Norske konga fra vikingtida lot sine barn vokse opp i Russland, fikk oppdragelse og gjorde sæ klar tel å dra tel Norge førr å ta statsmakt.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Norske konga fra vikingtida lot sine barn vokse opp i Russland, fikk oppdragelse og gjorde sæ klar tel å dra tel Norge førr å ta statsmakt."

Gunnar Gundersen
8 år siden
Visninger:

1 Innlegg Prosjektlederkonferanse 26.mars 2009 Min entusiasme førr samarbeid med russera bygge på at æ har hatt overveiende positive opplevelsa i samarbeid med dem. Æ like russeran, dem e et flott og stolt folk og tilfeldigvis våres store nabo i nord, som aldri har ført krig mot Norge. Tvert imot frigjorde dem Finnmark, og kasta ut de tyske okkupantan. Mitt samabeid med russera bygge ikke på offisielle avtala. Æ gjør avtala på folkelig grunn og bare fordi at de æ gjør fungere, får æ støtte tel mine prosjekta, enten det e miljødep, UDep, eller Barentssakretariatet. Norske konga fra vikingtida lot sine barn vokse opp i Russland, fikk oppdragelse og gjorde sæ klar tel å dra tel Norge førr å ta statsmakt. Da æ gjennomførte prosjektet Mission MacRell i Izhevsk i Udmurtia høsten 2007, var det en tilstelning for meg hvor alle tilknyttede organisasjoners ledere var til stede. Leder for Don-Kossakkene forlangte ordet og sa at russerne må aldri glemme at den første russiske tsar var nordmann. Min bakgrunn: Oppvokst i Berlevåg, kor 7 partisaner, som samarbeida med Russland, ble slått i hjel og skutt under siste verdenskrig, hvor vi hadde den største vennskapsforeninga Norge-Sovjetunionen pr capita etter krigen med medlemmer fra alle partian, hvor vi hadde et aktivt kommunistparti med tre medlemmer med partiskolen fra Moskva, kor vi gjennom listesamarbeid med pinsevennene hadde størst prosentvis oppslutning under kommunevalget i Da æ vaks opp var det gjensidige besøk av kulturgrupper fra Murmansk og fiske og fagforeningsdelegasjoner fra Berlevåg. Fra turnerte æ i lag med Trygve Hoff. Det var en reisende kulturskole, kor vi prioriterte å jobbe i den norske sivilisasjonens vugge, i det som gjerne kalles distriktan. I bilen, på vei tel neste konsert, var det høytlesning av bygdebøkene. Vi skulle helst vite mer om neste konsertbygd, enn dem som bodde der. Vi forsto at når vi va gjesta, så va vi også ambassadøra førr ei kulturformidling som skulle gå begge veia, fra scene tel sal og fra sal tel scene. I årene jobba æ ved Svanvik fhs, under rektor Svein Harald Sørensen. Han e en av de største folkelige brubygger mellom norge og russland, 1

Mitt samabeid med russera bygge ikke på offisielle avtala.

2 I denne perioden jobba æ også i et tett fagmiljø av HATS sine teaterinstruktøra, og regional leder var Svea Andersen, i kraft av at ho satt som fylkes teater og revy instruktør. I dette fagmiljøet voks Bente Andersen opp. Når Thorvald Stoltenberg etablerte det Barentsregionale samarbeidet og Barentssekretariatet, var grunnlaget allerede lagt nordpå, av lokale entusiasta og regionale krefter i flere tiår under kald krig da det kosta nåkka å ville samarbeid med russera. I 1987 starta æ arbeidet med å få tel en miljø og fredsfestival i Murmansk. I 1989 gikk den av staben, i samarbeid med svenske fritids og hemgårdar og finske fredskomitteen nordiske ungdomma reiste inn tel Murmansk over Lotta og Storskog. Det var første gang at så mange menneska passerte Storskog grenseovergang siden krigen, Møtene med russiske myndigheter i Murmansk lærte meg mye om hvordan de tenker i samarbeidssammenheng. Samovarteateret i Kirkenes, under ledelse av Bente Andersen, og teaterets Barne og ungdomsteaterfestivala hyrte mæ inn tel å jobbe med opptog og andre ting. Der kom æ i kontakt med Apatity, Murmansk og Nikel sine teatergrupper. Da æ starta arbeidet med mitt første norsk-russiske prosjekt-rydd Opp eller Dumai o Budushjem i perioden , bygde æ nettverk med bakgrunn i de kontaktan æ fikk gjenneom Barne og ungdomsfestivalen i Kirkenes. Æ dro tel Russiske bya, banka på skoleportan og kom inn i varmen. De russiske kontaktpersonan, spesielt Vera Tsuprik, teaterdirektør ved Kulturskolen i Apatity, førte mæ i kontakt med andre 12 andre bya i Murmansk oblast. Vi aktiviserte 16 skola i Murmansk oblast i dette samarbeidet. Prosjektet blei kjørt med støtte fra Miljødep, UD, Fylkesmannen i Finnmark og Barentssekretariatet. 2

Når Thorvald Stoltenberg etablerte det Barentsregionale samarbeidet og Barentssekretariatet, var grunnlaget allerede lagt nordpå, av lokale entusiasta og regionale krefter i flere tiår under kald

3 På denne bakgrunn vokste det frem en erkjennelse av en metode: Man må alliere sæ med fremtida,-barn og ungdom, hvis man vil jobbe fremtidsretta. Man må samarbeide, med dem som bryr sæ mest om barn og ungdom si fremtid, dem som arbeide mest med dem, pedagogan i skolan. Man må samarbeide med dem som først og fremst tar sosialt ansvar, kvinnfolkan. Hvis man vil skape et interessant prosjekt fra sivilisasjonens vugge i Norge og aktivisere det i de større byan, må man starte i utlandet, høste suksess og komme inn tel de Norske storbyan over riksgrensa. Dersom man vil aktivisere et prosjekt i utlandet, må man må sette seg inn i dette landets kultur, folkets tankesett, og man må vise interesse for å lære språket. Man må like denne kulturen og folket. Denne metoden har æ brukt i arbeidet med Mission MacRell, et norsk-russisk solidaritetsprosjekt, fra barn til barn. Sivilisasjon måles etter i kass grad man evne å ta vare på de svakeste. Regionleder i Norges Handikapforbund Innlandet kontakta mæ i april Da jobba æ som regionleder i Hedmark Teater. Ho ville ha hjelp tel å utvikle et prosjekt mot diskriminering, førr access/tilgjengelighet førr alle. Dersom du e rullestolbruker, tar dæ en bytur, og ikke kommer dæ inn nån plassa, ikke finn et toalett, så tar du ikke flere bytura, da sett du heller hjemme. Du blir utestengt, diskriminert. Inngangspartian har ei utforming, et design, som stenge noen ute. Vi starta et samarbeid, som resulterte i en prosjektpakke som var ferdig i juni 2005, bestående av en musikal, og en tilgjengelighetsundersøkelse. I musicalen sette vi søkelyset på godt og dårlig design, eksemplifisert i en norsk boks makrell i tomat, produsert av Stabburet. Denne boksen gjør alle mennesker handikapped. Du kan ikke ta av lokket uten å søle. Musikalen førrtell historia om en gutt som blir født med feil på kromosoman x,y og z. Han lir av Dysboksi, og kan ikke åpne makrell i tomatboksa uten å søle, og vil ligge samfunnet tel last i mange år. Helsemyndighetan sette i gang en behandlings og senere oppfølgingsplan, kor vi blir kjent med de kvite frakkan, som medisinere og massere. Han får behandling i 20 år, uten at han blir bedre. Da inviteres DrMacRell, en kjent kirusg fra Silicon Valley. Han skal operere gutten. Når Dr MacRell skal til å sette kniven i gutten, tar vennan tel gutten affære og hiv kirurgen ut. De sier at hvis det er noe som skal gjennomgå ekstrem forvandling, så er det boksen og ikke gutten. Det designes en ny boks, som gutten klarer å åpne, og gutten er plutselig ikke handikappet mer. 3

Man må samarbeide med dem som først og fremst tar sosialt ansvar, kvinnfolkan.

4 Skoleelevene spiller musicalen. Ordfører ber elevene om å sjekke ut tilgjengeligheten i kommunen. De gjennomfører en tilgjengelighetsundersøkelse, kor dem sjekke ut telgjengeligheten i barnas og skolens nære omgivelsa. På premieren møter ordfører opp og mottar tilgjengelighetsrapport fra elevene. Så langt har 34 norske skola deltatt i prosjektet og vi har spilt forestillingen i stortinget i forbindelse med behandlingen av den nye antidiskrimineringsloven. I 2007 søkte vi støtte i Barentssekretariatet til et norsk-russisk MacRellprosjekt og fikk tilsagn. I oktober 2007 deltok 20 barn fra Sapoljarny som kpor når Sandnes skole i Sør-Varanger hadde premiere. I 2007 fikk vi støtte fra UDep til å utvikle russisk prosjektmateriell. I nov 2007 var det premiere i Izhevsk i Udmurtia, i samarbeid med ordfører og en rekke organisasjoner, deriblant Fond Mihail Kalasjnikov, konstruktør av AK47. I 2008 starta arbeidet på russisk side. I april 2008 var det premiere i Zapoljarny og 25 barn fra Sandnes skole deltok som kor og sang på russisk. I desember 2008 var det premiere i Belomorsk i Karelia. 19.mars var det premiere i Kotlas, Arxangelsk oblast, 4.april er det premiere i Arxangelsk. Så langt samarbeider vi med 18 russiske byer og mer enn 30 skoler i Barentsregionen. I grenseregionene til Barentsregionen er vi i dialog med Kirov i Viatka Oblast og Veliki Ostjuk i Vologdskaya Oblast. I forlengelsen av dette samarbeidet vil vi at russiske skola skal ta kontakt med norske vennskapsskola og be om Macrellsamarbeid. Hovedmålet med dette norskrussiske samarbeidet e at russeran skal ta laus og invadere EU i rullestola. I juli 2009 arrangere ungdomsorg fra Izhevsk camp i Estland. I Petrozavodsk jobbe man førr å få Macrellprosj aktivisert i Finland og Polen. Hvis vi lykkes med å sette den russiske organisasjonen i gang med å jobbe førr sivilisasjonsprosjekta ut mot Europa, har vi fått mektige samarbeidsvænna. 4

Så langt har 34 norske skola deltatt i prosjektet og vi har spilt forestillingen i stortinget i forbindelse med behandlingen av den nye antidiskrimineringsloven.

5 PROSJEKTBYA: ARXANGELSK OBLAST Kotlas Kariashma Vitsjegodsk Privodino Orlova Udjimskij Kargopol Arxangelsk REPUBLIC KARELIA: Kondopuga Petrozavodsk SAINT-PETERBURG: MURMANSK OBLAST Nikel Zapoljarny Pechenga Murmashi Murmansk Monchegorsk VIATKA OBLAST: Kirov VOLOGOTSKIY OBLAST Veliki Ostjuk REPUBLIC UDMURTIA Izhevsk 5

SAINT-PETERBURG: MURMANSK OBLAST Nikel Zapoljarny Pechenga Murmashi Murmansk

Like dokumenter

Norsk-russisk samarbeid om transportløsninger i grenseregionene. Kirkeneskonferansen 2009 Regionvegsjef Torbjørn Naimak

Norsk-russisk samarbeid om transportløsninger i grenseregionene Kirkeneskonferansen 2009 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Nord Norge en internasjonal region 69 4 3 6 8 TROMS 8 FINNMARK 5 2 1 1 2 Grenseoverganger