Tjenestedirektivkampanje

Transkript

1 NEI standpunkt TIL EUs MEDLEMSAVIS B-blad Returadresse: Arbeider samfunnets plass Oslo Nr. 2 Mars/april årgang Polsk dom setter Danmark på plass Dag Seierstad, side 3 Barroso på besøk. En stor dag for Støre Side 8 Enda større neiflertall i regjeringa Endepunkt Nei-Norge er ikke helt som du tror! Side KONSEKVENSUTREDNINGENE ER OVER: Tjenestedirektivkampanje nå! Regjeringas konsekvensutredninger gir ingen grunn til å si ja til EUs tjenestedirektiv. Det blir vanskeligere å kjempe mot sosial dumping, forbrukervernet blir svekket, og direktivet er så uklart at demokratiet blir lidende. Vil vi at spørsmål om privatisering og konkurranseutsetting skal bli avgjort av EFTA-domstolen, og ikke av norske politikere? Svaret er nei. Regjeringa, Jens Stoltenberg og Dag Terje Andersen må bruke vetoretten, sier Maria Walberg, nestleder i Nei til EU. Side 4-5 Dag Terje Andersen Jens Stoltenberg HVA I ALLE DAGER SNAKKER STØRE OM? Akevitt og ubehag VEL MØTT TIL KLIMA- KONFERANSE Hvordan kan en kommentar fra Nei til EUs leder Heming Olaussen om rekord-meningsmålingen i desember gi utenriksminister Jonas Gahr Støre ubehag sju uker senere? Var det meningsmålingen, akevitten, julestemningen eller det norske folk som gjorde utenriksministeren kvalm? Hva som utløste den bisarre episoden får vi nok aldri vite, men den førte til tre direktesendte debatter mellom Heming Olaussen og Jonas Gahr Støre, både i radio og fjernsyn. Jo Stein Moen har analysert utenriksministerens reaksjon, og har kanskje svaret. Side NE I TIL EU ARR ANGE RE R klimakonferanse i Oslo april. Med foredrag, debatter og åpne diskusjoner setter konferansen fokus på mange viktige problemstillinger: Hva betyr klimatrusselen? Hva må gjøres? Hvordan svarer EU? Hvordan kan Norge bidra best i internasjonale klimaforhandlinger? Hvordan skaper vi klima for handlekraft? FREDAG 4. APRIL 09:30 10:00 Innsjekking og kaffe. 10:00 Leder i Nei til EU Heming Olaussen ønsker velkommen. Tema: EUs Klimautfordringer og det indre marked 10:00-11:00 Klimautfordringene: Trender i de europeiske klimautslippene fra industri, energi og transport. Innledning: Andreas Barkman, Det europeiske miljøbyrået. 11:00-12:00 Hvordan svarer EU på klimautfordringene? Avveiningene mellom miljø og marked. Innledning: EU-parlamentariker Jens Holm, svenske Vänsterpartiet. 12:00 13:00 Lunsj. 13:00 13:30 Er EU som system egnet til å løse klimaproblemene? Debatt. Tema: Norge og EU i de internasjonale klimaforhandlingene 13:30 Åpning ved Signe Lindbråten, leder i Nei til EUs miljøutvalg. 13:30 14:15 Internasjonale klimaforhandlinger etter Bali og frem mot København Hvordan kan Norge være en pådriver? Meld deg på klimakonferanse! Innledning: Statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen. Oppdatert informasjon på Les mer Side :15 15:00 Klimautfordringene og de internasjonale klimaforhandlingene sett fra sør. Innledning fra en representant fra miljø/solidaritetsorganisasjon med base i Sør. 15:00 15:45 Korte kommentarer fra norsk miljøbevegelse: Naturvernforbundet, WWF, Framtiden i våre hender og Global Migrants for Climate Action. 16:30 Tilbud om felles middag på Håndverkeren Pubdebatt (sted ikke avklart). Debatt mellom ungdomspolitikere fra AUF, Unge Venstre, Unge Høyre og KrFU.

2 Standpunkt LEDER Sitatet «Vekslende regjeringer har tilpasset Norge til EU på så mange områder at det går helt på tvers av nei-flertallet i folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994». Professor Erik Oddvar Eriksen, ARENA, i BT Heming Olaussen Leder i Nei til EU Tegning: UKRUT/Pål Hansen Alle presidentens menn Stas sjølsagt. At lille Norge utenforlandet langt der oppe mot nord får besøk av sjølveste EU-presidenten. Barroso. José Manuel. Fra Portugal. Det er første gang, må vite, at en EU-president tar seg bryet med å besøke Norge. En dag i Oslo, en dag på Svalbard, for å kaste glans over åpninga av verdens frøbank, langt inne i fjellet. Bra regi. Mye media. I Oslo hadde utenriksminister Støre rigga til «Europakonferanse», med Barroso som hovedtaler. Om klima, og EU som har tatt på seg ledertrøya i klimakampen. Det var de skjønt enige om, Barroso og Støre. Særlig Støre. Barroso var faktisk villig til å gi Norge en smule kreditt for innsatsen for regnskogen, CO2-rensing og så videre, men Støre var mest opptatt av EU. Eller «Europa», som han mener er identisk med EU. Ut forsvinner både Russland, Ukraina og Norge, hvis vi skal forstå utenriksministerens geografiforståelse rett. Sjøl var jeg til stede på konferansen på hotell Bristol. Med streng instruks til tilhørerne om å oppføre oss pent. Sitte stille og ta hensyn til æresgjesten ved både ankomst og utgang. Etikette forstår vi. Fint skal det være, som mormor sa. Hu hadde ikke overdreven respekt for finfolket fra de øvre klasser. Hu var vaskehjelp hos dem og så hva de hadde i skittentøyet. Jeg blei ikke så veldig imponert. Barroso var flink han, bevares. Hyggelig også kom bort og tok meg i hånda på vei ut og foreslo en «bred debatt om EU og Norge en annen gang» etter at han hadde skjønt hvem jeg var. Jeg reiste meg nemlig og tok ordet og fikk nevnt i forbifarten at jeg håpa presidenten hadde en stor porsjon tålmodighet. Fortalte om den siste meningsmålinga her i landet. 55 % nei 35 % ja. Han skjønte nok også at det er langt fram for medlemskapstilhengerne. På første benk satt EU-ambassadør i Norge. Percy Westerlund. Med sans for å blande seg inn i norsk EU-debatt. Det hadde han brifa Barroso om også. Barroso er diplomat. Så han forsikra salen om at han hadde full respekt for det norske nei til EU gjennom to folkeavstemminger. Pussig egentlig. Sjøl er han livredd folkeavstemminger. I EU. Spesielt når det gjelder den nye EU-grunnloven. Oops! Det heter jo ikke det. Lisboatraktaten heter det. Er absolutt ikke noen grunnlov. Ifølge eksperter i EU bare 96 % identisk med grunnlovstraktaten det franske og nederlandske folk stemte ned i Ifølge Giscard D Estaing også. Den tidligere franske presidenten, som ledet arbeidet med grunnlovsforslaget, er vel sur fordi han ikke får være med lenger. Det gjelder å være med. Der beslutningene tas. Det sa Barroso også. «Norges plass er ledig», sa han. «Dere er velkommen som medlem i morra». Eller i morgen. Han sa morgen. Rett skal være rett. Vi var på Bristol, ikke på Grønlandsleiret. Det får være måte på. «Norge er i praksis medlem, dere mangler bare innflytelsen medlemskapet kan gi». Sa presidenten, og blanda seg overhodet ikke inn i norsk EU-debatt. Westerlund smilte fra øre til øre. Liselotte Lunde fra Europeisk Ungdom så fornøyd ut, gitt. Hun hadde stilt spørsmål om EU-presidenten trodde det ville øke Norges innflytelse om vi ble EU-medlem? Bra regi igjen, men idiotisk spørsmål. Hvor lavt har ja-sida egentlig tenkt å synke? Var ikke 33,3 % lavt nok det de fikk på Sentios februarmåling? Har de aldri tenkt å stille EU et eneste kritisk spørsmål? Men inn i EU vil de, for å gjøre hva? Hvine av fryd over en plass blant de store? Ikke veit jeg. Noe å melde har de i hvert fall ikke. Verken til det norske folk eller til EU. Karrieremuligheter, kanskje? Brussel er jo allerede full av nordmenn. Jurister alle sammen. Pluss Pål Frisvold. Bellonas mann i Brussel. Han som ikke klarer å stå stille tre sekunder av begeistring for alt EU står for. Og som synes Norge er det treigeste han kan tenke seg. Det synes visst Frederic Hauge også. Han synes det var så festlig å lire seg av den eldgamle vitsen om at han håpet Norge ikke ville bli EU-medlem. Av hensyn til miljøet og EU. Moromann Frederic. José Manuel, Jonas, Percy og Frederic. Der har du karer som synes Norge er noe klamt og ekkelt, smått og uviktig. Unntatt José Manuel kanskje. Som sa han likte Norge godt. Kanskje vi som skal invitere ham neste gang. Etter Da har han havnet i skyggen av Tony Blair eller Jean-Claude Junker eller Anders Fogh Rasmussen eller hvem som nå blir den virkelige EU-presidenten. Som skal «velges». Slik Vatikanet velger pave. Alle statslederne låses inn i et rom, og når de kommer ut veit de 500 millioner innbyggerne i EU-landa hvem de har fått som «sin» nye president. Bare ikke nevn ordet «demokrati». Redaktør: Heming Olaussen Post- og besøksadresse: Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo E-post: standpunkt@neitileu.no Kontakt oss: Redaksjonssekretær: Sindre Humberset Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Heming Olaussen, Inge Matland, Jo Stein Moen, Torunn Kanutte Husvik, Hege Lothe og Dag Seierstad Korrektur: Jan Terje Kristiansen og Kjell Arnestad Opplag:

3 KOMMENTAR 3 Standpunkt Standpunkt Dag Dag Seierstad Seierstad Varamedlem til til styret styret i Nei i Nei til til EU EU FOLK «EU-FEGISAR» FLEST ER MER EU-KRITISK ENN JOURNALISTENE Etter «I den snart digitale 12 år verden som medlem bruker i programoppdateringer EU fortsetter Forskjellen dement av når tillegg det gjelder til tidligere journalistenes EU-traktater, og allmennhetens og kløften mellom å bli bedre, EU-vennlige med EUs journalister konstitusjon og den er det som innebærer innstilling at bare overfor en promille EU er meget av EUs stor. borgere mer tvert kritiske om. allmennheten Den opprinnelige i Sverige, konstitusjonen, viser en undersøkelse som 58 prosent kan sette av journalistene seg inn i og forstå oppgir den at at konstitusjonen de de i hovedsak ble sendt som til Kent bunns Asp av franskmennene, professor i journalistikk var absolutt er skal for svensk leve med. EU-medlemskap, I denne promillen 30 prosent av befolkningen ved Gøteborgs ingen ideell universitet løsning for har EUs gjennomført. styre, men sier at de i inngår hovedsak også er de imot juristene og 12 prosent som er sier skolert at i versjon Asp mener 1 var at betydelig det svenske bedre journalistkorpset enn versjon 2. de EU-rett. ikke har noen Snakk bestemt om demokratisk oppfatning. Tilsvarende underskudd.» Nå har snakker en klart vi mer om positiv et lappeteppe innstilling med til et Sveriges bombar- tall Den for svenske allmennheten avisen var Expressen, ved samme 15. oktober tidspunkt 2007 EU-medlemskap enn hva det svenske folket har. 40, 37 og 23 prosent. Bør Polsk FAFO dom utrede? setter Danmark på plass «Hvis tjenestedirektivet blir vedtatt, vil vi ikke merke vesentlige endringer i Norge i det hele tatt.» Jon Erik Dølvik i Nationen «Tjenestedirektivet oppleves som en av de største seirene europeisk fagbevegelse har oppnådd.» Jon Erik Dølvik i Aftenposten Forskningssjef Jon Erik Dølvik i FAFO: Tjenestedirektivet er helt uproblematisk. FOTO: FAFO MONTASJE: EIVIND FORMOE Sosial dumping. Dansk arbeidsrett tilkjente Jerzy kroner i erstatning. En polsk rett dømte han deretter til å betale tilbake erstatningen til arbeidsgiveren. MONTASJE: SEMEN LIXODEEV/EIVIND FORMOE Regjeringen har endelig bestemt seg for troverdighet som uavhengig forskningsinstandelbart i spørsmålet oppsagt og om geleida tjenestedirekti- av tre perso- utenlandsk den polske selskap regjering (eierne til å hindre kan at godt ordbeidstakere fagforeninger faktisk til boikott har også der blokade hvor hvis ta- De kan komme hit som ansatte i et kontrollere hvilken lønn utstasjonerte ar- å få I utreda Polen konsekvensene er en dansk av tariffavtale å EUs tjenestedirektiv verdt for en inn polsk i norsk arbeidsinnvandrer lov. Dermed følvetner fra GAL-MET ned til første ferje til- være ninger norske) og rettsforlik som har fått i Danmark et arbeidsopp- underriffavtalene et utenlandsk er allmenngjort. selskap ikke Det var opereres villig til å null ger som en opp reiser vedtaket hjem igjen. til LOs Det representantskap domstol fra februar fastslått. 2007: «LO krever at Regje- FAFOs å betale folk tilbake har gang de 86 på 000. gang Han avvist fikk også at stasjonerte» Ellers arbeidstakere. havner vi i en situasjon hvor per for å føre både norske myndigheter og har en polsk bake til Polen. Der fikk han kravbrev om drag kjennes i Norge. av polske Dette er domstoler. det som kalles «ut- både inngå med tariffavtale doble og frivillig. tredoble lønnsslipringen Jerzy foretar er en en grundig polsk maler konsekvensanalyse av domstol hvilke virkninger dømt til tjenestedirektivet å betale tilbake til vil arsjonage» i arbeidsrett. Danmark og Og påført det sto selskapet faktisk ut- øko- næringsdrivende den mest villige i arbeidsrettsavgjørelse, Norge ved å opprette sluser I høringsnotatet arbeidsinnvandrere til Næringsdepar- inn i dansk som ved polsk tjenestedirektivet brev om han har kan skada gripe GAL-METs inn mot «ima- na- selskapene De kan etablere bare kan seg shoppe som sjølstendige rundt etter hjemlige Men nå skattemyndigheter er det tusenvis av bak selskap lyset. som få i beidsgiveren Norge med henblikk kroner på arbeidsrettslige som han fikk trykkelig nomiske i tap vedtaket utover til de EU-parlamentet Kona fikk enkeltmannsforetak sier Bo Rosschou, nestformann i byggebransjen i Malernes kontraktører. Fagforening, til danske aviser. mot byggebransjen, sosial dumping ifølge står dansk det «Det LO. avdek- De kan tementet arbeidsliv, i forbindelse tre tusen selskap med tiltakspakka bare innen spørsmål i erstatning og aktuelle fordi han tiltak ikke mot fikk sosial den dumping som samt tariffavtalen mulighetene tilsa for å løse og samfunns- som lønnsnisterrådet trusler om inn hva tre som tilsynelatende kunne skje hvis uskyl- ikke Og de Og kan hvordan jobbe vil svart. andre underbetalte kes fullt stadig lovlig tilfeller betale av polsk brudd lønn, på bestemmel- hvis de ikke lønna fra imens februar tre telefonoppringninger Men i juni 2006 la Mi- med kalt messige slippene oppgaver løgnaktig gjennom fortalte offentlig at han sektor.» hadde dige pengene ord: Det ble står betalt nå tilbake. at direktivet ikke polske arbeidsinnvandrere reagere, spør ser inngår i allmenngjøringsforskriftene tariffavtale i Danmark. overfor fått. Så seint som i juni var budskapet fra griper Siden ikke inn Jerzy mot ikke «nasjonal betalte rett tilbake som respekteregene, ble fellesskapsretten». saken reist for en polsk dom- foreløpig Tør ser de det å henvende ut til at det seg innen til oss bygg når sett len kontrakter på plass, med hvis ulike det lønnsbestemmel- opereres med do- pen- Statistikkene Rosschou: er ufullstendige, men utenlandsk Men det arbeidskraft, hjelper ikke blant om annet tariffavta- doble den politiske En fristes ledelsen til å utbryte: i Næringsdepartementet ikke i at dagens slik Europa! konsekvensanalyse Der hvor polakker var stol. Det Domstolen kan bety at underkjente nasjonal arbeidsrett forliket i og de industri vet at firmaets er flere gorillaer som utstasjonert og advokater ser ble hvorav lønnsslipper den som faktisk slik Jerzy benyttes og mellom arbeids- Sånt hender departementet og dansker skal i stand behandles til å gjøre likt. på Men egen følg må Danmark vike for og EUs dømte konkurranseregler Jerzy til å betale og erstatningen regler som på 86 skal 000 sikre kroner den tilbake frie fly-til selskap. Inntil videre er saken en varm po- eller per det åpenbart foreligger heller falske ikke kontrakter. om arbeidsret- ( ) enn venter dem på som dem er når direkte de kommer ansatt hjem? i norsk partene kameratene ulovlig. hans Ofte opplevde. mangler Og kontrakter det hjel- hånd. med! Det sporet er nå oppgitt. andre ten GAL-MET. på det indre Han markedet. kan nok også Om regne den må med tet Utstasjonerte for den danske arbeidstakere regjeringen. kan bare Advokaten «norsk til GAL-MET lønn» ved insisterer å allmenngjøre på at den positivt, ge den men tariffavtalen heller går i uønsket selskapet retning.» har inn- Det ten ser i Danmark ikke ut til at pålegger situasjonen GAL-MET utvikler å seg føl- Neste Sammen spørsmål med 32 er: andre Hvem polakker skal utrede? Jerzy Både på SV oppdrag og Senterpartiet for det polske har krevd bygge- domstolen. hos GAL-MET. tariffavtalen. danske dommen Men i ikke privat bare sektor er i strid dekker med gått. Vil I ikke Polen tjenestedirektivet er dansk tariffavtale forsterke null var vike, svartelisting vil i siste instans hjemme bli i Polen avgjort i hvert av EF- fall sikres utredninger og entreprenørfirmaet fra uavhengige GAL-MET forskningsmiljøerbenhavn. I det Lønna ligger var det 40 at kroner jobben timen, bør gis og vet Det høsten kan 2006 bli flere prøvde slike Euro-LO saker. derfor To artakerne. har danskene Avtaledekningen lite lyst til å er prøve særlig rettslig. lav i gjør det enklere å yte tjenester på tvers i Kø- Før sluttbehandlingen av direkti- tariffavtaler polsk lov, men bare også 55 prosent med EU-retten. av arbeids- Det disse verdt tendensene, for som et reiser direktiv hjem igjen. som skal til arbeidstida forskere som 58 ikke timer allerede i uka. har låst seg å få beidskamerater inn noen presiseringer av Jerzy av er «vital i Danmark betydning» tilkjent som erstatninger kunne gjøre på 126 det 000 helt kroner. klart vandrere ske domsavgjørelsen, jobber. er hele den danske kreve samme ordning med mulighet for de Gir delene EF-domstolen av arbeidslivet sin støtte der mange til den inn- pol- av Dette grensene kan i EU- få dansk og EØS-området? fagbevegelse til å til en Dette bestemt gikk konklusjon greit en stund og at inntil det danske fordel fagforeninger om konsekvensene fant ut hva for som norsk fore- at De arbeidsretten har fått brev lå fra helt den utafor polske direkti- advoka- arbeidslivsmodellen i fri flyt. FAFO-rapporten å allmenngjøre tariffavtaler fastslår at som kortva- vi har i er en arbeidsliv gikk. De kan prøvde belyses seg først fra ulike med sider blokade og vet. ten Det til var GAL-MET sosialdemokratene om at hvis de i EU-parlamenteler dette innstilt tilbake, på vil å de følge bli dømt opp, i men Polen ga på beidsliv?» Hvis det (november dreide seg om 2006) å velge står mellom det: nerende mark stolt formen på for kampmidlene arbeidsmobilitet» sine, i kamp- sen- ikke beta- I FAFO-rapporten «Grenseløst arrig Norge. tjenestemobilitet Til nå har de fagorganiserte «har blitt den domi- i Dan- fra og ulike gikk forskningsmiljøer. så til arbeidsretten. Bakgrunnen var Førstevalget at GAL-MET til opererte Arbeiderpartiet med to er sett opp samme da de fikk måte klar som beskjed, Jerzy. både fra høyreflertallet Flere kan i parlamentet følge siden og Malernes fra EU-kom- Fagfo- fram stå lavlønnssegmenter overfor en vanskelig i utsatte avgjørelse. deler Men av mange mindre europeiske adgang land til å ta viser i bruk. at nettopp den- «Det dansk er derfor og polsk en risiko lov, for ville at det EF-domstolen kan vokse trale midler deler som av den arbeidslivet. norsk fagbevegelsen «Erfaring fra har derimot lønnsslipper ganske sikkert ett for danske forskningsstiftelsen for polske. FAFO. Da vet vi hva vi får. Vi får en misjonen, rening på om vegne at alt av de alle hadde byggefagene oppnådd har arbeidslivet valget står der mellom lønnsdannelsen polsk lov og ikke dansk er av- tane typen Med flyktig en lov tjenestemobilitet om allmenngjøring er den vil øyne og ett utredning som konkluderer slik FAFO gjennom reist tilsvarende kompromisset krav for i februar alle de som taleregulert. riffavtale, og Det da gjelder er det blant fullt annet mulig jordbruksarbeiddomstolen deler vil sette av hotell- lov over og restaurant- avtale. mobilitetsformen to lovverk som som står er mot mest hverandre, utsatt for lav- det at EF- vanskeligste det i tilsvarende å kontrollere, saker og i hvert dermed fall er være den for Et lengst forlik har i konkludert: arbeidsretten Tjenestedirektivet til en er helt erstatning uproblematisk fra GAL-MET for norsk på 86 ar- 000 endringer. for 2,4 millioner for brudd på danske arbransjen, Problemet reingjøringsbransjen for dansk fagbevegelse og enkelte i lønnskonkurranse, danske og det polske. omgåelse Dilemmaet av lov og for avta- den ga Jerzy rett ville jobba ryke for dersom GAL-MET. det Firmaet ble foreslått kreves nye også beidsliv. kroner. Det Det er svarte en konklusjon til avstanden som forskningssjef minstenivået Jon Erik i den Dølvik tariffavtalen og andre GAL- fra Norge på fire måter: direktivet ningene vil for kunne arbeidsinnvandrere forsterke denne ut- bare (s. mindre 123) viktig å organisere seg. Det kan opp til beidsmiljøregler. Arbeidsinnvandrere kan komme til deler forhold av byggenæringen.» til slik lønnsdumping (s. 56). Tjeneste- er at lønleverk danske og unndragelse fagbevegelsen av skatt er at og det avgifter.» da blir FAFO MET ettertrykkelig var bundet av. har stått fram med Malernes De kan søke Fagforening arbeid i Norge har sendt hos en brev viklingen. kan sikres Er gjennom det seier tariffavtale. for fagbevegelsen? greitt så lenge arbeidsinnvandringen fremmer menhenger. «flyktig tjenestemobilitet», har Det var svekke Men et kampkraften tjenestedirektiv også som i andre nettopp sam- både i Det media lyktes og på også debattmøter å inndrive erstatningen, men det FAFO hjalp lite. har Jerzy derfor ble ingen umidlag. få han til å gripe inn. Der bes han om å få var Det liten har også oversiktlig. vist seg svært Da vanskelig gikk danske å FAFO-forskerne ingen ting innad i norsk til den arbeidsgiver danske utenriksministeren på individuelt grunn- for å fagbevegelsen. imot.

4 Standpunkt n y h e t e r NESTE STOPP ER REGJERINGAS VETO: Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Tid for tenestedirektivkampanje Tida for utgreiingar og høyringar er forbi. No er tida komen til å aktivisere den breie alliansen. Målet er veto mot EUs tenestedirektiv, seier Maria Walberg, nestleiar i Nei til EU. Utgreiingane stadfestar våre innvendingar. Vi fryktar det vil verte vanskelegare å kjempe mot sosial dumping. Det vert stadfesta. Direktivet er uklart og difor udemokratisk. Det vert stadfesta. Direktivet svekkar forbrukarvernet. Det vert stadfesta. Konklusjonen er klar: Regjeringa må bruke reservasjonsretten mot EUs tenestedirektiv, slår Maria Walberg fast. Då regjeringa la fram utgreiingane 11. mars, opplyste statssekretær Annelene Svingen at det ikkje blir noko ny høyringsrunde før regjeringa har teke sitt standpunkt og EØS-komiteen har handsama saka. Etter det er saka avgjort og verdien av ei høyringsrunde er minimal. Ferdig med prat No er det mobiliseringstid! No er vi ferdige med å vente på utgreiingar og høyringar, no må vi samle alle krefter mot tenestedirektivet. Det er tid for å aktivere den breie alliansen mot direktivet, seier Maria Walberg. Det tok frykteleg lang tid før regjeringa bestilte konsekvensutgreiingane, og så fekk utgreiarane svært dårleg tid. Utgreiarane har ikkje gått inn på fleire av dei interessante problemstillingane. Spesielt alvorleg er det på sosial dumping, der dei berre har halde seg til regjeringa sin handlingsplan og ikkje vurdert dei kritiske spørsmåla som kom i høyringa. FAKTA : Konsekvensutgreiingar om tenestedirektivet Nærings- og handelsdepartementet har fått laga seks eksterne utgreiingar om EUs tenestedirektiv. Oppgaver i offentlig regi og tjenestedirektivet. Bjarne Jensen, professor ved Høgskolen i Hedmark. Tjenestedirektivet grensen mellom tjenester av allmenn økonomisk betydning og ikke-økonomiske tjenester av allmenn betydning. Professor Erling Hjelmeng, Institutt for privatrett, UiO Tjenestedirektivets gjennomslagskraft for andre tjenester enn Sosial dumping Vi har telt opp 21 spørsmål og krav som handlar om sosial dumping frå høyringsuttalane. Fafo kjem inn på åtte av spørsmåla i rapporten sin, men dei svarar heller ikkje skikkeleg på dei, seier Hilde Nylén, faglegpolitisk sekretær i Nei til EU. Nylén meiner Fafo stort sett har gjort det dei har vorte bedne om å gjere, men dei har fått eit altfor snevert mandat. Dei har berre vurdert effektane for regjeringa sin tiltakspakke, og det er jo berre ein brøkdel av det sosial dumpingfeltet som fagrørsla og andre har bede om å få utgreidd. Spesielt når det gjeld spørsmålet om arbeidsrett er utgreiinga svak. Fafo og Stein Evju påstår berre at arbeidsretten ikkje vil bli påverka. Dei har ikkje teke høgde for at EU-retten er dynamisk og at arbeidsretten etter kvart kan verte omfatta av direktivet. Eg har liten tiltru til Fafo sine påstandar. Det er ikkje opp til norske styresmakter og i alle fall ikkje opp til Fafo å vurdere om arbeidsretten skal vere innanfor, konstaterer ho. dem som er omfattet av direktivet. Advokatfirmaet Hjort DA Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv. Gjermund Grimsby og Leo A. Grünfeld, MENON Business Economics Tjenestedirektivet og forbrukerrettigheter. Advokatfirmaet Wikborg Rein Tjenestedirektivet og regjeringens handlingsplan mot sosial dumping. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård, Fafo, og professor Stein Evju, Institutt for privatrett, Oslo Kampanje no. Utgreiingane stadfestar innvendingane våre, seier Maria Walberg. tedirektivet ble foreslått og vedtatt vært ansett tvilsomt om slike antikontraktørklausuler kan anses Bjarne Jensen. forenlige med EØS-retten,» heiter det i rapporten. Antikontraktørklausular er viktige verkemiddel for å unngå at rettane til arbeidarane vert undergravne ved at dei må vere sjølvstendig næringsdrivande underleverandørar kontraktørar i staden for å vere tilsette i verksemda. Fafo vedgår at mange spørsmål må tolkast vidare og treng avklaring. Men ei slik avklaring går dei ikkje inn på. Som det står i rapporten: «De enkelte regler, tiltak eller ordninger må nødvendigvis vurderes konkret.» Spørsmålet er då kven som skal gjere den konkrete vurderinga? Er det EU-domstolen, er det fagrørsla? Eg går ut frå at dei meiner EU-domstolen, slår Nylén fast. Offentlege tenester Professor Bjarne Jensen fekk i oppdrag å lage ei vurdering av konsekvensar for oppgåver i offentleg regi. Han konkluderer i starten med at tenestedirektivet ikkje treng å få vesentlege konsekvensar for offentlege tenester Kontraktør-verksemd Fafo-rapporten er jamt over positiv til tenestedirektivet. Det einaste området der dei deler kritikarane si vurdering er spørsmålet om tiltak mot kontraktør-verksemd. «Det har allerede før tjenesog verksemd i Noreg. Han meiner at vi sjølve kan regulere vår offentlege verksemd slik at tenestedirektivet ikkje vil ha så mykje å seie, fortel Hilde Nylén. Men påfallande ofte skriv han at vurderinga og avgrensinga er usikker og at det i siste instans er EF-domstolen som kjem til å avgjere korleis tenestedirektivet vil virke. «Et problem i denne vurderingen er særlig den uklare og usikre avgrensingen mellom begrepene ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse og tjenester av allmenn økonomisk interesse,» heiter det. Omgrepa «ikkje-økonomiske tenester av allmenn interesse» og «tenester av allmenn økonomisk interesse» er viktige fordi dei første ikkje treng konkurranseutsetjast og dei siste må konkurranseutsetjast. Så då er det viktig korleis ein skil mellom dei to typane tenester, og kven som har siste ordet. EFTA-domstolen Det er sjølvsagt EF-domstolen og EFTA-domstolen som vil avgjere når det er tvil. Sjølv om statane får ein viss fridom til å avgjere dette, så kan det hende at nokon går til sak eller at ESA tek opp saker på eige initiativ, og då er det EFTA-domstolen som skal avgjere spørsmålet, seier Nylén. Eg har ikkje gode forventingar til kva veg dei vil dømme. foto: eivind formoe Etter Vaxholm- og Viking-linedommane er det tydeleg at dei dømmer strengt etter dei fire fridomane. EU-kommisjonen si eiga handbok i gjennomføring av tenestedirektivet gjev retningsliner for tolking av dette spørsmålet: «Det vil under alle omstændigheder være umuligt for medlemsstaterne at betragte samtlige tjenesteydelser på et givet område, f.eks. alle uddannelsesydelser, som ikke-økonomiske tjenesteydelser af allmenn interesse,» står det i den danske versjonen av handboka. EU-kommisjonen si handbok gjev kraftige føringar for korleis direktivet skal tolkast. Og her ser vi tydeleg at sjølv om styresmaktene i eit land ikkje ønskjer privatisering og konkurranseutsetjing i til dømes utdanningssektoren, så vil det ikkje vere mogleg å hindre det. Då er det lite hjelp i regjeringar som er mot privatisering. Privatisering I rapporten skriv Jensen at tenestedirektivet også kan nyttast aktivt til å marknadsrette og liberalisere offentleg verksemd om eit fleirtal skulle ønske det. Det avgjerande vil difor vere dei ideologiske haldningane i det politiske fleirtalet. Hilde Nylén meiner Bjarne Jensen i for stor grad tek utgangspunkt i dagens regjering og stortingsfleirtal. Med ei meir Det er sjølvsagt EF-domstolen og EFTA-domstolen som vil avgjere når det er tvil

5 n y h e t e r 5 Standpunkt Hald deg oppdatert på tenestedirektivet på Spørsmål og svar Nei til EU har samlet spørsmålene som har blitt stilt om EUs tjenestedirektiv fra høringsinstansene og andre. Regjeringens konsekvensutredninger svarer bare i liten grad på spørsmålene. Av de femten viktigste spørsmålene gir utredningene (delvis) svar på seks. Av de 75 mer detaljerte spørsmålene er det bare fem som helt eller delvis blir besvart i utredningene. Av de femten viktigste: Ikkje høyring. Statssekretær Annelene Svingen presenterte utgreiingane. Ho avviser høyringsrunde før regjeringa tek standpunkt. privatiseringsvillig regjering vil ting sjå annleis ut. Med tenestedirektivet kan eventuell framtidig privatisering verte umogleg å reversere. Jensen let oss også forstå at han har fått for dårleg tid til å utgreie dette spørsmålet, seier ho. Forbrukarane taper Konklusjonen i utgreiinga om forbrukarrettar er at tenestedirektivet ikkje vil medføre store endringar. Men går vi i detalj styrkar utgreiinga frykta for at forbrukarane vil verte taparane, seier Morten Harper, utgreiingsleiar i Nei til EU. Våre innvendingar mot tenestedirektivet er ikkje imøtegått av konsekvensutgreiingane. Ingen av dei konkluderer med at tenestedirektivet vil få dramatiske effektar, men innhaldet i utgreiingane stadfestar mykje av kritikken vi har kome med, seier Harper. Direktivet seier at det er fire omsyn som kan leggast til grunn for nasjonale restriksjonar Stein Evju. som avgrensar konkurransen. Offentleg orden, tryggleik, folkehelsa, og miljøet. Ingen andre omsyn, heller ikkje forbrukarvern. «Direktivet snevrer inn medlemsstatenes handlingsrom sammenlignet med det som følger av EF-domstolens rettspraksis når det gjelder adgangen til å gi regler til beskyttelse av forbrukere,» heiter det i utgreiinga. Mellom anna vil det verte ulovleg å stille krav om fast forretningsadresse i Noreg for utanlandske tenesteytarar. Det gjer det vanskeleg for forbrukarane å klage på tenestene. Hilde Nylén og Morten Harper. Kredittilsynet meinte at eigedomsmeklartenester ligg utanfor direktivet, men det avviser utgreiinga. Omsyn i eigedomsmeklingslova som er grunngjeve i forbrukaromsyn må fjernast, seier Harper. Norske styresmakter kan heller ikkje stille krav til utanlandske inkassoverksemder om norsk løyve. Og det vil absolutt gå ut over norske forbrukarar. Dårleg butikk Utgreiinga om dei økonomiske konsekvensane av direktivet påviser at importen av tenester vil auke meir enn eksporten. foto: stian nicolajsen Tenestedirektivet vil heller ikkje føre til positiv økonomisk utvikling i Noreg. Analysane deira «påviser relativt små velferdseffekter. Intuitivt virker dette urimelig all den tid tjenestedirektivet berører en såvidt stor del av økonomien i EØSområdet.» Utgreiarane er altså overraska over sine eigne resultat. Men så lenge Noreg importerer meir tenester enn vi eksporterer er det ikkje så rart at den økonomiske gevinsten er minimal, seier Morten Harper. Så lenge Noreg er nettoimportør av tenester, er det lite sannsynleg at EU vil svare med sanksjonar mot tenestehandelen, dersom Noreg reserverer seg mot tenestedirektivet. Mange EU-land har stor interesse av å selje tenester i Noreg. Og det vil vere direkte irrasjonelt av EU å gjere noko som hindrar tenestehandelen. Spørsmål som ikke er besvart: 1. Er alle bestemmelser i tariffavtaler utenfor direktivets område? 2. Kan bedrifter pålegges solidaransvar? 3. Hvilke sosialtjenester omfattes av direktivet? 4. Vil direktivet hindre muligheten til rekommunalisering? 5. Hva er forskjellen mellom opphavslandsprinsippet og retten til fri etablering? 6. Kan nasjonal arbeidsrett opprettholdes slik den er i dag? 7. Hvilke kriterier vil avgjøre om en tjeneste er av allmenn økonomisk interesse eller av allmenn interesse, og hvilken instans avgjør den konkrete forståelsen (nasjonale myndigheter eller på EU-/EØS-plan)? 8. Hvilke godkjennings- og autorisasjonsordninger kan vi beholde, og hvilken betydning har dette for ytelsenes kvalitet og sikkerhet? 9. Hva slags gjennomslagskraft kan direktivet ha på andre tjenester enn de som det i dag omfatter? Delvis besvart/ diskutert: 1. Hvilke tiltak mot sosial dumping er forenlige/uforenlige med direktivet? 2. Vil man få en åpen faglig innsynsrett, uten vilkår? 3. Kan bruken av kontraktører begrenses, jf. art 16.2.e? 4. Kan man sørge for en garanti for at norsk lov og norsk håndhevning skal gjelde? 5. Vil tjenestedirektivet medføre økt privatisering av offentlige tjenester? 6. Hva innebærer direktivets forbud mot nasjonale krav om fast forretningssted (art. 16.2a) for tjenestebrukernes klagemuligheter?

6 Standpunkt NYHETER VEL MØTT TIL KLIMA- KONFERANSE TRANSPORTTILTAKENE HOLDER IKKE EU må ta tak i de stadig økende klimautslippene fra transportsektoren hvis unionen skal ha noe håp om å nå sine miljømål for 2020, advarer Det europeiske miljøbyrået (EEA) i en ny rapport. Miljøbyråets årlige rapport om transport ble lagt frem i begynnelsen av mars. Her heter det at de eksisterende og foreslåtte tiltakene i EU, som utslippskrav til biler på 130 gram CO 2 per km, ikke vil gi tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Rapporten er også klar på at veksten i transportvolumet må ned. Transport har for lenge vært en gratispassasjer når det gjelder kampen mot global oppvarming og CO 2 -utslipp, fastslår byråleder Jacqueline McGlade. Miljøbyrået holder til i København og er en selvstendig faginstans som også Norge er tilknyttet. NEI TIL EU ARRANGERER klimakonferanse i Oslo april. Med foredrag, debatter og åpne diskusjoner setter konferansen fokus på mange viktige problemstillinger: Hva betyr klimatrusselen? Hva må gjøres? Hvordan svarer EU? Hvordan kan Norge bidra best i internasjonale klimaforhandlinger? Hvordan skaper vi klima for handlekraft? FREDAG 4. APRIL 09:30 10:00 Innsjekking og kaffe 10:00 Leder i Nei til EU Heming Olaussen ønsker velkommen Tema: EUs klimautfordringer og transport i det indre marked. EUsystemet og klimaproblemene. 10:00-11:00 Klimautfordringene: Trender i de europeiske klimautslippene fra industri, energi og transport. Innledning: Andreas Barkman, Det europeiske miljøbyrået. 11:00-12:00 Hvordan svarer EU på klimautfordringene? Avveiningene mellom miljøet og marked fokus på de ulike sider ved den EU-finansierte infrastruktursatsingen i Øst-Europa. Innledning: EU-parlamentariker Jens Holm (svenske Vänsterpartiet). 12:00 13:00 Lunsj 13:00 13:30 Er EU som system egnet til å løse klimaproblemene? Debatt mellom Grete Berget, Europabevegelsen og Heming Olaussen, Nei til EU Tema: Norge og EU i de internasjonale klimaforhandlingene 13:30 Åpning ved Signe Lindbråten, styremedlem Nei til EU 13:30 14:15 Internasjonale klimaforhandlinger etter Bali og frem mot København Hvordan kan Norge være en pådriver? Innledning: Statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen 14:15 15:00 Klimautfordringene og de internasjonale klimaforhandlingene sett fra sør, med fokus på EUs biodiesel satsning. Innledning: Stella Semino, Climate Justice Now 15:00 15:45 Korte kommentarer fra norsk miljøbevegelse: Naturvernforbundet, WWF, Framtiden i våre hender og Global Migrants for Climate Action. 16:30 Tilbud om felles middag på Håndverkeren Pubdebatt (sted ikke avklart) Debatt mellom ungdomspolitikere fra AUF, Unge Venstre, Unge Høyre og KrFU LØRDAG 5. APRIL 10:00 Heming Olaussen ønsker velkommen 10:00 10:30 Hva betyr egentlig klimaendringene? Innledning, Asbjørn Aaheim, forskningsleder CICERO Tema: Hvordan svarer EU på klimatrusselen? 10:30 11:15 Miljøfyrtårnet Sverige. Svensk miljøpolitikk siden 1995, med vekt på klima. Hva har EU-medlemsskapet betydd? Innledning: Max Andersson, representant Miljöpartiet i den svenske Riksdagen 11:15 11:30 Pause 11:30 12:00 EUs kvotehandelsystem kan det kutte klimautslippene? Innledning: Anders Haug Larsen, Norges Naturvernforbund 12:00 13:00 Lunsj 13:00 14:15 Parallelle seminarer (A) Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Innledning: Anne Therese Guldberg (CICERO) (B) Statsstøttepolitikken i EU og fornybar energi miljøtiltak forbys. Innledning: Elin Lerum Boasson (Fridtjof Nansen Institutt) (C) EUs satsing på atomkraft kan thorium løse klimaproblemet? Innledning: Erik Martiniussen Tema: Norge som internasjonal pådriver? 14:30 Åpning ved Erlend Fuglum, styremedlem Nei til EU 14:30 15:00 Norge utgjør en forskjell: De viktigste klima-/miljøsakene Norge har frontet eller vært aktiv støttespiller for i internasjonale fora de siste årene. Innledning: Bård Lahn, Naturvernforbundet. 15:00 16:00 Hvordan kan Norge og Norden være en pådriver i det internasjonale miljøsamarbeidet? Panel: Inge Marte Torkildsen (SV), Peter Gitmark (Høyre), Max Andersson (Miljöpartiet S) og Bård Lahn, (Norges Naturvernforbund). Møteleder: Elin Lerum Boasson PRAKTISK INFO Pris: 200, for hele konferansen (inkl enkel lunsj). 150, pr dag. Ungdom/ student: 100, / 75, Påmelding: konferanse@neitileu.no eller Middag: Det blir en felles middag til fredag 4. april. Meld fra om du er interessert. Barnepass: Vi tilbyr gratis barnepass under konferansen. Meld ifra om antall barn og alder. Reisestøtte: For folk med høye reiseutgifter og/eller dårlig økonomi har vi en reisepott som gjør at du kan få deler av reisen refundert. Må avtales på forhånd. Send søknad til: konferanse@neitileu.no. NEI TIL EUS KLIMAKONFERANSE 2008 Vi vil styrk Erlend Fuglum og Signe Lindbråten står i spissen for Nei til EUs klimakampanje, som i 2008 skal engasjere heile organisasjonen i klimaarbeidet. Første mål er klimakonferansen i Oslo 4. og 5. april. På landsmøtet i november vart Erlend Fuglum vald til medlem i Nei til EUs arbeidsutval. Signe Lindbråten vart vald til styremedlem og leiar i Nei til EUs miljøpolitiske utval. No leier dei arbeidet med Klimakampanjen Målet med klimakonferansen og kampanjen er å vise kva utanforskapen kan brukast til. Vi har eit stort politisk spenn på neisida, men noko av det som alltid har samla neipartia er miljøengasjementet. Så no vil vi finne ut korleis vi skal bruke utanforskapen betre. Kva moglegheiter har vi utanfor EU, spør Erlend Fuglum. Det er behov for å setje eks tra fokus på EU og klima fordi media framstiller EU-kommisjonens klimapolitikk på ein ukritisk måte. Då er det desto større grunn til at vi nyanserer biletet, slår Erlend Fuglum fast. Signe Lindbråten meiner at Noreg må nytte handlefridomen utanfor EU til å føre ein enda betre klimapolitikk. Klimaet er ein av dei største debattane og det største problemet i vår tid. Klimakampen treng at Noreg kan spele ei sjølvstendig rolle og Bali-forhandlingane viser at Noreg kan gjere ein viktig jobb utanfor EU, seier Signe Lindbråten. Startar med konferansen Erlend Fuglum gler seg til å starte kampanjeåret. Klimakampanjen består av ei lang rekke aktivitetar. Det første ein kjem til å legge merke til, er klimakonferansen, som vil vere interessant både for dei som har jobba med klima lenge og for dei som føler dei treng å setje seg inn i problemet. Vi vil setje lys både på EU og klima, men også på den grunnleggande klimakunnskapen, seier Fuglum. Signe Lindbråten lokkar med eit spanande program for konferansen, sjølv om mykje enno ikkje er klart. Heidi Sørensen kjem, og vi får jamvel også besøk frå EUs eige miljøagentur EEA. Og vi vil få besøk av nordiske EU-kritikarar på konferansen. Ho vil ikkje røpe meir for lesarane av Standpunkt, men eit oppdatert program ligg på Erlend Fuglum legg til at det nordiske fokuset er spanande. Dei nordiske landa har ulik tilnærming til EU, men dei har eit ønskje om å vere med å drage klimalasset. Og det blir interessant å sjå korleis den ulike tilknytinga til EU påverkar landa sitt klimaarbeid, seier han. Langsiktig klimafokus Den einaste kampanjen i Nei til EU i 2008 er klimakampanjen. Kampanjeplanane strekker seg difor frå før konferansen og ut året. I forkant av klimakonferansen kjem det eit nummer av Vett om klima. Også i denne kampanjen kjem vi i Nei til EU sjølvsagt til å basere oss på kunnskap, seier Erlend Fuglum. Signe fyller ut med planane for sommaren. I løpet av sommaren kjem EUs miljøagentur EEA med ein ny rapport om klimaets tilstand Klimakampanjen og klimakonferansen er sjansen til å lære meir om klima i Europa. Det vert eit fint høve til å fokusere på det som ikkje går bra med miljøet i unionen. Eg kan seie sikkert at rapporten FAKTA: Nei til EUs klimakampanje 2008 Mål: 1. Nei til EU skal vise at miljøet og spesielt klima, ikke er tjent med et norsk EU-medlemskap 2. Kunnskapen om forholdet EU og klima skal økes i organisasjonen 3. Folk flest sin bevissthet og kunnskap rundt forholdet EU og klima skal økes Hovedbudskap: Norge må bruke handlingsrommet vi har bevart til å utøve radikalt press for en ny klimaavtale Vi skal fokusere på hvordan EUs politikk legger hindre for å føre en god miljøpolitikk Vi skal fokusere på hvordan EU som system og hvordan EUs handelspolitikk virker transportdrivende, og på EUs transportpolitikk Kampanjen skal stille et krav om at Norge skal jobbe for at miljø får forrang foran andre hensyn der det oppstår interessekonflikter i EU. ikkje vert 100 % positiv. Det er den aldri, slår ho fast. Og når lokal- og fylkeslag skal ut på marknadsdagar og liknande vil vi gjerne at dei fokuserer på klimaet. Studentar og Standpunkt Nei til EU satsar i år på å nå ut blant studentar og akademikarar. Til studiestart i haust skal vi køyre debattstafett på universiteta og høgskulane der vi vil utfordre jasida til debatt. Det vert spanande å sjå om dei stiller opp. Tema for debattane skal vere klima og EU. Vi ønskjer også å nå ut på ein arena der det er gjerne er meir interessante debattar. Til studiestart kjem det også eit spesialnummer av Standpunkt med klima som tema, seier Erlend Fuglum. Klimakampanjen og klimakonferansen er sjansen til å lære meir om klima. Skaff deg kunnskap!

7 NYHETER 7 Standpunkt VERSTINGPROSJEKTER I ØST-EUROPA 18 forbrenningsanlegg, 14 motorveier og 8 vassdragsomlegginger er blant de 50 verste EU-finansierte prosjektene i Øst-Europa, ifølge en ny kartlegging utført av Friends of the Earth Europa og CEE Bankwatch Network. Prosjektene er kostnadsberegnet til totalt 22 milliarder euro, eller 176 milliarder kroner. En jury med representanter fra flere frivillige organisasjoner har utpekt de tre aller verste prosjektene: planene om å bygge ni forbrenningsanlegg for avfall i Polen, motorveien Via Baltica også i Polen, samt motorveien R52 i Tsjekkia (forbindelsen Brno-Wien). NORSK FISKERIFORVALTNING TIL ETTERFØLGELSE EUs revisjonsrett mener norsk fiskeriforvaltning bør inspirere EU. Revisjonsretten ber om en skjerping av EUs fiskeritilsynsregime, og den norske fiskeriforvaltningen brukes som et eksempel til etterfølgelse, ifølge EU-kommisjonen. For å bedre forvaltningsregimet, og å gjenoppbygge og styrke fiskebestander, reformerte EU den felles fiskeripolitikken i Men reformen har ikke gitt de ønskede resultatene. Forvaltningssystemet gir ikke troverdige fangstdata, inspeksjonssystemene fungerer ikke, og overtredere blir ikke straffet. Vol.no Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no e klimakunnskapen! Kollektive løysingar: Klimakampanjen oppmodar Nei til EU-arane både til å reise saman, men også å lære saman. Erlend Fuglum og Signe Lindbråten ønskjer velkomen til Oslo. FOTO: SINDRE HUMBERSET Opplever handlefridomen utanfor EU Signe Lindbråten og andre frå Natur og Ungdom har delteke på WTO-forhandlingane i Genève, der dei har kjempa for at miljøkrav vert sett over frihandel. Eg har aldri vore så mykje mot EU som då eg var i Genève. I den norske forhandlingsdelegasjonen var vi to frå Natur og Ungdom, og vi fekk snakke direkte med forhandlarane. I delegasjonane frå EU-landa deltok miljørørsla i mykje mindre grad. Det var berre ein frå den danske miljørørsla i Genève. For miljøorganisasjonane i EU-landa er slaget over når EU har bestemt seg, altså før forhandlingane har starta, fortel ho. Møta med den norske delegasjonen er svært ettertrakta, fordi der får ein møte nokon som faktisk sit ved bordet. Det er faktisk lettare for ein tysk miljøorganisasjon å påverke norske styresmakter enn dei tyske under forhandlingane, held ho fram. Organisasjonane har makt Erlend Fuglum meiner det er stor skilnad mellom kor mykje innverknad organisasjonane har i Noreg og i EU. Kunnskapsrike norske organisasjonar kan påverke posisjonane til regjeringa. Og dei norske forhandlingsdelegasjonane opplever det som ein styrke å ha med seg mange frå organisasjonslivet til forhandlingane, seier Fuglum. Eg var ungdomsdelegat til FN i haust. Det er lett å sjå at det er ein opnare kultur i den norske delegasjonen. Dei andre nordiske landa kjem frå tid til annan til den norske delegasjonen for å få fremja sine framlegg, fortel han. Får dei andre nordiske landa derimot gjennomslag i EU har dei sjølvsagt mykje større styrke enn Noreg har åleine, men dei rollene utfyller kvarandre. Norden jobbar dynamisk i lag. Landa speler ulike roller og rollefordelinga er avklart mellom landa. Sterkt nei-engasjement Sjølv om både Erlend og Signe er nye i Nei til EU-samanheng, er nei-engasjementet solid forankra. Eg engasjerte meg politisk for første gang i sist EU-kamp. Det var starten for meg. Det viktigaste var folkestyreargumenta. Kjem du frå Grong og er frustrert over at alt er styrt frå Oslo, er det ikkje vanskeleg å bli neimann. Det er den same mekanikken, berre overført til ein mykje større skala, fortel Erlend. Signe er for ung til å ha vore aktiv i 1994, så det var i Natur og Ungdom ho fekk auga opp for EU-saka. Det har alltid vore miljøet som har vore mi greie. Og spesielt internasjonal miljøpolitikk, landbruk, WTO og EU. Eg har såleis glidd inn i EU-spørsmålet. Tidlegare NU-leiar Ane Kismul fekk meg inn i EU-utvalet i NU, der eg no har vore med i mange år. Før var eg ikkje så engasjert i EU-saka, men vart engasjert der.

8 Standpunkt k o m m e n ta r Barroso in the building: Av Morten Harper morten.harper@neitileu.no Et lite skritt for Barroso en stor dag for Støre Det er ikke ofte man får en innføring i skikk og bruk når man skal på politisk møte. Da EU-kommisjonens president José Manuel Barroso besøkte årets Europakonferanse i Oslo 25. februar, sparte ikke arrangøren Utenriksdepartementet på formaningene. Programmet anga hva som skulle skje nesten minutt for minutt, og presis klokken fire skulle Barroso være ferdig: «Vi henstiller publikum om å bli sittende til kommisjonspresidenten har forlatt salen.» Fint skal det være. Man skulle nesten tro det var en fetert statsleder eller en rockestjerne av Elvis-kaliber som kom på besøk. Ikke en viderekommende saksbehandler, EU-byråkratiets rådmann, som kommisjonspresidenten strengt tatt er. Departementet gjorde også sitt beste for å piske opp stemningen. Et par dager før konferansen fikk deltagerne e-post om at det ville bli rift om plassene i Bristol Hall. De som ikke møtte opp i god tid, måtte forberede seg på å følge foredraget via videooverføring i Den mauriske ballsal ved siden av. Med 700 påmeldte var Barroso en udiskutabel publikumsmagnet, men bare minutter før han skulle gjøre entré var det lett å finne ledige plasser i den 500 seter store hovedsalen. Demonstrasjon To store høyttalerrigger var reist for anledningen, en på hver side av scenen. De overskygget fullstendig de seks svære lysekronene som ellers dominerer den ærverdige salen. Like før klokken tre entret en herremann podiet: «Mr. Barroso will be arriving in 5 minutes,» forkynte han alvorstungt. «Skru av mobiltelefonene. Han forlater rommet Vi ber dere om å bli sittende til presidenten har forlatt salen.» Selv vi EU-motstandere hadde fått med oss det nå. Ved inngangen utenfor Hotell Bristol hadde Ungdom mot EU og Natur og Ungdom tatt oppstilling i demonstrasjon mot EUs klimapolitikk. To store søyler viste spriket mellom EUs lovnader på Bali-møtet og kuttene i EUs egen klimapakke (henholdsvis 40 og 20 prosent). Et budskap Barroso med fordel kunne tatt med seg tilbake til Brussel, men ikke uventet styrte han unna hovedinngangen. To gode busser: José Manuel og Jonas trives i hverandres selskap. For mye Vegas Ganske så presis klokken tre åpnet utenriksminister Jonas Gahr Støre konferansen. «Dette er en stor dag,» erklærte han. En kommisjonspresident hadde faktisk besøkt Norge bare én gang tidligere. Mottagelsen var en rockestjerne verdig, men dessverre foto: stian nicolajsen var det for det meste Vegas-takter over Barrosos innlegg. Han åpnet med å sitere Ibsen («ikke tusen ord seg prenter som én gjernings spor»), og slo fast at Norge alltid har vært en naturlig partner for EU. Høflig var han i alle fall, denne kortvokste, middelaldrende portugiseren med det glattkjemmede håret. Før han tiltrådte som kommisjonspresident i november 2004, var han et par år Portugals statsminister. I 2003 var han vertskap da George W. Bush møtte flere av sin europeiske allierte før invasjonen av Irak. Under Barrosos lederskap sluttet Portugal seg til USAs koalisjon av «de villige». Juristen og økonomen Barroso hadde gjort litt av en politisk seilas siden han på begynnelsen av 70-tallet, før 1974-revolusjonen, debuterte som politisk aktivist i ledelsen for et maoistisk undergrunnsparti. Glad i lille Norge Barroso skrøt av EU-kommisjonens nye klimapakke, og han trakk frem nordområdene og den maritime politikken som sektorer der forholdet til Norge var av spesielt stor betydning. Noe nytt eller uventet hadde han ikke å melde. Han pratet bedre uten manus. I den korte spørsmålsrunden etter foredraget fremsto han mer engasjert og med bred kunnskap og politisk teft. Barroso hadde også lært retorikken fra EU-ambassadøren og ja-siden om at Norge på noen områder er mer integrert enn enkelte av unionens medlemsland. Den eneste forskjellen er at Norge ikke er med og tar beslutningene i Brussel, forklarte han. Men, understreket Barroso flere ganger, han ville selvsagt ikke blande seg inn i den interne debatten. Nei, akkurat! Han fulgte opp den nøytrale voksenopplæringen med å slå fast at selv de største medlemslandene i EU er små sammenlignet med USA, Russland og Kina. «Det er opplagt at vi trenger store enheter,» konkluderte kommisjonspresidenten. Men han var da også glad i lille Norge. Både for at vi hadde støttet demokratiet i Portugal etter diktaturets fall i 1974 og for NORAD som en av verdens beste utviklingsorganisasjoner, berømmet han. Støre takket og bukket. «So, Mr. President. We will now escort you to the north,» avsluttet utenriksministeren, og hintet til Barrosos Svalbard-besøk. Timen er over. Klokken er fire. Kommisjonspresidenten med følge går ut av rommet. Så kan vi røre på rumpa. Barroso has left the building.