INF våren 2015

Transkript

1 INF våren 2015 Programmeringsmønstre Patterns Invarianter Tilstandspåstander Repetisjon av interface Prosesskommunikasjon Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 1

2 Programvare- arkitektur Hvordan programmet er bygget opp Klasser Objekter Hvordan disse klassene og objektene er koblet sammen Mapper, packages... 2

3 Kjente mønstre for programoppdeling Det er mange kjente og velprøvde måter å dele opp programkode. Slike kjente måter kalles design pa*erns. Ta' fra The Timeless Way of Building, Christoffer Alexander, Oxford University Press, 1979, ISBN Each pa'ern describes a problem which occurs over and over again in our environment, and then describes the core of the solu$on to that problem, in such away that you can use this solu$on a million $mes over, without doing it the same way twice Et slikt programmeringsmønster har mange lært i INF1000 med kommandoløkka som skriver ut en meny og tar kommando fra brukeren. 3

4 Ins$tu' for informa$kk Arkitekturmønstre Snøhettas forslag til regjeringskvartal Typisk hus i by i USA

5 Et eksempel på et kjent programmeringsmønster: Modell - Utsyn - Kontroll (MVC - Model, View, Control) (funnet på av Trygve Reenskaug) 5

6 Et bankprogram Vi skal lage et program som håndterer kontoene i en bank. En konto eies av en kunde, og har en saldo. Programmet skal kommunisere med en bruker i Unix/DOS- vinduet Programmet skal kunne administrere kontoene i banken, og i første omgang 1) Oppre'e en ny konto 2) Fjerne en konto 3) Se'e inn penger på en konto 4) Skrive ut bankens forvaltningskapital 6

7 Et bankprogram n Vi skal lage et program som håndterer kontoene i en bank. En konto eies av en kunde, og har en saldo. Vi bruker substantivmetoden til å finne forslag til klasser (som vi kan lage objekter fra) class Bank class Konto class Kunde class Saldo For kunde og saldo satser vi i denne enkle versjonen av programmet på å bare bruke h.h.v. en String og en double 7

8 class Bank I en bank skal vi kunne legge inn en ny kunde, ferne en kunde, se'e inn penger på en kundes konto og finne forvaltningskapitalen $l banken (summen av alle beløpene på alle kontoene) class BankData Alle kontoene blir adminstrert av klassen BankData class Konto Data og metoder for en konto 8

9 UML klassediagram: Bank BankData * Konto Sammenlign med Java datastrukturen på neste side (UML er ikke viktig i INF1010) 9

10 Skisse av Java datastruktur for banksystemet Bank-objekt BankData-objekt Mange Konto-objekter 10

11 UML klassediagram for BankData BankData Konto 1 * Kan f.eks. gi denne Java datastrukturen: Konto-objekter BankData-objekt navn: type: Bank type: HashMap type: Bank HashMap-objekt En Collection 11

12 Skisse av class BankData BankData-objekt navn: konti type: HashMap BankData( ) lagbankkunde (...) fjernbankkunde (...) settinn (...) sumallekonti ( ) class BankData { BankData( ) {... private HashMap <String,Konto> konti = new HashMap<String,Konto>( ); public void lagbankkunde(string navn) {... public void fjernbankkunde (String n) {... public void settinn(string n, double b) {... double sumallekonti( ) {... 12

13 class Konto Når en konto oppre'es oppgir vi dens eier, og saldoen se'es $l null. På en konto skal vi kunne se'e inn et beløp, finne navnet på eieren og finne innestående beløp 13

14 Skisse av class Konto Konto-objekt Konto(String nvn) class Konto { Konto (String nvn) {... public void setinn(double belop) {... settinn(double belop) double hentsaldo( ) String henteier( ) public double hentsaldo ( ) {... public String henteier( ) {... // slutt klassen Konto 14

15 Modell Utsyn Kontroll = MVC: Model View Control Modell En ren datastruktur som holder alle data om problemet. Utsyn Egen modul for å presentere modellen for brukeren på ulike måter valgt av brukeren (via kontrollen) Kontroll Egen modul/klasse for å mo'a ordre fra brukeren og enten endre modellen (legge inn nye data, endre, ferne data) eller kalle en funksjon i utsynet for å gi et ny' bilde av modellen. Omlag samme oppdeling som i klient/tjener baserte distribuerte systemer Modell database (server) Utsyn klienten på distribuerte PCer Kontroll tjener/server med forretningslogikken Tjener (med forretningslogikk) Klienter Database server 15

16 Modell - Utsyn - Kontroll (MVC) Her: Et svært enkelt system for å vise mekanismen. MVC er fortrukket ved noen hundre linjer kode og oppover. Grunnen $l å skille disse funksjonene fra hverandre, er at det gjør det le'ere : Å utvikle - Konsentrere seg om en $ng om gangen Å endre - Kode om en $ng er samlet e' sted F.eks.: Linjebasert vs. Vindusbasert utskrim 16

17 MVC løsning for banken vår Det skal da være klasser som håndterer : Klassen BankData med hjelpeklassen Konto Utsynet for hele systemet (BankUtsyn) Kontrollen for hele systemet (Bank) 17

18 Java datastruktur oversikt Bank-objekt BankData-objekt konti BankUtsyn-objekt Konto-objekter <Alt som har med presentasjon og interaksjon med brukere> 18

19 Program- merings- mønsteret Kontroll Modell / Data Utsyn / View En eller annen datastruktur <Alt som har med presentasjon og interaksjon med brukere> 19

20 Programskisse av hele Banksystemet /** Kontroll av Banksystemet */ public class Bank { private BankData b; private BankUtsyn u; public Bank( ) { b = new BankData( ); u = new BankUtsyn( ); public static void main (String [] args) { Bank bnk; bnk = new Bank( ); bnk.ordreløkke( ); void ordreløkke ( ) { // end Bank Prøv å kompilere (oversette) og kjøre denne skissen /** Utsyn for Bank*/ class BankUtsyn { <Alt som har med presentasjon og interaksjon med brukere> /** BankData */ class BankData { <administrerer alle kontoene> /** Konto */ class Konto <data om en konto>

21 Bankklassedatastruktur main navn: bnk type: Bank bnk = new Bank(); bnk.ordreløkke(); navn: b Bank-objekt Bank type: BankData BankData-objekt lagnykunde lagbankkunde fjernbankkunde fjernbankkunde settinn sumallekonti sumallekonti settinn ordrelokke navn: konti BankUtsyn-objekt leskommando beomnavnogbelop hentnavn hentbelop beomoghentnavn skrivsum navn: u type: BankUtsyn HashMap-objekt type: HashMap Konto-objekter 21

22 Fullstendig program import java.util.*; /** * En konto har en eier identifisert av en tekst (String) * Stein Gjessing 13. januar 2011 **/ class Konto { private String navn; private double saldo; /** * Konstruktør setter kontoens saldo til 0. * n navn på kontoens eier */ Konto (String n) { navn = n; saldo =0; /** * Setter inn et beløp. * b beløp */ public void setinn(double b) { saldo += b; /** * Henter saldoen. * saldo på konto */ public double hentsaldo() { return saldo; /** * Henter eier. * navn på eier */ public String henteier() { return navn; 22

23 /** * BankData er modellen / dataene i banksystemet. * * Denne klassen innehold er alle metoder som * er nødvendige for å manipulere kontoer. * En ny bank innholder ingen kontoer. * Alle kontoenes eiere må ha forskjellige navn * Stein Gjessing 13. januar 2011 */ class BankData { private HashMap <String,Konto> konti = new HashMap<String,Konto>(); /** * Oppretter en ny konto i banken. * kunde navn på kunden */ public void lagbankkunde(string navn) { konti.put(navn, new Konto (navn)); /** * Fjerne en konto fra banken. navn navn på kunde */ public void fjernbankkunde(string navn) { konti.remove(navn); /** * Summerer saldoen for alle kontoene i banken. * summen av saldo for alle kontoer */ public double sumallekonti() { double sum = 0; for (Konto s: konti.values()) sum+= s.hentsaldo(); return sum; /** * Setter inn penger på en konto. * navn navn på kunde belop beløpet som settes inn. */ public void settinn (String navn, double belop) { Konto k = konti.get(navn); k.setinn(belop); 23

24 /** * Bank er kontrollklassen for dette banksystemet. * Her ligger ordreløkken som styrer det hele. * Denne klassen er bindeleddet mellom * utsynet og datamodellen. * Stein Gjessing 17. Januar 2011 */ public class Bank { private BankData b; private BankUtsyn u; Bank() { b = new BankData(); u = new BankUtsyn(); public static void main(string [] args) { Bank bnk = new Bank(); bnk.ordreløkke(); /** * Lager en ny konto. */ void lagnykunde () { String nvn = u.beomoghentnavn(); b.lagbankkunde(nvn); /** * Fjerner en konto. */ void fjernbankkunde () { String nvn = u.beomoghentnavn(); b.fjernbankkunde(nvn); /** * Setter inn penger på en konto. * Nødvendig informasjon hentes via ustynet. */ void settinn() { u.beomnavnogbelop(); String navn = u.hentnavn(); double bel = u.hentbelop(); b.settinn(navn,bel); /** * Henter summen av saldo fra alle kontoer * og viser resultatet ved hjelp av utsyn */ void sumallekonti() { double sum = 0; sum = b.sumallekonti(); u.skrivsum(sum); /** * Ordreløkken som styrer kommandoene. */ void ordreløkke () { int valg; valg = u.leskommando(); while(valg!= 0) { switch (valg) { case 1: lagnykunde(); break; case 2: fjernbankkunde(); break; case 3: settinn(); break; case 4: sumallekonti(); break; default: u.skrivfeil("gi tall mellom 0-4"); valg = u.leskommando(); // end ordreløkke // end class Bank 24

25 /** * BankUtsyn brukes til innlesing og vising av kundedata. * Stein Gjessing 13. Januar 2011 */ class BankUtsyn { private Scanner tast; // tast gir kortvarig oppbevaring av leste data private String navn; private double belop; /** * Konstruktør */ BankUtsyn( ) { tast = new Scanner(System.in); /** * Skriver ut menyen og leser inn kommandovalget. * kommandovalget */ public int leskommando() { System.out.println("\nMeny: "); System.out.println("0 - avslutt"); System.out.println("1 - Opprett ny kunde "); System.out.println("2 - Fjern kunde"); System.out.println("3 - Sett inn penger"); System.out.println("4 - Finn forvaltningskapital"); System.out.print(" Velg funksjon: "); return (tast.nextint()); /** * Ber om navn og beløp og lagrer. */ public void beomnavnogbelop() { System.out.print("\nGi navn og beløp (på hver sin linje): "); navn = tast.next(); belop = tast.nextdouble(); /** * Henter navnet som er lest inn. * navnet */ public String hentnavn() { return navn; /** * Henter bløpet som er lest inn. * beløpet */ public double hentbelop() { return belop; /** * Ber om og henter et navn. * navnet */ public String beomoghentnavn() { System.out.print("\nGi navn : "); return tast.next(); 25

26 /** * Skriver ut bankens forvaltningskapital. * sum kapitalen som skrives ut */ public void skrivsum(double sum) { System.out.println("\nBankens forvaltningskapital: + sum); /** * Skriver ut en feilmelding. * feil feilmeldingen */ public void skrivfeil(string feil) { System.out.println(feil); // end BankUtsyn Lag Javadoc: >javadoc -package Bank.java 26

27 Ny* tema: Invarianter / Tilstandspåstander: Når du lager en løkke er det all$d en invariant eller $lstandspåstand som sier hvor langt arbeidet i løkka er kommet Data i et objekt er all$d styrt av en (eller flere) invarianter (konsistensregler, $lstandspåstander) De tre neste sidene innholder eksempler på de'e 27

28 Invarianter på data i løkker minsttilnaa Eksempel: Finne minste verdi i tabell 0 Inv(indeks): minsttilnaa inneholder minste verdi i området fra og med tabell [0] til og med tabell[indeks] indeks 999 Induksjons- basis Induksjons- skri' 28

29 Invarianter på data i løkker Eksempel: Finne minste verdi i tabell // Vi vet ingenting annet enn at tabell [0] til og med // tabell[999] inneholder tall. Vi skal finne det minste int minsttilnaa = tabell[0]; Inv(0) minsttilnaa 0 // minsttilnaa inneholder minste verdi i området // fra og med tabell [0] til og med tabell[0] for (indeks = 1; indeks < 1000; indeks ++) { // minsttilnaa inneholder minste verdi i området // fra og med tabell [0] til og med tabell[indeks-1] if (minsttilnaa > tabell [indeks] ) minsttilnaa = tabell[indeks] Inv(indeks) Inv(indeks-1) // minst TilNaa inneholder minste verdi i området // fra og med tabell [0] til og med tabell[indeks] // Nå er indeks == 1000 // minsttilnaa inneholder minste verdi i området // fra og med tabell [0] til og med tabell[indeks-1] // Da følger: // minsttilnaa inneholder minste verdi i området // fra og med tabell [0] til og med tabell[999]!!!!!!! Hvis Inv(indeks) er sant og vi utfører: indeks ++ så er Inv(indeks-1) sant etterpå! Induksjons- basis Induksjons- skri'

30 Invarianter på data i objekter Invariant: Alle dataene vi lagrer ligger i tabell[0] til og med tabell [antall 1] og 0 <= antall <= settinn(x) { if (antall == 1000) return ; antall ++; tabell[antall-1] = x; antall taut ( ) { if (antall == 0) return null; antall --; return (tabell[antall]); Overbevis deg (og andre) om at invarianten gjelder initielt og at alle metodene bevarer den!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 999 Da gjelder den alltid 30

31 Vi tar opp tråden (J ) fra sidene foran i forbindelse med å vente i monitorer: Hvordan bevare invarianter på data i objekter når vi ikke har ansvaret alene. Svar: Vi venter o*e på at andre skal gjøre objektets (monitorens) 9lsand hyggeligere. <Buffer-data> venter på å komme inn første gang synchronized void setinn(int verdi) If (antall == 1000) vent- $l: Ikke- Full(); antall++; : no$fy: Ikke- Tom(); synchronized int taut() Men innebygget i java er det bare en kø. Hva gjør vi? If (antall == 0) vent- $l: Ikke- Tom(); antall - - ; : no$fy: Ikke- Full(); En monitor (et objekt) Invariant: Alle dataene vi lagrer ligger i tabell[0] til og med tabell [antall 1] og 0 <= antall <=

32 Biblioteket java.concurrent: Flere køer av ventende tråder Lock laas = new ReentrantLock(); CondiJon ikkefull = laas.newcondi$on(); CondiJon ikketom = laas.newcondi$on(); void se'inn ( int verdi) laas.lock(); try { while (full) ikkefull.await(); // nå er det helst sikkert ikke fult : // det er lagt inn noe, så det er // helt sikkert ikke tomt: ikketom.signal(); finally { laas.unlock() int taut ( ) En kø for selve låsen og en kø for hver condi$on- variabel (import java.concurrent.locks.*) Metodene er ikke lenger synchronized og vi må låse (og låse opp!) monitoren selv :-( 32

33 Java s API (java.concurrent) Interface CondiJon void await() Causes the current thread to wait un$l it is signalled (or interrupted) void signal() Wakes up one wai$ng thread. Class ReentrantLock er en lås og en fabrikk som lager objekter som implementerer grensesni'et Condi$on (på denne låsen) 33

34 Lock laas = new ReentrantLock(); CondiJon ikkefull = laas.newcondi$on(); CondiJon ikketom = laas.newcondi$on(); void se'inn ( int verdi) throws InterrupedExcep$on laas.lock(); try { while (full) ikkefull.await(); // nå er det helt sikkert ikke fult : // det er lagt inn noe, så det er helt sikkert ikke tomt: ikketom.signal(); finally { laas.unlock(); int taut ( ) throws InterrupedExcep$on laas.lock(); try { while (tom) ikketom.await(); // nå er det helt sikkert ikke tomt; : // det er det ta' ut noe, så det er helt sikkert ikke fult: ikkefull.signal(); finally { laas.unlock(); Nå har vi en kø per betingelse som skal oppfylles (og vi kan til og med få rettferdighet!) Bra! 34

35 Legg merke $l bruken av finally void putinn (int verdi) throws InterrupedExcep$on { laas.lock(); try { : : finally { laas.unlock(); Da blir laas.unlock() alljd uvørt!! 35

36 Repetisjon av Interface April 28,

37 Mest vanlig bruk interface Comparable class Object interface Comparable<T> { int compareto (T o); class Bil class Bil implements Comparable <Bil> { private String regnr; private int vekt; public int compareto(bil b) {return vekt b.vekt; 37

38 class SortertGenLenketListe<T extends Comparable <T>> { T forste; settinn (T pek) { T denne; int verdi = forste.compareto(pek);... T taut(...) {... class Bil implements Comparable<Bil> { Bil nestebil; <mer datastruktur> public int compareto (Bil b) {... SortertGenLenketListe <Bil> listen = new SortertGenLenketListe <Bil> ( ); nestebil nestebil nestebil Bil forste compareto(bil b) compareto(bil b) compareto(bil b) settinn(bil pek ) Bil taut( ) nestebil compareto(bil b)

39 Motivasjon for begrepet gresesnitt (interface): Analyse av bibliotek n n n Bøker, tidsskrifter, CDer, videoer, mikrofilmet materiale, antikvariske bøker, flerbindsverk, oppslagsverk, upubliserte skrifter, En del felles egenskaper n antall eksemplarer, hylleplass, identifikasjonskode (Dokument) n n for det som kan lånes ut: Er utlånt?, navn på låner,... (TilUtlån) for det som er antikvarisk: Verdi, forskringssum,... (Antikvarisk) Spesielle egenskaper: n n n Bok: Forfatter, tittel, forlag Tidsskriftnummer: Årgang, nummer, utgiver CD: Tittel, artist, komponist, musikkforlag

40 Tvilsomt begrepshierarki Forslag til subklassehierarki Dokument Bok CD Tidskrift UtlånbarBok IkkeLånbarBok UtlånbarCD IkkeLånbarCD Utlånbart Tidsskriftnr IkkeLånbart Tidsskriftnr 40

41 Omrokkering uten suksess Dokument UtlånbartDokument IkkeLånbartDokument BokU CDU TidsskriftnrUtl Bok CD Tidsskriftnr UML klassehierarki

42 Samle lik oppførsel: Interface interface TilUtlån class Dokument class Bok class CD class Tidskriftnr class UtlånbarBok class UtlånbarCD class Utlånbart Tidsskriftnr n En klasse kan tilføres egenskaper fra et eller flere interface (i tillegg til å arve egenskapene i klassehierarkiet) 42

43 Et interface er En samling egenskaper (en rolle) som ikke naturlig hører hjemme i et arve-hierarki En samling egenskaper som mange forskjellige ting av forskjellige typer kan anta For eksempel Kan delta i konkurranse (startnummer, resultat,.. Mennesker, biler, hester kan delta i konk.) Svømmedyktig (mennesker, fugler er svømmed.) Her: Antikvarisk (møbler, bøker,. ) Kan lånes ut (biler, bøker, festklær, ) Sammenlignbar (Comparable)... 43

44 Arve fra flere grensesnitt interface TilUtlån Verk Dokument interface Antikvarisk Bok CD Video Tidskriftnr UtlånbarBok AntekvUtlånbrCD IkkeLånbarCD Utlånbart Tidsskriftnr IkkeLånbartTids skriftnr AntikvariskBok Utlånbart, Antekvarisk Tidsskrift n En klasse kan tilføres et ubegrenset antall interface-er n Dvs. en klasse kan spille et ubegrenset antall roller Antikvarisk tidsskriftnr 44

45 Klassehierarki, forenklet bibliotek interface TilUtlån Dokument Bok CD BokTilUtlaan BokIkkeUtlaan CDTilUtlaan CDIkkeUtlaan 45

46 Forenklet bibliotek interface TilUtlån BokTilUtlaan Bok Dokument BokIkkeUtlaan abstract class Dokument { String tittel; abstract class Bok extends Dokument { String forlag; int trykningsår; abstract betyr at vi ikke kan lage slike objekter" interface TilUtlaan { abstract void låne(string låner) ; abstract void levere() ; abstract boolean utlånt() ; static final String ingen = "ingen"; // Slutt interface TilUtlaan 46

47 interface TilUtlaan BokTilUtlaan BokTilUtlaan Bok Dokument BokIkkeUtlaan Bare disse to klassene kan vi lage objekter av BokTilUtlaan har både egenskapene til Bok og egenskapene til TilUtlaan. Objekter av denne klassen kan spille begge rollene! class BokTilUtlaan extends Bok implements TilUtlaan { String låner = ingen; public void låne (String l) { låner = l; public void levere() { låner = ingen; public boolean utlånt() { return låner!= ingen; // Slutt class BokTilUtlaan class BokIkkeUtlaan extends Bok { 47

48 Se på implementasjonen igjen: interface TilUtlaan { abstract void låne(string låner) ; abstract void levere() ; abstract boolean utlånt() ; static final String ingen = ingen"; Metodene i et interface er veldig polymorfe # class BokTilUtlaan extends Bok implements TilUtlaan { String låner = ingen; public void låne (String l) { låner = l; public void levere() { låner = ingen; public boolean utlånt() { return låner!= ingen; Dette er de tre metodene som vi må love å implementere 48

49 interface TilUtlaan { abstract void låne(string låner) ; abstract void levere() ; abstract boolean utlånt() ; static final String ingen = ingen"; interface TilUtlån Dokument CD abstract class CD extends Dokument { String komponist, artist, musikkforlag; CDTilUtlaan CDIkkeUtlaan class CDTilUtlaan extends CD implements TilUtlaan { String låner = ingen; public void låne(string l) { låner = l; public void levere() { låner = ingen; public boolean utlånt() { return låner!= ingen; Her er de tre metodene igjen // Slutt class CDTilUtlaan 49

50 Husk om interface: Navnet på et interface kan brukes som typenavn når vi lager pekere. Vitsen med et grensesnitt er å spesifisere hva som skal gjøres (ikke hvordan) Ofte er det flere implementasjoner av et grensesnitt (flere klasser kan implementere det). En implementasjon (av et grensesnitt) skal kunne endres uten at resten av programmet behøver å endres. Men selv om et grensesnitt skal spesifisere hva (og ikke hvordan), spesifiseres bare syntaksen (signaturen) og ikke hva som gjøres (semantikken) 50

51 Metoden låne void låne() void låne() throws IOException { boolean utlånt() Dokument d = null; String h; void levere() System.out.println( Tittel: "); h = <les tittel>; d = alledokumenter.get(h); if (d==null) {System.out.println("Beklager, denne har vi ikke"); else if (d instanceof TilUtlaan) { TilUtlaan t = (TilUtlaan) d; Navn: t if (t.utlånt()) { System.out.println("Beklager, utlånt"); else { Type: TilUtlån System.out.print( Låners navn: "); String n = <les navn>; t.låne(n); else { System.out.println("Beklager, denne låner vi ikke ut"); 51

52 Klasse- og interface-tilhørighet (igjen) n n Test med operatoren instanceof if (d instanceof TilUtlaan) p instanceof C n Gir TRUE dersom p peker på et objekt av klassen C eller en subklasse av C, eller dersom p peker på en klasse som implementerer interfacet C Endring med casting d Dokument d = alledokumenter.get(h); TilUtlaan t = (TilUtlaan) d; Object Dokument Bok TilUtlaan BokTilUtlaan t ser bare TilUtlån-egenskapene! n OK, dersom d spiller rollen TilUtlaan, dvs. er et objekt av en av klassene BokTilUtlaan eller CDTilUtlaan 52

53 Metoden leveretilbake # void leveretilbake() { void låne() Dokument d = null; boolean utlånt() String h; System.out.print( Tittel: "); void levere() h = <les tittel>; d = alledokumenter.get(h); if (d==null) {System.out.println("Beklager, feil tittel"); else if (d instanceof TilUtlaan) { TilUtlaan t = (TilUtlaan) d; Navn: t if (t.utlånt()) { t.levere(); Type: TilUtlån System.out.println("Takk"); else {System.out.println("Beklager, denne er ikke utlånt"); 53

54 interface enda en gang Et interface inneholder bare metodenavn med parametre, men ikke kode (husk ;) konstanter (static final - eks static final int ANTALL = 4;) Bruker interface i steden for class før navnet Gir en type / rolle som andre må implementere class ABC implements ButikkSystem {...her må det gis kode for alle metodene i ButikkSystem... Meget nyttig, brukes mye ved distribuerte systemer og generelle programbiblioteker som Javas eget Ulempe: Koden/implementasjonen må gjøres mange ganger Mer generelt kjent under navnet ADT =Abstrakt DataType, Vi definerer hva en ny datatype skal gjøre, ikke hvordan dette gjøres. Det kan være mange mulige implementasjoner (=måter å skrive kode på) som lager en slik datatype. Hva som er beste implementasjon må avgjøres etter hvilken bruk vi har. 54

55 Prosesskommunikasjon April 28,

56 Kommunikasjon mellom Java- prosesser: RMI: Remote Method Invoca$on (Norsk: Fjern- metode- kall) Et Java program (på en maskin) InterfaceNavn fjernpeker =.; Dette ønsker vi å oppnå: Et annet Java program (på en annen maskin)... fjernpeker.metodenavn( );... metodenavn objekt av en klasse som implementerer InterfaceNavn Alternativt navn: RPC: Remote Procedure Call 56

57 En maskin fjernpeker RMI: Implementasjon en proxy for fjern-objektet (bak kulissene) et skjelett formidler kall og retur En annen maskin metodenavn Ikke pensum i INF1010 tjenermetode... fjernpeker.metodenavn( );... en stub for fjern-metoden Odene proxy og stub brukes ikke alltid like konsistent fjern-objekt (kan også brukes av Javaprogrammet på denne maskinen) Parametere (og returverdi) pakkes ned og sendes mellom de to maskinen (marshaling) 57

58 RMI: Hvordan kalle metoder i (Java- )objekter på andre maskiner klient 3. oppgi navn på objekt tjener Ikke pensum i INF1010 Register/ navnetjener 4. og få tilbake peker bruk peker til fjernmetode-kall (Remote Method Invocation): fjernpeker.metodenavn( ); objekt 1. registrer (bind) med navn på objektet Og det eneste som er kjent på begge maskinene er Interfacet til objektet og navnet 58

59 CORBA, MPI CORBA (Common Object Request Broker Architecture) er (var) en språkuavhengig måte å definere kommunikasjon mellom fern- objekter (a la side 56-58) Et IDL (Interface Defini$on Language) definerer grensesni'et $l objektene (på samme måte som Interface i Java) En IDL- kompilator overse'er $l di' valgte språk (Java, C++, C#, Smalltalk, ) De'e gjør at prosesser skrevet i forskjellige objektorienterte språk og som kjører på forskjellige (eller samme) maskin kan kommunisere. Språk som ikke er objektorienterte: Send en melding (MPI Message- Passing Interface) P1 P2 P3 59