NOTAT VEDR. ETABLERING AV KOMBINASJONSBIBLIOTEK FOR GAUSDAL KOMMUNE OG GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

Transkript

1 NOTAT VEDR. ETABLERING AV KOMBINASJONSBIBLIOTEK FOR GAUSDAL KOMMUNE OG GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE 1. Innledning Bibliotektjenestene i Gausdal er under debatt. Skal de eksisterende løsningene opprettholdes, eller skal kommunen se seg om etter andre organisasjonsmodeller for å kunne møte behovene framover? Et forslag er å se nærmere på en samarbeids- og samordningsløsning mellom Gausdal folkebibliotek og skolebiblioteket til Gausdal videregående skole. En løsning som innebærer flytting av folkebiblioteket til Gausdal videregående skole, en sammenslåing med skolebiblioteket, og utbygging av skolens bygningsmasse. Det er også tatt til orde for at en slik utbygging kan sees i sammenheng med ny hall, og samlokalisering av Kulturskolen og Frivillighetssentralen. Med andre ord en opprustning og utvidelse av fritids- og kulturtilbudet, og på mange måter en etablering av et mulig nytt kultursenter i kommunen. En løsning som på den ene siden innebærer at folkebibliotektilbudet løsrives fra kommunesenteret for øvrig, men som på den andre siden kan bety at en spennende utviklingsretning for begge de omtalte bibliotektilbudene. Bibliotektilbudet i Gausdal skal selvsagt utvikle seg og kunne tilby innbyggerne solide bibliotektjenester og være gode møteplasser uavhengig av løsninger som velges. Spørsmålet er mer om dagens eksisterende løsninger er robuste nok og har tilstrekkelig infrastruktur til å møte muligheter og utfordringer i vår digitale samtid og framtid. Det er også interessant hva slags organisatorisk og kulturell merverdi, og økonomiske fordeler en samordningsløsning vil kunne gi Gausdal-samfunnet. 2. Et robust og omstillingsdyktig bibliotektilbud for innbyggerne i Gausdal Bibliotekmeldingen utfordrer kommunene på bibliotekets innhold, organisering og rolle i lokalsamfunnet. Meldingen trekker opp noen hovedretninger for bibliotekenes tjenester framover og tar til orde for en utvidet forståelse av hva et bibliotek er. Meldingen antyder også at Kultur- og kirkedepartementet vil stimulere til utprøving av nye organisasjonsmodeller eksempelvis modellbibliotek. Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal gjennom et pilotprosjekt støtte satsinger som styrker større folkebibliotek som arena for digital kompetanse. Hvorvidt det vil følge utviklingsmidler med slike utprøvingsprosjekter er ennå for tidlig å si noe om, men det er kanskje naturlig å tenke seg at nye midler vil tilgodese kommuner som tenker i disse baner. 1

2 Hvilke forhold er det da viktig å se nærmere på når diskusjonen om bibliotekenes organisering i Gausdal skal konkluderes? Det er mange faktorer i lokalsamfunnet som vil spille inn ved en slik totalvurdering og beslutning. Arbeidsgruppen har ikke anlagt en slik bred tilnærming, og har i første omgang kun vurdert eksisterende løsninger og ulike fordeler og eventuelle ulemper ved etablering av et kombinasjonsbibliotek i kommunen. Noen sentrale spørsmål gruppen har stilt seg er: Er den eksisterende bygningsmassen fleksibel nok til å møte en forventet utvidelse av bibliotekets rolle? Har de nok teknisk infrastruktur til å nytte seg av den stadig voksende digitale kunnskapsallmenningen? Kan dagens bibliotek videreutvikles slik at de kan differensiere tilbudet ytterligere ovenfor ulike og nye brukergrupper? Hvordan er dagens løsninger tilpasset oppgaven som en stadig viktigere læringsarena for lesing og leselyst? Hvilke gevinster vil en kombinert løsning gi kommunens innbyggere? 3. Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen for etableringen av felles bibliotek mellom Gausdal kommune og Gausdal videregående skole, har hatt følgende mandat å utarbeide en tilrådning som belyser: 1) bibliotekets funksjonsområder 2) utforming av lokalene for å oppnå best mulig funksjonalitet og kvalitet i tjenestene innen definerte funksjoner/tjenester 3) framtidig drift 4. Arbeidsgruppens anbefaling 4.1 Forslag til organisasjonsmodell for bibliotekene i Gausdal: Arbeidsgruppen vil anbefale å velge en sammenslåing av Gausdal folkebibliotek og skolebiblioteket ved Gausdal videregående skole til et kombinasjonsbibliotek. (viser til punkt 5.2 og 5.3) Gruppen mener bibliotekene i Gausdal med dagens organisasjonsmodell vil kunne opprettholde en smalere tjeneste med hovedvekt på utlånsvirksomheten, og til en viss grad møte en del av de nåværende utfordringene uten sammenslåing. Gruppen er på den ene siden bekymret for hvor godt rustet de er til å imøtekomme krav og forventninger som vil bli stilt til bibliotekets tjenester i årene fremover (jfr. Stortingsmelding nr bibliotekmeldingen). På den andre siden ser vi gode gevinster for kommunen og dens innbyggere og spennende utviklingsmuligheter med en kombinert løsning 2

3 4.2 Definisjon og perspektiv for anbefalingen: Arbeidsgruppa har lagt stor vekt på 5 sentrale perspektiv i sin vurdering av et framtidig bibliotektilbud: a) En utvidet definisjon av biblioteket til grunn for sin anbefaling: Det sosiale biblioteket Biblioteket er ein institusjon som med utgangspunkt i samlingar av dokument digitale eller fysiske initierer og organiserer sosiale prosessar, først og fremst sosiale prosessar knytte til læring og kulturformidling. Det sosiale bibliotek rommer såleis ei vidare forståing av kva eit bibliotek er og fangar inn kjernen av det eit bibliotek alltid har gjort, samstundes som omgrepet også identifiserer ei oppgåve som vert stadig viktigare for biblioteka i det digitale samfunnet å styrke de sosiale funksjonane til bibliotekene, kulturperspektivet og biblioteket som et offentlig møtestad for alle. (jfr. Bibliotekmeldingen s, 14) b) Oppland fylkesbiblioteks sentrale hovedsøyler av hva bibliotekenes tjenester skal være: læringsarena, kulturarena, infoarena, møtearena c) Flerkulturelle og spesielle bibliotektjenester for de som har minoritetsbakgrunn, bl.a. bøker på morsmål, språkkurs, bl.a. norskkurs og PC til bruk på biblioteket d) Det grunnleggende perspektivet i Stortingsmelding nr. 23- Bibliotekmeldingen (s.12) - er at den digitale utviklingen vil ha en grensesprengende virkning på bibliotektjenestene framover e) Biblioteket som formell og uformell læringsarena (Stortingsmelding nr. 23- Bibliotekmeldingen s. 123, 125, 126) 4.3 En kombinert løsning - noen eksempler på hovedgevinster for innbyggerne og kommunen Styrke og videreutvikle bibliotekets funksjon og rolle som offentlig møteplass for kultur og kunnskapsformidling Gi en tettere kobling mellom skole og lokalsamfunn Større fagmiljø / personalressurser (samlet på et sted) åpner muligheten for bredere og mer faglig anlagt drift Vil forenkle og muliggjøre en mer helhetlig og gjennomgående tilnærming til læring fra barnehage ut videregående skole Desentraliserte og fleksible læringsarenaer Ved at skole og bibliotek kan utnytte hverandres tjenester bedre (kantine gir eksempelvis tjenester til bibliotekets brukere, og visa versa) vil dette gi en bedre og helhetlig utnyttelse av de nye arealene for alle sentrale aktører. Eksempelvis vil foreldre som venter på barna som er i hallen kunne benytte disse arealene til nyttige forhold Et nybygd bibliotek vil være rustet til å ivareta det grunnleggende perspektivet i bibliotekmeldingen om den digitale utviklingen 3

4 Stordriftsfordeler (eks bruke folk fra frivillighetssentralen o.l til enkel skankebetjening og utlån) Bjørnson/Aulestad. Mer ressurser som kan brukes til arrangementer/profilering Mulighet til nærmere oppfølging og videreutvikling med naturlige samarbeidspartnere 4.4 Valg av kombinasjonsbibliotek - forankring i styringsdokumenter: Arbeidsgruppa finner støtte for sin anbefaling og syn i sentrale regionale og nasjonale styringsdokumenter som regulerer bibliotektjenestene i Gausdal. Nedenfor er det kort vist til hvilke sentrale styringsdokumenter. Lokalt 1. Kommunestyresak 103/07. 13/12/07: Regional bibliotekplan Regionalt 2. Bibliotekplan for Oppland : Det sømløse bibliotek (skal rulleres) 3. Regional bibliotekplan : Lillehammer-regionen 4. Mulighetenes Oppland regionalt handlingsprogram Utviklingsplan for bibliotektjenesten ved de videregående skolene i Oppland (skal rulleres) Nasjonalt: 6. Stortingsmelding nr /09: Bibliotekmeldingen 7. ABM-skrift nr. 30/31: Bibliotekreform Stortingsmelding nr /08: Språkmeldingen 9. Program for skolebibliotek, 2009/ Stortingsmelding nr /08: Kvalitet i skolen 11. Stortingsmelding nr /07: Eit informasjonssamfunn for alle 12. enorge 2009 det digitale spranget 5. Arbeidsgruppens vurdering av ulike organisasjonsmodeller Arbeidsgruppen har vurdert 2 løsningsmuligheter som kombinasjonsbibliotek. Det er også foretatt en vurdering av den eksisterende bibliotekløsningen i kommunen. 4

5 Det er benyttet en meget forenklet swot-analyse i arbeidet med alternativene. En Swot-analyse innebærer i denne sammenheng at man prøver å identifisere styrke, muligheter, svakheter og trusler ved de ulike organisasjonsmodellene man vurderer for bibliotekene i Gausdal. Arbeidsgruppen skisserer 2 løsningsalternativer til kombinasjonsbibliotek: 1) Kombinasjonsbibliotek med hovedlokalisering i 2.etg., samt en utvidet løsning med en tettere kobling til vrimlehall og kantine i 1.etg. (se 5.2.) 2) Kombinasjonsbibliotek utelukkende lokalisert til 2.etg. (se 5.3) Nedenfor skisseres, forankres og begrunnes muligheter og fordeler ved en kombinert løsning. Begge alternativer vil bli vurdert. Det vil også bli gjort analyser av nåværende løsninger. 5.1 Fremtidig løsning kombinasjonsbibliotek oppdeling av kombinasjonsbibliotekets brukere i segmenter Arbeidsgruppen har lagt inn noen forutsetninger for bruk av et slikt bibliotek: 1. Digital opprustning av biblioteket med ulike digitale redskaper; som læringsressurser; eksempelvis smartboards, håndholdte spillkonsoller, Nintendo, mp3 spillere, i-phones (for individuell læring eks. språk, eller til samarbeidslæring lokalt eller globalt), videokonferanseutstyr, og stasjonære pc er til bruk for søk i den digitale kunnskapsbasen 2. Fleksibel tilrettelegging av bibliotekets lokaler for småkurs og lignende 3. Hvis tilbudet utvides kan noen få tilbud gis mot en enkel leiekostnad (som kan igjen brukes til opprustning av det tekniske utstyret her tenker vi på løsninger som kan benyttes av næringslivet: videokonferanse, lokaler, prosjektarbeid og lignende). Brukergrupper Type bruk Dagtid Etterm./ Kveld Førskolebarn Hovedbibliotekfunksjon, digital x læringsarena Barnehage Små Barneskole SFO Supplement til egne skolebibliotek, alternativ læringsarena x 5

6 6-13 år Ungdomsskole Supplement til eget skolebibliotek, alternativ læringsarena x VG-skole Hovedbibliotekfunksjon, alternativ læringsarena, holde småkurs for ulike grupper (pensjonister, osv) x (x) Voksenopplæring Alternativ læringsarena, digital læringsarena Asylmottak Språklæring x x Pensjonister Opplæring/seniorsurf. Tidspunkt kan x x til en viss grad styres Bosatte flyktninger Småkurs x x Lokalbefolkningen Småkurs x x Lokale lag og foreninger Småkurs x x Voksne Hovedbibliotekfunksjon Transportører/Frivillighetssentralen x x Pensjonister x x Foreldre som venter på barna som x deltar på kulturskolen/fritidsaktiviteter i hallen Øvrige x x Næringslivet (en mulig utvidelse for å støtte småbedriftene i kommunen) F.eks: Videokonferanse, leie møterom til prosjektarbeid - småskala, leie digitalt tilrettelagte arbeidsplasser, småkurs fra elever vg.skole (IKT, medier og kommunikasjon) x 6

7 Hyttebrukere Ferier, langhelger x x 5.2 Fremtidig løsning kombinasjonsbibliotek Sammenslåing. Bruk av 1. og 2.etg Noen spesielle begrunnelser for en slik løsning gjennom utdrag fra Bibliotekmeldingen: - Folkebibliotekene må utvikle seg i nært samspill med andre kulturarenaer (s.131) - Utviklingen av folkebiblioteket som digital tjenesteformidler og fysisk møtested understreker at kommunen bør tenke samhandling og samlokalisering for de oppgavene de utfører på kulturfeltet (s. 132, 101 og 107) - Det fysiske rommet legger rammene for hvordan biblioteket kan legge til rette for og utforme de ulike aktivitetene. Meldingen peker f.eks på at biblioteket bør ha fleksible planløsninger slik at lokalene lett kan endres etter behov og at møtestedet bør være en samling av flere funksjoner (s. 123). - Bibliotekene skal tilby åpne, innbydende og fleksible rom og det bør være plass til utstillinger, lærings, og prosjektfasiliteter. (s. 132) - Viser til Stortingsmelding nr /07. Eit informasjonssamfunn for alle, og e-norge 2009 som peker på folkebibliotekene som arenaer der innbyggerne bør kunne utvikle sin digitale kompetanse (s.126) - Åpne skolebibliotek, gjerne utenfor skoletiden, vil være et bidrag i arbeidet med å utjevne sosiale og kulturelle skiller (s.127) - Departementet mener folkebibliotekene bør kunne gå inn i en sentral rolle for hele det lokale kulturfeltet i større grad enn i dag (s. 132) Beskrivelse - fysisk løsning Hoveddelen av biblioteket er lokalisert til 2.etg. (500 m2). I tillegg er det magasin i kjelleren (50 m2). Tilgang til grupperom som kan benyttes i tilknytning til kursing/læring. En del av 1.etg fungerer som inngangsportal til biblioteket. Nær beliggenhet og kombinasjonen med kantine og vrimlehall som døråpner til biblioteket gir nye muligheter. Deler av vrimlehallen kan i fast eller varierende grad brukes som areal til en del av bibliotekets tjenester, (eks. tidskrifter, skolebrosjyrer/materiell og 2-3 publikum-pc er). Kantina kan benyttes til servering ved arrangementer osv. I vrimlehallen er det også foreslått å bygge et amfi. Dette vil være svært nyttig både for biblioteket og andre aktører i kommunen. Resten av biblioteket i 2.etg. kan stenges av fysisk uavhengig hva som skjer i 1.etg. Deler av vrimlehallen (bibliotekarealet) kan ved behov stenges av ved hjelp av en glasskyvedør-løsning. Ved bruk av en slik glasskyvedør-løsning kan både kantine og vrimlehall bli en ressurs for biblioteket og omvendt. Nye muligheter med en slik løsning En slik løsning gir mulighet for flere kombinasjonsmuligheter for flere aktører i kommunen. Ikke minst vil det være svært viktig med tanke på å utvikle det sosiale biblioteket som brobygger og et offentlig møtested for alle. 7

8 Rent praktisk vil en slik løsning gi biblioteket tilgang til mer areal, som er en svært viktig faktor hvis biblioteket skal kunne tilby sine tjenester på en god og hensiktsmessig måte. Med økte personalressurser vil åpningstidene endres og utvides sammenlignet med nåværende løsning. Et større bibliotektilbud vil kunne trekke flere fagpersoner som søkere til ledige stillinger. Muligheter Fornying og utvikling av nye tjenestetilbud Vil være mye mer attraktivt å oppsøke biblioteket på kveldstid da flere aktiviteter foregår rundt biblioteket. Eks. foreldre som kjører barna på aktiviteter på kveldstid kan da benytte seg av bibliotekets tjenester. Muliggjør en fysisk opprustning av tjenesten kan gi et bibliotek tilpasset bibliotekmeldingen, en digital samtid og barn og unges medierte oppvekst. Et opprustet bibliotek vil kunne gi en bedre mulighet til å utnytte den digitaliserte kunnskapsbasen bedre. Være bedre rustet til å møte det nasjonale leseløftet (KD,KKD)(rettet mot barn,unge og voksne) Det er nå muligheten for å utvikle et kombinasjonsbibliotek er til stede. Trolig lenge til neste mulighet Søke om ulike tiltaksmidler Samarbeidsløsninger prøve ut kreative løsninger Trusler Hvis utilstrekkelig bemanning, vil man ikke få utnyttet potensialet Begge tilbudene vil kunne svekkes som et Styrke Styrke lesing, kompetanseutvikling og kunnskapsdanning, informasjonskompetanse og statistikk, regelverk og samarbeid Med frivillighetssentral under samme tak forenkles distribusjon til barneskoler og barnehager Kan ha utvidete åpningstider med økt bemanning Muliggjør samarbeid med OPUS og NAV om lokale oppgaver/utfordringer Bibliotekets areal og innhold kan fylle flere funksjoner, eks: o kan fylle ulike rådgivningsbehov (eks. gi rom for med karriereveiledning) o læringsarena for flyktninger og asylsøkere Brukes til elevformidling som: seniorsurf, prosjekter med skole/barnehage, asylmottak studieretninger ved skolen kan benyttes til faglig formidlingsarbeid. f.eks: linjen medier og kommunikasjon (f.eks: produsjon av digitale fortellinger fra Gausdal historielaget) Bedre utnyttelse av økonomiske ressurser Svakhet Hovedbiblioteket ligger i 2.etg. - Brukerne må benytte heis/trapp for å få adgang til hoveddelen av biblioteket 8

9 resultat av dette Det er en faglig utfordring å utvikle det sosiale biblioteket, krever tilstrekkelig bemanning Krever mer samordning av fellesrommet mellom flere tjenester (kantine, skole, bibliotek) 5.3 Fremtidig løsning kombinasjonsbibliotek Sammenslåing. Bruk av 2.etg Beskrivelse - fysisk løsning Hele bibliotek-arealet er lokalisert til 2.etg. (500 m2). I tillegg er det magasin i kjelleren (50 m2). Tilgang til grupperom som kan brukes i tilknytning til kursing/læring. Tilgang til amfi i 1.etg, men dette ligger i praksis utenfor bibliotekets arealområde. Nye muligheter med en slik løsning Begge de nåværende bibliotekene blir samlet på et plan. Noe som gir et klart bedre tjenestetilbud til brukerne. Mulighet for å legge til rette for div aktiviteter/arrangementer, men for enkelte tiltak kan det bli litt snaut med plass. Muligheter Vil være mye mer attraktivt å oppsøke biblioteket på kveldstid da flere aktiviteter foregår rundt biblioteket. Eks. foreldre som kjører barna på aktiviteter på kveldstid kan da benytte seg av bibliotekets tjenester. Muliggjør en fysisk opprustning av tjenesten kan gi et bibliotek tilpasset biblioteksmeldingen, en digital samtid og barn og unges medierte oppvekst. Et opprustet bibliotek vil kunne gi en bedre mulighet til å utnytte den digitaliserte kunnskapsbasen bedre. Være bedre rustet til å møte det nasjonalt leseløftet (KD,KKD)(rettet mor barn,unge og voksne) Det er nå muligheten for å utvikle et Styrke Styrke lesing, kompetanseutvikling og kunnskapsdanning, informasjonskompetanse og statistikk, regelverk og samarbeid Med frivillighetssentral under samme tak forenkles distribusjon til barneskoler og barnehager Kan ha utvidete åpningstider med økt bemanning Muliggjør samarbeid med OPUS og NAV om lokale oppgaver/utfordringer Bibliotekets areal og innhold kan fylle flere funksjoner o kan fylle ulike rådgivningsbehov (eks. gi rom for med karriereveiledning) o læringsarena for flyktninger og asylsøkere Elev seniorsurf, prosjekter med skole/barnehage, asylmottak 9

10 kombinasjonsbibliotek er til stede. Trolig lenge til neste mulighet Søke om tiltaksmidler Samarbeidsløsninger prøve ut kreative løsning IKT: medier komm barnehage eldre (digitale fortellinger fra Gausdal - historielaget Bedre utnyttelse av økonomiske ressurser Trusler Hvis utilstrekkelig bemanning, vil man ikke få utnyttet potensialet. Begge tilbudene vil kunne svekkes som et resultat av dette Svakhet Hele bibliotekekarealet ligger i 2.etg. - Brukerne må benytte heis/trapp for å komme til biblioteket - Ingen naturlig gjennomgangstrafikk 5. 4 Eksisterende organisasjonsmodell a) Nåværende løsning - folkebibliotek Beskrivelse - fysisk løsning Hele bibliotek-arealet er lokalisert til 1.etg. (200 m2). I tillegg er det magasin i kjelleren (30 m2). Folkebiblioteket fungerer pr. i dag som et tradisjonelt bibliotek altså en ren utlånsinstitusjon. Lokalet er godt utnyttet plassmessig så godt at det i praksis er vanskelig å finne plass for andre aktiviteter. Skal man for eksempel ha forestilling e.l i barneavdelingen, kreves det en omfattende arbeidsøkt både i for- og etterkant. Tiltak rettet mot voksne slik som foredrag, forfattermøte m.m er i praksis ikke gjennomførbart i de nåværende lokalene. Muligheter Rendyrke utlånsfunksjonen Spesialisere seg på nisjer på bekostning av bredde Styrke Lagerplass er tilpasset dagens størrelse og drift Ligger sentralt til i kommunesenteret, nærhet til servicetorget Kan bruke ansatte på servicekontoret til å betjene biblioteket ved behov 10

11 Trusler Kan forvitre, sakke akterut, ikke i stand å tilby de tjenestene som samtiden vil kreve Svakhet Er lite og trangt få muligheter til å drive med annet en rent utlån For lite bemanning b) Nåværende løsning skolebibliotek Beskrivelse - fysisk løsning Biblioteket er lokalisert i 1.etg (140 m2). I tillegg finnes et lager/kott (6 m2). Biblioteket fungerer hovedsakelig som et tradisjonelt skolebibliotek. Har i tillegg funksjon som en sosial møteplass, pga sin sentrale beliggenhet. Fysisk begrensning med tanke på arrangementer, forfatterbesøk, osv Muligheter Rendyrke skolebibliotekfunksjonen. Styrke Er i dag husets hjerte lokaliseringsmessig. Lett å oppsøke da det er lett tilgjengelig Trusler Lav bemanning resultatet blir kun drift, lite ressurser til utvikling Samlingen forvitrer lite midler til utvikling En del av faglitteraturen er moden for gjennomgang med tanke på kassering. Svakhet Minimalt med lagerplass Ikke plass til å utvide virksomheten Eksempelvis infotek, læringssenter 11

12 12