Abstracts til 2. Nordiske konference om stammen og løbsk tale i Bergen, Norge, den maj 2011

Transkript

1 Abstracts til 2. Nordiske konference om stammen og løbsk tale i Bergen, Norge, den maj 2011 Per Alm, Sverige Om hjärnan i förhållande till motorik, kognition och känslor: kan hjärnforskning hjälpa oss att förstå stamning och skenande tal? Stamning är en talstörning som har beskrivits som "multifaktoriell", och känsloläge, tankar och sätt att tala påverkar ofta symtomen. Forskning om hjärnans högre funktioner har gjort viktiga framsteg under senare år, och man kan nu på en mer detaljerad nivå diskutera hur emotioner och kognitioner samspelar vid talproduktion, och vad som kan vara problemen vid stamning och skenande tal. Denna presentation har fokus på frontallobens funktioner, särskilt delarna mellan hjärnhalvorna, som gyrus cinguli och supplementära motor arean (SMA), och deras roll vid talflytstörningar. En fråga som kommer att diskuteras är huruvida kunskap om hjärnans funktionssätt kan belysa olika behandlingsstrategier vid stamning. Siv Andresen, Norge Språklateralisering og stamming; En studie av gruppeforskjeller og av sammenhengen mellom alvorsgrad av stamming og lateralisering av auditiv språkprosessering. Two questions were investigated in this study; First one wanted to explore whether there were differences between a group of adult right-handed people who stutter (n=12) and a control group (n=24) in the lateralization of auditory language processing. Second one wanted to investigate the relationship between this variable and stuttering severity. A dichotic listening test with CV-syllables was used for the measurement of language lateralization, and the Stuttering Severity Instrument III was used for measuring stuttering severity. The results showed no group differences between persons who stutter and control subjects, and also no significant correlation was found between stuttering severity and language lateralization. The study was based on previous brain imaging research which has consistently detected different activation patterns for persons who stutter and control subjects and also research which has focused on subtypes of stuttering. The results are discussed in relation to previous research on the subject and in relation to a new theoretical model of the functional anatomy of language processing. (Innlegget vil bli lagt fram på norsk.) Berit Bjørnerud, Norge Lidcombe-case Abstract følger. Helle Blunk Brandt, Danmark Når forældre bliver underviser for deres barn - en kvalitativ analyse af forældre perspektiver på, hvad det har betydet for dem og deres barn, at de blev oplært til at undervise deres barn i Lidcombe programmet Master projektet tager læseren med på en rejse gennem fire forældreinterviews. Forældrene fortæller med deres egne ord, om de betydninger det har haft for dem og deres barn, at de blev undervisere. Abstracts, 2. nordiske konference om stammen og løbsk tale. Opdateres. Denne version er januar 2011 Side 1

2 Baggrunden for den kvalitative undersøgelse i Master projektet, bygger på egen praksis med Lidcombe programmet, der går 5-6 år tilbage. Problemformuleringen deler sig I en primær og sekundær problemformulering: Hvilke betydninger kan det få for barnet og forældreskabet, at talehørekonsulenten lærer forældrene at undervise deres barn I Lidcombe programmet? Hvilke elementer fra Lidcombe programmet vil på baggrund af analysearbejdet kunne anvendes I andre tale- og specialpædagogiske sammenhænge? Intentionen med analysen i Master projektet har været, at opnå indsigt i forældrenes udsagn, og kunne koble deres udsagn til forskellige teorier, for I praksis at kunne imødekomme de behov, forældre til børn der stammer, har. Konklusionen i Master projektet viser, hvordan forældreundervisning kan praktiseres, så der faciliteres inkluderende processer for barnet, der stammer. Med forældrenes deltagelse i deres barns undervisning, får det især betydning for det følsomme barn, når det hjælpes hjemme. Med de særlige deltagelsesbaner forældrene lægger ud for barnet s kommunikation hjemme, aftager barnets følsomhed. Den tætte kontakt der opstår mellem barnet og forældrene, udvikles gennem de daglige legeaktiviteter. Her får barnet success med sin tale, fordi stammen reduceres. Når stammen er reduceret, får barnet automatisk mere lyst og overskud til at kommunikere og deltage, både I og udenfor hjemmet. Helle Blunk Brandt, Danmark Solution Focused Brief Therapy - en relationel metode til arbejdet med store skolebørn, unge og voksne der er i stamme- eller kommunikationsvanskeligheder Fra mit individuelle trænings forløb hos Michael Palin Instituttet, sommeren 2010, har jeg fundet stor inspiration til mit arbejde med store skolebørn og unge der stammer i Solution Focused Brief Therapy, der indeholder en interview guide som jeg efterfølgende har oversat til dansk. Interviewguiden går kognitivt i dialog med det store skolebarn, den unge, eller voksne, der stammer, ud fra nogle løsningsfokuserede hjælpesamtaler = Solution Focused Brief Therapy (S.F.B.T). Til S.F.B.T s interviewguide, knytter der sig en anerkendende systemteoretisk tilgang, som udmærker sig i forhold til bl.a. skalering af følelser, tanker og handlinger vedrørende stammen eller andre kommunikationsvanskelighder fx løbsk tale. Det visuelle med at skalere et problemfelt understøtter og begrebsliggør de refleksioner personen, der er i kommunikative vanskeligheder måtte have. I den løsningsfokuserede tilgang, der knytter sig til S.F.B. T anvendes den kognitive tilgangs metoder, hvor der ud over en beskrivelse af vanskelighedernes karakter, også er en bevidstgørelse af egne ressourcer. Med fokus på, hvordan vanskelige kommunikative situationer allerede mestres, bygges der oven på personens erhvervede erfaringer, så også de virkelig svære, angstfyldte eller nye situationer også kan mestres. Den løsningsfokuserede tilgang har sin optik rettet mod fremtiden, med fokus på, hvad der kan gøres, frem for, hvad der skulle have været gjort. Med øje for den balancegang der er i en løsningsfokuseret tilgang til problemer eller vanskeligheder, gives der også plads til de frustrationer og vanskeligheder personen der Abstracts, 2. nordiske konference om stammen og løbsk tale. Opdateres. Denne version er januar 2011 Side 2

3 stammer står med. Der tages således hensyn til, at den løsningsfokuserede tilgang ikke efterlader personen, der stammer, med en oplevelse af en bagatellisering af de følelser, frustrationer, den smerte eller de nederlag, som måske udgør det problemfelt der søges hjælp til. Afslutningsvis kan det siges, at der arbejdes kognitivt med: Det er ikke problemet der er problemet, men det man tænker om problemet, der er problemet. Den oversatte manual udleveres ved workshoppen og der understøttes med videoklip fra egen praksis med interviewguiden. Kirsten Mette Brasen og Marianne Specht, Danmark Talepædagogiske overvejelser og erfaringer med brug af Delayed Auditory Feedback via ipod/iphone i Solrød kommune I Solrød kommune tilbydes gruppeundervisning til skoleelever, der stammer. Småbørn, der stammer, tilbydes individuel taleundervisning. Som noget forholdsvist nyt er DAF-systemet blevet en del af vores pædagogiske praksis. Vi vil dele vores erfaring vedrørende introduktion og anvendelse af DAF. I starten brugte vi Small Talk og nu ipod Touch/iPhone til en pige på 7 år og fire drenge på henholdsvis 4, 9 og 14 år. Vi vil fortælle om vores overvejelser over og diskussioner om indikation for anbefaling af DAF, herunder blandt andet de forskellige børns varierende motivation og interesse for afprøvningen af DAF. Der vil blive vist videoklip af de forskellige aldersgrupper fra starten af processen og senere i forløbet. Vi mener ikke, at anvendelsen af DAF kan stå alene. Der har i hvert enkelt tilfælde været et undervisningsforløb i gang inden opstart samt i afprøvningsperioden - dels som gruppeundervisning med anvendelse af teknikker dels som et Lidcombeforløb. Tine Egebjerg, Danmark Maskeret stammen - definition, beskrivelse behandling Abstract følger. Tine Egebjerg, Danmark Løsningsfokuseret systemisk samtale og stammebehandling i teori og praksis Abstract følger. Jóhanna Einarsdóttir, Island How accurate are parents identifying stuttering in own children? Information regarding stuttering in young children are mainly based on parents report. Parents also have a central role in their child s therapy regardless of whether it is traditional (see Gregory, 2003) or behavioral therapy (see Onslow, Packman & Harrison, 2003). Incidence studies based on parents report can be interpreted that parents might tend to exaggerate the nature of normal disfluencies. They report incidence from 10% (Dickson, 1971) to 18% (Månson, 2005) what is well above the generally accepted rate of 4-5%. It is therefore interesting to know whether parents judgments can be used with confidence for assessment and treatment. The accuracy of parent s judgments of stuttering in their own children s speech were Abstracts, 2. nordiske konference om stammen og løbsk tale. Opdateres. Denne version er januar 2011 Side 3

4 compared with judgments made by the parents of normally fluent children and experienced clinicians. Twenty parents of children who stutter (CWS) made judgments of stuttering during repeated presentations of 3-min audio-visual samples of their children. Twenty control parents of children (age and gender matched) who do not stutter (CWNS) - also assessed the CWS speech samples. Both the CWS and CWNS parents displayed high levels of judgment accuracy [parents of CWS % agreement mean (SD)=90.9(6.02); parents of CWNS 86.4 (9.7)] and consistency ( %) in judging stuttering in young children. But the CWS parents showed significantly higher levels of accuracy [t(59)=4.63, p<0.0001; d=0.8] in judging stuttered intervals than the CWNS parents. Tom Green, Norge Har du grunn til å være begeistret? Workshop tar opp hvordan flytende tale hos personer som stammer kan bli mindre hindret av nevropsykologiske forhold ved bruk av DAF (delayed auditory feedback). Det vil bli drøftet hvordan selvutvikling hos personer som stammer både kan være en effekt av, og å fremme en positiv effekt av DAF. Hvordan personer som stammer håndterer det å være i en situasjon som en som stammer, blir diskutert som et nyttig klinisk begrep for å forstå både selvutvikling og hvor mye flytende tale, personer som stammer viser. Det blir presentert en klinisk forståelsesmodell for de diskuterte sammenhengene, som gir en mulig overordnet forklaring på fraværet av stamming hos personer som stammer når de er begeistret. Workshop avsluttes med diskusjon om implikasjoner for behandling. Ragnhild Rekve Heitmann, Norge Hvilke strategier er mest effektive i behandling av løpsk tale? Taleflytvansken løpsk tale har blitt viet lite klinisk og vitenskaplig oppmerksomhet opp gjennom årene. De siste årene har interessen for løpsk tale økt, noe som har medført mer forskning, flere undersøkelser og flere behandlingserfaringer. Forskere på tallet fokuserte på personlighetstrekk hos de løpsktalende, mens de siste års studier har vært opptatt av nevrologi, kognisjon, ulike lingvistiske aspekt og motorikk for bedre å kunne forstå denne vansken. Fagfolk har ennå ikke klart å enes om en presis definisjon av løpsk tale. Løpsk tale er en svært sammensatt vanske som kan være alt fra en mindre uttalt tempo-og artikulasjonsforstyrrelse til en mer omfattende tale-og språkvanske. De mest vanlige kjennetegn ved løpsk tale er mangel på innsikt i egen vanske, kort oppmerksomhetsspenn, forstyrrelse i persepsjon, artikulasjon og formulering, ofte et overdrevet taletempo, vanske i taleprosessen som går forut for talen og/eller arvelig disposisjon. For noen av de løpsktalende (men ikke for alle) vil denne mangel på organisering medføre et driv/ønske om å få formidle seg raskt og unøyaktig. Logopeden og klienten må derfor diskutere på hvilken måte og i hvilken grad denne drivkraften oppstår. En grundig diagnostisering danner grunnlag for hvilke type behandling den løpsktalende trenger. Mange LT opplever at vanskene forsterker seg når de snakker om følelsesladede temaer, når de skal fortelle en kompleks historie med stor informasjonsbyrde som krever stor grad av organisering og sekvensiering, og når de skal improvisere på en ubevoktet måte. Tydelige, oversiktlige og kortsiktige mål er nødvendig for motivasjon og utholdenhet for løpsktalende barn som ofte kan ha vansker med atferd i tillegg til språk- og talevansker, mens teknikker vedrørende temporeduksjon, artikulasjon, pausering, ordforråd, formuleringsevne og pragmatiske ferdigheter er viktig for den løpsktalende hvor det er den motoriske komponenten som er mest fremtredende. Studier viser at den løpsktalende snakker betydelig tydeligere med en gang de klarer modulere farten med strategier som pausering eller forlenge vokaler. Abstracts, 2. nordiske konference om stammen og løbsk tale. Opdateres. Denne version er januar 2011 Side 4

5 Ragnhild Rekve Heitmann, Hilda Sønsterud og Helene Kvenseth, Norge ICA-arbeidet i Norge Den første verdenskongressen om løpsk tale ble holdt i Bulgaria i mai Kongressen ble arrangert i samarbeid mellom USA og Bulgaria. Omkring 80 fagfolk fra store deler av verden deltok på konferansen i Bulgaria. Skandinavia var representert med 13 deltakere fra Norge, Danmark og Sverige. I etterkant av konferansen er det blitt etablert et internasjonalt nettverk the International Cluttering Association (ICA). Både fagpersoner og mennesker med løpsk tale/løpsk talende trekk kan registrere seg som medlemmer. Norge er representert med 3 personer i ICA: Helene Kvenseth er ICA s brukerrepresentant. Ragnhild R. Heitmann ved Statped Vest og Hilda Sønsterud ved Bredtvet kompetansesenter er representert som fagpersoner. Siden 2007 har en del arbeid relatert til ICA blitt gjennomført i Norge. Vi vil presentere de prosjekter og det arbeidet som allerede er i gang, både innenfor informasjonsformidling og forsknings- og utviklingsarbeid. ICA Norge er opptatt av etterkomme ICAs hovedmål som består i å promotere løpsk tale både blant fagfolk og i befolkningen generelt. Som ICA s representanter i Norge har vi mange og store forventninger rettet mot oss, og arbeidsoppgavene er mange. Informasjonsspredning, kompetanseheving og forskning er viktige nøkkelord i denne sammenheng. Hvordan kan vi best mulig ivareta personer med løpsk tale og sikre at god og relevant oppfølging gis? Hvordan kan vi sikre at flest mulig mennesker, inkludert foreldre og lærere, får mer kunnskap om denne vansken? ICA har som mål og styrke samarbeidet mellom flere land. Kan vi i Skandinavia utvide vårt samarbeid? Dette er noen eksempler på tema som vi ønsker å diskutere nærmere i plenum. Torunn Hovd, Norge DAF- og FAF-funksjonene i stammebehandling med utgangspunkt i SmallTalk Tekniske hjelpemidler blir i økende grad brukt i stammebehandling. Nasjonalt Taleflytforum i Norge gjennomførte i 2009 et pilotprosjekt for å få mer kunnskap om nytteverdien av tekniske hjelpemidler i stammebehandling og erfaring i forhold til de anvendelsesmuligheter som tekniske hjelpemidler kan gi. Vi brukte DAF- (Delayed Auditory Feedback) og FAF- (Freqency-shifting Auditory Feedback) funksjonene i apparatet SmallTalk. Utvalget besto av åtte personer i alderen år. To av deltakerne hadde lite hørbar stamming (skjult stamming). To av deltakerne hadde løpsk tale og stamming. Sju logopeder ledet utprøvingen, og en av logopedene fulgte to deltakere parallelt. For alle åtte deltakerne ble stammeadferden vurdert av logoped til å være mindre hard under utprøvingen. I intervjuene som ble gjennomført etter utprøvingen kunne en også observere endringer når det gjaldt tanker og følelser rundt stammingen. Vi erfarte at DAF- og FAF-funksjonene kunne være nyttige for en del av de som har stamming ut fra den umiddelbare effekten våre deltakere opplevde, og det vi som logopeder kunne registrere. Samtidig erfarte vi at for en av deltakerne kunne det se ut som om bruk av DAF/FAF ble en måte å maskere stammingen på. Prosjektet utfordret oss på bruken av apparatet og førte til refleksjoner rundt erfaringene vi gjorde og ulike teorier som litteraturen presenterer. Vi ser at det kan være nyttig å bruke tekniske hjelpemidler i kombinasjon med tradisjonell logopedisk behandling. Abstracts, 2. nordiske konference om stammen og løbsk tale. Opdateres. Denne version er januar 2011 Side 5

6 Alfhild Ingebrigtsen, Norge Narrativ tilnærming i stammebehandling av ungdom og voksne I de siste årene har jeg vært opptatt av narrative tilnærmingsmåter i stammebehandlingen. Jeg har erfart at noen mennesker gjennom dette kan redusere negative følelser. Dette fører til at de kan kontrollere og modifisere sin stamming på en bedre måte. Det har utviklet seg en rekke narrative tilnærmingsmåter. I denne sammenhengen vil jeg drøfte følgende: 1. Kan et stammeproblem ses ut ifra et sosialkonstruksjonistisk forståelse? Den narrative tilnærmingen bygger på en grunnleggende tese om at mennesker er et relasjonelt vesen og at virkelighetsforståelsen blir konstruert gjennom relasjonelle erfaringer. Tilnærmingen bygger på en sosialkonstruksjonistisk grunnforståelse (Lundby 2000, White 1990, 2007). 2. Hvordan kan eksternalisering brukes i forhold til ungdom og voksne? Epston og White (1990) introduserte ideene om den eksternaliserende samtalen og eksternalisering av problemet. Det sentrale poenget er at man foretar en differensiering av person og problem, noe som igjen kan redusere negative følelser. Ved flere sammenhenger har jeg tidligere presentert hvordan barn har fått hjelp til å takle sitt stammeproblem via denne tilnærmingsmåten, bl.a. ved den 1. nordiske konferansen (Ingebrigtsen, 2008). 3. Hvordan stille spørsmål som hjelper den som stammer til å lage en ny historie, m.a.o. tenke anderledes om sitt stammeproblem? Eksempler fra egen praksis. Kari Killingdalen, Norge Narrativer som veivisere Begrepet narrativ har i de senere år dukket opp i mange sammenhenger. Her kan blant annet nevnes litteratur, pedagogikk og terapi. I sin kjerne dreier det seg om formidling av erfaring og opplevelser. Uten tanke på faglige definisjoner er dette en urgammel formidlingsform. Historiefortellere har det eksistert til alle tider. Tanken går til Jesu bruk av lignelser og Æsops av fabler. Tidlige og gode eksempler på at mennesker har brukt bilder og metaforer for å skjønne seg selv og verden rundt seg. De gamle mesterfortellerne hadde skjønt noe om det å nærme seg med små skritt. De visste at det ikke nødvendigvis er mest effektivt å presentere løsninger og sannheter i klartekst ved første møte. Ved selv å få delta i erkjennelsesprosessen være med å forme sin egen livshistorie kan det skapes et bedre utgangspunkt for en positiv utvikling. Dette foredraget har som siktemål å si noe om den teoretiske utviklingen av narrativ terapi i moderne form, slik den presenteres hos White og Epston. Jeg ønsker også å ta opp noen sentrale begrep innen denne behandlingsformen. Videre vil jeg se på hvilke konkrete virkemidler en har innen denne retningen. En fortelling kan den formidles bare gjennom ord? Jeg mener det også finnes andre måter å fortelle på. Her vil jeg si noe om bruk av bilder som en formidlingsform. Jeg vil så avrunde med et blikk på videre utviklingsmuligheter for denne behandlingsformen. Abstracts, 2. nordiske konference om stammen og løbsk tale. Opdateres. Denne version er januar 2011 Side 6

7 Ragnhild Rekve Heitmann, Norge Definisjon, diagnostisering og behandling av løpsk tale De siste 20 årene har interessen for løpsk tale økt, noe som har medført mer forskning, flere undersøkelser og flere behandlingserfaringer. Fagfolk har ennå ikke klart å enes om en presis definisjon av løpsk tale. Løpsk tale er en svært sammensatt vanske som kan være alt fra en mindre uttalt tempo-og artikulasjonsforstyrrelse til en mer omfattende tale-og språkvanske. En grundig diagnostisering danner grunnlag for hvilke type behandling den løpsktalende trenger. Tydelige, oversiktlige og kortsiktige mål er nødvendig for motivasjon og utholdenhet for løpsktalende barn som ofte kan ha vansker med atferd i tillegg til språk-og talevansker, mens teknikker vedrørende temporeduksjon, artikulasjon, ordforråd, formuleringsevne og pragmatiske ferdigheter er viktig for den løpsktalende hvor det er den motoriske komponenten som er mest fremtredende. Per Fabæch Knudsen, Danmark Stammen og aldring Stammen er et fænomen, der i høj grad er relateret til barndom og ungdom. 4-5 % af alle børn stammer i en kortere eller længere periode, men de fleste holder forholdsvist hurtigt op med at stamme. Nogle fortsætter med at stamme i længere tid, og for nogle bliver stammen et livslangt problem. Man mener, at omkring 0,7 % af den voksne befolkning stammer. Det betyder, at der i Danmark er omkring voksne mennesker, der stammer. Heraf er der statistisk set omkring mennesker på 65 og derover. Stammen er ikke en lidelse med et entydigt symptombillede. Stammen er et komplekst fænomen, der kan komme til udtryk på mange forskellige måder og have forskellige sværhedsgrader. Og stammen kan influere på det enkelte menneskes liv på forskellig vis. I forskningen og i stammelitteraturen har man i mange årtier beskæftiget sig med stammen fra forskellige vinkler. I de senere år har der været meget fokus på stammen hos små børn, men også på stammen hos større børn, hos unge og hos voksne de sidste især i forbindelse med de problemer, der kan være, når man skal stifte familie og karriere. Intet sted i stammelitteraturen er vi stødt på forskning i eller beskrivelser af stammens betydning for gamle mennesker, der stammer. Dette vil vi med nærværende projekt forsøge at rette lidt op på. Margareta Lundskog-Sjöberg, Sverige 2 års opfølgning på SpeechEasy Abstract følger. Cecilia Lundström, Sverige Cluttering- Löpsk tale - Skenande tal vadvet vi? Finns diagnosen skenande tal? Hur definierar vi skenande tal? Hur ser en utredning ut? Vad finns det för terapimodeller? Gör terapin någon nytta? Dessa frågor har fått olika svar beroende på när frågan ställts, var frågan har ställts och till vem den har ställts! Föredraget innehåller en titt i backspegeln, en översikt hur det ser ut idag samt lite funderingar om framtiden när det gäller definitioner, bedömning och behandling av skenande tal. Abstracts, 2. nordiske konference om stammen og løbsk tale. Opdateres. Denne version er januar 2011 Side 7

8 Sonja Helgesen Ofte, Norge Nevrogen stamming En beskrivelse og diskusjon av nevrogen stamming til forskjell fra utviklingsmessig og psykogen stamming. Forskjeller i diagnostisering og behandling og tilfeller fra litteraturen presenteres. Lise Reitz og Inge Brink Hansen, Danmark Hvad har vi som logopæder lært af McGuire? Vi vil dels på baggrund af vores egne erfaringer og dels ud fra en spørgeskemaundersøgelse af vores undervisning i 2008/9 gerne fortælle om, hvordan vi i de seneste 2,5 år har undervist i stammen. Erfaringer fra tidligere års undervisning har vist at kursisterne stod tilbage med en bedring i den følelsesmæssige og kognitive bearbejdning af deres stammen, men manglede en teknisk tilgang til at få startet en udviklingsproces, der ændrer på det uhensigtsmæssige (gamle) stammemønster. Med den nuværende undervisning, som er en integreret tilgang, hvor vi benytter kognitiv terapi, følelsesmæssig bearbejdning og spændings- og temporeducerende teknikker bestående af elementer fra McGuireprogrammet (Vejrtrækning, checkliste) og andre stammemodificerende redskaber, bygger vi således på et tredelt fundament og oplever en god effekt ved gribe det an på denne måde. Vi starter med helt elementære vejrtrækningsøvelser. Som erfaringerne fra McGuireprogrammet også viser, ser vi, at det er en meget effektiv måde at bryde stammemønsteret på. Stammeren får dels en ny oplevelse af en afspændt tale, som giver en rettesnor for arbejdet og dels en tilbagevendende opmærksomhed på vejrtrækningen, som i forvejen er en naturlig del af talemønsteret. Udover vejrtrækningen introducerer vi tidligt i forløbet checklisten, som optimerer hvert enkelt element i taleproduktionen (Før tale: modstå tidspres/pause, centrer, formuler, øjenkontakt. Under tale: indånding, perfect timing, stemmeklang, fremad i sætning, artikuler, pust ud). De enkelte stammere vælger ofte at fokusere på enkelte arbejdspunkter i listen i forhold til individuelle behov. Sideløbende arbejder vi med dele fra den kognitive terapi, samtaler, øvelser, desensibilisering m.v. Ineke Samson, Sverige OASES - ett ICF-baseret bedömningsmaterial för vuxna som prövats och validerats på svenske förhållanden Abstract følger. Hilda Sønsterud og Ragnhild Rekve Heitmann, Norge ICA brosjyre på norsk! Vi antar at de fleste fagpersoner innenfor taleflytvanskefeltet kjenner til ICA, the International Cluttering Association. ICA er en verdensomspennende, ikke-kommersiell interesseorganisasjon som har som hovedmål å øke oppmerksomheten om løpsk tale; både hos befolkningen generelt, men også hos logopeder, lærere og andre helsearbeidere. Videre er organisasjonens intensjon å styrke samarbeidet og kommunikasjonen mellom flest mulig land i verden. Abstracts, 2. nordiske konference om stammen og løbsk tale. Opdateres. Denne version er januar 2011 Side 8

9 Konseptet utvikles fortløpende, og felles arbeidsoppgaver skisseres og uttrykkes gjennom felles forum innenfor ICA. I 2009 ble den første originale engelske ICA brosjyren publisert. En av oppgavene som har vært gitt deltakerlandene, er å oversette brosjyren til hvert enkelte lands eget språk. Dette arbeidet har blitt igangsatt og gjennomført i Norge ved representantene Ragnhild R. Heitmann og Hilda Sønsterud. Den norske ICA-brosjyren ønsker vi å dele med flere. Vi håper derfor at denne poster-presentasjonen vil være et bidrag i vår informasjonsformidling, og vi ser at den nordiske konferansen for stamming og løpsk tale blir en viktig arena for dette arbeidet. Hilda Sønsterud og Ida Kathinka Skolsegg, Norge Å stå utenfor og se inn: Deltakerbasert forskning innenfor fagområdet løpsk tale - nytteverdi og relevans i praksis Løpsk tale blir i norsk og internasjonal faglitteratur beskrevet som en kommunikasjonsvanske og en taleflytvanske. Løpsk tale er en heterogen og mange-fasettert vanske som kan opptre sammen med andre språk- og talevansker, oppmerksomhetsvansker, lese- og skrivevansker, ADHD, Tourette syndrom osv. Videre kan stamming og løpsk tale opptre som en kombinert vanske. I faglitteraturen kan vi finne mange symptomer som knyttes til denne vansken, og det er uenighet blant fagfolk om hvilke seleksjonskriterier som bør gjelde. Målet med denne handlingsorienterte forskningsstudien er å legge fram og diskutere noen grunnleggende spørsmål om medforskning kan ha noen nytteverdi også innenfor området løpsk tale. Vi mener at det å involvere mennesker med egenerfaring, vil kunne bidra til å gi flere nyanser og en ytterligere forståelse av vanskens karakter og dens mange uttrykk. Det vil også kunne styrke menneskers egen makt, motivasjon og handlingskompetanse, som bør være et overordnet mål i vår oppfølging. Denne studien tar utgangspunkt i enkeltmenneskets egenerfaringer, ønsker og behov. Evidensbasert praksis bør baseres på tre grunnleggende fundamenter: Tilgjengelige forskningsresultater, klinisk erfaring og klientenes erfaringer, ønsker og verdier (Sacket 2000). Vi mener at det siste aspektet ofte kan bli nedprioritert eller utelatt. Ved å inkludere dette aspektet, vil vi i større grad få en oversikt over hvilke elementer i oppfølgingen som er best og mest effektiv for den enkelte. Hilda Sønsterud og Jorid Løvbakk, Norge Aktiv talepust et nyttig verktøy i vår stammelogopediske verktøykasse? En dokumentasjons-/kasus-studie. Stemme og pust er vevd tett sammen i taleproduksjonen. Det å være mer bevisst på selve stemme- og taleproduksjonen, kan for mange være med på å bidra til en mer funksjonell tale. Vi støtter oss til tanken som innebærer at det er mer hensiktsmessig å fokusere på utpustmuskulaturen ved tale, dvs. buk- og magemuskulatur. Ved å innføre en mer aktiv talepust, dvs. at personen har fokus på utpust og aktiv støtte fra utpustmuskulaturen ved stemme- og taleproduksjonen, så kan dette bidra til flere gode flyterfaringer og mer taleflytkontroll. Det mentale fokuspunktet flyttes ved at fokus blir rettet mot utpustmuskulaturen, mer enn mot selve artikulasjonsapparatet. På denne måten kan personen ankre stemme- og taleproduksjonen lenger ned, og på en bedre og mer funksjonell måte. Abstracts, 2. nordiske konference om stammen og løbsk tale. Opdateres. Denne version er januar 2011 Side 9

10 Mange personer som stammer har mye ekstra spenninger knyttet til sin tale, og mange har etablert et dysfunksjonelt pustemønster (høycostal pust eller at de tømmer seg for luft). Ved å innføre aktiv talepust, i kombinasjon med individrettede taleflytteknikker, kan det for noen redusere spenningsnivået, som igjen kan føre til mindre stamming. I denne dokumentasjonsstudien ønsker vi å dele noen konkrete erfaringer fra vårt kliniske arbeid. Vi har erfart at denne tilnærmingen har hatt god effekt hos noen personer som stammer. Vi ønsker at våre erfaringer fra denne studien kan danne utgangspunkt for videre diskusjon og utprøving. Abstracts, 2. nordiske konference om stammen og løbsk tale. Opdateres. Denne version er januar 2011 Side 10