1. Lunner kommune tar Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva til etterretning.

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 14/ Arkivnr.: K54 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset LOKAL TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA Hjemmel: Vannforskriften Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Lunner kommune tar Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva til etterretning. 2. Lunner kommune vil følge opp tiltaksanalysen gjennom relevante kommunedelplaner. 3. Lunner kommune forutsetter at samtlige kommuner og relevante sektorer i Vannområde Leira-Nitelva, samt nasjonale forvaltningsorganer i vannforvaltningen, gjennomfører nødvendige tiltak og etablerer hensiktsmessige virkemidler for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. 4. Lunner kommune vil gjennom aktiv innsats i Vannområde Leira-Nitelva arbeide for at det etableres hensiktsmessige og effektive virkemidler og rammer for vannforvaltningsarbeidet. ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja Side 1 av 9

2 ... Sett inn saksopplysninger under denne linja Sammendrag: Den lokale tiltaksanalysen gir en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i et vannområde skal nås. Den tar utgangspunkt i de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet, bl.a de viktigste påvirkningene og utfordringene for vannmiljøet. Tiltaksanalysen omfatter miljøforbedrende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021, samt forebyggende tiltak for å forhindre at vannkvaliteten forringes. For å nå miljømålene, dvs god økologisk og kjemisk tilstand, må de fleste av de foreslåtte tiltakene gjennomføres. Kommunene må følge opp tiltakene i tiltaksanalysen ved å ta tiltakene inn i aktuelle planer og for Lunner kommunes del er det de ulike kommunedelplanene som tiltakene skal inn i. Spesielt for Lunner er at flere av innsjøene i Nordmarka, bl.a Gjerdingen, inngår i Oslos drikkevannsforsyning og utløpselvene er helt eller delvis tørrlagte i perioder av året. Det vil bli vurdert om disse vannforekomstene skal klassifiseres som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Det er spilt inn i vurderingene at det er ønskelig at det på sikt kan gjøres tiltak slik at en oppnår minstevannføring i Gjerdingselva og Løkebekken når Oslo kommune får annen drikkevannsforsyning. Saksutredning: FAKTA: 1. Tidligere vedtak Lunner kommune har tidligere behandlet flere saker knyttet til tiltak for å forbedre vannkvaliteten i Leira og Nitelva, samt i forbindelse med arbeidet i Vannområde Leira-Nitelva og Forvaltningsplanen for Vannregion Glomma. Av tidligere vedtak er følgende fra vedtaket i Kommunestyret (PS 137/14, Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma og Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften Høringsuttalelse) mest relevant: 1. Lunner kommune har merket seg at forvaltningsplanen skal gi føringer til kommunene. Vi mener at forvaltningsplanen på tilsvarende måte må gi føringer for alle aktuelle sektorer. Før forvaltningsplanen kan vedtas som et forpliktende dokument for kommunene, må dette på plass. Lunner kommune er usikker på hva slags retningslinjer man mener vil kunne gi grunnlag for innsigelser og om dette vil være et hensiktsmessig virkemiddel. 2. Lunner kommune finner det uheldig at nødvendige virkemidler med angivelse av ansvarlig myndighet ikke fremgår av forvaltningsplanen. Uten nødvendige og hensiktsmessige juridiske, økonomiske og administrative virkemidler, samt tilstrekkelige personellressurser og kompetanse i alle aktuelle sektorer, vil man vanskelig oppnå miljømålene i tide. Nødvendige veiledninger, inkludert metode for å fastsette god økologisk tilstand for leirelver, må raskt på plass. 3. Det er ingen tvil om at de økonomiske rammene for gjennomføringen av nødvendige tiltak ikke er tilstrekkelig. Det vil være helt avgjørende for å nå målene at oppfølgingen av vannforvaltningsforskriften ledsages av økte økonomiske ressurser fra statlig hold. Lunner kommune anbefaler at arbeidet knyttet til vannforvaltningen i Norge organiseres som et nasjonalt, flerårig prosjekt med tilstrekkelige økonomiske rammer. 4. Vannområde Leira-Nitelva har utarbeidet en lokal tiltaksanalyse. Denne vil legges til grunn for det videre arbeid med å forbedre vannkvaliteten i vannforekomstene i kommunen. 2. Problembeskrivelse Vannforvaltningsforskriften, som ble vedtatt i 2006, fastslår at alle vannforekomster i Norge skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen De fleste vannforekomstene i Vannområde Leira- Side 2 av 9

3 Nitelva er i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand, og det er behov for tiltak for å bedre vannkvaliteten. Vannområde Leira-Nitelva har utarbeidet en lokal tiltaksanalyse, som klargjør hvilke tiltak som må gjennomføres for å oppnå god økologisk tilstand i vannforekomstene. Styringsgruppa for Vannområde Leira-Nitelva vedtok forslag til lokal tiltaksanalyse Lokal tiltaksanalyse er nå oversendt til politisk behandling i kommunene etter en runde med oppdateringer og korrektur. For ordens skyld opplyses at Forslag til lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva ble oversendt Vannregionmyndigeten for Vannregion Glomma (Østfold fylkeskommune) i februar Forslaget ligger sammen med tiltaksanalysene for de øvrige vannområdene i vannregionen, til grunn for Forslag til regional plan for vannforvaltningen og til Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften for Vannregion Glomma. Høringsuttalelsen til disse ble behandlet i Kommunestyret den Innholdet i tiltaksanalysen Lokal tiltaksanalyse fra 2014 gir en sammenstilling av dagens kunnskap når det gjelder vannkvaliteten, påvirkningskilder og mulige tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i samtlige av vannforekomstene i Vannområde Leira-Nitelva. Den bygger på tidligere tiltaksanalyser for Leira og Nitelva og på resultatene fra vassdragsovervåkingen. Tiltaksanalysen omhandler i liten grad grunnvann. Det er registrert kun to mindre grunnvannsforekomster i vannområdet i tillegg til grunnvannsforekomsten på Gardermoen, som ligger i både i Vannområdet Hurdalsvassdraget/-Vorma (HUVO) og i Vannområde Leira-Nitelva. Største delen ligger i HUVO, og eventuelle tiltak omhandles derfor i tiltaksanalysen for HUVO. 3.1 Beskrivelse av vannområdet Den geografiske avgrensningen av Vannområde Leira-Nitelva fremgår av kartet i vedlagt tiltaksanalyse. Leira har sitt utspring i skogsområdene i Nordåsen/Øståsen og Romeriksåsen og Nitelva i Nordmarka og Romeriksåsen. Fjellhamarelva/Sagelva med utspring i Østmarka er en del av Nitelvavassdraget. Både Sagelva og Leira renner ut i Nitelva i Skedsmo, Sagelva i Skjervagapet og Leira ved Sørumsneset. Nitelva renner ut i Øyeren ved Årnestangen. Elvene starter i Lunner i skogsområder, men etter hvert (utenfor Lunner kommune) renner elvene gjennom jordbrukslandskap som er leirområder og er sterkt påvirket av leirpartikler fra naturlig erosjon og avrenning fra jordbruk, samt utslipp fra kommunaltekniske anlegg og spredt avløp. Høyereliggende innsjøer og tjern er påvirket av sur nedbør, og mange av disse kalkes. I tillegg til å være påvirket av forurensninger kan vannforekomstenes tilstand være påvirket av fysiske inngrep, som drikkevannsuttak, bekkelukkinger, noen kraftverksdammer (begge vassdragene er vernet mot kraftutbygging) og av biologisk påvirkning av fremmede arter, som vasspest og ørekyt. 3.2 Tilstandsvurderinger I henhold til vannforskriften skal vannforekomstenes økologiske og kjemiske tilstand klarlegges. Økologisk tilstand vurderes ut fra biologiske kvalitetselement, som bunndyr, begroingsalger, vannplanter, fisk, oa. I tillegg benyttes næringsstoffene fosfor og nitrogen som støtteparametere. I ferskvann er fosfor viktig for å avklare avlastningsbehovet for å oppnå god økologisk tilstand. Kjemisk tilstand er knyttet til påvirkningen av miljøgifter. Økologisk tilstand for den enkelte vannforekomst er fastsatt ut fra et klassifiseringssystem fastsatt av Miljødirektoratet og fremkommer av direktoratets database Vann-nett. Fra Vann-nett og fra tiltaksanalysen kan man trekke ut følgende når det gjelder økologisk tilstand for vannforekomstene i Vannområde Leira-Nitelva: I hele vannområdet er 34 elvevannforekomster og 22 innsjøvannforekomster i moderat, dårlig eller svært dårlig økologisk tilstand. 2 av 17 elvevannforekomster, som helt eller delvis ligger i Lunner er i svært dårlig økologisk tilstand. Innsjøforekomstene Harestuvannet, Skillingen, Mylla, Nedre Kalstjern, Svea, Muttatjern, Store Snellingen er alle i moderat økologisk tilstand. Side 3 av 9

4 Kjemisk tilstand er generelt ikke fastsatt, da man i liten grad har overvåkingsdata. Men ut fra de få analyseresultatene man har og ut fra kunnskap om hva slags virksomhet man har hatt langs vassdragene, er det ikke urimelig å anta at kjemisk tilstand stort sett er god. 3.3 Miljømål Det overordnede miljømålet for vannforekomstene er god økologisk og kjemisk tilstand. For å vurdere om målene er nådd eller om det er nødvendig med tiltak er det fastsatt grenseverdier for ulike kvalitetselement, både biologiske og kjemiske. Siden eutrofiering (overgjødsling) er den viktigste påvirkningen for mange av vannforekomstene i Vannområde Leira-Nitelva, er tilførslene av fosfor et viktig kvalitetselement. I Lunner er det mangel på minstevannføring, fremmede arter (vasspest, ørekyte, gjedde), påvirkning fra separate avløpsanlegg og forsuring som er de viktigste negative påvirkningene på vannforekomstene. Vannforekomstene i Vannområde Leira-Nitelva som ligger i Lunner, ligger over marin grense, men mange av vannforekomstene i vannområdet for øvrig ligger under marin grense og er leirpåvirket. For denne type vannforekomster er klassifiseringen foreløpig ikke fastsatt, og man har altså ikke et miljømål for ønsket fosfornivå. For disse vannforekomstene er målet om god økologisk tilstand utsatt til Flere innsjøer i Nordmarka (bl.a Gjerdingen) inngår i Oslos drikkevannsforsyning, og utløpselvene er helt eller delvis tørrlagte i perioder av året. Det vil bli vurdert om disse vannforekomstene skal klassifiseres som Sterk modifiserte vannforekomster (SMVF). I så fall vil disse vannforekomstene få krav om godt økologisk potensial. Det pågår avklaringer i forhold til om Gjerdingselva og Løkebekken skal klassifiseres som SMVF. Det er behovet for drikkevann til Oslo kommune som er årsaken til at det tas ut vann i de to nevnte vannforekomster. Siden Oslo kommune utreder om de skal hente drikkevann fra Holsfjorden i stedet for å hente drikkevann som nå fra Maridalsvannet og vassdrag oppstrøms, er det potensiale for at en kan gjøre tiltak slik at en kan oppnå minstevannføring i Gjerdingselva og Løkebekken på sikt. Vi har fått oppgitt at eventuell skifte av drikkevannskilde for Oslo sin del kan være langt fram i tid. Administrativt har Lunner kommune spilt inn at vi ønsker at det skal være en minstevannføring i Gjerdingselva og Løkebekken på sikt slik at det blir levelige forhold for fisk i hele elve-/bekkestrekningen og at de to vannforekomstene ikke klassifiseres som SMVF. 3.4 Tilførsler, avlastningsbehov og aktuelle tiltak Eutrofiering (overgjødsling) Eutrofiering knyttet til tilførsler av fosfor er som nevnt den viktigste påvirkningen i Vannområde Leira-Nitelva totalt sett. Tiltaksanalysen omfatter derfor i stor grad tiltak som kan redusere tilførslene av fosfor. Innenfor Lunner kommunes del av vannområdet er det minimalt med jordbruksareal og ikke problematikk i forhold til leire og Lunner skiller seg derfor noe ut fra resten av vannområdet. Fosforkilder innenfor Lunner sine grenser i dette vannområdet er hovedsakelig fra separate avløpsanlegg og Harestua renseanlegg. Det har vært gjort beregninger av tilførslene av fosfor fra jordbruket, kommunaltekniske anlegg og spredte avløp, samt naturlig erosjon. Resultatet fremgår av tabell 1. Vurdert ut fra overvåkingsdataene synes det for noen vannforekomster øverst i vannområdet ikke å være behov for redusere tilførslene av fosfor. De øvrige er leirpåvirket, og for disse er miljømålene knyttet til fosfor ikke fastsatt, og dermed kan ikke avlastningsbehovet beregnes. Selv om man ikke vet hvor mye fosfortilførslene må reduseres, er det imidlertid klart at det må gjøres tiltak. Tiltaksanalysen angir følgende tiltak i alle aktuelle vannforekomster, I tabell 1 er oppsummert aktuelle tiltak knyttet til eutrofiering og antall berørte vannforekomster, dvs. alle vannforekomster hvor påvirkningen er angitt å være stor eller middels i Vann-nett. Side 4 av 9

5 Tabell 1 Tiltak for å redusere fosfortilførslene Tiltak Antall vannforekomster totalt i vannområdet Merknader Lokaltilpasset tiltakspakke i jordbruket 26 Oppgradere/sanere spredte avløp 18 Oppgradere/nedlegge renseanlegg/fortsatt god drift 7 Rensing/bedret drift Tiltakene kan omfatte overvintring i stubb, grasdekte dråg, gode kantsoner, utbedring hydrotekniske anlegg, utbedring gjødsellagre, fangdammer, tilpasset gjødsling, mm Oppgraderingen skjer i alle deler av kommunene, også knyttet til vannforekomster hvor påvirkningen er liten. Har også betydning for bakterieforurensning 5 renseanlegg (Åsgreina, Gjerdrum, Åneby, Rotnes, Slattum) vedtatt nedlagt. Oppgraderinger ved Gardermoen og Kløfta Fortsatt god drift ved Harestua og Nedre Romerike Renseanlegg (NRA) av overløp 9 Rensing av overløp ved NRA Sanere/rehabilitere ledningsnett 20 Stort behov, særlig der det er fellesledninger. Skjer i samtlige kommuner Lokal overvannsdisponering 20 Settes som krav ved utbygginger Tiltak ved industrivirksomhet 1 Kartlegge behov for ytterligere rensing ved Dynea (Skedsmo) Beregninger av hvor mye fosfortilførslene vil bli redusert ved disse tiltakene er ufullstendige. Det samme gjelder kostnadene, slik at man mangler tall for kost-effekt. Tiltakene i jordbruket finansieres ved gårdbrukernes egeninnsats og gjennom ordningene Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), men de økonomiske rammene er for små. Tiltak knyttet til spredt avløp bekostes av eier og lokal overvannsdisponering av utbygger. Tiltakene ved kommunaltekniske anlegg finansieres over avløpsgebyrene Forsuring Mange vannforekomster i skogsområdene, dvs. over marin grense, er påvirket av sur nedbør. Det viktigste tiltaket vil være å redusere svoveldioksid og nitrogenoksider i nedbøren, bl.a. gjennom nye internasjonale avtaler. I tillegg vil det være viktig med kalkingstiltak for å sikre tilstrekkelig gode levevilkår for fisk. Det kalkes i dag i ca. 85 tjern og innsjøer, i alt 20 vannforekomster. Behovet vurderes kontinuerlig gjennom overvåking. Staten (Fylkesmannen) bekoster kalkingen som i praksis gjennomføres av lokale jeger- og fiskerforeninger Miljøgifter Miljøgifter kan tilføres vassdragene via overvann fra infrastrukturanlegg, fra tunnelvask og ved utlekking fra lokaliteter med forurenset grunn og nedlagte deponier/gruver. De kan tilføres fra industrielle virksomheter og finnes også i små mengder i vanlig kommunalt avløp. Avisingsvæske fra flyplassene (Gardermoen og Kjeller) kan påvirke vannkvaliteten i resipientene. Salt fra veisalting anses ikke å være en miljøgift, og det kun i begrenset grad funnet forhøyede nivåer i nærliggende vannforekomster (innsjøer). Tiltaksanalysen har identifisert følgende tiltak knyttet til infrastrukturtiltak Eget rensetiltak ved Gardermoen (OSL) Vaskevann fra Blåkolltunellen og Rælingstunellen ledes til NRA Vurdering av behov for rensing av vaskevann fra Hagantunellen Side 5 av 9

6 Krav om «smart» salting etter nye retningslinjer fra Vegvesenet Når det gjelder nedlagte fyllinger og lokaliteter med forurenset grunn, er det i første omgang behov for problemkartlegginger og risikovurderinger. Dette er gitt lav prioritet inntil nasjonale myndigheter har avklart hvilke miljøgifter (organiske forbindelser, tungmetaller) som anses å være viktige og som dermed skal prioriteres for tiltak Tiltak mot fysiske inngrep Fysiske inngrep omfatter drikkevannsuttak, kraftverksdammer, ulike fiskevandringshindre, flomverk og forbygninger, mm. Hydrotekniske anlegg i landbruket, som i stor grad omfatter bekkelukkinger ved tidligere tiders bakkeplanering, faller generelt utenfor. I 22 vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva anses påvirkningen av fysiske inngrep å være stor eller middels. 8 av disse er knyttet til Oslos drikkevannsforsyning og er helt eller delvis tørrlagte i deler av året. Det er behov for å avklare aktuelle tiltak og kost-effekt for å kunne avklare om det skal iverksettes tiltak før Oslo får ny hovedvann-forsyning. Også for de andre vannforekomstene er det behov for utredninger for å avklare behov for tiltak. NVE er ansvarlig myndighet for å pålegge denne type utredninger, og kostnadene må bæres av tiltakseier Tiltak mot biologisk påvirkning Biologisk påvirkning er påvirkningen fra arter som i utgangspunktet ikke har hatt sitt naturlige leveområde i vannforekomsten. I Vannområde Leira-Nitelva dreier det seg først og fremst om fiskearter (ørekyt, sik, røye, gjedde), som over tid er satt ut i elver og innsjøer for å bedre fisket. I 48 vannforekomster anses påvirkningen av ørekyt å være middels eller stor. Foreløpig har nasjonale myndigheter ikke avklart i hvilken grad ørekyt faktisk er en økologisk risiko i vårt vannområde. Tiltaksanalysen angir derfor ingen tiltak for å redusere bestandene av ørekyt. Den inneholder heller ikke tiltak for å fjerne øvrige «fremmede» fiskearter, der disse er satt ut. Men det pekes på at det bør informeres om faren ved å sette ut fisk ulovlig. Også når det gjelder vasspest er informasjon for å unngå videre spredning viktig, i det man mangler tiltak som effektivt kan redusere bestanden Forebyggende tiltak Vannforskriften fastsetter at vannforekomstene skal beskyttes mot forringelse og at man kun unntaksvis kan iverksette tiltak som vanskeliggjør måloppnåelsen om god økologisk og kjemisk tilstand. Et viktig tiltak vil være å sikre en arealdisponering/utbygging som ikke øker risiko for avrenning og tilførsler av forurensninger. Særlig viktig synes det å være å sikre tilstrekkelig kantvegetasjon og god overvannsdisponering, ikke minst med tanke på mulige klimaendringer som gir hyppigere og heftigere nedbørsepisoder Status for tiltaksgjennomføring Kommunene har i lang tid arbeidet for å bedre vannkvaliteten i vassdragene. For dette arbeidet har kommunen utarbeidet hovedplaner for avløp, som angir fremdriftsplan for tiltak knyttet til kommunaltekniske anlegg (ledningsnett, overløp, renseanlegg), bl.a. utskifting av gammelt ledningsnett. Selv om renseanleggene drives i tråd med utslippstillatelsene fra Fylkesmannen, har flere av dem behov for omfattende oppgraderinger. Det er besluttet å nedlegge 5 av 9 renseanlegg i vannområdet og å overføre avløpsvannet til større og mer moderne renseanlegg med en bedre resipient. I alle kommunene er det mange private avløpsanlegg der tilknytning til kommunalt nett ikke har vært mulig. Mange av disse anleggene er gamle, og kommunene er i gang med å gi pålegg om oppgradering eller tilknytning til kommunalt nett, i henhold til fastsatte handlingsplaner. I Lunner er det innenfor nedbørfeltet til Leira 13 separate anlegg og 7 av disse er kontrollert og 5 har fått pålegg om utbedring. Innenfor nedbørfeltet til Nitelva innen Lunner kommune er det ca 323 anlegg og av 118 kontrollerte har 43 fått pålegg. Det er «Retningslinjer for arbeidet med kartlegging og kontroll av mindre avløpsanlegg i Lunner kommune» vedtatt at kommunestyret som er det styrende dokumentet i forhold til oppryddingsarbeidet i tillegg til kommunedelplan teknisk. Side 6 av 9

7 Det gjøres tiltak i landbruket i tråd med kommunale tiltaksstrategier for landbruket og Regionalt miljøprogram for landbruket. Viktige tiltak er endret jordarbeiding, grasdekte dråg, tilstrekkelige kantsoner og noen grad av oppgradering av hydrotekniske anlegg og etablering av fangdammer. Kalking og overvåking av forsurede vassdrag finansieres av Fylkesmannen og foregår i tråd med fastsatte kalkingsplaner. I vannområdet har det i mange år vært årlig overvåking av vannkvaliteten av kjemiske parametere. Gjeldende overvåkingsprogram har 24 stasjoner, 17 i Leiravassdraget og 7 i Nitelva-vassdraget. Biologiske prøver (bunndyr, begroingsalger, vannplanter) overvåkes ca. hvert 3.år. Overvåkingen finansieres av kommunene, med et statlig tilskudd fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som delvis dekker overvåking av påvirkningen fra landbruket. Det har i liten grad vært gjennomført tiltak knyttet til miljøgifter, fysiske inngrep og biologisk påvirkning. 3.5 Behov for nye virkemidler Innenfor vannforvaltningsarbeidet har man i dag en god del juridiske (lover, forskrifter), økonomiske (tilskuddsordninger og administrative (veiledninger, informasjon) virkemidler. Tiltaksanalysen peker på at det er behov for nye virkemidler, eventuelt at eksisterende virkemidler utvikles til å bli mer hensiktsmessige og målrettede. Det er behov for nye økonomiske støtteordninger, og rammene for eksisterende må økes, særlig innen landbruket. Tiltaksanalysen peker også på at man må sikre at alle «forurenserne/påvirkerne» og relevante forvaltningsorgan bidrar aktivt og at kapasitet og kompetanse hos alle de ulike aktørene økes. 3.6 Spesielle utfordringer og andre vurderinger I Vannområde Leira-Nitelva, som i resten av Oslo-regionen, er det forventet en sterk befolkningsvekst. Dette vil kreve en relativt stor boligbygging med tilhørende infrastruktur. Det vil også kreve arealer til næringsvirksomhet. I en slik vekstfase vil det være nødvendig med en god og hensiktsmessig arealdisponering som sikrer at man ivaretar vannmiljøet og oppnår god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomstene. Ikke minst vil dette være viktig fordi man også må regne med klimaendringer som kan medføre hyppigere og heftigere nedbørsepisoder. Dette og endrede smelte- og frysemønstre gjennom vinteren kan medføre at gjennomførte tiltak i noen grad ikke vil gi forventet forbedring av vannkvaliteten i vassdragene. Det er derfor i tiltaksanalysen gjort noen vurderinger av behov for klimatilpasninger, (innspill fra vannregionmyndigheten). Som nevnt er det i liten grad gjort kostnadsberegninger av aktuelle tiltak i tiltaks-analysen, fordi det for mange av tiltakene mangler gode kostnadstall. Vannregion-myndigheten har imidlertid gjort samfunnsøkonomiske vurderinger, som er inkorporert i tiltaksanalysen. Også brukerinteresser og mulige, fremtidige uenigheter er gitt omtale. VURDERING/DRØFTING: Vannforskriften setter krav om at det skal utarbeides forvaltningsplan for vannregionene. Som grunnlag for disse er det utarbeidet lokale tiltaksanalyser. Tiltaksanalysen for Vannområde Leira-Nitelva oppsummerer dagens kunnskap når det gjelder miljøtilstanden og påvirkningskilder, samt foreslår tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand for alle vannforekomstene i vannområdet. Den bygger på tidligere tiltaksanalyser for Leira- og Nitelva og resultatene av vassdragsovervåkingen. For begge vassdragene er eutrofiering (overgjødsling) den viktigste utfordringen. Selv om mange av vannforekomstene er sterkt leirpåvirket pga. bakgrunnsavrenning, og miljømålene ikke er fastsatt, er det klart at tiltak som reduserer fosfortilførslene fra jordbruk, kommunaltekniske anlegg og private avløpsanlegg er viktige. Side 7 av 9

8 Kommunene har i mange år hatt en aktiv innsats for å redusere utslippene fra kommunaltekniske anlegg (renseanlegg, ledningsnett, overløp) og spredte avløp, gjennom oppfølgingen av sine hovedplaner for avløp (og vannmiljø). Likeså gjennomføres det tiltak i jordbruket i tråd med kommunale tiltaksstrategier for landbruket. Sånn sett representerer ikke denne lokale tiltaksanalysen noe nytt for de fleste kommunene. Det som til en viss grad er nytt er fokuset på den sterke befolkningsveksten, samt effekten av klimaendringene knyttet til hyppigere og heftigere nedbør. Begge deler kan gjøre det vanskeligere å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Det pekes derfor på at kommunene i sin arealdisponering må legge tilstrekkelig vekt på vannmiljøet, bl.a. ved å sette hensiktsmessige krav til overvannsdisponeringen. Heller ikke når det gjelder tiltak knyttet til forsuring, gir tiltaksanalysen noe nytt, i det det forutsettes at nødvendig kalking og overvåking fortsetter. Tiltaksanalysen omhandler i noen grad forurensning av miljøgifter. Her er det behov for kartlegginger for å avklare om tilførslene av miljøgifter fra lokaliteter med forurenset grunn og nedlagte deponier/gruver representerer et problem. Dette avventes inntil det er nærmere avklart hvilke miljøgifter som skal prioriteres i Norge. Også når det gjelder biologisk påvirkning (fremmede arter), må det på nasjonalt nivå avklares nærmere hvilke arter som faktisk representerer et problem og hvilke tiltak som vil ha ønsket effekt. Tiltaksanalysen har dermed ikke foreslått annet enn informasjons-tiltak for å synliggjøre risikoen for uønsket spredning, bl.a. ved utsetting av fisk. For utbedringer knyttet til fysiske inngrep må det i første omgang klargjøres bedre hvilke tiltak som vil være kosteffektive gjennom problemkartlegginger finansiert av anleggseierne. Arbeidet for å sikre en forvaltning som fører til at man oppnår god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster kan ses på som en stor nasjonal dugnad. Det forutsetter at alle aktuelle aktører bidrar og at det det legges opp til hensiktsmessige rammer og virkemidler for arbeidet. Lunner kommune har ved flere anledninger påpekt behovet for dette, uten å ha sett at dette har vært tatt til følge. Kommunen må derfor gjennom arbeidet i Vannområde Leira-Nitelva fortsette å legge press på relevante myndigheter. Lunner kommune er godt i gang med sin del av arbeidet bl.a når det gjelder arbeidet med kartlegging og kontroll av separate avløpsanlegg og krav om påkobling til offentlig nett. Det foregår også utskifting/oppgradering av kommunalt ledningsnett i tråd med krav i kommunedelplan teknisk. Det er etablert overføringsledning for kloakk fra Grua til Harestua, et tiltak som antagelig har bedret forholdene i Sveselva da denne ikke lenger er resipient for kloakkrenseanlegget som var på Grua. Kommunen har gjennom vedtaket i Kommunestyret allerede vedtatt å legge lokal tiltaksanalyse til grunn for det videre arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i vannforekomstene i kommunen. Det er viktig at samtlige kommuner i vannområdet og andre relevante sektormyndigheter også gjennomfører aktuelle tiltak i tiltaksanalysen. Nasjonale myndigheter må i større grad enn nå legge til rette for en effektiv gjennomføring innen alle sektorer, bl.a. ved økte økonomiske rammer og hensiktsmessige juridiske virkemidler. Konklusjon med begrunnelse 1. Lunner kommune tar Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva til etterretning. 2. Lunner kommune vil følge opp tiltaksanalysen gjennom relevante kommunedelplaner. 3. Lunner kommune forutsetter at samtlige kommuner og relevante sektorer i Vannområde Leira-Nitelva, samt nasjonale forvaltningsorganer i vannforvaltningen, gjennomfører nødvendige tiltak og etablerer hensiktsmessige virkemidler for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Side 8 av 9

9 4. Lunner kommune vil gjennom aktiv innsats i Vannområde Leira-Nitelva arbeide for at det etableres hensiktsmessige og effektive virkemidler og rammer for vannforvaltningsarbeidet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva, datert / Øvrige dokument: 14/1336 Vannområde Leira - Nitelva. Referat fra styringsgruppemøte /6884 Vannområde Leira-Nitelva. Referat fra møte i styringsgruppa /3337 Invitasjon til møte i vannregionutvalget - vannregion Vest-Viken 9. april /21254 Lokal tiltaksanalyse for vannområde Leira-Nitelva godkjent i styringsgruppe /353 Endelig referat - styringsgruppa VO Leira-Nitelva /19414 Vannområde Leira-Nitelva - Referat fra møte i styringsgruppa. 15/1327 Fortsatt samarbeid i lokale vannområder etter /19747 Innkalling til møte i styringsgruppa for VO Leira - Nitelva. Avsender:Prosjektleder Sigrid Louise Bjørnstad Avsender:Buskerud fylkeskommune Avsender:Østfold fylkeskommune 15/1498 Ferdigstillelse av miljømål i SMVF - Leira-Nitelva. 14/21091 Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma og de norske delene avvannregion Västerhavet. Avsender:Østfold fylkeskommune 14/16590 Høringsnotat fra Vannområde Leira-Nitelva - regional plan for vannforvaltning VR Glomma Avsender:Sekreteriatet i Skedsmo kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Vannområde Leira-Nitelva v/prosjektleder Eli Marie Fuglestein, elifugl@skedsmo.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær... Sett inn saksopplysninger over denne linja Side 9 av 9