Rettsmøte som fjernmøte. En samfunnsøkonomisk analyse av innføring av fjernmøteteknologi i domstolene

Transkript

1 Rettsmøte som fjernmøte En samfunnsøkonomisk analyse av innføring av fjernmøteteknologi i domstolene Eksamensoppgave i egovernment - omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT SOS6510 Del av masterprogram i organisasjon og ledelse NTNU VIDERE Studentnummer , , Studentene har bidratt likeverdig og står solidarisk ansvarlig for innholdet i oppgaven. Arbeidet er utført selvstendig av deltakerne i gruppa, og skal telle som del av endelig karakter.

2 Oppsummering I denne oppgaven har vi gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av innføring av fjernmøteteknologi i domstolene. Oppgaven har bydd på mange utfordringer knyttet til datagrunnlaget og vurdering av ulike aspekter ved prosjektet. Det har blant annet vært stor usikkerhet knyttet til hva som er en realistisk og ønskelig bruk av utstyret. Vi har valgt å legge oss på et pessimistisk anslag basert på bruk i pilotdomstolene, og selv med dette anslaget viser vår beregning at investeringen uten tvil vil være lønnsom. Våre beregninger viser at med investerings- og driftskostnader over 5 år på 96 mill. og en gjennomsnittlig innsparing i reiseutgifter (andre innsparinger og fordeler holdt utenfor) er det kun nødvendig å avholde 18 fjernmøter for hvert utstyr i året for at det skal være lønnsomt. Dersom man kalkulerer lengre levetid på utstyret og også aktivt stimulerer til høyere bruksfrekvens ved å fokusere på motivasjonsskapende tiltak, vil investeringen være betydelig mer lønnsom. Hvis også krav om samtykke bortfaller for fengslingsforlengelse, vil bruksfrekvensen øke vesentlig og følgelig også gevinsten. 1

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Problemstilling 5 3 Valg av analysemetode Bakgrunn for å analysere offentlige beslutninger Ulike analysemetoder Valg av analysemetode 10 4 Samfunnsøkonomisk analyse Problem og målbeskrivelse Målbeskrivelse Bakgrunn Beskrivelse av dagens situasjon Spesifisering av tiltak Spesifisering av virkninger Hvem har en interesse i dette prosjektet Spesifisering og estimering av virkninger Datakilder, forutsetninger og metoder Sammenstilling av nytte og kostnader Beregning av netto nåverdi Sammenstilling av ikke verdsatte virkninger Levetid på prosjektet Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger Synliggjøring av usikkerhet Følsomhetsanalyse Scenarioanalyse Tiltak og aktiviteter som kan redusere usikkerhet Fordelingsvirkninger Samlet vurdering Gevinstrealisering og evaluering Tilrettelegging for uttak av gevinster Måling og rapportering i gevinstrealiseringsplanen Underveis og sluttevaluering av gevinstrealisering 49 5 Oppsummering 50 6 Referanser 51 7 Vedlegg Vedlegg 2 Intervjuguide kontaktpersoner i Domstoladministrasjonen 55 9 Vedlegg 3 Intervjuguide kontaktpersoner i domstolene 57 2

4 1 Innledning Domstolene har en spesiell rolle i den norske styreformen, og utgjør den dømmende makt som er uavhengig av den lovgivende og utøvende ( Domstolens verdigrunnlag er uttrykt på omfatter blant annet: Domstolene skal møte alle med respekt og vise nødvendig forståelse for den enkeltes situasjon og bakgrunn Domstolene skal ha en verdig ytre ramme rundt sin virksomhet Samtidig som domstolene står for tradisjonelle verdier, må de også forholde seg til at samfunnet endres, og at det kommer nye krav og forventninger både fra brukere og fra bevilgende myndigheter. Et av tiltakene som har vært gjennomført for å spare ressurser, og som indirekte også kan sies å være et bidrag til å fornye domstolene, er innføring av fjernmøteteknologi. I 2005 ble det startet et pilotprosjekt i Justissektoren. Dette pilotprosjektet hadde som mål å etablere og evaluere et prøveprosjekt for å vurdere bruk av fjernmøteteknologi til fjernavhør og fjernmøter. Formålet med å innføre dette i domstolene var todelt: For det første var det et uttalt krav til at man skulle spare tid og penger. Deretter at man skulle vurdere gevinster i form av redusert sikkerhetsrisiko ved fangetransport. Prøveprosjektet ble gjort mulig gjennom Forskrift om prøveordning med bruk av fjernmøteteknologi i domstolene, FOR nr Prøveprosjektet er i dag avsluttet, og Domstoladministrasjonen har fått ytterligere midler til å plassere utstyr i flere domstoler enn de som var involverte i prøveprosjektet. Det å utstyre alle domstoler i Norge med fjernmøteteknologi er kostbart, og for å få full effekt av investeringen er det også nødvendig at politi, kriminalomsorg og advokater har tilgang til tilsvarende utstyr. Til forskjell fra mange andre endringsprosjekter ved hjelp av IKT, er ikke størst mulig bruk av utstyret et mål i seg selv. Bruk av utstyret må avveies mot individets rett til å få en rettferdig rettssak. Dette hensynet er ivaretatt i form av et krav om samtykke før det kan avholdes et rettsmøte eller vitneførsel via fjernmøte. Maksimal andel rettsmøter via fjernmøteteknologi blir derfor begrenset både av type rettsmøter hvor dette er et alternativ, og avveining til rettssikkerheten. Det kan derfor snarere være nyttig å snakke om optimal bruk av utstyret gitt eksisterende forutsetninger om samtykke, rettssikkerhet og type rettsmøter. Optimal bruk vil da være at man benytter utstyret på lik linje med personlig oppmøte i retten dersom det ikke finnes hensyn som gjør at partenes rettigheter blir bedre ivaretatt ved personlig oppmøte. Vi synes at dette analysespørsmålet er interessant ut fra to innfallsvinkler. 1. I evalueringsrapporten (Domstoladministrasjonen 2007, 23) er det foretatt en lønnsomhetsberegning som viser at denne investeringen vil være lønnsom innenfor en 5-årsperiode, og dette er blitt en mer eller mindre etablert sannhet i domstolene. I et større perspektiv er det også interessant å vurdere om dette er den investeringen som vil gi den største samfunnmessige gevinsten, eller om det finnes andre tiltak som vil gi en bedre utnyttelse av ressursene, eller 3

5 "to determine which policy (if any) provides the largest net gains in social welfare (Jenkins-Smith (1990, 11). 2. For å kunne hente ut størst mulig gevinst samtidig som hensynet til rettsikkerheten ivaretas, bør man utføre en del tiltak knyttet til ulike aspekter ved å gjennomføre et prosjekt. I denne sammenhengen velger vi å bruke Heeks (2006) sin ITPOSMO(O) modell som et rammeverk for å peke på forhold som bør vurderes og tas hensyn til i forhold til å oppnå "optimal bruk" av utstyret. Vi velger å bruke uttrykket fjernmøteteknologi fordi dette begrepet er benyttet i lovverket. I praksis vil dette bety videokonferanseutstyr, men på sikt vil det også kunne omfatte for eksempel kamera på telefoner (gjort mulig ved hjelp av innføring av IP-telefoni) eller via ulike teknologier på en PC. 4

6 2 Problemstilling Som nevnt er prøveprosjektet avsluttet, og Domstoladministrasjonen har fått ekstra bevilgninger til å fortsette innkjøp og utplassering av fjernmøteteknologi i domstolene. Domstoladministrasjonen har via Justisdepartementet bedt om bevilgninger på 45 millioner kroner til investeringer i denne typen utstyr over Statsbudsjettet for I Justiskomiteens behandling av statsbudsjettet Budsjett-innst. S. nr. 4 ( ) til behandling av statsbudsjettet står følgende: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det som viktig at det etter hvert innføres fjernmøteteknologi ved samtlige av landets domstoler. Domstoladministrasjonen har beregnet kostnadene til 45 mill. kroner, men det er sannsynlig at fjernmøteteknologi også vil kunne føre til betydelige innsparinger. Forsøksprosjektet fra 2007 viste både at videokonferanser hadde en kostnadsreduserende virkning og enkelte rettssikkerhetsmessige fordeler. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Domstoladministrasjonen har beregnet kostnadene med å installere fjernmøteteknologi ved samtlige domstoler til 45 mill. kroner. Det vises videre til at man ikke har foretatt beregninger av den samfunnsøkonomiske gevinsten ved dette, jf. Svar på spørsmål 162 fra Stortingets finanskomité til statsbudsjettet Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 legge frem en beregning av dette og forslag til fremdriftsplan for innføring av slikt utstyr i landets domstoler. Komiteens mindretall (medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre) fremmet følgende forslag: Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 om å legge frem en beregning av den samfunnsøkonomiske gevinsten med å installere fjernmøteteknologi ved samtlige domstoler og forslag til fremdriftsplan for innføring av slikt utstyr. Vår problemstilling er følgende: Hvor stor er den samfunnsøkonomiske gevinster ved innføring av fjernmøteteknologi (videokonferanseutstyr) i samtlige domstoler? Vi vil besvare dette spørsmålet ved først å diskutere ulike analysemetoder og deretter gjennomføre analysen ved hjelp av valgte metode. Problemstillingen er vid og omfatter mange aspekter, men vi vil begrense oss til å gjennomføre analysen ut fra domstolenes synsvinkel. Dette medfører at vi blant annet ikke vil diskutere fordelinger av gevinster utover å peke på hvordan dette er i dag. Vi vil heller ikke diskutere kravet om samtykke og konsekvenser for rettsikkerhet 5

7 dersom dette fjernes. Vi har heller ikke utarbeidet en detaljert plan for uttak av gevinster, men diskutert kort hvorfor dette er nødvendig. Vi forutsetter videre at det vil finnes tilsvarende utstyr hos politi, kriminalomsorg og advokatfirma. Vi benytter både skriftlige datakilder, erfaringsdata innsamlet i løpet av prøveprosjektet, økonomiske data, statistiske data fra domstolenes saksbehandlingssystem og data vi selv har samlet inn via intervjuer med sentrale personer både i domstolene og i Domstoladministrasjonen. Alle intervjuene er foretatt med åpne spørsmål og diskusjon rundt temaet, mens noen av respondentene fra domstolene, på grunn av tidspress, har fylt ut svar på hvert spørsmål skriftlig. Intervjuguidene er lagt med som vedlegg. 6

8 3 Valg av analysemetode Oppdraget fra Justiskomiteen er å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse, og i offentlig sammenheng blir ofte Finansdepartementets Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2005) og Senter for statlig økonomistyrings Veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter (2006) benyttet. Vi finner det likevel nødvendig å diskutere både valg av analysemetode og verktøy før vi starter på vår analyse. Hensikten med en samfunnsøkonomisk analyse er å: kartlegge og synliggjøre alle viktige konsekvenser av et tiltak før en beslutning fattes. Dette danner grunnlag for å avgjøre om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt og eventuelt hvilke tiltak som er mest lønnsomt" (SSØ, 2006, 1) og i samme rapport blir det hevdet at En samfunnsøkonomisk analyse bør utarbeides i planleggingsfasen av et IKT-prosjekt, som grunnlag for å vurdere den samfunnsøkonomisk lønnsomheten av prosjektet og/eller foreta gode prioritering mellom alternative prosjekter. Den samfunnsøkonomiske analysen gir et godt utgangspunkt for å beslutte om et prosjekt skal igangsettes og for hvordan det skal følges opp. Analysen bidrar også til å etablere indikatorer for å måle at gevinster faktisk hentes ut og til å evaluere prosjektet i ettertid. (SSØ, 2006, 5). Definisjonen fra SSØ inneholder to viktige elementer: For det første vil man gjennom analysen avdekke om et tiltak faktisk er lønnsomt, og for det andre ønsker man å kunne velge det mest lønnsomme tiltaket dersom det er flere mulige tiltak. Dette å tallfeste gevinsten og ikke bare sannsynliggjøre at det vil være en gevinst, er krevende og forutsetter pålitelige data og verktøy for å kunne estimere realistisk bruk. Vi vil komme nærmere tilbake til hvorvidt denne forutsetningen er oppfylt i forhold til vårt analyseobjekt senere. Denne innfallsvinkelen til offentlig politikk, og ikke minst fokuset på det å prioritere blant alternative tiltak, kan som en fellesbetegnelse kalles policyanalyse (engelsk: Policy analysis). Policyanalyser har vært i utstrakt bruk særlig i USA siden midten av 1960-tallet som et verktøy for å rasjonalisere utvikling og innføringen av offentlig politikk eller tiltak (Jenkins-Smith, 1990, 1). Den amerikanske konteksten medfører at skjæringsfeltet mellom det offentlige og det private er i fokus. Analysespørsmålene er ofte knyttet til hvilke tjenester som skal ytes fra det offentlige kontra fra det private, eller om det offentlige skal innføre reguleringer på grunn av markedssvikt ( eller om det private næringsliv er bedre egnet enn det offentlige (mer effektive) i forhold til å kunne levere ulike typer tjenester. Dette er en diskusjon som også har vært på dagsorden i Norge i forbindelse med blant annet diskusjoner om privatisering av sykehus og renovasjon, og det siste tilfellet i Trondheim, privatisering av kollektivtrafikken ( Vårt analyseobjekt er ikke innenfor en offentlig vs. privat kontekst, men det er et prosjekt som skal løses innenfor det offentlige og et prosjekt som er i sterk konkurranse fra andre prosjekter i forhold til å få midler til gjennomføring. Det er i denne sammenhengen at Justiskomiteen etterspør en samfunnsøkonomisk analyse som kan være et av parametrene i den politiske beslutninger over hvilke tiltak som skal prioriteres. 7

9 Produktet av policyanalyser er råd relatert til en offentlig beslutning, eller som definert i Weimer og Vining (1992, 1): policy analysis is client-oriented advice relevant to public decisions and informed by social values. Jenkins-Smith (1990, 1) definerer policyanalyse som: "a set of techniques and criteria with which to evaluate public policy options and select among them hvor hensikten er å determine which policy (if any) provides the largest net gains in social welfare (Jenkins-Smith (1990, 11). En slik analyse kan gjennomføres i seks steg: 1. Identifisere problemet som skal løses 2. Spesifisere mål(ene) man ønsker å oppnå 3. Identifisere ulike alternativer 4. Estimere både positive og negative effekter av hvert av alternativene 5. Sammenstille effektene 6. Velge det beste policyalternativet i henhold til en eksplisitt beslutningsregel (Jenkins-Smith, 1991, 11) 3.1 Bakgrunn for å analysere offentlige beslutninger Denne formen å analysere offentlige tiltak (eller endringer) på er sterkt knyttet til begrepene nytte og effektivitet. Nyttebegrepet kan blant annet føres tilbake til Jeremy Bentham ( og den filosofiske retningen Utilitarianisme ( Kort oppsummert hevdet Bentham at staten burde søke å oppnå "the greatest good for the greatest number dvs. at vi valget mellom flere alternativer bør staten velge det alternativet som gir størst mulig nytte for flest mulig mennesker ( Effektivitet er direkte utledet fra prinsippet om størst mulig nytte. Offentlig politikk og tiltak bør utføres slik at den maksimerer borgernes preferanser. Borgernes ønsker og preferanser er derimot i de fleste tilfeller ikke sammenfallende, samtidig som tilgjengelige midler for å oppfylle slike ønsker er begrensede. Dette setter dermed i utgangpunktet store begrensninger for bruk av effektivitetsbegrepet innenfor offentlig sektor, men dette er korrigert for ved introduksjonen av to sentrale begrep (Paretoeffektivitet og Kaldor-Hicks-kriteriet) som omfatter spesifikt offentlig sektor og konkurransen om begrensede midler. Pareto-effektivitet er: "an outcome is more efficient if at least one person is made better off and nobody is made worse off" og Kaldor-Hicks-kriterieter: "an outcome is more efficient if those that are made better off could in theory compensate those that are made worse off, so that a Pareto improving outcome results. For example, a voluntary exchange that creates pollution would be a Kaldor-Hicks improvement if the buyers and sellers are still willing to carry out the transaction even if they have to fully compensate the victims of the pollution" ( Pareto-effektivitet er kritisert blant annet for at den ikke nødvendigvis fører til en ønsket fordeling av ressurser (Barr, 2004, Sen 1993). 8

10 3.2 Ulike analysemetoder Det finnes flere ulike metoder for å gjennomføre en (samfunns)økonomisk analyse, og hvilken metode som er best egnet avhenger blant annet av type forventede effekter. De tradisjonelle nytte-kostanalysene er fokusert på pengeverdier, men det er ofte og kanskje i de fleste tilfeller, mange andre synlige effekter enn det som kan spesifiseres til en pengeverdi. Utfordringer med å gjennomføre denne typen analyser er blant annet diskutert i Heeks (2006, ). Weimer og Vining (1991, ) hevder at det finnes fem hovedtyper analysemetoder og gir en veiledning i valg av passende analysemetode basert på type og antall forventede effekter (mål). 1. Nytte-kostnadsanalyser er en analysemetode som tar utgangspunkt i at effektivitet er det eneste målet. Effektivitet kan kvantifiseres og uttrykkes i en pengeverdi. Deretter stilles kostnadene opp mot nytten og det beregnes en gevinst (effekt). I denne analysemetoden skal absolutt alle effekter være mulige å omgjøre til pengeverdi, og det valget som gir den største gevinsten i penger vil være det beste alternativet. 2. Kvalitativ nytte-kostnadsanalyse tar utgangspunkt i at det vil finnes effekter som vil måtte uttrykkes i andre enheter enn penger. 3. Tilpasset nytte-kostanalyse kan brukes når det finnes et annet mål enn effektivitet og man er villig til å omgjøre verdien av denne effekten til pengeverdi. 4. Kostnadseffektivitetsanalyse kan benyttes når det finnes et annet mål enn effektivitet og dette målet ikke kan omgjøres til en pengeverdi. Denne metoden er særlig egnet hvis man skal vurdere flere alternativer for å finne den billiste måten å nå et gitt mål på (Finansdepartementet 2005, 10). 5. Multimålanalyser brukes når det finnes flere enn to mål og det ikke er mulig å omgjøre disse til pengeverdi. Denne sammenstillingen er fremstilt visuelt i Figur 1. 9

11 Figur 1: Valg av analysemetode Valg av analysemetode Finansdepartementet har i sin veiledning listet opp tre hovedtyper økonomiske analyser, nytte-kostnadsanalyser, kostnadseffektivitetsanalyse og kostnadsvirkningsanalyse (2005, 10). Det vil alltid være rom for å diskutere ulike aspekter ved denne typen analyser, hva som skiller de og når den ene passer bedre enn en annen, men vi velger å bruke Weimer og Veining som en rettesnor for valg av analysemetode fordi de stiller konkrete spørsmål som bringer oss videre i vårt valg av analysemetode. I dette prosjektet er det flere enn to mål, og kun et av målene kan omgjøres til pengeverdi. Dette tilsier at vi må benytte en metode for multimålanalyse. Et eksempel på en slik analysemetode er metoden utviklet av Finansdepartementets (2005) og SSØ (2006). Dette er en metode som gir stor grad av veiledning til hvordan analysen skal gjennomføres, og viser en enkel måte å fremstille effekter som ikke er i pengeverdi. Dessuten er metoden spesielt tilpasset norsk offentlig sektor, den er mye brukt (Samfunnsøkonomisk analyse av ehandel 2007, Samfunnsøkonomisk analyse av kompetansekrav til eiendomsmeglere 2005) og dermed har vi også mulighet til å kunne sammenligne våre resultater med resultater fra andre, for eksempel dersom politiet eller kriminalomsorgen skulle ønske å gjennomføre en tilsvarende analyse. Metoden stemmer også godt overens med de stegene i en analyse som Jenkins-Smith (1990, 11) beskrev. Unntaket er steg 6, Velge det beste policyalternativet i henhold til en eksplisitt beslutningsregel. Metoden baserer seg på at man skal beregne nettogevinst slik at et tiltak kan sammenlignes med et annet, men fordi ikke alle effektene kan omdannes til pengeverdi vil også andre vurderinger komme inn i bildet, inkludert politiske og verdimessige preferanser. 10

12 Figur 2: 7 trinn for gjennomføring av samfunnsøkonomisk analyse 11

13 4 Samfunnsøkonomisk analyse I dette kapittelet vil vi kort diskutere målene i dette prosjektet, beskrive utgangssituasjonen og basisalternativet. 4.1 Problem og målbeskrivelse Målbeskrivelse De definerte målene fra prosjektmandatet er som følger: 1. Spare ressurser i form av tid og penger 2. Redusere sikkerhetsrisiko ved fangetransport (Domstoladministrasjonen 2007, 35). I tillegg ble følgende ikke-tiltenkte effekter observert i pilotprosjektet: 1. Redusert belastning for fornærmede og vitner som frykter å møte tiltalte i retten 2. Skånsom behandling av mindreårige vitner 3. Sikrere identifikasjon av den som deltar via fjernavhør 4. Bedre tilgjengelighet for deltakere som er syke eller har lang reiseavstand 5. Mer fleksibel beramming av saken 6. Bedre opplysning av saken der alternativet ville vært telefonavhør (Domstoladministrasjonen 2007, 1) Bakgrunn I 2003 ble prosjektet Domstoler i endring gjennomført og fra dette arbeidet kom en anbefaling om å prøve ut bruk av fjernmøteteknologi i domstolene. Domstoladministrasjonen gjennomførte på bakgrunn av dette et forprosjekt der man vurderte hvilke sakstyper man kunne benytte fjernmøteteknologi i, samt de regelendringer som måtte på plass for at gjennomføringen av et pilotprosjekt kunne bli et faktum. I tillegg fulgte Justisdepartementet opp forslagene med å prioritere anskaffelse av teknisk utstyr til pilotenhetene med sentrale midler. Forskrift om prøveordning av bruk av fjernmøteteknologi i domstolene ble gjeldende fra 1. januar Denne forskriften åpner for bruk av fjernmøteteknologi i seks pilotdomstoler. I 2007 kom det en endring i forskriften slik at den kun gjelder for straffesaker, da bruk i sivile straffesaker reguleres av ny tvistelov som ble gjeldende fra 1. januar Beskrivelse av dagens situasjon Saker som føres i norske domstoler involverer mange ulike parter, noe som er gjeldene både i sivile saker og straffesaker. Tradisjonelt kreves det at partene fysisk møter opp til saken i tinghuset der saken føres. Dette gjelder både parter som bor i 12

14 samme domssogn som retten og for tilreisende parter som skal delta i saken. Dette kan være vitner til saken, tolk, sakkyndig, advokater og andre parter som har interesse av saken. Det finnes mange argument for at saken skal gjennomføres på den tradisjonelle måten. Dette inkluderer blant annet solennitetshensyn, som omhandler å opprettholde en høytidelig ramme og atmosfære i et rettsmøte. Dagens situasjon er det som vi betegner som basisalternativet i vår analyse, og innebærer en situasjon hvor denne teknologien er innført i 6 domstoler Problemstillinger ved dagens situasjon Det er mange argumenter for at domstolene skal teste ut denne typen teknologi og måten å gjennomføre rettssaker på. Noen av disse er eksplisitt uttrykt i prøveprosjektets målsetninger, mens andre er mer bakenforliggende argumenter. Et av argumentene er knyttet opp til politiets ressursbruk i fengslingssaker. Politiet bruker store ressurser på å frakte fanger til og fra domstolen, på transport i forbindelse med fengslingsforlengelser og til vakthold i domstolene. Tall som ble lagt fram av Politidirektoratet i 2002 viste at man anslagsvis brukte 150 årsverk i politiet kun på transport av fanger og fengslingsforlengelser i domstolene. Bare Oslo politidistrikt bruker over 3000 dagsverk til vakthold og transport av fanger ( I 2008 ble det registrert 5731 saker i domstolene som resulterte i krav om fengslingsforlengelse. En reduksjon i behovet for transport i forbindelse med denne typen saker vil kunne gi store innsparinger og ikke minst mulighet i politiet til å omdisponere mannskap. Et annet argument er at transport av siktede mellom fengsel og tinghus utgjør en sikkerhetsrisiko for at personen skal kunne rømme. Mange personer som skal i retten for fengslingsforlengelse, er fanger som er kategorisert med høy rømningsfare. Det er også tilfeller der politi må stille med store ressurser for å både vokte den siktede, sikkerhetssjekke de som skal i tinghuset og holde vakt rundt tinghuset. Et eksempel på dette er da Stig Millehaugen ble fremstilt for fengsling i januar 2009 ( I dette tilfelle ønsket politiet å benytte seg av fjernmøteteknologi, men siktede samtykket ikke og har derfor krav på å stille i retten i stedet. Et tredje forhold som har gjort fjernmøteteknologi mer aktuelt, er at det i 2000 startet et arbeid med ny domstolsstruktur i Norge. (St.meld. nr. 23 ( ). I denne meldingen slås det fast at det er et mål å redusere antall domssogn fra 87 til 63, og tilsvarende redusere antall førsteinstansdomstoler fra 92 til 65. Man har per i dag ikke oppnådd målet, men man er nede i 68 førsteinstans domstoler. Dette arbeidet har naturligvis medført større avstand mellom tinghusene i de berørte lagdømmene. Et fjerde forhold som er blitt tatt opp og som utgjør et eksplisitt mål i prøveprosjektet er å begrense reiseutgiftene. I 2008 ble det registret krav om tilbakebetaling av reisekostnader til aktører og parter i rettssaker. Dette gjelder både advokater, tolker, sakkyndige og vitner. Med et gjennomsnitt på litt over 1600 kr per krav, så utgjorde bare reisekostnadene for denne gruppen en sum på over 45 millioner norske kroner i Et femte forhold som også taler for å plassere ut fjernmøteteknologi i domstolene, er hensynet til vitner, fornærmede og ikke minst mindreårige vitner. Det å være fysisk 13

15 tilstede og møte tiltalte på nytt i en rettssak, kan være en stor belastning for både fornærmede og vitner. I mange tilfeller vil dette kunne oppleves traumatisk, spesielt når det er snakk om mindreårige vitner. Denne belastningen kan delvis bortfalle dersom vedkommende kan vitne fra et nøytralt rom uten å sitte ansikt til ansikt med tiltalte i saken. I mange saker kan det også være vanskelig å beramme tid for rettssaken, da de fleste av partene har vansker med å finne nok ledig tid til å møte i retten. I noen tilfeller (eks. krigsforbrytersaken i Oslo tingrett) ble ca. 50 % av alle vitneavhørene gjennomført via fjernmøteteknologi mot vitner i hovedsak i Sarajevo og Beograd. I denne saken var det i tillegg mange vitner som ikke hadde mulighet til å reise til Norge og Oslo for å delta i saken, da det ville vært stor belastning for vitnene, samt at de lokalt ville blitt pekt ut på grunnlag av at de ville være fraværende lengre enn en dag av gangen. Se blant annet "Orker ikke vitne mot krigsforbryter", "Ofre frykter for egen sikkerhet" og "Fem år for krigsforbrytelser". Et hensyn som er blitt mer aktuelt de siste årene er miljøhensynet. Utstrakt reisevirksomhet bidrar til forurensning, og dersom reisevirksomhet kan unngås vil dette være en fordel. Den siste problemstillingen vi vil ta opp er samtykkeerklæringen. Med dagens lovverk må advokat og siktede samtykke for at man skal kunne gjennomføre eksempelvis fengslingsforlengelser via fjernmøteteknologi. Dette er igjen noe som fører til at kun et fåtall av fengslingsforlengelser i dag blir gjennomført via denne teknologien. Forutsetninger for rettssikkerhet Justisdepartementet Justisdepartementet beskrev i Stortingsmeling 23 ( ) følgende vedrørende forutsetninger som måtte være på plass for at rettssikkerheten skal være ivaretatt: 1. Domstolenes arbeid må være preget av kvalitet 2. Domstolene må være lett tilgjengelige 3. Domstolene må ha tillit i befolkningen 4. Domstolene må avgjøre sakene innenfor en rimelig tidsramme Økt bruk av fjernmøteteknologi i domstolene kan knyttes opp mot flere av disse forutsetningene fra Kvalitet: Økt kvalitet ved at man benytter seg av fjernmøter istedenfor fjernavhør via telefon som ofte er alternativet i dag. Man sikrer da identitet på part mye bedre enn dersom de kun deltar via telefon Tilgjengelighet: Enklere for parter å delta i rettssaker dersom man kan møte på lokalt tinghus kontra å reise til dit saken holdes Tillit: Befolkningen vil få økt tillit dersom man enklere kan delta i en sak 14

16 Effektiv gjennomføring av saker: Både tidsmessig og ressursmessig besparende for parter å delta via video. Gjør også at beramming av saker blir en enklere jobb, når det er mange nøkkelpersoner som skal delta. Kort oppsummert kan vi si at det finnes mange gode argumenter for å plassere ut fjernmøteteknologi, samtidig ser vi at mulighetene til å ta ut store gevinster er begrenset dersom antall domstoler med utstyr ikke utvides betraktelig. Vi vil derfor i vår analyse beregne gevinstene i forhold til en situasjon der alle domstoler har fjernmøteteknologi tilgjengelig. 4.2 Spesifisering av tiltak Som allerede diskutert er det i dag 6 domstoler som har utstyr for fjernmøteteknologi montert, mens Domstoladministrasjonen arbeider med finansiering av utstyr til de resterende. De to alternativene vi vil analysere er derfor nå-situasjonen (6 domstoler) opp mot full utrulling (alle domstoler). Figur 3: Alternativer som skal vurderes og vektes mot hverandre Vi velger å forholde oss nøytrale til valg av teknologi, og behandler ikke ulike typer oppsett av videokonferanseutstyr, eller andre fjernmøteteknologier opp mot hverandre. 15

17 Det vil imidlertid være flere ulike tiltak som uavhengig av utrullingsgrad vil kunne bidra til at målsetningen nås. Som tidligere diskutert er dagens utrulling av utstyr ikke organisert som et prosjekt, men som en linjeoppgave som omfatter prioritering mellom lokasjoner, innkjøp og utplassering av utstyr. Ifølge Heeks må IKT-prosjekter også ivareta andre hensyn enn de rent teknologiske. Disse aspektene er presentert i en modell for egovernmentprosjekter, og på bakgrunn av denne modellen er det utarbeidet en sjekkliste som består av 7(8) punkter: informasjon, teknologi, arbeidsprosesser, menneskelige mål, verdier og hensikter, ansattes kunnskaper og ferdigheter, ledelse og struktur, andre ressurser og utenforliggende verden. Figur 4: Dimensjoner i et egovernment system, Heeks 2006, 5 Den største risikoen i dette prosjektet er underforbruk av utstyret. Tiltak vi vil vurdere er dermed tiltak av ulik art som vil bidra til å stimulere bruk: Tiltakene er organisert under kategoriseringen i ITPOSMO(O)-modellen. Flere av disse tiltakene er blitt diskutert mer i dybden i vår prosjektoppgave, og vi vil derfor ikke gå i dybden her. ( 16

18 Figur 5: Noen tiltak for å unngå underforbruk 4.3 Spesifisering av virkninger I dette kapitlet diskuterer vi hvem som blir berørt av prosjektet (interessentanalyse), og deretter vil vi identifisere mulige nytte- og kostnadsvirkninger. På bakgrunn av identifiserte nytte- og kostnadsvirkninger vil vi sette en verdi på disse enten i form av en pengeverdi eller, for virkninger som ikke kan gjøres om til penger, vurdere effekten disse har med "-" for kostnader og "+" for nytte. I begge analysene sammenligner vi to ulike alternativer opp mot hverandre. Følgelig vurderer vi den ekstra effekten alternativ B har i forhold til alternativ A også for effektene som ikke kan kvantifiseres, og ikke hvilken positiv eller negativ effekt for eksempel redusert rømningsfare har generelt Hvem har en interesse i dette prosjektet Det er viktig å identifiserer alle grupper som har en positiv eller negativ interesse i innføring av fjernmøteteknologi i domstolene. Alle berørte grupper kan påvirke i hvor stor grad utstyret blir benyttet og følgelig i hvor stor grad domstolene, og Justissektoren, vil kunne dra nytte av denne investeringen. Grupper som blir berørt kan deles inn i ulike typer. Justissektor som skal ha en gevinst på denne investeringen Personer i domstolene, advokater, sakkyndige, påtalemyndigheten og tolker som blir berørt i form av at å møte i en rettssak eller forberede en rettssak inngår i deres daglige virke 17

19 Personer og organisasjoner som har en profesjonell interesse i at innføringen går bra, dette inkluderer Domstoladministrasjonen og leverandør Personer hvor oppmøte i en rettssak er en særskilt hendelse, dette inkluderer blant annet siktet, fornærmede, vitner og parter Etter vår vurdering er det sistnevnte gruppe som blir mest alvorlig berørt av bruk av fjernmøteteknologi. Mens andre grupper kan bli berørt profesjonelt på daglig basis, vil denne gruppen bli berørt på et personlig plan og de vil dermed ha en sterk interesse i at de skal få presentere sin sak på en best mulig måte. Det vil derfor være nødvendig å ta særlige hensyn til denne gruppen for å motivere de til å gi sitt samtykke til videokonferanse, og legge til rette for at deres interesser (både som fornærmet og siktet/tiltalt) skal kunne bli ivaretatt på en like god måte som ved fysisk oppmøte. Berørt gruppe Antatt interesse Når inntrer interessen Justissektoren Justisdepartementet Domstolene v/domstolleder Domstoladministrasjonens ledelse Politiet I domstolene Kriminalomsorgen Dommere Ønsker størst mulig gevinst Ønsker å bidra til å oppnå mål for sektor, men må prioritere oppgaver (ekstraarbeid) Ønsker størst mulig gevinst bl.a. for å kunne få midler til andre prosjekter Ønsker mest mulig bruk for å redusere kostnader til transport av fanger Ønsker å bidra til å oppnå mål for sektor, men må prioritere oppgaver (ekstraarbeid) Varierer (ekstraarbeid) Hele perioden Ved montering av utstyr og fremover Hele perioden Ved montert utstyr og forespørsel om videokonferanse Ved montert utstyr og forespørsel om videokonferanse Ved montert utstyr og aktuell 18

20 Saksbehandlere Teknisk ansvarlig I Domstoladministrasjonen Innføringsansvarlig Informasjonsansvarlig IKT-leder Tiltalt Tiltalt Fornærmede Fornærmede Parter i sivile saker Saksøker Varierer (ekstraarbeid) Varierer (ekstraarbeid) Ønsker å gjennomføre innføringen på en god måte Ønsker å gjennomføre innføringen på en god måte Ønsker å lever et godt produkt Usikker / negativ på om dette påvirker muligheten til å fremme sin sak Positiv til å slippe å møte tiltalte i retten. Positiv til å slippe å reise for å vitne. Sakens viktighet kan avgjøre villigheten til å dekke egen reiseutgifter i forbindelse med rettssak. Antatt positiv hvis sakens viktighet anses som lav. sak/vitne for videokonferanse Ved montert utstyr og dommer ønsker videokonferanse Ved montert utstyr og dommer har besluttet videokonferanse Frem til innføring* Frem til innføring* Frem til innføring* Ved forespørsel Ved innkalling til rettsmøte. Ved innkalling til rettsmøte. 19

21 Saksøkt Påtalemyndigheten Politiet Statsadvokat Advokater Sakens viktighet kan avgjøre villigheten til å dekke egen reiseutgifter i forbindelse med rettssak. Antatt positiv hvis sakens viktighet anses som lav. Ønsker å bruke mindre tid til transport til og fra rettssal** Ønsker å bruke mindre tid til transport til og fra rettssal** Ved innkalling til rettsmøte. Ved mulighet til videokonferanse Ved mulighet til videokonferanse Forsvarer Usikker / negativ Ved forespørsel fra dommer Prosessfullmektig Usikker / negativ Ved forespørsel fra dommer Bistandsadvokat Usikker / negativ Ved forespørsel fra dommer Vitner Aktoratets vitner Sakkyndige (rettsoppnevnte) Sakkyndige (forsvarers) Forsvarers vitner Saksøkers vitner Positiv til å slippe å reise, har andre viktige ting Positiv til å slippe å reise, har andre viktige ting Positiv til å slippe å reise har andre viktige ting Positiv til å slippe å reise har andre viktige ting Positiv til å slippe å reise har andre viktige Ved forespørsel Ved forespørsel Ved forespørsel Ved forespørsel Ved forespørsel 20

22 Saksøktes vitner ting Positiv til å slippe å reise har andre viktige ting Ved forespørsel Andre Tolker Leverandør Samfunnet generelt Interessert i å levere et godt produkt Ønsker en best mulig utnyttelse av offentlige midler. Ønsker at rettsikkerhet skal ivaretas for alle parter Tabell 1: Berørte grupper fjernmøte, sivile saker og straffesaker * Vil variere pga. at i nå-situasjonen opphører DAs ansvar ved utplassering, mens vi legger opp til at DAs ansvar skal utvides i fremtidig dekning. Dette kan skape problemer pga. Domstoladministrasjonens manglende styringsrett. ** Svært uenig eller Uenig i utsagnet Videokonferanse kan ikke erstatte personlig oppmøte i rettsmøter med henholdsvis 80% (politi) og 66,7% (Statsadvokat) (Fenstad og Tilset, 2008, 26). Svært uenig eller Uenig i utsagnet Bruk av videokonferanse i rettssaken virket negativt på hvordan jeg fikk formidlet mine synspunkter med henholdsvis 80% (politi) og 100% (Statsadvokat) (Fenstad og Tilset 2008, 30) Spesifisering og estimering av virkninger I dette avsnittet vil vi liste opp hvilke potensielle nyttevirkninger innføring av fjernmøteteknologi i samtlige norske domstoler har sammenlignet med basisalternativet. Alternativ A er basisalternativet, hvilket betyr utstyr montert i 6 domstoler. Alternativ B er minimum 2 fjernmøteutstyr montert i alle de alminnelige domstolene. Spesifiseringen gjennomføres i tre trinn. Vi starter med en generell beskrivelse av nyttevirkninger før vi beregner nytte for alternativ A og alternativ B. Deretter ser vi på kostnadsvirkninger generelt for å beregne kostnadene inkludert skattekostnaden for alternativ A og alternativ B. Både nytte og kostnader kan være kvantitative og kan uttrykkes i en pengeverdi. De kan også være kvalitative. Kvalitative nytter og kostnader uttrykkes med "+" og "-" etter mal fra SSØ (2006, 24) Mulige nyttevirkninger 21

23 Tabellen viser mulige nyttevirkninger ved innføring av fjernmøteteknologi i domstolene og gjelder for både alternativ A og B. Nytte Virkning Innsparte reiseutgifter Vitner Sakkyndige Tolker Fangetransport (Politi) Besparelse i kroner og øre Miljømessige virkninger bl.a. redusert CO 2 utslipp. Kan også beregnes i en kroneverdi for kjøp av CO 2 -kvoter Kvalitativ verdi ved at det offentlige tar miljøhensyn, kan avdekkes via meningsmåling Antall timeverk/årsverk kan brukes til etterforskning fremfor transport Mer politi til etterforskning kan ha en positiv samfunnsverdi, kan avdekkes via meningsmåling Utgifter til bil ved fangetransport, besparelse i kroner og øre Innsparte utgifter kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste Vitner Sakkyndige Tolker Besparelse i kroner og øre Redusert samfunnsøkonomisk tap ved at vitner og sakkyndige bruker mindre tid til å vitne, og dermed kan bruke mer tid på verdiskapende arbeid. Kan være både i kroner og øre og i kvalitative verdier Redusert sikkerhetsrisiko ved fangetransport Kostnader ved en eventuell rømning Redusert belastning for samfunnet ved rømning Redusert ressursbruk til pågripelse av rømte fanger og mer til etterforskning. Antall timeverk/årsverk kan brukes til etterforskning fremfor søk etter rømt fange. Kan være både en pengeverdi og en kvalitativ verdi Større tiltro til politi og kriminalomsorg i samfunnet ved færre rømninger. Kvalitativ verdi som kan avdekkes via meningsmåling 22

24 Bedre opplysning av saken Bredere vitneførsel Bedre opplysning av saken der alternativet ville vært telefonavhør Sikrere identifisering av den som deltar via fjernavhør Kvalitative verdier som kan avdekkes via intervjuer med involverte parter Feilaktig identifisering av vitne kan svekke tiliten til rettssystemet Redusert belastning Vitner som frykter å møte siktet i retten Kvalitative verdier som kan avdekkes via intervjuer med involverte parter Fornærmede som frykter å møte siktet i retten Skånsom behandling av mindreårige vitner Redusert belastning og bedre opplysning av saken ved bedre tilgjengelighet på vitner Tilgang til deltakere som er syke eller har lang reiseavstand Kvalitativ verdi ved at saken blir bedre opplyst. Kan avdekkes via intervju Kvalitativ verdi ved at syke slipper å reise. Kan avdekkes via intervju Kvalitativ verdi ved at de med lang reiseavstand slipper merbelastning ved reise. Kan avdekkes via intervju Domstolenes anseelse i samfunnet Fornyelse av domstolene Goodwill i samfunnet Kvalitative verdier i samfunnet som gir større tiltro og støtte til domstolene. Kan avdekkes via meningsmålinger Tabell 2: Mulige nyttevirkninger alternativ A og B Beregning av nyttevirkninger I mange offentlige IKT-prosjekter vil det være et mål at så mange som mulig skal benytte tjenesten, og man vil sette i verk tiltak for å stimulere til tilnærmet full utnyttelse av potensialet i løsningen. Det kan vanskelig argumenteres for at det finnes negative sosiale eller personlige aspekter ved at for eksempel alle arbeidssøkere velger å levere elektronisk meldekort ( alle foreldre som søker barnehageplass gjør dette via nett, 23

25 ( at alle borgere leverer selvangivelsen på nettet ( Skatteetaten forventet i 2008 at opptil % av alle selvstendige næringsdrivende ville levere selvangivelse på nett og at kvaliteten på disse var bedre enn de som var levert på papir ( I avsnitt 4.2 pekte vi derimot på at i dette prosjektet kan vi ikke argumentere med tilsvarende. En digital rettssak er en utopi og den fysisk rettsaken vil bestå i overskuelig fremtid. Vår beregning av gevinstene vil derfor måtte basere seg på et anslag over andel rettsmøter og vitneavhør som kan foregå som fjernmøte. I evalueringsrapporten fra prøveprosjektet (Domstoladministrasjonen 2007) er det en oversikt over antall avholdte videokonferanser innenfor ulike kategorier. Datagrunnlaget er imidlertid ikke detaljert nok til at vi kan beregne andel avholdte videokonferanser innenfor hver kategori. Tall fra 2008 over bruk av fjernmøteteknologi i de domstolene som har utstyret (dvs. prøvedomstolene) viser at ca 6 % av rettsmøter ble avholdt ved bruk av denne teknologien. Vår vurdering av hva som er en realistisk og ønskelig andel av totale rettsmøter avholdt som fjernmøte, er dermed heftet med stor usikkerhet. Type nytte Alt A Alt B Reduserte reiseutgifter Redusert fraværsgodtgjørelse Redusert tapt arbeidsfortjeneste samfunn Reduserte utgifter vakthold Reduserte kostnader rømninger Annen nytte Totalbeløp år Tabell 3: Nytte kvantitativ 24

26 Type nytte Alt A Alt B Redusert sikkerhetsrisiko ved fangetransport + ++ Bedre opplysning av saken + ++ Redusert belastning Redusert belastning og bedre opplysning av saken ved bedre tilgjengelighet på vitner Domstolenes anseelse i samfunnet Annen nytte + ++ Totalt +(++) ++(+++) Tabell 4: Nytte kvalitativ Kostnadsvirkninger Kostnad Virkning Investeringskostnad Innkjøp av videokonferanseutstyr Tilpasning av lokaler Oppgradering linjekapasitet Kostnad i kroner Planleggingskostnader inkludert forprosjekt Planlegging av prosjekt og innkjøp Kostnad i kroner Implementeringskostnader Montering av utstyr Informasjon Kostnad i kroner Vedlikeholdskostnader Vedlikeholdsavtale Kostnad i kroner 25

27 Endrings og omstillingskostnader Utarbeide gode rutiner for innhenting av samtykke Utarbeide gode rutiner for internt oppfølging og evaluering av bruk av fjernmøteteknologi Lokale prosjekt Sentralt prosjekt Kostnad i kroner Intern ressursbruk i domstolene Administrere og sette opp fjernmøter Merbelastning ved ekstra arbeidsoppgaver Kostnad i kroner Kvalitativ kostnad som kan medføre dårlig arbeidsmiljø. Kan avdekkes ved hjelp av intervjuer og målinger Intern ressursbruk i Domstoladministrasjonen Brukerstøtte Kostnad i kroner Andre kostnader Porto samtykkebrev Telefonutgifter Kostnad i kroner Rettssikkerhet Saker som blir for dårlig opplyst eller hvor tiltalte/fornærmede/vitner mener at egen rettigheter ikke er tilstrekkelig ivaretatt pga bruk av fjernmøteteknologi Tabell 5: Mulige kostnadsvirkninger alternativ A og B Kvalitativ kostnad. Kan avdekkes ved hjelp av intervjuer 26

28 Beregning av kostnadsvirkninger Type kostnad Alt A Alt B Investeringskostnader Planleggingskostnader inkl. forprosjekt Implementeringskostnader Vedlikeholdskostnader Endrings- og omstillingskostnader Intern ressursbruk i domstolene Intern ressursbruk i Domstoladministrasjonen Andre utgifter Skattekostnad TOTALT inkl skattekostnad år Tabell 6: Kostnad kvantitativ Type kostnad Alt A Alt B Endrings og omstillingskostnader - -- Intern ressursbruk i domstolene - -- Rettssikkerhet og domstolenes posisjon - -- Samlet vurdering - -- Tabell 7: Kostnad kvalitativ Skattekostnad Skattekostnaden settes til 20 øre per krone og beregnes ut fra total kvantitativ kostnad Datakilder, forutsetninger og metoder Vi har benyttet en rekke datakilder i vår analyse og vi har også gjort en del antagelser og satt noen forutsetninger for analysen. Alle disse representerer feilkilder og kan dermed påvirke resultatet av vår analyse. I dette kapittelet vil vi diskutere de mest relevante av disse. Vi har hentet inn statistiske data fra domstolenes regnskaps- og saksbehandlingssystemer. Disse data viser blant annet antall avholdte rettsmøter innen de kategorier hvor fjernmøter er et alternativ, antall avholdte fjernmøter og størrelsen på tilbakebetaling av reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Vi har satt som en 27

29 forutsetning at data er korrekt registrert, men vi har måttet gjøre en vurdering i forhold til størrelsen på gjennomsnittlig reiseutgifter. Gjennomsnittlig reiseutgifter i regnskapet er forholdsvis lavt siden dette inkluderer alle reiseregninger som er levert. Fjernmøteteknologi er mest relevant for vitner hvor fysisk oppmøte vil medføre en stor kostnad. Derfor har vi vurdert det slik at det ikke er korrekt å bruke gjennomsnittstall totalt. Vi har i stedet valgt å benytte tall fra prøveprosjektet som viste at gjennomsnittlig innsparte reiseutgifter for hvert avholdt fjernmøte er 6900,-. Et annet sentralt spørsmål er hvor stor andel rettsmøter som er både realistisk og ønskelig å avholde via fjernmøter. Vi har ikke tatt stilling til ønskelighet, men vi har beregnet andel bruk i prøvedomstolene (kun tingrettene) for 2008 og funnet at ca 6 % av rettsmøtene avholdes som fjernmøter. Vi legger derfor dette tallet til grunn i vår beregning. Holdbarheten av forutsetningen kan diskuteres fordi det er mulig at disse domstolene har hatt en særlig interesse i å prøve ut ny teknologi og har hatt enkeltpersoner som har vært en drivkraft. Samtidig er bruken av utstyret begrenset både av at det er få domstoler som har utstyr, og at det er tilsvarende hos politi og kriminalomsorg. Ved full dekning i domstolene vil vi anta at mulighetene for bruk vil bli større, samtidig som domstoler som ikke ser behovet vil trekke ned bruk. Vi har valgt å benytte tall fra prøvedomstolene i vår beregning fordi det er det beste estimatet vi på nåværende tidspunkt kan gjøre. I kapittelet om usikkerhet og synliggjøringer har vi foretatt beregninger som viser potensiell gevinst ved to andre scenario, dvs. 10% og 20% av rettsmøter innenfor aktuelle typer, avholdes som fjernmøter. Vi har gjennomført intervjuer med både ansvarlige i Domstoladministrasjonen og i domstolene for å hente inn erfaringer og avdekke risiko i prosjektet. Vi har videre fått et estimat på medgått tid i domstolene for hvert avholdt fjernmøte. Dette er estimert til 3,75 timer. Vi vil anta at med mer erfaring og forbedrede rutiner, vil dette tallet gå ned over tid. Det er imidlertid vanskelig å beregne hvor mye, og vi har derfor valgt å holde dette konstant. Ved forespørsel til kriminalomsorgen kom det fram at det ikke er foretatt noen analyse som viser kostnader hos kriminalomsorg og politi ved rømninger. I 2008 var det 4 rømninger i forbindelse med fangetransport ( html), og pga. manglende data har vi måttet gjøre et raskt og nøkternt anslag på kostnaden ved å etterforske og pågripe rømt fange. Vi har satt denne kostnaden til 200 timer, uten å begrunne dette noe nærmere. Denne kostnaden påvirker det totale regnestykket i liten grad, men vil ha desto større betydning for justissektorens anseelse i samfunnet. Beregning av kostnad ved fangetransport er også beheftet med stor usikkerhet. Tallene vi har benyttet er tall fra politiet overlevert Domstoladministrasjonen i forbindelse med pilotprosjektet. Disse tallene er ikke kvalitetssikret av oss og heller ikke oppdatert til 2008-verdier. Det samme gjelder for antall politibetjenter som brukes til vakthold i norske domstoler. i 2002 var dette beregnet til 150 og vi har valgt å holde dette tallet konstant. I beregningsgrunnlaget har vi satt en forutsetning for at investeringen av utstyr blir gjort i år 1. Som i andre statlige bedrifter, så er det stor usikkerhet knyttet til bevilgninger gjennom statsbudsjett, som igjen gjør at det er sannsynlig at denne 28

30 investeringen må gjøres over flere år. Men samtidig vil nytten være knyttet til takten på utrulling av utstyr. Simulering av effekter over tid krever en type informasjon vi ikke har hatt tilgang til (hvem fjernmøte involverer, hvilke fjernmøter som ikke er blitt avholdt pga. manglende utstyr, bruksrate mm.) og vi velger derfor å anta at disse to effektene går opp i opp, og at vi dermed kan holde begge konstante. Vi har valgt nedskriving over 5 år, men levetid på det utplasserte utstyret vil sannsynligvis være lengre enn dette. På den måten vil nytten av investeringen også bli større. Effekter av lengre nedskrivningstid er vist i kapittel 4.5. En annen forutsetning vi har gjort er at kravet til samtykke vil bestå. Dersom dette skulle bli fjernet vil dette kunne påvirke bruken i fengslingsforlengelser i stor grad, noe som igjen vil kunne påvirke nyttebildet i stor grad fordi fengslingsforlengelser er kostbare rettsmøter i form av fangetransport. Ytterligere mindre forutsetninger knyttet til datagrunnlaget er kommentert i vedlegget som viser beregninger for nytte og kostnader. 4.4 Sammenstilling av nytte og kostnader I dette kapitlet vil vi sammenstille nytte- og kostnader for alternativ A (6 domstoler med utstyr) og alternativ B (alle domstoler med utstyr) ved hjelp av nåverdimetoden og en metode for vurdering av ikke-verdsatte virkninger. Figuren nedenfor viser skjematisk metoder for å sammenstille nytte- og kostnadsvirkninger. Nytte- og kostnadsvirkninger som kan måles i pengeverdi stilles sammen ved hjelp av nåverdimetoden. Denne metoden går ut på å beregne nytte- og kostnadsvirkninger ut over alle årene investeringen er tenkt å være i bruk. I vårt tilfelle har vi valgt å benytte 5 år, men i mange IKT-prosjekt er både 10 og 15 år vanlig (SSØ, 2006, 23). Denne modellen tar høyde for å utligne forventet prisstigning og synliggjøre at den reelle verdien av både nytte og kostnad ikke vil være den samme om et gitt antall år sammenlignet med i dag. Vanlig kalkulasjonsrente er 4% (SSØ, 2006, 21). Figur 6: Oversikt over metoder for sammenstilling av nytte- og kostnadsvirkninger 29