Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.

Transkript

1 Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.

2 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 10 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 20 4 Bærekraftige og robuste kommuner 26 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 32 6 Konklusjon og anbefalinger 39

3 3 Bakgrunn for utredningen 1

4 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 4 Kommunereformen Regjeringens overordna mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftig og robuste kommuner. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. 2

5 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 5 Kommunereformen tidsplan 3

6 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 7 Kommunereformen frivillighet eller tvang? «- Du kommer ikke til å få meg til å svare på hva som skjer etter fristen, for det har vi ikke diskutert. Nå har vi en situasjon hvor det er viktig at vi skal ha frivillighet.» Erna Solberg (H), Aftenposten

7 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 8 Kommunereformen tidsplan 6

8 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 9 Formål med utredningsarbeidet «å identifisere, kartlegge og analysere hvilke virkninger, effekter og konsekvenser sammenslåing vil ha for tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling, demokrati, økonomi, samt det samiske og kvenske perspektivet.» 7

9 Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen 10 Mål og forventninger Kommunene: Reflektert og kritisk analyse som gir grunnlag for diskusjon i kommunene Analyse som tar temperaturen på kommunene. Analyse som viser konsekvenser for innbyggerne og primærtjenestene., Telemarksforskning og Burson Marsteller: Objektiv utredning og analyse uten påvirkning av kommunenes ønske om konklusjon. Faktabasert analyse og vurderinger basert på eksisterende datagrunnlag og nytt materiale. Tydelig og forståelig anbefaling med nyttige innspill til løsninger for kommunene. 8

10 11 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 10

11 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 12 Vil en kommunesammenslåing legge til rette for gode og likeverdige tjenester? Regjeringen forventer at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester. Større fagmiljø skal gi mer stabile arbeidsmiljø, bredere kompetanse og portefølje, som særlig vil styrke spesialiserte tjenester 11

12 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 13 Status og utfordringer - eksempel Kommunenes egenvurdering av kriteriet «relevant kompetanse» per tjenesteområde i dagens kommunestruktur Kommunenes egenvurdering av kriteriet «relevant kompetanse» per tjenesteområde i storkommunealternativet 12

13 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 14 Utfordringer og muligheter Største utfordring: Pleie og omsorg, hvor utfordringer ikke lar seg løse gjennom kommunesammenslåing Største mulighet: Barnevern, hvor sammenslåing forventes å bidra til tilstrekkelig distanse og bedre kompetanse 13

14 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 15 Kommunenes forventinger Styrket kompetanse og tilstrekkelig distanse i behandling av saker - Distansen mellom saksbehandler og brukerne av tjenester vil bli større der det er nødvendig - Det kan etableres mer effektiv tjenesteproduksjon, avhengig av hvilken organisering som velges 14

15 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 16 Organisering av tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Fire alternativer: 1. Samlokalisering av administrative oppgaver 2. Geografisk funksjonsdeling 3. Desentralisert administrasjon 4. Samlokalisering, men med lokale servicekontor 15

16 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 17 Anbefalinger vedrørende tilgjengelighet på tjenester i storkommunealternativet De store førstelinjetjenestene som grunnskole, barnehage, kommunehelse, samt pleie og omsorg lokaliseres på samme sted som i dag Samlokalisering av tjenester som ikke er avhengige av geografisk nærhet til brukerne samt administrasjon Bruk av videokonferanseutstyr kan gi innbyggerne møte med saksbehandler nært eget bosted og gjøre det mindre viktig hvor saksbehandlerne sitter fysisk 16

17 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 18 Samordning av administrasjon betyr ikke nødvendigvis fullstendig samlokalisering I små kommuner er kommunale arbeidsplasser viktig En viss grad av funksjonsdeling er mulig Lokalisering av rådhus skaper følelsesmessig engasjement, men har begrenset praktisk betydning 17

18 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 19 Samordning av administrasjon betyr ikke nødvendigvis mindre tilgjengelige tjenester Stort potensial i digitalisering av søknadsbehandling og automatisert saksbehandling. Større grad av kommunikasjon gjennom nettsider og sosiale medier. Potensiell kostnadsreduksjon på 94%. 18

19 Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 20 Kan sammenslåing styrke arbeidet for samisk og kvensk språk, kultur? Kompetanse på samisk og kvensk språk og kultur er en knapp ressurs Samordning kan gi bedre ressursutnyttelse, mer fleksibilitet og mindre sårbarhet enn i dag Faksmille: NRK.no

20 21 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 20

21 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 22 Framtidig befolkningsutvikling Storkommunealternativet vil få en befolkningsvekst på mellom 10,4 og 11,7 prosent fra 2014 til Norge Tromsø Figur 43: Norges befolkningsvekst , SSBs middelframskrivning (MMMM) og prognosene fra vår modell. 13,5 12,9 16,4 16,4 Tromsø har noe sterkere befolkningsvekst enn de andre kommunene Stor-Tromsø Storfjord Balsfjord ,4-3,0 10,4 11,7 11,9 11,9 Lyngen ,5-8,3-12,0 Karlsøy , Vekst normal Vekst MMMM 21

22 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 23 Næringssammensetning Storkommunealternativet I overkant av 40% av arbeidsplassene i kommunene er offentlige. Tromsø skiller seg ut med færre kommunale og flere statlige stillinger. Figur 5: Andelen arbeidsplasser i prosent fordelt på de ulike sektorene,

23 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 24 Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms Storkommunealternativet kan mest sannsynlig ikke påregne noen plass eller tilhørighet innenfor tiltakssonen. Med Tromsø som kommunesenter vil bystatusen og Tromsøs vekst redusere behovet for statlige tiltak for bosetting, næringsutvikling og arbeidsplasser En storkommune vil sannsynligvis havne i sone 4a, og dermed få samme arbeidsgiveravgift som Tromsø har i dag (7,9%) stor betydning for Karlsøy, Lyngen og Storfjord Småkommunetilskudd vil være det som kommer til å regnes inn i et inndelingstilskudd ved storkommune Basert på avklaringene i kommuneproposisjonen, vil ikke en eventuell sammenslåing av de fem kommunene påvirke bøndenes inntektsgrunnlag 23

24 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 25 Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - personrettede tiltak videreføres Personrettede tiltak - etterspurt avklaring fra regjeringen siden mai: Nedskriving av studielån med inntil ti prosent av opprinnelig lånegrunnlag, avgrenset oppad til kr per år. Fritak for el-avgift på forbruk Reduksjon i personbeskatningen De spesielle virkemidlene vil bli videreført inn i en eventuell ny storkommune. 24

25 Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 26 Sammenslåingen kan styrke storkommunen som regional aktør En sammenslått kommune vil bli et enda viktigere regionalt tyngdepunkt enn Tromsø kommune er i dag Den nye kommunen vil stå sterkere som aktør for samfunnsutvikling i og utenfor regionen 25

26 27 Bærekraftige og robuste kommuner 26

27 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner 28 Det er forskjeller i kommunenes økonomiske situasjon Tromsø kommune er i en særstilling i forhold til størrelse, men hadde likevel et negativt netto driftsresultat i 2014 og har reelt sett ingen oppsparte midler i disposisjonsfond. Kun Lyngen har betydelige oppsparte midler i disposisjonsfond. Tromsø har lavest netto lånegjeld pr innbygger av kommunene med omtrent halvparten av Lyngen, som har høyest. Forskjeller i eiendomsskatt og øvrige avgifter. Kun Storfjord som ikke har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. 27

28 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner 29 Effektiviseringspotensial Administrasjon Statistisk klar sammenheng Erfaringsmessig enklest å realisere Påvirkes av administrativ struktur Tjenesteproduksjon Større potensial, men mer utfordrende Beregnet maksimalt potensial til 132 mill. pr år. Krevende å realisere. Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 28

29 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner 30 Sammenslåing gir muligheter for effektiv ressursbruk Gitt administrasjonsutgifter pr. innbygger som Tromsø kommune i dag vil sammenslåing gi en innsparing på 56 mill. kr pr år. Innbyggere ( ) Netto driftsutgifter pr innb. Netto driftsutgifter (1000 kr) Tromsø Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Sum Landsgjennomsnittet Effektiviseringsgevinst ved nivå tilsvarende: Tromsø

30 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner 31 Kommunene kan nyte godt av regjeringens økonomiske insentiver Storkommunealternativet kan gi betydelige økonomiske gevinster gjennom mulig effektivisering og ekstra overføringer fra Staten En sammenslått kommune vil motta engangsgangsutbetalinger på 90 mill. kr i forbindelse med sammenslåingen I mill. kr I % av brutto driftsinntekter Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 90,0 1,5 % Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig) 2,8 0,01 % Effekt frie inntekter etter år 20 (årlig) -88,6-1,5 % Potensiell effektiviseringsgevinst administrasjon (årlig) 55,9 0,9 % Potensiell effektiviseringsgevinst tjenesteområdene (årlig) 132,1 2,2 % 30

31 Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner 32 Sammenslåing begrenset økonomisk gevinst, men større handlingsrom og fleksibilitet Effektivisering i administrasjon og tjenesteproduksjonen kan gi større økonomisk handlingsrom En større kommune vil ha mer fleksibilitet og muligheter for tilpasninger, som kan gi bedre økonomistyring Større fagmiljø i økonomifaget kan også bidra til bedre og mer oversiktlig økonomistyring 31

32 33 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 32

33 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 34 Kommunesammenslåingen kan gi større avstand mellom beslutningstakerne og innbyggerne Ved en sammenslåing vil det totale antallet kommunestyrerepresentanter bli redusert Mer profesjonelle politikere men, den opplevde distansen mellom innbyggerne og politikerne kan øke Større avstand kan gi andre politiske vedtak. Eks. spørsmål om tjenestestruktur og prioriteringer mellom tiltak i ulike deler av den nye kommunen. 33

34 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 35 Formannskapsmodellen eller parlamentarisk modell Tromsø har parlamentarisk styringsform. Øvrige har formannskapsmodellen En parlamentarisk styreform kan styrke Tromsøs dominerende rolle, fordi sammensetning mest sannsynlig vil bli preget av stedene med størst befolkning 34

35 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 36 Valgloven tillater ikke forhåndsdefinert geografisk representasjon De politiske partiene må selv prioriterer geografisk representasjon i sine nominasjonsprosesser før kommunevalg Valgloven begrenser hvor mange kandidater hvert enkelt parti kan forhåndskumulere. For storkommunealternativet sin del vil dette begrense seg til 6 eller 10 kandidater. 35

36 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 37 Nærdemokratiordninger kan hindre svekkelse av demokrati Tiltak for å styrke sivilsamfunn Tiltak for å styrke formelle nærdemokratiorgan 1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt Hva: Velforeninger, beboerforeninger Hvordan: Innbyggeraktivitet Ivareta interesser Fellesskap- og identitetsskapende Varierende relasjon til kommunen 2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell Hva: Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag Hvordan: Informasjon Initiativ Diskusjonsfora Bindeledd for folkelig engasjement og representative organer 3. Delegert ansvar for beslutninger og tjenester Hva: Bydeler/kommunedeler Hvordan: Utforming av budsjett Gjennomføring av tiltak Kommunelovens 12 gir kommunen relativt vidtgående fullmakter til å etablere nærdemokratiske ordninger av både type 2 og 3 i tabellen. 36

37 Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 38 Nye oppgaver kan styrke kommunene som politisk arena Regjeringen åpnet for at enkelte ekstra oppgaver kan overføres større, sammenslåtte kommuner bl.a. tannhelse, rehabilitering, landbruksforvaltning, boligtiltak og psykiatri. Prinsippet om generalistkommuner ligger fast, men videregående skoler, kollektivtransport, skoleskyss kan overføres til de største kommunene Overtagelse av oppgaver vil kunne styrke kommunenes betydning. Revitalisert engasjement for politikk i kommunene? 37

38 40 Konklusjon og anbefalinger 39

39 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 41 Konklusjon og anbefaling - Fordeler og ulemper Største ulemper ved en sammenslåing: Svakere politisk representasjon Opplevelse av en større avstand til politiskere og saksbehandlere Største fordeler ved en sammenslåing: Større fagmiljø i de enkelte tjenestene Tilgang på mer spesialisert kompetanse Større økonomisk fleksibilitet Mulighet for å bli en sterkere regional aktør Ulempene ved en sammenslåing kan forebygges gjennom tiltak for nærdemokrati, satsing på digitalisering og lokale servicetorg Fordelene med en sammenslåing er større enn ulempene 40

40 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger Interkommunalt samarbeid alternativ til kommunesammenslåing? Kommunene vil ikke kunne oppnå like stor effekt som ved en kommunesammenslåing. Den økonomiske gevinsten vil være langt lavere enn ved sammenslåing Gjennomføring av økonomiske kutt blir mer krevende Utvidet interkommunalt samarbeid kan være relevant dersom kommunene ikke skulle bli enige om kommunesammenslåing, men er ikke et fullgodt alternativ til sammenslåing. 41

41 Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 43 Konklusjon og anbefaling «Vi anbefaler at utredningen følges opp i en ny prosess med de involverte kommunene. Formålet med den videre prosessen bør være utarbeidelse av en intensjonsavtale om sammenslåing, som igjen kan ligge til grunn for reelle forhandlinger og prosess fram mot endelig beslutning innen juni 2016.» 42