn til at behovene varierer over tid, er at samfunnet endrer seg, og dermed også barns oppvekstvilkår. Mennesker beveger seg i større grad over landegrenser, og stadig flere barn kommer i en situasjon der de er omgitt av et språk som ikke er deres morsmål. PP-tjenesten i Stavanger opplever nå at de trenger å kunne mer om barn fra språklige minoriteter. En av utfordringene er å kunne skille bedre mellom det som kommer av manglende språkforståelse, og det som faktisk er en spesifikk lærevanske. 13

14 Trenger et nytt statlig løft for PP-tjenesten Både skolesjefen og PP-lederen ønsker et nytt statlig program for etter- og videreutdanning for PPT velkomment. Det er på tide, det har ikke vært statlig støtte til PPT siden Samtak, sier Klokk. Men hun legger samtidig vekt på at en forutsetning for at dette skal virke, er at PP-tjenesten selv får være med på å utvikle innholdet. Dersom vi får kurs i generelle problemstillinger, så vil dette være lite verdt. Alle PP-tjenester har ulike behov, det går ikke an å skjære alle over en kam. Derfor må i alle fall hver region få anledning til å finne ut hva de har mest behov for, sier hun. Både skolesjefen og PP-lederen ønsker en spesiell satsing på PP-lederne velkommen. Gundersen har allerede god erfaring med rektorskolen i Stavanger og et eget lederprogram styrerskolen for styrere i barnehagene. Lederutdanning er et viktig tilbud, det har vi trengt lenge, sier hun. Hva skulle så en slik skole inneholde? Bortsett fra tema som vi finner i andre lederutdanninger, burde PP-lederen også lære noe om utredningsarbeid. Selv om ikke alle ledere utreder, må de kunne noe om dette for å kunne bedømme arbeidet som blir gjort ved kontoret. Klokk legger dessuten vekt på at lederen må kunne lovverket godt. I et spesialisert felt som PPT har hun selv erfart at det å spørre eksterne jurister til råds, ikke alltid gir presise nok svar. PP-lederen må selv ha oversikt over de feltene som tjenesten omfatter. Hvis vi dessuten ønsker å arbeide slik som PPT i Stavanger, så må vi kunne noe om hvordan vi leder kunnskapsbedrifter. Å satse på sterke fagmiljøer internt er svært inspirerende, men det er også krevende. PP-lederen må hele tiden passe på at disse miljøene ikke blir for autonome, men sørge for at de er i samspill med resten av tjenesten. De spisse fagmiljøene må utfordre ledelsen, og ledelsen må hele tiden utfordre fagmiljøene, sier Gundersen. Arbeid med kompetanseog organisasjonsutvikling Ansatte i PPT er organisert i følgende faggrupper: Psykisk helse, spesifikke lærevansker, sammensatte lærevansker og språk og kommunikasjon. Faggruppene gir tilbud som kurs, språkklubb, nettverk og konsultasjoner til barn, foresatte, barnehage og skole. Konsultasjonsteamene bistår barn som ikke er henvist til PPT, og ventetiden er kort. Til konsultasjon møter foresatte og representanter fra skole eller barnehage, i noen tilfelle andre samarbeidspartnere og eleven. Tilbudet omfatter kartlegging og enighet om tiltak som settes i gang, og senere evaluering og vurdering om saken skal avsluttes eller henvises til PPT eller andre. Dersom saken henvises til PPT, skal den prioriteres, slik at ventetiden blir kort. For kommende år gis tilbud om: Kurs, nettverk og veiledning: Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving, IKT. Konsultasjonsteam: Språk og kommunikasjon. Konsultasjonsteam: Lese- og skrivevansker. Konsultasjonsteam: Skolevegring. Konsultasjonsteam: Premature. Nettverk for leseveiledere. Kursrekke: Reguleringsvansker, barnehage og skole. Kursrekke: Asperger-syndrom/autismespektertilstander. Nettverk: Tilsatte ved særskilt tilrettelagte avdelinger i barnehage. Nettverk: Tilsatte ved særskilt tilrettelagte opplæringstilbud, skole. Nettverk for leseveiledere. Nettverk for medlemmer i ressursteam. Gruppetilbud til barn og unge av psykisk syke foreldre. Rett hjelp tidlig, kompetanseheving i barnehagen. Kurs innen ulike tema, psykisk helse. Fagansvar for språktiltak i barnehagen. PP-tjenesten i Stavanger I PP-tjenesten i Stavanger jobber psykologer, sosionomer, pedagogisk-psykologiske rådgivere, spesialpedagoger med utdanning som leksolog, synspedagog, audiopedagog og logoped. Tjenesten er kjent for å ha et utstrakt samarbeid mellom faggruppene. Antall barn og unge som henvises til PPT i Stavanger, har økt fra 652 i 2008 til 868 i De fleste som henvises, er 5-åringer, det vil si like før skolestart. Antall barn som henvises i førskolealder, øker totalt sett mest. Dette er en ønsket utvikling for en tjeneste som satser spesielt på tidlig innsats. 14

15 INST. FOR LÆRERUTDANNING OG SKOLEFORSKNING (ILS) utdanning for ledere i PP-tjenesten Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) vil tilby lederutdanning for ledere i PP-tjenesten. Studiet organiseres som deltidsstudium og strekker seg over tre semestre. Marit Aas er prosjektleder for rektorskolen ved ILS, og vil også ha ansvar for tilbudet til PP-lederne. Hvorfor er ledelse i skolen viktig? Min erfaring etter å ha arbeidet med rektorprogrammet og som tidligere skoleleder, er at ledere kan gjøre en forskjell. Men forskning viser at skolelederen først og fremst har en indirekte virkning på det som skjer i klasserommene. Lederens arbeid er å dyktiggjøre lærere så de kan gjøre et best mulig arbeid. Hvorfor tror du at ledelse nå er kommet så høyt på dagsordenen? I utlandet har det lenge vært mye engasjement rundt utdanningsledelse, og nå ser vi at det også er kommet hit til landet. Kan ledelse læres? Det er ulike meninger om den saken. Lederrollen i PPT er utrolig kompleks, og det er nettopp det å trene på å håndtere det komplekse vi vil gjøre her. Vi vet at vi ikke kan endre på lederens personlighet, men vi kan hjelpe lederne til å få større innsikt og dermed større potensial for endring. Hvordan? Lederrollen har to aspekter. Det ene er kunnskapen om betingelsene en leder arbeider innenfor. Jo mer ledere vet om dette, jo bedre vil de forstå sin egen rolle. Derfor er dette en viktig del av lederprogrammet. Men så har vi en annen side som går mer på person. Lederens personlighet påvirker utøvelsen av ledelse. Derfor har vi også vært opptatt av å utvikle lederens ferdigheter. For eksempel trenger en PP-leder å vite hvordan få til gode diskusjoner med rektor og foreldre, eller hvordan håndtere de vanskelige samtalene. De som går på kurs hos oss får verktøy som skal hjelpe dem til å vurdere seg selv, for eksempel hvordan takle stress. Et annet eksempel på ferdighet er det å kunne delegere, og dermed i mindre grad risikere å brenner seg ut. Blir det utfordrende å utvikle et lederprogram spesielt rettet mot PPT? Det skal gå bra. Vi bygger lederutdanningen for PP-ledere på de erfaringene vi har fra rektorutdanningen. Vi samarbeider tett med NTNU, som har ansvar for innholdet i etter- og videreutdanningsprogrammene, og vi trekker veksler på Institutt for spesialpedagogikk. Det er viktig for PP-ledere å kjenne lovverket godt, så vi samarbeider derfor med juridisk fakultet om lederutdanningen. Hva ellers er viktig for ledere i PP-tjenesten til forskjell fra skoleledere? Ledere i PP-tjenesten har en spesielt kompleks arbeidssituasjon ved at de har mange hensyn å ta. De skal utvikle sitt eget personale, samtidig som de skal drive systemarbeid, det vil si samtale godt med skolene, først og fremst rektorene. I tillegg skal de jobbe mot kommunen, for eksempel politikere og rådmann, for å skape forståelse for PPT sitt arbeid. 15

16 Samtidig er de fleste ledere i PPT i dag rekruttert fra egen organisasjon og har selv bakgrunn som fagpersoner. Nå må de få fagfolk fra ulike områder til å spille sammen. Hva betyr det at utdanningen skal være praksisorientert? Det betyr at vi tar utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer og kobler teorien til deres egen praksis. Vi bruker teorien til å skape større forståelse for det de står i og dermed større muligheter for å velge riktig når de skal handle. Vårt mål er at det de lærer her, skal kunne brukes hjemme umiddelbart. Dette oppnår vi også ved at deltakerne på kurset må arbeide hjemme med oppgaver som tar utgangspunkt i egen praksis. Hva vil du si til potensielle deltakere? Hos oss vil du bli tryggere i rollen din som PP-leder. I tillegg vil du kunne møte andre ledere som er i samme situasjon som deg selv. Gruppecoaching er en viktig del av programmet, som hjelper deg til å bli klar over din lederidentitet. Min erfaring er at du ikke bare lærer ved å fokusere på dine egne problemer du lærer like mye av å lytte til andres utfordringer. Hva vil du si til kommuner og fylkeskommuner som vurderer å sende ledere i PP-tjenesten på lederutdanning? Hvis dere ønsker mer profesjonelle PP-ledere, må dere gi dem lederutdanning slik er det bare! 16

17 OVERSIKT OVER STUDIESTEDER 1 2 VIDEREUTDANNING 1 Norges Arktiske Universitet Rådgivning og Veiledning 2 Universitetet i Nordland Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Høgskolen i Nord-Trøndelag Organisasjonsutvikling og endringsarbeid 4 NTNU Rådgivning og Veiledning Læringsmiljø og gruppeledelse 5 Høgskolen i Lillehammer Læringsmiljø og gruppeledelse 6 Høgskolen i Hedmark Organisasjonsutvikling og endringsarbeid 7 Høgskolen i Oslo og Akershus Rådgivning og Veiledning Organisasjonsutvikling og endringsarbeid LEDERUTDANNING 8 NTNU Lederutdanning 9 Universitetet i Oslo Lederutdanning 17

18 SATSINGSOMRÅDER VIDEREUTDANNING FOR ANSATTE I PPT Videreutdanningstilbudene skal bidra til å etablere et forutsigbart og robust etter- og videreutdanningstilbud for ansatte i PP-tjenesten. Videreutdanningen skal gi deltakerne formell kompetanse på mastergradsnivå, med et omfang på inntil 60 studiepoeng i det enkelte fag eller område, begrenset til 30 studiepoeng pr. år. Studietilbudene er organisert som samlings- og nettbaserte deltidsstudier med krav til oppfølging av deltakerne mellom samlingene. De skal være praksisnære, ha høy kvalitet, og skal ivareta PP-tjenestens behov for fleksible løsninger. Studietilbudene vil ha et omfang på inntil 30 studiepoeng, men det skal legges til rette for at flest mulig skal kunne delta ved at tilbudene deles inn i moduler. Kompetanseheving vil styrke kommunens og fylkeskommunens tiltakskjede i sektoren. Finansieringen av tilbudene vil være et spleiselag mellom staten (50 %), kommuner og fylkeskommuner (25 %) og den ansatte (25 %). Deltakernes bidrag er bruk av tid. Dette vil si at ansatte som deltar i videreutdanningen, må bruke deler av sin fritid på å studere, men beholder lønnen i den perioden studiene gjennomføres. VIDEREUTDANNING FOR LEDERE I PPT Ledelse er en viktig del av satsingen og er et av de prioriterte områdene i strategien. Ledere og ansatte med lederansvar i PPT kan søke om å delta på tilbudene i tidsrommet 1. februar til 15. mars, og tilbudene starter høsten ETTERUTDANNINGSTILBUD FOR ANSATTE I PPT Etterutdanningstilbudene som tilbys som en del av ordningen er innenfor de prioriterte områdene. Tilbudene skal utvikles våren 2014 og vil være tilgjengelig fra høsten For å delta på tilbudene må arbeidsgiver ta kontakt med institusjonene som tilbyr etterutdanning. Informasjon om tilbudene vil bli publisert på udir.no/sevu-ppt våren

19 BESKRIVELSE AV STUDIETILBUDENE VIDEREUTDANNING FOR ANSATTE HVOR MANGE STUDIEPOENG KAN JEG TA? Det er mulig å ta inntil 60 studiepoeng i løpet av strategiperioden, begrenset til 30 studiepoeng per år. Studietilbudene er på 30 studiepoeng og er delt inn i 2 moduler på 15 studiepoeng hver. Du har mulighet til å søke om å delta på bare en av modulene. Merk deg at du også har mulighet for å søke på andre tilbud enn de som er spesielt utviklet for denne ordningen. STUDIEÅRET 2014/2015 TILBYS DET TIL SAMMEN 9 VIDEREUTDANNINGS- TILBUD PÅ 7 STUDIESTEDER FOR ANSATTE I PPT Tilbudene er på følgende fagområder: Organisasjonsutvikling og endringsarbeid. Læringsmiljø og gruppeledelse. Rådgivning og veiledning. Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Den overordnede målsettingen er å styrke deltakernes kompetanse i organisasjonsutvikling og endringsarbeid i barnehage og skole. Det er et mål at deltakerne skal bli bedre i stand til å analysere behovet for organisasjonsutvikling og tilegne seg kompetanse til å planlegge og til å gjennomføre endringsarbeid knyttet til praksis i skoler og barnehager. Deltakerne skal tilegne seg kunnskap om ulike teoretiske, metodiske og pedagogiske tilnærminger som sammen bidrar til forståelse av hvordan barnehager, skoler og PPT fungerer som organisasjoner, og hvordan utviklingsprosesser gjennomføres. Tilbudet vil fokusere på utfordringer i forhold til endringskraft og motstand mot endring, og beslutningsprosesser både på organisasjon, gruppe og individnivå. Videre å kunne analysere og håndtere organisasjoners struktur og kultur. Læringsmiljø og gruppeledelse Studiet legger vekt på samhandlingen mellom skole/barnehage og PPT, gjennom utprøving av nye og læringsfremmende måter å samhandle på. Studiet skal kvalifisere deltakerne til å være refleksjonspartnere og støttespillere for lærere/ barnehagelærere i utvikling av gruppeledelse og læringsmiljø. Blant temaer som tas opp, er ulike teoretiske perspektiver og praktiske tilnærminger samt kjennetegn og standarder ved utviklings- og læringsstøttende gruppeledelse og læringsmiljø. Studiet omfatter sentrale områder som relasjonskompetanse, proaktive strategier med vekt på tilbakemeldinger, klare regler og forventninger, kommunikative ferdigheter og opplæring i bruk av verktøy og analysemodeller. Dessuten skal studentene tilegne seg økt handlingskompetanse knyttet til samspill og kommunikasjon. Rådgivning og veiledning Å arbeide systemrettet handler om å arbeide helhetlig og forebyggende i samhandling med andre aktører. Det vil si å bygge robuste organisasjoner og systemer for læringsfellesskap hvor aktørene kan arbeide tverrfaglig og tverretatlig slik at de er godt rustet til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Gjennom ferdighetstrening og refleksjon knyttet til egne erfaringer og egen praksis skal studentene utvikle seg og sin rolle som rådgivere og veiledere. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike veiledningstradisjoner, -perspektiver og -metoder. Kommunikasjonsferdigheter og relasjonskunnskap står sentralt i utdanningen, og studentene skal utvikle sine kunnskaper og sin kompetanse gjennom faglige og etiske diskurser. Kulturelt mangfold og interkulturell kommunikasjon er blant temaene som tas opp i studiet. Veiledning av nyutdannede vil være et spesielt fokusområde i tilbudet. 19

20 HVOR TILBYS DE ULIKE VIDEREUTDANNINGSTILBUDENE? Under ser du en oversikt over hvilke universiteter og høgskoler som tilbyr hvilke tilbud. Norges Arktiske Universitet Høgskolen i Nord-Trøndelag NTNU Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Universitetet i Nordland Rådgivning og veiledning Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Rådgivning og veiledning Læringsmiljø og gruppeledelse Rådgivning og veiledning Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Læringsmiljø og gruppeledelse Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Organisasjonsutvikling og endringsarbeid DU KAN OGSÅ DELTA PÅ ANDRE STUDIETILBUD! Det er ikke bare studietilbudene som du finner beskrivelser av her, du kan søke på. Du kan også søke om å delta på andre videreutdanningstilbud ved universiteter og høgskoler med de samme betingelsene. For å orientere deg om hvilke studietilbud du kan søke på, må du sjekke nettsidene til de ulike universitetene og høgskolene. DETTE MÅ DU HUSKE PÅ HVIS DU SKAL SØKE PÅ ANDRE STUDIETILBUD! Hvis du søker på andre studietilbud, må du velge «andre tilbud» i søknadsskjemaet. Merk deg også at du da må søke direkte om opptak til den enkelte høgskolen eller universitetet (skaffe studieplassen selv), i tillegg til at du søker om å delta i ordningen på udir.no/sevu-ppt HVA KOSTER DET Å DELTA? Videreutdanningstilbudene for ansatte er et spleiselag mellom staten, kommuner/fylkeskommuner og den ansatte (i form av tid). Det er et viktig prinsipp at du som deltar, skal få tid til å studere ved at du frigjøres fra deler av din stilling under studiene. Deltakerne går ikke ned i lønn under studiene, men total arbeidsbelastning (både arbeid og studier) vil overstige 100 prosent dersom du er i full stilling. Merk at det er studiets omfang som avgjør hvor mye du skal frigjøres. Under ser du en oversikt over hvor mye du skal frigjøres fra dine arbeidsoppgaver for å studere ut fra hvor mange studiepoeng du tar. 20

21 BESKRIVELSE AV STUDIETILBUDENE Studiepoeng over ett skoleår Studier som andel av full stilling Andel av full stilling som den ansatte skal frigjøres fra ordinære arbeidsoppgaver Andel av full stilling som den ansatte skal ha ordinære arbeidsoppgaver Den ansattes egeninnsats i andel av full stilling 30 50,0 % 37,5 % 62,5 % 12,5 % 25 41,7 % 31,3 % 68,8 % 10,4 % 20 33,3 % 25,0 % 75,0 % 8,3 % 15 25,0 % 18,8 % 81,3 % 6,3 % 10 16,7 % 12,5 % 87,5 % 4,2 % 5 8,3 % 6,3 % 93,8 % 2,1 % NÅR ER FRISTEN FOR Å SØKE? Søknadsportalen åpner 1. februar, og fristen for å søke er 15. mars Husk at søknaden må registreres i søknadsportalen på udir.no/sevu-ppt. Ta kontakt med din leder for å avklare muligheten for å delta på videreutdanning. HVA SKJER ETTER AT JEG HAR LEVERT SØKNADEN? Etter at du har registrert søknaden din i søknadsportalen, vil din kommune/fylkeskommune få automatisk tilgang til søknaden din i søknadssystemet. De går igjennom hver enkelt søknad og godkjenner/prioriterer eller avslår søknader. Søknadene som godkjennes og prioriteres, vil bli behandlet av Utdanningsdirektoratet. Vi behandler ikke søknader som ikke er prioritert av din kommune/fylkeskommune. Det er kommunens/fylkeskommunens ansvar å gi tilbakemelding til søkerne, både de som har fått plass, og de som har fått avslått sin søknad. Direktoratet vil fordele godkjente søkere på studieplassene innen 1. juni. FOR ARBEIDSGIVER Arbeidsgiver kan logge seg på søkesystemet med sitt UBAS-passord fra 1. mars, og følge med på hvem som søker. Etter 15. mars vil kommuner/ fylkeskommuner få tilgang til å behandle søknadene i systemet. Kommuner/fylkeskommuner vil før dette motta en e-post fra Utdanningsdirektoratet, som beskriver hvordan de skal behandle søknadene. Etter 15. mars, men før 15. april, må arbeidsgiver godkjenne eller avslå, og prioritere de godkjente søknadene, eventuelt innhente flere søknader dersom det er ønskelig. VIKTIGE DATOER FOR VIDEREUTDANNINGEN 1. FEBRUAR: SØKNADSPORTALEN ÅPNER PÅ UTDANNINGSDIREKTORATETS NETTSIDE: UDIR.NO/SEVU-PPT. 15. MARS: SØKNADSFRIST FOR ANSATTE TIL Å REGISTRERE SØKNAD. 15. APRIL: FRIST FOR KOMMUNER/FYLKESKOMMUNER FOR Å GODKJENNE ELLER AVSLÅ SØKNADER FRA SINE ANSATTE. 1. JUNI: FRIST FOR UTDANNINGSDIREKTORATET FOR Å FORDELE STUDIEPLASSER. 21

22 LEDERUTDANNING Lederutdanningen er på 30 studiepoeng og går over 1,5 år. Ledere som ønsker å delta på videreutdanning, må søke på udir.no/sevu-ppt innen 15. mars. Kommunen/fylkeskommunen får tilgang til søkesystemet etter 15. mars utdanning og må godkjenne/avise/prioritere mellom søkere innen 15. april. Målgruppen for tilbudene er ansatte i PPT med lederansvar. Øvrige ansatte er ikke en del av målgruppen for lederutdanningen. Studiet er erfarings- og forskningsbasert, og er et tilbud til de som i dag har lederoppgaver i PP-tjenesten. Lederopplæringen tar utgangspunkt i det særegne ved PP-tjenesten, PP-tjenestens utfordringer, og lederutfordringer i denne sammenheng. Det innebærer blant annet å arbeide mer system-rettet, lede endringsprosesser, og lede tverrfaglig og tverretatlig arbeid. For å realisere PP-tjenestens mandat, er det en grunnleggende forutsetning at PP-tjenestens ledere behersker sammensatte lederoppgaver. Ledere i PP-tjenesten har ansvar for tjenestens strategiske, faglige og verdimessige plattform. Dette er svært krevende og forutsetter faglig innsikt, formålstjenlige ferdigheter, adekvate holdninger og analyse- og lederkompetanse. En utfordring som derfor fremstår som viktigere enn noe annet for PP-ledere, er i stikkords form: Trygghet i lederrollen. Mot og kraft til å lede. Personlig og faglig styrke til å stå opp og ta lederskap. Identitet som leder. TEMAER SOM TAS OPP I LEDERUTDANNINGEN: Faglig ledelse (faglig innsikt på relevante områder, kvalitet, faglige standarder, resultatvurdering, faglig oppfølging av medarbeidere m.m.). Personalledelse (samarbeid, motivasjon, konflikthåndtering, organisasjon, teambygging, opplæring og utvikling, arbeidsmiljø m.m.). Strategisk ledelse (samarbeid med andre, strategi og fremtid, endring, kontekst m.m.). Administrativ ledelse (lov- og avtaleverk, budsjett og regnskap, makt og påvirkning, lojalitet, styring m.m.). Systemrettet arbeid (samarbeid på tvers av fag, funksjoner og sektorer, organisasjonsutvikling, systemisk arbeid). Veiledning (rolleforståelse, veiledningsprosesser, rollekonflikt, legitimitet, initiativ, relasjonsbygging, nettverk, innflytelse og påvirkning m.m.). For hvert tema vil man arbeide både med teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og adekvate holdninger. I praksis går selvsagt de ulike temaene noe over i hverandre. Les mer om lederutdanningen på udir.no/sevu-ppt. 22

23 BESKRIVELSE AV STUDIETILBUDENE HVOR KAN JEG STUDERE? Lederutdanningen tilbys studieåret 2014/2015 ved NTNU og ved Universitetet i Oslo. NTNU Universitetet i Oslo Lederutdanning Lederutdanning HVEM FINANSIERER TILBUDENE? Staten finansierer tilbudene, og arbeidsgiver/arbeidstaker dekker kun utgifter til reise, opphold og relevant studiemateriell. I tillegg forutsettes det at arbeidsgiver frigjør lederne slik at de kan delta på samlingene. Lederutdanningen er samlingsbasert og gjennomføres slik at deltakerne skal kunne arbeide i full stilling som leder ved siden av studiet. Søknadsskjema finner du på udir.no/sevu-ppt. FOR ARBEIDSGIVER Arbeidsgiver kan logge seg på søkesystemet med sitt UBAS-passord fra 1. mars, og følge med på hvilke ledere som søker. Etter 15. mars vil kommuner/fylkeskommuner få tilgang til å behandle søknadene i systemet. Kommuner/fylkeskommuner vil før dette motta en e-post fra Utdanningsdirektoratet, som beskriver hvordan de skal behandle søknadene. Etter 15. mars, men før 15. april, må arbeidsgiver godkjenne eller avslå, og prioritere de godkjente søknadene, eventuelt innhente flere søknader dersom det er ønskelig. Merk at ledere som har søkt lederutdanningen, automatisk vil få en e-post der det opplyses om arbeidsgiver har godkjent eller avslått søknaden, samt hva som skjer med søknaden videre. Arbeidsgiver har ansvar for den videre dialogen med ledere som har søkt. Kommuner/fylkeskommuner får tilbakemelding på sine søknader om deltakelse på lederutdanningen 1. juni Utdanningsdirektoratet vil, så langt det lar seg gjøre, imøtekomme kommunenes/fylkeskommunenes prioriteringer i fordelingen av studieplasser. Arbeidsgiver kan logge seg på systemet og se status for hvilke søknader som er innvilget, så snart vi har fordelt studieplassene. Den enkelte utdanningsinstitusjon har ansvar for det endelige opptaket. Ledere som har fått tildelt studieplass, vil bli kontaktet av den aktuelle utdanningsinstitusjonen, som gjennomfører det endlige opptaket. VIKTIGE DATOER FOR LEDERUTDANNINGEN 1. FEBRUAR: SØKNADSPORTALEN ÅPNER PÅ UTDANNINGSDIREKTORATETS NETTSIDE: UDIR.NO/SEVU-PPT. 15. MARS: SØKNADSFRIST FOR LEDERE TIL Å REGISTRERE SIN SØKNAD. 15. APRIL: FRIST FOR KOMMUNER/FYLKESKOMMUNER FOR Å GODKJENNE ELLER AVSLÅ SØKNADER FRA SINE LEDERE. 1. JUNI: UTDANNINGSDIREKTORATETS FRIST FOR Å FORDELE STUDIEPLASSER. 23

24 SØKNADSFRISTEN ER 15. MARS. Udir.no/sevu-ppt

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING Hva er strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT (SEVU-PPT)? Strategi for etter- og videreutdanning

Detaljer

Informasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret

Informasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret Informasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret 2016-2017 Ansatte og ledere i PPT kan søke videreutdanning innen 15. april. Kommunen/fylkeskommunen kan søke tilretteleggingsmidler

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning 52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til

Detaljer

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling

Detaljer

NTNU sin satsning på videreutdanning for ansatte i PPT

NTNU sin satsning på videreutdanning for ansatte i PPT 1 NTNU sin satsning på videreutdanning for ansatte i PPT Arne Tveit, Pedagogisk institutt PP - lederkonferanse Oppdal 26.09.13 2 Hva skal jeg si noe om? Faglig løft prosjektet er over - hva skjer? Status

Detaljer

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Hva er rektorutdanningen? Hvem kan søke?

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Hva er rektorutdanningen? Hvem kan søke? Ofte stilte spørsmål ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hvem kan søke? Jeg er leder på en privat skole, kan jeg søke? Hvordan søker jeg og når er søknadsfristen? Hva koster

Detaljer

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid NO EN Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiet er et videreutdanningstilbud til ansatte i PPT og søkes via Utdanningsdirektoratet. Studiet er delt inn i to moduler à 15 studiepoeng. Opplæringen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Antall deltakere og bruk av midler Etterutdanning 222 510 deltakere Videreutdanning 5016 deltakere Rapportert 742 mill kroner 356 mill. 56 mill. 333 mill. Etterutdanning til lærere og rådgivere Etterutdanning

Detaljer

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Ofte stilte spørsmål Her finner du svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med videreutdanning. Dersom du ikke finner svar på det du lurer på her, ta kontakt med skoleleder eller skoleeier.

Detaljer

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i 2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Statped. - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19.

Statped. - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19. Statped - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19. oktober 2015 Hva er Statped Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL BIDRA TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTE SINE RESSURSER OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKOLE 4 hovedområder for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Læringsmiljø og gruppeledelse ( 2017-18) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Gjennom tilbudet skal studentene tilegne seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om gruppeledelse og

Detaljer

Evaluering av Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten

Evaluering av Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten Therese Andrews Ingrid Fylling Bent-Cato Hustad Evaluering av Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten Resultater fra kompetansekartlegging Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PP-tjenesten,

Detaljer

Kompetanseutvikling i et mangfoldig landskap Sluttrapport fra evalueringen av SEVU-PPT

Kompetanseutvikling i et mangfoldig landskap Sluttrapport fra evalueringen av SEVU-PPT Berit Lødding 9.9.0 Kompetanseutvikling i et mangfoldig landskap Sluttrapport fra evalueringen av SEVU-PPT Therese Andrews, Berit Lødding, Ingrid Fylling & Bent-Cato Hustad Utgitt av Nordlandsforskning

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

ERFARINGSBASERT MASTER I PEDAGOGISK PSYKOLOGISK RÅDGIVING

ERFARINGSBASERT MASTER I PEDAGOGISK PSYKOLOGISK RÅDGIVING ERFARINGSBASERT MASTER I PEDAGOGISK PSYKOLOGISK RÅDGIVING Vedtatt av Styret ved NTNU den.. med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest xx.xx.xxxx Det erfaringsbaserte

Detaljer

Kompetanseutvikling 2014 for tilsette og leiarar i PPT

Kompetanseutvikling 2014 for tilsette og leiarar i PPT Kompetanseutvikling 2014 for tilsette og leiarar i PPT www.udir.no Skoleutvikling > Etter- og videreutdanning PPT www.udir.no/sevu-ppt www.fylkesmannen.no/mr ->Barnehage og opplæring ->Gr.skole og vgo

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter

Detaljer

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Du kan søke om å delta på alle studietilbudene i Udir sin studiekatalog. Dette er tilbud som er spesielt opprettet for strategien.

Du kan søke om å delta på alle studietilbudene i Udir sin studiekatalog. Dette er tilbud som er spesielt opprettet for strategien. Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker 2. Søknadsprosess 3. Gjennomføring Før du søker Hvilke studietilbud kan jeg søke på? Du kan søke om å delta på alle

Detaljer

Systemorientering gjennom kompetanseutvikling?

Systemorientering gjennom kompetanseutvikling? Berit Lødding Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PPT, Oslo, 19.09.2017 Systemorientering gjennom kompetanseutvikling? Delrapport fra evalueringen av SEVU-PPT: NIFU Rapport 2016:24 Bent-Cato Hustad,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?

Detaljer

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er Vedlegg Føringer for pilotering av lærerspesialist og spesialistutdanning Disse føringene gjelder for lærerspesialistpilotene 2018 2019 og er utarbeidet i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar.

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

EUREKA Digital

EUREKA Digital EUREKA Digital 4-2009 HVORDAN BIDRA TIL SAMARBEID OG NETTVERK RUNDT TOSPRÅKLIG OPPLÆRING? En rapport fra et studium i tospråklig opplæring og det utviklingsarbeidet dette studiet genererte Guri Martens

Detaljer

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark St.meld. nr 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark 9,00 % 8,00 % 8,4 % 7,00 % 6,00 % 6,2 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % 14,00 % 12,00 %

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø

Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø Fokus på eierskapet Den fremste kompetansen Kunnskapsbygging Veiledning Nettverk Produktiv

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019.

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019. Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for

Detaljer

Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats?

Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats? Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats? Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PP-tjenesten, Oslo 20.09.17 Gro Bjørnstadjordet Ericson, virksomhetsleder

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2016-17 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Videreutdanning for lærere og Rektorutdanning 2016/2017 Viktige datoer

Videreutdanning for lærere og Rektorutdanning 2016/2017 Viktige datoer Videreutdanning for lærere og Rektorutdanning 2016/2017 Viktige datoer Januar: «Magasinet» med studiekatalog ble sendt alle skoler og skoleeiere 1. februar: Masseutsending til skoleeier Søknadssystemet

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Landsdekkende lederkonferanse Høst 2016

Landsdekkende lederkonferanse Høst 2016 SEVU-PPT UH-sektoren Landsdekkende lederkonferanse Høst 2016 Anne Sofie S Samuelsen Koordinator SEVU-PPT UH-sektoren Kunnskap for en bedre verden SEVU-PPT UH- sektoren Evalueringer av utdanningstilbudene

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Ledelse i barnehagen. Forventninger til styreren

Ledelse i barnehagen. Forventninger til styreren Ledelse i barnehagen Forventninger til styreren Innledning Styreren har ansvar for å lede utviklingsprosesser i barnehagens personalgruppe, slik at barnehagen kan gi et kvalitativt godt tilbud til hvert

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06. Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.09 Nærmere om bakgrunnen Staten ønsker å gi alle rektorer i Norge

Detaljer

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 [Versjon 02/18] NTNU KOMPiS Studieplan for YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 Profesjons- og yrkesmål Studiet henvender

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91) TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og

Detaljer

NVU-konferansen Stavanger 2003

NVU-konferansen Stavanger 2003 1 Sterkt endringspress Skoleleder en moderne bedriftsleder Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Forståelse Handling! Nytt i Opplæringslova: skoleleders kompetanse Lokal vurdering/styring/ansettelse 2 Fleksibelt

Detaljer

Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste

Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Innhold 1. Innledning... 3 2. Rammer og mål... 4 Rammer... 4 3. Rolle og oppgaver... 5 Individrettet arbeid... 5 Systemarbeid... 6 4. Organisering og

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer