Informasjonstidsskrift fra faggruppen for manuell terapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjonstidsskrift fra faggruppen for manuell terapi"

Transkript

1 Informasjonstidsskrift fra faggruppen for manuell terapi Referater fra: Årsmøteseminar i Bergen, Norsk Forening For Ryggforskning - vårmøte, Smertekurs og Mediekurs Klinisk test av m. Gluteus Maximus en reproduserbarhetsstudie Ryggterapi eller medieomtale nede for telling? Nasjonalt ryggnettverk ISSN - NR NR

2 Lederen har ordet... Ja, fremtiden for manuell terapi er virkelig i våre hender i 2-3 år fremover. Vi skal måles og veies i forhold til leger og kiropraktorer i Henvisningsprosjektet, og vi skal sørge for at MT - utdanningen ved UiB kan fortsette etter prøveperioden i en form som samfunnet ønsker. På begge områder er det etter mitt syn snakk om å vinne eller forsvinne! Deltagerne i Henvisningsprosjektet har måttet bruke mye fritid på å forberede seg. Det har vært trygdemedisin, Fagutviklingsprosjekt og oppgradering av data. De har fått et viktig verktøy i sin praksis gjennom å kunne rekvirere bildediagnostikk. For å oppdatere kunnskapen i bildediagnostikk, arrangerer MT - gruppa et ukeskurs ved UiB i høst. Det hviler et stort ansvar på deltagerne i prosjektet til å omstille seg til en ny situasjon som primærkontakter. Det har vært arbeidsomt i forberedelsesperioden, det kommer til å bli verre i prøveperioden. I denne situasjonen er det viktig at medlemmene i kontrollfylkene gjør sitt ved å svare på spørreskjemaer fra SINTEF Unimed, som har ansvaret for evalueringen. Forundersøkelsen i prøve- og kontrollfylkene blir gjennomført i juni. Det er også sentralt med støtte fra de andre medlemmene, det er alles framtid vi jobber for. Årsmøtet forstod viktigheten av at MT - gruppa har et godt økonomisk fundament i disse tider og vedtok en kontingent på 5500,- som var 1500 mer en styrets forslag. Styret hadde klart å formidle et behov for økt satsning i året som kommer til deltagerne på årsmøtet. Det var bra og riktig, men hva med de som ikke var tilstede? Vi hører rykter om at noen murrer, vi har fått en utmelding. Kan det være at styret ikke i tilstrekkelig grad har holdt medlemmene informert. Vi har forsøkt å gjøre dette gjennom MT - nytt, e-postbulletiner, hjemmesider og Fysioterapeuten. Vi tar gjerne konstruktiv kritikk på dette punktet, men husk at alt arbeid koster tid og penger. Våre prioriteringer har vært Henvisningsprosjektet og utdanningen. Utkast til forskriftene for Henvisningsprosjektet ble forelagt oss av RTV i begynnelsen av mai. Det var en del punkter vi mente måtte endres. Vi tror vi har vunnet fram med vår argumentasjon, men de endelige forskriftene foreligger ikke i skrivende stund. Jeg vil gratulere UiB med godkjenning av 40 vekttalls utdanning. Det har vært gjort et godt stykke arbeid fra Universitetets side for å få dette til. Å ha UiB som samarbeidspartner har vært avgjørende for oss i det siste året, og vi gleder oss til videre samarbeid. Peter Christian Lehne Leder i NFF s faggruppe for manuell terapi Av Peter Chr. Lehne, leder 2 NR. 2/2001

3 INNHOLD: Referat fra kollegabasert veiledningsseminar, Bergen side 5 Referat fra tverrfaglig årsmøteseminar, Bergen side 6 Referat fra mediekurs side 12 Referat fra Norsk Forening for Ryggforskning 10. årlig møte side 15 Rapport fra smertekurs side 16 Klinisk test av m. Gluteus Maximus en reproduserbarhetsstudie side 19 Videreutdanningen i Bergen 2 intervjuer side 23 Noen tanker om Henvisningsprosjektet side 25 Ryggterapi eller medieomtale nede for telling? side 26 Nasjonalt ryggnettverk side 28 Lesetips side 30 MT Agenda; kurs og kongress side 31 STYREMEDLEMMER I FAGGRUPPEN FOR MANUELL TERAPI Peter Chr. Lehne, Leder Arb.: Institutt for Manuell Terapi tlf Boks 797, 8510 Narvik tlf fax Priv.: Ursins v. 6, 8510 Narvik tlf mob e-post: Eivor Hahnsson, Kasserer Arb.: Hans & Olaf Fysioterapi AS Torggt. 16, 0181 Oslo tlf /40 fax Priv. Borger Withs gt. 10, 0482 Oslo tlf fax Olav Aure Arb.: Larvik Fysipterapi AS e-post: tlf Agnes C. Mordt Arb. Stadion Fysikalske Institutt Grefsenvn. 126, 0492 Oslo tlf Priv. Grinda 4, 0861 Oslo tlf e-post: Geir Hellerud Arb. Granåsgården 3, Postboks 29, 2031 Nannestad tlf fax Priv Dal tlf ( B. Hellerud) e-post: mob Hanne Dagfinrud Arb.: Universitetet i Oslo, Seksjon for helsefag, Postboks 1153 Blindern, 0316 Oslo tlf e-post: Morten Skjesol varamedlem Arb.: Skogn Fysikalske Institutt tlf e-post: Redaksjonskomite MT-Nytt: Elisabet Juvet- Redaktør Arb.:Kongens gate Fysikalske tlf Ullevål og Tåsen Fysioterapi tlf /84 Priv.:Gamle Madserud Alle 3 C, 0274 Oslo tlf / Roger Bordal Arb.: Bordal Fysikalske Institutt 8510 Narvik tlf fax e-post: tlf p mob Per Aage Skogdal Arb.: Hokksund Kurbad AS 3300 Hokksund tlf / Tove Røysted Aker Arb.: Greverud Fysioterapi tlf Flåtestadvn. 3, 1415 Oppegård Priv. Ole Bullsvei 12, 1410 Kolbotn tlf e-post: Neste utgivelse av MT-nytt blir oktober Har dere ting av interesse send det senest 15. september til: Elisabet Juvet se side 31. NR. 2/2001 3

4 Hør, ifra MTredaktør.. Nå er endelig sommeren her, liksom et nytt nummer av MT - Nytt. Den som venter på noe godt I løpet av våren har det her i Norge vært mange interessante kongresser og kurs. Bland disse; tverrfaglig årsmøteseminar i Bergen, Norsk Forening For Ryggforsknings årlige vårmøte, kursdag i smerte og mediekurs (ja vi trenger det også). Takket vare god innsats fra flere av kongress- og kurs deltakerne kan MT - Nytt presentere flere referater. MT Nytt har gleden av å presentere to manuellterapeuter som gjør en god innsats for faget; Olav Frode Aure og Hanne Dagfinnrud. Aure fikk Vitalprisen på Høstkongressen samt Tverrfaglighetsprisen av Norsk Forening For Ryggforskning nå i vår. Dagfinnrud fikk pris for beste frie foredrag under tverrfaglig seminar i Bergen. MT - Nytt gratulerer! Enda en gang har vi et arbeid fra en tidligere student Down under, Lena Brustad. Hun har vurdert reproduserbarheten av et funksjonstest av m. Gluteus Maximus. Studentene ved Videreutdanningen for Fysioterapeuter i Manuell Terapi i Bergen har avklart første semester. Er du nysgjerrig på hvordan det går, kan du lese et intervju med en av studentene og en av lærene. I tilegg gratulerer vi UiB med godkjenning av 40 vekttalls utdanning. MT - Nytt ønsker å oppdatere leserne på hva som skjer med Nasjonalt Ryggnettverk. Her får vi en oversikt over organisasjonen. Kanskje gir det inspirasjon til innspill. Forsiden prydes av et trykk laget av professor og kunstner Harald Kryvi. Kryvi er professor ved Universitetet i Bergen. Han underviser i virveldyrenes anatomi ved UiB og i menneskets anatomi ved fysioterapiutdannelsen i Bergen. Tittelen på dette trykket er Ryggvirvlenes frihetsdag, noe som kanskje kan være en illustrasjon på den prosessen vår faggruppe er inne i nå. Så nå har du lesestoff til ferien! God Sommer! Elisabet Juvet Eivor har fylt lagret med MT- skjorter i blått og hvitt, størrelse M, L, XL. Pris 200,- pr. stk.(porto i tillegg). Bestillingen sendes: NFF, Faggruppen for Manuell Terapi v/eivor Hahnsson, Hans & Olav Fysioterapi, Torgg. 16, 0181 Oslo RETT TIL Å REKVIRERE RADIOLOGISKE TJENESTER Sosial- og helsedepartementet har besluttet at fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi som skal delta i Henvisningsprosjektet (forsøksordning i Hordaland, Nordland og Vestfold) får rett til å rekvirere radiologiske tjenester i forsøksordningen, på lik linje med kiropraktorer. Forsøksordningen skal starte opp 1. september NR. 2/2001

5 REFERAT FRA KOLLEGABASERT VEILEDNINGSSAMLING BERGEN Av Steinar Arctander Gruppearbeid Hva kjennetegner den ideelle ønskesituasjon for deg som manuellterapeut - hva er dine høyeste ønsker for deg selv for fremtiden? Vi ble inndelt i 9 grupper og skulle skrive ned essensen av hva diskusjonen førte til. Gr.A: - Bedre samarbeid med det øvrige helsevesen. - Bli bedre til å markedsføre oss. - Bli bedre til å sortere hvilke pas. vi vil og kan behandle. - At fysioterapeutene blir flinkere til å undersøke og behandle, slik at presset på oss manuellterapeuter blir mindre. - Fortsatt ha tid til å behandle kronikere. - Ønsker oss gode fysioterapeutkolleger å videresende pas. til. - Manipulasjonsgrepet bør være integrert i en behandlingspakke. - Bedre vårt faglige grunnlag gjennom forskning/dokumentasjon for det vi jobber med / er best på. Gr.B: - Bli mer synlige i Norge. - Få større innflytelse. - Økt samarbeid - på tvers. - Økt egenverd som gruppe. - Økt forskning / dokumentasjon. - Større fleksibilitet. - Anerkjennelse. - Større medbestemmelse overfor våre pas. Gr.D: - Kontrollere egen arbeidssituasjon. - Få flere akuttpas. - Få flere relevante pas. (sile) - Selv bestemme hvor vi vil jobbe. - Få større anseelse hos samarbeidspartnere og pas. gjennom forskning, tverrfaglige fora, markedsføring og utdanning. Gr.E: - Fremstå som ressurspersoner: Bli flinkere til å selge kompetanse. - Bedre disponering av tid via hjelpepersonell. - Hensiktsmessige lokaler: Resepsjon, treningssal, funksjonelle rom. - Hyggelig sosialt miljø for terapeuter og pas. - Faglig oppdatering. Gr.F: - Øke den faglige identiteten ved å synliggjøre MT og ved å utvikle identiteten internt og eksternt. - Variasjon i fagutøvelsen: Oppfølging, utredning, behandling og trening. - Intern undervisning. De andre gruppene hadde ikke noe annet i forhold til det som er nevnt. Gr.C: - Større grad av uavhengighet. - Økt ansvar, (som primærkontakt) - Bedret kommunikasjon overfor andre behandlere. - At høyere kompetanse skal gi bedre økonomi. - At vi får tildelt forskningsmidler. - At NFF informererer bedre om den nye helsepersonelloven. - Differensierte driftstilskudd. - Større turn over av pas. Nye styret: Geir Hellerud, Peter Chr. Lehne, Hanne Dagfinnrud, Olav Aure, Agnes C. Mordt og Eivor Hahnsson. Foto: Jan Egil Wiik. NR. 2/2001 5

6 REFERATER FRA TVERRFAGLIG SEMINAR I BERGEN MARS Bergen på sitt beste! Anita Sognnes, Marianne Jørgensen Svanevik & Liv Hektoen. Foto: Jan Egil Wiik Segementell bevegelighet i korsryggen. Diagnostikk, relasjon til leddbevegelighet og betydning for ryggsmerte og funksjonssvikt Gunnar Lundberg, overlege, spes. i manuell medisin. Referat av Elisabeth Eklo Lundberg holdt et innholdsrikt foredrag om sitt omfattende arbeid komprimert på kort tid. Hans studie innbefatter 607 kvinner som arbeider i hjemmesykepleien i Sverige. Bakgrunnen er at det i denne sektoren er høy prevalens av yrkesrelaterte muskel- skjelettplager. Målet med studien var å undersøke generell ryggbevegelighet, perifer ryggbevegelighet, segmentell bevegelighet/smerteprovokasjon, smertesymptomer og deres relasjon til ulike aspekter av funksjonssvikt (disability). Perifer bevegelighet ble målt med Beighton score Segmentell bev. og smerteprovokasjon ble foretatt av 3 erfarne fysioterapeuter. Ryggbevegelighet ble målt med kyphometer Smerteintensitet under arbeid målt med VAS skala Funksjonssvikt ble målt etter 12 definerte punkter inndelt i undergrupper. Forsøksgruppen hadde en snittalder på 40 år og hadde arbeidet i snitt i 18 år. RESULTATER Den endelige analysen konkluderer med at kombinasjonen av positive smerteprovokasjonstester og lumbal, saggittal hypomobilitet er klart assosiert med høy grad av funksjonssvikt. Mens perifer leddbevegelighet og thoracale funn er lite assosiert med funksjonssvikt. Lundberg undersøkte også interreliabiliteten for spesifikke tester med positiv korrelasjon. Dette er en stor og interessant studie som klart underbygger våre spesifikke tester som et nyttig redskap i den kliniske hverdag. Studien er publisert i Scand. J. Rehab. Med. 31: , 1999 og 32: , 2000 Effekt av mobilisering på thoracale smerter Bjørn-Runar Dahl, Manuellterapeut Referat av Elisabeth Eklo Bakgrunnen for studien er et interesse for det såkalte T4-syndromet og de mange forklaringsmodellene dette har blitt gjenstand for gjennom mange år. Man ønsket å se nærmere på om dette er et reelt syndrom og om thoracal mobilisering ville påvirke symptomene i overekstremiteter (noe som er klassisk ved T4syndrom). Typiske symptomer er : Parestesier, nummenhet i en eller begge overekstremiteter Hodepine Ingen kjent nevrologi Smertene følger verken myotomer eller dermatomer Generelt er det lite homogene symptomer hos disse pasientene. 6 NR. 2/2001

7 Studien ble gjort double-blind random med 24 forsøkspersoner. Målingsutstyr for pain pressure treshold ble installert på Th4 og lat. epicondyl. Intervensjonen var mobilisering p-a grad 3 med rytme 2 Hz. Konklusjon: Intervensjonen gav en signifikant hypoalgesi lokalt (Th4), men ikke distalt. Man kunne ikke vise til endringer av det sympatiske nevesystem eller i overekstremiteter, etter intervensjon. Radiologisk undersøkelse av rygg Hans S. Nilssen, Spesialist i radiologi, overlege Referat av Paal Brynhildsen Dr. Nilssen startet foredraget med en kort historikk om røntgenstrålene oppdagelse og utvikling til nåtiden. Viste noen eksempler fra tidligere tiders bilder og sammenlignet dem med nåtidens teknologi. Han gjennomgikk noen av de forskjellige typer av radiologiske undersøkelser som er i bruk, som myelografi, CT, MR, isotopdiagnostikk, ultralyd og termografi. Det teoretiske grunnlaget for både computertomografi og magnet resonans ble beskrevet og det ble vist eksempler fra disse bildeteknikkene. Han fortalte også om den siste utviklingen innen CT hvor det er mulig å få tilnærmet 3- dimensjonalt CT-bilde. Dette er ennå ikke utbredt. Det ble vist et utvalg av bilder med patologiske funn fra lumbal og thoracalcolumna, både vanlig tomrtg., CT og MR bilder. Noen eksempler er spondylose i lumalcolumna, dekkplateimpresjon ( Smorlsch impresjon) og randlistanomalier. Han viste bilder av prolaps både med CT og MR og sammenlignet de to metodene. CT er en god undersøkelse i forhold til prolaps og er enklere å tyde. MR gir et mer detaljert bilde og er vanskeligere å lese. Begge undersøkelsene kan gjøres med kontrast. Han understreket viktigheten av å gi radiologen utfyllende opplysninger om anamnese, lokale funn, nevrologi, traumer etc. for å få en best mulig vurdering av bildediagnostikken. Billeddiagnostikk, et godt hjelpemiddel til den kliniske undersøkelsen Øyvind Segtnan fulgte opp foregående foreleser med å snakke om vår kliniske hverdag og hva vi kan legge vekt på av funn som blir gjort på rtg. Det synes å være liten sammenheng mellom funn på rtg og pasientens symptomer. Det er heller ingen god dokumentasjon på at de vanlige rtg funn har betydning for vår behandlingsstrategi. Den kliniske undersøkelsen er fortsatt viktigst. Det ble også her vist bilder fra forskjellige rtg - funn: eks. fasettleddsarthrose, spondylarthrose, fasettanomalier. En gikk gjennom såkalte røde flagg dvs. symptomer som bør henlede oppmerksomheten på alvorlig patologi. Noen av disse er: Smertedebut ved alder under 20 eller over 50 år, uforklarlig vekttap, gradvis økende nattlige smerter, tidl. kreftsykdom, ikke bedring av smertedempende behandling i løpet av de siste månedene, symptomer som har vart i mer enn en måned. Bakgrunn for kliniske provokasjonstester Roar Robinson, spes.manuell terapi Referat av Paal Brynhildsen En sentral del av undersøkelsen er å lokalisere pasientens smerte for på den måten å finne frem til årsaken. Forskjellige provokasjonstester brukes til dette og de baserer seg som regel på empirisk kunnskapstilegning. Bruk av forskjellige tester over tid lærer oss å skille de gode testene fra de dårligere. Olav Evjent har utviklet et sett av tester som man kaller provokasjons og lindringstester. Det ble vist video av slike tester. Videoene er tilgjengelige for kjøp. Prinsippet er å gjøre en spesifikk bevegelse som provoserer smerte og en spesifikk bevegelse som lindrer for på den måten å lokalisere segmentet/leddet. Tilstøtende ledd stabiliseres for å hindre medbevegelse eller beveges i motsatt retning. Ingen kliniske tester er hundre prosent entydige. Noen forstyrrende faktorer i denne sammenheng er smerte i flere eller alle bevegelsesretninger, multisegmentell dysfunksjon, multisegmentell innervasjon, uttalte inflammasjoner, upresis smertegrense eller for stor bevegelse eller kraftbruk i testsituasjon. Øyvind Segtnan, spes. Manuell terapi Referat av Paal Brynhildsen For at testene skal ha høy grad av reliabilitet er følgende suksesskriterier nødvendige: NR. 2/2001 7

8 Gode kunnskaper i anatomi og biomekanikk, evnen til å utføre godt håndverk dvs. utføre testene spesifikt og uten unødig kraftbruk. Klinisk undersøkelse av albue, utredning og behandling Stein Tyrdal, spes. i ortopedi, dr.med. Referat av Lisette Engh Tyrdal innledet i kjent humoristisk stil, og deretter gikk det raskt. Litt bakgrunnsmateriale først; Akutte albueskader utgjør 3-6% av det totale skadeantall i idretten, men en rekke idretter har et betydelig antall utøvere som i løpet av sin idrettskarriere får belastningsskader i albueregionen (40-75 %). Disse har en tendens til å bli kroniske. Overgangen mellom akutte skader og belastningsskader er i praksis glidende og sier lite om skaden skyldes en overbelastning over kort eller lang tid. Senefester (tennis og golfalbue), ligamenter (målvaktalbue og spydalbue), brusk/ben (pitchers elbow), og nervevev (entrapmentsyndromer) kan affiseres. Rene muskelrupturer er sjeldne. Albuesmerter kan oppstå uten forutgående traume (frie legemer, osteochondritis dissecans) eller hvor traume er ukjent. Å finne årsak til utøverens plager kan være en utfordring og noen ganger umulig. Nøye kjennskap til den aktuelle idrett med dens spesifikke belastninger, gode kunnskaper om biomekanikk og funksjonell anatomi, velorganisert og standardisert klinisk undersøkelse øker sannsynligheten for en presis diagnose som basis for adekvate og kunnskapsbaserte tiltak. I dette foredraget ble det lagt vekt på undersøkelse for å påvise skader av leddbånd og tendinitter. Tyrdal gikk først igjennom albuens anatomi og biomekanikk. Til undersøkelsen hører; inspeksjon av bevegelighet - kar/nerve palpasjon av bløtdeler og ben stabilitet tendinitt- og artrosetester. Anamnese; viktig med god kommunikasjon. ROM = grader ( grader) Oppnår pasienten sistnevnte gradeantall opereres ikke. Pro/supinasjon :50 grader-50 grader er nok. Hydrops testes v/ soft spot. Radius linje skal treffe capitellum (rett linje), ellers er den ute av ledd. Pas. under 10 år har oftest lukserte ledd. Luksasjoner behandles med lukket reposisjon og gips i 2-3 uker (aldri mer). Operasjon er stort sett å rekonstruere. Op. indikasjoner; persisterende instabilitet /mislykket reponering. (Grov instabilitet ;gips mer enn?). Postop. behandling er omdiskutert. Gips?- ortose- tidlig assisterte øvelser innen smertegrense- fysioterapi?- bakre laske om natten i 4 uker Det er 85% gode resultater på luksasjoner. 41% på luksasjoner med fraktur. Frakturer eller luksasjoner kan være overses ved kombinert skade. Komplikasjoner ved luksasjonsfraktur; Kronisk instabilitet kontraktur ektopisk ben/syostose artrose. Laterale smerter kan skyldes; Instabiliteter (0-3) lateral epikondylalgia entrapment n. radialis dype gren Lat. epikondylitt: Det gjøres en klinisk diagnose, prognosen er god. Legebehandling vil være; Informasjon om; aktivitetsendring bedring av teknikk/utstyr. NSAID s (akutt) er omdiskutert, kortison (også omdiskutert). Operasjon ved langvarige plager; man fjerner degenerativt vev. Ortose for fordeling av muskeltrykk. Entrapment n. radialis; Det er påstått at 5% av tennisalbuer har entrapment. Tyrdal er skeptisk til dette. Distal seneruptur er sjelden % av bicepsseneruptur. Spesielt supinasjon er redusert. Opereres akutt innen 7-10 dager. Ca 50 % blir bra ved konservativ behandling. Ultralyd er bedre enn MR for å se evt. løse fragmenter. Bruskskader; Behandles med NSAID s kortisoninjeksjoner. Klinisk undersøkelse og behandling av skulder Oddvar Knutsen, Spesialist i manuell terapi og idrettsfysioterapi. Referat av Thor Bye En grundig og systematisk undersøkelse ved skulderlidelse er avgjørende for å finne korrekt diagnose, bli teknisk dyktig i test og dyktig i bedømming av vevskvaliteter og skadeomfang. Disse er som oftest akutte og kroniske rotator cuff skader, instabilitet, AC-leddproblematikk og refererte smerter. Vi ser etter predisposisjoner, abnormal biomekanikk, hypo-/hypermobilitet, muskulær imbalanse, cervicale, thoracale- og lumbale dysfunksjoner. Undersøkelsen kan følge dette mønster; anamnese gjerne med bruk av VAS skala. Inspeksjon av holdning, muskulatur og 8 NR. 2/2001

9 bevegelsesmønstre. Se posisjonen til scapula; for eksempel ved måling av avstand angulus inferior-nærmeste spinos i tre utgangstillinger armer rett ned, hender i hoftefest og armer 90 gr. abdusert. Palpasjon. Stabilitetstester ved apprehension, relocation, load and shift og sulcustest. Impingementtester ved smertebue, Neers test, Hawkins test, subacromial injeksjon. Muskelstyrketester for alle plan, eks. lift-off-test; en hånd på ryggen løfte den ut fra ryggen. Andre tester er O`Brien, Speeds test (bokse framover med adduserte scapula). Yergasons test, Crank test og cervical og thoracal nevrologi. Funksjonstester; sjekk evt. vinget scapula mot vegg eller med manualer. Rehabiliteringsprinsipper: Korrekt diagnose, få kontroll over smerten for å unngå feilstillinger, integrere gode kinetiske kjeder med nakke- rygg- bein, innøve humeroscapular rytme, spesifikke rotator cuff øvelser, trening i lukket kinetisk kjede (krever mindre leddutslag enn åpen kjede), sansemotorisk trening og plyometriske øvelser. Avslutningsord fra foredragsholder var: Husk god sykehistorie, systematisk undersøkelse, rehabilitering med progresjon. Jostein Ellingsen demonstrerer. Foto: Jan Egil Wiik Den ustabile skulder diagnostikk og behandling Jens Ivar Brox, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Referat av Thor Bye Skulderinstabilitet ble klassifisert/definert på denne måten: En luksasjon er en komplett separasjon av leddflatene. En subluksasjon beskriver en symptomatisk bevegelse av leddflatene. Instabilitet kan klassifiseres som volontær, nevromuskulær, habituell, glenohumeral og scapulær. Av traumatiske luksasjoner i skulderen skjer 85 % i fremre glenohumeralledd, 12 % i AC-ledd, 2 % i bakre glenohumeralledd og 2 % i SC-leddet. Skulderleddet stabiliseres aktivt av rotator cuff muskulatur, bicepssenen og scapulas stabiliseringsmuskler (for eksempel er m. serratus ant. viktig for siste del av en kastøvelse). Passiv stabilitet forårsakes av adhesjon, økt leddkonkavitet ved hjelp av labrum og kapselforsterkende ligamenter. Den kliniske undersøkelse krever en god anamnese. Aktive og passive prøver. Isometrisk abduksjon. Neers test for impingement. Dropsign for å indikere rotator cuff ruptur. Stabilitetstester som apprehension og relocation. Anrdre tester er Crank test, foreligger det et hypermobilitetssyndrom (undersøkes ved eks. tommel, albu). Swallow tail sign er en test av deltamuskulatur og en mulig skade på n. Axillaris: Pas`armer føres ut i maks. ekstensjon, deretter slippes. Foreligger det rupturer? Supraspinatusruptur er 7 ganger vanligere enn bicepsruptur. Behandling: Fare for reluksasjon avtar etter fylte år. Luksasjoner under 35 år opereres som oftest. Her er reluksasjonsfaren større ved arthroscopi enn ved åpen operasjon. Multidireksjonal instabilitet behandles best med proprioceptiv trening. Pasienter med positiv apprehension og sekundær inneklemming behandles med veiledet, proprioceptiv trening. Pasienter med negativ apprehension og sekundær inneklemming men positiv Crank test, bør arthroscoperes og evt. behandles for SLAP lesjon. Hypermobilitet opereres ikke. God rehabilitering består av nevromuskulær kontroll og proprioceptiv trening Hvorfor er klinisk diagnostikk så vanskelig? J.I.Brox Referat av Marc De Decker Klinisk diagnostikk er vanligvis ikke så vanskelig. Men det er mange aspekter og derfor mange fallgruver ved klinisk diagnostikk dersom man skal oppdage atypiske eller sjeldne tilstander. Det er derfor en utfordring å ikke gjøre det lettvint for en når man gjør en klinisk diagnostiske vurdering. En diagnose må man stille ut fra bl.a. følgende kriteria: Medisinsk (somatisk og psykiatrisk) Tro på egen mestring Funksjonssvikt ( ROM) Aktivitetsbegrensning Deltakelse i fritid og yrke NR. 2/2001 9

10 Faktorer som påvirker diagnostiske ferdigheter / validiteten av en diagnostisk test: Tolkning av kliniske funn krever differensial diagnostiske kunnskap Medisinske kunnskap Evner til å observere er viktig Evne til å kommunisere, lytte Praktiske ferdigheter ( systematiske tilnærming). Dette må trenes på hele tiden. Diagnostiske test costs Observasjons evne ved bildediagnostikk Kvaliteter av diagnostiske tester, Høy intertester reliabilitet. Pasientens forventinger og innstilling til smertene. (fear of avoidance beliefs ) Det kan imidlertid være vanskelig å stille riktig diagnose- og i tillegg er det en kunst å få pasienten til å erfare at hun / han er på trygg is. Nordiske MT-ledere Ola Benjaminsson, Maarit Keskinen & Peter C. Lehne Scientific Evidence and Therapeutic Skills Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo Norway 8-9 March 2002 Precourses 6-7 March 2002 Nordic Spine Award During the congress, the Nordic Spine Award of NOK will be handed out for the second time. The prize was introduced to stimulate scientific work within the areas orthopaedic manual medicine and manual therapy. For statutes and more information about the congress, please contact: TS FORUM P.O. Box 14 N-2601 Lillehammer Norway Phone: Fax: NR. 2/2001

11 EN NORSK BENK FOR PROFESJONELLE INNEN MANUELL TERAPI! DIREKTE FRA FABRIKK. Høyderegulering: cm cm Bredde: cm spesialbredder SPESIALFORSTERKET FOR MANIPULASJON Hodepute spesialpolstret med Tempurskum Kan fåes med 3-delt hodepute Fotbøyle til høyderegulering og kyfoseinnstilling Sveitsisk motor: Magnetic, markedets beste Farge: valgfritt Spesialmodeller Ekstrapute med Tempurskum Former seg behagelig etter ansiktets kontur Lett å holde ren MASOFLEX P.B STRØMSØ 3003 DRAMMEN TEL/FAX / TEL

12 Mediekurs 28. mars 2001 Referat av Agnes C. Mordt MT - Nytt presenterer her et referat fra et mediakurs som bl a medlemmer fra faggruppen deltok på. Vi håper at dette kan bringe nyttige tips! Kursleder: Øyvind Tjore, kommunikasjonsrådgiver (cand. psychol) E-post: Et intervju kan sammenlignes med en fotballkamp med både angrepspillere og forsvarsspillere: FORSVAR Spørsmål vi forventer kritiske spørsmål fra journalisten. Har man gode svar behøver man ikke frykte dette. Svar: Vi må derfor skolere oss i å gi klare, gode og standardiserte svar. Lukke: Vi har anledning til å lukke spørsmål, dvs kjøpe oss tid. Kan si f eks avventer videre beh..., ingen kommentar el. l. Vi må være bestemte på hva vi vil svare på og ikke. Journalisten er motspiller, dvs stiller seg kritisk og stiller bare kritiske spørsmål. ANGREP Budskap: vi må ha klart for oss hva som skal være vårt budskap, dvs dette er en vurdering, en karakterisering. Må skille på budskap og informasjon. Dette skal være toppen av isfjellet (essensen) Argumentasjon Konkrete eksempler og fakta. Journalisten vil se på om det er sammenheng mellom budskapet vårt og eksempler/fakta. Dette må tåle dagens lys. Journalisten kan godt være en medspiller ved å stille de riktige spørsmålene. Må prøve å bygge bro mellom angrep og forsvar med ord som men, og/eller, dessuten... Generelle råd: Språk: Vi må bruke alminnelige ord som folk forstår. Fare for å fremmedgjøre oss ved å bruke ord som ikke er i dagligtale. Vi må jobbe videre med disse formuleringene. Her er noen innspill. Bevegelsesapparatet: bruk heller muskler og ledd, evt skjellett Lidelser: bruk heller vondt Adekvat: bruk heller tilpasset Manipulasjon: bruk heller løsne på ledd som har låst seg Kompetanse:? Si heller 6-8 års utdanning. Vi må være mer konkret. Dersom vi er for abstrakte så blir budskapet mer utydelig. Gi konkrete eksempler på pasienter, si konkret: pasienter som har vondt i ryggen, i nakken, hodepine etc. På denne måten kan lytteren kjenne seg igjen. Dette vil også være med på å avmystifisere hva vi holder på med, eks hva vi behandler, trening, henvise til rtg etc. Vi må være tydelige og det betyr at vi må forenkle budskapet vårt, dvs til en viss grad spissformulere. Må da tåle å kutte ut noe. Systematiser gjerne budskapet i underpunkter, som: For det første.., for det andre... og for det tredje. Vi må også prøve å løfte budskapet: dvs si noe om hva dette betyr for - Pasientene - Samfunnet - Andre? Vi må være tydelige i svaret når vi får spørsmålet: Hva er manuell terapi Vi må selge oss! Ikke snakk for raskt, få ned tempoet. Ikke vær redd for å avslutte et svar. Vi må VILLE NOE når vi går inn i intervjuet. TV-intervju: se på intervjueren, prøv å stå stille. Forhold til kiropraktorene: Vi må si noe om forskjellen. Vi må synliggjøre at vi vet hva kiropraktikk er og kommentere på hva vi kan som ikke de kan el. l. Bruk gjerne referanser. Vi må få frem hvorfor man skal gå til en manuellterapeut og ikke til andre. Ikke være altfor redd for mindre konflikter, må kanskje tørre å tråkke noen litt på tærne her. Forslag til punkter på forskjell: -MT hører ikke med til de alternative behandlingsformer slik kiropraktorene gjør (medl av alternativ forening?, får midler derfra til forskning). MT er en del av den etablerte skolemedisin. 12 NR. 2/2001

13 -Vi er fysioterapeuter. -MT legger mindre vekt på manipulasjon enn kiropraktor. -Hos kiropraktor er manipulasjon det sentrale element i behandlingen mens hos MT er det kun en del av beh. -MT legger mer vekt på trening. -MT legger mer vekt på behandling av muskulatur. -MT setter av mer TID til pasienten. Hva er god PR? Vi må kjøre frem Case-historier i media. Dette er godt stoff og relativt lett å selge i redaksjoner. En case bør komme sammen med en uttalelse fra en av oss. Bruk standardiserte svar. Øv dere på alle typer spørsmål og gi relativt like svar. Gi gjerne journalisten noe skriftlig informasjon. Dette letter journalistens arbeid og vedkommende blir mer velvillig innstilt. Aviser: VG på lørdag er aller best. Ellers er det lurt å knytte kontakter med bestemte journalister som er interessert i helsestoff. De fleste redaksjoner ønsker enerett på saker. Kom på banen så ofte som mulig, eks skifte dekk etc. etc Lag en sak på barn/ungdom og hodepine -dette er sannsynligvis veldig godt stoff. Generelt om intervjuet i forhold til våre rettigheter: Imøtegåelsesretten: hvis vi blir utsatt for sterk kritikk, fra pasient/lege etc: Journalisten har da PLIKT til å kontakte fornærmede for å kunne imøtegå vedkommendes uttalelser/påstander. Eiendom: Intervjuet er journalistens eiendom. Vi kan be om å få lese igjennom, men være varsom når vi retter, ikke vær krass i kritikken. ALDRI rette på språk! Dette er journalistens domene. Kun rette på viktige ting, som faktiske feil. ON OFF the record: -ON: informasjon vi gir som kan siteres. -OFF: her brukes opplysninger som ikke kan siteres. Gis kun til journalister du har et forhold til, et spørsmål om tillit. Men sett en grense. Premissene for intervjuet setter journalisten! -Tema -Problemstilling -Vinkling -Hvem skal intervjues -Hvor og når -Hvilke fakta -Opptak eller direkte etc -Men vi kan spørre om å få se første spørsmålet på forhånd. Dette vil du da ofte få. Før intervjuet: Fyll ut vedlagte INTERVJUPLAN for å gjøre det klarer for deg selv hva du vil frem til med intervjuet, og hvilke eksempler du vil bruke. INTERVJUPLAN Tema for intervjuet: Erklæring/ påstand Målgruppe: Motiv: Nøkkelformuleringer Bevis / Rasjonale Oversett budskapet til gode sitater: Eksempler: Analogi: NR. 2/

14

15 NORSK FORENING FOR RYGGFORSKNING 10. ÅRLIGE MØTE APRIL Referat av Truls Viddal Kort oversikt: Norsk forening for ryggforskning, NFRF, feirer i år 10 års jubileum. Foreningen ble stiftet for å fremme ryggforskning og tverrfaglig samarbeid. Den er åpen for leger, kiropraktorer, fysioterapeuter og eventuelle andre fagpersoner med spesiell kompetanse innen fagområdet. Kravet for å bli medlem er at man selv er i gang med eller nylig har avsluttet et forskningsprosjekt innen rygglidelser. Per i dag er ca 30 fysioterapeuter medlemmer. På de årlige møtene der nyere forskning blir presentert, har alle innen faggruppen adgang. Der deles det ut tre priser: Nycomed Pharma s forskningspris på fem tusen kroner og innovasjonsprisen og tverrfaglighetsprisen hver på fem tusen kroner. Av arbeid NFRF har stått for kan nevnes arbeidsgruppen som laget en konsensusrapport innen diagnostikk og behandling: Vondt i ryggen - Hva er det? Hva gjør vi? Den ble publisert av Statens helsetilsyn i Videre har en komité utarbeidet plager for Strukturering av Ryggomsorgen i Norge. På årets vårmøte var det ca 125 deltakere hvorav en god del fysioterapeuter. De fleste fysioterapeutene kom fra offentlig sektor og er sannsynligvis blitt gjort kjent med NFRF og vårmøtet gjennom tverrfaglig samarbeid. I fremtiden er det nok viktig at NFRF s arrangement annonseres i våre tidsskrifter på et langt tidligere tidspunkt enn i tilfellet var i år. I løpet av de to dagene møtet varte, ble det holdt 15 foredrag. Tema for foredragene var pasientinforamsjon, predikatorer av ryggplager og uførhet, metode, kirurgisk behandling, konservativ behandling, prevalensundersøkelse og sykemelding. Det er mulig å få tilsendt abstract ved henvendelse til NFRF. Det er viktig å nevne at i år gikk alle tre prisene til fysioterapeuter: FORSKNINGPRISEN gikk til fysioterapeut Alice Kvåle, Seksjon for fysiotearpivitenskap, Universitetet i Bergen. Hun fikk prisen for studien. Endring innen bevegelse og arbeidsførhet hos pasienter med langvarige korsryggssmerter. Predikasjon av fremtidig arbeidsførhet hos pasienter med korsryggssmerter basert på et psykologisk screeningsintrument (MMPI-2). Alice Kvåle, Jan Sture Skouen, Elisabeth Ljunggren og Bjørn Ellertsen. TVERRFAGLIGHETSPRISEN gikk til manuellterapeut Olav Aure, Larvik Fysioterapi. Han fikk prisen for studien: Effekten av manuell terapi versus aktiv øvelsesterapi på pasienter med kroniske ryggplager. Resultatene av denne studien viste en signifikant forskjell på behandlingsgruppene i favør av manuell terapi når det gjaldt smerte og sykemelding f.o.m. umiddelbart etter behandling, ved 4 uker, 6 mnd. og 1 års oppfølging. Modifisert Schobers test viste signifikant bedre resultat etter behandling i favør av manuell terapi. Oswestry og generell helse vist også signifikant bedre resultater i manuell terapi gruppen t.o.m. 6 mnd. Ved 1 års oppfølgning var det fremdelse forskjell i favør av manuell terapi, men ikke signifikant innefor 5 %. INNOVASJONSPRISEN gikk til fysioterapeut Liv Inger Strand, Seksjon for fysioterapivitneskap, Universitetet i Bergen. Hun fikk prisen for studien: The back performance scale (BPS) for assessment of mobility-related activities in low back pain. Liv Inger Strand, Rolf Moe-Nilssen og Anne Elisabeth Ljunggren. Driftstilskudd og takster Rikstrygdeverket gir beskjed at takst A8 nå kan kombineres med alle A2 takstene. Årsaken er Rikstrygdeverkets positive syn på manuell terapi og at de ikke lengre er redde for at pasientene blir overbehandlet. Drifttilskudd og takster økes fra 1. juli med 4,7 prosent. Samtidig øker egenandelene med 4,5 prosent. To nye takster blir innført. En for telefonsamtale og skriftlig kommunikasjon om enkeltpasienter og en for bruk av spesialkonstruert utstyr i forbindelse med medisinsk treningsterapi eller slyngeterapi. Kilde; NFF og Internnytt nr. 5 NR. 2/

16 RAPPORT FRA SMERTEKURS I OSLO 24. APRIL Referat av Ute van der Schoor Pain is a gift nobody wants Et komprimert en-dags kurs om smerte samlet over hundre fysioterapeuter fra hele Sør-Norge på Kongressenteret i Oslo. Smerte er et tema vi antakelig aldri får nok seminarer, kurser og litteratur om. Det er det fenomenet som driver pasientene inn i vår praksis og som vi må forholde oss til. Jo mer vi vet om det, jo mer blir vi klar over hvor komplekst og komplisert smerte er. Det er en utfordring og ofte en prøvelse å behandle. Det finnes ingen vidunderkurer og det er fortsatt langt fra å kunne utvikle en vidundermedisin. Anne Grethe Paulsberg, fysioterapeut på smerteklinikken på Haukeland sykehus i Bergen var ordstyrer og bidro med to egne foredrag. Det første Hva er smerte? begynte med definisjonen fra The international association for the study of pain: En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres med faktisk eller mulig vevødeleggelse, eller beskrives som vevødeleggelse. Hvorfor blir den opprinnelige smerte som er et hensiktsmessig varselsignal og en beskyttelsesmekanisme kronisk? Uhensiktsmessig smerteatferd fører til avverge, redusert bruk, bevegelsesangst og muskelspenninger. I smertesirkelens neste runde blir pasienten nedstemt og tiltaksløs, oppmerksomheten trekkes mot smerten. Redusert søvn fører til endret døgnrytme og evt. sosial isolasjon. Oppmerksomhet mot smerte ( morgenscanning, hvordan har jeg det i dag?), muskelspenninger og bevegelsesangst bidrar til den negative smerteopplevelsen. Dr. Per Brodal, forsker ved Anatomisk institutt ved UiO, hadde som alltid!- et godt forberedt og interessant foredrag om Det nevrobiologiske grunnlaget for smerte som subjektiv opplevelse. Smerteopplevelsen er i utgangspunktet en subjektiv og svært personlig opplevelse. Hjernen tolker innkommende signaler, bearbeider dem og iverksetter reaksjoner. Underveis i oppstigende og nedstigende baner er det hele nettverk smertenettverk- som blir aktivert. Ved sterk nok stimulering av nosiseptorer skilles stoffer ut av cellene, som vanligvis finnes kun i cellene. Spesifikke nosiseptorer reagere på spesifikke stimuli, mens andre nosiseptorer holder seg i ro. Vedvarer stimulus, øker aksjonspotensiale, mens andre stoffers aktivitet avtar. Dermed skjer det en såkalt sensitisering som har til hensikt å varsle endring av atferd. Smerte er i bunn og grunn et signal om organismens ønske om atferdsendring, enten det dreier seg om akutt eller kronisk smerte. På ryggmargsnivå går smerteimpulsen gjennom en rekke laminae, som kobler forskjellige typer smertefibre. Via tractus spinothalamicus når smerteimpulsen ulike hjernedeler, som thalamus, hypothalamus (endokrine reaksjoner), amygdala (frykt) og PAG (reaksjon på smertesignaler), før kortikal aktivering (subjektiv smerteopplevelse). Hjernen som helhet forholder seg til signalene. Smertehemming skjer enten ved en ikke-opioid analgesi (angrep-flyktreaksjon, aktiv atferd) eller en opioid analgesi (holde seg i ro, passiv atferd) via PAG. Fra hjernestammen skilles ut serotonin og noradrenalin, fra internevroner enkefalin. Den normale og hensiktsmessige smerteatferden i forhold til stimulus blir sterkt påvirket av hjernebarkens ulike områder, som har med oppmerksomhet, minner, tolkning, forventninger, følelser og planer å gjøre og amygdala som er ansvarlig for tolkning og kognitive prosesser, som frykt, angst og assosiasjoner. Disse kan drive smertenettverket helt for seg selv. En tidligere erfart smerte, som dukker opp igjen eller kronisk smerte er en tolkning av kroppens helsetilstand, ikke bare en refleks på en stimulus. Kognitive og emosjonelle skjema, som forestillinger, kroppsbilder og våre opplevelse av oss selv og verden rundt oss, gjør smerte til en subjektiv og personlig opplevelse. Psykolog Gunnar Rosèn, smerteklinikk på Aker sykehus, ga et innblikk i Å forstå pasienter med langvarig smerte. Biologiske, psykologiske og sosiale aspekter er utgangspunktet for smerteopplevelse og smerteatferd. Skader og vevødeleggelse, samspill mellom tanker, hjerne og kropp, definisjon av smerte i tid, styrke, type, 16 NR. 2/2001

17 område og som symbolverdi den har for individet, i familien og i samfunnet vil påvirke pasientens forståelse av smerte og smerteatferd. Ofte ser helsepersonell ingen sammenheng mellom skadens omfang og smerteatferd. Er pasienten katastrofetenker? Har han et bestemt kroppsminne? Hvilken symbolverdi har smerten, for eksempel kulturell, innlært eller erfart? Er han påvirket av angst eller depresjon? Hvilke erfaringer og forventninger har han? Hvilke forklaringsmodeller har han selv eller fått fra andre? Alt dette vil påvirke pasientens mestring av smerte. I foredraget om Mestring av kronisk smerte ga Gunnar Rosèn et innblikk i behandlingsstrategier, som blir brukt bl.a. på smerteklinikken i Trondheim og Oslo. Det handler om å ta hele smertebilde, smerteatferd og pasientens sosiale miljø i betraktning. Behandlingsmetoder som medikamenter, blokader, kirurgi, fysioterapi, akupunktur, TENS og psykologi er redskaper i verktøykassa. Når det gjelder psykologisk behandling har kognitiv atferdsterapi vist seg som svært effektiv. Behandlingen begynner med å forklare de biologiske mekanismer og underviser i smertens fysiologi. Deretter fortsetter samtaler om tanker, følelser, holdninger og erfaringer relatert til smertene. Akseptering av sorg og tap av livsfunksjon, positiv reformulering, dvs. finne et nytt utgangspunkt for å jobbe med smerteproblematikk og lage realistiske delmål og mål er neste trinn. Kognitiv atferdsterapi er målrettet og konkret. Ved siden av samtaleterapi får pasientene hjemme oppgaver, hvor han for eksempel skal prøve ut sannhetsgehalten av gamle hypoteser om smerteopplevelser og prøve ut nye atferdsmønstre. Her blir også familien trukket inn, som skal gi en hensiktsmessig respons på pasientens smerteopplevelse. Anne Grethe Paulsberg redegjorde i sitt andre innlegg om Fysisk aktivitet ved smerte om betydningen av avspenning og ulike former for aktivitet i smertebehandlingen. Her angripes spesielt kinesiofobien (bevegelsesangst) og forventningsangst (frykten at smertene dykker opp). Målet er at pasienten får følelsen av å få kontroll over smertene og en oppleve av å mestre hverdagen og smerteproblematikken. Aktivitet gir bedre kondisjon og styrke, økt produksjon av endorfiner og overskudd. Avspenning gir lavere puls, mindre muskelspenninger og bedre søvn. Det igjen kan påvirke de psykologiske faktorene positiv. Overlege Jørn Bremnes ved Norsk Nakke- og Ryggklinikk, Ullevål Stadion hadde et innlegg om Diagnostikk og behandling av kroniske smerter i nakke og rygg. Han beskrev en del av de diagnostiske injeksjoner og blokadene på ledd, discus, muskler og nerver. Radiofrekevensdenervering, dvs. ledning av elektrisk strøm gjennom en tynn nål for å varme opp et nøye avgrenset område har vist seg å ha god effekt på smerter fra fasettleddene i alle columnas nivåer, i nucleus pulposus, dorsalrotsganglier til de ulike nerverøttene og sympaticus, for eksempel ganglion stellatum. Under røntgengjennomlysning varmes område opp til 75 grader i et minutt. Nervens evne til å lede smerte fjernes og 60% av pasientene blir smertefri eller får redusert smerte. Bremnes hevder at dette er pasienter, hvor all annen behandling tidligere har vært prøvd uten resultat! Det er alltid inspirerende å se sine kollegaer står på podiet med vitenskapelig tyngde bak sine foredrag. May Arna Risberg, Fysioterapeut og Dr. philos., kompetansesenter for klinisk forskning ved Ullevål Sykehus foreleste om Smerte og dysfunksjon ved instabilitet i kneet med presentasjon av behandlingsprinsippene og forskningsresultater. Hennes arbeid er kjent for de fleste av MT Nytts lesere. Instabilitet i kneet etter en ACL skade, fører til smerte og dysfunksjon. Å trene opp den dynamiske stabiliteten og knefunksjon gjennom propriosepsjon (bevisst oppfatning av en ekstremitets stilling eller bevegelse) og neuromuskulær kontroll (dynamisk leddstabilitet, muskelrekrutteringsmønster og timing, motorisk læring), har vist seg å ha god effekt. Ulike former for neuromuskulær trening er i bruk: dynamisk leddstabilisering, pertubation trening, hoppetrening/ plyometrisk trening, balansetrening og sansemotorisk trening. Treningen vektlegger læring av sammensatte ferdigheter med overføringscerdi til dagliglivets funksjoner. Kvalitet av bevegelser og ferdigheter blir fremhevet. For øvrig vises til IFI kurs i juni! Anne Marit Mengshoel, fysioterapeut og professorstipendiat, ga en kortfattet forelesning om Fysioterapi ved langvarig muskelskjelettsmerter. Et felt hun har forsket og arbeidet i i noen år. Særlig har hun beskjeftiget seg med fibromyalgi. Hun poengterer viktigheten av å forstår mekanismene ved NR. 2/

18 kronisk smerte. Undersøkelsen skal også inneholde oppfatning og forståelse av pasientens situasjon, hvordan pasienten har det og hvordan han tar det og realistiske mål med behandlingen. I samtalen skal det komme frem hva pasienten forventer, hva fysioterapeuten kan gjøre og hva han selv vil/kan bidra med. En behandlingsmodell som er tverrfaglig eller multimodal innbefatter informasjon, veiledning, undervisning, endring av atferd og tilrettelegging for fysisk aktivitet. Kombinasjon av å ha kontroll over sin egen situasjon og fysisk funksjonsbedring er viktig. Det er viktig med dokumentasjon og evaluering for å kunne gi pasienten tilbakemelding om fremdrift og evt. bedring. Effekten av multimodal tilnærming har vist effekt. Det er registret smertereduksjon, bedre mestring, økt velvære, bedre fysisk kapasitet, mindre søvnproblemer og mindre engstelse og depresjon. MT - Nytt gratulerer Olav Frode Aure, spesialist i manuell terapi Vitalprisen (Høstkongressen) og Tverrfaglighetsprisen, Norsk Forening For Ryggforskning nå i vår. Effekt av manuell terapi versus øvelsesbehandling på pasienter som er langtidssykemeldte grunnet ryggplager. Hensikten med studien var å evaluere effekten av manuell terapi med individualisert øvelses behandling og trening på pasienter med kroniske ryggsmerter. Resultat: Man fant signifikant forskjell på behandlingsgruppene i favør av manuell terapi når det gjaldt smerte, og sykemelding fra og med umiddelbart etter behandling, ved 4 uker, 6 mnd og 1 års oppfølgning. Modifisert Schobers test viste signifikant bedre resultat etter behandling i favør av manuell terapigruppen. Oswestry og livskvalitet viste også signifikant bedre resultater i manuell terapigruppen til og med 6 mnd. Ved 1 års oppfølgning var det fremdeles forskjell i favør av manuell terapi, men ikke signifikant innenfor 5 %. Hanne Dagfinnrud, spesialist i manuell terapi, doktorgradsstipendiat ved medisinske fakultet, seksjon for helsefag, Universitetet i Oslo. Pris for beste frie foredrag på tverrfaglig seminar i Bergen. Fysioterapi/manuell terapi og Bechterew sykdom resultat av en systematisk litteraturanalyse. Hensikten med studien var å samle, evaluerer og systematisere publiserte studier om effekt av fysioterapi for pasienter med Bechterew sykdom for å: 1) Gjøre en systematisk innsamling og evaluering av den kunnskap som finnes på feltet (en Cochrane review) 2) Identifisere framtidige forskningsbehov i forhold til klinisk relevante problemstillinger. Resultat: Tre studier fylte kriteriene for inklusjon. To av studiene sammenlikner effekt av trening i gruppe og individuelt, og en studie sammenlikner effekt av et øvelses- og undervisningsprogram med ingen intervensjon. Studiene har metodologiske svakheter. Konklusjonen er en mulig positiv tileggseffekt av å utføre øvelser i gruppe, og at et øvelses/undervisningsprogram har bedre effekt en ingen intervensjon. Det gjenstår imidlertid å undersøke andre klinisk relevante tiltak, som for eksempel effekt av passive mobiliseringsteknikker på funksjon, smerte og tilstivning/feilstilling av columna hos disse pasientene. 18 NR. 2/2001

19 A CLINICAL TEST OF GLUTEUS MAXIMUS FUNCTION; A REPEATABILITY STUDY Av Lena Brustad MPhty st (manip) Lena Brustad tok fysioterapieksamen ved Reha- Zentrum i Berlin i Hun har jobbet som privat praktiserende fysioterapeut i Trondheim før hun dro til Brisbane, Australia i 1997 for å ta Master Qualifying. Hun jobbet ved Institutt for Manuell Terapi i Tromsø i 1998 der Lena også deltok som hospitant sammen med manuell terapi studentene før hun vendte tilbake til Brisbane i 1999 før å fullføre Mastergraden i Manuell Terapi. Lena jobber for tiden ved Institutt for Manuell Terapi i Tromsø. More than fifty percent of pregnant women will develop some degree of peripartum pelvic pain (PPPP). Some women will have to live with a physical handicap in young age, and the psychosocial consequences are significant. There is a lack of effective treatment approaches for this patient group, therefore development of clinical muscle tests to measure treatment outcome is essential. The stability of the sacro-iliac (S-I) joints is maintained by a complex interaction between the form and shape of the joints and the articular surfaces, and the muscles and ligaments producing trans-articular forces across the S-I joints (Lee 1989; Vleeming et al 1990, 1995; Snijders 1993 a,b). This complex kinematic chain may collapse if the S-I joints become unstable (Lee 1995). It is therefore essential to understand the function of the individual muscles in providing stability to the S-I joints. The spinal stabilising theory developed by Panjabi (1992a) may enhance the understanding of the interaction between the different stabilising components. Three subsystems contributing to stability of a joint are described: The passive musculoskeletal subsystem including the spinal column, the joints, the discs, ligaments and joint capsules, as well as the passive mechanical properties of the muscles. The active musculoskeletal subsystem consists of the muscles and tendons attached to the spinal column. The neural and feedback subsystem consisting of different force and motion transducers, located in ligaments, tendons, muscles and the neural control centers. These three subsystems are functionally interdependent. Dysfunction of the spinal stability system, injury, degeneration and/or disuse may decrease the passive and active stability. The neural control subsystem may then attempt to re- establish the stability loss by increasing the stability function of the remaining active and passive spinal components. This may lead to accelerated degeneration, abnormal muscle loading and muscle fatigue. If these changes cannot compensate for the stability loss, a chronic dysfunction or pain may develop (Panjabi 1992a). PPPP is believed to be of multifactorial origin. Factors such as hormonal influence, increased load and postural changes, traumas and muscle imbalance may change the biomechanics of the S- I joints (Fast et al 1990; Mens et al 1996) Some of the largest muscles of the body are attached to the pelvis, therefore this structure must be able to transfer large forces from the arms and upper body to the legs (Snijders et al 1993 a). Several investigators have described how dysfunction of the spine (Hides, Richardson and Jull 1996; Hides, Stokes Saide, Jull and Cooper 1994; Hodges, and Richardson 1996; Richardson and Jull 1995; Bullock-Saxton, Janda and Bullock 1993) or the S-I joints (Lee 1995; Mooney 1992) may inhibit the proximal stabilising muscles. A dysfunctional joint may exhibit afferent stimuli and thus inhibit the alpha motor neurones to stabilising muscles via a spinal reflex mechanism, hence pain or reflex inhibition (Hides et al 1994). This may in tern lead to muscle imbalance and instability. The role of exercise is crucial in the management of PPPP due to the number of muscles that are controlling the stability of the S- I joints. Ostgaard et al (1995), stressed the importance of differentiation between low back pain (LBP) patients and women with PPPP due to the variation in treatment outcome in these two groups. Differential diagnosing women with true PPPP seems to be difficult due to the similar innervation of the S-I joints and the muscles attached to the pelvis, and the fact that, to date, there are no methods to accurately measuring S-I joint stability (Lee 1989; Mooney 1992). Thus the question arises as to whether the right (PPPP) patient group was included in the various training programs described in the literature NR. 2/

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Skuldertilbud Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Hva gjør vi i Stavern? Forløp 1.Poliklinikk: Klinisk undersøkelse og ultralyd ved lege og ev. fysioterapeut. - Ved tverrfaglig konsultasjon

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord.

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord. Desember, 2015 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcord sine nettsider for 4 til 7 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall? fikk vi ofte høre. Plager over lang tid Pasientene

Detaljer

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke

Detaljer

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Omfang NTNU ST. Olavs Hospital HUNT HIST HINT Levanger og Namsos

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic.

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. April, 2015 Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcords nettsider for 4-6 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall

Detaljer

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Nidelvkurset Februar 2015

Nidelvkurset Februar 2015 Nidelvkurset Februar 2015 Den vanskelige ryggpasienten. Hva gjør spesialisten? Bjørn Skogstad Tverrfaglig poliklinikk rygg/nakke/skulder St.Olavs Hospital Eller kanskje heller. Pasienten med den vanskelige

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager INNHOLD Utvikling av norsøøøk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) NPMF i praksis, - undersøkelse

Detaljer

Skulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Skulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Skulderkirurgi Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Disposisjon Anatomi Akutte skader Impingement Rotatorcuffskader Labrumskader/SLAP Bicepsskader Artrose

Detaljer

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur

Detaljer

Mål med undersøkelsen UNDERSØKELSE. Lumbalcolumna 21.02.2012. vevsdiagnose. funksjonsdiagnose. rehabiliteringspotensiale

Mål med undersøkelsen UNDERSØKELSE. Lumbalcolumna 21.02.2012. vevsdiagnose. funksjonsdiagnose. rehabiliteringspotensiale Mål med undersøkelsen vevsdiagnose funksjonsdiagnose rehabiliteringspotensiale avmystifisere(ikke bagatellisere) SKAPE ALIANSE BASIS FOR VALG AV BEH.-STRATEGI. Differensiere mellom Lumbalcolumna IS ledd

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Innhold. Forord... 13 Innledning... 14

Innhold. Forord... 13 Innledning... 14 νννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν INNHOLD ννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν 5 Innhold Forord.........................................................

Detaljer

Kompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd

Kompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd Kompliserte rehabiliteringsforløp Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd 1 Innhold Infeksjoner Postoperative smertereaksjoner Myalgier og spenninger Tendinopatier Statikkforandringer Scapulær dyskinesi

Detaljer

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Skulderen. Diagnostikk og behandling

Skulderen. Diagnostikk og behandling Skulderen. Diagnostikk og behandling Satya P. Sharma Spesialist i allmennmedisin & Samfunnsmedisin MSc. Ortopedisk medisin (London) Stipendiat, IGS, UIB www.bmsklinikken.no Sykehistorier På kontoret ditt

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket Betraktninger om ryggplager Aage Indahl Professor II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Universitetet i Bergen Bakgrunn Muskel og skjelettplager er stort t i omfang 1/3 av

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

NMF Hordaland. Velkommen v/ Peter Lehne

NMF Hordaland. Velkommen v/ Peter Lehne NMF Hordaland Onsdag 13.01.16 holdt NMF Hordaland sitt førte lokale møte. Møtet ble holdt ved Starefossen gård og det var et godt oppmøte hvor 23 av våre 26 medlemmer deltok. Velkommen v/ Peter Lehne Petter

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

CURRICULUM VITAE SIGURD LORÅS BJØRGVIK, 2007 Primærkontakt, Bestått norsk eksamen i manuell terapi (praktisk prøve)

CURRICULUM VITAE SIGURD LORÅS BJØRGVIK, 2007 Primærkontakt, Bestått norsk eksamen i manuell terapi (praktisk prøve) CURRICULUM VITAE SIGURD LORÅS BJØRGVIK, Navn : Sigurd Lorås Bjørgvik Stilling : Manuellterapeut, Fysioterapeut Utdannelse: 2007 Primærkontakt, Bestått norsk eksamen i manuell terapi (praktisk prøve) 2006

Detaljer

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter November 2015 Rae F Bell, Anne Grethe Paulsberg, Borrik Schjødt Triggerpunkt! Diskogent! Aktivitet! http://besmartfromstart.blogspot.com/ Somatisering!

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Nakkesmerter Etiologi og utredning. Cecilie Røe Avd for fys med og rehab

Nakkesmerter Etiologi og utredning. Cecilie Røe Avd for fys med og rehab Nakkesmerter Etiologi og utredning Cecilie Røe Avd for fys med og rehab Nakkesmerter 30 % befolkning Nest etter ryggsmerter Høyere andel av vedvarende plager Høyere andel av kvinner Pasientens nakkeproblemer

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN Karasjok 23.03.12 Terese Fors Faget fysikalsk medisin Fysikalsk medisin omfatter diagnostikk og behandling av sykdommer, skader og funksjonssvikt

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennpraktiserende leger: Lidelser i nakke og overekstremiteter Røros Hotel

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse. Helsefremmende uforsiktighet som metode

Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse. Helsefremmende uforsiktighet som metode Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse Helsefremmende uforsiktighet som metode Bjørn Skogstad Overlege, Avdelingssjef Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter

Detaljer

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI OM STUDENTKLINIKKEN STUDENTKLINIKKEN VED Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) tilbyr akupunktur- og osteopatibehandling i moderne lokaler på Ullevål Stadion.

Detaljer

Prioriteringsveileder ortopedi

Prioriteringsveileder ortopedi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Ryggsmerter et nødvendig onde?

Ryggsmerter et nødvendig onde? Ryggsmerter et nødvendig onde? Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15%

Detaljer

Biomekanikk NNH-Godkjent

Biomekanikk NNH-Godkjent Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2012-2014 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Inndeling og definisjoner Varighet Aku$e (3 mndr) Diagnos6ske hovedgrupper Uspesifikke

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer