STRATEGIPLAN FOR 2017

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR 2017 Mars 2017 Strategiplanen skal omtale, strukturere og tidfeste viktige arbeidsområder for Troms Rytterkrets i henhold til den vedtatte Langtidsplanen , som bygger på føringer lagt i Rytterpolitisk Dokument fra Norges Rytterforbund og Norges Idrettsforbund. Strategiplanen skal være et kortfattet dokument som synliggjør rytterkretsens arbeidsoppgaver, og et arbeidsverktøy for det sittende styret. Strategiplanen gjennomgås og oppdateres av styret og legges fram for kretstinget årlig for å sikre at det arbeidet man utfører til daglig henger sammen med overordnet målsetting. 1

2 INNHOLD: 1. PRESENTASJON AV TROMS RYTTERKRETS. s HOVEDSATSNINGSOMRÅDER i s Rekruttering...s Etikk og omdømme...s Kommunikasjon...s Anlegg...s Teknisk Personell...s HVEM GJØR HVA NÅR?......s. 6 1) PRESENTASJON AV TROMS RYTTERKRETS Troms Rytterkrets består av hestesportsklubbene og islandshestklubbene i Troms og nordre deler av Nordland. I 2016 har vi 23 klubber som omfavner 1750 medlemmer, hvilket gjør at ryttersporten beholder sin posisjon som den 7.største idretten i Troms. Hovedtyngden av medlemmene er barn og unge. Styret for rytterkretsen blir valgt av klubbene og fungerer fra kretstinget (vanligvis avholdt i mars måned) og ett år fram i tid, til neste kretsting. Kretstinget er kretsens høyeste myndighet. Troms Rytterkrets overordnede organ er Norges Rytterforbund og i siste instans, Norges Idrettsforbund. Rytterkretsen skal i hovedsak være et bindeledd mellom hestesportsklubbene og Norges Rytterforbund sentralt. I tillegg skal kretsen samarbeide med idrettskretsen innenfor sitt område. Rytterkretsens oppgaver er bl.a. å: Utarbeide terminlister for D-stevner, KM og utvidede klubbstevner Godkjenne stevneinvitasjoner Utdanne teknisk personell grad I i sprang og dressur Drive klubbveiledning med kvalifiserte klubbveiledere Være talerør for rytterkretsens medlemsklubber i NRYFs rytterting og utviklingsforum Samarbeide med nærliggende rytterkretser i spørsmål om L-/D-stevner Stimulere til aktivitet i klubbene Å utdanne ryttere til å bli flinke idrettsutøvere og gode hestefolk er et mål i seg selv. Gjennom konstruktive tiltak for å utdanne og utvikle utøvere, trenere, ledere og teknisk personell arbeides det for å kunne møte veksten i sporten og videreføre den sportslige utviklingen. Målsettingen er gode, velfungerende hestesportsklubber som kan tilby breddeaktiviteter for alle, uansett alder og funksjonsnivå, gode sosiale møteplasser for barn og unge, og ikke minst arenaer for sportslig utvikling. 2) HOVEDSATSNINGSOMRÅDER I 2017 Troms Rytterkrets Langtidsplan legger en del langsiktige føringer for hva Strategiplanen for 2016 bør inneholde: I hht. vedtatte satsningsområder, har Troms Rytterkrets kartlagt vesentlige 2

3 deler av de grunnleggende kriterier for at hestesporten skal kunne utøves i vår region. En logisk videreføring av dette, vil være følgende satsningsområder for 2017: 2.1. REKRUTTERING 2.2. ETIKK OG OMDØMME 2.3. KOMMUNIKASJON 2.4. ANLEGGS-STRATEGI 2.5. TEKNISK PERSONELL NÅ-SITUASJONEN - MÅL - DELMÅL: Troms Rytterkrets legger stor og tydelig vekt på å introdusere Norges Rytterforbunds egne RASKregler; Respekt Ansvar - Sikkerhet Kunnskap. Vi mener at et positivt og lærerikt felleskap med disse grunnverdiene i fokus, er viktige skritt i forhold til ovenstående målsetting. Kretsen har stort fokus på å få hesteinteresserte barn og unge (og deres foresatte) inn i et miljø, der kunnskap og sikkert hestehold er den røde tråden i all aktivitet. Ryttersporten har store krav til sikkerhet og dyrevelferd i tillegg til de sportslige utfordringene. Vi har ambisjoner om flere medlemmer i våre hestesportsklubber. For å kunne rekruttere til vår sport med rak rygg, har vi noen utfordringer i forhold til omdømme, etiske retningslinjer og praktisk tilnærming til lovverk og føringer både i forhold til idrett generelt og til KR spesielt. Styret i Troms Rytterkrets vil vektlegge rekruttering og profesjonalisere kommunikasjonen; både internt i kretsen og i hva og hvordan klubber og den enkelte kommuniserer vårt sport til media og publikum forøvrig REKRUTTERING Nå-situasjon: - Barn og unge utgjør størstedelen av medlemsmassen i TRYK. Enkelte hestesportsklubber har egen ungdomsrepresentant med møterett i styret og eget ansvarsområde, andre ikke, men TRYK vil oppmuntre til enda større ungdomsengasjement i klubbstyrene. Vi har bl.a. utdannet STALLPOTETER i 2016 og vil avholde flere kurs etterhvert som behov oppstår. Stallpotetene har ansvar for trivelige og trygge stallmiljøer for barn og unge. - Hesteinteressen og antall hester i regionen er stadig økende. Økt medlemsmasse betyr ikke bare økte inntekter og synliggjøring av sporten, men er ønskelig pga muligheter for å etablere kompetansearenaer og romslige miljøer for utøvelse av hestevirksomhet i hht til NRYFs visjon: Rytterglede for ALLE uansett alder, kjønn og nivå. - Rydding i egen organisasjon; ønske om sammenslåing av klubber tilhørende samme geografiske område for å gjøre klubbene mer bærekraftige mht til aktivitetstilbud og økonomi og derigjennom anleggsbygging. Tilbud om veiledning og hjelp til slike prosesser. Vi ser at naboklubber i 2016 har gått sammen om å arrangere større stevner Isuzu-cupen hvilket er er ønsket retning på stevneavvikling, både mht utnytting ev egne ressurser. Hovedmål: Øke medlemsmassen til NRYF for å synliggjøre hestesportens betydning som idrett, hobby og mestringsarena. Økt medlemsmasse utgjør økte økonomiske rammebetingelser fra sentralt hold, og er avgjørende for hestesportens utvikling. 3

4 - Samarbeid med rideskoler om aktivitetstilbud - Gode treningstilbud/helgekurs/rideleirer - Økt stevneaktivitet - Deltagelse i FERD RideskoleCup under AEG Synliggjøring i media - Videreføre strategiplanarbeidet fra 2014 med å etablere egne ungdomsrepresentanter i ethvert styre - Inkludering; Åpne hestesporten for alle interesserte, uavhengig av gren og nivå - Medlemsverving; strategi? Hvorfor skal man melde seg inn i en klubb? Attraktivitet 2.2. ETIKK OG OMDØMME NÅ-situasjon: Hovedmål: Styrke sportens omfang og omdømme gjennom systematisk satsing på å bygge kunnskap om hestevelferd, lovreguleringer og sportens egne normer. - Hestesportsklubbene skal være en trygg og trivelig arena for alle medlemmer uavhengig av alder, kjønn og nivå - Utvikle positive og inkluderende miljøer på krets- og klubbnivå - Ha kontinuerlig fokus på etikk og praktisk betydning av klubbens egne vedtak i den forbindelse - Arrangere NRYFs holdningskampanje i forbindelse med KRETSHELGA Ha fokus på inahabilitet/habilitets-rutiner - Klubbenes hjemmeside må håndteres av voksen, ansvarlig person. Oppdatert aktivitetsliste legges ut på hjemmesida og på facebooksidene til både klubbene og kretsen. Årlig info-brosjyre sendes medlemmene på mail og deles ut til rideskolens elever ved hvert nye kurs. Medlemmene får nyhetsbrev fra styret min. 2 ganger pr.år. - Etablere arenaer hvor de yngre rytterne kan ha en aktiv dialog med de mer etablerte ryttere og frivillige om etikk og omdømmerelaterte spørsmål, f.eks klubbkvelder. Her har STALLPOTETENE en viktig rolle. - Motivere klubbene til å kunne fylle kriteriene til Årets Klubb -nominasjon mht rekruttering, aktivitet, omdømme. - Re-etablere klubbveileder-funksjonen i kretsen 2.3. KOMMUNIKASJON: NÅ-situasjonen: - I ryttersporten, som i øvrige frivillige organisasjoner, er kommunikasjon og det å NÅ FRAM til rette vedkommende i en klubb en utfordrende øvelse. Digital informasjon ser ut til å drukne blant all annen informasjon. Skriftlig informasjon synes vanskelig tilgjengelig. 4

5 - Hestesporten utgjør den 7.største idretten i vår region. Likevel er sporten i liten grad representert i media som lokal-/regionsaviser, nettaviser, TV og radio. Det er stadig slik at publikum ikke skiller mellom travsport og ryttersport. Samtidig opplever vi utfordringer ift publikums norm-oppfatninger om dyrevelferd. Hvordan skal hestesporten møte disse utfordringene som ofte er bygget på synsing og mening uten kompetanse-forankring? Hovedmål: - Å bedre kommunikasjonslinjene mellom rytterkretsen og rideklubbene for å forenkle og forbedre frivillige organisasjoners evne til utvikling. - Utvikling av kommunikasjonsstrategi rettet mot publikum og media. - En sterkere etablering av KRETSHELGA som den årlige arena, der rytterfolket i Troms rytterkrets, faktisk kan møtes og skape nettverk kan være veien å gå. - KRETSHELGA 2017 har kommunikasjon/omdømmebygging som tema - KRETSHELGA videreuetvikles som MØTEPLASSEN for rytterfamilien i Troms Rytterkrets - Kompetanseheving i kommunikasjon i klubbene - Egen kommunikasjons- /omdømmeansvarlig i kretsstyret - Mer aktive klubbveiledere ut i klubbene - Rask oppdatering av kontaktinfo fra klubbene ut på TRYKs hjemmeside 2.3. ANLEGGSSTRATEGI Nå-situasjon: I Troms Idrettskrets finnes det kun 6 ridehaller. To (22x60m og 20x40m) av dem eies og driftes av Tromsø Rideskole 600 medlemmer), en i Nordreisa (20x40 m) (Nordreisa Rideklubb), en i Målselv, 20x60 m) (Nordnorsk Hestesenter AS), en på Skånland (20x40 m) (Skånland Stall og Rideklubb) og en i Skulsfjord (20x40 m) (Kvaløya og Omegn Rideklubb). Det er i 2014 etablert en privat ridehall (20x40 m) i Hundbergan utenfor Tromsø og en utendørs ridebane i regi av Skøelv IL i Sørreisa, uten at disse på noen måte avhjelper konkurransearena-behovet. For å kunne utøve ryttersporten på helårsbasis, er man avhengig av innendørs ridehaller med ridebanebunner som ivaretar dyrevelferd og sikkerhet. Avstandene mellom eksisterende ridehaller i Troms er veldig store og kapasiteten i ridehallene er sprengt. Hesteinteressen og antall sportshester i fylket er i likhet med resten av landet raskt voksende. For å ivareta og utvikle kompetanse, sikkerhet for både folk og dyr, samt dyrevelferd, må man imøtekomme behovet for hestesportsanlegg. For ryttersporten i Nord-Norge er etablering av flere ridehaller en forutsetning for videre utvikling. Hovedmålsetting: Etablering av større, bærekraftige hestesportsanlegg i forbindelse med byer/regionsentre for å kunne imøtekomme behovet for utvikling og vekst i ryttersporten 5

6 - Etablere region-hestesportssenter for Midt-Troms i Finnsnes - Posisjonere ryttersporten i idrettspolitiske arenaer (kommunale idrettsråd, krets mm). TRYK er representert ved styreleder i Troms Idrettskrets sitt anleggsutvalg, styreleder er også anleggsansvarlig i forbundsstyret sentralt ( ). Styremedlem er vara til kontrollkomiteen i TIK. - Være synlige i all aktivitet på kommunalt og regionalt plan i forbindelse med anleggsplaner - Synliggjøre ryttersportens behov for funksjonelle anlegg for sportslig utvikling, stallen som mestringsarena for barn og unge, hestefaglig utdanning og ivaretakelse av folkehelse-perspektivet - Ivareta helhetlig anleggsutbyggingsplan i regionen 2.4. TEKNISK PERSONELL NÅ-situasjon: - TRYK har utdannet i 2016 totalt 5 stewarder, 10 sprangdommer aspiranter og oppgradert 2 sprangdommeraspiranter til Sprangdommer 1. - I 2017 skal det avvikles feil og stil dommerkurs. Finnmark har avholdt dressurdommer aspirant kurs i 2016 og medlemmer i Troms rytterkrets har blitt anbefalt og delta på dette da de hadde ledige plasser (MTHK fikk dermed 1 DDA). Mål i kretsen å få oppgradert dressurdommeraspiranter i egen krets. - Hvert år blir klubbene inviterte til å melde inn ønsker om kurs for teknisk personell - Vi ser at klubbene ikke trenger å hente personell fra andre kretser i like stor grad som tidligere, noe som gjør at man klarer å holde kostnadene nede i forbindelse med avvikling av stevner. Hovedmål: TRYK skal være selvforsynt med autorisert teknisk personell. Digitale kort-kurs for oppgradering, KR-oppdatering, stevnearrangering - Kretsstyret skal prioritere teknisk personell-kurs etter ønske fra klubbene og innarbeide minst ett kurs pr. år i budsjett, og rullere tilbudet innen sprang og dressur, samt steward-funksjonen. - Kretsen dekker utgifter til transport for bruk av aspiranter i egen krets. - Kretsstyret skal arrangere oppdaterings-samlinger for TP i TRYK i forbindelse med den årlige KRETSHELGA. - Kretsstyret utarbeider strategi basert på kjennskap til og kommunikasjon med TP for å beholde TP i vår krets over tid. Hva gjør det attraktivt å være TP? - Kretsstyret skal arbeide for å få etablert digitale kurs for stevneavvikling, oppdatering av KR mm i NRYF-regi - Kretsstyret skal gjennom stevne sesongen følge opp teknisk personell ved stevne avvikling. 6

7 3. HVEM GJØR HVA NÅR? Rekruttering: Klubbene må ha en bevisst mål om rekruttering. NRYF har idebank tilgjengelig på nett. Klubbene har ansvar for å være attraktive arenaer for idrettsglede og sportslig utvikling Etikk og omdømme Kretsstyret skal utarbeide en mal for omdømmebygging av hestesporten i vår region. Hensikten er å gjøre ryttersporten mer kjent blant almenheten og få mer positiv omtale i media, slik at det blir lettere for stevnearrangører for eksempel å få tilgang til sponsormidler fra lokalmiljø og næringsliv. Klubbene må ta ansvar for å synliggjøre sine aktiviteter i sitt lokalmiljø. De gode historiene må selges inn til publikumj Klubbene er også ansvarlige for gode og oppdaterte hjemmesider og de enkelte medlemmene for bevisst og omdømmebyggende bruk av sosiale medier. Målsettingen er å doble antall positive omtaler fra hestesportens verden i media i 2017! Kommunikasjon. Kretsstyret finner systemer for å forenkle og forbedre. Klubbstyrene inviteres til innspill. Kretsstyret ønsker at ett medlem av styret skal dedikeres kommunikasjon og omdømme-bygging fra Ride-/hestesportsanlegg: Kretsleder holder seg informert om anleggsstrategi i NRYFs FS/anleggsutvalg. Utvikling av gode anlegg er en prioritert oppgave i rekrutterings- og sportslig satsning i hele organisasjonen. Kretsstyret tar imot innspill om anleggsbehov fra klubbene, og henviser disse videre til anleggsutvalg i idrettskrets og NRYF sentralt for videre behandling. 7