Vår dato Deres dato Høyring framlegg til nye føresegner om universell utforming av lufthamner og ombordstigingsløysingar

Transkript

1 MOT AVINOR Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Norge Vår saksbehandler Erik Skotland Vår dato Deres dato Vår ref. 12/03343 Deres ref.. 12/436 MF Høyring framlegg til nye føresegner om universell utforming av lufthamner og ombordstigingsløysingar 1. Innledende bemerkninger Avinor AS viser til oversendelsesbrev av fra Samferdselsdepartementet med høringsnotat til nye bestemmelser om universell utforming av lufthavner og ombordstigningsløsninger. Utkast til ny forskrift omfatter endringer i gjeldende «Forskrift om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport», som endrer tittel til «Forskrift om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmede og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport». Slik Avinor ser det er de vesentligste endringene i forskriften et nytt kapittel 2, om universell utforming og krav til utstyr, jf. 4 11, samt enkelte tillegg i 18, en ny bestemmelse i 20 og et nytt avsnitt i 22. Det foreslås blant annet innført forskriftsbestemmelser om rapportering til Luftfartstilsynet med forslag til tiltak, utarbeidet i samråd med brukerorganisasjoner, samt godkjenning av tiltakene/planene fra tilsynets side. Avinor AS har forståelse for ønsket om og behovet for en mer tydelig regulering av kravene til universell utforming av lufthavner, herunder hvorledes assistansetjenesten/bakkeutstyr skal hensyntas ved vurderingen av hvilke krav som stilles til universell utforming av lufthavner, enn hva tilfellet er i dag. Enkelte av kravene/forslagene i forskriftsutkastet synes imidlertid å pålegge Avinor og andre lufthavneiere mer vidtgående plikter enn hva som kan utledes av likestillings- og diskrimineringsloven 9, samt de krav som ellers fremkommer av forskrifter til plan- og bygningsloven, da særlig teknisk forskrift (TEK). Vi vil kommentere de enkelte bestemmelser i utkastet hensyntatt kostnader, samt nye oppgaver og utfordringer forslagene vil medføre for Avinor og andre aktører. Avinor AS Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Telefon Telefaks post@avinor.no NO MVA Sammen for framtidens luftfart

2 Innledningsvis finner vi det imidlertid hensiktsmessig å redegjøre kort for forholdet mellom kravene til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og den lov/forskriftspålagte assistansetjenesten. Avinor er pålagt å yte slik assistanse i medhold av forskrift om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport, jf FOR Avinor har i medhold av forskriften ansvar for å yte assistanse til funksjons og bevegelseshemmede, fra de ankommer til de forlater lufthavnen. Det ligger i kravene til universell utforming at dess strengere krav som eventuelt stilles til universell utforming av lufthavnene, dess mindre behov vil det være for en assistansetjeneste. Til tross for at departementet (og Likestillings- og diskrimineringsombudet/nemnda i sin praksis), skiller skarpt mellom kravene til universell utforming og assistansetjenesten, vil det faktum at passasjerene har krav på assistanse på lufthavnene være med på å avhjelpe en del av utfordringene knyttet til universell utforming av lufthavner. Kravet om assistansetjeneste er i seg selv nærmest et kompenserende tiltak for manglende universell utforming, med til dels betydelige kostnader for lufthavneiere. Sett i lys av kravene til assistansetjenesten, finner Avinor det påfallende at enkelte av de kravene som foreslås rettet mot lufthavneier er strengere/mer inngripende enn hva eiere av anlegg/bygningsmasse ellers må forholde seg til. 2. Særskilte merknader 2.1. Forslag til ny 4, jf. 6,7 og 8 krav om universell utforming Nye anlegg og ombygging Første ledd i forskriften gjelder for eksisterende anlegg/bygg, mens andre ledd gjelder for nye anlegg/bygg. For nye anlegg viser forskriften 4 andre ledd til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og slår fast at denne forskriften også gjelder for lufthavnanlegg. Slik Avinor vurderer det er forslaget hensiktsmessig og fornuftig ved at tilsvarende krav stilles til lufthavneiere som alle andre anleggseiere vil måtte forholde seg til. Arbeidet med universell utforming i Avinor følger generelt de krav som ligger i Plan- og bygningsloven med tilhørende byggtekniske forskrifter, samt andre relevante bestemmelser. Rent praktisk blir bestemmelsene om universell utforming implementert på lufthavnene i forbindelse med nybygg eller ombygginger. I første rekke omfatter dette terminalbygg, men også øvrige bygg med henblikk på egne ansatte. Foruten heiser og "lave" terskler innbefatter begrepet universell utforming blant annet sløyfer/ ledelinjer, lys, merking, skilting, regulerbar høyde på skranker og billettautomater m.v Eksisterende bygg Av 6-8 i utkastet fremkommer det at enkelte deler av TEK også skal gjelde for eksisterende bygg. Med andre ord, det generelle kravet i forskriften 4 første ledd er 2

3 først innfridd dersom teknisk forskrift er fulgt på disse områdene, jf. departementets merknader til 6, 7 og 8: «Som nemnt i merknadane til 4 er foremålet med desse paragrafene å utvide enkelte delar av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven til Og å gjelde for eksisterande lufthamnanlegg.». Avinor tolker disse bestemmelsene dit hen at eksisterende, og eventuelt nye fremtidige krav i TEK relatert til terminalbygg, skilting/trafikkinformasjon og innsjekking skal følges, og dermed også rapporteres til Luftfartstilsynet i tråd med forslaget i 5, se nedenfor. Om Avinors forståelse av bestemmelsene i 4 første ledd, jf. 6-8, er korrekt vil det generelle kravet, og ikke minst oppfølgingen/rapporteringen, potensielt kunne påføre Avinor betydelige kostnader, om terminalene skal oppgraderes til de krav som stilles i TEK. Avinors lufthavner er bygget over mange år og standarden på terminalbyggene varierer. Variasjonene er knyttet til tidspunktet terminalene er bygget, men også hvilken passasjermengde de er ment å håndtere. Eldre bygg vil over tid bli erstattet, men i dag oppfyller eksisterende bygningsmasse kravene til universell utforming i varierende grad. Til tross for at eventuelle oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse skal vurderes opp mot kriteriet «uforholdsmessig byrde», jf. utkastets 4, vil kravene til utarbeidelse av rapporter og tiltaksplan hvert tredje år, kunne lede til betydelige fokus, kostnader og arbeid for Avinor og øvrige lufthavneiere. Vår vurdering og kommentarer ovenfor henger dels sammen med de krav til rapportering, utforming av rapportene og tiltaksplaner som forskriftsutkastet legger opp til i Forslag til ny 5 - rapportering Forslaget til ny 5 legger opp til at hver enkelt lufthavn skal utarbeide en statusrapport som redegjør for om lufthavnen tilfredsstiller kravene etter forskriften. Avinor legger som nevnt ovenfor til grunn at rapporteringen da relaterer seg til kravene knyttet til ombordstigningsutstyr, men også til de mer generelle kravene i teknisk forskrift. Rapporten og utbedringsplanen skal sendes til Lufflartstilsynet. Vi antar/legger til grunn at rapporteringen skal skje hvert tredje år, slik det fremkommer av merknadene til den enkelte paragraf, og ikke årlig, slik det ligger inne i selve forskriftsteksten. Avinor eier og opererer som kjent 46 lufthavner. En gjennomgang og utforming av en egen rapport på hver av de 46 lufthavnene, hvert tredje år, vil kreve betydelige interne ressurser og kompetanse. Avinor stiller seg svært tvilende til hensiktsmessigheten og nytteverdien av treårige rapporter, sett hen til den omfattende administrasjonen forskriftsforslaget legger opp til rundt statusrapportering og tiltaksplaner for Avinor, og ikke minst nødvendig oppbygging av kapasitet/kompetanse hos Luftfartstilsynet som tilsynsorgan/godkjenningsorgan. I denne sammenheng, og i vurderingen av om det bør/skal innføres et generelt rapporteringskrav, bør det legges betydelig vekt på at Avinor har mottatt svært få klager 3

4 på mangelfull etterlevelse av kravene om universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, etter at loven trådte i kraft Saken/klagen for LDO som departementet har nevnt i høringsutkastet vedrørende passasjerbroer i Stavanger, er en av svært få saker (tre-fire saker) som har vært til behandling hos LDO i perioden , som klagesaker mot Avinor. Det nevnes i denne sammenheng at klagen vedrørende broene i Stavanger heller ikke har vært realitetsbehandlet av LDO. Gjennom kontaktmøter med departementer, brukerorganisasjoner og i andre fora Avinor har deltatt i vedrørende universell utforming, har fokus hovedsakelig og nesten ensidig vært på bakkeutstyr og broer, og i beskjeden grad de alminnelige kravene i loven/tek. Vi stiller oss derfor tvilende til behovet og nytteverdien av jevnlige gjennomganger av bygningsmassen/anleggene i sin helhet med påfølgende rapporterings- og tiltaksplikt. I denne sammenheng nevner vi forslaget om at rapportene skal utarbeides sammen med organisasjoner som representerer funksjonshemmede eller bevegelseshemmede (mer konkret fremkommer det at de skal «involveres»). Gjennom en plikt til å ha med interesseorganisasjoner ved den treårige gjennomgangen vil kravene/ønskene fra organisasjonene bli fremmet og «spisset» på en helt annen måte enn hva andre bygnings-/anleggseiere i landet må forholde seg til. For andre virksomheter vil en klage til LDO etter reglene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven være den aktuelle sanksjonen/oppfølgingen av en klage. Sett i lys av de forhold som er nevnt ovenfor, og det faktum at Avinor er bedre egnet til å ta i mot funksjons- og/eller bevegelseshemmede gjennom assistansetjenesten enn de fleste andre bygnings- og anleggseiere, er det vår klare anbefaling at kravet til treårig rapportering bør fjernes fra forskriften, alternativt at kravet kun relaterer seg til bakkeutstyr/broer Forslag til ny 9 standarden på ombordstigningsutstyr Utkastet legger opp til til dels store investeringer i bakkeutstyr for lufthavneier, ved at det ved lufthavner over passasjer skal finnes trinnløs rampe eller teknisk løfteordning. Avinor er generelt positive til å anskaffe bakkeutstyr og ser behovet og nytten av ramper/løfteordninger, jf. rapporten «Assistansetjenester og hjelpemidler ved norske lufthavner», utarbeidet av Avinor i 2011, der konklusjonen var som følger for de lokale lufthavnene: «Det anbefales at det for disse lufthavnene ikke stilles krav til bruk av tekniske hjelpemidler ut over bærestol som også må kunne benyttes til transport inne i flyet.». Mens konklusjonen for regionale/store lufthavner var som følger: «For samtlige regionale lufthavner er det et klart behov for tekniske hjelpemidler. Disse bør være av en slik kategori og antall at de er tilpasset lufthavnens ruteprogram og flytyper. Av utstyr som er testet vil dette kunne være utstyr av typen Trappeheis og PED3500. Antall spesialstoler for å dekke behovet for transport inne i og inn/ut av fly må også sikres.». Avinor er tilfreds med at det ikke foreslås et generelt krav om plikt til å bygge passasjerbroer for lufthavner over en viss størrelse. Passasjerbroer er velegnet ut fra hensynet til universell ufforming, men er en svært kostbare og tidvis lite egnet som 4

5 ombordstigningsløsning, hensyntatt de ulike flytyper som frekventerer Avinors lufthavner og den fysiske utformingen av de aller fleste av lufthavnene (kun over en etasje). Forskriftsutkastet legger opp til at det er Samferdselsdepartementet som fastsetter om det skal stilles krav om passasjerbroer ved bygging av en ny lufthavn, eller ved fysisk endring av eksisterende lufthavn (konsesjonsendringer). Ved avgjørelsen skal det blant annet hensyntas passasjerantall og flytyper. Avinor vurderer disse forholdene som naturlige elementer ved ombygginger/utvidelser av selskapets terminaler pr. i dag. Slik Avinor vurderer det vil det være uheldig om Samferdselsdepartementet skal avgjøre hvorvidt det må/skal etableres broer ved nye lufthavner/ved endringer. Dette har flere årsaker: Avinor stiller seg tvilende til om det bør etableres nok en aktør/beslutningsmyndighet innenfor fagfeltet universell utforming, i tillegg til kommuner (etter pbl), likestillings- og diskrimineringsombudet/nemnda (etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) og nå Luftfartstilsynet etter forskriften 5, samt eventuelt departementet etter forskriften 9. Hvorledes 9 vil bli praktisert fra departementets side skaper samtidig en økonomisk uforutsigbarhet for Avinor. Vurderingene rundt hvorvidt det skal bygges/etableres broer på lufthavner bør bero hos Avinor, slik at selskapet kan opprettholde nødvendig kontroll på fremtidige utbyggingsprosjekter og investeringsplaner, samt hensynta øvrige aktører på lufthavnene. Avinor er svært opptatt av å legge til rette for god tilgjengelighet for alle våre brukere/passasjerer. Når Avinor får vite at det er rullestolbrukere blant passasjerene på et fly, gis dette flyet prioritet til parkering ved bro, så sant bro finnes på den aktuelle lufthavnen, i tråd med hva utkastet til forskrift legger opp til. Avinor skal og må imidlertid ha et tilbud om flyparkering både med og uten broer, også på de største lufthavnene. Parkering uten broer er et krav fra mange flyselskaper - ikke minst fra lavkostselskapene. Dette har sammenheng med behovet for kortest mulig snutider og rask tømming av flyene. Avinor vil for ordens skyld presisere at løfteanordninger, som omtalt i utkastet, allerede er i bruk på OSL, Bergen, Stavanger og Trondheim for å kunne løfte funksjons- og bevegelseshemmede personer til flydørterskelen når flyet står på oppstillingsplass uten brotilknytning. Avinor kan ellers ikke se at det i høringsutkastet er vurdert hvorvidt det skal være klageadgang på departementets krav om broer, og i tilfelle hvor en klage kan fremmes. Avinors anbefaling/vurdering er at det bør være tilstrekkelig at Luftfartstilsynet evt. Samferdselsdepartementet varsles om hvorvidt Avinor eller andre lufthavneiere har til hensikt å bygge broer ved nye lufthavner/endringer, med en uttalelsesrett Forslag til ny 10 Bruken av ombordstigningsutstyr Utkast til ny 10 forste ledd slår fast en plikt for lufthavneier/flyselskap til å benytte passasjerbroer, der slike er tilgjengelige, dersom en eller flere funksjonshemmede eller bevegelseshemmede personer skal om bord eller skal gå av et luftfartøy. Forutsetning for plikten er at behovet meldes senest 48 timer før avreise eller ankomst. Tilsvarende fremkommer det av andre ledd en plikt til å benytte trinnløs rampe eller teknisk løfteanordning med mindre det er fysisk umulig, ordningen ikke kan benyttes på 5

6 den aktuelle flytypen, eller det kan dokumenteres at parkering av flyet gjør at løsningen ikke kan benyttes. Slik Avinor vurderer det er intensjonen bak utkastets 10 god. Det er Avinors hensikt og vårt ønske å tilrettelegge for alle passasjerer på best mulig vis, slik at de får en sømløs reise. Stavanger har blant annet tilstrebet å gi prioritet til fly med funksjonshemmede eller bevegelseshemmede passasjerer. Avinor er likevel noe tilbakeholdne i forhold til å innføre disse bestemmelsene som absolutte plikter og foreslår å endre bestemmelsenes ordlyd slik at lufthavneier og flyselskap «fortrinnsvis bør benytte» broer/rampe/teknisk løsning/bærestol. 3. Avsluttende kommentarer kostnader og fremdrift Avinor har som nevnt innledningsvis forståelse for ønsket om og behovet for mer en tydelig regulering av kravene til universell utforming av lufthavner, herunder også kravene til assistansetjenesten/bakkeutstyr. Enkelte av forslagene i forskriftsutkastet synes imidlertid å pålegge Avinor og andre lufthavneiere langt mer vidtgående plikter enn hva som ellers kan utledes av likestillingsog diskrimineringsloven 9, samt de krav som fremkommer av forskrifter til plan- og bygningsloven, da særlig teknisk forskrift. Gjennom forslaget til treårig rapportering og utforming av tiltaksplan i samråd med bevegelseshemmedes/funksjonshemmedes interesseorganisasjoner på samtlige av våre 46 lufthavner, vil kravene til oppfyllelse av teknisk forskrift og bakkeutstyr kunne påføre Avinor betydelige kostnader. Flere av forslagene i utkast til forskrift skaper samtidig betydelig administrasjon, og arbeid, som synes å overgå de reelle behovene. Som nevnt ovenfor har Avinor hatt svært få klagesaker for Likestillings- og diskrimineringsombudet på universell utforming. Selskapet har ellers mottatt svært få klager direkte når det gjelder bakkeutstyr og/eller assistansetjenesten. Avinor ber på denne bakgrunn departementet vurdere grundig de innspill Avinor har inngitt. Med vennlig hilsen AVINOR AS (:Yr Tor-Børre Langecrhl Konserndirektør, kompetansesenter for Luftfartsfag 6