NTL IMDi Studietur til Lisboa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NTL IMDi Studietur til Lisboa 31.10.2012-03.11.2012"

Transkript

1 NTL IMDi Studietur til Lisboa Program Onsdag Hovedtariffavtalen i Staten v/anne Henriksen Forbundskontoret NTL Torsdag Resultater fra årets lønnsforhandlinger v/marit Lund Larsen og Kaare-Andreas Krog, NTL IMDi Orientering om underveisevaluering i IMDi v/ Leonardo Doria de Souza, NTL IMDi Presentasjon av Migration Policy Index (MIPEX) v /NTL Katja Heradstveit, IMDi Guided tur gjennom Lisboa v/ Diogo Casal Fredag Inkludering av innvandrere i arbeidslivet v/joana Amorim (ACT-Autoridade para as condições de trabalho) Norges bilaterale relasjoner med Portugal og den økonomiske krisen v/ David Jourdan (Den norske ambassaden i Portugal) Inkludering av innvandrere i fagbevegelsen i Portugal v/catarina Tavares (UGT- União Geral do Trabalhadores) Integreringspolitikk i Portugal v/ Monica Frechaut (Centro de Acolhimento para refugiados) Oppsummering og evaluering v/leonardo Doria de Souza, NTL IMDi

2 Hovedtariffavtalen i Staten, v/anne Henriksen, Forbundskontoret NTL NTL IMDi fikk besøk fra Anne Henriksen fra NTL Forbundskontoret. Henriksen startet innlegget med å fortelle litt om seg selv og organiseringen av Forbundskontoret i NTL. Anne Henriksen jobber med tariffspørsmål i statlig sektor, med særskilt fokus på medbestemmelse (HA), tariff (HTA) og arbeidstid. Deretter hadde hun en gjennomgang av årets hovedforhandlinger mellom organisasjonene og staten. Flere i salen bidro med erfaring og eksempler fra lønnsforhandlingene lokalt i IMDi. IMDis lønnspolitikk og de ny-opprettede stillingskodene ble særlig diskutert. Et par punkter i NTLs kravliste i forhandlingene ble spesielt trukket frem som viktig: Beholde tariffavtalen og målet om likelønn mellom kjønn og for å forhindre for stort lønnsgap mellom ledere og øvrige ansatte. Andre tema i forbindelse med forhandlingene som ble gjennomgått var: forhandlingsgrunnlaget ( oktoberlønn ) tariffkonferanser prosentvis justering vs. lønnsrammer og lønnstrinn forklaring av begrepene som til sammen utgjør potten: Generelle tillegg, justeringer, overheng, glidning og resirkulerte midler organisering av drøftingsmøter (2 ganger i året) og forhandlingsmøter mellom LO Stat og organisasjonene (består av 3 nøytrale dommere, 4 fra hovedsammenslutninger og 4 fra LO Stat) bruk av særmøter og betenkningstid i lokale forhandlinger Streik. Hva skjer ved brudd? Videre jobber også NTL for: at velferdsdager skal kunne utløse lønn og jobber for en ny liste som ikke skal virke begrensende at tariffavtalen også skal virke for ansatte som jobber i utlandet på avtaler med byrå (kantine/renhold) og krever blant annet innsynsrett i kontrakter å hindre sosial dumping

3 Resultater fra året lønnsforhandlinger v /Marit Lund Larsen, NTL IMDi styreleder og Kaare-Andreas Krog, varamedlem i NTL IMDi styret Årets lønnsforhandlinger ble avholdt med en forhandlingspott på 1,8 millioner kroner. 0,8 millioner var innskudd fra ledelsen. NTL IMDi-styret er fornøyd med årets resultat og at 49 % av forhandlingspotten gikk til NTL medlemmer. Marit og Kaare- Andreas forklarte mer om forhandlingsprosedyren i IMDi: Hovedtillitsvalgte og ledelsen blir enige om fremdrift i et formøte; dato for overlevering av krav og forhandlingstidspunkt NTL avklarer krav med den enkelte og spisser ofte kravene med gode begrunnelser i hht kriteriene NTL prioriterer gjerne i 1. til 3. prioritet men alle krav fremmes slik medlemmer ønsker Forhold som NTL vektla under forhandlingene: De med vedvarende lav lønnsutvikling skulle få en økning Kvinneandelen skal være på plass NTL IMDi var opptatt av å informere om viktigheten av at alle som skulle sende inn krav, skulle sende inn krav via NTL også, dette uavhengig av om nærmeste lederen har lovet å sende inn et krav på vegne av dem. Diskusjon i etterkant: Lønnsforskjellene i IMDi øker og gapet mellom lavest og høyest lønn øker. Hva gjør vi med dette? Orientering om underveisevaluering i IMDi og utfordringer fremover / Leonardo Doria de Souza IMDi har nylig gjennomført en underveisevaluering av omorganisering i IMDi. Evalueringen ble gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). NTL IMDi (Leonardo Doria de Souza) var blitt invitert til å sitte i en referansegruppe sammen med andre fagforeninger i IMDi. Bakgrunnen for evalueringen kan spores i vedtaket om en ny strategisk retning fra oktober 2010 som dannet grunnlaget for en ny organisasjonsstruktur. Underveisevalueringen skulle skaffe til veie erfaringsog kunnskapsgrunnlag for å kunne trekke konklusjoner om omorganiseringen så lang.

4 Prosessen rundt evalueringen har vært god, er konklusjonen til Leonardo. Som medlem i referansegruppen har han fått god informasjon i forkant. Referansegruppen ble bedt om å komme med tilbakemeldinger underveis. Det ble så åpnet opp for diskusjon i salen. Presentasjon av Migration Policy Index (MIPEX) v/ Katarina Heradstveit, NTL IMDi Integrering handler om: 1. å leve sammen med familien sin 2. å fremme mobilitet av arbeidskraft 3. å respektere sivile rettigheter 4. å fremme politisk deltakelse 5. å bli medborger og statsborger 6. å bli behandlet med respekt/fravær av diskriminering 7. å sikre tilgang på utdanning/ å forbedre sine ferdigheter og kompetanse Hva er MIPEX? MIPEX måler staters engasjement og forpliktelse langs disse 7 dimensjonene. Slik ser Norge ut i forhold til Portugal:

5 I 2006 hevet MIPEX Portugals utlendings-/statsborgerloven som den mest effektive for integrering i de 31 landene. Parlamentet godkjente enstemmig en helhetlig reform; Gunstige betingelser for folk fra portugisisk-talende som snakker grunnleggende portugisisk med sterke koblinger til det nasjonale fellesskap. Dette gir dem rett til statsborgerskap (som i 9 andre MIPEX land). Veien til norsk statsborgerskap er lang i Norge. Portugisisk antidiskrimineringslov er den sterkeste i Sør-Europa, men mindre effektiv enn i andre ledende land. Disse landene scorer høyt i.f.t håndhevingsmekanismer og likestillingsorganer for å gjøre lovverket mer sammenhengende og offentlig tilgjengelig. Likestillingsorganene i Portugal kan ikke representere ofre i alle saker. Ifølge evalueringene av handlingsplanene fra Innvandrernes Integrasjons Plan, scoret Portugal lavest i å implementere mål i områder som rasisme og diskriminering. Norge-, plasserer seg på det europeiske gjennomsnittet. Norge ville ta igjen mer etablerte innvandringsland ved å forby diskriminering på grunnlag av nasjonalitet og styrking av håndhevelse (f. eks større sanksjoner og rettshjelp). I 15 MIPEX-land kan innvandrere ikke behandles ulikt på de fleste områder utelukkende fordi de ikke er statsborgere. Norske myndigheters forpliktelser til likestilling er blant de sterkeste i Europa og Nord-Amerika. Myndighetene må fremme likestilling i sitt arbeid, mens bedrifter må rapportere om sine handlinger (aktivitetsplikt). Likestillings- og diskrimineringsombudet har få virkemidler for å hjelpe ofrene, bortsett fra å representere dem i retten. Guided tur gjennom Lisboa v/diogo Casal Diogo Casal tok gruppen med på guided tur i Lisboas gater. Lisboa (alternativt norsk navn: Lissabon) er hovedstad og største by i Portugal med sine 2 millioner innbyggere. I selve storbykommunen bor det ca innbyggere. Dette er en av verdens eldste byer, og er den eldste byen i Vesten. F. eks. er Lisboa hundrevis av år eldre enn London, Paris og Roma.

6 En kjent severdighet i Lisboa er det gamle Alfamaområdet. De trange smugene der trikkene snirkler seg frem har gitt Lisboa tilnavnet «Europas San Francisco». Trikkene er opprinnelig importert fra USA og kalles for americanos. Deres små størrelse passet utmerket til byen som har et utall bratte bakker og trange smug. Disse distinkte gule trikkene er blitt en turist attraksjon. Lisboa ligger idyllisk til ved nordbredden av elva Tejo (som ses nederst i dette bildet), omtrent 15 kilometer fra munningen der Tejo renner ut i Atlanterhavet. Byen har en vakker beliggenhet, og klimaet er mildt og maritimt. Utsikten her blir av portugisere og andre kalt for verdens flotteste utsikt. Autoridade para as Condições do Trabalho (ACT) arbeidstilsynet v/ Joana Amorim Organisatorisk struktur ACT ledes av en generalinspektør, med to underdirektører og flere underavdelinger under disse. Det finnes også en samarbeidsgruppe der man samarbeider med andre instanser

7 innen arbeidsmarkedet. Arbeidstakere er også representert i samarbeidsgruppen. Formålet med ACT er å: Forbedre arbeidsforhold Kontrollere at reglene overholdes Sikkerhet og helse (HMS) Det er utarbeidet en generalplan om sikkerhet og helse i arbeidsmarkedet. Der slås det fast at ACT har rett og plikt til å gripe inn dersom reglene ikke overholdes. ACT arbeider også for de som kommer utenfra, arbeidsinnvandrerne, og ser til at arbeidslivet overholdes. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor. Men kun sikkerhet og helse i det offentlige. På Azorene og på Madeira har de egne institusjoner. ACT kontrollerer både arbeidsinnvandrere og portugisere som jobber i utlandet. ACT har en strategisk plan for Gjennom denne skal de bidra til effektiv gjennomføring av en nasjonal plan. Hensikten er å få arbeidsinnvandrerne til å føle seg som en naturlig del av arbeidsmarkedet. Det jobbes også tett mot andre internasjonale organer og EU. Internasjonale konvensjoner gjelder også i Portugal. Alt er med på å understøtte et rettferdig arbeidsliv og forebygge skader. ATC følger opp de internasjonale konvensjonene og EUs strategi for sikkerhet på arbeidsplassen. Driver med kontrollvirksomhet På nasjonalt nivå er det egne strategier for sikkerhet og helse (HMS). ACT driver kontrollvirksomhet på arbeidsplasser. De har fokus på kjønnsdiskriminering, likestilling og arbeidsinnvandring. ACT følger opp antidiskrimineringsarbeid og jobber mot menneskesmugling og. På dette feltet koordinerer også ACT andre offentlige etater. ACT har utdannede inspektører som arbeider mot prostitusjon/menneskesmugling og andre depriverte arbeidstakere. Fra jobbet de etter en egen plan for integrering av immigranter på arbeidsmarkedet. Oversetter til en rekke språk ACT formidler informasjon på en rekke språk og da spesielt til byggebransjen. De har laget foldere på forskjellige språk med informasjon til arbeidsinnvandrere og utført inspeksjoner for å forhindre illegal arbeidskraft. En ny plan ble initiert i Der er det skissert 90 ulike mål som skal oppnås innen 17 forskjellige felt. Planen er omfattende. Innen de 17 feltene har ACT spesielt ansvar for arbeid, utdanning og rasisme/diskriminering. De samarbeider med politi, NAV (tilsvarende) og utdanningsmyndigheter, og arrangerer seminarer for personer i førstelinjen. Like rettigheter er hjemlet i portugisisk lov. Lovene omfatter også arbeidsinnvandrere tallet i Portugal var kjennetegnet av arbeidsutvandring. Dette varte fram til revolusjonen i -74. Etter den tid kom det mange innvandrere fra tidlige kolonier. Trenden varte til 90-tallet. Fra tallet kom også innvandrere fra Øst-Europa, spesielt Ukraina.

8 I 2011 var det personer som ikke var portugisere i Portugal. 47 % av disse har portugisisk som språk. Innvandringen har i de senere år gått noe ned, og i 2011 ble det gitt arbeidstillatelser. Dette er en nedgang på 10 % fra året før. Brasil er største eksportør av innvandrere til Portugal. Deretter kommer Kapp Verde, Romania, Ukraina og Guinea Bissau. Rapporterer til EU I 2011 utførte ACT 2416 inspeksjoner som avdekket 14 alvorlige forhold og 234 påpekninger. Det ble gitt bøter for euro. Arbeidsgivere skal rapportere til ACT om arbeidsinnvandrere. Ca ble innrapportert i ACT rapporterer videre til andre instanser. Blant annet EUs system for informasjonsdeling, IMI. Hit rapporteres: Henvendelser av generell art Spesielle enkeltsaker Arbeidsforhold Portugisiske arbeidstakere i utlandet Lovgivning Kontraktsforhold og rettigheter Stor arbeidsutvandring Portugal har nå blitt eksportør av bygningsarbeidere. ACT holder øye med firmaer som eksporterer arbeidskraft til utlandet. Firmaene rapporterer om aktiviteten til ACT. Disse arbeiderne er som regel underlagt lovgivningen i mottakerlandene, men det kan være unntak. I 2011 ble det gitt tillatelser til arbeid i utlandet for portugisere. (Gjennom portugisiske firma med virksomhet i utlandet.) De fleste arbeiderne dro til Frankrike. ACT følger opp kontakten med andre lands myndigheter i forhold til disse arbeiderne. I 2012 regner en med at et sted mellom og personer forlater Portugal for å jobbe i utlandet. ACT har laget en folder om det å jobbe utenlands Norges bilaterale relasjoner med Portugal. Håndtering av den økonomiske krisen v/ David Jourdan, Norsk ambassade i Portugal Generelt Portugal er særlig interessant for kystnasjonen Norge da de har enorme havrettigheter. Portugals havssone er stor, og det ligger fortsatt et stort potensiale. Blant annet utredes områdene for olje. Historie Han hadde en kort gjennomgang av Portugals historie, og fokuserte på de store endringene landet har gjennomgått fra å ha vært en stormakt som sjøfartsnasjon, til å henge etter i utviklingen sammenlignet med resten av Innlegg holdt av David Jourdan, Norsk ambassade i Portugal.

9 Europa under et fascistisk regime fra 1910 til Portugal var en nasjon med lav utdannelse og dårlig infrastruktur etter EU-medlemskapet i 1986 har hatt enorm betydning. Særlig infrastrukturen er blitt forbedret. Politikk og økonomi Portugal har stadig et nært forhold til sine tidligere kolonier. Landet styres i dag av en borgerlig koalisjonsregjering etter at den sosialistiske regjeringen måtte gå pga den økonomiske krisen. Landet er i dag i en økonomisk og finansiell krise. I 2010 var det et budsjettunderskudd på 9,8 % av BNP. Målet for sittende regjering er at underskuddet skal ned i 2,5 % i Utenlandsgjelden i 2012 er på 119 % av BNP. Arbeidsledigheten er på 15,9 % i 2012 og er forventet å bli 16,4 % i Arbeidsledigheten for ungdom er 35 %. Det er iverksatt omfattende sparetiltak og reformer for å snu trenden. Landet ønsker å være kredibelt for utenlandslån igjen i 2013, men dette virker svært usikkert. Lønnsnivået i Portugal er for høyt til å være konkurransedyktig og offentlige arbeidstagere har hatt særlig gunstige ordninger. Det strammes derfor betydelig inn på velferdsordningene. Leiemarkedene og justissektoren skal endres og effektiviseres betraktelig. Befolkningens reduserte kjøpekraft har særlig rammet næringslivet og de fattige innbyggerne, og dette har resultert i betydelig emigrasjon. Det er i dag 450 portugisiske ingeniører bare i Norge. Det satses i dag på eksport og økte investeringer for å snu trenden i økonomien. Særlig andre portugisisktalende land er prioriterte markeder. Det satses på turisme, tekstil, landbruk og fornybar energi. Kina har investert mye i Portugal de siste årene, dette har også resultert i lån fra Kina. Norge Portugal Norge og Portugal har langvarige og gode relasjoner, særlig maritime. Norges satsingsområder for samarbeid, er marin bioteknologi og fornybar energi. Migrasjon Portugal har veldig få flyktninger. Det er mange arbeidsinnvandrere fra portugisisktalende land. Disse integreres lett via felles språk, utdanningssystemer og til dels like juridiske tradisjoner. I nedgangstider emigrer mange portugisere til disse landene av samme årsak. Mange har nå reist til Brasil og Angola, hvor det er vekst i økonomiene.

10 Fagforeninger og inkludering av innvandrere i arbeidslivet v/ Catarina Tavares, União Geral dos Trabalhadores (UGT) - Portugisisk LO UGT- historie/bakgrunn Til høyre: Catarina Tavares Etter revolusjonen i 1974 reiste fagforeningene seg på nytt (under diktaturet var kun statlige organisasjoner tillatt ikke frittstående foreninger). Kommunistpartiet søkte å dominere både politikk og fagforeningene etter revolusjonen. Andre ønsket mer frittstående organisasjoner, og startet alternative organisasjoner, inspirert av ILO-konvensjonen. UGT ble dannet i UGT representerer en halv million arbeidere, både white & blue-collar. Fokus på sosial rettferdighet og menneskerettigheter. Arbeiderrettigheter er under press i dagens globaliserte verden. Trepartsavtale I 2011 ble det gjennomført en generalstreik som satte fokus på konsekvensene ved deregulering av arbeidsmarkedet. Streiken la grunnlag for en trepartsavtale som ble inngått mellom sosialistene, sosialdemokratene og kristen-demokratene i Avtalen fremmer vekst og sysselsetting, og begrenser dereguleringen av arbeiderrettigheter. Dette har vært positivt for arbeiderne: Rett til kollektive forhandlinger Arbeidstidsbestemmelser blir beholdt Bremsing av dereguleringen av arbeidsmarkedet Mindre bruk av oppsigelser Avtalen introduserte positive endringer, og bidro til å dempe konflikter i tilknytning til de økonomiske innstramningene (innad i firmaer og sosial uro generelt). Man unngikk også en total deregulering av kollektive forhandlinger noe som ville gitt veldig negative effekter på fagforeningsarbeidet. Budsjett 2013 UGT sa seg enig i Memorandumet (som beskriver de økonomiske innstramningene) på et overordnet nivå, men ser at enkelte tiltak har meget negative konsekvenser. Viktig å oppnå hovedmålet med innstramningene, men man må samtidig motvirke de negative konsekvensene for arbeidere. UGT er ikke enige i det foreslåtte budsjettet for 2013, fordi de mener det ikke er grunnlag for så sterke innstramningstiltak. UGT mener disse vil føre Portugal inn i nedgangskrise (negativ spiral), fordi tiltakene gir konsekvenser som fører til at man stadig må innføre sterkere tiltak. Tiltakene medfører en brutal skatte-byrde på bekostning av lønn og pensjoner (økt skatt lavere

11 arbeidsgiveravgift). Dette blir spesielt tungt for lavinntektsfamilier. UGT mener de sterke tiltakene i offentlig sektor påvirker ansattes rettigheter og at det ikke bidrar til forbedring av offentlige tjenester. Budsjettet inneholder ingen tiltak for å øke vekst (offentlige investeringer). UGT mener man burde satset på enkelte sektorer hvor man kan styrke jobbskaping. Budsjettet inneholder forslag om å redusere antall offentlige ansatte (3 % reduksjon i tillegg til ikke å fornye avsluttede kontrakter). Det er dialog mellom de ulike organisasjonene på enkelte områder, men det er ingen sterk konsensus. UGT deltar ikke i general streiken 14. november, som arrangeres av den kommunistiske foreningen fordi de mener streiken er for politisk (mål om å kaste regjeringen, ikke endre regjeringens politikk). Migrasjon og krise i Portugal Det var god økonomi i Portugal på 90-tallet, og det kom nye innvandringsgrupper fra Øst-Europa. Dette førte med seg nye utfordringer, blant annet i forhold til språk og tilknytning (tidligere innvandring først og fremst fra tidligere kolonier, med felles språk og kultur, familieforbindelser i landet). Både NGOs og fagforeninger ønsket å gjøre noe for disse nye gruppene. UGT engasjerte seg i integrering av nyankomne og jobbet for at de skulle fagorganisere seg og kjempe for rettigheter. UGT er stolte av sin rolle som social partner, og sitt samarbeid med myndighetene mot diskriminering i arbeidslivet. Migranter har god tilgang til arbeidsmarkedet i Portugal, og alle har rett til å fagorganisere seg. Fagforeninger kan utstede garantier for folk som er i jobb, som igjen bidrar til mulighetene for oppholdstillatelse. Enkelte migrantgrupper (Øst-Europa) har vært vanskeligere å rekruttere til fagbevegelsen. Dette har sammenheng med historikken i deres hjemland. UGT søker måter å imøtekomme dette på, blant annet gjennom opplæring lokalt. UGT har opprettet en help-desk hvor man kan stille spørsmål åpen også for ikke-organiserte. Fagforeningene engasjerer seg i ulike problemstillinger knyttet til migrasjon, blant annet godkjenning av kvalifikasjoner fra andre land. De prøver å påvirke myndighetene/lovgivning. Lavt kvalifiserte migranter fra portugisisktalende afrikanske land er de første som mister jobben i nedgangstider. Den mest diskriminerte gruppen i Portugal er portugisisk Roma. Det er 15,7 % arbeidsledighet i Portugal, 35 % arbeidsledighet blant ungdommer. Dette fører til utvandring fra Portugal, også blant godt kvalifiserte. En utfordring for Portugal å holde på den kvalifiserte arbeidskraften.

12 Asylmottak og integreringspolitikk i Portugal v/ Monica Frechaut, Conselho Português para os Refugiados (CPR) CPR driver Portugals eneste asylmottak. De har ett senter for voksne og familier med 42 plasser (hvor det nå bor 65), og ett senter for enslige mindreårige asylsøkere som har 14 plasser. Fra venstre: Dora Estoura - sosial arbeider og koordinator, Maria Teresa T.M. Mendes - direktør CPR, Mónica Frechaut - ass. direktør. Når er person søker om asyl blir de sendt til dette senteret hvor de blir boende fram til de får svar på sin asylsøknad. I snitt blir de boende i 2-3 måneder. CPR får alltid informasjon om de som søker asyl, og de har mulighet for å følge opp saken underveis. De enslige mindreårige (EM)kan bli boende opp til 2 år, fram til de fyller 18 år. De fleste er år. De deler inn asylsøkerfasen i tre deler. 1. asylsøknad, 2. eventuelt innvilgelse av midlertidig opphold og arbeidstillatelse. Den midlertidige oppholdstillatelsen blir gitt for 4 måneder av gangen, 3. svar på asylsøknaden. Det er ca. 300 personer som søker asyl i året. Ca. 40 % blir innvilget asyl. Asylmottaket ble planlagt og bygget med formål om å være et asylmottak og at det skulle integreres i lokalsamfunnet. Lokalmiljøet fikk være med i planleggingsfasen og bestemme noe om hvilke fasiliteter lokalmiljøet også kunne ha nytte av. Senteret har derfor en barnehage som er åpen for alle (både lokalbefolkningen og beboere på senteret, 10 % av barna er asylsøkere), et auditorium som kan leies og brukes av alle, og et lite bibliotek som kan brukes av alle. Eu chamei (Jeg heter) På asylmottaket tilbys beboerne undervisning i portugisisk på ulike nivåer. Vår delegasjon fikk være med for å se på undervisningen og møte læreren som har jobbet med undervisning i mange år. Vi ble utfordret til å si hva vi heter og hvor vi kommer fra på portugisisk. Asylmottaket har et samarbeid med den Alle NTL-ere måtte si hva de heter og hvor de kommer fra på portugisisk. lokale arbeidsformidlingen hvor de kan komme når de har fått midlertidig opphold. Her blir asylsøkernes ønsker og ressurser kartlagt. Det er vanskelig å få jobb nå. Få arbeidsgivere vil gi jobb til noen som har arbeidstillatelse bare i 4 måneder, og det er en del uvitenhet hos arbeidsgiverne om denne gruppen. Et stort problem at mange mangler

13 sine vitnemål og papirer. Innenfor helsesektoren har det blitt laget et eget program for å verifisere og godkjenne, ulempen er at det er tidkrevende og tar lang tid. Etter 5 års botid i Portugal kan man søke om statsborgerskap, noe de fleste søker om. Det er lett å få familiegjenforening, det stilles ingen økonomiske krav. De fleste asylsøkerne kommer nå fra Elfenbenskysten, Colombia, Iran, Afghanistan, Irak, Eritrea, Sri Lanka, Guinea Bissau. Beboerne lager sin egen mat. Det er positivt at de handler og deltar i samfunnet. De som blir innvilget oppholdstillatelse går igjennom et intervju på sosialkontoret. De får hjelp til å finne en bolig innenfor en viss prisklasse, og mottar støtte for å dekke løpende utgifter, husleie, mat, etc. De kan bosette seg hvor de vil i Portugal innenfor den gitte prisklassen. Mottaket har et bibliotek som brukes av beboere og lokalbefolkningen. CPR har 46 ansatte på ulike avdelinger. De har frivillige som jobber i biblioteket, og 14 ansatte i barnehagen.

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text]

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Innledning... 3 Innstrammingstiltak... 3 Ankomstfasen...

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING

HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep 0032 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1522-2-LN 22.12.2008 HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til høringsbrev av 26.

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Melding om integreringspolitikk

Melding om integreringspolitikk Justis- og beredskapsdepartementet Melding om integreringspolitikk Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk IMDi 13. mai 2016 Meld. St. 30 (2015 2016) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

Forhandlingshjemler i statens tariffområde Forhandlingshjemler i statens tariffområde C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012 advokat/rådgiver Bente A. Kvamme Tariffområder Statlig sektor KS Oslo Kommune Spekter

Detaljer

INKLUDERING SOM VIRKER

INKLUDERING SOM VIRKER INKLUDERING SOM VIRKER TILLITSVALGTE HVA KAN VI GJØRE? VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 INKLUDERING NTL ønsker inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet for hele befolkningen, også personer som av

Detaljer

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet.

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet. Sosial dumping Erfaringer og utfordringer sett fra. Fafo Østforum 26.9.2006 i i Oslo VIKTIGE PRINSIPPER Utenlandske arbeidstakere skal ha samme arbeidsvilkår og arbeidsmiljøbetingelser som øvrige arbeidstakere

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Tilleggsnummer om asylankomster

Tilleggsnummer om asylankomster Tilleggsnummer om asylankomster Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen 30.10.2015 Utvikling i antall asylsøknader 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 sep.14 okt.14 nov.14

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 2 Innvandring

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

INNVANDRING STYRKER KOMMUNEN VÅR SOMMER-MELBU 8. JULI 2009. varaordf.inger Johanne Sivertsen

INNVANDRING STYRKER KOMMUNEN VÅR SOMMER-MELBU 8. JULI 2009. varaordf.inger Johanne Sivertsen INNVANDRING STYRKER KOMMUNEN VÅR SOMMER-MELBU 8. JULI 2009 varaordf.inger Johanne Sivertsen 1 INNVANDRER HVEM ER DET? Det er mennesker som oss selv Noen kommer for å få fred Andre for å realisere seg selv

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Målrettet rekruttering

Målrettet rekruttering Målrettet rekruttering Program mandag 22.10 kl 1630-1830 Presentasjon av deltakere Generell innledning til tema NAV Eures tilbud v / Elisabeth Bomo Rekruttering fra Spania v/ Knut Langeland Rekruttering

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk International Migration Outlook: SOPEMI 2009 Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009 Sammendrag på norsk Innvandring til OECD-land har gått påtagelig opp over de siste tjue

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD Nesodden kommune Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD NESODDEN KOMMUNE, SEPTEMBER 2010 LOKAL LØNNSPOLITIKK NESODDEN

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme.

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Tor-Arne Solbakken: Dialogkonferanse 4. desember 2015 1 Kamerater! Kjære venner! Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Optimismen etter Berlin-murens fall. Optimismen

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område*

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* Nr. 6 2009 Aktuell kommentar En foreløpig stopp i arbeidsinnvandringen? Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter:

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter: Rundskriv nr.:... 2/09 Saknr:... 09/142-1 Arkivkode:... Vår ref.:.... Ola Ellestad Dato:...08.01.2009 LEIE AV UTENLANDSKE HELSEARBEIDERE Flere aktører i arbeidsmarkedet tilbyr i dag arbeidsgivere i både

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Alstahaug kommune MØTEINNKALLING

Alstahaug kommune MØTEINNKALLING Alstahaug kommune MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Botnkrona Møtedato: 28.01.2016 Tid: 09:00-14:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.

Detaljer

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget Dato: 24. juni 2011 Byrådssak 208/11 Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget SOSE SARK-03-201100086-36 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 KS i I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjcnnomstrck. Kommentarer

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008

Stortingsmelding om. Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Stortingsmelding om arbeidsinnvandring Sverre Try (AID) Torsdag 24. april 2008 Økende arbeidsinnvandring de siste årene 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1990 1995 2000 2005 Arbeid Flukt Familie Utdanning

Detaljer

Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Innhold i denne presentasjonen 1: Internasjonal forankring i partforholdet 2: Hva er en hovedavtale? 3:

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI 2011

International Migration Outlook: SOPEMI 2011 International Migration Outlook: SOPEMI 2011 Summary in Norwegian International Migration Outlook: SOPEMI 2011 Sammendrag på norsk Denne publikasjonen analyserer nye migrasjonsmessige utviklinger og politikk

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Praktisk og lønnsom integrering. «Innvandring er en forutsetning for utvikling og vekst i Norge»

Praktisk og lønnsom integrering. «Innvandring er en forutsetning for utvikling og vekst i Norge» Praktisk og lønnsom integrering «Innvandring er en forutsetning for utvikling og vekst i Norge» «Nordland skal være et inkluderende samfunn der alle har rett til å delta og bidra ut fra egne forutsetninger.

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer