Innkalling til Helse- og sosialutvalet

Transkript

1 FLORA KOMMUNE Innkalling til Helse- og sosialutvalet Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: Fellesorienteringar politisk dag: Bruksplan skule og barnehage Kommuneplanens arealdel - Gruppemøter Hovudutvalsmøte (Nærtenestene inkl. lunsj) Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf , eller til organisasjonogpersonal@flora.kommune.no slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Flora kommune Arlene Oddbjørg Vågene leiar Arne Schei sekretær

2 Saknr. Tittel Sakliste 014/15 Godkjenning av møtebok 015/15 Refererte skriv og meldingar Ambulerande skjenkeløyve FSK Klubbhuset Bidra med høringssvar til rapporten `Et NAV med muligheter` Høring av forslag til innføring av standardiserte tobakkspakninger Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet for 2015 Nyhetsbrev mars Oppseiing av skjenkeløyve Samhandlingsnytt mai 2015 Samhandlingsnytt mars 2015 Skjenkeløyve - einskildløyve Heimhug ungdomslag Skjenkeløyve den Påskequiz Søknad om skjenkeløyve - enkelthøve Brandsøy Velforeining Årsmelding 2014 Protokoll - Flora Eldreråd /15 Orientering om Flora kommune sin handlingsplan om vold i nære relasjonar 017/15 Orientering om behov for hjelpemiddel på institusjonane i kommunen 018/15 Skjenkeløyve - Fugleskjærsgata drift AS 019/15 Førebuing til oppstart av Øh døgn i kommunen 020/15 Orientering til HSU om ulike arbeidsretta tiltak frå andre kommunar, og om kva tiltak Flora kommune har for å få unge i arbeid. 021/15 Rapport frå tenestane til HSU ORIENTERINGSSAKER: Agenda Kaupang sin gjennomgang av Bu- og miljøtenesta. v/leni Klakegg Handlingsplan mot vold i nære relasjonar. v/trude Gulbranson Tilsyn og avvik i barneverntenesta. v/gry Ommedal Framdrift Docen II. v/steinar Furnes

3 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 014/15 Helse- og sosialutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arne Schei K /1137 Godkjenning av møtebok Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre.

4 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Vedlegg: Protokoll - Helse- og sosialutvalet

5 FLORA KOMMUNE Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 12:30-15:39 Møteprotokoll for Helse- og sosialutvalet Desse møtte Hildur Bendixen Solbjørg Tonheim Frank Willy Djuvik Arlene Oddbjørg Vågene Gustav Johan Nydal Arne Rognaldsen Sissel Stavøstrand Bendik Hovland Liseth Madeleine Vågene Wefring Parti AP AP FRP H KRF Flora eldreråd Kommunalt råd for funksjonshemma Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre Forfall meldt frå følgjande medlemar Petter Karl Refsnes Rune Magnar Bortne Anita Solheim Steinset Halvor Halvorsen Parti AP H H V Følgjande varamedlemar møtte Målfrid Midtbø Lovise Helle Odd Sigfred Husebø Ronny Cassells (perm kl ) Parti AP H H V Møteleiar: Merknad til innk.: Godkj. sakliste: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Spm./interpell.: Arlene Oddbjørg Vågene Ingen merknader Ingen merknader Kommunalsjef Norunn Stavø, informasjonsleiar Møyfrid Ellingsund, Navleiar Unni Furnes, kst. pleie- og omsorgssjef Elisabeth Normann Leversund, controller Berit Seljeseth Osa, kommuneadvokat Knut Broberg, møtesekretær Arne Schei. Orientering om BUSO-prosjektet i tiltaksteamet ved prosjektmedarbeidarane Gjermund Veke og Line Karstad. Om tilsyn frå fylkesmannen ved tenesteleiar barn og unge, Gry Ommedal.

6 Synfaring: Ymse: Samhandlingskonferanse i Førde 8. og 9. april - tre pers frå HSU reiser: Vågene, Halvorsen og Bendixen. Helsekonferanse i Oslo i mai anten nestleiar eller leiar reiser etter at ein har sett programmet.

7 Sakliste Saknr. Tittel 009/15 Godkjenning av møtebok 010/15 Refererte skriv og meldingar Protokoll - Flora Eldreråd Protokoll - Flora Eldreråd Samhandlingsnytt januar 2015 Samhandlingsnytt februar 2015 Eigenandel /vederlag for opphald institusjon 011/15 Forebygging av organisert kriminalitet - Flora kommune si rolle 012/15 BHP oppfølging 013/15 Tiltak for å få fleire i arbeid og vekk frå trygd

8 009/15: Godkjenning av møtebok Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre. Handsaming: Samrøystes vedteke. Vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre /15: Refererte skriv og meldingar Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Handsaming: Samrøystes vedteke. Vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre : Protokoll - Flora Eldreråd Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Protokoll - Flora Eldreråd Framlegg til vedtak: Handsaming:

9 Vedtak: : Samhandlingsnytt januar 2015 Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Samhandlingsnytt februar 2015 Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Eigenandel /vederlag for opphald institusjon Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: /15: Forebygging av organisert kriminalitet - Flora kommune si rolle Framlegg til vedtak:

10 Følgjande erklæring vert teken inn i Flora kommune sin kommuneplan og alkoholpolitiske retningsliner: Flora kommune skal jobbe for, og legge til rette for eit trygt og godt lokalsamfunn for innbyggjarane våre, jfr. Folkehelselova 4. Flora kommune tek avstand frå organisert kriminalitet, herunder 1%-klubbar og -miljø, og erklærer desse for uønskte i kommunen. Det skal ikkje gjevast skjenkeløyve til klubbar som politiet definerer som kriminelle. I alle søknader som kan knyttast opp til eit kriminelt MC-miljø skal Politiet vere høyringsinstans. Repr. Djuvik legg fram forslag om å utsette saka. Frå Frank Willy Djuvik: 1. Flora kommune skal drive haldningsskapande arbeid, i samarbeid med politiet mot all form for organisert kriminalitet og organisasjonar/klubbar som støttar organisert kriminalitet. 2. Det skal utarbeidast ein handlingsplan i samarbeid med politiet mot all form for organisert kriminalitet og organisasjonar/klubbar som støtter organisert kriminalitet. 3. Målsetninga med punkt 1. og 2. er at all form for organisert kriminalitet og organisasjonar/klubbar som støtter organisert kriminalitet, ikkje skal ha aktivitetar eller være etablert i Flora kommune. Handsaming: Repr. Djuvik sitt utsettingsframlegg falt mot ei røyst (Djuvik). Framlegget til Djuvik falt mot ei røyst (Djuvik). Vedtak: Følgjande erklæring vert teken inn i Flora kommune sin kommuneplan og alkoholpolitiske retningsliner: Flora kommune skal jobbe for, og legge til rette for eit trygt og godt lokalsamfunn for innbyggjarane våre, jfr. Folkehelselova 4. Flora kommune tek avstand frå organisert kriminalitet, herunder 1%-klubbar og -miljø, og erklærer desse for uønskte i kommunen. Det skal ikkje gjevast skjenkeløyve til klubbar som politiet definerer som kriminelle. I alle søknader som kan knyttast opp til eit kriminelt MC-miljø skal Politiet vere høyringsinstans /15: BHP oppfølging Framlegg til vedtak:

11 Rådmannen legg fram notat i samband med budsjettprosessen til uttale. HSU tar rådmannen sitt notat om BHP til vitande. Handsaming: Ap legg fram følgjande protokolltilførsel: Flora AP forheld seg til vedteke budsjett, men ser på nedskjæringane som problematiske og til dels uansvarlege. Framlegg til naudsynte endringar vert å legge fram i revidert budsjett. Arbeidarpartiet sine representantar i HSU: Solbjørg Tonheim, Hildur Bendixen og Målfrid Midtbø kom med følgjande skriftlege innspel (ikkje å sjå på som eit framlegg til vedtak) til saka: Ein ser at det er store manglar på utstyr i våre helseinstitusjonar. Manglar som gjer arbeidstida slitsam og stressande for bemanninga. Når vi no snakkar om besparelse vil vi i Ap ha ein opplysning frå leiarane i institusjonane saman med miljøtillitsvalde gje oss ei liste over nødvendig hjelpemidlar for å hjelpe pleiarane og pasientane og pårørande. Likeeins bemanningssituasjonen, som er no, - og kva behov det er opprinneleg. Framlegg frå leiar om å ta notatet til vitande vart samrøystes vedteke. Vedtak: HSU tar rådmannen sitt notat om BHP til vitande /15: Tiltak for å få fleire i arbeid og vekk frå trygd Framlegg til vedtak: Hsu har følgande forslag til tiltak for å få fleire i arbeid og vekk frå trygd HSU har følgjande framlegg til vedtak: 1. HSU vil støtte ein søknad frå Origod og Nærtenesten om stønad frå NAV sentralt til å opne fleire skjerma arbeidsplassar som dei er godkjende for i dei to bedriftene. 2. HSU ber administrasjonen å arbeide videre med ei sak rundt et organisert tilbud i kommunen om både kommunale og private småjobber.

12 3. HSU ønsker omvisning og på Origod i neste møte for å fåorientering om arbeidet dei driv. 4. HSU vil arbeide vidare med å finne gode tiltak, og ber også om innspel fråadministrasjonen til dette. 5. HSU ber om ei orientering frå administrasjonen om ulike typar tiltak frå andre kommunar a la pøbel prosjektet ol. Handsaming: Fellesframlegget frå HSU vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. HSU vil støtte ein søknad frå Origod og Nærtenesten om stønad frå NAV sentralt til å opne fleire skjerma arbeidsplassar som dei er godkjende for i dei to bedriftene. 2. HSU ber administrasjonen å arbeide videre med ei sak rundt et organisert tilbud i kommunen om både kommunale og private småjobber. 3. HSU ønsker omvisning og på Origod i neste møte for å fåorientering om arbeidet dei driv. 4. HSU vil arbeide vidare med å finne gode tiltak, og ber også om innspel fråadministrasjonen til dette. 5. HSU ber om ei orientering frå administrasjonen om ulike typar tiltak frå andre kommunar a la pøbel prosjektet ol

13 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 015/15 Helse- og sosialutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arne Schei K /1137 Refererte skriv og meldingar Underliggande saker: Saksnummer Tittel Ambulerande skjenkeløyve FSK Klubbhuset Bidra med høringssvar til rapporten `Et NAV med muligheter` Høring av forslag til innføring av standardiserte tobakkspakninger Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet for 2015 Nyhetsbrev mars Oppseiing av skjenkeløyve Samhandlingsnytt mai 2015 Samhandlingsnytt mars 2015 Skjenkeløyve - einskildløyve Heimhug ungdomslag Skjenkeløyve den Påskequiz Søknad om skjenkeløyve - enkelthøve Brandsøy Velforeining Årsmelding 2014 Protokoll - Flora Eldreråd Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

14 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar:

15 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Ingunn Frislid Solheim Havrenesvegen FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 15/734-2/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Ambulerande skjenkeløyve FSK Klubbhuset Jfr. søknaden Dykkar, datert der De søkjer om å nytte vårt ambulerande skjenkeløyve for skjenking av alkoholhaldig drikk (alle sortar) til slutta lag i høve:: Arrangement Gjenforenings- / klassefest Lokale: FSK Klubbhuset Dato Laurdag 28. mars 2015 Skjenketid: kl Seinaste opningstid kl Skjenkestyrar : Ingunn Frislid Solheim Med heimel i Møte- og delegasjonsreglementet for Flora kommune og vedtak i Flora bystyre sak 040/2012 får De med dette leige vårt ambulerande skjenkeløyve til ovannemnde slutta arrangement. Med slutta lag /selskap meinast at alle gjestane skal vere førehandsinviterte skriftleg, og at berre inviterte gjestar har tilgang til arrangementet, slik at namneliste ved kontroll ligg føre. All konsumering av alkohol skal vere avslutta seinast ½ time etter skjenketids slutt. Det godkjende område skal forut for opning vere sikra med sone for skjenking, samt vere sikra med forsvarleg inngangsparti og med tilstrekkeleg vakthald. Det skal ikkje vere høve til å ta med seg utskjenka alkoholhaldig drikk utanfor det godkjende skjenkeareal. Skjenkestyrar har også ansvaret for at alkoholhaldig drikk heller ikkje vert gjeve/kjøpt av andre gjester til unge under 18 år. Personar under 20 år har ikkje lov til å skjenke/servere alkoholhaldig drikk. Det skal til ei kvar tid vere to ansvarlege for skjenking under arrangementet. Det er viktig at desse oppheld seg på ulike plassar under arrangementet. Desse skal ikkje drikke alkoholhaldig drikk under arrangementet. Jfr. 1-7 c, 4-3, 4-5 og 4-7 i alkohollova. Skjenkegebyr på kr. 310,-. Faktura vert utsendt i ettertid frå Økonomiavdelinga til Flora kommune Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6900 FLORØ Org.nr: MVA

16 Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Nordfjeldske Kontroll AS 7282 BOGØYVÆR Vår ref.: /15/734//525 Side 2 av 2

17 Fra: Flemming Trondsen Sendt: 8. mai :07 Til:

18

19 Postmottak;

20

21 Emne: e Bidra med høringssvar til rapporten "Et NAV med muligheter" Landets ordførere og rådmenn Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut rapporten Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet på høring. ASVL er arbeidsgiver- og interesseforening for ca 220 av landets stort sett kommunalt eide vekst- og attføringsbedrifter. Våre medlemsbedrifter bistår hvert år flere tusen mennesker på veien til ordinært arbeid, og tilbyr varig tilrettelagt arbeid (VTA) for personer med uførepensjon. Etter vårt syn bør landets kommuner påpeke følgende i sine høringssvar: 1) Arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid bør ikke utredes med sikte på kommunalisering (Viser til forslag i kapittel 9.7 i rapporten) Gjennom dette forslaget ønsker utvalget at staten skal fritas for ansvaret med å skaffe jobb til de som er født eller er blitt uføre, mens alle andre grupper som trenger det

22 fortsatt skal få tilbud om statlige arbeidsmarkedstiltak. Vi mener at forslaget innebærer et ønske om å utrede hvorvidt utviklingshemmede og andre som er født eller blitt uføre skal diskrimineres i forhold til andre grupper. Vi ønsker at kommunene gjennom sine høringssvar skal påpeke at en slik utredning ikke er ønskelig. Ansvarsreformen (HVPU-reformen) førte til at arbeid til utviklingshemmede og andre som trenger hjelp for å finne sin vei i arbeidslivet ble en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken. Det innebar at disse gruppene kom ut av dagsentrene og institusjonene, og inn i profesjonelle bedrifter som produserer varer og tjenester for et marked. Det er reelle arbeidsplasser vi snakker om. Jobber i ordentlige bedrifter hvor lønns- og arbeidsvilkår er ordnet gjennom tariffavtaler mellom LO, Fellesforbundet, FLT og ASVL. Ikke dagsenter med koselige aktiviteter. Ikke omsorg. Mange kommuner er gode på velferd og omsorg. Men for at våre arbeidstakere skal nå sitt fulle potensiale trenger de noe mer. De trenger kolleger å jobbe samme med. De trenger gleden over å se at det lønner seg å være i arbeid, når lønnsslippen kommer i posten. En FAFO-rapport viser at bedriftene som tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser er preget av svært stor arbeidsglede. Etter vårt syn er det ingen grunn til å utrede endringer i et arbeidsmarkedstiltak som fungerer slik det skal. 2) NAV bør ikke overta oppfølgingstiltak som nå utføres i kommunalt eide Vekst- og attføringsbedrifter (Viser til forslag i kapittel 1.3 i rapporten) Riksrevisjonen har i sin undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne slått fast at NAV ikke utfører de oppgaver de utfra dagens oppgavefordeling skal utføre. I en slik situasjon mener vi at kommunene bør påpeke at det blir svært uheldig om NAV skal pålegges nye oppgaver. Se: Det ville glede oss om din kommune utarbeidet høringssvar med dette innholdet. Vennlig hilsen Flemming Trondsen Kommunikasjonsrådgiver Kristian Augustsgate OSLO Tlf: Mobil:

23 Følg Vekstbedriftene på Facebook!

24

25

26 Fra: Postmottak HOD Sendt: 17. mars :13 Til: Agdenes kommune; Alstahaug kommune; Alta kommune; Alvdal kommune; Andebu kommune; Andøy kommune; Aremark kommune; Arendal kommune; Asker kommune Askim kommune Askvoll kommune Askøy kommune Audnedal kommune Aukra kommune Aure kommune Aurland kommune Aurskog-Høland kommune Austevoll kommune Austrheim kommune Averøy kommune Balestrand kommune Ballangen kommune Balsfjord kommune Bamble kommune Bardu kommune Beiarn kommune Berg kommune Bergen kommune Berlevåg kommune Bindal kommune Birkenes kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Bodø kommune Bokn kommune Bremanger kommune Brønnøy kommune Bygland kommune Bykle kommune Bærum kommune Bø kommune (1) Bø kommune Bømlo kommune Båtsfjord kommune Drammen kommune Drangedal kommune Dyrøy kommune Dønna kommune

27 Eid kommune Eide kommune Eidfjord kommune Eidsberg kommune Eidskog kommune Eidsvoll kommune Eigersund kommune Elverum kommune Enebakk kommune Engerdal kommune Etne kommune Etnedal kommune Evenes kommune Farsund kommune Fauske kommune Fedje kommune Fet kommune Finnøy kommune Fitjar kommune Fjaler kommune Fjell kommune Flakstad kommune Flatanger kommune Flekkefjord kommune Flesberg kommune Postmottak; Flå kommune Folldal kommune Forsand kommune Fosnes kommune Fredrikstad kommune Frogn kommune Froland kommune Evje og Hornes kommune Frosta kommune Fræna kommune Frøya kommune Fusa kommune Fyresdal kommune Førde kommune Gamvik kommune Gaular kommune Gausdal kommune Gildeskål kommune Giske kommune

28 Gjemnes kommune Gjerdrum kommune Gjerstad kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Gloppen kommune Gol kommune Gran kommune Grane kommune Granvin herad Gratangen kommune Grimstad kommune Grong kommune Grue kommune Gulen kommune Hadsel kommune Halden kommune Halsa kommune Hamar kommune Hamarøy kommune Hammerfest kommune Haram kommune Hareid kommune Harstad kommune Hasvik kommune Hattfjelldal kommune; Haugesund kommune Hemne kommune Hemnes kommune Hemsedal kommune Herøy kommune Herøy kommune Hitra kommune Hjartdal kommune Hjelmeland kommune Hobøl kommune Hof kommune Hol kommune Hole kommune Mandal kommune Marker kommune Marnadal kommune Masfjorden kommune Meland kommune Meldal kommune

29 Melhus kommune Meløy kommune Meråker kommune Midsund kommune Midtre Gauldal kommune Modalen kommune Modum kommune Molde kommune Moskenes kommune Moss kommune Mosvik kommune Målselv kommune Måsøy kommune Namdalseid kommune Holmestrand kommune Holtålen kommune Hornindal kommune Horten kommune Hurdal kommune Hurum kommune Hvaler kommune Hyllestad kommune Hægebostad kommune Høyanger kommune Høylandet kommune Hå kommune Ibestad kommune Inderøy kommune Iveland kommune Jevnaker kommune Jondal kommune Jølster kommune Karasjok kommune Karlsøy kommune Karmøy kommune Kautokeino kommune Klepp kommune Klæbu kommune Kongsberg kommune Kongsvinger kommune Kragerø kommune Kristiansand kommune Kristiansund kommune Krødsherad kommune

30 Emne: Vedlegg: Kvalsund kommune Kvam herad Kvinesdal kommune Kvinnherad kommune Kviteseid kommune Kvitsøy kommune Kvæfjord kommune Kvænangen kommune Kåfjord kommune Lardal kommune Larvik kommune Lebesby kommune Leikanger kommune Leirfjord kommune Leka kommune Leksvik kommune Lenvik kommune Lesja kommune Levanger kommune Levanger kommune Lier kommune Lierne kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Lom kommune Loppa kommune Lund kommune Lunner kommune Lurøy kommune Luster kommune Lyngdal kommune Lyngen kommune Lærdal kommune Lødingen kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Høring av forslag til innføring av standardiserte tobakkspakninger Hoeringsbrev.pdf Høringsbrev og høringsnotat finner du på regjeringen.no.

31 Høringsfrist er 9. juni Departementet har innført ny løsning for høringsuttalelser. Ber om at høringsuttalelser blir gitt digitalt via høringen som du finner her. Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet

32 v Landets kommuner, landets fylkeskommuner, regionale helseforetak, landets fylkesmenn Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Inger Elisabeth Østraat Dato: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet for 2015 Vedlagt følger rundskrivet Nasjonale mål og prioriteringer for 2015 (rundskriv IS-1). Rundskrivet er basert på satsninger i Prop. 1 S og 1 S Tillegg ( ) (statsbudsjettet), samt departementets og direktoratets planer for helse- og omsorgsområdet for Målgruppen for rundskrivet er administrativ og politisk ledelse i kommunene og fylkeskommunene samt administrativ ledelse i de regionale helseforetakene og hos fylkesmennene. Budskapet er delt inn i egne underkapitler for de ulike mottakergruppene. Rundskrivet gir ikke en fullstendig oversikt over alle aktiviteter som aktørene har ansvaret for, men skal gi informasjon om de viktigste nasjonale målene og prioriteringene for Det forutsettes at mottakerne benytter rundskrivet i sine planer og prioriteringer på helseog omsorgsområdet i tråd med de føringer som er gitt. Helsedirektoratet anbefaler mottakerne å legge ut en link til dokumentet på sine hjemmesider for å sikre at det blir tilgjengelig for ansatte, brukere og innbyggere. Dokumentet vil ikke bli trykt opp og finnes bare i elektronisk versjon. Vennlig hilsen Bjørn Guldvog e.f. direktør Svein Lie divisjonsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling utdanning og personell Inger Elisabeth Østraat, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

33 IS-1/2015 Rundskriv Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2015 Rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetakene og fylkesmennene fra Helsedirektoratet

34 Publikasjonens tittel: NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER FOR 2015 Utgitt: 03/2015 Publikasjonsnummer: IS-1/2015 Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Lenke til pdf: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet

35

36 INNHOLD 1. NASJONALE MÅL FOR FOLKEHELSE OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN 3 2. PRIORITERTE OMRÅDER KOMMUNENE Folkehelsearbeidet Forebyggende helsetjenester Barn og unge: forebygging, oppfølging og behandling Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn Omsorg Allmennlegetjenester Helsetjenesten til innsatte i fengsel Kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Psykisk helse og rus Habilitering og rehabilitering Helseberedskap og smittevern Personell og kompetanse FYLKESKOMMUNENE Folkehelsearbeid Samhandling, kvalitet og helseberedskap Personell og kompetanse Tannhelsetjenester REGIONALE HELSEFORETAK Samhandling og kvalitet Kvalitetsforbedring Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Psykisk helse og rus Habilitering og rehabilitering Beredskap Personell og kompetanse Helsefremmende og forebyggende arbeid FYLKESMENNENE 27

37 INNLEDNING Rundskrivet IS-1 er Helsedirektoratets årlige skriv til fylkesmennene, kommunene, regionale helseforetak og fylkeskommunene. Målgruppen er administrativ og politisk ledelse. Rundskrivet videreformidler viktige nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i Det gir ikke en fullstendig oversikt over aktivitetene aktørene har ansvaret for. Målet med rundskrivet er at mottakerne bruker informasjonen i sitt arbeid, og at en samlet fremstilling bidrar til informasjonsdeling og koordinering på tvers av målgruppene. Utgangspunktet er statsbudsjettet (Prop. 1 S), departementets tildelingsbrev til direktoratet og direktoratets strategiske plan for

38 1. NASJONALE MÅL FOR FOLKEHELSE OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Hele landets befolkning skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen, hvor det legges til rette for en helsefremmende livsstil, og gjør det enklere å ta sunne valg. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig, og det å skape god helse skal være et sektorovergripende mål. Gode IT-systemer er viktige verktøy for å bedre behandling, kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk. Det skal videreutvikles helhetlige IT-systemer for helse- og omsorgstjenestene slik at nødvendige helseopplysninger følger pasienten hele veien. Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene de har ansvar for. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegen og kommunen. Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenesten. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg. Tjenestene skal ha god kvalitet, være trygge, tilgjengelige, effektive, og med kortest mulig ventetider. Samhandlingsreformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helse- og omsorgstilbud, med forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Habilitering og rehabilitering står sentralt. Gjennom reformen styrkes den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å gi pasientene et bedre tilbud nærmere der de bor. Alle som trenger heldøgns omsorg skal få det. For å nå dette målet må hjemmetjenestene bygges ut. I rusmiddelpolitikken står forebygging og tidlig innsats sentralt. Behandlingstilbudene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles og styrkes. 3 IS

39 2. PRIORITERTE OMRÅDER 2.1 KOMMUNENE Kommunen har ansvar for og skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen ble startet i 2012 med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. I følge helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunene tilrettelegge for samhandling og de skal samarbeide med andre tjenesteytere for å sikre nødvendige og helhetlige tjenester og gode pasientforløp. Folkehelseloven er et viktig verktøy for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Folkehelsearbeidet Bakgrunn Kommunen har viktige virkemidler for å skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Lokale folkehelseutfordringer skal legges til grunn for mål og strategier på folkehelseområdet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven (jf. folkehelseloven). Kommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt gjennom å sørge for at kravene er tilstrekkelig kjent, at oppgavene er definert, at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene. Det skal også finnes rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt (jf. folkehelseloven 30). Tiltak i ulike sektorer er nødvendig for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, som fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse og som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. IS

40 Kommunenes arbeid med miljørettet helsevern i skoler og barnehager er viktig for å skape gode forutsetninger for læring, trivsel og helse. Det vises til nye veiledere til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Undersøkelser har avdekket at det er et generelt behov for å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet på dette området. Kommunene kan forebygge og redusere skadevirkninger av alkoholbruk, blant annet ved å rette fokus mot overskjenking. Dette kan bidra til trygge og gode lokalsamfunn, hindre vold og ulykker, samt forebygge sykdom og rusmiddelmisbruk. Frem mot ny bevillingsperiode i 2016 er arbeidet med å utarbeide gode alkoholpolitiske handlingsplaner viktig, gjerne som en del av helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Regjeringen legger frem en ny folkehelsemelding for Stortinget før kommunevalget. På denne måten skal det legges til rette for god samordning mellom nasjonal politikk og kommunale planprosesser. Regjeringen vil løfte frem tre innsatsområder i meldingen: psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg vil forebyggende arbeid for barn og unge være prioritert. Det er avgjørende med god politisk forankring av folkehelsearbeidet. Nytt kommunestyre skal vedta kommunal planstrategi, der kommunens oversikt over folkehelsesituasjonen legges til grunn. Denne prosessen gir også anledning til demokratisk forankring av folkehelsearbeidet gjennom diskusjoner av folkehelseutfordringene med aktører også utenfor kommuneorganisasjonen. De regionale kompetansesentrene er sentrale samarbeidspartnere når det gjelder kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Med utgangspunkt i «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» ivaretar folkehelsehensyn, herunder utjevning av sosiale helseforskjeller, i kommunale planer. Øker kompetansen på alkoholloven, med særlig vekt på regelverk knyttet til overskjenking. Sørger for rutiner for løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og igangsetting av arbeidet med det fireårige oversiktsdokumentet (jf. veilederen «God oversikt en forutsetning for god folkehelse»). Det vises også til pkt om folkehelsearbeid i fylkeskommunen. Integrerer psykisk helse og livskvalitet i folkehelsearbeidet, med vekt på mestringsbetingelser på livets ulike arenaer. 5 IS

41 Styrker kompetansen på helsemessige forhold ved skolemiljøer. Både for å bidra til at alle skoler får status som godkjent (jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.) og for å ivareta elevenes rett til et godt skolemiljø (jf. kapittel 9a i opplæringsloven). Dette som oppfølging etter kartleggingen av kommunenes arbeid med skolemiljøet i Bruker Politirådet som arena for kartlegging og diskusjon av lokale utfordringer knyttet til rus og alkoholbruk for å motivere til forpliktende samarbeid mellom kommunen og politiet. Det oppfordres til dialog med utelivsbransjen som del av satsingen på Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH). Understøtter arbeidet med skolens tobakksforebyggende arbeid og tobakksfri skoletid, for eksempel gjennom tilsyn med tobakksbruk ved skoler/barnehager, og ved inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter som en del av kommunens tilsynsplan Forebyggende helsetjenester Bakgrunn Forebyggende og helsefremmende arbeid skal bidra til reduksjon av ikke smittsomme sykdommer, og en bedre somatisk og psykisk helse i befolkningen. Universelle tiltak rettet mot hele befolkningen, men også mot spesielle risikogrupper er nødvendig. Endring av levevaner er omfattende og krevende. I mange tilfeller forutsetter det hjelp av helsepersonell for å lykkes. Det anbefales at forebyggende helsetjenester til risikogrupper organiseres i tråd med veileder til kommunale frisklivssentraler. Fra 2015 blir de ulike tilskuddsordningene til friskliv, læring og mestring av sykdom slått sammen. De forebyggende helsetjenestene i kommunene skal styrkes. Dette gjelder frisklivssentraler, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og svangerskaps- og barselomsorgstjenester. Norge har forpliktet seg til å følge opp WHOs mål om 25 % global reduksjon i for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer, avgrenset til hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes, innen En stor andel av sykdommenes utbredelse kan forebygges med kostnadseffektive tiltak (NCD-strategi ). IS

42 Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Styrker arbeidet med tidlig intervensjon som bidrar til å redusere etterspørselen av alkohol. Tidlig innsats bidrar også til å redusere tredjepartsskader (passiv drikking og barn som pårørende). Etablerer oppfølgingstilbud for endring og mestring av levevaner i tråd med veileder for kommunale frisklivssentraler. Sørger for at kommunale frisklivssentraler bidrar med kunnskap og data i forskning relatert til endring av levevaner. Etablerer tiltak som bidrar til en aktiv aldring og forebygger behov for helse- og omsorgstjenester blant eldre. Fortsetter oppfølging og styrking av helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten. Sørger for at foreldre får tilbud om hjemmebesøk etter fødsel i tråd med forskrift. Implementerer handlingsplan og strategi for å avdekke vold i nære relasjoner og retningslinjer for barselomsorgen Barn og unge: forebygging, oppfølging og behandling Bakgrunn Det er ønskelig at kommunene utvikler et helhetlig og samordnet tilbud til utsatte barn og unge og deres familier. Med utsatte barn og unge menes barn og unge med høy risiko for å utvikle problemer som kan lede til manglende kompetanseoppnåelse i skolen og framtidig marginalisering fra utdanning og arbeidsliv. Dette gjelder spesielt barn og unge utsatt for flere eller alvorlige risikofaktorer. Eksempler på risikofaktorer er levekårsutfordringer, sosiale problemer, helseutfordringer, vanskelig hjemmesituasjon og språkutfordringer. Barnehage og skole har et bredt samfunnsmandat hvor inkludering av hele mangfoldet av barn og unge er et overordnet prinsipp. Kommunene skal etterleve lovgivning som skal sikre et godt læringsmiljø for skoleelever. Tilpasset opplæring skal ligge til grunn for all virksomhet i grunnopplæringen. Tverrsektoriell samhandling bidrar til et helthetlig og samordnet tjenestetilbud til utsatte barn, unge og deres familier. Barnekonvensjonen skal legges til grunn for det arbeidet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et sentralt helsefremmende og primærforebyggende tilbud til gravide, barn og unge 0-20 år. Tjenestetilbudet varierer betydelig mellom kommuner. Tjenestene er styrket i 2015 gjennom vekst i kommunenes frie inntekter med til sammen 200 mill. kroner og med 180 mill. kroner i IS

43 Tannhelsetjenesten når hele barnepopulasjonen og er en viktig tjeneste for å vurdere omsorg for barn og unge. Medbestemmelse og medvirkning fra barn, unge og deres familier er en forutsetning for å sikre at tiltakene treffer og tilrettelegges i samarbeid- og forståelse mellom tjenestemottakerne og tjenesteyterne. Gjensidighet og samarbeid bidrar til økt mestring. Regjeringen vil styrke den faglige satsningen innen psykisk helse og rus. Kommunene oppfordres til å etablere tverrfaglige lavterskeltilbud og å rekruttere psykologer inn i tjenestene. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Jobber for bedre samhandling og samarbeid mellom tjenestene lokalt i oppfølgingen av utsatte barn og unge. Arbeidet skal ses i sammenheng med Regjeringens mål om økt gjennomføring i videregående opplæring, satsing på rus og psykisk helse og etablering av et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole og NAV. Individuell plan er en rettighet og et virkemiddel på individ- og systemnivå. Vurderer kapasitet og kvalitet i helsestasjon og skolehelsetjeneste i forhold til behovene i kommunen. Tar i bruk ny oppdatert retningslinje for svangerskapsomsorgen hvordan avdekke vold (IS-2181) Følger opp satsingen for økt rekruttering av psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn Bakgrunn Det er viktig at helse- og omsorgstjenesten møter ulike befolkningsgruppers behov. Det er behov for spesiell oppmerksomhet om urbefolkningens og innvandreres helsemessige behov. Nasjonal strategi om innvandreres helse legger til grunn at helsepersonell på alle nivåer får nødvendig opplæring for å kunne yte likeverdige helse- og omsorgstjenester. Dette inkluderer at helsepersonell har kunnskap om behov og eventuelle spesielle helseutfordringer hos ulike grupper av innvandrere. God kommunikasjon er viktig i møte mellom helsepersonell og pasienter, brukere og deres pårørende. Bruk av kvalifisert tolk vil da være nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp. Den samiske befolkningen har tilsvarende rett til bruk av kvalifisert tolk og tilrettelagte tjenester. IS

44 Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Sikrer at den samiske befolkningen får likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Sikrer at innvandrerbefolkningen får likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Har oversikt over tolkebehov og benytter kvalifiserte tolketjenester. Sørger for at helsepersonell på alle nivåer har nødvendig kompetanse til å bruke tolk Omsorg 2020 Bakgrunn Omsorg 2020 omfatter tiltak som følger av Omsorgsplan 2015 og Stortingets behandling av Meld. ST.29 ( ) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 ( ), samt øvrige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene. Tilsyn og forskning dokumenterer uønskede variasjoner i kvaliteten i omsorgstilbudet, også i forhold til verdighet og menneskerettigheter. Samtidig som Omsorgsplan 2015 sluttføres ved utgangen av 2015, har arbeidet startet med å utvikle og innarbeide nye og fremtidsrettede løsninger for å møte dagens og framtidens utfordringer. Omsorg 2020 har som siktemål å ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter, bidra til faglig omlegging gjennom ny kunnskap og teknologi, nye faglige metoder, og støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjon- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Fylkesmennene skal forvalte et nytt kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd med en ramme på 260 mill. En større og mer fleksibel tilskuddsordning skal legge til rette for å se de ulike satsingene under Omsorg 2020 i sammenheng. Målet er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode omsorgstjenester. Det skal gis rom for at kommunene setter i verk utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov. Innovasjons- og kompetansetilskuddet skal sees i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd som også kan benyttes til kommunal innovasjon og utvikling. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Benytter strategier, målsettinger og tiltak i Omsorg2020 i kommunens planarbeid. Dette omfatter blant annet innovasjon, fagutvikling og implementering av ny kunnskap. Fylkesnettverkene i regi av Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er viktige arenaer. Kommunene kan søke Fylkesmennene om prosjektmidler under den nye tilskuddsordningen «Kompetanse og innovasjon». 9 IS

45 Etablerer gode rutiner for samarbeid med brukere, pårørende, frivillige og aktuelle tjenesteytere, samt hvordan man støtter og avlaster pårørende. Følger opp Demensplan 2015, med spesielt fokus på: økt kapasitet i tilrettelagt dagaktivitetstilbud (egen tilskuddsordning), bedre informasjonstilbud, tilpassede boenheter, tilbud til pårørende og tiltak for å øke kunnskap og kompetanse om demens. Vurderer hvordan verdighet i omsorgen og menneskerettigheter er ivaretatt, og iverksetter eventuelle tiltak basert på dette. Følger opp satsingsområdene i Nevroplan 2015, med fokus på tilpassede omsorgstjenester og tilrettelegging for et mest mulig aktivt liv til tross for sykdom og funksjonstap. Styrker fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og møteplasser. Kommunen skal særlig ha fokus på fall- og ulykkesforebygging samt tiltak som fremmer sosial deltakelse i samfunnet. Kommunene skal følge med på om legedekningen i sykehjem i kommunen er tilstrekkelig. I mange kommuner skjer det store demografiske endringer i befolkningsstruktur, og det er viktig at oppdaterte behovskartlegginger legges til grunn. Fylkesmennene skal følge med på utviklingen på dette feltet Allmennlegetjenester Bakgrunn Forskrift om fastlegeordningen legger et større ansvar på kommunene for integrering av fastlegene i den øvrige helsetjenesten i kommunen. Kommunene skal oppfylle nye krav om kvalitet- og funksjonskrav i legetjenesten, og være pådriver for legetjenestens samarbeid med andre personellgrupper og tjenesteområder. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Formaliserer og styrker samarbeidsarenaene med fastlegene i tråd med inngåtte avtaler og fastlegeforskriften. Bidrar til å sikre kapasitet og kvalitet på allmennlegetjenesten, legevakten og legetjenestens samarbeid med andre personellgrupper og tjenesteområder. Bidrar til å formidle informasjon til alle fastlegene om ny henvisningsveileder til bruk ved henvisninger til spesialisthelsetjenesten, etter at den foreligger høsten Tar i bruk kreftstrategien, «Pakkeforløp for kreft». Styrker kompetansen i sykemelderarbeidet hos allmennleger gjennom bruk av e- læringskurs. IS

46 2.1.7 Helsetjenesten til innsatte i fengsel Bakgrunn Helse- og omsorgstjenesten i fengslene skal være likeverdig med helse- og omsorgstjenesten for den øvrige befolkningen. Avtale om samarbeid om helse- og omsorgstilbudet til innsatte i fengsel bør inngå som del av samarbeidsavtalen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Rehabilitering av innsatte er avhengig av et godt samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, samt kriminalomsorgen. Helsedirektoratets veileder om helse- og omsorgstjenester i fengsel anbefales lagt til grunn for arbeidet i kommuner med fengsler. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene skal samhandle med kriminalomsorgen, fastlege i hjemkommunen, NAV og andre aktører, spesielt ved forberedelse til løslatelse. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Deltar i kompetansehevende tiltak med formål om å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel Kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Bakgrunn Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 22-7, Strategi skisserer retning og aktiviteter helse- og omsorgstjenesten skal jobbe med for å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i perioden Pasientskader er vanlig forekommende i hele helse- og omsorgstjenesten, og mange kommuner og virksomheter har ikke etablert rutiner for å hindre skader i å inntreffe. Det skal utvikles egne pasientsikre kommuner i programperioden, som skal se helhetlig på pasientsikkerhetsarbeidet på tvers av helse- og omsorgstjenestene. Frem til 2019 skal pasientskader reduseres med 25 prosent. I henhold til Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten: Og bedre skal det bli! ( ) skal relevante aktører bidra til god samhandling mellom nivåene for å sikre at pasienter og brukere opplever å bli ivaretatt uavhengig av om det er helseforetakene, kommunene, fylkeskommunene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten. Kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS om utvikling av kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene angir mål for kvalitetsutviklingen, og konkrete tiltak for å nå målene. 11 IS

47 Nasjonale kvalitetsindikatorer har som formål å bidra til kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten, samt virksomhetsstyring og politisk prioritering. Kvalitetsindikatorene publiseres på helsenorge.no for å gi innbyggerne informasjon om kvaliteten på helse- og omsorgstjenester. I 2015 vil de vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven kap.2 tre i kraft. Sammen med de nye reglene om prioritering av helsehjelp vil det høsten 2015 komme ny henvisningsveileder og nye prioriteringsveiledere på de ulike fagområdene. Det vil komme ny helseregisterlov og pasientjournallov, revidert forskrift om syketransport og endringer i legemiddelhåndteringsforskriften. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Jobber for å oppfylle krav og forventninger i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Bruker IPLOS-data til planlegging og styring Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Bakgrunn Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak er viktige for at pasienter og brukere får helhetlige tjenester. Syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, personer med rusmiddelproblemer og mennesker som trenger rehabilitering opplever brudd og svikt i helsetilbudet. Særlig i overgangen mellom sykehus og kommunen. Det skjer også store endringer i overgangene mellom sykehus og kommunene, blant annet i tjenestetilbudet for pasienter som er vurdert utskrivningsklare i spesialisthelsetjenesten. Ved implementeringen av samhandlingsreformen er det viktig at kommunene tar hensyn til urbefolkningen og innvandrerbefolkningenes interesser, at de er involvert i planlegging og ved vurdering av kompetansebehov. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Prioriterer utvikling av systemet med inngåelse, implementering og evaluering av samarbeidsavtaler på områdene øyeblikkelig hjelp døgnopphold, psykisk helse og rus, habilitering og rehabilitering. Jobber med å oppnå målene i samhandlingsreformen, særlig: om tversektorielt folkehelsearbeid IS

48 om økt forebygging i helsetjenestene om tverssektorielt psykisk helse og rusarbeid I samarbeid med helseforetakene vurderer det helhetlige tilbudet til pasienter som er erklært utskrivningsklare i sykehus, med tanke på å sikre god forsvarlighet i hele pasientforløpet Psykisk helse og rus Bakgrunn Fagfeltene rus- og psykisk helse er høyt prioritert. Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats overfor mennesker med rusmiddel- og eller psykiske problemer. En styrket innsats skal bidra til kapasitet og kvalitetsutvikling i tjenestetilbudet. Et overordnet mål er helhetlig, tilgjengelige og individuelt tilpassede tjenester til målgruppen. God tilgang til behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet, bedre livskvalitet, god bolig og et sosialt liv er en målsetting. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd ( ), fastslår at alle skal ha et godt sted å bo, og at alle som har behov for det skal få hjelp til å mestre boforholdet. Samarbeid med brukere og pårørende er grunnleggende for å få til ønsket utvikling i tjenesten. Bruker- og mestringsperspektiv skal være et bærende prinsipp både når det gjelder forebygging, behandling og oppfølging hvor et godt lokalt tjenestetilbud bygger på flerfaglighet og tverrsektoriell tenkning. Ny opptrappingsplan for rusfeltet ble varslet i regjeringserklæringen av 2013, og planen skal legges frem for Stortinget i løpet av Hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. Planen skal ha et langsiktig og helhetlig perspektiv, hvor tiltaksdelen skal spisses mot personer som er i ferd med å utvikle eller allerede har etablert et rusmiddelproblem. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Tar i bruk tilgjengelig verktøy, nasjonale og lokale data fra relevante undersøkelser og rapporter for bedre oversikt, planlegging og dimensjonering av rus- og psykiskhelse tjenester i kommunen jf. avsnitt om folkehelsearbeidet. Videreutvikler og styrker kvalitet, kapasitet og kompetanse innen psykisk helse- og rusarbeid ved å ta i bruk faglige retningslinjer og veiledere for fagfeltene. Videreutvikler og styrker helsetilbudet og psykososial oppfølging til personer som berøres av vold, overgrep, traumer og omsorgssvikt, inkludert forebygging av selvmord og selvskading 13 IS

49 Aktivt benytter de mulighetene ulike statlige tilskuddsordninger legger til rette for, blant annet for å bedre tilgang til egnet bolig med oppfølgingstjenester, økt kapasitet og samhandling mellom tjenester og nivåer. Etablerer strukturerer for samarbeid med brukere/ pårørende og frivillig sektor. Aktivt benytter deres erfaringer/kompetanse i tjenesteutviklingen og som et supplement til de offentlige tjenestene Habilitering og rehabilitering Bakgrunn Det skal legges økt vekt på habilitering og rehabilitering. Kommunene skal ha et tydeligere ansvar for dette tjenesteområdet. Kapasitet, faglig bredde, kompetanse og kvalitet i tjenestene skal være i samsvar med befolkningens behov. Helhetlige tilbud til personer med behov for koordinerte tjenester skal sikres gjennom samarbeid på tvers av fag, nivåer og sektorer. Alle pasienter og brukere som har behov for det skal få oppfylt retten til individuell plan og bli tilbudt koordinator. Tilskudd til hverdagsrehabilitering er fra 2015 lagt i den nye ordningen kompetanse og innovasjon over kap , se omtale under resultatområde 84 kommunale helse- og omsorgstjenester. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Medvirker til samarbeid og ansvarsavklaring mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Legger til rette for tverrsektoriell samhandling mellom helse, arbeid og utdanning særlig overfor gruppene barn, ungdom og unge voksne. Sørger for økt bruk av individuell plan (IP) og koordinator og sikrer godt samarbeid om dette på tvers av fag, nivåer og sektorer Helseberedskap og smittevern Bakgrunn Oppdrag innenfor helseberedskap er nå integrert i Justis- og beredskapsdepartementets embetsoppdrag, resultatområde Formålet er å fremme samordning av all beredskapsaktivitet hos fylkesmannen, og å styrke sentral samordning. Kommunene skal kunne håndtere kriser innenfor sitt ansvarsområde, koordinert med andre kommuner og spesialisthelsetjenesten. Kommunene skal ha oppdaterte smittevernplaner, IS

50 varslingsrutiner og arbeide for riktig antibiotikabruk og motvirke spredning av resistente bakerier. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Håndterer beredskapssituasjoner med implikasjoner for helse iht. resultatområde i Justis- og beredskapsdepartementets embetsoppdrag. Tar i bruk smitteverntiltak og understøtte arbeid mot antibiotikaresistens Personell og kompetanse Bakgrunn Satsning på god ledelse, kompetanseutvikling, utdanning og rekruttering er de viktigste faktorene for å nå målet om bærekraftige helse- og omsorgstjenester med god kvalitet. Tilskuddet til kompetanseheving over Kompetanseløftet 2015 videreføres i det nye kompetanseog innovasjonstilskuddet, jf. omtale under Omsorg Tilskudd til kompetanseheving innen rus- og psykisk-helsefeltet inngår fra 2015 over det nye budsjettkapittelet 765. Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i fremtidens folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjeneste. For kommunene innebærer dette kontinuerlig vurdering av kompetansebehovet og etablering av kompetansehevende tiltak i tjenestene. Regjeringen har vedtatt at WHO-koden for internasjonal rekruttering av helsepersonell skal implementeres blant arbeidsgivere i norsk helsetjeneste. Turnus for leger ble endret i Det er også i 2015 nødvendig med ekstra oppmerksomhet rundt tilsetting, planlegging og gjennomføring av turnustjenesten. Det er innført ventelisteordning i turnustjenesten for fysioterapeuter, jf. forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som fysioterapeut. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Samarbeider med helseforetak om ansettelse av turnusleger. Oppretter tilstrekkelig med turnusplasser for fysioterapeuter for å unngå venteliste. Videreutvikler sine kompetanse- og rekrutteringsplaner i tråd med behov for kompetanse og innovasjon i helse- og omsorgstjenesten. Styrker ledelseskompetansen bl.a. ved å benytte lederutdanningstilbud som er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet. 15 IS

51 Oppfyller forpliktelsene som følger av WHO-koden for internasjonal rekruttering av helsepersonell. 2.2 FYLKESKOMMUNENE Fylkeskommunenes ansvar på tannhelseområdet og folkehelseområdet fremkommer i tannhelsetjenesteloven og lov om folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Bakgrunn Fylkeskommuners ansvar i folkehelsearbeidet omfatter å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler fylkeskommunen har. Folkehelsen skal ivaretas i politikkutforming og samfunnsplanlegging, og integreres på tvers av oppgaver som tannhelse, videregående opplæring, miljø og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet. Fylkeskommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt gjennom å sørge for at kravene er tilstrekkelig kjent, at oppgavene er definert, at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene. Det skal også finnes rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt (jf. folkehelseloven 30). Fylkeskommunen skal ha et systematisk folkehelsearbeid der oversikt over helseutfordringer legges til grunn for planlegging og tiltak. Fylkeskommunen er en viktig pådriver for og samordner av folkehelsearbeidet i fylket og skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. En relevant oppgave er å tilgjengeliggjøre opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket. I dette ligger det bl.a. å forbedre forholdene for befolkningen gjennom å skape vekstkraftige regioner. Som samfunnsutvikler har fylkeskommunen en rolle i å få til et helhetsgrep på folkehelseutviklingen i fylket. Dette innebærer en pådriverrolle også overfor andre regionale aktører, som frivillig sektor, næringslivet, forsknings- og undervisningsmiljøer, helseforetakene og andre. Det er lagt fram ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet for perioden Fylkeskommunene har iht. vegtrafikkloven et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Utfordringene er svært forskjellige i de ulike fylkene, og det er viktig at prioriteringene tar hensyn til dette. IS

52 Det skal igangsettes et stimuleringsarbeid i enkelte kommuner for å styrke utviklingsarbeid for å fremme helsevennlig steds- og nærmiljøkvaliteter. Tidligere bevilgning til Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv (kapittel 719 post 73) er forenklet og flyttet til Klima- og miljødepartementets budsjett (kapittel 1420 post 78). Ungdata er fra 2015 tildelt egne midler. Det er gode erfaringer fra samarbeid med landets fylkeskommuner om gjennomføring av undersøkelser på videregående skole, og koordinerte prosesser i fylket. Regjeringen legger frem en ny folkehelsemelding for Stortinget før fylkestings- og kommunestyrevalg. På denne måten skal det legges til rette for god samordning mellom nasjonal politikk og kommunale planprosesser. Regjeringen vil løfte frem tre innsatsområder i meldingen: psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg vil forebyggende arbeid mot barn og unge være prioritert. Det er avgjørende med god politisk forankring av folkehelsearbeidet. Nytt fylkesting skal vedta regional planstrategi, der fylkeskommunens oversikt over folkehelsesituasjonen i fylket legges til grunn. De regionale kompetansesentrene er sentrale samarbeidspartnere når det gjelder kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Sørger for forankring av folkehelsearbeidet og styrker kompetansen på tvers av fagområder, både administrativt og politisk, og i fylkeskommunens ledelse. Sørger for rutiner for løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og igangsetter arbeidet med det fireårige oversiktsdokumentet. Det oppfordres til å vurdere en modell der fylkeskommunen etablerer et samarbeidsprosjekt med kommunene om gjennomføring av Ungdata på ungdomsskolen og i videregående skole. Sørger for at folkehelse fremmes på tvers av oppgaver og fagområder som fylkeskommunen er ansvarlig for. For eksempel i regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og gjennom tiltak som kan møte regionale helseutfordringer. Styrker kompetansen rundt helsemessige forhold ved skolemiljøer i videregående skole. Bidrar til at alle videregående skoler får godkjenning iht helselovgivningen (jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.), for å ivareta elevenes rett til et godt skolemiljø (jf. kapittel 9a i opplæringsloven). Utvikler samarbeid med ulike aktører i fylket inkludert medvirkning fra befolkningen. 17 IS

53 2.2.2 Samhandling, kvalitet og helseberedskap Bakgrunn Fylkeskommunen har en rekke oppgaver med betydning for befolkningens helse, og der samhandling med helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten er viktig. Elever i videregående skole med behov for langvarige og koordinerte tjenester ivaretas ikke godt nok i dag. Det er behov for at ansatte i videregående skole deltar i koordinering og samarbeid om individuelle planer. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Samarbeider med kommune- og spesialisthelsetjenesten og andre relevante aktører om å forebygge frafall fra videregående skole. Samarbeider med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunene om koordinering og oppfølging av elever i videregående skoler med behov for langvarige og koordinerte tjenester herunder samhandling om individuell plan og koordinator Personell og kompetanse Bakgrunn God tilgang på helsefagarbeidere og annet helsepersonell med videregående opplæring er avgjørende for å møte personellutfordringene i helse- og omsorgstjenestene framover. Fagskoleutdanning som videreutdanning for helsefagarbeidere og annet helsepersonell gir økt kompetanse i tjenestene og bidrar til rekruttering av nye helsefagarbeidere og andre faggrupper med videregående opplæring. Aktiviteter /satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Arbeider aktivt med frafallsproblematikk og andre utfordringer for helsearbeiderfaget og utdanningen for tannhelsesekretærer. Informerer kommunene om hvilke ordninger som gjelder for kvalifisering av voksne til helsearbeiderfaget, herunder realkompetansevurdering. Aktivt informerer om tilbudet innen fagskoleordninger i helse- og omsorgsfag. Tar hensyn til WHOS kode om etisk rekruttering i alle ansettelsesprosesser. IS

54 2.2.4 Tannhelsetjenester Bakgrunn Regjeringen har som mål å redusere sosiale helseforskjeller og øke befolkningens tilgjengelighet til tannhelsetjenester, spesielt for dem som trenger det mest. Befolkningen skal sikres likeverdig tilgang til nødvendige tannhelsetjenester. Tannhelsetjenesten skal samhandle med andre aktører for å gi en helhetlig og forsvarlig behandling av borgerne. Se også punkt Kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, og Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn, som også er relevant for den fylkeskommunale tjenesteytingen i tannhelsesektoren. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Sørger for at de som har rett til oppsøkende og regelmessig tilbud om tannhelsehjelp fra fylkeskommunen får tilgang til dette. Samarbeider med privat tannhelsetjeneste for å løse offentlige oppgaver. Har gode rutiner for bekymringsmeldinger fra barnevernet. Bidrar til rekruttering av kandidater til spesialistutdanning. Utarbeider samarbeidsavtaler med den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å bidra til at tannhelsetjenestelovens prioriterte grupper får tilgang til tannhelsetjenester og får hjelp til nødvendig daglig munnstell. Legger til rette for at tannhelsepersonell bidrar i det tobakksforebyggende arbeidet ved å gi individuell veiledning samt henvise til relevante tobakks-sluttetilbud. 2.3 REGIONALE HELSEFORETAK Dette rundskrivet supplerer Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) oppdragsdokument og foretaksmøter Samhandling og kvalitet Bakgrunn Nasjonal strategi på kreftområdet omfatter blant annet samarbeid, pasientforløp, forebygging, tidlig diagnostikk, utredning, og behandling, oppfølging, rehabilitering og 19 IS

55 kompetanse. Det inkluderer deltakelse i utarbeiding av handlingsplaner og retningslinjer. Sentralt i 2015 er arbeidet med implementering av 28 pakkeforløp for kreft. Kvalitetsindikatorer herunder ventetider skal være tilgjengelige som grunnlag for både styring og pasienters valg. De regionale helseforetak skal bidra til utvikling av Helse- og kvalitetsregistre av god kvalitet. Oppfølging og videreutvikling av et enhetlig nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten er et prioritert område. Målet er en robust og forutsigbar vurdering av nye metoder og ny teknologi. Alle som behandler helse-, og personopplysninger skal sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet i henhold til lovverket. I dette ligger et ansvar for å gjøre tjenestene kjent med regelverket knyttet til helsepersonells taushetsplikt. Norm for informasjonssikkerhet er et hjelpemiddel i arbeidet med informasjonssikkerhet, og en forutsetning for forsvarlig kommunikasjon mellom aktørene. Helseregionene har utredet forutsetninger og muligheter for flytting av helseforetakenes nettløsninger inn i helsenorge.no-plattformen. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven i løpet av 2015 medfører implementering av reviderte prioriteringsveiledere. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Legger til rette for elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetakene og mellom helseforetak, pleie- og omsorgstjenesten og fastleger. Følger opp Nasjonal kreftstrategi med implementering av 28 pakkeforløp. Deltar aktivt i arbeidet med nasjonalt system for introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Deltar aktivt i implementeringen av reviderte prioriteringsveiledere. Bidrar i planlegging og forberedelser til etablering av nettløsninger i helsenorge.noplattformen. Legger til rette for forsvarlig håndtering av helse- og personopplysninger i det daglige arbeidet. Legger til rette for rapportering på behandlingsstedsnivå av data til nasjonale kvalitetsindikatorer og fritt sykehusvalg herunder fritt behandlingsvalg. IS

56 2.3.2 Kvalitetsforbedring Bakgrunn Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender er fra 1. januar 2014 et nasjonalt pasientsikkerhetsprogram ( ). Her videreføres hovedlinjene i å redusere antall pasientskader og sikre trygge tjenester. I 2015 vil de vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 tre i kraft. Sammen med de nye reglene om prioritering av helsehjelp vil det komme nye prioriteringsveiledere på de ulike fagområdene. Det kommer ny helseregisterlov og pasientjournallov, revidert forskrift om syketransport og endringer i legemiddelhåndteringsforskriften. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven krever revisjon av samtlige prioriteringsveiledere. I tillegg må EPJ/PAS systemene tilpasses flere av lovendringene. For å understøtte kvalitet og kompetanse ved nyfødt- intensivavdelinger kommer en ny veileder på området. Nasjonale kvalitetsindikatorer skal bidra til kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten, virksomhetsstyring og politisk prioritering. Formålet med å publisere nasjonale kvalitetsindikatorer på helsenorge.no er å gi innbyggerne informasjon om kvaliteten på helse- og omsorgstjenester. E-resept er utviklet for å oppnå tryggere legemiddelbruk. Det er et mål at alle helseforetak tar i bruk e-resept innen utgangen av Nasjonal kjernejournal er utviklet for å oppnå økt pasientsikkerhet, spesielt under øyeblikkelig hjelp. En utprøvning er gjennomført i 2014 i Trondheim og Stavanger med omkringliggende kommuner. Utprøvningene utvides til å omfatte alle fastleger, akuttmedisinsk kjede og innbyggere som bor i Helse Vest og Helse Midt i løpet av I tillegg skal det gjennomføres utprøving av kjernejournal i utvalgte områder innen Helse Sør-Øst og Helse Nord. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Implementerer nytt regelverk (helseregisterlov, pasientjournallov, forskrift om syketransport, legemiddelhåndteringsforskriften, pasient- og brukerrettighetslov) med formål om å sikre lik tilgang til likeverdige tjenester med god kvalitet. Legger til rette for gode rutiner for å melde om uønskede hendelser samt åpenhet og regelmessig gjennomgang av avviksmeldinger. Ivaretar brukermedvirkning i alle ledd. 21 IS

57 Sørger for at tjenestene utvikles i tråd med Nasjonal strategi om innvandreres helse Etablerer gode systemer for implementering av gjeldende og nye retningslinjer og veiledere. Deltar i arbeidet med revisjon av prioriteringsveilederne. Innfører e-resept i helseforetakene. Innfører autentiseringsløsning med sikkerhetsnivå 4 hos helsepersonell som skal ha mulighet til å forskrive elektroniske resepter og/eller ha tilgang til kjernejournal. Bidrar til innføringen av kjernejournal i akuttmedisinsk kjede i samarbeid med Helsedirektoratet i henhold til avtalte planer. Rapporterer data til nasjonale medisinske kvalitetsregistre og sentrale registre som en del av kvalitetsmåling og forbedringsarbeid. Bidrar i utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer for kvalitetsmåling og kvalitetsforbedring. Kartlegger ernæringsmessig risiko, herunder tilstrekkelig kapasitet innen klinisk ernæringsfaglige tjenester til ulike grupper. Kosthåndboken er utviklet for å understøtte et slikt arbeid Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Bakgrunn Samarbeidsavtalene mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten skal bidra til at pasienter og brukere får helhetlige tjenester. Det er viktig at avtalene følges opp, evalueres og revideres. Samarbeidsavtalene skal være i tråd med kravene beskrevet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, personer med omfattende rusmiddelproblemer og andre som trenger rehabilitering, opplever brudd og svikt i helsetilbudet. Dette gjelder særlig i overgangen mellom sykehus og kommunen. Det skjer også store endringer i overgangene mellom sykehus og kommunene, blant annet i tjenestetilbudet for pasienter som er vurdert utskrivningsklare i spesialisthelsetjenesten. I kravene til turnus for leger er det en plikt for helseforetak og kommuner å samarbeide om tilsettinger av turnusleger. Godt samarbeid bidrar til gode tilsettinger og god kvalitet på tjenesten. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: IS

58 Følger opp samarbeidsavtalene og etablerer helhetlige pasientforløp, samt utvikler deleller underavtaler mot institusjoner i kommunen som sykehjem, asylmottak, fengsel m.m. Videreutvikler samarbeidsavtalene med kommunen slik at beredskapsansvaret for kommunale øyeblikkelig hjelp-sengeposter og andre samhandlingstiltak blir avklart. I samarbeid med kommunene vurderer det helhetlige tilbudet til pasienter som er erklært utskrivningsklare i sykehus, med tanke på å sikre god forsvarlighet i hele pasientforløpet. Samarbeider med kommunene om den nye turnusordningen for leger. Økt satsning på ambulerende tjenester og andre samhandlingstiltak med kommunene. Har særlig oppmerksomhet på pasienter/pasientgrupper der kommunikasjon og utveksling av informasjon ikke fungerer godt nok Psykisk helse og rus Bakgrunn Rus og psykisk helse skal fortsatt ha høy prioritet. Rusbehandling og psykisk helsevern skal hver for seg ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk, målt i kostnadsendringer, ventetid og aktivitet. Innen psykisk helsevern skal veksten komme innen distriktspsykiatriske sentre (DPS) og psykisk helsevern barn og unge (PHBU). DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, døgnbehandling, ambulante tjenester og poliklinikk, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester dekkes. Tjeneste- og behandlingstilbudene innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling må gjøres mer tilgjengelige. Det må legges vekt på en faglig og kompetansemessig oppgradering innenfor begge sektorer for å sikre pasientene trygge tjenester av god kvalitet. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Bygger ut og styrker distriktspsykiatriske sentre (DPS) og psykisk helsevern barn og unge (PHBU). Videreutvikler god akuttpsykiatri og sikkerhetspsykiatri. Reduserer ventetider. Styrker utadrettet arbeid, og samarbeid med og støtte til kommunale tjenester herunder også barneverntjenesten. Styrker samarbeidet med statlig barnevernstjeneste. Prioriterer arbeid med pårørende og barn som pårørende. Kjøper plasser fra ideelle virksomheter innen psykisk helsevern og rusbehandling. Reduserer/sikrer riktig bruk av tvang innen psykisk helsevern. 23 IS

59 Følger opp nasjonal overdosestrategi. Følger opp arbeidet med selvmordsforebygging. Sørger for kompetanseheving innføring av russpesialitet for leger. Sørger for implementering av anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Følger opp arbeid knyttet til Meld. St.30 ( ) Se meg! Tilrettelegger for sammenhengende og helhetlige behandlingsforløp for pasienter med behov for koordinerte tjenester. Samarbeider under omstillingsprosessen med kommuner og brukerorganisasjoner slik at alle brukergrupper sikres minst like godt tilbud etter omstilling Habilitering og rehabilitering Bakgrunn Det er viktig at spesialisthelsetjenesten har et godt utviklet tilbud innen habilitering og rehabilitering. Tidlig intervensjon og rehabilitering samtidig med øvrig behandling i spesialisthelsetjenesten bør være sentrale momenter i dette tilbudet. Kompleks døgnrehabilitering samt spesialisert habilitering og rehabilitering ambulant og poliklinisk er også viktige deler av spesialisthelsetjenestens ansvar. De regionale helseforetakene skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Viktige virkemidler er samarbeidsavtalene og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omstilling av tjenester som berører kommunene, skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn tidligere. Dette forutsetter et nært samarbeid mellom regionale helseforetak/helseforetak og kommunene, samt brukerne og deres organisasjoner. Spesialisthelsetjenesten må sammen med kommunen bidra til at pasienter som trenger habilitering og rehabilitering får et totaltilbud preget av godt koordinerte og sømløse forløp. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Sørger for at koordinerende enhet (KE) for habilitering og rehabilitering med tydelig ansvar og rolle er synlige og tilgjengelige i alle helseforetak. Sørger for at ansvars- og oppgavefordeling innen habilitering og rehabilitering er beskrevet i samarbeidsavtalene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Sørger for økt bruk av individuell plan (IP) og koordinator og sikrer godt samarbeid om dette på tvers av fag, nivåer og sektorer. IS

60 Bistår Helsedirektoratet i utviklingen av nasjonale kvalitetsindikatorer for habilitering og rehabilitering Beredskap Bakgrunn Hendelsene 22. juli 2011 har vært grundig gjennomgått av flere instanser. Det er avdekket forbedringspunkter som skal følges opp. Regionale helseforetak/helseforetak er sentrale aktører i oppfølgingsarbeidet. Nødnettet skal bygges ut i hele landet. Gode akuttmedisinske tjenester krever helsepersonell med god kompetanse som er opplært og øvet. Justisdepartementet har tatt initiativ til å utarbeide en nasjonal strategi for CBRN-beredskap. Regionale helseforetak er en av bidragsytere. De regionale helseforetakene overtok 1. januar 2015 ansvar for beredskapssikring av legemidler til spesialisthelsetjenesten. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Bidrar i Helsedirektoratets oppfølging av tiltak etter terrorangrepene 22. juli 2011 og følger opp tiltak som gjelder spesialisthelsetjenesten i samarbeid med andre regionale helseforetak, fylkesmenn, kommuner og andre berørte fagmiljøer. Bidrar i utarbeidelsen av en nasjonal strategi for CBRN-beredskap. Tar ansvar for innføring av nødnett i egen helseregion. Sikrer en velfungerende nødmeldetjeneste før, under og etter utbyggingen av nødnett i nært samarbeid med kommunen. Bidrar i øvrig arbeid med utviklings- og forbedringstiltak knyttet til den akuttmedisinske kjede og akuttmottak. Sikrer en kontinuerlig lærende helsetjeneste gjennom systematisk evaluering av hendelser, øvelser, trening og kompetanseutvikling. Sikrer tilgang til kritiske legemidler ved beredskapslagring eller beredskapsavtaler med relevante aktører i forsyningskjeden. 25 IS

61 2.3.7 Personell og kompetanse Bakgrunn Det vises til oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for Turnus for leger ble endret i Det er også i 2015 nødvendig med ekstra oppmerksomhet rundt tilsetting, planlegging og gjennomføring av turnustjenesten. I løpet av 2015 skal det etableres spesialitetsråd for spesialistutdanningen for leger og utformes en ny spesialitet i mottaks- og indremedisin. I tillegg kan det komme andre endringer med konsekvenser for gjennomføringen av spesialistutdanningen for leger. Det er nødvendig at helseforetakene bidrar til en best mulig gjennomføring av endringene for å styrke kvaliteten i pasientbehandlingen. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Sørger for god oversikt over egne personellressurser og kompetanseprofil. Fremlegger planer og tiltak for å dekke personell- og kompetansebehovene. Bidrar, sammen med fylkesmannen, til arbeidet med kompetanse- og rekrutteringsplaner i kommunene. Oppretter tilstrekkelig med turnusplasser for fysioterapeuter for å unngå venteliste. Samarbeider med kommunene om gode tilsettinger turnusleger, og lyser ut alle stillinger i turnusportalen. Tilrettelegger for gode praksisplasser for alle helsepersonellgrupper. Bidrar til å realisere endringer i spesialistutdanningen og spesialitetsstrukturen for leger i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets beslutning. Tar hensyn til WHOS kode om etisk rekruttering i alle ansettelsesprosesser Helsefremmende og forebyggende arbeid Bakgrunn Lov om spesialisthelsetjenester pålegger helseforetakene å bidra til å fremme folkehelse og forebygge sykdom. Spesialisthelsetjenestens ansvar for å fremme folkehelse og motvirke sykdom, skade og lidelse kan konkretiseres i tre hovedområder: Forebygging og helsefremming for personer som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten, overvåking av sykdom og risikoforhold samt kunnskaps- og kompetanseutveksling med kommuner og andre samarbeidspartnere. IS

62 Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt mål om 25 % global reduksjon i for tidlig død av ikkesmittsomme sykdommer, avgrenset til hjerte- og karsykdommer, kreft, kronisk luftvegssykdommer og diabetes, innen Norge har forpliktet seg til å følge opp dette målet. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Følger opp etableringen av regionale sentre for astma, allergi og andre overfølsomhetsreaksjoner ved landets fire regionsykehus. Etablerer tilbud om tobakksavvenning før operative inngrep, gjerne i samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Sørger for at rapportering av skadedata til Norsk pasientregister (NPR) har høy kompletthet og kvalitet. Vurderer å etablere diabetesteam som bidrar til kvalitetsheving av behandling i tråd med erfaringene fra Helse Nords modell. 2.4 FYLKESMENNENE Bakgrunn Fylkesmennene får sine oppdrag gjennom Helsedirektoratets embetsoppdrag som publiseres på FM nett og på Helsedirektoratets hjemmesider. Embetsoppdraget gir en oversikt over prioriteringer og særskilte oppgaver som fylkesmannen skal utføre. Det vises for øvrig til Tildelingsbrev 2015 kapittel. 525 til fylkesmennene. Embetsoppdraget for 2015 er ikke en komplett oppgavekatalog. Fylkesmennene har anledning til å utforme gjennomføringen i tråd med lokale forhold og behov, og det gis rom for lokale tilpasninger av oppgaver. Eventuell nedprioritering skal gjøres i dialog med Helsedirektoratet. Aktiviteter/satsningsområder i 2015 Helsedirektoratet ber om at Fylkesmannen særlig prioriterer arbeidet med: forsterket innsats overfor målgruppa barn og unge en god omsorgstjeneste i kommunene i tråd med Omsorg 2020 at folkehelseloven brukes aktivt i kommunene og fylkeskommunen god smittevernberedskap i kommunene bedre behandling og forebygging innen psykisk helse- og rusfeltet legetjenestens samarbeid med andre personellgrupper og tjenesteområder at samhandlingsreformens intensjoner ivaretas i den pågående kommunereformen 27 IS

63 Se nærmere omtale i Embetsoppdraget til landets fylkesmenn, under resultatområdene: 76 Samhandling, kvalitet og helseberedskap 77 Andre oppdrag 83 Folkehelsearbeid 84 Kommunale helse- og omsorgstjenester 85 Spesialisthelsetjenesten IS

64 PRIORITERTE OMRÅDER Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Faks: E-post: 29 IS

65 Fra: Trykk-Tjenester Sendt: 13. mars :08 Kopi: Inger Elisabeth Østraat Emne: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet for 2015 Vedlegg: IS pdf; Brev til kommuner fylkeskommuner RHF og FM - rundskriv IS pdf Til landets kommuner landets fylkeskommuner regionale helseforetak fylkesmennene IS-1 for 2015 er nå publisert på Helsedirektoratets nettsider. Rundskrivet blir ikke trykket opp og finnes bare i elektronisk versjon. Lenke til Rundskrivet er her: Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2

66 Fra: Klakegg Leni Sendt: 27. februar :15 Til: Omsorg avdelingsleiarar; Levang Heidi; Omsorg fellesteneste; Helgheim Nina; Stensvoll Leni; Mogaard, Berit Helland Marion; Stavø Norunn; Gulbranson Trude; Heggheim Terje; Haugland Renate; Haukås Linda Varpe; Olsen Trond Ramstad; Norstrand Anita; Aarsheim Evy Emne: Nyhetsbrev mars Vedlegg: Nyhetsbrev mars.pdf Hei Takk til alle som har sendt inn tekst og blider Håper dere kan kopiere og dele dette med ansatte. Riktig god helg til kvar enkelt Leni K

67 Mars 2015 KVA ER NYTT SIDAN SIST "Å vite når man vet noe og vite når man ikke vet noe det er kunnskap" Kultur og eldre Etter fagdagane i demensomsogas ABC er arbeidsgruppa i gong med å sjå over forslag og ønskjer som kom inn. Arbeidsgruppa består av: Fylkeskommunen, kultur: Jorunn Bakke Nydal og Siv Kristin Flekke Dagsenter / heimeteneste: Linda Varpe Haukaas Institusjon: Malene Haave Senior, heimebuande/folkehelse: Elisabeth Solheim Kystmuseet: Anne Bakke Bibliotek: Eli Eidsvik Kultur: Edvin Helgheim Fysisk aktivitet: Evy Aarsheim Leiing omsorg: Leni Klakegg/ Stine Hovland Gruppa er no i gang med idemyldring og skal sjå nærare på kva ein kan samarbeide om på tvers av sektorane. Prosjektet skal i hovudsak systematisere allereie pågåande tiltak, men nokre nye er også planlagde. 15. april vert det markering av oppstart for prosjektet på Kystmuseet, der ordføraren, firdaposten o.l. vert inviterte til å delta. Dagavdelinga Det nærmer seg våren, og i vinter har vi fått prøvd bålpanna ved fleire høve. Vi syng, danser og trimmer saman ute ved foran bålpanna. Med eit godt pledd kan vi vere ute sjølv om det er kaldt. Med varm sjokolade blir det ekstra koselig. Då kjem også den gode praten fram; om dans på Fram, alle dei flotte mannfolka som kom med sildeleveranse, fjellturar og fiskje. «Vi har da godt her» Logo for prosjektet Frå musikkterapeuten Vi har musikkstund på alle gruppene på Flora Omsorgssenter og på fellesstova på Furuhaugane Omsorgssenter to gonger i veka, der syng vi og kosar oss i lag. Nokre dagar er vi så heldige at vi får ha med Elise Svardahl, som er vernepleiestudent og ein stor ressurs i arbeidet. Eg kjem til å vere på Furuhaugane omsorgssenter kvar onsdag framover, har vore på frukostmøte med personalet på avd. B for å planlegge litt, og startar der 4. mars. Eg gler meg!

68 9 fokusområder for nærvær: 1.Leiing som er trygg på sjukemeldingsreglar, kommuniserer, informerer, gjev rom for medverknad, ser og hører tilsette som har et problem. Og har rette holdninger med omsyn til sjukdom. 2. Støttande kollegaer og arbeidsmiljø. 3. Kva skal til for å meistre økte krav. 4. Korleis få tilrettelegging og kvar går "smertegrensa" 5. Kommunikasjon med lege 6. Korleis auke yrkesstoltheit, kjensle av verdi og tryggleik i arbeid 7. Hjelpemidlar 8. Ta ansvar for eiga helse 9. Arbeidsplanlegging inkludert stillingar og turnusplanlegging. Skjer det noko fagleg og hyggeleg på di avdeling, så send dette til: leni.klakegg@flora. kommune.no Innan 11. mai `15 Flora Omsorgssenter 13. februar hadde vi besøk av Sørstrand barnehage. Dei song for oss og hadde med seg teikningar som dei gav til bebuarane. Vi sette alle stor pris på besøket! Bu og Miljø Sansestimuleringsrommene, som m.a. ble realisert som del av et vernepleierutdanningsprosjekt for et par år tilbake i tid, er et verdifullt element i det samlede dagtilbudet for deler av primærbrukergruppen av Miljøhuset. Andre, f.eks. personer med demensproblematikk vil så definitivt også kunne profitere på å kunne ta del i et slikt tilbud. "Beleggsprosenten" på sansestimuleringsrommene ligger på ca. 90 %, og foruten om Miljøhuset så har Floms 1 også fått tildelt tid i rommene samt opplæring i bruk av d.s. Med bakgrunn i lokalisering av rommene, samt oppsatt bemanningsgrad av dagtilbudet er det uaktuelt å selge ledig evt. kapasitet. For utenforstående som kommer innom for å se på rommene så kan det sikkert virke som om at det bare er å ta rommene i bruk sånn uten videre, men så er ikke tilfelle. Disse rommene drives og det fordres viten og innsikt om mål og mening med bruken. Miljøhuset har som en integrert del av dagtilbudet hånd om fire svært så ulike sansestimuleringsrom: Røde-rommet "Kick-rom": Det er en kjensgjerning og ingen hemmelighet at fargen rød setter fart i adrenalin og blodtrykk. Dette sanserommet kan ved rett drifting og bruk være positivt for rolige brukere. Sanseinntrykkene i dette rommet virker beroligende og øker fornemmelsen av egen kropp. Dette kan skape ro og trygghet, og er derfor bl.a. hensiktsmessig å bruke i arbeid med tiltakspersoner som sliter med ulike former for angst. For brukere med høyt aktivitetsnivå kan det røde rommet ved feilbruk, gi en negativ opplevelse og derav igjen en negativ effekt. Generelt kan en si at dette er et sansestimuleringsrom for korte opphold. Grønne-rommet Taktil-rom: Grønn farge er med på å medvirke til mental balanse og gjør oss i stand til å arbeide mer presist og målbevisst. Siden grønn farge fremmer god konsentrasjon, kan en oppholde seg lenge i et slikt rom. I dette rommet er det lagt vekt på balanse-, likevekts-, taktil-, visuell- og auditiv sansing. Med det utstyret som vårt grønne rom inneholder gir det god mulighet til å jobbe med motorikk, kommunikasjon og ikke minst samhandling, og er definitivt sanserommet for bevegelse. "White house"- Peace in our time": Hvite rom er det mest vanlige av alle typer sanserom. Hvitt er tidløst og slik rommet er utformet og utrustet stimulerer det til interaksjon, avspenning og ro. Rommet er bl.a. innredet med madrasser og ulike hvite tekstiler samt løvbladstol som med sakte gyngende bevegelse skal stimulere vestibulærsansen, noe som igjen kan gi en avslappende effekt. Dette er i tillegg også et rom for ulike visuelle opplevelser. Sorte-rommet Hanskerommet: Sansestimuleringsrommet for mystikk og spenning. Dette er det minste sansestimuleringsrommet på Miljøhuset, men også dette rommet blir brukt jevnlig. Rommet blir opplyst med blacklight (som å komme inn i et mørkerom) for å skape en magisk stemning, samt lyse opp de fluoriserende effektene som rommet er utstyrt med. Et rom for bl.a. å stimulere syn, hørsel og taktilsans.

69 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Florø bakeri og konditori AS Hejellegata FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 15/939-2/K2 - U63/MKHE Oppseiing av skjenkeløyve Florø bakeri og konditori AS, org. nr , fekk i bystyrevedtak 036/13 løyve for servering og skjenking av alkoholhaldig drikk. Flora kommune stadfester å ha motteke oppseiing av skjenkeløyve gitt for perioden fram til og med 30. juni Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Nordfjeldske Kontroll AS 7282 BOGØYVÆR Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6900 FLORØ Org.nr: MVA

70 Primærhelsemeldinga Samhandlingsnytt mai 2015 Regjeringa la den fram stortingsmelding 26 ( ): «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet». Dette er nokre av dei nye tiltaka som blir varsla i meldinga: Tiltak for å styrke kompetansen i kommunane Større krav til leiing Stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstenester i kommunane Legge til rette for for etablering av primærhelseteam med fastlege og andre faggrupper, gjennom endring i regelverk og finansieringsordningar Legge til rette for fleirfaglege ambulante team der spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta arbeider saman på ein måte som styrker tenestetilbodet, betrar koordineringa og sikrar kompetansedeling mellom nivåa Lovfesting av plikt til å psykologar i kommunane frå 2020 Lovfesting av at kommunale døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp også skal omfatte psykisk helse og rus frå 2017 Opptrappingsplan for rusfeltet Betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar innan psykisk helsevern, tidlegast frå 2017 Utarbeide ein opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som vil ha sitt hovedfokus retta mot kommunane Fleire kvalitetsindikatorar for dei kommunale tenestene Les meir på Helse- og omsorgsdepartementet sine nettsider. Samhandlingskonferansen Samhandlingskonferansen 2015 vart gjennomført den med om lag 180 deltakarar. Det var gode tilbakemeldingar etter konferansen. Dette var nokre av innslaga: Professor Geir Sverre Braut snakka om betydninga av at kommunane engasjerer seg i forsking og kvalitetsutviklingsarbeid. Prosjektdirektør Tor Åm gjorde greie for status i samhandlingsreforma og nasjonale føringar for helse- og omsorgstenestene framover. Fylkeslege Per Stensland trakk opp viktige innsatsområde for å møte framtidige utfordringar. Professor Per Fugelli reflekterte m.a. over korleis helsetenestene møter pasienten. Konferansen vart planlagt og gjennomført i eit samarbeid mellom KS, fylkesmannen, fylkeskommunen og Helse Førde, og brukarutvalet medverka også. Omtale av konferansen og presentasjonar som vart brukt finst m.a. på Helse Førde sine nettsider. Innleverte svar på gruppeoppgåver vil bli følgd opp. Tilsyn med samhandling om utskriving Fylkesmannen har i vår gjennomført tilsyn med samhandlinga om utskriving av pasientar frå sjukehus. Dette har omfatta pasientar som blir utskrivne til eigen heim og har behov for kommunale tenester. I tillegg til Medisinsk avdeling ved Førde sentralsjukehus og Nordfjord sjukehus og Kirurgisk avdeling ved Førde sentralsjukehus, omfatta tilsynet kommunane Vågsøy og Gloppen. Konklusjonen etter tilsynet er at Helse Førde ved systematisk styring sikrar forsvarleg utskriving av pasientar, det var ingen avvik eller merknader. Det same var tilfellet for dei to kommunane. Dette tyder på at kompetanse, system og viktige rutinar er på plass i fylket.

71 Meldingar om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling For å kunne iverksette korrigerande tiltak ved systemfeil og forbetre vår praksis, er det viktig at det blir meldt frå om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling. Dette gjeld både kommunane og Helse Førde. Minner difor om gjeldande ordning for dette. Når viktig pasientinformasjon manglar eller andre pasientrelaterte forhold må avklarast raskt, kan det også vere aktuelt å sende såkalla avviksmelding i systemet for elektroniske pleie- og omsorgsmeldingar. Det er fastsett eigne retningsliner for dette. Her er det svært viktig å merke seg to ting: 1. Slike meldingar må ikkje innehalde forhold av administrativ art som t.d. at ein av partane ikkje har overhalde ein samarbeidsavtale. Desse meldingane går inn i pasientjournalen, og må vere avgrensa til det som høyrer heime der. 2. Slike meldingar må ikkje kome i staden for melding av avvik og uønska hendingar i det «ordinære» systemet. Då vil dei ikkje bli fanga opp i statistikken som viser tendensar på systemsvikt, og viktig styringsinformasjon vil såleis ikkje kome fram. I tillegg vil ein ofte ikkje få den handsaminga av enkeltsaker som ein ønskjer. På sikt bør ein her få til ei betre ordning slik at ein slepp å melde avvik to gonger når ein har nytta avviksmeldinga i pleie- og omsorgssystemet (som truleg burde heite noko anna). Det blir gjort vurderingar i høve til dette. Men no er det viktig at ein i tilfelle melder to stader. I mars vart det gjennomført regionale dagsamlingar om den felles ordninga for melding av avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling. Det var vel 60 deltakarar på desse samlingane frå kommunane og helseføretaket. Slike samlingar vil bli arrangert annakvart år. Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde Helse Førde gjennomfører ein prosess med revidering av føretaket sin verksemdsmessige utviklingsplan. Planen omfattar både somatiske og psykiske helsetenester. Dette er ein strategi for korleis Helse Førde skal møte pasientane sine behov og utvikle framtidsretta spesialisthelsetenester. Planen skal vise ei retning for dette. Ved denne revisjonen vert det ikkje lagt opp til endringar av strukturell art. Planen skal danne grunnlag for bygningsmessig utvikling og arealplanar for sjukehusa. Det har vore informasjons- og drøftingsmøte med aktuelle aktørar og i ulike fora. Planen vil og vere tema på dialogmøtet mellom styret i Helse Førde og politisk leiing i kommunane den Styret i Helse Førde handsamar saka den og eit utkast til verksemdsmessig utviklingsplan blir sendt på høyring den , med høyringsfrist Kommunar som tek sikte på politisk handsaming av saka bør truleg førebu dette til møte i juni no. Det blir med det første sendt ut ein saksmal som ein i tilfelle kan støtte seg på. Nye samarbeidsavtalar underskrivne Følgjande samarbeidsavtalar er no underskrivne av Helse Førde og kommunane: - Delavtale om smittevern. Som eit resultat av denne er m.a. ein fylkesdekkande smittevernkomité etablert. Denne skal drøfte aktuelle satsingar innan smittevernsamarbeidet i fylket. - Delavtale om gjensidig hospiteringsordning. Partane finansierer ein koordinator på fylkesplan, og planen blir no følgd opp slik at ein (forhåpentleg) kan starte hospitering hausten Samarbeidsavtale om turnuslegeordning. Ordninga skal evaluerast på eit møte den , og det kan kanskje ligge an til ein tidleg revisjon av avtalen. - Samarbeidsavtale om nettverk for eldremedisin og eldreomsorg. Dette blir eit sentralt og viktig læringsnettverk for åra framover. Den første nettverkssamlinga er alt halden, og styrings- og driftsgruppe for ordninga er snart på plass. Aktuelle møte og konferansar Det blir arrangert dialogmøte mellom styret i Helse Førde og politisk leiing i kommunane/fylkeskommunen den Fagrådet har møte den og koordineringsrådet den

72 Fra: Roseth, Jan Vidar Sendt: 8. mai :32 Til: Postmottak; Emne: Samhandlingsnytt for mai Vedlegg: Samhandlingsnytt mai 2015.docx Til kommunane i Sogn og Fjordane v/postmottak Ber om at postmottak formidlar denne eposten til ordførar, rådmann og leiar/leiarar for helse- og omsorgstenestene i kommunen Kommunane i Sogn og Fjordane v/ordførar, rådmann og leiar for helse- og omsorgstenestene eller tilsvarande SAMHANDLINGSNYTT Vedlagt følgjer informasjon i høve til samhandlingsrelaterte saker. Dersom det er spørsmål eller behov for utfyllande informasjon, så ta gjerne kontakt. Vidar Roseth samhandlingssjef Helse Førde tlf

73

74 Samhandlingsnytt mars 2015 Sogn lokalmedisinske senter er ein realitet Sogn lokalmedisinske senter (Sogn LMS) vart offisielt opna den Senteret består av - Interkommunal legevakttelefonsentral (for 7 kommunar) - Interkommunal legevakt (for 3 kommunar) - Døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp (for 4 kommunar) - Felles kreftkoordinator (for 3 kommunar) Dei kommunale tenestene er lokalisert til Lærdal sjukehus, og det er lagt opp til eit tett samarbeid med spesialisthelstenestene. M.a. skal Helse Førde bidra med pleietenester og ein del støttefunksjonar. I prosjektarbeidet har det vore eit godt samarbeid mellom kommunane og Helse Førde, og alt ligg til rette for god samhandling til beste for pasientane framover. Saman om forsking På same måten som spesialisthelsetenestene ønskjer kommunane ei kunnskapsbasert utvikling av helse- og omsorgstenestene. I dag er det spesialisthelsetenestene som er mest involvert i forsking og som det blir forska mest på. Det er ingen grunn til at det skal vere slik, sidan kommunehelsetenestene er like viktige. Med endringane i helse- og omsorgstenestelova kom det også eit krav om at kommunane skal medverke til og tilrettelegge for forsking. Det er utfordrande for enkeltkommunar å følgje opp dette kravet. Samarbeid må til. Det er no starta opp eit prosjekt der det skal utgreiast korleis eit samarbeid mellom kommunane, Helse Førde og Høgskulen kan etablerast. Dette er forankra i ein forpliktande delavtale mellom partane om forsking og utdanning. Det første møtet i prosjektgruppa, som har representantar frå alle aktuelle partar, var den Anette Wolff er prosjektleiar. Mellombels løysing for kommunale funksjonar ved Førde sentralsjukehus Kommunar i Sunnfjord og ytre Sogn skal samarbeide om legevakttelefonsentral, legevakt og døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp. Desse funksjonane skal leggjast til eit nytt bygg ved Førde sentralsjukehus. Det nye bygget vil ikkje vere ferdig før sommaren For å oppfylle kravet om kommunalt døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp frå , er det difor planlagt ei mellombels løysing inne på sjukehuset. Dette er utgreidd i eit eige prosjekt, og partane er samde om at lokala til tidlegare AMK i 1. etasje og tilgrensande areal (nær dagens legevakt og akuttmottak) vil vere godt eigna. Etter at rapporten for prosjektet var ferdig, oppsto det ei ny utfordring, sidan rom avsett til legevakttelefonsentral synest å vere for lite for dei 3 operatørplassane som det skal vere rom for. Dette blir no drøfta.

75 Betre akutthjelp innan psykisk helsevern i Nordfjord Kommunane i Nordfjord (Stryn, Hornindal, Eid, Selje, Vågsøy og Gloppen) og Helse Førde skal samarbeide om å sikre eit døgntilbod som kan gje psykiatrisk og rusfagleg hjelp til dei som treng akutthjelp. Tilbodet består av legevakta ved Nordfjord sjukehus, ambulant team ved Nordfjord Psykiatrisenter og kriseplassar ved psykiatrisenteret. Planen har vore å styrke det ambulante teamet med fire stillingar for å kunne vere tilgjengeleg heile døgnet, og kommunane finansierer to av desse stillingane. Tilbodet vert samlokalisert med den kommunale legevakta. Tilbodet starter i mai 2015 og skal prøvast ut i eitt år. Samhandlingskonferansen 2015 Samhandlingskonferansen går i år over to dagar, den , i Førde (Scandic Sunnfjord hotell. Det er aktuelle tema og gode innleiarar. Første dag av konferansen har fått overskrifta «frå nasjonale planar til lokal handling» og tek føre seg nasjonale planar og føringar som det er viktig å vere oppdatert på. Det vil m.a. dreie seg om status i samhandlingsreforma, siste nytt når det gjeld nasjonale planar og meldingar, kommunal tilrettelegging for forsking og kva som skjer på folkehelseområdet. Korleis vi lokalt må jobbe for å følgje opp, står sentralt. Dag to vil dreie seg om korleis det står til med «kultur for samhandling». Dette blir belyst frå fleire innfallsvinklar og for fleire ulike område. Denne dagen blir underhaldande, men vil også gje rom for læring og ettertanke. Målgruppa er politisk og administrativ leiing i kommunane, leiarar, helsepersonell og andre tilsette i kommunale helse- og omsorgstenester og i spesialisthelsetenesta, og i tillegg andre interesserte. Påmelding på KS sine nettsider: Samhandlingskonferansen-2015/ (Tilsette i Helse Førde melder seg på i Læringsportalen). Fylkesmannen dekker utgiftene for to deltakarar frå kvar kommune. Bindande påmelding innan 23. mars Fagforum for legar Ordninga med fagforum for legar (to samlingar i kvart lokalsjukehusområde i året) er lagt ned. Årsaka er manglande deltaking frå legane i kommunane og sjukehusa. Fagrådet handsama saka den og konkluderte slik: Fagrådet går inn for at ordninga med fagforum for legar blir lagt ned i noverande form og at praksiskonsulentane nyttar andre eksisterande fora for å skape møteplassar mellom fastlegane og legar i Helse Førde. Døme på dette kan vere møte i tilknyting til dei halvårlege legevaktmøta i Nordfjord. Fagrådet oppmodar dei andre legevaktene til å arrangere tilsvarande møte. Det må etablerast ei ordning for kommunal finansiering. Regionale dagsamlingar om avvikssystemet Det er planlagt tre regionale dagsamlingar i høve felles ordning for melding av avvik/uønska hendingar som gjeld samhandling: Onsdag Nordfjord ved Nordfjord psykiatrisenter Tysdag Sogn ved Indre Sogn psykiatrisenter. Onsdag Sunnfjord og ytre Sogn i Førde rådhus For å kunne følgje opp avtalte tiltak og rutinar og fange opp systemsvikt som må korrigerast, er det svært viktig at denne ordninga fungerer. Så langt er det lite påmelding til samlingane, og med dette vert det oppmoda om at både kommunane og avdelingar i Helse Førde gjer ei ny vurdering av deltaking. Aktuelle kurs og konferansar Koordineringsrådet har møte den Det vert teke sikte på dialogmøte mellom styret i Helse Førde og politisk leiing i kommunane den etter styremøtet i Helse Førde, tentativt kl

76 Fra: Roseth, Jan Vidar Sendt: 13. mars :05 Til: Postmottak; Emne: Samhandlingsnytt for mars Vedlegg: Samhandlingsnytt mars 2015.docx Til kommunane i Sogn og Fjordane v/postmottak Ber om at postmottak formidlar denne eposten til ordførar, rådmann og leiar/leiarar for helse- og omsorgstenestene i kommunen Kommunane i Sogn og Fjordane v/ordførar, rådmann og leiar for helse- og omsorgstenestene eller tilsvarande SAMHANDLINGSNYTT Vedlagt følgjer informasjon i høve til samhandlingsrelaterte saker. Dersom det er spørsmål eller behov for utfyllande informasjon, så ta gjerne kontakt. Vidar Roseth samhandlingssjef Helse Førde tlf

77

78 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Elise Heimhug ungdomslag v/midtbø Norddalsfjord 6900 FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 15/618-4/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Skjenkeløyve - einskildløyve Heimhus ungdomslag Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for Dans i Norddalsfjord. Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 40/12 "Prinsippsak retningsliner for tildeling av løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk m.m" i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 2 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Heimhug ungdomslag v/elise Midtbø gitt skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk under 22% den i høve Dans. Skjenkestad/areal er Solheim skule og Grendahus. Skjenketid er frå kl kl for dagane fredag og laurdag. Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl for dagane fredag og laurdag. Ansvarlege for skjenking er Elise Midtbø, med Atle Eikevik som stadavløysar. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

79 Skjenkegebyr er kr. 300,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Nordfjeldske Kontroll AS 7282 BOGØYVÆR Vår ref.: /15/618//525 Side 2 av 2

80 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Laila Storehaug Øren Humlestøl 6940 EIKEFJORD Vår ref. Dykkar ref. Dato: 15/705-4/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Skjenkeløyve den Påskequiz Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for Påskequiz. Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 40/12 "Prinsippsak retningsliner for tildeling av løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk m.m" i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 2 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Koriander v/laila Storehaug Øren gitt skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk inntil 22% den i høve Påskequiz. Skjenkestad/areal er Allhuset. Skjenketid er frå kl kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl Ansvarlege for skjenking er Laila Storehaug Øren, med Anne-grete Gotten Ramsdal som stadavløysar. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

81 Skjenkegebyr er kr. 300,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Nordfjeldske Kontroll AS 7282 BOGØYVÆR Vår ref.: /15/705//525 Side 2 av 2

82 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Iselin Ringstad Ytre-Hauge Brandsøy 6900 FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 15/476-4/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Søknad om skjenkeløyve - enkelthøve Brandsøy Velforeining Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for Quiz-kveld, arrangert av Brandsøy Velforeining. Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 40/12 "Prinsippsak retningsliner for tildeling av løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk m.m" i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 2 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Brandsøy Velforeining v/iselin Ringstad Ytre-Hauge gitt skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk under 22% den i høve Quiz-kveld. Skjenkestad/areal er Brandsøy Skule og Grendahus. Skjenketid er frå kl kl for dagane fredag og laurdag. Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl for dagane fredag og laurdag. Ansvarlege for skjenking er Iselin Ringstad Ytre-Hauge, med Malin Gjersvoll Brandsøy som stadavløysar. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

83 Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 300,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Nordfjeldske Kontroll AS 7282 BOGØYVÆR Vår ref.: /15/476//525 Side 2 av 2

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115 FLORA KOMMUNE Møteprotokoll for Flora Eldreråd Møtedato: Møtestad: Alderssenteret Havglytt Møtetid: 11:00-13:04 Desse møtte Målfrid Angell-Jacobsen Arne Rognaldsen Arne Talsæte Laila Nygård Jostein Midtbø Parti AP Forfall meldt frå følgjande medlemar Laila Steindal Lovise Helle Parti H Følgjande varamedlemar møtte Elisabeth Ellingsund Parti Møteleiar: Merknad til innk.: Godkj. sakliste: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Spm./interpell.: Synfaring: Ymse: Arne Rognaldsen Ingen merknader Ingen merknader Kommunalsjef Norunn Stavø, møtesekretær/administrasjonskonsulent Arne Schei. Svar på spørsmål frå postpensjonistane. Nyheitsbrev for omsorgstenesta. Stoda i omsorgstenesta ved kommunalsjef Norunn Stavø. Bankane har planar om å redusere talet på minibankar. For eldre som ikkje er komfortable med å bruke mobilbank/nettbank kan dette vere vanskeleg. Det vart difor drøfta om ein skulle inivitere banken til neste møte.

116 Sakliste Saknr. Tittel 011/15 Godkjenning av møtebok 012/15 Refererte skriv og meldingar Samhandlingsreforma - Utviklinga i kommunane 013/15 Stoda i omsorgstenesta 014/15 Serviceskyssen 015/15 Behov for nye institusjonsplassar

117 011/15: Godkjenning av møtebok Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre. Handsaming: Samrøystes vedteke. Vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre /15: Refererte skriv og meldingar Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Handsaming: Samrøystes vedteke. I samband med brevet frå postpensjonistane har kommunalsjef Norunn Stavø fått laga eit svar som leiaren i eldrerådet vil bruke som faktagrunnlag i sin tilbakemelding til postpensjonistane. Vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre : Samhandlingsreforma - Utviklinga i kommunane Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: /15: Stoda i omsorgstenesta Framlegg til vedtak: Jostein Midtbø la fram følgjande framlegg til vedtak:

118 "Eldrerådet syner til vedtak i sak 02/15 om stoda i omsorgstenesta. Eldrerådet gav då uttrykk for bekymring over dei pålagde innsparingane i budsjettet for Vi har i dag fått melding om stoda i omsorgstenesta. Slik det ser ut i dag kan tenesta gå mot eit overforbruk på 6 mill. kroner. Dette er alvorleg. Eldrerådet ber kommunen om å tilføre midlar slik at tenestenivået kan haldast på eit forsvarleg nivå vidare ut budsjettperioden." Handsaming: Framlegget frå Jostein Midtbø vart samrøystes vedteke. Vedtak: Eldrerådet syner til vedtak i sak 02/15 om stoda i omsorgstenesta. Eldrerådet gav då uttrykk for bekymring over dei pålagde innsparingane i budsjettet for Vi har i dag fått melding om stoda i omsorgstenesta. Slik det ser ut i dag kan tenesta gå mot eit overforbruk på 6 mill. kroner. Dette er alvorleg. Eldrerådet ber kommunen om å tilføre midlar slik at tenestenivået kan haldast på eit forsvarleg nivå vidare ut budsjettperioden /15: Serviceskysssen Vedtak: Saka vart drøfta og det vart konkludert med at leiar tek opp saka med samferdslerådgjevaren. 015/15: Behov for nye institusjonsplassar Vedtak: Orientering som kommunalsjefen gav i møtet vert teke til vitande.

119 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 016/15 Helse- og sosialutvalet PS Bystyret PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Trude Gulbranson K2 - F03 14/2187 Orientering om Flora kommune sin handlingsplan om vold i nære relasjonar Framlegg til vedtak: Helse og sosialutvalet tar Flora kommune sin handlingsplan om Vold i nære relasjonar til vitande.

120 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Flora kommune har hatt eit breidt tverrfagleg og tverrsektorielt arbeid med handlingsplan mot Vold i nære relasjonar. Arbeidsgruppa har bestått av Trude Gulbranson, Kvalitet og utviklingsavdelinga, rådmannen.(red), Anja Korneliussen, Omsorgstenesta, Lena Eikefjord, Barnevern. Britt Bergkvam, Barnevern. Ann Kristin Førde, Helsestasjon. Kari Liseth, Helsestasjon. Ina Trengereid, Nav. Bente Forfang, Skulefagleg rådgjevar, Kvalitet og utviklingsavdelinga. Jan Helge Dale, Kommuneoverlege. Kari Berge, Nepjarhaugen Barnehage, og nettverket "dei sårbare borna". Eva Jensen, KF Innvandrersenteret. Synnøve Domben, Politiet. Wenche Hovland, Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Janne Haugen, Den offentlege tannhelsetenesta. Britt-Elise Sonnesyn, Den offentlege tannhelsetenesta. Arbeidet med handlingsplanen var forankra i Budsjett og handlingsplan for Planen er organisert med ein overordna handlingsplan, ein faktadel med brukarperspektiv, og ein rutinedel med handlingsark primært for tenestene i Flora kommune. Rutinedelen er tenkt at tenestene kan nytte som eit oppslagsverktøy og ei handbok for korleis gå fram i ulike situasjonar. Den vert no presentert til Helse og sosialutvalet. Innleiing: Vold i nære relasjonar er alvorleg kriminalitet, eit angrep på grunnleggande menneskerettar, og eit folkehelseproblem. Volden har mange uttrykk, og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot ein person som voldsutøvaren har ein nær relasjon til. Det kan omhandle overgrep mot noverande eller tidlegare kjærast, sambuar eller ektefelle. Den kan ramme born, borneborn eller overgrep mot eldre slektningar. Vold kan omhandle born som har vore vitne til vold, og den kan omhandle tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Vold fører til enorme belastninger på den eller dei som vert utsett for vold og/eller overgrep. Det er store samfunnskonsekvensar av vold og overgrep, og i yttarste konsekvens tek valden liv. Flora kommune vil sette fokus på tiltak innanfor 3 strategiområde som kan bidra til å minske vold i nære relasjonar. Desse strategiområda er:

121 FLORA KOMMUNE 1. kunnskap og kompetanse om vald avdekking og hjelp. 2. Samarbeid og samhandling for eit samordna hjelpetilbod. 3. Identifisere ofre for vold i nære relasjonar og sikre naudsynt hjelp og beskyttelse. Vurdering: Planen skal vere eit levande verktøy, og til bruk i tenestene. Det skal ligge tilgjengeleg på nettsidene til kommunen. Det vert og som vurdert at planen bidreg til å løfte fokus og kunnskapen om vold og overgrep i nære relasjonar, og styrke motet til å handle ved å auke kunnskapen til å handtere dette vanskelege tema på eit tryggare og betre måte. Det skal orienterast om planen i aktuelle råd som rådet for funksjonshemma og Eldrerådet. Økonomiske konsekvensar: Finansiering av arbeid med handlingsplan innanfor eksisterande rammer. Tiltak i handlingsplan som kan trenge ekstern finansiering vert å kome attende til. Per i dag er det tenkt finansiering tilpassa rammer, og aktivt søke prosjektmiddlar. Miljømessige konsekvensar: Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: Meld.St.15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve Handlingsplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) "En god barndom varer livet ut". "Et liv utan vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ". Vedlegg: Handlingsplan mot Vald i nære relasjonar

122 1.0 Handlingsplan mot vold i nære relasjonar Flora kommune [ ]

123 Forord: Vold i nære relasjonar er alvorleg kriminalitet, eit angrep på grunnleggande menneskerettar, og eit folkehelseproblem. Volden har mange uttrykk, og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot ein person som voldsutøvaren har ein nær relasjon til. Det kan omhandle overgrep mot noverande eller tidlegare kjærast, sambuar eller ektefelle. Den kan ramme born, borneborn eller overgrep mot eldre slektningar. Vold kan omhandle born som har vore vitne til vold, og den kan omhandle tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Vold fører til enorme belastninger på den eller dei som vert utsett for vold og/eller overgrep. Det er store samfunnskonsekvensar av vold og overgrep, og i yttarste konsekvens tek valden liv. Flora kommune presenterer gjennom eit tverrfagleg og tverrsektorielt arbeid med sin handlingsplan mot Vold i nære relasjonar tiltak innanfor 3 strategiområde som kan bidra til å minske vold i nære relasjonar. Strategiområda er: 1. Kunnskap og kompetanse om vold avdekking og hjelp. 2. Samarbeid og samhandling for eit samordna hjelpetilbod. 3. Identifisere ofre for vold i nære relasjonar og å sikre nødvendig hjelp og beskyttelse. Planen er organisert med ein overordna handlingsplan, ein faktadel med brukarperspektiv, og ein rutinedel med handlingsark primært for tenestene i Flora kommune. Rutinedelen er tenkt at tenestene kan nytte som eit oppslagsverktøy og ei handbok for korleis gå fram i ulike situasjonar. Arbeidsgruppa har bestått av: Trude Gulbranson, Kvalitet og utviklingsavdelinga, rådmannen.(red),anja Korneliussen, Omsorgstenesta, Lena Eikefjord, Barnevern. Britt Bergkvam, Barnevern. Ann Kristin Førde, Helsestasjon. Kari Liseth, Helsestasjon. Ina Trengereid, Nav. Bente Forfang, Skulefagleg rådgjevar, Kvalitet og utviklingsavdelinga. Jan Helge Dale, Kommuneoverlege. Kari Berge, Nepjarhaugen Barnehage, og nettverket "dei sårbare borna". Eva Jensen, KF Innvandrersenteret. Synnøve Domben, Politiet. Wenche Hovland, Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Janne Haugen, Den offentlege tannhelsetenesta. Britt-Elise Sonnesyn, Den offentlege tannhelsetenesta.

124 Innhold Forord:... 0 Innhold... 1 Del I. Innleiing og Handlingsplan Bakgrunn for handlingsplanen... 3 Handlingsplan og tiltak... 6 Del II. Om vald i nære relasjonar, og brukarperspektiv på kva som kan vere kjenneteikn på at du kan vere offer for vald eller overgrep Kva er vald i nære relasjonar? Teikn på at du er eit offer for vold i nære relasjonar Tilbod til voldsutsette Del III. Lovverk om teieplikt og meldeplikt. Rutinar, verktøy og handlingsark for Flora kommune Teieplikta kva moglegheiter gir den for samarbeid? Unntak frå teieplikta som gir opning for samarbeid Helsepersonell: Unntak frå teieplikta som gir opning for samarbeid Barnehage, skole og PPT Opplysningsplikt til barnevern, og tilbakemeldingsplikt Unnatak frå teieplikta som gir opning for samarbeid sosialtenesta (Nav) Unnatak frå teieplikta som gir opning for samarbeid barnevernet Unnatak frå legars teieplikt Overordna rutine for alle tilsette Born som opplev vold i nære relasjonar: Motta og vurdere mistanke om seksuelle overgrep Mulige teikn på seksuelle overgrep Melding til barnevernet Oppfølging av barnet Florabarnehagen - grunn til bekymring, teikn og handling Barnevernstenesta rutinar og handlingsark Flora helsestasjon rutinar og handlingsark Omsorgstenesta arbeid og rutiner for å avdekke vold i nære relasjonar Vold mot eldre

125 10.2. Vold mot personar med psykisk utviklingshemming Rutine meldeplikt til barnevernstenesta Samarbeid mellom barnevernstenesta og tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane Aktuelle lovverk:... 0 Aktuelle lenkjer:

126 Del I. Innleiing og Handlingsplan 1. Bakgrunn for handlingsplanen Justis- og politidepartementet har utarbeidd "Et liv utan vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ". Handlingsplanen er ei oppfølging av Meld.St 15 med konkrete tiltak på områda førebygging, kunnskap og kompetanse, hjelpe- og behandlingstilbod, straffeforfølging og samarbeid og samordning. Behandlinga av Meld.St.15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve i Stortinget synte at det er brei politisk semje om at vold i nære relasjonar er eit kriminalitetsområde som krev ytterlegare innsats. Et liv utan vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner seier at vi må handle. Vi har eit ansvar for å sikre både born, kvinner og menn retten til eit fritt liv utan vald, og trusslar om vald, og til å sikre born ein oppvekst utan overgrep og frykt. Regjeringa la 20.november 2014 ut handlingsplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) "En god barndom varer livet ut". Hovudmålsetjinga med planen er å førebygge og hindre at born og unge vert utsett for vold og seksuelle overgrep i eller uttafor heimen. Born og unge skal vere sikra tidleg rett hjelp. I forordet til handlingsplanen står det mellom anna at det å bekjempe vold og seksuelle overgrep ikkje er ei privatsak. Alle som møter born og unge i sitt daglege virke, må våge å stille vanskelege spørsmål, og våge å lytte til historiane som kjem fram. I desse møta er kunnskap viktig. Kunnskap om teikn å sjå etter, og kunnskap nok til å fange opp når born og unge kan ha blitt utsett for vald og overgrep gir trygghet til å handle. Kompetansen i fleire sektorar skal aukast, og kriminelle handlingar skal straffefølgast. Flora kommune satsar på kunnskap om å tidleg avdekke vold, og iverksetje handling. God samhandling og tverrfagleg arbeid for å sikre eit kunnskapsbasert og samordna hjelpetilbod for bekjemping av vold og overgrep er viktig. Det er eit mål og gjere innbyggjarane i Flora kommune, og det offentlege Flora i betre stand til å beskytte personar som er ofre for vold og overgrep. Denne planen er bygd opp med ein handlingsplandel, og ein faktadel med brukerperspektiv. Den er og eit kunnskapsdokument med rutiner og handlingsark for tenestene. Ved at planen vert implementert, er den med på å auke kunnskapen om vold og overgrep, og målet er at auka kunnskap vil gjere det enklare og tryggare å våge og sjå og tore å handle. 3

127 Vald i nære relasjonar: Vald i nære relasjonar er vold eller truslar om vold mot personar som er eller har vore gift eller som lever eller har levd i ekteskapsliknande forhold. Det gjeld også søsken, born, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedadstigende linje, samt adoptiv-, foster- og steforhold. Det har eit omfattande omfang og er eit alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Vald i nære relasjonar skaper utryggleik, kan medføre helseskadar og tap av velferd og avgrensar den einskilde person sin livskvalitet og moglegheit for aktiv samfunnsdeltaking. Vald i nære relasjonar er straffbare handlingar i strid med norsk lov og grunnleggande menneskerettar. Konsekvensane av vald i nære relasjonar kan være omfattande for utsette i alle aldrar, og utsette sine born. Dei helsemessige konsekvensane kan være alvorlege og potensielt livstrugande. I tillegg til dei openbare fysiske skadane valden og overgrepa kan medføre, er det klare samanhengar mellom vald og fysisk og psykisk helse. Studie syner at seksuelle overgrep, fysisk mishandling og omsorgssvikt har større betydning for psykisk helse enn andre belastande hendingar. Helseproblema vert større jo fleire hendingar ein person opplev. Helsemessige konsekvensar av overgrep vil kunne påverke negativt moglegheita til utdanning og deltaking i arbeidslivet både for valdsutsette ( vaksne og born) og valdsutsette sine born. Valden kan ha store økonomiske konsekvensar for den som vert utsett. Studie av kvinner utsett for vald i nære relasjonar syner og ein auka risiko for sjølvmordsforsøk. For dei som lever med vald i nære relasjonar og som ikkje oppsøkjer hjelp sjølve, er det viktig at andre grip inn. Ei utfordring er å identifisere vald som årsak til ulike typar inadekvat åtferd, skade eller lyte hos born eller vaksne. Det er sjeldan at offeret sjølv seier at åtferda skyldast vald. I tillegg til dei store konsekvensane for den einskilde, har vald i nære relasjonar store samfunnsøkonomiske kostnader i form av auka behov for hjelpetiltak i skulen, psykisk og fysisk helsehjelp, barnevernstiltak samt hjelp frå krisesentertilbod, sosialhjelp og auka behov for politiressursar. Born som opplever vald i familien: Ei altfor stor gruppe born veks opp i familiar der vald er ein del av kvardagen. Både barnevernlova og barnelova (lov om barn og foreldre) vektlegg bornet sitt beste og at born skal ha god og forsvarleg omsorg. Born skal oppleve å ha ein trygg heim. FNs Barnekonvensjon understrekar at born skal vere beskytta mot fysisk og psykisk mishandling, forsømming, eller utnytting frå foreldre eller andre omsorgspersonar. Born som opplever vald i familien har dei siste åra blitt synleggjort og løfta fram. Born som veks opp i familiar med vold er i stor grad ei usynleg gruppe. Borna sine vanskar vert ofte misoppfatta. I staden for å gjere noko med årsaka til problema, vert det sett i verk tiltak i høve symptoma. Born som opplever partnervold i heimen, td far bankar mor, er ikkje bare "vitne til" valden. Bornet opplever den med alle sine sansar, mellom anna gjennom å sjå den, høyre den, sjå materielle skadar og kjenne mor sin redsel. Dei kan vere redde for at ein av foreldra vert skada eller drept, eller at dei sjølve eller sysken kan bli det. Forskning syner at dei fleste born som opplever vald oppheld seg i same rom som der valdshendinga skjer. Små born som ofte oppheld seg fysisk nære omsorgspersonane er spesielt utsett. Eldre born prøver ofte å påverke situasjonen direkte gjennom til dømes å ringe til politiet, gå til naboen og be om hjelp og/eller prøve å beskytte mor med sin eigen kropp Forsking syner med all tydelegheit at borna vert negativt påverka av vold som dei opplever, både på kort og lang sikt. Nokre konsekvensar: Born som opplever vold i heimen er i høg risiko å få alvorlige psykiske og åtferdsmessige problem, som depresjon, angst og aggressiv åtferd 4

128 Skuleborn som har opplevd/ opplever vald i heimen, vert oftare mobbarar, og er oftere utsett for mobbing Born som opplever vald i heimen har betydeleg større risiko for å utvikle Posttreumatisk stressyndrom Det er samanheng mellom det å oppleve vald i heimen, og seinare narkotikamisbruk og vald i nære relasjonar i ungdom/vaksenalder. Både å være offer for vald og bli valdsutøvar. Det er samanheng mellom det å oppleve vald i heimen som born, og fysiologiske problem som høgt kolesterol og høg hjertefrekvens. Vold under svangerskapet kan også skade det ufødde bornet. Når det gjeld identifisering av vald, er det også viktig å nå eldre born og ungdom. I denne aldersgruppa er identitetsutvikling grunnleggjande, og vi veit at det vert utøvd ein god del vald i denne aldersgruppa. Særskilt vert dette knytt til festar, status og noko gjengproblematikk. Når dei vert litt eldre vert det og etablert parforhold. Nokre av desse kjæresteforholda kan vere prega av sjalusi, kontroll og rigide kjønnsrollemønster. Ungdom med valdserfaring frå oppveksten fører valden ofte vidare inn i sine vaksne relasjonar ( 5

129 Handlingsplan og tiltak Hensikta med planen er at innsatsen på området vald og overgrep skal sikre eit hjelpetilbod som er kunnskapsbasert og samordna på kommunenivå. Handlingsplanen kan bidra til å styrke kunnskaps- og handlingsgrunnlaget ved at det vert etablert forpliktande samarbeid mellom sektorar, faggrupper og forvaltningsnivå. Planen vert dermed eit reiskap for å sikre at Flora kommune utviklar tilrettelagde og heilskaplege tilbod. Strategiske mål: Styrke og samordne kunnskap og kompetanse i kommunen. Betre samarbeid og samhandling for eit samordna hjelpetilbod. Iverksetje tiltak som kan gjere hjelpeinstansane betre rusta til å forholde seg til dei samansette problemstillingane som er konsekvens av vald i nære relasjonar. Identifisere ofre for vold i nære relasjonar og sikre nødvendig hjelp og beskyttelse. Område Tiltak / Virkemiddel Mål Kunnskap og kompetanse om omfang av vold, årsaker, karakter og konsekvensar av vold og overgrep, samt kunnskap om voldsutsettes behov for hjelp, er avgjerande for god kvalitet i tenestene. Kunnskap om "Korleis vere foreldre". Samle årlege fagdagar til felles tverrfaglege kompetanseløft innanfor området vold i nære relasjonar. " Foreldreskule" (Læring og meistring) til grupper, der ein ser behov for rettleiing i høve oppdragarrolla og korleis vere foreldre. Felles auka kunnskap til alle tilsette om vold i nære relasjonar. Teikn på vold eller overgrep, handling, tiltak og ansvar. Tørre å handle. Minke tal ungar som opplev vold ved å auke kunnskap om foreldrerolla hos foreldre og omsorgspersonar. Samarbeid og samhandling for eit samordna hjelpetilbod. Vi skal oppnå eit betre koordinert og samordna hjelpeapparat for å avdekke vold og overgrep, og for å tidleg kunne iverksetje tiltak Frivillig sektor har og ei viktig rolle fordi dei møter born og unge i fritida. Vaksne som er på born og unge sine sosiale arena vert er viktige ressursar i det sosiale arbeidet, og dei må bidra til å avdekke vold og overgrep. Ha på plass melderutinar, kommunikasjonsrutinar og handlingsark for ulike case i alle avdelingar, og gjere dei kjent for alle tilsette. Nytte og videreutvikle dei tverrfaglege strukturane og moglegheitene vi har til betre samhandling mellom tenestene Inkludere tannhelsetenesta i eit større tverrfagleg samarbeid, og gjort kjent med dei fagmiljø som er etablert i kommunen. Rutinar, handlingsark og allereie eksisterande strukturar er kjend og implementert i kommunen.

130 Identifisere ofre for vold i nære relasjonar og å sikre nødvendig hjelp og beskyttelse. Identifisering av vold som årsak til ei rekke symptom er ein føresetnad for å iverksetje adekvate og målretta tiltak. Danne eit tverrfagleg "ressursteam" beståande av tilsette frå helsestasjon, barnevernstenesta, fysio/ergoterapeut og PP-tenesta for observasjon av barn i barnehagar, etter Kvellomodellen. Tiltakskorta/kartleggingsverktøyet "Våge å se, våge å spørre, tørre å handle" skal vere kjent i avdelingane, og skal implementerast til bruk ved medarbeidersamtale Kunnskap om teikn som kan tyde på vold eller overgrep. Tidleg identifisere barn i risiko. Styrke førebyggjande arbeid. Identifisere personar som er utsett for vold eller overgrep så dei kan få hjelp Det er eit overordna strategisk mål å nytte dei eksisterande strukturane våre enda betre til samarbeid og samhandling for eit samordna hjelpetilbod. Viktige samhandlingsarenaer for og i kommunen er: barnevern, helsestasjon, barnehagar, politi, Nav, skule, lege, krisesenter, sjukehus, BUP, SMISO, Sogn og Fjordane (Senter mot incest og seksuell vold) mm Oversikt over eksisterande strukturar i Flora kommune, der det er naturleg å samarbeide særleg om tema vold og overgrep: (NB! Reglane om teieplikt. Dette er beskrevet seinare i planen.) Ressursgruppe for barnehage, på Flora Ungdomsskule og på Florø barneskole. Gruppene består av helsestasjon, barnevern, skole og PPT. Gruppa har ofte møter, og er eit anonymt diskusjonsforum der ein kan få avklart om der er saker som ein må gå vidare med. Nettverk "Barn i risiko". Fagnettverket består av pedagogiske leiarar og/eller førskulelærarar frå alle Florabarnehagane,og faste deltakarar frå ppt, helsestasjon barnevern og koordinerande eining/kvalitet og utvikling. Fagnettverket har som mål å auke deltakarane i nettverket sine kunnskapar om korleis oppdage born som vert utsett for omsorgssvikt, overgrep og vald, og tryggleik til å ta dette vidare, og etablerer gode system i den einskilde barnehage og med samarbeidspartnarar for å handtere bekymring for dei sårbare borna. Samarbeidsavtale mellom barnevernstenesta og tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane: Det er etablert gode rutinar mellom barnevernstenesta og tannhelsetenesta for å kunne avdekke omsorgssvikt og overgrep mot barn og unge. Tannhelsetenesta har kompetanse på symptom i munnhole og åtferdsmønster som mellom anna kan tyde på seksuelle overgrep, omsorgssvikt eller eteforstyrringar. Koordinerande Eining. Eininga er eit organ beståande av ulike profesjonar. Den er vedtaksorgan for søknad om personleg koordinator og individuell plan, men er og eit fora der dei faste medlemmene kan drøfte anonyme saker, eller aktuelle spesifikke saker etter søknad og samtykke frå pasient eller brukar, med føremål om helsehjelp. Individuelle ansvarsgrupper rundt einskildpersonar. Dette gjeld til dømes; rusmisbrukarar, personar i alle aldrar med særskilte behov, personar med behov for langvarige og koordinerte tenester, 7

131 Del II. Om vald i nære relasjonar, og brukarperspektiv på kva som kan vere kjenneteikn på at du kan vere offer for vald eller overgrep. 2. Kva er vald i nære relasjonar? Det fins mange definisjonar og forklaringar på vald, krenkingar og overgrep. Felles for desse definisjonane eller forklaringane er at det fins eit mønster som gir overgriparen et ønskje om kontroll og makt over den andre personen. Den vanlegaste definisjonen på vald: «Vold og mishandling kan sees på som enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, og får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller få personen til å slutte å gjøre noe den vil.» (Per Isdal fra Alternativ til Vold) Vald/mishandlinga kan arte seg på mange måtar: Psykisk vold/mishandling Bruk av ord, stemme eller handling(eller mangel på handling) som kontrollerar, skader eller krenker eit anna menneske. Truslar (direkte/indirekte) kontroll, trakassering, neglisjering m.m. Fysisk vold/mishandling - Fysisk handling som skadar eller kontrollerar eit annet menneske- som å lugge, slå, sparke, klype, skubbe... Seksuell vold - Voldtekt, andre seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse, seksuell trakassering, press til seksuelle handlinger, t.d. prostitusjon, trafficking. Materiell vold / Økonomisk utnytting. - Økonomisk utnyttelse eller begrensning, ødelegge inventar/gjenstander. Æresrelatert vold og Tvangsekteskap - En type vold i nære relasjoner som kjennetegnes ved at den utøves for å vedlikeholde familiens ære Teikn på at du er eit offer for vold i nære relasjonar Voksenperspektiv: Teikn på at du er et offer for vald i nære relasjonar: Vil partnaren din ha full oversikt over kvar du befinn deg og over alt du gjer? Er partneren din sjalu og full av eigartrang? Vert du beskyldt for å flørte om du samtalar du med ein av motsatt kjønn? Stemplar partneren din meiningene dine som dumme og idiotiske? 8

132 Vert du kjefta på for den minste bagatell? Straffar partnaren din deg ved ikkje å snakke med deg på nokre timar eller dagar? Vert du møtt med taushet når prøver å bli venn med ham/ho igjen? Snakkar partneren din høgt om dine feil og manglar blant andre? Du klarar ikkje å sjå om partnaren er blid eller sint. Får du alltid skylda? Går du på nåler for ikkje å vekke din partnars irritasjon eller vrede? Er du redd partnaren din eller andre i din nærleik? Opplever du å bli kontrollert, krenka eller ydmyka? Er du fratatt retten til å bruke eigne pengar, ha kontakt med familie og venner? Vert du fortalt hvor lite verdt du er, vert trua, utskjelt, kritisert eller latterleggjort? Vert du slått, lugga, sparka, skubba, heldt fast, kasta noko på, truga med noko, tatt kvelartak på? Partnaren din (eller andre) kaster ting eller øydelegg noko du/dykk eig? Vert du tvunget til sex mot di vilje? (overgrep, voldtekt, prostitusjon) Vert du truga eller tvunget til å gifte deg? Har du dårleg samvittighet for at ditt/dine barn har sett/høyrt/opplevd vold? Føler du skam, tristhet og skyld? Barneperspektiv: Teikn på at du er utsett for vold/seksuelle overgrep eller vitne til vold: Ser du eller høyrer eller veit at dei vaksne heime slår/blir slått og kranglar? Blir du slått, lugga, sparka, skubba, kasta noko på, truga med noko, tatt kvelartak på? Får du mykje kjeft,blir fortalt kor lite du er verdt, kritisert og/ eller latterleggjort? Skjer det at en voksen eller et eldre barn tar på eller stryker på kroppen din med eller uten klær? Skjer det at en voksen eller et eldre barn ber deg ta eller stryke på din kropp, eller på den voksne sin kropp, med eller uten klær? En som tar på barn på denne måten vert kalla ein overgriper. Overgriparen kan tvinge deg til å gjere sånne ting på en hardhendt måte eller han/hun kan late som om det er ein leik og gi deg gaver eller belønningar for å drive på med dette. Overgriparen kan være ein som du kjenner - ein slektning, ein venn av familien, ein tenåring eller eit anna barn Føler du skyld, er trist og har vonde følelser? Føler du frykt, er redd og usikker, og føler sterkt behov for å beskytte deg? Er du hele tiden "på vakt" etter signal som kan tyde på vold? 9

133 Har du mareritt og vansker med å få sove? Tar du på deg "voksenrolla" og rollen som megler i familien? Tar du på deg for mykje ansvar for å skape ein "vanleg" kvardag, og får for lite tid til leik? Opptrer du smilande og blid og "usynlig" for å ikkje provosere? Har du vansker med å konsentrere deg på skulen? Skader du deg fysisk for å lindre vonde følelser inni deg? Du vil ikkje at noken skal få mistanke om korleis du har det heime Eldreperspektivet teikn på at du er utsett for vold/seksuelle overgrep eller vitne til vold: Mellom tre og fem present av alle eldre i Norge, ca personar, vert utsett for overgrep i ein eller anna form. Dei vanligaste formene for overgrep er fysiske og økonomiske, men også seksuelle, psykiske og strukturelle overgrep som omsorgssvikt og mangel på hjelp. Dei fleste eldre vert utsett for vold og overgrep av ein person som står den eldre nær. For eldre ser ein særskilt og økonomiske overgrep som kan omfatte tjuveri av pengar og verdisaker, utpressing, materielle øydeleggingar, tømt medisinskap/kjøleskap, stadige 'lån' av pengar, bli tvunget til å kausjonere for lån i bank eller stille pant i eigen bustad, okkupering av bustad, sal av eigedeler / bustad ved innlegging. Du føler skam og skyld Du har angst og er lite aktiv (passitivitet) Mange eldre opplever å bli krenka eller motta trussler, har du opplevd det? Er du redd for, eller vert du plaga av nokon som du kjenner godt? Bestemmer du over eigen økonomi? Har nokon pressa deg til å gjere noko du ikkje vil? Har nokon hindra deg i å få naudsynt hjelp? Vert du utsett for hardhendt stell? Vert du plaga, stengt inne? utsett for fysisk mishandling? Vert du hakka på, utskjellt, usynliggjort, eller stillt urimelige krav til? 10

134 3.2 Tilbod til voldsutsette Den som vert utsett for vold eller som er vitne til vald treng eit lett tilgjengeleg tilbod, ofte akutt. Når voldsutsette oppsøker hjelpeapparatet, og eller når det vert meldt bekymringsmelding om vold, må kommunen ha rutinar i tenesteapparatet som handterer problema, og iverkset tiltak for dei som er utsatt. Akutte behov oppstår der voldsutøvar/overgripar utset andre for vold på ein slik måte at deira liv og helse er i fare om ein ikkje grip raskt inn i situasjonen. Den eller dei voldsutsatte må snarast bli skjerma frå overgripar. Akutte behov oppstår og når omsorgspersonen er i ferd med å bryte saman som følge av langvarige påkjenningar. Det er vesentleg å skilje mellom myndighetsutøving og råd/rettleiing og tildeling. I kommunane er det kun barnevern og Nav som kan sette inn tiltak imot enkeltpersonars vilje etter bestemmingar i sosialtenestelova og barnevernstenestelova. For øvrig er det kun politiet som har anledning til å utøve makt ovanfor personar. Politi: Er ofte førsteinstans ved akutt behov for hjelp. Politiet sitt arbeid mot familievold har høg prioritet, og dei har egne koordinatorar for familievold og seksuelle overgrep i alle politidistrikt. Politiet samarbeider med mange etater og organisasjoner. Som førsteinstans ved akutt behov for hjelp henvender politiet seg ofte til Krisesenteret om det er behov for at den voldsutsette må oppholde seg med beskyttelse, eller ikkje har alternativ for bustad. Er det barn med i bildet går det og ei melding til barnevernet. Politiet oppretter sak i alle familievold-henvendingar, og har tiltak som kan beskytte mot overgripar. Telefonnummeret til Politiet er Legevakt/fastlege: Fastlegen og legevakt har meldeplikt til barnevern og politi på lik linje med andre når det er mistanke om vold og overgrep mot barn. Når det gjeld vaksne som vert utsett for vold og overgrep, må legevakt/fastlege prøve å få den vaksne til å anmelde forholdet av eigen vilje. Det fins unnatak frå teieplikta. Desse unnataka er omtala i kapittel 4.6. Telefonnummer legevakt er Barnevernet i Flora kommune: Barenevernstenesta i Flora kommune skal sikre i medhald av Lov om barneverntenester at born og unge som veler under forhold som lever under forhold som kan skade deira helse og utvikling, får naudsynt hjelp og omsorgs til rett tid. Ei bekymringsmelding til barnevern kan komme både skrifleg og muntleg. Når ei melding kjem tenesta i hende vert den vurdert i høve kva lovheimel som skal nyttast. I saker som handler om vald vert ein del av vurderinga om det er vald mot barn eller vald mellom foreldre/føresatte. Når det er fare for liv og helse, skal barnevernstenesta behandle meldinga som ei akuttsak. Telefonnummer barnevernet på dagtid: Alarmtelefonen for barn og unge (døgn) er Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Krisesenteret i Sogn og Fjordane er ei privat stifting som yter lovpålagte tenester til alle kommunane i Sogn og Fjordane som finansierar drifta. Senteret er lokalisert i Florø og har 12 ansatte. Krisesenteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1985 av Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane med følgende formål: a) hjelpe kvinner som har vore utsette for fysisk og/eller psykisk mishandling 11

135 b) å drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Stiftinga er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon. Tilbodet skal vere eit lavterskeltilbod som er ope heile døgnet og dei som tek kontakt skal vere sikra anonymitet. Tilsette på Krisesenteret er medmenneske som gir kvinnene og barna deira omsorg og tryggleik. Lov om kommunale krisesentertilbod forpliktar kommunane å ha eit godt og heilskapeleg krisesentertilbod. Krisesenteret sitt tilbod: Telefonvakt/krisetelefon, informasjon, råd og rettleiing. Dagtilbod: samtalar, råd/rettleiing og hjelp til kontakt/følgje til det offentlege hjelpeapparatet. Butilbod for valdsutsette vaksne, og borna deira i ein krisesituasjon. Samtalar, råd og rettleiing. Støtte og hjelp i kontakt med andre instansar, som til dømes medisinsk behandlingsapparat, politi, Nav, familiekontor o.a. Oppfølging i re-etableringsfasa, t.d. hjelp til å finne bustad, råd/rettleiing, praktisk hjelp, heimebesøk, delta i ansvarsgruppe ved behov mm. Rådgjeving frå ein av senterets sine erfarne advokatar ved behov. Barnefagleg hjelp utifrå kvart borns sitt behov. Tenestene er gratis for brukarane. Telefonnummer Krisesenteret : Smiso. Senter mot incest og seksuelle overgrep Sogn og Fjordane Smiso er eit støttesenter organisert som ei privat stifting støtta av det offentlege. Smiso er eit tilbod til: Alle menn og kvinner som har opplevd incest eller seksuelle overgrep. Partnarar og pårørande til overgrepsutsette. Offentleg hjelpeapparat, skule og andre som har behov for rådgjeving og informasjon om seksuelle overgrep, Telefonnummer Smiso: Landsdekkande døgnopen gratis telefon for overgrepsutsette:

136 Del III. Lovverk om teieplikt og meldeplikt. Rutinar, verktøy og handlingsark for Flora kommune 3. Teieplikta kva moglegheiter gir den for samarbeid? (Utarbeidd av kommuneadvokat Knut Broberg og advokatfullmektig Elin Viken Holvik) Teieplikta skal ikkje vere ei hindring for å samarbeide mot vold i nære relasjonar, og det er viktig med kunnskap om reglane og unnataka er viktige for samarbeid mot vold i nære relasjonar. Dette kapitelet vil gje oversikt over moglegheiter for samarbeid til tross for teieplikta. Vi har 3 sett regler for teieplikt. Desse er: 1. Teieplikt etter helsepersonellova av Gjeld for personell som arbeider og yter hjelp innan helse og omsorgstenestene. 21. Hovudregel om teieplikt "Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell" 21a. Forbud mpt urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger. "Det er forbudt å lese, søke eller på annen måte tillegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i 21 uten at det er begunnet i helsehjelp for pasienten, administrasjonen av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift." 2. Spesielle teiepliktreglar etter den einskilde tenestelovgivinga: Desse går foran teieplikta etter forvaltningslova. Barnevernlova av Helse og omsorgstenestelova av Lov om sosiale tenester i arbeids og velferdsordninga av Barnehagelova 20 Opplæringslova Den alminnelege teieplikta etter forvaltningslova. Hovedregel i 13 "Enhver som utfører teneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1. Noens personlige forhold 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller foretningsforhold som det vil være av konkuransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår" Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avslutta tjenesten og arbeidet. Som personlig forhold regnes ikke fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. I dei videre underkapitla vert det presisert unnatak frå teieplikta som gir opning for samarbeid. Hovudbiletet er at lova gir dei ulike tenesteytarane gode moglegheiter for å samarbeide om tiltak utan at det føreligg samtykke. Barnevernet har ingen spesielt strenge reglar å omsynta når det gjeld moglegheita til å formidle. Husk at det er krav til samarbeid. Unnataket gjeld for helsetenesta, som bare kan meddele andre dersom det føreligg mistanke om alvorleg omsorgssvikt. 13

137 4.1. Unntak frå teieplikta som gir opning for samarbeid Helsepersonell: 1. Kommunikasjon mellom helsepersonell. Aktuelt for helsestasjon, skolehelsetenesta, legeteneste, habilitering, omsorgs mv. Helsepersonellova 25 " Med mindre pasienten motsetter seg det kan taushetsbelagte opplysningar gis til samarbeidande personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp". Samarbeidende personell er personell som arbeider og yter hjelp innen helse og omsorgstenestene. Det er vilkår om at opplysningane er naudsynte. Der finns ingen bestemmingar om at helsepersonell eller helsetenesten kan gi opplysningar til andre enn dei som anses som helsepersonell. Regelen gjeld både for å få opplyst et spørsmål, som å bidra til å opplyse. Kan altså ikkje gi opplysninger videre til lærere, pedagoger osv som ikkje er å rekne som helsepersonell. 2. Opplysnings og meldeplikt ovenfor barnevernet Helsepersonellova 33 "Den som yter helsehjelp skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side. Uten hinder av taushetsplikten i 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt" Tenestene skal peike ut ansvarleg for utleveringa av sånne opplysningar. Vilkår er at det er grunn til å tru at det føreligg alvorlig omsorgssvikt. Når barnevernet krever opplysninger er det barnevernet som må gå god for at vilkåret i bestemminga er oppfyllt. Regelen gjelder ikkje einkvar svikt, til dømes er ei mindre bekymring ikkje nok Den som melder må altså ha "grunn til å tru". Ein må ha ein knagg å henge bekymringane sine på, men det er lov til å ta feil. Det er barnevernet som skal "etterforske" bekymringa, så helsepersonell skal melde om dei har mistanke til mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Om helsepersonell unnlater å melde til barnevern om mistanke, kan ein risikere straffemessig forfølging. Det er ikkje bare ein rett til å melde men ei plikt. 3. Opplysningsplikt ovenfor helse og omsorgstjenesten Helsepersonelloven 32 opplysninger til den kommunale helse og omsorgstjenesten. Den som yter helsehjelp skal være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Skal av eget tiltak gi opplysninger om slike forhold etter at samtykke er innhentet eller det kan gis uten hinder av taushetsplikta. Dersom det er grunn til å tro at eg gravid kvinne misbruker rusmiddler skal det gis opplysninger, uavhengig av taushetsplikta Skal utpekes en person som har ansvaret for utleveringen av slike opplysninger. 14

138 4.2. Unntak frå teieplikta som gir opning for samarbeid Barnehage, skole og PPT. For PPT må ein ta ei avgjerd kva rolle tenesta har. Dersom dei i saka opptrer som behandlar (yter helsehjelp) er det reglane i helsepersonellova som er gjeldande. Arbeider dei saman med pedagoger og liknande er det reglane i forvaltningslova som gjeld. Teieplikta etter helsepersonellova er strengare enn teieplikta etter forvaltningslova. Fvl 13b gir moglegheiter til intern kommunikasjon internt innad i den eininga som yter tenesten, men den kan ikkje nyttast i relasjon til andre organ/tenester. Teieplikta er ikkje til hinder for å gi opplysningr til andre ( til dømes helsepersonell) sånn at barnehage, skule eller ppt sjølv kan få relevant informasjon frå helsetenesta i respons som bidrag til å utføre eige arbeid. (unntak: nye opplysninger frå helsepersonell). Det er og adgang til å gi frå seg opplysninger dersom det er andre enn dei sjølv som bør følgje opp for å fremje avgiverorganets oppgåver jmf fvl 13b nr 5. Døme på tilfeller der skulen kan gi opplysningar til helsetenesta er: er at Helsetenesta bør følgje opp problem med bornet si helse, som er medverkande årsak til at bornet har læringsproblem Opplysningsplikt til barnevern, og tilbakemeldingsplikt. Alle offentlige tenester og instansar har ei lovpålagt plikt til å melde frå til den kommunale barneverntenesta ved bekymring for borns omsorgssituasjon eller åtferd. Det gjeld mistanke om at born vert utsett for omsorgssvikt, vold eller er vitne til vold. Vold mot foreldre, er vold mot bornet. Plikta er heimla både i barnevernloven 6-4 og i ei rekke andre lover som gjeld for den einskilde teneste. Den gjeld og for for en rekke yrkesutøvere uavhengig av om dei arbeider i det private eller i det offentlege. Plikta er eit sjølvstendig og individuelt ansvar og kan kun oppfyllast ved umiddelbar melding til den kommunale barneverntenesta. Plikta ligg til alle tilsette. Det er viktig med gode rutiner- og melderutine er som oftast at overordna leiar ved eininga/tenesten er den som melder videre til barnevern. Om ikkje den overordna melder videre til barnevernstenesta må den tilsette om nødvendig sjølv gå vidare med saka. Alle som sender ei bekymringsmelding har krav på tilbakemelding frå barnevernstenesta, jf. 6-7a i barnevernlova. Kva opplysningar barnevernstenesta skal tilbakemelde kjem an på om meldinga kjem frå "offentleg meldar", eller frå ein privatperson. Tilbakemeldingsplikta er meint å styrke tilliten mellom barnevernet og å fremje eit godt og funksjonellt samarbeid mellom barnevernstenesta og andre tenester. Barnehagelova 22 presiserer at tilsette i barnehage utan hinder av teieplikt skal gi opplysningar til barnevernstenesta når det er grunn til å tru at eit born vert mishandla i heimen, eller mistanke om at det føreligg andre former for alvorleg omsorgssvikt. Det same gjeld når eit born syner vedvarande alvorlege adferdsvanskar. Samtykke til å samarbeide frå foreldre og frå ungdom som er over 15 år, gjev og eit godt grunnlag for å få til eit positivt samarbeid. Erfaringar syner at dei aller fleste gir dette samtykket. Born som er med foreldre til krisesenter, har ein sjølvstendig rett til hjelp. Krisesentra er pålagt meldeplikt til barnevernet etter krisesenterlova. 15

139 4.4. Unnatak frå teieplikta som gir opning for samarbeid sosialtenesta (Nav) Kommunikasjon ned andre: Som for PPT, barnehage og skole er det bestemmingane i fvl. Som gjer seg gjeldande. Det tilseier ein vid adgang til å meddele informasjon internt. Vidare vert det gitt ein viss adgang til å kommunisere opplysingane til andre tenesteytarar om opplysnigane vert brukt til å oppnå det føremål dei er gitt eller innhenta for. Det kan til dømes vere å opplyse helsetenesta om tilhøve i heimen for å få den respons for best mogleg å kunne fremje arbeidet med eiga sak. NB; Helsepersonell kan ikkje kommentere fritt tilbake. Lov om sosiale tenester 44 modifiserar retten som elles føl av fvl 13 nr 5. Opplysningane må vere naudsynte for å fremje forvaltningsoppgåver, eller for å førebygge vesentleg fare for live eller skade på nokon si helse. I særskilte tilfelle kan sosialtenesta be om opplysningar frå offentlege organ, jf 43. Men kan ikkje gå på tvers av den vanlege teieplikta dei andre har. Til dømes kan ikkje sosialtenesta be om opplysningar frå helsepersonell. Det må være viktig, og bero på ei konkret vurdering i sosialtenesta, ikkje på eit generelt grunnlag. Opplysnings og meldeplikt: Ved mistanke om alvorleg omsorgssvikt har personell innanfor sosialtenesta ei plikt til å varsle barnevernet. Regelen er den same som for helsepersonell Unnatak frå teieplikta som gir opning for samarbeid barnevernet. Intern kommunikasjon: Teieplikta er ikkje til hinder for at opplysningane er tilgjengelege for andre tenestemenn innanfor same etat (alle adm nivå innanfor barnevernsmyndigheten, med unnatak av fylkesmannen, fylkesnemnda for sosiale saker, barne og familiedep). Føresetnaden er at det ikkje går lengre enn det som er naudsynt for ei hensiktsmessig arbeids og arkivordning. Kommunikasjon med andre Barnevernet kan formidle opplysningar til andre i forbinding med handsaming av ei barnevernssak. Herunder er vurderinga av om det er behov for å iverksetje tiltak, gjennomføre det, følgje det opp og foreta kontroll. Det kan formidlast opplysningar på alle trinn i saka. Det må vere ei aktuell sak, og det må være naudsynt å formidle opplysningane for å oppnå føremålet. Barnevernet har rett til å innhente opplysningar frå andre, jf Bvl 6-4. Dei kan i stor utstrekning meddele seg til andre for å få undersøkt saka dei har til undersøking, sjølv om det ikkje føreligg samtykke. Unnataket gjeld for opplysningar frå helsepersonell: her må det føreligge samtykke om det ikkje er mistanke om alvorleg omsorgssvikt. 16

140 Opplysningar til andre kan bare gis når det er naudsynt for å fremje barnevernstenestas institusjon eller førebygge vesentleg fare for liv eller alvorleg skade på nokon si helse. Barnevernets opplysningsplikt Barnevernet skal gi meldar tilbakemelding innan tre veker. Tilbakemeldinga skal og opplyse om det er opna undersøkelsessak jf. Bvl 4-3. Barnevernet bør gi andre tenester/einingar opplysninger om at ei sak er avslutta dersom dette fremjer barnevernstenestas oppgåver. I eit samarbeidsperspektiv er dette viktig. Barnevernet har særskilt meldeplikt ovanfor helse-og omsorgstenestene dersom det er grunn til å tru at ei gravid kvinne misbruker rusmiddel Unnatak frå legars teieplikt Legar har teieplikt med mindre det føreligg ein situasjon beskrev i lov som gir grunnlag for å utlevere informasjon til politi. Det er fleire unntak fra kravet om teieplikt; unnatak som utløyser opplysningsplikt, og unnatak som gir opplysningsrett/taushetsrett. For å avverge alvorlege skader Dersom det føreligg ein situasjon der informasjon er naudsynt for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, skal leger eller annet helsepersonell utlevere informasjon, jf. helsepersonelloven 31. Denne bestemminga er ny og gjeld både ovanfor politi og andre naudetatar for å verne om liv og helse eller for å hindre store materielle skadar Avverge gjentakelse av alvorlig forbrytelse Etter 139 i straffeloven (lov av 22. mai 1902 nr. 10) er enhver borger pålagt opplysningsplikt til politiet for å avverge gjentakelse av alvorlige forbrytelser som er oppregnet i bestemmelsen. Bestemmelsen forutsetter at det allerede er begått en straffbar handling, og at det er nødvendig å avverge nye tilsvarende handlinger. Alvorlige forbrytelser mot enkeltpersoner, som voldtekt, incest, grov legemsbeskadigelse og drap, er omfattet av regelen. 17

141 5. Overordna rutine for alle tilsette Overordna rutine gjeldande for alle tilsette i Flora kommune. Denne skal være synleg og tilgjengeleg på alle offentlege kontor. Alle tenester og organisasjonar mm som har med born å gjere må være særskilt oppmerksomme. Det er til dømes alle skular, alle barnehagar, frivillig sektor, avlastningstiltak for born og unge, dei som arbeider med funksjonshemma born og unge, helsestasjon, tannhelsetenesta, fysio og ergoterapeutar, omsorgstenesta mm. Handlingsark, dømer og rutiner vert og presentert i denne delen av handlingsplanen. Offentleg tilsette har etter bestemmingane i barnevernlova meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tru ar barnet vert mishandla eller er utsett for alvorleg omsorgssvikt. Mistanke om at barn vert utsette for vold/overgrep vekkast i primærtenestene (skule,tannhelsetenest,helsest, barnehage, Konkrete bevis/informasjon vert avdekka i primærtenestene (skule, barnehage, helsestasjon o.l ) Diskuter med leiar / fagleiar Anonym drøfting med barnevernet Skriftleg melding til barnevern og politi handlingsark Meldeskjema Loggfør og dokumenter Foreldre / pårørende skal ikkje informerast om melding til barnevern / politi. 18