Utmarksnemnda

Transkript

1 Utmarksnemnda Møtested : Møterom 3. etasje, Herredshuset Dato : Tid : 09:00 Sakliste Saksnr Sakstittel PS 01/12 Orientering om utmarksnemndas oppgaver og lokale forhold PS 02/12 Gjerding langs grensen til Leksdal statsallmenning i Verdal PS 03/12 Snøscooter til nedfrakt av materialer fra demontering av hytte, Ottar Bratli PS 04/12 Godtgjørelse ved ettersøk og ivaretakelse av fallvilt

2 Verdal kommune Sakspapir Orientering om utmarksnemndas oppgaver og lokale forhold Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda i Verdal kommune Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det vil bli gitt en gjennomgang av administrasjonen og utmarksnemndas leder basert på de hovedfagfelt som berører nemnda, med vekt på lokale organiseringer og forhold. Lovverk vil bl.a bli tema på kurset på Snåsa. Noen stikkord: Viltforvaltning Hjorteviltforvaltning: Lokal elg/hjortestamme, valdorganisering/bestandsplaner, lokalt viltfond, organisering av ettersøk, salg av viltkjøtt. Rovvilt: Interkommunalt fellingslag, tapsproblematikk, SNO kontakter i Verdal, lokalt rovvilt. Rådyr, bever. Viltkartlegging biologisk mangfold. Motorferdsel i utmark Retningslinjer ISK, lokal forskrift motorisert ferdsel på vassdrag, leiekjørersystem, servicekontorenes rolle, praksis snøscooter / helikopter / barmark, antall saker/typer, delegasjonsvedtak. Nasjonalpark. Ulovlig kjøring. Innlandsfiske Verdalselva /fellesforvaltning/fagråd, sjøørretbekker.

3 Verdal kommune Sakspapir Gjerding langs grensen til Leksdal statsallmenning i Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/ /V06 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda i Verdal kommune Rådmannens innstilling: Verdal kommune slutter seg til etablering av foreslått gjerde under den forutsetning at gjerdet tas ned etter hver sesong. En anmoder om at Statskog og evt Fylkesmannen sikrer dette i forhold til henholdsvis avtale og evt tilskudd. Det bør også forutsettes at det etableres krysningspunkter for allmenheten etter kjente ferdselsårer i området. Utover dette viser en til de innkomne høringsuttalelser gjengitt i saksframlegget. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser (Nedre Verdal elgvald, lokale grunneierlag/jaktfelt, reindriftsforvaltningen, Litj- Høysjøen hytteforening). (Gjengitt i all hovedsak i saksframlegget). E-post fra Leksdal kvigbeitelag m/kart Saksopplysninger: Det er fremmet en sak om gjerding fra Leksdal kvigbeitelag som følger: Leksdal kvigebeitelag ønsker å sette opp nytt elektrisk gjerde, både fordi det gamle er utslitt og fordi vi ønsker å forandre på plassering. Av erfaring ser vi at når det nå beites med kjøttfe, trengs det å sette opp gjerder der det tidligere ikke var gjerde, men bare naturlig stopp mot berg eller fjell. Disse dyrene går uansett terreng og vi har de siste årene var plaget med at dyrene trekker ned i bygda, særlig mot Leksdal og Helgådal. Dette skaper mye ekstra arbeid på oss som er ansvarlig for dyra og irritasjon for de som får dyra inn på sine jorder. Vi ønsker derfor å sette opp nytt gjerde der grensa for Leksdal Almenning går.de siste årene har det vært ca. 150 kviger i området.

4 Kvigbeitelaget søker Fylkesmannens landbruksavdeling om støtte til gjerde gjennom ordningen organisert beitebruk, og i den forbindelse er det ønskelig med en uttalelse fra kommunen. Gjerde oppgis å være et to tråders el-gjerde. Gult/svart er eksisterende gjerding, rent svart ny gjerding. Saken ble av kommunen sendt på høring til aktuelle parter. Det er innkommet høringsuttalelser. Nedre Verdal elgvald uttaler: Nedre Verdal Tildelingsområde ser ingen betenkelighet med at det blir oppført et nytt gjerde i området, såfremt gjerdet ikke er til hinder for viltet. Forstår det slik at det strømførende gjerdet skal demonteres etter beitesesongen. Lokale jaktfelt representert ved Leksdal Midtre Grunneierlag, Leksdal Grunneierlag og Tuset/Aksnes grunneierlag uttaler: Grunneierne er betinget positive til tiltak for beiting i Leksdal statsallmenning, men vi har noen punkter vi ønsker avklaring på.

5 Det fremgår ikke av søknaden hva slags gjerde som skal brukes. Vi ønsker ikke et gjerde som hindrer viltets ferdsel. En nedbeiting av området vil også redusere viltproduksjonen. Vi ønsker derfor en bærekraftig bruk av beiteområdet, dvs i form av maxantall av dyr. Grunneierlagene ønsker en avklaring på hvem Leksdal kvigebeitelag representerer. I dag eksisterer det en avtale med beiting med Leksdal fjellbeitelag, som representerer alle beiteberettige med tilknytning til Leksdal statsallmenning. Herunder må det avklares om det nye beiteområdet vil ekskludere allerede inngåtte beiteavtaler. Det bes vurdert om eksisterende beiteområde pr. i dag er stort nok for det antall dyr som har beitet der de siste årene. Reindriftsforvaltningen i N-Trøndelag uttaler : Området benyttes som seint vinterbeite og vårbeite av Skæhkere Sijte. Kalvingslandet ligger lengre mot øst, så på våren vil det helst være bukker og fjordårskalver som holder til i området. Det er flere flyttleier som krysser i området og vest for Hærvola er det et oppsamlingsområde. Søknaden gjelder oppføring av et lengre gjerde for å unngå at kviger på beite trekker ned til bygda. Gjerdet skal da fungere i sommerhalvåret, men det er ikke beskrevet nærmere hvor tidlig på våren gjerdet skal være operativt og dyra slippes. Det er snakk om et elektrisk gjerde og vi går ut i fra at ledningen tas ned når det ikke er i funksjon, slik at det eventuelt kun er stolper som blir stående. Vesentlig aktivitet på sen vinter vil uroe rein når den er i en negativ næringsbalanse. Dette er en kritisk periode med tanke på den forestående kalvingen. I slutten av mars og ut i april vil reineierne samle rein og flytte den østover, mot kalvingsområdet. Det er viktig at gjerdet ikke stenger flyttleiene i området. Flyttleier har et eget vern etter reindriftsloven 22 og skal ikke stenges. Reindriftsagronomen går ikke i mot at det oppføres gjerde som omsøkt, forutsatt at all tråd og eventuell netting fjernes når det ikke er i bruk og at gjerdestolper ikke medfører stenging av flyttleier. Ved utplassering av stolper må reinbeitedistriktet kontaktes, slik at de ikke plasseres til stengsel for flyttlei. Reinbeitedistriktet har best oversikt over hvor flyttleiene går konkret. Litj-Høysjøen hytteforening ved en av medlemmene: Vi har hytte i Litj-Høysjøen og vi har virkelig vært plaget med kvigene. Synes det er trivelig med noen kviger, det er vi vant med fra Holmlivollen, men når det går stk rundt hytta da blir det for mange og mye skader. Kviger trekker som regel mot hus av en eller annen grunn. De har trampet sund platting og diverse vi har hatt stående ute til oss, de har dratt fram vedsekker fra under hytta og det er mye kvigeskit rundt hyttene.vi tør heller ikke å slippe unger ut alene utenfor hytta når det går så mange løs der, da en del er veldig innpåsliten. Inn Trøndelag fuglehundklubb har et øvingsområde i Markavola, og ble nylig spurt om kommentarer, som ble besvart slik: Vi har ingen merknader til dette forutsatt at beiteinteressene ikke forringer våre muligheter for å få tillatelse til å bruke området som treningsterreng for fuglehunder slik vi har hatt i flere år. En er også kjent med at Statskog og Verdal fjellstyre har saken til vurdering, men den er der utsatt pga behov for avklaring av formelle sider ved søknaden. De innerste deler av gjerdet vil berøre Høgmannen naturreservat som nå er utvidet. Vernemyndighet er varslet av kommunen.

6 Vurdering: Kommunens rolle i denne sammenheng er å gi en uttalelse. Av interesser som kan berøres er både viltforvaltning og friluftsliv. Erfaringsmessig kan gjerdesaker noen ganger utløse stort engasjement, og det aktuelle gjerdet er svært omfattende i lengde. Rådmannen fant det derfor riktig å sende ut dette på en relativ bred høring. Etablering av gjerdet blir ikke vurdert å være problematisk ut fra høringsuttalelsene. Rettigheter og nærmere klargjøring av hva Leksdal kvigbeitelag er og representerer bør ligge til søker og Statskog å avklare. I ettertid forstår en at søker har ment at Leksdal kvigbeitelag og Leksdal fjellbeitelag skal oppfattes som det samme. De fleste peker imidlertid på behovet for at gjerdet nedtas etter endt sesong. Gjerdet er et enkelt elgjerde, men har en lengde på ca 2 mil. Det vil være krevende, med to årlige runder angående dette. Sikkerhet for at dette gjøres bør være en forutsetning. I det lange løp vil husdyrholdere også være tjent med dette, da gjerdet ellers lett vil bli ødelagt.

7 Verdal kommune Sakspapir Snøscooter til nedfrakt av materialer fra demontering av hytte, Ottar Bratli Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian Arkivref: 2011/ /K01 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda i Verdal kommune Rådmannens innstilling: Iht 6 forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark, innvilges Ottar Bratli tillatelse til bruk av snøscooter for nedfrakting av hyttematerialer fra den gamle fjellstyrehytta ved Grønningen. Turene, som anslås til ca 20 tillates gjennomført i perioden 16.mars t.o.m. 30 mars og i perioden 10.april t.o.m. 20 april. Scooter nr XL 4176 eller XD 2392 skal benyttes. Tillatelsen må medfølge ved kjøring. Det må vises varsomhet ved tamrein i området. Det kreves ikke føring av kjørebok, men kjøring som iht frakt eller trasebruk ikke kan henføres til formålet vil ikke være tillatt. Dersom det ut fra behov må nedfraktes noe i påskeuka så må det benyttes leiekjører. Leiekjører må forventes å ha oppdrag i denne perioden likevel og ved god koordinering vil denne kunne ta med materialer ned ved retur etter oppdrag til hytter i Grønningen. Nemnda vil for øvrig vise til de siste tillatelser, som søker i liten grad har benyttet. Evt behov knyttet til nedfrakt av rivningsmaterialer etter 20.4 må forutsettes løst gjennom leiekjører. Vedtaket kan påklages innen 3 uker iht forvaltningslovens regler. Evt klage rettes til kommunen Vedlegg: Sak 2/11 Utmarksnemnda. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tillatelse til flytting av periode for kjøring Søknad fra Ottar Bratli (udatert) om transport ut vintersesongen Brev / vedtak fra ISK plan, bygg og oppmåling (PBOM)

8 Saksopplysninger: Det vises til sak 2/11 for beskrivelse av formålet med kjøringen. Rivingen av hytta hadde lite framdrift og det ble i liten grad kjørt etter første tillatelse. Det ble administrativt gitt tillatelse til flytting av ikke benyttede turer i perioden Dette sammenfalt med at det ble gitt en ny frist fra enhet PBOM til Heller ikke den siste perioden ble benyttet i særlig grad. Det foreligger et nytt vedtak om frist for riving av hytte som nå er satt til PBOM bemerker i vedtaket at tidligere frister har vært romslige, og at ny utsettelse ikke vil være kurant. Kommunen registrerer at Verdal fjellstyre også er av den oppfatning av at dette prosjektet har tatt alt for lang tid. Vurdering: Selv om det tidvis kan være forhold i fjellet som vanskeliggjør rivningsprosjektet så burde prosjektet med god planlegging og gjennomføring allerede vært avsluttet. Det er viktig å signalisere at en nå har nådd en grense for hvor mange turer som kan innvilges til kjøring i egen regi. Saken et også vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12 og en finner ikke forhold som i avgjørende grad påvirker saken.

9 Verdal kommune Sakspapir Godtgjørelse ved ettersøk justering av satser Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian Arkivref: 2008/ /223 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda i Verdal kommune Rådmannens innstilling: Godtgjørelse for utgifter til ettersøk /ivaretakelse av fallvilt settes til 150 kr/t. Godtgjørelse for overtid blir som tidligere knyttet satser hjemlet i offentlig regelverk. Bruken av godkjent ettersøkshund avlønnes med 50 % av grunnlønn, og ingen overtid. Ny godtgjørelse gjelder fra vedtaksdato og fram til nytt vedtak fattes. Kjøregodtgjørelse etter statens regulativ. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Kommunen har 5 faste ettersøksjegere, samt personer som sporadisk bistår i ettersøk og ivaretakelse av fallvilt. Grunnsatsen for dette arbeidet ble siste regulert i 2008 og ble det satt til 130 kr pr time for jeger, samt vanlige overtidstillegg. Slik arbeidet arter seg kommer overtid i form av 50 og 100 % tillegg ofte til anvendelse. Bruk av godkjent ettersøkshund er 50 % av grunnlønn uten overtid. Med bakgrunn i tiden som er gått siden forrige justering er det på tide med en justering. En ser det ikke som formålstjenlige med årlige reguleringer, og legger derfor opp til en ny sats som kan vare et par år. Vurdering: Utgiftene belaster ikke det kommunale driftsbudsjettet da dette er utgifter som kan dekkes av kommunalt viltfond (basert på fellingsavgifter og kjøttsalg). Avlønningen for dette arbeidet er også etter ny sats forholdsvis moderat, og arbeidet krever også en viss porsjon jegerinteresse/ idealisme som grunnlag. Utover dette dekker kommunen aktuelle kurs og noe nødvendig materiell (bl.a er hodelykter innkjøpt). Det vurderes også å justere opp prisen på elg/hjortekjøtt som kommunen selger, og dette er aktuelt å fremme senere i 2012.