Studietilbud 2014 TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studietilbud 2014 TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING"

Transkript

1 Studietilbud 2014 TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING

2 Frist for å søke videreutdanning er 15. mars Se studietilbudene på side UTGITT AV UTDANNINGSDIREKTORATET 2014 ILLUSTRASJON: BENDIK KALTENBORN DESIGN: TANK DESIGN FOTO: BENT-CATO HUSTAD: SIDE 10 TRYKK: ANDVORD OPPLAG:

3 Innholdsfortegnelse 04 Strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT 05 PP-tjenesten er en svært viktig aktør i tiltakskjeden vi gleder oss til å bistå dem! STATPED SENTRALT 06 HISTORIEN OM EN TIDLIGERE SATSING: Faglig løft et vellykket kompetanseutviklingsprosjekt fra Midt-Norge STATPED MIDT-NORGE 08 PP-tjenestens kompetanse- og utviklingsbehov NORDLANDSFORSKNING 10 Må tenke system for å rydde plass til forebygging NORDLANDSFORSKNING 12 Samspill og system SKOLEEIER OG PPT 15 Lederutdanning for ledere i PP-tjenesten UNIVERSITETET I OSLO 17 Oversikt over studiesteder 18 Satsningsområder 19 Videreutdanning for ansatte 22 Lederutdanning 3

4 for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT For å nå den politiske målsettingen om å heve systemkompetansen i PP-tjenesten vil PPT-ansatte nå få et tilbud om etter- og videreutdanning. Formålet med Strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT er å styrke de ansattes kompetanse, og bidra til at PPT i større grad arbeider systemrettet. Målgruppen for satsingen er ansatte og ledere i PPT. Staten ønsker med dette programmet å bidra til at flest mulig PPT-ansatte skal gjennomføre etter- og videreutdanning. Det er viktig at de ansatte opplever tilbudene som meningsfylte, og at de får et godt faglig utbytte gjennom å delta. Satsingen er en oppfølging av Meld. St. 18 ( ), Læring og fellesskap, der det ble lagt vekt på tilgjengelighet, helhetlig arbeid og tidlig innsats. PRIORITERTE OMRÅDER ER: Organisasjonsutvikling/endringsarbeid. Læringsmiljø og gruppeledelse. Veiledning og rådgivning. Lederutdanning. Finansieringen av studietilbudene er et spleiselag mellom staten, kommuner og fylkeskommuner og den ansatte selv (se side 20 21). Som deltaker bidrar du med bruk av egen fritid, men beholder hele lønnen i perioden studiene gjennomføres. 4

5 STATPED Tone Mørk er direktør i Statped, det statlige spesialpedagogiske tjenesteapparatet som bistårkommuner og fylkeskommuner. Statped har fått ansvaret for å skape nettverk som skal bidra til å danne grunnlag for kompetanseutviklingsprosjektet i PP-tjenesten og tilby etterutdanning på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner. er en svært viktig aktør i tiltakskjeden vi gleder oss til å bistå dem! Dette er et svært viktig oppdrag for Statped, og jeg er veldig glad for at vi har fått det. PP-tjenesten er en av de viktigste aktørene i tiltakskjeden. PP-tjenesten er vår viktigste samarbeidspartner og er som regel de som bestiller tjenester fra Statped på vegne av konkrete brukere. Ettersom vi har bred og god erfaring med å bistå PP-tjenesten når de har behov for det, føles det naturlig når vi nå får anledning til å være med og tilrettelegge når de skal tilbys et etter- og videreutdanningstilbud, sier hun. Tone Mørk legger vekt på at ulike PP-tjenester vil ha ulike behov. Norge er et land med store variasjoner, og PP-tjenesten har ulike behov rundt om i landet. Enkelte steder er PP-tjenesten bredt sammensatt og har på flere områder like god eller bedre kompetanse enn Statped. Andre steder har PP-tjenesten et større behov for assistanse. Det er viktig å møte de ulike behovene, og ikke bare lage et standardisert opplegg og si at dette skal de gjennom. Men det er mye som ikke er på plass ennå. Innholdet i dette skal vi utvikle over tid og i tett dialog med PP-tjenesten, sier Tone Mørk. OPPDRAGET TIL STATPED BESTÅR AV FEM DELER: Utvikle og formalisere nettverket for PPT i fire regioner. Her skal man bygge på det som er der fra før og videreutvikle dette. Etablere og lede nasjonale nettverkskonferanser der erfaringer fra lokalt og regionalt nivå løftes opp til nasjonalt nivå. Bistå universitet og høgskoler i arbeidet med å utvikle etter- og videreutdanningen på feltet. Vi skal både bidra i utviklingen og undervisningen, dersom det er behov for det. Tilby etterutdanning til kommuner og fylkeskommuner som ønsker å kjøre egne utviklingstiltak for PPT. Bistå Utdanningsdirektoratet med å følge opp etter- og videreutdanningsprogrammet ved for eksempel oppsummeringer, drøftinger og muligens evalueringer, osv. 5

6 et vellykket kompetanseutviklingsprosjekt fra Midt-Norge Faglig løft for PPT har vært et regionalt modellforsøk på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, der Statped, NTNU, KS og Fylkesmannen har samarbeidet om å styrke PP-tjenesten i Midt-Norge. Faglig løft tilbød to former for kompetanseutvikling. På den ene siden har prosjektet tilbudt videreutdanning gjennom 11 skreddersydde kursmoduler/studieemner, samt en erfaringsbasert master i pedagogisk-psykologisk rådgivning. På den andre siden prøvde man ut lokale FoU-arbeid, der aktørene har tatt utgangspunkt i skolers og læreres utfordringer i praksis, og der man har fulgt opp med systematisk rådgivning etter en metode for systematisk refleksjon. Slik skjedde kompetanseutviklingen både gjennom overføring av forskningsbasert kunnskap og gjennom begrunnet praksis i en lokal kontekst med forskning. Nesten alle PPT-kontorene i regionen deltok med én eller flere deltakere. En evaluering utført av Nordlandsforskning viser at de fagansatte i PP-tjenesten opplevde å få en faglig trygghet og å være bedre rustet for PPT-spesifikke arbeidsoppgaver som resultat av denne kompetansehevingen. PP-tjenesten må selv få påvirke innholdet Regiondirektør for Statped Midt, Anne Bakken, mener en viktig grunn for at programmet var så vellykket, var at PP-tjenesten her hadde mulighet for å medvirke til å utvikle etter- og videreutdanningen som de selv skulle delta i. Prosjekt Faglig løft for PPT kom på initiativ fra PP-tjenesten selv. Dette ga en god motivasjon for å jobbe med prosjektet. PPT har vært med i prosjektet hele veien og satt sitt eget stempel på det. Tidligere har vi ikke hatt noen videre- og etterutdanning som har vært skreddersydd for PP-tjenestens egne behov, sier hun. EN VIKTIG GRUNN FOR AT PROGRAMMET VAR SÅ VELLYKKET, VAR AT PP-TJENESTEN HER HADDE MULIGHET FOR Å MEDVIRKE TIL Å UTVIKLE ETTER- OG VIDEREUTDANNINGEN SOM DE SELV SKULLE DELTA I. 6

7 HISTORIEN OM EN TIDLIGERE SATSING Kunnskaps- og kompetansenivået har økt Erfaringsutveksling gjennom regionalt arbeidsutvalg En annen suksessfaktor som Anne Bakken legger vekt på, er måten de organiserte samarbeidet mellom aktørene på. Vi trengte en arena for å utveksle erfaringer i prosjektperioden. Derfor opprettet vi et regionalt arbeidsutvalg (RAUL) for tre fylker der PP-tjenesten, Statped, NTNU og av og til fylkesmenn deltok. Dette arbeidsutvalget fungerte som et lim og bygget opp tiltak for at PPT skulle få etter- og videreutdanning, sier hun. RAUL er videreført og har i dag en viktig funksjon i samhandlingen mellom PPT og Statped midt. Nordlandsforskning har fulgt prosjektet Faglig løft PPT tett. Deres evaluering viser blant annet at skoleeiere, ledere i PP-tjenesten og kursdeltakerne mener at kunnskaps- og kompetansenivået har økt i PP-tjenesten som følge av prosjektet, og at dette igjen har forbedret PP-tjenestens praksis. PP-tjenestens identitet har også blitt mer synlig, ikke minst for de ansatte i PPT. Videre har prosjektet gitt faglig trygghet, og det er etablert et tettere samarbeid mellom NTNU, Statped og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i å utvikle studieemner. Gjennom prosjektet er det etablert en årlig, regional lederkonferanse for PP-tjenesten, samt et regionalt arbeidsutvalg for PP-ledere (RAUL). Eksklusivt for PP-tjenesten Anne Bakken legger vekt på at studieemnene var skreddersydd for PP-tjenesten. Det var et krav for deltakelse at de jobber i PP-tjenesten, og få andre ble tatt inn. Det var også et krav om at deltakerne skulle ha et eget utviklingsprosjekt samtidig som de fikk teoretisk påfyll. Det betyr at de var forpliktet til å jobbe med egen praksis, for eksempel når det gjaldt rådgivning om matematikkvansker, klasseledelse, osv. Vi gjorde det slik at noen studieemner som i utgangspunktet var frittstående, kunne settes sammen til en master. Mange som ikke hadde master, fikk på denne måten mulighet til å ta dette. I storbyene er det vanlig at alle i PP-tjenesten har master, men ute i distriktene er det mange som ikke har det, sier hun. PPT-lederne trenger skreddersydd lederutdanning Når de nå igjen skal sette i gang et stort kompetansehevingsprosjekt for PP-tjenesten, ønsker Anne Bakken å minne om PPT-ledernes behov. Det er vesentlig at lederne får mulighet til å ta lederutdanning. Jeg håper de vil klare å utvikle noe som er like bra som rektorutdanningen for skolelederne. Vi hadde ikke kapasitet til å få dette til i vårt prosjekt, men vi hadde samlinger med lederne for å diskutere behovet. Selv om lederne fikk et generelt tilbud om lederutdanning fra kommunen, var tilbakemeldingen at de også hadde behov for en utdanning som gikk spesielt på det å lede en PP-tjeneste, sier Bakken. 7

8 kompetanse- og utviklingsbehov Nordlandsforskning har på oppdrag av Utdanningsdirektoratet utført en fullskala kartlegging av kompetanse og kompetansebehov i PP-tjenesten. Her er fagansatte, ledere i PP-tjenesten og skolefaglig ansvarlige i fylker og kommuner blant annet spurt om PP-tjenestens eksisterende kompetanse, og behov for kompetanseutvikling. Kartleggingen ble utført som en del av arbeidet med strategien. DET ER STOR ENIGHET BLANT ANSATTE I PPT OM AT DE BØR BENYTTE MER TID PÅ SYSTEMRETTET ARBEID. Flere har mastergrad Kompetansekartleggingen viser at andelen av fagtilsatte med mastergrad eller tilsvarende har økt fra 60 prosent til 70 prosent i tidsrommet Ansatte med pedagogisk eller spesialpedagogisk utdanning utgjør 78 prosent av de ansatte. Andelen ansatte med psykologifaglig utdanning er på 13 prosent, og dette holder seg stabilt, mens andelen med sosialfaglig utdanningsbakgrunn er synkende og nå nede på tre prosent. Rapporten viser at de som har mer enn fire år i tjenesten, vurderer sin egen kompetanse som bedre på nesten alle fagområder enn de som har færre år i tjenesten. Ifølge rapporten er det nærmere en fjerdedel av de ansatte som har mindre enn fire års erfaring. Få PP-ledere har lederutdanning PP-ledernes kompetanse tilsvarer i stor grad de fagansattes kompetanse, både med hensyn til utdanningsnivå og utdanningsbakgrunn, og det er får ledere som har lederutdanning. To av tre PP-ledere har ingen formell lederutdanning, og bare seks prosent har lederutdanning tilsvarende et årsstudium. Fagmiljøene blir større Det er en tendens til at kommuner og fylkeskommuner organiserer PP-tjenesten i større enheter enn tidligere. Andelen PP-tjenester med inntil fem fagansatte eller færre er gått ned fra 44 prosent til 28 prosent de siste 4 årene. 8

9 NORDLANDSFORSKNING Figur 21: I hvilken grad svarer din PP-tjeneste til de fire forventningene i Meld. St Være tilgjengelig Bidra til helhet og sammenheng Arbeide forebyggende Bidra til tidlig innsats Være faglig kompetent ikke i det hele tatt i liten grad i høy grad i svært høy grad Må tettere på skole og barnehage Rapportens hovedkonklusjon er at PP-tjenesten har svært god faglig kompetanse, men i større grad behøver å utvikle en kompetanse for å være «tettere på» barneahageansatte og lærerne i skolen. I Meld. St. 18 stilles forventninger til at PP-tjenesten skal blant annet jobbe forebyggende og bidra til tidlig innsats. Ansatte i PP-tjenesten ønsker i større grad å kunne bruke arbeidstiden på det som regnes som systemrettet arbeid. Med tanke på å utvikle slik handlingskompetanse, konkluderer kartleggingen med at det vil være en fordel å satse på lokale FoUprosjekter der PP-tjenesten og barnehage eller skoler utvikler nye måter å samhandle på. Behov for kompetanse i matematikk, flerspråklighet og lovverk Kartleggingen konkluderer også med at PP-tjenesten på noen fagområder har behov for å få tilført kompetanse. Tilbud om etter- og videreutdanning til PP-tjenesten på disse fagområdene kan med fordel tilbys som kurs- eller seminarrekker. Flerkulturell forståelse og kunnskap om tospråklighet peker seg ut som fagområder som svært mange i PP-tjenesten har behov for å tilegne seg kompetanse i. Enkelte PP-tjenester har også behov for kompetanse innen fagområdene matematikk, psykisk helse og sansemotorikk. Når det gjelder PP-tjenestens juridiske kompetanse, finner Nordlandsforskning at det også er behov for etterutdanning om forvaltningsloven og mer spesifikke rettighetsområder. Meld. St. 18 ( ) Læring og Fellesskap introduserte fire forventninger til PP-tjenesten. Nordlandsforskning ba PP-lederne vurdere i hvilken grad deres PP-tjeneste ivaretok disse forventningene. De fire forventningene er: 1. PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng. 2. PP-tjenesten arbeider forebyggende. 3. PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole. 4. PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner. Flertallet av PP-lederne svarer at deres PP-tjeneste i høy eller i svært høy grad svarer til forventningene på alle spørsmålene. Allikevel sier ansatte i PPtjenesten, både ledere og fagansatte, at de har visjoner om å bruke mer av arbeidstiden på systemrettet arbeid enn sakkyndig vurdering. 9

10 Vi må fokusere på Bent-Cato Hustad ved Nordlandsforskning har vært med på å utarbeide rapporten som kartlegger PP-tjenestens kompetanse og behov. Ifølge Hustad har PP-tjenesten alltid en utfordring når det gjelder å vurdere hvor spisset man vil være, og hvor generell bør man være. DET ER IKKE NOK AT EN ENKELT PPT-ANSATT ENDRER SEG BÅDE BARNEHAGE, SKOLE OG PP-TJENESTE MÅ ENDRE SEG DERSOM MAN SKAL OPPNÅ RESULTATER, SIER HUSTAD. Det er alltid en fare for at for mange fagansatte blir generalister; de får kompetanse på lettere problemer som det fins mange av, og som de stadig møter, sier Hustad. Han mener at PP-tjenesten har behov for kompetanseutvikling, blant annet lokal utvikling av kunnskap for å kunne svare på de utfordringene som de blir stilt overfor. Det som utmerker seg er, ifølge Hustad, kompetanse på det flerkulturelle området og kunnskap om tospråklighet. Av PP-lederne er det 62 prosent som mener det er behov for kompetanse på disse områdene. 10

11 NORDLANDSFORSKNING Kartleggingen viser at det enkelte steder også er behov for å utvikle kompetanse på andre og mer spesifikke områder. Men det er også et behov for at man arbeider med kapasitet, samhandling og system. Siden 2003 har andelen spesialundervisning økt fra 5,7 til 8,6 prosent. PP-tjenesten skriver over 70 prosent flere rapporter, og det er lett å se for seg at dette må gå ut over tid til dialog med skoler og barnehager. Derfor trenger PP-tjenesten også å arbeide med kapasitet, samhandling og system. Når de skal utvikle kompetanse på dette området, er forsknings- og utviklingsarbeid godt egnet, fordi de da går direkte inn og endrer måten de arbeider på. Det er ikke nok at en enkelt PPT-ansatt endrer seg både barnehage, skole og PP-tjeneste må endre seg dersom man skal oppnå resultater, sier Hustad. Er det noen av resultatene som har overrasket spesielt? Mange ble overrasket over at det var hele 43 prosent som oppga at de manglet kompetanse på vurderingsforskriftene og vurdering for læring. Det er vanskelig å se for seg hvordan PP-tjenesten skal kunne realisere tilpasset opplæring uten å ha god kompetanse på disse feltene. Dessuten rapporterte én av tre PP-ledere om mangelfull kunnskap om lovverket, særlig forvaltningsloven og barnehageloven. Det sier seg selv at dette er huller som det er viktig å få fylt, sier Hustad. Hvordan kan vi best sikre at PP-tjenesten får utviklet den kompetansen den har behov for? Jeg tror det er vesentlig at de som har behov for kompetanse, selv får være med og bestemme hva de trenger. Det er to viktige prinsipper for medbestemmelse som det må tas hensyn til. For det første må barnehagene og skolene få være med på å bestemme hva slags hjelp de trenger fra PP-tjenesten. Dernest må PP-tjenesten selv få være med på å bestemme hva slags kompetanse de har behov for å utvikle for å kunne hjelpe på best mulig måte, sier Hustad. 11

12 Vi ser straks at lederen for PP-tjenesten i Stavanger, Bjørg T. Klokk, og skolesjef Eli Gundersen trives i hverandres selskap. De to er enige om at de har et svært godt samarbeid men det er aldri et hvilende samarbeid. og system Vi utfordrer hverandre hele tiden, og samtidig må vi hele tiden være beredt på å forsvare utad de avgjørelsene vi tar, sier skolesjefen. Et eksempel er at vi har valgt å samle alle PP-tjenestens 50 medarbeiderne på ett sted, i stedet for å desentralisere PPT med kontor i hver bydel. Vi har også valgt en modell der det ikke er slik at én PP-tjener har ansvaret for alle sakene på én skole. I stedet velger vi fagperson ut fra problemet som skal løses i hvert enkelt tilfelle. Hvis det for eksempel dreier seg om matematikkvansker, så er intensjonen å sende ut en fagperson som har spisskompetanse på matematikk. Dersom det dreier seg om skolevegring, så har vi egne fagpersoner som kan spesielt mye om dette. Det dreier seg med andre ord om legitimitet. Vi må så langt det er mulig sikre at den personen vi sender ut, faktisk har kompetanse på det spesifikke området der barnehagen og skolen trenger støtte. Hvis ikke, undergraver vi vår egen rolle, sier Klokk. Klokk legger vekt på at i tillegg til å sikre barnehage og skole nødvendig sakkyndig hjelp fra de beste fagpersonene, så erfarer man at de som arbeider i PP-tjenesten, opplever at de har et interessant og utfordrende fagmiljø. Få slutter, og PP-tjenesten har for eksempel ikke problem med å rekruttere psykologer. Folk spør hvordan våre ansatte klarer å drive med kurs og systemarbeid og samtidig ha tid til å ta seg av enkeltsaker. Men våre folk sier at det er lettere å lage kurs og arbeide med saker når de får mulighet til å jobbe innenfor områder de kan! Det å bruke spisskompetansen sin på konsultasjoner, kurs, nettverk og det enkelte barnet eller eleven, opplever de som givende, sier Klokk. Skolesjef Gundersen bekrefter PP-lederens inntrykk, og forteller at hun også legger vekt på at alle ansatte i skolesjefens stab må ivareta forvaltningsoppgaver i tillegg til utviklingsoppgaver. Kompetanseutvikling Samarbeidet mellom Stavangerskolen og PP-tjenesten er tett, ikke bare når de arbeider med saker, men også når de har behov for å videreutvikle sine kompetanseområder. Når jeg som skolesjef skal sette i gang noe nytt, for eksempel ungdomstrinnssatsingen, så spør jeg alltid om det fins kompetanse i PP-tjenesten. En av de ansatte i PP-tjenesten har da også fått rollen 12

13 SKOLEEIER OG PPT VI SER DET SOM EN FORDEL AT LÆRERE OG PP-TJENERE DELTAR PÅ DE SAMME KURSENE, SLIK AT DE SNAKKER DET SAMME SPRÅKET. DESSUTEN MÅ JO PP-TJENESTEN VITE HVA SKOLEN HOLDER PÅ MED. som kommunal ressurslærer i lesing her. Når vi bruker PPT systemisk, så får PPT den rollen de egentlig skal ha, sier Gundersen Når vi derimot velger å bruke eksterne kursholdere, så kontakter vi også PP-tjenesten, men nå med tilbud om å være med som deltakere. Det skjedde da vi nylig arrangerte et kurs i grunnleggende ferdigheter i regning. Det er en fordel at lærere og PP-ansatte deltar på de samme kursene, slik at de snakker det samme språket. Dessuten må jo PP-tjenesten vite hva skolen holder på med. Dersom vi skal hjelpe elever som ikke klarer å nyttiggjøre seg den ordinære undervisningen, så må vi jo vite hva den ordinære undervisningen innebærer. Det betyr også at vi setter oss grundig inn i læreplanene, sier Klokk. Ifølge skolesjef Gundersen er det nødvendig hele tiden å være på hugget, slik at både skole og PP-tjeneste til enhver tid har den kompetansen de trenger. Vi kan ikke vente på at noen arrangerer kurs for oss, sier hun. Lederen i PP-tjenesten har derfor selv tatt initiativ til ulike kompetansehevingsprogram. Et eksempel er et prosjektsamarbeid med Statped hvor vi blant har hatt en gjennomgang av læreplanen i norsk og sett på hvilke deler av den som kan by på særskilte utfordringer for elever med Asperger syndrom. Gjennom dette samarbeidet er det nå utarbeidet to hefter for lærere som har ansvar for elever med autismespekterdiagnose, og hvor det praktiske arbeidet er vektlagt. Behovene for kompetanse vil hele tiden endre seg. Eldre medarbeidere slutter, og nye medarbeidere må kanskje tilføres kompetanse på grunnleggende områder som tidligere var godt dekket. Dette er blitt desto mer aktuelt, ettersom en spesialpedagogisk mastergrad i dag ikke uten videre gjør deg skikket til å dekke hele bredden av oppgaver du møter i PP-tjenesten, sier Klokk. En annen grunn til at behovene varierer over tid, er at samfunnet endrer seg, og dermed også barns oppvekstvilkår. Mennesker beveger seg i større grad over landegrenser, og stadig flere barn kommer i en situasjon der de er omgitt av et språk som ikke er deres morsmål. PP-tjenesten i Stavanger opplever nå at de trenger å kunne mer om barn fra språklige minoriteter. En av utfordringene er å kunne skille bedre mellom det som kommer av manglende språkforståelse, og det som faktisk er en spesifikk lærevanske. 13

14 Trenger et nytt statlig løft for PP-tjenesten Både skolesjefen og PP-lederen ønsker et nytt statlig program for etter- og videreutdanning for PPT velkomment. Det er på tide, det har ikke vært statlig støtte til PPT siden Samtak, sier Klokk. Men hun legger samtidig vekt på at en forutsetning for at dette skal virke, er at PP-tjenesten selv får være med på å utvikle innholdet. Dersom vi får kurs i generelle problemstillinger, så vil dette være lite verdt. Alle PP-tjenester har ulike behov, det går ikke an å skjære alle over en kam. Derfor må i alle fall hver region få anledning til å finne ut hva de har mest behov for, sier hun. Både skolesjefen og PP-lederen ønsker en spesiell satsing på PP-lederne velkommen. Gundersen har allerede god erfaring med rektorskolen i Stavanger og et eget lederprogram styrerskolen for styrere i barnehagene. Lederutdanning er et viktig tilbud, det har vi trengt lenge, sier hun. Hva skulle så en slik skole inneholde? Bortsett fra tema som vi finner i andre lederutdanninger, burde PP-lederen også lære noe om utredningsarbeid. Selv om ikke alle ledere utreder, må de kunne noe om dette for å kunne bedømme arbeidet som blir gjort ved kontoret. Klokk legger dessuten vekt på at lederen må kunne lovverket godt. I et spesialisert felt som PPT har hun selv erfart at det å spørre eksterne jurister til råds, ikke alltid gir presise nok svar. PP-lederen må selv ha oversikt over de feltene som tjenesten omfatter. Hvis vi dessuten ønsker å arbeide slik som PPT i Stavanger, så må vi kunne noe om hvordan vi leder kunnskapsbedrifter. Å satse på sterke fagmiljøer internt er svært inspirerende, men det er også krevende. PP-lederen må hele tiden passe på at disse miljøene ikke blir for autonome, men sørge for at de er i samspill med resten av tjenesten. De spisse fagmiljøene må utfordre ledelsen, og ledelsen må hele tiden utfordre fagmiljøene, sier Gundersen. Arbeid med kompetanseog organisasjonsutvikling Ansatte i PPT er organisert i følgende faggrupper: Psykisk helse, spesifikke lærevansker, sammensatte lærevansker og språk og kommunikasjon. Faggruppene gir tilbud som kurs, språkklubb, nettverk og konsultasjoner til barn, foresatte, barnehage og skole. Konsultasjonsteamene bistår barn som ikke er henvist til PPT, og ventetiden er kort. Til konsultasjon møter foresatte og representanter fra skole eller barnehage, i noen tilfelle andre samarbeidspartnere og eleven. Tilbudet omfatter kartlegging og enighet om tiltak som settes i gang, og senere evaluering og vurdering om saken skal avsluttes eller henvises til PPT eller andre. Dersom saken henvises til PPT, skal den prioriteres, slik at ventetiden blir kort. For kommende år gis tilbud om: Kurs, nettverk og veiledning: Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving, IKT. Konsultasjonsteam: Språk og kommunikasjon. Konsultasjonsteam: Lese- og skrivevansker. Konsultasjonsteam: Skolevegring. Konsultasjonsteam: Premature. Nettverk for leseveiledere. Kursrekke: Reguleringsvansker, barnehage og skole. Kursrekke: Asperger-syndrom/autismespektertilstander. Nettverk: Tilsatte ved særskilt tilrettelagte avdelinger i barnehage. Nettverk: Tilsatte ved særskilt tilrettelagte opplæringstilbud, skole. Nettverk for leseveiledere. Nettverk for medlemmer i ressursteam. Gruppetilbud til barn og unge av psykisk syke foreldre. Rett hjelp tidlig, kompetanseheving i barnehagen. Kurs innen ulike tema, psykisk helse. Fagansvar for språktiltak i barnehagen. PP-tjenesten i Stavanger I PP-tjenesten i Stavanger jobber psykologer, sosionomer, pedagogisk-psykologiske rådgivere, spesialpedagoger med utdanning som leksolog, synspedagog, audiopedagog og logoped. Tjenesten er kjent for å ha et utstrakt samarbeid mellom faggruppene. Antall barn og unge som henvises til PPT i Stavanger, har økt fra 652 i 2008 til 868 i De fleste som henvises, er 5-åringer, det vil si like før skolestart. Antall barn som henvises i førskolealder, øker totalt sett mest. Dette er en ønsket utvikling for en tjeneste som satser spesielt på tidlig innsats. 14

15 INST. FOR LÆRERUTDANNING OG SKOLEFORSKNING (ILS) utdanning for ledere i PP-tjenesten Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) vil tilby lederutdanning for ledere i PP-tjenesten. Studiet organiseres som deltidsstudium og strekker seg over tre semestre. Marit Aas er prosjektleder for rektorskolen ved ILS, og vil også ha ansvar for tilbudet til PP-lederne. Hvorfor er ledelse i skolen viktig? Min erfaring etter å ha arbeidet med rektorprogrammet og som tidligere skoleleder, er at ledere kan gjøre en forskjell. Men forskning viser at skolelederen først og fremst har en indirekte virkning på det som skjer i klasserommene. Lederens arbeid er å dyktiggjøre lærere så de kan gjøre et best mulig arbeid. Hvorfor tror du at ledelse nå er kommet så høyt på dagsordenen? I utlandet har det lenge vært mye engasjement rundt utdanningsledelse, og nå ser vi at det også er kommet hit til landet. Kan ledelse læres? Det er ulike meninger om den saken. Lederrollen i PPT er utrolig kompleks, og det er nettopp det å trene på å håndtere det komplekse vi vil gjøre her. Vi vet at vi ikke kan endre på lederens personlighet, men vi kan hjelpe lederne til å få større innsikt og dermed større potensial for endring. Hvordan? Lederrollen har to aspekter. Det ene er kunnskapen om betingelsene en leder arbeider innenfor. Jo mer ledere vet om dette, jo bedre vil de forstå sin egen rolle. Derfor er dette en viktig del av lederprogrammet. Men så har vi en annen side som går mer på person. Lederens personlighet påvirker utøvelsen av ledelse. Derfor har vi også vært opptatt av å utvikle lederens ferdigheter. For eksempel trenger en PP-leder å vite hvordan få til gode diskusjoner med rektor og foreldre, eller hvordan håndtere de vanskelige samtalene. De som går på kurs hos oss får verktøy som skal hjelpe dem til å vurdere seg selv, for eksempel hvordan takle stress. Et annet eksempel på ferdighet er det å kunne delegere, og dermed i mindre grad risikere å brenner seg ut. Blir det utfordrende å utvikle et lederprogram spesielt rettet mot PPT? Det skal gå bra. Vi bygger lederutdanningen for PP-ledere på de erfaringene vi har fra rektorutdanningen. Vi samarbeider tett med NTNU, som har ansvar for innholdet i etter- og videreutdanningsprogrammene, og vi trekker veksler på Institutt for spesialpedagogikk. Det er viktig for PP-ledere å kjenne lovverket godt, så vi samarbeider derfor med juridisk fakultet om lederutdanningen. Hva ellers er viktig for ledere i PP-tjenesten til forskjell fra skoleledere? Ledere i PP-tjenesten har en spesielt kompleks arbeidssituasjon ved at de har mange hensyn å ta. De skal utvikle sitt eget personale, samtidig som de skal drive systemarbeid, det vil si samtale godt med skolene, først og fremst rektorene. I tillegg skal de jobbe mot kommunen, for eksempel politikere og rådmann, for å skape forståelse for PPT sitt arbeid. 15

16 Samtidig er de fleste ledere i PPT i dag rekruttert fra egen organisasjon og har selv bakgrunn som fagpersoner. Nå må de få fagfolk fra ulike områder til å spille sammen. Hva betyr det at utdanningen skal være praksisorientert? Det betyr at vi tar utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer og kobler teorien til deres egen praksis. Vi bruker teorien til å skape større forståelse for det de står i og dermed større muligheter for å velge riktig når de skal handle. Vårt mål er at det de lærer her, skal kunne brukes hjemme umiddelbart. Dette oppnår vi også ved at deltakerne på kurset må arbeide hjemme med oppgaver som tar utgangspunkt i egen praksis. Hva vil du si til potensielle deltakere? Hos oss vil du bli tryggere i rollen din som PP-leder. I tillegg vil du kunne møte andre ledere som er i samme situasjon som deg selv. Gruppecoaching er en viktig del av programmet, som hjelper deg til å bli klar over din lederidentitet. Min erfaring er at du ikke bare lærer ved å fokusere på dine egne problemer du lærer like mye av å lytte til andres utfordringer. Hva vil du si til kommuner og fylkeskommuner som vurderer å sende ledere i PP-tjenesten på lederutdanning? Hvis dere ønsker mer profesjonelle PP-ledere, må dere gi dem lederutdanning slik er det bare! 16

17 OVERSIKT OVER STUDIESTEDER 1 2 VIDEREUTDANNING 1 Norges Arktiske Universitet Rådgivning og Veiledning 2 Universitetet i Nordland Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Høgskolen i Nord-Trøndelag Organisasjonsutvikling og endringsarbeid 4 NTNU Rådgivning og Veiledning Læringsmiljø og gruppeledelse 5 Høgskolen i Lillehammer Læringsmiljø og gruppeledelse 6 Høgskolen i Hedmark Organisasjonsutvikling og endringsarbeid 7 Høgskolen i Oslo og Akershus Rådgivning og Veiledning Organisasjonsutvikling og endringsarbeid LEDERUTDANNING 8 NTNU Lederutdanning 9 Universitetet i Oslo Lederutdanning 17

18 SATSINGSOMRÅDER VIDEREUTDANNING FOR ANSATTE I PPT Videreutdanningstilbudene skal bidra til å etablere et forutsigbart og robust etter- og videreutdanningstilbud for ansatte i PP-tjenesten. Videreutdanningen skal gi deltakerne formell kompetanse på mastergradsnivå, med et omfang på inntil 60 studiepoeng i det enkelte fag eller område, begrenset til 30 studiepoeng pr. år. Studietilbudene er organisert som samlings- og nettbaserte deltidsstudier med krav til oppfølging av deltakerne mellom samlingene. De skal være praksisnære, ha høy kvalitet, og skal ivareta PP-tjenestens behov for fleksible løsninger. Studietilbudene vil ha et omfang på inntil 30 studiepoeng, men det skal legges til rette for at flest mulig skal kunne delta ved at tilbudene deles inn i moduler. Kompetanseheving vil styrke kommunens og fylkeskommunens tiltakskjede i sektoren. Finansieringen av tilbudene vil være et spleiselag mellom staten (50 %), kommuner og fylkeskommuner (25 %) og den ansatte (25 %). Deltakernes bidrag er bruk av tid. Dette vil si at ansatte som deltar i videreutdanningen, må bruke deler av sin fritid på å studere, men beholder lønnen i den perioden studiene gjennomføres. VIDEREUTDANNING FOR LEDERE I PPT Ledelse er en viktig del av satsingen og er et av de prioriterte områdene i strategien. Ledere og ansatte med lederansvar i PPT kan søke om å delta på tilbudene i tidsrommet 1. februar til 15. mars, og tilbudene starter høsten ETTERUTDANNINGSTILBUD FOR ANSATTE I PPT Etterutdanningstilbudene som tilbys som en del av ordningen er innenfor de prioriterte områdene. Tilbudene skal utvikles våren 2014 og vil være tilgjengelig fra høsten For å delta på tilbudene må arbeidsgiver ta kontakt med institusjonene som tilbyr etterutdanning. Informasjon om tilbudene vil bli publisert på udir.no/sevu-ppt våren

19 BESKRIVELSE AV STUDIETILBUDENE VIDEREUTDANNING FOR ANSATTE HVOR MANGE STUDIEPOENG KAN JEG TA? Det er mulig å ta inntil 60 studiepoeng i løpet av strategiperioden, begrenset til 30 studiepoeng per år. Studietilbudene er på 30 studiepoeng og er delt inn i 2 moduler på 15 studiepoeng hver. Du har mulighet til å søke om å delta på bare en av modulene. Merk deg at du også har mulighet for å søke på andre tilbud enn de som er spesielt utviklet for denne ordningen. STUDIEÅRET 2014/2015 TILBYS DET TIL SAMMEN 9 VIDEREUTDANNINGS- TILBUD PÅ 7 STUDIESTEDER FOR ANSATTE I PPT Tilbudene er på følgende fagområder: Organisasjonsutvikling og endringsarbeid. Læringsmiljø og gruppeledelse. Rådgivning og veiledning. Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Den overordnede målsettingen er å styrke deltakernes kompetanse i organisasjonsutvikling og endringsarbeid i barnehage og skole. Det er et mål at deltakerne skal bli bedre i stand til å analysere behovet for organisasjonsutvikling og tilegne seg kompetanse til å planlegge og til å gjennomføre endringsarbeid knyttet til praksis i skoler og barnehager. Deltakerne skal tilegne seg kunnskap om ulike teoretiske, metodiske og pedagogiske tilnærminger som sammen bidrar til forståelse av hvordan barnehager, skoler og PPT fungerer som organisasjoner, og hvordan utviklingsprosesser gjennomføres. Tilbudet vil fokusere på utfordringer i forhold til endringskraft og motstand mot endring, og beslutningsprosesser både på organisasjon, gruppe og individnivå. Videre å kunne analysere og håndtere organisasjoners struktur og kultur. Læringsmiljø og gruppeledelse Studiet legger vekt på samhandlingen mellom skole/barnehage og PPT, gjennom utprøving av nye og læringsfremmende måter å samhandle på. Studiet skal kvalifisere deltakerne til å være refleksjonspartnere og støttespillere for lærere/ barnehagelærere i utvikling av gruppeledelse og læringsmiljø. Blant temaer som tas opp, er ulike teoretiske perspektiver og praktiske tilnærminger samt kjennetegn og standarder ved utviklings- og læringsstøttende gruppeledelse og læringsmiljø. Studiet omfatter sentrale områder som relasjonskompetanse, proaktive strategier med vekt på tilbakemeldinger, klare regler og forventninger, kommunikative ferdigheter og opplæring i bruk av verktøy og analysemodeller. Dessuten skal studentene tilegne seg økt handlingskompetanse knyttet til samspill og kommunikasjon. Rådgivning og veiledning Å arbeide systemrettet handler om å arbeide helhetlig og forebyggende i samhandling med andre aktører. Det vil si å bygge robuste organisasjoner og systemer for læringsfellesskap hvor aktørene kan arbeide tverrfaglig og tverretatlig slik at de er godt rustet til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Gjennom ferdighetstrening og refleksjon knyttet til egne erfaringer og egen praksis skal studentene utvikle seg og sin rolle som rådgivere og veiledere. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike veiledningstradisjoner, -perspektiver og -metoder. Kommunikasjonsferdigheter og relasjonskunnskap står sentralt i utdanningen, og studentene skal utvikle sine kunnskaper og sin kompetanse gjennom faglige og etiske diskurser. Kulturelt mangfold og interkulturell kommunikasjon er blant temaene som tas opp i studiet. Veiledning av nyutdannede vil være et spesielt fokusområde i tilbudet. 19

20 HVOR TILBYS DE ULIKE VIDEREUTDANNINGSTILBUDENE? Under ser du en oversikt over hvilke universiteter og høgskoler som tilbyr hvilke tilbud. Norges Arktiske Universitet Høgskolen i Nord-Trøndelag NTNU Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Universitetet i Nordland Rådgivning og veiledning Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Rådgivning og veiledning Læringsmiljø og gruppeledelse Rådgivning og veiledning Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Læringsmiljø og gruppeledelse Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Organisasjonsutvikling og endringsarbeid DU KAN OGSÅ DELTA PÅ ANDRE STUDIETILBUD! Det er ikke bare studietilbudene som du finner beskrivelser av her, du kan søke på. Du kan også søke om å delta på andre videreutdanningstilbud ved universiteter og høgskoler med de samme betingelsene. For å orientere deg om hvilke studietilbud du kan søke på, må du sjekke nettsidene til de ulike universitetene og høgskolene. DETTE MÅ DU HUSKE PÅ HVIS DU SKAL SØKE PÅ ANDRE STUDIETILBUD! Hvis du søker på andre studietilbud, må du velge «andre tilbud» i søknadsskjemaet. Merk deg også at du da må søke direkte om opptak til den enkelte høgskolen eller universitetet (skaffe studieplassen selv), i tillegg til at du søker om å delta i ordningen på udir.no/sevu-ppt HVA KOSTER DET Å DELTA? Videreutdanningstilbudene for ansatte er et spleiselag mellom staten, kommuner/fylkeskommuner og den ansatte (i form av tid). Det er et viktig prinsipp at du som deltar, skal få tid til å studere ved at du frigjøres fra deler av din stilling under studiene. Deltakerne går ikke ned i lønn under studiene, men total arbeidsbelastning (både arbeid og studier) vil overstige 100 prosent dersom du er i full stilling. Merk at det er studiets omfang som avgjør hvor mye du skal frigjøres. Under ser du en oversikt over hvor mye du skal frigjøres fra dine arbeidsoppgaver for å studere ut fra hvor mange studiepoeng du tar. 20

21 BESKRIVELSE AV STUDIETILBUDENE Studiepoeng over ett skoleår Studier som andel av full stilling Andel av full stilling som den ansatte skal frigjøres fra ordinære arbeidsoppgaver Andel av full stilling som den ansatte skal ha ordinære arbeidsoppgaver Den ansattes egeninnsats i andel av full stilling 30 50,0 % 37,5 % 62,5 % 12,5 % 25 41,7 % 31,3 % 68,8 % 10,4 % 20 33,3 % 25,0 % 75,0 % 8,3 % 15 25,0 % 18,8 % 81,3 % 6,3 % 10 16,7 % 12,5 % 87,5 % 4,2 % 5 8,3 % 6,3 % 93,8 % 2,1 % NÅR ER FRISTEN FOR Å SØKE? Søknadsportalen åpner 1. februar, og fristen for å søke er 15. mars Husk at søknaden må registreres i søknadsportalen på udir.no/sevu-ppt. Ta kontakt med din leder for å avklare muligheten for å delta på videreutdanning. HVA SKJER ETTER AT JEG HAR LEVERT SØKNADEN? Etter at du har registrert søknaden din i søknadsportalen, vil din kommune/fylkeskommune få automatisk tilgang til søknaden din i søknadssystemet. De går igjennom hver enkelt søknad og godkjenner/prioriterer eller avslår søknader. Søknadene som godkjennes og prioriteres, vil bli behandlet av Utdanningsdirektoratet. Vi behandler ikke søknader som ikke er prioritert av din kommune/fylkeskommune. Det er kommunens/fylkeskommunens ansvar å gi tilbakemelding til søkerne, både de som har fått plass, og de som har fått avslått sin søknad. Direktoratet vil fordele godkjente søkere på studieplassene innen 1. juni. FOR ARBEIDSGIVER Arbeidsgiver kan logge seg på søkesystemet med sitt UBAS-passord fra 1. mars, og følge med på hvem som søker. Etter 15. mars vil kommuner/ fylkeskommuner få tilgang til å behandle søknadene i systemet. Kommuner/fylkeskommuner vil før dette motta en e-post fra Utdanningsdirektoratet, som beskriver hvordan de skal behandle søknadene. Etter 15. mars, men før 15. april, må arbeidsgiver godkjenne eller avslå, og prioritere de godkjente søknadene, eventuelt innhente flere søknader dersom det er ønskelig. VIKTIGE DATOER FOR VIDEREUTDANNINGEN 1. FEBRUAR: SØKNADSPORTALEN ÅPNER PÅ UTDANNINGSDIREKTORATETS NETTSIDE: UDIR.NO/SEVU-PPT. 15. MARS: SØKNADSFRIST FOR ANSATTE TIL Å REGISTRERE SØKNAD. 15. APRIL: FRIST FOR KOMMUNER/FYLKESKOMMUNER FOR Å GODKJENNE ELLER AVSLÅ SØKNADER FRA SINE ANSATTE. 1. JUNI: FRIST FOR UTDANNINGSDIREKTORATET FOR Å FORDELE STUDIEPLASSER. 21

22 LEDERUTDANNING Lederutdanningen er på 30 studiepoeng og går over 1,5 år. Ledere som ønsker å delta på videreutdanning, må søke på udir.no/sevu-ppt innen 15. mars. Kommunen/fylkeskommunen får tilgang til søkesystemet etter 15. mars utdanning og må godkjenne/avise/prioritere mellom søkere innen 15. april. Målgruppen for tilbudene er ansatte i PPT med lederansvar. Øvrige ansatte er ikke en del av målgruppen for lederutdanningen. Studiet er erfarings- og forskningsbasert, og er et tilbud til de som i dag har lederoppgaver i PP-tjenesten. Lederopplæringen tar utgangspunkt i det særegne ved PP-tjenesten, PP-tjenestens utfordringer, og lederutfordringer i denne sammenheng. Det innebærer blant annet å arbeide mer system-rettet, lede endringsprosesser, og lede tverrfaglig og tverretatlig arbeid. For å realisere PP-tjenestens mandat, er det en grunnleggende forutsetning at PP-tjenestens ledere behersker sammensatte lederoppgaver. Ledere i PP-tjenesten har ansvar for tjenestens strategiske, faglige og verdimessige plattform. Dette er svært krevende og forutsetter faglig innsikt, formålstjenlige ferdigheter, adekvate holdninger og analyse- og lederkompetanse. En utfordring som derfor fremstår som viktigere enn noe annet for PP-ledere, er i stikkords form: Trygghet i lederrollen. Mot og kraft til å lede. Personlig og faglig styrke til å stå opp og ta lederskap. Identitet som leder. TEMAER SOM TAS OPP I LEDERUTDANNINGEN: Faglig ledelse (faglig innsikt på relevante områder, kvalitet, faglige standarder, resultatvurdering, faglig oppfølging av medarbeidere m.m.). Personalledelse (samarbeid, motivasjon, konflikthåndtering, organisasjon, teambygging, opplæring og utvikling, arbeidsmiljø m.m.). Strategisk ledelse (samarbeid med andre, strategi og fremtid, endring, kontekst m.m.). Administrativ ledelse (lov- og avtaleverk, budsjett og regnskap, makt og påvirkning, lojalitet, styring m.m.). Systemrettet arbeid (samarbeid på tvers av fag, funksjoner og sektorer, organisasjonsutvikling, systemisk arbeid). Veiledning (rolleforståelse, veiledningsprosesser, rollekonflikt, legitimitet, initiativ, relasjonsbygging, nettverk, innflytelse og påvirkning m.m.). For hvert tema vil man arbeide både med teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og adekvate holdninger. I praksis går selvsagt de ulike temaene noe over i hverandre. Les mer om lederutdanningen på udir.no/sevu-ppt. 22

23 BESKRIVELSE AV STUDIETILBUDENE HVOR KAN JEG STUDERE? Lederutdanningen tilbys studieåret 2014/2015 ved NTNU og ved Universitetet i Oslo. NTNU Universitetet i Oslo Lederutdanning Lederutdanning HVEM FINANSIERER TILBUDENE? Staten finansierer tilbudene, og arbeidsgiver/arbeidstaker dekker kun utgifter til reise, opphold og relevant studiemateriell. I tillegg forutsettes det at arbeidsgiver frigjør lederne slik at de kan delta på samlingene. Lederutdanningen er samlingsbasert og gjennomføres slik at deltakerne skal kunne arbeide i full stilling som leder ved siden av studiet. Søknadsskjema finner du på udir.no/sevu-ppt. FOR ARBEIDSGIVER Arbeidsgiver kan logge seg på søkesystemet med sitt UBAS-passord fra 1. mars, og følge med på hvilke ledere som søker. Etter 15. mars vil kommuner/fylkeskommuner få tilgang til å behandle søknadene i systemet. Kommuner/fylkeskommuner vil før dette motta en e-post fra Utdanningsdirektoratet, som beskriver hvordan de skal behandle søknadene. Etter 15. mars, men før 15. april, må arbeidsgiver godkjenne eller avslå, og prioritere de godkjente søknadene, eventuelt innhente flere søknader dersom det er ønskelig. Merk at ledere som har søkt lederutdanningen, automatisk vil få en e-post der det opplyses om arbeidsgiver har godkjent eller avslått søknaden, samt hva som skjer med søknaden videre. Arbeidsgiver har ansvar for den videre dialogen med ledere som har søkt. Kommuner/fylkeskommuner får tilbakemelding på sine søknader om deltakelse på lederutdanningen 1. juni Utdanningsdirektoratet vil, så langt det lar seg gjøre, imøtekomme kommunenes/fylkeskommunenes prioriteringer i fordelingen av studieplasser. Arbeidsgiver kan logge seg på systemet og se status for hvilke søknader som er innvilget, så snart vi har fordelt studieplassene. Den enkelte utdanningsinstitusjon har ansvar for det endelige opptaket. Ledere som har fått tildelt studieplass, vil bli kontaktet av den aktuelle utdanningsinstitusjonen, som gjennomfører det endlige opptaket. VIKTIGE DATOER FOR LEDERUTDANNINGEN 1. FEBRUAR: SØKNADSPORTALEN ÅPNER PÅ UTDANNINGSDIREKTORATETS NETTSIDE: UDIR.NO/SEVU-PPT. 15. MARS: SØKNADSFRIST FOR LEDERE TIL Å REGISTRERE SIN SØKNAD. 15. APRIL: FRIST FOR KOMMUNER/FYLKESKOMMUNER FOR Å GODKJENNE ELLER AVSLÅ SØKNADER FRA SINE LEDERE. 1. JUNI: UTDANNINGSDIREKTORATETS FRIST FOR Å FORDELE STUDIEPLASSER. 23

24 SØKNADSFRISTEN ER 15. MARS. Udir.no/sevu-ppt

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING Hva er strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT (SEVU-PPT)? Strategi for etter- og videreutdanning

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Kompetanseutvikling 2014 for tilsette og leiarar i PPT

Kompetanseutvikling 2014 for tilsette og leiarar i PPT Kompetanseutvikling 2014 for tilsette og leiarar i PPT www.udir.no Skoleutvikling > Etter- og videreutdanning PPT www.udir.no/sevu-ppt www.fylkesmannen.no/mr ->Barnehage og opplæring ->Gr.skole og vgo

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL BIDRA TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTE SINE RESSURSER OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKOLE 4 hovedområder for

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseløftet 2015

Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseløftet 2015 Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseløftet 2015 Studiet er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark, Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) og Fagakademiet på oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06. i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Innhold Kompetansestrategier...

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning

Detaljer

NRLU 16.10.2013 FRAMTIDIGE STUDIER. i spesialpedagogikk

NRLU 16.10.2013 FRAMTIDIGE STUDIER. i spesialpedagogikk FRAMTIDIGE STUDIER i spesialpedagogikk KDs mandat Kunnskapsbaserte anbefalinger om: - utdanninger - samfunnets framtidige behov for spesialpedagogisk kompetanse - forsknings- og kunnskapsbaserte utdanninger

Detaljer

Ledelse i barnehagen. Forventninger til styreren

Ledelse i barnehagen. Forventninger til styreren Ledelse i barnehagen Forventninger til styreren Innledning Styreren har ansvar for å lede utviklingsprosesser i barnehagens personalgruppe, slik at barnehagen kan gi et kvalitativt godt tilbud til hvert

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling

Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling Antall godkjente søknader pr 9. mai Videreutdanningsordning Antall godkjente Andel godkjente Videreutdanning for lærere 4366 61

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13

Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13 Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13 Ideen bak Haugalandsløftet Antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og skole er høyt på Haugalandet. Haugalandsløftet

Detaljer

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Rammeverk seminarrekke

Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Litt historikk fra 2009 til i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk pga endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

NVU-konferansen Stavanger 2003

NVU-konferansen Stavanger 2003 1 Sterkt endringspress Skoleleder en moderne bedriftsleder Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Forståelse Handling! Nytt i Opplæringslova: skoleleders kompetanse Lokal vurdering/styring/ansettelse 2 Fleksibelt

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre Byrådssak 1390 /14 Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre LIGA ESARK-03-201300286-125 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den 08.07.2014 sendt

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Status Videreutdanning for lærere 2012/2013 74 tilbud, 20 tilbud hadde over 20 godkjente søkere Leseopplæring, matematikk, engelsk, norsk og rådgivning flest deltakere De 5 tilbudene

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

utfordrende dager Det kommer langt mer enn første skoledag

utfordrende dager Det kommer langt mer enn første skoledag Rektorprogrammet Det kommer langt mer utfordrende dager enn første skoledag Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite leder utdanning er ofte hverdagen for en rektor. For noen kan hverdagen

Detaljer