Presteforeningens høringsuttalelse om Forslag til ordning for hovedgudstjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Presteforeningens høringsuttalelse om Forslag til ordning for hovedgudstjenesten"

Transkript

1 Presteforeningens høringsuttalelse om Forslag til ordning for hovedgudstjenesten Uttalelsen ble avgitt 15. september 2009 i samsvar med høringsspørsmålene. Sentralstyret har drøftet og avgir denne uttalelsen etter at Fagråd for liturgikk og Representantskapet har gitt innspill i prosessen. Sekretær for høringsuttalelsen har vært rektor Hans Arne Akerø Overordnet visjon: Gudstjenesten som møtested Vi mener at Forslagets overordnede visjon er god: I gudstjenesten - møter Gud mennesket og mennesket møter Gud, - mennesket gjenkjenner seg selv og sitt liv i møte med den treenige Gud, - gjenkjenner vi livet som liv i fellesskap. 100.a. Bare i noen grad gjenkjenner vi denne visjonen i forslaget. 100.b. Forslaget fanger for lite opp gudstjenesten som et møte med Gud. Å skape et opplevd mellommenneskelig, inkluderende fellesskap sammen har fått en for selvstendig vekt som ikke godt nok ivaretar det som alene kan skape fellesskap: Det felles fokus på Gud. Gudstjenesten må vise at det kun er Gud som kan konstituere det kristne fellesskap. Denne svakhet kommer tydeligst fram i innledningsdelen (se mer i vårt svar til pkt. 114) med sin betoning av møtestedet og i den, etter vår mening, ensidige og feilaktige versus populum-tenkningen som ligger til grunn i forslaget (se mer i vårt svar til pkt. 112). Dette har fått til følge at gudstjenesten i sin struktur blir for lite rettet mot Gud og det transcendente. Det eskjatologiske nedtones når versus orientem-prinsippet i realiteten forlates og det skjulte og fremmede ved Gud nedtones. Dette får også en lite inkluderende effekt, særlig for de som på bakerste benk som ønsker å beholde en viss distanse til det etablerte fellesskapet Forholdet mellom Forslaget og dagens høymesse 101.a. Balansen mellom tradisjon og fornyelse i gudstjenesten er vanskelig. Gudstjenestelivet må alltid fornyes, men vi frykter at tempoet og omfanget av fornyelse og utskifting av det velkjente kan bli for stor, og at mye verdifullt i tradisjonen kan gå tapt. 101.b. Når vi skal kommunisere evangeliet i vår tid, tror vi at mennesker i vår tid lengter etter en gudstjeneste som fører mennesker inn i noe som ikke bare speiler skiftningene i egen samtid og kulturelle kontekst, men viser til noe annerledes, noe stabilt og evig. 101.c. Det mest kritiske punkt er de mange valgalternativer som det legges opp til. Den enkelte menighet vil da i for stor grad prege gudstjenesten og profilere sin lokale teologi, liturgi og gudstjenesteform. Dette er uheldig folkepedagogisk sett. Liturgien, som er viktig som noe samlende i vår kirke, beveger seg i retning av en sterk kongregasjonalisme, og må kulturelt forstås som et typisk postmoderne trekk. Dette kan svekke Den norske kirke som en folkekirke. En bør derfor i større grad gjøre det vanskelige arbeidet med å finne fram til en mer felles og gjenkjennbar liturgi i våre menigheter. Liturgi skaper trygghet og forutsigbarhet. For mange variasjoner og ulikheter mellom menigheter skaper utrygghet og bidrar til å svekke den intensjon som hele liturgireformen legger opp til. Forutsigbarhet er derfor viktig. 101.d. Endringene og alle valgmulighetene kan vanskeliggjøre folks opplevelse av tilhørighet og identifikasjon med Den norske kirke. I tillegg til at de mange alternativer vil kunne skape strid i mange menigheter, kan de også gi menighetene den oppfatning at gudstjeneste er noe vi selv skaper og utformer som vi ønsker, i tråd med de rådende tenkemåter og uttrykksbehov, og gi en mindre mottakelig og hvilende spiritualitet. 1

2 102. Gudstjeneste som handling 102.a. Vi er enige i ønsket om å styrke gudstjenestens handlingskarakter i form av romlige forflytninger, flere aktører, innslag som stillhet, lystenning, evangelieprosesjon, forberedelse av måltidet og utveksling av fredshilsen, korte performative utsagn og i hele tatt en sterkere synliggjøring og kroppsliggjøring av liturgiens mening. 102.b. I stor grad gjenkjenner vi dette i Forslaget, men liturgien er likevel blitt mer ordrik og til dels pratete. 102.c. At salmesang (kan) reduseres så sterkt, samtidig som skriftlesningene (ofte) blir lengre, styrker heller ikke gudstjenesten som menighetens felles handling. 102.d. Om handlingskarakteren skal styrkes ytterligere, kan man sikre at mer enn 1 salme (og 1 bibelsk salme) blir sunget, overveie muligheten av å nevne muligheten til korstegning som menighetens svar på mottakelse av nattverd og av velsignelsen, stramme inn språket noen steder og forlate prinsippet om versus populum slik at presten synliggjør vekslingen mellom det sakramentale og det sakrifisielle. Det ytre forløp må likevel ikke skygge for gudstjenestens indre handling, for sinnets meditative reise. De aktivt involverte må ikke begrenses til de som er i eksplisitte grupper i forberedelse og utførelse. Det må være tydelig at den til enhver tid tilstedeværende menighet er qua menighet involvert og aktivt deltakende Grunnleggende struktur (ordo) 103.a. Vi mener at det i for stor grad er åpnet for variert gudstjenestefeiring i betydningen mange alternative formuleringer, teologier og gudstjenesteprofiler. 103.b. Flere innholdsmessige elementer bør være del av den felles ordo, og ikke så mange alternativer. Blant annet bør man søke å unngå at det kan brukes 3 ulike utgaver av Fadervår. Vi vil flere steder i høringsuttalelsen peke på hvor vi vil begrense valgalternativene Kjerneverdier i reformen 104.a. Uenig. Forslaget legger for stor vekt på kjerneverdiene fleksibilitet, involvering og stedegengjøring og bør i større grad balansere disse i forhold til stabilitet, mottakelse og universalitet. 104.b. Forslaget er i for stor grad preget av det man har lagt i honnørordene fleksibilitet og stedegengjøring Stedegengjøring og fleksibilitet 105.a. Mulighetene til fleksibilitet og stedegengjøring er for mange. 105.b. Fleksibiliteten i bønner og liturgiske ledd er for stor og kvaliteten ofte for dårlig. 105.c. Vi ønsker færre valgmuligheter både i inngangsord, samlingsbønner, syndsbekjennelser, Fadervår-former, tilsigelsesord, prefasjoner og takkebønner i nattverdliturgien. Derimot ser vi behov for en rekke valgmuligheter i forbønnsdelen, slik det allerede er lagt til rette for i 1977-liturgien og i senere godkjente tillegg og i Forslaget. De mange valgmuligheter krever stor kompetanse, både når det gjelder utforming av egenformulerte bønner og i valg mellom det store mangfold som finnes i forslaget. Bønnenes karakter og ordvalg synes å gripe i alle retninger. Noen ganger blir det for snevert, stigmatiserende, eller for sterkt førende, og vi tviler på at formuleringer som fri oss fra misunnelse og hang til prestisje og håpets silkeormer er godt anvendelig bønnespråk. Det 2

3 vises til tradisjoner fra Iona, Taizé og Syng håp, mens NOKA-materialet ikke synes reflektert inn som ressurser. Dette er vi spørrende til, siden NOKA-materialet omsider nå foreligger komplett. 105.d. Forslaget ivaretar ikke i tilstrekkelig grad hensynet til enhetlig og gjenkjennelig gudstjenestefeiring. Vi er kritisk til rendyrking av prinsippet om stedegenhet, da gudstjenesten også må fremtre som del av noe universalt og økumenisk. Det stedegne er allerede der i form av dialekt og i kulturen rundt og i gudstjenesten, men vil naturlig bli styrket når flere medvirkende deltar i å prege gudstjenesten. Stedegenheten skal farge gudstjenesten, men må ikke føre til en ensidig fragmentering av en felles, allmenn ( katolsk ) gudstjeneste i en rekke ulike kontekster uten forbindelse med hverandre. Tanken om Den norske kirke som en folkekirke vil svekkes om det stedegne drives for langt. Det må fortsatt være noe gjenkjennbart for folk som flytter eller oppholder seg midlertidig på nye steder. Vår kirke har ikke bare en kongregasjonalistisk (stedegen) struktur, men også en episkopal, synodal og økumenisk struktur. Dette må gjenspeiles i liturgien. Forslaget innebærer i for stor grad en liturgisk kongregasjonalisme. Prinsippet om fleksibilitet er også blitt rendyrket i for stor grad, og må balanseres av behovet for stabilitet, fasthet og gjenkjennelighet (over tid), som er viktige kvaliteter ved gudstjenesten. Det er et utall av kombinasjonsmuligheter å velge mellom, ikke bare innenfor det nye forslaget, men også ved å ta i bruk deler av og 1977-liturgien, som forslaget åpner for. Forslaget om å lage 4-årsplaner for menighetens liturgiske liv sikrer noe av denne stabiliteten, men er neppe tilstrekkelig. Hvert menighetsrådsvalg vil reise spørsmålet om hva slags liturgi man vil ha i neste menighetsrådsperiode Involvering 106.a. Vi slutter oss i stor grad til prinsippet om involvering av leke medlemmer, også av barn og unge (for eksempel ministranter - som er nevnt i Forslaget). Det er et gode og en kilde til fornyelse at flere blir involvert og får en bedre forståelse for verdiene i liturgien. Men prinsippet involvering må balanseres med mottakelse, for ikke å bli en heseblesende aktivisme hvor det virker som om brukerfellesskapet selv har produsert gudstjenesten, og ikke mottatt liturgien som arv og gave. 106.b. I stor grad fremmer Forslaget den form for involvering som ligger i menighetens respons til liturgen underveis. 106.c. Denne respons kunne eventuelt vært styrket ved å uttrykke muligheten for den enkelte til korstegning ved gudstjenestens åpning, mottakelsen av nattverd og av velsignelse. 106.d. Vi er glad for at det tydelig åpnes for å delegere oppgaver til ulike frivillige/ministranter, men vil presisere at dette må skje der det naturlig er ressurser å ta av. Oppgavelisten i veiledningen side 20f er god, men krevende. Det kan imidlertid ikke sies tydelig nok at dette krever tid til forberedelse, til å øve og skape trygghet for alle medvirkende, inkludert prest/liturger og musiker(e). Her må det anbefales å begynne i det små. Som gudstjenesteansvarlige ser vi at dette også har store tjenestemessige implikasjoner, ikke minst på grunn av de ulike kompetansespørsmål som her aktualiseres. Dette gjelder dels overgripende spørsmål som liturgiforståelse, prestens rolle i liturgien samt forståelse av deltakelse og frivillighet. Vi vil sette en særlig vær varsom -merknad i muligheten for å delegere prekenen til andre. Ønsket om en preken av vitnesbyrds- og folkelig karakter må brytes mot forståelsen av Guds ord som sendt til menigheten for å berøre og utfordre, som et teologisk faglig bearbeidet evangelium på vei fra tekst til preken. Tendensen med å framheve et demokratisk 3

4 gjennomgående samhandlingsprinsipp også i prekenen gjør oss urolige for at den ordinerte prests tjeneste som rite vocatus undergraves Lokal grunnordning 107.a.og b. Svaret på spørsmålet må nyanseres (se vårt svar på 106 og 108). Vi mener at hovedgudstjenestens mål om stedegengjøring med lokal forankring i forhold til skikker og tradisjoner, må holdes sammen med, og ses i forhold til den større nasjonale, globale og eskjatologiske dimensjon Endrede arbeidsforhold 108.a. Prester (og organister) ansettes ofte med prostiet som tjenestedistrikt. Forslaget reiser i stor grad problemstillinger som angår disse forhold. 108.b. Den store variasjon av lokale gudstjenesteformer vil være svært vanskelig, for ikke å si umulig å gjennomføre for prester og kirkemusikere innenfor den nye tjenesteordningen, særlig for prostiprester og vikarer. Tjenesteordningen, og det ekstremt lave antall prester i vår kirke i forhold til medlemstall, vil tvinge fram mer enhetlige gudstjenesteformer, i det minste innefor hvert prosti. Prosten må nødvendigvis spille en samordnende rolle i dette. Det vil generelt sett kreve mye mer tid av prester å samarbeide med mange leke i menigheten om gudstjenestene. I tillegg vil det ta tid å sette seg inn i den enkelte gudstjeneste når prester gjør tjeneste i andre menigheter med en annen gudstjenesteform. Forslaget er her lite i pakt med hvilke tidsmessige og personellmessige ressurser som faktisk står til rådighet. Ved at så mye avgjørelsesmyndighet om liturgi overføres fra Kirkedepartementet/biskopene/ prestene til den lokale menighet reiser det seg en rekke spørsmål som har å gjøre med forholdet embete-råd. I stor grad overføres liturgimyndighet fra embetslinjen til rådet med dette forslaget. Det er da viktig å holde fast på det grunnleggende prinsipp i vår kirke om et godt samvirke mellom embete og råd, i gjensidig respekt for deres ulike roller og myndigheter. Det er viktig at prest og kantor er selvsagte medlemmer av gudstjenesteutvalget, slik Forslaget understreker. Men vi mener at biskopen fortsatt bør være godkjennende instans. Det vil være svært uheldig om biskopen ikke lenger forordner antall gudstjenester for den enkelte menighet, med forpliktende virkning for det enkelte fellesråd. Dette kan medføre et synkende antall gudstjenester, og dermed virke i strid med hele tanken om gudstjenestefornyelse. Liturgien bør heller ikke på andre måter løsrives fra det episkopale tilsyn, som forslaget langt på vei kan innebære. Forslaget innebærer en betydelig svekkelse av biskopens rolle, til fordel for en kongregasjonalisme. Dette beklager vi. Vi vil også etterlyse en utredning av biskopens myndighet i spørsmålet om liturgi og gudstjenesteliv i det hele. I tillegg oppstår det med Forslaget et problem ved at prestene, som leder gudstjenestene, ikke lenger kan forholde seg til sin arbeidsgiver i dette, men til andre. Dette gjør det påkrevet med en nærmere klargjøring av deres gudstjenestearbeid i forhold til deres arbeidsgiver. Vi er enige i prinsippet om større involvering og myndighet til menigheten i gudstjenestelivet. Vi slutter oss til idealet om at hver menighet når det er ressurser til det - oppretter et gudstjenesteutvalg hvor prest og kantor er selvsagte medlemmer. Dette må likevel skje på en måte som ikke sår tvil om at forrettende prest er ansvarlig for den enkelte gudstjeneste. Det er også viktig at soknepresten blir hørt i planleggingen av menighetens gudstjenesteliv. Det skulle imidlertid ikke være nødvendig å løfte saken opp på prostiplan om prest og resten av gudstjenesteutvalget er uenige om noe, men først når sokneprest og det øvrige menighetsråd er uenige om viktige spørsmål (jfr. side 17 i Forslaget). 4

5 I Forslaget (side 59f) ligger det er problem i forhold til Forvaltningsloven, når presten både er involvert i saksforberedelsen av lokal gudstjenesteordningen (også utover sin deltakelse i gudstjenesteutvalget) og representerer embetet i menighetsrådet, som vedtar ordningen. Forvaltningsloven bør ikke medføre at soknepresten ikke kan tale og votere med en selvstendig stemme i menighetsrådet, da rådet er bygget opp som et sammensatt råd av valgte medlemmer og soknepresten ex officio. Prestenes rolle i saksforberedelse og i gudstjenesteutvalget er en annen og mer demokratisk rolle ut fra faglig innsikt, og innebærer sjelden avstemming. 108.c. Problemet kan kun løses ved at Forslaget omarbeides til en mer enhetlig og felles gudstjenesteliturgi, eller ved en radikal økning av prestestillinger Forenklet liturgisk språk 109.a. Ikke tatt stilling. (Se svaret nedenfor til 109.e.) 109.b. Ikke tatt stilling (se 109.e) 109.c. Ikke tatt stilling (se 109.e). 109.d. Ikke tatt stilling (s 109.e) 109.e. Forslaget representerer et noe enklere språk men derimot ikke en mindre ordrik liturgi (109.a). Gudstjenestespråket er blitt endret flere steder, men vi tror ikke at det alltid innebærer en fornyelse i positiv forstand. Stabilitet i det liturgiske språk er viktig i sentrale formuleringer (109.b). Språket kan bli for dagligdags og for lite preget av transparens, høytid, kraft og mystikk (109.d). Vi vil imidlertid berømme de gode momentene i bønneveiledningen side 47. Dette setter ord på at bønner krevende, og at formulering er en kunst. Erfaringen er full av eksempler på hvor lett det er å stigmatisere - og hvor viktig det er å tale sant Inkluderende språk 110.a. Ja, forslaget unngår ekskluderende språk 110.b. Det er svært viktig, men også svært krevende å arbeide med inkluderende/ kjønnsinkluderende språk. Vi er glad for at Forslaget har tatt dette anliggende på alvor. Det moderat kjønnsinkluderende språk er på noen punkter positivt, men negativt i andre henseende. Man har lykkes mange steder med dette, blant annet i noen eukaristibønner. Andre steder er resultat blitt et blekere og mindre pregnant og bibelsk religiøst språk. Det utarmer språket og betydningsnyanser når man unngår bibelske begreper som Herre og Fader og kun anvender ordet Gud. Det er imidlertid en fordel om man i størst mulig grad unngår ordet han om Gud, men heller gjentar ordet Gud/Faderen/Sønnen/Helligånden. Det er også viktig i større grad å trekke inn feminine bibelske metaforer, som man har gjort noen steder, men kanskje kunne gjort mer av. En bør i større grad tenke skillet mellom ontologi og språkmetaforer når man skal beskrive Gud. Gud er verken mannekjønn eller kvinnekjønn, og menn er ikke mer formet i Guds bilde enn kvinner er. Denne tanken må holdes sammen med en fortsatt bruk av bibelske metaforer og betegnelser på Gud, også av kjønnede metaforer. Inngangsordet I den treenige Guds navn: Vår Skaper, Frigjører og Livgiver kan med fordel tas ut, av flere grunner: 1. Åpningsordet bør være et bibelord, som gir gudstjenesten autoritet. 2. Formuleringen gir ikke en teologisk god og dekkende beskrivelse av triniteten. 5

6 3. Det er vanskelig å begrunne hvorfor en utelukkende skal døpe i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn om man starter selve gudstjenesten med dette omskrivende åpningsordet. 4. Formuleringen oppleves i for sterk grad å være en teologisk identitetsmarkør, hvor menigheten opplever at den enkelte prest profilerer seg allerede i gudstjenestens første ord. 110.c. Det er viktig å arbeide med temaet inkluderende/ kjønnsinkluderende språk framover. Forslaget tydeliggjør at vi ikke har funnet fram til en helt vellykket løsning på dette, men det er tatt noen steg Økumenisk utblikk Den økumeniske tilhørighet kommer til syne både i den gjeldende liturgi og i Forslaget. På flere punkter er det økumeniske styrket, men særlig i dåpsliturgien er dette svekket (se vår høringsuttalelse om Forslaget til dåpsliturgi) Kirkerommet/alteret 112.b. Plassering av alteret Versus populum eller versus orientem Prinsippet om at (nattverd)liturgien skal forrettes av presten på den andre siden av alteret enn menigheten, og at et nytt alter skal settes nærmere folket i kirker med et tydelig korparti, er et styrende prinsipp i reformen. Dette har store konsekvenser for liturgiforståelsen, for den spiritualitet som fremmes og for flere sentrale teologiske anliggender. Versus populum betyr at man forlater det som nyere forskning har vist er det eldste og mest grunnleggende liturgiske prinsipp, nemlig at menighet og prest vender seg mot øst (versus orientem), et prinsipp som fortsatt er styrende for våre kristne gravskikker og som preger de fleste kirkebygg i landet. Den historiske bakgrunnen for versus populum synes ikke å være ønsket om at presten kun skulle vende seg mot menigheten, men at noen kirker (særlig i Roma) var bygget vestvendt, slik at presten hele tiden måtte forrette versus populum for å overholde hovedprinsippet med å vende seg mot øst. Forslaget bygger, etter vår mening, derfor på et liturgihistorisk sett svakt grunnlag (jfr. Olav Tveitos artikkel i Halvårsskrift for praktisk teologi, nr. 2,2006) Fremtidens gudstjenester bør heller styrke tendensen til versus orientem av følgende grunner: - For at menigheten ikke skal nøye seg med å orientere seg mot seg selv og det egne brukerfellesskapet, men vende seg mot noe som transcenderer dette. - For å ivareta det eskjatologiske perspektivet i den kristne tro (Matt 24,27). - For å ivareta det kristne liv som en vandring og styrke pilegrimsspiritualiteten og natursymbolikken. - For å ivareta dobbeltheten mellom den skjulte og den åpenbarte Gud, som er viktig for å komme teologisk til rette med dagens interreligiøse situasjon og med det fremmede og annerledesartede i Gudsbildet. - For å ivareta liturgien som et samspill og en dialog mellom prest og menighet, og synliggjøre vekslingen mellom det sakramentale og sakrifisielle i liturgien. Prestens vending ivaretar det som har vært oppfattet som en god pedagogikk i folks liturgiforståelse. - For å ivareta hensynet til å spille på lag med kirkerommets arkitektur, romstruktur og symbolikk og med vår 1000-årige arv: Det er upphavet til lovene våre at me skal 6

7 bøygja oss mot aust og beda til den heilage Krist om godt år og fred (Gulatingsloven). - For å gi gudstjenestedeltakere mulighet også til rom og avstand i sin tilbedelse og mottakelse, og ikke en ensidig, pålagt intimitet og sosialpsykologisk gruppetilhørighet. Dette er et stort problem i den nye liturgien, uttrykt ikke minst i samlingsbønnen og dens sammen -ideologi, som synes å tyde på at vi er ikke nok sammen bare ved at vi som lemmer på Kristi legeme er til stede og bæres oppe av den felles liturgi, men at vi stadig må oppfordres til å gjøre og føle ting sammen (jfr. Forslaget s. 77, 93, 96 og 99) Liturgens plassering 113.a. Bruk av medliturger er i stor grad et viktig prinsipp. 113.b. Det er viktig at den som utfører en liturgisk oppgave, har fokus. Men i forbønnsdelen ønsker vi at den innarbeidede diakonale forbønnen (Forbønn IV) danner et hovedmønster, slik at både den leke forbeder ved lesepulten og presten ved alteret utfører en liturgisk oppgave sammen. Gudstjenestens hoveddeler 114. Samlingsdel struktur og innhold 114.a Vi er ikke enige i hvordan Forslaget tenker om bevegelsen fra de mange forskjellige jeg til et samlende vi. Samlingsdelen anser vi ikke som særlig vellykket i Forslaget. Samlingsbønnen En erfaringsnær, individualistisk og trygg sammen-ideologi setter sitt preg på gudstjenestens innledningsdel i Forslaget. Vi mener dette representerer en dårlig begynnelse på gudstjenesten. Dens legitime anliggende er å skape tilhørighet og gjenkjennelse, skape et vi. Dette mener vi man gjør bedre ved ikke å fokusere for sterkt på gruppen som er samlet, men ved å fokusere på noe bortenfor vårt fellesskap, på noe som er større enn oss selv og våre fellesskap - på Gud. Jo mer man beskriver fellesskapets opplevelse og følelse, jo mindre rom blir det for den enkelte. Av alle de ulike identiteter som samles til gudstjeneste er det kun dette som i virkeligheten samler oss og kan skape et vi og åpne opp, slik at det ikke blir et lukket og narcissistisk vi. Samlingsbønnene, og forslaget generelt, vektlegger nærhet, men i møte med det hellige vil det og bør det være et element av avstand, forstått som noe foruroligende og ugjenkjennelig. Erfaringsnærhet anvendes ofte som en forutsetning for gjenkjennelse i liturgiforslaget: Men problemet med gjenkjennelseskriteriet er at det er uklart om det er det individuelle eller det kollektive subjekt som skal speiles. Gudstjenesten utfordrer oss, fordi den til syvende og sist handler om å åpne seg for noe som er større enn oss selv. (Se Merete Thomassen i Kirke og kultur, nr. 6, 2008). Det mest eklatante brudd med denne tenkning er forslag 3 til samlingsbønn side 97. Her synes problemet å være at Gud i utgangspunktet ikke er stor nok til å romme dagens mennesker, i stedet for at vårt felles problem er hvordan vi mennesker, som er støv og aske, kan våge å nærme oss den hellige Gud. Enkelte i Sentralstyret etterlyser en nyformulert klokkerbønn som fremføres av en lek ved åpning og avslutning av gudstjenesten. Hele Sentralstyret ønsker at klokkertjenesten blir styrket i menigheten som del av gudstjenestereformen. Klokkeren kan også ha også en særlig viktig oppgave i å koordinere samspillet med andre medliturger i gudstjenesten. Her har vi 7

8 mistet noe i vår kirke gjennom de siste tiårene. En sentral lek rolle i lokalmenigheten blitt tapt. 114.c Syndsbekjennelsen Vi mener at den nåværende syndsbekjennelsen ikke fungerer godt. Den må endres i sine formuleringer (f. eks. meg syndige menneske, kjenner lysten til det onde i mitt hjerte ) og den må ikke komme så uformidlet og brått på som i dag, hvor man til forskjell fra tidligere ikke fått beskrevet hvilken Gud man skal bekjenne overfor. Syndsbekjennelse er ikke en kognitiv ferdighet, men et grunnleggende perspektiv på livet og gudsforholdet. Det er også naturlig å avslutte syndsbekjennelse med et løftesord. Sentralstyret mener også at syndsbekjennelsen ikke har en naturlig plass ved forbønnsdelen, slik Forslaget går inn for. En mer naturlig alternativ plassering ville være ved innledningen til nattverden, eller at man fortsatt legger det til gudstjenestens innledende del. Man bør også unngå det rasjonalistiske ordet syndserkjennelse, da synd ikke primært handler om vår kognitive evne til å erkjenne, men om hva vi overfor Gud må bekjenne at vi er framfor Gud. Det vil endre dens funksjon fra å bringe tanken ensidig på alle enkeltsynder. Enkelte i Sentralstyret går inn for å sløyfe syndsbekjennelsen som fast del av hovedgudstjenesten. Andre går inn for å formulere den i vi -form, andre igjen i jeg -form. 114.d. Vi gir ikke vår tilslutning til gudstjenestens samlingsdel Plassering av dåpsliturgien i hovedgudstjenesten I utgangspunktet er det mest naturlig å legge dåp etter Gloria, ettersom Gloria avslutter den innledende og ikke-variable del. Slik liturgien nå er foreslått, kan det likevel være gode grunner til å legge dåpen rett etter kyrieleddet, både fordi forsakelsen hører med i dåpen og fordi dåpen avslutter med lovprisningen fra 1. Peters brev, en lovprisning som kan høynes ytterligere ved et etterfølgende Gloria, i stedet for å gå rett på tekstlesningene Ordets del struktur og innhold 116.a. Vi er uenig i den faste rekkefølgen i de tilfelle hvor man preker over en gammeltestamentlig tekst eller episteltekst. Da bør denne teksten (fortsatt) leses fra prekestolen, for å knytte den nærmere til prekenen. Dette tar ikke bort den sentrale og markerte rolle som evangelielesningen har i Forslaget, gjerne med evangelieprosesjon. 116.b. Vi er uenig i at man i en hovedgudstjeneste kan ha kun én tekst. Det bør (unntaksvis) være anledning til bare å ha to lesninger, men ikke bare én lesning i hovedgudstjenesten. 116.c. Vi er enige i den endrede innledningen til tekstlesningene, slik at halleluja knyttes til lesningen av evangelieteksten. 116.d. Vi er uenige i å bytte ut formuleringen Slik lyder Herrens ord med den lavmælte Slik lyder første/andre lesning. Dette blir en transportsetning som etter vår mening ikke sier noe som helst. Vi kjenner dette fra Den anglikanske kirke, men mener det ikke er heldig å benytte dette som svarsetning. Et alternativ til Slik lyder Herrens ord kunne eventuelt være Slik lyder Bibelens ord. Vi støtter imidlertid formuleringen Slik lyder det hellige evangelium etter evangelielesningen. 116.e. Vi er enige i å knytte halleluja til evangelielesningen. 116.f. Vi er enige i at evangelieprosesjon kan benyttes. 8

9 117. Bibelsk salme/dagens salme/det totale antall salmer 117.a. Vi støtter endringen med å erstatte hovedsalmen med bibelsk salme mellom de to første lesningene og slutter oss til den begrunnelse som er gitt. Bibelsk salme gir også et meditativt preg og styrker fortroligheten med Salmenes bok. 117.b. Vi er enige i det som sies om bruk av Dagens salme (fra Salmenes bok). 117.c. Vi mener at det er en fordel å skjære noe ned på det antall salmer som hører med i dagens liturgi (1977). Men i liturgiforslaget kan for mange salmer kuttes ut (alle kan velges bort, unntatt inngangssalmen og bibelsk salme). Dette er et for sterkt brudd med vår tradisjon og spiritualitet, hvor salmesang står sentralt og er et ekspressivt element i vår gudstjenestefeiring. For å følge opp liturgiforslagets ønske om bibelsk salme, må slike salmer tas inn i en ny (tilleggs)salmebok Prekentekst 118.a. Prekenen bør normalt være over evangelieteksten. 118.b. Vi mener at evangelieteksten bør leses enten fra midtgangen eller fra prekestolen ikke fra lesepulten. Evangelieprosesjon kan også knyttes til lesning fra prekestolen. 118.c. Vi mener at ordningen med at det enkelte søndager utpekes en annen av søndagens tekster til prekentekst er god og kan fortsette Trosbekjennelsen Et flertall i Sentralstyret støtter Forslaget i at trosbekjennelsen legges til etter prekenen (dersom det ikke er dåp), mens et mindretall ønsker å beholde trosbekjennelsen etter andre lesning Forbønn struktur og innhold syndsbekjennelsens plassering 120.a. Vi er enige om at syndsbekjennelse ikke bør knyttes til forbønnen, slik Forslaget foreslår (jfr. vårt svar på 114). 120.b. Vi er enige i at kunngjøringer kun bør gjelde dagens gudstjeneste og eventuelt bare henvise til annen type informasjon, og legges mellom klokkeringing og stillhet før gudstjenesten starter Bruk av løftesord Vi henviser igjen til vårt svar til pkt. 114 og åpner for løftesord som valgfri ordning etter en syndsbekjennelse Forbønn som menighetens oppgave 122.a. Vi slutter oss til at lekfolk i større grad bidrar til forbønnsdelen. Vi ønsker imidlertid at en bør legge mer vekt på samvirket mellom prest og menighet i forbønnen, slik at presten (som i dag) kan stå ved alteret. Vi ønsker at den diakonale forbønn (nåværende forbønn IV) skal være en hovedform for forbønnene. 122.b. Vi er enige i at utforming av forbønner i større grad bør bli en oppgave for andre i menigheten, men i et samarbeid med presten. Det bringer menighetens bønneliv sterkere inn i gudstjenesten. 9

10 122.c. Flere av bønnene mangler den knappheten og innholdsfylden som bør følge liturgisk språk og salmer. Flere bønner bør utformes etter mønster av nåværende Forbønn IV. Det beste av forslagene er den pregnante forbønn 1 i Forslaget (side 120). 122.d.e. Vi etterlyser bønner om nyskapelse som Guds verk, om at Kristus kan vinne skikkelse i oss, om å gi slipp på det gamle og gi rom for det nye menneske, om vekst og modning, transformasjon eller forvandling og bønner om å lytte oppmerksomt overfor Guds tiltale osv. Hvor i Forslaget får vi hjelp til å tro eller til ikke å falle fra troen, at bønn er samtale med Gud hvor Gud tiltaler oss personlig? Også det kulturelle feltet er lite synlig i bønnene, f. eks. kunst, idrett, lek med mer Nattverden struktur og innhold 123.a. Vi er enige i at nattverden blir en fast og sentral del av hovedgudstjenesten. Dette er også i tråd med det økumeniske BEM-dokumentet, hvor det heter at det bør feires nattverd hver søndag. 123.b/c. Vi er enige i at nattverden i hovedgudstjenesten alltid skal skje i tråd med den angitte ordo-struktur. Vi slutter oss også til fremhevingen av måltidsforberedelse og avdekking og at reglene for behandling av elementer til overs etter måltidet er noe mer presisert. Å finne fram til en felles praksis for dette i menighetene, slutter vi oss også til. Vi anbefaler at det gamle sursum corda blir eneste alternativ i prefasjonsdialogen, slik at alternativet Søstre og brødre utgår (s. 85). Prefasjonene for kirkeåret vil vi også kort kommentere. Følgende prefasjoner bør endres eller tas bort: 2. alternativ både ved advent, jul, åpenbaringstiden, faste, påske, og pinse. Det samme gjelder 1. alternativ i faste og 3. alternativ i treenighetstiden Nattverdbønner 124.a. Det er for mange eukaristibønner, men også mye fint her (s. 139 ff). A. Eukaristibønn A bør beholdes. B. Eukaristibønn B har med motiver som beriker gudstjenesten. Her virker det likevel noe knapt med betegnelsen Gud, slik at vi foreslår å føye til vår himmelske Far, ettersom det deretter henvises til Sønnen. Altså: Vi lover deg, Gud, vår himmelske Far, og takker deg for din Sønn... Dessuten virker uttrykket åpenbarte oppstandelsen pussig. C. Eukaristibønn C er også en verdifull ny eukaristibønn hvor også Eva og Sara med rette nevnes. D. Eukaristibønn D knytter an til treenighetstidens motiver, men virker ikke helt ferdig ( lengselens mål?). Med noe bearbeiding kan den likevel eventuelt beholdes. E. Eukaristibønn E representerer en form for synets teologi og har mye verdifullt, men savner kanskje noe teologisk tyngde. F. Eukaristibønn F er enkel og fin, ikke minst til gudstjenester hvor barn deltar. Metaforen Gud som en kjærlig mor er også en vinning, og sammenknytningen mellom dåpen og nattverden. G. Eukaristibønn G kan med fordel utelates, både på grunn av et tynt teologisk innhold og flere svake formuleringer. H. Eukaristibønn H bør utgå av samme grunn, også ved at den gir mulighet til egen formulert bønn. Det mener vi ikke bør skje i eukaristibønnen i vår kontekst. 10

11 125. Fredshilsen Vi er enige i at det gis mulighet til fredshilsen Utdeling 126.a. Vi er enige i at det må gis mulighet både for intinksjon og for utdeling ved alterringen, men ønsker at utdeling ved alterringen nevnes først og angis som hovedform. 126.b. I hovedsak bør intinksjon skje ved store alterganger, men det må være mulig for prest og menighetsråd å velge intinksjon også i andre situasjoner, for eksempel når gudstjenesten blir svært lang, når en vurderer at det vil føre til at flere mottar nattverd og lignende. I tillegg til dette vil vi her føye til følgende: For å unngå den pinlige avslutning på måltidet som det ofte blir når prest og medhjelper meddeler hverandre nattverd til slutt, mens alle sitter og ser på, foreslår vi at det tas inn en anbefaling om at disse gjør dette først, når menigheten beveger seg fram mot alteret Forvaltning 127.a. Vi er enige i at menighetsrådet bestemmer hva slags vin som skal brukes ved nattverd. Vi mener imidlertid at det i liturgien ikke skal være anledning til å bruke gjæret brød. Dette er et brudd med Vestkirkens tradisjon (jfr. Ådne Njås artikkel i Luthersk kirketidende, nr 21, 2008). I Vestkirkens har man brukt ugjæret brød, til forskjell fra Østkirken, som bruker gjæret brød. Det ligger en dypere forskjell i hele gudstjenesteforståelsen bak dette. Ved fortsatt å anvende ugjæret brød (ikke nødvendigvis i stilisert og symbolsk oblatform) ivaretar man: 1. forbindelsen til exodus-tradisjonen, paktstradisjonen og det jødiske påskemåltid 2. uttrykket for lidelse og nødvendige oppbrudd og en solidaritet med dem som lider 3. det eskjatologiske motiv, at vi fortsatt er underveis mot målet og ikke er nådd fram til den endelige frelse. 127.b. Forslagets fremstilling av nattverdliturgien som helhet gir ikke et godt nok bilde av hva vi som luthersk kirke lærer om nattverden: Vi mener at det er grunn til å beholde utdelingsordene: Dette er Jesu legeme/blod. Selv om man ellers i nattverdinnstiftelsesordene bruker betegnelsen kropp, kan man ved utdelingen gå opp et stilnivå, også fordi det virker fremmed å si: Dette er Jesu kropp. Realpresensen ivaretas på en tydeligere måte med dette er -utdelingsordet. Forslaget gir anledning til å velge mellom flere alternative formuleringer etter mottakelse av nattverdelementene, og de er svært upresise og generelle, f. eks. L:Vi har tatt imot Jesus Kristus /M: Bevar oss til evig tid. Amen. (s. 87). I liturgens tilsigelsesord etter mottakelsen av nattverden kan man også velge om man etter gitt oss sitt hellige legeme og blod vil si: som han gav til soning for våre synder (s 87f). Dette mener vi er uttrykk for en tendens til både å dempe soningsmotivet generelt og å koble det fra nattverdhandlingen (jfr. Ole Fredrik Kulleruds artikkel i Lære og liv, nr.2, 2009). Og ordene: Gi oss mot til å leve og frimodighet til å tro virker å være som noe i tillegg til det nattverden kan gi (s 88). Det kan være grunn til å stille seg skeptisk til dette at mottakelsen av nattverden primært blir betraktet som en spore til å gjøre noe annet som i og for seg er positivt, i stedet for å hvile i det man har mottatt i sakramentet. Den avsluttende takkebønnen har 3 alternativer. Også her er det fullt mulig å velge ulike formuleringer. Man kan også velge fra de tidligere liturgiene (1920 og 1977). Gjennomfører man dette konsekvent, kan en svekke eller styrke både Kristi legemes og blods realpresens i nattverdelementene, nattverdens eskjatologiske perspektiv og soningsmotivet gjennom 11

12 liturgien. Vi ønsker ikke en slik mulighet til sterkt ulik teologisk profilering av den enkelte menighet. Vi foreslår at de to første forslagene til takkebønn strykes, slik at det tredje alternativ blir det eneste (side 88) Sendelse struktur og innhold Vi er enig i at den aronittiske velsignelsen fastholdes som normalordning på hovedgudstjenesten Liturgi og bibelspråk liturgisk språkbruk 129.a. Vi slutter oss til endringen i Kyrie fra miskunne deg til forbarme deg. Det er lettere å forstå i dag. 129.b. Formuleringen i Gloria som Gud har glede i er ikke akseptabel. Det er helt upoetisk å ende på e.. e.. i. Her bør en beholde gjeldende formulering som har Guds velbehag. 129.c. Vi mener at det er for kort tid siden siste endring i Fadervår til å endre denne bønnen allerede nå. Vi er heller ikke sikker på hvor holdbar den nye oversettelsen vil være. Betegnelsen Fader brukes ellers i liturgien (Faderen). Stilnivået er senket i bokmålsutgaven av den nye bibeloversettelsen med det etterstilte eiendomspronomen navnet ditt/riket ditt/viljen din/, noe vi ikke ønsker, dessuten er ordet helliges ikke innarbeidet, selv om det er ment å løse problemet i nåværende formulering La ditt navn holdes hellig. Alt i alt ønsker Sentralstyret å beholde nåværende form for Fader vår. Det viktigste er imidlertid at det blir en mest mulig ens praksis i vår kirke på dette punkt, og ikke tre ulike utgaver av denne bønn. Da svekkes Jesu bønn i vår kirke og vårt folk. 129.d. Sanctus ønsker vi å beholde i nåværende form, som er slik bibelordet lyder: hans herlighet. Det ivaretar også den ærefrykt som ligger i Jes 6-teksten. 129.e. Bibelordets form er også avgjørende for at vi her går inn for endringen til som bærer verdens synder (ikke den nye oversettelsens bærer bort ). Det poengterer også gudstjenesten som en nåtidig hendelse. 129.f. En mulighet er å bruke ordet kropp i lesningen av innstiftelsesordene, slik det står i den nye bibeloversettelsen. Ettersom kroppsbegrepet står svært sentralt i dagens kultur, kunne man argumentere for å bruke dette i liturgi, undervisning og forkynnelse. I utdelingsordet kunne man likevel gå opp et stilnivå og bruke legeme, slik vi mener er nødvendig her. Slik kunne man bruke begge begreper i liturgien. Sentralstyret går imidlertid inn for å gjennomføre bruken av ordet legeme. Det er både betydningsmessig riktig, har et riktig stilnivå og er dessuten både godt forståelig og godt innarbeidet. 129.g. Vi er enige i å bruke ordet beger i stedet for kalk. 129.h. Vi er enige i å bruke ordet fatet i stedet for disken Sammendrag Til antropologi: En problemstilling som ikke er tilstrekkelig utredet, er spørsmålet om hvilken mening det har i dag å tale om synd og å forstå seg som en synder. Er dette noe som trykker mennesket ned og/eller gir et for problemorientert fokus? Hvilken rolle bør dette spille i dag i kirkens kommunikasjon, og i det gudstjenestelige liv? Vil skriftemålspraksisen bli fornyet om 12

13 man fjerner syndsbekjennelsen fra den (problematiske og) markante plass den har hatt i vår kirke, slik forslaget synes å forstå det? Vi mener det er viktig å fornye den lutherske antropologi og det anliggende som vi finner i definisjonen av det kristne mennesket som simul iustus et peccator, samtidig rettferdig og synder. Synd er ikke en rent moralsk kategori, men en ontologisk forståelse av mennesket. Selv om det er vanskelig må vi forsøke å kommunisere dette anliggendet i vår tid. Til gudsforståelsen: I en nær sammenheng med spørsmålet om syndsbekjennelse er et annet spørsmål: Det er spørsmålet om den inkluderende og nådige Gud. Er dette gudsbildet gjennomgående for spenningsløst og selvsagt i Forslaget? Det er få tegn på at det finnes den minste mulighet for at Gud kan vende seg bort fra oss og vår gudstjenestefeiring eller at vi skulle komme til å vende oss bort fra Gud. Slike tanker synes ikke å være reflektert i Forslaget. Bare Salmeordene side 99f og 158 viser noe av dette, men dette gjelder jo kun for bønn ved ulykker og katastrofer. Bare Salme 139 (side 104), som er en mulig syndsbekjennelse, er en reell motvekt til dette, samt litaniet (side 134). Lite synes å stå lite på spill i vår relasjon til Gud. Men er forholdet mellom Gud og menneske så idyllisk? Er det slik vi vil tegne Gud og mennesket i liturgien? Et forslag å overveie ut fra dette, er å ta inn i nattverdliturgien det bibelord som brukes i den katolske messe etter Agnus Dei, før man mottar nattverd, et ord som gjør dypt inntrykk. Der sier menigheten: Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så blir min sjel helbredet. (Matt 8,8). 13

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

EMNEREGISTER (Bokmål)

EMNEREGISTER (Bokmål) ESI 19062012 (sist oppdatert) GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE 2011 EMNEREGISTER (Bokmål) Agnus Dei (Se Du Guds Lam) Alminnelige bestemmelser (for hovedgudstjeneste): Side 2.3 (Innføring); 5.3 5.15 (Bestemmelsene)

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet (L = Liturg, ML = Medliturg, A= Alle) I SAMLING 1. Forberedelse Det bør være stille i kirkerommet ca. 10 min. før gudstjenesten begynner, med mulighet for stille

Detaljer

Tekstbok (KM) Hva kommer senere?

Tekstbok (KM) Hva kommer senere? GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE (Perm 1) 1. Innledning 2. Ordning for hovedgudstjeneste (KM) 3. Ordning for dåp to ordninger (KM) 4. Andre ordninger 5. Alminnelige bestemmelser (KM) 6. Gudstjeneste:

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Gudstjeneste uten dåp. Gudstjenester på med eller uten nattverd. med nattverd (Kneling rundt. alterringen) «Forenklet gudstjeneste. Høymesse nattverd»

Gudstjeneste uten dåp. Gudstjenester på med eller uten nattverd. med nattverd (Kneling rundt. alterringen) «Forenklet gudstjeneste. Høymesse nattverd» A Hovedgudstjeneste Menighetsrådet foreslår i alt fire ordninger: Gudstjeneste med dåp og Temagudstjeneste med med eller uten med (Kneling rundt eller uten dåp og med 1 eller uten (Inkl. gudstjenester

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing

Detaljer

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE 1 NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE I SAMLING 1. Forberedelse Informasjon om dagens gudstjeneste v/ klokker. Inneholder: - Fullt navn på dåpsbarna - Om dagens offer og hvordan det samles inn - Om

Detaljer

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden.

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden. EUKARISTIEN DEN HELLIGE MESSE Menighetsagende for SKG-Region Vest. Se Hymnarium for musikk til messeleddene. Menighetssvar med fet skrift. MESSENS INNLEDNING INNTOG MED SALME INNGANGSORD +I Faderens og

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Velfjord og Tosen_ menighetsråd 02.09 2015 A Hovedgudstjeneste

Detaljer

Lokal grunnordning for Riska sokn

Lokal grunnordning for Riska sokn (forslag til) Lokal grunnordning for Riska sokn Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt iriska menighetsråd / / for perioden 1. søndag i advent 2012 til 1. søndag i advent 2014. 1 A Hovedgudstjeneste Menighetsrådet

Detaljer

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE (Forslag til foreløpig høymesseliturgi) Den norske kirke er inne i en gudstjenestereform, der deler av gudstjenesteordningen (liturgien) er under forandring. Rammene er bestemt

Detaljer

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn Hellemyr menighet. Lokal grunnordning for gudstjeneste. I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn.

Detaljer

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST 2012 Sak: Gudstjenestereformen forslag til foreløpig lokal grunnordning Dette dokumentet er utarbeidet av gudstjenesteutvalget i Frogner menighet og ble

Detaljer

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker)

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) 1 Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Borge menighetsråd 6.juni 2012 A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste

Ordning for hovedgudstjeneste Ordning for hovedgudstjeneste I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing Før

Detaljer

Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015

Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015 Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015 Vedtatt i Hinna menighetsråd 03.06.2015. Godkjent av Stavanger biskop 24.10.2015 A Hovedgudstjeneste Vi har én grunnstruktur for hovedgudstjenestene, se vedlegg.

Detaljer

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon.

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. 1 Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. Preludium og prosesjon Menigheten reiser seg og blir stående til «amen» etter inngangsordene. Innngangssalme Innledningsord og intimasjon L: I Faderens

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning STRUSSHAMN SOKN Forslag til ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Strusshamn menighetsråd; 26/06, 12/09 og 17/10-2012. Presentasjon og høring på Menighetsmøte onsdag

Detaljer

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)

Detaljer

Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012

Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012 Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012 Menighetsrådet inviterer menighetsmøtet til å uttale seg om tre saker, nemlig forordnede gudstjenester i Fjell, soknegrensene mot Strømsø og

Detaljer

Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn. Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012

Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn. Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012 Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012 A Hovedgudstjenesten 1 Ordning for hovedgudstjeneste er oppsatt etter kirkerådets retningslinjer

Detaljer

Forslag til de enkelte leddene. 18. Takksigelse og bønn (s. 11 13)

Forslag til de enkelte leddene. 18. Takksigelse og bønn (s. 11 13) DEN NORSKE KIRKE KM 05/10 Kirkemøtet 2010 Fra den foreløpige protokollen Gudstjenestereformen - nattverdliturgi Merknader fra kirkemøtekomiteen og Kirkemøtets vedtak Generelt Komiteen er i hovedsak godt

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke -

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke - Vardø kirke - Klokkeslett: 11:00 Dag i kirkeåret: Liturgisk farge: Prest: Organist: Kirketjener: Klokker: og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. La oss være stille for Gud

Detaljer

modell for vedtak om lokal grunnordning

modell for vedtak om lokal grunnordning modell for vedtak om lokal grunnordning elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?»,

Detaljer

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Fra: Den norske kirkes presteforening Dato: 1. november 2010 A. Regelverk og definisjoner 1. Er

Detaljer

Presteforeningens avgitte høringsuttalelse om forslag til ny dåpsliturgi

Presteforeningens avgitte høringsuttalelse om forslag til ny dåpsliturgi Presteforeningens avgitte høringsuttalelse om forslag til ny dåpsliturgi Uttalelsen ble avgitt 15. september 2009 i samsvar med høringsspørsmålene. Sentralstyret har drøftet og avgitt uttalelsen etter

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)?

HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)? HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)? p. Oddvar Moi Først litt generelt om SYMBOLER OG OPPFØRSEL I KIRKEN Når vi går inn og ut av kirken Når vi går inn i kirken, sørger vi for at vi

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Når jord og himmel møtes her,

Når jord og himmel møtes her, Når jord og himmel møtes Noen helhetsperspektiver på Kirkemøtets liturgisaker (2010) ved seksjonsleder for Gudstjenesteliv og kultur, Hans Arne Akerø 1. Et kosmisk perspektiv Når jord og himmel møtes her,

Detaljer

Forslag fra gudstjenesteutvalget til vedtak om lokal grunnordning 07.10.05

Forslag fra gudstjenesteutvalget til vedtak om lokal grunnordning 07.10.05 Forslag fra gudstjenesteutvalget til vedtak om lokal grunnordning 07.10.05 Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Bryn menighetsråd././. A Hovedgudstjenester Ut fra struktureksemplene

Detaljer

Lokal grunnordning for Nordreisa Sokn

Lokal grunnordning for Nordreisa Sokn Lokal grunnordning for Nordreisa Sokn Hovedgudstjeneste Høymesse og Høymesse med skriftemål Vedtatt av Nordreisa menighetsråd 14.2.2013 etter biskopens anbefalinger 2 2/3- ordning Høymesse 3 4 Vedtak om

Detaljer

ANNEN MESSE. Trinnbønn.

ANNEN MESSE. Trinnbønn. ANNEN MESSE Du kan i den hellige messe oppnå Guds store nåde og hjelp for deg og andre. Din bønn er forenet med prestens bønn. Enda mer: du ber sammen med Jesus. Derfor er din bønn sterk. Hva vil du be

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til revidert ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Høringsuttalelse forslag til revidert ordning for dåp i hovedgudstjenesten Høringsuttalelse forslag til revidert ordning for dåp i hovedgudstjenesten Svar på siste høringsspørsmål er lagt først i den kommende teksten for å lette den videre lesning. Spørsmål 31- Andre kommentarer

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Klokkeringing / Forberedelse

Klokkeringing / Forberedelse Forslag til grunnordning for hovedgudstjenester i Frogner kirke til behandling på menighetsmøte 8. september 2013 Den grunnleggende strukturen for hovedgudstjenester ligger i høymesseliturgien. Hovedgudstjeneste

Detaljer

Presentasjon av medliturger i gudstjenesten

Presentasjon av medliturger i gudstjenesten Liturgiske byggeklosser til å integrere den verdensvide kirke i gudstjenesten. Her finner du forslag til liturgiske ledd som passer til misjonsmarkeringen. Tenk igjennom og legg til rette for at dette

Detaljer

Gudstjenestereformen - Hovedgudstjenesten - Hoveddokument

Gudstjenestereformen - Hovedgudstjenesten - Hoveddokument DEN NORSKE KIRKE KR 41/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-17. september 2010 Saksbehandler: Hans Arne Akerø Referanser: Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 14.09.2010 Hovedgudstjenesten

Detaljer

SØGNE MENIGHETSRÅD. Arkivkode: 312 FASTSETTING AV LOKAL GRUNNORDNING FOR GUDSTJENESTENE I SØGNE MENIGHET Arkivsak 11/00063

SØGNE MENIGHETSRÅD. Arkivkode: 312 FASTSETTING AV LOKAL GRUNNORDNING FOR GUDSTJENESTENE I SØGNE MENIGHET Arkivsak 11/00063 SØGNE MENIGHETSRÅD Arkivkode: 312 FASTSETTING AV LOKAL GRUNNORDNING FOR GUDSTJENESTENE I SØGNE MENIGHET Arkivsak 11/00063 Til behandling i: Møtedato: Saksnr.: Saksbehandler: Menighetsrådet 08.06.11 M029/11

Detaljer

DEN HELLIGE MESSE MESSEORDNING FOR SKG. etter høringsrunde 1998 og veilederkollegiets bearbeiding 1998 og 1999.

DEN HELLIGE MESSE MESSEORDNING FOR SKG. etter høringsrunde 1998 og veilederkollegiets bearbeiding 1998 og 1999. DEN HELLIGE MESSE MESSEORDNING FOR SKG etter høringsrunde 1998 og veilederkollegiets bearbeiding 1998 og 1999. INNLEDNING 1. Inntog med salme 2. Inngangsord P: + I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

GJERPEN, arbeidsutkast pr. jan 12: Ordning for hovedgudstjeneste

GJERPEN, arbeidsutkast pr. jan 12: Ordning for hovedgudstjeneste Fra Gudstjenesteboken 2011 GJERPEN, arbeidsutkast pr. jan 12: Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Innledning

Detaljer

Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet

Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet Til: Menighetsmøtet Østenstad menighet 26. august 2012 Fra: Menighetsrådet Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet Bakgrunn Den nasjonalt organiserte gudstjenestereformen

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. 1 Før gudstjenesten begynner, tar dåpsfølget

Detaljer

Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat.

Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat. Fra Gudstjenesteboken 2011 Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat. I. SAMLING I.1 Strukturen i samlingsdelen s. 3 I.2 Samlingsdelen ledd for ledd s. 3 I.3 Særlige

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

Modellen (skjemaet) er hentet fra www.gudstjeneste.no, og er også gjengitt i "Sammen for Guds ansikt" (Kirkerådet 2011), side 63-70.

Modellen (skjemaet) er hentet fra www.gudstjeneste.no, og er også gjengitt i Sammen for Guds ansikt (Kirkerådet 2011), side 63-70. Lokal grunnordning Modellen (skjemaet) er hentet fra www.gudstjeneste.no, og er også gjengitt i "Sammen for Guds ansikt" (Kirkerådet 2011), side 63-70. Frogner sokn, Oslo Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

Falkbergetmesse. I Inngang. Røros kapell 13. september 2009 15. søndag etter pinse. Inngangssalme S97 041 Himlen blåner for vårt øye Inngangsord Kyrie

Falkbergetmesse. I Inngang. Røros kapell 13. september 2009 15. søndag etter pinse. Inngangssalme S97 041 Himlen blåner for vårt øye Inngangsord Kyrie Falkbergetmesse Røros kapell 13. september 2009 15. søndag etter pinse I Inngang Inngangssalme S97 041 Himlen blåner for vårt øye Inngangsord Kyrie Gloria med Bergmannssalme Her følger Bergmannssalme T:

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Innledning s. 02 Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

ordning for hovedgudstjeneste

ordning for hovedgudstjeneste ordning for hovedgudstjeneste (uten dåp) I. samling 1 Forberedelse og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. 2 Inngangssalme Før inngangssalmen kan det spilles et preludium, normalt som forspill til salmen,

Detaljer

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått!

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått! HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN Ikke vær redde. Kristus er oppstått! KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE Innledningsord, kyrie og utsendelse: Carl Petter Opsahl Øvrige liturgiske ledd M: Andreas Utnem Nattverdsbønn

Detaljer

UKM 08/15. Søndag er gudstjenestedag!

UKM 08/15. Søndag er gudstjenestedag! UKM 08/15 Søndag er gudstjenestedag! Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud og

Detaljer

SAMMEN FOR GUDS ANSIKT Ordning for Hovedgudstjenestene i Østre Aker kirke

SAMMEN FOR GUDS ANSIKT Ordning for Hovedgudstjenestene i Østre Aker kirke SMMEN FOR GUDS NSIKT Ordning for Hovedgudstjenestene i Østre ker kirke Vedtatt av Menighetsrådet 6.10.2014 Ordningen bygger på og erstatter tidligere grunnordning vedtatt av Østre ker menighetsråd [dato

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Innføring s. 02 Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

MISSALE. Til bruk ved feiring av SKG-messen i Oslo. Generalrubrikker Kollektbønner Messeordning Tillegg

MISSALE. Til bruk ved feiring av SKG-messen i Oslo. Generalrubrikker Kollektbønner Messeordning Tillegg MISSALE Til bruk ved feiring av SKG-messen i Oslo Generalrubrikker Kollektbønner Messeordning Tillegg Ordning for den hellige messe INNLEDNING 1. Inntog med salme De tjenestegjørende går til alteret. Alle

Detaljer

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008 Herrens måltid ImF-Bryne Mai 2008 Bakgrunn Hvorfor Herrens måltid?! Fordi Jesus innstiftet Herrens måltid som et paktsmåltid mellom seg og sine disipler. Matt. 26,26-29; Mark. 14, 22-25; Luk. 22,15-20!

Detaljer

Referanser: KR 11/10, KR 22/10, KR 41/10, BM 18/10, KM 04/10 og KM 05/10

Referanser: KR 11/10, KR 22/10, KR 41/10, BM 18/10, KM 04/10 og KM 05/10 DEN NORSKE KIRKE KR 6/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Klækken, 06.-08. februar 2011 Saksbehandler: Sindre Eide Referanser: KR 11/10, KR 22/10, KR 41/10, BM 18/10, KM 04/10 og KM 05/10

Detaljer

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Nynorsk

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011

Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011 Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011 Bibeltekster for askeonsdag. Matt 6. 16-18 Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Ordning for hovedgudstjenesten_alminnelige bestemmelser.doc Alminnelige bestemmelser for dåp Alm føresegner NN til KM 2011.doc

Ordning for hovedgudstjenesten_alminnelige bestemmelser.doc Alminnelige bestemmelser for dåp Alm føresegner NN til KM 2011.doc DEN NORSKE KIRKE KM 7.1/11 Kirkemøtet Saksorientering Referanser: KR 25/10, BM 18/10, BM 30/10, KM 08/10, KR 09/11 Saksdokumenter: KM 7.1.1/11 KM 7.1.2/11 KM 7.1.3/11 KM 7.1.4/11 Ordning for hovedgudstjenesten_alminnelige

Detaljer

Gravferd ALMINNELIGE BESTEMMELSER. Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Gravferd ALMINNELIGE BESTEMMELSER. Den Evangelisk Lutherske Frikirke Gravferd Den Evangelisk Lutherske Frikirke ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 Når en person er død, sørger de som stod vedkommende nær, vanligvis familien, for at den dødes legeme behandles på verdig vis og får

Detaljer

Falkbergetmesse. I Inngang. 1. mai 2014, Røros kirke. Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes

Falkbergetmesse. I Inngang. 1. mai 2014, Røros kirke. Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes Falkbergetmesse 1. mai 2014, Røros kirke L: Liturg M: Menighet A: Alle I Inngang Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes T: Johan Falkberget; M: Tone Hulbækmo Inngangssalme Salmer

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

En slik tekst har sekundær karakter. Det vil si at den kan egentlig ikke skrives før liturgien og alminnelige bestemmelser er ferdig utformet.

En slik tekst har sekundær karakter. Det vil si at den kan egentlig ikke skrives før liturgien og alminnelige bestemmelser er ferdig utformet. DEN NORSKE KIRKE KR 49/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-17. september 2010 Saksbehandler: Sindre Eide Referanser: Saksdokumenter: Gudstjenestereformen - Veiledning Sammendrag

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Orientering om høringen på gudstjenestereformen på bakgrunn av høringene og høringsutvalgene

Orientering om høringen på gudstjenestereformen på bakgrunn av høringene og høringsutvalgene Orientering om høringen på gudstjenestereformen på bakgrunn av høringene og høringsutvalgene Ved Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør i Kirkerådet Tønsberg, 17. november 2009 Gudstjenestereformen har

Detaljer

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder:

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder: Gudstjenestehefte Navn: Adresse: Tel: Mob: E-post: Gudstjenesteheftet inneholder: 1. De åtte gudstjenestene 2. Hva er det å delta på gudstjeneste? 3. Informasjon om gudstjenesten 4. Gudstjenesteskjemaer

Detaljer

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE KR 41/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Bodø, 16.-18. september 2015 Referanser: SKR 24/10, KM 6/10, KM 5/11, KR 32/13, KR 23/14, KR 60/14, NFG 05/15, NFG 12/15 Saksdokumenter:

Detaljer

Kirkemøtet 2006 AVSLUTNINGSGUDSTJENESTEN i ØYER KIRKE søndag 19. november 2006 (24.s.e.pinse)

Kirkemøtet 2006 AVSLUTNINGSGUDSTJENESTEN i ØYER KIRKE søndag 19. november 2006 (24.s.e.pinse) 1 Kirkemøtet 2006 AVSLUTNINGSGUDSTJENESTEN i ØYER KIRKE søndag 19. november 2006 (24.s.e.pinse) Tema: Gud i din nåde, omskap vår tjeneste I. SAMLING VELKOMMEN / INFORMASJON STILLHET Klokkene slår tre slag

Detaljer

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn.

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn. ORDNING FOR Forbønn for borgerlig inngått ekteskap Den Evangelisk Lutherske Frikirke I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra festfølget ved enkelte

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET BEGRAVELSEN Ved begravelsen overlater Kirken den døde i Skaperens hender og ber om at Jesu død og oppstandelse må fullbyrdes i det mennesket som Gud har skapt i sitt bilde og bestemt til evig liv. Gudstjenesten

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Inngangsord L Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle.

Inngangsord L Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle. I. SAMLING Forberedelse Klokkeringing Tre klokkeslag Salme - NoS 268 Herre Gud, ditt dyre navn og ære Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID I. samling 1 Førebuing Kyrkjerommet kan vera ope ei stund før gudstenesta, med høve til å tenna lys og sitja stille,

Detaljer

NY GUDSTJENESTEORDNING I DEN NORSKE KIRKE EN PRESISERING AV DIAKONENS LITURGISKE ROLLE OG OPPGAVER

NY GUDSTJENESTEORDNING I DEN NORSKE KIRKE EN PRESISERING AV DIAKONENS LITURGISKE ROLLE OG OPPGAVER NY GUDSTJENESTEORDNING I DEN NORSKE KIRKE EN PRESISERING AV DIAKONENS LITURGISKE ROLLE OG OPPGAVER Januar 2012 2 SAMMENDRAG Målsettingen ved dette dokumentet er å vise hvilke liturgiske oppgaver diakonen

Detaljer

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Skattejakt for 8-åringer Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Kort sagt Dette opplegget bygger på boka Skatten i Liljedal hvor de tre hovedpersonene

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 16.07.2013 KR 42.1/13 Dagens bønn til KR.docx 98611 04.09.2013 KR 42.2/13 Dagens bøn nn KR 2013.

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 16.07.2013 KR 42.1/13 Dagens bønn til KR.docx 98611 04.09.2013 KR 42.2/13 Dagens bøn nn KR 2013. DEN NORSKE KIRKE KR 42/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Referanser: KR 46/11, KR 62/11, KR 11/12 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 16.07.2013 KR 42.1/13

Detaljer

REFERATER Godkjenning av referat fra foregående møte, 28.08.2012 Vedlegg: Referat fra 28.08.2012. Vedtak: Referatet fra 28.08.2012 godkjennes.

REFERATER Godkjenning av referat fra foregående møte, 28.08.2012 Vedlegg: Referat fra 28.08.2012. Vedtak: Referatet fra 28.08.2012 godkjennes. MODUM MENIGHETSRÅD Åmot, 25.09.12 Referat fra møte i Modum menighetsråd Tid: tirsdag 25.09.12 kl. 19.00-22.00. Sted: Åmot kirke, skolestua Tilstede: Menighetsrådets medlemmer: Terje Enger Gulbrandsen (leder),

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

MESSE FOR DE FORFULGTE

MESSE FOR DE FORFULGTE MESSE FOR DE FORFULGTE Etter Den norske kirkes Ordning for hovedgudstjeneste, nærmere bestemt Temagudstjeneste For forfulgte. Om temagudstjeneste, se: Gudstjeneste for Den norske kirke, side 2.105. Om

Detaljer